Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8 Fagplan heltid 1. Om studiet Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere også tilsettes for arbeid på første til fjerde årstrinn i grunnskolen. Utdanningen skal gjøre studentene skikket til å kunne delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn, i dagens og morgendagens samfunn. Førskolelærerutdanningen legger derfor stor vekt på teoretisk og praktisk kunnskap slik at studentene skal kunne observere og delta i barns aktiviteter, noe som er en forutsetning for å kunne utvikle barnehagens faglige innhold og arbeidsformer. Emnene i førskolelærerutdanningen skal gi faglig kunnskap og innsikt i en helhetlig læringsforståelse der omsorg, lek og læring er naturlige elementer. Pedagogikk er et gjennomgående fag for alle tre årene. Førskolelærerutdanning er en treårig utdanning på 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar fordypningsdel på 30 studiepoeng. Hvilke fordypningsenheter som settes i gang hvert år varierer. Studentene kan velge mellom de oppsatte fordypningene, men er ikke sikret å få plass på sitt førstevalg. Praksisopplæring med et omfang på 20 uker er integrert i studiet. Førskolelærerutdanningen gir rett til bachelorgrad etter gjennomført studium. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere også tilsettes for arbeid på første til fjerde årstrinn i grunnskolen. Studiemodell Førskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3. april Pedagogikk er et gjennomgående fag for alle tre årene. Det er lagt inn felles tema i de fleste semestrene. Studentene velger tema Natur eller Kultur i 1. semester. Alle studentene tar spesialpedagogikk, 5 studiepoeng, i 5. semester. I 6. semester velger studentene fordypning, 30 studiepoeng. Det er også mulig å velge utvekslingsstudium i dette semesteret. Neste side viser en skjematisk oversikt over alle tre studieårene. 1.1 Overordnet målsetting for studiet Førskolelærerutdanninga kvalifiserer for arbeid med barn i barnehagen. Gjennom studiet skal studentene utvikle (fra Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet.) Faglig kompetanse: Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. Didaktisk kompetanse:

9 Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak. Sosial kompetanse: Forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. Endrings- og utviklingskompetanse: Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen. Yrkesetisk kompetanse: Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket. Forbehold om endringer Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for førskolelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen. Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil eventuelt gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på Feil! Hyperkoblingsreferansen er ugyldig.1.2 Studiemodell førskolelærerutdanning og studieorganisering Høst 1. Studieår 2. Studieår 3. Studieår Vår Studiepoeng Høst Vår Studiepoeng Høst Vår Studiepoeng Formatert: Skrift: (Standard) Arial, 16 pt, Fet, Ingen understreking, Skriftfarge: Automatisk Formatert: Skrift: (Standard) Arial, 16 pt, Fet, Ingen understreking, Skriftfarge: Automatisk Formatert: Skrift: (Standard) Arial, Ingen understreking, Skriftfarge: Automatisk Formatert: Skrift: (Standard) Arial Pedagogikk BFØ 170 Pedagogikk BFØ Pedagogikk BFØ 180 Pedagogikk BFØ Pedagogikk BFØ Drama BFØ 110 Drama BFØ Norsk BFØ 210 Norsk BFØ Samfunnsfag BFØ Forming BFØ 120 Forming BFØ Matematikk BFØ 220 Matematikk BFØ Spesialpedagogikk BFØ 300 5

10 Musikk BFØ130 Fysisk fostring BFØ 140 Musikk BFØ130 Fysisk fostring BFØ Sammenheng barnehage skole 10 BFØ195 (RLE) Religion, livssyn og etikk BFØ 200 (RLE) Religion, livssyn og etikk BFØ Natur BFØ 150 eller Kultur BFØ 160 Valgt fordypning eller utvekslingsstudium 30 Formatert: Venstre Formatert: Skrift: 11 pt, Skriftfarge: Automatisk, Norsk (nynorsk) Natur BFØ 150 eller Kultur BFØ Naturfag BFØ 230 Naturfag BFØ Praksis Barnehage BFØP 10 0 Praksis Barnehage BFØP 20 Praksis Grunnskole BFØP 25 0 Praksis Barnehage BFØP 30 Praksis Fordypningspraksis BFØP uker 6 uker 6 uker 2 uker (1 uke fra 2013) 3 4 uker (4 uker fra 2011) 2 uker (3 uker fra 2014) Sum (180) Tema i undervisningen Det er lagt opp til felles tema i de fleste semestrene. Til enkelte tema er det knyttet ansvarlige fag og supplerende fag. Ansvarlige fag har ansvar for planlegging, gjennomføring, veiledning og eventuelt vurdering knyttet til temaet. Supplerende fag kan ha enkeltforelesninger, instruksjoner og lignende. 1. studieår Innføringsseminar Ved studiestart gjennomføres det et obligatorisk innføringsseminar. Målsettingen med innføringsseminaret er at studentene skal bli kjent med faglærerne, og emnene i studiet. Studentene skal også få et første møte med arbeidsmåter og organisering av studiet. Seminaret har en varighet fra to til fire dager. Alle emner på første trinn deltar i seminaret med sine faglærere. Lek Hovedtema for første semester er danning gjennom lek og barnsmedvirkning. Læring

11 Hovedtema for andre semester er læring og barns utvikling, da med fokus både på studentenes læring og barns læring samt barns utvikling. Danning, lek, medvirkning, læring og utvikling er også hovedfokus i praksis. 1. semester vil starte med tema om læring, da med fokus både på studentens læring og barns læring. I forbindelse med dette vil det legges vekt på barns utvikling. Kulturformidling Kulturformidling er tema i 2. semester. Lek Hovedtema for 1. semester er lek. Lek er også hovedfokus i første del av praksis. Natur eller kultur Studenten skal velge gjennomføre 5 studiepoeng med tema Natur eller Kultur. Temaene går parallelt om høsten 1. studieår og har et omfang på 3 2 uker. Natur er knyttet opp til fagene fysisk fostring, naturfag og forming. Kultur er knyttet opp til kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (RLE), samfunnsfag og drama/musikk. Formatert: Ingen understreking, Skriftfarge: Automatisk, Norsk (nynorsk) Formatert: Norsk (nynorsk) 2. studieår Ledelse og samspill Hovetema for tredje semester er ledelse og etisk omsorg. Ledelse og samspill er tema forut for praksisperioden i 3. semester. Hovedfokus er pedagogisk ledelse. Dette skal gi studentene innsikt i og erfaring med didaktisk arbeid i barnehagen. Studentene skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere ulik faglig virksomhet. Ansvarlig fag i dette temaet er pedagogikk, norsk og naturfag. Supplerende fag er matematikk og religion. Ledelse og samspill er sentralt i praksisperioden. Hovedtema i fjerde semester er barns oppvekstvilkår og det kulturelle mangfold. Sammenheng barnehage - skole Siste del av 4. semester er viet emnet sammenheng barnehage - skole og undervises i to uker forut for praksis i grunnskolen. I dette emnet har norsk, matematikk og pedagogikk et særskilt ansvar. Ukene organiseres som seminar eller prosjekt. 3. studieår Etikk og profesjonskunnskap Tema er lagt tidlig i 5. semester. Ansvarlige fag er pedagogikk, samfunnsfag og religion og livssyn og etikk (RLE). Omfang, organisering, gjennomføring og vurdering/dokumentasjon framkommer i emneplaner og semesterplaner for de ansvarlige fagene. Barnehagen som organisasjon Pedagogikk og samfunnsfag er ansvarlige for dette temaet som er lagt til 5. semester. Det kan knyttes til praksisperioden. Nærmere presisering av innhold, omfang, organisering, gjennomføring og vurdering/ dokumentasjon bestemmes av de to fagene og beskrives i emneplaner og semesterplaner. Hovedtema for femte semester er førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. Studentene skal utvikle kunnskaper og kompetanse om ledelse, organisasjonsutvikling, profesjonalitet og yrkesetikk. Semesteret inneholder tema om barnevern og tverretatlig samarbeid, og inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet, lærerstudiet og studenter ved helsesøsterutdanningen. I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn. Natur eller kultur

12 Studenten skal gjennomføre tema Natur eller Kultur, 5 studiepoeng, det temaet de ikke tok 1. studieår. Fordypning Sjette semester består av en valgbar fordypning på 30 studiepoeng. Kapittel 3 gir oversikt over fordypninger og de som tilbys våren Spesialpedagogikk I 5. semester skal alle studenter ha 5 studiepoeng spesialpedagogikk. Innholdet knyttes opp til lover, faglige begreper og temaer innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet. Fokus rettes mot forebyggende og tiltaksrettet arbeid i barnehagen. Praksisfeltet som læringsarena Både i emnene og i praksisperiodene skal studenten arbeide med å utvikle en mangfoldig yrkeskompetanse. Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet beskriver 5 kompetanseområder for studentens utvikling i studiet: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Denne yrkeskompetansen utvikles i praksisperioden ved at studenten gjør erfaringer og reflekterer over disse og ved at erfaringene bearbeides i emnestudiet gjennom teoretiske problemstillinger. Oppgavene som gis i praksis skal ivareta denne integreringen av praksis og teori. Emnene koordinerer arbeidet med å lage praksisoppgaver. Student og øvingslærer kan trekkes med i denne prosessen. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Praksisforberedelsen kan foregå på tvers av emnene eller i det enkelte emne. Mot slutten av praksisperioden danner øvingslærer, pedagogikklærer og faglærere et drøftingsforum der studentenes arbeid og oppgaver i praksis drøftes. Det er øvingslærers ansvar å sette karakteren bestått/ikke bestått for praksis. Mapper I emnene i utdanningen skal studenten arbeide med mapper på ulike måter. En mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere fagområder. Arbeid med mapper gir studenten mulighet til å samle, reflektere over og presentere egne arbeid over tid. Både prosess og produkt er vesentlige faktorer i arbeidet. Mapper brukes for å hjelpe studentene til å reflektere over teori og praksis. Mapper er et godt didaktisk verktøy som også kan brukes i barnehagen. Nærmere beskrivelse av hva mappen skal inneholde og hvilken funksjon mappen skal ha, framgår av de enkelte emneplanene i utdanningen. Internasjonalisering Mobilitet på tvers av landegrenser er et fremtredende trekk ved den verden vi lever i. Kommende førskolelærere må kunne orientere seg og delta aktivt i et flerkulturelt samfunn. De må kunne reflektere over hvordan vilkårene for oppdragelse endrer seg. De skal også være i stand til å utforme barnehagens innhold slik at behovene til barn med ulik etnisk, kulturell og språklig bakgrunn blir ivaretatt. Disse nye utfordringer gjør det ønskelig at flere studenter tar deler av sin utdanning i utlandet. Lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene kan velge Komparativ pedagogikk som fordypningsemne i 3. studieår (6. semester). Fordypningen innebærer et 3 måneders opphold ved en av våre samarbeidsinstitusjoner. I denne fordypningen velger studentene studieemner på 20 studiepoeng fra et lærerutdanningsprogram hos en av våre samarbeidspartnere. Etter Formatert: Brødtekst

13 utenlandsoppholdet returnerer studentene til UiS for å utarbeide en komparativ semesteroppgave. (10 studiepoeng). Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet. Slike utenlandsopphold skal forhåndsgodkjennes av instituttleder. Arbeidsoppgaver som er knyttet til utenlandsopphold skal i prinsippet erstatte arbeidskrav som blir gitt i samme tidsrom ved UiS. Arbeidskrav som er en del av prøving, må imidlertid gjennomføres i tillegg til de arbeidsoppgavene som studenten utfører under utenlandsoppholdet. Søknadsprosedyre og opptaksvilkår for utenlandsopphold vil bli kunngjort ved oppslag og på nettsider. Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning Følgende tolkning av forskrifter for egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning er fastsatt av Dekan ved Det humanistisk fakultetet (24. mai 2006): Dekanen tolker forskriften slik at dersom det legges opp til ekskursjoner, studiereiser eller forflyttet undervisning som er forbundet med økonomiske utgifter for studentene, skal det også gis et alternativt undervisningstilbud. Skriftlige innleveringer Skriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal: Skrifttype Times New Roman 12. pkt Linjeavstand 1.5 Marg 2.5 cm. Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omfang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger. Forventet arbeidsinnsats Ett studieår i førskolelærerutdanninga er på 60 studiepoeng. Forventet arbeidsinnsats i studiet er om lag 37,5 t. pr. uke. 1.3 Veiledning og vurdering Veiledningsformer vil variere gjennom hele studiet alt etter oppgaver og undervisningsorganisering. En generell progresjon vil likevel gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving, til å selvstendiggjøre studentene. Det betyr både at studentene etter hvert blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv, og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av kunnskaper. Denne utviklingen vil både skje i det enkelte fag, og i studiet som helhet. Arbeids- og vurderingsformer i utdanningen skal være forskningsbaserte og samtidig yrkesrettet og praksisnære. Det legges til rette for undervisning og vurderingsformer som hjelper studentene til å integrere praksiserfaringer og teoretiske kunnskaper fra ulike fag. Målet er at studentene ikke bare skal gjennomgå en faglig, men også en personlig utvikling gjennom førskolelærerutdanningen. Studentene skal gjennom hele studiet vurderes etter oppsatte mål for studiet. Studentene vurderes av faglærere, praksisveileder og eksterne sensorer. Ved vurdering av arbeidskrav gjennom studieåret benyttes både karakteren bestått / ikke bestått og graderte karakterer (A-F). For avsluttende vurdering/eksamen brukes graderte karakterer. A er høyeste karakter og F er stryk. Praksis vurderes med bestått / ikke bestått. Det gjøres nærmere rede for vurderingsformer i den enkelte emneplan.

14 Gjeldene forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ligger på Universitetets hjemmeside. Reglement for prøving/ eksamen ved Det humanistiske fakultetet , som er vedlagt denne planen, gjelder for alle innleveringer i studiet. Prøving og vurdering bygger på de prinsipper, og omfatter de områder, som går frem av Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet. 1.4 Vilkår for fritak og innpassing av studier Utdanning fra andre universitet og høgskoler kan gi grunnlag for fritak eller innpassing i førskolelærerutdanningen. Studenter som planlegger å fullføre førskolelærerutdanning med utdanning fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveiledere ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til universitetet. Kunnskapsdepartementet kan fastsette nærmere regler for fritak og innpassing. 1.5 Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet Studentene er representert i fagutvalg, trinnråd og instituttråd. Fagutvalgene drøfter saker av relevans for emnenes gjennomføring i samsvar med emneplanene. Her har studentene to representanter fra hver seminargruppe. Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan som skal sikre størst mulig grad av sammenheng og koordinering mellom pedagogikk, praksis og de øvrige emnene. Studentene er representert med en student fra hver seminargruppe. Fagutvalgene har en sentral rolle i evaluering av studiet og det enkelte emne. Fagutvalg drøfter bl.a. tidligdialog og sluttvurdering og bør i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene. Studentekstern representant Studentene er også representert i Instituttråd. Rådet består av representanter for faglig og administrativt de tilsatte og studentrepresentanter. Utvalget drøfter og gir råd til instituttleder i saker som vedrører studieorganisering og innhold, studiekvalitet og videreutvikling av studietilbudene på instituttet. Det gjennomføres studentevaluering av alle emner i førskolelærerutdanningen. I tillegg til løpende evaluering gjennomføres tidligdialog som foregår tidlig etter studiestart, møter i fagutvalgene og evaluering ved avslutning av studiet/faget/emnet. 1.6 Obligatorisk undervisning Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen (jf. kap. 1.2), og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framgår av emnebeskrivelser, fag og semesterplaner i det enkelte emne. Ved krav om obligatorisk tilstedeværelse stilles det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse for at studenter skal kunne fremstille seg til prøving. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperioden gjelder plikt om 80 prosent tilstedeværelse. Studenter med for stort fravær i praksis vil ikke kunne følge normert studieprogresjon. Instituttleder har fullmakt til å vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning.

15 1.7 Regler for organisering av studieløp 1. Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogrammet som universitetet setter opp for hele studieløpet. 2. Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen. (gjeldene Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger). 3. Studenter som stryker i praksis eller som ikke oppfyller to eller flere definerte studiekrav i ett studieår, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår. 4. Studenter som stryker i pedagogikk i 1. studieår BFØ 170 og BFØ 175 kan likevel følge undervisningen i pedagogikk 2. trinn. Studenten kan framstille seg for prøving i pedagogikk på 2. trinn BFØ 180, men ikke i pedagogikk på 2. trinn BFØ 185 før prøving på 1. trinn er bestått Dersom en student ikke har bestått pedagogikk på 2. trinn, kan studenten verken følge undervisning i pedagogikk på 3.trinn BFØ 102, gjennomføre praksis og feltarbeidsoppgaven eller gå opp til muntlig prøve BFØ 102. Ordinær eksamen/prøving i pedagogikk BFØ 175 for 1. trinn blir arrangert på slutten av både vår - og høstsemesteret Studenter kan ikke ta fordypninger som bygger videre på emner i grunnutdanningen som ikke er fullført, jf. krav om forkunnskaper i emnebeskrivelsene Obligatoriske arbeidskrav reguleres av Reglement for prøving ved Det humanistiske fakultet (vedlegg 2) For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler må alle vurderingsdelene være bestått/godkjent. Instituttleder kan etter grunngitt søknad fra studenter vedta avvik fra bestemmelsene i punkt 3-6. Avgjørelse skjer i samråd med faglærere. 1.8 Skikkethetsvurdering Universitetet har ansvar for å vurdere om førskolelærerstudentene er skikket for yrket. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i de teoretiske og praktiske delene av studiet. Alle aktørene i førskolelærerutdanninga, både medstudenter, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved UiS har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig. Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler 4-10, sjette ledd (vedlegg 1). 1.9 Forbehold om endringer Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for førskolelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen.

16 Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil eventuelt gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på Formatert: Standardskrift for avsnitt

17 2.1 Pedagogikk (45 studiepoeng) Emnekode: BFØ170, 175, 180, 185, 102 Innledning Pedagogikkfaget har et overordnet ansvar for helhet og yrkesretting i førskolelærerutdanningen. Pedagogikk skal være en sammenbindende komponent og faget har en spesiell kopling til praksisopplæringen. Førskolelæreren møter et mangfold av utfordring i sitt pedagogiske arbeid i barnehagen. Gjennom studiet skal studentene utvikle seg både faglig og personlig. Studentens danning gjennom utvikling av kunnskap og metodiske ferdigheter er sentralt. Relasjonen til førskolebarn står i sentrum for arbeidet med faget. Læringsutbytte Studenten skal Kunne forstå barn, barndom og pedagogisk arbeid i et relasjonelt perspektiv Bygge opp egen kunnskap i spennet mellom pedagogisk teori og praksis Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk virksomhet for det enkelte barn og barnegruppen i barnehagen Kunne skape et godt omsorgs-, leke- og læringsmiljø i barnehagen Kunne kommunisere og samarbeide med foreldre og foresatte, øvrige personale og eksterne samarbeidspartnere Være bevisst sin egen rolle som samspillspartner, leder og veileder i barnehagen Kunne gjøre selvstendige etiske overveielser, ha et kritisk blikk på og evne til å videreutvikle egen praksis Kunne forstå og bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon Innhold De fem kompetanseområdene er vektlagt i alle tre studieårene, men tyngdepunktene vil variere fra år til år. I det 1. studieåret inngår to følgende innholdsområder: danning gjennom det lekende og lærende medvirkende barnet, og det utforskende og lærende barnet. I det 2. studieåret fokuser pedagogikkfaget på tre følgende innholdsområder: førskolelæreren som pedagogisk leder, etisk omsorg, barnehagen og barns oppvekstvilkår, og det kulturelle mangfold. I det 3. studieåret fokuseres det på førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. Praksisperioden dette året knyttes til et feltarbeid som gir mulighet til faglig fordypning. Arbeidsformer Undervisningen vil foregå både i basisgrupper, seminargrupper og hele trinnet. Det vil variere mellom studentstyrte og lærerstyrte aktiviteter. Gruppearbeid, for- og etterarbeid i tilknytning til praksis samt arbeidskrav er obligatorisk. Arbeidet med praksisoppgavene skal fremme studentenes evne til refleksjon og pedagogisk tenking. I praksis skal studentene binde sammen teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Studentene skal gjøre seg kjent med at fagets innhold, metoder og evalueringsformer utgjør en helhet.

18 Deler av undervisningen krever obligatorisk tilstedeværelse. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen (jf kap 2), og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere. Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, fremgår av det enkelte trins semesterplaner. Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. Prøving Det vil for alle tre studieårene spesifiseres obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav. Pedagogikk har et omfang på 45 studiepoeng, 15 studiepoeng i hvert av de tre årene. De ulike prøvingsformene beskrives nærmere under beskrivelsen av det enkelte år. Det blir gitt en avsluttende karakter i pedagogikk hvert studieår. Den siste del av prøving i pedagogikk skjer i 5. semester. Se ellers Regler for organisering av studieløp, pkt Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Pensum er på ca 1000 sider per studieår (per 15 studiepoeng). Pensumlister er spesifisert for hvert år. Anbefalt tilleggslitteratur: Kunnskapsdepartementet (2010) NOU Norges Offentlige Utredning 2010: 7. Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Formatert: Skrift: 12 pt

19 2.1.1 Pedagogikk 1. studieår, del A 1. semester (10 studiepoeng) Emnekode: BFØ170 Innledning I første studieår legges det vekt på de fem kompetanseområdene, faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk-, og endrings- og utviklingskompetanse. Disse områdene vil bli nært knyttet opp mellom teori- og praksisfeltet. Studentene skal i første studieår semester lære om bilder på barn i et historisk perspektiv, samt kjenne til barnehagen som konstruksjon. Studentene skal videre opparbeide seg kjennskap til spesielt de yngste barna i barnehagen og til deres kultur. lære om førskolelærerens profesjon og oppdragermandat. Dette innebærer at studentene skal utvikle kulturell og historisk bevissthet. De skal utvikle innsikt i førskolelærerens funksjon som kulturbærer og kulturskaper. Studentene skal oppfordres til en åpenhet mot undring og livslang læring. Studentens kjennskap til danning gjennom lek og barns rett til medvirkning vil være grunnleggende for 1. semester. De møter to innholdsområder i 1. semester: det utforskende og lærende menneske, og det kulturelle mangfold. Pedagogikk i første studieår utgjør samlet 15 studiepoeng, hvor 1. semester består av 10 studiepoeng. Læringsutbytte Danning gjennom det lekende og lærende medvirkende barnet Studenten skal ha kunnskap om sammenhengen mellom lek og læring ha kunnskaper om leketeorier og ulike forutsetninger og former for lek ha kunnskaper om barns ulike forutsetninger for lek og læring ha evne til å inngå i lekende møter med barn og forstå lekens egenverdi kunne legge til rette for lek som pedagogisk virkemiddel og ha evne til å inngå i lekende møter med barn kunne reflektere over egen rolle samt relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne være fortrolig med kjennetegn ved barnehagen som organisasjon og hvordan personalet kan utvikle kompetanse for endring kunne legge til rette for barns medvirkning Innhold SDette semesteret har et innholdsområde med følgende fem hovedtema: Danning gjennom det lekende og lærende medvirkende barnet Forståelsen av barn i et historisk perspektiv Didaktisk tenkning, observasjon og veiledning Barns medvirkning og anerkjennende kommunikasjon

20 Lek Observasjon Småbarns pedagogikk Barnehagen som konstruksjon Inkludering Danning Arbeidsformer Formatert: Skrift: 12 pt, Ingen understreking, Skriftfarge: Automatisk Formatert: Skrift: 12 pt Formatert: Skrift: 12 pt, Ingen understreking, Skriftfarge: Automatisk Formatert: Skrift: 12 pt Innføringsseminar: Studiet starter med et tverrfaglig innføringsseminar hvor målet er at studenter og lærere skal bli kjent med hverandre samt få innsikt i og forståelse for de læreprosesser de selv er en del av. Skriving vektlegges som metode for refleksjon og dokumentasjonderfor vektlegges skriving som metode for refleksjon og dokumentasjon. I tillegg får studentene et innblikk i hva studiet innebærer. Innføringsseminaret er obligatorisk. Oppstartsseminar: I løpet av de tre første ukene gjennomfører studentene et seminar hvor de skal få innsikt i og forståelse for de læreprosesser de selv er en del av. Derfor vektlegges skriving som metode for refleksjon og dokumentasjon. Seminaret er obligatorisk og er nærmere spesifisert i semesterplanen. Basisgrupper: I løpet av det tverrfaglige innføringsseminaret organiseres studentene i grupper. Disse gruppene vil fungere som basisgrupper gjennom hele studieåretsemesteret. Studentene skal samarbeide og gi respons på hverandres arbeid. Basisgruppene skal også benyttes til utarbeiding av fagtekster i grupper. Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, framlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. Det vil bli satt opp obligatorisk veiledning. Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Arbeidskrav Som redskap for læring, skal studentene utarbeide en to faglige tekster fra fagplanens innholdsområder. Første faglige tekst utarbeides i basisgruppen. Omfang: 1000 ord. Teksten utarbeides i basisgruppene og skal være på ca ord. Nærmere spesifisering av innhold vil bli gitt av faglærer. Vurdering: BTeksten vurderes med bestått/ikke bestått. Andre faglige tekst besvares individuelt. Omfang: 1000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Hvilke timer som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Praksis for- og etterarbeid krever 100% tilstedeværelse.

21 Prøving En sskriftlig individuell hjemmeoppgave. Prøvingen tar utgangspunkt i pensumlitteratur. Det vil bli satt av tre dager til arbeidet med denne. Omfang: ord. Det gis bokstavkarakter i emnet.vurdering: Bokstavkarakter. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt omfang ca. 600 sider. Askland, L. og Sataøen, S. O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst. Oslo. Gyldendal Akademisk. (Del 3: s , del 4: s , 48 s.). Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2007). Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage. Oslo. Kommuneforlaget. (Kap. 3 4, 56 s.). Fennefoss, A.T. og Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger - på vei til innsikt og forståelse. Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 1 6, 80 s.). Frøyland, S. L. (2005). Er leken for alle? I Haugen, S. Løkken G. og Röthle, M. Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske perspektiv. 4. utg. Otta. Cappelen. (Kap. 11, 17 s.). Johannesen, N. & Sandvik, N. (2009). Små barn og medvirkning noen perspektiver. Otta. Cappelen Akademiske. (Kap. 1 6, 55 s.). Knutsdotter Olofsson, B. (1993). I lekens verden. Oslo. Pedagogisk Forum. (S , 143 s.). Knutsdotter Olofsson, B. (1993). Lek for livet. Valdres. Andresen & Butenchøn AS. (Kap. 1 6 og 11, 86 s.). Løkken, G. & Søbstad, F (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. 3. utg. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1, 3, og 5, 70 s.). Opdal, P.M.(2010). Dannelsesbegrepet som fundamentalbegrep. I:Brekke (red). Dannelse i skole og lærerutdanning. Universitetsforlaget (kap.1, 10 s.) Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. I: Haugen, S., Løkken, G. og Røthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7, 17 s.). Sjøvik, P. (2007). En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Oslo.Uninversitetsforlaget. (kap. 1, 2, 5, 10 11, 101 s.). Svenning, B. (2009). Hva fortelles om meg? Otta. Cappelen Damm. (Kap. 3 10, 102 s.) Feltkode endret Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Hengende: 0,63 cm Kompendium: Dyblie Nilsen, R. (1993). Rollelek. Otta. Tano. (S , 16 s.). Johansson, E. og Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagens hverdag. I: Johansson, E. og Noddings, N. (1997). Pedagogisk filosofi. Oslo. Ad Notam Gyldendal. (Kap. 1, 20 s.). Kinge, E. (2009). Barnesamtaler det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. PolenOslo. Gyldendal Akademisk. (Kap. 2, 33 s.).

22 2.1.1 Pedagogikk 1. studieår, del B 2. semester (5 studiepoeng) Emnenr.: BFØ175 Innledning I første studieår legges det vekt på de fem kompetanseområdene, faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk-, og endrings- og utviklingskompetanse. Disse områdene vil bli nært knyttet opp mellom teori- og praksisfeltet. I 2. semester møter studentene det lekende og lærende mennesket som innholdsområde. Studenten skal i 2. semester få kjennskap til barnehagens historie og hvordan samfunnsmessige forhold har påvirket utviklingen oppigjennom tidene samt få en innføring i temaet kjønsdiskurs. Det vil bli lagt vekt på temaene barns læring og utvikling som, samt ulikheter mellom gutter og jenter og likeverd mellom kjønnene. Dette, sammen med innholdsområdene for 1. semester, vil være hovedtemaer når studentene skal ut i praksisfeltet. Pedagogikk i første studieår utgjør samlet 15 studiepoeng, hvor 2. semester består av 5 studiepoeng. Læringsutbytte Det utforskende og lærende barnet Studenten skal forstå det enkelte barns læring og utvikling i et relasjonelt, sosialt og kulturelt perspektiv utvikle evne til aktivt deltakelse i lærende og veiledende fellesskap vise evne til å være observerende, utforskende og undrende i pedagogisk arbeid som har barn i fokus ha kunnskap om ulike vitenskapssyn og kunne anvende observasjonsmetoder i pedagogisk arbeid kunne bruke skriving som metode for tolkning av observasjon og fremming av refleksjon ha kunnskap om barnehagen som pedagogisk institusjon i et historisk perspektiv ha kjennskap til rammeplanen for innholdet i og oppgavene i barnehagen ha kjennskap til utvikling av kjønnsidentitet og likestilling Innhold Dette semesteret har et innholdsområde med syv følgende hovedtema: Det utforskende og lærende barnet Årsplanarbeid Barnehagens pedagogigske idéhistorie Kjønnsdiskurs Barns utviking Veiledning Læring

23 Demokrati i barnehagen Arbeidsformer Studentene skal videreføre arbeidet med fagtekster i basisgruppene. Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, framlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. Det er seks ukeri løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelse trening, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet i de tre innholdsområdene. Praksis for og - etterarbeid: Det er obligatorisk for - og etterarbeid i tilknytning til praksisperiodene (se kapittel 4, punkt 4.5 Regler og prosedyrer). Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. Det vil bli satt opp obligatorisk veiledning. Arbeidskrav Studentene skal utarbeide en individuell faglig tekstrefleksjonsoppgave relatert til teori og praksis. Individuell refleksjonsoppgave. Omfang: ord. Vurdering: Bbestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse. Hvilke timer som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Praksis for- og etterarbeid krever 100% tilstedeværelse. Formatert: Skriftfarge: Svart Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Formatert: Skrift: Kursiv, Ingen understreking, Skriftfarge: Svart Formatert: Skrift: Ikke Kursiv, Skriftfarge: Automatisk Prøving Individuell muntlig prøve som tar utgangspunkt i pensumlitteraturen. Prøven vareromfang: cca. ½ time. og utgjør 5 studiepoeng. Det gis Vurdering: bbokstavkarakter. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt omfang ca. 400 sider. Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen. 2. utg. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 2, 24 s.). Askland, L. og Rossholt, N. (2009). Kjønnsdiskurs i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 1.5 og , 18 s.).

24 Askland, L. og Sataøen, S. O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst. Oslo. Gyldendal Akademisk. (Del 3: s , del 4: s , og del 5: , 83 s.). (Del 3: s , del 4: s og del 5: , 132 s.). Carson, N. og Birkeland, Å. (2009). Veiledning for førskolelærere. Steinkjer. Høyskoleforlaget. (Kap. 1 og 4 5, 91 s.). Germeten S. og Skogen E. (2011). Grunnlag for læring : observasjon, kartlegging, vurdering og dokumentasjon i barnehage og skole. Oslo:_Fagbokforlaget. (20 25 sider) Glaser V., Moen K., Mørreaunet S., Søbstad F.(2011): Barnehagens grunnsteine,universitetsforlaget. (20 s.) Greve, A. (2010). Utviklingstrekk ved barnehagen i Norge. I: Kvello (red). Føringer, mål, rammer, organisering og utvikling(arbeidstittel). Cappelen Akademisk. (Kap. 2, 13 s.). Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 1 3, 61 s.). Åberg, A./Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1 6, 76 s.). Merknad [KB1]: Boken kommer i april, har ikke eksakte sider før det. Merknad [KB2]: Boken blir gitt ut snart. Kompendium: Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere. Otta. Universitetsforlaget. (Kap. 7, 23 s.). Greve, A. (2010). Utviklingstrekk ved barnehagen i Norge. I: Kvello (red). Føringer, mål, rammer, organisering og utvikling(arbeidstittel). Cappelen Akademisk. (Kap. 2, 13 s.). Lauvås, P, Handal, G. (2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Forlag. (s , 11 s.) Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I: Barnehagefolk nr 4/2001, (s , 11 s.)

25 2.1.2 Pedagogikk 2. studieår, del A 3. semester (5 studiepoeng) Emnenr.: BFØ180 Innledning Studentene skal i tredje semester andre studieår utvikle forståelse for hva det innebærer for førskolelæreren å være pedagogisk leder for barn og voksne i barnehagen. Dette krever kunnskaper om og ferdigheter i pedagogisk ledelse og didaktisk kompetanse. Både ledelsesog didaktiske kompetanse må sees i sammenheng med utvikling av relasjonell kompetanse. Studentene skal samarbeide med barn, foreldre og kollegaer som en del av praksisopplæringen. Dette innebærer også kunnskap om kulturelt mangfold og flerkulturell forståelse. Pedagogikk i andre studieår utgjør samlet 15 studiepoeng, hvor 1. semester består av 5 studiepoeng. Læringsutbytte Førskolelæreren som pedagogisk leder Studenten skal ha kunnskap om førskolelærerprofesjonen og egen yrkesidentitet ha didaktisk kompetanse og kompetanse i planarbeid ha kunnskap om pedagogisk ledelse innen personalsamarbeid og barna ha evne til refleksjon og kunne begrunne det pedagogiske arbeidet ut fra teori og praksis Innhold Dette semesteret har et innholdsområde med tre hovedtema: Førskolelæreren som pedagogisk leder Pedagogisk ledelse: Relasjonell ledelse og etisk omsorg o Barn i gruppe o Personalsamarbeid Barns medvirkning og barnesamtaler Didaktisk arbeid i barnehagen: Årsplanarbeid, rammeplan, dokumentasjon, vurdering, temaarbeid Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. I løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelse trening, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet

26 Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Praksis for- og etterarbeid krever 100% tilstedeværelse. Forelesninger, selvstudium av litteratur, gruppearbeid, individuelt arbeid, diskusjoner, observasjon, veiledning, prosjekter og studentframlegg er sentrale arbeidsformer i dette emnet. I dette semesteret er det fem uker barnehagepraksis. Det er også ett tverrfaglig tema: Pedagogisk ledelse og samspill. Andre fag i dette temaet er norsk, naturfag, matematikk og RLE. Arbeidskrav Et gitt utvalg studenter får en skriftlig individuell praksisoppgave som vurderes av en lærer i dette emnet. Bestått praksisoppgave er et vilkår for å få endelig karakter i praksisemnet BFØP20. Omfang: 1500 ord, den vurderes med bestått/ ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse. Studentene skriver også loggbok fra praksis som danner grunnlag for prosessorientert skriving i tilknytning til arbeidskravet på vårsemesteret. Hvilke timer som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Praksis for- og etterarbeid krever 100% tilstedeværelse. Alle introduksjonsforelesningene/seminarene på de tre hovedtemaene er obligatoriske. Prøving Individuell skriftlig hjemmeoppgave knyttet til pensum om pedagogisk ledelse. Omfang ord. Oppgaven gjennomføres på høsten før praksis. Det gis bokstavkarakter.vurdering: Bokstavkarakter. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt 1000 sider for 1 og 2 semester. Abrahamsen, G. (2005): En god start i barnehagen I: Haugen, S., Løkken, G. og Røthle, M. (red): Småbarnspedagogikk, Oslo: Cappelen, s (12 s.) Alvestad, M. (2004) Årsplanarbeid i barnehagen. 2. utg.. Oslo: Universitetsforlaget, Kap. 3 og 4 (38 s.) Bae, B.2009). Å se barn som subjekt noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I: Mørreaunet, S., Glaser, V., Lillemyr, O. F. & Hoås Moen, K. (red.). (2009). Inspirasjon og kvalitet i praksis. Oslo. Pedagogisk Forum. (Del 1, s , 21 s.). Boge, M., Markhus, G., Moe, R. og Ødegaard, E. E. (2009). Læring gjennom veiledning 2.utgave. Bergen. Fagbokforlaget. (S og s , 48 s.).

27 Brenna, L. R. (2005). Regnbuen er lik for alle. I: Arneberg, P., Juell, E., Mørk, O (2005). Samtalen i barnehagen. Damm Forlag. (S , 14 s.). Carson, N. og Birkeland, Å. (2009). Veiledning for førskolelærere. Steinkjer. Høyskoleforlaget. (Kap. 8, 25 s.). Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I: Moser, T. & Pettersvold, M. (red.). (2008). En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Otta. Universitetsforlaget. (Kap. 9, 20 s.). Sjøvik P (20 ): En barnehage for alle. Universitetsforlaget. (kap. 14, 22 s.). Skogen, E. (red.), Haugen, R., Lundestad, M. og Slåtten, M.V. (2009). Å være leder i barnehagen. 3. opplag. Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 1, 3 4 og 8, 95 s.). Spurkeland, J. (2009). Relasjonsledelse. 3.utgave. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 2 6, 8 9, 151 s.). Åberg, A./Lenz Taguchi, H. (2006): Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 7, 8 (52 s.) Kompendium: Baumrind, D (2005) Patterns of Parental Authority and Adolescent Authonomy in: News Directions for Child and Adolescent Development, 2005 no 108 s 61-69, (8 s) Samuelsson, I. P. og Sheridan, S. (2000) Grobunn for læring. Perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: Sæbu forlag, kap. 4, 5, 6 (20 s.)

28 2.1.2 Pedagogikk 2. studieår, del B 4. semester (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ185 Innledning Studentene skal i fjerde semester andre studieår utvikle forståelse for og kunnskap om vilkår som er av betydning for barns oppvekst i og utenfor barnehagen. Studentene skal i også tilegne seg kunnskap om samarbeid mellom barnehage og hjem, og mellom barnehage og skole. I dette semesteret legges det også vekt på barnehagen i et mangfoldig perspektiv Pedagogikk i andre studieår utgjør samlet 15 studiepoeng, hvor 2. semester består av 10 studiepoeng. Læringsutbytte Barnehagen og barns oppvekstvilkår Studenten skal ha kunnskap om sosialiseringsprosesser og barns oppvekstvilkår i dagens samfunn ha kunnskap om vilkår for foreldresamarbeid utvikle kunnskap om relasjoner og samspill i barnegruppen ha kunnskap om sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole ha kunnskap om den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen ha kunnskap om trafikkoppdragelse i barnehagen Det kulturelle mangfold Studenten skal ha innsikt i kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid vise respekt, solidaritet og toleranse i et inkluderende fellesskap med barn og foreldre ha kunnskap om og forstå migrasjon i et historisk perspektiv ha positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter ha forståelse for flerkulturell oppvekst og identitetsdannelse Innhold I dette semesteret er det to innholdsområder med til sammen seks hovedtema: Barnehagen og barns oppvekstvilkår Oppvekstvilkår; sosialisering, medier og digital teknologi i barnehagen Samarbeid med hjemmet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) Det kulturelle mangfold Den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen Minoritetsspråklige barn Arbeidsformer

29 Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. I løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis hvor praktisk deltagelse, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet Prosjekt: Sammenhengen mellom barnehage og skole, et tverrfaglig prosjekt som knyttes til grunnskolepraksis. Obligatorisk fremmøte. Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. Forelesninger, selvstudium av litteratur, gruppearbeid, individuelt arbeid, diskusjoner, observasjon, veiledning, prosjekter og studentframlegg er sentrale arbeidsformer i dette emnet. I dette semesteret er det to uker grunnskolepraksis. Arbeidskrav Alle introduksjonsforelesningene på de seks hovedtemaene/seminarene er obligatoriske. Studentene skal med utgangspunkt i praksisloggene drøfte praksiserfaringer gjennom en prosessorientert skriving i basisgruppene. Arbeidet med denne diskusjons- og skriveprosessen er obligatorisk. Ut fra dette gruppearbeidet skal studenten skrive en individuell oppgave med et omfang på 2000 ord. Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Besvarelsen levers individueltindividuell faglig tekst på bakgrunn av praksiserfaringer. Arbeidsmetode: Prosessorientert skriving i basisgruppe. Omfang: 2000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Hvilke timer som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Temaet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er også obligatorisk. Praksis for- og etterarbeid krever 100% tilstedeværelse. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Prøving Individuell skriftlig prøve ved slutten av vårsemesteret. VarighetOmfang: 6 timer. Vurdering: Det gis bbokstavkarakter. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt omfang ca. 600 sider. Berge, A. & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I: Moser, T. & Röthle, M. (red.), (2007). Ny rammeplan for barnehagen - ny barnehagepedagogikk? Oslo. Universitetsforlaget. (S , 12 s.). Bø, I. (2000). Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. 3. utg.

30 Oslo. Tano. (Kap. 6 8, s.). Bø, I. (2002). Foreldre og fagfolk. Foreldrenes og samarbeidets vilkår. 2. utgave. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 7 og 9 12, 115 s.). Doverberg, E., Pramling Samuelsson, I. (2000). Att förstå barns tankar. Metodik för barnintervjuer. 3. upplag. Stockholm. Liber forlag. (88 s). Drugli M.B (2010) Vanskelige foreldresamtaler:gode dialoger. Oslo: Cappelen. (S , 85 s.) Eik, l. T. (2008). Leken og fagområdene. I: Moser, T. og Pettersvold, M. (red). En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 10, 17 s.). Frislid, M. E. (2006). Å lære seg å lære Grunnlag også for lese- og skrive og matematikk-opplæring. I: Frislid, M.E. & Traavik, H. (red.). Boka om GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 3 og 11, 50 s.). Gjervan, M./Andersen C./Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo. Cappelen Akademisk forlag. (Kap. 2 5 og 7, 125 s.). Kibsgaard, S. (2007). Likeverdighet gjennom mangfold. I: Moser. T og Røthle, M. (red). Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo. Universitetsforlaget. (S , 14 s.). Oftedal Telhaug, A. (2010). Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Kvello (red). Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen Føringer, mål, rammer, organisering og utvikling (arbeidstittel). Cappelen Akademisk. (Kap. 21, 25 s.). Tholin, K. R. (2007). Om omsorg og medvirkning. I: Moser, T. og Röthle, M. (red): Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo. Universitetsforlaget. (S , 15 s.). Vedeler, Liv. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1 3 og 5 7, 57 s.). Kompendium: Baumrind, D (2005) Patterns of Parental Authority and Adolescent Authonomy in: News Directions for Child and Adolescent Development, 2005 no 108 s 61-69, (8 s) Kitching, M. L. og Magnusson, I. (1994) Bedre foreldresamtaler. Å utvikle dialoger med foreldre i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget, kap. 4 (33 s.) Johansson, E. og Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagens hverdag. I: Johansson, E. og Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagen, barnets første skole. Oslo. Pedagogisk Forum. (Kap. 1, 15 s.). Sommer D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten nye perspektiver. I: Johansen, J. B. & Sommer D.(red) (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Otta. Universitetsforlaget. (Kap. 1, 32 s.). TRAS håndboka (2003). Statlege kompetansesenter og Universitetet i Oslo (utvalg, ca 50s.) Alle Med, Veiledningshefte (33 s.) MIO, Veiledningsheften (25 s.) Sjøvik, P., (2002): En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Universitetsforlaget. (kap. 4, 16 s.). Gjems L.(2010): Kartlegging av barns språk: Godt for hvem godt for hva? Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (2010) (s , 8 s.). Lyngseth J. E.(2010): Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med Tras observasjoner i barnehagen, Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (2010) (s , 7 s.).

31 2.1.3 Pedagogikk 3. studieår (15 studiepoeng) 5. semester (15 studiepoeng) Emnenr.: BFØ102 Innledning Studentene skal i det tredje studieåret utvikle kunnskaper og kompetanse om ledelse, organisasjonsutvikling, profesjonalitet og yrkesetikk. Studentene skal tilegne seg kompetanse på områder som gjør dem i stand til å bidra med ny pedagogisk kunnskap til en utvikling av framtidens barnehage. Dette krever kunnskaper om og innsikt i kvalitetsutvikling og endringskompetanse. Gjennom et feltarbeid i tilknytning til praksis skal studenten gjøre egne erfaringer med forsknings- og utviklingsrettet pedagogisk arbeid. Videre skal de utvikle kunnskap om og forståelse av den betydning en inkluderende barnehage har i dagens samfunn, der så vel spesialpedagogiske som internasjonale perspektiver på barnehagen inngår. Pedagogikk i tredje studieår utgjør samlet 15 studiepoeng, Læringsutbytte Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet Studenten skal ha kunnskap om og forståelse for barnehagen som lærende organisasjon ha kunnskap om ulike veiledningsmetoder og veiledningens betydning for utvikling av pedagogisk kvalitet ha kunnskap om tilrettelegging for kvalitet og kompetanseutvikling i barnehagen kunne planlegge, gjennomføre og vurdere et feltarbeid i barnehagen ha kompetanse om yrkesetisk bevissthet ha evne til å reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis ha kunnskap om den inkluderende og forebyggende barnehagen Innhold Dette semesteret har et innholdsområde med seks hovedtema: Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet - Selvrefleksjon i tilknytning til eget praktisk pedagogisk arbeid og faglig ståsted - Barnehagen som organisasjon - Ledelse - Veiledning - Yrkesetikk og etikk i arbeid med barn - Inkludering - Forebyggende arbeid - Overgrep og omsorgssvikt

32 Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom selvstudium av litteratur, gruppearbeid, individuelt arbeid, diskusjoner, observasjon, veiledning, prosjekter og studentframlegg. Formatert: Skrift: Ikke Fet, Ingen understreking, Skriftfarge: Automatisk Arbeid med selvvalgt litteratur: studentene velger litteratur og utarbeider en liste over selvvalgt litteratur på 120 sider. I løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelse trening, observasjon og fordypning inngår som en sentral del av læringsutbyttet I tilknytting til praksis skal studentene gjennomføre et feltarbeid i gruppe. Dette inkluderer et informasjonsmøte om praksis, undervisning om feltarbeid, veiledning i forbindelse med skriving av feltarbeidsoppgaven samt et framlegg av denne for øvingslærerne. Temaet barnevern, tverretatlig samarbeid inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet, lærerstudiet (hvert annet år også studenter ved helsesøsterutdanningen) I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn. Begge temaene er obligatoriske. Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Praksis for- og etterarbeid krever 100% tilstedeværelse. Formatert: Normal Formatert: Normal Forelesninger, selvstudium av litteratur, gruppearbeid, individuelt arbeid, diskusjoner, observasjon, veiledning, prosjekter og studentframlegg er sentrale arbeidsformer. Arbeid med selvvalgt litteratur: studentene velger litteratur og utarbeider en liste over selvvalgt litteratur på 150 sider Arbeidskrav Alle introduksjonsforelesningene på hovedtemaene/seminarene er obligatoriske. I tilknytting til praksis skal studentene gjennomføre et feltarbeid i gruppe. For- og etterarbeid til praksis er obligatoriske. Dette inkluderer et informasjonsmøte om praksis, forarbeidsmøte i praksisbarnehagen, undervisning om feltarbeid, veiledning i forbindelse med skriving av feltarbeidsoppgaven samt et framlegg av denne for øvingslærerne. Feltarbeidet utført i grupper. Omfang: Fremmlegg i barnehagen med varihet ca. 1 time. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Studentene utarbeider en litteraturliste med selvvalgt pensum. Omfang: 120 sider. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse. Studentene utarbeider en litteraturliste med selvvalgt pensum på150 sider som godkjennes av faglærer. Formatert: Skrift: Times New Roman, Ingen understreking Formatert: Venstre, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Formatert: Skrift: Times New Roman, Ingen understreking Formatert: Skrift: Times New Roman, Ingen understreking

33 Hvilke timer som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. Det inngår tre ukers praksis i dette semesteret Formatert: Normal Prøving Retten til å framstille seg til prøving forutsetter at frammøteplikt er oppfylt og pedagogikk 2. studieår er bestått. Prøvingen 3. studieår er todelt. Med utgangpunkt i praksisperioden skal studentene gjennomføre et feltarbeid i grupper. Feltoppgavens omfang skal være på 6000 ord. Gruppene velger tema og problemstilling innenfor et av hovedtemaene i dette semesteret. Arbeidet vurderes med bokstavkarakter og utgjør 40 % samlet karakter. Feltarbeid utført i gruppe. Omfang: 6000 ord. Vurdering: Bokstavkarakter. Karakteren utgjør 40 % av samlet karakter. Muntlig individuell prøve. Omfang: Inntil 30 min. Vurdering: Bokstavkarakter. Karakteren utgjør 60 % av samlet karakter. Både feltarbeidet og den muntlige prøvingen må være bestått for å kunne få endelig karakter i emnet. Formatert: Venstre, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm I en muntlig individuell prøve med en varighet på inntil 30 min blir studentene prøvd i de syv hovedtemaene og pensum fra det 5. semesteret. Prøvingen utgjør 60 % og vurderes med bokstavkarakter. For å kunne delta i del 1 må praksis være fullført og bestått. Ikke-bestått eller ikke-fullført praksisperiode innebærer ny praksisperiode og skriving av ny feltarbeidsoppgave. Del 1 må være bestått før del 2 kan gjennomføres. Det gis en samlet bokstavkarakter for de to delene. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få en samlet karakter i faget. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt ca 1000 sider Hver student legger selv opp et valgfritt pensum på sider, som skal leses. Aaland, M. W. (2009): -si det til noen: En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Høyskoleforlaget. (25 s.) Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen A., Sævareid, H. I., Aasland, D. G.(2008). Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk. Gyldendal Akademisk. (Kap. 3 4, 26 s.). Frøyland, S. L. (2005). Er leken for alle? I Haugen, S. Løkken G. og Röthle, M. Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske perspektiv. 4. utg. Otta. Cappelen. (Kap. 11, 17 s.). Gotvassli, K. (2006). Barnehager, organisasjon og ledelse. 4. utgave. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1 3, 6 11, 1647 og 9, 101 s.). Heltne, H. og Steinsvåg, P.Ø.(2011). Barn som lever med vold i familien:grunnlag for beskyttelse og hjelp, Universitetsforlaget, (kap. 1 og 3, 19 sider) Hærem, E. og Aadnesen, B. (2004): Barnevernets undersøkelse. Universitetsforlaget, kap.2 (23 s.) Kvistad, K og Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen.

34 Oslo. Cappelens akademiske forlag. (Kap. 2-10, s.). Løkken, G. og Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. 3. utg. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 6 7, 27 s.). Sjøvik, P., (2002): En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Universitetsforlaget, (kap. 6, 9, 14, 54 s.) Skogen, E., Haugen, R., Lundestad, M. Vaagen Slåtten, M. (2005). Å være leder i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 2, 56 7 og 9 10, s.). Tholin, K. R. (2003). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Trondheim. Abstrakt Forlag AS. (Kap. 2 3 og 5 7, 827, 109 s.). Wadel, C. (1991). Feltarbeid i egen kultur. Flekkefjord. Seek AS. ( s.). Kompendium: Brekke, M. (2009). Veiledningssamtalen i et didaktisk perspektiv. I: Brekke, M., og Søndenå, K. Veiledningskvalitet. Universitetsforlaget. (S , 9 s.). Dale, L. E. (2001). Om utdanning: Klassiske tekster. Oslo. Gyldendal akademiske. (S og , 34 s.) Evenshaug, O. og Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi. Ad Notam Gyldendal. (Kap. 17, 15 s.). Stålsett, U. (2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Universitetsforlaget. (Kap. 11, 22 s.). Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo. Abstrakt Forlag. (Kap. 6, 18 s.). Vetlesen, A. J. (1996). Empati- en avgrensning og noen forutsetninger. I: Bunkholt, V m.fl. Kunnskap og omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen. Oslo: Tano. s (8 s.) Öhman, M. (1996). Empati gjennom lek og språk. Oslo. Pedagogisk Forum. (S , 18 s.).

35 2.2 Drama (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ110 Innledning Drama er et kunst-, uttrykks- og kommunikasjonsfag, med faglige forankringer i teaterkunst, pedagogikk og kunnskap om barns dramatiske lek. Drama som faglig-pedagogisk studium skal forberede studentene i tilrettelegging av barns dramatiske lek og barns dramatiske inntrykk og uttrykk i barnehagen og grunnskolens første årstrinn. Fra teaterets tradisjoner henter drama grunnelementene til den dramatiske fiksjon, dramatiske virkemidler og dramaturgiske valg. Dette representerer det estetiske grunnlaget for drama som fag. Studiet vil gjennom utvikling av førskolelærerens dramatiske formidlingsevne gi studentene erfaringer og kunnskaper om det å legge til rette for barns opplevelse av og erkjennelse gjennom dramatisk formidling og teater. Drama henter sitt tematiske innhold fra andre fag og aktuelle tema. På den måten ivaretar faget også tema knyttet til likeverd mellom kjønnene og et flerkulturelt perspektiv. Drama er flerfaglig og har muligheter for å ivareta aktuelle og historiske tema, så vel som tema knyttet til likeverd mellom kjønnene og det flerkulturelle perspektivet. Læringsutbytte Etter gjennomført studie skal studentene kunne redegjøre for dramafagets egenart og dets forankring i teaterkunst, pedagogikk og dramatisk lek kunne redegjøre for og reflektere over sammenhengen mellom dramatisk lek og drama kunne planlegge og reflektere over dramapedagogisk arbeid i barnehagen kunne gjøre rede for utviklingen av barns estetiske væremåter og drama som estetisk fag kunne benytte beherske dramatiske uttrykksmåter og dramatisk formidling være bevisst egne holdninger og grunnsyn tiltil dramapedagogisk arbeid med barn kunne gi eksempler på og drøfte egne estetiske erfaringer kunne legge til rette for estetiske erfaringer i barnehagen Formatert: Skrift: Ikke Fet Innhold Drama er et praktisk fag hvor studentene må prøve ut metoder og uttrykksformer på eget nivå Teoriundervisningen vil knyttes nært til praksis og belyse mål og innhold i metoder og uttrykksformer. Kunnskap om barns utvikling og estetiske uttrykksmåter innenfor lek og drama vil stå sentralt. Muntlig formidling og fortelling Improvisasjon, dramalek og dramatisering Dukketeater / figurteater levendegjøring av dukker,figurer og objekter i møte med barn Dramaforløp og rollefigur Dramapedagogisk teori og barns estetiske utvikling Dramatisk uttrykk som kommunikasjon og kulturformidling Planlegging og vurdering av dramapedagogisk arbeid i barnehagen Drama i flerfaglig sammenheng

36 Arbeidsformer Studieåret inneholder tre utdanningsstyrte tema: lek, barns utvikling og kulturformidling. I løpet av året skal studentene ha minst ett tverrestetisk prosjekt. Dramafaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i drama, se pkt. 1.5 om regler for obligatorisk undervisning. Noe arbeid kan være nettbasert og legges ut på it`s learning, og deler av det teoretiske pensum skal tilegnes gjennom selvstudium. Det praktiske arbeidet organiseres i grupper av varierende størrelse. Med utgangspunkt i praktisk arbeid og teori gis det oppgaver til fremlegg i halv seminargruppe. Undervisningen relateres til dramapedagogisk arbeid i praksis, og didaktiske drøftinger knyttes til erfaringer som studentene gjør i praksis. Merknad [JM3]: Hva gjør vi med disse to setningene? Er temainndelingen av studieåret tydelig? Arbeidskrav Gjennomført fortellestund for medstudentermuntlig formidling. Individuelt arbeid. Godkjent/ikke godkjent Drama og dramatisk lek. En Sskriftlig oppgavearbeid i par. (ca 1000 ord). Godkjent/ikke godkjent Det skal gjennomføres en -1- feltoppgave i forming, musikk og drama. I gruppe skal studentene oppsøke 2 ulike kunstuttrykk. 2 av de 3 fagene skal være representert. Gruppen leverer en skriftlig refleksjonsoppgave i etterkant. Omfang ord. Godkjent/ ikke godkjent Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse Prøving For å kunne fremstille seg til prøving må kravet om tilstedeværelse være oppfylt, se pkt. 1.5 om regler for obligatorisk undervisning. 1. Fortellerstund med figur/er Dramatisk formidling hvor studenten både selv går i rolle og tar i bruk figurer. Arbeid i par med praktisk fremlegg. Skriftlig refleksjonsoppgave med skisse for etterarbeid (ca ord). Individuell bokstavkarakter. 2. En skriftlig individuell hjemmeoppgave. Prøvingen tar utgangspunkt i pensumlitteratur og gjennomgått praktisk arbeidfagstoff i dramaundervisningen. Omfang: 2000 ord. Bokstavkarakter. Disse to vurderingsdelene vektes likt. Begge to må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Formatert: Listeavsnitt, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Tabulator etter: 1,27 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Formatert: Ingen understreking, Skriftfarge: Svart Formatert: Skriftfarge: Svart

37 Litteratur Sæbø. Aud B. (2003): Drama i barnehagen. 2. utg. Universitetsforlaget Kompendium: Bruce, B.M. (2002): Betty borte! for babyer. Om å lage teaterkunst for barn 0-3 år. I DRAMA Fotland, Anne Karin (2008): Kom vi må skynde oss hjem! Et dramapedagogisk arbeid med toddlere. I DRAMA Guss, F. G.(1991): To magiske rom. I Reistad, Helge (red): Regikunst Tell forlag. 8 sider. Guss, F.G.(2003): Teaterkunstens oldemor. I Guss Lekens drama 2. HiO rapport Lindqvist, G. (1997): Lekens muligheter. Ad Notam Gyldendal. 5 sider. Mykle, B. (1993): Dukkenes magi. Om Nøffer og Stasjonslek. Pax forlag. 18 sider Paulsen, B. (1994): Det skjønne: kap 4 og 6. Ad Notam, Gyldendal. 14 sider. Petrusjka teater: Hvordan en forestilling blir laget. Fra Programhefte. 3 sider. Sandnes, H. H. (2002): Den magiske posen der forteljingane bur. I Mjør, I. (red): Kulturbarnehagen. Samlaget. 11 sider. Aspeli, W. (1996): Fortell! Fortell! Pedagogisk Forum

38 2.3 Forming (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ 120 Innledning Forming ivaretar sider ved barns utvikling på mange områder, og arbeidet med formingsfaget skal gjøre barnehagen til en god arena for visuell utfoldelse og for personlig vekst, kreativitet, nytenkning og toleranse. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten kunne: gjøre rede for barns utvikling i arbeid med materialene og barns visuelle ytringsformer reflektere over fagets betydning for barns utvikling vise til nytenkning ved tilretteleggelse for barns kreative behov og virksomhet i barnehagehverdagen vise innsikt i og kunne drøfte barnehagens fysiske og visuelle miljø og hvilken betydning dette har for barnets oppvekst vise skapende evner, kreativitet og praktiske ferdigheter i formingsfaget vise kunnskap om og erfaring med ulike materialer, verktøy og arbeidsmåter ivareta den estetiske dimensjonen i tverrfaglig samarbeid Innhold Form, farge, tekstur og rom Materialer og redskaper Se, føle og oppleve Formingspedagogisk teori Praktisk-metodisk arbeid med forming i barnehagen Forming i en tverrfaglig/flerfaglig sammenheng Arbeidsformer Undervisningen vil bli gitt som klasse- og gruppeundervisning, selvstendig gruppe- og prosjekt arbeid, studentpresentasjoner og Studieåret inneholder tre utdanningsstyrte tema: lek, barns utvikling og kulturformidling. Disse temaene organiseres tverr- eller flerfaglig, gjennom forelesninger og utdypes nærmere gjennom semesterplanene. Merknad [ISvK4]: forelesninger, Merknad [ISvK5]: i store eller små grupper, veiledning, Merknad [ISvK6]: gjennom diskusjonsforum på It`s Learning Merknad [ISvK7]: Temaene kan Merknad [ISvK8]: i Obligatorisk undervisning: Formingsfaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i forming. For å kunne gå opp til prøving må kravet om tilstedeværelse være oppfylt, se pkt. 1.5 om regler for obligatorisk undervisning. Merknad [ISvK9]: eksperimentering, utprøving og samarbeid

39 Arbeidskrav For å kunne få avsluttende vurdering i emnet, må alle arbeidskrav være godkjent. 6 praktiske arbeidsoppgaver. Oppgavene må være fullførte og danner grunnlag som praktiske illustrasjoner til den teorien som knyttes til formingsfaget. Individuell. Godkjent/ikke godkjent. Høst Skriftlig dokumentasjon og refleksjonsoppgave til minst 4 av de praktiske arbeidsoppgavene. 300 ord pr. oppgave. Godkjent/ikke godkjent. Praktisk estetisk prosjekt. Et større praktisk prosjekt der studentene arbeider med produksjon for og med barn. Godkjent/ikke godkjent. Det skal gjennomføres en -1- feltoppgave i forming, musikk og drama. I gruppe skal studentene oppsøke 2 ulike kunstuttrykk. 2 av de 3 fagene skal være representert. Gruppen leverer en skriftlig refleksjonsoppgave i etterkant. Omfang ord. Godkjent/ ikke godkjent Kravet om obligatorisk tilstedeværelse må være oppfylt. Prøving Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Med veiledning. Omfang: 5 dager, 2000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 40 % av endelig karakter. Framlegg av 3 praktiske arbeid og 3 skriftlige dokumentasjoner til de utvalgte arbeidene. Bokstavkarakter som utgjør 60 % av endelig karakter. Vår. Frister for innlevering av oppgaver blir gjort kjent på It`s Learning og i semesterplanene. Når det gjelder innlevering av skriftlige arbeider, se erklæring som må fylles ut, under It s learning. Merknad [ISvK10]: Vi endrer til 4 arbeidskrav Merknad [ISvK11]: Ta vekk Merknad [ISvK12]: Vi endrer til 3 Merknad [ISvK13]: Sett inn Merknad [ISvK14]: Bestått / ikke bestått Merknad [ISvK15]: Formidling av kunst til barn. Et større gruppebasert prosjekt hvor studentene tar utgangspunkt i erfaringer fra feltoppgaven. Muntlig presentasjon av rapport (NB: flytt til siste punkt) Merknad [ISvK16]: Bestått / ikke bestått Merknad [ISvK17]: Bestått / ikke bestått Merknad [ISvK18]: Styk dette Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt ca 500 sider Haabesland, A.Å. og Vavik, R.E. (2000): Kunst og håndverk hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget s og s (204 s.) Røtnes, K. (red.) (2005): Gi form til formingen, Barnehagefolk nr 3. Oslo: Pedagogisk Forum side 6-59, (53 s.) Samuelsen A, Carlsen K (1988): Inntrykk og uttrykk. Oslo: Gyldendal s (kap. 1 og 2) og s (53 s.) Vivian Hernar Gullberg: Barns bildeskaptning. Stors/Haugesund s (98s.) Merknad [ISvK19]: Denne er utgått FORMING F1, artikkelsamling. Kompendiet kjøpes på INVIVO. (samlet 97 s.): Bakke, K.(2002) Når voksne tegner mens barn ser det. Mjør, Ingeborg: Kulturbarnehagen.

40 Det norske Samlaget. Sidene (8 s.) Flensborg, I. (2006) Med kroppen som vejviser. Børnekulturens Netværk (3 s.) Holm, A. M. (2006) Sange fra et værksted. Børnekulturens Netværk (2 s.) Haugen S, Løkken G, Røthle M (2005) Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen kapittel 13 (14 s.) Paulsen, B. (1996): Billedkunst og kunnskap. Cappelen Akademiske forlag s (35 s.).. Samuelsen A.M, (2003): Formidling av kunst til barn. Universitetsforlaget s (49 s.).. Trageton A. (1997) Leik med materiale. Fagbokforlaget kap. 6 (46 s.) Åberg.Ann / Taguchi. Hellevi Lenz (2006) Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget, s (24 s.) Tilleggslitteratur: Amundsen, B. R. (1991) Tegning Form Farge, Oslo/Gjøvik: Aschehoug. Gotfredsen, L. (1987) Bildets formspråk, Oslo: Universitetsforlaget. Lucie-Smith, E.(1990): Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS Forlaget. Merknad [ISvK20]: Settes inn i artikkelsamlingen. Merknad [ISvK21]: Ny i lista

41 2.4 Musikk (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ130 Innledning Musikk ivaretar sider ved barns utvikling på mange områder, og arbeidet med musikkfaget skal gjøre barnehagen til en god arena for musikalsk utfoldelse, for personlig vekst og toleranse mellom mennesker. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten kunne: gjøre rede for barns musikalske utvikling og barns varierte musikalske ytringsformer og væremåter planlegge og tilrettelegge for allsidig musikalsk aktivitet i barnehagen beherske et variert repertoar av barnesanger og sangleker, rim og regler rytme- og bevegelsesaktiviteter, lytting og spill reflektere over musikkens betydning for barns utvikling Innhold Vokal aktivitet og stemmebruk Rytme og bevegelse Lytting og opplevelse Grunnleggende ferdigheter i spill Musikkpedagogisk teori Praktisk-metodisk arbeid med musikk i barnehagen Musikk i en tverrfaglig/flerfaglig sammenheng Arbeidsformer Undervisningen vil bli gitt som klasse- og gruppeundervisning, gruppearbeid, og studentpresentasjoner. Studieåret inneholder tre utdanningsstyrte tema: lek, barns utvikling og kulturformidling. Disse temaene organiseres tverr- eller flerfaglig, gjennom forelesninger og utdypes nærmere gjennom semesterplanene. Obligatorisk undervisning Musikkfaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i musikk. For å kunne gå opp til prøving få avsluttende vurdering må kravet om tilstedeværelse være oppfylt, se pkt. 1.5 om regler for obligatorisk undervisning. Arbeidskrav Prøve i sang og spill (djembe/gitar) Gruppe med individuell prøving. Godkjent/ikke godkjent. Bestått/ikke bestått Repertoarperm. Individuell. Minst 30 40praktisk-metodiske sanger/leker/opplegg. Godkjent/ikke godkjent. Beatått/ikke bestått Studentvurdering

42 3-5 4mindre skriftlige oppgaver. Individuell. Gjennomført.(ca 400 ord) Det skal gjennomføres en -1- feltoppgave i forming, musikk og drama. I gruppe skal studentene oppsøke 2 ulike kunstuttrykk. 2 av de 3 fagene skal være representert. Gruppen leverer en skriftlig refleksjonsoppgave i etterkant. Omfang ord. Godkjent/ ikke godkjent Bestått/ikke bestått Kravet om obligatorisk undervisning må være oppfylt. Frister for innlevering av oppgaver blir gjort kjent på it s learning og i semesterplanene. Prøving Individuell skriftlig oppgave på 2000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 40 % av endelig karakter. Praktisk prøve i gruppe med individuell vektingvurdering. 20 min. Bokstavkarakter som utgjør 60 % av endelig karakter. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Ese, K. (2007) Av glede lager vi musikk. Sang og rytmikk for barnehage og skole. Oslo: Norsk Musikkforlag (87 s.) Holen, A.(2004) Den store barnesangboka. Oslo: Aschehoug. (100 s. selvvalgt) Stehouwer, G. (1994) Den første sang. Oslo: Norsk musikkforlag.(92 s.) Sæther, M., Aalberg, E.A. (2006): Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget.(162 s.) Introduksjon til gitar og djembe. (upubl.) Samlet av Kirsten MåsværHalle. (54 s) Formatert: Ingen understreking, Skriftfarge: Svart Formatert: Listeavsnitt, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Tabulator etter: 1,27 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Formatert: Skriftfarge: Svart Kompendium i musikk 107 s. Bakken, Sissel Johanna (1998)Kap.5: Dialog uten ord i Når gleden er målet, Ad Notam Gyldendal (7s.) Berre(2000):Kap.1: Musikkevner hos barn og voksne, og kap. 2: Den første tiden. ii Musikk med de minste. Pedagogisk Forum (6s.) Molstad, Inger(2006):Den musikalske opvækst. I Slip fortælingen løs. Børnekulturens Netværk.København (5s.) Ramfjord og Ekdal i Aspeli og Røtnes(1998):Musikalsk hudkontakt ii Den magiske barnehagen. Pedagogisk forum. Oslo (20s.) Ramfjord og Ekdal i Aspeli og Røtnes(1998): By på klassisk musikk I iden magiske barnehagen. Pedagogisk forum. Oslo (20s.) Ruud E.(2001):Musikkens virkninger I Varme øyeblikk om musikk, helse og livskvalitet.unipub. Oslo(36s.) Stehouwer,G(1998) Kap.5 Hvordan kan vi planlegge i tråd med barns utvikling? I imusikk mellom liten og stor. Norsk musikkforlag (7s.) Valberg, Tony(2002): Barns lyttepreferanser og musikalske utvikling I ividunderlige, deilige, grensesprengende opplevelser til gode".kristiansans: Høyskoleforlaget (8s.). Vist, Torill (2005):I lyden bor barnet, i barnet bor lyden om små barns forhold til musikk i Haugen, Løkken, Röthle (red) Småbarnspedagogikk. Cappelen Akademiske Forlag.(16s.) Vist, Torill (2002): Musikken, en kulturell navlestreng. I. Mjør (red) Kulturbarnehagen 2002: Det Norske Samlaget, Oslo (9s.)

43 2.8 Religion, livssyn og etikk (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ200 Innledning Religion, livssyn og etikk (RLE) i førskolelærerutdanninga skal gi kjennskap til ulike religioner og livssyn. Det skal gi innsikt i trostradisjoner som viktige forutsetninger for livstolkning, etisk bevissthet og evne til dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet skal gi kompetanse til å lede barnehagen basert på yrkesetisk refleksjon og kunnskap om identitetsutvikling og internalisering av etiske verdier både i forhold til barn og voksne. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Arbeid med den kristen-humanistiske kulturarven har derfor kvantitativt sett størst plass. Hvert enkelt livssyn skal fremstilles på egne premisser med samme krav til faglig og pedagogisk kvalitet. Læringsutbytte Studenten skal ha tilegnet seg et etisk begrepsapparat og kunne benytte etiske modeller som verktøy for personlig vekst og refleksjon over egen verdiforankring samt å kunne drøfte mellommenneskelige spørsmål og formidle etiske idealer, holdninger og praksiser kunne gjennomføre markering av religiøse høytider på en måte som tar hensyn til foreldre og barn som tilhører de forskjellige trostradisjoner. Markeringene skal være informative uten å inkludere rituelle praksiser ha kunnskap om hovedtrekk i kristendommen, de øvrige verdensreligioner samt livssynshumanismen ha tilegnet seg forståelse for barns livstolkning og opptre støttende i møte med undring og kriser kunne bidra til at det utvikles holdninger og kultur der alle impliserte blir inkludert og verdsatt Innhold 1. Faglig kunnskap Faget gir innføring i hvilken betydning livstolkning og etikk har for personlig og kulturell identitet. Det fokuseres på sentrale fortellinger i Bibelen og noen sentrale elementer i kristen troslære samt hovedtrekkene ved noen andre religioner og livssyn, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, familieliv og hverdagsliv. Det vektlegges et reflektert forhold til etikkens grunnlagsspørsmål, områdeetikk med relevans for barnehagen og yrkesetikk. 2. Pedagogisk arbeid med barn Faget gir grunnlag for å kunne samtale med små barn om livsspørsmål og være støttende i møte med undring, angst, sorg og kriser. Det arbeides med sentrale fortellinger og tradisjoner i forbindelse med markering av høytider og merkedager i kristendommen og i et utvalg

44 religioner og livssyn. Det legges også vekt på noen ulike religioners og livssyns praktiske konsekvenser i barnehagens hverdagsliv. Arbeidsformer forelesninger veiledning til arbeidskrav praksisoppgave Undervisningen vil bli relatert til arbeid i praksis. Didaktiske drøftinger vil også knyttes til erfaringer som er gjort i praksisperioden. Arbeidskrav En individuelle skriftlig oppgave skal leveres. Oppgaven skal ha et omfang på ca ord. Vurdering: bestått/ikke bestått. Prøving Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter.Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Eidhamar, L. G. (2002). Små mennesker stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 250 sider. Leer-Salvesen P. og Eidhamar L. G. (2000). Nesten som deg selv. Barn og etikk. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 200 sider. Sødal H K (2006). Kristen tro og tradisjon i barnehagen. 3. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 250 sider. Anbefalt tilleggslitteratur Olsholt, Ø., Lahaise, M. og Schjelderup, A. (2008). Filosofiske samtaler i barnehagen: Å ta barns tenkning på alvor. Oslo: Kommuneforlaget. Ca. 170 sider. Winje, G. (2010). Høytidsmarkering i barnehagen, Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 150 sider.

45 2.9 Norsk (15 studiepoeng) Emnenr.: BFØ210 Innleiing Norskfaget er eit kulturfag, eit estetisk fag, eit kommunikasjonsfag og eit yrkesførebuande fag. Norskfaget har ansvar for å formidle kunnskap om språk, tekstar og kultur som er relevant for arbeidet i barnehagen. Språket er utgangspunkt for tenking, erfaring og kommunikasjon, og i førskolealderen blir grunnlaget lagt for ei positiv utvikling av barnas eige språk. Gjennom språket utviklar barn seg som deltakarar i ulike menneskelege fellesskapar, og dei møter kvar dag eit mangfald av språklege impulsar. I barnehagen er norsk morsmålet for dei fleste barna, og det er derfor viktig for framtidige førskolelærarar å forstå det norske språket som uttrykksmiddel og som berar av kultur. Samtidig har mange barn eit anna morsmål enn norsk. Studiet av språk og kultur må derfor reflektere det kulturelle mangfaldet i dagens samfunn. Læringsutbytte Etter studiet skal studentane: ha kunnskapar om språk, kultur, ulike medium og kommunikasjon kunne stimulere den munnlege språkutviklinga hos barn vere kreative og kvalitetsbevisste kulturformidlarar kunne stimulere den skriftspråklege utviklinga hos barn vere reflekterte og gode språkbrukarar, både munnleg og skriftleg Innhald Faget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon. Fagleg kunnskap 1. Språk og barns språkutvikling. Studentane skal arbeide med desse fagområda: barns munnlege språkutvikling frå fødsel til og med dei lågaste årstrinna i skolen språket i bruk og språket som system grunnleggjande begrepsutvikling tospråklege barn og norsk som andrespråk kommunikasjon barn imellom og mellom vaksne og barn munnleg språkstimulering barns skriftspråklege utvikling, til og med sjuårsalderen skriftspråkstimulering den første lese- og skriveopplæringa førebygging av lese- og skrivevanskar språkvanskar hos barn 2. Kunnskap om barnekultur og barnelitteratur. Studentane skal arbeide med desse fagområda: barns eigen kultur tradisjonskultur (eventyr, viser, segner, gåter, rim, regler osb.) ulike typar barnelitteratur; forteljingar, dikt, peikebøker, bildebøker og fagbøker kommersiell massekultur for barn

46 tv og barnefilm 3. Praktisk språkbruk Studentane skal utvikle si evne til skriftleg kommunikasjon. Målet er å skrive veldisponerte oppgåver tekstar som oppfyller krava til presisjon, argumentasjon, referansar og rettskriving. Den norske språksituasjonen medfører eit krav om at studentane skal meistre begge dei offisielle norske målformene. Pedagogisk arbeid med barn 1. Språkstimulering Studiet skal kvalifisere studentane til å kunne leggje til rette for god språkstimulering i barnehagen, også i eit tospråkleg perspektiv skape leik- og læringsmiljø som inkluderer alle barn uavhengig av språkleg kompetanse bruke samtalen mellom barn og vaksen som ein pedagogisk ressurs for språkutviklinga kunne stimulere barn til å utforske bokstavar og skriftspråk kunne rettleie og støtte barn når dei lærer å lese og skrive 2. Kulturformidling Studiet skal kvalifisere studentane til å vere gode forteljarar og høgtlesarar, både for einskildbarn og grupper av barn organisere eit godt miljø for forteljing og høgtlesing i barnehagen sikre kvalitet i barnehagen si litteraturformidling, m.a. ved å vere bevisst dei estetiske kvalitetane i barnelitteraturen organisere situasjonar der barn sjølve kan vere kulturelt skapande gjennom forteljing, fabulering og leik med språket sikre at barn får praktisere sine eigne kulturtradisjonar Samhandling og refleksjon 1. Evne til å kommunisere Studiet skal kvalifisere studentane til å kunne reflektere over eiga evne til å kommunisere munnleg og skriftleg, i samspel med barn og med vaksne kommunisere med kollegaer og foreldre, både munnleg og skriftleg kommunisere skriftleg med ulike offentlege instansar 2. Barnehagen som oppvekstarena Studiet skal kvalifisere studentane til å kunne analysere og drøfte barnehagen som fleirkulturell oppvekstarena kunne drøfte barnehagens ansvar og oppgåve når det gjeld kulturformidling I tillegg skal studentane gjennomføre eit emne Samanheng barnehage skole: Den første lese-, skrive- og matematikkopplæringa som eit tverrfagleg emne mellom matematikk, norsk og pedagogikk før studentane skal ut i praksis i grunnskole. Dette emnet er obligatorisk.

47 Arbeidsformer Undervisninga blir gitt i form av forelesingar, kollokvium, individuelle oppgåver oppgåveseminar og rettleiing. Ikkje alt fagstoff/pensum vil bli gjennomgått av faglærar, dette må studentane arbeide med på eiga hand. Ein del av undervisninga vil ha eit tverrfagleg perspektiv. Undervisninga vil bli relatert til arbeid i praksis, og didaktiske drøftingar vil også bli knytte til erfaringar som er gjort i praksisperioden. Ein del av forelesningane er obligatoriske. Det framgår av semesterplanen kva for emne det gjeld. Arbeidskrav I studiet leverer studentane to obligatoriske gruppeoppgåver. som blir samla i ei mappe. Arbeida skal kan omhandle både språklege, litterære og kulturelle sider ved norskfaget. Den eine oppgåva skal vere på 2000 ord, den andre på 1000 ord. Oppgåvene blir gjennomgått i eit obligatorisk oppgåveseminar. Ei nærare spesifisering vil kome i årsplanen for studiet. Ein av tekstane skal vere på bokmål, ein på nynorsk. Mappekrava må vere innleverte Seminaroppgåvene må vere godkjende for at studenten skal kunne framstille seg for endeleg eksamen. Studentane skal også levere to mindre gruppeoppgåver der dei prøver ut ulike aktuelle sjangrar som informasjonsskriv til foreldre og skriftleg kommunikasjon med ulike kommunale instansar. Det eine skrivet skal vere på nynorsk, det andre på bokmål. Også desse oppgåvene blir gjennomgått i eit obligatorisk seminar, og dei må vere gjennomførte for at studenten skal kunne framstille seg for endeleg eksamen. Frammøteplikta til obligatoriske emne må vere oppfylt. Prøving Studentane skal prøvast blir prøvde både fagleg og språkleg gjennom ein kombinasjon av mappevurdering arbeidskrava og avsluttande eksamen. Språksituasjonen i Noreg føreset at førskolelærarar meistrar begge dei norske målformene. Det kan gjevast fritak frå skriving i ei av målformene i norsk for studentar som har samisk, kvensk, norsk teiknspråk eller eit anna minoritetsspråk som morsmål, og som ikkje har vurdering i begge norske målformer frå vidaregåande opplæring,. Det same gjeld og for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring frå Noreg. Fritaket skal førast på vitnemålet. Mappevurdering Dei to oppgåvene i mappa får bokstavkarakter og er eksamensgrunnlag. Kvar av oppgåvene skal ha eit omfang på 2000 ord. Oppgåvene utgjer 50 % av den endelege karakteren i norsk. Godkjent arbeidskrav er eit vilkår for å få endelig karakter i emnet. Skriftleg individuell prøving Studentane gjennomfører ei skriftleg individuell prøve på fire timar ved slutten av studiet. Alle delar av faget kan bli gjenstand for prøving. Studentane vel sjølv om dei vil skrive på nynorsk eller bokmål. Den skriftlege prøva får bokstavkarakter og utgjer 50 % av den endelege karakteren i norsk. Begge oppgåvene i mappa og den skriftlege eksamenen må vere godkjende for at studenten skal få endeleg karakter i norsk. Litteratur (Pensumlistene er lagt ut som eigne dokument.) Pensum utgjer ca sider og består av både teoretisk stoff og skjønnlitteratur.

48 Grunnbøker: Høigård, A. (2006): Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Universitetsforlaget (304 s.) Høigård, A., Mjør, I. og Hoel, T. (2009): Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. (60 s) Kibsgaard, S. og Husby, O. (2002): Norsk som andrespråk i barnehage og småskole. Universitetsforlaget. Kapitel 7 (21 s.)* Mjør, I. m.fl.(2006): Barnelitteratur sjangrar og teksttypar. Cappelen (251 s.) Artiklar: Barn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. (2006) NAFO/Foreldreutvalget for grunnskolen/utdanningsdirektoratet (12 s.) Birkeland, T. (1997): Barns kultur. I Birkeland & Risa (red.) Barns kultur. Cappelen/LNU (7 s.)* Mjør, I. (2002): Med Barbie-barnet i Pokemon-alderen: På tide å skapa kulturbarnehagen? I Kulturbarnehagen. Samlaget (11 s.)* Mjør, I. (2004): Smake rimar på kake. Om dikt i barnehagen. Pirion 1/2004 (4 s.)* Romøren, R. (1997): Det er blå himmel i dag, sa løven. Om førskolebarns fortellinger. I Birkeland & Risa (red.) Barns kultur. Cappelen/LNU (16 s.)* Ryste, M.E. og Stene, R. (2005): Begredelig fra Bokklubbens barn. Fett 1/2005 (2 s.)* Storm-Larsen, A. (2002): Når Disney-film blir barnebok et kritisk blikk på spin-off-bøkene I Mjør (red) Kulturbarnehagen. Samlaget (14 s.)* Mjør, I. (2002): Les for meg! Litteraturformidlinga i barnehagen og det vanskelege kvalitetsomgrepet. I Kulturbarnehagen. Samlaget (12 s.)* Solli, A. (2010): Få fram budskapet. I Solli (red.) Den skrivende førskolelærer. Om profesjonalitet og praksis. Fagbokforlaget (16 s.)* Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. (2006). Desse sidene: s. 6-11, s Kunnskapsdepartementet (18 s.) Tønnessen, E.S (2002): Barns kulturkontekst. I Bjorvand &Tønnessen (red.) Den andre leseopplæringa. Universitetsforlaget (14 s.)* Artiklane/kapitla som er merkte med * finst i eit kompendium. Offentlege dokument: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (200611) Kap. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst. Kunnskapsdepartementet (1 s.) Skjønnlitterært pensum (både bokmål og nynorsk skal vere representert) Eit utval bildebøker Eit utval peikebøker 5-6 barneforteljingar Eit utval dikt Eit utval eventyr, mytar, legender, fablar 2-3 fagbøker for barn Eksempel på film- og fjernsynsprogram Eksempel på kommersiell barnekultur 1-2 bøker for vaksne med barn i fokus

49 2.14 Samfunnsfag (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ/BFD350 Innledning Samfunnsfaget skal i hovedsak bidra til at studentene forstår hvordan ulike faktorer i samfunnet utløser muligheter for barnehagen som virksomhet og representerer endringskrav i forhold til ledelse og organisering av arbeidet i barnehagen. Læringsutbytte Studenten skal kunne: forstå og forklare hvordan samfunnet representerer tekniske og institusjonelle omgivelser som påvirker organisering og virksomhetsplan i barnehagen. forstå og forklare statens og kommunens ansvar for barnehagen ut fra et administrativt, politisk og velferdsperspektiv redegjøre for hvilke styringsprinsipper stat og kommune bruker for å realisere politiske valg og barnehagens overordnete mål redegjøre for hvordan ulike sosiologiske perspektiver bidrar til forståelse av sosial samhandling og ledelse i barnehagen forklare hvordan arbeidsdelingen i barnehagen kan bidra til læring og utvikling for voksne og barn analysere barnehagen ut fra teorier og metoder om organisasjonsteori og organisasjonsutvikling for å stimulere til kreative og innovative endringsbehov Innhold Studiet i samfunnsfag omfatter tre faglige kunnskapsområder: Barnehagens omgivelser i form av kulturelle, politiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser. Ledelse og virksomhetsplanlegging i barnehagen Barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon De ovennevnte kunnskapsområdene skal dyktiggjøre studentens arbeid med barn og samtidig bidra til en kompetanse som fremmer studentens evne til samhandling og refleksjon. Faglig kunnskap Barnehagens tekniske og institusjonelle omgivelser Hovedemnet skal utvikle kunnskap om statens og kommunens rolle i utviklingen av barnehagesektoren i Norge. Det legges spesielt vekt på fremveksten av velferdsstaten og dens ansvar for å utvikle barnehagetilbudet som et offentlig gode. Kommunens utøvende rolle og delegerte myndighet understrekes ved å sette fokus på kommunal budsjettbehandling og planlegging, samt behovet for samarbeid mellom barnehagen, barnevernet og Pedagogisk psykologisk tjeneste.. Ledelse og virksomhetsplanlegging i barnehagen Hovedemnet skal utfordre studentene til å reflektere rundt den delen av lederrollen som omhandler den ytre ledelsen (fokus på barnehagens omgivelser), og hvilke konsekvenser samspillet mellom barnehagen og omgivelsene kan få for barnehagen som pedagogisk virksomhet.

50 Barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Hovedemnet setter fokus på barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon med spesiell vekt på å skape forståelse for hvorfor omstilling og endring er en naturlig del av virksomheten. Barns oppvekst i et historisk perspektiv fram til dagens moderne forbrukssamfunn vil også være sentralt. Pedagogisk arbeid med barn De forannevnte kunnskapsområder er viktige for at studentene skal kunne tilrettelegge pedagogiske aktiviteter for barn. Samfunnsfaget kan knyttes til studentenes praksis på flere måter, eksempelvis følgende: kartlegging av barnehagens nærmiljø som grunnlag for utvikling av det pedagogiske arbeidet i barnehagen analyse og vurderingsoppgaver i tilknytning til barnehagen som organisasjon og sosialiseringsarena tilrettelegging slik at samfunnsfaglige emner kan ivaretas i barnehagen og for 6- åringer i grunnskolen Samhandling og refleksjon For å realisere læringsutbytte i faget vil samfunnsfaget bidra til å utvikle studentens evne til teoretisk refleksjon og forpliktende samhandling med ulike samarbeidspartnere internt og utenfor barnehagen. I løpet av undervisningen skal studentene: utvikle forståelse for sammenhengen mellom samfunnsfaglig teori og praksis for å bidra til profesjonell bevisstgjøring reflektere kritisk rundt ulike samfunnsvitenskapelige begreper, teorier og modeller som kaster lys over sosial samhandling i barnehagen og samspillet med omgivelsene få økt forståelse for hvordan tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan bidra til å utvide kompetansen i forhold til nye behov hos barn utvikle en forståelse for sammenhengen mellom samfunnsendringer og behovet for endringsberedskap hos ansatte i barnehagen Arbeidsformer Arbeidsformene tilpasses og varierer med læringsutbytte og innholdet i studiet. Studiebesøk, ekskursjoner, feltstudier, tverrfaglig arbeid og selvstendig innsamling av stoff kan være viktige arbeidsformer i samfunnsfaget. Likeledes vil problemorientert arbeid i basisgrupper være et viktig grunnlag for å forankre begreper og teorier som gjennomgås under forelesningene. Elektroniske hjelpemiddel (eksempelvis It s learning) vil i stor grad bli benyttet som interaktiv arena for utveksling av informasjon, oppgaver og annet som er relevant for studentenes læringsutbytte. Arbeidskrav For å kunne få godkjent emnet Samfunnsfag må studenten ha godkjent: oppmøte på de forelesninger som er obligatoriske og nedfelt i semesterplanen gruppearbeid i praksisperioden, omfang: 2000 ord. Vurdering: bestått/ikke bestått Prøving Kriteriene for prøvingen er i samsvar med formulerte læringsutbytte og faglig innhold i studiet. Det legges vekt på å vurdere kunnskap, faglig innsikt og forståelse av begreper,

51 teorier og modeller som inngår i samfunnsfaget. Like sentralt vurderes evnen til å forankre disse kunnskapene gjennom ledelse og sosial samhandling med barn i barnehagen. Obligatoriske oppgaver og praksisoppgave må være godkjent for at studenten skal få vurdering i emnet. Prøvingen er todelt en todelt 4-timers skriftlig individuell prøve som består av: 1. 2-timers individuell flervalgsoppgave som teller 1/3. Tidspunkt for flervalgsoppgaven fremgår av semesterplanen for samfunnsfag. Gradert karakter timers skriftlig individuell prøve som teller 2/3. Gradert karakter. 1. En individuell flervalgsoppgave med til sammen 60 spørsmål, som teller 1/3. t Bokstavkarakter. 2. To skriftlige essayoppgaver hvorav en skal besvares og teller 2/3. Bokstavkarakter Pensumdelen som grunnlag for de to prøvingene vil fremgå av semesterplanen. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Skoleeksamen består av to oppgaver, hvor begge må være bestått for å få godkjent eksamen. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt omfang ca. 550 sider Fevolden, Trond, Hagen Terje P og Sørensen Rune (2006): Kommunal organisering: Effektivitet, styring og demokrati. Oslo: Universitetsforlaget. 6. utgave. Kap 2.2 Prioriteringshensyn: Bør kommunene levere offentlige tjenester. 8 s. Hyrve, G. og Sataøen, S. O. (2006): Samfunnsfag i førskolelærerutdanninga. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boka unntatt kap 4 og 13 (235 sider) Jacobsen, D. I. og Thorsvik, J. (2007): Hvordan organisasjoner fungerer. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Kap Organisasjonsstruktur 22 s. Kap Organisasjon og omgivelser 24 s. Moen, K. H. (2006). Styring og samarbeid i barnehagen. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (248 sider). Olesen, Jesper (2003): Det forbrugende barn. Hans Reitzels Forlag. København. 1. utgave Kap 2 Barns forbrukskultur: fra behov til preferanser (24 s) Kompendium: utvalgte artikler som utdyper noen emner i lærebøkene. (ca 60 sider)

52 4. Plan for praksisopplæringen 4.1 Praksisfeltet som læringsarena Retningslinjer for praksis tar utgangspunkt i Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rammeplanen slår fast at praksisopplæringen skal ha et omfang tilsvarende 20 arbeidsuker fordelt på studiet i sin helhet. Førskolelærerutdanningen er en utdanning som kvalifiserer studenten til å bli pedagogisk leder i barnehage. I barnehagen er ingen enkeltfaktor mer avgjørende for kvaliteten enn førskolelæreren. Den kvalifiserte førskolelæreren skal ha en allsidig kompetanse. For å bli en god førskolelærer beskriver Rammeplanen fem ulike kompetanseområder som studenten må utvikle i studiet: faglig kompetanse didaktisk kompetanse sosial kompetanse endrings- og utviklingskompetanse yrkesetisk kompetanse Disse kompetanseområdene er nærmere omtalt i pkt 4.7. For at studenten skal utvikle en helhetlig lærerkompetanse er det viktig at studenten er en aktiv deltaker i møte med aktører på ulike læringsarenaer som f.eks. i praksisfeltet og i fagstudiene. Arenaene gir studenten ulike muligheter til å utvikle en variert kompetanse av teoretisk, praktisk og yrkesmessig karakter. Læring blir dermed en tilegning av kunnskap, som angår studentens identitetsutvikling. Det skjer blant annet gjennom at erfaringen studenten gjør i praksisbarnehagene blir sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Dette gir studenten mulighet til å bearbeide, reflektere og analysere erfaringer fra praksis ut fra ulike faglige perspektiv. Både faglærere og ansatte i praksisbarnehagene har ansvar for å hjelpe studenten i denne utviklingen. I førskolelærerutdanningen vektlegges praksis som en læringsarena. Praksis er sidestilt med det teoretiske studiearbeidet. Dette innebærer at praksis har en egenverdi som anses som like viktig som den kunnskapen studentene tilegner seg i den teoretiske undervisningen i studiet. 4.2 Administrative retningslinjer for praksis Praksis Praksisemner gir ikke studiepoeng. Praksisbegrepet omfatter barnehagepraksis, grunnskolepraksis, andre former for pedagogisk arbeid (yrkesutøvelse) i institusjoner for barn, prosjektarbeid, ekskursjoner m.m. Praksis kan ha form av periodepraksis og/eller punktpraksis. Den praktiske opplæringen i barnehage skal være styrende for en yrkesrettet førskolelærerutdanning. Praksisbarnehagene skal tilby studentene varierte praksiserfaringer, som kan gi en innføring i yrket. Denne praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Studentene skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring.

53 Praksisbarnehager Praksis gjennomføres vanligvis i en av våre praksisbarnehager. Det inngås en samarbeidsavtale med den enkelte praksisbarnehage. Avtalen regulerer forhold tilknyttet gjennomføring av praksis. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av avtaler mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsforbundet og avtaler mellom UiS og praksisbarnehagene (Rundskriv F-04-05). Praksis i utlandet Det gis også anledning til å søke om praksisgjennomføring i utlandet i de praksisperioder i 2. og 3. studieår. som er lagt til barnehager. Studenter gis informasjon om søknadsprosedyrer og søknadsfrister i god tid før praksisperiodene. Kontaktperson er praksiskoordinator. Taushetsplikt I praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen. Forvaltningsloven 13 omhandler taushetsplikt. Studentene blir av UiS gjort kjent med denne paragrafen, og skriver under erklæring om taushetsplikt ved studiestart 1. studieår. Det underskrevne taushetsløftet blir arkivert ved Institutt for førskolelærerutdanning og gjelder for hele studietiden. Erklæring om taushetsplikt skal leveres til praksiskoordinator innen angitt frist (men ikke senere enn 3 uker før første praksisperiode starter). Politiattest I henholdt til Forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning, fastsatt i Kongelig Resolusjon av 16. mars 2001, skal alle studenter levere inn politiattest. senest 3 uker før første praksisperiode det året studiet starter. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis. Politiattesten leveres til opptakskontoret ved Universitetet i Stavanger. Politiattest er gyldig i 3 år. Hvis studiet varer lengre enn 3 år, må studenten levere inn en ny politiattest. Reiseutgifter Dekning av reiseutgifter er et tilbud som universitetet av eget initiativ i enkelte tilfeller gir til studentene. Dette er derfor ikke noe man har et krav på, men noe som universitetet etter en rimelighetsvurdering kan tildele. Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis. I forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra studiestedet. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS. Reiseutgifter til praksissteder i Stavanger dekkes ikke. Dersom studentene har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenter på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Skjema for refusjon av reiseutgifter fås hos praksiskoordinator. Praksisplass Praksiskoordinator er ansvarlig for å fordele praksisplasser. Studenter bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn: der de selv har jobbet

54 der de har egne barn der nære slektninger er tilsatt Klagerett og klagefrist Gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forskriften finnes på Regler og prosedyrer All informasjon vedrørende praksis gjøres tilgjengelig på it s learning i Praksisnettverk. Praksisnettverket er opprettet som et prosjekt på UiS sitt nettbaserte læringssystem. Alle studentene som skal ut i praksis må delta i dette prosjektet. Studenten har plikt til å informere praksiskoordinator hvis det oppstår problemer med Praksisnettverket, for eksempel om studentene ikke har tilgang til prosjektet Praksisnettverket, eller ikke kan finne riktig informasjon for deres praksis. Praksis og all undervisning i forbindelse med praksis er obligatorisk. Den obligatoriske undervisningen er spesifisert i semesterplanene. Unnlater studenter å møte til praksisforarbeidsmøte, -forberedelser eller etterarbeid, vil de ikke kunne gjennomføre gjeldende praksisperiode. Studenten må gjennomføre ny praksis ved neste ordinære praksisperiode tilknyttet sitt trinn. Ikke gjennomført praksis får konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon. Instituttleder kan gjøre unntak fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøter, -forberedelser eller etterarbeid. Gyldig fravær må dokumenteres. Institutt for førskolelærerutdanning behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon leveres praksisadministrasjonen innen 5 dager etter gjeldende obligatorisk praksis eller praksisundervisning. Arbeidskrav knyttet til for- eller etterarbeid i praksis, må være godkjent før praksisperioden i sin helhet kan godkjennes. På det første trinnet etter 1. praksisdel, må arbeidskravet være godkjent før studenten skal ut i neste praksisdel. Blir arbeidskravet ikke godkjent før neste praksisperiode begynner, skal studenten nektes adgang til neste barnehagepraksis. Da vil 1. forsøk i praksis bli registrert som ikke bestått. I praksisperiodene skal studentene rette seg etter lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. som gjelder for den barnehage/institusjon de har praksis i. Ved UiS regnes obligatorisk praksis som prøving. Studentene er selv ansvarlige for å melde seg opp til praksis minst 4 uker før barnehagepraksis begynner. Oppmelding til grunnskolepraksis må skje 6 uker før praksisperioden begynner. Oppmelding til praksis gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til praksisemnet. Hvis studenten glemmer å melde seg opp til praksis, gjennomføres denne neste gang tilsvarende praksis organiseres. Trekk under praksis regnes som forsøk. En student har anledning til å trekke seg fra praksis senest 3 uker før start. Søknaden leveres til praksiskoordinator. Etter Universitetets forskrifter om eksamen kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger (Se gjeldende Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Det betyr at en student som har hatt to forsøk på samme praksisperiode med vurderingen ikke bestått, ikke får vitnemål som førskolelærer ved UiS.

55 Praksisoppgaver Praksisoppgave regnes som en skriftlig innlevering etter reglementet for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet. Studenter som får ikke bestått på praksisoppgaver, vil få adgang til å forbedre sin oppgave. Totalt gis det 3 forsøk pr. oppgave. Hvis praksisoppgaven ikke er levert/ poststemplet innen fastsatt innleveringsfrist regnes dette som et forsøk. Karakteren Ikke Bestått etter tredje forsøk med samme praksisoppgave, medfører at denne praksisperioden blir registrert som Ikke bestått. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, og ikke er ferdig med praksisen før innleveringsfrist, vil få ny innleveringsfrist for praksisoppgaven. Studenter som tar praksis i en annen rekkefølge enn vanlig, som gjennomfører sin praksis i utlandet, eller som har fått godkjent tidligere praksis, skal få alternative/ erstattende praksisoppgaver i fagene. Instituttet vurderer disse tilfellene individuelt med hensyn til hvilke oppgaver og obligatoriske aktiviteter studentene skal gjennomføre. Informasjon til personalet og foreldre i praksisbarnehagen: Studenten har ansvar for å informere personalet og barnas foreldre om sin praksisperiode. Forslag til presentasjon distribueres til studenter og praksisbarnehager i forkant av den enkelte praksisperiode. Presentasjonen skal inneholde et bilde av studenten. Arbeidstid Studentens arbeid i praksisperiodene skal tilsvare 37,5 t. pr. uke. Studenten skal vanligvis være i barnehagen 32,5 timer pr. uke/ 6,5 timer pr. dag inklusiv pauser og veiledningstid.kommer i tillegg. Studenten skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid. Studenten kan ikke, som en fast ordning, ha lange dager for å opparbeide fridager. I praksisperioden følger studenten de fridager Universitetet i Stavanger setter opp. Studiedager er å betrakte som arbeidsdager. Studenters fravær eller permisjon i praksis Praksis er obligatorisk. Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse. For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperiode gjelder plikt om minst 80 prosent tilstedeværelse. Selv om fraværet regnes som gyldig, har praksislærer rett til å kreve at studenten tar igjen alle fraværsdager, hvis det ellers ikke er mulig å vurdere studentens praksis. Er studentens fravær høyere enn 20% skal praksislærer gi melding til Institutt for førskolelærerutdanning ved praksiskoordinator. Studenter med for høyt fravær i praksis vil ikke kunne gjennomføre utdanningen med normert studieprogresjon. Dersom fraværet er høyere enn 20 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og UiS, og bygger på en helhetlig vurdering. Ved sykdom og annet fravær må studenten samme dag melde fra til praksislærer. Egenmelding kan brukes kun en gang per praksisperiode. Fravær ved sykdom utover tre sammenhengende dager må dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæring leveres til praksislærer. Praksislærer fører oversikt over studentens fravær. Fravær markeres på vurderingsskjemaet som sendes til praksiskoordinator innen en uke etter endt praksis. Dokumentasjon i forbindelse med fraværet må vedlegges.

56 Alt fravær fra praksis må være dokumentert. Studenter med fravær som ikke godkjennes som gyldig, vil få Ikke bestått i praksis. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Instituttet behandler og avgjør hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert til praksislærer i løpet av praksisperioden og heller ikke til praksisadministrasjonen innen 5 dager etter endt praksis, vil studenten bli registrert med et praksis/eksamensforsøk. I særlige tilfeller kan studenter søke om permisjon fra praksis. Søknaden leveres praksiskoordinator. Avspasering Dersom studenten deltar i møter utenom den ordinære arbeidstid, kan inntil 2 dager avspaseres. Avspaseringstid regnes time mot time. Studenten og/eller praksislærer kan ikke avspasere på praksisperiodens siste dag. Møter i universitetets styringsorganer Studenten har rett til permisjon fra barnehagen innen rimelige grenser for å delta i møter i universitetets interne styringsorganer (for eks. studentråd, trinnråd). Dette registreres vanligvis ikke som fravær. Permisjon for å delta på slike møter søkes i god tid hos praksiskoordinator. Praksiskoordinator informerer praksisbarnehagene om innvilgede søknader. Praksislæreres fravær eller permisjon i praksis Dersom praksislærer er syk, skal styrer gi beskjed til praksiskoordinator snarest. Praksisbarnehagen/ barnehagens styrer/eier skal i slike tilfeller sørge for at funksjonen som praksislærer blir ivaretatt. Møter i forbindelse med praksisperiodene Forarbeidsmøter Forarbeidsmøter ved UiS avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Forarbeidsmøtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere/praksisbarnehagene. De faglærerne som er tilknyttet trinnet er ansvarlige for forarbeidsmøtene. Forarbeidsmøter kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres kun for studenter alene, eller kun for praksislærere. InformasjonsForarbeidsmøte i barnehagen organiseres av barnehagens styrer i samarbeid med praksislærere og må gjennomføres i løpet av de to første dagene i praksisperioden. Det forventes at studentene får et helhetlig bilde av denne barnehagen som organisasjon. Møtets varighet er satt til 2 timer. Det kan avholdes flere obligatoriske møter som er knyttet til praksisopplæringen. Møteinformasjon legges ut Studentene blir informert om dette på It s Learning i Praksisnettverket. Drøftingsforum. Forut for sluttvurderingen i pdette gjennomføres vanligvis i forbindelse med praksisperioder som er lengre enn 3 uker. Faglærer, pedagogikklærer og praksislærer møtes i små grupper. Her drøftes praksisperioden og den enkelte students arbeid i praksis. Denne drøftingen danner, sammen med praksislærernes erfaringer med studenten i praksisperioden, grunnlag for vurdering av studentene. I tillegg til dette har praksislærere mulighet til å utveksle erfaringer. Praksisperioder som hører til det siste studieåret, har vanligvis ikke drøftingsforum.

57 Praksisbesøk finner sted i barnehagen og er et møte mellom fag- eller pedagogikklærer, praksislærer(e) og student(er). Læreren kommer vanligvis kun på praksisbesøk ved praksisperioder lengre enn 3 uker. I det siste studieåret kommer lærere på praksisbesøk kun ved behov. I praksisbesøket inngår observasjon og veiledningssamtale. Det er studentens læring som er i fokus. Læreren skriver ved behov en rapport fra praksisbesøket. Praksislærerdag. Dette er en møtedag for praksislærerne ved UiS. I løpet av studieåret organiseres det ca 3-4 praksislærerdager med variert innhold. Vanligvis inneholder en slik dag et forarbeidsmøte for neste praksisperiode, et praksislærerråd og en faglig forelesning. Praksislærerrådet er sammensatt av praksislærere, lærere i pedagogikk og praksiskoordinator. Instituttleder og studiekoordinator møter ved behov. Rådet har et særlig ansvar for å utvikle praksis i studiet sett i helhetsperspektiv. Innholdet kan variere. For eksempel kan praksislærerrådet inneholde informasjonsformidling, foredrag, kollegaveiledning, erfaringsutveksling, gruppearbeid osv. Styringsgruppen for praksisbarnehager består av 4-5 representanter fra ulike praksisbarnehager. Styringsgruppens oppgave er å jobbe med diverse spørsmål relaterte til praksis praksisopplæringen ved Institutt for førskolelærerutdanningen. 4.4 Samarbeidspartnere i praksisopplæringen - ansvarsfordeling Praksisbarnehager, praksislærere og studenter må sette seg inn i informasjon gitt av Institutt for førskolelærerutdanning før den enkelte praksisperiode begynner. Praksisinformasjonen gjøres tilgjengelig for studenter og praksislærere via Praksisnettverk på it s learning ca. senest 14 dager før praksisperiodens begynnelse. Praksisbarnehagens ansvar v/styrer legge tilrette for praksisopplæring i barnehagen i henhold til de lover og regler som gjelder i flg. samarbeidsavtale med UiS koordinere praksisaktiviteten i barnehagen informere barnehagens ansatte om studentenes praksis finne vikar ved praksislærers sykdom sende refusjonsregning organisere og veilede informasjonsforarbeidsmøtene i barnehagen informere studentene om styrers rolle og barnehage som organisasjon sørge for at barnehagen alltid er tilstrekkelig representert i praksislærerrådet og andre møter Å ha funksjon som praksislærer innebærer å ha ansvar for å legge tilrette for at avdelingen blir en god læringsarena for studenten være en god rollemodell for studenten skrive veiledningskontrakt med studentene veilede studenten i det daglige og i formelle ukentlige samtaler veilede studenten i arbeid med skriftlige oppgaver ivareta den formelle ledelsen også når studenten leder oppgaver se til at studentens arbeid utføres i tråd med rammeplan for barnehagen delta i drøftingsforum forut for sluttvurderingen i praksisperioden

58 vurdere studenten, sette den endelige karakteren etter drøftingsforum, og gjøre den kjent for studenten siste dag i praksisperioden samarbeide med faglærer, pedagogikklærer og student om å planlegge og bearbeide studentens oppgaver og erfaringer i praksisperioden delta under praksisbesøk fra universitetet delta på praksislærerråd Faglærers ansvar ha hovedansvaret for at innholdet i praksisperioden og studentens arbeid er faglig forankret samarbeide med praksisbarnehagen, student og faglærere om studentens oppgaver og erfaringer i praksisperioden vurdere skriftlige oppgaver avklare tidspunkt for praksisbesøk i god tid med praksisbarnehage/student gjennomføre praksisbesøk til student og praksislærer, ved behov skrive rapport fra praksisbesøk melde fra til pedagogikklærer når en student står i fare for å vurderes til ikke bestått delta i praksisforarbeidsmøter, -oppsummering og drøftingsforum forut for sluttvurderingen i praksisperioden Pedagogikklærers særlige ansvar i tillegg til oppgaven som andre faglærere har, skal pedagogikklærer ha et overordnet ansvar for at praksisopplæringen blir helhetlig og yrkesrettet, i samsvar med rammeplanen for utdanningen besøke studenter i praksis besøke og veilede studenter som står i fare for å få perioden vurdert til ikke bestått og ved behov besøke dem besøke studenter som av andre årsaker har behov for oppfølging i praksis lede og gjennomføre drøftingsforum forut for sluttvurderingen i praksisperiodene delta og planlegge praksislærerråd/ - kurs kvalitetssikre innhold på praksisskjemaer før alle praksisperioder Studentens ansvar samarbeide med praksisbarnehagen og faglærere om oppgaver som skal utføres i praksisperioden være aktiv i å planlegge og bearbeide praksiserfaringer og å ta ansvar for egne læringsprosesser sette seg inn i regler og rutiner og barnehagens årsplan overholde taushetsplikt skrive kontrakt med praksisbarnehagen holde seg orientert om informasjon gitt fra universitetet om studenters arbeid i praksis ved krav i oppgaveteksten gi praksislærer en kopi av den ferdige praksisoppgaven samarbeide med praksislærer og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere fagdidaktiske opplegg i barnehagen eller grunnskolen sette seg inn i rammer og vilkår for praksis

59 levere et skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer i forkant av veiledningssamtale Praksisadministrasjonens ansvar ha overordnet faglig ansvar for praksisperioden fordele praksisplasser svare på spørsmål angående avtale om praksisopplæring og samarbeidsavtale svare på prinsipielle spørsmål angående praksis være med på samtaler dersom det oppstår konflikter mellom student og praksisbarnehage ved behov innkalle studenter som har fått ikke bestått i praksis til samtale og utarbeide alternativ studieprogram for praksis gi tilbud om forelesninger og kurs for praksislærerne utbetale refusjonskostnader i forbindelse med praksis samle vurderingsskjemaene fra praksis og registrere disse og videresende praksisresultatene til registrering informasjon til lærer i pedagogikk og til aktuelle faglærere 4.5 Veiledning i praksisperioden Veiledning Praksisopplæringen skal være veiledet. Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student(er) som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av et organiserte og daglige aktiviteter opplegger og i forbindelse med barnehagenes daglige aktiviteter. Imidlertid kan også andre relevante temaer tas opp. Målet for veiledning er å stimulere til utvikling av en reflektert og integrert praksisteori hos studentene. Praksislærer bistår studenten i å utvikle en økt bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger. Studentens utbytte fra praksis er avhengig av kyndig veiledning, noe som igjen bygger på praksisbarnehagens og praksislærers evne til å gi rom for studentens egne erfaringer, undring og refleksjon. Veiledende norm for organiserte veiledningssamtalene er 2 timer pr. uke pr. student. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Praksislærer og student må vurdere om denne veiledningstiden er tilstrekkelig ut fra behov. De vurderer også hvordan veiledningstiden skal disponeres. Er behovet for veiledning stort, skal praksisbarnehagen legge til rette for at dette behovet dekkes. Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer. Det kreves at student og praksislærer er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studenten skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en dag før planlagt veiledning.

60 Veiledningsgrunnlag Det skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentens på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærer hjelpe studenten til å reflektere over egne og andres planer og handlinger. Et veiledningsgrunnlag kan utformes på mange måter og innholdet vil kunne variere. Hvis UiS ikke har definert hvilken mal som skal brukes, må praksislærer avgjøre dette. Det må avklares i kontrakten mellom praksislærer og student hvordan veiledningsgrunnlaget skal brukes. Det er imidlertid viktig at alle forhold som har betydning for planlegging, handling og vurdering, blir tydeliggjort. Veiledningen skal inneholde følgende elementer veiledningskontrakt mellom praksislærer og student som utformes i første praksisuke ukentlige avtalte, forberedte veiledningssamtaler der studenten i forkant leverer et veiledningsgrunnlag studenten presenterer sine mål for videre utvikling vurdering av studentens arbeid i praksisperioden 4.6 Vurdering av praksis Praksislærer har ansvaret for å vurdere studentenes innsats i praksis. Vurderingskriteriene er presentert på vurderingsskjemaet som distribueres av Institutt for førskolelærerutdanning. Praksisperioden blir vurdert til bestått/ ikke bestått. Studenten skriver under på at hun/han er gjort kjent med den endelige vurderingen. Studenten skal ha kopi av vurderingene. Kopi av vurderingsskjemaet skal oppbevares av studenten. Løpende tilbakemelding/ vurdering Målet med den muntlige løpende vurderingen er å gi studenten en tilbakemelding veilede studenten gi til studenten en tilbakemelding, slik at hun/han kan forbedre eget arbeid og videreutvikle veiledningsforholdet. Midtveisvurdering Praksislærer skal midtveis i de praksisperiodene som er lengre enn 3 uker, foreta en skriftlig vurdering av studenten. Midtveisvurdering skrives etter at studenten har møtt i praksis halvparten av obligatorisk tid i denne praksisperioden. Oppnår studenten vurderingen bestått, arkiveres denne i den enkelte praksisbarnehage. Oppnår studenten vurderingen ikke bestått, skal midtveisvurderingen sendes praksiskoordinator så snart vurderingen er foretatt. Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksis, skal praksiskoordinator og pedagogikklærer kontaktes umiddelbart. Sluttvurdering

61 Foretas skriftlig i alle praksisperioder. Sluttvurderingen gjøres kjent for den enkelte student på siste dag i praksisperioden. Hvis studenten har fått utvidet praksis i form av restpraksis, skal sluttvurderingen skrives når praksisperioden er gjennomført i sin helhet. Vurderingsskjemaet er todelt: I. Vurdering av studentens praksis ut fra fem kompetanseområder. II. Praksislærers råd til studenten i forbindelse med videre utviklingsmål. Denne delen av vurderingsskjemaet skal studenten legge frem for neste praksislærer ved starten av ny praksisperiode. I forbindelse med neste praksisperioden skal studenten presentere sine mål for videre utvikling. Studenten skal ta utgangspunkt både i praksislærers vurdering / råd fra forrige praksisperiode og studentens egne utviklingsmål. Dette gjøres skriftlig, og det presenteres som en del av første veiledningsgrunnlag til praksislærer. Praksislærer sender sluttvurderingen til praksiskoordinator innen en uke etter fullført praksis. Vurderingsskjemaene er et internt arbeidsdokument og kan ikke brukes som en bekreftelse på studentens erfaringer i praksis, for eksempel i forbindelse med en jobbsøknad. Retningslinjer for vurderingen ikke bestått praksis Studenter får vurderingen ikke bestått i praksis dersom han/hun ikke oppfyller de krav som stilles til praksisperioden. Praksislærer vurderer studentens gjennomføring av praksis etter de fem kompetanseområdene presentert under pkt 4.7 og den enkelte praksisperiodes mål og krav til innhold. Prosedyre ved vurderingen ikke bestått praksis Dersom det er tvil om studenten vil bestå første del av praksis, skal hun/han ha beskjed om dette senest ved midtveisvurderingen. Praksislærer formidler midtveisvurderingsskjemaet ikke bestått til studenten skriftlig i tilknytning til veiledning. Her tydeliggjøres hva som forventes av studenten videre i praksisperioden. Ligger studenten an til ikke bestått praksis, skal praksiskoordinator og pedagogikklærer underrettes umiddelbart. Pedagogikklærer skal kontaktes slik at hun/han ved behov kan besøke barnehagen for å ha en samtale med student og praksislærer. Selv om studenten ved midtveisvurdering virker skikket/egnet for førskolelærerrollen, kan det likevel i siste del av praksisperioden oppstå situasjoner som fører til at studenten ikke består praksis. I slike tilfeller skal praksislærer skriftlig formidle vurderingen ikke bestått til student og praksiskoordinator så tidlig som mulig i praksisperiodens andre del. Skjemaet Melding om fare for ikke bestått praksis skal benyttes. Praksislærer skal også kontakte pedagogikklærer/kursleder for å avtale en samtale og veiledning. Eventuelle dokumenter skrives under av praksislærer og student. Vurderingen vil uansett være gyldig, uavhengig av om studenten har signert eller ikke. Ny/ utsatt praksis Studieforløp ved ny/utsatt praksis Praksisperiodene tas i den rekkefølge som er beskrevet i studieplanen. For å gå videre til ny praksisperiode neste studieår, må praksisperioden fra forrige studieår være bestått. Grunnskolepraksis 2. studieår og fordypningspraksis 3. studieår kan gjennomføres selv om studenten har annen praksis utestående i samme studieår.

62 Hvis praksis må tas i en annen rekkefølge, må det søkes om unntak i studentens avtalte utdanningsplan. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. Det er praksislærer som gir vurderingen bestått/ ikke bestått. I tilegg må praksisoppgave være godkjent av faglærer. Studenter som får vurderingen ikke bestått, eller som ikke får gjennomført praksis til ordinær tid, må gjennomføre ny praksisperiode neste gang tilsvarende ordinær praksisperiode arrangeres. Ved gjennomføring av ny praksis skal det også skrives ny praksisoppgave. 4.7 De fem kompetanseområdene Studentens arbeid i praksis skal vurderes ut fra fem kompetanseområder. I de ulike studieårene må vurdering av kompetansen sees i forhold til innhold, mål og vurderingskriterier som presenteres på vurderingsskjemaene for den enkelte praksisperiode. Faglig kompetanse Denne kompetansen krever at studenten har kjennskap til teorier og begreper som står sentralt i fagene tilknyttet førskolelærerutdanningen. Det kreves også at studentene mestrer de praktiske ferdighetene som knyttes til disse fagene. Studentens arbeid i praksis skal ha faglige kvaliteter, og de skal kunne se sammenhenger i og mellom fagene, og mellom teori og praktisk yrkesutøvelse. Studenten skal ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. I praksis skal studentene kunne bruke faglige begrep og teorier for å belyse og forstå situasjoner i barnehagen kunne begrunne egne handlingsvalg i lys av teori kunne analysere teorier, erfaringer og innsikter på tvers av fag kunne reflektere ved hjelp av faglige begrep og delta i samtaler med det øvrige personalet kunne vise evne til etiske refleksjoner og ta valg og gjøre vurderinger ut fra etisk innsikt Didaktisk kompetanse Denne kompetansen innebærer evnen til å legge til rette for barns utvikling og læring i barnehagen. Didaktisk kompetanse krever at studenten kan begrunne sine valg i det pedagogiske arbeidet, samt å planlegge og gjennomføre pedagogiske virksomheter i samsvar med barnehagens planverk. Studenten skal ha evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak. I praksis skal studenten kunne legge til rette, gjennomføre og vurdere lærings-, utviklings- og sosialiserings prosesser for barn kunne ta barnas perspektiv kunne drøfte didaktiske valg og kunne begrunne dem Sosial kompetanse En førskolelærer skal arbeide med å fremme sosial kompetanse hos barna i barnehagen. Denne kompetansen krever at studentene bevisst arbeider med egen sosiale kompetanse i praksis, samt å legge til rette for og utvikle denne kompetansen hos barn i praksisbarnehagen.

63 Studenten skal vise forståelse for betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede, humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. I praksis skal studentene være en god rollemodell for barn vise gode evner og vilje til samhandling og kommunikasjon med barn og voksne være åpen og tydelig i sin kommunikasjon med barn og voksne ta ansvar og samtidig dele ansvar med andre ha empati og kunne vise omsorg kunne lede barn og voksne i aktiviteter ha fokus på å fremme barns basiskompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Denne kompetansen innebærer at barnehagen og dens ansatte er villige til å tilpasse seg endringer i samfunnet for øvrig, samt å være nyskapende i arbeidet med å utvikle barnehagens virksomheter. Studenten skal vise evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen. I praksis skal studentene se arbeidet i barnehagen i lys av endringer og behov i samfunnet for øvrig få innblikk i barnehagens eget kompetanse- og utviklingsarbeid være åpen for endring av og nytenkning omkring det pedagogiske arbeidet i barnehagen vise hvordan han/hun kan ta vare på det som er verdifullt Yrkesetisk kompetanse Denne kompetansen innebærer at studenten må se sammenheng mellom allmenn moral og etikk og de særskilte krav yrket stiller. Spesielt viktig er informasjons- og taushetsplikt som er knyttet til studentenes samvær med barn, foreldre og ansatte i praksisbarnehagen. Studenten skal vise evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåter og over etiske utfordringer i yrket. I praksis skal studentene vise evne til etisk refleksjon, utøve skjønn og begrunne sine valg og handlinger ut fra etiske prinsipper få oversikt over lover og regler som regulerer barnehagenes virksomhet 4.8 Studentens arbeid i praksis Praksis - profesjonsutøvelse Begrepet praksis må forstås vidt. Det er viktig at studentene får så allsidig praksis som mulig fra barnehagen i løpet av alle praksisperiodene. Hovedansvaret for selve gjennomføringen av praksisen i barnehagen har styrer i samarbeid med barnehagens praksislærere. I praksisopplæringen skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en førskolelærer. Det er veldig viktig for studentene å lære av gode rollemodeller i ulike arbeidssituasjoner. Læring må skje via jevnlige observasjoner og refleksjoner, men

64 hovedvekten må legges på å gi studentene egen erfaring i å utøve yrket. Studentene skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder, med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger. Studentene skal i løpet av tiden i barnehagen få erfaring med de vaktordninger barnehagen benytter. Studentene skal i de lengre praksisperiodene delta på flest mulig møter, somminst ett personalmøte og minst ett foreldremøte, om disse finner sted i løpet av praksisperioden. Praksislærer avgjør hvilke møter studentene skal delta på. Det forventes at studentene får en god oversikt over barnehagens og avdelingens planleggingssystem. Alle praksisperiodene må tilby erfaring og kunnskap om hva en pedagogisk ledelse er. Studentene må få erfaringer med å være ledere for barn og voksne. Foreldre- og personalsamarbeid må ses som viktig del av praksisen. Studentene må få være med på assistentveiledning for å skaffe seg nødvendig rutine og erfaring med både individuell og gruppeveiledning i forhold til assistentene. Vi viser i denne sammenheng til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 1.7: Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Studentene må få være til stede på foreldresamtaler, dersom dette er mulig. Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe er spontant og preget av her-ognå-situasjoner. Annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig. Studentene skal gjennomføre de pedagogiske aktivitetene som tilhører barnehagens hverdag. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning. På den ene siden er sstudentene er i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislæreren. Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring får samhandle med barn enkeltvis og i grupper og får innsikt i barnehagen som viktige læringsarena får ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper, innsikt i styrerens oppgaver og i samarbeidet med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere får innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier får innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov analyserer praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsinger

65 utvider refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon møter praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap (Rammeplan for førskolelærerutdanningen) Lederdager Studentene bør i løpet av studiet gjennomføre minst 1518 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjemaet for praksisvurdering. Lederdagene skal inneholde skriftlig planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid gjennom bruk av didaktisk tenkning. Videre skal det handle om å utøve pedagogisk ledelse i forhold til barna i hverdagsaktiviteter og i her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal også inneholde ledelse av personalet. Oppgaver / arbeidskrav fra universitetet Hovedoppgaven i praksisperiodene er den daglige yrkesutøvelsen. UiS gir studentene oppgaver innenfor ulike fag og temaer som skal gjennomføres i løpet av praksisperiodene. Slike oppgaver skal være en del av praksisarbeidet og integreres i praksisperiodene. Studentens praksismappe Studentens skriftlige arbeider skal samles i en praksismappe. Studenten skal ikke levere mappen til universitetet til vurdering. Praksismappen har status som læring. Universitetet kan imidlertid i særlige tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram. Mappen bør skal innholde: veiledningskontrakt mål for praksisperioden infomateriell om barnehagen planlagte pedagogiske aktiviteter - planer skriftlige oppgaver logg vurderingsskjema Praksismappen tas med til neste praksisperiode. Studentene behøver ikke å vise vurderingsskjemaet fra forrige praksisperiode til neste praksislærer. 4.9 Praksisperiodene i studieåret Ved Universitetet i Stavanger, Institutt for førskolelærerutdanning, skal studentene gjennomføre 20 uker praksis i løpet av studietiden. Av disse ukene er ento uke avsatt til praksis i grunnskolens 1. årstrinn. Praksis organiseres etter følgende inndeling:

66 Studiestart 1.sem. 2.sem. 3.sem. 4.sem. 5.sem. 6.sem uker 6 uker 2 uker* 4 uker 2 uker uker 6 uker 1 uke* 4 uker 3 uker uker 6 uker 1 uke* 4 uker 3 uker *grunnskolepraksis Praksis 1.trinn Barnehagepraksis (BFØP 10) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: ha innblikk i og erfaring med barnehagen som organisasjon være kjent med førskolelærer -/ pedagogisk leder - rollen og ha øvd på denne ha kunnskap om barn og pedagogisk arbeid i barnehagen være kjent med barns aktiviteter alene og i grupper kunne planlegge, gjennomføre og lede pedagogiske aktiviteter med barn enkeltvis og i barnegrupper ha kunnskap i å observere barn, deres lek og se det i det teoretiske sammenheng Innhold I 1. studieår arbeides det med temaene Danning gjennom lek, Barns utvikling, Læring og Barns MedvirkningKulturformidling. I utgangspunktet skal studenten være i samme barnehage. Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden. Praksis første studieår utgjør 6 uker fordelt på to + fire uker. Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning, praksisoppsummering og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Presentasjon i forbindelse med praksisoppsummering. Gruppeoppgave med individuell vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlig individuell praksisoppgave i ett av de fagene som inngår i dette studieåret. BeståttGodkjent praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i dette praksisemnet. Omfang: 1500 ord, vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått. Det kan være flere praksisoppgaver som er omtalt i fagplanen under emnebeskrivelsene for det aktuelle studieåret.

67 Prøving 6 ukers praksis. Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Vurderingskriterier Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, med særlig vekt på kompetanse knyttet til lek, barns utvikling og læring. Vurdering: Bestått/ ikke bestått. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Formatert: Ikke juster avstand mellom asiatisk og latinsk tekst, Ikke juster avstand mellom asiatisk tekst og tall Praksis 2. trinn Barnehagepraksis (BFØP 20) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: ha kunnskap og erfaring i rollen som pedagogisk leder ha forståelse for ledelse i et relasjonelt perspektiv ha didaktisk kompetanse og kompetanse i planarbeid ha gode evner i å knytte sammen teori og praksis kunne lede barn og voksne i aktiviteter ha forståelse for flerkulturell oppvekst og identitetsdannelse Innhold Ledelse og samspill; og Det kulturelle mangfold er temaer for praksisperioden i 3. semester. Hovedfokus er pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. Arbeidsoppgavene knyttet til praksis skal gi innsikt og erfaring i det didaktiske arbeidet i barnehagen. Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden. Praksis i 3. semester organiseres slik: Seks uker barnehagepraksis. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning, praksisoppsummering og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlig individuell praksisoppgave i ett av de fagene som inngår i dette studieåret. BeståttGodkjent praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i dette praksisemnet. Omfang: 1500 ord, vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått. Det kan være flere praksisoppgaver som er omtalt i fagplanen under emnebeskrivelsene for det aktuelle studieåret. Prøving 6 ukers praksis.

68 Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, med vekt på kompetanse knyttet til ledelse og samspill. Vurdering: Bestått/ ikke bestått. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Grunnskolepraksis (BFØP 25) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: være kjent med og ha tilegnet seg erfaring med arbeid med barn i grunnskolens første trinn Innhold Nærmere beskrivelse av innholdet finnes i emnet Sammenheng barnehage skole - BFØ195. Organisering og arbeidsformer Praksis i grunnskolen.4. semester organiseres slik: 2 ukes praksis i grunnskolens første trinn. Studentene organiseres i grupper på 4 studenter. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning, praksisoppsummering og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlig praksisoppgave er omtalt i fagplanen under emnet Sammenheng barnehage skole BFØ195. Prøving 1 ukes praksis i grunnskolens første trinn. Praksisperioden vurderes ut fra vurderingskriteriene oppgitt på vurderingsskjema for grunnskolepraksis. Vurdering: Bestått/ ikke bestått. For å få avsluttende vurdering i emnet forutsettes at alle arbeidskrav i emnet BFØ195 er bestått, frammøteplikt er oppfylt. Praksis 3.trinn, studieår Barnehagepraksis (BFØP 30) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: ha kunnskap og erfaring med barnehagen som organisasjon

69 ha kjennskap til det spesialpedagogiske fagområdet i barnehagen som kontekst ha kunnskap om forebyggende og inkluderende barnehagen ha forståelse av endringskompetanse og utviklingsarbeid i barnehagen ha erfaringer med FOU-arbeid, jf. feltarbeid ha kompetanse i det å jobbe som pedagogisk leder Innhold Barnehagen som organisasjon er tema for praksisperioden i 5. semester. Studenten har i dette semester tore fag:, pedagogikk, spesialpedagogikk og samfunnsfag. De respektive fag- og semesterplaner vil gi føringer for innholdet i denne perioden. Det spesialpedagogiske temaet er språkutvikling, språkvansker og forebyggende barnevernsarbeid. Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden. Studenten skal gjennomføre et feltarbeid i gruppe. med problemstillinger ut fra pedagogikk og samfunnsfag i 5. semester. Feltarbeidet fremlegges i barnehagen og er satt til å vare i ca. 1 time. Studentene organiseres i grupper. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk Uundervisning, praksisoppsummering og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsene for fagene i det aktuelle studieåret. Prøving 4 ukers praksis. Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ ikke bestått. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Fordypningspraksis (BFØP 35) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: se fordypningsfagets rolle i barnehagen ha fått erfaringer med å bruke faget i barnehagen Innhold Innholdet i praksis i 6. semester vil være forankret i den faglige fordypningen studenten har valgt for sitt studium i dette semester. Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.

70 Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Undervisning, praksisoppsummering og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsen for fordypningsfaget. Prøving 2 ukers praksis. (3 ukers praksis fra studieåret ) Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ ikke bestått. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

71 Fagplan deltid 1. Om studiet Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. og det første året i grunnskolen. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere også tilsettes for arbeid på første til fjerde årstrinn i grunnskolen. Utdanningen skal gjøre studentene skikket til å kunne delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn, i dagens og morgendagens samfunn. Førskolelærerutdanningen legger derfor stor vekt på teoretisk og praktisk kunnskap slik at studentene skal kunne observere og delta i barns aktiviteter, noe som er en forutsetning for å kunne utvikle barnehagens faglige innhold og arbeidsformer. Emnene i førskolelærerutdanningen skal gi faglig kunnskap og innsikt i en helhetlig læringsforståelse der omsorg, lek og læring er naturlige elementer. Pedagogikk er et gjennomgående emne i alle fire årene. De andre emnene går over ett studieår. Bachelorstudium på deltid er fireårig, og utgjør 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar fordypningsdel på 30 studiepoeng. Fordypningsenhetene varierer fra år til år. Studentene kan velge fordypning, men er ikke sikret sitt førstevalg. Det er også mulig å velge utvekslingsstudiet Komparativ pedagogikk som fordypning. Deltidsutdanningen utmerker seg med noen spesielle kvaliteter. Organiseringen av studiet i flere dagers sammenhengende obligatoriske samlinger gjør det mulig å gå i dybden på det tematiske innholdet ved hjelp av ulike arbeidsformer. Det siktes til mulighet for å gå dypere inn i fagstoffet gjennom individuelle litteraturstudier i forkant, forelesninger på selve samlingen (eventuelt nettbasert), utprøving i eget praktisk barnehagearbeid og bearbeiding av erfaringer i forbindelse med etterlesninger/seminararbeid i påfølgende samling. I tilknytning til hver samling legges det opp til diskusjoner om hvordan studentene på egenhånd kan arbeide med aktuelt pensumstoff i perioder mellom to samlinger. Praksisopplæring med omfang tilsvarende 20 uker er integrert i studiet. Førskolelærerutdanning - deltid gir rett til bachelorgrad etter fire år. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere også tilsettes for arbeid på første til fjerde årstrinn i grunnskolen. Studiemodell Førskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3. april Pedagogikk er et gjennomgående emne i alle fire årene. De andre emnene går over ett studieår. Alle studentene skal ta spesialpedagogikk, 5 studiepoeng. Forbehold om endringer Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for førskolelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen.

72 Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil eventuelt gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på Overordnet målsetting for studiet Førskolelærerutdanninga kvalifiserer for arbeid med barn i barnehagen. Gjennom studiet skal studentene utvikle (fra Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet.) Faglig kompetanse Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag Didaktisk kompetanse Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak Sosial kompetanse Forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning Endrings- og utviklingskompetanse Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen Yrkesetisk kompetanse Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket

73 1.2 Studiemodell førskolelærerutdanning - deltidog studieorganisering Formatert: Skrift: Fet 1. Studieår 2. Studieår 3. Studieår 4. Studieår Høst Vår Studiepoeng Høst Vår Studiepoeng Høst Vår Studiepoeng Høst Vår Studiepoeng Peda- Peda- 15 Peda- Peda- 10 Peda- Peda- 10 Peda- 10 gogikk gogikk gogikk gogikk gogikk gogikk gogikk BFD100 BFD100 BFD101 BFD101 BFD102 BFD102 BFD103 Norsk BFD210 Norsk BFD Naturfag BFD230 Naturfag BFD Spesialpedagogikk BFD300 5 Formatert: Linjeavstand: Enkel, Tabulatorstopp: Ikke på 8 cm + 16 cm Natur BFD160 Drama BFD110 Drama BFD Matematikk BFD 220 Matematikk BFD Fysisk fostring BFD140 Fysisk fostring BFD Valgt fordypning eller utvekslingsstudium 30 Musikk BFD130 Musikk BFD Sammenheng barnehage skole BFD195 0 Samfunnsfag BFD350 Samfunnsfag BFD Religion, livssyn og etikk (RLE) BFD200 Religion, livssyn og etikk (RLE) BFD Forming BFD120 Forming BFD Natur/ Kultur BFD150/ Praksis Barnehage 0 Praksis Barnehage Praksis Grunnskole 0 Praksis Barnehage 0 Praksis Barnehage Praksis Fordypning 0 BFDP10 BFDP20 BFDP25 BFDP30 BFDP40 BFDP45 4 uker 3 4 uker 2 uker 4 5 uker 3 uker 2 uker (4 uker fra 2011) (1 uke fra 2013) (5 uker fra 2011) (3 uker fra 2015) Sum (180)

74 Tema i undervisningen Det er lagt opp til felles tema i de fleste semestrene. 1. studieår I det første studieåret vektlegges danning gjennom lek, barns utvikling medvirkning, og læring og barns utvikling. kulturformidling. Disse temaene står også i fokus i den første praksisperioden 2. studieår I det andre studieåret vektlegges ledelse, og samspill og det kulturelle mangfold. Studentene skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere ulik faglig virksomhet. Dette skal gi studentene innsikt i og erfaring med didaktisk arbeid i barnehagen. Ledelse og samspill er sentralt i den andre praksisperioden. I andre studieår står emnet Sammenheng barnehage skole sentralt. Emnet er knyttet til praksis i grunnskolen, og fagene norsk, matematikk og pedagogikk har et særskilt ansvar. Sammenheng barnehage skole innebærer også en flerfaglig oppgave i tilknytning til praksis. 3. studieår I det tredje studieåret vektlegges personal- og kompetanseutvikling, veiledning og etisk omsorg. Disse temaene står sentralt i den tredje praksisperioden. Naturfag, fysisk fostring og samfunnsfag samarbeider med pedagogikk i dette temaet. 4. studieår I det fjerde studieåret vektlegges den inkluderende barnehagen og barnehagen som lærende organisasjon. I første del av dette studieåret skal studentene i tillegg til pedagogikk ha 5 studiepoeng spesialpedagogikk Studentene skal gjennomføre et Forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagen i tilknytning til praksisperioden. Natur eller og kultur Studenten skal ta fem ti studiepoeng enten med- i tema emnene Natur eller og Kultur. Natur er knyttet opp til fagene fysisk fostring, naturfag og forming. Kultur er knyttet opp til fagene religion, livssyn og etikk (RLE), samfunnsfag og drama/musikk. Kultur er lagt til 3. studieår, Natur til 4. studieår. Emnene har et omfang på 2 uker. Praksisfeltet som læringsarena Både i emnene og i praksisperiodene skal studenten arbeide med å utvikle en mangfoldig yrkeskompetanse. Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet beskriver fem kompetanseområder for studentens utvikling i studiet: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Denne yrkeskompetansen utvikles i praksisperioden ved at studenten gjør erfaringer og reflekterer over disse og ved at erfaringene bearbeides i emnestudiet gjennom teoretiske problemstillinger. Oppgavene som gis i praksis skal ivareta denne integreringen av praksis og teori. Emnene koordinerer arbeidet med å lage praksisoppgaver. Student og øvingslærer kan trekkes med i denne prosessen. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Praksisforberedelsen kan foregå på tvers av emnene eller i det enkelte emne.

75 Mot slutten av praksisperioden danner øvingslærer, pedagogikklærer og faglærere et drøftingsforum der studentenes arbeid og oppgaver i praksis drøftes. Det er øvingslærers ansvar å sette karakter for praksis. Mapper I emnene i utdanningen skal studenten arbeide med mapper på ulike måter. En mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere fagområder. Arbeid med mapper gir studenten mulighet til å samle, reflektere over og presentere egne arbeid over tid. Både prosess og produkt er vesentlige faktorer i arbeidet. Mapper brukes for å hjelpe studentene til å reflektere over teori og praksis. Mapper er et godt didaktisk verktøy som også kan brukes i barnehagen. Nærmere beskrivelse av hva mappen skal inneholde og hvilken funksjon mappen skal ha, framgår av de enkelte emneplanene i utdanningen. Internasjonalisering Mobilitet på tvers av landegrenser er et fremtredende trekk ved den verden vi lever i. Kommende førskolelærere må kunne orientere seg og delta aktivt i et flerkulturelt samfunn. De må kunne reflektere over hvordan vilkårene for oppdragelse endrer seg. De skal også være i stand til å utforme barnehagens innhold slik at behovene til barn med ulik etnisk, kulturell og språklig bakgrunn blir ivaretatt. Disse nye utfordringer gjør det ønskelig at flere studenter tar deler av sin utdanning i utlandet. Lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene kan velge Komparativ pedagogikk som fordypningsemne i 4. studieår (8. semester). Fordypningen innebærer et 3 måneders opphold ved en av våre samarbeidsinstitusjoner. I denne fordypningen velger studentene studieemner på 20 studiepoeng fra et lærerutdanningsprogram hos en av våre samarbeidspartnere. Etter utenlandsoppholdet returnerer studentene til UiS for å utarbeide en komparativ semesteroppgave (10 studiepoeng). Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet. Slike utenlandsopphold skal forhåndsgodkjennes av instituttleder. Arbeidsoppgaver som er knyttet til utenlandsopphold skal i prinsippet erstatte arbeidskrav som blir gitt i samme tidsrom ved UiS. Arbeidskrav som er en del av prøving, må imidlertid gjennomføres i tillegg til de arbeidsoppgavene som studenten utfører under utenlandsoppholdet. Søknadsprosedyre og opptaksvilkår for utenlandsopphold vil bli kunngjort ved oppslag og på nettsider. Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning Følgende tolkning av forskrifter for egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning er fastsatt av Dekan ved Det humanistisk fakultetet (24. mai 2006): Dekanen tolker forskriften slik at dersom det legges opp til ekskursjoner, studiereiser eller forflyttet undervisning som er forbundet med økonomiske utgifter for studentene, skal det gis et alternativt undervisningstilbud. Skriftlige innleveringer Skriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal: Skrifttype Times New Roman 12. pkt

76 Linjeavstand 1.5 Marg 2.5 cm. Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omgang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger. Forventet arbeidsinnsats Et studieår i deltids førskolelærerutdanning er på 45 studiepoeng. Forventet arbeidsinnsats i studiet er omlag 30 t. pr. uke. 1.3 Veiledning og vurdering Veiledningsformer vil variere gjennom hele studiet alt etter oppgaver og undervisningsorganisering. En generell progresjon vil likevel gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving, til å selvstendiggjøre studentene. Det betyr både at studentene etter hvert blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av kunnskaper. Denne utviklingen vil skje både i det enkelte fag, og i studiet som helhet. Arbeids- og vurderingsformer i utdanningen skal være forskningsbaserte og samtidig yrkesrettet og praksisnære. Det legges til rette for undervisning og vurderingsformer som hjelper studentene til å integrere praksiserfaringer og teoretiske kunnskaper fra ulike fag. Målet er at studentene ikke bare skal gjennomgå en faglig, men også en personlig utvikling gjennom førskolelærerutdanningen. Studentene skal gjennom hele studiet vurderes etter oppsatte mål for studiet. Studentene vurderes av faglærere, praksisveileder og eksterne sensorer. Ved vurdering av arbeidskrav gjennom studieåret benyttes både karakteren bestått / ikke bestått og graderte karakterer (A-F). For avsluttende vurdering/eksamen brukes graderte karakterer. A er høyeste karakter og F er stryk. Praksis vurderes med bestått / ikke bestått. Det gjøres nærmere rede for vurderingsformer i den enkelte emneplan. Gjeldene forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, som ligger på Universitetets hjemmeside, og Reglement for prøving/ eksamen ved Det humanistiske fakultetet som er vedlagt denne planen, gjelder for alle innleveringer i studiet. Prøving og vurdering bygger på de prinsipper, og omfatter de områder, som går frem av Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet. 1.4 Vilkår for fritak og innpassing av studier Utdanning fra andre universitet og høgskoler kan gi grunnlag for fritak eller innpassing i førskolelærerutdanningen. Studenter som planlegger å fullføre førskolelærerutdanning med utdanning fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveileder ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til universitetet. Kunnskapsdepartementet kan fastsette nærmere regler for fritak og innpassing. 1.5 Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet Studentene er representert i fagutvalg og trinnråd. Fagutvalgene drøfter saker av relevans for emnenes gjennomføring i samsvar med emneplanene for faget. Her har studentene to representanter fra hver seminargruppe. Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan som skal sikre størst mulig grad av sammenheng og koordinering mellom pedagogikk, praksis og de øvrige emnene. Studentene er representert med en student fra hver seminargruppe.

77 Fagutvalgene har en sentral rolle i evaluering av studiet og det enkelte emne. Fagutvalg drøfter bl.a. tidligdialog og sluttvurdering, og bør i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene. Studentekstern representant Studentene er også representert i Instituttråd. Rådet består av representanter for faglig og administrativt de tilsatte og studentrepresentanter. Utvalget drøfter og gir råd til instituttleder i saker som vedrører studieorganisering og innhold, studiekvalitet og videreutvikling av studietilbudene på instituttet. Det gjennomføres studentevaluering av alle emner i førskolelærerutdanningen. I tillegg til løpende evaluering gjennomføres tidligdialog som foregår tidlig etter studiestart, møter i fagutvalgene og evaluering ved avslutning av studiet/faget/emnet. 1.6 Obligatorisk undervisning Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i samlingene for deltidsstudiet i deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen (jf kapittel 1.1), og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framgår av emnebeskrivelser, fag og semesterplaner i det enkelte emne. Ved krav om obligatorisk tilstedeværelse stilles det krav Obligatorisk tilstedeværelse krever minimum 80 prosent tilstedeværelse for at studenter skal kunne fremstille seg til prøving. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperioden gjelder plikt om 80 prosent tilstedeværelse. Studenter med for stort fravær i praksis vil ikke kunne følge normert studieprogresjon. Instituttleder har fullmakt til å vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning. 1.7 Regler for organisering av studieløp 1. Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogrammet som universitetet setter opp for hele studieløpet. 2. Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen. (gjeldene Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger). 3. Studenter som stryker i praksis eller som ikke oppfyller to definerte studiekrav i ett studieår, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår. 4. Ikke bestått prøving i pedagogikk. Dersom en student ikke har bestått prøving i pedagogikk 1. studieår BFD 100, kan studenten likevel følge undervisningen i pedagogikk 2. trinn. Men studenten kan ikke framstille seg for prøving i pedagogikk på 2. trinn BFD 101 før prøving på 1. trinnet er bestått. 5. Dersom en student ikke har bestått prøving i pedagogikk 2. studieår BFD 101, kan studenten likevel følge undervisningen i pedagogikk 3. trinn. Men studenten kan ikke framstille seg for prøving i pedagogikk på 3. trinn BFD 102 før prøving på 2. trinnet er bestått.

78 6. Dersom en student ikke har bestått pedagogikk på 3. trinn, kan studenten verken følge undervisning i pedagogikk på 4.trinn BFD 103, gjennomføre praksis og feltarbeidsoppgaven eller gå opp til muntlig prøve i pedagogikk BFD Ordinær eksamen/prøving i pedagogikk for 1. og 2. trinn blir arrangert på slutten av både vår - og høstsemesteret. 8. Studenter kan ikke ta fordypninger som bygger videre på emner i grunnutdanningen der de står med stryk som ikke er fullført, jf. krav om forkunnskaper i emnebeskrivelsene.. 9. Obligatoriske arbeidskrav reguleres av Reglement for prøving ved Det humanistisk fakultet (vedlegg 2). 10. For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler må alle vurderingsdelene være bestått/godkjent. Instituttleder kan etter grunngitt søknad fra studenten vedta avvik fra bestemmelsene i punkt 3 6 og Skikkethetsvurdering Universitetet har ansvar for å vurdere om førskolelærerstudentene er skikket for yrket. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i de teoretiske og praktiske delene av studiet. Alle aktørene i førskolelærerutdanninga, både medstudenter, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved UiS har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig. Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler 4-10, sjette ledd (vedlegg 1). 1.9 Forbehold om endringer Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for førskolelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen. Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil eventuelt gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på

79 2.1 Pedagogikk (45 studiepoeng) Emnenr.: BFD100, 101, 102, 103 Innledning Pedagogikkfaget har et overordnet ansvar for helhet og yrkesretting i førskolelærerutdanningen. Pedagogikk skal være en sammenbindende komponent og faget har en spesiell kopling til praksisopplæringen. Førskolelæreren møter et mangfold av utfordring i sitt pedagogiske arbeid i barnehagen. Gjennom studiet skal studentene utvikle seg både faglig og personlig. Studentens danning gjennom utvikling av kunnskap og metodiske ferdigheter er sentralt. Relasjonen til førskolebarn står i sentrum for arbeidet med faget. Læringsutbytte Studenten skal kunne forstå barn, barndom og pedagogisk arbeid i et relasjonelt perspektiv bygge opp egen kunnskap i spennet mellom pedagogisk teori og praksis kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk virksomhet for det enkelte barn og barnegruppen i barnehagen kunne skape et godt omsorgs-, leke- og læringsmiljø i barnehagen kunne kommunisere og samarbeide med foreldre og foresatte, øvrige personale og eksterne samarbeidspartnere være bevisst sin egen rolle som samspillspartner, leder og veileder i barnehagen kunne gjøre selvstendige etiske overveielser, ha et kritisk blikk på og evne til å videreutvikle egen praksis kunne forstå og bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon Innhold De fem kompetanseområdene er vektlagt i alle fire studieårene, men tyngdepunktene vil variere fra år til år. I det 1. studieåret inngår to følgende innholdsområder: danning gjennom det lekende, medvirkende og lærende barnet, og det utforskende og lærende barnetsamt barns utvikling.. I det 2. studieåret fokuser pedagogikkfaget på tre følgende innholdsområder: førskolelæreren som pedagogisk leder, barnehagen og barns oppvekstvilkår, og det kulturelle mangfold. I det 3. studieåret fokuseres det på barnehagen og barns oppvekstvilkår, og førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. I 4. studieår fokuseres på førskolelærerens rolle i den inkluderende barnehagen. Praksisperioden dette semesteret knyttes til et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som gir mulighet til faglig fordypning. Arbeidsformer Undervisningen vil foregå både i basisgrupper, seminargrupper og hele trinnet. Undervisningen vil variere mellom studentstyrte og lærerstyrte aktiviteter. Gruppearbeid, forog etterarbeid i tilknytning til praksis samt arbeidskrav er obligatorisk. Arbeidet med praksisoppgavene skal fremme studentenes evne til refleksjon og pedagogisk tenking. I praksis skal studentene binde sammen teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Studentene skal gjøre seg kjent med at fagets innhold, metoder og evalueringsformer utgjør en helhet.

80 Deler av undervisningen krever obligatorisk tilstedeværelse. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen (jf kap 2), og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere. Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, fremgår av det enkelte trins semesterplaner. Formatert: Mellomrom Før: 0 pt Formatert: Skrift: 12 pt, Ikke Fet Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. Prøving Det vil for alle fire studieårene spesifiseres obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.krav om frammøteplikten samt bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Formatert: Brødtekst, Mellomrom Før: 3 pt Pedagogikk har et omfang på 45 studiepoeng, 15 studiepoeng første året, deretter 10 studiepoeng i hvert av de påfølgende tre årene. Det er lagt inn avsluttende prøving hvert år. De ulike prøvingsformene finnes nærmere beskrevet under av det enkelte studieår. Det blir gitt en avsluttende karakter i pedagogikk hvert studieår. Den siste delen av prøvingen i pedagogikk skjer i 7. semester. Se ellers Regler for organisering av studieløp, pkt Litteratur Pensum er på ca 3000 sider per 45 studiepoeng. Pensumlister er spesifisert for hvert år. Anbefalt tilleggslitteratur: Kunnskapsdepartementet (2010) NOU Norges Offentlige Utredning 2010: 7. Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

81 2.1.1 Pedagogikk 1. studieår (15 studiepoeng) Emnenr.: BFD100 Innledning I første studieår legges det vekt på de fem kompetanseområdene, faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk-, og endrings- og utviklingskompetanse. Disse områdene vil bli nært knyttet opp mellom teori- og praksisfeltet. Studentene skal i første studieår lære om bilder på barn i et historisk perspektiv, samt kjenne til barnehagen som konstruksjon. Studentene skal videre opparbeide seg kjennskap til spesielt de yngste barna i barnehagen og til deres kultur, samt få en innføring i temaet kjønsdiskurs.førskolelærerens profesjon og oppdragermandat. Dette innebærer at studentene skal utvikle kulturell og historisk bevissthet. De skal utvikle innsikt i førskolelærerens funksjon som kulturbærer og kulturskaper. Studentene skal oppfordres til en åpenhet mot undring og livslang læring. Studenten skal også få kjennskap til barnehagens historie og hvordan samfunnsmessige forhold har påvirket utviklingen oppigjennom tidene. Det vil bli lagt vekt på barns læring og utvikling, samt ulikheter mellom gutter og jenter og likeverd mellom kjønnene. Studentens kjennskap til danning gjennom lek,, leæring og barns rett til medvirkning vil være grunnleggende for 1. studieår. Dette innebærer at studentene skal utvikle forståelse for lekens rolle i barns utvikling, samt voksnes rolle i barns lek. Studentene skal oppfordres til en åpenhet mot undring og livslang læring. De møter to innholdsområder i første studieår; det lekende og lærende barnet, og det utforskende og lærende barnet. Dette vil være hovedtemaer når studentene skal ut i praksisfeltet. Pedagogikk i første studieår utgjør samlet 15 studiepoeng. Læringsutbytte Danning gjennom det lekende og lærende medvirkende barnet Studenten skal ha kunnskap om sammenhengen mellom lek og læring ha kunnskaper om leketeorier og ulike forutsetninger og former for lek ha kunnskaper om barns ulike forutsetninger for lek og læring ha evne til å inngå i lekende møter med barn og forstå lekens egenverdi kunne legge til rette for lek som pedagogisk virkemiddel og ha evne til å inngå i lekende møter med barn kunne reflektere over egen rolle samt relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne være fortrolig med kjennetegn ved barnehagen som organisasjon og hvordan personalet kan utvikle kompetanse for endring kunne legge til rette for barns medvirkning Det utforskende og lærende barnet Formatert: Punktmerket liste 2, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Tabulator etter: 1,27 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Studenten skal forstå det enkelte barns læring og utvikling i et relasjonelt, sosialt og kulturelt perspektiv utvikle evne til aktivt deltakelse i lærende og veiledende fellesskap

82 vise evne til å være observerende, utforskende og undrende i pedagogisk arbeid som har barn i fokus ha kunnskap om ulike vitenskapssyn og kunne anvende observasjonsmetoder i pedagogisk arbeid kunne bruke skriving som metode for tolkning av observasjon og fremming av refleksjon ha kunnskap om barnehagen som pedagogisk institusjon i et historisk perspektiv ha kjennskap til rammeplanen for innholdet i og oppgavene i barnehagen ha kjennskap til utvikling av kjønnsidentitet og likestilling Innhold Dette semesteret har to følgende innholdsområder med til sammen tolvtilhørende hovedtema: Danning gjennom det lekende og lærende medvirkende barnet Forståelsen av barn i et historisk perspektiv Didaktisk tenkning, observasjon og veiledning Barns medvirkning og anerkjennende kommunikasjon Lek Observasjon Småbarns pedagogikk Barnehagen som konstruksjon Inkludering Danning Det utforskende og lærende barnet Årsplanarbeid Barnehagens pedagogigske idéhistorie Kjønnsdiskurs Barns utviking Veiledning Læring Demokrati i barnehagen Arbeidsformer Innføringsseminar: Studiet starter med et tverrfaglig seminar hvor målet er at lærere og studenter skal bli kjent med hverandre, samt få innsikt i og forståelse for de læreprosesser de selv er en del av. Skriving vektlegges som metode for refleksjon og dokumentasjon. Derfor vektlegges skriving som metode for refleksjon og dokumentasjon. I tillegg får studentene et innblikk i de ulike fagene og i hva studiet innebærer. Innføringsseminaret er obligatorisk. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, observasjon, framlegg og drøfting. I løpet av året skal studenten gjennomføre veiledet Det er fire uker veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelse trening, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet i de tre innholdsområdene.

83 All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. Arbeidskrav Som redskap for læring skal hver studentene utarbeide en to faglige tekster og en refleksjonstekst etter avsluttet praksis. I løpet av studieåret skal studentene skrive en faglig tekst fra fagplanens innholdsområder. Fagteksten utarbeides i gruppe, og skal være på 2000 ord. Nærmere spesifisering av innhold vil bli gitt av faglærer. Den faglige teksten vurderes med bestått/ikke bestått. En refleksjonstekst utarbeides individuelt og skal være på 2000 ord. Dette er en tekst der studenten reflekterer over egne erfaringer og opplevelser som førskolelærerstudent i praksis. Refleksjonsoppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Første faglige tekst utarbeides i basisgruppen. Omfang: 1000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Andre faglige tekst besvares individuelt. Omfang: 1000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Refleksjonsoppgaven besvares individuelt. Omfang: 1000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Praksis for- og etterarbeid krever 100% tilstedeværelse. Arbeidskravene må være innlevert og bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Krav om frammøteplikten må være innfridd. Frister for innlevering av faglige tekst og refleksjonsteksten gis i semesterplanen og kunngjøres på it`s learning. Det er obligatorisk for - og etterarbeid i tilknytning til praksisperiodene. (Se kapittel 4, punkt 4.5 Regler og prosedyrer). Målet er å skape rom for studentenes refleksjoner over teori og praksis. En felles samtale der disse perspektivene sees i sammenheng er et grunnlag for utvikling av studentens faglige kompetanse og førskolelærerprofesjon. Tidspunkt for for- og etterarbeid er nærmere spesifisert i semesterplanen. Prøving Prøvingen består av en 4 timers skriftlig individuell prøve, som utgjør 15 studiepoeng. Skriftlig prøving tar utgangspunkt i arbeidskrav, undervisningen og pensum. Fordeling av litteratur på de enkelte innholdsområder vil bli nærmere spesifisert ved semesterstart. Det gis bokstavkarakter i emnet. Skriftlig individuell prøve. Omfang: 4 timer. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Formatert: Brødtekst Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Krav om frammøteplikten samt BbBestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur (Totalt omfang ca sider.) Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen. 2. utgåve.

84 Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 2, 24 s.). Askland, L. og Rossholt, N. (2009). Kjønnsdiskurser i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 1.5 og , 18 s.). Askland, L. og Sataøen, S. O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst. Oslo. Gyldendal Akademisk. (Del 3: s , del 4: s og del 5: , 132 s.). Carson, N. og Birkeland, Å. (2009). Veiledning for førskolelærere. Steinkjer. Høyskoleforlaget. (Kap. 1 og 4 5, 91 s.). Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage. Oslo. Kommuneforlaget. (Kap. 3 og 4, 56 s.). Fennefoss, A.T. og Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger: på vei til innsikt og forståelse Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 1 6, 80 s.). Frøyland, S. L. (2005). Er leken for alle? I: Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og etiske tilnærmingar. Otta. Cappelen. (Kap. 11, 17 s.). Johannesen, N. & Sandvik, N. (2009). Små barn og medvirkning noen perspektiver. Oslo. Cappelen Akademiske. (Kap. 1 6, 55 s.). Knutsdotter Olofsson, B. (1993). I lekens verden. Oslo. Pedagogisk Forum. (S , 143 s.). Knutsdotter Olofsson, B. (11993). Lek for livet. Valdres. Andresen & Butenchøn AS. (Kap. 1 6 og 11, 86 s.). Løkken, G. og Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap 1, 3, og 5, 70 s.). Opdal, P.M.(2010). Dannelsesbegrepet som fundamentalbegrep. I:Brekke (red). Dannelse i skole og lærerutdanning. Universitetsforlaget (kap.1, 10 s.) Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. I: Haugen, S., Løkken, G. og Røthle, M. (2005): Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærmingar. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7, 17 s.). Sjøvik, P. (2007). En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Oslo.Uninversitetsforlaget. (kap. 1, 2, 5, 10 11, 101 s.). Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 1 3, 61 s.). Svenning, B. (2009). Hva fortelles om meg? Oslo. Cappelen Damm. (Kap. 3 10, 102 s.). Åberg, A./Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1 6, 76 s.). Kompendium: Dyblie Nilsen, R. (1993). Rollelek. Otta. Tano. (S , 16 s.). Greve, A. (2010). Utviklingstrekk ved barnehagen i Norge. I: Kvello (red). Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Føringer, mål, rammer, organisering og utvikling (arbeidstittel). Cappelen Akademisk. (Kap. 2, 13 s.). Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere. Otta. Universitetsforlaget. (Kap. 7, 23 s.). Johansson, E. og Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagens hverdag. I: Johansson, E. og Noddings, N. (1997). Pedagogisk filosofi. Oslo. Ad Notam Gyldendal. (Kap. 1, 20 s.). Kinge, E. (2009). Barnesamtaler det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. PolenOslo. Gyldendal Akademisk. (Kap. 2, 33 s.). Lauvås, P, Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo. Cappelen Forlag. (S , 11 s.). Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I: Barnehagefolk nr 4/2001. (S , 11 s.). Formatert: Norsk (nynorsk) Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Hengende: 0,63 cm, Mellomrom Før: 3 pt Formatert: Skriftfarge: Automatisk, Norsk (nynorsk)

85 2.5 Pedagogikk 2. studieår (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD101 Innledning Studentene skal i andre studieår utvikle forståelse for hva det innebærer for førskolelæreren å være pedagogisk leder for barn og voksne i barnehagen. Dette krever kunnskaper om og ferdigheter i ledelse og didaktisk kompetanse. Både ledelses- og didaktiske kompetanse må sees i sammenheng med utvikling av relasjonell kompetanse. Studentene skal samarbeide med barn, foreldre og kollegaer som en del av praksisopplæringen. Studentene skal også fåha kunnskap om vilkår som er av betydning for barns oppvekst i og utenfor barnehagen. Dette innebærer også kunnskap om kulturelt mangfold og flerkulturell forståelse.også i andre studieår legges det vekt på de fem kompetanseområdene: faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk-, og endrings- og utviklingskompetanse. Pedagogikk i andre studieår utgjør samlet 10 studiepoeng, Læringsutbytte Førskolelæreren som pedagogisk leder Studenten skal: ha kunnskaper om førskolelærerprofesjonen og egen yrkesidentitet ha didaktisk kompetanse og kompetanse i planarbeid ha kunnskap om pedagogisk ledelse innen personalsamarbeid og barna vise evne til refleksjon og kunne begrunne det pedagogiske arbeidet ut fra teori og praksis Barnehagen og barns oppvekstvilkår Studenten skal: ha kunnskap om sosialiseringsprosesser og barns oppvekstvilkår i dagens samfunn ha kunnskap om vilkår for foreldresamarbeid ha kunnskap om relasjoner og samspill i barnegruppen ha kunnskap om sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole ha kunnskap om den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen ha kunnskap om trafikkoppdragelse i barnehagen Det kulturelle mangfold Studenten skal: ha innsikt i kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid vise respekt, solidaritet og toleranse i et inkluderende fellesskap med barn og foreldre ha kunnskap om og forstå migrasjon i et historisk perspektiv ha positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter ha forståelse for flerkulturell oppvekst og identitetsdannelse Innhold Dette semesteret har tre innholdsområder med til sammen ti hovedtema: Førskolelæreren som pedagogisk leder Pedagogisk ledelse: Relasjonell ledelse og etisk omsorg o Barn i gruppe

86 o Personalsamarbeid Barns medvirkning og barnesamtaler Didaktisk arbeid i barnehagen: Årsplanarbeid, rammeplan, dokumentasjon, vurdering, temaarbeid Barnehagen og barns oppvekstvilkår Oppvekstvilkår; sosialisering, medier og digital teknologi i barnehagen Samarbeid med hjemmet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen, minoritetsspråklige barn Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) Det kulturelle mangfold Den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen Minoritetsspråklige barn Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. Prosjekt: Sammenhengen mellom barnehage og skole, et tverrfaglig prosjekt som knyttes til grunnskolepraksis. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. I andre studieår er det I løpet av året skal studenten gjennomføre tre uker veiledet barnehagepraksis og to uker veiledet praksis i første klasse i grunnskolen. I tillegg inngår Sammenheng barnehage skole: Den første lese-, skrive- og matematikkopplæringen som et tverrfaglig tema mellom matematikk, norsk og pedagogikk knyttet til grunnskolepraksis. Forelesninger, selvstudium av litteratur, gruppearbeid, individuelt arbeid, diskusjoner, observasjon, veiledning, prosjekter og studentframlegg er sentrale arbeidsformer i dette emnet. Arbeidskrav Som redskap for læring skal studentene utarbeide to faglige tekster Første faglige tekst utarbeides individuelt. Omfang: 1500 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Andre faglige tekst utarbeides individuelt. Omfang: 1500 ord. Omfang: Bestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse. Formatert: Normal, Mellomrom Før: 0 pt, Etter: 0 pt, Tabulatorstopp: Ikke på 1,9 cm Formatert: Skrift: Times New Roman Formatert: Norsk (bokmål) Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm

87 som begge besvares individuelt. Omfang: 1500 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Studenten må ha oppfylt frammøteplikten og ha innlevert nedenstående arbeidskrav for å kunne framstille seg for prøving. To individuelle arbeidskrav knyttet til innholdsområdene i studieåret. Vurderes med bestått/ikke bestått. Tekstene skrives på bakgrunn av pensumlitteratur, praksiserfaringer og egne refleksjoner. Hver av disse skal ha en lengde på 2000 ord. Frister for innlevering av arbeidskrav gis i semesterplanen og kunngjøres på it`s learning. Alle samlinger i pedagogikk er obligatoriske. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Praksis for- og etterarbeid krever 100% tilstedeværelse. Prøving Individuell skriftlig hjemmeoppgave ved slutten av vårsemesteret. Omfang: ord. Prøvingen vurderes medvurdering: bbokstavkarakter. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Frist for kunngjøring av oppgavetekst og for innlevering av oppgaven gis i planen for vårsemesteret og kunngjøres på it`s learning Krav om frammøteplikten samt bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt ca 700 sider Abrahamsen, G. (2005). En god start i barnehagen. I: Haugen, S., Løkken, G. og Røthle, M. (red). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærmingar. Oslo. Cappelen. (Kap. 4, 12 s.). Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen. 2. utgave. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 3 og 4, 38 s.). Bae, B. 2009). Å se barn som subjekt noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I: Mørreaunet, S., Brenna, L. R. (2005). Regnbuen er lik for alle. I: Arneberg, P., Juell, E., Mørk, O (2005). Samtalen i barnehagen. Damm Forlag. (S , 14 s.). Glaser, V., Lillemyr, O. F. & Hoås Moen, K. (red.). (2009). Inspirasjon og kvalitet i praksis. Oslo. Pedagogisk Forum. (Del 1, s , 21 s.). Berge, A. og Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I: Moser, T. og Röthle, M. (red). Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo. Universitetsforlaget. (S , 12 s.). Boge, M., Markhus, G., Moe, R. og Ødegaard, E. E. (2009). Læring gjennom veiledning 2.utgave. Bergen. Fagbokforlaget. (S og s , 48 s.). Carson, N. og Birkeland, Å. (2009). Veiledning for førskolelærere. Steinkjer. Høyskoleforlaget. (Kap. 8, 25 s.). Doverberg, E. og Pramling Samuelsson, I. (2000). Att förstå barns tankar. Metodik för barnintervjuer. 3. utgave. Liber forlag. ( 88 s.). Drugli M.B (2010) Vanskelige foreldresamtaler:gode dialoger. Cappelen, (S , 85 s.) Eik, l. T. (2008). Leken og fagområdene. I: Moser, T. og Pettersvold, M. (red). Formatert: Linjeavstand: Enkel

88 En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 10, 17 s.). Frislid, M. E. (2006). Å lære seg å lære Grunnlag også for lese- og skrive og matematikk-opplæring. I: Frislid, M.E. & Traavik, H. (red.). Boka om GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 3 og 11, 50 s.). Gjervan, M./Andersen C./Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo. Cappelen Akademisk forlag. (Kap. 2 5 og 7, 125 s.). Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I: Moser, T. & Pettersvold, M. (red.). (2008). En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Otta. Universitetsforlaget. (Kap. 9, 20 s.). Kibsgaard, S. (2007). Likeverdighet gjennom mangfold. I: Moser. T og Røthle, M. (red). Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo. Universitetsforlaget. (S , 14 s.). Sjøvik P (20 ): En barnehage for alle. Universitetsforlaget. (kap. 14, 22 s.). Skogen, E. (red.), Haugen, R., Lundestad, M. og Slåtten, M.V. (2009). Å være leder i barnehagen. 3. opplag. Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 1, 3-4 og 8, 95 s.). Spurkeland, J. (2009). Relasjonsledelse. 3.utgave. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 2-6, 8 9, 151 s.). Tholin, K. R. (2007). Om omsorg og medvirkning. I: Moser, T. og Röthle, M. (red): Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo. Universitetsforlaget. (S , 15 s.). Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1 2, 17 s.). Åberg, A./Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 7 8, 52 s.). Kompendium: Baumrind, D (2005) Patterns of Parental Authority and Adolescent Authonomy In: News Directions for Child and Adolescent Development, 2005 no 108 s 61-69, (8 s) Eik, l. T. (2008) Leken og fagområdene. I: Moser, T. og Pettersvold, M. (red): En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Johansen, J. B/Sommer D.(red) (2006): Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer, Universitetsforlaget, kap. 1 (32 s.) Johansson, E. og Samuelsson, I. P. (2003) Barnehagens hverdag. I: Johansson, E. og Samuelsson, I. P. (2003) Barnehagen, barnets første skole. Oslo: Pedagogisk Forum, kap.1 (15 s.) Röthle, M. (2000) Temaarbeid på norsk I: Kennedy, B. (2000). Glassfugler i skyene. Oslo Universitetsforlaget, s (19 s.) Samuelsson, I. P. og Sheridan, S. (2000) Grobunn for læring. Perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: Sæbu forlag, kap. 4, 5, 6 (20 s.) Sommer D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten nye perspektiver. I: Johansen, J. B. & Sommer D.(red) (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Otta. Universitetsforlaget. (Kap. 1, 32 s.).

89 2.10 Pedagogikk 3. studieår (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD102 Innledning Det overordnete målet tredje studieår er at studentene skal utvikle bevissthet og kunnskaper om førskolelærerens profesjonelle kompetanse. Studentene skal tilegne seg kompetanse som gjør dem i stand til å bidra med ny pedagogisk kunnskap til framtidens barnehage. Studentene skal ha kunnskap og innsikt i barnehagen som organisasjon. Dette innebærer utvikling av endringskompetanse gjennom forsknings- og utviklingsrettet pedagogisk virksomhet. Studentene skal opparbeide kompetanse på planlegging, gjennomføring og evaluering av institusjonelle endringsprosesser i barnehagen. Pedagogikk i tredje studieår utgjør samlet 10 studiepoeng. Læringsutbytte Barnehagen og barns oppvekstvilkår Studenten skal ha kunnskap om sosialiseringsprosesser og barns oppvekstvilkår i dagens samfunn ha kunnskap om vilkår for foreldresamarbeid ha kunnskap om relasjoner og samspill i barnegruppen ha kunnskap om den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet Studenten skal ha kunnskap om og forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon ha kunnskap om ulike veiledningsmetoder og veiledningens betydning for utvikling av pedagogisk kvalitet ha kunnskap om tilrettelegging for kvalitet og kompetanseutvikling i barnehagen ha et kritisk blikk på sammenhengen mellom egen uttalt og anvendt praksisteori kunne formidle yrkesetisk bevissthet Innhold Dette semesteret har to innholdsområder med til sammen åtte hovedtema: Barnehagen og barns oppvekstvilkår Oppvekstvilkår; sosialisering, medier og digital teknologi i barnehagen Samarbeid med hjemmet Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet Selvrefleksjon i tilknytning til eget praktisk pedagogisk arbeid og faglig ståsted Barnehagen som organisasjon Ledelse Veiledning

90 Yrkesetikk og etikk i arbeid med barn Inkludering Forebyggende arbeid Overgrep og omsorgssvikt Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. I løpet av året skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelse trening, refleksjon over egen person gjennom møte med andre i faglig drøfting, veiledning og samarbeid med foresatte inngår som en sentral del av læringsutbyttet De fem kompetanseområdene som studenten skal utvikle i løpet av studiet forutsetter en personlig utvikling hos den enkelte student. (Se kap. 2 i studieplanen.) Den beste måten å bli kjent med - og reflektere over egen person er gjennom møte med andre i faglige drøftinger. Studenten skal derfor i løpet av 4 uker barnehagepraksis få erfaring med veiledning av personalet og kjennskap til samarbeid med foreldre. All studieaktivitet bygger på arbeidsformene i første og andre studieår. I dette semesteret er det lagt inn flere tema som forutsetter samarbeid med andre fag og praksis. Nærmere presisering av arbeidsform i disse flerfaglige temabolkene vil bli gitt i semesterplanen. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. Formatert: Normal Arbeidskrav Som redskap for læring skal studentene utarbeide to faglige tekster. Første fagtekst besvares individuelt. Omfang: 1000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Andre fagtekst besvares i gruppe. Omfang: 1500 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Formatert: Brødtekst, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. All undervisning i pedagogikk er obligatorisk. Som ledd i et kontinuerlig læringsarbeid skal hver student utarbeide en individuell presentasjonsmappe. Denne mappen skal bestå av: a) Faglige tekster. I løpet av studieåret skal studentene skrive en (1) faglig individuell tekst på ord. I tillegg skal studentene skrive en (1) gruppeoppgave på ord. Nærmere beskrivelse om innhold og krav til utforming vil bli gitt i semesterplanen. b.) Praksisoppgaven er et prosessorientert arbeid med en faglig tekst. Studenten velger tidlig i sin barnehagepraksis en problemstilling knyttet til samarbeid med foreldre eller veiledning av

91 personalet. Problemstillingen skal følge studenten gjennom praksisperioden, og studenten skal samle observasjoner og skrive loggboknotater med utgangspunkt i problemstillingen. Ved praksisperiodens slutt skal studenten skrive en sammenhengende tekst med utgangspunkt i problemstillingen og loggboken. Denne teksten skal legges frem for en gruppe studenter for drøfting og faglige refleksjoner. På bakgrunn av teksten og drøftingene utarbeider studenten den endelige praksisoppgaven. Tekstens omfang er på ord. Lærer i pedagogikk gir veiledende kommentar til en av tekstene. Studenten har anledning til å bearbeide teksten etter veiledning fra lærer, før teksten inngår i presentasjonsmappen. c.) Refleksjonsnotat som inneholder refleksjon over egen utvikling som fagperson. Denne teksten har et omfang på ord d) Et gitt utvalg studenter får en skriftlig individuell praksisoppgave som vurderes av en lærer i dette emnet. Godkjent praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i praksisemnet BFDP30. Omfang: 1500 ord, vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått. Mappen vurderes med bestått/ikke bestått. Prøving Individuell muntlig prøving. Omfang: 30 min. Vurdering: KBokstavkarakter. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Retten til å framstille seg til prøving forutsetter at arbeidskrav og frammøteplikt er oppfylt, og at pedagogikk 2. studieår er bestått. Prøving skjer i form av mappevurdering. Studentene leverer inn en individuell presentasjonsmappe som skal inneholde praksisoppgaven, refleksjonsnotat og en av fagtekstene. Studenter, som ikke gjennomfører praksis, leverer refleksjonsnotat og 2 fagtekster i mappen. Presentasjonsmappen vurderes med bokstavkarakter. Alle tre oppgavene i presentasjonsmappen må være bestått for å få en samlet karakter i faget. Alle de tre oppgavene vektes likt. Krav om frammøteplikten samt bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Frister for innlevering av presentasjonsmappe kunngjøres på it`s learning. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt ca 700 sider Aaland, M. W. (2009): -si det til noen: En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Høyskoleforlaget, (25 s.) Bø, I. (2000). Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo. Tano. (Kap. 6 8, s.). Bø, I. (2002). Foreldre og fagfolk. Foreldrenes og samarbeidets vilkår. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1 2, 7 og 9 12, 115 s.). Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen A., Sævareid, H. I., Aasland, D. G.(2008). Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk. Gyldendal Akademisk. (Kap. 3 4, 26 s.).

92 Gotvassli, K. (2006). Barnehager, organisasjon og ledelse. 4. utgave. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1 3, 7 og 9, , 164 s.). Heltne, H. og Steinsvåg, P.Ø.(2011). Grunnlag for beskyttelse og hjelp, Universitetsforlaget, (kap. 1 og 3, 19 s.) Hærem, E. og Aadnesen, B. (2004): Barnevernets undersøkelse. Universitetsforlaget, kap.2 (23 s.) Kvistad, K og Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo. Cappelens akademiske forlag. (Kap. 2-6, 100 s.). Løkken, G. og Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 6, 20 s.). Sjøvik, P., (2002): En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Universitetsforlaget, kap. 6, 9, 14 Skogen, E. (red.), Haugen, R., Lundestad, M. og Slåtten, M.V. (2009). Å være leder i barnehagen. 3. opplag. Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 6 7 og 9 10, 68 2, 5 7 og 9 10, 120 s.). Vedeler, Liv. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 3 og 5 7, 40 s.). Merknad [KB1]: Antall sider mangler Kompendium: Brekke, M. (2009). Veiledningssamtalen i et didaktisk perspektiv. I: Brekke, M., og Søndenå, K. Veiledningskvalitet. Universitetsforlaget. (S , 9 s.). Bø. I. (2002). Barnehagen i et internasjonalt perspektiv. I: Lea, M. (Red.): På vei videre: Jubileumsskrift for førskolelærerutdanningen i Stavanger. Tidvise skrifter nr. 46 s Høgskolen i Stavanger. (9 s.). Kitching, M.L. og Magnusson I. (1994). Bedre foreldresamtaler. Å utvikle dialoger med foreldre i barnehagen. Oslo. Kommuneforlaget. (Kap. 4, 33 s.). S t å l s e t t, U. ( ). V e i l e d n i n g i e n l æ r e n d e o r g a n i s a s j o n. U n i v e r s i t e t s f o r l a g e t. ( K a p. 1 1, 2 2 s. ). Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo. Abstrakt Forlag. (Kap. 6, 18 s.). Vetlesen, A. J. (1996). Empati- en avgrensning og noen forutsetninger. I: Bunkholt, V. m.fl. (1996). Kunnskap og omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen. Oslo. Tano. (S , 8 s.). Öhman, M. (1996). Empati gjennom lek og språk. Oslo. Pedagogisk Forum. (S , 18 s.).

93 2.16 Pedagogikk 4. studieår (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD103 Innledning Fjerde studieår er det overordnete målet at studentene skal utvikle bevissthet og kunnskaper om barnehagen som inkluderende organisasjon. Studentene skal opparbeide kompetanse på planlegging, gjennomføring og evaluering av institusjonelle endringsprosesser i en inkluderende barnehage. Pedagogikk i fjerde studieår utgjør samlet 10 studiepoeng. Læringsutbytte Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet i en inkluderende barnehage Studenten skal kunne utføre et forsknings- og utviklingsarbeid (FOU) i barnehagen kunne vise sammenhengen mellom FOU-arbeid og institusjonelle endrings- og læringsprosesser kunne formidle yrkesetisk bevissthet ha kunnskap om forebyggende arbeid og inkludering Innhold Dette semesteret har et innholdsområde med Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet i en inkluderende barnehage Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet i den inkluderende barnehagen Utvikle av eget faglige ståsted Barnehagen som arena for tilpasset opplæring, spesialpedagogisk hjelp og forebyggende barnevern. Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. Studentene skal gjennomføre et Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som knyttes opp til praksisperioden. All studieaktivitet foregår i løpet av 7. semester og bygger på arbeidsformene i tidligere studieår. I tilknytting til 3 uker praksis skal studentene gjennomføre et feltarbeid i gruppe som inngår som en komponent i eksamen. En vesentlig del av FOUarbeidet gjøres i samarbeid med barnehagen i og utenfor praksisperioden. Formatert: Brødtekst 21, Mellomrom Før: 3 pt, Etter: 3 pt, Tabulatorstopp: 1,9 cm, Left All studieaktivitet foregår i løpet av 7. semester og bygger på arbeidsformene i tidligere studieår. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. Formatert: Normal

94 Arbeidskrav Et FoU-arbeid som skal igangsettes i praksisperioden. FoU-arbeidet jobbes med både før og etter praksis. FoU-oppgaven skal være på 3000 ord. Selvvalgt litteratur knyttet til FoU-arbeidet: 120 sider, som godkjennes av faglærer. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Praksis for- og etterarbeid krever 100 % tilstedeværelse. Det er obligatorisk frammøte i all undervisning og til veiledning i forbindelse med FOUarbeidet. Planen for FOU-arbeidet skal være bestått før studenten går ut i praksis. I tillegg skal alle studenter gjennomføre et forarbeidsmøte i praksisbarnehagen og medvirke i et framlegg av feltarbeidet i en praksisbarnehage. Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Formatert: Brødtekst, Mellomrom Før: 0 pt, Etter: 0 pt, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm Formatert: Mellomrom Før: 0 pt, Etter: 0 pt Arbeid med selvvalgt litteratur: I tilknytning til feltarbeidet utarbeider studentene en liste over selvvalgt litteratur på 150 sider. Denne skal godkjennes av faglærer. Prøving Prøving er todelt: Fou-oppgave besvart i gruppe. Omfang: 3000 ord. Vurdering: Bokstavkarakter. Fouoppgaven utgjør 40 % av samlet karakter. Individuell muntlig fremstilling. Omfang: 30 minutter. Muntlig fremstilling utgjør 60 % av samlet karakter. Begge prøvingene må være bestått for å få samlet karakter i faget. Retten til å framstille seg til prøving forutsetter at alle arbeidskrav er gjennomført, frammøteplikt er oppfylt og pedagogikk 3. studieår er bestått. For å kunne delta i prøvingen i del 1 må praksis være fullført og bestått. Ikke-bestått eller ikke-fullført praksisperiode innebærer ny praksisperiode og skriving av ny FOU-oppgave. Avsluttende prøving i 7. semester består av to deler, og det gis en samlet karakter for faget. Del 1: Studentene gjennomfører et FOU-arbeidet i gruppe med utgangspunkt i praksisperioden. Omfanget på denne eksamenen er 3000 ord. Gruppene velger tema/problemstilling innenfor området pedagogisk profesjonalitet i en inkluderende barnehage. Arbeidet vurderes med bokstavkarakter. Denne delen av prøvingen utgjør 40 % av samlet karakter. Del 2: En muntlig individuell prøve som varer ca ½ time. Muntlig eksamen bygger på FOUarbeidet og tema fra 4. studieår. Det gis bokstavkarakter. Denne delen av prøvingen utgjør 60 % av samlet karakter. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få avsluttende karakter i emnet. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

95 Litteratur Totalt ca 700 sider. Hver student legger selv opp et valgfritt pensum på Alle Med, Veiledningshefte (33 s.) Borge, A. I. H. (2003). Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Gyldendal. (Kap. 1 3, 48 s.). Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving. Oslo. Gyldendal Akademiske. Frøyland, S. L. (2005). Er leken for alle? I: Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og etiske tilnærmingar. Otta. Cappelen. (Kap. 11, 17 s.). Lesesenteret UiS (2003) TRAS håndbok. (S og s , 78 s.). Gjems L.(2010): Kartlegging av barns språk: Godt for hvem godt for hva? Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (s , 8 s.). Glaser V., Moen K., Mørreaunet S., Søbstad F.(2011): Barnehagens grunnsteine,universitetsforlaget Hiim H. (2010): Pedagogisk aksjonsforskning, Gyldendal (kap. 3 og 14) Lyngseth J. E.(2010): Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med Tras observasjoner i barnehagen, Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (2010) Løkken, G. og Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 7, 7 s.). MIO, Veiledningsheften (25 s.) Sjøvik, P., (2002): En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Universitetsforlaget. (kap. 4, 16 s.). Sjøvik, P., (2002). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Universitetsforlaget. (Kap. 1 6 og 9 10, 165 s.). Tholin, K. R. (2003). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Trondheim. Abstrakt Forlag AS. (Kap. 2-7, og 5 7, 82 s.). Tiller, T. (2004). Aksjonsforskning. Høyskoleforlaget. (kap. 1,2, 4, 11) TRAS håndboka (2003). Statlege kompetansesenter og Universitetet i Oslo (utvalg, ca 50s.) Kompendium: Bleken, U. (2005). Førskolelærer og leder. Oslo. Pedagogisk forum. (Kap. 4, 30 s.). Brenna, L. R. (2005). Regnbuen er lik for alle. I: Arneberg, P., Juell, E., Mørk, O (2005). Samtalen i barnehagen. Damm Forlag. (S , 14 s.). Dale, L. E. (2001). Om utdanning: Klassiske tekster. Oslo. Gyldendal akademiske. (S og , 34 s.). Drugli, M. B., (2002). Barn som vekker bekymring. NKS Forlaget. (S , 15 s.). Evenshaug, O. og Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi. Ad Notam Gyldendal. (Kap. 17, 15 s.). Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo. Abstrakt Forlag. (Kap. 6, 18 s.). Merknad [KB2]: Antall sider mangler Merknad [KB3]: Antall sider mangler Merknad [KB4]: Antall sider mangler Formatert: Brødtekst, Innrykk: Venstre: 0 cm, Første linje: 0 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Første linje: 0 cm, Linjeavstand: Minst 12 pt, Ikke juster avstand mellom asiatisk og latinsk tekst, Ikke juster avstand mellom asiatisk tekst og tall

96 4. Plan for praksisopplæringen 4.1 Praksisfeltet som læringsarena Retningslinjer for praksis tar utgangspunkt i Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rammeplanen slår fast at praksisopplæringen skal ha et omfang tilsvarende 20 arbeidsuker fordelt på studiet i sin helhet. Førskolelærerutdanningen er en utdanning som kvalifiserer studenten til å bli pedagogisk leder i barnehage. I barnehagen er ingen enkeltfaktor mer avgjørende for kvaliteten enn førskolelæreren. Den kvalifiserte førskolelæreren skal ha en allsidig kompetanse. For å bli en god førskolelærer beskriver Rammeplanen fem ulike kompetanseområder som studenten må utvikle i studiet: faglig kompetanse didaktisk kompetanse sosial kompetanse endrings- og utviklingskompetanse yrkesetisk kompetanse Disse kompetanseområdene er nærmere omtalt i pkt 4.7. For at studenten skal utvikle en helhetlig lærerkompetanse er det viktig at studenten er en aktiv deltaker i møte med aktører på ulike læringsarenaer som f.eks. i praksisfeltet og i fagstudiene. Arenaene gir studenten ulike muligheter til å utvikle en variert kompetanse av teoretisk, praktisk og yrkesmessig karakter. Læring blir dermed en tilegning av kunnskap, som angår studentens identitetsutvikling. Det skjer blant annet gjennom at erfaringen studenten gjør i praksisbarnehagene blir sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Dette gir studenten mulighet til å bearbeide, reflektere og analysere erfaringer fra praksis ut fra ulike faglige perspektiv. Både faglærere og ansatte i praksisbarnehagene har ansvar for å hjelpe studenten i denne utviklingen. I førskolelærerutdanningen vektlegges praksis som en læringsarena. Praksis er sidestilt med det teoretiske studiearbeidet. Dette innebærer at praksis har en egenverdi som anses som like viktig som den kunnskapen studentene tilegner seg i den teoretiske undervisningen i studiet. 4.2 Administrative retningslinjer for praksis Praksis Praksisemner gir ikke studiepoeng. Praksis gjennomføres vanligvis i en av våre praksisbarnehager. Studenter kan søke om å gjennomføre praksisperiodene i 4. trinn i egen barnehage/ barnehage i egen kommune. Søknader avgjøres av Institutt for førskolelærerutdanning etter helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Praksisbegrepet omfatter barnehagepraksis, grunnskolepraksis, andre former for pedagogisk arbeid (yrkesutøvelse) i institusjoner for barn, prosjektarbeid, ekskursjoner m.m. Praksis kan ha form av periodepraksis og/eller punktpraksis.

97 Den praktiske opplæringen i barnehage skal være styrende for en yrkesrettet førskolelærerutdanning. Praksisbarnehagene skal tilby studentene varierte praksiserfaringer, som kan gi en innføring i yrket. Denne praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Studentene skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring. Praksisbarnehager Praksis gjennomføres vanligvis i en av våre praksisbarnehager. Det inngås en samarbeidsavtale med den enkelte praksisbarnehage. Avtalen regulerer forhold tilknyttet gjennomføring av praksis. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av avtaler mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsforbundet og avtaler mellom UiS og praksisbarnehagene (Rundskriv F-04-05). Praksis i utlandet Det gis også anledning til å søke om praksisgjennomføring i utlandet i 3. og 4. studieår. som er lagt til barnehager. Studenter gis informasjon om søknadsprosedyrer og søknadsfrister i god tid før praksisperiodene. Kontaktperson er praksiskoordinator. Taushetsplikt I praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen. Forvaltningsloven 13 omhandler taushetsplikt. Studentene blir av UiS gjort kjent med denne paragrafen, og skriver under erklæring om taushetsplikt ved studiestart 1. studieår. Det underskrevne taushetsløftet blir arkivert ved Institutt for førskolelærerutdanning og gjelder for hele studietiden. Erklæring om taushetsplikt skal leveres til praksiskoordinator innen angitt frist (men ikke senere enn 3 uker før første praksisperiode starter). Politiattest I henholdt til Forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning, fastsatt i Kongelig Resolusjon av 16. mars 2001, skal alle studenter levere inn politiattest. senest 3 uker før første praksisperiode det året studiet starter. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis. Politiattesten leveres til opptakskontoret ved Universitetet i Stavanger. Politiattest er gyldig i 3 år. Hvis studiet varer lengre enn 3 år, må studenten levere inn en ny politiattest. Reiseutgifter Dekning av reiseutgifter er et tilbud som universitetet av eget initiativ i enkelte tilfeller gir til studentene. Dette er derfor ikke noe man har et krav på, men noe som universitetet etter en rimelighetsvurdering kan tildele. Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis. I forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra studiestedet. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS. Reiseutgifter til praksissteder i Stavanger dekkes ikke. Dersom studentene har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenter på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Skjema for refusjon av reiseutgifter fås hos praksiskoordinator. Praksisplass

98 Praksiskoordinator er ansvarlig for å fordele praksisplasser. Studenter bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn: der de selv har jobbet der de har egne barn der nære slektninger er tilsatt Klagerett og klagefrist Gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forskriften finnes på Regler og prosedyrer All informasjon vedrørende praksis gjøres tilgjengelig på it s learning i Praksisnettverk. Praksisnettverket er opprettet som et prosjekt på UiS sitt nettbaserte læringssystem. Alle studentene som skal ut i praksis må delta i dette prosjektet. Studenten har plikt til å informere praksiskoordinator hvis det oppstår problemer med Praksisnettverket, for eksempel om studentene ikke har tilgang til prosjektet Praksisnettverket, eller ikke kan finne riktig informasjon for deres praksis. Praksis og all undervisning i forbindelse med praksis er obligatorisk. Den obligatoriske undervisningen er spesifisert i semesterplanene. Unnlater studenter å møte til praksisforarbeidsmøte, -forberedelser eller etterarbeid, vil de ikke kunne gjennomføre gjeldende praksisperiode. Studenten må gjennomføre ny praksis ved neste ordinære praksisperiode tilknyttet sitt trinn. Ikke gjennomført praksis får konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon. Instituttleder kan gjøre unntak fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøter, -forberedelser eller etterarbeid. Gyldig fravær må dokumenteres. Institutt for førskolelærerutdanning behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon leveres praksisadministrasjonen innen 5 dager etter gjeldende obligatorisk praksis eller praksisundervisning. Arbeidskrav knyttet til for- eller etterarbeid i praksis, må være godkjent før praksisperioden i sin helhet kan godkjennes. På det første trinnet etter 1. praksisdel, må arbeidskravet være godkjent før studenten skal ut i neste praksisdel. Blir arbeidskravet ikke godkjent før neste praksisperiode begynner, skal studenten nektes adgang til neste barnehagepraksis. Da vil 1. forsøk i praksis bli registrert som ikke bestått. I praksisperiodene skal studentene rette seg etter lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. som gjelder for den barnehage/institusjon de har praksis i. Ved UiS regnes obligatorisk praksis som prøving. Studentene er selv ansvarlige for å melde seg opp til praksis minst 4 uker før barnehagepraksis begynner. Oppmelding til grunnskolepraksis må skje 6 uker før praksisperioden begynner. Oppmelding til praksis gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til praksisemnet. Hvis studenten glemmer å melde seg opp til praksis, gjennomføres denne neste gang tilsvarende praksis organiseres. Trekk under praksis regnes som forsøk. En student har anledning til å trekke seg fra praksis senest 3 uker før start. Søknaden leveres til praksiskoordinator.

99 Etter Universitetets forskrifter om eksamen kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger (Se gjeldende Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Det betyr at en student som har hatt to forsøk på samme praksisperiode med vurderingen ikke bestått, ikke får vitnemål som førskolelærer ved UiS. Praksisoppgaver Praksisoppgave regnes som en skriftlig innlevering etter reglementet for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet. Studenter som får ikke bestått på praksisoppgaver, vil få adgang til å forbedre sin oppgave. Totalt gis det 3 forsøk pr. oppgave. Hvis praksisoppgaven ikke er levert/ poststemplet innen fastsatt innleveringsfrist regnes dette som et forsøk. Karakteren Ikke Bestått etter tredje forsøk med samme praksisoppgave, medfører at denne praksisperioden blir registrert som Ikke bestått. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, og ikke er ferdig med praksisen før innleveringsfrist, vil få ny innleveringsfrist for praksisoppgaven. Studenter som tar praksis i en annen rekkefølge enn vanlig, som gjennomfører sin praksis i utlandet, eller som har fått godkjent tidligere praksis, skal få alternative/ erstattende praksisoppgaver i fagene. Instituttet vurderer disse tilfellene individuelt med hensyn til hvilke oppgaver og obligatoriske aktiviteter studentene skal gjennomføre. Informasjon til personalet og foreldre i praksisbarnehagen: Studenten har ansvar for å informere personalet og barnas foreldre om sin praksisperiode. Forslag til presentasjon distribueres til studenter og praksisbarnehager i forkant av den enkelte praksisperiode. Presentasjonen skal inneholde et bilde av studenten. Arbeidstid Studentens arbeid i praksisperiodene skal tilsvare 37,5 t. pr. uke. Studenten skal vanligvis være i barnehagen 32,5 timer pr. uke/ 6,5 timer pr. dag inklusiv pauser og veiledningstid.kommer i tillegg. Studenten skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid. Studenten kan ikke, som en fast ordning, ha lange dager for å opparbeide fridager. I praksisperioden følger studenten de fridager Universitetet i Stavanger setter opp. Studiedager er å betrakte som arbeidsdager. Studenters fravær eller permisjon i praksis Praksis er obligatorisk. Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse. For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperiode gjelder plikt om minst 80 prosent tilstedeværelse. Selv om fraværet regnes som gyldig, har praksislærer rett til å kreve at studenten tar igjen alle fraværsdager, hvis det ellers ikke er mulig å vurdere studentens praksis. Er studentens fravær høyere enn 20% skal praksislærer gi melding til Institutt for førskolelærerutdanning ved praksiskoordinator. Studenter med for høyt fravær i praksis vil ikke kunne gjennomføre utdanningen med normert studieprogresjon. Dersom fraværet er høyere enn 20 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og UiS, og bygger på en helhetlig vurdering. Ved sykdom og annet fravær må studenten samme dag melde fra til praksislærer. Egenmelding kan brukes kun en gang per praksisperiode. Fravær ved sykdom utover tre

100 sammenhengende dager må dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæring leveres til praksislærer. Praksislærer fører oversikt over studentens fravær. Fravær markeres på vurderingsskjemaet som sendes til praksiskoordinator innen en uke etter endt praksis. Dokumentasjon i forbindelse med fraværet må vedlegges. Alt fravær fra praksis må være dokumentert. Studenter med fravær som ikke godkjennes som gyldig, vil få Ikke bestått i praksis. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Instituttet behandler og avgjør hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert til praksislærer i løpet av praksisperioden og heller ikke til praksisadministrasjonen innen 5 dager etter endt praksis, vil studenten bli registrert med et praksis/eksamensforsøk. I særlige tilfeller kan studenter søke om permisjon fra praksis. Søknaden leveres praksiskoordinator. Avspasering Dersom studenten deltar i møter utenom den ordinære arbeidstid, kan inntil 2 dager avspaseres. Avspaseringstid regnes time mot time. Studenten og/eller praksislærer kan ikke avspasere på praksisperiodens siste dag. Møter i universitetets styringsorganer Studenten har rett til permisjon fra barnehagen innen rimelige grenser for å delta i møter i universitetets interne styringsorganer (for eks. studentråd, trinnråd). Dette registreres vanligvis ikke som fravær. Permisjon for å delta på slike møter søkes i god tid hos praksiskoordinator. Praksiskoordinator informerer praksisbarnehagene om innvilgede søknader. Praksislæreres fravær eller permisjon i praksis Dersom praksislærer er syk, skal styrer gi beskjed til praksiskoordinator snarest. Praksisbarnehagen/ barnehagens styrer/eier skal i slike tilfeller sørge for at funksjonen som praksislærer blir ivaretatt. Møter i forbindelse med praksisperiodene Forarbeidsmøter Forarbeidsmøter ved UiS avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Forarbeidsmøtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere/praksisbarnehagene. De faglærerne som er tilknyttet trinnet er ansvarlige for forarbeidsmøtene. Forarbeidsmøter kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres kun for studenter alene, eller kun for praksislærere. InformasjonsForarbeidsmøte i barnehagen organiseres av barnehagens styrer i samarbeid med praksislærere og må gjennomføres i løpet av de to første dagene i praksisperioden. Det forventes at studentene får et helhetlig bilde av denne barnehagen som organisasjon. Møtets varighet er satt til 2 timer. Det kan avholdes flere obligatoriske møter som er knyttet til praksisopplæringen. Møteinformasjon legges ut Studentene blir informert om dette på It s Learning i Praksisnettverket. Drøftingsforum. Forut for sluttvurderingen i pdette gjennomføres vanligvis i forbindelse med praksisperioder som er lengre enn 3 uker. Faglærer, pedagogikklærer og praksislærer møtes i små grupper. Her drøftes praksisperioden og den enkelte students arbeid i praksis. Denne drøftingen danner, sammen med praksislærernes erfaringer med studenten i praksisperioden,

101 grunnlag for vurdering av studentene. I tillegg til dette har praksislærere mulighet til å utveksle erfaringer. Praksisperioder som hører til det siste studieåret, har vanligvis ikke drøftingsforum. Praksisbesøk finner sted i barnehagen og er et møte mellom fag- eller pedagogikklærer, praksislærer(e) og student(er). Læreren kommer vanligvis kun på praksisbesøk ved praksisperioder lengre enn 3 uker. I det siste studieåret kommer lærere på praksisbesøk kun ved behov. I praksisbesøket inngår observasjon og veiledningssamtale. Det er studentens læring som er i fokus. Læreren skriver ved behov en rapport fra praksisbesøket. Praksislærerdag. Dette er en møtedag for praksislærerne ved UiS. I løpet av studieåret organiseres det ca 3-4 praksislærerdager med variert innhold. Vanligvis inneholder en slik dag et forarbeidsmøte for neste praksisperiode, et praksislærerråd og en faglig forelesning. Praksislærerrådet er sammensatt av praksislærere, lærere i pedagogikk og praksiskoordinator. Instituttleder og studiekoordinator møter ved behov. Rådet har et særlig ansvar for å utvikle praksis i studiet sett i helhetsperspektiv. Innholdet kan variere. For eksempel kan praksislærerrådet inneholde informasjonsformidling, foredrag, kollegaveiledning, erfaringsutveksling, gruppearbeid osv. Styringsgruppen for praksisbarnehager består av 4-5 representanter fra ulike praksisbarnehager. Styringsgruppens oppgave er å jobbe med diverse spørsmål relaterte til praksis praksisopplæringen ved Institutt for førskolelærerutdanningen. 4.4 Samarbeidspartnere i praksisopplæringen - ansvarsfordeling Praksisbarnehager, praksislærere og studenter må sette seg inn i informasjon gitt av Institutt for førskolelærerutdanning før den enkelte praksisperiode begynner. Praksisinformasjonen gjøres tilgjengelig for studenter og praksislærere via Praksisnettverk på it s learning ca. senest 14 dager før praksisperiodens begynnelse. Praksisbarnehagens ansvar v/styrer legge tilrette for praksisopplæring i barnehagen i henhold til de lover og regler som gjelder i flg. samarbeidsavtale med UiS koordinere praksisaktiviteten i barnehagen informere barnehagens ansatte om studentenes praksis finne vikar ved praksislærers sykdom sende refusjonsregning organisere og veilede informasjonsforarbeidsmøtene i barnehagen informere studentene om styrers rolle og barnehage som organisasjon sørge for at barnehagen alltid er tilstrekkelig representert i praksislærerrådet og andre møter Å ha funksjon som praksislærer innebærer å ha ansvar for å legge tilrette for at avdelingen blir en god læringsarena for studenten være en god rollemodell for studenten skrive veiledningskontrakt med studentene veilede studenten i det daglige og i formelle ukentlige samtaler veilede studenten i arbeid med skriftlige oppgaver

102 ivareta den formelle ledelsen også når studenten leder oppgaver se til at studentens arbeid utføres i tråd med rammeplan for barnehagen delta i drøftingsforum forut for sluttvurderingen i praksisperioden vurdere studenten, sette den endelige karakteren etter drøftingsforum, og gjøre den kjent for studenten siste dag i praksisperioden samarbeide med faglærer, pedagogikklærer og student om å planlegge og bearbeide studentens oppgaver og erfaringer i praksisperioden delta under praksisbesøk fra universitetet delta på praksislærerråd Faglærers ansvar ha hovedansvaret for at innholdet i praksisperioden og studentens arbeid er faglig forankret samarbeide med praksisbarnehagen, student og faglærere om studentens oppgaver og erfaringer i praksisperioden vurdere skriftlige oppgaver avklare tidspunkt for praksisbesøk i god tid med praksisbarnehage/student gjennomføre praksisbesøk til student og praksislærer, ved behov skrive rapport fra praksisbesøk melde fra til pedagogikklærer når en student står i fare for å vurderes til ikke bestått delta i praksisforarbeidsmøter, -oppsummering og drøftingsforum forut for sluttvurderingen i praksisperioden Pedagogikklærers særlige ansvar i tillegg til oppgaven som andre faglærere har, skal pedagogikklærer ha et overordnet ansvar for at praksisopplæringen blir helhetlig og yrkesrettet, i samsvar med rammeplanen for utdanningen besøke studenter i praksis besøke og veilede studenter som står i fare for å få perioden vurdert til ikke bestått og ved behov besøke dem besøke studenter som av andre årsaker har behov for oppfølging i praksis lede og gjennomføre drøftingsforum forut for sluttvurderingen i praksisperiodene delta og planlegge praksislærerråd/ - kurs kvalitetssikre innhold på praksisskjemaer før alle praksisperioder Studentens ansvar samarbeide med praksisbarnehagen og faglærere om oppgaver som skal utføres i praksisperioden være aktiv i å planlegge og bearbeide praksiserfaringer og å ta ansvar for egne læringsprosesser sette seg inn i regler og rutiner og barnehagens årsplan overholde taushetsplikt skrive kontrakt med praksisbarnehagen holde seg orientert om informasjon gitt fra universitetet om studenters arbeid i praksis

103 ved krav i oppgaveteksten gi praksislærer en kopi av den ferdige praksisoppgaven samarbeide med praksislærer og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere fagdidaktiske opplegg i barnehagen eller grunnskolen sette seg inn i rammer og vilkår for praksis levere et skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer i forkant av veiledningssamtale Praksisadministrasjonens ansvar ha overordnet faglig ansvar for praksisperioden fordele praksisplasser svare på spørsmål angående avtale om praksisopplæring og samarbeidsavtale svare på prinsipielle spørsmål angående praksis være med på samtaler dersom det oppstår konflikter mellom student og praksisbarnehage ved behov innkalle studenter som har fått ikke bestått i praksis til samtale og utarbeide alternativ studieprogram for praksis gi tilbud om forelesninger og kurs for praksislærerne utbetale refusjonskostnader i forbindelse med praksis samle vurderingsskjemaene fra praksis og registrere disse og videresende praksisresultatene til registrering informasjon til lærer i pedagogikk og til aktuelle faglærere 4.5 Veiledning i praksisperioden Veiledning Praksisopplæringen skal være veiledet. Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student(er) som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av et organiserte og daglige aktiviteter opplegger og i forbindelse med barnehagenes daglige aktiviteter. Imidlertid kan også andre relevante temaer tas opp. Målet for veiledning er å stimulere til utvikling av en reflektert og integrert praksisteori hos studentene. Praksislærer bistår studenten i å utvikle en økt bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger. Studentens utbytte fra praksis er avhengig av kyndig veiledning, noe som igjen bygger på praksisbarnehagens og praksislærers evne til å gi rom for studentens egne erfaringer, undring og refleksjon. Veiledende norm for organiserte veiledningssamtalene er 2 timer pr. uke pr. student. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Praksislærer og student må vurdere om denne veiledningstiden er tilstrekkelig ut fra behov. De vurderer også hvordan veiledningstiden skal disponeres. Er behovet for veiledning stort, skal praksisbarnehagen legge til rette for at dette behovet dekkes. Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.

104 Det kreves at student og praksislærer er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studenten skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en dag før planlagt veiledning. Veiledningsgrunnlag Det skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentens på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærer hjelpe studenten til å reflektere over egne og andres planer og handlinger. Et veiledningsgrunnlag kan utformes på mange måter og innholdet vil kunne variere. Hvis UiS ikke har definert hvilken mal som skal brukes, må praksislærer avgjøre dette. Det må avklares i kontrakten mellom praksislærer og student hvordan veiledningsgrunnlaget skal brukes. Det er imidlertid viktig at alle forhold som har betydning for planlegging, handling og vurdering, blir tydeliggjort. Veiledningen skal inneholde følgende elementer veiledningskontrakt mellom praksislærer og student som utformes i første praksisuke ukentlige avtalte, forberedte veiledningssamtaler der studenten i forkant leverer et veiledningsgrunnlag studenten presenterer sine mål for videre utvikling vurdering av studentens arbeid i praksisperioden 4.6 Vurdering av praksis Formatert: Skrift: Fet Formatert: Skrift: Fet, Skriftfarge: Svart Formatert: Skriftfarge: Svart Praksislærer har ansvaret for å vurdere studentenes innsats i praksis. Vurderingskriteriene er presentert på vurderingsskjemaet som distribueres av Institutt for førskolelærerutdanning. Praksisperioden blir vurdert til bestått/ ikke bestått. Studenten skriver under på at hun/han er gjort kjent med den endelige vurderingen. Studenten skal ha kopi av vurderingene. Kopi av vurderingsskjemaet skal oppbevares av studenten. Løpende tilbakemelding/ vurdering Målet med den muntlige løpende vurderingen er å gi studenten en tilbakemelding veilede studenten gi til studenten en tilbakemelding, slik at hun/han kan forbedre eget arbeid og videreutvikle veiledningsforholdet. Midtveisvurdering Praksislærer skal midtveis i de praksisperiodene som er lengre enn 3 uker, foreta en skriftlig vurdering av studenten. Midtveisvurdering skrives etter at studenten har møtt i praksis halvparten av obligatorisk tid i denne praksisperioden. Oppnår studenten vurderingen bestått, arkiveres denne i den enkelte praksisbarnehage. Oppnår studenten vurderingen ikke bestått, skal midtveisvurderingen sendes praksiskoordinator så snart vurderingen er foretatt.

105 Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksis, skal praksiskoordinator og pedagogikklærer kontaktes umiddelbart. Sluttvurdering Foretas skriftlig i alle praksisperioder. Sluttvurderingen gjøres kjent for den enkelte student på siste dag i praksisperioden. Hvis studenten har fått utvidet praksis i form av restpraksis, skal sluttvurderingen skrives når praksisperioden er gjennomført i sin helhet. Vurderingsskjemaet er todelt: I. Vurdering av studentens praksis ut fra fem kompetanseområder. II. Praksislærers råd til studenten i forbindelse med videre utviklingsmål. Denne delen av vurderingsskjemaet skal studenten legge frem for neste praksislærer ved starten av ny praksisperiode. I forbindelse med neste praksisperioden skal studenten presentere sine mål for videre utvikling. Studenten skal ta utgangspunkt både i praksislærers vurdering / råd fra forrige praksisperiode og studentens egne utviklingsmål. Dette gjøres skriftlig, og det presenteres som en del av første veiledningsgrunnlag til praksislærer. Praksislærer sender sluttvurderingen til praksiskoordinator innen en uke etter fullført praksis. Vurderingsskjemaene er et internt arbeidsdokument og kan ikke brukes som en bekreftelse på studentens erfaringer i praksis, for eksempel i forbindelse med en jobbsøknad. Retningslinjer for vurderingen ikke bestått praksis Studenter får vurderingen ikke bestått i praksis dersom han/hun ikke oppfyller de krav som stilles til praksisperioden. Praksislærer vurderer studentens gjennomføring av praksis etter de fem kompetanseområdene presentert under pkt 4.7 og den enkelte praksisperiodes mål og krav til innhold. Prosedyre ved vurderingen ikke bestått praksis Dersom det er tvil om studenten vil bestå første del av praksis, skal hun/han ha beskjed om dette senest ved midtveisvurderingen. Praksislærer formidler midtveisvurderingsskjemaet ikke bestått til studenten skriftlig i tilknytning til veiledning. Her tydeliggjøres hva som forventes av studenten videre i praksisperioden. Ligger studenten an til ikke bestått praksis, skal praksiskoordinator og pedagogikklærer underrettes umiddelbart. Pedagogikklærer skal kontaktes slik at hun/han ved behov kan besøke barnehagen for å ha en samtale med student og praksislærer. Selv om studenten ved midtveisvurdering virker skikket/egnet for førskolelærerrollen, kan det likevel i siste del av praksisperioden oppstå situasjoner som fører til at studenten ikke består praksis. I slike tilfeller skal praksislærer skriftlig formidle vurderingen ikke bestått til student og praksiskoordinator så tidlig som mulig i praksisperiodens andre del. Skjemaet Melding om fare for ikke bestått praksis skal benyttes. Praksislærer skal også kontakte pedagogikklærer/kursleder for å avtale en samtale og veiledning. Eventuelle dokumenter skrives under av praksislærer og student. Vurderingen vil uansett være gyldig, uavhengig av om studenten har signert eller ikke. Ny/ utsatt praksis Studieforløp ved ny/utsatt praksis Praksisperiodene tas i den rekkefølge som er beskrevet i studieplanen.

106 For å gå videre til ny praksisperiode neste studieår, må praksisperioden fra forrige studieår være bestått. Grunnskolepraksis 2. studieår og fordypningspraksis 3. studieår kan gjennomføres selv om studenten har annen praksis utestående i samme studieår. Hvis praksis må tas i en annen rekkefølge, må det søkes om unntak i studentens avtalte utdanningsplan. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. Det er praksislærer som gir vurderingen bestått/ ikke bestått. I tilegg må praksisoppgave være godkjent av faglærer. Studenter som får vurderingen ikke bestått, eller som ikke får gjennomført praksis til ordinær tid, må gjennomføre ny praksisperiode neste gang tilsvarende ordinær praksisperiode arrangeres. Ved gjennomføring av ny praksis skal det også skrives ny praksisoppgave. 4.7 De fem kompetanseområdene Studentens arbeid i praksis skal vurderes ut fra fem kompetanseområder. I de ulike studieårene må vurdering av kompetansen sees i forhold til innhold, mål og vurderingskriterier som presenteres på vurderingsskjemaene for den enkelte praksisperiode. Faglig kompetanse Denne kompetansen krever at studenten har kjennskap til teorier og begreper som står sentralt i fagene tilknyttet førskolelærerutdanningen. Det kreves også at studentene mestrer de praktiske ferdighetene som knyttes til disse fagene. Studentens arbeid i praksis skal ha faglige kvaliteter, og de skal kunne se sammenhenger i og mellom fagene, og mellom teori og praktisk yrkesutøvelse. Studenten skal ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. I praksis skal studentene kunne bruke faglige begrep og teorier for å belyse og forstå situasjoner i barnehagen kunne begrunne egne handlingsvalg i lys av teori kunne analysere teorier, erfaringer og innsikter på tvers av fag kunne reflektere ved hjelp av faglige begrep og delta i samtaler med det øvrige personalet kunne vise evne til etiske refleksjoner og ta valg og gjøre vurderinger ut fra etisk innsikt Didaktisk kompetanse Denne kompetansen innebærer evnen til å legge til rette for barns utvikling og læring i barnehagen. Didaktisk kompetanse krever at studenten kan begrunne sine valg i det pedagogiske arbeidet, samt å planlegge og gjennomføre pedagogiske virksomheter i samsvar med barnehagens planverk. Studenten skal ha evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak. I praksis skal studenten kunne legge til rette, gjennomføre og vurdere lærings-, utviklings- og sosialiserings prosesser for barn kunne ta barnas perspektiv kunne drøfte didaktiske valg og kunne begrunne dem Sosial kompetanse

107 En førskolelærer skal arbeide med å fremme sosial kompetanse hos barna i barnehagen. Denne kompetansen krever at studentene bevisst arbeider med egen sosiale kompetanse i praksis, samt å legge til rette for og utvikle denne kompetansen hos barn i praksisbarnehagen. Studenten skal vise forståelse for betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede, humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. I praksis skal studentene være en god rollemodell for barn vise gode evner og vilje til samhandling og kommunikasjon med barn og voksne være åpen og tydelig i sin kommunikasjon med barn og voksne ta ansvar og samtidig dele ansvar med andre ha empati og kunne vise omsorg kunne lede barn og voksne i aktiviteter ha fokus på å fremme barns basiskompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Denne kompetansen innebærer at barnehagen og dens ansatte er villige til å tilpasse seg endringer i samfunnet for øvrig, samt å være nyskapende i arbeidet med å utvikle barnehagens virksomheter. Studenten skal vise evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen. I praksis skal studentene se arbeidet i barnehagen i lys av endringer og behov i samfunnet for øvrig få innblikk i barnehagens eget kompetanse- og utviklingsarbeid være åpen for endring av og nytenkning omkring det pedagogiske arbeidet i barnehagen vise hvordan han/hun kan ta vare på det som er verdifullt Yrkesetisk kompetanse Denne kompetansen innebærer at studenten må se sammenheng mellom allmenn moral og etikk og de særskilte krav yrket stiller. Spesielt viktig er informasjons- og taushetsplikt som er knyttet til studentenes samvær med barn, foreldre og ansatte i praksisbarnehagen. Studenten skal vise evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåter og over etiske utfordringer i yrket. I praksis skal studentene vise evne til etisk refleksjon, utøve skjønn og begrunne sine valg og handlinger ut fra etiske prinsipper få oversikt over lover og regler som regulerer barnehagenes virksomhet 4.8 Studentens arbeid i praksis Praksis - profesjonsutøvelse Begrepet praksis må forstås vidt. Det er viktig at studentene får så allsidig praksis som mulig fra barnehagen i løpet av alle praksisperiodene. Hovedansvaret for selve gjennomføringen av praksisen i barnehagen har styrer i samarbeid med barnehagens praksislærere.

108 I praksisopplæringen skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en førskolelærer. Det er veldig viktig for studentene å lære av gode rollemodeller i ulike arbeidssituasjoner. Læring må skje via jevnlige observasjoner og refleksjoner, men hovedvekten må legges på å gi studentene egen erfaring i å utøve yrket. Studentene skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder, med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger. Studentene skal i løpet av tiden i barnehagen få erfaring med de vaktordninger barnehagen benytter. Studentene skal i de lengre praksisperiodene delta på flest mulig møter, somminst ett personalmøte og minst ett foreldremøte, om disse finner sted i løpet av praksisperioden. Praksislærer avgjør hvilke møter studentene skal delta på. Det forventes at studentene får en god oversikt over barnehagens og avdelingens planleggingssystem. Alle praksisperiodene må tilby erfaring og kunnskap om hva en pedagogisk ledelse er. Studentene må få erfaringer med å være ledere for barn og voksne. Foreldre- og personalsamarbeid må ses som viktig del av praksisen. Studentene må få være med på assistentveiledning for å skaffe seg nødvendig rutine og erfaring med både individuell og gruppeveiledning i forhold til assistentene. Vi viser i denne sammenheng til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 1.7: Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Studentene må få være til stede på foreldresamtaler, dersom dette er mulig. Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe er spontant og preget av her-ognå-situasjoner. Annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig. Studentene skal gjennomføre de pedagogiske aktivitetene som tilhører barnehagens hverdag. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning. På den ene siden er sstudentene i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislæreren. Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring får samhandle med barn enkeltvis og i grupper og får innsikt i barnehagen som viktige læringsarena får ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper, innsikt i styrerens oppgaver og i samarbeidet med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere får innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier får innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov

109 analyserer praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsinger utvider refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon møter praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap (Rammeplan for førskolelærerutdanningen) Lederdager Studentene bør i løpet av studiet gjennomføre minst 1518 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjemaet for praksisvurdering. Lederdagene skal inneholde skriftlig planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid gjennom bruk av didaktisk tenkning. Videre skal det handle om å utøve pedagogisk ledelse i forhold til barna i hverdagsaktiviteter og i her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal også inneholde ledelse av personalet. Oppgaver / arbeidskrav fra universitetet Hovedoppgaven i praksisperiodene er den daglige yrkesutøvelsen. UiS gir studentene oppgaver innenfor ulike fag og temaer som skal gjennomføres i løpet av praksisperiodene. Slike oppgaver skal være en del av praksisarbeidet og integreres i praksisperiodene. Studentens praksismappe Studentens skriftlige arbeider skal samles i en praksismappe. Studenten skal ikke levere mappen til universitetet til vurdering. Praksismappen har status som læring. Universitetet kan imidlertid i særlige tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram. Mappen bør skal innholde: veiledningskontrakt mål for praksisperioden infomateriell om barnehagen planlagte pedagogiske aktiviteter - planer skriftlige oppgaver logg vurderingsskjema Praksismappen tas med til neste praksisperiode. Studentene behøver ikke å vise vurderingsskjemaet fra forrige praksisperiode til neste praksislærer. 4.9 Praksisperiodene i studieåret Ved Universitetet i Stavanger, Institutt for førskolelærerutdanning, skal studentene gjennomføre 20 uker praksis i løpet av studietiden. Av disse ukene er ento uke avsatt til praksis i grunnskolens 1. årstrinn. Praksis organiseres etter følgende inndeling:

110 Studiestart 1.sem. 2.sem. 3.sem. 4.sem. 5.sem. 6.sem. 7.sem. 8.sem uker 3 uker 2 uker* 4 uker 3 uker 2 uker uker 4 uker 1 uke* 5 uker 3 uker 3 uker uker 4 uker 1 uke* 5 uker 3 uker 3 uker *grunnskolepraksis Formatert tabell Praksis 1.trinn Barnehagepraksis (BFDP 10) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: ha innblikk i og erfaring med barnehagen som organisasjon være kjent med førskolelærer -/ pedagogisk leder - rollen og ha øvd på denne ha kunnskap om barn og pedagogisk arbeid i barnehagen være kjent med barns aktiviteter alene og i grupper kunne planlegge, gjennomføre og lede pedagogiske aktiviteter med barn enkeltvis og i barnegrupper ha kunnskap i å observere barn, deres lek og se det i det teoretiske sammenheng Innhold I 1. studieår arbeides det med temaene Danning gjennom lek, Barns utvikling, Læring og Barns MedvirkningKulturformidling. I utgangspunktet skal studenten være i samme barnehage. Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlig individuell praksisoppgave i ett av de fagene som inngår i dette studieåret. BeståttGodkjent praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i dette praksisemnet. Omfang: 1500 ord, vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått. Det kan være flere praksisoppgaver som er omtalt i fagplanen under emnebeskrivelsene for det aktuelle studieåret. Prøving 4 ukers praksis. Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, med særlig vekt på kompetanse knyttet til Danning gjennom lek, barns utvikling og læring. Vurdering: Bestått/ ikke bestått.

111 Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Praksis 2. trinn Barnehagepraksis (BFDP 20) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: ha kunnskap og erfaring i rollen som pedagogisk leder ha forståelse for ledelse i et relasjonelt perspektiv ha didaktisk kompetanse og kompetanse i planarbeid ha gode evner i å knytte sammen teori og praksis kunne lede barn og voksne i aktiviteter ha forståelse for flerkulturell oppvekst og identitetsdannelse Innhold Ledelse og samspill; og Det kulturelle mangfold er temaer for praksisperioden i 3. semester. Hovedfokus er pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. Arbeidsoppgavene knyttet til praksis skal gi innsikt og erfaring i det didaktiske arbeidet i barnehagen. Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden. Praksis i 3. semester organiseres slik: Seks uker barnehagepraksis. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlig individuell praksisoppgave i ett av de fagene som inngår i dette studieåret. BeståttGodkjent praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i dette praksisemnet. Omfang: 1500 ord, vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått. Det kan være flere praksisoppgaver som er omtalt i fagplanen under emnebeskrivelsene for det aktuelle studieåret. Prøving 4 ukers praksis. Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, med vekt på kompetanse knyttet til ledelse og samspill. Vurdering: Bestått/ ikke bestått. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

112 Grunnskolepraksis (BFDP 25) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: være kjent med og ha tilegnet seg erfaring med arbeid med barn i grunnskolens første trinn Innhold Nærmere beskrivelse av innholdet finnes i emnet Sammenheng barnehage skole - BFD195. Organisering og arbeidsformer Praksis i grunnskolen.4. semester organiseres slik: 2 ukes praksis i grunnskolens første trinn. Studentene organiseres i grupper på 4 studenter. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlig praksisoppgave er omtalt i fagplanen under emnet Sammenheng barnehage skole BFD195. Prøving 1 ukes praksis i grunnskolens første trinn. Praksisperioden vurderes ut fra vurderingskriteriene oppgitt på vurderingsskjema for grunnskolepraksis. Vurdering: Bestått/ ikke bestått. For å få avsluttende vurdering i emnet forutsettes at alle arbeidskrav i emnet BFØ195 er bestått, frammøteplikt er oppfylt. Praksis 3.trinn Barnehagepraksis (BFDP 30) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: ha tilegnet seg kunnskap og erfaring med barnehagen som organisasjon ha fått forståelse av endringskompetanse og utviklingsarbeid i barnehagen ha kompetanse i det å jobbe som pedagogisk leder ha utviklet bevissthet og kunnskaper om førskolelærerens profesjonelle kompetanse ha kunnskap om foreldresamarbeid I det 3. studieåret vektlegges personal- og kompetanseutvikling, veiledning og etisk omsorg.

113 Innhold Barnehagen som organisasjon, og Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet er temaer for praksisperioden i 6. semester. De respektive fag- og semesterplaner vil gi føringer for innholdet i denne perioden. Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsene for fagene i det aktuelle studieåret. Prøving 5 ukers praksis. Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ ikke bestått. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Praksis 4. studieår Barnehagepraksis, BFDP 40 Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: ha tilegnet seg erfaring med barnehagen som lærende organisasjon ha kjennskap til det spesialpedagogiske fagområdet i barnehagen som kontekst ha kunnskap om forebyggende og inkluderende barnehagen ha kunnskap om inkludering ha fått erfaringer med FOU-arbeid, jf. feltarbeid Innhold Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet og den inkluderende barnehagen. Førskolelæreren, barnehagen og ulike interesser/syn på barn og barndom. Barnehageforskning og barnehagen som lærende organisasjon. Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden. Praksisperioden dette semesteret knyttes til et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som gir mulighet til faglig fordypning.

114 Studenten skal gjennomføre et feltarbeid. Planen for FoU arbeidfeltarbeid skal være godkjent før studenten går ut i praksis. Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsene for fagene i det aktuelle studieåret. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsene for fagene i det aktuelle studieåret. Prøving 3 ukers praksis. Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ ikke bestått. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Fordypningspraksis (BFDP 45) Læringsutbytte Etter praksis skal studenten: se fordypningsfagets rolle i barnehagen ha fått erfaringer med å bruke faget i barnehagen Innhold Innholdet i praksis i 8.. semester vil være forankret i den faglige fordypningen studenten har valgt for sitt studium i dette semester. Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden. Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 14 pt, Ikke Kursiv Formatert: Mellomrom Før: 12 pt, Etter: 3 pt Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått. Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsen for fordypningsfaget. Prøving 2 ukers praksis. (3 ukers praksis fra studieåret ) Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ ikke bestått. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

115 Emnebeskrivelse Drama fordypning 1. Emnekode, emnenavn, antall studiepoeng BFØ340 Drama fordypning, 30 studiepoeng. Fordypning i Bachelorstudium Førskolelærerutdanning 2. Semester (vår) Studiet er lagt til siste halvår i Bachelorstudium Førskolelærerutdanning. 3. Studierett Drama (30 studiepoeng) er et av fordypningsemnene i Bachelorstudium Førskolelærerutdanning. 4. Forkunnskapskrav For alle ordinære, interne førskolelærerstudenter forventes det at emne BFØ 110 Drama (10 studiepoeng) er bestått før studenten kan fremstille seg for prøving. For andre søkere må tilsvarende kompetanse dokumenteres. 5. Anbefalte forkunnskaper Målgruppen for studiet er studenter i førskolelærerutdanningen som ønsker drama som fordypning og førskolelærere som ønsker videreutdanning. Studiet vil også være aktuelt for de som arbeider med kulturell virksomhet for barn, unge og voksne. 6. Læringsutbytte Dramafordypningen i førskolelærerutdanningen skal gi studentene grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede dramaarbeid i barnehage, første årstrinn i grunnskolen og andre kulturtilbud. Studiet gir innsikt i hvordan dramafagets ulike elementer utgjør viktige deler i den menneskelige kommunikasjon og erkjennelse. Involvering i skapende prosesser har en sentral plass i fagstudiet. Etter endt studie skal studenten: Kunne se muligheter for og kunne legge til rette for estetiske erfaringer med drama for alle barn i barnehagen Kunne redegjøre for sentrale trekk ved dramapedagogisk historie og teori og gjennom praktisk og skriftlig arbeid synliggjøre sin forståelse for lærings- og erkjennelsespotensialet i drama Kunne redegjøre for sentrale trekk ved utviklingen av europeisk teater og anvende denne kunnskapen i praktisk og skriftlig arbeid Ha utviklet spillkompetanse bygget på kunnskaper og ferdigheter innenfor ulike dramatiske uttrykksformer og utforskende dramaarbeid. Ha tilegnet seg kompetanse og reflekterte holdninger i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av dramaarbeid for barn med ulike forutsetninger og ulik kulturell bakgrunn Kunne redegjøre for sentrale trekk ved dramapedagogisk historie og teori og gjennom praktisk og skriftlig arbeid synliggjøre sin forståelse for lærings- og erkjennelsespotensialet i drama Merknad [JM1]: Flyttes til innhold Merknad [JM2]: Flyttes ned i rekken av læringsutbytter for å fremheve og tydelig starte med det praktiske Merknad [JM3]: Tas ut. Erstattes av det første bombepunktet

116 Kunne redegjøre for sentrale trekk ved utviklingen av europeisk teater og anvende denne kunnskapen i praktisk og skriftlig arbeid Ha utviklet ferdigheter i å analysere og vurdere teater og dramaarbeid for og med barn og til selv å bidra konstruktivt i teaterproduksjon 7. Innhold Drama er et kunst-, uttrykks- og kommunikasjonsfag, med faglige forankringer i teaterkunst, pedagogikk og barns dramatiske lek. Studiet gir innsikt i hvordan dramafaget har en viktig rolle i den menneskelige kommunikasjon og erkjennelse. Involvering i skapende prosesser har en sentral plass i fagstudiet. Delemnene i fagstudiet vil ha overlappende innhold og samtidig bygge på hverandre. Praktisk og teoretisk innhold tar utgangspunkt i fagets estetiske og pedagogiske forankring. FAGTEORI Fagteorien synliggjør forbindelser mellom den dramatiske leken, dramafaget og teaterkunsten i fortid og samtid. Emnet omfatter dramapedagogisk teori og historie samt teaterteori og historie. UTFORSKENDE DRAMAARBEID Drama som arbeidsmåte og fag fokuserer på estetisk kommunikasjon og formidling. Emnet gir kunnskaper om læring gjennom opplevelse, erfaring og erkjennelse. I utforskende dramaarbeid tar vi f.eks utgangspunkt i kunstneriske uttrykk, litteratur eller fagstoff og utforsker aktuelle tema med teaterets virkemidler. DRAMATISKE UTTRYKKSFORMER Gjennom spillaktiviteter og arbeid med kropp og stemme utvikles studentens fantasi og skapende evne. Emnet omhandler grunnleggende elementer i og forutsetning for dramatisk spill. Studenten skal få videreutvikle sin innsikt i barns egne måter å skape estetiske uttrykk på. Dette omfatter arbeid med improvisasjon, lek og andre dramatiske uttrykksformer. FAGDIDAKTIKK Emnet peker direkte på den profesjonen studiet er rettet mot. De ulike fasene i dramapedagogens arbeid belyses gjennom en fokusering på didaktisk tenkning i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av dramapedagogisk arbeid. TEATERPRODUKSJON Dette emnet omfatter innføring i teaterets kommunikasjonsform. Det arbeides med de ulike sider ved en teaterproduksjon med hovedvekt på skuespillerfunksjonen. Grunnleggende arbeid med dramaturgi og dramatiske virkemidler er også sentralt, og forholdet mellom form og innhold blir utdypet. Gjennom disse prosessene oppøves et bevisst og kritisk blikk på teaterkunst for barn.. 8. Arbeidsformer Drama er et kunstfag som baserer seg på kollektivt skapende arbeid. Dramafaglig kompetanse kan bare utvikles i samspill med andre mennesker. Arbeidet organiseres derfor i grupper av varierende størrelse med koblinger mellom praktisk arbeid og teori. 2

117 Undervisningen har ulike former som forelesning, demonstrasjon, diskusjon, prosjektarbeid, spill, framføring, selvstudium, veiledning og praktisk undervisningsarbeid. Deler av undervisningen vil bli gitt på engelsk. Deltakelse på studietur inngår som en del av studiet. Forestillinger ved Rogaland Teater, Sandnes kulturhus og eventuelle andre scener inngår som pensum. To uker praksis inngår som en del av studiet. Gjennom hele studiet vil studentene i samtaler og drøftinger med lærere og medstudenter få mulighet til å vurdere det faglige innholdet og seg selv både når det gjelder faglig utvikling og utvikling av kommunikasjons- og formidlingsferdigheter. Underveis i studiet og ved avslutning, settes det av tid til muntlig eller skriftlig vurdering av studieopplegget. 9. Arbeidskrav All undervisning er i prinsippet obligatorisk. Sykdom og gyldig fravær fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. For å få godkjent studiet og få endelig karakter må studenten ha godkjent følgende arbeidskrav: I gruppe Pplanlegge et dramapedagogisk arbeidforløp som prøves ut på medstudenter eller aktuell målgruppe. Arbeidet analyseres i en skriftlig oppgave. ( ord) Gjennomføre minst en fortellerstund for en aktuell målgruppe. I gruppe gjennomføre et teaterprosjekt. Forestilling spilles seks ganger. Se minst 5 teaterforestillinger og få godkjent forestillingsanalyse av en forestilling. I gruppe et epokefremlegg med en skriftlig redegjøringen skriftlig teaterhistorisk oppgave. ( ord) Gjennomføre og få godkjent praksis. Godkjent praksisoppgave. Delta på studietur. Studenter som av sosiale, helsemessige eller økonomiske årsaker ikke kan være med på turen vil få et alternativt opplegg 10. Prøveformer Vurdering av studentene må sees i sammenheng med at utdanningen sikter mot å kvalifisere for arbeid med drama/teater i barnehage, kulturskole og andre fritidstilbud. Studenten skal også vurderes med tanke på skikkethet. Avsluttende prøving Individuell skriftlig 7 dagers hjemmeeksamen (teller 50 %). Praktisk gruppeeksamen i dramatisk formidling etterfulgt av en samtale med sensor gir grunnlag for en individuell vurdering. Eksamen går over 4 dager og arbeidet skal ende i en scenisk presentasjon avgrenset i tid (teller 50 %). På grunnlag av den skriftlige og den praktiske eksamen fastsettes studentens endelige karakter. 3

118 Ny/utsatt avsluttende prøving Studenter som ikke får godkjent karakter eller som har hatt gyldig forfall ved den skriftlige eller praktiske eksamenen, kan gå opp til ny eller utsatt avsluttende vurdering til den tid Universitetet i Stavanger bestemmer. 11. Litteratur/pensum Boal, Augusto (1995): Spil! Øvelser og lege for skuespillere og medspillere. Gråsten. DRAMA (ca 100 s) Bruce, Bruna Molin (2005): Smått er godt! Drama med de minste. I Småbarnspedagogikk. Haugen S, Løkken G og Röthle M (red).(14s.) Braanaas, Nils (2008): Dramapedagogisk Historie og teori. Tapir forlag. (5.utgave). (366s) Engelstad, Arne (2001): De undertryktes teater. Cappelen Akademiske Forlag. (140 s.) Faye-Schjøll, Preben (2002): Teaterets historie. Tell Forlag (197s) Fotland, Anne Karin (2007): Didaktiske perler. NTNU. (79 s.) (upublisert) Dahlsveen; Heidi (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst. Universitetsforlaget. (178 s.) Gladsøe S, Gjervan K.E. Hovik L, Skagen A (2005): Dramaturgi. Forestillinger om teater. Universitetsforlaget. ( ca 200 s) Heggstad, Kari Mjaaland (2003)(2.utg): 7 veier til drama. Fagbokforlaget. (220 s) Hernes, L., Os, E. og Selmer-Olsen, I. (2010): Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under tre år. Cappelen akademisk forlag (180 s) Reistad, Helge (red) (1991): Skuespillerkunst. Tell forlag. (ca 150 s.) Sæbø, Aud B (2010): Drama i barnehagen. (3. utg). Universitetsforlaget. (10 s.) Formatert: Norsk (bokmål) 12. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister 13. Studiepoengreduksjon Her er ingen studiepoengreduksjoner 14. Studentevaluering Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg 15. Ansvarlig fakultet og institutt Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning 4

119 Emnebeskrivelse Komparativ pedagogikk -fordypning 1. Emnekode, emnenavn, antall studiepoeng BFØ 335 Komparativ pedagogikk 30 studiepoeng Fordypning i bachelorstudium Førskolelærerutdanning Fordypning i bachelorstudium - Allmennlærerutdanning BFØ Å sammenligne læringskulturer 10 stp Utenlandsstudium (valgfritt emne) 20 stp/ects 2. Semester Undervisningen i Komparativ pedagogikk går over et semester (vår), hvorav 3 måneder (20 ECTS) er bundet opp til et obligatorisk studieopphold i utlandet ved en av UiS sine partnerinstitusjoner. Studentens studieplan i utlandet (learning agreement) må være godkjent av UiS før utreise. 3. Studierett Heltidsstudium, 30 studiepoeng. Studiet er et valgfritt emne som inngår som del av bachelorgrad førskolelærerutdanning (6. semester) eller bachelorgrad allmennlærerutdanning. (6. eller 8. semester). 4. Forkunnskapskrav Gjennomført 2 år av allmennlærer- eller førskolelærerutdanning, fullført 120 studiepoeng og bestått praksis. Studenter med annen pedagogisk bakgrunn kan også søke om å bli vurdert for opptak. 5. Anbefalte forkunnskaper Gode muntlige og skriftlige språkferdigheter i undervisningsspråket for de valgte emner i utlandet. 6. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette studieemnet skal studenten kunne gjøre rede for likheter, forskjeller og særtrekk i skole/barnehage i noen europeiske land og identifisere felles utfordringer kunne sammenligne elementer i ulike læringskulturer og reflektere over hva som skaper og vedlikeholder disse kunne reflektere omkring andres og egen kulturelle identitet 7. Innhold Delemne 1: Å sammenligne læringskulturer 10 SP (BFØ 335-1) Dette emnet har følgende tre innholdskomponenter: Komparativ pedagogikk Kort innføring i fagområdets begrep 5

120 Forskningsmetoder Kort innføring i ulike forskningstradisjoner og metoder innen det kvalitative feltet (feltarbeid, observasjon, intervjuundersøkelser og tekstanalyse) Utdanning, samfunn og kultur kunnskap om utdanningssystemet og læringskulturen i det landet studenten reiser til internasjonalisering og samordning av utdanningene i Europa egen studie av et utdanningsrelatert tema/en læringskultur Delemne 2: Valgfrie emner (20 studiepoeng/ects): Dette foregår i utlandet og inneholder emner fra lærerutdanningsprogram hvorav minst 2 uker praksis, som studenten velger hos en av disse partnerinstitusjoner: 8. Arbeidsformer Studiet i Komparativ pedagogikk består av tre bolker som er organisert på følgende måte: 1. Innføring i komparativ pedagogikk, forskningsmetode og utdanning, samfunn og kultur på Universitetet i Stavanger før utreise (omfang ti dager). 2. Et tre måneders studieopphold ved en av de utenlandske partnerinstitusjoner til UiS. Studenten står fritt til å velge studieemner innenfor de rammer som er beskrevet ovenfor. 3. Et avsluttende studieopphold ved Universitetet i Stavanger, der studentene bearbeider sine erfaringer i seminargrupper og skriver en individuell semesteroppgave. Under innføringsukene vil det bli gitt små gruppeoppgaver for å støtte opp om studentenes arbeid med pensum. Etter gjennomført utenlandsstudium skal studentene holde et foredrag basert på eget studieopphold i utlandet (gruppearbeid) og arbeidet med semesteroppgaven (individuelt fremlegg). Disse foredrag holdes for seminargruppen og er et vilkår for å gå opp til eksamen. Det forventes aktivt deltakelse i seminargruppen og at studenter også gir muntlig respons på medstudenters foredrag. Undervisningen ved UiS foregår på norsk. Delemnet 2 undervises på det språket partnerinstitusjonen har bestemt. 9. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne få adgang til eksamen BFØ 335-1: a. Deltakelse i innføringsukene (obligatorisk) b. Foredrag i seminargruppe basert på eget studieopphold og arbeid med semesteroppgave (obligatorisk) c. Deltakelse i seminargrupper og veiledning (obligatorisk) For å få godkjent deltakelse, må studenten ha møtt fram til minst 80 % av undervisningen i innføringsukene og seminargrupper. 6

121 10. Prøveformer Delemne BFØ335-1 (10 stp): Eksamen i BFØ335-1 består av en skriftlig, individuell semesteroppgave på 10 sider ( ord). Oppgaven bygger på studentens utenlandsopphold. Det gis veiledning i forbindelse med semesteroppgaven. Deltakelse i veiledning/oppgaveseminar er en forutsetning for å få gå opp til eksamen. Avsluttende prøve er semesteroppgave som vektes 1/1. Ny og utsatt prøve Dersom en student ikke får godkjent karakter eller har gyldig forfall ved prøving, kan hun/han gå opp til ny prøve. Semesteroppgave som ikke får godkjent karakter, kan legges fram til ny prøving i omarbeidet utgave på det tidspunktet universitetet bestemmer. Delmne 2: Utenlandsstudier 20 ECTS Godkjenning av arbeidskrav og sluttvurdering foregår i utlandet. Bestått eksamen (valgfrie emner) fra det utenlandske studiestedet tilsvarende 20 studiepoeng på bachelornivå. Det gis graderte karakterer. 11. Litteratur/pensum Litteratur i tilknytning til Delemne 1 er 700 sider, av disse er 390 sider oppgitt. Studentene velger resterende antall sider i forhold til semesteroppgaven. Følgende artikler/kapitler merket med * er samlet i et eget Kompendium som selges hos INVIVO, UiS. *Alvestad, M. / Duncan, J. (2006): The value is enormous It s priceless I think! New Zealand Preschool Teachers Understandings of the Early Childhood Curriculum in New Zealand A Comparative Perspective. In: International Journal of Early Childhood, Vol. 38, Number , pp (strykes også, referer til forrige rammeplan) *Bø, I. (2002) Barnehagen i et internasjonalt perspektiv. I: Lea, M. (red): På vei videre Jubileumsskrift for førskolelærerutdanningen i Stavanger. Høgskolen i Stavanger: Tidvise skrifter nr 46, side *Cochran, M. (1993) International Handbook of Child Care Policies and Programs. London: Greenwood Press, pp (chapter 31). Strykes (er for gammelt) *Eide, B. J. / Hoaas, G. (2005): Dagens japanske barnehager/daghjem sett gjennom våre briller. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 5/2005 side Formatert: Skrift: 12 pt *Grieshaber, S. & F. McArdle (2010) The Trouble with Play. Maidenhead: McCraw- Hill Open University Press. (Play and early childhood curriculum documents, pp ) *Hodkinson, P. / Biesta, G. / James, D. (2008) Understanding Learning Culturally: Overcoming the Dualism Between Social and Individual Views of Learning. In: Vocations and Learning (2008) 1, pp Johansen, J-B. og Dion Sommar (2006) Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: universitetsforlaget. (220 s) Formatert: Skrift: 12 pt, Engelsk (USA) 7

122 Juell, E. (2010): Barnehagen som utdanning. Oslo: Cappelen Akademisk forlag (1230 sider) *Kristjansson, B.(2006) The Making of Nordic Childhoods. In: Einarsdottir, J./Wagner, J. T. (red) Nordic Childhoods and Early Education. Greenwich: Information Age Publishing, pp (chapter 2) * Lahdenperä. Pirjo(1995): Studieresa som en interkulturell läroprocess I: Pirjo Lahdenperä (red) Interkulturelle läroprocesser. Stockholm: HLS Förlag (s ). *Leseman, P. (2009): The Impact of high Quality Education and Care on the Development of Young Children: Review of the Literature. In: Early Childhood Education and Care in Europe: Tackling Social and Cultural Inequalities. EACEA/Eurydice 2009, pp *OECD (2006) Starting Strong II - Early Childhood Education and Care. Paris: OECD, pp , (chapter 3 & 6) and *Smith, A. (2009): A Case Study of Learning Architecture and Reciprocity. In: International Journal of Early Childhood, Vol 14, Number 1, 2009, pp *Telhaug, A. O. / Mediås, O.A. /Aasen, P: The Nordic Model in Education: Education as part of the political system in the last 50 years. In: Scandinavian Journal of Educational Research, Vol 50, No 3 (2006), pp eller *Telhaug, A. O. (2010) Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I: Kvello; Ø. (red). Føringer, mål,målsettinger, føringer og rammer for barnehagen., organisering og utvikling (arbeidstittel). Oslo: Cappelen Akademisk s Formatert: Skrift: 12 pt, Engelsk (Storbritannia) * Winther-Jensen, T. (2004): Komparativ pædagogikk - faglig tradition og global udfordring. København: Akademisk Forlag, side og Av Telhaugs tekster bruker studentene den teksten som er relatert til deres utdanning. Tilleggslitteratur: selvvalgt sider Formatert: Skrift: 12 pt, Engelsk (Storbritannia) 12. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister 13. Studiepoengreduksjon Her er ingen studiepoengreduksjoner 14. Studentevaluering Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg 15. Ansvarlig fakultet og institutt Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning 8

123 Emnebeskrivelse - Forming fordypning 1. Emnekode, emnenavn, antall studiepoeng BFØ 365 Forming fordypning 30 studiepoeng Fordypning i bachelorstudium - Førskolelærerutdanning. Merknad [MAEG4]: Sjekk dette 2. Semester (vår) Studiet er lagt til siste halvår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning. 3. Studierett 30 studiepoeng, fordypningsemnene i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning. Studiet er også åpent for førskolelærere. 4. Forkunnskapskrav Emne BFØ 120 Forming (10 studiepoeng), som er en del av grunnutdanningen som førskolelærer, eller tilsvarende, må være bestått før studenten kan fremstille seg for prøving. 5. Anbefalte forkunnskaper Målgruppen for studiet er både studenter i førskolelærerutdanningen som ønsker forming fordypning og førskolelærere som ønsker videreutdanning. Studiet vil også være aktuelt for dem som arbeider med kulturell virksomhet for barn, unge og voksne. 6. Læringsmål: Fordypningen skal gi studentene grunnlag for å tilrettelegge, gjennomføre og reflektere over formingsaktiviteter i barnehage, skolens 1.trinn og kulturtilbud. 76. Læringsutbytte: Etter endt studie skal studenten: Merknad [MAEG5]: Nummer må justeres videre nedover kunne redegjøre for estetikkens og lekens betydning i små barns liv ha videreutviklet sin egen fantasi og uttrykksevne gjennom skapende arbeid med bilde, skulptur og bruksform ha utviklet sin kompetanse i å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere skapende formingsaktiviteter i barnehagen, skolens 1.trinn og kulturtilbud. ha videreutviklet kunnskap om og evne til vurdering av kunst og visuelle kulturuttrykk og blitt bevisst sin rolle som kulturformidler i barnehage og skole ha utviklet ferdigheter i bruk av IKT som redskap i formingsfaglig og vitenskapelig arbeid ha styrket evnen til refleksjon omkring formingsfaglig arbeid Arbeidet med målområdene 1) faglig kunnskap, 2) pedagogisk arbeid med barn og 3) samhandling og refleksjon skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk estetisk arbeid, praksiserfaring og fagdidaktisk refleksjon. 9

124 87. Innhold Forming er både et kunst- og kulturfag og et uttrykks- og kommunikasjonsfag med et spesielt ansvar for å utvikle varhet for estetiske kvaliteter. De ulike uttrykksmåtene innen kunst og formkultur representerer opplevelseskvaliteter og kunnskaper som er viktige å få et bevisst forhold til for å bli kompetente kulturskapere og mottakere. Eget skapende arbeid er sentralt i faget. Kunnskaper, følelser, erfaring og behov er utgangspunkt for estetisk arbeid konkretisert som bilde, skulptur og bruksform. Digital bildebehandling vil være et redskap til bruk gjennom hele studiet. Innholdet i studiet har et klart praktisk og faglig metodisk sikte, og studentenes egenutvikling og faglige refleksjon står sentralt. Studiet består av tre hovedemner: Barns møte med kunst, kultur, natur Lek med materialer og visuell kommunikasjon Forsknings- og utviklingsarbeid De tre hovedemnene har overlappende innhold og bygger på hverandre. Hovedemnene er obligatoriske. Barns møte med kunst, kultur, natur Forming som kunst- og kulturfag og formingsfagets verdi i oppvekst og oppdragelse står sentralt i studiet. Studentene skal tilegne seg praktiske, didaktiske og refleksive kunnskaper i formingspedagogisk arbeid rettet mot barn. Det innebærer kunnskap om estetikk og lek i barnehagens hverdag barns verden, kreativitet, fantasi, lek og humor i spenningsfeltet mellom estetiske opplevelser i møte med kunst, kultur og natur og uttrykk i ulike materialer og teknikker. førskolelæreren som kulturformidler og kulturbærer utvalgte kunsthistoriske epoker/kunst som f.eks. kubisme, surrealisme, dadaisme, naturkunst, barnebokillustrasjoner eller et møte med kunst i lokalmiljøet naturen som arena for lek, læring og skapende arbeid Lek med materialer og visuell kommunikasjon Studenten skal tilegne seg praktiske ferdigheter som tilrettelegger og veileder for barn i skapende prosesser. Gjennom lek og eksperimentering vil studenten få direkte erfaring med ulike todimensjonale og tredimensjonale materialer og teknikker. Det innebærer kunnskap om skapende prosesser, kreativitet og lek i møte med ulike materialer og teknikker form og farge i visuell kommunikasjon bilde, skulptur og bruksform barns bilder i barns verden og deres formutvikling bruk av data og digitale verktøy dokumentasjon av barns opplevelser og læring i skapende prosesser praktisk/ metodisk arbeid med forming i barnehagen Fordypningsoppgave/ FoU-oppgave 10

125 Alle studenter skal gjennomføre et selvstendig, individuelt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). FoU-arbeidet er en fordypningsoppgave som skal være med på å utvikle en helhetlig kompetanse. I tilknytning til faget forming velger studentene en problemstilling som de arbeider med teoretisk og praktisk-estetisk. Studentene kan knytte fordypningsoppgaven direkte til praksisfeltet. Studentene får tildelt en veileder og avsatt tid for veiledning. FoU-arbeidet skal inneholde tre deler: kunst og formkultur praktisk /estetisk arbeid med prosessdokumentasjon fagdidaktikk Praksis I studiet inngår 2 ukers fagpraksis. I praksisperioden skal studenten(e) gjennomføre formingsfaglige aktiviteter som går over tre eller flere samlinger. Studenten(e) skal dokumentere dette arbeidet i en praksisrapport( ord). Det formingsfaglige arbeidet og praksisrapporten vurderes av faglærer til bestått/ikke bestått. Øvingslærer vurderer studentene i løpet av praksisperioden og bruker vurderingen bestått/ ikke bestått. 98. Arbeidsformer Studiet er et fulltidsstudium som går over ett semester. Det er obligatorisk fremmøte til all timeplanlagt undervisning. I tillegg må det beregnes tid til individuelt arbeid, It s Learning og gruppearbeid. Det legges opp til studentaktive læringsformer. Undervisningen består av har ulike former som forelesning, praktisk verkstedarbeid, seminar, gruppearbeid, veiledning, ekskursjoner. FoU-arbeidet er et selvstendig prosjekt som krever stor grad av selvstudium. Studenten får individuell veiledning. Verkstedene er til disposisjon i timeplanlagt undervisning og når det ikke er annen undervisning der. Det legges opp til ulike slag for vurdering: egenvurdering, vurdering fra medstudenter, vurdering fra lærer underveis i studiet og en samlet vurdering ved studiets slutt. Det vil bli satt av tid til studietur som en integrert del av studiet. Målet er å oppleve og å få direkte kunnskap om kunst og formkultur fra vår vestlige kunsthistorie fra renessansen til i dag. For studenter som av sosiale, helsemessige eller økonomiske årsaker ikke kan delta på studieturen, vil det bli gitt alternativt undervisningstilbud. Studiet inkluderer også to ukers obligatorisk praksis i barnehage Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter All undervisning er i prinsippet obligatorisk. Sykdom og gyldig fravær fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. For å få godkjent studiet og få avsluttende prøving må studenten ha godkjent følgende arbeidskrav: Kulturoppdrag. Gjennomføre et kulturoppdrag i gruppe med skriftlig og visuell dokumentasjon som knytter sammen teori, praktisk/estetisk arbeid og yrkeskompetanse Naturen som arena. Praktisk/estetisk gruppeprosjekt i naturen og en individuell fagdidaktisk refleksjonsoppgave om uterommet. Individuelt praktisk/estetisk arbeid med skriftlig og visuell dokumentasjon 11

126 Gjennomført og godkjent praksis. Godkjent praksisoppgave. Fagdidaktisk refleksjonsoppgave ( ord) Fordypningsoppgave/FoU-oppgave som skal bestå av en visualisert skriftlig rapport på omkring 7000 ord 20 maskinskrevne sider (linjeavstand 1,5cm, 12 punkts Times New Roman) og skapende arbeid i selvvalgte materialer/teknikker. Visualiseringen kan også omfatte video, datapresentasjoner, Cd, DVD ol. Studietur. Studenter som av sosiale, helsemessige eller økonomiske årsaker ikke kan være med på turen vil få et alternativt opplegg Prøving Avsluttende vurdering er tredelt. Individuelt praktisk/estetisk arbeid med skriftlig og visuell dokumentasjon teller 50 % av karakteren. Fagdidaktisk refleksjonsoppgave teller 10 % av karakteren. Fordypningsoppgave/FoU-oppgave. En utstilling av skapende arbeid og skriftlig rapport teller 40 % av karakteren. Ved fullført studium får studenten en samlet karakter. Tittel på FoU- oppgaven føres på vitnemålet. Karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er stryk Ny/utsatt avsluttende prøving Studenter som ikke får godkjent karakter eller som har hatt gyldig forfall ved den skriftlige eller praktiske eksamenen, kan gå opp til ny eller utsatt avsluttende vurdering til den tid Universitetet i Stavanger bestemmer Litteratur/pensum Buaas, Ellen Holst(2002): Med himmelen som tak, Oslo: Universitetsforlaget Haugen S, Løkken G, Røthle M (2005): Småbarnspedagogikk. Kap og 14 Oslo: Cappelen Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barnehagen. Juell, E. og T. J. Nordskog: Å løpe mot stjernene, om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser, Bergen:Fagbokforlaget,2006 Paulsen B (1996): Billedkunst og kunnskap. Oslo: Cappelen. Klausen, Susanne og Grangaard, Helle (2000): Vis hvad vi gjør! Forlaget børn og unge Samuelsen A M, Carlsen K (1988): Inntrykk og uttrykk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Pedagogisk sentrum 12

127 Strømme, Linda (1999): Det skapende menneske. Oslo: Universitetsforlaget Gryte, Mari Anne E.(red) : Kompendium i forming fordypning, UiS 2010 (Med mulighet for justeringer før studiestart) Haugen S, Løkken G, Røthle M (2005) Småbarnspedagogikk. kap. 12,13 og 14 Oslo: Cappelen Paulsen B (1996): Billedkunst og kunnskap. Oslo: Cappelen. Paulsen B: Surrealisme i barnehagen? i Kibsgaard S, Wostryck A(1999): Mens leken er god. Oslo: Tano. Aschehoug (21 sider) Røtnes K red (2005): Gi form til formingen, Barnehagefolk nr 3. Oslo: Pedagogisk Forum Norsk kulturråd/ Barne og familiedepartementet 1992/93: Et barn har hundre språk Forelesninger og fagstoff i tilknytning til disse som legges ut på It s Learning. Selvvalgt pensum 150 s i tilknytning til fordypningsoppgaven Tilleggslitteratur: Gotfredsen, Lise(2004): Bildets formspråk. Oslo: Universitetsforlaget Glambeck, I (1994): Om kunst de siste 200 år. Oslo: Studentbokforlaget Privatister Emnet er ikke åpent for privatister Studiepoengreduksjon Her er ingen studiepoengreduksjoner Studentevaluering Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg Ansvarlig fakultet og institutt Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Fagplan godkjent av dekanen Dato: Merknad [MAEG6]: Dette stemmer vel ikke 13

128 Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning STUDIEPLAN Master i barnehagevitenskap Master in Early Childhood Education Science Emnekode: M-BAHAVIT Institutt for førskolelærerutdanning Det humanistiske fakultetet Universitetet i Stavanger N STAVANGER Godkjent av dekan: 30. april 2010

129 Innholdsfortegnelse: Master i barnehagevitenskap Barnehagen i dag barns kultur, lek og læring, 10 sp Barn, kommunikasjon og tekstkompetanse, 10 sp Estetikk i små barns liv, 10 sp Matematikk- og naturfagdidaktikk i barnehagen, 10 sp Arbeid med de yngste barna i barnehagen, 10 sp Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp Forum, 5 sp Masteroppgaven, 35 sp

130 Master i barnehagevitenskap Master in Early Childhood Education Science Emnekode: M-BAHAVIT Studiets art Dette er et disiplin- og profesjonsbasert mastergradsstudium. Etter fullført studium tildeles kandidatene tittelen Master i barnehagevitenskap. Antall studiepoeng og år Mastergraden har120 studiepoeng, og er et fireårig deltidsstudium. Målgruppe og opptakskrav Mastergrad i barnehagevitenskap er rettet mot førskolelærere og andre som har en relevant bachelorgrad: - treårig førskolelærerutdanning - bachelor, førskolelærerutdanning - cand. mag. og annen relevant utdanning av minimum 3 års omfang, som er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp Bakgrunn Som universitet med førskolelærerutdanning har vi som intensjon å bidra til en utvikling av et tverrfaglig førskolepedagogisk forskningsmiljø. Et overordnet mål med Master i barnehagevitenskap 1 er å styrke tverrfaglig profesjonsforskning og forskning på praksis. Pedagogikk vil, sammen med øvrige fagområder innen det barnehagevitenskaplige feltet, danne en tverrfaglig basis i masteren. Studiet kvalifiserer for ulike typer av arbeid i etater som arbeider med pedagogiske tilbud for de yngste barna (0-8 år). Den kvalifiserer for arbeid i høyere utdanning, videregående skole, fylke, kommune og andre instanser. Masterstudiet danner grunnlag for videre PhD-studier bl.a. innen det barnehagevitenskaplige feltet. Faglige og didaktiske perspektiver vil skape en naturlig tilknyting til aktuelle fagområder og disipliner. Masteren har et tverr- og flerfaglig perspektiv. Derfor er det naturlig at det barnehagedidaktiske perspektivet står sentralt, som et nav i det barnehagevitenskaplige hjulet som masteren utgjør. Den ekspansjonen som barnehagefeltet og profesjonsutdanningene nå er inne i gjør feltet til et svært viktig forskningsområde. I et samfunnsmessig perspektiv har barnehagen etter hvert fått økende betydning og oppmerksomhet ikke minst i forbindelse med det politiske målet om full barnehagedekning og med diskusjonen rundt maksimalprisordning. Fokus er også lagt på forhold knyttet til familie-, likestillings-, inklusjons- og utdanningspolitikk i et demokratisk og globalt perspektiv. 1 Med barnehagevitenskap mener vi forskning og systematisert erfaring på relevante perspektiver innen barnehagefeltet, sett ut fra aktører i barnehagen, samt fra et samfunns- og utdanningsperspektiv. 3

131 Norsk barnehagepolicy får god omtale blant annet for å ha en helhetlig tilnærming til læring og omsorg, god kvalitet for alle aldersgrupper, og at det er utarbeidet felles rammeplan for barnehagene 2. I et internasjonalt perspektiv etterlyses imidlertid kunnskap om ulike særtrekk ved den norske og nordiske barnehagekulturen, da det finnes overraskende lite forskning som retter seg mot hverdagen i barnehagen, og barnehagens indre liv 3. Forskning på barnehagefeltet er av både nasjonal og internasjonal interesse og betydning. Ny kunnskap om barnehagens innhold og kvalitet knyttet til realiseringen av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er helt sentralt i dagens utdanningsfelt. Mastergrad i barnehagevitenskap har altså høy samfunnsmessig relevans, og intensjonen er å bidra til å høyne forsknings- og utviklingskompetansen på feltet. Læringsutbytte Etter fullført studium skal studentene gjennom faglig og forskningsmessig fordypning: - ha innsikt i og kunnskap om teoretiske og praktisk problemstillinger innen mastergradsstudiets faglige, tematiske områder - være kvalifisert for ulike typer arbeid i institusjoner som arbeider med pedagogiske tilbud for de yngste barna i utdanningsløpet - ha innsikt i og kunnskap om vitenskapsteori, etikk og forskningsmetoder, og kunne gjøre bruk av dette i et selvstendig forskningsarbeid - ha kunnskap og erfaringer i å arbeide med forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagesektoren Undervisnings- og læringsformer Barnehagen kan forstås som en lærende organisasjon, der læring og kompetanseutvikling hos barn og personale i forskende fellesskap er viktige bærebjelker. Ulike faglige, pedagogiske, didaktiske og samfunnsmessige perspektiv vil derfor være gjennomgående i alle emnene. I hvert av emnene vil vi belyse ulike relevante metodeperspektiv. I undervisningen i emnet vil vi tilstrebe nærhet mellom teori og praksis gjennom utstrakt bruk av eksempler og observasjoner. Arbeidsformene i masterstudiet vil være varierte, og innbefatter seminarer, forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner, individuelle litteraturstudier og refleksjon over egne skriftlige tekster. Det kreves gjennomgående høy studentaktivitet i alle emnene. Emnene vil bli organisert i obligatoriske samlinger. Det vil forgå løpende studentevalueringer, og det skal gjennomføres en skriftlig sluttevaluering i alle emner. Ved slutten av masterstudiet vil vi foreta en evaluering av studiet som helhet. 2 ( ) 3 OECD (2001). Starting Strong Early Childhood Education and Care. Paris: OECDPublishing OECD (2006). Starting Strong II Early Childhood Education and Care. Paris: OECDPublishing Gulbrandsen, L., Johansson, J.-E. & Dyblie Nilsen, R. (2002). Forskning om barnehager: en kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd, Område for kultur og samfunn. 4

132 Emnekombinasjoner: - Barn, barnehage og samfunn, 10 sp. - Barnehagen i dag barns kultur, lek og læring, 10 sp. - Barn, kommunikasjon og tekstkompetanse, 10 sp. - Estetikk i små barns liv, 10 sp. - Matematikk- og naturfagsdidaktikk i barnehagen, 10 sp. - Arbeid med de yngste barna i barnehagen, 10 sp. - Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp. - Forum i tilknytting til masteroppgaven, 5 sp. - Masteroppgaven, 35 sp. totalt med Forum, 40 sp. Semester 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår 1.semester Høst 2.semester Vår 3.semester Høst 4.semester Vår 5.semester Høst 6.semester Vår 7.semester Høst 8.semester Vår Barn, barnehage og samfunn MBV uker Barnehagen i dag barns kultur, lek og læring MBV110 Estetikk i små barns liv MBV uker Matematikk og naturfagdidaktikk i barnehagen Vitenskapsteori og forskningsmetode MBV160 Vitenskapsteori og forskningsmetode MBV160 Forum MBV170 6 uker Masteroppgaven MBVMAS 20 uker 8 uker MBV uker 6 uker 8 uker Barnehagen i dag barns kultur, lek og læring MBV110 4 uker Barn, kommunikasjon og tekstkompetanse MBV uker Matematikk og naturfagdidaktikk i barnehagen MBV150 4 uker Arbeid med de yngste barna i barnehagen MBV uker Forum MBV170 6 uker Masteroppgaven MBVMAS 18 uker 30 studiepoeng 30 studiepoeng 25 studiepoeng 35 studiepoeng Emnene i de to første studieåren er på 10 sp. De går over en periode på uker og avsluttes med en egen eksamen som til vanlig skal være bestått før man kan starte på neste emne. I det tredje studieåret er det første emnet på 20 sp. lagt til høst og vårsemesteret. Det er lagt over en periode på uker. Forum med 5 sp. og oppstarten på mastergradsoppgaven ligger i vår- og høstsemesteret (i det fjerde året), og tilsvarer til sammen en tid på uker. Høst og vårsemesteret i det fjerde året er forbeholdt arbeidet med masteroppgaven og avsluttende eksamen. Totalt er mastergradsstudiet på 120 sp. SSamarbeid med andre masterstudier og utdanninger på masternivå gir mulighet til å søke skriftlig om innpasning av eksterne kurs,?særlig når det gjelder metode og vitenskapsteori, innarbeides i videre planlegging. (mulig det skal stå noe om metode samarbeid fortsatt?) Emnet Barnehagen i dag barns kultur, lek og læring kan byttes med et annet relevant emne fra andre mastergrader. Merknad [%N1]: Stryke dette, ikke ha krav om rekkefølge på kursene mht felksibilitet Merknad [22]: Eva Nej jag tycker inte att det behøver sægas något om metod 5

133 Arbeidskrav Det kreves aktiv deltakelse i seminarer og aktiviteter i alle emnene. Hva som er obligatorisk undervisning skal framgå av semesterplanen. Studentene skal gjennomføre ulike typer av skriftlige og/eller muntlige arbeider. Det framgår i hvert av emnene om det gis bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer på arbeidskravene. Prøving Emnene avsluttes med en eksamen. Hvert emne skal til vanlig være vurdert og godkjent før studenten kan gå videre til det neste. Den avsluttende eksamen med mastergradsoppgaven er lagt til vårsemesteret i det andre fjerde studieåret. Eksamen Mastergradsoppgaven vurderes med bokstavkarakterer (A-F). A er den høyeste karakteren på skalaen og F er ikke godkjent. Samarbeid Våre partnerinstitusjoner i forskningsnettverket Barnehageliv 4 er Høgskolen i Oslo, Dronning Maud Minnes Høgskole for førskolelærerutdanning i Trondheim og Høgskolen i Vestfold, Tønsberg. Begge har opprettet Mastergradsstudier rettet mot barnehagefeltet, og vil være naturlige samarbeidspartnere i Master i barnehagevitenskap. Vi har i forskningsnettverket også et samarbeid med Høgskolen i Oslo for en videre utvikling av det barnehagevitenskaplige forskningsfeltet, samt samarbeid nordisk og internasjonalt blant annet med Universitetet i Göteborg, og med forsknings- og førskolelærerutdanningsinstitusjoner i andre europeiske land som Belgia, Nederland, Irland og Spania. IFU har også samarbeid med flere land utenfor Europa, som for eksempel Australia og New Zealand

134 1. Barn, barnehage og samfunn, 10 sp. Emnekode: MBV100 Semester Emnet ligger i høstsemesteret i første studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene ha: - forståelse for historiske og aktuelle ideer innenfor barnehagefeltet - forståelse for hvordan kulturelle verdier og forventninger påvirker syn på barn og barnehageutviklingen nasjonalt og internasjonalt - didaktisk kunnskap - kunnskap om læreplanteori og læreplanpraksis - innsikt i forholdet mellom forskning, samfunnets rammer og praksis - evne til å gjennomføre kritisk dokumentanalyse Innhold I dette emnet skal studentene gjøre seg kjent både med historiske og nyere perspektiver på barn og barndom i aktuelle institusjons- og samfunnskontekster. Kunnskap om samfunnets rammer, aktuelle læreplaner, styringsdokument og ulike didaktiske perspektiver er sentrale innholdsområder. Videre er barnehagens historie og rolle i ulike kulturelle kontekster fram til i dag et tema. Barndomssosiologi og barns hverdagsliv i barnehagen hører også med til innholdsområdene i emnet. Arbeidsformer Det vil være ukentlige forelesninger og seminarer med diskusjoner, analyser av læreplaner og andre nasjonale dokument, samt av forskningsbaserte publikasjoner. Et oppgaveseminar vil også inngå. Arbeidskrav Studentene skal delta aktivt i seminarer og andre aktiviteter. Det inngår et gruppearbeid av én ukes varighet som skal ende i en muntlig presentasjon på inntil en halv time. Arbeidet skal ta utgangspunkt i et selvvalgt tema med relasjon til litteraturen. Arbeidet vurderes med bestått / ikke bestått. Dette arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet. 7

135 Prøving Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeoppgave med et omfang på én ukes arbeid. Oppgaven skal ha et omfang på 10 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bestått /ikke bestått. Det vil bli gitt bokstavkarakter på oppgaven. Pensumlitteratur Alvestad, M., & Pramling Samuelsson, I. (1999). A Comparison of the National Preschool Curricula in Norway and Sweden. I Early childhood Education Research & Practice. Vol.1 No 2: Fall 1999, (s.1-12 ). 12 s. ( Alvestad, M. (2004). Den är guld värd - en källa att ösa ur! Svenske førskolelærarar om sentrale aspekt ved den svenske nasjonale planen. Nordisk Pedagogik, 2/2004, (s ). 12s. Alvestad, M. & Duncan, J. (2006). The value is enormous - It s priceless I think! Preschool teachers understandings of the Early Childhood Curriculum in New Zealand - A comparative perspective. International Journal of Early Childhood, 38:1, 2006, s. Corsaro, W. A. (2005). Collective Action and Agency in Young Children s Peer Cultures. I Qvortrup; J. (red.). Studies in Modern Childhood. Society, Agency, Culture. London: Palgrave, (s ). 15 s. Cunningham, H. (1996). Barn og barndom fra middelalder til moderne tid. Oslo: Ad Notam Gyldendal, (s ). 17 s. Goodlad, J. I. (1986). Coda: The Conceptual System for Curriculum Revisited. I B.B. Gundem (Red.), Om læreplanpraksis og læreplanteori. Kompendium 3/1986. Det pedagogiske studiet, Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo, (s ). 20 s. Gundem, B. B., & Hopmann, S. (1998). Didaktik meets curriculum: Towards a New Agenda. I B. B Gundem & S. Hopmann, (Red.): Didaktik and/or Curriculum, (s ). 18 s. James, A., Jenks, C., & Prout, A. (1999) Den teoretiske barndom. København: Gyldendal, (s. 9 34, , ). 133 s. Johansson, J.-E. (2004). Friedrich W. A. Fröbel: Fritt tänkande och samhandlande barn. I K. Steinsholt, & L. Løvlie (Red.) Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget, (s ). 13 s. Johansson, J. E. (2007). Familj, natur, fabrik, laboratorium eller verkstad vart går barnehagepedagogikken i dag? I T. Moser & M. Röthle (Red.), Ny rammeplan ny pedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. 15 s. Kjørholt, A.T. (2005). The Competent Child and the right to be oneself; reflections on children as fellow citizens in early childhood centre. I A. Clark, A. T. Kjørholt & P. Moss, (Red.) Beyond Listening. Children s perpectives on early childhood services. Bristol: The Policy Press, (s ). 22 s. Klafki, W. (1998).Characteristics of Critical- Constructive Didaktik. I B. B. Gundem & S. Hopmann, Didaktik and/or Curriculum, forlag, (s ). 20 s. Korsvold, T. (2005). For alle barn! Barnehagens framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 1, 3, 5, 8) 100 s. Kristjansson, B. (2006). The Making of Nordic Childhoods. I J. Einarsdottir & J.T. Wagner (Red.). Nordic Childhoods and Early Education. Philosophy, research, Policy, and 8

136 practice in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. Greenwich, Connecticut: IAP Information Age Publishing Inc, (s.13-38). 25 s. OECD (2006). Starting Strong II Paris: OECD, (s , ). 39 s. ( Reid, W. A. (1998). Systems and Structures or Myths and Fables? A cross-cultural Perspective on Curriculum Content. I B. B. Gundem & S. Hopmann (Red.): Didaktik and/or Curriculum, (s ). 13 s. Rhedding Jones, J. (2007). Kritiske perspektiver på barnehagens læreplan og nasjonale strategidokumenter. I T. Moser & M. Röthle (Red.) Ny rammeplan ny pedagogikk? Oslo Universitetsforlaget. 15 s. Schwab, J. J. (1986). The Practical 4. Something for Curriculum Professors to do. I B. B. Gundem (Red.), Om læreplanpraksis og læreplanteori. Kompendium 3/1986. Det pedagogiske studiet, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, (s ). 28 s. Vallberg Roth, A. C. (2002). De yngre barnens läroplanshistoria: från 1800-talets mitt till idag. Lund: Studentlitteratur (kap 1-4), 65 s. Westbury, I. (1998). Didaktik and Curriculum Studies. I B. B. Gundem, & S. Hopmann, (Red.): Didaktik and/or Curriculum, (s ). 22 s. Annen relevant litteratur Jackson, P.W. (1996). Conseptions of curriculum and curriculum specialists. I P.W. Jackson (red.). Handbook of research in curriculum. New York: Macmillan, (s. 3-37). 34 s. Liedman, S.E. (1989). Om ideologier. I S.E. Liedman & I. Nilsson (Red). Om ideologi och institution. Göteborg: Arachne, Institutionen för idè- och lärdomshistoria. Göteborgs universitet, (s. 7-23). 16 s. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengsreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning. 9

137 2. Barnehagen i dag barns kultur, lek og læring, 10 sp. Emnekode: MBV110 Semester Emnet ligger i høst og vår semesteret i første studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene ha: - kunnskap om lek i historisk perspektiv - kunnskap om leketeorier og læringsteorier, og om aktuelle perspektiver som finnes på disse områdene i dag - kunnskap om forholdet mellom barns lek og læring - dybdekunnskaper om den betydning lek og læring gjennom lek har for barns utvikling - kunnskap om observasjon og analyse av barns lek og læring sett i relasjon til læreplaner - forståelse for den betydningen kultur og kjønn har på lek - evne til å reflektere over sammenhengen mellom lek og læring og implikasjoner for forskning og praksis Innhold Hovedintensjon i dette emnet er å utfordre og gi studentene muligheter til å utvikle dybdekunnskap om lek og læring. Studentene skal bli kompetente til kritisk å studere rammer, forskning og praksis knyttet til lek og læring. De skal også kunne studere forholdet mellom lek og læring. Synet på barns lek og læring har skiftet opp gjennom tidene. Emnet fokuserer på nyere teorier og forskning om barns læring og lek i en barnehagekontekst, samt nyere antropologisk forskning. Aktuelle framtidige forskningsoppgaver på dette området vil bli diskutert. Leken er historisk sett en grunnleggende del av den norske og europeiske barnehagehistorien. Problematiseringer og kritiske refleksjoner over forholdet mellom lek og læring i en barnehagekontekst står sentralt i dette emnet. Arbeidsformer I dette emnet vil det bli brukt studentaktive og varierte arbeidsformer som seminarer, forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner samt analyser av barn i lekesituasjoner. 10

138 Arbeidskrav Det forventes aktiv deltakelse i seminarene. Det inngår et gruppearbeid av én ukes varighet som skal ende i en muntlig presentasjon på inntil en halv time. Arbeidet skal ta utgangspunkt i et selvvalgt tema med relasjon til litteraturen. Arbeidet vurderes med bestått / ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet. Prøving Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeoppgave beregnet på én ukes arbeid. Oppgaven skal ha et omfang på inntil 10 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bestått ikke bestått. Det vil bli gitt en bokstavkarakter på oppgaven. Pensumlitteratur Alvestad, M. (2004). Preschool teachers understandings of some aspects of educational planning and practice related to the National Curricula in Norway. International Journal of Early Years Education, Vol 12, no.2, June 2004, (s ). 14 s. Alvestad, M., Duncan, J. & Berge, A. (2009). Atearoa New Zealand preschool teachers understandings of some aspects of educational planning and work related to the National Curricula Te Wãriki. In New Zealand NZ Journal of Teachers Work, Vol 6, Issue 1, s. Alvestad, M. & Berge, A. (2009). Svenske førskolelærere om sider ved læring i planlegging og praksis sett i relasjon til den nasjonale læreplanen. In Nordisk Barnehageforskning, vol 2, nr.2, s. Berge, A. & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I: Moser, T.& Röthle, M. (red.) Ny rammeplan ny pedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. 15 s. Grindberg, T. (1999). Med bevegelsesleken i sentrum. I Kibsgaard, S. & Wostryck, A. (red). Mens leken er god. Oslo: Tano Aschehoug. (s ). 17 s. Johansson, E., & Pramling Samuelsson, I. (2009) To Weave Together Play and learning in Early Childhood Education. Australian Research in Early Childhood education. Journal of Australian Research in Early childhood education, 16 (1), s. Johansson, E. (2007). Morality and Gender Preschool Children s Moral Contracts. In O. N. Saracho & B. Spodek (Eds.), Contemporary Perspectives on socialization and social development in early childhood education, (pp ). Vol. 7. Charlotte, NC: Information Age publishers. 23 s. Johansson, E., & Pramling Samuelsson I. (Eds.) (2003). Barns perspektiv och barnperspektiv i pedagogisk forskning och praxis. [ Children s perspective and child perspectives in research and education] Pedagogisk forskning i Sverige, 8(1-2) 140 s. Klerfelt, A. (2004). Ban the computor, or make it a storytellig machine. Bridging the gap between the children s media culture and pre-school. Scandinavian Journal of Educational Research, 48(1) s. Löfdahl, A. (2005). 'The funeral': A study of children's shared meaning-making and its developmental significance. Early years, 25 (1), (s. 5-16). 11 s. 11

139 Mauritzson, U., & Säljö, R. (2003). Ja vill va Simba å du ä Nala - Barns kommunikation och koordination av perspektiv i lek. I E. Johansson & I. Pramling Samuelsson (Red.), Förskolan - barns första skola (s ). Lund: Studentlitteratur. Pramling, I. (1996). Understanding and Empowering the Child as a Learner. I D. Olson & N. Torrance. (Red), Handbook of Education and Human Development: New Models of learning, teaching and schooling. Oxford: Basil Blackwell. 25 s. Qvarsell, B. (2009) Den problematiska och nödvändiga leken. I M. Jensen & Å. Harvard, Leka för att lära. Utveckling, kognition och kultur. Lund: Studentlitteratur. Rhedding-Jones, J. (2003). Questioning play and work, early childhood and pedagogy. I D. Lyttle (Red.) Play and educational theory and practice (pp ). Westport, CT: Praeger, (s ). 11 s. Sawyer, R.K. (1997). Pretend play as improvisation. Conversation in the pre-school. Mahwah, NJ: Erlbaum, (s ). 100 s. Siraj-Blatchford, I.(2007). Creativity, Communication and Collaboration: The identification of Pedagogic Progression in Sustained Shared Thinking. Asisa pacific Journal of Research in early childhood education, 1(2), Smith. A. (2009). A case study of learning. Architecture and reciprocity. International Journal of Early Childhood, 41(1), Steinsholt, K. & Sommerro, H. (2006). Improvisasjon det å være til stede når noe skjer. I Steinsholt, K. & Sommerro, H. (red.). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: DAMM & SøN AS, (s. 9-22). 13 s. Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds. I Steinsholt, K. & Sommerro, H. (red.). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: DAMM & SøN AS, (s ). 21 s. Ødegaard, Eriksen, E. (2007). Mellom frykt og fryd. Spenning i meningsskaping i fortellinger om julenissen. Nordisk Ministerråd. BIN-Norden. r%26nbsp%3b%96_i_samfund%3f Annen relevant litteratur Levy, J. (1978). Play behavior. Florida: Robert E. Krieger Publishing Company, (kap 1-4). 71 s. Sutton Smith, B. (1997) The ambiguity of play. Cambridge Mass: Harvard University. (Kap 1, 2, 3, 5) 65 s. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning. 12

140 3. Barn, kommunikasjon og tekstkompetanse, 10 sp. Emnekode: MBV140 Semester Emnet ligger i vårsemesteret i første studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene: - ha gode kunnskaper om barns bruk av språket, særlig knyttet til samtale og fortelling - ha gode kunnskaper om barns språktilegnelse, særlig knyttet til norsk som andrespråk - ha gode kunnskaper om barns utvikling av verbal og visuell tekstkompetanse - ha ferdighet i å analysere og forstå for tekster av barn og tekster for barn - kunne legge til rette for at samspillet omkring språk og tekst i barnehagen utvider barnas tekstkompetanse - kunne ivareta de tospråklige barnas behov for tilrettelegging i møtet med tekster i barnehagen - ha forståelse for verdien av barns egne språklige og kulturelle ytringer - være bevisst hvilke estetiske, etiske og kulturelle verdier som formidles gjennom tekster for barn Kurset skal gi studenten et solid grunnlag for å arbeide med barn, språk og tekst i en barnehagekontekst. Innhold Hovedvekten i dette studiet ligger i hvordan barn utvikler tekstkompetanse. Kurset tar opp tre delemner: tekster av barn, tekster for barn og barn som fortolker av tekst. Studiet har et samtidsperspektiv der språklig og kulturelt mangfold er viktige aspekter. Med barn menes i denne sammenhengen barn i barnehagealder og opp mot 8-årsalderen. Studiet har et praktisk sikte idet det skal gi studentene et bedre grunnlag for å tilrettelegge arbeidet med språk og tekst i barnehagen. Men det har også et teoretisk sikte idet det skal gi studentene kjennskap til forskningsmetodikk som en forberedelse for deres eget vitenskapelige arbeid med masteroppgaven. Tekster av barn omfatter samtaler mellom barn, barns fortellinger og overleverte barnekulturelle ytringer. Det hører også med teori om barns språktilegnelse generelt og tilegnelse av norsk som andrespråk spesielt. 13

141 Tekster for barn omfatter i dette studiet nyere bildebøker og film. Studentene legger opp et antall primærtekster (bøker, filmer) i tillegg til det teoretiske pensumet. Barn som fortolker av tekst dreier seg om de meningsskapende prosessene barnet går inn i i møtet med tekster. Prosessene ses i et individuelt, et sosialt og et kulturelt perspektiv. Arbeidsformer Forelesninger, seminar, selvstudium av litteratur, gruppearbeid, veiledning og studentframlegg er sentrale arbeidsformer i dette emnet. Arbeidskrav Studentene må delta aktivt i undervisningen og gjennomføre to hjemmeoppgaver med bestått resultat. Oppgavene skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet. Prøving Eksamen består av en tre dagers hjemmeeksamen. Oppgaven skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bokstavkarakterbestått ikke bestått. Pensumlitteratur Bjorvand, A. (2002). Når barn leser bildebøker. I Bjorvand og Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. 12 s. Bus, A.G. (2001). Joint Caregiver Child Storybook Reading: A Route to Literacy Development. I Neuman og Dickinson Handbook of Early Literacy Research (Red.), The Guilford Press. (s ) 12 s. Cochran-Smith, M. (1984). If You Don t Read, How Do You Know? Community Attitudes, Values, and Beliefs. I The Making of a Reader. Ablex Publishing Corporation. (Kap. 4, s ) 22 s. Cochran-Smith, M. (1984). What is Given is No More Than a Way of Taking: Life-to-Text Interactions. I The Making of a Reader. Ablex Publishing Corporation. (Kap. 9, s ) 50s. Gjems, L. (2007). Hva lærer barn når de forteller? Barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis. Bergen: Fagbokforlaget. 173 s. Hake, K. (2003). Fjernsynets fascinasjonskraft et dobbelt perspektiv. I Mediebarndommen. Trondheim: DMMHs publikasjonsserie. 14 s. Kjørup, S. (1996). Semiotikken. I Menneskevidenskaberne. Roskilde universitetsforlag. (s ) 12 s. Larsen, M. E. (2006). Litteratur og læreplaner. En diskussion af børnelitteraturen placering i pædagogiske læreplaner for dagtilbud. I Nedslag i børnelitteraturforskningen 7. Roskilde universitetsforlag: Center for børnelitteratur. (s ) 30 s. 14

142 Matre, S. (2000). Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Oslo: Det norske samlaget. (Kap. 1 6 og Oppsummering fra s. 185.) 130 s. Mjør, I. (2004). Dramaturgi, plot og personskilding, også slik 5-åringar ser det. Om bildeboka Tvillingbror av Liv Marie Austrem og Akin Düzakin. I Bjorvand og Slettan (red.): Barneboklesninger. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. (s ) 13 s. Mjør, I. (2007). Berre eit skjørt? Genusproblem i bildeboka Apan fin. I Årboka litteratur for barn og unge (Kaldestad & Vold red.) Oslo: Samlaget/NBI. (s ) 10 s. Mjør, I. (2008). Eg les jo ikkje, eg berre pratar i veg om det me ser på bilda. Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga. I Les for meg, pliiis! (Hoel m.fl. red.) 5 s. Sandvik, M., & Spurkland. M. (2009). Lær meg norsk før skolestart. Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 140 s. Selmer-Olsen, I. (1990). Barn imellom og de voksne. En bok om barns egen kultur. Oslo: Gyldendal. (s og ) 41 s. Mjør, I. (2009). Teoretiske perspektiv på lesar og meiningsskaping. I I. Mjør, Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst. (91-102). Kristiansand: Universitetet i Agder. Mo, W. (2007). The Divorce Culture and Picture Books for Young Children. I International Journal of Early Childhood 39. Göteborg universitet. (s ) 13 s. Maagerø, E. (1996). Med Eco og Iser som veiledere. I Norsklæraren 2. Oslo: Landslaget for norskundervisning. (s ) 5 s. Ninio, A., & J. Bruner. (2009). The Achievement and Antecedents of Labelling. I Journal of Child Language 5. Cambridge. (s ) 15 s. Tønnessen, E.S. (2002). Barns kulturkontekst. I Bjorvand og Tønnesen (Red.), Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget (53-66). 12 s. Tønnessen, E.S. (2007). En mediegenerasjon I Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget. (s ) 12 s. Vold, T Barnelitteraturens fortellinger om hvithet. I Kaldestad og T. Vold (Red.), Årboka litteratur for barn og unge. (s ). Oslo: Norsk barnebokinstitutt/samlaget Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Institutt for førskolelærerutdanning, Det humanistiske fakultetet. 15

143 4. Estetikk i små barns liv, 10 sp Emnekode: MBV130 Semester Emnet ligger i vårsemesteret i andre studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene: ha tilegnet seg kunnskap om nyere estetisk teori relatert til barnehagens hverdagsliv ha utviklet forståelse for barns estetiske praksiser, kunne fremme og tilrettelegge for estetiske erfaringer i barnehagen gjennom varierte estetiske væremåter ha utviklet kunnskap om formidling av estetiske verdier og holdninger kunne legitimere estetisk praksis knyttet til både kunstopplevelsen selv og ulike former for lek, læring og utvikling ha tilegnet seg kunnskap om kunstfagenes plass i samfunnet og barnehagens ulike læringskulturer ha kunnskap om ulike teoretiske og praktiske tilnærminger til den estetiske dimensjon ha forståelsen for barns estetiske kompetanse, og kunne fremme denne gjennom varierte estetiske væremåter ha og vise egen kompetanse og kunnskap om formidling av estetiske verdier og holdninger og kunne legitimere estetisk praksis knyttet til både kunstopplevelsen selv og ulike former for læring og utvikling ha og vise kompetanse og kunnskap om vurdering og tilrettelegging av den estetiske hverdag ha innsikt i og kunne samarbeide med profesjonelle kunstneriske og kulturelle organisasjoner og institusjoner Innhold Estetikk knyttes i dette emnet til barns og voksnes estetiske væremåter i barnehagen. Forskning om barns estetiske aktiviteter i barnehagen gjennom det fysiske, auditive, visuelle, og estetiske miljøet er sentralt. Ulike estetiske teorier og deres relevans for læringskulturene i barnehage vil bli presentert og drøftet. Det relasjonelle perspektivet i tilknytning til kunst og estetikk står sentralt. Likeså kunst som medierende redskap for ulike former for læring og utvikling. Formidling av kunst og estetiske uttrykk til barn er et annet viktig tema. I den sammenheng drøftes også estetisk bevissthet og refleksjoner rundt begrepet kvalitet. Emnet vil også gi kunnskap om barnehagehistorien sett med estetiske øyne, samt om det auditive, det visuelle, det funksjonelle og det estetiske miljøet i barnehagen. I den sammenheng drøftes også estetisk bevissthet og kvalitet, bl.a. knyttet til forholdet mellom estetisk opplevelse, erkjennelse, lek og læring Emnet vil også gi kunnskap om kunstfagene plass i samfunnet før og nå. 16

144 Arbeidsformer Studiet innebærer selvstudium av litteratur, forelesninger, seminarer, bruk av internett og egen estetisk aktivitet. Studiet er organisert i samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. I tillegg til timeplanlagt undervisning skjer deler av kurset på It s learning, både i form av forelesninger (uten fast tidspunkt), kollokviesamtaler, skriftlige arbeider og presentasjoner. Merknad [23]: Varannan vecka Arbeidskrav I løpet av dette emnet skal studentene utarbeide en individuell skriftlig hjemmeoppgave Oppgaven skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Den vurderes med bestått / ikke bestått. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Arbeidskravet må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Prøving Som avsluttende prøve i studiet skal studentene arbeide med en individuell hjemmeoppgave. Den har et omfang på en ukes arbeid og kan presenteres som artikkel, essay eller paper, men gjerne også inkludere billedmateriale, videoopptak, lydopptak etc. Oppgaven skal tilsvare inntil 10 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt, Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bokstavkarakterbestått ikke bestått. Pensumlitteratur Andersen, Frans Ørsted (2006). Flow og fordybelse. København: Hans Retzels Forlag. (s ) 39 s. Austring B, D., & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring. København: Hans Reitzels Forlag (kap. 3, 4, 5, 6 og 7). 123 s. Bakke, K. (2005). Å vente på vanndråper. Om små barns estetiske handlinger. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red). Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, (s ). 15 s. Gladsø.S,, Gjervan, E.K,, Hovik.L, & Skagen. A. (2005). Dramaturgi- Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 12, 15 og 16) 28 s. Guss, Faith G. (2003). Lekens Drama 2 en artikkelsamling. Oslo: HiO-rapport 2003 nr.28, 122 s. Guss, Faith G. (?2004). Dramaturgi som søken etter form og mening. I: DRAMA 2004/4. Hohr, H. & Pedersen, K. (1996). Perspektiver på æstetiske læreprocesser. København: Dansklærerforeningen (s ) 23 s. Juell E., & Norskog, T-J. (2006). Å løpe mot stjernene. Bergen: Fagboklaget, (s og 69-98). 58 s. Juncker, Beth (2011): Kan vi mon forstå? Børneteater på tværs af sprog, kulturer og grænser. ( ) Jørgensen, Dorthe(2008). Det Æstetiske ved det Æstetiske I: D. Jørgensen. Aglaias dans. Aarhus Universitetsforlag. ( s59-62).4.s. Lie, J.B., & Ski, E. (1995). Hør på meg 'a. Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Universitetsforlaget. 150 s. Paulsen, Brit: Surrealisme i barnehagen? I: Kibsgaard S. og Wostryck, A(1999). Mens leken er god. Oslo: Tano. Aschehoug (21s) 17

145 Shusterman, R. (2000). Placing Pragmatism. I Pragmatist Aesthetics; Living Beauty, Rethinking Art. Lanham: Rowman & Littlefield (s. 3-33) 30 s. Steinkjær, E. (2005). Små barn sanser mer enn øynene Om toddlere i møte med kunst. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (red). Småbarnspedagogikk; fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Cappelen Akademisk Forlag, (s ). 18 s. Vist, T. (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden om småbarns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red). Småbarnspedagogikk; fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Cappelen Akademisk Forlag, (s ). 16 s. Vist, T. (2008). Musikken som medierende redskap. In F. V. Nielsen, S. G. Nielsen, & S.-E. Holgersen (Eds.), Nordisk musikkpedagogisk forskning: årbok 10 Oslo: Norges musikkhøgskole. (s ) 19 s. Austring B, D., & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring. Hans Reitzels Forlag, (kap. 3, 4, 5, 6 og 7). 123 s Bakke, K. (2005). Å vente på vanndråper. Om små barns estetiske handlinger. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red). Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Cappelen Akademisk Forlag, (s ). 15 s. Barrett, M. S. (2005). Representation, cognition and communication: Invented notation in children s musical communication. I D. Miell, R., MacDonald & D. J. Hargraves (Red.), Musical communication (s ).. New York: Oxford University Press, 25 s. Gladsø.S,, Gjervan, E.K,, Hovik.L, & Skagen. A. (2005) Dramaturgi- Forestillinger om teater, Universitetsforlaget. (Kap. 12, 15 og 16) 28 s. Guss, Faith G. (2003) Lekens Drama 2 en artikkelsamling, HiO-rapport 2003 nr.28, 122 s. Juell E., & Norskog, T-J. (2006) Å løpe mot stjernene. Fagboklaget, (s og 69-98). 58 s. Lie, J.B., & Ski, E. (1995). Hør på meg 'a. Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Universitetsforlaget. 150 s. Shusterman, R. (2000). Placing Pragmatism. I Pragmatist Aesthetics; Living Beauty, Rethinking Art (s. 3-33). Lanham: Rowman & Littlefield, 30 s. Steinkjær, E. (2005). Små barn sanser mer enn øynene Om toddlere i møte med kunst. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (red). Småbarnspedagogikk; fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Cappelen Akademisk Forlag, (s ). 18 s. Vist, T. (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden om småbarns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red). Småbarnspedagogikk; fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Cappelen Akademisk Forlag, (s ). 16 s. Änggård, E. (2006). Barn skapar bilder i förskolan, Studentlitteratur AB, Sverige. 197 s. Åpent for privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjoner Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning. 18

146 5. Matematikk- og naturfagdidaktikk i barnehagen, 10 sp. Emnekode: MBV150 Semester Emnet ligger i høst og vårsemesteret i fjerde studieår. Studierett Emnet er åpent for studenter på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene: - Ha kunnskap om barnehagebarns utvikling og tilegnelse av sentrale begreper innenfor matematikk og naturfag - kunne legge til rette for samspill rundt matematikk- og naturfagfaglige aktiviteter som stimulerer barnas kompetanse på områdene - ha kjennskap til arbeidsmåter som er godt egnet for arbeid med matematikk og naturfag i barnehagen - ha kunnskap om verdien av barnas egne utrykk for og deres bruk av kunnskaper innenfor fagområdene - ha kunnskap og erfaringer med praktisk feltarbeid, innsamling av data og bearbeiding og analyse av disse - kunnskap om barns oppfatninger, kunnskaper og begrepsutvikling i sentrale temaer i matematikk og naturfag - kjennskap til arbeidsmåter som er godt egnet for arbeid med matematikk og naturfag i barnehagen - kunnskap og erfaringer med praktisk feltarbeid, innsamling av data og bearbeiding og analyse av disse Innhold Emnet inneholder de to hovedområdene matematikk- og naturfagsdidaktikk. Matematikk og naturfag er viktige områder i skole og barnehage. For å kunne legge til rette for aktiviteter som stimulerer til læring og utforsking innenfor disse fagene er det viktig med kunnskap knyttet til barns tekning, forståelse og begrepsutvikling. Det er også viktig å være klar over hvordan pedagogens tanker og oppfatninger påvirker læringssituasjonen. 19

147 Det faglige innholdet i kurset kan deles inn i tre nivåer: - et mer overordnet nivå tar for seg oppfatninger, kunnskaper og begrepsutvikling, samt tilknytningen til språk og kultur innenfor et sosialkonstruktivitisk perspektiv - et nivå tar for seg de rent matematikk- og naturfaglige tilknytningene - et nivå tar for seg arbeidsmåter i faget Matematikk i barnehagen dreier seg i stor grad om erfaring med og læring av ulike begreper. På den måten er forbindelsen mellom språk og matematikk viktig. Det vil være et særlig fokus på barns tallbegrepsutvikling, men også på rom og form. Dette har nær tilknytning til «antall, rom og form», som emnet blir kalt i Rammeplan for barnehagen. Gjennom et fokus på problemløsende arbeidsmåter forankres også tilknytningen til de sosiokulturelle perspektivene i fagets didaktikk. Det vil være et kontinuerlig fokus på forholdet mellom kunnskaper, oppfatninger og begrepsutvikling. Problemstillinger knyttet til forebygging av vansker i matematikk vil også bli tatt opp i kurset. Emnet er delt i de to hovedområdene matematikk- og naturfagsdidaktikk. Hovedvekten ligger i hvordan barn utvikler kompetanse i matematikk og naturfag i barnehagealder. Dette innebærer blant annet kunnskap om barns tekning, forståelse og begrepsutvikling på sentrale områder innenfor matematikk og naturfag. Studiet har også et praktisk siktemål om å gi studentene kunnskaper om hvordan en i det daglige arbeidet i barnehagen på best mulig måte kan gripe de mulighetene som finnes og legge til rette for barnas læring på de to fagområdene. Hvordan pedagogens tanker og oppfatninger påvirker læringssituasjonen vil bli drøftet. Barnehagematematikk handler om bruk av, erfaring med, utvikling og læring av ulike begreper innenfor mange områder av matematikken. Det vil være et særlig fokus på barns tallbegrepsutvikling, men også på rom og form, de to andre matematiske områdene i Rammeplanen for barnehagen. Barns ulike måter å uttrykke sin matematikk på og hvordan vi kan få øye på den for å kunne tilrettelegge for videre læring vil også være tema. Ulike arbeidsmåter vil bli presentert og drøftet. Hvilken betydning omgivelsene har for læringen, og da særlig samspillet og kommunikasjonen med pedagogen vil løftes fram. Problemstillinger knyttet til forebygging av vansker i matematikk vil også bli tatt opp i kurset. Naturfag tar bl.a. opp barns naturbegrep og naturoppleveleser. Et sentralt punkt her er hvorfor det er viktig for barna å ha kunnskap om naturen, spesielt for deres holdninger senere i livet. Utvikling av begreper knyttet til naturen og naturfenomen vil bli tatt opp. Forskertrangen og barns nysgjerrighet i forhold til naturen vil bli eksemplifisert. Videre vil uteområdet som pedagogisk arena for naturfaglige aktiviteter bli vektlagt i stor grad. Studentene skal også lære kjennetegn på naturfaglige aktiviteter, både i organiserte aktiviteter og i fri lek. Arbeidsformer Undervisningen vil bli gitt ved samlinger hver annen uke. Studiet er organisert med arbeidsmåter som fremmer aktiv deltakelse og refleksjon. Arbeidsformer i emnet er feltarbeid i barnehagen (prosjektarbeid), samtale og intervju, selvstudium av litteratur, faglige diskusjoner og muntlige framlegg. 20

148 Arbeidskrav I løpet av studiet skal studentene levere inn to oppgaver, en i matematikkdidaktikk og en i naturfagdidaktikk. De skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet. Prøveformer Eksamen er en individuell skriftlig oppgave beregnet på en ukes arbeid. Oppgaven skal ha et omfang på 10 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bokstavkarakter. bestått/ikke bestått. Pensumlitteratur Baroody, A. J., Lai, Meng-Lung & Mix, Kelly S. (2006). The development of young children s early number and operation sense and its implications for early childhood education. I B. Spodek & O. N. Saracho (Red.): Handbook of research on the education of young children. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum, (s ). 35 s. Carlsen, M. (2010). Orchestrating mathematical activities in the kindergarten: the role of inquiry. Nordic Studies in Mathematics Education, 15(3), s Davis, J.M. (2010). Young children and the environment Early education for sustainability. Cambridge University Press. Sider: 1-25, 43-58, , , (sum: 121) sider) Hannula, M. M., & Lethinen, E. (2005). Spontaneous focusing on numerosity and mathematical skills of young children. Learning and Instruction, 15, (s ). 20 s. Johansson, B. S. (2005). Numeral Writing Skill and Arithmetic Mental Calculations. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(1), (s. 3-25). 22 s. Johnstone, Jane (2005). Early explorations in science. Exploring primary science and technology. Buckingham: Open University Press. Sider: 1-28, 29-48, 58-59, 60-90, 91-94, , , , , (sum: 123 sider) Lysklett, O. B. (2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 30 s. Mazzocco, M., & Thompson, R. E. (2005). Kindergarten Predictors of Math Learning Disability. Learning Disabilities Research and Practice, 20(3), (s ). 13 s. Reikerås, E. (2008). Temahefte om antall, rom og form i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 35s. Reikerås, E., Løge, I. K., & Knivsberg, A.-M. (submitted). A large group of Norwegian toddlers mathematics expressed in play and everyday activities. 18s. Sarama, J. A., & Clements, D. H. (2009). Early childhood mathematics education research: learning trajectories for young children. New York: Routledge. Sider: 3-25, 29-79, 81-99, , (sum: 191sider) Sjøberg, Sven (2004). Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk, 2. utgave. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Sider: 29-45, 50-52, 54-79, 85-94, (sum: 59 sider) Thulin, S. (2006). Vad händer med lärandets objekt? En studie om hur lärare och barn i förskolan kommunicerar naturvetenskapliga fenomen. Växjö University Press. Acta Wexionensia, Nr s. Ahlberg, A. (1996). Barn og matematikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 135 s. 21

149 Baroody, A. J., Lai, Meng-Lung & Mix, Kelly S. (2006). The development of young children s early number and operation sense and its implications for early childhood education. I B. Spodek & O. N. Saracho (Red.): Handbook of research on the education of young children. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum, (s ). 35 s. Bruce, B., & Threlfall, J. (2004). One, two, three and counting: Young children s methods and approaches in the cardinal and ordinal aspects of number. Educational Studies in Mathematics 55, (s. 3-26). 24 s. Doverborg, E. & Pramling Samuelsson, I. (2000). To Develop Young Children's Conception of Numbers. Early Child Development and Care, vol. 162, (s ). 26 s. Dowker, A. (2005). Early Identification and Intervention for Students With Mathematics Difficulties. Journal of Learning Disabilities, 38(4), (s ). 8 s. Hannula, M. M., & Lethinen, E. (2005). Spontaneous focusing on numerosity and mathematical skills of young children. Learning and Instruction, 15, (s ). 20 s. Johansson, B. S. (2005). Numeral Writing Skill and Arithmetic Mental Calculations. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(1), (s. 3-25). 22 s. Johnstone, J. (2006). Early explorations in science. Exploring primary science and technology. Buckingham: Open University Press, (sider: 1-28, 29-48, 58-59, 60-90, 91-94, , , , , ). 121s. Lysklett, O. B. (2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 30 s. Mazzocco, M., & Thompson, R. E. (2005). Kindergarten Predictors of Math Learning Disability. Learning Disabilities Research and Practice, 20(3), (s ). 13 s. Pehkonen, E., & Pietilä, A. (2004). On Relationships between Beliefs and Knowledge in Mathematics Education. Proceedings of CERME 3. rme3.pdf 8 s. Sjøberg, S. (2004). Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk, 2. utgave. OsloAd Notam Gyldendal, (s , 50-52, 54-66, 70-79, 85-94, ). 53 s. 3. utgave Sterner, G. (2000). Matematik och språk. I Nämnaren Tema: Matematik från början. Göteborg: Nämnaren, (s ). 15 s. Thulin, S. (2006). Vad händer med lärandets objekt? En studie om hur lärare och barn i förskolan kommunicerar naturvetenskapliga fenomen. Växjö University Press. Acta Wexionensia, Nr s. Privatister Studiet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjoner Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning. 22

150 6. Arbeid med de yngste barna i barnehagen, 10 sp. Emnekode: MBV120 Semester Emnet ligger i vårsemesteret i andre studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene ha: - evne til å analysere forskning, og å forstå de implikasjoner nyere forskning har for det pedagogiske arbeidet i barnehagen - kunnskap og forståelse for ulike perspektiv på små barns utforskning, lek og læring - evne til refleksjon over hverdagspedagogikken i barnehagen og barns rettigheter og medbestemmelse medvirkning i forhold til eget liv - kunnskap og forståelse for et relasjonelt og helhetlig perspektiv på omsorg, lek og læring - kunnskap og bevissthet om betydningen av å anerkjenne og oppmuntre barns evne til undring og kreativitet Innhold De siste tiårs forskning har ført til et paradigmeskifte i synet på de aller yngste barna. Dialog, samspill og intersubjektivitet er nøkkelbegrep i denne sammenheng. Relasjonens betydning for lek, læring og utvikling vil bli løftet fram, likeså forskning om barnehagen som samfunnsinstitusjon. Kunnskap om barnet som medmenneske og de etiske aspekter som er knyttet til dette blir sentralt, og vil bli sett sammen med identitsutvikling og danning. Barn oppfattes som aktive og medkonstruerende i egen barndom,. og de etiske aspekter som er knyttet til dette, blir sentralt og vil bli sett sammen med identitetsutvikling og danning. Teorier som understreker pedagogens ansvar for kvaliteten i samspillet med både barn og voksne, anses som spesielt viktige i denne sammenhengen. Emnet vil gi bred oversikt over forskningen som finnes i forhold til de yngste barnehagebarna. Følgende tematikk er sentral: barn og undring, kvalitet i pedagogisk arbeid med små barn, barn i samspill, samt konstruktivistiske ulike perspektiver på barns læring. Arbeidsformer Undervisningen i emnet vil tilstrebe nærhet mellom teori og praksis gjennom utstrakt bruk av eksempler og observasjoner. Hovedarbeidsformene i dette emnet vil være seminar, forelesninger, individuelle litteraturstudier og refleksjon over egne skriftlige tekster. Det kreves høy studentaktivitet i form av tekstproduksjon, presentasjon og refleksjon. Kurset vil bli organisert i samlinger etter nærmere avtale i semesterplanen. Samlingene er obligatoriske. Arbeidskrav I løpet av kurset leverer studentene inn tre tekster som bygger på observasjoner fra barnehagen. Tekstene presenteres for refleksjon, diskusjon og teoritilknytting i faste 23

151 seminargrupper. Tekstene bearbeides og vurderes ved slutten av kurset i forhold til bestått / ikke bestått. Dette arbeidskravet må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet. Prøving Et individuelt skriftlig essay på inntil 10 A4-sider med 12 pkt. Times New Roman, linjeavstand 1,5, og beregnet til én ukes varighet. Essayet vurderes med en bokstavkarakter bestått/ikke bestått. Pensumlitteratur Abrahamsen, G. (2002). Kom, så skal vi heller finne på noe morsomt! Små barns gråt og de voksnes reaksjoner. Barnehagefolk, nr. 1, (s.14-27). 13 s. Bae, B (2009). Rom for medvirkning. Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn 1 (s 9-28) 19 s Bae, B. (2006) Å se barn som subjekt noen konsekvenser for pedagogisk arbeid. Brownlee, J., & Berthelsen, D. (2009). Beliefs about toddlers s learning in Child Care Programs in Australia. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy, (s ). New York: Routledge. Blenkin, G., & Kelly, V. (2000). The concept of Infancy A case for Reconstruction. Early Years 20(2), (s.30-38). 8 s. Doll, W. (2008). Complexity and the Culture of Curriculum. Educational Philosophy and Theory. 40 (1) s s. Emilson, A., & Johansson, E. (2009). Communicated values in teacher and toddler interactions in preschool. I D. Berthelsen, J. Brownlee, & E. Johansson (red.), Participatory Learning and the Early Years, (s.61-77). Routledge, Taylor & Frances Group. 15 s. Greve, A. (2010). Friendship and Participation Among Young Children in a Norwegian kindergarten. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy (s.78-92). New York: Routledge. Grindland, B. (2011). Måltidsfellesskap eller kaos eller kaos som måltidsfellesskap. I B. Bae (red). Medvirkning i et relasjonelt perspektiv med fokus på de yngste. Bergen: fagbokforlaget (i trykk) 22 s. Johannesen, N. (2005). En- to- tre- småbarna er med. I P. Arneberg, E. Juellog & O. Mørk. (red.), Samtalen i barnehagen, Damm, Oslo. 10 s. Johannessen, N. (2011). Å se det unike i små barns uttrykk. Med Levinas som linse. I B. Bae, (red), Medvirkning i et relasjonelt perspektiv med fokus på de yngste. Bergen: Fagbokforlaget (i trykk). Johansson, E. (2003). Att närma sig barns perspektiv. Pedagogisk Forskning i Sverige, 8 (1), (s ). 15 s. Johansson, E. (2004). Learning encounters in preschool: Interaction between atmosphere, view of child and of learning. International Journal of Early Childhood, 36, (s. 9-26). 17s. Johansson, E. (2009). Doing the right thing: A moral concern from the perspectives of young preschool children. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy (s.44-60).new York: Routledge. 26s 24

152 Johansson, E., & White, J. E. (red) (i trykk) "Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers". Springer (valda delar ca 60 s.) Johansson, J-E. (2010). Special issue Research on children under three - Reports from 7 countries" International journal of early childhood 42(2), (valda delar ca 20s ) Kampmann, J. (2008). Atmosfæriske forstyrrelser. I S. Dupont & U. Liberg, Atmosfære i pedagogisk arbejde (s ). København: Akademisk forlag.15 s. Lindahl, M., & Pramling Samuelsson, I. (2002). Imitation and Variation: reflections on toddlers strategies for learning. Scandinavian Journal of Educational Research, 46(1), (s ). 20 s. Løkken, G. (2000). Using Merleau-Ponty and phenomenology to understand the toddler. Nordisk Pedagogikk, 20, (s.13-23). 10 s. Løkken, G. (2000). The playful quality of the toddling style. International Journal of Qualitative Studies in Education, 13, (s ). 11s. Moss, P (2007) Bringing politics into the nursery: early childhood education as a democratic practice. European Early childhood Education Research Journal 15(1), s Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping,. Oslo: Pedagogisk Forum. (valda delar ca 40s.) Pateman, T. (2002). Lifelong unlearning. I D. Barford (Red), The ship of thought. Essays on Psychoanalysis and learning (s ). London: Karnac Books. 12s. Sandvik, N. (2011). Medvirkning i et immanent perspektiv: Sykkel til begjær. I Bae, B (red) Medvirkning i et relasjonelt perspektiv med fokus på de yngste. Bergen: Fagbokforlaget. (i trykk) 18 s. Smith, L. (2001). Felles oppmerksomhet og tidlig utvikling: Prediktiv validitet av individuelle forskjeller for senere språkutvikling og kognitiv kompetanse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, s. Sommer, D. (2003). Børnesyn i utviklingspsykologien. Er et børnesyn mulig? Pedagogisk forskning i Sverige, 8 (1-2), (89-104). 15 s. Svare, H. (2006). Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Oslo: Pax forlag, (kap. 2, 5 og 12). 39s. Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga (s ). Oslo: Abstrakt Forlag. 14 s. Taguchi, H.L. (2006). Rädsla och Motstånd, Lust och Frogörelse: Att omkonstruera sina förståelser om det lärande och könade subjekt i pedagogisk arbete. I P. Nielsen (red.) Innovation og aflæring. 1. bog. Den 9. nordiske lærerudannelseskongres, Færöerne, mai, (s ). 32 s. Ødegaard, E. E. (2005). What is worth talking about? Meaning making in toddler initiated co-narrativism in preschool. Early Years, 26(1), (s ). 13 s. 25

153 Abrahamsen, G. (2002). Kom, så skal vi heller finne på noe morsomt! Små barns gråt og de voksnes reaksjoner. Barnehagefolk, nr. 1, (s.14-27). 13 s. Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn: En beskrivende og fortolkende studie. HiO rapport 25. Oslo: Høgskolen i Oslo, (kap. 2, 6 og 8). 73s. Blenkin, G. & Kelly, V. (2000). The concept of Infancy A case for Reconstruction. Early Years 20(2), (s.30-38). 8 s. Bø, I. (2002). Mors og fars foreldreskap når barnehagen er med i bildet. Nordisk Pedagogikk, nr.1, (s.1-12). 12 s. Emilson, A., & Johansson, E. (2009). Communicated values in teacher and toddler interactions in preschool. In D. Berthelsen, J. Brownlee, & E. Johansson (Eds.), Participatory Learning and the Early Years. (61-77) Routledge, Taylor & Frances Group. 15 s. Fonagy, P. M., Steele, H., Steele, G. Moran, & A. Higgitt (1991). The Capacity for Understanding Mental States: The reflective self in parent and child and its significance for security of attachment. Infant Mental Health Journal, 12(3), s. Johannesen, N. (2005). En- to- tre- småbarna er med. I Arneberg, P., Juell, E., og Mørk O. (Red.), Samtalen i barnehagen, Damm, Oslo. 10 s. Johannesen, N., & Sanvik, N. (2008). Små barn og medvirkning - noen perspektiver, Cappelen/Damm, Oslo. 100 s. Johansson, E. (2003). Att närma sig barns perspektiv. Pedagogisk Forskning i Sverige, 8 (1), (s ). 15 s. Johansson, E. (2004). Learning encounters in preschool: Interaction between atmosphere, view of child and of learning. International Journal of Early Childhood, 36, (s. 9-26). 17s. Kampmann, J. (2008). Atmosfæriske forstyrrelser. I S. Dupont & U. Liberg, Atmosfære i pedagogisk arbejde (s ). København: Akademisk forlag.15 s. Lindahl, M., & Pramling Samuelsson, I(2002). Imitation and Variation: reflections on toddlers strategies for learning. Scandinavian Journal of Educational Research, 46(1), (s ). 20 s. Løkken, G. (2000). Using Merleau-Pontyan phenomenology to understand the toddler. Nordisk Pedagogikk, 20, s. Løkken, G. (2000). The playful quality of the toddling style. International Journal of Qualitative Studies in Education, 13, s. Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping, (201 s.). Oslo: Pedagogisk Forum. Opdal, P. M. (1987). Barn som filosofer. Norsk Pedagogisk tidsskrift, 1, s. Pateman, T. (2002). Lifelong unlearning. I D. Barford (Red), The ship of thought. Essays on Psychoanalysis and learning (s ). London: Karnac Books. 12s. Smith, L. (2001). Felles oppmerksomhet og tidlig utvikling: Prediktiv validitet av individuelle forskjeller for senere språkutvikling og kognitiv kompetanse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, s. Sommer, D. (2003). Børnesyn i utviklingspsykologien. Er et børnesyn mulig? Pedagogisk forskning i Sverige, 8 (1-2), (s ). 15 s. Svare, H. (2006). Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Oslo: Pax forlag, (kap. 2, 5 og 12). 39s. 26

154 Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga (s ). Oslo: Abstrakt Forlag 14 s. Taguchi, H.L. (2006). Rädsla och Motstånd, Lust och Frogörelse: Att omkonstruera sina förståelser om det lärande och könade subjekt i pedagogisk arbete. I P. Nielsen (Red.) Innovation og aflæring. 1. bog. Den 9. nordiske lærerudannelseskongres, Færöerne, mai, (s ). 32 s. Ødegaard, E. E. (2005). What is worth talking about? Meaning making in toddler initiated co-narrativism in preschool. Early Years, vol. 26, no 1, (s ). 13 s Privatister Studiet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning. 27

155 7. Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp. Emnekode: MBV160 Semester Emnet ligger i høst og vårsemesteret i det tredje studieåret. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene: - ha kunnskaper om og innsikt i vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt - kunne vurdere egen og andres forskning ut fra forskningsetiske kriterier - kunne formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid - kunne beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andre studenters mastergradsarbeider - ha kunnskaper om og forståelse av forholdet mellom teori og forskningsmetode - kjenne til ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagen - kunne vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn - kunne presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder Innhold Emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskaplig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert. Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte. 28

156 Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse. Arbeidsformer Kurset blir gjennomføret i seminarform med forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner. For å gjøre metodiske erfaringer skal studentene utføre mindre prosjektarbeid i kursets ulike deler. De skal også lese relevante masteroppgaver og analysere dem ut fra ulike perspektiv i metode og vitenskapsteori. Arbeidskrav I hvert av de tre hovedområdene vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder skal det være et arbeidskrav i form av et innlevert individuelt skriftlig paper/essay. Disse skal være bestått før studentene kan gå opp til eksamen. De skal ha et omfang på 5 A4- sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. De vurderes med bestått/ikke bestått. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet. Prøving Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeoppgave beregnet på én ukes arbeid. Oppgaven består av to deler, en i kvalitative metoder og en i kvantitative metoder. Endelig karakter fastsettes etter en totalvurdering av de to delene, som vektes ca. 50 % hver. Graderte karakterer, skala A-F. Omfang på hver av de to delene: 5 A4-sider (+/- 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Det vil bli gitt bestått/ikkeek bestått på oppgaven.bokstavkarakter på oppgaven. Pensumlitteratur Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. Samspillsobservasjon som metode for læring, Oslo: Universitetsforlaget, (s og ). 22 s. Alvesson M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. (2.uppl.) Lund, Sweden: Studentlitteratur. Kap 5. Kritisk teori (s ), kap 7. Diskursanalys (s ) 41s. Alvestad, M. Johansson, J-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), s s. Backe-Hansen, E. (2009). Barn. De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på [Lastet 12.juni 2009]. 3s. Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6 (3), (s ). 15s. Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn- en beskrivende og fortolkende studie. HiO-rapport nr 25. Høgskolen i Oslo: HiO-tryckeriet, (s ), 19s. Bruner, J. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: AD. Notam Gyldendal AS. (s ), 27s. 29

157 Cullen, J., Hedges, H., & Bone, J. (2005). Planning, undertaking and disseminating research in early childhood settings: An ethical framework (1-8). Auckland, New Zealand: New Zealand. 15s. Dahlberg, G., Moss, P., & Pence A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap 2 3), 67s. Dahlin, B. (2007). Enriching the theoretical horizons of phenomenography, variation theory and learning studies. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(4) s. Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet. Fostran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. (s 43-72), 29 s. Frantzen, U. (1992). Om erkjennelse og forskning. I Bae, B, J.E. Waastad (Red.), Erkjennelse og Anerkjennelse. Perspektiver på relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.18s. Gilje, N., & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget, (kap. 1-7, 9 og 10). 200s. Johansson, E. (2001). Morality in Children's Worlds Rationality of Thought or Values Emanating from Relations? Studies in Philosophy and Education. An International Quarterly. 20(4), s. Kvale, S. (2004). Det kvalitative forskningsintervju. 6.utg. Oslo: Gyldendal akademisk forlag, (kap. 3, 9 og 10). 30s. Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode for profesjonsutdanningene. Bergen, Kunnskapsforlaget. (s ). 60s. Løkken, G. (2000). The social style of one and two year old body-subjects in everyday interactions. Dr. polit. avhandling, NTNU Trondheim, (s ). samt "Doing a toddler peer study" (s ) og "Reviewing the method" (s.22-35). 33s. MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. NacNaughton, & I. Siraj-Blatchford, (Red.). Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice. Buckingham: Open University Press (s ). 15s. Marton, F., & Booth, S. (1997). Learning and Awareness. Mahwa, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates publishers. (Kap 1og 6,) 39 s. NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. ( Pallant, J. (2001). SPSS survival manual 2:nd ed. Chicago:Open University press. (Kap 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19). 120 s c:a. Postholm, M.B. (2005). Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget, (del 1). 150 s. Rhedding-Jones, J. (2005). What is Research? Methodological practices and new approaches. Oslo Norway: Universitetsforlaget, (kap, 1-3, 8,9,11 og 12). 70 s. Ringdahl, K. (2007). Enhet og mangfold. Sammfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode. 2 utgave. (kap 5, 7, 13, 14, 15,16, 17). Fagboksforlaget. c.a 70 s. Sheridan, S. (2001). Pedagogical Quality in preschool. An Issue of perspectives. Göteborg: Acta universitatis Gothoburgensis. (s.48-61) 13s. Sheridan, S., & Schuster, K-M. (2001). Evaluation of pedagogical quality in early childhood education: A cross-national perspective. Journal of Research in Childhood Education. 16(1) (109-24). 15s. 30

158 Talja, S. (1999). 'Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method', Library and Information Science Research, 21, s s. Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. 3.utg. Bergen: Fagbokforlaget, (kap 2). 20s Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, (s.1-9). Barn, 1, ( 9 s. Vist, T. (2008): Musikken som medierende redskap. I F. V., Nielsen, S. G. Nielsen & S.-E. Holgersen (Red.): Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok Oslo: NMHpublikasjoner, 6, ( ) 19 s. Anbefalt: Fuglsang, L. & Bitsch Olsen, P. (2004) (Red.). Videnskabsteori i samfundsvidenskaberne. På tvers af fagkulturer og paradigmer. Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. (kap 6. Kritisk teori, kap 15 Aktionsforskningens videnskabsteori). Guldbrandsen, L. Johansson, J.E., & Nilsen, R. D. (2002): Forskning om barnehager: En kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd. Område for kultur og samfunn. 100 s. Hammersley, M., & Atkinson, P. (2004). Feltmetodikk.Grunnlaget for feltabrid og feltforskning.oslo:gyldendal Akademisk folag. 315 s. Kinnear, P., & Collin, D.G. (2006). SPSS 14 Made simple. Psychology Press, (kap.1, 2, 3, 4, 7, 8, 9). 85 s. Martin, P. & Baetson, P. (1993). Measuring Behaviour. Cambridge University Press. Chapters 5-8. (s ). 45s. (3. utgave 2007). SPSS: Praktisk introduksjon: 51 s. Privatister Studiet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning. 31

159 8. Forum, 5 sp. Emnekode: MBV170 Semester Emnet ligger i både høst- og vårsemesteret i tredje og fjerde studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Studentene skal etter gjennomført deltakelse i forum: - være bevisst på egen læring og den faglige utviklingen i arbeidsprosessen - diskutere forskningsetiske perspektiver i arbeidet med oppgaven - kunne presentere og diskutere eget og andres faglige arbeid - kunne analysere eget og andres faglige arbeid kritisk - forstå forholdet mellom teori og metode i arbeidet med masteroppgaven Innhold Forum er en kollektiv faglig møteplass der studenter og veiledere i masterutdanningen møtes til felles diskusjoner og problematisering av aktuelle problemstillinger studentene står overfor i arbeidet med masteroppgaven. Forum kan betegnes som et analyseverksted der sentrale spørsmål som framkommer i arbeidsprosessen tas opp og drøftes kollektivt. Arbeidsformer Aktiv deltakelsen i Forum er obligatorisk for alle studenter. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, seminarer om aktuelle tema, individuelle og gruppe veiledninger. Forum kommer i forlengelsen av vitenskapsteori og metodedelen, og går inn som en del av arbeidet med masteroppgaven. Forum vil ligge over hele andre studieåret. De fleste samlingene vil imidlertid av praktiske grunner og behov ligge i høstsemesteret, og noen få vil ligge tidlig i vårsemesteret. Arbeidskrav Forum er en integrert del av mastergradsoppgaven. Studentene skal delta i Forum med en presentasjon og påfølgende diskusjon av problemstilling og en foreløpig prosjektskisse. Deltakelse i Forum er en forutsetning for å gå videre i arbeidet med masteroppgaven. 32

160 Prøving Studenten skal utarbeide en prosjektbeskrivelse med referanseliste som skal godkjennes av veileder. Prosjektbeskrivelsen danner grunnlaget for veiledningskontrakt for gjennomføring av mastergradsoppgaven. Prosjektbeskrivelse og referanseliste må være godkjent før studentene kan starte arbeidet med masteroppgaven. Pensumlitteratur Studenten utarbeider en prosjektbeskrivelse med referanseliste som godkjennes av veileder. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning. 33

161 9. Masteroppgaven, 35 sp. Emnekode: MBVMAS Semester Masteroppgaven er lagt til høst- og vårsemesteret i fjerde studieåret. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Forkunnskapskrav Studentene må ha gjennomført og fått godkjent alle emner i mastergradsstudiets første år. For å begynne på masteroppgaven må studentene også ha fått godkjent en prosjektbeskrivelse for dette arbeidet. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Etter arbeidet med masteroppgaven skal studentene ha: - kunnskap i å planlegge, gjennomføre og presentere et selvstendig forskningsarbeid - erfaringer med teoretiske som praktisk og empiriske komponenter i arbeidet - evne til å kritisk drøfte, analysere og vurdere eget og andres masergradsarbeid Innhold Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig vitenskaplig arbeid med relevans for det barnehagepedagogiske fagfeltet. Studentene skal planlegge, gjennomføre og skrive ut en masteroppgave der de viser innsikt i aktuell forskning, teorier og metoder som har relevans for oppgavens problemstilling. Mastergradsoppgaven kan være av teoretisk og /eller empirisk art, og det empiriske arbeidet kan være av kvalitativ og /eller kvantitativ art. Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Det gis inntil 12 timer veiledning. Arbeidsformer Mastergradsoppgaven er et selvstendig faglig og forskningsmessig arbeid med veiledning. Arbeidskrav Masteoppgaven må være innlevert og godkjent for å få en endelig karakter. Oppgaven vurderes med en bokstavkarakter. Prøving 34

162 Omfanget på masteroppgaven er på sider med linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. I tilknytting til oppgaven skal studenten gi er muntlig forsvar av denne (til vanlig 30 minutter). Det gis bokstavkarakterer (A-F). Det muntlige forsvaret kan justere karakteren på oppgaven med en karakter begge veier. Det er lagt ekstern sensur til vurderingen av masteroppgaven og den muntlige prøvingen (se Forskrift for eksamen ved Universitetet i Stavanger). Pensumlitteratur Litteratur på ca 2000 sider relevant litteratur inngår i masteroppgaven. Litteraturen diskuteres og vurderes i veiledningen og på Forum, der studentene legger fram sine arbeider fortløpende for kritiske diskusjoner og vurderinger. Privatister Mastergradsoppgaven er ikke åpen for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning 35

163 Module Introduction to Norwegian Culture & Education 3 ECTS Code: EIS 100 Introduction This module is a mandatory part of the course and provides information about Norwegian society and culture with emphasis on the educational system.. The introduction module intends to assist the students in their encounters with Norwegian education and society. The focus is socio cultural aspects of education in Norway. The module offers foreign students some knowledge about Norwegian language, culture and education, and a possibility to enhance their reflexive competence. This introduction course will create a background for all the other modules. Learning outcomes After finishing this module the student shall: Have acquired some knowledge of the Norwegian culture and society Have some basic language skills in the Norwegian in order to manage everyday life in Norway Have some knowledge and understanding of the education system in Norway Be able to reflect on educational approaches in a European perspective Content - Norwegian history - Norwegian geography - Children s books: a way of introducing Norwegian culture - Educational system and traditions in Norway Education in a European perspective - Speaking and reading Norwegian - Outdoor education: Learning outside the classroom, ideas and practice Methods and organization Mostly lessons and class room discussions. We expect active participation in classroom activities and group work. Students will also make comparisons of teaching and learning in with that of their own home countries with the Norwegian system. or others chosen from the countries ofrepresented in the group during a seminar. The Norwegian approach to outdoor education will be illustrated during workshops in a thematic week. Norwegian language will be taught in practical language classes for students from all faculties. This unit is based on and requires your active participation in class from the very beginning. Doing so, students will gradually build up theirr competence and confidence in speaking and reading Norwegian. Students are expected to participate actively in discussions and group work.

164 Coursework Requirements Attendance of 80 % in lectures and seminar seminars is compulsory for this unit. Method of Examination All students submit one written assignment (2-3 pages), in which they summarize and reflect on their experiences as student teachers in Norway. The assignment will be graded on a scale from A-F, where A-E denotes pass and F denotes fail. Literature Maagerø, E & Simonsen, B. (2008) Norway, Society and Culture. Kristiansand: Portal forlag. Education system in Norway Feltkode endret Textbook and Workbook in Norwegian Language: Information will be provided at the first lesson. Lysklett, O. et al (2007) Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (48 pages). This Compendium on Nature and Environment is available in the folder Norwegian Culture (ITL). For students of preschool teacher education: Kristjansson, B. (2006): The Making of Nordic Childhoods. IN: Einarsdottir, J./Wagner, J.T. Nordic Childhoods and Early Education. Greenwich: Information age Publishing. pp (Copies will be handed out) Lysklett, O. et al (2007) Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (48 pages). This Compendium on Nature and Environment is available in the folder Norwegian Culture (ITL). Ministry of Education and Research, Oslo (2006): Framework Plan for the Content and Tasks of Kindergarten. /dep/kd/ For students teachers of primary and lower secondary education: Ministry of Education and Research, Oslo (2006): Knowledge Promotion and Curriculum for compulsory school Promotion.html?id=1411 Feltkode endret Telhaug, A.O./Mediås, O.A./Aasen, P: The Nordic Model in Education: Education as part of the political system in the last 50 years. In: Scandinavian Journal of Educational Research, Vol 50, No 3 (2006), pp The Norwegian Directorate of Education and Training: Curriculum in English

165 Drama in Early Childhood Education 6 ECTS, Code: EIS155 This module is optional in Comparative Educational Studies Introduction Drama is a subject in art, expression and communication, based on the art of theatre, pedagogic and knowledge in children dramatic play. Early Childhood Education in Norway has a strong tradition in using drama as part of the curriculum. This course in drama aims to prepare the students for planning and carrying out dramatic activity in kindergarten (aged 1-6 years). A main purpose in this course is student s participation in creative aesthetic processes. Through active participation the students will achieve practical knowledge about dramaturgy, and develop further their ability in communication, interaction and acting. Learning outcomes After finishing this module the students shall have: - an understanding of drama as an aesthetic subject and how to plan for aesthetic experiences through drama for all children in kindergarten the theatre forms and work of Augusto Boal. - acquired qualifications on how to participate in and create forum theatre. - acquired competence in adapting for and carry out storytelling and follow up activities to a target group. - developed their teaching qualifications in working within a multicultural environment. - knowledge and understanding on the learning potential in dramatic play. Content - Dramatic expression, improvisation. Through using body and voice the student is challenged in using fantasy and creativity. - Augusto Boal s theatre forms, image theatre and forum theatre. - Processdrama; special focus on the multicultural kindergarten. - The art of storytelling and adapt for follow- up activities using drama. - Theoretical reflection upon the connection between dramatic play, drama and the art of theatre. Methods and organization Dramatic competence can only be developed in interaction with others. The teaching will be held as lectures, demonstrations, play, seminars, tutoring and practical workshops. This course is organised in a mixed group of Norwegian and international students. Assessment All classes are mandatory. - the candidate shall have carried out at least one session of storytelling to a target group (kindergarten or first grade in primary school).

166 - as part of a group, the candidate shall have developed and presented a forum theatre to a target group. - an individual report with personal and theoretical reflection on the work that has been done and the challenges and possibilities as a future teacher. 6 pages. Final Assessment Final assessment consists of the work on storytelling (50%) and the individual report with personal and theoretical reflection (50%). Each candidate is assessed on a scale from A-F, where A-E denotes pass and F denotes fail. Literature Boal, Augusto (2002). Games for actors and non-actors. (2nd edition). New York. Routlegde Nytt pensum må inn her... Compendium: Livo, Norma J., Rietz, Sandra A.(1986). Storytelling, Process and Practice. Littletown, Colorado. Libraries unlimited, INC. (72 pages) Wardetzky, Kristin (2006). Storytelling at school. (article 10 pages) Formatert: Engelsk (USA) Formatert: Engelsk (USA) Wardetzky, Kristin, Weigel, Chistiane. Speechless? A language-support project for children from immigrant families (Berlin) (article of 10 pages.)

167 Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Studieplan Barnehagepedagogikk, 30 studiepoeng Nettbasert deltidsstudium Early childhood education and care theory Emnekode: VBP-100 Behandlet av Programutvalget: Godkjent av Dekan: Sist oppdatert: