Planen gjelder for 2. og 3. trinn i studieåret

Transkript

1 Fagplan for Bachelorstudium Førskolelærerutdanning Heltid Planen gjelder for 2. og 3. trinn i studieåret Planen bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3.april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Godkjent av dekan Sist oppdatert

2 Innholdsfortegnelse 1. Om studiet Overordnet målsetting for studiet Studiemodell og studieorganisering Veiledning og vurdering Vilkår for fritak og innpassing av studier Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet Obligatorisk undervisning Regler for organisering av studieløp Skikkethetsvurdering Forbehold om endringer Grunnlagsdokument for studiet Emnebeskrivelser Pedagogikk (45 studiepoeng) Pedagogikk 1. studieår, del A Pedagogikk 1. studieår, del B Pedagogikk 2. studieår, del A Pedagogikk 2. studieår, del B Pedagogikk 3. studieår (15 studiepoeng) Drama (10 studiepoeng) Forming (10 studiepoeng) Musikk (10 studiepoeng) Fysisk fostring (10 studiepoeng) Natur (5 studiepoeng)... 38

3 2.7 Kultur (5 studiepoeng) Religion, livssyn og etikk (10 studiepoeng) Norsk (15 studiepoeng) Matematikk (10 studiepoeng) Sammenheng barnehage skole (0 studiepoeng) Naturfag med miljølære (10 studiepoeng) Samfunnsfag (10 studiepoeng) Fordypningsemner Plan for praksisopplæringen Praksisfeltet som læringsarena Administrative retningslinjer for praksis Regler og prosedyrer Samarbeidspartnere i praksisopplæringen -ansvarsfordeling Veiledning i praksisperioden Vurdering av praksis De fem kompetanseområdene Studentens arbeid i praksis Praksisperiodene i studieåret Vedlegg 1 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Vedlegg 2 Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet

4 1. Om studiet 4. juni 2012 fastsatte Kunnskapsdepartementet ny Nasjonal forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanning. Den nye forskriften trer i kraft høsten 2013, noe som medfører at det vil være parallelle studieløp med førskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning frem til og med studieår For studieår vil ny utdanning tre i kraft for 1. trinn, mens 2. og 3. trinn vil gå etter gammel ordning. Navnet Førskolelærerutdanning er endret til Barnehagelærerutdanning. Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen skal gjøre studentene skikket til å kunne delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn, i dagens og morgendagens samfunn. Førskolelærerutdanningen legger derfor stor vekt på teoretisk og praktisk kunnskap slik at studentene skal kunne observere og delta i barns aktiviteter, noe som er en forutsetning for å kunne utvikle barnehagens faglige innhold og arbeidsformer. Emnene i førskolelærerutdanningen skal gi faglig kunnskap og innsikt i en helhetlig læringsforståelse der omsorg, lek og læring er naturlige elementer. Pedagogikk er et gjennomgående fag for alle tre årene. Førskolelærerutdanning er en treårig utdanning på 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar fordypningsdel på 30 studiepoeng. Praksisopplæring med et omfang på 20 uker er integrert i studiet. Førskolelærerutdanningen gir rett til bachelorgrad etter gjennomført studium. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere også tilsettes for arbeid på første til fjerde årstrinn i grunnskolen. Førskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3. april Læringsutbytte Etter fullført førskolelærerutdanning skal studenten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene under de tre kategoriene må ses i sammenheng da flere tema kunne vært nevnt i mer enn en kategori Kunnskaper Studenten har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter 3

5 har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet Ferdigheter Studenten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse Studenten har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver Kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer 1.1 Overordnet målsetting for studiet Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for arbeid med barn i barnehagen. Den nasjonale Rammeplan for førskolelærerutdanningen (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003) inneholder 5 kompetanseområder som skal utvikles gjennom studiet. Faglig kompetanse: Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. 4

6 Didaktisk kompetanse: Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak. Sosial kompetanse: Forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. Endrings- og utviklingskompetanse: Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen. Yrkesetisk kompetanse: Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket. 5

7 1.2 Studiemodell og studieorganisering 1. Studieår 2. Studieår 3. Studieår Høst Vår Studiepoeng Høst Vår Studiepoeng Høst Vår Studiepoeng Pedagogikk BFØ 170 Pedagogikk BFØ Pedagogikk BFØ 180 Pedagogikk BFØ Pedagogikk BFØ Drama BFØ 110 Drama BFØ Norsk BFØ 210 Norsk BFØ Samfunnsfag BFØ Forming BFØ 120 Forming BFØ Matematikk BFØ 220 Matematikk BFØ Natur BFØ 150 eller Kultur BFØ Musikk BFØ130 Fysisk fostring BFØ 140 Musikk BFØ130 Fysisk fostring BFØ Sammenheng barnehage skole BFØ (RLE) Religion, livssyn og etikk BFØ 200 (RLE) Religion, livssyn og etikk BFØ Valgt fordypning eller ut- 10 vekslingsstudium 30 Natur BFØ 150 eller Kultur BFØ Naturfag BFØ 230 Naturfag BFØ Praksis Barnehage BFØP 10 0 Praksis Barnehage BFØP 20 Praksis Grunnskole BFØP 25 0 Praksis Barnehage BFØP 30 Praksis Fordypningspraksis BFØP uker 6 uker 1uke 4 uker 3 uker Sum (180)

8 Tema i undervisningen 1. studieår Innføringsseminar Ved studiestart gjennomføres det et obligatorisk innføringsseminar. Målsettingen med innføringsseminaret er at studentene skal bli kjent med faglærerne og emnene i studiet. Studentene skal også få et første møte med arbeidsmåter og organisering av studiet. Alle emner på første trinn deltar i seminaret med sine faglærere. Lek Hovedtema for første semester er danning gjennom lek og barns medvirkning. Læring Hovedtema for andre semester er læring og barns utvikling, da med fokus både på studentenes læring og barns læring samt barns utvikling. Danning, lek, læring og utvikling er også hovedfokus i praksis. Natur og kultur Studenten skal gjennomføre 5 studiepoeng med tema Natur eller Kultur. Temaene går parallelt om høsten 1. studieår og har et omfang på 2 uker. Natur er knyttet opp til fagene fysisk fostring, naturfag og forming. Kultur er knyttet opp til fagene religion, livssyn og etikk (RLE), samfunnsfag, drama og musikk. 2. studieår Ledelse Hovedtema for tredje semester er ledelse. Dette skal gi studentene innsikt i og erfaring med didaktisk arbeid i barnehagen. Studentene skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere ulik faglig virksomhet. Ansvarlig fag i dette temaet er pedagogikk, norsk og naturfag. Supplerende fag er matematikk og religion. Ledelse er sentralt i praksisperioden Hovedtema i fjerde semester er barns oppvekstvilkår og det kulturelle mangfold. Siste del av 4. semester er viet emnet Sammenheng barnehage - skole og undervises i to uker forut for praksis i grunnskolen. I dette emnet har norsk, matematikk og pedagogikk et særskilt ansvar. Ukene organiseres som seminar eller prosjekt. 3. studieår Hovedtema for femte semester er førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. Studentene skal utvikle kunnskaper og kompetanse om profesjonalitet, inkludering, yrkesetikk og etiske omsorg. Semesteret inneholder tema om barnevern og tverretatlig samarbeid, og inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet, i grunnskolelærerutdanningen og studenter ved helsesøsterutdanningen. I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn. Natur og Kultur Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre emnene Natur og Kultur. Hvert emne er på 5 studiepoeng. I 3. studieår skal studentene gjennomføre det emnet de ikke tok 1. studieår. Fordypning Sjette semester består av en valgbar fordypning på 30 studiepoeng. Kapittel 3 gir oversikt over fordypninger og de som tilbys våren

9 Praksisfeltet som læringsarena Både i emnene og i praksisperiodene skal studenten arbeide med å utvikle en mangfoldig yrkeskompetanse. Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet beskriver 5 kompetanseområder for studentens utvikling i studiet: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Internasjonalisering Mobilitet på tvers av landegrenser er et fremtredende trekk ved den verden vi lever i. Kommende førskolelærere må kunne orientere seg og delta aktivt i et flerkulturelt samfunn. De må kunne reflektere over hvordan vilkårene for oppdragelse endrer seg. De skal også være i stand til å utforme barnehagens innhold slik at behovene til barn med ulik etnisk, kulturell og språklig bakgrunn blir ivaretatt. Disse nye utfordringer gjør det ønskelig at flere studenter tar deler av sin utdanning i utlandet. Lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene kan velge Komparativ pedagogikk som fordypningsemne i 3. studieår (6. semester). Fordypningen innebærer et 3 måneders opphold ved en av våre samarbeidsinstitusjoner. I denne fordypningen velger studentene studieemner på 20 studiepoeng fra et lærerutdanningsprogram hos en av våre samarbeidspartnere. Etter utenlandsoppholdet returnerer studentene til UiS for å utarbeide en komparativ semesteroppgave (10 studiepoeng). Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet. Slike utenlandsopphold skal forhåndsgodkjennes av instituttleder. Arbeidsoppgaver som er knyttet til utenlandsopphold skal i prinsippet erstatte arbeidskrav som blir gitt i samme tidsrom ved UiS. Arbeidskrav som er en del av prøving, må imidlertid gjennomføres i tillegg til de arbeidsoppgavene som studenten utfører under utenlandsoppholdet. Søknadsprosedyre og opptaksvilkår for utenlandsopphold vil bli kunngjort ved oppslag og på nettsider. Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning Følgende tolkning av forskrifter for egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning er fastsatt av Dekan ved Det humanistisk fakultetet (24. mai 2006): Dekanen tolker forskriften slik at dersom det legges opp til ekskursjoner, studiereiser eller forflyttet undervisning som er forbundet med økonomiske utgifter for studentene, skal det også gis et alternativt undervisningstilbud. Skriftlige innleveringer Skriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal: Skrifttype Times New Roman 12. pkt Linjeavstand 1.5 Marg 2.5 cm. Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omfang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger. Forventet arbeidsinnsats 8

10 Ett studieår i førskolelærerutdanninga er på 60 studiepoeng. Forventet arbeidsinnsats i studiet er om lag 37,5 timer per uke. 1.3 Veiledning og vurdering Veiledningsformer vil variere gjennom hele studiet alt etter oppgaver og undervisningsorganisering. En generell progresjon vil likevel gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving, til å selvstendiggjøre studentene. Det betyr både at studentene etter hvert blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv, og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av kunnskaper. Denne utviklingen vil både skje i det enkelte fag, og i studiet som helhet. Arbeids- og vurderingsformer i utdanningen skal være forskningsbaserte og samtidig yrkesrettet og praksisnære. Det legges til rette for undervisning og vurderingsformer som hjelper studentene til å integrere praksiserfaringer og teoretiske kunnskaper fra ulike fag. Målet er at studentene ikke bare skal gjennomgå en faglig, men også en personlig utvikling gjennom førskolelærerutdanningen. Studentene skal gjennom hele studiet vurderes etter oppsatte mål for studiet. Studentene vurderes av faglærere, praksisveileder og eksterne sensorer. Ved vurdering av arbeidskrav gjennom studieåret benyttes både karakteren godkjent/ikke godkjent og graderte karakterer (A-F, hvor A er høyeste karakter og F er stryk). For avsluttende vurdering brukes bokstavkarakterer. Praksis vurderes med bestått/ikke bestått. Det gjøres nærmere rede for vurderingsformer i den enkelte emneplan. Gjeldene forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ligger på Universitetets hjemmeside. Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultetet, som er vedlagt denne planen, gjelder for alle innleveringer i studiet. Prøving og vurdering bygger på de prinsipper, og omfatter de områder, som går frem av Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet (sist endret 10. november 2009.) 1.4 Vilkår for fritak og innpassing av studier Utdanning fra andre universitet og høgskoler kan gi grunnlag for fritak eller innpassing i førskolelærerutdanningen. Studenter som planlegger å fullføre førskolelærerutdanning med utdanning fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveiledere ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til universitetet. Kunnskapsdepartementet kan fastsette nærmere regler for fritak og innpassing. 1.5 Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet Studentene er representert i fagutvalg, trinnråd og instituttråd. Fagutvalgene drøfter saker av relevans for emnenes gjennomføring i samsvar med fagplanen. Her har studentene to representanter fra hver seminargruppe. Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan som skal sikre størst mulig grad av sammenheng og koordinering mellom pedagogikk, praksis og de øvrige emnene. Studentene er representert med en student fra hver seminargruppe. Fagutvalgene har en sentral rolle i evaluering av studiet og det enkelte emne. Fagutvalg drøfter bl.a. tidligdialog og sluttvurdering og bør i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene. Studentene er også representert i Instituttstyret. Styret består av representanter for faglig og administrativt de tilsatte og studentrepresentanter. Styret tar avgjørelser i saker som vedrører 9

11 studieorganisering og innhold, studiekvalitet og videreutvikling av studietilbudene på instituttet. Det gjennomføres studentevaluering av alle emner i førskolelærerutdanningen. I tillegg til løpende evaluering gjennomføres tidligdialog som foregår tidlig etter studiestart, møter i fagutvalgene og evaluering ved avslutning av studiet/faget/emnet. 1.6 Obligatorisk undervisning Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framgår av emnebeskrivelser, fag- og semesterplaner i det enkelte emne. Ved krav om obligatorisk tilstedeværelse stilles det krav om minimum 80 % tilstedeværelse for at studenter skal få endelig karakter i et emne. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperioden gjelder plikt om 80 % tilstedeværelse. Studenter med for stort fravær i praksis vil ikke kunne følge normert studieprogresjon. Instituttleder har fullmakt til å vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning. 1.7 Regler for organisering av studieløp 1. Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogrammet som universitetet setter opp for hele studieløpet. 2. Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen. (gjeldene Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger). 3. Studenter som stryker i praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår. 4. Obligatoriske arbeidskrav reguleres av Reglement for prøving ved Det humanistiske fakultet (vedlegg 2). 5. For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler, må alle vurderingsdelene være bestått. Instituttleder kan etter grunngitt søknad fra studenter vedta avvik fra bestemmelsene. Avgjørelse skjer i samråd med faglærere. 1.8 Skikkethetsvurdering Universitetet har ansvar for å vurdere om førskolelærerstudentene er skikket for yrket. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i de teoretiske og praktiske delene av studiet. Alle aktørene i førskolelærerutdanninga, både medstudenter, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved UiS har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. 10

12 Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig. Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler 4-10, sjette ledd (vedlegg 1). 1.9 Forbehold om endringer Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen. Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil eventuelt gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på 11

13 1.10 Grunnlagsdokument for studiet Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (2006) Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene. Kunnskapsdepartementet (2011) RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan_2011_web.pdf Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene. rammeplan-for-barnehagen.html?id= Kunnskapsdepartementet (2008) Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole %20fra%20eldst%20til%20yngst.pdf Kunnskapsdepartementet (2009) Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernet. Veileder Q %20samarbeid%20mellom%20barnehagen%20og%20barneverntjenesten.pdf Kunnskapsdepartementet ( ) St.meld. nr.30. Kultur for læring. (Kap. 4 og10) HYPERLINK DDPDFS.pdf Kunnskapsdepartementet (2006) Rundskriv F 12/2008B. Innføring av kunnskapsløftet. Om fag og timefordeling i grunnopplæringa, tilbudsstruktur m.m. okmaal_ pdf Kunnskapsdepartementet (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). (aktuelle linker om barnehage og skole) Kunnskapsdepartementet (2010) NOU Norges Offentlige Utredning 2010: 7. Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Kunnskapsdepartementet (2012) NOU Norges Offentlige Utredning 2012:1. Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. il_barnas_beste.pdf 12

14 2. Emnebeskrivelser 2.1 Pedagogikk (45 studiepoeng) Emnekode: BFØ170, 175, 180, 185, 102 Innledning Pedagogikkfaget har et overordnet ansvar for helhet og yrkesretting i førskolelærerutdanningen. Pedagogikk skal være en sammenbindende komponent og faget har en spesiell kopling til praksisopplæringen. Førskolelæreren møter et mangfold av utfordring i sitt pedagogiske arbeid i barnehagen. Gjennom studiet skal studentene utvikle seg både faglig og personlig. Studentens danning gjennom utvikling av kunnskap og metodiske ferdigheter er sentralt. Relasjonen til førskolebarn står i sentrum for arbeidet med faget. Læringsutbytte Studenten skal kunne forstå barn, barndom og pedagogisk arbeid i et relasjonelt perspektiv bygge opp egen kunnskap i spennet mellom pedagogisk teori og praksis kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk virksomhet for det enkelte barn og barnegruppen i barnehagen kunne skape et godt omsorgs-, leke- og læringsmiljø i barnehagen kunne kommunisere og samarbeide med foreldre og foresatte, øvrige personale og eksterne samarbeidspartnere være bevisst sin egen rolle som samspillspartner, leder og veileder i barnehagen kunne gjøre selvstendige etiske overveielser, ha et kritisk blikk på og evne til å videreutvikle egen praksis kunne forstå og bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon Innhold De fem kompetanseområdene er vektlagt i alle tre studieårene, men tyngdepunktene vil variere fra år til år. I det 2. studieåret fokuser pedagogikkfaget på følgende innholdsområder: førskolelæreren som pedagogisk leder, etisk omsorg, barnehagen og barns oppvekstvilkår, og det kulturelle mangfold. I det 3. studieåret fokuseres det på førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. Praksisperioden dette året knyttes til et feltarbeid som gir mulighet til faglig fordypning. Arbeidsformer Undervisningen vil foregå både i basisgrupper, seminargrupper og hele trinnet. Det vil variere mellom studentstyrte og lærerstyrte aktiviteter. Gruppearbeid, for- og etterarbeid i tilknytning til praksis samt arbeidskrav er obligatorisk. Arbeidet med praksisoppgavene skal fremme studentenes evne til refleksjon og pedagogisk tenking. I praksis skal studentene binde sammen teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Studentene skal gjøre seg kjent med at fagets innhold, metoder og evalueringsformer utgjør en helhet. Deler av undervisningen krever obligatorisk tilstedeværelse. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen, og bygger på den forståelse at 13

15 mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere. Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, fremgår av det enkelte trinns semesterplaner. Prøving Det vil for alle tre studieårene spesifiseres obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav. Pedagogikk har et omfang på 45 studiepoeng, 15 studiepoeng i hvert av de tre årene. De ulike prøvingsformene beskrives nærmere under beskrivelsen av det enkelte år. Det blir gitt en avsluttende karakter i pedagogikk hvert studieår. Den siste del av prøving i pedagogikk skjer i 5. semester. Se ellers Regler for organisering av studieløp. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Pensum er på ca 1000 sider per studieår (per 15 studiepoeng). Pensumlister er spesifisert for hvert år. 14

16 2.1.1 Pedagogikk 1. studieår, del A Innledning 1. semester (10 studiepoeng) Emnekode: BFØ170 Studentene skal i første semester lære om bilder på barn i et historisk perspektiv, samt opparbeide seg kjennskap til spesielt de yngste barna i barnehagen og til deres kultur. Kunnskap om danning gjennom lek og barns rett til medvirkning vil være grunnleggende for 1. semester. Læringsutbytte Danning gjennom lek og medvirkning Studenten skal etter endt emne: ha kunnskap om barnehagen som pedagogisk institusjon i et historisk perspektiv ha kunnskaper om leketeorier og ulike forutsetninger og former for lek kunne legge til rette for lek som pedagogisk virkemiddel og ha evne til å inngå i lekende møter med barn kunne reflektere over egen rolle samt relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne rommets betydning kunne legge til rette for barns medvirkning kunne bruke skriving som metode for tolkning av observasjon og fremming av refleksjon Innhold Semesteret har et innholdsområde med følgende hovedtema: Danning gjennom lek og medvirkning Forståelsen av barn og barnehagen i et historisk perspektiv Didaktisk tenkning og observasjon Barns medvirkning Lek De yngste barna i barnehagen Danning Oppgaveskriving og studieteknikk Arbeidsformer Innføringsseminar Studiet starter med et tverrfaglig innføringsseminar hvor målet er at studenter og lærere skal bli kjent med hverandre samt at studentene skal få innsikt i og forståelse for de læreprosesser de selv er en del av. Skriving vektlegges som metode for refleksjon og dokumentasjon. I tillegg får studentene et innblikk i hva studiet innebærer. Innføringsseminaret er obligatorisk. 15

17 Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, framlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Faglig tekst besvares individuelt. Omfang: 800 ord (+/-10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %). Prøving Individuell skriftlig prøve. Omfang: 3 timer. Vurdering: Bokstavkarakter. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt omfang ca. 600 sider. Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen (2. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 4) 21 s. Drugli, M. B. (2011). Å møte barn med tillit og respekt gjennom å se hele barnet. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 15) 8 s. Greve, A. (2010). Utviklingstrekk ved barnehagen i Norge. I Ø. Kvello (Red). Målsettinger, føringar og rammer for barnehagen (s ). Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 3) 13 s. Hart, S., & Schwartz, R. (2008). Fra interaksjon til relasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1 3) 132 s. Knutsdotter Olofsson, B. (1993). I lekens verden. Oslo: Pedagogisk Forum. (S ) 143 s. Knutsdotter Olofsson, B. (1993). Lek for livet. Valdres. Andresen & Butenchøn AS. (Kap. 1 6 og 11) 86 s. Kristiansen, T. (2011). Medvirkning uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 14) 9 s. Løkken, G., & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 15) 8 s. Løkken, G., & Søbstad, F (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 3, og 5) 70 s. Seland, M. (2011). Individet og fellesskapet. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 12) 12 s. 16

18 Kompendium: Abrahamsen, G. (2002). Kom, så skal vi heller finne på noe morsomt! Små barns gråt og de voksnes reaksjoner. Barnehagefolk, nr. 1, (s ) 13 s. Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 3) 26 s. Dyblie Nilsen, R. (1985). Rollelek. Oslo: Tano. (S ) 16 s. Kinge, E. (2006). Barnesamtaler det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 2) 33 s. Opdal, P. M. (2010). Dannelsesbegrepet som fundamentalbegrep. I M. Brekke (Red.). Dannelse i skole og lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) 10 s. Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærmingar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7) 17 s. Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I: Barnehagefolk nr 4/2001, (s ) 11 s. 17

19 2.1.2 Pedagogikk 1. studieår, del B 2. semester (5 studiepoeng) Emnenr.: BFØ175 Innledning Det vil i 2. semester bli lagt vekt på temaene barns læring og utvikling som sammen med innholdsområdene for 1. semester, vil være hovedtemaer når studentene skal ut i praksisfeltet. Temaene kjønnsdiskurs og sosialisering vil også vektlegges dette semesteret. Læringsutbytte Det utforskende og lærende barnet Studenten skal etter endt emne: forstå det enkelte barns læring og utvikling i et relasjonelt, sosialt og kulturelt perspektiv ha evne til aktiv deltakelse i lærende og veiledende fellesskap vise evne til å være observerende, utforskende og undrende i pedagogisk arbeid som har barn i fokus ha kjennskap til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD2011) ha kjennskap til utvikling av kjønnsidentitet og likestilling Innhold Det utforskende og lærende barnet Dette semesteret har et innholdsområde med følgende hovedtema: Kjønnsdiskurs Barns utviking Veiledning Læring Demokrati i barnehagen Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, framlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. I løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelsestrening, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet. Det er obligatorisk for - og etterarbeid i tilknytning til praksisperiodene (se kapittel 4, punkt 4.3 Regler og prosedyrer). Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk spesifiseres i semesterplanen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Individuell refleksjonsoppgave. Omfang: 1000 ord (+/-10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått. 18

20 Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %). Prøving Individuell muntlig prøve. Omfang: Ca. ½ time. Vurdering: Bokstavkarakter. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt omfang ca. 400 sider. Askland, L. (2011). Betydningen av det personlige i en likestillingspedagogikk. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9) 9 s. Askland, L. (2011). Kontakt med barn (2. utg.). [Oslo]: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1-5) 127 s. Askland, L. & Rossholt, N. (2009). Kjønnsdiskurs i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1.5 & ) 18 s. Askland, L. & Sataøen, S. O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Del 4: s , og del 5: ) 64 s. Gjems, L. (2011). Læring i samtaler og samhandling mellom voksne og barn i barnehagen. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5) 10 s. Ullberg, I. (2004). Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsforlaget. (S , & ) 77 s. Åberg, A./Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogiskarbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 6) 76 s. Kompendium: Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H., & Spurkeland, M. (2011). Student i dag førskolelærer i morgon. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 3) 10 s. 19

21 2.1.3 Pedagogikk 2. studieår, del A 3. semester (5 studiepoeng) Emnenr.: BFØ180 Innledning Studentene skal i tredje semester, andre studieår, utvikle forståelse for hva det innebærer for førskolelæreren å være pedagogisk leder for voksne og barn i barnehagen. Dette krever kunnskaper om og ferdigheter i pedagogisk ledelse og didaktisk kompetanse. Både ledelse og didaktiske kompetanse må sees i sammenheng med utvikling av relasjonell kompetanse. Studentene skal samarbeide med barn, foreldre og kollegaer som en del av praksisopplæringen. Læringsutbytte Førskolelæreren som pedagogisk leder Studenten skal etter endt emne: ha kunnskap om pedagogisk ledelse ha kompetanse i planarbeid ha evne til refleksjon og i tillegg kunne begrunne det pedagogiske arbeidet ut fra teori og praksis ha kunnskap til å kunne se barnet som subjekt Innhold Førskolelæreren som pedagogisk leder Dette semesteret har et innholdsområde med tre hovedtema: pedagogisk ledelse: Lederrollen, veilederrollen, personalsamarbeid og barn i gruppe barnet som subjekt didaktisk arbeid i barnehagen Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting og observasjon. I løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelsestrening, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet. Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Individuell faglig tekst. Omfang: 1000 ord (+/-10 %). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %). 20

22 Prøving Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Omfang: 2500 ord (+/-10 %). Vurdering: Bokstavkarakter. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt omfang ca. 300 sider. Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2-3) 42 s. Carson, N. & Birkeland, Å. (2009). Veiledning for førskolelærere (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Kap. 5) 72 s. Lauritsen, K. (2011). Barnehagen i kulturell endring tilpassing og motstand. I T. Korsvold (Red.), Barndom, Barnehage, Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2, s ) 18 s. Skogen, E., Haugen, R., Lundestad, M. & Slåtten, M. V. (Red.). (2005). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 3, 4, 6 og 8) 125 s. Tholin, K. R. (2007). Om omsorg og medvirkning. I T. Moser & M. Röthle (Red.), Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? (S ). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s. Kompendium: Boge, M., Markhus, G., Moe, R. & Ødegaard, E. E. (2009). Læring gjennom veiledning. Meningsskapning i grupper (2. utg.). [Bergen]: Fagbokforlaget. (Kap. 3, s ) 20 s. Fuglestad, O. L. & Lillejord, S. (Red.). (1997). Pedagogisk ledelse - et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 4) 20 s. Samuelsson, I. P. & Sheridan, S. (2000). Grobunn for læring. Perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: Sebu forlag. (Kap. 4-6) 20 s. 21

23 2.1.4 Pedagogikk 2. studieår, del B Innledning 4. semester (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ185 Studentene skal i andre studieår, fjerde semester, utvikle forståelse for og kunnskap om vilkår som er av betydning for barns oppvekst i og utenfor barnehagen. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om samarbeid mellom barnehage og hjem, og mellom barnehage og skole. I dette semesteret legges det også vekt på kunnskap om kulturelt mangfold og flerkulturell forståelse. Pedagogikk i andre studieår utgjør samlet 15 studiepoeng, hvor 2. semester består av 10 studiepoeng. Læringsutbytte Barnehagen og barns oppvekstvilkår Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om: sosialiseringsprosesser og barns oppvekstvilkår i dagens samfunn vilkår for foreldresamarbeid sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole Det kulturelle mangfold Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om: kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid Innhold I dette semesteret er det to innholdsområder: Barnehagen og barns oppvekstvilkår oppvekstvilkår og sosialisering medier og digital teknologi i barnehagen samarbeid med hjemmet samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) Det kulturelle mangfold den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen ulike perspektiver for en ny tid Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. I løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis hvor praktisk deltagelse, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet 22

24 Prosjekt: Sammenhengen mellom barnehage og skole, et tverrfaglig prosjekt som knyttes til grunnskolepraksis. Obligatorisk fremmøte. Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, spesifiseres i semesterplanen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Individuell faglig tekst. Omfang: 1000 ord (+/-10 %). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %). Prøving Individuell skriftlig prøve. Omfang: 6 timer. Vurdering: Bokstavkarakter. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt omfang ca. 500 sider. Arnesen, A. L. (2012). Inkludering: Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. I A. L. Arnesen (Red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) 18 s. Berge, A. & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I T. Moser & M. Röthle. (Red.), Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? (S ). Oslo: Universitetsforlaget. 12 s. Bø, I. (2002). Foreldre og fagfolk: Foreldrenes og samarbeidets vilkår (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-2, 7 og 9 11) 100 s. Fajersson, K. E., Karlsson, E., Becher, A. A. & Otterstad, A. M. (2009). Grip sjansene!: profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen akademisk. (S & ) 59 s. Frislid, M. E. (2006). Å lære seg å lære Grunnlag også for lese- og skrive og matematikkopplæring. I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM Grunnleggende lese,skrive- og matematikkopplæring. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3 & 11) 50 s. Gjervan, M., Andersen, C. & Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (Kap. 3) 33 s. Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.), En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9) 20 s. Solli, K. A. (2012). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I A. L. Arnesen (Red.), Inkludering: perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 16 s. Solli, K. A. (2012) «Alle skal bli sett og hørt»: barnehagepersonalets synspunkter på inkluder. I A. L. Arnesen (Red.), Inkludering: perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8) 19 s. Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 3 & 5 7) 57 s. Kompendium: 23

25 Brenna, L. R. (2005). Regnbuen er lik for alle. I P. Arneberg, E. Juell & O. Mørk (Red.),. Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm Forlag. (S ) 14 s. Kitching, M. L. & Magnusson, I. (1994). Bedre foreldresamtaler: å utvikle dialoger med foreldre i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 4) 33 s. Bø, I. (2000). Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs (3. utg.). Oslo: Tano. (Kap. 6) 19 s. Frønes, I. (2011). Moderne barndom. Oslo: Cappelen Damm akademisk.(s , 70-87, ) 35 s. Jernes, M. & Engelsen, K. S. (2012). Stille kamp om makten. En studie av barns interaksjon i digital kontekst i barnehagen. Nordic Studies in Education, 32(3-4), s. Sommer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten nye perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommer (Red.), Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) 32 s. Stephen, C. & Plowman, L. (2012). Veiledet samspill i barnehagen: undersøkelse av hvordan voksne kan støtte barns læring med digitale medier. In H. Jæger & J. K. Torgersen (Eds.), Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen (pp ). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s. 24

26 2.1.5 Pedagogikk 3. studieår (15 studiepoeng) 5. semester (15 studiepoeng) Emnenr.: BFØ102 Innledning Studentene skal i det tredje studieåret utvikle kunnskaper og kompetanse om profesjonalitet og yrkesetikk. Studentene skal tilegne seg kompetanse på områder som gjør dem i stand til å bidra med ny pedagogisk kunnskap til en utvikling av framtidens barnehage. Dette krever kunnskaper om og innsikt i kvalitetsutvikling og endringskompetanse. Gjennom et feltarbeid i tilknytning til praksis skal studenten gjøre egne erfaringer med forsknings- og utviklingsrettet pedagogisk arbeid. Videre skal de utvikle kunnskap om og forståelse av den betydning en inkluderende barnehage har i dagens samfunn. Læringsutbytte Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet Studenten skal etter endt emne: ha kunnskap om tilrettelegging for kvalitet og kompetanseutvikling i barnehagen kunne planlegge, gjennomføre og vurdere et feltarbeid i barnehagen ha kompetanse om yrkesetisk bevissthet ha evne til å reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis ha kunnskap om den inkluderende og forebyggende barnehagen Innhold Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet Dette semesteret har et innholdsområde med disse hovedtemaene: - selvrefleksjon og læring i tilknytning til eget praktisk pedagogisk arbeid og faglig ståsted - yrkesetikk og etikk i arbeid med barn - inkludering - kvalitet og kompetanseutvikling - forebyggende arbeid - tverretatlig samarbeid - overgrep og omsorgssvikt Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom selvstudium av litteratur, gruppearbeid, individuelt arbeid, diskusjoner, observasjon, veiledning, prosjekter og studentframlegg. Arbeid med selvvalgt litteratur: studentene velger litteratur og utarbeider en liste over selvvalgt litteratur på 120 sider. 25

27 I tilknytting til praksis skal studentene gjennomføre et feltarbeid i gruppe. Dette inkluderer praksisforberedelse og etterarbeid, et informasjonsmøte om praksis, undervisning om feltarbeid, veiledning i forbindelse med skriving av feltarbeidsoppgaven samt et framlegg av denne i en praksisbarnehage. Semesteret inneholder temaet barnevern/tverretatlig samarbeid og inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet og grunnskolelærerutdanningen.. I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn. Temaet er obligatorisk. Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Framlegg av feltarbeid. Omfang: ca. 1 time. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Studentene utarbeider en litteraturliste med selvvalgt pensum. Omfang: 120 sider. Litteraturlisten skal godkjennes av faglærer. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %). Obligatorisk undervisningsaktivitet 1) Framlegg av feltarbeid. Omfang: ca. 1 time. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. 2) Studentene utarbeider en litteraturliste med selvvalgt pensum som leveres innen fristen som oppgis i semesterplanen. Omfang: 120 sider. Litteraturlisten skal godkjennes av faglærer. Prøving og vurdering Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler Vurdering Individuell muntlig 60 % 30 min. Ingen A-F eksamen Feltarbeidsoppgave i gruppe 40 % 6000 ord (+/- 10 %) Alle A-F For å kunne levere inn feltarbeidsoppgave må praksis være bestått. Ikke bestått eller ikke fullført praksisperiode innebærer ny praksisperiode og skriving av ny feltarbeidsoppgave. Dersom feltarbeidsoppgaven ikke blir godkjent, må bearbeidet utgave av oppgaven leveres til ny frist. Feltarbeidet må være godkjent og den muntlige prøvingen må være bestått for å kunne få endelig karakter i emnet. Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur 26

28 Totalt ca sider Hver student legger selv opp et valgfritt pensum på 120 sider, som skal leses. Alle med: veiledningshefte. (2006). Løge, I. K. (et al.) Klepp st.: Info vest. 33 s. Borge, A. I. H. (2010). Resiliens: Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 1-3) 48 s. Germeten, S. & Skogen, E. (2011). Grobunn for læring: Dokumentasjon i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 3, s & kap. 6) 32 s. Kvistad, K. & Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelens akademiske forlag. (Kap. 2 9) 176 s. Lingås, L. G. (2011). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7-8) 34 s. Løkken, G. & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6 7) 27 s. Sjøvik, P. (2007). En barnehage for alle: spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6, 8-9) 53 s. Søftestad, S. (2008). Avdekking av seksuelle overgrep: veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-2) 33 s. Tholin, K. R. (2003). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS. (Kap. 3 7) 97 s. TRAS-håndbok. Stavanger: Høgskolen i Stavanger, Senter for leseforskning (s ). 23 s. Wadel, C. (1991). Feltarbeid i egen kultur. Flekkefjord: Seek AS. 162 s. Kompendium: Dewey, J. (2001). Erfaring og tenkning.. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: klassiske tekster. Oslo: Gyldendal akademisk. (S ) 14 s. Evenshaug, O. & Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi (4. utg.). Oslo: Gyldendal.(Kap. 17) 15 s. Gjems L. (2010). Kartlegging av barns språk: godt for hvem godt for hva? Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (s ) 8 s. Heltne, H. & Steinsvåg, P. Ø. (Red.). (2011). Barn som lever med vold i familien: grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 & 3) 19 s. Hærem, E. & Aadnesen, B. (2008). Barnevernets undersøkelse (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 23 s. Kinge, E. (2012). Tverretatlig samarbeid omkring bar: en kilde til styrking og håp? Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7-8) 25 s. Kanestad, M. (2011). Gjensidighet i tillit og respekt. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 16) 10 s. Lyngseth, J. E. (2010). Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med Tras observasjoner i barnehagen, Nordisk barnehageforskning, 3, (3) (s ) 7 s. Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 13 s. Vetlesen, A. J. (1996). Empati- en avgrensning og noen forutsetninger. I V. Bunkholdt m.fl. Kunnskap og omsorg: sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen. Oslo: Tano. (S ) 8 s. Vygotsky, L. (2001). Internalisering av høyere psykologiske funksjoner. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: Öhman, M. (1996). Empati gjennom lek og språk. Oslo: Pedagogisk Forum (s ). 18 s. 27