Barn, ungdom og bibliotek

Transkript

1 39. årgang Barn, ungdom og bibliotek Problemet med nynorskbøkene Gamebrarians Norge Ungdomsboktrender Erfaringer fra Program for skolebibliotek Barnebokblogger

2 Nyhet! UTVID ÅPNINGSTIDEN MED DØGNBIBLIOTEKET Bibliotek-Systemer har introdusert «døgnbiblioteket», et system hvor biblioteket kan være åpent selv om det er ubetjent. Døgnbiblioteket tilbyr selvbetjening og utvidede åpningstider for brukerne av biblioteket. Systemet er et attraktivt supplement til eksisterende løsning som gir muligheter til lengre åpningstider, flere besøkende og bedre utnyttelse av bibliotekets fasiliteter. Et utvidet bibliotek tilbud oppleves svært positivt og tidsriktig av lånerne. Nasjonale og lokale lånekort gir adgang til tilbudet. «Det åpne bibliotek», Larvik biblioteks avdeling i Stavern, har installert denne løsningen. De har åpent alle dager fra til 22.00, til glede for sommergjester, studenter og befolkningen forøvrig som nå kan besøke biblioteket og låne bøker når det passer dem. Les mer om løsningen på bibsyst.no Sett inn ditt lånekort og tast pinkode 2 Systemet registrerer og tar bilde når du går inn 3 Finn bøkene du vil låne i hyllene 4 Gå til selvbetjeningsenhet for «lån», «levering» og «mine sider» 5 Bruk lånekortet og lån det du ønsker på selvbetjeningsenheten bibsyst.no e-post: firmapost@bibsyst.no 8 20 Bibliotek i Bok & Blueshuset på Notodden 30 Innhold De gode og dårlige fagbøkene for barn Samlaget satser stort på nynorske lettlestbøker 38 Aslak Sira Myhre er påtroppende nasjonalbibliotekar Smånytt...6 Om tegnekonkurransen...7 Anders Ericson: Skreddersydd for formidling...8 Thomas Brevik: Det nye limet...12 Kristin Storrusten: Stor ståhei for lite bibliotek...14 Jan-Egil Holter-Wilhelmsen: Spillende bibliotekarer...17 Synne Fredriksen: Kor er nynorskbøkene?...18 Ragnfrid Trohaug: Finst den nynorske barnelitteraturen?...20 Line H. Hjellup: Med leselyst på timeplanen...22 Aud Tåga: Program for skolebibliotek et blaff?...26 Johan Erichs: Danska skolor ska styras av bibliotekarier...28 Morten Olsen Haugen: Fagbøker for barn...30 Gjertrud Øvland: Blogger om barnebøker...32 Bibliotekforum anmelder Barnebøker...34 Stig Elvis Furset: Ingen ende på endetid?...36 Audun Stokke Hole: Nasjonal strateg...38 Anna Sternfeldt: Gatubibliotek för hemlösa...40 Kristin Storrusten: Nytt fra NBF...42 Til glede for yngre lesere I mitt første nummer i redaktørstolen for Bibliotekforum setter vi barn og ungdom i sentrum. Vi var alle barn en gang, men skal ikke mer enn flytte hjemmefra før vi raskt blir voksne og glemmer hvordan det var. Dette Audun Stokke Hole Kst. redaktør bladet er ikke minst til alle dere gode barnebibliotekarer der ute, som ser barna på deres egne premisser, veileder dem inn i store litteraturopplevelser og lærer dem å elske bibliotek. Skolebiblioteket er mange barns første møte med bibliotekenes verden. I Danmark ligger an til en sterkere integrering av skole og skolebibliotek, til glede for foreningen Danmarks skolebibliotekarer. Program for skolebibliotekutvikling har her hjemme gitt mange et løft, og Spangereid skole i Lindesnes viser i bladet fram sitt fornyede bibliotek. Skolebibliotekene trenger et permanent program, noe NBF Skole forrige måned ba om i et brev til kunnskapsministeren. Aud Tåga er inne på det samme i saken om sine erfaringer med programmet i Troms. Norsk har to offisielle målformer. Mens bokmålselevene sjelden mangler bøker, er ikke alle like fornøyde med forrådet av nynorskbøker. Ragnfrid Trohaug skriver i bladet om Samlagets satsing på lettlest, mens Synne Fredriksen etterlyser en satsing på lydbøker på dialekt. Trenger vi en dialektdugnad i lydbok-norge, initiert av bibliotekene? Om noen barn ikke leser, så spiller de sannsynligvis dataspill fortsatt det sorte får i mange bibliotek. Spill er et innovativt medium som ofte belyser samtida vår, skriver «gamebrarian» Jan-Egil Holter-Wilhelmsen. Glem ikke Nordisk spilldag 15. november! Thomas Brevik oppfordrer deg også til å tenke over «det nye limet» hvem har den samme statusen som Lindgren og Egner blant dagens barn og unge? På NBFs hjemmeside og på Twitter kan du komme med dine egne forslag til hva som er det nye limet. Med dette håper jeg at bladet du holder i hånda kan gi deg noen gode ideer. Innspill til høstens bokinnkjøp for landets barne- og ungdomsavdelinger, formidling av gamle og nye bøker, skolebibliotekutvikling og mye annet. På NBF-sidene bakerst i bladet får du også møte NBFs nye økonomikonsulent og meg selv, nyslått redaktør i Bibliotekforum. God lesing! Bibliotekforum

3 ÅPENT BIBLIOTEK Lederen har ordet Inngang med lånekort Enkelt å tilpasse ditt bibliotek Sikkert og trygt Selvbetjent utlån Lett å administrere Utvidet åpningstid Økt besøk Åpent bibliotek gir utvidet service for brukerne som nå kan bruke biblioteket når det passer dem. Løsningen kan tilpasses både store og små bibliotek, og er enkelt å bruke for publikum og for bibliotekets ansatte. Nærmere 90 bibliotek i Danmark har så langt installert Åpent bibliotek. Les mer på våre hjemmesider: Mariann Schjeide leder Norsk Bibliotekforening Ei fargerik bibliotekverd Det er fullbrakt! Generalsekretær Ann Berit Hulthin og eg har gjennomført vår første IFLAkonferanse. Den fann stad i Lyon i midten av august, i lag med rundt 3000 andre deltakarar. Det var gøy, overveldande og interessant; med ein annan møtekultur, bannande simultanomsetjarar, nokre foredragstitlar som kanskje var ein tanke ambisiøse, fargerike deltakarar og ditto habittar. Vi fekk mykje igjen i Lyon for å ha deltatt på IFLA President's Meeting i Helsinki i mai. Der fekk vi litt meir innblikk i IFLA-arbeidet, men kanskje viktigast: vi fekk helst på andre nordiske kollegaer, og merka oss mange namn og ansikt. Å ete nokre middagar og lunsjar i lag kan ein aldri undervurdere viktigheita av. I ein samtale med min finske kollega Jukka Relander, ein veteran i IFLA, kom det fram at dei nordiske landa alltid er godt representerte i IFLAsamanheng. Ikkje berre det; vi har ei høg stjerne, ja, vi blir rett og slett sett opp til. Relander forklarte dette med at den lutheranske verda tilhøyrer ein demokratisk tradisjon som gjer at biblioteka har ei mykje friare stilling her, og dei nordiske landa er ein del av denne tradisjonen. Det er dei nordiske landa som har har stått i front og vore mest innovative i kampen for å vidareutvikle dei demokratiske ideane. Derfor var det kanskje ikkje til å undrast over at eg, under IFLA President's Meeting i Finland, gong på gong måtte fortelje om den nye formålsparagrafen i vår eigen biblioteklov. Særleg ein bibliotekar frå Russland stilte seg svært undrande til dette, minnest eg; for biblioteket skulle vel ikkje vere ein politisk aktør? Men ein skal passe seg for å ikkje bli blasert. Derfor valde eg å gå på ein ganske lang økt som handla om barnebibliotekarbeid. Både fordi barnebibliotekarbeid er noko eg sjølv ikkje har drive med dei siste åra, og fordi det kunne vere givande å sjå kva andre land driv med, ikkje minst afrikanske land. Vi var mange i salen, og vi blei presenterte for eit prosjekt drive av FAVL, Friends of African Village Libraries, i Burkina Faso. Her var det stor mangel på barnelitteratur; skulle dei for å bøte på dette importere angloamerikansk barnelitteratur, eller skulle dei lage eigen litteratur for borna? Dei sjølvproduserte Afrika-relaterte bøkene var dei mest etterspurde; men ein måtte kutte ned på kvaliteten på papir og innbinding, bøkene måtte lagast fort og, ikkje minst, billeg. Bøkene måtte likevel tåle å bli lesne mellom gongar, og dei ble som regel lesne i filler. Bøkene var på fransk og på lokale språk, med enkle titlar som «Mor mi og eg» ei bok som viser kvinnearbeid på åkrane og heime og «Kva slags arbeid har du?». Slikt arbeid er viktig for å bygge opp sjølvkjensle, gjenkjenning og identitet. Det slo meg at dette òg er eit viktig bidrag til demokratisering, nasjonsbygging og opplysning av oppvaksande slekter, i eit land der berre 50% av barna får skulegong fordi foreldra ikkje skjønar poenget med det. Og eg fekk erfare at det gjekk an å bli rørt til tårer på eit IFLA-seminar. Utgiver Norsk Bibliotekforening Ansvarlig redaktør: Mariann Schjeide Redaktør: Audun Stokke Hole I redaksjonen: Anders Ericson Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: audun.stokke.hole@ norskbibliotekforening.no Redaksjonsråd Ellen Hermanrud, leder Liv Evju Petter von Krogh Randi Nilsen Even Hartmann Flood Forsideillustrasjon Sigurd Espe Design, layout og produksjon Opplag: 3300 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2014 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 100, ,- 1/4 side 6 400, ,- All bestilling av annonser skal skje via redaktør Ring Audun tlf: E-post: audun.stokke.hole@ norskbibliotekforening.no Utgivelser 2014 Nr oktober Nr desember Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff. men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Biblioteksentralen Bibliotekforum

4 Smånytt Sommeren for små bibliotek Foto: Grete Myrvold Rydje, Trysil kommune Som dette nummeret av Bibliotekforum viser, har bibliotek i mikroskopiske bygg vært på moten i sommer. Den 11. juni, uka før Mette-Marit åpnet lysthusbibliotek i Dronningparken, ble knøttebiblioteket høytidelig snorklippet av ordføreren i Trysil. Biblioteket skal være «verdens første og eneste knøttebibliotek», ifølge Trysil kommunes egen sak om åpningen. Sikkert er det iallfall at Trysils barn i hele sommer har kunnet kose seg med et døgnåpent bibliotek på lekeplassen. Forhåpentlig også neste sommer. Spillbonanza i verdens bibliotek Saa gjoer vi saa naar vi... Sommerens mest opphetede debatt på BibliotekNorge-lista må ha vært den som ble innledet med e-posten «Mysteriet AA». Olaf Moriarty Solstrand sparket i gang debatten 24. juli: han hadde havnet i en intens bibliotekfaglig Twitter-diskusjon om hvorvidt skriftbildet AA i et skandinavisk ord skal ordnes som AA eller Å, altså helt først eller helt sist på hylla en ikke uvesentlig forskjell. Gamle og unge bibliotekfolk kastet seg inn i debatten, med en ganske tydelig hovedskillelinje. 1: AA skal sorteres som Å, da det ellers blir umulig å finne den boka av Ragnar Aalbu på hylla om du bare har fått den anbefalt muntlig. (Innvending: hva da med CH for K?) 2: AA skal sorteres under A, da det er mer demokratisk, Norge globaliseres og «fonetisk sortering» krever forkunnskaper man ikke kan forvente av andre enn skandinaver. (Innvending: hva da med Ragnar Aalbu-boka?) Debatten viste at praksisen varierer mellom bibliotekene og sannsynligvis vil fortsette å gjøre det, samt at sortering av bøker ligger bibliotekarhjertet nær. Det siste visste vi vel. Foto: Ralf Huels fra Wikipedia Charlie og hvem? Enhver bibliotekar er kjent med låneren som bare husker omslaget på en bok hun vil lese om igjen. Framtidige lånere av Roald Dahls Charlie og sjokoladefabrikken vil kunne få vansker med å finne fram til rette boka iallfall om hun bare har lest Penguin books splitter nye utgave. For hvor er Charlie? Hvor er Willy Wonka? Og hvem er den utspjåkede jenta, og dama med nakne knær, på omslaget? Penguin selv foreslår den bortskjemte sjokoladefabrikkgjesten Veruca Salt, men holder det åpent. Anklagene om at omslaget bidrar til den tiltakende seksualiseringen av barnekulturen, parerer de med at denne utgaven er beregnet på et voksenpublikum. Men så var det dette med å huske hvilken bok man har lest, da. Framtida vil vise hvordan det går med gjenfinningsgraden for Penguins nye Charlie i bibliotekene. Tegnekonkurranse Forsida av dette nummeret av Bibliotekforum er tegnet av seksåringen Sigurd Espe, vinneren av tegnekonkurransen vi lyste ut i juni. Det kom inn mange fine bidrag, og vi publiserer her noen av tegningene som var med i siste utvelgelsesrunde. Kristin Hetterviks illustrasjon på side ble også sendt inn til tegnekonkurransen. Vi gratulerer Sigurd med bokgavekortet på kr 1000, og takker for alle de innsendte bidragene og til alle dere rundt om i bibliotekene som har hjulpet oss med å informere om konkurransen! I Juryen satt: Marte Vatshelle Salvesen (bibliotekar ved Nobelinstituttet), Kristin Storrusten (organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening) og Audun Stokke Hole (redaktør for Bibliotekforum). Kaja Helander, 6 år Kristiansand Liv Sandbæk, 10 år Kongsberg Amund Espe, 8 år Lillestrøm Nordisk spilldag går av stabelen 15. november, og dagen er allerede veletablert i mange norske bibliotek. Dagen sammenfaller med International Games Day, som ble arrangert for første gang i Nordic Game Institute (NGI), en interesseorganisasjon for nordiske dataspillprodusenter, er medarrangør og stiller med informasjonsmateriale til alle bibliotek som ønsker å delta. Ikke bare dataspill, men også brettspill, live-rollespill og alskens andre former for spill inngår i spilldagen. Man trenger altså ikke ha siste generasjon av alle spillkonsollene for å delta. Kanskje er det et live-rollespillmiljø i kommunen din som tørster etter å engasjere biblioteket? En håndfull brettspill har i alle fall et hvert bibliotek. Gå inn på nordicgameday.wordpress.com og få ideer og inspirasjon til spilldagen ved biblioteket ditt. Ingrid Sofie Bysveen Eikefet, 16 år Balestrand Kristina Lauvås, 7 år Sandnes 6 Bibliotekforum 4 14 Bibliotekforum

5 Skreddersydd for Biblioteket i Bok & Blueshuset på Notodden er ikke blant de mest storslåtte nye norske biblioteka, men skiller seg ut med gjennomtenkte løsninger og en helhet som sitter. Etter førti års kamp kan biblioteksjef Ragnhild Kraugerud notere en virkelig suksess. Tekst og foto: Anders Ericson formidling Vi har sett og skrevet om mange nye og påkosta bibliotek, alle med sine kvaliteter og fortrinn. Bibliotekdelen til Bok & Blueshuset på Notodden tar ikke arkitektonisk sett pusten fra oss, slik Tromsø eller Malmö kan gjøre. Og publikumsarealet, en «boks» på to etasjer, har ikke fotballbanedimensjoner som Drammen eller Time. Bygningskroppen er i nøkterne materialer, dominert av grå, ubehandla betong, glass og furu, diskret gråna og gjort vedlikeholdsfri med jernvitriol. Heller ikke rommer interiøret dristige elementer, som i Hjørring eller Nesodden. Ved første øyekast kan planløsninga virke rotete, men etter hvert skjønner du at her er det slett ikke tilfeldighetene som rår. For eksempel endrer synsinntrykket seg minst hver femte meter du beveger deg. Som scener i en film varierer både de fargesterke møblene, reolene og oppstillinga. For ikke å si lysinnfallet og utsikten: Mot vest og nord tar vi inn Heddalsvatnet og typiske telemarksåser, i nord får vi med litt snaufjell, i øst også en grankledd ås med sjarmerende bybilde under. Den frigjorte og friske fargebruken på interiøret bryter både med den hvite bølgen i nyere bibliotekdesign og med pastellfargeregimer som Opening the Book. Det hele blir litt uskikkelig, folkelig og vellykka. Installasjon Tetris: Michael Johansson står for installasjonen Tetris, et puslespill av gamle kommoder, spolebåndopptakere og Gyldendals tre-binds leksikon for å nevne noe. Fasaden til Bok & Blueshuset på Notodden. Arkitektene jobbet svært tett med organisasjonene på huset, deriblant biblioteket. Bygget ble nominert til Statens byggeskikkpris Dialog med arkitektene Ingenting av dette vil overraske den som har fulgt med på Ragnhild Kraugeruds ideer om bibliotek generelt, og om Bok & Blueshuset spesielt. I prosjektrapporten «Fremtidens bibliotek», med undertittelen «En visjonsreise» fra 2001 gjorde Kraugerud og den danske bibliotekkonsulenten Marianne Hiort-Lorentzen henne kommer vi tilbake til noe så sjeldent som å skrive kritisk om samtidas bibliotek- og kulturhusbyggeri. De fleste bøker om nye bibliotekbygg er jo nærmest skrytealbum og reklame for arkitektene. På Notodden er de bærende ideene fra rapporten realisert, og andres tabber og feilprioriteringer er unngått. Notodden overrasker fordi bibliotekarenes ideer må ha fått være med helt fram til snorklippinga. Det skjer slett ikke alltid. Vi var så heldige at det ble åpen arkitektkonkurranse, og da måtte vi beskrive et tydelig oppdrag og hva vi ville oppnå, sier biblioteksjefen. Dermed var vi i dialog med arkitektene før vi visste hvem som vant. Da prosjektarbeidet begynte, var det viktig at biblioteket deltok i møtene med arkitektene. Jeg skal ikke si vi alltid var enige, men grunnforståelsen var der fra før vi møttes, og deretter handlet det vel mest om respekt for hverandres fagfelt og gode diskusjoner. Starter utafor Biblioteksjefen tar imot oss utafor, på den tidligere industritomta til Tinfos Jernverk nede ved Heddalsvatnet. Gjennom utstillingsvinduer får vi denne dagen vite hva biblioteket tilbyr av film og video. Vi er opptatt av at bibliotekopplevelsen skal starte utafor, før man kommer inn. Vi samarbeider med befolkninga om utstillinger. For eksempel har barneskoleelever stilt ut båtmodeller og miniatyrlandskap. Med vindusutstillingene ber vi folk inn og spør dem: «Kan dette være noe for dere?» Førti års kamp Disse bibliotekplanene har eksistert lenge. Faktisk valgte Kraugerud å jobbe på Notodden for førti år siden fordi det alt da var snakk om Forts. neste side 8 Bibliotekforum 4 14 Bibliotekforum

6 Biblioteksjef: Ragnhild Kraugerud har vært biblioteksjef og kulturaktivist på Notodden i førti år, og biblioteket hun har fått på Bok & Blueshuset er hennes storslåtte livsverk nytt hovedbibliotek. Så ble det bare masse planer, forteller hun, før ideen oppsto i 1998 om et bibliotek kombinert med blues og bluesfestivalen, seinere supplert med kulturskole og kino. Det har vært opp- og nedturer, men så kom vi på statsbudsjettet med 25 millioner, takket være den nasjonale bluesbiten. Telemark utviklingsfond kom med 15 millioner. Til den internasjonale arkitektkonkurransen kom det inn 74 forslag fra 15 land, og i 2010 ble den avgjort. I april 2012 ble grunnsteinen nedlagt, og huset ble overlevert 13. desember Jeg husker fra en av de tidlige planene at det skulle plantes magnolia på plassen mot sjøen, men jeg ser ingenting til dette «sørstatstreet», som ofte forbindes med musikk og kultur i New Orleans og omegn? Nei, de tok ikke sjansen. I hagen hjemme har jeg en magnolia som trives, men her nede på kaikanten er det visst ikke lunt nok. Hvorfor bør bibliotekarer og kommunetopper komme og studere Bok & Blueshuset? Særlig fordi vi har utvikla en egen formidlingsfilosofi, sier hun. Det gjenspeiles også i interiøret. Og her har vi gått virkelig ned i detaljene. Hver eneste kvadratcentimeter er vurdert. Mange tenker bare passiv bruk og ikke aktiv formidling. Vi må tenke på at folk skal kunne hente inspirasjon; de må gis tid til refleksjon, tanker og samtale. Og det må det tilrettelegges for. De bruker jo psykologer til å påvirke folk i butikklokaler vi må ikke late som om psykologi ikke finnes! Formidlingsfilosofi Et biblioteks hovedoppgave er jo å formidle, fortsetter biblioteksjefen. Man skal oppleve, bruke, internalisere og så skal man gi videre, ellers blir det ingen kulturell vekst i det man gjør. Uten å gi videre, blir det bare konsum. Kraugerud arbeider aktivt for å etablere samtaler i biblioteket mellom ansatte og lånere, og mellom lånere. Bibliotekansatte skal ikke sitte pal bak skranker og skrivebord. Formidlingsfilosofien på Notodden er nedfelt også i de gode stolene og sittemøblene overalt. De varierer i form og farge, og pene er de også. Det gjelder også de runde reolene. Etter hvert som det digitale overtar skal resten av de rette hyllene vekk. Der de har måttet bruke rette reoler, har de valgt å «kaste» dem liksom tilfeldig utover. Mange er opptatt av reoler på hjul, for fleksibilitetens skyld, men ikke bibliotekfolket på Notodden. De er farlige og krever bruk av vernehjelm! Vi har heller valgt mange scener av litt forskjellig størrelse. Hvis det kommer flere enn forventa, improviserer vi. Det er lettere å flytte på lette stoler enn på tunge reoler. En annen ting vi legger merke til, er at uvanlig mange bøker er stilt ut med omslaget fram. Dette inngår også i formidlingsfilosofien. Vi skal stille ut enda fire hundre til; vi bare venter på flere stativer. I løpet av kort tid blir alle de fronteksponerte bøkene garantert lånt ut, også litteratur som er erklært død. Men dette krever jo at vi setter ut nye bøker hele tida. Ragnhild forteller at besøket har økt fra til hele i de fire første månedene i år, sammenlikna med samme periode i fjor. Utlånet har ikke økt like mye, men det henger sammen med mediebudsjettet, som naturlig nok ikke holder tritt. En plass for inspirasjon Biblioteket som debattarena er også kommet hit: Vi har både stille og høylydt diskusjon, særlig etter at vi inngikk samarbeid om åpne møter med Human-Etisk Forbund. Jeg tror på å legge til rette for debatter, men ikke at vi skal ha hele regien. Debattledelse er et fag. Bibliotekets oppgave er å videreformidle demokratiet på en vakker måte. Under vandringa i annen etasje kommer vi til to atrier som fører ned til første, med god høyde under taket. Mot nord er hele veggen et sammenhengende vindu. Også her har godstoler rangen. Kraugerud forteller at akkurat her har en lokal kunstner funnet sitt favorittsted. Hit kommer han ofte, tar med seg en diktsamling og sitter og samler inspirasjon. En tanke trenger stor plass, mener hun. Akkurat her mot nord er det luftig. Men svære tomrom, som er blitt så populært, er de ikke opptatt av på Notodden. Tetthet er ikke farlig, sier hun. Det gjør ikke noe om det er kø eller blir trangt innimellom; det blir oppfatta som hyggelig. Folk kan lett føle seg fortapt i store rom. Alt i arkitektkonkurransen ga vi klare signal: Biblioteket skulle ikke bli ei stasstue, men et formidlingsrom. Et røft bygg. Men den ubehandla betongen sjenerer ikke her. I takene og på noen vegger er det gråmalte treullplater. Det er billig og gir samtidig god akustikk. Lydnivået gir inntrykk av en stille dag men når vi ser etter, fins det folk over alt. Fem meter unna sitter en gjeng unge gutter ved en PC og snakker sammen, men vi hører ikke om hva. Bruk heller penger på god akustikk enn på glatt finish, mener biblioteksjefen i blueshuset. Et billig kulturhus Vi har lest mye om norske kulturhusskandaler, der høye leiepriser ofte ekskluderer lokale amatører. Notodden er ikke et av disse. Hele huset er blitt billig. Her måtte de ut med per kvadratmeter, mens kulturbygg gjerne koster opp mot 70. Det er ikke alle kulturbygg som har vært store suksesser fra første dag, sier Ragnhild Kraugerud ubeskjedent. Biblioteklokalet rommer ett virkelig crazy element. Svenske Michael Johansson står for den mest synlige utsmykkinga, installasjonen Tetris, som fyller en hel vegg. Verket er et fargerikt puslespill av alt fra gamle kommoder via spolebåndopptakere til Gyldendals trebinds leksikon. Ellers rommer huset kino med to saler, et lydstudio med blant annet et miksebord fra sørstatene som kanskje Elvis har brukt en fin liten kafé med god salatbar, et bluesmuseum og en livescene med plass til mange, for eksempel hele 400 mennesker ved bordservering. Rommet brukes blant annet til større konserter under den årlige Notodden Blues Festival. Festivalsekretariatet holder sjølsagt til her. Vi tar en lunsj i kafeen i den felles foajeen. Det er en avslappa stemning, noe Kraugerud bekrefter. Her i mai ble kinoen brukt til den humanistiske konfirmasjonen. Foajeen var full av folk i stasklær og bunader, men det var ikke noe problem at bibliotekbrukere samtidig rusla rundt i kortbukser. Jeg er opptatt av å allmenngjøre biblioteket. Bare en ting som mange høye, gamle reoler gjør at mange tenker at biblioteket, det er ikke noe for meg. Vi må aktivt ønske folk velkommen. Derfor må vi legge vekt på lokale forhold og behov. Bok & Blueshuset var også blant de åtte innstilte til Statens byggeskikkpris Prisen gikk til Gjensidiges og NSBs kontorbygg i Oslo, men Ragnhild Kraugeruds humør siden åpninga for et halvt år siden lar seg fortsatt ikke rokke. Vi var blant de åtte nominerte. Det blir jo som å komme til kvartfinalen i fotball-vm, det! Vi kan tilføye at prisens juryleder, Anne Enger, fikk blomster for innsatsen sin, men ga dem prompte videre til Ragnhild. Konsulenten fra Danmark Biblioteksjef Kraugerud nevner stadig konsulenten, danske Marianne Hiort-Lorenzen: Hun var en viktig medspiller på mange vis, også som blikket utenfra, som kanskje er lett å glemme når en sitter i sin egen lille byggeboble. Vi ringer Hiort-Lorenzen på Møn i Danmark. Hun er godt kjent for norske bibliotekfolk som nyskaper og strateg. Under et av hennes mange kurs i bibliotekutvikling møttes hun og Ragnhild første gang, og siden har de samarbeidet tett. Også i det trange gamle biblioteket på Notodden var det mulig å forbedre formidlingsarbeidet, med små endringer av rom og interiører. Og Hiort-Lorenzen kan heller ikke få rost Kraugerud nok. Hun er et sprudlende menneske og fantastisk rik i sitt sinn og Uteplass: På uteplassen ved Heddalsvatnet er det bord og også en konsertscene. Her i Bluesland burde trærne vært magnoliaer, men klimaet tillater ikke den tresorten. sin sansning. Prosessen på Notodden tok selvfølgelig altfor lang tid. Jeg var flere ganger bekymra. Det er tungt å stå aleine om sånt. Men resultatet ble svært godt. Jeg vil påstå det er det mest musiske biblioteket jeg har opplevd. Vi avslutter med en kaffe med biblioteksjefen på den store terrassen mot Heddalsvatnet. Den skråner ned mot et amfi som er bygd i den tidligere dokken for malmlektere, og ender i en liten flytende bluesscene. Vi rusler til bussen mens vi håper det en gang likevel blir magnolia på kaikanten. Vi får satse på at klimaendringene gjør det mulig. Bok & Blueshuset -Kulturhus på Notodden i Telemark -Sto ferdig desember Arkitekter: Børve og Borchsenius, Askim/Lantto Arkitekter og Dronninga Landskap -Rommer bibliotek, kino, «blueseum», kulturskole, livescene, lydstudio og flere kulturorganisasjoner 10 Bibliotekforum 4 14 Bibliotekforum

7 Det nye limet Hvilke bøker, filmer, apper, dataspill, historier og fortellinger utgjør det nye limet blant dagens barn og unge? Er du enig eller uenig med Thomas Brevik? Gi oss dine innspill på norskbibliotekforening.no/limet eller bruk emneknaggen #detnyelimet på Twitter. Våre felles historier, fortellingene vi har vokst opp med, er et lim som binder oss sammen. Hvilke historier utgjør limet mellom dagens barn og unge? Tekst: Thomas Brevik, Bokbåtbibliotekar/Barne- og ungdomsbibliotekar ved Lindås bibliotek Jeg har alltid sett på barnelitteratur som en viktig del av det limet som holder en kultur og et samfunn sammen. Norsk barnelitteraturs gullalder var den gang Anne Cath. Vestly, Alf Prøysen og Torbjørn Egner, godt støttet av Tove Jansson og Astrid Lindgren, føyet nasjonen sammen med historier som så og si alle hadde et forhold til. Om du ikke leste selv, eller ble lest for, så fikk du historiene inn via radioen og etter hvert TV og film. I dag snakkes det mye om fragmenteringen av samfunnet og barndommen at det ikke lenger finnes samlende historier som alle har tilgang og et forhold til. Javisst, det er noe i det. Vi har flere kanaler for fortellingene, boken har inntatt en mindre dominerende plass i forhold til historier som nå blir fortalt i film, på TV og i dataspill. Nå leter jeg etter det nye limet. De nye felles historiene som bidrar til å holde oss sammen som kultur og samfunn. Siden det er et mer mangfoldig og rikt samfunn enn i min oppvekst, er det også slik at limet er mer fargerikt og mangfoldig enn tidligere. Til stor glede og nytte for oss alle, etter min mening. Da fjernsyns-norge ble samlet på ny Da filmatiseringen av Maria Parrs Vaffelhjarte gikk over TV-skjermene i det ganske land i 2011, opplevde jeg noe jeg ikke har opplevd siden tidlig åttitall. Naboer, venner, barn og voksne snakket om samme ting. Samtalene dreide seg om Trille og Lena og om livet på Knert-Matilde. Maria Parrs rotnorske historie appellerte til alle, uansett kultur. For mange var det et innblikk i den erkenorske kulturen, et mildt og innsiktsfullt blikk med både humor og sårbarhet. Når noe blir så bra, blir det også allmennmenneskelig, noe vi kan kjenne igjen uansett bakgrunn. Boken fikk bein å gå på i bokhandler og bibliotek, og igjen hadde vi en felles historie. Maria Parr toppet dette bidraget til limet med sin bok Tonje Glimmerdal. Her ga hun oss en ny helt, en jente som ordner opp uten superkrefter, men med uvanlig stor stå-på-vilje og en visshet om at vi alle er mennesker og at selv den største stabeis kan endre seg med litt hjelp. Teaterforestilling har Tonje Glimmerdal også blitt, og nå venter iallfall jeg spent på om dette blir en film. Boka har etter min mening allerede status som klassiker, den vil leve lenge og bli delt mellom generasjoner i lang tid framover. Hele Norges trollmann Om vi skal snakke om barnelitterært lim i våre dager, kommer vi ikke utenom Harry Potter. Bokserien er et litterært, filmatisk og sosialt fenomen på så mange plan. Så og si alle leste Harry Potter-bøkene i perioden da de kom ut. J.K. Rowling har nok æren for at mange motvillige lesere fikk mengdelesetrening så det holdt. Rowling har nok også æren for at så mange norske barn og ungdommer ble gode i å lese på engelsk. Dermed kan hun indirekte ha lagt grunnlaget for engelske e-bøkers popularitet her i landet. I dag kjenner mange barn Harry Potter gjennom filmene og blir overrasket over å høre at det faktisk finnes bøker om den unge trollmannen. I tillegg har Harry blitt et nettfenomen, både på det offisielle nettstedet Pottermore og på utallige fansider og ikke minst i fanfictionkretser, der aspirerende forfattere bidrar med nye historier til Potter-universet. Alt sammen bidrar til limet som gjør at jeg kan sette meg ned med nesten hvem som helst mellom 20 og 40 og si «hvilken Harry Potter-bok er din favoritt?» og sannsynligvis få et langt og entusiastisk svar. Lim i flere formater Alle disse eksemplene ligger nå noen år tilbake i tid. Hva er dagens bidrag til vår felles forståelse av verden og av oss selv? Det kan være avgjørende for en suksess om en historie blir adaptert til film, tv, app eller nettsted. Samtidig er tendensen at historiene først oppstår i bokform så kommer andre medier etter. At folk uttaler seg begeistret om appen Jakob & Neikob er morsomt; samtidig blir noen overrasket over å høre at den er basert på en barnebok av Kari Stai. Bøkene som blir vellykkede apper på nettbrett, ser ut til å bidra spesielt sterkt til det nye limet. Appene får nedlastingstall som ligger langt over salgstallene for barnebøker. For eksempel har Åshild Kanstad Johnsens billedbøker om trekubben Kubbe klart en vellykket overgang til den digitale plattformen, og gjør stor lykke som app hos mange små. Samtidig ser jeg at verdien av å lese boka sammen ikke har minsket. For mange blir det nødvendig å ha begge formatene i huset. Limet som kommer Er det mulig å forutse hvilke bøker som kommer til å bli det limet som holder oss sammen i kommende generasjoner? Bjørn Sortland har med sin Kunstmysterier-serie klart å bidra til å gjøre gutter til lesehester, og «mysterie-bøkene» hans blir lest så vidt og bredt at jeg uten å nøle utroper ham til en sentral del av det nye limet. I tillegg har Sortland skrevet den beste norske kjærlighetsromanen for ungdom, i samarbeid med Tyra Teodora Tronstad: Det blir pinlig uansett. En bok jeg skulle ønske ble en del av limet. Få bøker klarer med så enkle virkemidler å formidle så mye i et så enkelt og kort format. Dette er kjærlighetsboka også gutta vil lese. Om du har ungdom som har lest John Greens Faen ta skjebnen og er ute etter noe i samme lei, kan jeg varmt anbefale denne. Sortland og Tronstad sin bok er unikt norsk og samtidig så allmenn at jeg håper den vil bli en klassiker som går igjen i generasjoner. Hvilke bøker synes du er, eller burde være, en del av det nye limet? Illustrasjon: Kristin Hettervik, 11 år 12 Bibliotekforum 4 14 Bibliotekforum