Særavtalen mellom KS og Legeforeningen (SFS 2305) Seksjonssjef/advokat Aadel Heilemann Rådgiver/advokatfullmektig Christine Palm

Transkript

1 Særavtalen mellom KS og Legeforeningen (SFS 2305) Seksjonssjef/advokat Aadel Heilemann Rådgiver/advokatfullmektig Christine Palm

2 Fastlegeordningen reguleres på ulike nivåer Fastlegeforskriften Forskrift om stønad til behandling og undersøkelse hos lege normaltariffen Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient og brukerrettighetsloven Folketrygdloven Helsepersonelloven

3 Disposisjon SFS Arbeidstid Praksiskompensasjon Legevakt Dagtid Utenom ordinær åpningstid Bemanningsutfordringer Pensjon av beredskapsgodtgjørelse Akuttmedisinforskriften Kompetansekrav

4 Arbeidstid for leger i kommunen 3.1: «Arbeidstiden er 37,5 timer per uke. Ved full tids kurativ praksis kan det ikke stilles vilkår om listansvar ut over 1500 innbyggere.» gjelder for leger ansatt i kommunen Kan ikke kreves listeansvar utover Der partene i en individuell avtale har avtalt et lavere listetak, kan ikke kommunen ensidig heve dette.

5 Praksiskompensasjon SFS Skal kompensere for utgifter som løper for næringsdrivende lege ved fravær fra praksis grunnet allmennmedisinske oppgaver for kommunen Praksiskompensasjon er ikke lønn

6 Praksiskompensasjon - vilkår 4.4 Vilkår Fastlege minst 600 pasienter Krav til kontoret (må ha venterom og kontorrom) Krav til at legen bærer kostnadene selv Krav til arbeidsavtale Praksiskompensasjon også ved vikar i praksis Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

7 Praksiskompensasjon - protokolltekst Protokoll nr.2 «Partene var etter forhandlingene i 2013 enige om at praksiskompensasjon er næringsinntekt hvis formål er reell kostnadsdekning ved fravær fra praksis. På bakgrunn av resultatene av ny inntekst- og kostnadsundersøkelse som Helse- og omsorgsdepartementet har orientert partene om, skal partene i avtaleperioden vurdere om praksiskompensasjonen gir leger i fastlegepraksis reell kostnadsdekning.» Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

8 Kommunenes befolkningsansvar kommunal legevaktordning Punkt 5.2: «Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Kommunen må vurdere at legevaktordningen er forsvarlig.» Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

9 6 Legevakt på dagtid Fastlegens ansvar på dagtid: Innrette sin praksis slik at egne listeinnbyggere som har behov for øyeblikkelig hjelp, kan mottas og vurderes innenfor fastlegens åpningstid, jf. fastlegeforskriften 22. Innebærer ingen plikt til å rykke ut eller til å ta imot pasienter som ikke står på fastlegens liste Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

10 6 Legevakt på dagtid Kommunenes ansvar: Sikre at det til enhver tid er en lege som har ansvar for øyeblikkelig hjelphenvendelser fra tilreisende og innbyggere utenfor fastlegeordningen Sikre at det til enhver tid er en lege som har ansvar for å rykke ut ved akutte situasjoner

11 6 Legevakt på dagtid Hvordan sikre legevaktdekning på dagtid? Ansette leger i hel- eller deltidsstilling på en egen daglegevakt (punkt 6.4. bokstav a) Lønn for hel- eller deltidsstillinger skal fastsettes ved lokal og individuell lønnsfastsettelse etter Hovedtariffavtalen Pålegge at minst en fastlege til enhver tid skal delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste (punkt 6.4 bokstav b) Kommuner med inntil innbyggere - beredskapsgodtgjøring etter pkt. 8.3, klasse 1 Kommuner med over innbyggere godtgjøring avtales lokalt Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

12 Dagberedskap kommune inntil innbyggere «Hei! I vår kommune har vi ansvar for nødnett og øyeblikkelig hjelp på dagtid. Kommunen nekter imidlertid å utbetale beredskapsgodtgjørelse med den begrunnelse at det er legemedarbeidere ansatt av kommunen som er ansvarlig for mottak og formidling av nødmeldinger. Henvendelsene blir kanalisert videre til oss og det er vi leger som har ansvar for å følge opp henvendelsene og som har det overordnete medisinskfaglige ansvaret. Det er også vi som må rykke ut dersom det skulle være behov for det. Kan kommunen nekte å betale godtgjøring for dette ansvaret?» Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

13 7 til 9 Legevakt utenom ordinær åpningstid Kl Plikt til å delta i legevakt, jf. fastlegeforskriften 13 Men rett til fritak for: Lege over 60 år (forskriften) Gravide i siste tre måneder av svangerskapet (forskriften) Kvinner som ammer barn under ett år (forskriften) Kommuneoverlege eller tilsvarende i samfunnsmedisinsk stilling uten andre avtalte legeoppgaver i kommunen fritas fra legevakt dersom vedkommende ønsker det. (SFS) Kan få fritak etter søknad Helsemessige eller andre vektige sosiale grunner. Det tas særlig hensyn til lege over 55 år (SFS pkt 7.2) Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

14 Legevakt utenom ordinær åpningstid - organisering Alternativ 1: Kommunal legevakt fra Alternativ 2: Kommunal legevakt og interkommunal legevakt fra til Alternativ 3: Interkommunal legevakt fra til Hovedregel beredskapsvakt, men tilstedeplikt ved interkommunal ordning i tidsrommet til og vaktklasse 4 (vaktklasse 3)

15 Godtgjøring Beredskapsgodtgjørelse + egenandeler og refusjoner (punkt 8.3) Tilleggsgodtgjøring (punkt 8.7 til 8.9) Fast timelønn på natt ved interkommunal legevakt (IKL) egenandeler og refusjoner tilfaller kommunen NB: Mulighet for avvik lokalt ved enighet (lokal særavtale)

16 Bemanningsutfordringer og vaktbelastning Utgangspunkt SFS 2305 pkt 4.2 «Partene har avtalt vilkår i denne avtalen som samlet sett innebærer at arbeidsmiljølovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidstid mv., jf aml. kap. 10, ikke gjelder i forbindelse med legevakt» Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

17 Hvilke krav gjelder til antall leger i et vaktsjikt? «Vaktene skal søkes jevnt fordelt mellom deltakerne i vaktordningen, inkludert turnuslegene». (SFS 2305 pkt. 7.4 annet ledd) Krav om antall leger avhenger av vaktklasse (se pkt. 8.1): Belastningen bør normalt ikke være større enn 4-delt vakt (vaktklasse 1) Bør tilstrebe minst 6-delt vakt Vaktklasse 2 6-delt vakt bør tilstrebe minst 7-delt vakt Vaktklasse 3 8-delt vakt Vaktklasse 4 og interkommunal ordning (23.00 til 08.00) belastningen skal ikke være større enn tolvdelt vakt - Er det forskjell på liv og lære; blir normene fulgt? Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

18 Hvordan ivareta legens behov for hvile og fritid? Bemanningsnormer (ref tidligere foil) Særavtalen pkt 7.4 annet ledd: «Arbeidstidens lengde på legevakt skal fremgå av arbeidsplan utarbeidet i samarbeid med legenes tillitsvalgte, og normalt være varslet berørte leger minst 2 mnd før den trer i kraft. Vaktene skal søkes jevnt fordelt mellom deltakerne i vaktordningen, inkludert turnuslegene.» Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

19 Forts hvordan ivareta legens behov for hvile og fritid? SFS 2305 pkt 7.4 første ledd «Alt av legens arbeid for kommunen som ansatt og næringsdrivende tas med i beregningene for arbeidstid og som grunnlag for hvile. Fulltids kurativ praksis settes normalt til 40 timer per uke. Arbeidsplaner skal settes opp slik at legen får tilstrekkelig hvile.» «Legen skal som hovedregel sikres 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt (aktivitet på vakt og vakthyppighet).» Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

20 Forts.. Hvordan ivareta legens behov for hvile og fritid? Legen bør ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 28 timer i løpet av sju dager Ikke en rettighet, men tydelig signal på at legen bør sikres slik fri

21 Forts. hvordan ivareta legens behov for hvile og fritid? SFS 2305 pkt 7.4 annet ledd: «Dersom det over tid (minst 20 % av vaktene) viser seg umulig å sikre tilstrekkelig hvile, kan hver av partene lokalt kreve drøftinger for å finne tiltak som ivaretar forsvarligheten i ordningen.» Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

22 Forts.. Hvordan ivareta legens behov for hvile og fritid? Pkt og 7. ledd Leger med beredskapsvakt fri etter vakt «Selvstendig næringsdrivende leger i vaktklasse 1, 2 og 3 vurderer selv om det er forsvarlig å behandle pasienter dag etter legevakt. Dersom legen finner det nødvendig å ta helt eller delvis fri dag etter legevakt, beholder legen basistilskuddet. Har legen hatt utrykning fra beredskapsvakt etter kl 23 foregående dag, kan legen ta 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt uten trekk i lønn/ basistilskudd. Slik fri gir praksiskompensasjon på kr for 8 timer. Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkortning.» Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

23 Pensjon av legevaktlønn/beredskapsgodtgjørelse Protokolltilførsel 3 i SFS 2305: «Partene er enige om at det med virkning fra 1. januar 2016 gis rett til pensjonsopptjening av beredskapsgodtgjøring og timelønn for legevaktarbeid. Beredskapsgodtgjøring er pensjonsgivende som tilleggslønn iht. HTA kap. 3 pkt. 3.7» Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

24 Pensjon for beredskapsgodtgjørelse og timelønn for legevaktarbeid Legen har rett på pensjonsopptjening av beredskapsgodtgjøring og timelønn Krav om at legen har en stilling i kommunen. Beregnes ut i fra et årsbeløp Beregnes med grunnlag i gjeldende arbeidsplan for den enkelte på årsbasis, og omregnes til månedlige beløp. Midlertidig avvik fra arbeidsplanen på under 6 uker medfører ikke endring i årsbeløpet. Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det beregnes nytt årsbeløp (som dermed gir grunnlag for pensjonsopptjening)

25 Forts. pensjon Hei, kommunen sier at beredskapsgodtgjørelsen ikke kan være pensjonsgivende fordi den varierer fra måned til måned. For at den skal være pensjonsgivende må den være et bestemt årsbeløp. Er dette riktig?

26 12 Turnusleger 12.1 Turnuslegelønn Minstelønn per er ,- ( ,- per ) 12.2 Krav til veiledning/tilsyn og innhold i tjenesten 12.3 Trygghetstillegg (noen å ringe fra legevakt) må ses i sammenheng med kompetansebakvakt 12.4 Opplæringsvakt 12.5 Turnuslege alene i kommunen 12.6 Fri til kurs, og dekning av kursutgifter 12.8 Bolig ikke lenger boplikt fra Det må derfor avklares mellom kommunen og turnuskandidaten og turnuslegen evt ønsker å leie tidligere turnusbolig Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

27 14 Samfunnsmedisin 14.1 Tittelen «Kommuneoverlege» 14.2 Anbefaling om spesialitet i samfunnsmedisin for kommuneoverlegen 14.3 Anbefaling om 50 % stilling for kommuneoverlegen 14.4 Beredskapsordning for samfunnsmedisin Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

28 Kompetansekrav for å arbeide på legevakt Kommunen som er ansvarlig for å organisere en forsvarlig legevakt Kompetansekrav innføres senest , akuttmedisinforskriften 7 Kompetansekrav til lege som kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, består av krav til grunnkompetanse og kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Disse oppfyller kompetansekravene Spesialist i allmennmedisin Allmennlegegodkjenning Arbeidet min. ett år i kommunale helse- og omsorgstjenester eller gjennomført min. 40 legevakter Leger med andre spesialiteter enn allmennmedisin Norsk turnustjeneste (distrikt) + 40 legevakter/ytterligere 6 mnd praksis fra kommunehelsetjenesten

29 Bakvaktordning Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kompetansekravene Kompetansekravene gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig Kommuner kan organisere felles bakvakt for flere legevaktdistrikter, dersom dette er hensiktsmessig og faglig forsvarlig.

30 Forts. bakvaktordning 8.4 Bakvakt for lege som ikke oppfyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften Bakvaktlegen gis beredskapsgodtgjøring per løpende time etter følgende skala: man fre lør søn helg - høytid Hvis bakvaktlegen må rykke ut for å bistå legen, utbetales bakvaktlegen et beløp fra kommunen tilsvarende trygderefusjon(-er) og egenandel(-er). Bistand per telefon godtgjøres i henhold til takst 1bd, 1bk eller 1g. Kravet må dokumenteres. SFS 2305 pkt. 8.4 og 9.5 andre ledd Gjelder allerede nå dersom kommunen har innført en bakvaktordning etter akuttmedisinforskriften Beredskapsgodtgjøring + godtgjøring ved uttrykning og ved bistand per telefon

31 Hva vet vi om bemanningssituasjonen i ulike legevaktdistrikt i dag?

32 Protokoll om bemanning fra særavtaleforhandlingene i 2013 Protokoll nr. 3 Bemanningsnormer og vernebestemmelser legevakt Med nye avtalebestemmelser gjenstår fremdeles uløste utfordringer når det gjelder total arbeidsbelastning. Partene er enige om at det er behov for videre arbeid for å utrede ytterligere tiltak for å styrke legebemanningen på legevakt, særlig i vaktdistrikt med lavt antall fastleger. I denne forbindelse skal det før 1. juli 2015 foretas en kartlegging av bemanningssituasjonen på landets legevakter og konsekvensene av nye vernebestemmelser Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

33 Oppfølging av protokollen om bemanningssituasjonen. Rapport fra TNS Gallup Partene nedsatte en arbeidsgruppe TNS Gallup gjennomførte ila sommeren 2015, etter oppdrag fra KS, en undersøkelse der man kartla bemanningssituasjonen ved landets kommunale og interkommunale legevakter. Målsetningen var å avklare legevaktenes bemanningssituasjon etter innføring av krav til bemanning i SFS 2305 og kompetansekrav i ny akuttmedisinforskrift Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

34 Forts.. Oppfølging av protokollen om bemanningssituasjonen. Rapport fra TNS Gallup Utfordringsbildet: Større utfordringer for kommunene å møte kravene i akuttmedisinforskriften enn i særavtalen Større utfordringer ved små enn ved store legevakter. Noe større utfordringer ved kommunale- enn ved interkommunale legevakter Tillitsvalgtkurs KS, Gardermoen

35 Bemanningskravene i SFS 2305 Rekrutteringssituasjonen ved legevaktene beskrives generelt sett som overkommelig: Seks-syv av ti legevakter oppgir at det er enkelt å oppfylle kravene til antall leger i legevaktordningen. De nye kravene har i liten utstrekning medført etter-bemanning: Syv av ti legevakter oppgir at det ikke har vært behov for å ta flere leger inn i ordningen. Blant (de få) legevaktene som opplever bemanningsbehov, oppgir de fleste (syv av ti) imidlertid at rekrutteringen er vanskelig.

36 Arbeidsgruppens oppsummering «Arbeidsgruppen har gjennomgått utkast til rapport og er enige om at denne tilfredsstiller ovennevnte protokolltilførsel, og danner grunnlag for forhandlinger av SFS Hva gjelder protokollens forutsetning om å utrede ytterligere tiltak for å styrke legebemanning på legevakt ser partene at et felles arbeid rundt dette gjenstår, og at dette også vil bli et tema i forhandlingene.»

37 Krav til kompetansen for lege i kommunehelsetjenesten Forskrift om kompetansekrav for leger (fom ) Regulerer vilkår for hvem som kan arbeide i kommunehelsetjenesten Direkte konsekvens for refusjonsretten Gjelder ved legers tiltredelse i fastlegehjemler, stilling ved legevakten og andre stillinger etter helse- og omsorgstjenesteloven (f.eks. sykehjem) Hovedregel: Krav om spesialisering i allmennmedisin Spesialister i allmennmedisin Under spesialisering (fylle ut skjema fra HELFO) Har allmennlegegodkjenning Gjelder ikke for de som er ansatt/har fastlegehjemmel pr. 1. mars

38 Forts. krav til kompetansen for lege i kommunehelsetjenesten Særlig om vikariater Vikariater inntil ett års varighet MERK: hovedregelen er at legen har gjennomført turnustjeneste. Gjelder for alle norskutdannede og tredjelandsutdannede Unntak gjelder for leger utdannet i enkelte EU/EØS-land som har rett på autorisasjon etter endt studium (overgangsordning frem til 2019) Ungarn, Polen Dersom dere er usikre kontakt gjerne Helsedirektoratet Mønsteravtale for vikarbruk finnes på våre hjemmesider

39 facebook.com/legeforeningen twitter.com/legeforeningen youtube.com/user/legeforeningen no.linkedin.com/company/the-norwegian-medical-association legeforeningen.no