Organisert kriminalitet i Norge

Transkript

1 Organisert kriminalitet i Norge Trusselbildet, utfordringer og anbefalte tiltak 2008/2009 Politidirektoratet Mai, 2009

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Metode Arbeidsgruppen 4 3. Begrepet organisert kriminalitet 5 4. Økonomisk kriminalitet en del av den organiserte kriminaliteten? 7 5. Kriminell utviklingsstige veien til organisert kriminalitet 7 6. Utfordringer med å beskrive trusselbildet Ytre faktor som påvirker trusselbildet Geografiske regioner som påvirker kriminalitetsbildet i Norge Sør- Amerika og Vest-Afrika Litauen og Polen Balkan og Tyrkia Retninger innenfor organisert kriminalitet som anbefales prioritert En helhetlig narkotikainnsats mot kokain Forebygge og bekjempe kriminelle gjenger Innsats mot vinningskriminalitet med særlig fokus på helere Avdekke bakmennene i menneskehandel og menneskesmuglingssaker Menneskehandel Menneskesmugling Avdekke hvitvasking og inndra utbytte fra straffbare handlinger Oppsummering og anbefalinger 23

3 1. Innledning Rapporten er en strategisk analyse av den organiserte kriminaliteten i Norge. Her drøftes utfordringene politiet har innenfor fagfeltet og trusselbildet. Videre gis det anbefalinger til prioriterte nasjonale innsatsområder/retninger. Målet med rapporten er å belyse den organiserte kriminalitetens kompleksitet og hvilke utfordringer dette skaper for politiets forebyggende og bekjempende innsats. Rapporten skal også bidra til at politiet kan samles om en nasjonal strategi på bakgrunn av analyse og etterretning. Og den er ment å fungere som et policydokument for politimesterne i deres virksomhetsplanlegging. Organisert kriminalitet har spesielt det siste tiåret blitt en av de viktigste kriminalpolitiske satsningsområdene i Norge. Politiet har blant annet fått utvidede hjemler for metodebruk, lovendringer og økte ressurser. Til tross for dette måtte Politidirektoratet erkjenne at politiet både lokalt, regionalt og nasjonalt hadde liten kunnskapsbasert oversikt over den organiserte kriminaliteten. Dette ga oppstarten til Prosjekt organisert kriminalitet som ble sluttført med en rapport i Denne rapporten har en annen tilnærming enn det forrige prosjektet om organisert kriminalitet. Rapporten fra 2005 samlet og systematiserte informasjon på et individnivå mens denne har fokus på trusselbildet innenfor utvalgte kriminalitetsretninger. Dette gir et overordnet perspektiv på områder hvor det er særlig risiko for at den organiserte kriminaliteten kan fortsette å utvikle seg i negativ retning uten forebyggende og bekjempende innsats på et nasjonalt nivå Med en slik tilnærming er målet en mer helhetlig og koordinert politiinnsats. Norsk politi har historisk hatt fokus på organisert kriminalitet, selv om begrepet ikke ble benyttet før på 1990-tallet. Etaten har ikke selv vært en aktiv pådriver for at begrepet skulle innføres. Det var først med innføringen av straffelovens 60a i 2004 at lovverket definerte hva som er organisert kriminalitet. Rapporten drøfter hvordan begrepet organisert kriminalitet forstås og brukes i politiet. Det er en rekke utfordringer knyttet til å beskrive trusselbildet knyttet til den organiserte kriminaliteten i Norge. Disse er beskrevet i rapporten og underbygger det trusselbildet som knyttes til analysen om ytre faktorer og regioner som kan endre kriminalitetsbildet. Hovedtyngden av rapporten er viet en analyse av de fem kriminalitetsretningene innenfor den organiserte kriminaliteten som er vurdert som spesielt utfordrende. Retningene som anbefales prioritert er: En helhetlig narkotikainnsats mot kokain Forebygge og bekjempe kriminelle gjenger Innsats mot vinningskriminalitet med særlig fokus på helerne Avdekke bakmennene i menneskehandel og menneskesmugling Avdekke hvitvasking og inndra utbytte fra straffbare handlinger

4 Dette er retninger hvor det anbefales en helhetlig politiinnsats. Videre gir rapporten en bedømmelse av hvordan disse fem kriminalitetsretningene vil påvirke politiets fremtidige strategivalg. Videre er det ønskelig å vektlegge betydningen av at innsatsen mot organisert kriminalitet må tilpasses lokale og regionale forhold. Dette er sett i forhold til rapporten Nasjonal strategi for etterretning og analyse utgitt av Politidirektoratet i Selv med innføring av nye begreper, lovendringer og metoder er det store forskjeller mellom distriktene i innsatsen mot den organiserte kriminaliteten. Det er et lite antall politidistrikter som har egne seksjoner/avsnitt for organisert kriminalitet. Å arbeide mot organisert kriminalitet er som å åpne Pandoras eske hvor det uforutsette er gjennomgående. Det er derfor en utbredt bekymring i egen etat for å miste kontrollen over egne ressurser grunnet svært kostbare og tid krevende etterforskninger på tvers av distrikts- og landegrenser. Rapporten har to vedlegg, en med ulike forslag til strukturelle endringer og en analyse av det illegale våpenmarkedet. 2. Metode Mandatet og prosjektbeskrivelsen er forankret i dokumentet Nasjonal trusselvurdering av organisert kriminalitet 2008 skrevet av Politidirektoratet 14. mars Rapporten baserer seg i hovedsak på kvalitative data med kilder innenfor og utenfor politiet. De viktigste kildene er trendrapporter, saksdokumenter, etterretningsopplysninger, forskning samt samtaler med polititjenestemenn, sambandsmenn i utlandet, forskere og representanter for samarbeidende tjenester og etater Arbeidsgruppen Det administrative og faglige ansvaret har vært til lagt Politidirektoratet. Prosjektlederen har utformet rapporten med bistand fra en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Politidirektoratet, Kripos, Økokrim og Oslo politidistrikt 2. Det har blitt gjennomført regelmessige møter fra oppstarten 10. april Deltakerne i arbeidsgruppen har benyttet kunnskap som finnes i egen enhet og hos samarbeidspartnere i inn- og utland. Politidistriktenes kunnskap er ivaretatt ved at prosjektet har gjennomgått innsendte strategiske analyser (trendrapporter). Videre ble det arrangert et fagseminar hvor åtte utvalgte politidistrikter var representert 3. Det ble også avholdt et seminar med representanter fra politiet i Stockholm, der ble den svenske rapporten Nationell mobilisering 1 Politidirektoratet 14.mars 2008 med referanse 2004/ Deltakerne har vært; seniorrådgiver Roger Stubberud (prosjektleder) Oslo pd, rådgiver Espen Unneberg POD, seniorrådgiver Bård Uleberg POD, politiinspektør Morten Glavin POD, politiinspektør Harald Holmsen POD, seniorrådgiver Hans Jørgen Bauck Kripos 2, politioverbetjent Geir Svae Kripos, seniorrådgiver Ellen Kittelsbye Økokrim og politioverbetjent Morten Løw Hansen Oslo pd. 3 Følgende representanter deltok: Werner Male, Romerike politidistrikt, Tom Erik Guttulsrød, Østfold politidistrikt, Sigbjørn Fevang,Vestfold politidistrikt, Hogne Teigland, Agder politidistrikt, Inge Martinussen, Troms politidistrikt, Tor Steinsland, Rogaland politidistrikt, Per Eidem, Hordaland politidistrikt, Bjørn Stokkan, Sør-Trøndelag politidistrikt. 4

5 mot den grova organiserande brottsligheten- överväganden och förslag 4 presentert, trusselbildet i Stockholm ble også presentert samt metoder og analyseverktøy for å vekte trusselnivået mellom de ulike kriminelle nettverkene. Der det benyttes materiale fra rapporter som ikke er utarbeidet av Politidirektoratet, særorganer og politidistriktene er dette oppgitt. 3. Begrepet organisert kriminalitet I Norge er det i hovedsak to parametere som har blitt benyttet for å definere organisert kriminalitet. Den ene er Europol-definisjonen 5, som sier det er organisert kriminalitet hvis minst seks av punktene under foreligger blant dem 1, 3, 5 og 11: 1. samarbeid mellom flere enn to personer 2. hver med egne tildelte oppgaver 3. over lang eller ubegrenset tidsperiode 4. gjennom bruk av en form for disiplin og kontroll 5. mistanke om gjennomførte alvorlige kriminelle handlinger 6. virksomhet på internasjonalt nivå 7. bruk av vold eller annen form for trussel 8. bruk av kommersielle eller forretningsmessige strukturer 9. deltakelse i hvitvasking 10. utøve innflytelse på politikk, media, offentlig forvaltning, rettsmyndigheter eller økonomi 11. styrt av målsetning om vinning og/eller makt Det andre parameteret som angir organisert kriminalitet i Norge er straffelovens 60a som trådte i kraft 4. juli 2003; Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel. Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Dette er en bestemmelse som på generelt grunnlag skjerper straffen for kriminalitet begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Strl. 60a gjelder både for straffeloven og spesiallovgivningen. Det gis en adgang til, ikke plikt til, å skjerpe straffen. Samtidig med 60a ble også strl. 162c vedtatt, hvor det gjøres straffbart å inngå forbund med noen med tanke på å begå kriminalitet som omfattes av 60a. 4 Svenske Justitiedepartementet mai Europeiske Unionen, EU (1997). 6204/2/97 Enfopol 35 Rev 2 (med utgangspunkt i Enfopol 161) 5

6 Begrepet organisert kriminalitet var relativt fremmed for norsk politi helt frem til begynnelsen av 1990-tallet. Politiet har hatt en tradisjon for å arbeide med enkeltsakenes fakta og særtrekk noe som blir bestemmende for hva som vurderes som organisert kriminalitet. Hovedfokuset i Europols definisjon og 60a er rettet mot hvordan kriminalitetsutøvelsen organiseres, men det er fortsatt vanlig at det i norsk politi trekkes likhetstegn mellom kriminalitetstype og organisert kriminalitet. Sammenblandingen kan bidra til å skape uklarhet om hvor skillet går mellom den organiserte kriminaliteten og annen kriminalitet. Ettersom noen fagområder rent historisk er blitt en del av forståelsen av organisert kriminalitet, i særlig grad narkotika, kan det virke som om andre kriminalitetsområder faller utenfor. Eksempler på slike områder er økonomisk kriminalitet, sedelighetskriminalitet, miljøkriminalitet og inntil nylig vinningskriminalitet. I begge definisjonene henspeiles det til organiserte kriminelle grupper. Samarbeid mellom flere personer er selvfølgelig en forutsetning for at kriminalitet kan anses som organisert. Erfaringer, både fra Norge og Europa for øvrig, tilsier imidlertid at slikt samarbeid i hovedsak foregår i mer eller mindre løst sammensatte konstellasjoner/nettverk mellom kriminelle aktører, snarere enn i organisasjoner. Erfaringene tilsier også at tillit mellom kriminelle aktører er et viktig kriterium for å få maksimal fortjeneste ut av handlingene. Denne tilliten blir sannsynligvis bygget opp gjennom samarbeid og kjennskap til hverandre og hverandres kriminelle kompetanse. For å forebygge organisert kriminalitet kan det derfor være hensiktsmessig å rette fokus på arenaer der de kriminelle kan utveksle erfaringer og referanser om sin kriminalitet bl.a. i fengsler. En gjennomgang av rettskraftige dommer hvor 60a er benyttet viser at det per 1. desember 2008 er 88 personer som er domfelt etter denne straffebestemmelsen. Av disse er det personer med 23 ulike nasjonaliteter. 60a er benyttet innenfor lovbruddskategoriene grovt ran, bedrageri, menneskehandel (hallikvirksomhet), narkotika, smugling (tolloven) og vinningskriminalitet. Begrepet organisert kriminalitet har ikke vært gjenstand for noen store definisjonsmessige kontroverser i norsk politi. Dette kan knyttes til politiets tradisjon med fokus på enkeltsakenes fakta og særtrekk. I praksis er det uklart hva begrepet organisert kriminalitet omfatter. Definisjonene og lovteksten er nokså klart rettet mot organisering av alvorlig kriminell aktivitet, men i praksis blir dette ofte relatert til utvalgte kriminalitetsområder, uavhengig av organisering og alvorlighetsgraden for det enkelte lovbrudd. Sammenblandingen av organisering og kriminalitetstyper gjør at begrepet organisert kriminalitet blir krevende å anvende både for å si noe om omfang, alvorlighet og bekjempelsesstrategier. 6

7 4. Økonomisk kriminalitet en del av den organiserte kriminaliteten? Begrepsmessig har det vært noe diskusjon rundt skillet mellom organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. Mange oppfatter dette som to sider av samme sak. Det kan stilles spørsmål om dette skillet er hensiktsmessig, og om den samsvarer med kriminalitetsutviklingen og det fremtidige trusselbildet. Økonomisk kriminalitet forekommer utvilsomt i et slikt omfang og med en slik kompleksitet at det kreves etterforskningsmiljøer med spisskompetanse på fagområdet. Samtidig er det like åpenbart at noe av den økonomiske kriminaliteten foregår i organisert form, og ikke minst at økonomisk kriminalitet er en del av all organisert profittmotivert kriminalitet. Internasjonale erfaringer, samt erfaringene fra egen etat, indikerer at tradisjonelle kriminelle i større grad enn tidligere også begår økonomisk kriminalitet enten direkte eller via hjelpere. Organisert kriminalitet involveres i stadig større grad i legitim forretningsvirksomhet, der lovlig og ulovlig virksomhet drives side om side. Ved etterforskning av tradisjonelle straffesaker mot organiserte kriminelle, er det viktig å også involvere økonomietterforskning, for å kunne avdekke eksempelvis hvitvaskingsoperasjoner og for å kunne inndra utbyttet. De senere år har det vært en rekke straffesaker hvor det har blitt etablert gode relasjoner og samarbeid på tvers av særorganer og politidistrikt for å ramme prioriterte objekter og nettverk. Organisert kriminalitet foregår som regel på tvers av politiets interne organisering mot kriminalitetsområder. Det er viktig at samhandlingen lokalt og på tvers av distriktsgrenser styrkes for å etablere en mer helhetlig innsats. 5. Kriminell utviklingsstige veien til organisert kriminalitet Det er store utfordringer knyttet til å gi en beskrivelse av en kriminell utviklingsstige, men analyser av enkelte aktørers kriminelle karrierer viser at det som regel er en trinnvis prosess som skjer over år. Prosjekt organisert kriminalitet 2005 kalkulerte på bakgrunn av politiets etterretningsog saksinformasjon antallet personer involvert i organisert kriminalitet til 2763 personer, derav 103 personer med en mer sentral posisjon som organisator og bindeledd mellom ulike kriminelle nettverk. Det er store variasjoner for hvem, hvor raskt og hvordan en kriminell karriere blir til. Et fremtredende fellestrekk er likevel ønsket om å skape en alternativ karriere. Denne karrieren er for noen motivert av ønsket om vinning, mens for andre er den knyttet til beskyttelse, respekt og tilhørighet. Det er også et åpent spørsmål om det er mulig å operere alene i det kriminelle markedet uten å tilhøre et kriminelt nettverk som gir tilgang på beskyttelse og logistikk. 7

8 Illustrasjon 1. Modell for en kriminell utviklingsstige Høy Etablerte gjenger Kriminalitetens alvorlighetsgrad Kriminelle nettverk Urogruppe Lav Lav Vennegjeng Grad av organisering Høy På laveste trinn i utviklingsstigen er vennegjenger. Disse er som regel løst organisert og begår lite kriminalitet. Gruppen krever generelt liten oppmerksomhet fra politiet. Neste trinn i utviklingsstigen er definert som urogrupper 6. Deltakerne i slike grupper endres hyppig og gruppene er svært løst sammensatt. Gruppene knyttes ofte sammen gjennom ulike straffbare handlinger. Ofte er dette hva politiet vil karakterisere som ungdomsstreker, men det kan også være lovbrudd som innebærer utøvelse av skadeverk, vold, vinnings- og narkotikakriminalitet. Erfaring viser at flertallet av deltakerne i urogruppene trekker seg ut etter en viss periode, men for andre er dette inngangsporten til en kriminell karriere. Forebyggende tiltak har betydelig effekt mot enkeltindivider og grupper på dette trinnet. Den alvorlige kriminalitet begås i hovedsak av personer tilknyttet nettverk. Nettverkene har svært ulik varighet og sammensetning avhengig av hvilken kriminalitet som utføres (eksempelvis et væpnet anslag mot en pengeinstitusjon). De mest effektive nettverkene er dynamiske med hyppig skifte av deltakere og bruk av nye metoder. Som vist på figuren over er de etablerte kriminelle gjengene på øverste trinn i den kriminelle utviklingsstigen. Disse kjennetegnes av en tydelig organisering og tett struktur. Det er kontakter mellom profesjonelle kriminelle aktører på tvers av nettverk på dette nivået. Styrken til gjengene er fellesskap og evne til å mobilisere mot eksterne trusler. Det har de siste årene vært en negativ utvikling hvor bruk av vold mellom rivaliserende gjengmedlemmer har økt. Det har også vært enkelte tilfeller av drap. Dette er en utvikling som har skapt frykt og bidratt til de etablerte gjengenes dominerende posisjon innenfor den alvorlige og organiserte kriminaliteten i Norge. Foruten kjente og etablerte kriminelle gjenger bør politiet være oppmerksomme på at det kan forekomme gjenger som helt unngår oppmerksomhet om egen eksistens og kriminelle virksomhet. Spesielt gjelder dette gjenger som begår kriminalitet mot personer av samme etniske bakgrunn. Dette er ofte grov kriminalitet som sjelden eller aldri blir anmeldt og gjort kjent for politiet. 6 Eksempler kan være rusmiljøer, casuals og taggere 8

9 En annen stor utfordring er inntreden av stadig nye utenlandske organiserte kriminelle aktører. Dette er miljøer som er vanskelig å analysere grunnet mangelfull kunnskap, identitet, kriminell historikk, modus osv. Erfaringene fra en rekke straffesaker av utenlandske kriminelle nettverk synliggjør betydningen av etnisitet, familiebånd og kriminell erfaring. Spesielt urovekkende i flere av disse miljøene er en lavere terskel for bruk av grov vold. Trusselbildet fra slike grupperinger vil bli mer utfyllende redegjort for i rapporten under kapitlet ytre faktorer som påvirker kriminalitetsbildet. 6. Utfordringer med å beskrive trusselbildet Dagens kriminalitetsbilde ser ikke ut til å ha endret seg vesentlig siden rapporten Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge (januar ). Politiet har utarbeidet flere trendrapporter, kriminalitetsanalyser og fagrapporter innenfor utvalgte kriminalitetsområder etter Inntrykket fra rapportene er at kriminalitetstrusselen er tilnærmet uforandret fra foregående år. En forklaring kan være at med så korte tidshorisonter blir det vanskelig å se tydelige trender over tid. Det er ofte slik at politiets strategiske rapporter og ulike fagrapporter er gjenbruk av tidligere års rapporter. En stor utfordring for politiets analytikere er å frembringe ny kunnskap om aktører, nettverk eller kriminalitetsområder når politiinnsatsen i stor grad er reaktiv. Det brukes relativt lite ressurser på målrettet etterretning som er ment for strategiske analyserapporter. Uten strategisk etterretning havner analysene i en ond sirkel hvor gammelt nytt blir resirkulert og trusselvurderingene kun inneholder små endringer fra tidligere år. Dette er en velkjent problemstilling for de fleste politiorganisasjoner som ønsker å jobbe kunnskapsstyrt. Politiet i Stockholm har tatt et krafttak på dette området og har nå et vesentlig bedre grunnlag for sin strategiske trendrapport og virksomhetsplan 8. En tilsvarende modell kan være nyttig for de største politidistriktene i Norge og på landsbasis. Det er svært få av de norske politidistriktene som nevner organisert kriminalitet som en trussel i trendrapporter og analyser av kriminalitetsbildet. En forklaring kan være at små driftsenheter ikke har nok viten, ressurser eller kompetanse til å avdekke og etterforske organisert kriminalitet. En rekke politidistrikter har ikke egne analyseenheter med analytikere. De strategiske rapportene som politidistriktene utarbeider er derfor svært varierende i omfang og kvalitet. Mangelfull intern kommunikasjon, erfaring og kompetanse med denne type rapporter, kan være forklaringen på dette. Tidligere ble de fleste av sakene hvor det ble beslaglagt store mengder narkotika fulgt opp for å avdekke hele narkotikanettverket. Dette er det i dag begrenset kapasitet til. En illustrasjon på dagens situasjon er beslagene som gjøres ved grensen til Norge. I en utvalgt tidsperiode på åtte uker, 1. september til 31. oktober 2008 ble det gjort 14 beslag på grensen i Østfold politidistrikt. Dette var totalt 60 kg narkotika, hvor ni saker var strl.1, 162,3 ledd. Av de 14 sakene ble det kun gjort tre forsøk fra politiet på å avdekke mottakerne og bakmennene. 7 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge , Rapport Politidirektoratet 2007/01. Denne rapporten bygger på nasjonale trusselvurderinger tilbake til LKPs underrättelseinnriktning og Analys av kriminella konstellationer (Nova). En presentasjon av chefsanalytiker Markus Grundtman, Polismyndigheten i Stockholm län den 18.september 2008 (POD). 9

10 Operasjon Green Lamp mot de vietnamesiske cannabisplantasjene synliggjorde noe av den utfordringen som er beskrevet ovenfor. Det var i forkant kjent at slike plantasjer var et stort problem for politiet i andre europeiske land, men det var ingen etterretningsinformasjon på forekomsten av et stort omfang av plantasjer i Norge. Årsaken til at den første plantasjen ble avdekket var dårlig håndverk ved kobling av det elektriske anlegget som fattet ild. I etterkant viste det seg at norsk politi hadde kunnskap om at det var en radikal økning av marihuanabeslag, men at informasjonen ikke ble linket til en mulig tilstedeværelse av illegale plantasjer. Følgende overordende utfordringer kan knyttes til beskrivelsen av trusselbildet: Organisert kriminalitet er i liten grad beskrevet som trussel i de fleste politidistriktene i Norge. Det er generelt en for lav målrettet innsats for å frembringe kunnskap om nye aktører, kriminelle nettverk og kriminalitetsområder i politiet. Kompleksiteten i saker knyttet til organisert kriminalitet har økt noe som har bidratt til at muligheten for å etterforske et større antall sakskomplekser er lav eller tilnærmet utelukket for de fleste politidistriktene og særorganene Ytre faktor som påvirker trusselbildet Kriminalitetsbildet i Norge er preget av økt globalisering som har medført en tilstrømming av utenlandske kriminelle aktører og nettverk. Flere kriminalitetsanalyser, inkludert prosjekt organisert kriminalitet, påviste sammenhengen mellom fødeland og posisjon i det organiserte kriminelle miljøet i Norge. Dette bildet har ikke endret seg vesentlig siden 2005, tvert imot er denne trenden blitt styrket. En oppdatert oversikt fra desember 2008 over innsatte i norske fengsler viser at av totalt 3382 personer er hele 883 utenlandske statsborgere, noe som utgjør 26 prosent. Det norske samfunnet har og vil fortsatt ha store utfordringer med at personer med annen etnisk opprinnelse er overrepresentert innenfor visse lovbruddskategorier. I hovedstaden har volds- og ransundersøkelser vist at det er en liten andel av de unge ikke-vestlige innvandrermennene som er mest belastet både som gjerningspersoner og ofre 9. Det er derfor svært viktig at samfunnet samhandler for å forebygge at unge innvandrere blir involvert i alvorlig kriminalitet, eksempelvis gjenger. Norge har en rekke utfordringer knyttet til smugling av høyt beskattede kapitalvarer. Dette er en type kriminalitet som kan forventes å øke om de økonomiske omveltningene rammer deler av befolkningens kjøpekraft. Det er lang tradisjon for smugling av spesielt alkohol, sigaretter og kjøtt. De organiserte kriminelle aktørene har vist seg å være svært dynamiske i forhold til pris- og 9 Andelen gjerningspersoner med landbakgrunn fra Afrika, Asia og Midt-Østen er på samme måte som hos de fornærmede overrepresentert på voldsstatistikken i forhold til befolkningsmengden i hovedstaden. De utgjør 38,9 % av gjerningspersonene, mens de utgjør 15,9 % av befolkningen. Vold i Oslo 2006, Oslo politidistrikt, strategisk stab. 10

11 markedsmekanismene. En rekke prosjekter mot ulike typer smugling har avdekket nettverk som er godt organisert og hvor aktørene ofte er kjennetegnet av samme etniske tilhørighet. Tradisjonelt har sprit og ølsmuglerne vært norske, men med økt reise- og transportvirksomhet har innslaget av øst-europeere økt betraktelig. Kjøttsmuglingen har for en stor del vært relatert til asiatiske miljøer som særlig har levert til restaurantbransjen, men også til privatpersoner. Et relativt nytt fenomen er smugling ut av landet. Spesielt har smuglingen av miljøfarlig avfall tiltatt. Denne formen for miljøkriminalitet er godt organisert og meget lukrativ. Store mengder av dette avfallet havner i fattige u-land og bidrar til store skader på miljøet i disse landene. Det er også en jevn smugling av stjålne varer og kontanter som skal omsettes/veksles i andre land. Det er også informasjon om at norske naturressurser og kulturminner blir smuglet ut av landet og solgt til internasjonale oppkjøpere. Politiet bør i samarbeid med blant annet tollvesenet ha et økt fokus på transporten av ulike illegale varer ut fra Norge, jfr. forslag til ulike prioriterte retninger for kriminalitetsbekjempelsen. Den teknologiske utviklingen har bidratt til store endringer i kriminalitetsbildet. Teknologien har medført store forandringer i hvordan samfunnet og enkeltmennesker opererer og samhandler. Blant annet er informasjonsflyten mer omfattende, hurtigere og mer grenseoverskridende enn tidligere. Det ligger store mengder informasjon lagret elektronisk og en rekke tjenester og møtesteder er tilgjengelig for allmennheten. En pris for dette er ny kriminalitet i form av piratkopieringer av legale varer (film, musikk, software) og produksjon av ulike falske dokumenter (identitetspapirer, bankkort) som benyttes til kriminell virksomhet. Bruken av falske dokumenter kan være en avgjørende faktor for å få gjennomført en straffbar handling (bedragerier, trygdesvindel, ulovlig opphold, ulovlig arbeid, menneskesmugling, mm), samt at denne bruken gjør det mulig for kriminelle å kunne skjule sin reelle identitet i kontakt med politiet og samfunnet for øvrig. Norge har i dag store utfordringer hva angår identifisering av utenlandske kriminelle. En person som er involvert i kriminalitet i Norge og fremviser en annen persons pass, skjuler sitt eget kriminelle rulleblad og påfører andre personer store problemer dersom disse reiser til Norge. De fleste nasjonale og internasjonale organiserte kriminelle nettverk bruker teknologi som ledd i sin kriminelle virksomhet. For noen er internett et verktøy (pedofile og hackere), mens for andre brukes nettet primært som en kommunikasjonskanal. For politiet er det viktig å ha den nødvendige teknologiske kompetansen for å kunne avdekke og bekjempe de aktørene som bruker teknologi som et verktøy i sin organiserte kriminelle virksomhet. Det forekommer ulike strukturer som gir mulighet for diskresjon/tilsløring av faktiske forhold rundt blant annet identitet og eierskapsforhold. Slike forhold kan bidra til at kriminalitet lettere skjules. Eksempler på slike strukturer er skatteparadis og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF). Skatteparadis er betegnelsen som brukes på land/stater der det er mulig å opprette selskaper uten at noen får innsyn i selskapenes eier- og styrestrukturer, og der det er lave eller 11

12 ingen krav om at selskapene betaler skatt og har ekstern regnskapskontroll 10. Det er vanskelig å etterforske saker med tilknytning til skatteparadis, siden det er vanskelig/umulig å få utlevert dokumentasjon. Bruken av skatteparadisene har nådd et nivå som strekker seg langt ut over det klassiske utgangspunktet der enkelte velstående borgere skjulte deler av formuen for skattemyndighetene. I dag er de uoversiktlige og uregulerte aktørene atskillig flere, blant annet som en følge av at det er mulig å etablere seg i et skatteparadis i løpet av minutter over Internet. Bredden i bruksområdet er stor, og profitt fra en rekke grove straffbare handlinger holdes effektivt skjult i skatteparadisene. Skatteparadisene utgjør i dag sannsynligvis det mest omfattende systemet for hvitvasking. I tillegg er skatteparadisene et effektivt bindeledd mellom tradisjonell kriminalitet (vinning fra bedragerier, økonomisk utroskap, skattesvik, korrupsjon, narkotikaomsetning, våpenhandel, mm.) og lovlig økonomisk virksomhet. Det er en fortsatt trend at NUF opprettes fremfor norsk aksjeselskap eller enkeltpersonforetak. Dette skjer delvis fordi det er rimeligere å etablere denne selskapsformen enn et tilsvarende norsk, men det er også mistanke om at NUF velges for å kunne drive virksomhet med begrenset ansvar og lite kontroll 11. I dag oppfattes NUF som en måte å organisere en norsk virksomhet på uten at man undergis de betingelser og den kontroll som normalt hører med, blant annet i form av revisjon og krav til aksjekapital. Erfaringer fra politiet, skatteetaten og erfarne bobestyrere er at det knyttes betydelig kriminalitet til NUF Geografiske regioner som påvirker kriminalitetsbildet i Norge Norsk politi kan forvente en økt tilstedeværelse av internasjonale kriminelle nettverk i tiden fremover. Organisert kriminalitet er grenseoverskridende og utviklingstrekk i Europa samt utenfor, påvirker situasjonen i Norge. Dette synet deles av europeisk samarbeidende politimyndigheter og knyttes for Norges del til tre geografiske regioner. Regionene danner utgangspunkt for en rekke kriminelle nettverk som forventes å etablere seg og operere på det norske kriminelle markedet også i fremtiden Sør-Amerika og Vest-Afrika Vestafrikanske (nigerianske) kriminelle grupper er i følge rapporter fra Europol 12 i stadig økende grad involvert i kokainsmugling, organisert prostitusjon og økonomisk kriminalitet. De kriminelle nettverkene er løst organisert, og baserer sin tilhørighet etter religiøs, etnisk og geografisk opprinnelse. Gruppene antas å øke aktivitetene innen smugling av kokain til Norge. Fra produksjonslandene Bolivia, Colombia og Peru transporteres kokainet over Atlanterhavet med båt eller fly til den iberiske halvøy, Nederland eller Vest-Afrika. Den tradisjonelle ruten til Norden har gått fra Sør-Amerika via Portugal, Spania og Nederland. Den afrikanske ruten ser ut til å få økt betydning, og det foregår et økt samarbeid mellom kriminelle grupper fra Sør-Amerika og Vest-Afrika. Sør-Amerikanske kriminelle grupper har etablert seg i Vest-Afrika og det forenkler smuglingen til Europa. 10 Litt avhengig av hvordan man definerer et skatteparadis, finnes det mellom 45 og 75 land/stater som kvalifiserer til betegnelsen skatteparadis i verden. 11 Kapitalen man hefter for i et NUF er gjerne kun ett pund eller tilsvarende, og samtidig er man fritatt for revisjonsplikt hvis det er driftsinntekter under 5 millioner kroner. 12 Blant annet Europols Organised Crime Threat Assessment 2008 (OCTA) 12

13 Transportrutene for kokain fra Afrika til Europa er ofte de samme som for menneskesmugling og for smugling av hasjisj. I følge OCTA 2008 er det fortsatt usikkert om marokkanerne vil involveres i kokainmarkedet i større grad i fremtiden. Nigerianske kriminelle grupper står bak smugling til Norge, og de benytter seg av Nederland for mellomlagring. Der fordeles kokain, kurerer rekrutteres og transporten organiseres. Smuglingen foregår både via land, sjø og luft. De kriminelle gruppene har base i Nederland, Tyskland og Belgia, og i de nordiske hovedsteder. Nederlands funksjon som knutepunkt/omfordelingssted ser ut til å øke Litauen og Polen Organiserte kriminelle grupper fra Litauen og Polen dominerer i smuglingen av amfetamin og metamfetamin til Norge. Produksjonen foregår i all hovedsak i Polen. Kriminelle grupper har hånd om produksjon, innførsel og distribusjon av amfetamin. Baltiske grupper, og spesielt litauere, reiser mellom de nordiske land og utøver grov vinningskriminalitet og narkotikasmugling. Det utøves grov vold både i nettverkene og mot eksterne ofre. Organisert kriminalitet fra Litauen er fremhevet som en trussel av Europol og de nordiske land 13. Det vurderes som sannsynlig at det vil bli en økning av kriminaliteten begått av litauske og polske kriminelle i tiden fremover. Særlig er det grunn til å forvente økning i grove ran av personer, butikker med dyre varer, postkontorer og pengeinstitusjoner. Et eksempel på hva denne trusselen kan innebære er en estisk/russisk kriminell gruppe hvor virksomheten omfatter væpnede ran og narkotikasmugling. Gruppen gjennomførte drap, pengefalsk, kidnapping, tyveri av kjøretøy og menneskehandel. Det er knytninger til Norge innenfor denne gruppens hovedvirksomhet; ran og kokainsmugling. Gruppen knyttes til over 230 ran i en rekke europeiske land, ofte væpnede ran av gullsmedforretninger. En av gruppens (anslått til ca 30 personer) estiske kokainkurerer er pågrepet i Norge Balkan og Tyrkia Organiserte kriminelle fra Balkan (spesielt fra Albania og Makedonia) har vært en av de største utfordringene for norsk politi siden 1990-tallet. Balkanruta er like aktuell for smugling av en rekke varer. Det påvirker situasjonen i Norge innen smugling av heroin, menneskesmugling, forfalskning av dokumenter, menneskehandel og vinningskriminalitet. Organisert kriminalitet med utspring fra Balkan samarbeider med en rekke etablerte kriminelle miljøer i Norge. De er beryktet for å utøve grov vold. Bakmenn styrer virksomheten innen heroinsmugling og menneskehandel fra hjemlandene. Nettverkene distribuerer i økende grad kokain og amfetamin. I Sverige har organiserte kriminelle fra Balkan vært dominerende innen heroinmarkedet og utføring av grove ran. De har utført grov vold for å nå sine mål. De har sentrale roller i etablerte gjenger i svenske storbyer. 13 Nordic OCTA, oktober

14 Tyrkia har sentral betydning for Balkanruta ettersom det utgjør innfallsporten til Europa. Det er imidlertid andre aktører enn tidligere som involverer seg og som kan påvirke norske forhold. I OCTA 2008 vises det til at nigerianske organisatorer kjøper store kvanta heroin av tyrkiske bakmenn, og sørger for transport av heroin fra Tyrkia til europeiske land, deriblant Norden. De benytter seg av nigerianske nettverk som er etablert i Europa/Norden, og har dermed et meget godt tilrettelagt nettverk for distribusjon av heroin. Transporten foregår ofte ved bruk av kvinnelige kurerer. Europol viser også til økt aktivitet av ressurssterke pakistanske kriminelle nettverk i Tyrkia. Det er grunn til å tro at en identifisert kurdisk gruppe er involvert i heroinsmugling fra Tyrkia. Gruppen bidrar til transporten av heroin til eksempelvis Nederland og Tyskland. Stoffet blir transportert videre til narkotikahandlere i Norden. På grunn av den kurdiske majoritet blant tyrkere i Norge og Norden, er det grunn til å tro at heroinsmugling innen dette nettverket vil utgjøre en trussel i fremtiden. Det er sannsynlig at det samme nettverket er involvert i menneskesmugling, dokumentforfalskning og valutautførsel. 14

15 7. Retninger innenfor organisert kriminalitet som anbefales prioritert Anbefalingene i rapporten er ikke ment å erstatte de generelle føringene som tidligere er gitt av Riksadvokaten og andre lignende prioriteringer fra overordnet myndighet. En gjennomgang og analyse av det innsamlede kildematerialet gir grunn til å tro at følgende retninger på kriminaliteten vil øke i omfang og alvorlighetsgrad. Anbefalinger: En helhetlig narkotikainnsats mot kokain Forebygge og bekjempe kriminelle gjenger Innsats mot vinningskriminalitet med særlig fokus på helerne Avdekke bakmennene i menneskehandel og menneskesmugling Avdekke hvitvasking og inndra utbytte fra straffbare handlinger 7.1. En helhetlig narkotikainnsats mot kokain Det anbefales å fortsette en helhetlig narkotikainnsats. Samtidig viser analysene at det er gode argumenter for å prioritere kokain spesielt. Kokainøkningen er synlig også i Norge (Kripos 2008). Pr. nov viser narkotikastatistikken en fortsatt økning i antall beslag av kokain. Utviklingen er også overensstemmende med rapporter fra SIRUS 14 og en undersøkelse fra Bergen i 2007/ Relevante nasjonale og utenlandske strategiske rapporter melder om samme utviklingstrekk hva angår kokain. EUs narkotikabyrå (EMCDDA) melder i sin årsrapport for 2007 at Europa nå er på vei inn i en mer stabil periode i forhold til bruk av narkotika, etter mer enn ti år med økning. De peker imidlertid på en fortsatt økning i kokainbruken i Europa. Kokain er blitt svært lett tilgjengelig i stort sett hele landet. I 2007 var det beslag i alle politidistrikt. I enkelte miljøer er det nærmest akseptert å misbruke kokain og bruken ser ut til å spre seg. Spesielt urovekkende er det at unge personer uten rusmiddelerfaring tiltrekkes av kokain. Dette er i sterk kontrast til de andre stofftypene som ikke har samme tiltrekning og status. At stoffet fremstår som akseptert i såkalte kjendismiljøer og på enkelte utesteder, kan være en medvirkende årsak til kokainens fremvekst i Norge. Politiet i Oslo har hatt en relativt liten innsats mot kokainmiljøene i hovedstaden og avdekket en rekke misbrukermiljøer og svært effektive innførsels og omsetningsnettverk med baser i utlandet. Kokain er sammenliknet med andre narkotiske stoffer det eneste stoffet hvor bruken øker blant stadig bredere grupper av befolkningen. Kokain er svært avhengighetsskapende og kan gi store skadevirkninger, særlig psykiske. Det er gjort beslag av kokain i alle politidistriktene i Norge. 14 Lund, Marte K. Ø. et. al (2007): Rusmiddelbruk blant unge voksne, år, SIRUS Rapport nr. 8/ FØRE VAR, rustrender i Bergen 01/08. Stiftelsen Bergensklinikkene. 15

16 7.2. Forebygge og bekjempe kriminelle gjenger Flere politidistrikt i Norge melder om en fremvekst av gjenger som først og fremst markerer seg ved narkotikakriminalitet, ran og bruk av grov vold. Det er først og fremst i tettsteder og byer det dannes slike gjengstrukturer. Et annet kjennetegn som gir grunn til bekymring er overvekten av minoritetsetniske gjenger. De par siste årene har det i og rundt hovedstaden utviklet seg flere slike urogrupper som gradvis utvikler seg til å bli en etablert kriminell gjeng. Den samme utviklingen er ikke like påfallende i andre politidistrikter i Norge, men i de større byene som Trondheim og Stavanger har det vært flere voldelige hendelser mellom blant annet asiatiske miljøer. Den fremtidige utviklingen er også beskrevet i Politidirektoratets rapport Bekjempelse av kriminelle gjenger hvor det gis uttrykk for en bekymring for etablering av gjengmiljøer bestående av personer med minoritetsetnisk bakgrunn. Det anbefales å følge opp miljøer bestående av somaliere, kurdere, marokkanere, lankesere og vietnamesere 16. Gjengprosjektet i Oslo politidistrikt bekrefter en rekke tidligere antagelser og indikasjoner på faren ved ikke å forebygge og bekjempe de kriminelle gjengene. De etablerte gjengene i østlandsområdet har over år opparbeidet seg en dominerende posisjon i det organiserte kriminelle miljøet. Gjengene er svært aktive innenfor smugling og salg av ulike typer narkotika, utpressing, vold, vinning og ulike typer økonomisk kriminalitet. En av årsakene til denne posisjonen er utpreget bruk av grov vold, inkludert drap på rivaliserende aktører. Disse miljøene har også det høyeste trusselbildet når det gjelder tilgjengelighet og bruk av skytevåpen 17. Gjengprosjektet har fra 15. september 2006 og frem til 15. desember 2008 beslaglagt 81 skytevåpen. Dette bildet styrkes av kriminalitetsutviklingen spesielt i Sverige og Danmark som har tilnærmet et identisk trusselbilde med etniske gjenger som dominerer og utfordrer andre kriminelle miljøer. Det er svært krevende å forebygge og bekjempe etablerte gjenger. Selv etter den massive toårige innsatsen i gjengprosjektet er det ingen av de etablerte gjengmedlemmene som har uttrykt at de ønsker å trekke seg ut av gjengmiljøet 18. De eldste medlemmene har vært med siden 1987 og benytter løpegutter i sin kriminelle virksomhet. Det er fortsatt slik at de etablerte gjengene virker tiltrekkende på ungdom som ønsker å bli rekruttert som medlemmer. Dette er unge gutter som allerede er kjent med at en slik deltakelse er ensbetydende med at de må begå alvorlig kriminalitet. Oslo politidistrikt har gjort en undersøkelse av de femti ungdommene under 18 år med flest registrerte straffbare forhold. Det ble da avdekket en rekke faktorer som indikerer store fremtidige utfordringer for politiet. De ti mest registrerte ungdommene sto for 8,2 prosent av den registrerte kriminaliteten i denne aldersgruppen (216 forhold), mens de femti mest registrerte stod for 20,8 prosent (549 forhold). De fleste av disse femti ungdommene var norske statsborgere 16 Bekjempelse av kriminelle gjenger. Rapport Politidirektoratet mars Roger Stubberud og Reidar Syversen, Prosjekt Bullit. En studie av det illegale våpenmarkedet i Oslo. Oslo politidistrikt Gjengprosjektet startet opp den operative virksomheten medio september

17 (38), men en majoritet hadde annen landbakgrunn enn norsk (33 ungdommer) 19. Den høye andelen personer med minoritetsbakgrunn kan forklares som et resultat av sosial og økonomisk marginalisering. Faktorer som språkproblemer, dårlig økonomi og manglende integrering er stikkord. Det er grunn til bekymring for at unge gjengangere kan utgjøre en grobunn for rekruttering til etablerte gjenger eller selv danne nye kriminelle gjenger. Trusselbildet knyttet til gjengkriminalitet er basert på etterretning og gjennomgang av pågående etterforskninger. Der synliggjøres miljøer som er meget aktive innenfor smugling og salg av narkotika, utpressing, vold, våpen, vinning og ulike typer økonomisk kriminalitet. Anbefalinger: Gjengbekjempelse vil kreve kontinuitet og langsiktige tiltak. Det anbefales en helhetlig forebyggende innsats mot unge gjengangere som er i faresonen for utvikling av en kriminell karriere eller å bli rekruttert inn i etablerte gjenger Innsats mot vinningskriminalitet med særlig fokus på helere Den organiserte vinningskriminaliteten har blitt mer internasjonal. Det er en rekke utenlandske nettverk som til enhver tid opererer i Norge, og det er ingen indikasjoner på at deres virksomhet vil avta i tiden fremover. Organisert vinningskriminalitet er blitt en stadig større utfordring for norsk politi. Inntreden av de utenlandske mobile kriminelle grupperinger endret trusselbildet fra slutten av 1990-tallet. I løpet av de siste par årene har det vært en merkbar økning i antall lovbrudd begått av statsborgere fra Polen, Litauen, Bulgaria og Romania. Dette gjelder spesielt innenfor lovbruddskategoriene simple og grove tyverier. Økningen i registrerte lovbrudd med statsborgere fra enkelte land i Øst- Europa som gjerningspersoner, må sees i sammenheng med EU-utvidelsen og den geografiske nærheten til Norge. Norsk politi har de siste årene hatt flere ulike prosjekter for å bekjempe ulike typer av den organiserte vinningskriminaliteten 20, men fortsatt er det store utfordringer knyttet til en helhetlig forebyggende og bekjempende innsats på tvers av politidistrikt og landegrenser. Den gjentakende problemstillingen i disse sakene er knyttet til sakskomplekser hvor det må etterforskes på tvers av politidistriktsgrensene. Etterforskning og etterretning har vist at noen av de aktive er svært profesjonelle aktører i et internasjonalt nettverk, mens andre igjen er definert som lykkejegere. En utfordring internt i politiet har vært å få definert deler av denne virksomheten som organisert kriminalitet. 19 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Oslo politidistrikt og Oslo kommune. 20 Eksempler på ulike prosjekter er; Avalanche (vinningskriminalitet fra Baltikum), Oslo politidistrikt, Oslofjord (organiserte båt og båtmotortyverier), Østfold politidistrikt (samarbeidsprosjekt), Elektro, Kripos (samarbeidsprosjekt), Grenseløs, Vestfold politidistrikt, Albatross og Alban II, Hordaland politidistrikt. 17

18 Med fortsatt like store økonomiske forskjeller vil utenlandske kriminelle se på Norge som et attraktivt land. Et reelt spørsmål er om en massiv politiinnsats med fokus på omreisende gjerningspersoner alene vil ha den ønskede forebyggende og bekjempende effekt. Det har vist seg at for de mest profesjonelle vinningskriminelle er tilgangen på kriminell arbeidskraft det minste problemet de erstatter pågrepne personer i løpet av få dager. Økt fokus på de omreisende kriminelle har vist seg å gi resultater med oppklaring av en rekke lovbrudd. Domstolene har også avsagt strenge dommer i de sakene hvor påtalemyndighetene har bevist at kriminaliteten er organisert. Blant annet er 60a blitt brukt for å understreke alvorlighetsgraden i enkelte saker. Politiet har i dag svært lite kunnskap om helerne. Derfor vil det være nyttig med en kartlegging av helerne i Norge og utlandet 21. Bruk av denne innfallsvinkelen på den organiserte kriminaliteten kan gi et mer helhetlig bilde av vinningskriminaliteten. Anbefalinger: En fortsatt nasjonal koordinering av etterretning og analyse er en forutsetning for å kunne lykkes i å se mønstre i saker. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til etterforsknings- og påtaleansvar. Det anbefales at innsatsen videreføres og retter fokus på hovedaktørene for vinningskriminaliteten helerne. Kunnskapen om helerileddet er i dag svært mangelfull, noe som bidrar til fortsatt gode vilkår for den organiserte vinningskriminaliteten. En innsats mot helerileddet vil utvilsomt bidra til å komplementere strategiene mot vinningskriminaliteten. Gjennom å rette fokus og ressurser på helerne og deres marked skapes det store problemer for omsetningen av stjålne varer, noe som vil ha betydelig forebyggende effekt Avdekke bakmennene i menneskehandel og menneskesmuglingssaker Menneskehandel er å utnytte mennesker til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller organhøsting gjennom tvang, vold, trusler eller misbruk av personens sårbare situasjon. Menn, kvinner og barn fra alle land kan være ofre for denne virksomheten. Menneskehandel inneholder ofte et element av menneskesmugling, men ikke nødvendigvis. Menneskesmugling er å transportere et menneske ulovlig over en grense og er et brudd mot en stats suverenitet, mens menneskehandel er et brudd mot en persons frihet og integritet. Norge er et attraktivt land for menneskehandel og menneskesmugling, både som transitt- og destinasjonsland. Viktige påvirkningsfaktorer er store ulikheter i levestandard mellom Norge og land i sør og øst. Andre faktorer er: Gode inntjeningsmuligheter basert på høy evne og vilje blant norske borgere til å kjøpe billige tjenester. Et fortsatt høyt behov for arbeidskraft 21 Det vises her til Sverige og rapporten til BRÅ, Häleri den organiserte brottslighetens möte med den legale marknaden 2006:6 18

19 Det vil bli mulig å oppholde seg i Norge uten å bli oppdaget, fordi enkelte etniske miljøer vil bli større, mer økonomisk uavhengige og mindre transparente. Mangelfulle kontrollfunksjoner i utlendingsforvaltningen som kan bidra til å avdekke menneskesmugling eller andre straffbare forhold. Lav oppdagelsesrisiko, lave strafferammer og høyt økonomisk utbytte skaper positiv synergi for å fortsette med menneskehandel og menneskesmugling Menneskehandel Teoretisk sett skilles det mellom ulike funksjoner i bakmannsapparatet i menneskehandel; de som rekrutterer, de som transporterer, de som mottar og kontrollerer, samt de som står bak og organiserer og høster størst inntekter. Organiseringen følger sjelden én mal, og kan variere i form. Oftest er ofrene for menneskehandel utsatt for kontroll og krav fra en rekke personer med ulike funksjoner fra de forlater sitt hjemland via transittland til de er under utnyttelse i destinasjonslandet. Det forekommer også at personer rekrutteres til og utnyttes i menneskehandel uten at grensepasseringer forekommer. Ofte består bakmannsapparatet av personer som også driver med annen kriminalitet, og sjelden er alle involverte av samme nasjonalitet. Nettverkene består av en kombinasjon av utenlandske, norske med innvandringsbakgrunn og norskfødte. De er multikriminelle og driver med de formene for kriminalitet som til enhver tid gir størst inntjeningsmuligheter. Det forekommer også at et og samme nettverk utnytter mennesker til ulike formål (til for eksempel prostitusjon, tyverier og tigging). Menneskehandelens modus operandi har flere likhetstrekk med narkotikahandelen, og det er klare indikasjoner på at penger tjent på menneskehandel benyttes til å finansiere annen kriminell virksomhet. Norsk politi er avhengig av at ofrene for menneskehandelen anmelder og vitner mot bakmenn, og politiets ansvar overfor ofrene er hovedsakelig å ivareta deres sikkerhet. For å oppnå at ofre kan vitne under trygge forhold er politiet avhengig av nært samarbeid med eksterne etater og organisasjoner som skal yte den nødvendige bistand og beskyttelse til ofrene. Det er ofte et sterkt bindingsforhold mellom offer og bakmenn, Stockholms-syndrom, og offerets vilje og mulighet til å vitne mot bakmenn svekkes ytterligere av at de selv og/eller deres nære familie som regel blir truet med represalier. Bakmennene synes i stor grad å være personer som kan karakteriseres som multikriminelle og driver med de formene for kriminalitet som gir inntekter. Bakmennene har ulik landbakgrunn både utenlandske, norsk-utenlandske og norske. Det er ofte et sterkt bindingsforhold mellom bakmenn og offer evnen og motivasjonen til å vitne mot bakmennene er ofte preget av frykt for represalier. 19

20 Menneskesmugling Politiet har få straffesaker og generell lav kunnskap om menneskesmuglingen til Norge. Dette til tross for et stort fokus internasjonalt og nasjonalt på denne type organisert kriminalitet 22. Antallet anmeldelser har vært relativt stabilt de siste tre årene. I 2008 ble det registrert 52 anmeldelser, et noe høyere antall enn de forrige årene 23. I samme periode har derimot antall asylsøkere økt kraftig. Fra 2007 til 2008 er økningen på over 120 prosent (fra personer i 2007 til personer i 2008) 24. Sett i forhold til det store antallet asylsøkere, er antallet registrerte menneskesmuglingssaker svært lavt. Det antas at mørketallene for menneskesmuglingen er betydelige når det gjelder asylsøkerne i Norge. De to største gruppene asylsøkere har oppgitt nasjonalitet fra Irak og Eritrea (henholdsvis 21,8 og 12,7 prosent i 2008). Det er vanskelig å forestille seg at disse personene har kommet direkte til Norge uten innreise via Schengen. Kripos antar at mer enn 80 prosent av dem som søker asyl, har brukt menneskesmuglere under hele eller deler av reisen til Norge. Ni av ti asylsøkere som melder seg for norske myndigheter er uten reisedokumenter. Årsakene til det lave antallet straffesaker kan være manglende fokus og kompetanse til å oppdage og etterforske denne type kriminalitet. Verken politiets utlendingsenhet eller politidistriktene klarer å avdekke smugling av personer parallelt med registrering og intervju i utlendingssaker. Noen få saker har allikevel gitt et bilde av omfanget av menneskesmugling (jfr. Nikonow-saken i Oslo og Shasawari-saken hos Kripos). For å kunne si noe om det reelle omfanget i dag er det nødvendig å se på hvilke andre straffebud som er forbundet til menneskesmugling. Straffelovens 182, benyttelse av falsk dokument, gir en god pekepinn. Den viser at det i 2008 ble det registrert 663 forhold 25. Bak disse forholdene står ca 590 personer, der irakere representerer den største gruppen, fulgt av nigerianere. Norsk politi har i 2008 reagert med en straffereaksjon i ca 35 prosent i disse sakene. Hvor mange i denne gruppen som har søkt asyl er ikke undersøkt. Menneskesmugling skaper enorme konsekvenser for den innsmuglede, fordi det er familien i hjemlandet som i stor grad baserer sin fremtid på at den innsmuglede bidrar med økonomisk støtte. Familien har ofte tatt opp gjeld for å finansiere smuglingen. I de tilfellene hvor smuglingen mislykkes blir den økonomiske belastningen svært stor. Det er forbundet med stor risiko å vitne mot selve smugleren/organisatoren, fordi represalier ofte kan rettes mot familien av organisatorene i smuglernettverkene. For politiet er det derfor viktig at det brukes ressurser for å avdekke bakmennene. 22 Menneskesmugling har en strafferamme på inntil 3 år og inntil 6 år hvis den er organisert. Straffebestemmelsen finner man i utlendingslovens 47, 3. og 4. ledd. 23 I 2007 var det registrert 49 anmeldelser. I 2006 var antallet 41, mens det i 2005 var antallet nede i 33 anmeldelser. Tallene er hentet fra JUS 65, 7. januar Tall hentet fra Politiets Utlendingsenhet 25 Pal for Strasak, uttrekk per 5. januar 2009 nordiske borgere og firmaer er trekt ut. 20