Aktiv læring: Digitalisering for utdanningskvalitet

Transkript

1 Aktiv læring: Digitalisering for utdanningskvalitet Status i norsk høyere utdanning Kirsti Rye Ramberg & Toril Aagaard

2 Vi representerer Norgesuniversitetets ekspertgruppe for digitalisering, aktiv læring og utdanningskvalitet: Jon Lanestedt (NUV) Anne Berit Swanberg (BI) Håvar Uhre Halvorsen (UiT, studentrepresentant) Luna Lee Solheim (NOKUT) Kirsti Rye Ramberg (NTNU) Andreas Lund (UiO) Toril Aagaard (HSN) 10/9/2017 2

3 Velkommen til sesjonen 1) Makroperspektiv: Institusjoners og politiske perspektiver på digitalisering for utdanningskvalitet 2) Institusjonsperspektiv: Samtale om hva som kjennetegner utviklingen i sektoren når det gjelder digitalisering for utdanningskvalitet 3) Aktørnivå: Workshop med utgangspunkt i målbildene fra digitaliseringsstrategien til KD 10/9/2017 3

4 Utgangspunkt Ingen automatikk i at digitalisering fremmer utdanningskvalitet Den digitale utviklingen aktualiserer debatten om hva som kjennetegner utdanningskvalitet Tittelen på innlegget viser at ekspertgruppen kobler digitalisering, studentaktivitet og kvalitet 10/9/2017 4

5 Kvalitetsbegrepet Unntak fra det normale (eksellens) Perfeksjon Tilpasning til formål Transformasjon (Harvey & Green, 1993; Wittek & Kvernbekk,2011)

6 Kvalitetsbegrepet Brukerorientering: kvalitet som relevans Læringsutbyttebeskrivelser og erfaringer studentene eksponeres for i utdanningen: Anvendt kunnskap? Profesjonsrelevans? Stensaker (2013) Spenning mellom politisk resultatdiskurs og akademisk prosessdiskurs

7 Digitalisering og utdanningskvalitet som forskningsfelt Vi vet en del om aktør-nivået og bruk av/mangel på bruk av digital teknologi F.eks. vet vi at digitale verktøy kan brukes til å fremme interaksjon, aktiv læring osv. New and emerging technologies are already starting to have a transformative effect on higher education provision. There is every reason to harness the potential of these developments in the service of high quality higher education. European Commission s High Level Group, p.14

8 Historisk tilbakeblikk 2007: Sektoren har tilstrekkelige økonomiske ressurser og en velutviklet infrastruktur, inkludert teknisk støtteapparat Få vellykkede tiltak som tok sikte på å koble digitalisering til organisasjonsutvikling og/eller kompetanseutvikling blant de faglige ansatte Behov for tettere koblinger mellom pedagogiske, organisatoriske, og kompetansemessige dimensjoner når IKT skal implementers (Stensaker, Maassen, Borgan, Oftebro, og Karseth) 10/9/2017 <Title of presentation> 8

9 2015: UH-sektorens prosjekter og kursaktivitet for å fremme pedagogisk bruk av teknologi, i liten grad har utløst praksisendring på institusjonsnivå 2017: (Dørum og Grepperud) Når det gjelder digitale læringsformer i høyere utdanning, er gapet stort mellom formulerings- og realiseringsarenaer. Forfatterne etterspør sterkere lederskap og læringsledelse (Krumsvik og Jones) 10/9/2017 <Title of presentation> 9

10 Digital tilstand 2014 Mindre pedagogisk/didaktisk endring enn det man hadde forventet/håpet på Bruk av digital teknologi i undervisning var et privat anliggende Utydelig ledelse av digitaliseringsprosessen (Norgesuniversitet, 2015) Bilde colourbox.com 10/9/

11 Antall Course 1: Teacher and student role Course 2: Teaching, learning and assessment in a digital age Course 3: Professional development project

12 Selv om vi vet en del om utvikling/mangel på utvikling på lokalt nivå, vet vi lite om universitetenes og høgskolenes perspektiver på digitalisering og utdanningskvalitet og hvordan institusjonenes perspektiver korresponderer/er forskjellige fra politikernes 10/9/

13 Anledningen for å undersøke dette bød seg V2016: Kunnskapsministeren ba om innspill til Stortingsmeldingen om Utdanningskvalietet Svar fra 91 aktører vi valgte 21 Utdanningsinstitusjoner, støtteenheter, myndigheter og rammesettere som representativt utvalg Analyse av koblinger mellom digitalisering og utdanningskvalitet i innspillene : Stortingsmeldingen ble lansert Analyse av sammenhenger/sprik mellom innspill og «utspill» 13

14 Tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006; Clarke & Braun, 2014) Gruppevise lesninger og synteser for å svare på: Mønstre i datakorpuset? I hvilken grad og på hvilke måter kobler aktørene digitalisering og utdanningskvalitet? Hva beskriver institusjonene at de allerede gjør for å sikre at digitalisering fremmer utdanningskvalitet? Hvilke tiltak foreslår de? Hvem gis ansvar for de foreslåtte tiltak? Hva viser analysen rent tematisk? 10/9/

15 I hvilken grad kobler aktørene digitalisering og utdanningskvalitet? Profesjonsrelevans (ref. brukerorientering). Studentaktive læringsformer. Samarbeidslæring, omvendt undervisning. Konsekvenser for ansattes formidlingsrepertoar (ref. kvalitet som transformasjon). Digital teknologi er viktig for å samordne fusjonerte institusjoner og drifte flercampusstudier. Behov for lokale støtte- og utviklingsmiljøer. Erfaringsdeling, spredning av praksiser et institusjonelt ansvar Behov for insentivsystemer og meritteringsordninger. Nasjonalt ansvar. Ønsker delingsarenaer og nasjonale forventninger, men autonomi for institusjonene. 10/9/

16 På hvilke måter kobler aktørene digitalisering og utdanningskvalitet? Aktørene kobler utdanningskvalitet og digitalisering, men refleksjoner om hvordan digitalisering endrer premisser for læring, kunnskap og undervisning er nærmest fraværende. Innspillene er i stor grad preget av vage og generelle beskrivelser av sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet Rasjonale, strategier og tiltak begrunnes typisk ved å referere til policy-dokumenter - sjelden til forskning (unntak finnes). 10/9/

17 Stortingsmelding 16 kobler digitalisering for utdanningskvalitet «Den [digitaliseringen] skaper nye forutsetninger og muligheter i undervisning og læring, i fagenes innhold og organisering, og i former for kommunikasjon og organisering» (s.12). Alle studenter «skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes» (s. 21) Det gis ulike eksempler på digitaliserte praksiser, inkludert eksamen (s. 56). 10/9/

18 Utfordringer som beskrives i Meld. St. 16: Departementet presenterer et tydelig teknologisyn med epistemologiske konsekvenser, mens få av aktørene gjør det samme. Dernest er forventningene om lokalt ledet utviklingsarbeid klokkeklar i Meld.St.16, mens lokal ledelse er svakt beskrevet i de fleste innspillene...digitale læringsstøttesystemer ofte er mer vellykkede for å administrere læring enn for å støtte selve læringen (s. 21) De fagansatte ser i liten grad ut til å forankre bruken av digitale verktøy i fagplaner, emnebeskrivelser og arbeidskrav (s. 51). 10/9/

19 Forskjeller mellom innspill og utspill Uttrykk for lærings-, teknologi- og kunnskapssyn. «Bruken av digital teknologi fører til endringer på omtrent alle områder i det moderne samfunnet og har på kort tid kastet om på spillereglene i ulike bransjer. Hva digitaliseringen vil ha å si for høyere utdanning, har vi såvidt begynt å ane konturene av (Bowen 2015; NOU 2014: 5) Den skaper nye forutsetninger og muligheter i undervisning og læring, i fagenes innhold og organisering, og i former for kommunikasjon og organisering. [...] Hverdagen vår styres i økende grad av algoritmer og data, og det påvirker måten vi tar beslutninger på (O Neill 2016). [...] Studentene må kunne reflektere rundt etiske, juridiske og sikkerhetsmessige problemstillinger ved bruk av data og teknologi. En må være i stand til å stille nye kritiske spørsmål...»(s. 12) 10/9/

20 Forskjeller mellom innspill og utspill Fokus på ledelse Få innspill tematiserer at institusjonell utdanningsledelse er avgjørende for arbeid med studiekvalitet og digitalisering. To kapitler i Meld.St.16 handler om styring og ledelse Institusjons- og studieprogramledelsen skal legge til rette for «at hele fagmiljøet, og ikke bare ildsjeler, bruker de mulighetene digitaliseringen gir til å heve kvaliteten i utdanningene.» Institusjonene skal løfte utvikling av digitale løsninger «til et strategisk nivå» og definere mål og tiltak for digitalisering av læringsprosesser (s. 69). 10/9/

21 Prosjektsitat om viktigheten av lederstøtte En sentral faktor av betydning for endring av praksis er støtte og påtrykk fra ledelsen. Her tenker vi både på ledelsen på institusjonsnivå, fakultetsnivå og enhetsnivå. (NUV-prosjekt) Utilstrekkelig støtte fra ledelsen ved instituttet har gjort det utfordrende for prosjektene å innhente de ressursene som var lovet. Resultatet var at prosjektoppgaver måtte løses i tillegg til alle andre oppgaver. Slik ble prosjektenes virksomhet undergravd og måloppnåelse ble vanskelig. (NTNUprosjekt)

22 Løfter (?) og bestillinger Nasjonalt samordnede strukturer og insentiver som stimulerer til utvikling En nasjonal konkurransearena der utdanningsmiljøer kan konkurrere om ressurser til å utvikle god undervisning Gjennomgang av dagens stillingsstrukturer og karrieremuligheter for å balansere statusen til forskning og undervisning Ledelsen må lede digitaliseringsarbeidet 10/9/

23

24 Kapittel 5.2 Digitalisering for kvalitet i utdanning Utvikle en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene. Styrke forskningen på sammenhengen mellom kvalitet og endrede læringsprosesser med utgangspunkt i digitalisering Universiteter og høyskoler definerer mål og konkrete tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser og bruk av nye læringsformer for å heve kvaliteten i høyere utdanning Universiteter og høyskoler definerer mål og konkrete tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser og bruk av nye læringsformer for å heve kvaliteten i høyere utdanning (krav i tildelingsbrevene til institusjonene)

25 Samtale om utviklingen Hva kjennetegner utviklingen i sektoren når det gjelder digitalisering for utdanningskvalitet? Positiv utvikling og barrierer? Picture: colourbox.com 10/9/

26 Tankekors Studiebarometeret viser at studentene ikke ser digitalisering som noe som fører til økt motivasjon eller høyere innsats. «De aller fleste studenter mener ifølge rapporten at digitale verktøy/medier er viktige hjelpemidler, at det letter samarbeid, gir frihet til å studere når og hvor man vil, og at det bidrar med nye måter å lære på. Studentene er langt mindre enige i at digitale verktøy gir økt motivasjon og innsats, mer strukturert og kreativt arbeid, og er «klart mindre positive» til om digitalisering bidrar til å øke kvaliteten på utdanningen.» (Khrono) 10/9/

27 The technology itself is not transformative. It s the school, the pedagogy, that is transformative. Tanya Byron Teaching in the Internet age means we must teach tomorrow s skills today. - Jennifer Fleming 10/9/

28 More studies on "quality work" analysis of the linkages between external and structural framework conditions, how universities and colleges govern their educational responsibilities, and quality enhancement at micro level. While such knowledge is highly theoretically interesting, it could also provide policymakers with new insights on where public money is spent most effectively. (Damşa, C. m.fl., s. 64) 10/9/2017 <Title of presentation> 28

29 Utvalgte referanser: Clarke, V., & Braun, V. (2014). Thematic Analysis. In T. Teo (Ed.), Encyclopedia of Critical Psychology (pp ). New York: Springer. Damşa, C., de Lange, T., Elken, M., Esterhazy, R., Fossland, T., Frølich, N.,... & Stensaker, B. (2015). Quality in Norwegian Higher Education: A review of research on aspects affecting student learning (Oslo: NIFU). Dørum, K., & Grepperud, G. (2015). På stedet hvil? Noen refleksjoner om implementering av IKT og læring i norsk høyere utdanning med utgangspunkt i Norgesuniversitetets arbeid. Uniped, 38(03), European commission (2014), High Level Group on the Modernisation of Higher Education Report to the European commission on New modes of learning and teaching in higher education, URL: Krumsvik, R. J., & Jones, L. Ø. (2017). Utdanningsledelse og digitale læringsformer i høyere utdanning. Uniped, 40(01), Trends 2015: Learning and Teaching in European Universities, URL: ucation.aspx Picture: colourbox.com 29