Kvalitet i høyere utdanning og noen dilemma i formingen av fremtidens lærerutdanning

Transkript

1

2 Agnete Vabø Kvalitet i høyere utdanning og noen dilemma i formingen av fremtidens lærerutdanning Campus Hamar 12 mai 2016 Konferanse for studie- og praksisledere

3 Forsknikngsbasert evaluering av kvalitet Quality in Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances. En forskningsbasert evaluering av kvalitet i høyere utdanning Programmet for forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) i Norges forskningsråd. NIFU, IPED/UiO, UiT, HiL, Universitetet i Helsinki, CFA /Aarhus Finansiert av Kunnskapsdepartementet Viktig underlag for Stortingsmelding om kvalitet Endres i topp-/bunntekst 3

4 Nettisden til prosjektet

5 Quality of Norwegian Higher education: Pathways, Practices and Performances

6 Kunnskapsstatus om kvalitet Quality in Norwegian Higher Education. A review of research on aspects affecting student learning Crina Damsa, Rachel Esterhazy, Thomas de Lange, Mari Elken, Nicoline Frølich, Trine Fossland, Elisabeth Hovdhaugen, Peter Maassen, Yngve T. Nordkvelle, Monika B. Nerland, Bjørn Stensaker, Cathrine Tømte, Agnete Vabø, Jannecke Wiers- Jenssen & Per Olaf Aamodt Endres i topp-/bunntekst 6

7 Norsk høyere utdanning i et komparativt perspektiv (1) Norge har gjort mye på reformsiden i forhold til Lisboa og Bologna Kvalitetsreformen - en «programreform», men kunnskapen om studieprogrammer er mangelfull Ledelse av studieprogram understudert i norsk sammenheng, indikasjoner på at administrasjonen spiller en viktig rolle i organisering og «drift» av studieprogram, og at faglig ledelse er lite synlig Kvalitetssikring: evalueringer aksepteres og følges opp, men vi vet lite om hvordan dette skjer og konsekvensene for helhet og progresjon i studieløpet Endres i topp-/bunntekst 7

8 Norsk høyere utdanning i et komparativt perspektiv (2) Finansiering: mange reformer «etter boka», men svakere resultater enn forventet Fysiske omgivelser: et oversett fenomen; arkitektur og etablering av gode læringsomgivelser viktig for studentene. Mangler det en helhetlig tenkning om læringsmiljø? Rekruttering og seleksjon: Ekspansjon som i mange andre Europeiske land, mot konsolidering? Svak seleksjon skaper en svært heterogen studentmasse som igjen gir kvalitetsutfordringer Fullføring: problematisk kvalitetsmål, ikke minst ut fra hvordan dette skal måles. Store variasjoner mellom studieprogram og mange «uryddige» studieløp Endres i topp-/bunntekst 8

9 Forskning på undervisning, læring og evaluering (1) Måten det undervises på har også betydning for hvordan studentene lærer. Det er altså ikke likegyldig hvordan studieprogrammer designes, hvordan det undervises og hvordan evaluering foregår Kvalitet bør derfor koples sterkere til studentenes læring og de betingelser som støtter opp under dette - Støtter dagens praksiser opp under studentenes læring? (forelesninger, seminarer, case- og problembasert læring, etc.) - Er all feedback god feedback? - Hvordan påvirker teknologi studentenes læringsprosesser? Endres i topp-/bunntekst 9

10 Forskning på undervisning, læring og evaluering (2) Forelesninger: Forelesninger betyr nødvendigvis ikke passivitet, interaktivitet kan skapes også i store forsamlinger Seminarer: Et begrep som skjuler svært mangfoldig praksis, der organisering ikke alltid legger til rette for «peer learning» Problem-basert læring: en undervisningsmetode som skaper felles og aktive læringsarenaer blant studentene, men kan ha en utfordring i forhold til kunnskapsnivået Case-basert læring: Forløper til PBL, typiske effekter er økt motivasjon hos studentene, styrker evne til samarbeid, men ikke nødvendigvis spesielle effekter på kunnskapsnivå Prosjekt-basert læring: Fokus på «praksis», effekter på motivasjon, god kopling mellom kunnskap og anvendelse. Kompleks undervisningsform, tids- og ressurskrevende Endres i topp-/bunntekst 10

11 Kvalitet: Et mangesidig begrep. Kvalitet som akademisk eksellens Kvalitet som relevans Kvalitet som effektivitet Kvalitet mtp demokratiske mål

12 Kvalitet i høyere utdanning betinges av Input: karakterer/innhold videregående og andre forutsetninger Rammekvalitet: Finansiering/ressurser, fagpersonalets kompetanse og andre kjennetegn ved vitenskapelig og administrativt personale, forskningskvalitet, reputasjon, forholdstall ansatte/studenter/gruppestørrelse Prosess: intellektuelt nivå, læringsprosessen: pedagogisk praksis; størrelse grupper, tilretteleggelse for samarbeid, studenters tidsbruk involvering; eksamens- evaluering, tilbakemelding Resultat: læringsutbytte: karakterer, drop-out/avbrudd, sysselsetting, lønnsnivå Endres i topp-/bunntekst 12

13 NIFU: Næss, Prøitz og Aamodt 2014 Lærerutdanningene. Statistiske oversikter og utviklingstrekk Rapport for Utdanningsforbundet NIFU rapport 31/2014

14 Positiv utvikling i søkertallene De nye integrerte lektorprogrammene synes også å slå godt an Nødvendig å øke opptaket til lærerutdanningene ytterligere Lar dette seg kombinere med å utvide studietiden i retning av femårige mastergrader for alle studenter? Vil nødvendigvis øke kostnadene per utdannet student, også i form av økte utgifter til studiestøtte. Har alle de studiestedene som i dag tilbyr lærerutdanning tilstrekkelige faglige ressurser til å tilby studier på mastergradsnivå?

15 Søkningen forts. I løpet av de siste ti årene har søkningen til lærerutdanningene økt i takt med veksten i den samlede søkningen til høyere utdanning. Totalt sett utgjør søkerne til lærerutdanning omtrent hver femte søker, og økningen har vært litt sterkere enn for søkningen totalt. Stort sett har antall kvalifiserte førstevalgsøkere økt til alle lærerutdanningene, men økningen har vært svakest i søkningen til barnehagelærerutdanningen. Sterkest relativ vekst i søkningen til den integrerte lektorutdanningen

16 Antall søkere til lærer og lektor

17 Andelen søkere til lærer og lektorutdanning

18 Søkningen forts. Gitt stort behov for lærere er det positivt at søkningen øker Men, konkurransen med andre utdanninger og mellom lærerutdanningene innbyrdes kan se ut til å begrense økningen gitt at kvalitet i opptak av lærestudenter skal opprettholdes Kataktersnitt blant søkerne har vært stabilt, men store variasjoner mellom studier og læresteder Søkerne til lektorutdanning har et snitt på rundt 44 poeng, Barnehagelærerutdanningen ca 36 poeng

19 Søkningen forts. En del av studiene har overskudd av søkere, andre ikke Søkernes ønsker om å studere bestemte steder i landet synes å begrense muligheten for å kanalisere søkere til læresteder med et underskudd

20 Opptaksgrunnlag- karakterer Kataktersnitt blant søkerne har vært stabilt, men store variasjoner mellom studier og læresteder Søkerne til lektorutdanning har et snitt på rundt 44 poeng Barnehagelærerutdanningen ca 36 poeng

21 Kritisk spørsmål Har alle studiestedene tilstrekkelig med kompetente lærerkrefter til å ha femårige løp? Dette til tross for at det skjer en betydelig utbygging av den formelle kompetansen ved studiestedene.