I referat fra FU-møtet FU-sak 3/16 ble det vedtatt følgende:

Transkript

1 Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 13. juni 2016 kl Sted: styrerommet (AR T-401) i Arne Rettedals hus Faste medlemmer: Marit Boyesen John Møst Elaine Munthe Einar Marnburg Øystein Lund Bø Ole Madsen Christian Kuran Ole Ringdal Møtende vara: Dag Husebø Håvard Hansen Bjørn Hjertager Alexandre Dessingue Marianne Nitter Anne Selnes Sekretariat: Troels Jacobsen Gry Sørås Jorunn H. Barka Observatører: Roald Omdal Enhet: UiS, rektor UiS, universitetsdirektør UiS, dekan, HUM UiS, dekan, SV UiS, dekan, TN UiS, direktør AM UiS, ph.d.-representant IRIS, adm. direktør UiS, prorektor UiS, prodekan SV UiS, prodekan TN UiS, prodekan HUM UiS, forskningssjef UiS, SK-direktør AM UiS, forskningsdirektør UiS, seniorrådgiver FIA UiS, seniorrådgiver FIA SUS, representant Sakliste: FU-sak 19/16 Godkjenning av innkalling og sakliste. FU-sak 20/16 Godkjenning av referat fra møtet 11. april Referat ligger vedlagt. FU-sak 21/16 Strategisk tildeling av rekrutteringsstillinger (V) Dokumenter i saken: Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger med øremerkede midler fra departementet av Notat av Utvidet årsverksramme for rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet I referat fra FU-møtet FU-sak 3/16 ble det vedtatt følgende: Forskningsutvalget kommer tilbake med en anbefaling til fordeling av strategiske stillinger i en senere sak. Endringer i retningslinjer må behandles i det samme møtet. I mellomtiden har saken vært behandlet i rektormøtet og universitetsdirektøren har i samråd med rektor vedtatt å øremerke 5% av årsverksrammen for rekrutteringsstillinger finansiert av departementet til «Strategiske satsinger ved UiS» og inkludert dette i universitetets retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger med øremerkede midler pkt 3e, jf notat av Utvidet årsverksramme for rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet

2 Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar til etterretning reviderte Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet gjeldende fra FU-sak 22/16 Orientering fra Validé (O) Dokumenter i saken: Årsrapport 2015 Prekubator TTO I 2015 har det vært arbeidet med en organisatorisk og aktivitetsmessig sammenslåing av Prekubator TTO og Ipark, med henblikk på oppstart av et felles selskap fra årsskiftet. Arbeidet har vært gjennomført i henhold til planene, og selskapet VALIDÉ ble etablert og var operativt fra Administrerende direktør i Validé, Anne Cathrin Østebø, vil i møtet gi en orientering om Validé og om aktuelle utlysninger om innovasjonsprosjekter. FU sak 23/16 PROFRES (O) Dokumenter i saken: PROFRES årsrapport 2015 Det vil bli gitt en orientering av avtroppende leder i PROFRES, Febe Friberg, om aktiviteten i PROFRES i Påtroppende leder, Kristin Akerjordet, vil også bli presentert i møtet. FU-sak 24/16 FU sak 25/16 FU sak 26/16 Internasjonal rekruttering og forskermobilitet (O) Rapporten Internasjonal rekruttering og forskermobilitet er tidligere presentert for rektormøtet. Forskningsdirektøren vil gi en kort orientering om innholdet i rapporten. I tillegg vil HR-direktøren orientere om prosessen med tildelte innstegsstillinger fra KD og arbeidet med signering av Charter Code of Conduct. PROFFOP-rapport og årsrapport forskning ved UiS 2015 (O) I styremøtet 8. juni ble årsrapport for forskning ved UiS 2015 og PROFFOPrapporten lagt frem for styret. Sakene ligger vedlagt. Forskningsdirektøren vil gi FU en orientering om innholdet i disse sakene, og om resultatet fra behandlingen i styremøtet. Ny poengberegningsmodell for vitenskapelig publisering (O) Fra og med rapporteringen av 2015-publikasjoner er metoden for utregning av publiseringspoeng endret. Suvada Veledar fra Universitetsbiblioteket vil orientere FU om ny poengberegningsmodell for vitenskapelig publisering. Hun vil også vise eksempler på hvordan dette vil slå ut for UiS. FU-sak 27/16 Eventuelt Skifte av ledere i to programområder ved SV: 1. Tverrfaglig kjønnsforskning tidligere leder Ingvill Førland Hellstrand ny leder Lene Myong 2. Organisasjonsutforming tidligere leder Lars Klemsdal ny leder Bjørn-Tore Blindheim 2

3 Universitetet i Stavanger Referat fra møte i forskningsutvalget Dato: Tid: 12:00 13:45 Sted: Styrerommet (AR T-401) Faste medlemmer: Enhet: Til stede Marit Boyesen UiS, rektor X John Møst UiS, universitetsdirektør X Elaine Munthe UiS, dekan, HUM Einar Marnburg UiS, dekan, SV X Øystein Lund Bø UiS, dekan, TN X Ole Madsen UiS, AM, direktør X Christian Kuran UiS, ph.d.- representant X Ole Ringdal IRIS, adm. dir. Møtende vara: Dag Husebø UiS, prorektor X Håvard Hansen UiS, SV, prodekan Bjørn Hjertager UiS, TN, prodekan X Alexandre Dessingue UiS, HUM, prodekan X Marianne Nitter UiS, AM, forskningsleder X Anne Selnes UiS, SKA direktør Sekretariat: Troels Jacobsen UiS, forskningsdirektør X Gry Sørås UiS, UA, seniorrådgiver X Jorunn H. Barka UiS, FIA, seniorrådgiver X Observatører: Roald Omdal SUS, representant X FU-sak 9/16 Godkjenning av innkalling og sakliste. Innkalling og saksliste ble godkjent. FU-sak 10/16 Godkjenning av referat fra møtet 25. januar Referat ble godkjent. Dato på opprinnelig referat er i ettertid endret til riktig dato, FU-sak 11/16 Revisjon av Forskrift graden for philosophiae doctor (ph.d.) ved UiS Dokumenter i saken: Forslag til revidert Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiS Forslag til revidert ph.d.-forskrift 2016 endringsforslag med spor endring UHR sine veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (ph.d.) Høringsbrev, datert Høringsinnspill fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Høringsinnspill fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet Høringsinnspill fra Det humanistiske fakultet Høringsinnspill Stavanger Universitetssykehus Gry Sørås orienterte om saken i møtet. Følgende ble vedtatt: Forskningsutvalget anbefaler universitetsstyret å vedta Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiS med de endringene som ble påpekt i møtet. 5-1 Vilkår for opptak, siste ledd skal lyde: Ph.d.-kandidater har normalt ett års residensplikt ved UiS. 1/3

4 Det foreslåtte tillegget om at kravet kunne reduseres ved behov og etter søknad, ble tatt bort, ettersom enhetene ikke så behov for dette Midtveisevaluering, annet og tredje punktum, skal lyde: Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av fakultetet. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og fakultetet. Det ble spesifisert at det er fakultetet som skal oppnevne evalueringsgruppen, og motta tilbakemelding fra denne, ikke institusjonen. FU-sak 12/16 Supplerende tildeling av rekrutteringsstillinger i 2016 Dokumenter i saken: Supplerende tildelingsbrev av FU 03/16 Årsverksramme rekrutteringsstillinger 2016 fordeling av 19 stillinger utrykt FU 40/15 Årsverksramme for rekrutteringsstillinger utrykt Følgende ble vedtatt: Forskningsutvalget tok til orientering at UiS i supplerende tildelingsbrev av er tildelt to midlertidige og en fast rekrutteringsstilling til grunnskolelærerutdanningen med virkning fra Stillingene fordeles til Det humanistiske fakultet. FU-sak 13/16 To nye godkjente programområder ved det humanistiske fakultet (O) Dokumenter i saken Oppdatert oversikt over godkjente programområder ved UiS Forskningsdirektøren og prodekan for forskning ved HF orienterte i møtet om to nye programområder ved HF, som ble godkjent av Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet på møte , sak FS-HUM 05/16: Programområde Nye Literacy-praksisar (NYLIT)/New Literacy Practices (NEWLIT) Kritisk kulturell literacy (KKL)/ Critical Cultural Literacy (CCL) Programområdeleder Anne Håland Magne Drangeid FU-sak 14/16 Evalueringer i regi av Norges Forskningsråd (O) Dokumenter i saken: Brev fra NFR til institusjonen om HUMEVAL Selvevalueringsdokument fra HF panel 2 (som et eksempel) Brev fra NFR til institusjonen om SAMFevaluering Forskningsrådet har gjennomført en evaluering av humanistisk forskning med frist 1. april Prodekan for forskning ved HF ga en orientering om arbeidet. Det hadde vært en ressurskrevende prosess, men også lærerik. Prodekan savnet en mer sentral koordinering av prosessen, særlig det som går på beskrivelse av institusjonelle prioriteringer og koordinering mellom de ulike fakultetene. Forskningssjef ved AM orienterte også om AMs bidrag til evalueringen, hun var enig i at det hadde vært en ressurskrevende, men lærerik prosess. Det ble også gitt en kort muntlig orientering om NFR-evaluering av utdanningsforskning, fristen for å melde inn forskerne er satt til /3

5 Arbeidet med evaluering av samfunnsvitenskapelige fag vil starte fra høsten Jorunn Barka orienterte kort i møtet om tidsplanen fra NFR mht evalueringen av samfunnsvitenskapelige fag. FU-sak 15/16 Institusjonelle virkemidler/insentiver for å øke UiS sin deltakelse i Horisont 2020 (O) Kyrre Aas ga i møtet en presentasjon og orientering om forslag til institusjonelle virkemidler/insentiver for å øke UiS sin deltakelse i Horisont UiS gjør det for dårlig ifht søknader til Horisont 2020 og det er derfor viktig å få opp søknadsaktiviteten. Et notat med ulike forslag til institusjonelle virkemidler/insentiver er sendt på intern høring, med høringsfrist 8. april Saken var tenkt å legges frem for styret 28. april 2016, men den trenger litt mer tid til bearbeidelse, og blir dermed først lagt frem til styremøtet 8. juni FU-sak 16/16 Analyse av evaluerte søknader, søknadsaktivitet og gjennomslag i Forskningsrådet (O) Vibeke Bull ga i møtet en orientering over, og analyse av, resultatene for søknadsaktivitet og innvilgelse i Forskningsrådet i perioden Analysen viser at det er et forbedringspotensial for UiS i søknadsarbeidet rettet mot NFR. Analysen viser også at de søknadene som er innom FIA oppnår bedre gjennomsnittskarakter enn de som ikke er det. Forskningsdirektøren oppfordret alle fakultetene til å gi en kommentar på hva de tenker om samarbeidet mellom FIA og fakultetene, og hvordan dette samarbeidet kan gjøres enda bedre. Denne analysen vil også bli en del av styresaken om statusrapport for forskning ved UiS til styremøtet 8. juni Rektor oppfordret til at denne analysen må bli et levende dokument som brukes aktivt. FU-sak 17/16 Arbeidsgruppen for resultatforbedring av forskning (O) Forskningsdirektøren ga en orientering om arbeidet i gruppen som skal utvikle prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS felles institusjonelle mål og verktøy. Arbeidsgruppen har skrevet en rapport som nå er sendt på intern høring, med høringsfrist 27. april Endelig rapport med forslag til vedtak er tenkt å legges frem for styret i styremøtet 8. juni FU-sak 18/16 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. 3/3

6

7 Universitetet i Stavanger HR-avdelingen NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet AM Arkeologisk museum Kopi til: Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, Forsknings- og innovasjonsavdelingen Sak: 15/ Dato: Utvidet årsverksramme for rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet 2016 Vi viser til notat av om årsverksramme for rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet I tildelingsbrev av er UiS tildelt ytterligere 17 rekrutteringsstillinger med virkning fra Vi kan selv fastsette fagområde for stillingene innenfor vår fagprofil. Det fremgår av tildelingsbrevet at fordeling av 50 rekrutteringsstillinger knyttet til lærerutdanning og etablering av femårig masterutdanning for grunnskolelærerutdanning vil skje i et supplerende tildelingsbrev. Ihht avdelingsdirektør i departementet tar de sikte på å ha den supplerende tildelingen klar i løpet av 1. kvartal Fordeling av nye stillinger Etter drøftinger i forskningsutvalget og sentralt hovedavtaleutvalg har universitetsdirektøren i samråd med rektor vedtatt følgende fordeling av 19 nye rekrutteringsstillinger: HF tildeles 6 nye rekrutteringsstillinger. To av stillingene tildeles under forutsetning av at UiS ikke tildeles flere nye rekrutteringsstillinger fra 2016 øremerket lærerutdanning. Ved tildeling av to eller flere slike stillinger vil de to stillingene bli omfordelt til andre fagområder. SV tildeles 10 nye rekrutteringsstillinger TN tildeles 2 nye rekrutteringsstillinger øremerket MNT-fag. En av stillingene er for én periode. AM tildeles 1 ny stilling Øremerking av stillinger til strategiske satsinger ved UiS Etter drøftinger i forskningsutvalget og rektormøte har universitetsdirektøren i samråd med rektor vedtatt å øremerke 5% av årsverksrammen for rekrutteringsstillinger finansiert av departementet til «Strategiske satsinger ved UiS». Nytt punkt i «Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger med øremerkede midler fra departementet»: 3e Rekrutteringsstillinger til strategiske satsinger ved UiS Et begrenset antall rekrutteringsstillinger ved fakultetene øremerkes «Strategiske satsinger ved UiS», dvs søknader om Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Senter for fremragende undervisning (SFU), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), ToppForsk-UiS eller NFRs Fellesløftet. Universitetsdirektøren kan årlig, etter anbefaling fra forskningsutvalget og drøftinger sentralt hovedavtaleutvalg, prioritere stillingene til spesifikke satsinger. En slik prioritering kan bety en omfordeling av stillingene mellom fakultetene, i samsvar med retningslinjene pkt 3d. Antall strategiske stillinger settes til 5% av årsverksrammen. Omfordeling av rekrutteringsstillinger til «Strategiske satsinger ved UiS» gjelder for en periode på to eller tre år avhengig av om det foretas ansettelse som postdoktor eller stipendiat. Etter perioden føres stillingene tilbake til fakultetet. John Branem Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen HR-direktør Saksbehandler: senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal, tlf.: Side 1/1

8

9 Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet Godkjent av universitetsdirektør etter drøfting i forskningsutvalget og sentralt hovedavtaleutvalg Erstatter: Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet godkjent av universitetsdirektøren Virkeområde Gjelder forvaltning av rekrutteringsstillinger (stipendiat- og postdoktorstillinger) som er finansiert med øremerkede midler fra departementet. Retningslinjene gjelder fra 1. januar Tildeling og finansiering a. Rekrutteringsstillinger tildeles normalt på permanent basis. b. Universitetet kan fritt disponere sitt samlede antall rekrutteringsstillinger mellom stipendiat- og postdoktorstillinger og fastsette fagområde i samsvar med eventuelle føringer gitt i tildelingsbrevet. c. Normal åremålsperiode for stipendiat er fire år med 25% pliktarbeid 1. Pliktarbeid finansieres av aktuell enhet. d. Normal åremålsperiode for postdoktor er to til fire år. Ved ansettelse utover to år avgjør arbeidsgiver om den ansatte skal pålegges pliktarbeid 2. Ansettelsesperiode ut over to år finansieres av aktuell enhet. e. Stipendiatstillinger finansieres med 75% av sats fastsatt av departementet over en periode på fire år 3 eller 100% over en treårsperiode. Postdoktorstillinger finansieres tilsvarende med 67% av sats fastsatt av departementet over en periode på tre år eller 100% over en toårsperiode. Det bør etterstrebes at minimum 50% av ansettelsesperiode ut over tre år for stipendiat og to år for postdoktor finansieres av eksterne samarbeidspartnere. f. Universitetet kan bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger til å toppfinansiere MSCAstipendiater 4. g. Universitetet kan bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger til finansiering av de tre første årene av ansettelser som postdoktor på innstegsvilkår. Når fullmakten tas i bruk til dette formålet med UiS selv finansiere andre halvdel av ansettelsesperioden slik at rekrutteringsstillingen frigjøres for ny ansettelse Fordeling av rekrutteringsstillinger a. Føringer Ved fordeling av rekrutteringsstillinger legges det vekt på følgende: Føringer i departementets tildelingsbrev. Vedtatte strategier og handlingsplaner, inkl bemanningsplaner. 1 Jf Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 1-3 nr 3 2 Jf Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 1-2 nr 4 3 Enhetene må da ansette flere stipendiater for å fylle tildelt ramme. Dersom enheten har en ramme på 12 stipendiatstillinger og bare praktiserer fireårige kontrakter med 75% finansiering, må det foretas ansettelse i 16 stipendiatstillinger for å fylle rammen (16*0,75=12). 4 Jf foreløpig tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet av side 36 5 JF brev fra Kunnskapsdepartementet av Vedtatt 6. februar 2016 Side 1 av 3

10 Kvalitet i fagmiljøene. Fagmiljø som tildeles rekrutteringsstilling skal: o kunne vise til dokumenterte forskningsresultater, inkludert publisering på høyt internasjonalt nivå, og resultater med samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt o ha tilstrekkelig veilederkapasitet og tilgjengelig veilederkompetanse o være aktive i et av universitetets doktorgradsstudier (ved tildeling av stipendiatstilling) o ha tilfredsstillende gjennomføringsgrad og gjennomstrømning blant sine doktorgradskandidater (ved tildeling av stipendiatstilling) Kjønnsbalanse i fagmiljøet. Egeninnsats i store forskningsprosjekter. b. Økning av årsverksramme - fordeling av nye rekrutteringsstillinger Styret har delegert myndigheten til å vedta fordeling av rekrutteringsstillinger til universitetsdirektøren 6. Føringer ved fordeling fremgår av pkt 3a. Universitetsdirektøren fatter vedtak om fordeling i samråd med rektor og etter anbefaling fra forskningsutvalget. Forskningsdirektøren fremmer forslag til fordeling overfor forskningsutvalget. Dette etter innspill fra fakultetene og museet. Anbefaling fra forskningsutvalget drøftes i sentralt hovedavtaleutvalg før det fattes vedtak om fordeling. c. Refordeling innenfor tildelt årsverksramme ved fakultet og museum Rekrutteringsstillinger tildeles fakultetene og museet som rammer. Dekaner og museumsdirektør skal påse at enhetens årsverksramme til enhver tid er fylt. Dekaner og museumsdirektør har myndighet til å refordele rekrutteringsstillinger innenfor tildelt årsverksramme mellom programmer og institutter/sentre/avdelinger ved egen enhet. Føringer ved fordeling fremgår av pkt 3a. Forslag til refordeling drøftes i lokalt hovedavtaleutvalg før det fattes vedtak. For å sikre tilstrekkelig tid til nyrekruttering bør refordeling skje senest ett år før finansiering av øremerkede midler fra departementet utløper. d. Omfordeling av årsverksramme mellom fakultet og museum Enheter som ikke har fylt opp årsverksramme i samsvar med fastsatt minimumskrav pr 1. oktober hvert år kan få redusert rammen og finansiering tilsvarende fra neste budsjettår. Universitetsdirektør har myndighet til å omfordele tildelt årsverksramme mellom fakultet og museum. Føringer ved omfordeling fremgår av pkt 3a. Universitetsdirektøren fatter vedtak om omfordeling i samråd med rektor og etter anbefaling fra forskningsutvalget og drøfting i sentralt hovedavtaleutvalg. e. Rekrutteringsstillinger til strategiske satsinger ved UiS Et begrenset antall rekrutteringsstillinger ved fakultetene øremerkes «Strategiske satsinger ved UiS», dvs søknader om Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Senter for fremragende undervisning (SFU), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), ToppForsk-UiS eller NFRs Fellesløftet. Universitetsdirektøren kan årlig, etter anbefaling fra forskningsutvalget og drøftinger sentralt hovedavtaleutvalg, prioritere stillingene til spesifikke satsinger. En slik prioritering kan bety en omfordeling av stillingene mellom fakultetene, i samsvar med retningslinjene pkt 3d. Antall strategiske stillinger settes til 5% av årsverksrammen. Omfordeling av rekrutteringsstillinger til «Strategiske satsinger ved UiS» gjelder for en periode på to eller tre år avhengig av om det foretas ansettelse som postdoktor eller stipendiat. Etter perioden føres stillingene tilbake til fakultetet. 6 Jf styresak US 37/09 Vedtatt 6. februar 2016 Side 2 av 3

11 4. Ubenyttede midler a. I den grad enhetene ikke klarer å fylle tildelt årsverksramme vil det fortløpende bli trukket inn finansiering tilsvarende ubenyttet ramme på fakultetsnivå. b. Ubenyttede midler skal gå til finansiering av midlertidige tilleggsstillinger innenfor strategiske satsingsområder, eller tilføres særskilte satsinger og/eller prosjekter for en tidsbegrenset periode. Eksempler på slike satsinger er egenfinansiering av rekrutteringsstillinger tilknyttet Fellesløftet eller ToppForsk-UiS. c. Universitetsdirektør vedtar bruk av midlene i samråd med rektor og etter anbefaling fra forskningsutvalget og drøfting i sentralt hovedavtaleutvalg. 5. Finansieringsrammer a. Finansiering av rekrutteringsstillinger tildeles i forbindelse med årlig budsjettfordeling og midlene overføres fakultetene og museet som del av den årlige finansieringsrammen. Antall rekrutteringsstillinger og tilhørende finansiering, herunder årlig finansieringssats for rekrutteringsstillinger er fastsatt av departementet 7. b. I den grad fakultetene/museet ikke klarer å fylle tildelt årsverksramme vil det bli trukket inn finansiering tilsvarende ubenyttet ramme. Årsverksrammene følges opp fortløpende på bakgrunn av rapporter fra lønns- og personalsystemet. Ubenyttede midler kan finansiere et bestemt antall tilleggsstillinger eller tilføres særskilte satsninger og/eller prosjekter for en tidsbegrenset periode, jf pkt 4. c. Det vil i noen tilfeller være behov for fakultetene/museet å avsette deler av finansieringen til dekning av fremtidige forpliktelser til rekrutteringsstillinger, f.eks ved foreldrepermisjoner og lengre sykefravær. Slike avsetninger må enhetene selv foreta og midlene vil holdes utenfor den generelle ordningen fra med skattlegging av økonomisk underforbruk Årshjul Når Ca ett år før nyansettelse Ansvar/oppgave Dekaner og museumsdirektør fatter vedtak om refordeling av rekrutteringsstillinger i god tid før nyansettelse. Dette etter innspill fra fagmiljøene og drøfting i lokalt hovedavtaleutvalg. 15. oktober Dekaner og museumsdirektør gir forskningsdirektøren rapport om bruk av tildelt årsverksramme pr 1. oktober og innspill på ev behov for utvidelse av enhetens årsverksramme. Innspill skal understøtte føringer i retningslinjenes pkt 3a. November/ Desember På bakgrunn av innspill fra dekaner og museumsdirektør fremmer forskningsdirektøren forslag til fordeling av nye stillinger, ev omfordeling av årsverksrammen og bruk av ubenyttede midler. Forslaget skal understøtte føringer i retningslinjene. Forslaget behandles i forskningsutvalget og sentralt hovedavtaleutvalg. 31. desember I samråd med rektor fastsetter universitetsdirektøren fakultetenes og museets årsverksramme for rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet kommende år, samt bruk av ubenyttede midler. 7 Finansieringssats fremgår av departementets tildelingsbrev. Ved tildeling av rekrutteringsstillinger fra 2016 var satsen kr pr år. Finansieringen skal dekke lønn og driftsmidler samt administrasjonskostnader. 8 Jf styresak US 44/15. Vedtatt 6. februar 2016 Side 3 av 3

12

13 Rapport Forskningsbasert Innovasjon og næringsutvikling ved Universitetet i Stavanger 2015 Rapporten er levert av Prekubator TTO som fra 1/1-16 er Validé AS. Et selskap som overtar all aktivitet til Ipark og Prekubator TTO og som vil ha TTOtjenester, Inkubatortjenest er og PreSåkornmidler. Selskapet vil også bygge opp kompetanse til å lede og fasilitere større innovasjonspros jekt og arenaer. Rapporten er beregnet for bruk ved UiS og skal ikke formidles uten etter avtale med FIA. 1

14 Innovasjon - Aktivitetsrapport: 2015 Innhold 1. Intro Arrangement Samarbeidsprosjekt - student Entreprenørskapsstudier Nye ideer Prosjekt Plogen FORNY prosjekt Kommersialiseringer Patenter Media/Kommunikasjon Pre-Såkorn Rapport ihht departementskriterier Utfordringer Intro 2015 har vært et viktig år for regionens TTO med utvikling av Prosjekt Plogen, økt idetilfang, etablering av Pre-Såkorn, sammenslåing av Ipark (Inkubator) og Prekubator TTO til Validé AS. Validé kan fra 2016 tilføre kapital og kompetanse fra ide til exit i en helhetlig verdikjede, samtidig som det søkes tett og godt samarbeid med øvrige aktører i økosystemet for innovasjon. Vi har ansvar for og er partner i Forskningsrådets FORNY, det regionale partnerskapets Prosjekt Plogen, Fylkets VRI, Helsedirektoratet, Innovasjon Norge & RHF enes Innomed, European Space Agency s SpaceTechTransfer og Rogaland fylkeskommune og SIVA s Inkubatorprogram. Vi har også prosjektledelse for Arena Velferdsteknologi (Smart Care Cluster). Vi ser i økende grad samhandling med kommuner og det søkes nært og godt samarbeid med industri, finans og øvrige innovasjons og Co-working space s. 2

15 Det er anvendt kapital til Forskningsbaserte Innovasjonsprosjekter i 2015 på 14.9 mnok, det er gjort aksjesalg/lisensinntekter på kr 1,4 mnok og det er hentet inn fremmedkapital til selskaper og prosjekter på 15,2 mnok. Det er godkjent nye Verifisering/Optimaliseringsprosjekt for ca 4 mnok med oppstart I 2015 har UiS hatt ett Verifiserings-/Optimaliseringsprosjekt og har avsluttet ett. Med pågående og nytt Verifiserings-/Optimaliseringsprosjekt, er budsjettrammen for disse ca 6 mnok over 2-3 år. Totalt har det ved UiS i 2015 vært innovasjonsprosjektaktivitet for 4,75 mnok (1 mnok fra Plogen, 1,4 mnok Prekubator/Forny, og 2,35 mnok i Verifisering/Optimalisering). God aktivitet mhp patentering og kommersialiseringer. Totalt 8 nye kommersialiseringer i 2015, hvorav 2 av kommersialiseringene har utspring fra UiS. UiS har i samarbeid med Prekubator TTO revidert retningslinjer for IP og det er utarbeidet en modell for bruk av TRL-nivå (Technology Readiness Level) som kan kobles til ulike faser i en prosjektutvikling. Ny søknad om finansiering av Lokale FORNY2020 midler er utarbeidet og sendt inn for 2016 og Universitetet i Stavanger er største eier i Prekubator TTO, har styreleder og en har lenge hatt samarbeid. Styret legger strategi og fører kontroll med selskapet, samtidig som det behandler søknad om midler til tidligfase innovasjonsprosjekt (lokale FORNY). Midlene som anvendes er basert på bevilgninger mottatt av Norges forskningsråds FORNY program. De fleste ideene og prosjektene har opprinnelse fra Tek.Nat, men vi begynner å få noe aktivitet i de andre Innovasjonsaktivitet skjer i idefasen, prosjektfasen og kommersialiseringsfasen. Ole Erik V. Endrerud fikk innovasjonspris for 2015, utdelt av SR-Bank og Rasmus Kvassheim.. fagmiljøene som viser igjen i resultatene. I 2013 ble første Innomed-prosjekt etablert i samarbeid med UiS (Hotelhøgskolen). Prosjektet har tittel Næringsriktig mat Maten er ikke gitt før den er spist. Dette har i 2015 resultert i flere hovedprosjekt i samarbeid med offentlige og private aktører og rapportert i Innomed. Kommuner, FoU miljø og bedrifter er partnere i prosjektet. Eksempel på videreført prosjekt er utvikling av porselen tilpasset personer med demens sammen med Figgjo. I 2014 ble første kommersialisering gjennomført i samarbeid med Handelshøyskolen/SVfakultetet - Huddlestock Capital. Selskapet ved Murshid Ali hentet inn kapital ved 3

16 årsskiftet og var priset til 40 mnok. Dette prosjektet har gitt en superrask exit-gevinst på 1,2 mnok. Studenter har vært involvert i Prosjekt Plogen (25 Phd og masterstudenter (12 i 2014)). I tillegg er studenter aktive i Shoreline, Huddlestock Capital og StudyNow. I Februar gjennomførte Prekubator TTO med styret en studietur til Tromsø og Svalbard. Vi besøkte Universitetet på Svalbard, MabCent, Norsk senter for telemedisin, Norinnova, Barents BioCenter, KSAT SvalSat, Kongsberg Spacetec, NORUT, NORINNOVA og Universitetet i Tromsø. 2. Arrangement Påskestunt. Før påske inviterte vi oss til TekNat, Lesesenteret og Helsefag. Vi delte ut påskegodt og informerte om Prosjekt Plogen. Vi snakket med over 200 ansatte i løpet av noen timer. Sommeravslutning med jordbær og is ble tradisjon tro avholdt med nøkkelpersoner som arbeider med forskning og innovasjon. Representanter fra UiS, SUS, IRIS og Nofima deltok. Nordic Edge ble arrangert for første gang og Prekubator TTO deltok sammen med UiS, mhp programarbeid, planlegging, stand og markedsføring Innovasjonsseminar med middag i november ble avholdt med gode foredrag fra forskningsmiljø og forskere. God stemning og gode tilbakemeldinger. Plogen-partnere fikk taletid og invitasjonsliste fokusert på Plogen aktører og forskere. Seminaret ble flyttet frem en måned for å koble til planlagte Impact Week. 4

17 Koordineringsmøter er avholdt jevnlig, ledet av Forsknings- og innovasjonsdirektør ved UiS. Koordinering av aktivitet på studie, student, juss, nettverk og rapportering av aktivitet. Pumps&Pipes er etablert av IRIS, SUS, UiS og Greater Stavanger. Prekubator TTO deltar i dialog og i møter og kan tilføre prosjektmidler og demonstratormidler basert på søknad til Norges forskningsråds FORNY program og European Space Agency NTTI program. Studentinkubator er diskutert og planlagt. Prekubator TTO (Validé) vil støtte opp om studentinkubator og Start UiS etter behov. Demola er vurdert av UiS som et nytt virkemiddel for å videreutvikle student og næringslivskontakt. Prekubator TTO har fått informasjon, stiller seg positiv til tiltaket og vil gjerne bidra i videre vurdering og eventuell implementering. Ungt Entreprenørskap, UiS og Prekubator TTO planla og delvis gjennomførte arrangament. Pga få deltakere så gjennomføres det igjen på nyåret. Start UiS tar lead. Venture Cup, Hackaton og andre arrangementer via Mess&Order, Innovation Dock, Næringsforeningen mm støttes og deltas på. 3. Samarbeidsprosjekt - student Totalt har 5 studenter fra UiS har vært involvert i selskapene Shoreline og Huddlestock Capital. Ved utgangen av 2015 ble det avtalt å engasjere en UiS-student på prosjektet StudyNow. Vi deltar også med input og jurymedlemmer tilknyttet studentaktivitet, inkludert Studentinkubatoren, Demola mm.. Via Prosjekt Plogen har 25 Phd og masterstudenter deltatt i innovasjonsaktivitet. 5

18 4. Entreprenørskapsstudier Prekubator TTO har vært diskusjonspartner knyttet til kurs/studier i innovasjon/ entreprenørskap og deltar med presentasjoner på ulike kurs på Tek.Nat (bachelor, master og PhD). Det er planlagt økt aktivitet mhp presentasjoner og kursgjennomføringer. Spesielt mhp IPR, Disclosure of Invention og forretningsutvikling. 5. Nye ideer Ideer registrert 2015 fordelt på forskningsmiljø. Ideer 2015 registrert på bransje (tall alle institusjoner) 35 nye ideer er registrert fra UiS. UiS står for 44 % av alle mottatte ideer i I tillegg er det registrert 15 VentureCup/student ideer. Ideene tas videre i ulike finansieringsordninger og har ulikt kompetansebehov. Det er utviklet faseinndeling koblet til TRL nivå (Technology Readiness Level). TRL brukes innen romfart og Horizon2020, og i økende grad også hos Norges forskningsråd. 6

19 6. Prosjekt Plogen Prosjekt Plogen ble etablert i 2014 med UiS og Prekubator TTO som partnere. Prosjektet er nesten fullfinansiert. Partnere på plass i løpet av 2015 er UiS, SUS, IRIS, HSH, Nofima og Nibio samt Sr-Bank, Universitetsfondet, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune og Prekubator TTO. Målsetningen med Prosjektet er å få frem flere ideer, styrke ideene slik at prosjektene kan nå opp i konkurranse om nasjonale og internasjonale midler, øke næringsutvikling, samt koble studenter. Resultat for 2015 er 50 nye innovasjonsideer via Plogen, det er etablert ett selskap (Shoreline AS, 2014). Totalt er det behandlet 80 nye ideer i 2015, over 50% økning fra Det er blitt inkludert 25 Phd og masterstudenter (mot 12 i 2014). 7. FORNY prosjekt I tillegg til Plogen prosjekt igangsettes det FORNY og andre Innovasjonsprosjekt. Noen prosjekter kan være registrert begge steder, som også er målsetningen. - Block polymers as KHIs - Casing cutter - High performance KHI with high temperature compatibility - Pipeline Damage and Encroachment Monitoring - Fatigue Crack prediction - Offshore drill cuttings treatment - Centrifuge method - Sterile planter (samarbeid med NIBIO) - Probability Mapping - Transglutaminase I tillegg ble Shoreline verifiseringsprosjekt godkjent i 2015 med prosjektmidler fra FORNY PoC, Proof of concept, på ca 4 mnok. I mange prosjekter gjennomfører vi kartlegginger knyttet til mulige patenterbare trekk og eller bransjeområder. F.eks har vi kartlagt anvendelsesområder for enzymer knyttet til UiS-prosjektet Transglutaminase. Rapport inneholder mye informasjon og kan summeres som vist under. 7

20 8. Kommersialiseringer Totalt har vi som region levert 8 forskningsbaserte kommersialiseringer i UiS har 2 kommersialiseringer og i tillegg er det 6 kommersialiseringer fra andre forskningsmiljø. Shoreline AS Ole-Erik Vestøl Endrerud Shoreline AS Ole-Erik Vestøl Endrerud Lisensavtale knyttet til IP Lisensavtale knyttet til knowhow og forretningskonsept 9. Patenter Innleverte og godkjente patenter tilknyttet UiS i Offshore Wind Telescope Project Patent Title Status Probability Mapping Underwater pipeline repair IIC sytem IIC sytem IIC sytem IIC sytem Trading robot / HuddleStock Windmill and method of installation, intervention or decommissioning Probability Mapping for visualisation and analysis of biomedical images Underwater pipeline repair for automated composite lamination Tool for leak point identification and new methods for identification, close visual inspection and repair of leaking pipelines Tool for leak point identification and new methods for identification, close visual inspection and repair of leaking pipelines Tool for leak point identification and new methods for identification, close visual inspection and repair of leaking pipelines Tool for leak point identification and new methods for identification, close visual inspection and repair of leaking pipelines Apparatus, dasta base system and computer program product for trading financial instruments Grant: UK National Phase entry CA PCT/GB2012/ PCT filing PCT/EP2015/ National Phase entry NO National Phase entry US 14/429,895 National Phase entry UK National Phase entry NG PCT filing - PCT/EP2015/

21 EM pipeline monitoring Pipeline Damage and Encroachment Monitoring Using Electromagnetic System Priority filing UK Shoreline Simulation of performance and behaviour of a wind farm Priority filing US polydmhmam Novel method of polymerising DMHMAM and DMHAM Priority filing SE *Totalt: 11 patentsøknadsinnleveringer/godkjenninger. 3 nye prioritets søknader, 1 innvilget, 2 PCT-søknader og 5 nye nasjonale fase søknader 10. Media/Kommunikasjon Prekubator TTO, har en facebook gruppe med over 600 medlemmer, som Prekubator publiserte 57 nyheter i gjennom året. Nyhetene som publiseres i gruppen har I 2015 vært knyttet til nye prosjekt, våre bedrifter, tildeling av midler, ansettelser, arrangementer og etablering av Validé. Prekubator har videre blitt omtalt i artikler på uis.no, rogfk.no, siva.no, nfr/forny.no, prekubatortto.no mm. I tillegg er det etablert egen Vimeo konto hvor filmer er lagt ut knyttet til Shoreline, ChestTubeFix, Lead Shielding, Gwind mm. Huddlestock Capital har blitt vist frem i DN og det har vært flere sider med omtale av Prekubator TTO og UiS prosjekter i Stavanger Aftenblad, og noe i Rogalandsavis og Rosenkilden (Validé, Huddlestock Capital, Shoreline, ChestTubeFix, Innovasjonspris Shoreline mm.) I tillegg er ny stor rapport sendt ut til 400 personer og delt ut i møter. I rapporten er UiS fremhevet med prosjektene Probability Mapping, Smart Secure, Modular Leak Identification, Gwind, FloWizard, Huddlestock, Arctic Glue, Casing Cutter og Maintsys. Logo, kort beskrivelse av UiS og beskrivelse av Prosjekt Plogen er også inkludert. Det er arrangert flere møter og seminar, enten som vi har stått for selv, eller som vi har vært bidragsyter til. - Styremøter og behandling av lokale FORNY søknader - Enkeltforelesninger ved UiS møter med forskere - Tilstedeværelse, og presentasjoner ved UiS-arrangement - Erfaringsutvekslingsseminar med is og jordbær, presentasjoner og spørsmålsrunder - Innovasjonsseminar med presentasjon av forskningsmiljøene og utvalgte prosjekter fra UiS, IRIS, SUS og Nofima, avsluttet med middag. - IP allianse for norske Universitets TTO 9

22 Prekubator TTO har deltatt på møter og seminar som er viktige i forhold til forskningsbasert innovasjon og premissgivere for finansiering og kompetanseutvikling. - FORNY 2020 /NFR - Innovasjonsmøter i Innomed - Virkemiddel for Regional Innovasjon (VRI) - Styrelederforum Ullandhaug - Solakonferansen (NHO) - Greater Stavangers årskonferanse - Medlem av Forening for Innovasjonsselskap - FORNY2020 Prosjektledersamling - Internasjonale konferanser og nettverk som AUTM, BIO, EICU Søknad om FORNY finansiering til regionen er omsøkt i 2015 og vil bli godkjent for 2016 og Prekubator TTO er i økende grad med på søknader om FoU midler og arena/nettverkssøknader og det er utarbeidet en formulering som lett kan tas inn i Horizon 2020 søknader 11. Pre-Såkorn Pre-såkornmidler er avsatt i statsbudsjettet for 2015 og TTO er og Inkubatorer kan forvalte disse midlene. Ipark og Prekubator TTO fremmet et felles initiativ og fikk tildelt de første 6 mnok. Validé vil være management for fondet og målsetningen er å hente inn 25 mnok over 4 år i offentlig kapital og tilsvarende i privat kapital, totalt 50 mnok. De første 3 mnok i privat kapital er kommitert. 12. Rapport ihht departementskriterier Antall mottatte forretningsideer (fra egen og samarbeidende institusjoner) er 50 (UiS+IRIS), antall nye patentsøknader er 8, antall lisensieringer er 2. Ved å inkludere aktivitet ved andre institusjoner til egen kommersialiseringsenhet så blir totaltall for forretningsideer, 20 patentsøknader og 8 kommersialiseringer (lisens). 13. Utfordringer Det er mange muligheter innen forskning og innovasjon som vil bli diskutert med UiS og øvrige forskningsmiljø. Validé vil parallelt videreutvikle strategien for forskningsbasert og næringslivsbasert ideutvikling og kommersialisering. FORNY2020 har økt finansiering, Optimaliseringsprogram som kobler TTO og FoU utvikles og det er i større grad tilgjengelig tidligfase investeringsmidler. Hovedutfordringen i vårt arbeid er knyttet til den tidligste fasen, idesøk og idekvalifisering. FORNY og andre finansieringsordninger ivaretar ikke lenger det tidligste innovasjonsarbeidet som kulturbygging, idesøk og kvalifisering av forskningsbaserte idéer. Prosjekt Plogen løser noe av dette, men hovedvekten av midlene kanaliseres direkte til FoU prosjektene. Dvs at det er svært liten finansiering til arbeidet som Prekubator TTO gjør i dag og som Validé vil gjøre fra og med 2016 mhp oppsøkende aktivitet, vurdering av ideer og å fremme lokale FORNY-søknader, studentkontakt, forelesninger, kommunikasjon, rapporteringer og arbeid knyttet til søknader om ytterligere finansiering nasjonalt og internasjonalt. 10

23 PROFRES Forskerskolen for profesjonsrettet og praksisnær forskning Årsrapport 2015 PROFRES Forskerskolen for profesjonsrettet og praksisnær forskning Andre driftsår

24

25 2 Forskerskolen PROFRES Innhold Forord... 3 PROFRES-kandidatene... 5 Faglig og administrativ ledelse... 7 PROFRES-styringsgruppe... 7 PROFRES-rådet... 8 External Advisory Board... 9 Faglig program Forelesninger Panel Workshop/seminarer Veiledersamling i Kristiansand Evaluering Økonomi Kandidatenes publisering og formidling Publiserte eller aksepterte artikler Antologier/bokkapitler Innsendte artikler Artikler i manuskript Andre publikasjoner Konferansedeltakelse... 18

26 3 Forskerskolen PROFRES Forord Forskerskolen PROFRES har i 2015 gjennomført sitt første hele driftsår. Det har vært et begivenhetsrikt år med mye aktivitet. I tillegg til forskerskolesamlinger både vår og høst ble det sendt søknad til Forskningsrådet etter en ny utlysning om midler til nasjonale forskerskoler for perioden Dessverre var ikke PROFRES blant søkerne som fikk tildelt midler. I evalueringen fra Forskningsrådet fikk forskerskolen gode tilbakemeldinger, men nådde likevel ikke helt opp i den sterke konkurransen. Selv om utfallet ikke ble til vår fordel, takker vi for all bistand til søknadsskriving, kritisk lesing og velvilje til å bidra med samarbeidserklæringer om fortsatt partnerskap. PROFRES har pr. desember 2015 tatt opp 26 ph.d.-kandidater. Med unntak av to fra Høgskolen i Hedmark er alle tatt opp på ph.d.-program ved universitetene i Agder, Nordland og Stavanger. Gjennom annonsering på nettsidene våre og informasjon rettet mot partnere og andre institusjoner, fortsetter vi arbeidet med rekruttering av nye kandidater. Vi ser gjerne at vi får flere kandidater fra våre partnerinstitusjoner. Etter innvielse og samling i Stavanger høstsemesteret 2014, satte forskerskolen kursen mot Nord. PROFRES - vårsamling 2015 ble arrangert mars på Universitetet i Nordland med aktivitetene workshop, ph.d.-kurs, samt de generiske og langsgående kursene Tekster i prosess og Akademisk praksis. I Tekster i prosess arbeider kandidatene med tekster fra sitt eget avhandlingsarbeid, mens Akademisk praksis denne gang hadde forskningsformidling som tema mars 2015 arrangerte PROFRES ph.d.-kurset Perspectives on the constitution and development of practical knowledge for changing professions. Kurset samlet mer enn 30 ph.d.-kandidater og av disse var 10 fra våre partnerinstitusjoner. God annonsering av workshop og kurs hos våre partnere er mye av årsaken til den gode deltakelsen oktober gjennomførte PROFRES sin fjerde forskerskolesamling. Denne gangen var det Universitetet i Agder som var vertskap. Tema for samlingen var Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon. Samlingen åpnet med PROFRES-workshop første dag, med tema Akademia møter praksis. Formålet med workshopen var å bringe brukere, praktikere og forskere sammen - utveksle erfaringer og relevante forskningstema. Deretter fulgte et symposium med tittel Brukerstemmen i forskning og utvikling av profesjonell praksis. Her var det mange spennende innlegg knyttet til begrepene brukere og brukermedvirkning - også tre av våre egne kandidater holdt innlegg under symposiet. Ph.d.-kandidatene hadde i tillegg egne kandidat-dager. En hel dag omhandlet ulike praksisnære forskningsmetoder, bl.a. teorier og tilnærminger til aksjonsforskning. Som vanlig

27 4 Forskerskolen PROFRES ble samlingen avsluttet med PROFRES sine generiske kurs, Tekster i prosess og Akademisk praksis. Akademisk praksis var viet et Veileder- og kandidatseminar om den gode veiledning, veilederroller og samspill. Flere av veilederne deltok også under de andre sosiale og faglige arrangementene under samlingen. Vi er veldig positive til at veilederne deltar aktivt i forskerskolen. Veilederne er viktige bidragsytere i diskusjoner og gruppearbeid og styrker nettverket med sin forskningskompetanse. I tilknytning til samlingen i Agder, arrangerte Høgskolen Haugesund/Stord en egen førstelektorkandidat-samling. Førstelektorkandidatene hadde sitt eget opplegg og program, men med felles deltakelse på PROFRES-symposiet og forelesningen om aksjonsforskning. Tilbakemeldingene fra Høgskolen Stord/Haugesund har vist at arrangementet ble godt mottatt. I høst startet to forskere ved Universitetet i Stavanger et forskningsprosjekt som skal handle om hva og hvordan doktorgradsstudenter i forskerskolen PROFRES tenker om egen utvikling som forsker. Hensikten er å beskrive og fortolke hvordan doktorgradsstudenter utvikler sin forskerkompetanse knyttet til profesjonsrettet og praksisnær forskning. Vi gleder oss til å høre mer om dette prosjektet i året som kommer. Et annet spennende prosjekt som ble påbegynt høsten 2015 er et PROFRES-bokprosjekt, en antologi, som vil ha flere bidrag fra innlederne under PROFRES samlingen på Universitetet i Agder oktober. Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon er arbeidstittelen og antologien planlegges publisert i I løpet av året er det også gjennomført møter i styringsgruppa, PROFRES-rådet samt External Advisory Board. Vi er takknemlige for at disse møtene samler engasjerte og løsningsorienterte partnere, som gir viktige råd og innspill til forskerskolens utvikling. Det samme engasjementet var like tydelig i søknadsarbeidet til Forskningsrådet under vårsemesteret, der mange gamle og nye partnere ga viktige bidrag til søknadsarbeidet. Vi takker alle som har bidratt til godt samarbeid i forskerskolen året Takk til positive og engasjerte ph.d.-kandidater, forskere, kollegaer og partnere. Stavanger Febe Friberg Professor, leder PROFRES Stina S. Holth Seniorrådgiver, administrativt ansvarlig

28 5 Forskerskolen PROFRES PROFRES-kandidatene PROFRES har løpende opptak av kandidater. Alle kandidatene i forskerskolen er vurdert og godkjent av PROFRES sitt faglige team. Kriteriene for opptak er at søkerne er tatt opp på et ph.d-program ved enten universitetene i Agder, Nordland eller Stavanger eller ved en annen forskningsinstitusjon som ønsker å inngå samarbeid med forskerskolen. Søkerne må arbeide med problemstillinger som er relevante for forskerskolens faglige profil, samt være motiverte for å samarbeide med andre i et forskerutdanningsprogram og delta i fellesaktiviteter. Pr har PROFRES tatt opp 26 ph.d.-kandidater. Kandidatene er som gruppe flerprofesjonelle, med bakgrunn som sykepleiere, og fysioterapeuter (helse), sosiologer, sosionomer og barnevernspedagoger (velferd) og lærere og førskolelærere (utdanning). Kandidatenes avhandlingsprosjekter passer inn i forskerskolen sitt faglige fokus ved å være praksisnære og i ulik grad profesjonsrettede. Kandidatene er tatt opp på ph.d.-program på følgende institusjoner: Institusjon Antall Finansiering fra annen institusjon Universitetet i Stavanger 10 1 av disse har finansiering ved Høgskolen i Molde og 1 ved Høgskolen Stord/Haugesund, 2 har finansering fra Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Agder 6 Universitetet i Nordland 8 Høgskolen i Hedmark 2 Sum 26 PROFRES har fra oppstarten budsjettert med totalt 25 kandidater fra de tre universitetene. I tillegg er det budsjettert med ca. 10 eksterne kandidater fra høgskolene. Regnskapene så lagt viser at vi kan øke antallet fra UiA, UiN og UiS til rundt kandidater.

29 6 Forskerskolen PROFRES Tabellen nedenfor gir et innblikk i hvordan kandidatene fordeler seg på kjønn, alder, type avhandling, språk osv. Antall kandidater er oppgitt i parentes under de ulike kategoriene. Antall kandidater 26 Kjønn Kvinner (25) Menn (1) Alder år (6) år (8) år (9) 55+ år (3) Profesjonell bakgrunn Helse sykepleier, fysioter. (14) Utdanning - barnehagelærer/ lærer (3) Velferd - barnevern/sosiono m/sosiolog (8) Annet - musikk (1) Type avhandling Artikkelsamling (23) Monografi (3) Antall artikler i avhandlingen 3 artikler (9) 4 artikler (9) Usikker (5) Språk Engelsk (15) Norsk (4) Norsk/engelsk (7) Metodevalg Kvantitativ (1) Kvalitativ (18) Både kvantitativ og kvalitativ (7) Midtveisevaluering 50% seminar Ja (3) Nei (23) Planlagt i 2016 (3) Oppstart ph.d. Før 2013 (2) I løpet av 2013 (4) I løpet av 2014 (16) I løpet av 2015 (4) Forventet disputas I løpet av 2016 (2) I løpet av 2017 (13) I løpet av 2018 (7) I løpet av 2019 (4) Antall publiserte artikler 0 artikler (14) 1 artikkel (9) 2 artikler (0) 3 artikler (0) Antall innsendte artikler 0 artikler (9) 1 artikkel (12) 2 artikler (2) 3 artikler (0)

30 7 Forskerskolen PROFRES Antall artikler i manuskript 0 artikler (7) 1 artikkel (11) 2 artikler (5) 3 artikler (0) Deltakelse konferanse 2015 Ja (4) Ja m/paper/framlegg (13) Nei (9) Internasjonalt samarbeid 2015 Ja (9) Nei (17) Samarbeid praksis/brukere 2015 Ja, intervju/informanter (18) Nei, ikke foreløpig (8) Faglig og administrativ ledelse PROFRES styres og koordineres fra Universitetet i Stavanger. Faglig leder er Febe Friberg ved UiS i 50 % stilling. I tillegg består det faglige teamet av Anne Marie Støkken ved UiA 20 %, Kåre Fuglseth UiN 20 % og Elisabeth Willumsen UiS 20 %. Administrativt ansvarlig, Stina S. Holth, har i 2015 vært i 100 % stilling ved UiS, stillingen blir redusert til 75 % fra Det administrative teamet består i tillegg av Øyvind Nystøl ved UiA i 25 % stilling og Geir Fjeldavli ved UiN i 25 % stilling. Sammen med faglig leder Febe Friberg utgjør det administrative teamet PROFRES sitt prosjektkontor. PROFRES mottar også verdifull bistand fra ansatte i Økonomiavdelingen, SV fakultetets administrasjon samt Strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS. PROFRES-styringsgruppe I løpet av 2015 er det gjennomført to møter i Styringsgruppa. Styringsgruppa består av representanter fra de tre universitetene samt leder av PROFRESrådet og én representant for ph.d.-kandidatene. Styringsgruppa ledes av professor og prodekan for forskning, Kåre Fuglseth, ved UiN.

31 8 Forskerskolen PROFRES Kåre Fuglseth, UiN Leder/representant UiN Anne Marie Støkken, UiA Vara/representant UiA Febe Friberg, UiS Representant UiS Elisabeth Willumsen Representant UiS Heidi Kapstad, HBV (vara er Gunn Haraldseid, HSH) Representant partnere Cecilie Revheim-Rafaelsen, UiA (vara er Gøril Ursin, UiN) Ph.d.-representant PROFRES-rådet Dekan Heidi Kapstad fra Høgskolen Buskerud og Vestfold ble valgt som leder av PROFRESrådet. Rådet består av representanter fra alle partnerinstitusjonene, én representant for ph.d.-kandidatene, én representant for brukerne samt én representant fra praksisfeltet. PROFRES-rådet gjennomførte i 2015 ett møte. Heidi Kapstad, HBV Gunn Haraldseid, HSH Kåre Fuglseth, UiN Ann Marie Støkken, UiA Febe Friberg, UiS Elisabeth Willumsen Cecilie Revheim-Rafaelsen, UiA (vara er Gøril Ursin, UiN) Pål Berger, RIO Svein Ove Ueland, Kristiansand kommune Representanter fra partnerinstitusjonene: Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen Stord/Haugesund er repr. ved leder Heidi Kapstad og vara Gunn Haraldseid. Høgskolen i Hedmark: Kontaktperson: Ingeborg Hartz Høgskolen i Lillehammer Kontaktperson: Harald Thuen Høgskolen i Molde Kontaktperson: Heidi V. Haavardsen Høgskolen i Østfold Leder PROFRES-rådet/repr. HBV Vara PROFRES-rådet/repr. HSH Representant UiN/leder PROFRES styringsgruppe Representant UiA/vara leder PROFRES Styringsgruppe Representant UiS/faglig leder PROFRES Representant UiS Ph.d.-representant Brukerrepresentant Praksisrepresentant Partnerrepresentanter

32 9 Forskerskolen PROFRES Kontaktperson: Finn Samuelsen Høgskolen i Ålesund Kontaktperson: Elin M. Aasen IRIS Kontaktperson: Mary Genevieve Billington Nordlandsforskning Kontaktpersoner: Bent Cato Hustad Uni Research Rokkansenteret Kontaktperson: Kari Ludvigsen External Advisory Board Et internasjonalt nettverk av nordiske og internasjonale forskere utgjør External Advisory Board, EAB. Disse forskerne gir råd om forskerskolens målsettinger og faglige innhold og bidrar også aktivt inn i PROFRES sine aktiviteter. I 2015 har forskere fra EAB bl.a. deltatt i planlegging og gjennomføring av ph.d.-kurs samt veilederseminaret i Kristiansand. EAB hadde ett møte i External Advisory Board Linda Lundgård Andersen, Roskilde University, Denmark Hugh Barr, University of Westminster, UK Roger Säljö, University of Gothenburg, Sweden Medlem Medlem Medlem Scott Reeves, Kingston University & St George s, University of London Medlem Inger Ekman, University of Gothenburg, Sweden Medlem Jonna Bornemark, Södertörn University, Sweden Ilse Julkunen, University of Helsinki, Finland Medlem Medlem

33 10 Forskerskolen PROFRES Faglig program PROFRES har gjennomført to samlinger i året mars på Universitetet i Nordland og oktober på Universitetet i Agder. Samlingene har bestått av aktivitetene workshop, ph.d.-kurs, symposium samt de generiske og langsgående kursene Tekster i prosess og Akademisk praksis. Forelesninger Praktisk kunnskap og kunnskapsutvikling, førsteamanuensis Eva Schwarz, Södertörn University College Praktisk kunnskap og evidensbasert praksis, professor Steen Wackerhausen, University of Nordland/University of Aarhus Praktisk kunnskap og etikk, førsteamanuensis Jonna Lappalainen, Södertörn University College Forskningsformidling, universitetslektor Ann Kristin Molde Universitetet i Bergen Praksis og nettverk, professor Johans Sandvin, Universitetet i Nordland Medborgerskap og brukermedvirkning, professor Johans Sandvin, Universitetet i Nordland Unge som melder til barneverntjenesten, PROFRES ph.d.-kandidat Siv Kristine Schrøder, Universitetet i Agder Welfare innovation mending the gap, universitetslektor Marcus Knutagård ph.d, Lund Universitet Når «brukerne» er ungdommer i barnevernstiltak som har behov for tverrprofesjonelle tjenester, PROFRES ph.d.-kandidat Siv E. N. Sæbjørnsen, Høgskolen i Molde Medborgerskap, relasjoner og demens, PROFRES ph.d.-kandidat Gøril Ursin, Universitetet i Nordland Aksjonsforskning, professor Tom Tiller Universitetet i Tromsø

34 11 Forskerskolen PROFRES What is Practice Research possibilities and barriers in practice research approaches, professor Lars Uggerhøj, Aalborg Universitet Utfordringer knyttet til likeverdig samarbeid, førsteamanuensis Solveig Botnen Eide Medforskning og medforskerrollen, forsker Trond Stalsberg Mydland, Agderforskning og medforsker Jan Ivar Ekberg, Pårørende- og brukerorganisasjonen A-larm Panel Oppsummering av symposie-dagen med innledninger fra brukerstemmer: Pål Berger, RiO Anne Borghild Mersland, ROM-Agder og Anna Nordbø, PraksisVel-prosjektet. Workshop/seminarer PROFRES-workshop - presentasjoner fra og om praksisfeltet samt prosjekter rundt temaet erfaringsforsking. Praksisrepresentanter: Bjørg Apeland og Karin Isaksen Rødelv. Forskere: Professor Febe Friberg, professor Kåre Fuglseth, professor Elisabeth Willumsen, professor Anne Marie Støkken, førsteamanuensis Eva Schwarz, førsteamanuensis Jonna Lappalainen, professor Steen Wackerhausen, professor Johans Sandvin og førsteamanuensis Cathrine Halås Arbeidsgrupper Akademisk praksis - arbeid i skrivegrupper, universitetslektor Ann Kristin Molde Universitetet i Bergen Tekster i prosess - presentasjon av kandidatenes prosjekter - med faglige tilbakemeldinger, diskusjon og erfaringsutveksling, professor Febe Friberg, professor Kåre Fuglseth, professor Elisabeth Willumsen, professor Anne Marie Støkken, professor Berit Støre Brinchman og førsteamanuensis Cathrine Halås PROFRES-workshop. Akademia møter praksis - utveksling av erfaringer, resultater og relevante forskningstema og forskningsspørsmål innenfor studier av

35 12 Forskerskolen PROFRES profesjonspraksis. Praksisrepresentanter: Praksisrepresentanter Sigrid Nordstoga, Svein Ove Ueland, Anne Brita Thorød og Anne Berit Fuglestad. Forskere: Professor Febe Friberg, professor Anne Marit Valle, professor Elisabeth Willumsen, professor Anne Marie Støkken Den gode ph.d.-veiledning. Veileder- og kandidatseminar, professor Linda Lundgaard Andersen, Roskilde universitet Tekster i prosess - presentasjon av kandidatenes prosjekter - med faglige tilbakemeldinger, diskusjon og erfaringsutveksling, professor Febe Friberg, professor Anne Marit Valle, professor Elisabeth Willumsen, professor Anne Marie Støkken, professor Terese Bondas, førsteamanuensis Anne Halvorsen og førsteamanuensis Solveig Botnen Eide. Veiledersamling i Kristiansand Det var til sammen 11 veiledere som deltok under veileder- og kandidatseminaret under samlingen på Universitetet i Agder. Tema var den gode veiledning, veilederroller og samspill. Tilbakemeldingen fra seminaret viser at mange syntes det var nyttig å ha med veilederne og at det har gitt dem en felles referanse gjennom PROFRES. Evaluering Alle studiepoenggivende kurs, seminarer og symposium evalueres. Avsluttende og tematiske ph.d.-kurs evalueres umiddelbart, mens de såkalte langsgående kursene som går over hele prosjektperioden, Tekster i prosess og Akademisk praksis, evalueres midtveis og ved forskerskoleprosjektets slutt desember I året 2015 gjennomførte vi evaluering av Tekster i prosess og Akademisk praksis, ph.d.- kurset Perspectives on the constitution and development of practical knowledge for changing professions og PROFRES samlingen Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon. På bakgrunn av spørreundersøkelsene er det skrevet SWOT- analyser som ligger tilgjengelig for alle i PROFRES.

36 13 Forskerskolen PROFRES Undersøkelsene har hatt høy svarprosent og kandidatene har gitt gode tilbakemeldinger på ph.d.-kursets og symposiets innhold, organisering og relevans. Analysene viser at de aller fleste mener at innholdet har gitt dem dypere innsikt i temaet og at det har vært relevant for deres prosjekter. Kandidatene har også gitt verdifulle innspill, kommentarer og forslag til forbedringer, både knyttet til det tematiske innholdet men også selve gjennomføringen av aktivitetene. De langsgående kursene Tekster i prosess og Akademisk praksis har fått litt mer varierende respons. Undersøkelsen viste imidlertid at et flertall vurderer kurset som veldig nyttig/nyttig, mens 4 av 15 svarer hverken eller og er usikre på nytteverdien. Kommentarene viser at dette kursets nytteverdi avhenger i stor grad av at alle holder fristene, forbereder seg godt til kurset og at seniorforskerne bidrar som gode ordstyrere. Akademisk praksis har hatt både forskningsformidling og veiledning på programmet. Begge temaene er blitt godt mottatt av kandidatene. Økonomi PROFRES finansieres av de tre institusjonene UiA, UiN og UiS. Høgskolene i nettverket bidrar med kr ,- pr år pr. institusjon. Regnskapet for 2015 viser et underforbruk på kr ,53. Det henger bl.a. sammen med at forskerskolen foreløpig ikke har nådd det antall kandidater det er budsjettert med, dvs. totalt kandidater. Vi regner imidlertid med å nå maksantallet allerede vårsemesteret Ubrukte midler overføres til Videre planlegger PROFRES ekstraaktiviteter for 2016 som inkluderer både sommerskole, utenlandsstipend og bokprosjekt i tillegg til de vanlige vår og høstsamlingene.

37 14 Forskerskolen PROFRES Budsjett og regnskap 2015, budsjett 2016 Budsjett og regnskap 2015, budsjett 2016 Finansiering Finansiering Budsjett 2015 Regnskap 2015 Budsjett 2016 UiA Budsjett Regnskap ,00 Budsjett UiA UiN ,00 000, UiN UIS ,00 000, UIS Medlemsavgifter og kontingenter ,00 000, Medlemsavgifter Overført saldo fra og 2014 kontingenter ,73 000,00 - Overført Egenfinansiering saldo fra Leder 2014 og akademisk ,73 Egenfinansiering prosjektleder UiS Leder og akademisk , prosjektleder UiS Sum finansiering ,89 323, Sum finansiering , Kostnader Kostnader Prepatory meetings Prepatory Meetings with meetings university colleges Meetings Board meetings with university colleges , Board Travel meetings costs and other expences ,00 360, Travel costs and other expences , Kick off , Kick off , Room and travel PROFRES phd 4 nights , Room Conference and travel site dinner PROFRES phd 4 nights ,00 463, Conference Visiting research site dinner cost ,00 350, Visiting Travel key research notes/eab cost meeting ,96 631, Travel key notes/eab meeting , Annual International symposium , ** Annual International symposium , ** Room and travel PROFRES phd 3 nights , Room Conference and travel site dinner PROFRES phd 3 nights ,00 331, Conference Visiting research site dinner costs ,00 409, Visiting Travel key research notes/supervison costs course ,01 011, Travel key notes/supervison course , Annual PhD course in sub-area , ** Annual PhD course in sub-area , ** Administration UiA 25% , Administration Administration UiA UiN 25% 25% ,00 000, Administration Adm UiS 100% UiN (75% 25% fom 2016) ,00 054, Adm UiS 100% (75% fom 2016) , Administration , Administration , Tilbakeføring til prosjekt ind.kostnader fra UiS , Tilbakeføring til prosjekt ind.kostnader fra UiS , Head Profres and project leader UiS , Head Profres and project leader UiS , Forventet resultat 2015 (saldo overf til Forventet 2016) resultat 2015 (saldo overf til , ) , **) inkluderer også kostnader fra 2014 **) inkluderer også kostnader fra 2014

38 15 Forskerskolen PROFRES Kandidatenes publisering og formidling 2015 Publiserte eller aksepterte artikler Erdvik, Irina Burchard; Øverby, Nina Cecilie; Haugen, Tommy (2015). Translating, Reliability Testing, and Validating a Norwegian Questionnaire to Assess Adolescents Intentions to be Physically Active after High School Graduation. Sage Open 2015 s Haraldseid, C., Friberg, F., & Aase, K. (2015). Nursing students perceptions of factors influencing their learning environment in a clinical skills laboratory: A qualitative study. Nurse Educ Today, 35. doi: /j.nedt Haraldseid, C., Friberg, F., & Aase, K. How can students contribute? A qualitative study of active student involvement in development of technological learning material for clinical skills training. BMC Nursing, 15(1), doi: /s y Accepted Nome, D. Ø. (2015). Mobbing et forsøk på nye teoretiske perspektiv. Studier i Pædagogisk filosofi. Januar Roysland, I., & Friberg, F. (2015). Unexplained Chest Pain and Physical Activity Balancing Between Existential Uncertainty and Existential Certainty. Qualitative Health Research. 25(6). DOI: / Sæbjørnsen, S.E.N. & Willumsen, E. (2015). Service user participation in interprofessional teams in child welfare in Norway: vulnerable adolescents perceptions. Child & Family Social Work. Doi: /cfs Strandås, M. & Fredriksen, S. T. D. (2015). Ethical challenges in neonatal intensive care nursing. Nursing Ethics, 22 (8), Tembo, M. J., & Oltedal, S. (2015). Social work and families in child welfare in Malawi: Social workers considerations when placing a child outside the home. Journal of Comparative Social Work, 10(1).

39 16 Forskerskolen PROFRES Antologier/bokkapitler Høiland, G. C. & Willumsen, E. (2015). Velferdsinnovasjon for mer integrerte tjenester: samarbeid på tvers i arbeidsinkludering. I: A. Ødegård og E. Willumsen (red.) Sosial innovasjon fra politikk til tjenesteutvikling. Bergen: Fagbokforlaget. Moe, C. F., & Gårseth-Nesbakk, L. (2015). Hverdagsrehabilitering som innovasjon- økt oppmerksomhet om aktørers samspill. In O. J. Andersen, L. G.-. Nesbakk & T. Bondas (Eds.), Innovasjoner i offentlig tjenesteyting: Vågal reise med behov for allierte. (pp ). Bergen: Fagbokforlaget. Sæbjørnsen, S.E.N. & Ellingsen, I.T. (2015). Q-metode et praktisk redskap ved innovasjon i kommunene. I: A. Ødegård og E. Willumsen (red.) Sosial innovasjon fra politikk til tjenesteutvikling. Bergen: Fagbokforlaget Innsendte artikler Kvalø, Silje, E. Dyrstad, Sindre, M. Bru, Edvin. Brønnick, Kolbjørn. Executive functions mediate a relationship between aerobic fitness and mathematics. Submitted Moe, C., & Brinchmann, B. S. Evolving the art of empowering aging citizens to manage their daily life: a grounded theory study. BMC Health Services Research. Under review Magnussen, I-L, Bondas, T. & Alteren, J. Bringing in health geography in nursing home care - An action research. Submitted Nome, D. Ø. The sound of the children Social life among toddlers in kindergarten as a song and a dance (International journal of qualitative studies in education - QSE). Submitted Jaastad, L. Music, a Bedrock in the River of Life. Exploring health assets in rhythm sound movement and community musicking. Submitted 2015.

40 17 Forskerskolen PROFRES Sæbjørnsen, S.E.N., Ellingsen, I.T., Good, J.M.M & Ødegård, A. Combining a Naturalistic and Theoretical Q sample Approach: An empirical research illustration. Operant Subjectivity The International Journal of Q Methodology. Submitted Ursin, G. Ingen forteller deg hvor du skal starte, eller hvordan gå frem: Pårørendes arbeid for tilpassede tjenester for yngre personer med demens. Submitted Ursin, G. Citizenship for younger persons with dementia: A relational and situational understanding. Submitted Værland, I. E, Vevatne, K.,&Brinchmann, B.S.: An integrative review of mothers' experiences of preeclampsia. Journal of Obstetric, Gynecolgical and Neontatal Nursing. Submitted Artikler i manuskript Magnussen, I-L, Bondas, T. & Alteren, J. (...)"Fra visjon til intervensjon": Hvordan sykepleieres og lederes visjoner kan omdannes til intervensjoner i en aksjonsforskning i et nordnorsk sykehjem. Roysland, I, Friberg, Sunniva Nordeide Svello, Torstein Valborgland F. A-I Larsen. & Störe Brinkmann, B. Confronting one s Vulnerability People with Unexplained Chest Pain Participating in a High Intensity Exercise-training Programme" Sæbjørnsen, S.E.N & Ødegård, A. Vulnerable Adolescents' Subjective Views about Participation in Interprofessional Team Conferences in Norway. A Q Methodological Study. Journal of Comparative Social Work. Andre publikasjoner Moe, Cathrine Fredriksen Hverdagsrehabilitering - Kronikk i Avisa Nordland Nome, D. Ø. Nattåpne barnehager en faglig relevant problemstilling Kommentar i Aftenposten

41 18 Forskerskolen PROFRES Nome, D. Ø. Akademisk blanke barn kan være skoleklare. Kronikk i Aftenposten Nome, D. Ø. Har barna som sin oppdragsgiver, Kronikk i Fædrelandsvennen Nome, D. Ø. Kampen om kunstfagene i skolen. Kronikk i Fædrelandsvennen Nome, D. Ø. Skal barnehagebarn bære PISA-byrden? Kronikk på NRK-Ytring Norheim, A. og Dombestein, H. (2015). «På alerten» hele tiden! Om pårørendes omsorgsrolle når deres nærmeste utvikler demens. Demens & Alderspsykiatri, 19(4):22-28 Konferansedeltakelse Aarthun, A. (2015). Foreldres oppfatninger og erfaringer om foreldres medvirkning i utformingen av barns helsetilbud på sykehus. Presentasjon av forskningsresultater i Nettverk for utvikling av kunnskap om pårørendeinvolvering og pårørendestøtte i helse- og velferdstjenestetilbudet, UiS. Erdvik Burchard, I., Haugen, T., Säfvenbom, R. (2015). Selvaktelse blant ungdom: Betydningen av å få tilfredsstilt grunnleggende psykologiske behov kroppsøving og to andre bevegelseskontekster. National Research Conference Kroppsøvingsfaget i bevegelse ; (Nasjonal konferanse, presentasjon) Erdvik Burchard I, Haugen, T., Säfvenbom, R. (2015). Self-worth among adolescents: The contribution of need satisfaction in Physical Education and other movement contexts. 8th biennial international conference: SELF Driving Positive Psychology and Well-being; (Internasjonal konferanse, presentasjon) Nome, D. Ø. Kindergartens- schools without recess: The consequence of an instrumentalist of play. I S. Hillen & C. Aprea (Red.), Instrumentalism in education. Waxmann, Nome, D. Ø. Philosophy at Play, konferanse ved The University of Gloucestershire Glouchester, UK, 2015 med paper: How can studies on the initial character of play among toddlers reveal the democratic characteristics in early peer-cultures?

42

43

44

45

46 På nettsidene våre kan du lese mer om PROFRES

47 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 57/16 Rapport om resultatforbedring av forskning - PROFFOP Saksnr: 16/ Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumenter i saken: Rapport fra arbeidsgruppen som skal utvikle prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS felles institusjonelle mål og verktøy (PROFFOP) Høringsuttalelser til PROFFOP-rapporten Saken gjelder: Styret vil i denne saken få fremlagt en rapport fra arbeidsgruppen som ble nedsatt av universitetsdirektøren for å svare på vedtak fra styresak US 88/15: Styret ber universitetsdirektøren starte arbeidet med å utvikle et felles verktøy for strategisk styring og ledelse av hhv. forsknings- og oppdragsporteføljen ved UiS. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Forsknings- og innovasjonsdirektør Troels Jacobsen, leder Prodekan for forskning Bjørn Hjertager, TN Prodekan for forskning Alexandre Dessingué, HUM Prodekan for forskning Trude Furunes, SV (til Håvard Hansen, ny prodekan for forskning ved SV, gikk inn i gruppen fra ) Økonomi- og virksomhetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Bibliotekdirektør Gitte Kolstrup Nestleder for utdanning ved studentorganisasjonen StOr) Magne Bartlett Sekretariat: seniorrådgiver Jorunn H. Barka (FIA) og rådgiver Åse Ormøy (AØV) Følgende personer har blitt invitert til å gi innspill og har også deltatt i flere møter: Instituttleder Kari Vevatne, IH Instituttleder Gro Johnsen, IMN Professor Sigrun K. Ertesvåg, Læringsmiljøsenteret Arbeidsgruppen har følgende 7 tiltak som de foreslår å gjennomføre: 1. Det etableres forutsigbare og transparente ordninger rundt forskertermin og mobilitetsstipend for alle fagansatte, og omfanget av tildelinger økes. 2. Det legges til rette for å etablere organiseringsformer som fremmer institusjonelt, tverrfaglig forskningssamarbeid. 3. Insentiver som ToppForsk-UiS, kvalifiseringsmidler og Kvinner til topps prioriteres i budsjettarbeidet. 4. Det etableres veiledere for karriereløp og karriereutvikling for forskere. 5. Det etableres en mer strategisk og planmessig tilnærming til eksterne finansieringskilder, særlig mot NFR og H Det innføres en systematisk prioritering i tildeling av tid til forskning og søknadsarbeid. 7. Det utvikles en institusjonell politikk på hvordan studentene i større grad trekkes inn i forskningen. 1

48 Forslag til vedtak De syv tiltakene legges til grunn for videre arbeid med resultatforbedring sentralt og i fakultetene. Konkrete tiltak skal utarbeides og legges til grunn for forskningsforbedring fra og med Styret får rapport i første møte i Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2

49 US 57/16 Rapport om resultatforbedring av forskning - PROFFOP Bakgrunn: UiS har over tre år fått svakere resultater på forskingsindikatorene. Denne trenden er nå snudd, men i 2015 sa Kunnskapsdepartementet i sin tilbakemelding i styringsdialogen at det forventes at UiS skisserer konkrete tiltak som vil øke uttellingen på forskningsindikatorene. Dette var tema i styresak US 88/15 Virkemidler for resultatforbedring, hvor styret påla direktøren å starte arbeidet med å finne virkemidler for å forbedre disse resultatene. Universitetsdirektøren opprettet da en arbeidsgruppe med mandat å finne virkemidler for slik forbedring. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Forsknings- og innovasjonsdirektør Troels Jacobsen, leder Prodekan for forskning Bjørn Hjertager, TN Prodekan for forskning Alexandre Dessingué, HUM Prodekan for forskning Trude Furunes, SV (til Håvard Hansen, ny prodekan for forskning ved SV, gikk inn i gruppen fra ) Økonomi- og virksomhetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Bibliotekdirektør Gitte Kolstrup Nestleder for utdanning ved studentorganisasjonen StOr) Magne Bartlett Sekretariat: seniorrådgiver Jorunn H. Barka (FIA) og rådgiver Åse Ormøy (AØV) Følgende personer har blitt invitert til å gi innspill og har også deltatt i flere møter: Instituttleder Kari Vevatne, IH Instituttleder Gro Johnsen, IMN Professor Sigrun K. Ertesvåg, Læringsmiljøsenteret Arbeidsgruppen har nå levert sin rapport, som ligger vedlagt. Arbeidsgruppen har følgende 7 tiltak som de foreslår å gjennomføre: 1. Det etableres forutsigbare og transparente ordninger rundt forskertermin og mobilitetsstipend for alle fagansatte, og omfanget av tildelinger økes. 2. Det legges til rette for å etablere organiseringsformer som fremmer institusjonelt, tverrfaglig forskningssamarbeid. 3. Insentiver som ToppForsk-UiS, kvalifiseringsmidler og Kvinner til topps prioriteres i budsjettarbeidet. 4. Det etableres veiledere for karriereløp og karriereutvikling for forskere. 5. Det etableres en mer strategisk og planmessig tilnærming til eksterne finansieringskilder, særlig mot NFR og H Det innføres en systematisk prioritering i tildeling av tid til forskning og søknadsarbeid. 7. Det utvikles en institusjonell politikk på hvordan studentene i større grad trekkes inn i forskningen. Universitetsdirektøren mener at rapporten fra arbeidsgruppen langt på vei oppfyller KDs forventninger. Rapporten gir en grundig beskrivelse av hvilke samfunnsutfordringer vi står overfor og som stiller krav til hva forskningen vår må bidra til å løse. Den gir også en deskriptiv fremstilling av hvordan forskningen er organisert ved UiS og hvilke insentivordninger vi har. Arbeidsgruppen skisserer også konkrete tiltak som vil øke forskningen ved UiS både på kort og på lang sikt. Universitetsdirektøren er enig i at dette er gode tiltak, som kan ligge til grunn for videre arbeid. De må imidlertid konkretiseres og operasjonaliseres. For eksempel må fakultetene må vurdere hvordan de skal disponere midler til ytterligere forskerterminer, insentivordninger må ha regler for tildeling og rammer, prioritering av tid til forsking og søknadsarbeid må innarbeides i arbeidsdelingsordningen, og det må vurderes hva som skal være grunnlag og forutsetning for slik tildeling. 3

50 Forslag til vedtak: De syv tiltakene legges til grunn for videre arbeid med resultatforbedring sentralt og i fakultetene. Konkrete tiltak skal utarbeides og legges til grunn for forskningsforbedring fra og med Styret får rapport i første møte i Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Troels Jacobsen forsknings- og innovasjonsdirektør Saksbehandler: Jorunn Helen Barka Seniorrådgiver 4

51 Rapport fra arbeidsgruppen som skal utvikle prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS felles institusjonelle mål og verktøy (PROFFOP) Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Innledning Samfunnsutfordringer Hvilke miljøer ved UiS kan bidra med forskning på samfunnsutfordringene? Hvilken betydning har vår forskning og hvordan måler vi dette? Forskning og innovasjon ved UiS Hvordan er forskningen ved UiS organisert? Programområder for forskning Forskningssentre Eksisterende strategier, måltall for hele institusjonen og for fakultetene Måltall for UiS totalt Fra Strategi for HUM Fra Strategi for SV Fra Strategi for TN Fra Strategi for AM Kurs og veiledning fra biblioteket Hvilke insentivordninger finnes ved UiS i dag? Kommentar fra arbeidsgruppen Kortsiktige og langsiktige tiltak som vil bidra til å øke den vitenskapelige produksjon Motivasjon/Insentiver: Evnen til større vitenskapelig produksjon: Strukturforhold som påvirker mulighetene til mer vitenskapelig produksjon Hvordan få opp ekstern finansering og tettere samarbeid med arbeidslivet? Tiltak rettet mot enkeltforskere: Tiltak rettet mot fakultet: Tiltak på enhetsnivå: Hvordan lykkes med å få til tverrfaglige satsinger/miljøer som kan svare på samfunnsutfordringene? Hvordan øke internasjonalt samarbeid? Hvordan legger vi til rette for talentrekruttering? Konklusjon og forslag til vedtak

52 1 Bakgrunn Styret vedtok i US 88/15 følgende delvedtak: 3) Styret ber universitetsdirektøren starte arbeidet med å utvikle et felles verktøy for strategisk styring og ledelse av hhv. forsknings- og oppdragsporteføljen ved UiS. Universitetsdirektøren oppnevnte en arbeidsgruppe og ga et mandat til gruppen for å svare på delvedtak 3. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Forsknings- og innovasjonsdirektør Troels Jacobsen, leder Prodekan for forskning Bjørn Hjertager, TN Prodekan for forskning Alexandre Dessingué, HUM Prodekan for forskning Trude Furunes, SV (til Håvard Hansen, ny prodekan for forskning ved SV, gikk inn i gruppen fra ) Økonomi- og virksomhetsdirektør Eli Løvås Kolstø Bibliotekdirektør Gitte Kolstrup Nestleder for utdanning ved studentorganisasjonen StOr) Magne Bartlett Sekretariat: seniorrådgiver Jorunn H. Barka (FIA) og rådgiver Åse Ormøy (AØV) Andre personer vil bli trukket inn etter behov. Følgende personer har blitt invitert til å gi innspill og har også deltatt i flere møter: Instituttleder Kari Vevatne, IH Instituttleder Gro Johnsen, IMN Professor Sigrun K. Ertesvåg, Læringsmiljøsenteret Arbeidsgruppen skal fokusere på følgende problemstillinger: 1. Stille sentrale spørsmål knyttet til hvordan UiS kan levere forskning og innovasjon som svarer på ulike globale, nasjonale og regionale samfunnsutfordringer. 2. Gjennomføre en kartlegging av eksisterende forhold ved UiS som er knyttet til forskning og innovasjon. 3. Legge frem forslag til kortsiktige og langsiktige tiltak som vil bidra til å øke den vitenskapelige produksjon. Det har vært avholdt seks møter i gruppen: , , , , og Møtet den var et innspillseminar der arbeidsgruppen inviterte alle lederne av programområder for forskning og forskningssentrene ved UiS. Deltakerne ble delt inn i grupper og ble bedt om å svare på noen av temaene som arbeidsgruppen har diskutert. Innspillene fra seminaret har vært verdifulle bidrag til arbeidsgruppen og er innarbeidet i denne rapporten. Utkast til rapport ble sendt på intern høring i organisasjonen med høringsfrist Det kom inn seks høringssvar innen fristen, fra HUM, TN, SV, AM, HR og SKA. Noen av høringssvarene er innarbeidet i de deler av rapporten der dette er naturlig. Alle innspillene kan ses i vedlegg til rapporten. Gjennomgående gir høringssvarene støtte til at arbeidsgruppen har gjort et godt og viktig arbeid og at tiltakene som er skissert i rapporten generelt er gode og relevante. Det er noen innvendinger om forslagene til å bruke økonomiske insentiver for å øke forskningsproduksjonen. Blant andre er HUM og HR skeptiske til å gi «belønning» til vitenskapelig ansatte for å gjøre oppgaver som de allerede er lønnet av UiS for å gjøre. SV har gitt tilbakemelding på at de synes at tekst og skisserte forslag i utkastet til rapport ble for vage og upresise og at tiltak skissert i teksten også bør inngå i oppsummeringen. Dette er forsøkt strammet opp i endelig versjon. 2 Innledning Strategiplanen for UiS inneholder ambisiøse mål for forskningen. Det er viktig å holde trykket oppe for å nå våre egne mål. Departementet gjør det klart i sin tilbakemelding i styringsdialogen, at det forventes at UiS skisserer konkrete tiltak som vil øke uttellingen på 2

53 forskningsindikatorene i vår kommende årsrapport (Årsrapport Planer 2016, sendt til KD )). Det er viktig å fremheve at det er mye positivt som allerede skjer innen forskning og innovasjon på UiS, men vi kan alltid strekke oss lenger og legge forholdene til rette for at resultatene skal forbedres. Regjeringens syv punkter for høyere kvalitet, presentert av kunnskapsministeren i januar 2014, satte en høy standard for hva UH-sektoren skal leve opp til. De syv punktene kan oppsummeres på følgende måte: 1. En ekspertgruppe leverte en rapport i januar 2015 med forslag til et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. 2. Regjeringen initierte i Meld. St. 18 ( ) en prosess for å samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. Flere fusjoner har sett lyset ved inngangen til 2016, og flere er underveis. 3. Regjeringen har lagt frem Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. 5. Økt norsk deltakelse i Horisont Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU ble lansert i Regjeringen skal se på hvordan vitenskapelig ansatte ivaretas. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling. 7. Økt trykk på lærerutdanningen. Strategien Lærerløftet På lag for kunnskapsskolen ble lansert i Europa og verden forøvrig står overfor store samfunnsproblemer der forskningen kan gi viktige bidrag til løsningen. EU har identifisert sju tematiske utfordringer i Horisont Helse og demografisk endring 2. Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk, ferskvannsrelatert forskning og bioøkonomi 3. Sikker, ren og effektiv energi 4. Smarte, grønne og integrerte transportløsninger 5. Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer 6. Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn 7. Sikre samfunn For UiS sin del har det inntil ganske nylig blitt tatt begrensede forskningsprioriteringer. Forskningen vår er i hovedsak knyttet til de fag UiS underviser i. Den akademiske frihet har de siste årene indirekte kommet under press. Basisfinansieringen til universiteter i Norge øker ikke, heller tvert om, og vår eier KD har gitt klare signaler på at vi må øke nivået på ekstern finansiering. Dette setter UiS i en situasjon hvor vi må innhente en større andel eksterne forskningsmidler i et konkurranseutsatt marked, hvor det er de sterkeste fagmiljøer som vil lykkes. Norge har for øvrig en stor instituttsektor, som mange andre europeiske land ikke har. Instituttsektoren har historisk sett stått for storparten av oppdragsforskningen i Norge. Dette er forskjellig fra andre europeiske land vi sammenligner oss med, hvor universitetene har en lengre tradisjon med å drive oppdragsforskning og hente inn eksterne midler for øvrig. I Danmark og Sverige bidrar f.eks. næringslivet med store inntekter til universitetene. Universiteter innen- og utenlands er i konkurranse med hverandre om penger, studenter og forskere. Et av kriteriene i vurderingen av «gode» universiteter er i hvor stor grad de makter å tiltrekke seg ressurser fra omgivelsene. UiS muligheter for tverrfaglig samarbeid mellom fakultetene som bør utnyttes bedre. Vi må også være oppmerksomme på utfordringene med å stimulere den individuelt baserte forskningen, samtidig som man skal få gode forskingsorganisatoriske systemer (med forskergrupper, programområder for forskning, forskningsnettverk og forskningssentre) på plass. For å stå så sterkt som mulig i konkurransen om eksterne midler må vi derfor synliggjøre bedre våre sterke fagmiljøer. Programområder for forskning er første skritt i den retning, det neste er forskningssentrene. Et tett samarbeid med IRIS står også sentralt. Men ofte ser vi at de problemstillinger som det forskes på i programområdene og i forskningssentrene, kan være nokså 3

54 spisse og at de mangler en tilnærming som omgivelsene fanger opp på en god måte. Konsekvensene for UiS er at våre forskningsområder ikke alltid har den rette beskrivelse eller innhold som svarer på samfunnets behov eller utfordringer. Denne rapporten er bygget opp av ulike deler. Kapitlene 1 og 2 omtaler mandatet for arbeidsgruppen og bakgrunnen for at arbeidsgruppen ble nedsatt. I kapittel 3 skisseres lokale, nasjonale, internasjonale og globale samfunnsutfordringer som utgjør konteksten for forskningen ved UiS. I kapittel 4 og 5 blir det gitt en deskriptiv fremstilling av hvordan forskningen er organisert ved UiS og hvilke måltall institusjonen har satt for forskningen, både i sentral strategiplan og i fakultetenes handlingsplaner. En gjennomgang av hvilke insentivordninger som finnes ved UiS i dag er presentert i kapittel 5.4 En oversikt over kurs- og veiledningstilbud ved biblioteket er presentert i kapittel 5.3. I kapittel 6 presenterer gruppen kortsiktige og langsiktige tiltak som kan bidra til å øke vitenskapelig produksjon og få opp ekstern finansiering og tettere samarbeid med arbeidslivet. I samme kapittel blir det også drøftet hvordan vi kan øke internasjonalt samarbeid og legge til rette for talentrekruttering og å få til mer tverrfaglige satsinger som kan svare på samfunnsutfordringene skissert i kapittel 3. I kapittel 7 presenteres hovedkonklusjoner og forslag til vedtak. 3 Samfunnsutfordringer Vi lever i en verden som er i kontinuerlig endring. De nasjonale samfunnsutfordringer de siste år har endret karakter i takt med endringer i det globale samfunn. Selv om Norge har en av verdens mest utviklete økonomier, blir Norge allikevel berørt av endringer som skjer globalt. Vårt samfunnsoppdrag medfører at vår forskning må ta hensyn til både lokale og globale problemstillinger. Det finnes flere «tenketanker», foresight-rapporter og lignende som belyser hva som er de nåværende, og hva som er de kommende, globale utfordringer. Noen kjenner vi veldig godt til, som menneskeskapte klimaendringer, flyktningsituasjonen, demografiske endringer og forskjeller mellom rike og dem som lever under fattigdomsgrensen (som definert av FN). Andre utfordringer er mindre kjente, som effekten av genteknologi, nanoteknologi eller kunstig intelligens, og hvordan det kan tenkes å påvirke samfunnet i fremtiden. Emnene globale utfordringer og globale risikoer er enormt store. I dette avsnittet vil vi gi en kort oppsummering av hva noen ledende institusjoner i verden peker på som det viktigste å være oppmerksomme på. Videre vil det bli gjort en kort analyse om hva UiS bør vurdere å se på i den neste revisjon av faglige prioriteringer i institusjonens strategiplan. Et annet forhold som bør vies oppmerksomhet, er begrepet «disruptive technologies». Det er teknologier som på kort tid har gjort store endringer i den måte vi agerer og tenker på. Det er mange historiske eksempler på denne teknologien, som mikroprossesorer og sosiale medier. Mc Kinsey-rapporten fra har en liste over 12 teknologier som vil påvirke vår hverdag i nær fremtid. Noen er teknologier som er knyttet til globale risikoer som kunstig intelligens og nye materialer, andre kan virke mer harmløse, som 3D-skrivere og nye batterier. Felles for alle 12 eksempler, som er gitt i vedlegg 1, er at de kommer til å endre måten vi tenker og lever på, og at de vil frembringe store innovasjoner i sin anvendelse. SINTEF rapporten «Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings og arbeidsliv» gir også en god oversikt over nye teknologier som vil påvirke arbeidslivet 2. Det er valgt følgende kilder til å belyse de globale utfordringene vi står overfor på kort og lang sikt: FN 8 tusenårs utviklingsmål 3 The Millennium Project 4 World Economic Forum Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings og arbeidsliv av Mats Carlin, SINTEF rapport A UN Eight Millennium Development Goals (MDGs) Internasjonal tenketank med flere tusen medlemmer som skriver foresight studier 5 Internasjonal stiftelse 4

55 Council of Councils 6 De fire kildene utgjør på ingen måte en komplett oversikt, men de har mange sammenfallende synspunkter som vi anser som tilstrekkelige utfordringene vi står overfor. En oppsummering fra World Economic Forum sin tiende utgave (2015) illustrerer godt hvilke globale risikoer verden står overfor i dag, og i de kommende år (vedlegg 2). Det gjør også et sammendrag i vedlegg 3 fra State of the Future 2015-rapporten. Man kan samle globale utfordringer og risikoer i en liste på 5 overordnete tema. 1. Miljøutfordringer: bærekraftig samfunn, klimaendringer, ressurstilgang, fallende biodiversitet, menneskeskapte miljøkatastrofer; masseødeleggelsesvåpen; 2. Samfunnsutfordringer: økende befolkning; aldrende samfunn; flyktninger, tilgang til ferskvann; tilgang til mat; spredning av smittsomme sykdommer; økende urbanisering; utdanning for alle; ulikhet for kvinner; 3. Geopolitiske utfordringer: konflikter mellom land; manglende demokratisering; terrorisme, 4. Økonomiske utfordringer: manglende arbeid til alle; arbeidsløshet; svikt av kritiske infrastrukturer; sviktende finansmarked; 5. Teknologiske muligheter og risikoer: kunstig intelligens; syntetisk biologi; nanoteknologi; robotisering; data angrep; data kriminalitet; Det er flere sammenhenger og krysninger mellom emnene som er nevnt i temaene ovenfor. For eksempel vil en usikker geopolitisk situasjon som forårsaker bruk av masseødeleggelsesvåpen, gi massive miljø- og helsekonsekvenser. Økende bruk av teknologi og IT vil kanskje bidra til at flere mister jobben. Noen utfordringer står verden midt i allerede i dag, mens andre er fremvoksende. EU har satt 10 prioriteringer øverst på deres hjemmeside 7, som sammenfaller med flere av de 5 temaene ovenfor, men særlig kan det nevnes: arbeidsmarkedet og vekst; et felles digitalt marked og klima. Forskningsrådet har mange av de samme prioriteringene. I tillegg har de egne særnorske forskningsprioriteringer knyttet til olje og gass, maritim og marin sektor og arktisk forskning. Det pågår allerede forskning ved UiS som faller inn under noen av de nevnte utfordringer, men det er begrenset hvor mye de internasjonale, globale problemstillinger er blitt synliggjort eller vist til i denne forskningen. Flere globale utfordringer er knyttet til verdens fattige eller utviklingsøkonomier. Det er sannsynligvis et potensiale for dem som forsker på regionale eller nasjonale problemstillinger i Norge å «utvide» sine forskningsfelt. Dette skal på ingen måte forstås slik at all forskning ved UiS må ta stilling til globale utfordringer. Men UiS kan løfte utfordringen ved å vurdere om vi ikke kan organisere oss på en måte som gjør oss bedre rustet til å nærme oss noen utvalgte områder. Mange av de problemstillinger som er skissert ovenfor, er av en slik karakter at det krever en multidisiplinær tilnærming. Verden er blitt så kompleks i dag at det ofte krever at man ser på den samme utfordring fra forskjellige disipliner. Og muligheter for løsninger oppstår ofte i krysningsfelt mellom ulike fag. Organisatorisk ser man i mange vitenskapelige miljø, både i UH-sektoren og i næringslivet, at det skjer en stor grad av innovasjon i slike tverrfaglige fora. Det foreslås at UiS, sammen med sine nærmeste samarbeidspartnere, etablerer flere tverrfaglige, formelle fagforum. Et godt eksempel er det nylig etablerte forskningsnettverket for miljøvennlig/bærekraftig energi. 3.1 Hvilke miljøer ved UiS kan bidra med forskning på samfunnsutfordringene? Økende migrasjon, flyktningkrisen, demokratiseringsprosesser og urbanisering stiller oss overfor nye krav til både utdanning og forskning. De siste årene har OECD og UNESCO, i flere rapporter, 8 pekt på sentrale utdanningsspørsmål (lærerutdanning, literacy, demokratisk kompetanse, livslang læring, digitalisering, flerkultur, mm.) som er direkte relevante i forbindelse med lokale og globale samfunnsutfordringer. Det er mange miljø ved UiS som allerede er aktive lokalt og nasjonalt, men 6 Council of Councils, a network of twenty-four foreign policy institutes around the world

56 det finnes et større utviklingspotensial knyttet til disse tematikkene i et internasjonalt og globalt perspektiv. Utfra de faglige spissområder som allerede finnes ved UiS, IRIS, SUS med flere er det opplagt at vi bør fremstå med en satsing på fremtidige helseutfordringer og velferdsutfordringer knyttet til et aldrende samfunn. Her har vi flere fagmiljøer fordelt på helse, sosial, IKT, økonomi, mm. Samarbeidet med SUS, IRIS og flere regionale aktører kan utvides og formaliseres i for eksempel forskningsgrupper, forskningssentre, etc. Her blir plasseringen av det nye universitetssykehuset også viktig. Vi står overfor store demografiske endringer i befolkningen i årene og tiårene fremover. For å opprettholde en høy velferd også i årene fremover er vi avhengige av at arbeidsinnsatsen i samfunnet blir så høy som mulig 9. Ifølge FN vil ca. 70% av befolkningen bo i byer i Stavanger er alt på kartet med noen prosjekter som har mest fokus på energidelen. UiS bør kunne engasjere fagpersoner med ulik bakgrunn innenfor miljø, energi, helse, by-design, transport, smittsom sykdomsutbrudd, utdanning, med mer, til å diskutere ulike problemstillinger og utfordringer knyttet til urbanisering også utenfor Norge. Bærekraft er et viktig tema innen utdanning og vi har flere forskere som nettopp relaterer egen forskning til utvikling av forståelse av bærekraft i barnehage og skole. Den faglige kompetansen til SEROS og HH-UiS kan brukes i mange av områdene og bør kanskje dras mer inn på tvers i noen mer synlige profiler som er skissert innledningsvis. Nettverk for tverrfaglig kjønnsforskning bør kunne ha en mer tydeligere profil knyttet til kvinners situasjon i en mer global sammenheng. 4 Hvilken betydning har vår forskning og hvordan måler vi dette? På samme tid som kravene fra KD om samfunnsnytte skjerpes, er det skjedd en utvikling knyttet til ekstern finansiering, ved at finansieringskildene forutsetter et klarere fokus på samfunnsnytten av forskningen det søkes midler til. I UK og Sverige er det nå utviklet rapporteringer på et bredt sett av indikatorer som skal si noe om hvilken betydning den utdanning og forskning som skjer ved universitetene, har for samfunnet rundt (impact of research). I UK kaller de det «assessing the quality of research» 10, og nærmere 7000 impact-eksempler ligger på nettet. I Sverige kjører man for tiden en pilot med en modell hvor man også vurderer effekten/verdiskapingen av den aktivitet som utføres på et universitet i forhold til det som er behøvd i arbeidslivet. Disse rapporteringskravene vil mest sannsynlig bli innført i en eller annen form her til lands også. Forskningsrådet har innarbeidet kravet om samfunnsnytte i de aller fleste program man søker på. EU har også viet mye større oppmerksomhet rundt samfunnsnytte og forholdet til næringslivet i inneværende rammeprogram (H2020) enn tidligere. Per i dag har KD kun et fåtall indikatorer vi rapporterer om når det gjelder innovasjon og kommersialisering. Disse er stort sett knyttet opp til vår TTO-virksomhet (som per 1. januar 2016 heter Validé etter sammenslåing av ipark og Prekubator). Det er derfor høyst aktuelt for UiS å ta de signaler som kommer fra andre land, og som med stor sannsynlighet også vil bli implementert i Norge innen få år, på alvor. Vi bør innarbeide tenkemåten om at mesteparten av forskningen skal komme til nytte i samfunnet på kort eller lang sikt, og vurdere om det betyr at forskningen bør organiseres på en ny måte. 5 Forskning og innovasjon ved UiS 5.1 Hvordan er forskningen ved UiS organisert? Forskning er en viktig del av kjernevirksomheten ved UiS. Vi har satset systematisk på forskning og forskerutdanning siden vi fikk universitetsstatus i Forskningen ved UiS er stort sett organisert 9 NOU 2016:3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

57 innenfor den institusjonelle inndeling i fakultet, institutt og forskningsgrupper. De fleste programområder ligger innenfor et enkelt institutt. Forskningssentrene er organisert enten innen et institutt, eller innenfor ett fakultet. Unntaket er SEROS som organisert under to fakultet. Nesten alle forskningssentrene har eksterne partnere assosiert i sine sentre (i hovedsak IRIS). Det nye forskningsnettverket for miljøvennlig energi har en ny struktur og organisering. Forskningsnettverket spenner over flere fagenheter, og IRIS er også med. Vi kan ikke si så mye om hvordan nettverket fungerer enda, siden det først startet i begynnelsen av Men denne måten å organisere et forskningstema på er helt i tråd med den tverrfaglige tilnærmingen som kreves for å løse sammensatte problemstillinger Programområder for forskning Ordningen med organisering av forskningen ved UiS i programområder for forskning ble først innført i Et programområde for forskning er en forskergruppe som: har utviklet et sammenhengende forskningsprogram har en minstestørrelse på minst syv medlemmer har faglig kompetanse i dybde og bredde innenfor programområdet eller har konkrete planer for kompetanseutvikling, herunder veiledning av ph.d.-kandidater har et betydelig potensial for ekstern finansiering støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer. Utviklingen av programområder for forskning er et virkemiddel for å øke forskningsomfang og kvalitet ved UiS. Det har vist seg å være en vellykket ordning for forskerne, noe som blant annet gjenspeiler seg i økningen av programområder, fra 25 i 2008 til 36 i Forskningssentre Opprettelsen og utviklingen av forskningssentre har siden 2008 vært et viktig hovedvirkemiddel for å øke forskningsomfang og forskningskvalitet ved UiS. Forskningssentrene utgjør et sentralt bidrag i å nå de ambisiøse forskningsmålene UiS har satt i sin strategiplan. Forskningssentrene representerer spissingen av forskningen ved universitetet. Etablering av forskningssentre er sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser. Opprettelsen av felles forskningssentre med IRIS har også vært viktig for å styrke forskningssamarbeidet mellom institusjonene. Figur 1 nedenfor skisserer hvordan den forskningen ved UiS formelt er organisert. 7

58 Figur 1: Formell organisering av forskningen ved UiS 5.2 Eksisterende strategier, måltall for hele institusjonen og for fakultetene I dette avsnittet presenteres måltall for forskningen ved UiS, overordnet for hele institusjonen og for de enkelte fakultetene. Videre blir det skissert hvilke tiltak som er satt i verk/skal settes i verk for å nå våre ambisiøse mål. Måltallene er hentet fra UiS sin strategiplan og fakultetenes egne strategi- og handlingsplaner Måltall for UiS totalt Tall og tekst under er hentet fra fjorårets styresak om forskning og innovasjon som forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) er ansvarlige for, US 69/15. FIA skriver hvert år en statusrapport til styret om resultater på forsknings- og innovasjonsindikatorene for det foregående året. Årsrapportene fra programområdene og forskningssentrene er også en del av samme styresak. Årets statusrapport om forskning ved UiS blir lagt frem for styret 8. juni Fra og med budsjettåret 2017 vil en ny beregningsmetode for vitenskapelig publisering bli innført, på grunnlag av data fra vitenskapelig publisering i Den nye beregningsmåten vil fremdeles operere med nivå 1 og nivå 2 tidsskrifter/forlag, hvor en publisering på nivå 1 gir 1 poeng og en publisering på nivå 2 gir 3 poeng. I den nye utregningsmodellen skal publiseringspoenget multipliseres med kvadratroten av summen av institusjonenes forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterdeler i publikasjonen. I tillegg til dette ønsker man å stimulere til internasjonalt samforfatterskap ved å multiplisere institusjonenes poeng med en faktor på 1,3 hvis det er en eller flere internasjonale medforfattere (= fra en utenlandsk institusjon). Dette betyr at UiS må satse sterkt på å øke den vitenskapelige sampubliseringen med utenlandske forskere. 8

59 Tabell 1: Resultater UiS 2014 og 2015 måltall 2017 og 2020 Forskningsindikatorer Res Res Måltall 2017 Måltall 2020 Publ.poeng per UFF 11 0,71 0,76* 0,99 1,05 Avlagte doktorgrader NFR-inntekter per UFF 68,9 72, EU-inntekter per UFF 11,4 19, *med ny beregningsmetode blir resultatet for 2015 = 0,95 per UFF Som vi ser i tabell 1 er måltallene for 2020 ambisiøse for alle forskningsindikatorene. I strategiplanen, under avsnittet «Forskning og innovasjon» sies det at Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: - satsing på programområder for forskning - gjennomføring av et toppforskningsprogram som styrker vår posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council - anvendbar næringsrettet, praksisnær profesjonsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet - økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - økt vitenskapelig publisering med internasjonalt medforfatterskap - internasjonal utveksling av forskere - stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere - tilgang til avansert vitenskapelig utstyr for å tiltrekke oss topp internasjonal kompetanse og eksterne samarbeidspartnere 12. Flere av tiltakene i strategiplanen for UiS er allerede igangsatt og gjennomført Fra Strategi for HUM Utdanningsvitenskap som fakultetets faglige satsingsområde ble vedtatt i UiS-styret ( ). Dette er et fagområde som alle institutter og sentre ved HUM er involvert i gjennom utdanning og forskning. Utdanningsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap som forutsetter sterke disiplinfag i samarbeid med hverandre. HUM inkluderer alle lærerutdanninger fra barnehage til videregående skole. Fakultetet har en bred studieportefølje med utdanningsvitenskapelige studier på bachelor-, masterog doktorgradsnivå og fagfeltet er sentralt for utviklingen av universitetets visjon om å være et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. To forskningssentra utgjør nasjonale tyngdepunkt innen sine felt, og de driver med forskningsaktiviteter på internasjonalt anerkjent nivå. Flertallet av fakultetets øvrige forskere arbeider sammen innen utdanningsvitenskapelige forskningsprogramområder og bidrar til å sette satsingsområdet på dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Vi har samtidig sterke og profilerte fagmiljøer innenfor musikk, dans og literacy/lesevitenskap (inkl. MA og PhD) som vi ønsker å videreføre og videreutvikle. Fakultetet vil arbeide for anerkjennelse av og uttelling for kunstnerisk utviklingsarbeid, og tilrettelegge for ph.d.- utdanning og stipendiater på det kunstfaglige feltet så vel som innenfor literacy. Tabell 2: Måltall for HUM 2017 Måltall 2017 Publiseringspoeng per UFF 0,8 Inntekter fra Forskningsrådet per UFF 80 EU-inntekter per UFF 10 Antall totale kommersialiseringer 2 11 UFF-stilling = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling definert av KD 12 Fra Strategi for UiS

60 HUM skal nå dette målet ved å øke fakultetets kompetanse på forsknings- og prosjektledelse gjennom kurs, veiledning og erfaringsutveksling styrke og utvikle samarbeid på tvers av sentre- og institutter ved prosjektutvikling utrede mulighet for opprettelse av stipendiat for offentlig sektor i samarbeid med kommuner og fylke HUM skal delta i utviklingen av toppforskningsprogrammer gjennom å: o evaluere etablerte programområder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på fakultetet og deres muligheter for utvikling av toppforskning o prioritere samarbeid med høyt rangerte universiteter og forskere, f.eks. gjennom Professor II ordninger o identifisere yngre fremragende forskere og støtte opp om deres videre utvikling gjennom tildeling av forskningstid og støtte til søknader o øke mobilitetsstipend inn og ut gjennom Marie Curie og andre ordninger for forskermobilitet Fra Strategi for SV Fakultetets utdanninger og forskning skal reflektere de utfordringene samfunnet står overfor. Den demografiske endringen gir nye problemstillinger for både helsefag og ledelsesfagene, og dette gjenspeiles i pågående forskning innen helse-, omsorg og velferdstjenester, velferdsteknologi, samt forskning på eksklusjon og inklusjon i arbeidslivet. Det er viktig at forskningsmiljøene gis rom for langsiktig satsning. Klima er en annen samfunnsutfordring som reflekteres i porteføljen både innen samfunnssikkerhet og reiseliv. Økt kunnskap om hva som kan sikre et bærekraftig velferdssamfunn vil i stor grad vektlegges. Toppforskning SV-fakultet skal i løpet av perioden prioritere å oppnå senterstatus for minst et av sine fagmiljø ved: å støtte fagmiljøene i å søke om lokal toppforskningsfinansiering at noen miljø utvikles til regionale eller nasjonale miljøer. Disse bør ha en prosjektportefølje innenfor sine områder å etablere og videreutvikle programområdene slik at de fører til økt ekstern finansiering Tabell 3: Måltall for SV 2017 Resultatmål 2017 Publiseringspoeng per UFF 0,9 Inntekter fra Forskningsrådet per UFF 80 EU-inntekter per UFF 20 Antall totale kommersialiseringer 23 Tiltak: Stimulere til internasjonal publisering generelt, både på nivå 1 og nivå 2 Etablere klare forventninger til hver stillingskategori Etablere støttefunksjoner som bryter ned barrierer for publisering Gjennomføre 2-3 dagers skriveseminarer, der det skal foreligge en tekst etter oppholdet. Videreføre Forum for forskning Mål: Fakultetet skal ha et stort nett av samarbeidspartnere både regionalt, nasjonalt og Internasjonalt. Tiltak: Opprettholde dagens samarbeid med regionalt og internasjonale aktører 10

61 Søke etter utenlandske samarbeidspartnere hvor utveksling (studenter, faglærere) og forskning skjer i større omfang på likeverdige vilkår Fra Strategi for TN TN skal innen utgangen av 2017 ha minst 160 ph.d.-studenter og antall uteksaminerte ph.d.-kandidater i 2017 skal være minst 30. Doktorgradsutdanningen er preget av god infrastruktur, høy kvalitet og god kapasitet. Fakultetet skal ha minst 15 nærings-ph.d. innen utgangen av TN skal ha doktorgradsstipendiater innen internasjonal toppforskning. For å oppnå dette må ulike tiltak settes inn: Øke veilederkapasiteten gjennom god bemanningsplan Iverksette tiltak for å forbedre gjennomstrømmingen av ph.d.-stipendiater gjennom systematiske medarbeidersamtaler. Gjøre målrettede informasjonstiltak mot media og bedrifter om hvilke muligheter som ligger i denne ordningen. Tabell 4: Måltall for TN 2017 Resultatmål 2017 Publiseringspoeng per UFF 1,30 (0,99) Inntekter fra Forskningsrådet per UFF 130 (110) EU-inntekter per UFF 20 (18) Antall totale kommersialiseringer 54 (80) TN skal stabilisere forskningsproduksjonen ved fakultetet til å være på over 200 poeng per år. Alle strategiske satsningsområder skal oppnå status på nivå med Senter for fremragende forskning (SFF) i løpet av handlingsplanperioden. Gjennomsnittlig publiseringspoeng per undervisningsforsknings- og formidlingsstilling (inkl. ph.d.) ved TN skal være minst 1.30 innen utgangen av Av tiltak kan nevnes: Aktive og relevante programområder og forskningssentre Økt rekruttering av phd og postdoc til sentre og programområder Frigjøre tid til forskning Anerkjenne gode, nyskapende forskere og forskningsmiljø, slik at disse blir synliggjort i fakultetets strategi Fra Strategi for AM AM har en høy grad av ekstern finansiering av virksomheten særlig gjennom lovhjemlet oppdragsvirksomhet. Museet har stort behov for økt finansiering av forskningstid og legger vekt på å følge opp de føringer og satsninger som er rettet mot universitetsmuseene. Museet skal nå sitt dette målet ved å prioritere: Samarbeide videre i aktuelle NFR-nettverk. Utvikle det faglige grunnlaget til Hafrsfjordprosjektet sammen med HUM og andre aktuelle samarbeidspartnere, skaffe eksterne midler til prosjektet og starte feltundersøkelser. Utvikle og gjennomføre strategier for å øke graden av finansiering fra næringslivet. Tabell 5: Måltall for AM 2017 Resultatmål 2017 Publiseringspoeng per UFF 1,0 Inntekter fra Forskningsrådet per UFF 50 EU-inntekter per UFF 10 Antall totale kommersialiseringer 1 11

62 Strategisk plan for forskning (Landskap og identitet i endring) for AM trekker opp rammer og mål for forskningen ved museet. Forskningen samordnes og målrettes i planen med sikte på å utvikle høy kvalitet. Toppforskning AM legger vekt på å stimulere til kompetanseheving blant sine og har satt konkrete måltall for formell kompetanseheving. Det er samtidig viktig med strategisk planarbeid for å utvikle og stimulere forskning av høy kvalitet ved museet. Museets medarbeidere har et høyt nivå på publiseringen og det vil være viktig fremover å stimulere til fortsatt høy vitenskapelig produksjon. 5.3 Kurs og veiledning fra biblioteket Biblioteket har allerede i dag et godt tilbud til de vitenskapelig ansatte og de arrangerer ulike kurs og gir veiledning til de som ønsker det. Biblioteket har identifisert flere områder/tiltak som vil kunne hjelpe forskerne ved UiS med både å øke forskningsproduksjonen og internasjonal sampublisering: Hva som gjøres i dag og som kan spres til hele UiS (gjennom veiledning og kurs): o Hvor finner man forskningslitteraturen? o Hvordan holde seg oppdatert? For eksempel Browzine og RSS o Hhvordan lage gode søkestrategier? o Hvor kan forskerne synliggjøre seg selv og bygge nettverk? I for eksempel: Researchgate; Academia.edu; Open Access; Cristin o Hvorfor og hvordan publisere i Open Access? Bibliometri (satsingsområde) o Bidra til at forskerne har riktig digital ID slik at de blir gjenkjent i viktige databaser som Web of Science og Scopus, ORCID o Identifisere gode tidsskrifter å publisere i (dette gjør allerede biblioteket en del i dag) o Hvordan bli synliggjort, få gjennomslag økt impact? o Finne samarbeidspartnere. Hvem siterer meg? Riktige medier. o Forskerne må ha adgang til de medier som de trenger i forskningen. I dag mangler UiS adgang til mange relevante databaser, tidsskrifter og andre medier som er råstoffet til en robust forskning av høy kvalitet. Hjelpe muligheter til den enkelte forsker: o Bibliotekarer ut på instituttene (gode erfaringer med dette på institutt for helsefag) o På pulten-opplæring. (Individuell veiledning av forskerne slik som de gjør på SUS) o Embedded Librarian, å ha med en bibliotekar i en forskergruppe. o Besøke nyansatte 5.4 Hvilke insentivordninger finnes ved UiS i dag? Det finnes flere former for insentivordninger ved UiS og disse brukes aktivt. Insentivordningene er viktige virkemidler, både for lederne til å kunne gi retning for forskingen, og for å motivere den enkelte forsker. Noen ordninger er institusjonelle, andre på fakultets-, institutt-, eller senternivå. Målet har vært å ikke ha for mange ulike insentiver, og at ordningene må være transparente og forutsigbare, slik at vitenskapelig ansatte ved UiS vet hva de har å forholde seg til. En oversikt over de ulike insentivordningene som vi har ved UiS i dag gis under. Tilbakeføring av indirekte kostnader Beregningsgrunnlaget for indirekte kostnader er som hovedregel totalt påløpte lønnskostnader i hvert enkelt prosjekt i henhold til gjeldende satser - se Prosjekthåndbok. Belastning av indirekte kostnader (overhead) i det enkelte prosjektregnskap har også en inntektsside og omtales gjerne som overheadmidler eller overhead-inntekter. Overhead-inntektene fordeles mellom fagenhet (institutt/senter/avdeling), fakultet/museum og sentraladministrasjon. Fakultet/museet får i første omgang godskrevet 88 % av totalbeløpet. Deretter fordeles denne summen internt mellom fakultet og institutt/avdeling/senter i henhold til retningslinjer etablert av det enkelte fakultet/museum. 12

63 I 2015 ble det belastet indirekte kostnader på prosjekt med om lag kr 60,0 mill. 88 % utgjør kr 52,8 mill. som er blitt tilbakeført enhetene. Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver (RBO) RBO tildeles over statsbudsjettet og satsene varierer fra år til år. 85 % fordeles direkte videre til fakultetene/am. De resterende 15 % disponeres til strategisk finansiering som kommer for det meste fagenhetene til gode. Satser for 2015 er gjengitt under: Det vises til budsjettfordelingsmodellen som tilsier at enhetene skal foreta en vurdering av bruk av RBO-midler i henhold til fakultetenes strategiske mål og planer. Insentivordning i forbindelse med veiledning av ph.d.-disputas TN: insentivordninger for gjennomført disputas HUM: ingen AM: ingen SV: ingen Insentivordning i forbindelse med publisering av vitenskapelige artikler TN: egen ordning VIPRO. Ordningen tar utgangspunkt i inntekter for publisering, 50% av inntekter for publisering blir avsatt til VIPRO og disputashonorering (se avsnitt ovenfor) HUM: ingen SV: egen ordning ved Handelshøyskolen driftsmidler tildelt pr poeng AM: egen ordning for fordeling av publikasjonspoeng med 75% til produserende enhet (avd). Her får forskere sine insentiver ut fra poeng pr publikasjon Andre insentivordninger Gjennom samarbeid med IRIS, har UiS tilrettelagt for at den enkelte vitenskapelig ansatte skal få et personlig insitament for å øke UiS sin prosjektportefølje (honorar og avstått honorar). Dette gjelder for avtaler som klassifiseres som oppdragsvirksomhet. Tilsvarende ordning gjelder for oppdragsprosjekt ved UiS EVU, etter- og videreutdanning. «Kvinner til topps» - NFRs BALANSE-prosjekt Programmets målsetting er å få opp andel kvinner som kvalifiserer seg til professorkompetanse. Det er satt i gang flere tiltak i programmet bl.a mentorprogram, opprykksprogram og rekruttering. Kvalifiseringsmidler (se avsnitt under) er tatt inn som en del av tiltakspakken i programmet. Per i dag er det kandidater fra samtlige fakultet/museet som deltar i programmet. Programmet vil gå over tre år, og administreres av FIA i samarbeid med sentral HR-avdeling. ToppForsk-UiS for yngre fremragende forskere Målet med ordningen er å bidra til å stimulere unge talentfulle forskere, og støtte opp om prosjektsøknader som har fått gode score/evalueringer fra Norges forskningsråd eller EU, men ikke fått innvilget støtte. Programmet er finansiert av Universitetsfondet og med egeninnsats fra 13

64 institutt/fakultet og utlysningen administreres av FIA. Det har vært to utlysninger og forskere har fått tildelt midler (i 2015 og 2016). Kvalifiseringsmidler til yngre fremragende forskere Å få frem «yngre fremragende forskere» er et viktig område når vi vurderer forskningsfremtiden til UiS. Ordningen med å tildele kvalifiseringsmidler til yngre fremragende forskere ved UiS ble innført, og første gang utlyst, i Tildelingen på kr per kandidat kan brukes til reise, drift og frikjøp fra undervisningsplikt, eller fra andre oppgaver. Midlene kommer fra sentralt nivå og ordningen administreres av FIA. Samlet har forskere fått tildelt midler (i 2015 og 2016). Kvalifiseringsstipend for kvinner Det tilbys kvalifiseringsstipend for kvinner som ønsker å kvalifisere seg til professor. Stipend tildeles over ett semester, og kan brukes til frikjøp fra undervisning og administrasjon. Søknad sendes fakultet/museet for en samlet vurdering derfra, før oversendelse til sentral HR-avdeling som administrerer ordningen. Stipend innvilges av rektor og universitetsdirektør. Per i dag er ordningen med kvalifiseringsmidler tatt inn i programmet «Kvinner til topps» som en del av tiltakspakken i dette programmet. Ansattutveksling/utenlandsopphold Ansatte ved UiS har flere muligheter til å søke støtte (mobilitetsstipend) til bl.a utenlandsopphold ved utenlandske universitet. Les mer på våre intranettsider: Forskningstermin Forskningstermin er et virkemiddel for å sikre et høyt faglig/vitenskapelig nivå innenfor utdanning, forskning og formidling. Forskningstermin skal benyttes til frikjøp fra undervisning for å gi den ansatte mer sammenhengende tid til forskning. Det kan også gis driftsmidler til ansatte som innvilges forskningstermin. Det er en forutsetning at forskningstermin skal gi et betydelig faglig utbytte for den ansatte og for institusjonen. Forskningstermin kan tildeles fast ansatte med minst 50% stilling. Ordningen utlyses og innvilges av det enkelte fakultet/museet. Per i dag er normalen 5 forskningsterminer per år, men dette kan variere avhengig av prioriteringer på enkelte fakulteter. Prosjektoverskudd/underskudd på avsluttede oppdragsprosjekt Netto overskudd/underskudd av oppdragsprosjekter blir i forbindelse med årsregnskapet forelagt universitetsstyret for vedtak om overføring til virksomhetskapital. Dette medfører at når et oppdragsprosjekt avsluttes med overskudd mot tilhørende institutt/senter, kan midlene likevel ikke disponeres av instituttet i inneværende kalenderår. Universitetsstyret behandler, som del av sak om årsregnskapet, en vurdering om opptjent virksomhetskapital i inneværende år skal videreføres og kompenseres overfor enhetene. Dette finansieres hovedsakelig gjennom disposisjon av årsresultatet. Det understrekes at dette er en årlig vurdering som universitetsstyret gjør, og som vurderes som et viktig insitament for å få oppdragsprosjekter avsluttet med overskudd. Ordningen har inntil 2014 blitt videreført med 100 % kompensasjon påfølgende år. Fra og med 2015 har styret vedtatt at 80% av overskudd fra oppdragsprosjektene tilbakeføres fakultetene/museet. Det er det enkelte fakultet/museum som foretar en eventuell intern overføring til instituttene/avdelingen. Overførte midler inngår som en del av rammen i det budsjettåret de blir overført. Prosjekter ved UiS EVU avsluttes mot de institutt/sentre/avdeling som enheten har interne avtaler med. Insentivordninger i forbindelse med EU-søknader Det er per i dag to typer insentivmidler til fagmiljøer ved UiS: Prosjektetableringsstøtte (PES-midler) PES-midler er finansiert av Forskningsrådet for å bidra til økt deltakelse i EUs forskningsprogram. Det enkelte institutt kan få refundert inntil 100 % av påløpte kostnader i arbeidet med utarbeidelse av søknad. Størrelsen på tildelt støtte er avhengig av tilknytning til EUs rammeprogram, og om UiS søker som koordinator eller samarbeidspartner i et konsortium. Det er FIA som administrerer ordningen. Belønningsmidler for innleverte EU-søknader (generelt for EUs forskningsprogram) 14

65 Den vitenskapelig ansatte og/eller fagmiljøer ved UiS vil motta ett fast beløp på kr pr søknad. Utbetaling skjer på anbefaling av FIA og finansieres av sentrale midler. Insentiver knyttet til EUs rammeprogram Horisont 2020 er under revidering og nye forslag til hvordan UiS kan øke antall søknader, og at flere velger å bli koordinatorer, vil bli presentert for styret i egen sak til møtet 8. juni Kommentar fra arbeidsgruppen Synliggjøring av UiS er av stor betydning, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det må oppfordres til deltakelse på nasjonale og internasjonale møter og konferanser, gjerne gjennom økonomisk støtte til den enkelte vitenskapelig ansatte. Deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk bør styrkes gjennom tildeling av midler for dem som deltar i slike nettverk. Eksempelvis EUs COST nettverk, som er en naturlig plattform for å søke forskningsmidler fra EU. Det er også viktig å bygge opp gode miljøer og ha støtteordninger som legger til rette for dette. I dag har vi programområder for forskning som får økonomisk støtte, men det bør også vurderes å gi økonomisk støtte til andre organiseringsformer, som for eksempel forskningsgrupper og nettverksdannelser. Det må åpnes for å kunne støtte søknader til EU og NFR som får gode karakterer, og som faller innenfor strategiske eller prioriterte satsninger, men ikke går gjennom nåløyet, slik at disse også blir verdsatt og motiverte til å fortsette med videre søknadsarbeid. Ordningen med ToppForsk-UiS er kommet i stand nettopp for å kunne støtte slike søknader. FIA får gode tilbakemeldinger på den støtte de gir til forskerne i søknadsprosesser rettet særlig mot NFR og EU. En mulig styrking av den administrative støtten i prosjektoppfølgingen på fakultetene må vurderes. Tildeling av insentivmidler må være forutsigbar og transparent. Insentivmidler skal være ledelsens virkemiddel for å bidra til økt forskningsproduksjon, større grad av mobilitet, utvikling av samarbeid, tildeling av ekstern støtte og fokus på innovasjon. 6 Kortsiktige og langsiktige tiltak som vil bidra til å øke den vitenskapelige produksjon Essensen av de utfordringer vi her diskuterer kan relateres til tre ulike forhold: Fra motivasjonen og insentivene den enkelte forsker har til å øke sin produksjon. De samme forskernes evne til å levere mer. Strukturelle forhold som påvirker mulighetene til en slik økning. Den videre drøftelsen er konsentrert rundt disse tre punktene, samt utvidet med vurderinger av tiltak av både kortsiktig og langsiktig karakter Motivasjon/Insentiver: Gruppen har diskutert tre typer insentiver, de økonomiske, sosiale og normative. De økonomiske insentivene er kanskje det som er enklest å fremheve. Stimuleringsmidler fungerer godt (selv mindre beløp)! For eksempel er ordningene med kvalifiseringsmidler vel mottatt. Utlysningen av ToppForsk-UiS er også blitt godt mottatt ute i fagmiljøene. Det som er viktig er at det må være en forutsigbarhet som følger med disse ordningene. Den enkelte forsker må slippe mange søknadsrunder for mindre beløp, samtidig som bevilgningsperiodene må være slik at man kan planlegge, og ha mulighet til å gjennomføre, for eksempel frikjøp fra undervisning. De økonomiske insentivene som i dag er mest kjent er: - ToppForsk UiS - Kvalifiseringsmidler - Kvinner til topps 15

66 Arbeidsgruppen har diskutert om mer direkte økonomiske insentiver kan vurderes, og det finnes ulike måter å konstruere slike på. Som eksempel er det ved HHUiS innført personlig bonus basert på forskerens publikasjonspoeng, og som premierer sine ansatte med ,- kroner i driftsmidler pr. poeng. Et annet alternativ er å definere instituttvise lister over hva som er de absolutte toppjournalene i verden, og gi et varig lønnstillegg til dem som får publisert der. Nok et alternativ er å gi varige lønnsopprykk ved passering av ulike terskelverdier regnet i publikasjonspoeng. Bare kreativiteten setter grenser for hvordan økonomiske insentiver kan utformes, men fra høringen er det ulike meninger om dette er veien å gå. I så fall er det viktig at insentivene utferdiges slik at de både ivaretar hensynet til kvantitet og kvalitet. Et annet element er at driftskostnader knyttet til forskning varierer mye mellom forskningsfeltene. Behovet for infrastruktur og utstyr medfører at noen stipendiater, særlig innen TN blir «underfinansiert» og instituttene som disse er tilknyttet må dermed finne andre kilder for finansiering. Det må vurderes og eventuelt tydeliggjøres hvordan dette forventes finansiert, eksempelvis via intern differensiering av KD sin stipendiatsats, øremerkede midler i fakultetsrammene etc. Også sosiale insentiver vil være viktig å implementere. Å etablere forskergrupper hvor erfarne leder de mindre erfarne, og danner grupper som fungerer som små, sosiale forskningsmiljø vil trolig være til stor hjelp for de som i dag opplever at forskningen deres er en form for alenegang. Erfaringer fra flere institutt/sentre viser at det er bra å ha en miks av erfarne og uerfarne forskere som samarbeider. Her kan UiS bli enda bedre til aktivt fange opp forskere som ikke presterer som forventet, og få disse inkludert i en mindre gruppe med andre forskere. De mer normative insentiver må heller ikke glemmes. Gjennomføring av universitetets mål og strategier for undervisning, forskning, innovasjon og formidling avhenger av god og aktiv personalledelse hvor arbeidsplanlegging er et viktig ledd. Nye retningslinjer for arbeidsplanlegging ble vedtatt av universitetsstyret , i styresak US 112/15: «Fordelingen av arbeidstid gjøres individuelt for den enkelte ansatte. Hvor mye tid som skal avsettes til de ulike oppgavene vurderes individuelt for den enkelte ansatte og det skal tas hensyn til blant annet enhetens kapasitet innenfor de enkelte oppgavene, den ansattes personlige forutsetninger og arbeidssituasjon mv. Videre tas det hensyn til hvor mye den enkelte har publisert eller kan dokumentere av forskning ellers, når det gjelder hvor mye tid som skal settes av til forskning. Det skal også tas hensyn til om ansatte har skaffet ekstern finansiering til forskning.» Gruppen mener at de nye retningslinjene langt på vei vil hjelpe til med å få en bedre forskningsledelse og dermed gi økt vitenskapelig produksjon og økt ekstern finansiering. I de nye retningslinjene legges det opp til at enhetsledere kan styre forskningstiden til den enkelte ansatte, noe som bør formidles på en slik måte at det ikke er noen tvil om at UiS forventer en viss avkastning på den tiden som stilles til rådighet for forskning. Gjennom medarbeidersamtalene må forskningsog publiseringsplaner tas opp på konkretisert nivå, og disse må etterprøves i neste samtale. Et sterkere fokus på organisasjonens forventninger til forskningsproduksjon, og tydelighet på konsekvensene av å ikke innfri, vil trolig virke oppdragende. Oppsummert vil gruppen foreslå at: a) ToppForsk-UiS, kvalifiseringsmidler og Kvinner til topps innføres som en fast ordning og prioriteres i budsjettarbeidet. b) Individuelle økonomiske insentiver for publisering vurderes innført. c) Det må vurderes finansieringsordninger for stipendiater som har drifts- og utstyrskostnader utover det som dekkes av stipendiatsatsen fra KD. d) Enhetene bes nedsette forskergrupper hvor målet er å koble ansatte som i dag ikke presterer som forventet og mer produktive kollegaer. e) Styringsretten, og bruken av arbeidsplanverktøyet, anvendes mer proaktivt for å ansvarliggjøre ansatte med tildelt forskningstid. 16

67 6.1.2 Evnen til større vitenskapelig produksjon: Et av forholdene gruppen mener bør formaliseres i større grad enn i dag er mentorordninger for nyansatte. Det er viktig for kontinuiteten i en ung forskers karriere at man holder trykket oppe når man skifter institusjon, og en mentorordning kan bidra til at nyansatte har en «advokat» som kan støtte opp under den ansattes forskningsmessige prioriteringer og ønsker. Ser man på hvilke ansatte som er aktive på forskning og publisering vil man blant annet finne at noen publiserer mye, noe publiserer litt, og noen publiserer minimalt eller ingenting. For sistnevnte gruppe tyder mye på at det gjøres en del arbeid som stopper opp på veien mellom den praktiske gjennomføringen av et prosjekt eller en studie, og den akademiske publiseringen av resultatene. Det er mye forskning som ligger gjemt i skuffer og skap, men som ikke formidles fordi forskeren enten ikke har knekket publiseringskoden eller stadig løper etter nye prosjekter. I slike tilfeller skal det ofte lite til for å revitalisere en artikkel eller en rapport, men det krever en form for avansert «voksenopplæring» av forskeren for å få resultatene publisert. Gruppen mener UiS her har et stort potensiale, hvis ansatte og enheter er villige til å ta den tidsinvesteringen det er å komme i publiseringsmodus. Gruppen vil basert på dette foreslå at: a) Det etableres mentorordninger for nyansatte med forskningstid på enhetene. Alle fagenheter innfører en mentorordning med en prøvetid på 2 år Strukturforhold som påvirker mulighetene til mer vitenskapelig produksjon Skriveseminarer er et annet virkemiddel for å øke den vitenskapelige produksjonen. Flere fagmiljøer ved UiS har god erfaring med dette. For eksempel På SV arrangeres seminaret ved at det legges til rette for en lengre sammenhengende periode, hvor hovedformålene med seminaret er egen skriving og å: lære å sette realistiske mål for progresjon i skrivearbeidet gi opplevelse av at det nytter å sette seg ned og skrive selv om man bare har 1,5-2 timer til rådighet Nå skal også TN bruke opplegget som SV-fakultetet har kjørt i tre omganger, slik at læringseffekten er god fra et fakultet til et annet. Arbeidsgruppen mener at nettopp det å kunne lære av hverandre, og å kunne trekke veksler på andres gode erfaringer står sentralt i det å få til en økt forskningsproduksjon generelt på UiS, både på kort og lang sikt. Programområder for forskning er en annen ordning som fungerer godt, både ved at dette er forskergrupper med både erfarne og mindre erfarne deltakere, og at det er en forutsigbarhet i tildelingen av midlene. I dag er programområdene i varierende grad knyttet til instituttenes primære forsknings- og undervisningsområder, og gruppen mener det bør vurderes om det i fortsettelsen skal legges større føringer i forhold til hvor perifere fra strategiplanen for UiS programområdene kan være for å kvalifisere til støtte. Det må oppfordres, og legges til rette for, økt tverrfaglig samarbeid, mellom forskningsgrupper og på tvers av institutt og fakultet. Etablering av programområder skal komme som en naturlig styrkning av gode forskningsgrupper, med mål om utvikling av fremragende forskning. Etablering av tverrfaglige og tverrinstitusjonelle nettverk må vektlegges. Dette kan være nettverk, konsortier eller andre samarbeidsformer. Det må være en målsetning for flere av disse samarbeidsformene å søke og å oppnå status som nasjonalt senter. En utfordring som bør løses på noe lengre sikt er muligheten som ligger i frikjøp fra undervisning ved å engasjere egne kollegaer. En mer smidig ordning kunne her gjort det enklere å bruke interne krefter når frikjøp står på dagsorden, men da må de økonomiske lønnsreglene endres slik at det åpnes for at instituttene selv bestemmer godtgjørelsen for ekstra undervisning, primært da etter modellen om «betaling per kurs». Oppsummert foreslår derfor gruppen følgende: 17

68 a) Gjennomføring av skriveseminar videreføres og prioriteres i budsjettarbeidet på alle fagenheter. b) Programområdene fokuseres sterkere mot enhetenes primære og strategiske forskningsområder. c) Økonomiske regler som i dag hindrer effektiv utnyttelse av frikjøpsmidler mykes opp. d) Utvikle forskningskultur som gjør at forskningstid gitt gjennom basisbevilgning spesifiseres som prosjekt, helst i samarbeid med andre og på tvers av fagdisipliner og fagmiljø. e) Fremme programområdenes ansvar til aktiv støtte av skriveseminarer/hjelp til publisering av vitenskapelige artikler. f) Fremme veilederes ansvar til publisering av ph.d-monografier og artikler basert på masteroppgaver. g) Tildele FoU-tid basert på resultater gjennom aktiv bruk av de nye retningslinjene for arbeidsplanlegging. h) Det etableres forutsigbare ordninger rundt forsketermin for alle fagansatte 6.2 Hvordan få opp ekstern finansering og tettere samarbeid med arbeidslivet? Som for tiltakene rettet mot økt vitenskapelig produksjon vil arbeidsgruppen også for ekstern finansiering og samarbeid med næringslivet foreslå flere tiltak. Nedenfor er disse gruppert etter henholdsvis tiltak mot enkeltforskere, fakultet og enheter Tiltak rettet mot enkeltforskere: Å være drivkraften bak søknader til NFR, EU eller andre eksterne finansieringskilder er svært tidkrevende, og på grunn av den harde konkurransen opplever man ofte at også gode prosjekter får avslag. Det er med andre ord ikke sikkert at en svært god søknad vinner frem. I 2014 satte FIA i gang et søknadsprogram for unge forskere, med fokus på Forskningsrådets søknadsmal og vurderingskriterier våren Programmet ble utvidet i 2015 og 2016, og har nå også tilbud for alle som planlegger søknad til Forskningsrådet. En evaluering av tilbudet har vist at forskerne som har deltatt har fått bedre gjennomsnittskarakter enn de øvrige. Dette viser at tiltak for å øke kvaliteten på søknadene virker. For å opprettholde motivasjonen blant forskere som legger ned mye av sin tid i utferdigelse av prosjektsøknader, bør det vurderes om dette arbeidet gjøres tellende i den nye arbeidsplanen. Gruppen mener at å holde trykket oppe på søknader er så viktig, at deltakelse i søknadsarbeid bør verdsettes i større utstrekning enn i dag. Gruppen vil foreslå følgende: - Forskere må få tiden brukt på søknadsfremstilling gjort tellende i sine arbeidsplaner. - Tiltak for verdsetting for prosjektarbeid iverksettes. - Det må legges til rette for tverrgående møtearenaer både tematiske og metodologiske - Søknadsprogram for unge forskere i regi av FIA videreføres - Tid og forutsigbarhet er noe som må etterstrebes og tilrettelegges for forskerne Tiltak rettet mot fakultet og FIA: Fakultetenes forskningsadministrasjon har i dag rimelig god oversikt over hvilke initiativ som finnes i instituttene når det gjelder prosjektsøknader. Som et resultat av den oversikt fakultetene har over hva som rører seg i de ulike institutt ligger det muligheter til å koble forskere som man ser jobber med tilnærmelsesvis like problemstillinger på tvers av institutter, eller forskere som snuser på utlysninger hvor tematikken også bør appellere til forskergrupper i andre institutt. Et godt systematisk samarbeid mellom de administrative og vitenskapelige kan derfor øke mulighetene for større grad av tverrfaglighet i søknadene. Videre er det slik at både FIA og den fakultetsvise forskningsadministrasjonen bruker betraktelig med ressurser på tiltak rettet mot søknadsutforming. Tilbakemeldinger fra enkeltforskere tyder imidlertid på at selv om dette er meget gode tiltak, så er det også andre former for støtte de gjerne ønsker. Rent konkret foreslås derfor at fakultetene utvikler planer for hvordan man årlig eller halvårlig kan ha rene dialogmøter med forskere og forskergrupper som vurderer å utarbeide prosjektsøknader. Formålet her er å få på bordet hvilke støttebehov som finnes i de ulike gruppene, slik at man kan jobbe videre på en måte som er mer individuelt tilpasset hver enkelt forskergruppe. 18

69 Det ble også ytret ønske fra ledere av programområder og forskningssentre (i møtet ) om tverrgående møtearenaer hvor forskere fra ulike miljø kan møtes. Dette kan gi positive virkninger i form av tverrfaglig samarbeid, metodediskusjoner og sampublisering. Ansvaret for å skape slike møtearenaer kan ligge hos FIA. Gruppen vil foreslå følgende: a) Fakultetene oppfordres til å jobbe mer systematisk på tvers av institutter for å øke tverrfaglighet i søknader. b) FIA skaper tverrgående møtearenaer for forskergrupper, programområder og forskningssentre c) Større planmessighet i arbeidet med å støtte forskergrupper fra initiering til ferdigstillelse av søknader Tiltak på enhetsnivå: Som nevnt er det i en rekke tilfeller enkeltforskere som både tar initiativ til, og utferdiger, søknader om ekstern finansiering. Ofte skjer dette i samarbeid med FIA eller forskningsadministrasjonen på fakultetet, uten at instituttene er involvert i prosessen. For en rekke prosjekter og søknader er dette en hensiktsmessig måte å jobbe på, men det er likevel gruppens oppfatning at fokus på eksterne finansieringsmuligheter kan bli mer formalisert i instituttene for på denne måten både signalisere viktigheten av dette, samt senke listen for ansatte til å gå sammen om prosjektsøknader. Gruppen mener enhetene i større grad må bruke tid og ressurser på langsiktig planlegging og koordinert arbeid rettet mot ekstern finansiering, for eksempel gjennom årlige og/eller halvårlige planer for hvilke finansieringskilder som skal vurderes for hvilke prosjekter. Videre bør instituttene oppfordres til å jobbe mer aktivt sammen med FIA i forhold til de utlysningene som kan være aktuelle for instituttenes strategiske forskningsområder og ansattes forskningskompetanse. Oppsummert vil gruppen foreslå følgende: a) Instituttene innfører en mer strategisk og planmessig tilnærming til eksterne finansieringskilder, særlig mot NFR og H2020. b) Instituttenes planer for ekstern finansiering tas inn i strategiplanene og konkretiseres i form av måltall c) Lyse ut midler på fakultetet til utviklingsarbeid og forskningsprosjekter som integrerer offentlige aktører d) Øke fakultetenes kompetanse på forsknings- og prosjektledelse gjennom kurs, veiledning og erfaringsutveksling e) Styrke og utvikle samarbeid på tvers av sentre- og institutter ved konkret prosjektutvikling f) Øke andelen nærings-ph.d.-er og offentlig ph.d.-er i samarbeid med arbeidslivet 6.3 Hvordan lykkes med å få til tverrfaglige satsinger/miljøer som kan svare på samfunnsutfordringene? Det foreslås at man i løpet av 2016 har en gjennomgang internt hvor fagmiljøene får mulighet til å respondere på hvordan de forholder seg til globale samfunnsutfordringer. Forhåpentligvis vil programområdene, forskningssentrene og andre, se koplinger og muligheter for å respondere på de tidligere skisserte, globale utfordringene. De sentrale forskningssamarbeidspartnere i regionen (SUS, IRIS, m.fl.) må også være en del av prosessen. I styremøtet ble en tettere integrasjon mellom UiS og IRIS gjort rede for i styresak US 11/16. Styret vedtok å utrede videre økonomiske konsekvenser og juridiske utfordringer for alle tre scenariene skissert i saken. Utgangspunktet skal være visjonen om å sammen bygge kunnskapsregionen Stavanger gjennom en forsterket satsing på forskning og innovasjon. UiS er tjent med at vi nasjonalt og internasjonalt har en klarere forskningsprofil knyttet opp til samfunnsutfordringer skissert tidligere i denne rapporten. UiS jobber aktivt med å delta i etablering av klynger i regionen. UiS er blant annet partner i to ARENA-søknader som er sendt til Innovasjon Norge i april Disse to søknadene gjelder tunnelsikkerhet og Smarte byer. Slike tverrfaglige samarbeid og satsinger bør prioriteres høyt fremover. UiS er med i et ARENA-prosjekt (NSCC) knyttet til helse- og velferdsteknologi. Neste mål med denne satsingen i regionen er å søke om å bli en NCE (Norwegian Centre of Expertice) og SFI, på sikt. UiS er nødt til å ha en felles profil utad 19

70 innen dette fagfeltet. Det anbefales derfor at det etableres et tverrgående forskningsnettverk, med en prosjektleder, som dekker hele UiS. Arbeidet med å identifisere relevante industriaktører bør gjøres mer systematisk på institusjonsnivå, slik at det ikke avhenger av den enkelte forskers nettverk og kjennskap. I styremøtet 10. mars 2016 vedtok styret i styresak US 18/16 å etablere et verdiskapingsforum ved UiS med deltakelse av en rekke sentrale eksterne aktører og studentene. Forumet har som formål å styrke samhandlingen mellom UiS og regionen og være pådriver for utvikling av universitetets primæraktiviteter og nyskaping, innovasjon og verdiskaping i regionen og nasjonen. Forumet skal være et rådgivende organ for ledelsen og styret ved UiS. Det skal være en arena for å utvikle felles forståelse av muligheter og utforinger i samfunns- og arbeidslivet og ved universitetet. Rektor skal lede forumet som består av ledere fra ulike eksterne aktører. Målet må på sikt være at vi presenterer UiS med en profil som er rettet mot å løse problemstillinger og har utdanningstilbud knyttet til dette. Den multidisiplinære tilnærmingen må være fremtredende. For å lykkes med dette må vi finne insentiver, enten i form av tildeling av rekrutteringsstillinger fra KD, eller gjennom andre midler. Hvis området viser seg å ha en størrelse som krever særskilt koordinering, må det vurderes om en koordinator/leder for temaet må tilsettes. Gruppen vil derfor foreslå: a) I den kommende revidering av strategiplanen for UiS får alle fagmiljø mulighet til å vise hvordan deres forskning bidrar til å oppfylle vårt samfunnsansvar. Fagmiljøene bør gi svar på om de forsker på regionale, nasjonale eller globale problemsstillinger. b) UiS må på institusjonsnivå presentere hvordan vårt samfunnsansvar som offentlig kunnskapsaktør bidrar til å løse noen av de utfordringer verden står overfor i dag. Det regionale, nasjonale og internasjonale samfunn må få presentert en profil som tilfredsstiller dette. c) Det etableres et forskningsnettverk innen helse- og velferdsteknologi. 6.4 Hvordan øke internasjonalt samarbeid? UiS har i sin strategi ( ) «et sterkt fokus på internasjonalisering, med fokus på student- og forskermobilitet, samarbeid og sampublisering. Mobilitet er et viktig virkemiddel for å opprette internasjonale nettverk og få utenlandske samarbeidspartnere, som videre vil øke internasjonal samproduksjon.» UiS har jobbet aktivt og systematisk med studentmobilitet og mobilitet på ph.d.- nivå, men har i liten grad hatt fokus på øvrig forskermobilitet. Det føres i dag ikke oversikt over forskermobiliteten ved UiS, og det finnes heller ikke måltall for ønsket aktivitet. Forskermobilitet er viktig for å styrke det internasjonale miljøet ved UiS og bygge internasjonale nettverk. Dette vil igjen bidra til økt vitenskapelig publisering sammen med internasjonale partnere. UiS legger stor vekt på at forskere skal benytte seg av mobilitetstilbud som del av forskerkarrieren og til å utvikle det internasjonale forskermiljøet ved UiS. Det er derfor publisert en portal på våre ansattsider for å tilrettelegge for økt forskermobilitet. Portalen skal hjelpe forskere å finne veien blant alle støttemidlene ved UiS og fakultetene. UiS har egne støttemidler for utreisende forskere. I all hovedsak er disse knyttet til fakultetenes strategiske satsninger og følger årlige prioriteringer i budsjettene. Eksterne midler er støtte til forskermobilitet fra nasjonale og internasjonale organisasjoner. Noen er åpne for individuell søknad, andre må søkes gjennom institusjonelle ordninger. Økt mobilitet tidlig i karrieren har vist seg å avle mobilitet senere i karrieren. Det er derfor særlig viktig å sørge for mobilitet blant ph.d.-kandidatene. Tall fra fakultetene viser at omkring 25 % av de uteksaminerte doktorene i 2014 og 2015 hadde et utenlandsopphold (over 3 mnd.) i løpet av doktorgradsløpet sitt. Rekruttering av nye medarbeidere representerer en av universitetets viktigste og mest langsiktige investeringer. UiS sin evne til å tiltrekke seg ekstern forskningsfinansiering vil f.eks. blant annet 20

71 henge sammen med hvor attraktive forskningsmiljøene fremstår og UiS sin evne til å tilrettelegge for et helhetlig mottaksapparat av utenlandske nyansatte og deres familier. Gruppen vil foreslå følgende: Det avsettes driftsmidler på institutt/fakultet til å reise på store internasjonale konferanser Det avsettes midler på institutt/fakultet til å invitere inn forskere til å arrangere workshops og lignende. Det legges til rette for at studentene involveres tidlig i forskning og motiveres til å reise ut, allerede på masternivå. UiS skal gjøre seg attraktive for potensielle, utenlandske partnere. Da må vi ha gode, engelske presentasjoner av våre sterke forskningsmiljø på våre nettsider. 6.5 Hvordan legger vi til rette for talentrekruttering? I juni 2015 leverte en arbeidsgruppe nedsatt av UHR et inspirasjonsdokument med forslag til et helhetlig rammeverk for karrierepolitikk ved norske UH-institusjoner. UHRs arbeidsgruppe mener at god karrierepolitikk: Må eies av institusjonsledelsen, men forvaltes i et samspill mellom personal/hr, forskningsavdeling, fakulteter og enheter. Handler om hele karriereløpet, fra ph.d. til professor, og om alle fire lovpålagte oppgaver. Forutsetter en bevisst og målrettet rekrutteringspolitikk. Dette legger grunnlaget for god karriereoppfølging. Må knesette internasjonal rekruttering som norm. Internasjonale utlysninger, bruk av innstegsstillinger og andre tiltak for rekruttering av toppforskere er viktige virkemidler. Må sikre bedre oppfølging av postdoktorer og eksternt finansiert ansatte Er ikke bare et institusjonsansvar. Den enkelte vitenskapelig ansatte må ta sin del av ansvaret for egen karriereutvikling. Er avgjørende for å utvikle verdensledende miljøer, men skal også bidra til god karriereutvikling for alle vitenskapelige ansatte, uansett nivå og fagfelt. Punktene over er også sentrale for UiS. For at UiS skal kunne hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen om talenter og forskningsmidler, må ledere på alle nivåer prioritere god rekrutteringsog karrierepolitikk. Hvordan vi skal legge til rette for talentrekruttering er noe som står høyt på dagsorden ved UiS. Det er HR som har det overordnete ansvaret for rekrutterings- og karrierepolitikken ved UiS, samtidig som det er viktig at fakultetene, AM og FIA blir koblet på prosessene, siden det er de som sitter tettest på forskermiljøene og dermed kjenner behovene best. Her kan det også være aktuelt å bruke de faste møtene mellom forsknings- og innovasjonsdirektøren og prodekanene til å diskutere disse problemstillingene. UiS strategidokument må utgjøre basisen for bemanningsplanleggingen, der solide forskningsmiljø må være et førende prinsipp. Studentene og myndighetene er opptatt av studentmedvirkning og studentaktiv læring og forskning. UiS har under gjeldende strategi «involvering av BA- og MA-studenter i aktive forskningsgrupper» som tiltak under studentaktiv læring og forskning. Det å invitere med seg studenter inn i forskningen er også en fruktbar måte å drive talentrekruttering på. Gruppen foreslår å følge et forslag fra HUM: - identifisere yngre fremragende forskere og støtte opp om deres videre utvikling gjennom tildeling av forskningstid og støtte til søknader - rekruttere yngre, fremragende forskere i ph.d. og postdok.-stillinger - rekruttere forskere med internasjonalt nettverk og med internasjonale forskningsprosjekter - ha en forutsigbar ordning med forskertermin - øke nettverkssamarbeid nasjonalt og internasjonalt innen utdanning og forskning gjennom mobilitetsstipend og professor II-ordninger. Gruppen mener at en mer strategisk bruk av stipendiatstillingene, vil gjøre det enklere å beholde og å rekruttere, forskertalenter. Det samme vil man oppnå ved å omgjøre flere stipendiatstillinger til 21

72 postdok.-stillinger. Dette var et ønske som ble sterkt ytret i innspillseminaret den I tillegg ble det fremhevet at det er meget viktig å koble ph.d.-kandidatene på forskningsprosjekter og at programområdene bør kjenne sitt ansvar i å invitere med stipendiatene inn i programområdene. UiS bør også markedsføre seg på andre ting enn lønn, for eksempel motivasjon, startpakker, osv. Det er viktig å kjøre forskermiljøene kjent med muligheter som for eksempel Marie Curie. UiS bør legge til rette for en større fleksibilitet til å beholde forskertalenter gjennom å kunne ansette i vit.ass.- stillinger eller lignende for å holde på gode masterstudenter til en ph.d.-stilling er klar. 7 Konklusjon og forslag til vedtak Mange ulike og viktige forslag blir presentert i denne rapporten. I tråd med mandatet har arbeidsgruppen gjennomført en kartlegging av eksisterende forhold ved UiS knyttet til forskning og innovasjon. Gruppen har stilt sentrale spørsmål knyttet til hvordan UiS kan levere forskning og innovasjon som svarer på ulike samfunnsutfordringer. Gruppen har også lagt frem flere forslag til kortsiktige og langsiktige tiltak som vil bidra til å øke den vitenskapelige produksjon. Av alle forslag presentert i rapporten, har arbeidsgruppen valgt å fremheve 7 sentrale forslag til vedtak som gruppen mener vil bidra til å øke omfang og kvaliteten på forskningen ved UIS, både på kort og på lang sikt. Dette er overordnete vedtak på institusjonsnivå, men det forutsettes at disse må implementeres og forankres ute i resten av organisasjonen: 1. Det etableres forutsigbare og transparente ordninger rundt forskertermin og mobilitetsstipend for alle fagansatte, og omfanget av tildelinger økes. 2. Det legges til rette for å etablere organiseringsformer som fremmer institusjonelt, tverrfaglig forskningssamarbeid. 3. Insentiver som ToppForsk-UiS, kvalifiseringsmidler og Kvinner til topps prioriteres i budsjettarbeidet. 4. Det etableres veiledere for karriereløp og karriereutvikling for forskere. 5. Det etableres en mer strategisk og planmessig tilnærming til eksterne finansieringskilder, særlig mot NFR og H Det innføres en systematisk prioritering i tildeling av tid til forskning og søknadsarbeid. 7. Det utvikles en institusjonell politikk på hvordan studentene i større grad trekkes inn i forskningen. Arbeidsgruppen vil sterkt oppfordre til at alle fagmiljøene, i den kommende revidering av strategiplanen for UiS, får mulighet til å vise hvordan deres forskning bidrar til å oppfylle vårt samfunnsansvar. Dette gjelder både i arbeidet med revidering av den institusjonelle strategiplanen og med fakultetenes egne strategi- og handlingsplaner. 22

73 4 potential of these technologies to drive economic impact and disruption and do not represent our estimates of the potential economic impact by 2025, which we describe in Exhibit E3 below. These numbers are not exhaustive; they are indicative and do not represent all possible applications or potential impacts for each technology. Exhibit E1 Twelve potentially economically disruptive technologies Mobile Internet Increasingly inexpensive and capable mobile computing devices and Internet connectivity Automation of knowledge work The Internet of Things Intelligent software systems that can perform knowledge work tasks involving unstructured commands and subtle judgments Networks of low-cost sensors and actuators for data collection, monitoring, decision making, and process optimization Cloud technology Use of computer hardware and software resources delivered over a network or the Internet, often as a service Advanced robotics Increasingly capable robots with enhanced senses, dexterity, and intelligence used to automate tasks or augment humans Autonomous and near-autonomous vehicles Vehicles that can navigate and operate with reduced or no human intervention Next-generation genomics Fast, low-cost gene sequencing, advanced big data analytics, and synthetic biology ( writing DNA) Energy storage Devices or systems that store energy for later use, including batteries 3D printing Additive manufacturing techniques to create objects by printing layers of material based on digital models Advanced materials Materials designed to have superior characteristics (e.g., strength, weight, conductivity) or functionality Advanced oil and gas exploration and recovery Exploration and recovery techniques that make extraction of unconventional oil and gas economical Renewable energy Generation of electricity from renewable sources with reduced harmful climate impact SOURCE: McKinsey Global Institute analysis

74 Figure 1: The Global Risks Landscape 2015 average Weapons of mass destruction Critical information infrastructure breakdown Biodiversity loss and ecosystem collapse Spread of infectious diseases Failure of financial mechanism or institution Energy price shock Terrorist attacks Food crises Failure of climate-change adaptation Fiscal crises Cyber attacks Asset bubble Water crises Profound social instability Unemployment or underemployment Interstate conflict 4.5 Unmanageable inflation Misuse of technologies Deflation Failure of critical infrastructure Large-scale involuntary migration State collapse or crisis Data fraud or theft Failure of national governance Natural catastrophes Man-made environmental catastrophes Extreme weather events 4.0 Failure of urban planning Impact average Likelihood 7.0 plotted area Top 10 risks in terms of Likelihood Top 10 risks in terms of Impact Interstate conflict 1 Water crises 2 Extreme weather events 2 Spread of infectious diseases 3 Failure of national governance 3 Weapons of mass destruction Categories 4 5 State collapse or crisis Unemployment or underemployment 4 5 Interstate conflict Failure of climate-change adaptation Economic 6 Natural catastrophes 6 Energy price shock Environmental Failure of climate-change adaptation Water crises Data fraud or theft Critical information infrastructure breakdown Fiscal crises Unemployment or underemployment Geopolitical Societal 10 Cyber attacks 10 Biodiversity loss and ecosystem collapse Technological Source: Global Risks Perception Survey Note: Survey respondents were asked to assess the likelihood and impact of the individual risks on a scale of 1 to 7, 1 representing a risk that is not likely to happen or have impact, and 7 a risk very likely to occur and with massive and devastating impacts. See Appendix B for more details. To ensure legibility, the names of the global risks are abbreviated. Also see Appendix A for the full name and description.

75 Table A: Global Risks 2015 Asset bubble in a major economy Deflation in a major economy Energy price shock to the global economy Technological Societal Geopolitical Environmental Economic Failure of a major financial mechanism or institution Failure/shortfall of critical infrastructure Fiscal crises in key economies High structural unemployment or underemployment Unmanageable inflation Extreme weather events (e.g. floods, storms, etc.) Failure of climate-change adaptation Major biodiversity loss and ecosystem collapse (land or ocean) Major natural catastrophes (e.g. earthquake, tsunami, volcanic eruption, geomagnetic storms) Man-made environmental catastrophes (e.g. oil spill, radioactive contamination, etc.) Failure of national governance (e.g. corruption, illicit trade, organized crime, impunity, political deadlock, etc.) Interstate conflict with regional consequences Large-scale terrorist attacks State collapse or crisis (e.g. civil conflict, military coup, failed states, etc.) Weapons of mass destruction Failure of urban planning Food crises Large-scale involuntary migration Profound social instability Rapid and massive spread of infectious diseases Water crises Breakdown of critical information infrastructure and networks Large-scale cyber attacks Massive incident of data fraud/theft Massive and widespread misuse of technologies (e.g. 3D printing, artificial intelligence, geo-engineering, synthetic biology, etc.) Table B: Trends 2015 Ageing population Climate change Environmental degradation Growing middle class in emerging economies Increasing national sentiment Increasing polarization of societies Rise of chronic diseases Rise of hyperconnectivity Rising geographic mobility Rising income disparity Shifts in power Urbanization Weakening of international governance

76 Figure 3: The Risks-Trends 2015 Interconnections Map Climate change Environmental degradation Urbanization Rising geographic mobility Rise of chronic diseases Biodiversity loss and ecosystem collapse Failure of climatechange adaptation Extreme weather events Water crises Food crises Weakening of international governance Failure of national governance Failure of urban planning Profound social instability Growing middle class in emerging economies Rise of hyperconnectivity Interstate conflict Unemployment or underemployment Fiscal crises State collapse or crisis Asset bubble Rising income disparity Data fraud or theft Increasing national sentiment Ageing population Increasing polarization of societies Shifts in power Economic Risks Environmental Risks Geopolitical Risks Societal Risks Technological Risks Trends Number and strength of connections ( weighted degree ) Source: Global Risks Perception Survey Note: Survey respondents were asked to select between three and six trends and to identify for each the risk they believe is most interconnected. See Appendix B for more details. To ensure legibility, the names of the global risks are abbreviated. Also see Appendix A for the full name and description.

77 Figure 2: The Global Risks 2015 Interconnections Map Biodiversity loss and ecosystem collapse Natural catastrophes Failure of climatechange adaptation Man-made environmental catastrophes Extreme weather events Water crises Food crises Large-scale involuntary migration Spread of infectious diseases Failure of urban planning Failure of national governance Profound social instability Energy price shock Critical information infrastructure breakdown Unmanageable inflation Failure of critical infrastructure Cyber attacks Interstate conflict State collapse or crisis Unemployment or underemployment Fiscal crises Asset bubble Misuse of technologies Terrorist attacks Data fraud or theft Weapons of mass destruction Deflation Failure of financial mechanism or institution Economic Risks Environmental Risks Geopolitical Risks Societal Risks Technological Risks Number and strength of connections ( weighted degree ) Source: Global Risks Perception Survey Note: Survey respondents were asked to identify between three and six pairs of global risks they believe to be most interconnected. See Appendix B for more details. To ensure legibility, the names of the global risks are abbreviated. Also see Appendix A for the full name and description.

78 State of the Future EXECUTIVE SUMMARY Another 2.3 billion people are expected to be added to the planet in just 35 years. By 2050, new systems for food, water, energy, education, health, economics, and global governance will be needed to prevent massive and complex human and environmental disasters. The Millennium Project s futures research shows that most of these problems are preventable and that a far better future than today is possible. Brilliant insights, policy and social innovations, scientific and technological breakthroughs, and new kinds of leadership are emerging around the world. The interactions among future artificial intelligences, countless new lifeforms from synthetic biology, proliferation of nano-molecular assemblies, and robotics could produce a future barely recognizable to science fiction today. The future can be much better than most pessimists understand, but it could also be far worse than most optimists are willing to explore. We need serious, coherent, and integrated understandings of mega-problems and opportunities to identify and implement strategies on the scale necessary to address global challenges. This report should be used as a reference to further that understanding. After 18 years of producing the State of the Future reports, it is increasingly clear that humanity has the resources to address its global challenges, but it is not clear that an integrated set of global and local strategies will be implemented together and on the scale necessary to build a better future. As Pope Francis said in His Encyclical Letter, Halfway measures simply delay the inevitable disaster. Our challenges are transnational in nature, requiring transnational strategies. Doing everything right to address climate change or counter organized crime in one country will not make enough of a difference if others do not act as well. We need coordinated transnational implementation. Government and corporate future strategy units are proliferating, but they have yet to sufficiently influence decisions on the scale and speed necessary to address the complex, integrated, and global nature of accelerating change. Intergovernmental organizations and publicprivate collaborations are also increasing, but they too have to become far more effective. Humanity needs a global, multifaceted, general long-term view of the future with bold longrange goals to excite the imagination and inspire international collaboration. For example, the U.S. and China could set a goal to reduce atmospheric CO 2 from the current 400 ppm to 350 ppm and invite the rest of the world to participate in a NASA-like program to The Millennium Project 1

79 State of the Future achieve it. They did make a joint announcement in November 2014; they pledged GHG emissions caps, collaboration on cleaner energy research, carbon capture and reuse, Eco-smart City designs, and a phasedown of the use of hydrofluorocarbons. This is progress, but it lacks a bold goal to inspire goal action. The UN is proposing 17 sustainable development goals, such as ending poverty and hunger by The executive summary of the 2008 State of the Future stated: Half the world is vulnerable to social instability and violence due to rising food and energy prices, failing states, falling water tables, climate change, decreasing water-food-energy supply per person, desertification, and increasing migrations due to political, environmental, and economic conditions. Unfortunately, these factors contributing to social instability have continued to worsen over the past seven years, leading to the social unrest we see today in many parts of the world. While much of the world s attention focuses on the horrors of extremists and intrastate conflicts, thought-leaders such as Stephen Hawking, Elon Musk, and Bill Gates are warning the world about the potential dangers of artificial intelligence growing beyond human control. Whether AI can evolve into the nightmares of science fiction or not, it is certain that it and other future technologies (e.g., robotics, synthetic biology, computational science, nanotechnology, quantum computing, 3D and 4D printing, Internet of Things, cognitive science, self-driving vehicles, and synergies among these) will change what we think is possible over the next several decades, but they could also lead to massive unemployment. Concentration of wealth is increasing. Income gaps are widening. Jobless economic growth seems the new norm. Return on investment in capital and technology is usually better than labor. Future technologies can replace much of human labor. Long-term structural unemployment is a business-as-usual forecast. The Future Work/Technology 2050 Real-Time Delphi conducted by The Millennium Project explains in the last section of this report that the nature of work and political-economic systems may have to change by 2050 or else there could be massive long-term unemployment. Avoiding this could lead to the beginnings of a new kind of self-actualization economy in transition from issues of scarcity to issues of abundance. Future artificial intelligence that can autonomously create, edit, and implement software simultaneously around the world based on feedback from global sensor networks is a unique historical factor in job displacement. It will affect the whole world, just as the Internet has, however more so. It might be possible that more jobs will be created than eliminated, as in the past, but the speed and integration of technological change and population growth is so much greater this time that long-term structural unemployment is a very plausible future. Ideas like universally guaranteed basic income and other new economic mechanisms have to be seriously considered now because it may take a generation or two to make such changes. Accelerating scientific breakthroughs in brain and longevity research make healthy life extension increasingly likely. As a result, massive programs will be needed to teach the elderly how to contribute to society finding markets for their skills and interests on the Internet. The Millennium Project 2

80 State of the Future The global economy is expected to grow about 3.5% during 2015, while the population of 7.3 billion is growing at 1.14%; hence, the world average per capita income growth is 2.36%. This is still about half the per capita annual income growth prior to the global financial crisis and world recession. But growth for growth s sake is increasingly unwise. Incentives have to be implemented around the world to speed the transition from blind economic growth to eco-smart development, otherwise water and other environmental shortages are likely to increase social instability. Half of humanity that lives within 120 miles of coastlines could eventually be permanently disrupted. Without a U.S.-China Apollo-like goal on climate change to focus R&D and implement policies, current goals to limit CO 2 growth to 450 ppm seem unlikely, and longerrange changes in the ocean could lead to increases in microbes that produce deadly hydrogen sulfide (H 2 S) worldwide. Large-scale investments are needed to accelerate the transition from fossil carbon to renewable energy, from livestock systems to growing meat without animals, and from freshwater-only agriculture to saltwater agriculture. To prevent the possibility of quantum computing with artificial intelligence and sensor networks growing beyond human control, we have to design human-friendly control systems and ways to merge wisely with future technology while living simultaneously in cyber-worlds and physical reality. Because advances in synthetic biology, ICT, and other future technologies make it plausible that single individuals acting alone could make and deploy weapons of mass destruction, global sensor networks will be needed to identify intent before action, advances in mental health will be needed to reduce the number of socio- and psychopaths, and new roles for the public will have to be found to reduce these threats. Future molecular manufacturing and 3D printing promise to give everyone a better living standard, but these also distribute the possibility of creating nano-armies, and they dramatically reduce world trade. When all of humanity becomes connected to the Internet of Things, and when breakthroughs are discovered, integrated, and implemented from the human brain projects of the U.S., EU, and China and the artificial intelligence projects of Google and IBM, every individual could eventually have the possibility of being an augmented genius. How might a world full of augmented geniuses change culture, politics, religions, mindsets, and economics? A global collective intelligence system is needed to keep track of all of this and to widen the conversation among world leaders, experts, and the public to begin the massive changes in societal constructs necessary to address these and other foreseeable global challenges to build a better future. * * * Through a series of international Delphi surveys beginning in 1997 and global scanning systems, The Millennium Project has identified and has been updating the following 15 Global Challenges. They can be used both as a framework to understand global change and as an agenda to improve the future: The Millennium Project 3

81 State of the Future 1. How can sustainable development be achieved for all while addressing global climate change? The IPCC reports that each decade of the past three was consecutively warmer and that the past 30 years was probably the warmest period in the northern hemisphere over the last 1,400 years. Even if all CO 2 emissions are stopped, most aspects of climate change will persist for many centuries. Hence, the world has to take adaptation far more seriously. 2. How can everyone have sufficient clean water without conflict? An additional 2.3 billion people received access to safe drinking water since 1990 an extraordinary achievement but this still leaves 748 million without this access. Water tables are falling on all continents, and nearly half of humanity gets its water from sources controlled by two or more countries. 3. How can population growth and resources be brought into balance? The current world population is 7.3 billion. It is expected to grow by another 1 billion in just 12 years and by 2.3 billion in 35 years. To keep up with population and economic growth, food production should increase by 70% by How can genuine democracy emerge from authoritarian regimes? A global consciousness and more-democratic social and political structures are developing in response to increasing interdependencies, the changing nature of power, and the need to collectively address major planetary existential challenges. Meantime, world political and civil liberties deteriorated for the ninth consecutive year in 2014 (61 countries declined; 33 countries improved). 5. How can decision-making be enhanced by integrating improved global foresight during unprecedented accelerating change? Decision-makers are rarely trained in foresight and decision-making, even though decision support and foresight systems are constantly improving e.g., Big Data analytics, simulations, collective intelligence systems, indexes, and e-governance participatory systems. 6. How can the global convergence of information and communications technologies work for everyone? The race is on to complete the global nervous system of civilization and make supercomputing power and artificial intelligence available to everyone. How well governments develop and coordinate Internet security regulations will determine the future of cyberspace, according to Microsoft. 7. How can ethical market economies be encouraged to help reduce the gap between rich and poor? Extreme poverty in the developing world fell from 51% in 1981 to 17% in 2011, but the income gaps between the rich and poor continue to expand rapidly. In 2014, the wealth of 80 billionaires equaled the total wealth of the bottom 50% of humanity, and Oxfam estimates that if current trends continue, by 2016 the richest 1% of the people will have more than all the rest of the world together. 8. How can the threat of new and reemerging diseases and immune microorganisms be reduced? The health of humanity continues to improve; life expectancy at birth increased globally from 67 years in 2010 to 71 years in However, WHO verified more than 1,100 epidemic events over the past five years, and antimicrobial resistance, malnutrition, and obesity continue to rise. The Millennium Project 4

82 State of the Future 9. How can education and learning make humanity more intelligent, knowledgeable, and wise enough to address its global challenges? Much of the world s knowledge is available either directly or through intermediaries to the majority of humanity today. Google and Wikipedia are helping to make the phrase I don t know obsolete. 10. How can shared values and new security strategies reduce ethnic conflicts, terrorism, and the use of weapons of mass destruction? The vast majority of the world is living in peace, and transborder wars are increasingly rare. Yet half the world is potentially unstable, intrastate conflicts are increasing, and almost 1% of the population (some 73 million people) are refugees or IDPs. The diplomatic, foreign policy, military, and legal systems to address the new asymmetrical threats have yet to be established. 11. How can the changing status of women help improve the human condition? Empowerment of women has been one of the strongest drivers of social evolution over the past century and is acknowledged as essential for addressing all the global challenges facing humanity. The percent of women in parliaments doubled over the last 20 years from 11% to 22%. However, violence against women is the largest war today as measured by deaths and casualties per year and obsolete patriarchal structures persist around the world. 12. How can transnational organized crime networks be stopped from becoming more powerful and sophisticated global enterprises? Transnational organized crime is estimated to get twice as much income as all military budgets combined per year. Distinctions among organized crime, insurgency, and terrorism have begun to blur, giving new markets for organized crime and increasing threats to democracies, development, and security. 13. How can growing energy demands be met safely and efficiently? Solar and wind energy systems are now competitive with fossil fuel sources. Fossil fuels receive $5.3 trillion in subsidies per year compared to $0.12 trillion for renewable energy sources, according to the IMF. Energy companies are racing to make enough safe energy by 2050 for an additional 3.5 billion people (1.3 billion who do not have access now, plus the additional 2.3 billion population growth). 14. How can scientific and technological breakthroughs be accelerated to improve the human condition? Computational chemistry, computational biology, and computational physics are changing the nature and speed of new scientific insights and technological applications. Future synergies among synthetic biology, 3D and 4D printing, artificial intelligence, robotics, atomically precise fabrication and other forms of nanotechnology, tele-everything, drones, falling costs of renewable energy systems, augmented reality, and collective intelligence systems will make the last 25 years seem slow compared with the volume of change over the next 25 years. 15. How can ethical considerations become more routinely incorporated into global decisions? Although short-term economic me-first attitudes are prevalent throughout the world, love for humanity and global consciousness are also evident in the norms expressed in the many international treaties, UN organizations, international philanthropy, the Olympic spirit, inter-religious dialogues, refugee relief, development programs for poorer nations, Doctors Without Borders, and international journalism. The Millennium Project 5

83 State of the Future The Millennium Project has gathered the insights from creative and knowledgeable people around the world via its 56 Nodes to update the situation, prospects, and strategies to address these Global Challenges. The following section on the 15 Global Challenges presents an overview of each Challenge so that readers can save time and more easily improve their understanding of our common future compared with more narrowly focused books and sources scattered around the Internet. These are continually updated online in the Global Futures Intelligence System (themp.org) along with more detailed overviews, international news aggregation, annotated scanning system, situation charts, Web resources, models, papers, books, and comments from subscribers. GFIS can be thought of as a global information utility from which different readers can draw different value for improving understanding and decisions. * * * Although the State of the Future executive summaries may provide the best overviews of the global situation and prospects for the future, there is a need for a better integrated conceptualization and analysis of holistic problem/solution spaces. Since all of these challenges have to be addressed, strategies that can address multiple challenges should be emphasized. Figure 1 is an initial example of an overview integrated global strategy. Figure 1. Initial Draft Concept for Discussion of an Integrated Global Strategy Improvements on this initial draft are welcome and will be used to update and improve it in GFIS. The Millennium Project 6

84 State of the Future So how are we doing in addressing these 15 Global Challenges? What s the score card? Where are we winning and losing? What is the future outlook? The Millennium Project has created a State of the Future Index to answer these questions. The 2015 SOFI below shows slow but steady improvement in general human welfare over the past 20 years and next 10 years but at the expense of the environment and with worsening intrastate violence, terrorism, corruption, organized crime, and economic inequality. Figure 2. State of the Future Index 2015 See the State of the Future Index section that follows the 15 Global Challenges section for more details on how the SOFI is created and computed, along with analysis of the 2015 SOFI and national applications in several European countries. The variables that created this year s index are listed in Box 1. A review of the past 20 years and 10-year projections of the variables used in the global SOFI gives information useful to create a Report Card on the Future of the World. Figure 3 shows where we are winning and Figure 4 shows where we are losing or have seen little or no progress. Humanity may be emerging from small-minded adolescence to planetary adulthood. We have been trying on roles of what it is to be Chinese or French, engineers or artists, for thousands of years, isolated into our own narrow beliefs of what we think to be true and right. Now it is time to grow up and become an adult planetary species. If leaders do not make the decisions on the scale necessary to address the global challenges, then future advances in artificial intelligence may be needed, just as the autonomic nervous system manages the basic workings of our bodies. However, this will require attention now to create the conditions to address the warnings of Elon Musk, Bill Gates, and Steven Hawking about AI growing beyond human control. It is time for intolerance of irrelevant speeches and non-actions by leaders. The stakes are too high to tolerate business as usual. The Millennium Project 7

85 State of the Future Box 1. Variables Included in the Computation of 2015 SOFI 1. GNI per capita, PPP (constant 2011 international $) 2. Economic income inequality (income share held by highest 10%) 3. Unemployment, total (% of world labor force) 4. Poverty headcount ratio at $1.25 a day (PPP) (% of population) 5. CPIA transparency, accountability, and corruption in the public sector rating (1=low; 6=high) 6. Foreign direct investment, net inflows (BoP, current $, billions) 7. R&D expenditures (% of GDP) 8. Population growth (annual %) 9. Life expectancy at birth (years) 10. Mortality rate, infant (per 1,000 live births) 11. Prevalence of undernourishment (% of population) 12. Health expenditure per capita (current $) 13. Physicians (per 1,000 people) 14. Improved water source (% of population with access) 15. Renewable internal freshwater resources per capita (cubic meters) 16. Biocapacity per capita (gha) 17. Forest area (% of land area) 18. Fossil fuel and cement production emissions (MtC/yr) 19. Energy efficiency (GDP per unit of energy use (constant 2011 PPP $ per kg of oil equivalent)) 20. Electricity production from renewable sources, excluding hydroelectric (% of total) 21. Literacy rate, adult total (% of people aged 15 and above) 22. School enrollment, secondary (% gross) 23. Share of high-skilled employment (%) 24. Number of wars and armed conflicts 25. Terrorism incidents 26. Freedom rights (number of countries rated free ) The Millennium Project 8

86 State of the Future Figure 3. Where We Are Winning The Millennium Project 9

87 State of the Future Figure 4. Where We Are Losing or There Is Little or No Progress The following section on 15 Global Challenges is a very concentrated set of data, information, intelligence, and hopefully some wisdom that should be understood to improve the human condition. It should be kept as a reference for policymakers, their advisors, teachers, journalists, and those interested in the global future. These overviews are also available via smart phones at themp.org so than anyone one can access this information quickly before going into a meeting, giving a talk, or writing an article. The section after the Challenges focuses on how to measure progress or regress of the future as a whole. The State of the Future Index shown earlier is explained in greater detail in this section. And the next and last section shares the initial analysis of the Future Work/Technology 2050 Real-Time Delphi study. It explores a series of questions such as: What should we begin to do now to prevent long-term structural unemployment due to future technologies? What questions need to be resolved to answer whether AI and other future technologies will create more jobs than they replace? If massive unemployment cannot be prevented, what political-economic changes would it be wise to begin to develop? The Millennium Project 10

88 State of the Future Artificial intelligence that can autonomously and continually rewrite its own software code based on feedback from global sensor networks, which will increase its intelligence and that of others, moment by moment worldwide. When this begins to happen, the speed of increasing AI s intelligence will be far faster and produce more change than Moore s Law. Synthetic biology allows us (or future forms of artificial general intelligence) to write genetic code as we used to write software code to produce new life forms such as microprobes to eat the plaque in the brain and plants to produce hydrogen instead of oxygen and carbon dioxide. Biological organs and houses have been 3-D printed. Atomically precise fabrication could become far more efficient than current robotic manufacturing, dramatically reducing energy requirements per unit of production. By 2050 all people will be connected to the Internet, but to a far more intelligent semantic Web than today. The human brain and AI projects mentioned previously should improve cognitive science to the point that anyone could become an augmented genius by The implications and strategies to address these changes were rated and commented by over 300 diverse experts around the world. The results will be used to construct scenarios and inputs to national planning workshops initiated by The Millennium Project Nodes. * * * We should care about the whole world because the whole world will affect us from new forms of terrorism and artificial intelligence to climate change and financial ethics. The State of the Future is offered to help us better understand the whole world of potential changes. Greater details are available and updated daily online in the Global Futures Intelligence System. Throughout the text are references to GFIS for more-relevant details than is possible in this short overview of our global situation and the prospects for the future. The Millennium Project 11

89 State of the Future GLOBAL CHALLENGES This chapter presents short descriptions of 15 Global Challenges that have been identified and updated through an ongoing Delphi process and environmental scanning since The scanning process includes feedback from Millennium Project global assessments on the future of specific topics like media, energy, education, etc.; staff and interns scanning the Internet; expert reviews from the previous year s text; on-line feedback; regional input from The Millennium Project Node Chairs; feedback from The Millennium Project s lists; monitoring conferences, seminars, and publications; and discussions around the world as staff and Node Chairs give talks on these challenges. All of this is distilled for patterns, and data are updated and cross-referenced. These Challenges are transnational in nature and transinstitutional in solution. They cannot be addressed by any government or institution acting alone. They require collaborative action among governments, international organizations, corporations, universities, NGOs, and creative individuals. Although listed in sequence, Challenge 1 on sustainable development and climate change is no more or less important than Challenge 15 on global ethics. There is greater consensus about the global situation as expressed in these Challenges and the actions to address them than is evident in the news media. More detailed treatments of the Global Challenges are available online, in the Global Futures Intelligence System, where each Challenge has the following menu: 1. Situation Chart: Current situation, desired situation, and policies to address the gap 2. Report: Short overview as presented in this chapter, but continuously updated, followed by detailed content, suggested actions, and other relevant information, totaling some pages (depending on the Challenge) 3. Digest: Dashboard-like display of latest information related to the Challenge 4. Updates: Latest edits to the reports and situation charts 5. Scanning: Important information that impacts the Challenge 6. News: Latest news relevant to the Challenge 7. Real-Time Delphi: Questionnaire software that lets users ask questions at any time and define sub-questions 8. Discussion: A blog-like area where subscribers and reviewers discuss issues they would like to explore 9. Comments: Comments made by users on any part of the system, organized by time 10. Models: Interactive computer models that can show trends of the Challenge 11. Questions: Suggested questions to experts The Millennium Project 12

90 State of the Future The graphs used in this chapter illustrate trends for several variables and developments that assess changes relevant to the Global Challenges presented. They were created using the State of the Future Index methodology. 15 Global Challenges The 15 Global Challenges provide a framework to assess the global and local prospects for humanity. The Challenges are interdependent: an improvement in one makes it easier to address others; deterioration in one makes it harder to address others. Arguing whether one is more important than another is like arguing that the human nervous system is more important than the respiratory system. Figure 1.1 Global Challenges Readers are invited to contribute their insights to improve the overview of these 15 global challenges for future editions. Please use the forms at and select 15 Global Challenges or subscribe to the Global Futures Intelligence System at to participate in the full system. The Millennium Project 13

91 From: Ole Madsen Sent: 2. mai :57 To: Jorunn Helen Barka Subject: 16/ Høring på utkast til rapport fra arbeidsgruppen som skal utvikle prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS Arkeologisk museum viser til høring. Museet mener det foreliggende notatet på en god måte svarer på mandatet og er et godt grunnlag for videre arbeid. Side 15 vises til vår gamle forskningsstrategisk plan Landskap, identitet og endring. Vi har vedtatt ny forskningsstrategisk plan som nå kun heter «forskningsstrategisk plan Vi ønsker lykke til med arbeidet videre. Ole Madsen Direktør Universitetet i Stavanger Arkeologisk museum 4036 Stavanger Director University of Stavanger Museum of Archaeology N-4036 Stavanger Norway /

92 Universitetet i Stavanger HR-avdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Jorunn Helen Barka/Forsknings- og innovasjonsavdelingen Sak: 16/ Dato: Høringsuttalelse til rapport fra arbeidsgruppen som skal utvikle prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS - felles institusjonelle mål og verktøy. HR-avdelingen vurderer forslagene fra arbeidsgruppen som generelt gode og relevante. Vi har kommentarer til noen av forslagene/temaene som er tatt opp: 1. Forskningstermin Ordningen ble sist revidert ved styresak 80/12. Betegnelsen «vikarstipend» ble erstattet med «forskningstermin» blant annet for å markere at det dreier seg om å få en sammenhengende arbeidsperiode for å drive med forskning. I denne saken ble avgjørelse om forskningstermin delegert til fakultetene/am. Tidligere ble søknadene avgjort sentralt. Det kunne ha vært hensiktsmessig å evaluere hvordan ordningen fungerer ute ved fakultetene/am nå. På det grunnlaget kan vi vurdere hvorvidt det er aktuelt å spisse retningslinjene på noen områder for å gjøre de mer målrettede. Retningslinjene ligger i medarbeiderhåndboken og lederhåndboken. 2. Retningslinjer for arbeidsplanlegging tid til forskning Reviderte retningslinjer ble vedtatt av styret i fjor høst. HR-avdelingen har fulgt opp med møter med ledergruppene i fakultetene/am om implementeringen av retningslinjene i januar og februar i år med sikte på en revidert praksis som gjenspeiles i arbeidsplanene for studieåret 2016/2017. HRavdelingen planlegger videre oppfølging av fakultetene/am til høsten 2016 for å få innsikt i hvordan arbeidsplanleggingen har gått med hensyn til om de reviderte retningslinjene er fulgt og hvilke erfaringer instituttlederne har gjort. Det som er tatt opp i rapporten om tid til forskning samsvarer med de reviderte retningslinjene. Nå gjelder det at de følges opp! 3. Incentiver Når det gjelder lønnsmessige incentiver så er det først og fremst viktig at resultater innenfor forskning er et hovedkriterium for opprykk ved lokale lønnsforhandlinger (se lønnspolitiske retningslinjer i lederhåndboken og medarbeiderhåndboken). Det er viktig at faglige ledere er oppmerksom på dette og innstiller medarbeidere som oppnår gode resultater til opprykk ved forhandlingene. Vi har i dag særavtaler om lønnstillegg for deltakelse i samarbeidsprosjekter med IRIS, EVUoppgaver og for å være tilknyttet Senter for innovasjonsforskning. Fra arbeidsgiversiden har inngåelse av slike avtaler vært begrunnet i behov for en særskilt stimulering av prioriterte satsinger. Utgangspunktet er jo at vitenskapelig ansatte allerede er lønnet for å drive med forskning og EVU-arbeid. Særskilte lønnstillegg innebærer altså at ansatte for ekstra betaling for oppgaver de allerede er lønnet for å gjøre. Dessuten har vi mulighet for å belønne god innsats og gode resultater gjennom lokale forhandlinger. HR-avdelingen vil følge opp spørsmålet lønnsmessige incentiver med hensyn til om dagens ordninger er hensiktsmessige og hvilke ordninger vi eventuelt bør ha i fremtiden. Det er selvsagt også viktig at vi holder oss innenfor regelverket, herunder Hovedtariffavtalens bestemmelser vedrørende etablering av ordninger, eksempelvis særavtaler, hvor personlige bonuser i form av lønn/honorar er ønskelige. Side 1/2

93 4. Talentrekruttering Dette er strategisk svært viktig. Derfor er talentrekruttering tatt opp i personalpolitisk handlingsplan, men vi ser at tiltakene er dårlig implementert ute i organisasjonen. Det er nødvendig å ta opp spørsmålet på ny om hvordan UiS skal sikre seg talent. HR-avdelingen har i sak 15/ tatt opp hvordan UiS skal bruke de 10 tildelte innstegsstillingene. Dette dreier seg om talentrekruttering. Saken ble behandlet i RM i mars og det ble konkludert med at HR-avd arbeider videre med retningslinjer for innstegsstillingene, men ellers ble det ikke konkludert med hensyn til finansiering eller fordeling av stilling. I det henviste notatet har HR-avd tatt opp at universitetet må ta fatt i arbeidet med talentrekruttering uavhengig av utfallet av saken om innstegsstillinger. HR-avd kjenner rapporten fra UHR s arbeidsgruppe om god karrierepolitikk og planlegger å gjøre et arbeid for å tilpasse og implementere forslaget. Mye av det som ellers er tatt opp for å gjøre UiS attraktiv for dyktige forskere er allerede tatt opp, men manglende implementert. Når det gjelder å legge til rette for å beholde talentfulle masterstudenter og doktorgradsstipendiater, så har fakultetene et ganske stort handlingsrom i dag. Vi må samtidig være varsom med tiltak som motvirker internasjonal og nasjonal mobilitet blant forskere. HR vil gjerne samarbeide mer med FIA om rekrutterings- og karrierepolitikk (jf beskrivelse i utkast til rapport side 21, 5. avsnitt), men vil understreke at det overordnede ansvaret for universitetets personalpolitikk, herunder rekrutterings- og karrierepolitikk, tilligger HR-avdelingen. Halfdan Hagen HR-direktør Gunnar Baustad juridisk seniorrådgiver Saksbehandler: Gunnar Baustad, tlf.: Side 2/2

94 16/ Høring på utkast til rapport fra arbeidsgruppen som skal utvikle prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS Det er svært mange viktige områder som drøftes og konkretiseres i rapporten, og vi er stort sett svært enige med de aller fleste. I det som følger er det tre poeng som vi løfter fram: 1) I punktet om Hvilke miljøer kan bidra med forskning på samfunnsutfordringer? Her mangler Det humanistiske fakultet. Utdanningsforskning gir viktige svar på samfunnsutfordringer. Migrasjon er en utfordring i utdanningssektoren, og det er behov for forskning som belyser inkluderende og ekskluderende prosesser, samt hvordan læringsformer og læringsmål også marginaliserer. Frafall, kriminalisering, marginalisering i motsetning til inkludering, samhandling, dialoger på tvers er noe utdanningsforskere arbeider med. Bærekraft er et viktig tema innen utdanning og vi har flere forskere som nettopp relaterer egen forskning til utvikling av forståelse av bærekraft i barnehage og skole. 2) Insentivmidler Det som står om insentivordninger har vi spilt inn på. Vi ønsker ikke å innføre «pengegaver» til individer, men vil støtte utvikling av forskning på andre måter. Her er vi uenig i gruppens konklusjon og vil heller prioritere: Vikarstipendordninger, tildeling av stipendiater til miljøer som presterer, PES midler og ikke minst at vi må skape stor oppmerksomhet knyttet til midler som nå lyses ut for å posisjonere institusjoner og forskergrupper. Vi ønsker å få utarbeidet flere hjelpemidler for forskerne f.eks: nettbaserte ressurser med informasjon om «Veien til toppforsker», «Veien til EU-prosjekter». «Veien til en internasjonal forskningskarriere» Dersom slike midler som ellers er tenkt til premiering kunne kanaliseres til vikarstipend, ville det bidra sterkt. Våre forskere har behov for sammenhengende forskningstid og mobilitet. Flere vikarstipend er svært viktig. Mentorordninger er viktige å plassere innen forskergrupper. 3) Vi savner et punkt som klart skisserer karriereløp ved UiS og hva som forventes av ansatte og hva ansatte kan forvente. Hvor går veien videre for en som er ansatt som 1. amanuensis ved UiS? Dette bør vi ha gode strategier på og klart vise hva som forventes av ansatte (ref eksempelvis universiteter i Finland som tydeliggjør karrierestigen ved universitetet og hva som forventes og hvilken støtte som kan forventes) Det er mange gode tiltak som allerede eksisterer og som vi kan støtte videre. Vi er veldig enig i at tid til utvikling av søknader må inn på arbeidsplaner eller gis i form av pålagt overtid. Dette er et svært viktig arbeid for enhetene og vi må ikke skjule den innsatsen som ligger i det.

95 Professor Elaine Munthe Dekan Det humanistiske fakultet Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

96 Universitetet i Stavanger Strategi- og kommunikasjonsdirektøren Til: Forsknings- og innovasjonsdirektøren Høring på utkast til rapport fra arbeidsgruppen som skal utvikle prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS Jeg viser til utkast til ovennevnte rapport. Innledningsvis vil jeg gi uttrykk for at arbeidsgruppen har gjort et solid og godt stykke arbeid både i påpekningen av samfunnsutfordringer og relevans til forskningsområder ved UiS, i gjennomgangen av eksisterende og nye incentivordninger og i skissering av tiltak for å øke den vitenskapelige produksjonen. Dette er et utmerket grunnlagsdokument for resultatfordringer og for den kommende strategiprosessen. I forbindelse med sistnevnte vil jeg spesielt framheve tiltakene for å oppfylle vårt samfunnsansvar nevnt på side 20 i rapporten som særlig viktige å få gjennomført og dokumentert. Jeg har videre følgende kommentarer og innspill til høringsutkastet (uten å vite om disse ikke allerede er vurdert av arbeidsgruppen): Internasjonalisering Det er to forhold jeg mener er underkommunisert eller kan komme tydeligere fram i rapporten som har innvirkning på resultatfordringer og bør adresseres i den kommende strategiprosessen. Begge disse er knyttet til internasjonalisering og angår a) internasjonalisering og vitenskapelig produksjon og b) internasjonalisering og talentrekruttering. a) Internasjonalisering og vitenskapelig produksjon I den nye finansieringsmodellen er det nå innført en indikator for internasjonal sampublisering. Så vidt jeg kan se er ikke dette spesifikke forholdet adressert i rapporten annet enn i innledningen på side 3, hvor nytt finansieringssystem er nevnt. Men vi har allerede en ambisjon om dette i gjeldende strategidokumentet med tiltaket «økt vitenskapelig publisering med internasjonalt medforfatterskap», som er nevnt på side 12 i rapporten. Derfor foreslår jeg følgende for vurdering før utforming av endelig rapport: - Bør ikke innføring av ny indikator for internasjonal sampublisering bli ytterligere understreket i endelig rapport nå som vi vet at indikatoren har konkrete økonomiske konsekvenser i ny finansieringsmodell? - Bør ikke samme forhold bli vist i omtalen av resultater i alle fall på side 11 (resultat 2015 per UFF for UiS som helhet 0,76 = 0,95 per UFF etter innføring av ny indikator for internasjonal sampublisering)? I den kommende strategiprosessen må det settes nye måltall i tråd med ny finansieringsmodell. Ser vi på resultatene for 2015 i UH-sektoren, har innføring av den nye indikatoren fått store utslag i positiv retning for noen av institusjonene sammenlignet med tidligere års resultater. Dette gjelder bl.a. for Universitetet i Nordland (nå Nord universitet) og Høgskolen i Gjøvik (nå NTNU). b) Internasjonalisering og talentutvikling På side 21 omtales talentrekruttering, og under UHRs politikk nevnes internasjonal rekruttering som norm. I en artikkel i Khrono omtales fjorårets publiseringsresultater for 1

97 sektoren: I denne artikkelen fremhever tidligere rektor ved Høgskolen i Gjøvik (nå viserektor ved NTNU) flere gode tiltak de har prioritert, bl.a.: «Vi har satset sterkt på å rekruttere fagpersoner med internasjonalt nettverk og med internasjonale forskningsprosjekter.» Derfor foreslår jeg for vurdering å supplere tiltakene nederst på side 21 med følgende prioritering: - rekruttere forskere med internasjonalt nettverk og med internasjonale forskningsprosjekter. Studentaktiv forskning Studentene og myndighetene er opptatt av studentmedvirkning og studentaktiv læring og forskning. I Studentbarometeret er studentmedvirkning den indikatoren institusjonene scorer dårligst på. Det bekymrer studentene, institusjoner og myndighetene. Under «Torbjørns time» på UiS i dag trakk kunnskapsministeren fram bl.a. studentaktiv forskning som viktig. Han viste til sin statssekretærs (Bjørn Haugstad) besøk i Brasil, der det var obligatorisk for alle BA- og MA-studenter å delta i institusjonenes forskningsprosjekter. UiS har i gjeldende strategi (side 6) «involvering av BA- og MA-studenter i aktive forskningsgrupper» som tiltak under studentaktiv læring og forskning. Med bakgrunn i at myndighetene er sterkt opptatt av dette forholdet og at det derfor kanskje kan bli innført resultatbaserte indikatorer for studentmedvirkning (herunder studentaktiv forskning), samt at studentene under styrebehandlingen av saken kan komme til å etterlyse dette punktet og fordi jeg mener det bør stimuleres og adresseres, ville jeg vurdert å ha et punkt i rapporten om studentaktiv forskning. Annet En liten inkurie: På side 11 under mellomtittelen «Eksisterende strategier, måltall» står det strategiplan ; det skal være Lykke til med det videre arbeidet! Stavanger, 29. april 2016 Anne Selnes 2

98

99

100

101 Stavanger Til Forsknings- og innovasjonsavdelingen, ved Direktør Troels G. Jacobsen Innspill til rapport om prinsipper for forsknings- og oppdragsporteføljen ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet har drøftet Utkast til rapport fra arbeidsgruppen som skal utvikle prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS i ledermøtet 19. og 26. april. I tillegg har instituttene fått rapporten oversendt for uttalelse. I dette svar er oppsummert de kommentarer som er fremkommet. Generelt er fakultetet positiv til det arbeidet som er gjort i gruppen, og vil spesielt trekke frem at strukturen og oppbyggingen av de av rapportens deler som omhandler tiltak synes hensiktsmessige. Imidlertid er rapporten tidvis veldig upresis, lite konkret, og i for stor grad normativ med utstrakt bruk av bør som karakteristikk på tiltak. Der noen tiltak er konkrete og eksplisitte, er andre vage og vanskelig å kommunisere. Mens tiltakene i utgangspunktet synes fornuftige gitt de mål de er ment å bidra mot, er de relativt vagt formulert og fremstår dermed også som lite forpliktende og målbare. Som konkret eksempel kan nevnes moment 2 under Tiltak på enhetsnivå på side 19. Her sier rapporten at instituttenes planer for ekstern finansiering bør tas inn i strategiplanene og konkretiseres i form av måltall. Bruken av bør er lite forpliktende, og skal man først bruke ekstern finansiering som styringsparameter på enhetsnivå må dette innføres i hele organisasjonen og ikke være valgfritt fra institutt til institutt. Eller sagt med andre ord enten må arbeidsgruppen foreslå dette, eller la det være. Det samme gjelder for en rekke av tiltakene som beskrives. Videre er SV-fakultetet av den oppfatning at det i slike prosesser er lett å skissere lister med tiltak som både blir lange og omfattende, mens det er noe vanskeligere å prioritere hvilke man skal gå for, og hvilke som virkelig vil ha noen effekt. Det er viktigere å iverksette noen få og gode tiltak enn å ha en lengst mulig liste av muligheter. I så henseende kunne det være fornuftig å være mer selektiv og noe mer balansert når det gjelder antall tiltak som skisseres under hvert punkt. Av mer konkrete tilbakemeldinger vil SV-fakultetet påpeke følgende: 1) Det er ikke hensiktsmessig å spesifisere forskningstid /forskningsaktiviteter som prosjekter (side 18), og dette er et forslag som ikke støttes. 2) Punktet om å fremme veilederes ansvar til publisering av ph.d-monografier og artikler basert på masteroppgaver er både uklart og lite hensiktsmessig å ta inn i en slik overordnet pakke med tiltak.

102 3) SV-fakultetet er og skeptisk til at forskningstid er noe det skal forhandles om. Det finnes ulike innretninger på fordelingen av forskningstid mellom de ulike enhetene, og denne fleksibiliteten bør opprettholdes. Primært mener SV-fakultetet at forskningstid tildeles basert på resultater, og medarbeidersamtalen er sentral her. 4) Selv om oppfatningen som nevnt er at rapporten er både vag og upresis i formuleringene, kan man tolke en del av tiltakene som direktiver som tres på organisasjonen. SV-fakultetet ber arbeidsgruppen vurdere formuleringene som er brukt, og foreslår at hvordan de ulike tiltakene skal prioriteres også gjøres eksplisitt i teksten. 5) Tiltak i teksten må inngå i oppsummeringen. For eksempel er det i øverste avsnitt på side 16 tatt inn en setning om differensiert finansiering av driftsmidler til stipendiater, mens dette ikke er tatt med blant de konkrete tiltakene gruppen foreslår nederst på samme side. SV-fakultetet mener rapporten må være varsom med å skissere tiltak av typen bør i selve teksten, dersom de samme tiltakene ikke trekkes frem i den punktvise oversikten over forslag til tiltak. Dette kan lett forstås som en snikinnføring av tiltak, og i dette konkrete tilfellet er det snakk om et tiltak SV-fakultetet ikke umiddelbart er enig i. Avslutningsvis vil SV-fakultetet påpeke at høringsfristen for dette arbeidet har vært altfor snau, og at tiltaksplaner som skal inngå som en del av styringsverktøyet ved UiS burde vært gitt vesentlig lenger høringsfrist. Einar Marnburg Dekan

103 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 56/16 Forskningsrapport UiS 2015 Saksnr: 16/ Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumenter i saken: 1. Oversikt over programområder ved UiS Sammendrag rapportering programområder 2015 med økonomi 3. Oversikt over intern tildeling til programområdene i Utrykte vedlegg: årsrapporter 2015 fra programområder for forskning og forskningssentre Saken gjelder: Årsrapporten for forskning presenterer resultatene for forskningen som er utført ved UiS i I strategiplanen for UiS har vi satt oss ambisiøse mål for forskningen frem mot Denne saken viser at vi på mange områder er på riktig vei, men at vi fremdeles må holde trykket oppe for å kunne nå våre egne målsetninger. De fire forskningsindikatorene som gir økonomisk uttelling til universitetene, resultatbasert omfordeling (RBO) er følgende: 1. Vitenskapelig publisering 2. NFR-tildeling 3. EU-tildeling 4. Avlagte doktorgrader For å få et overblikk over hvordan UiS ligger an i forhold til resten av UH-sektoren, sammenlignes våre resultater med resultatene for de andre universitetene gjennomgående i rapporten. Videre blir resultatene for 2015 vurdert opp mot målene satt i Strategi for UiS og fakultetenes egne måltall for forskningen frem mot 2017, presentert i fakultetenes handlingsplaner. Som rapporten viser er det forskjeller mellom fakultetene når det gjelder oppnåelse av egne måltall. Rapporten viser at vi er på samme nivå som i 2014 når det gjelder vitenskapelig publisering, at vi har hatt en solid økning i antall avlagte doktorgrader i 2015, at NFR-tildelingene har gått kraftig opp de siste årene og at EU-tildelingene svinger fra år til år, men har hatt en liten økning fra 2014 til Likevel ligger vi langt bak de eldre universitetene på de fleste indikatorene. En omtale av programområder for forskning og forskningssentrene, og en oppsummering av årsrapportene fra disse blir også grundig presentert i årsrapporten. Ulike strategiske tiltak som er innført for å fremme forskningen, blir også beskrevet i saken. I år må årsrapporten ses i sammenheng med styresak US 57/16 PROFFOP-rapporten. I US 57/16 foreslås det konkrete tiltak på flere områder som universitetsdirektøren mener vil bidra til å forbedre UiS sine forskningsresultater. Årsrapporten for forskning ved UiS 2015 er mer en statusrapport og en rapport som sammenligner UiS med sektoren for øvrig, mens PROFFOP-rapporten presenteres tiltak for å øke forskningen. Universitetsdirektøren ønsker med denne saken å gi en oppdatert statusrapport som kan gi styret grunnlag for beslutninger om tiltak som kan stimulere satsingen på forskningen ved UiS. Forslag til vedtak: 1. Styret tar denne saken og årsrapportene fra programområdene for forskning og forskningssentrene til orientering. 2. Forskningsnettverket for miljøvennlig energi rapporterer til styremøtet i juni 2017 om sin aktivitet i Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

104 US 56/16 Forskningsrapport UiS 2015 Innledning UiS har satset systematisk på forskning og forskerutdanning siden vi fikk universitetsstatus i Forskningen er en del av kjernevirksomheten ved vår institusjon og UiS har satt seg høye mål for forskningsaktiviteten frem mot Det er også store forventninger til gode forskningsresultater og krav om flere verdensledende miljøer fra både Kunnskapsdepartementet (KD), Forskningsrådet og fra samfunnet for øvrig. For å kunne innfri disse forventningene har de fleste universiteter, og deriblant UiS, satt i verk flere tiltak for å satse på fremragende forskere og forskningsmiljø, med mål om å øke og å forbedre forskningsresultatene. UiS etablerte i 2014 ToppForsk-UiS og tildeling av kvalifiseringsmidler til yngre fremragende forskere ved UiS og startet prosjektet Kvinner til topps. Disse blir nærmere beskrevet senere i saken. For å gi et best mulig bilde av hvordan UiS kommer ut på de fire forskningsindikatorene, er det relevant å sammenligne oss med de andre universitetene. Det blir derfor gjennom hele saken gjort sammenligninger med de øvrige universitetene. Gjennomgående scorer vi lavere enn de eldre universitetene på de fleste indikatorene, og må også se oss slått av UiA når det gjelder vitenskapelig publisering. Ved å lese denne rapport kan det derfor være betimelig å tenke på hvordan UiS skal klare de mål vi har satt og ikke minst hvilke strategiske grep vi kan ta for å bedre våre resultater. En mer gjennomgående analyse av disse problemstillingene blir gitt i styresak US 57/16 PROFFOPrapporten. Den saken presenterer også en del forslag til forbedringer på en del områder. Universitetsdirektøren vil derfor påpeke at det er viktig å se disse to sakene i sammenheng. I tabell 1 gis det et kort sammendrag av våre resultater på de fire forskningsindikatorene for både 2014 og I tillegg listes opp måltallene for UiS i 2017 og Tabellen gir dermed et bilde av hvordan vi ligger an i forhold til de mål vi har satt oss i ulike strategi- og handlingsplaner. Resultatene for 2015 viser en klar oppgang på avlagte doktorgrader og på NFR-inntekter. Publiseringen holder seg relativt sett på samme lave nivå som i 2014, mens EU-inntekter øker. Tabell 1: Resultater UiS 2014 og 2015 måltall 2017 og 2020 Forskningsindikatorer Res Res Måltall 2017 Måltall 2020 Publ.poeng per UFF 1 0,75 0,76 2 0,99 1,05 Avlagte doktorgrader NFR-inntekter per UFF 68,9 72, EU-inntekter per UFF 11,4 15, Undervisnings-, forsknings- og formidlerstilling (UFF) stillingskode definert av KD. Blir brukt ved rapportering av resultater på forskningsindikatorene gjennom DBH (Database for statistikk for høyere utdanning). 2 Publiseringspoengene er beregnet med den tidligere beregningsmetode slik at tallene sammenlignbar med 2014 tall og måltallene i UiS sin strategi. Fra og med 2015 innføres ny beregningsmetode for publisering. 2

105 Mål og resultater på forskningsindikatorene I denne saken vil vi først gjennomgå resultatene i 2015 for de forskningsindikatorene som benyttes av Kunnskapsdepartementet i budsjettfordelingen til UH-sektoren og vurdere disse i forhold til fakultetenes og instituttenes måltall. Dernest vil vi gi et sammendrag av resultatene for programområdene og forskningssentrene i Avslutningsvis vil vi skissere noen iverksatte tiltak som kan fremme både spissene og bredden i forskningen ved UiS. Følgende fire indikatorer inngår i finansieringssystemet til UH-sektoren: 1. Vitenskapelig publisering 2. Tildeling til NFR-prosjekter 3. Tildeling til EU-prosjekter 4. Avlagte doktorgrader. 1. Vitenskapelig publisering Indikatoren for vitenskapelig publisering måles som antall publiseringspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF-stilling). I 2015 ble en ny beregningsmetode for vitenskapelig publisering innført, som vil ha følger fra og med budsjettåret Den nye beregningsmåten vil fremdeles differensiere mellom nivå 1 og nivå 2 tidsskrifter/forlag, hvor en publisering på nivå 1 gir 1 poeng og en publisering på nivå 2 gir 3 poeng. I den nye utregningsmodellen skal publiseringspoenget multipliseres med kvadratroten av summen av institusjonenes forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterdeler i publikasjonen. I tillegg gis det fra og med 2015 uttelling for internasjonalt samarbeid, ved at institusjonenes poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 hvis det er en eller flere internasjonale medforfattere (må være tilknyttet en utenlandsk institusjon). UiS hadde i 2015 totalt 739 publiseringspoeng, som er en økning på 11.2% fra Dette er en betydelig større økning enn de siste årene (3.8% i 2014 og ,7%) 3, og medfører at UiS er på fjerde plass over institusjoner med størst økning i publiseringspoeng (Tilstandsrapporten 2016). Det er også gledelig at man ser en større spredning i forfatterskap i publiserings listene for Men fordi UiS også økte antall UFFstillinger med 11% i 2015, ender allikevel indikatoren antall publikasjonspoeng per UFF-stilling på 0,95 som er likt som for 2014 (figur 1). Tallet hadde vært 0.76 med den gamle beregningsmetoden, opp fra 0.75 fra Det bemerkes at andelen stipendiater økte betydelig i 2015, med 18%, mens andelen undervisning og forskerstillinger økte moderat med 3%. Selv om det er gledelig at UiS ble tildelt flere stipendiater fra KD i 2015, vil dette altså forverre resultatet for alle forskningsindikatorene på kort sikt, fordi stipendiatene bidrar lite til indikatorene de første årene. Måltallet for UiS i 2017 er på 0,99 publikasjonspoeng per UFF, og er basert på den gamle beregningsmetoden. Man kan derfor ikke sammenligne resultater fra 2015 beregnet med den nye metode med måltallet for Til neste år bør måltallet derfor også justeres som følge av endring i beregningsmetode. Dessverre viser DBH-tall også at alle de andre universitetene med unntak av Nord Universitet (NU) hadde større uttelling enn UiS på innføring av den nye beregningsmetoden, og snittet for alle universitetene var i ,30 publikasjonspoeng per UFF. 3 Omregnet med ny metode for sammenligning. 3

106 Publikasjonspoeng per UFF 2,00 1,50 1,00 0, Figur 1: Publikasjonspoeng per UFF for alle universiteter beregnet etter den ny beregningsmetode. 0,00 NMBU NTNU UiT UiA UiB NU UiO UiS I tilstandsrapporten 2016 (s.97) trekkes UiS frem sammen med NMBU UiB og UiO, på universitet som har stagnert eller falt i publiseringen. Det ble allerede i forskningsrapporten for 2014, oppfordret til å ta grep for å øke publiseringen ved UiS. Et resultat av dette er at det nå er utarbeidet en rapport for resultatforbedring av forskning (styresak US 57/16) som foreslår en rekke tiltak for å oppnå de ambisiøse målene UiS har satt seg for Det er også forskjeller i publiseringstallene mellom de forskjellige fakultetene ved UiS. Det har ikke vært mulig å få regnet om fakultetstall mellom til den nye beregningsmetoden, derfor vises i figur 2 publiseringspoeng mellom beregnet med gammel metode, og for 2015 også med ny beregningsmetode for de enkelte fakultetene. Det er TN som står for flest publiseringspoeng, 363 poeng i 2015, som gir 1.54 publiseringspoeng per UFF. De andre enhetene ligger på om lag halvparten; AM med 0.87, HUM med 0.6 og SV med Figuren viser at AM har hatt størst fremgang i 2015, og både HUM og TN går frem litt fra 2014 tall. Selv om SV går litt tilbake fra 2014, kan man se at de får større uttelling enn HUM på innføring av ny beregningsmetode som gir uttelling for internasjonalt samarbeid. Kvinnelige forskere står kun for 31.3 % av publikasjonspoengene, mens de utgjør 49 % av UFF-stillingene. Dette er lavere enn ved noen andre universiteter med unntak av NTNU. KD måler kvaliteten på vitenskapelige kvalitet som andel nivå 2-artikler. UiS hadde 19.4 % forfatterandeler på nivå 2 i 2015, en økning fra 2014 (17.6 %), men lavere enn andelen for 2012 (23,3 %) og 2013 (24,4 %). UiS ligger foran både UiA (16.3 %) og NMBU (16,6 %), og cirka på nivå med NU (19.9 %). UiO og UiB utpeker seg med 27.5 % og 25.3 % artikler på nivå 2. 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Publiseringspoeng per UFF AM HUM SV TN gml 2015-ny 2017 Figur 2: Publiseringspoeng per UFF per fakultet ved UiS Publiseringspoeng er beregnet etter gammel metode for , og i 2015 også med ny metode. 4

107 2. Tildeling til EU-prosjekter EU-tildeling (i 1000 kroner) per UFF er en indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter internasjonalt 4. Indikatoren EU-inntekter per UFF svinger en del fra år til år ved de fleste universitetene, inkludert UiS (figur 3). Men både UiT, UiA og NU ligger jevnt lavere enn UiS på denne oversikten. Både UiO, UiB, NMBU og NTNU har mer enn dobbelt så høye EU inntekter per UFF stilling (figur 3). EU-tildeling per UFF (x1000 kr) NTNU NMBU UiA UiB NU UiO UiS UiT Figur 3: EU-tildeling per UFF for alle universiteter linjen er måltall på kr per UFF for hele UiS. EU-inntektene til UiS gikk opp fra 9,8 mill. kr i 2014 til 12,5 mill. kr i 2015, som tilsvarer en oppgang på 22 %. Etter et fall i EU inntekter pr UFF- stilling fra 2013 til 2014, er det en oppgang i EU-inntekter per UFFstilling fra 14,1 i 2014 til 15,4 i Oppgangen fra 2014 til 2015 skyldes både inntekter fra avsluttede FP7 prosjekter, og utbetaling til Triangulum Smart Cities som er det største EU- prosjektet tildelt UiS gjennom tidene. UiS deltok i 15 søknader til Horisont 2020 i 2015, samme antall som i En av disse søknadene ble innvilget. Figur 4 viser at det også er store svingninger fra år til år på fakultetene, men TN har jevnt over hatt størst tilslag på EU-prosjekter. 98 % av alle FP7- kontrakter ved er tilknyttet et av UiS sine forskningssentre (CORE, CIPSI, CIAM og SEROS). TN og HUM hadde en økning i EU-tildelinger per UFF i 2015, mens SV hadde en nedgang i Generelt er det større potensial ved alle fakulteter til å øke deltakelsen i Horisont 2020, noe som krever en øket satsning fra UIS. 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 EU-tildeling per UFF (x1000kr) Figur 4: EUtildeling per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt av fakultetene i sine handlingsplaner. 0,0 AM HUM SV TN 4 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanning Beregnes ut fra inntekter fra EU-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 5

108 Hvordan øke deltakelsen i Horisont 2020? Regjeringen har satt ambisiøse mål for Norges deltakelse i Horisont Ambisjonen vil kreve en økning på over 60 prosent sammenlignet med 7. rammeprogram. Utfordringen for UiS fremover er å motivere flere av våre forskere og fagmiljøer til å søke EU-midler. Det trengs også en ekstra satsing mot Excellent Science programmer i H2020 (ERC og Marie Sklodowska Curie). Selv om UiS har hatt en stor økning i antall søknader til Excellent Science hadde vi ingen tildelinger av nye prosjekter UiS har flere insentivordninger for å stimulere miljøene til å søke EU-midler. UiS får årlig midler fra Forskningsrådet gjennom prosjektetableringsstøtte rettet mot Horisont 2020 (PES2020). I tillegg har UiS de siste årene belønnet prosjektledere som har levert søknader til EU såfremt de har vært kvalitetssikret av EU-enheten ved UiS. Men fortsatt er det for få søknader hvis UiS skal nå målene som ønskes fra våre eiere og forslag om ytterligere insentiver og tilrettelegging er presentert i styresak US 59/16. EU-enheten ved UiS ble i 2015 bevilget 1,5 mill. kr (over tre år) fra Forskningsrådet til Horisont Vest. Dette er et nettverk med ca. 20 partnere fra akademia, næringsliv og det offentlige, som skal bidra til å mobilisere ulike næringsklynger i forhold til deltakelse i Horisont Nettverket dekker Vestlandet (Hordaland og Rogaland). 3. Tildeling til NFR-prosjekter NFR-tildeling per UFF-stilling (i x 1000 kr) ble innført som kvantitativ styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter. UiS har økt NFR-tildelingene signifikant de siste årene, inntektene er mer enn doblet siden 2011, fra 24.2 mill. kr. til over 56 mill. kr. i Dette tilsvarer 72.6 KNOK per UFF-stilling, en økning på 96 % fra Til tross for dette ligger UiS, i likhet med de andre nye universitetene UiA og UiN, fortsatt langt bak de eldre universitetene i NFR- tildelinger per UFF-stilling (figur 5). NTNU, UiO, UiB, UiT og NMBU hentet tilsammen inn 88 % av alle NFR-midlene i 2015 (Tilstandsrapporten 2016). Men selv om UiS ligger bak de eldre universitetene, ligger de langt foran både UiA (42.2) og NU (36.5) i NFR-tildelinger per UFF. UiS har satt seg ambisiøse mål for ekstern finansiering, til et nivå som er jevnt med snittet av de andre universitetene innen For å nå målet for 2017 må UiS øke NFR-tildelingene med 70 % de neste to årene NFR-tildeling per UFF (x1000 kr) NTNU NMBU UiA UiB NU UiO UiS UiT Figur 5: NFRtildeling per UFF for alle universiteter linjen er måltall på kr per UFF for hele UiS. 5 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanning Beregnes ut fra inntekter fra NFR-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 6

109 Hvis man ser på NFR-tildelinger per UFF-stilling på fakultetsnivå (figur 6) ser man at SV og HUM hadde fremgang fra 2014 til 2015, mens TN var tilnærmet uendret. Det er forskningssentrene 6 ved UiS som står for størstedelen av NFR-tildelinger. Disse sto for 64 % av alle NFR-tildelinger i 2014 og 61 % i Dette indikerer at mye av den fremste forskningen ved UiS er sentrert ved disse enhetene. 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 NFR-tildeling per UFF (x1000 kr) Figur 6: NFRtildeling per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt per fakultet i samsvar med fakultetenes handlingsplaner. 0,0 AM HUM SV TN Det ble i 2015 sendt 80 søknader til NFR med UiS som prosjekteier. Av disse ble 20 innvilget, og seks av disse var større tildelingene på over 7 mill.kr 7. Tre av de seks større tildelingene gikk til kvinnelige prosjektledere. Totalt ble det innvilget 73.2 mill. kr. til nye prosjekter i 2015 som vil fordeles over de neste tre-fem årene, mot 44.2 mill. kr i Dette er en betydelig økning på hele 66 %. Spesielt trekkes bevilging til det store prosjektet Two Teachers in the Class: Increasing the Opportunities to Differentiate Literacy Instruction ( ) fram. Lesesenteret ved prosjektleder Oddny Judith Solheim ble tildelt 28 mill. til dette prosjektet gjennom NFR-programmet LÆREEFFEKT. Søknadskvalitet - analyse av Forskningsrådets evaluering av søknader sendt fra UiS Forsknings- og innovasjonsavdelingen har gjort en analyse av evalueringene for 45 søknader sendt til Forskningsrådet i Alle større søknader til Forskningsrådet får en grundig evaluering, med tall/bokstavkarakterer på flere forskjellige kriterier sammen med en begrunnelse for hver karakter. Søknadene får også en totalkarakter på en skala fra 1-7, der 7 -fremragende, 6 - svært godt, 5 meget godt, 4 godt, 3 mindre godt, 2 svakt og 1 dårlig (se vedlegg 1 for beskrivelse av de 7 karakterene). Analyse ble gjort på totalkarakteren og av flere av de andre viktigste og vanligste kriteriene: Vitenskapelig kvalitet, prosjektleder, prosjektgruppe, gjennomføringsplan og ressursbehov, internasjonalisering og formidling og kommunikasjon. Noen av disse kriteriene får karakter som beskrevet 1-7, mens noen kriterier benytter karakterer A-C, hvor A er beste karakter. Snittet for totalkarakteren for de 45 evaluerte søknadene fra UiS 2015 var Snittet på søknadene er dermed lavere enn grensen for hva Forskningsrådet har satt som støtteverdig, som er karakteren 5. I mange utlysninger er konkurransen i tillegg så hard at man må ha minst totalkarakter 6 for å få innvilget søknaden. Snittet for 6 søknader sendt fra HUM var 4.83, snittet for 13 søknader fra SV var 4.77 mens snittet for 26 søknader fra TN var HUM og TN scorer likt på vitenskapelig kvalitet (4.83 og 4.84), mens SV har et lavere snitt på For vurderingskriteriet prosjektgruppe scorer TN (5.21) og SV (5.30) bedre enn HUM (5.00). Det er verdt å merke seg at alle fakultetene har betydelig høyere snittkarakter for forskningsgruppen enn snittkarakteren for vitenskapelig kvalitet. Dette tolker vi som at det er et potensial i forskningsgruppene til å produsere 6 SEROS, CiR, CIAM, CENSe, CORE, CIPSI, IOR-senteret, Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret 7 To av disse ble kontraktfestet i

110 bedre søknader. Både HUM og SV gjør det betydelig bedre enn TN på vurderingskriteriene gjennomføringsplan og ressursbehov, internasjonalisering og formidling og kommunikasjon (tabell 2). Disse kriteriene er mindre viktige for totalvurderingen enn vitenskapelig kvalitet og prosjektgruppe, men kan bli viktige i den harde konkurransen i Forskningsrådet. Gjennomlesing av søknader fra TN indikerer at disse punktene ofte er mangelfullt beskrevet. HUM SV TN Karakter A B C A B C A B C Gjennomføringsplan Internasjonalisering Formidling Totalt Tabell 2: Tabellen viser antall ganger hvert fakultet fikk karakteren A - Meget godt, B - Godt, eller C Svakt på vurderingskriteriene gjennomføringsplan og ressursbehov, internasjonalisering og internasjonalt samarbeid og formidling og kommunikasjon. Konklusjonen for analysen av de 45 evalueringene er at kvaliteten på søknader til Forskningsrådet totalt ikke er god nok og at det ligger et stort potensial for UiS i å bedre kvaliteten på søknadene. Målrettede tiltak virker FIA satte i gang i gang et søknadsprogram for unge forskere, med fokus på Forskningsrådets søknadsmal og vurderingskriterier våren Programmet ble utvidet i 2015 og 2016, og har nå også tilbud for alle som planlegger søknad til Forskningsrådet. I 2016 består programmet av fire deler: 1) et dagskurs om hva som karakteriserer en god søknad 2) en todagers workshop om evalueringsprosessen 3) muntlig presentasjon av prosjekt med tilbakemelding fra ekspertpanel og 4) en Q&A sesjon, med mulighet for personlig rådgivning. Totalt 16 unge forskertalenter sendte søknader til FRIPRO i 2014 og i av disse hadde deltatt i FIAs søknadsprogram. Av disse fikk en innvilget midler (Amr Kataya ved CORE i 2015) og en fikk midler gjennom Toppforsk-UiS basert på søknaden til NFR (Rune Dahl Fitjar basert på søknad sendt til FRIPRO i 2014). Gjennomsnittskarakteren for de åtte kandidatene var 5.50, som er godt over snittet av de åtte kandidatene som ikke deltok i programmet (5.00). Dette viser at tiltak for å bedre kvaliteten på søknadene virker. FIA bistår også forskere i søknadsprosessen, med budsjett og formelle kriterier, men også med kritiske gjennomlesinger og tilbakemeldinger. Analysen av de 45 evalueringene viser også at søknader som FIA har bistått får bedre gjennomsnittskarakter enn de som ikke har fått bistand. FIAs medarbeidere har lest gjennom og kommentert på 20 av de 45 evaluerte søknadene. Snittet for totalkarakteren for de 20 søknadene FIA har lest og gitt tilbakemelding på er på Snittet for de 17 søknader hvor FIA ikke har vært involvert i prosessen overhodet, er på Dette er ikke åpenbart signifikant, men fordi karakterskalaen i realiteten går fra 3-7, kan en økning i snitt på 0.33 ha stor betydning for gjennomslaget i Forskningsrådet. I 2014 innførte SV en ordning hvor programområdene kunne søke om ekstramidler, inntil kr for frikjøp eller andre kostnader knyttet til søknadsskriving. De har totalt bevilget midler til 9 søknader, en EU-søknad, en søknad til KD og syv søknader til Forskningsrådet. To av de syv har ført til gjennomslag i Forskningsrådet. 4. Avlagte doktorgrader Som i en rekke andre land, bruker man i Norge antall avlagte doktorgrader som en resultatindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Indikatorer basert på doktorgrader representerer flere aspekter ved forskningssystemet: utdanningsaktiviteten på høyeste nivå, investeringen i rekrutteringen i 8

111 forskning og i høyt kvalifisert arbeidskraft for øvrig og selve forskningsaktiviteten fordi stipendiater ofte bidrar vesentlig til denne 8. UiS har relativt få disputaser per UFF-stilling sammenliknet med de øvrige universitetene. Figur 7 viser at det er langt færre avlagte doktorgrader per vitenskapelig stilling på de nye universitetene sett i forhold til de gamle universitetene. Ettersom langt de fleste av institusjonenes stipendiatstillinger er direkte eller indirekte finansiert av Kunnskapsdepartementet, sier indikatoren også noe om i hvilken grad regjeringen satser på ph.d.-utdanningen ved de enkelte institusjonene. Det har vært en skjevfordeling mellom de nye og de gamle universitetene når det gjelder rekrutteringsstillinger, men de nye universitetene har ved de siste årenes tildelinger fått en større andel av rekrutteringsstillingene. Dette vil føre til et større antall avlagte doktorgrader i årene som kommer. Avlagte doktorgrader per UFF 0,3 0,25 0,2 0, Figur 7: Avlagte doktorgrader per UFF for alle universiteter ,1 0, NTNU NMBU UiA UiB NU UiO UiS UiT 2015 var likevel et rekordår for UiS med 40 kandidater som avsluttet og disputerte ved universitetet. Figur 8 viser at framgangen skjer ved alle fakultet, selv om de små tallene gir relativt store årlige variasjoner. To av kandidatene som disputerte i 2015 tok graden dr.philos., én av dem disputerte ved TN og én ved SV. Ettersom fakultetene oppgir måltall for antall avlagte doktorgrader uavhengig av UFF-stillinger, er det disse tallene som er vist i figur Avlagte doktorgrader per fakultet Figur 8: Avlagte doktorgrader per fakultet ved UiS Markøren for 2017 er måltall satt av fakultetene i sine handlingsplaner AM HUM SV TN 8 Fra NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem 9

112 Det var en nedgang i totalt antall doktorgradsavtaler ved UiS i 2015 (tabell 3). Dette viser at UiS hadde et relativt beskjedent opptak av nye kandidater i 2015, samtidig med at antallet disputaser var høyt. I tillegg avsluttet 11 kandidater ved TN ph.d.-løpet uten å disputere. Tabell 3: Totalt antall doktorgradsavtaler Årstall * HUM SV TN AM Totalt UiS *tallene for høst 2015 er ikke publisert, derfor presenteres tall for vår 2015 Ved utgangen av 2015 var 283 kandidater tatt opp på et ph.d.-program ved UiS. I Strategi for UiS står det at målet er å øke antallet kandidater til 350 og at antall uteksaminerte kandidater per år bør være 60 innen år UiS må dermed øke antall disputaser med 4 i året de neste fem årene, og øke med 33 avtaler i året for å oppnå måltallene for Gjennomstrømning UiS har fram til i år hatt en bedre gjennomstrømning i ph.d.-utdanningen enn gjennomsnittet blant universitetene, men i 2015 viser nettotall at UiS har en noe dårligere gjennomstrømningstid enn gjennomsnittet (Tabell 4). Dette kan skyldes at fakultetene og instituttene i en periode har arbeidet aktivt med å avslutte kandidater med gamle avtaler 9. Noen av kandidatene har klart å ferdigstille arbeidet med avhandlingen, og viser igjen i målingen av gjennomstrømningstid, mens andre har avsluttet sitt ph.d.-løp. Noen av ph.d.-programmene har fortsatt mange gamle avtaler 10. Dette kan også i framtiden føre til dårligere gjennomstrømning og høy andel kandidater som avslutter løpet. Ifølge tall fra DHB er det spesielt HF fakultetet som har mange gamle avtaler. Tabell 4: Gjennomsnittlig gjennomstrømning i doktorgradsutdanning 11 - Bruttotid/Nettotid Årstall HUM 4,1/3,4 5,0/3,8 5,5/3,0 5,9/4,0 SV 3,8/3,0 5,6/4,7 4,8/4,0 5,6/4,7 TN 4,0/3,3 4,4/3,3 3,7/3,1 4,3/3,6 Totalt UiS 4,3/3,4 4,9/3,6 4,3/3,3 5,3/4,0 Gj.snitt alle universitet 4,6/3,6 4,7/3,6 4,7/3,6 5,0/3,7 Tabell 4 viser betydelige forskjeller mellom fagområdene når det gjelder kandidatenes bruttotid brukt på ph.d.-utdanningen. Dette er ikke et særtrekk for UiS-kandidatene, men et trekk man finner igjen ved de fleste andre norske institusjoner. Bruttotallene inkluderer blant annet arbeidsplikt og fødselspermisjoner, noe som kan forklare store deler av variasjonen. Dersom man ser på nettotiden, hvor de nevnte faktorene blir trukket fra, jevnes forskjellene mellom fakultetene i stor grad ut. Forskjeller i nettotid kan gjenspeile faglige forskjeller som fører til økt tidsbruk, men kan også vise at rutiner i noen fagmiljø fungerer bedre enn andre. Bruttotid rapporteres her fordi det er dette tallet KD bruker som mål for gjennomstrømming. 9 DBHs definisjon av gamle avtaler: Antall doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer, med utgangspunkt i dato for finansiering 5 år eller mer ift. rapporteringsåret, og som fortsatt er aktiv som phd-student uten å ha levert doktorgradsavhandlingen. 11 Data hentet fra DBH sin rapport «Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning», og omfatter kun kandidater som institusjonen har arbeidsgiveransvaret for 10

113 Organiseringen av forskningen ved UiS Forskningen ved UiS foregår i tilknytning til doktorgradsprogrammer, større eller mindre enkeltstående forskningsprosjekter, programområder for forskning, forskningssentre og den nyeste organisasjonsformen av forskning; forskningsnettverk. Organiseringsformen forskningsnettverk ble innført i Programområder for forskning Ordningen med programområder for forskning har eksistert siden Styret har siden 2008 bevilget 6 MNOK hvert år til denne ordningen. Fordelingen videre har vært 1,9 MNOK til det enkelte fakultet og 300 KNOK til AM. I 2015 har fakultetene selv lagt til litt midler (som vist i vedlegg 2 (hovedark 2) slik at den totale rammen var på 6,285 MNOK. Ved oppstarten av ordningen ble det godkjent 25 programområder, mens i 2015 var tallet 37 (se vedlagt oversikt i vedlegg 3). Forskningsutvalget vedtok i møte 8. juni 2015 (sak 21/15) følgende reviderte retningslinjer som er gjeldende i dag. I. Kriterier for å kunne opprettes som programområde Gruppen: 1. har utviklet et sammenhengende forskningsprogram 2. har en minstestørrelse på minst syv vitenskapelig ansatte ved UiS som medlemmer. Minst fem bør ha sin hovedstilling ved UiS. Dette utgjør kjernen ved UiS, men det kan gjerne være stipendiater, eksterne deltagere og masterstudenter med i tillegg. En kopling til IRIS og SUS sine fagfolk er ønskelig der hvor det er naturlig. Deltagerne forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i programområdet. Man kan ikke delta i mer enn to programområder. 3. har faglig kompetanse i dybde og bredde innenfor programområdet eller har konkrete planer for kompetanseutvikling, herunder veiledning av ph.d.-kandidater 4. har et betydelig potensial for ekstern finansiering, ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde 5. støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer II. Godkjenningsprosedyre og rapportering: 1. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Forskningsdirektøren skal involveres for å sikre at søknad er i tråd med retningslinjene før denne innstilles til fakultetsstyret. Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Fakultetsstyrene godkjenner søknader om programområder. Forskningsutvalget (FU) orienteres om oppretting av nye programområder. 2. Programområdene godkjennes i utgangspunktet for en treårsperiode. 3. Resultatene mht publisering og ekstern finansiering målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året, rapporteres årlig. Det er ønskelig med minst et møte mellom programområdene, forsknings- og innovasjonsavdelingen, institutt og fakultet i løpet av programområdeperioden. Forsknings- og innovasjonsavdelingen vil ta initiativet til å gjennomføre disse møtene i samråd med aktuelt fakultet og institutt. 4. Forskningsdirektøren vil forestå den årlige rapporteringen av aktivitet i programområdene til forskningsutvalget og til styret. III. Finansiering og drift: 1. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. Programområdene disponerer midlene ut fra egne faglige prioriteringer. 2. Den årlige tildelingen bør ikke være mindre enn kr pr programområde. 3. Ved bytte av ledere i programområdene må det gis formell beskjed til ledelsen ved institutt/fakultetet og til forsknings- og innovasjonsavdelingen. 11

114 IV. Kriterier for å kunne videreføres som programområde er de samme som under opprettelse, pkt I. De følgende første to punkter blir tillagt særlig vekt: 1. Den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Omfang av søknader og tilslag med ekstern finansiering. Ekstern finansiering, målt i form av BOAinntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. Løpende utvikling over de siste 2 år skal også vise progresjon. 3. Programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater 12 gjennom sine årsrapporter kan foreslås avviklet. Slikt forslag fremmes av dekan eller prodekan for forskning før det innstilles til fakultetsstyret. Forskningsdirektøren skal informeres, som igjen orienterer forskningsutvalget. Fordelingen av programområder på fakultetene var i 2015: 9 på TN, 17 på SV, 9 på HUM og 2 på AM, totalt 37 godkjente programområder. Til sammen deltok ca av våre forskere i et programområde. I tillegg rapporterer programområdene om 102 eksterne medlemmer. 154 av deltakerne er stipendiater, 22 av disse er eksterne. Dette betyr at ca. ¾ av våre forskere deltar i et programområde. Noen få forskere deltar i to programområder. Antallet deltakere totalt utgjør ca. 72 % av totalt antall UFF-stillinger 14 ved UiS. Det er særlig positivt at så mange av stipendiatene våre er tilknyttet et programområde. Ordningen med programområder innbyr til et tett samarbeid med IRIS, men den er så å si ikke-eksisterende i de etablerte programområdene. Universitetsdirektøren skulle derfor gjerne ha sett at deltakelsen fra IRIS hadde vært større. Alle programområdelederne oppfordres derfor særlig til å knytte til seg IRIS-forskere og også forskere fra SUS der dette er naturlig. Samlet vurdering av programområdene forskningsaktivitet- og resultater i 2015 De innsendte rapportene viser at det har vært god forskningsproduksjon i de fleste programområdene i 2015, og en økning fra 2014 på de fleste indikatorene (se vedlegg 4 for oversikt). Publiseringen 15 har gått opp fra 322 artikler på nivå 1 i 2014 til 338 i Antall artikler publisert på nivå 2 har gått opp fra 96 i 2014 til 103 i Totalt antall artikler publisert ved UiS 16 i 2015 var 546 artikler publisert på nivå 1 og 144 på nivå % av alle artikler publisert på nivå 1 og 71,5 % av alle artiklene på nivå 2 er altså publisert i programområdene. Det er også flere programområder som rapporterer inn at de har mange aksepterte publikasjoner, publikasjoner som er ventet å bli publisert i Antallet formidlinger har også hatt en flott økning på 19 %, fra 1014 formidlinger i 2014 til hele 1247 i Det er gledelig at våre forskere er aktive i å formidle sine forskningsresultater i populærvitenskapelige kanaler. Det er derimot mindre bra at eksterne inntekter totalt for programområdene er sunket betydelig fra 2014 til 2015, fra 83,5 MNOK i utført aktivitet i 2014 til 65,5 MNOK i 2015, en nedgang på 18 MNOK, som tilsvarer en prosentvis nedgang på ca. 27,5 %. Gjenstående kontraktsverdi for programområdene totalt per var på 76 MNOK, en nedgang fra 90 MNOK i Årsrapportene fra programområdene for 2015 viser god forskningsaktivitet i de aller fleste programområdene, men universitetsdirektøren vil fremheve at aktivitet og resultater på de ulike indikatorene er ulikt fordelt mellom programområdene, resultatene likeså. Det er programområder som har lav publiseringsaktivitet og som ikke søker om eksterne midler. Og det er en del programområder med mange medlemmer, hvor vi skulle ha forventet at aktiviteten hadde vært høyere. Det noteres at 5-6 programområder kun har hatt en begrenset forskningsaktivitet når vi ser på de samlede resultater for både 12 Det må vises til at den faglige produksjon opprettholdes og at det er en klar progresjon hvis utgangspunktet ved opprettelsen er lavt. 13 Dette tallet kan være beheftet med litt usikkerhet avhengig av hvordan hvert program rapporterer på «aktive deltakere» i programområdet. 14 Totalt 779 UFF-stillinger ved UiS i Her telles det antall artikler, ikke publiseringspoeng per UFF. 16 Tall hentet fra DBH Database for statistikk om høgre utdanning. 12

115 2014 og Samtidig er det flere programområder som har hatt meget høy forskningsaktivitet i både 2014 og i Det må likevel understr ekes at det er vanskelig å sammenligne på tvers av fagområder her, siden finansieringsmuligheter og publiseringsmuligheter kan være ulike. Noen har tilgang til egne NFRprogrammer og andre eksterne kilder. Andre er i stor grad henvist til de frie prosjektm idlene i NFRhvor konkurransen er ekstremt høy. For noen programområder kan det å finne relevante journaler som ligger på nivå 2 være en spesiell utfordring. Universitetsdirektøren forutsetter at fakultetene selv tar ansvar for å følge med på at aktivite ten og produksjonen i programområdene (se vedlagte tabell 4, hovedark 1) samsvarer med retningslinjene for etablering av programområder; vitenskapelig publisering og ekstern finansiering og søknader om ekstern finansiering. Programområdene må vise tilfreds stillende progresjon og de som ikke gjør dette, bør avvikles. Dette vurderes fortløpende av forskningsdirektør og forskningsutvalget. Det viser seg dessverre at flere programområder ikke får brukt de tildelte midle ne fra fakultetene (se vedlegg 2, hovedark 2). Det samme så vi i Universitetsdirektøren vil gjøre oppmerksom på at kun 87 %av de tildelte midlene (totalt 6,285 MNOK)for 2015 ble brukt, samtidig som vi ser at noen programområder bruker mer enn de tildelte midlene. Universitetsdirektøren vil derfor oppfordre fakultetene til å se nærmere på hvordan midlene fordeles mellom programområdene, og hvordan midlene benyttes. Forskningssentre UiS har organiserte forskningssentre på flere fagområder. I samsvar med vedtak i styresak US 04/1 0 vil vi med dette gi en oppdatering av aktivitet og prosjektportefølje for de etablerte forskningssentrene ved UiS i samarbeid med IRIS; SEROS,CORE,Senter for innovasjonsforskning, COREC, DRILWELLog CIPSI,det nasjonale IOR-senteret (NIOR)og CenSE. Tabell 5 under gir en oversikt over forskningssentrene, med tidspunkt for oppstart, navn på ledere, antall forskere og antall stipendiater. Det er positivt at så mange stipendiater er tilknyttet forskningssentrene. En del av stipendiatene knyttet til forskningssentrene blir også regnet med i programområdene, siden det er noe overlapp mellom forskningssentre og programområder. Andelen stipendiater som deltar enten i programområder eller i forskningssentre, eller begge deler, er likevel god. Tabell 5: Oversikt over forsk ningssentrene *Senteret har ikke hatt noe fungerende styre de siste årene I 2014 rapporterte også forskningssenteret CIAMtil styret, men i styresak US13/1 5 fattet styret ved UiS følgende delvedtak i styresak: 13