Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 13. mars 2017 kl

Transkript

1 Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 13. mars 2017 kl Sted: styrerommet (AR T-401) i Arne Rettedals hus Faste medlemmer: Marit Boyesen John Møst Elaine Munthe Gro Ellen Mathisen Øystein Lund Bø Ole Madsen Geir Risvoll Ole Ringdal Møtende vara: Dag Husebø Håvard Hansen Bjørn Hjertager Alexandre Dessingue Kristin Armstrong Oma Anne Selnes Sekretariat: Troels Jacobsen Robert Radu Jorunn H. Barka Observatører: Roald Omdal Enhet: UiS, rektor UiS, universitetsdirektør UiS, dekan, HUM UiS, dekan, SV UiS, dekan, TN UiS, direktør AM UiS, ph.d.-representant IRIS, adm. direktør UiS, prorektor UiS, prodekan SV UiS, prodekan TN UiS, prodekan HUM UiS, forskningsleder AM UiS, SKA-direktør UiS, forskningsdirektør UiS, rådgiver FIA UiS, seniorrådgiver FIA SUS, representant Sakliste: FU-sak 1/17 Godkjenning av innkalling og sakliste. FU-sak 2/17 Godkjenning av referat fra møtet 5. desember 2016 Referat fra ligger vedlagt. FU-sak 3/17 Fordeling av 11 nye rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra KD (V) Dokumenter i saken: Notat til enhetene av om status i rekrutteringsstillinger og behov for utvidelse av årsverksrammen fra 2017, utrykt Oversikt over rekrutteringsstillinger finansiert av KD pr FU sak 38/16 Årsverksramme for rekrutteringsstillinger 2017 Innspill fra dekaner og museumsdirektør om status for ansettelse i rekrutteringsstillinger pr og behov for utvidelse av årsverksrammen. Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet av Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet av , utrykt I forslag til statsbudsjettet for 2017 av var Universitetet i Stavanger tildelt 5 nye rekrutteringsstillinger, og i budsjettforlik i desember 2016 ble antallet økt med 6 ytterligere stillinger. Universitetet vil dermed få 11 nye stillinger i 2017, jf. tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartement av Årsverksramme vil pr øke fra 156 til

2 Forslag til vedtak: Forskningsutvalget anbefaler følgende fordeling av 11 rekrutteringsstillinger: 3 stillinger til Det humanistiske fakultet (HF). 3 stillinger til Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). 4 stillinger til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN). 1 stilling til Arkeologisk museum (AM). Fakultetene/museet tar ved fordeling av stillingene innenfor deres enhet hensyn til det som står i saken om strategiske tiltak. Etter en slik fordeling vil universitetets årsverksramme beløpe seg til 167 rekrutteringsstillinger, inkludert 16 midlertidige stillinger, med 42 på HF (herav 3 midlertidige stillinger), 41 på SV, 80 på TN (herav 13 midlertidige stillinger) og 4 på AM. FU-sak 4/17 Felles prinsipper ved fordeling av ph.d.-kostnader mellom UiS og ekstern part Dokumenter i saken: Eksempel på et overslag over kostnader med doktorgradsprogram utarbeidet av AØV I denne saken tas det sikte på å utarbeide felles prinsipper for fakturering og satser for stipendiatkostnader ved UiS. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget anbefaler felles prinsipper for fordeling av kostnader mellom UiS og ekstern part (forskningsinstitutt, utdanningsinstitusjoner, bedrifter) i forbindelse med eksterne ph.d.-kandidater (inkl. nærings- og offentlig sektorph.d.), der følgende prinsipper ligger til grunn: Minimumsbidrag dekkes av UiS herunder o veiledning (70-90 timer per år) o ph.d.-emner tilbudt ved UiS o midtveisevaluering o disputas Eventuelle leiestedskostnader (laboratorier, instrumenter etc.) finansieres normalt av ekstern part og må være gjenstand for en særskilt avtale mellom ekstern part og fakultetet/instituttet hvor ph.d.-kandidaten er tilknyttet. Indirekte kostnader dekkes av UiS for den perioden ph.d.-kandidaten oppholder seg ved UiS. Prinsippene kan fravikes dersom ekstern part får midler av en tredje part til å dekke de ovenfor nevnte kostnadselementene (f. eks. av NFR gjennom en prosjektsøknad). FU-sak 5/17 Utarbeidelse av rapport om publiseringsstatistikk ved UiS (V) Dokumenter i saken: Vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen - Publiseringsstatistikk Rapport fra Universitetsbiblioteket i Bergen 2

3 Det blir stadig flere muligheter for å kunne koble publiseringsdata opp mot hverandre for å lage oversikter som kan brukes til ulike formål, blant annet siteringer, sampubliseringer, både nasjonalt og internasjonalt. Tableu Server er et analyseverktøy som brukes av CRIStin og av universitetsbiblioteket. Forskningsdirektøren ønsker å nedsette en arbeidsgruppe som kan jobbe videre med de ulike mulighetene og å utarbeide en rapport om publiseringsstatistikk ved UiS Forslag til vedtak: Forskningsutvalget støtter forslaget om å nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide en rapport om publiseringsstatistikk ved UiS FU-sak 6/17 Disputaser og gjennomstrømning ved UiS 2016 (O) Dokumenter i saken: Saksfremlegg med figurer og tabeller Tabell 1 3 i vedlegget I denne saken gis det en orientering om avlagte disputaser og gjennomstrømning ved UiS i Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken til orientering. FU sak-7/17 Organisering av ph.d.-utdanningen ved UiS: Status og utfordringer i forhold til den nye studiekvalitetsforskriften (O) Den reviderte Studiekvalitetsforskriften (fastsatt ) stiller strengere krav til organisering av forskerutdanningen. I denne saken presenteres en oversikt over de nye kravene og videre hvorvidt UiS oppfyller de kvantitative kravene med nåværende organisering. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken til orientering. FU-sak 8/17 Reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS (O) Dokumenter i saken: Styresak US /17 Reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS Forslag til reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS Forslag til reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS ble sendt på en bred høring internt ved UiS, samt IRIS 9. november 2016, med frist for kommentarer/innspill 9. desember De reviderte retningslinjene skal erstatte gjeldende retningslinjer av 26. januar Revisjonsarbeidet er en oppfølgning av styresakene US 13/15 (Evaluering av forskningssentre ved UiS) og US 87/15 (Prinsipper for organisering og økonomisk styring av forskningssentrene). Saken ble behandlet i styremøtet 9. mars Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken til orientering. 3

4 FU-sak 9/17 To nye programområder ved AM (O) Dokumenter i saken: Oppdatert oversikt over programområder ved UiS søknader om opprettelse/videreføring av programområder, godkjent av museumsstyret AM : o Under forutsettelse av forskningsdirektørens godkjennelse oppretter Museumsstyret for perioden de to programområdene ICoRe og BEAM. Avhengig av forskningsdirektørens vedtak, kan saken legges frem til ny behandling i Museumsstyret. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken til orientering. FU-sak 10/17 Plagiatkontrollverktøyet Ithenticate (O) Aalborg Universitet har valgt bort plagiatkontrollverktøyet Ephorus til fordel for Ithenticate. I denne saken blir det gitt litt mer informasjon om verktøyet. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken til orientering FU-sak 11/17 Eventuelt - Høring fra KD om mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringskomponent høringssvar fra UiS ligger vedlagt - Orientering om veilederutviklingskurs (VUK) og Teach the Trainer (TtT) 4

5 Universitetet i Stavanger Referat fra møte i forskningsutvalget Dato: Tid: 12:00 13:25 Sted: Styrerommet (AR T-401) Faste medlemmer: Enhet: Til stede Marit Boyesen UiS, rektor X John Møst UiS, universitetsdirektør X Elaine Munthe UiS, dekan, HUM X Gro Ellen Mathisen UiS, dekan, SV X Øystein Lund Bø UiS, dekan, TN X Ole Madsen UiS, AM, direktør Christian Kuran UiS, ph.d.- representant X Ole Ringdal IRIS, adm. dir. X Møtende vara: Dag Husebø UiS, prorektor X Håvard Hansen UiS, SV, prodekan X Bjørn Hjertager UiS, TN, prodekan X Alexandre Dessingue UiS, HUM, prodekan Kristin Armstrong Oma UiS, AM, forskningsleder X Anne Selnes UiS, SKA direktør Sekretariat: Troels Jacobsen UiS, forskningsdirektør X Robert Radu UiS, UA, rådgiver X Jorunn H. Barka UiS, FIA, seniorrådgiver X Observatører: Roald Omdal SUS, representant FU-sak 36/16 Godkjenning av innkalling og sakliste. Innkalling og saksliste ble godkjent. FU-sak 37/16 Godkjenning av referat fra møtet 17. oktober Ved en inkurie lå ikke referat fra vedlagt sakspapirene, men referatet har tidligere blitt sendt på mail til medlemmene, og det ble godkjent i møtet. FU-sak 38/16 Årsverksramme for rekrutteringsstillinger 2017 (V) Dokumenter i saken: Innspill fra dekaner og museumsdirektør om status for ansettelse i rekrutteringsstillinger pr og behov for utvidelse av årsverksrammen Oversikt over rekrutteringsstillinger finansiert av KD pr Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet av Notat til enhetene av om status for ansettelse i rekrutteringsstillinger og behov for utvidelse av årsverksrammen fra 2017 Forskningsdirektøren orienterte kort om saken. Alle fakulteter har vært flinke til å utlyse/tilsette litt mer enn rammen, noe som betyr at det ikke er ubenyttete midler som skal fordeles. Siden statsbudsjettet ikke er endelig avklart og vi dermed ikke vet hvor mange stillinger vi får tildelt, og revidering av strategien ved UiS kan komme med strategiske føringer, blir det derfor foreslått å utsette fordelingen. I runden rundt bordet ble forslaget til å utsette saken bifalt. 1/4

6 Følgende ble vedtatt: 1. Forskningsutvalget utsetter beslutningen om fordeling av de 5 nye rekrutteringsstillingene øremerket realfag/teknologi og profesjonsfag til FU-møtet i februar/mars Forskningsutvalget tar opp til vurdering om det skal foretas en eventuell fordeling knyttet opp til akkumulerte midler til møtet før sommeren FU sak 39/16 «Developing Doctoral Supervision» (O) Dokumenter i saken: Report for the Research Committee on the Project: Developing Doctoral Supervision UiS har i de siste årene opparbeidet seg en rolle som foregangsinstitusjon når det gjelder ph.d.-veilederopplæring og har dermed en unik mulighet til å spille en ledende rolle i oppbyggingen av et nasjonalt miljø rundt veilederutvikling på ph.d.-nivå. Prosjektet «Developing Doctoral Supervision» som UiS startet i sommeren i år med Anne Lee som leder, har dette som mål. Dr. Anne Lee ga en presentasjon av prosjektet i møtet. Presentasjonen følger vedlagt referatet. Dr. Anne Lee stilte FU noen avsluttende spørsmål: 1. Mulig dato for Train the Trainers (TtT)-pilot. FU anbefalte å gjennomføre kurset august Fakultetene bør starte vurderingen av hvilke 2 kandidater de vil sende på kurs. FU diskuterte hvilke kriterier og kompetanse som bør ligge til grunn for å delta i kurset. 3. Det vurderes å sende en søknad til NFRs FINNUT-program (innovasjonsprosjekt eller forskerprosjekt med frist henholdsvis i mai og november 2017). Det kom ingen ingen innspill på hva som bør prioriteres i en slik søknad, men dekan ved HUM påpekte at både de gamle og de nye universiteter bør involveres. 4. Bør UiS innta en strategisk posisjon innenfor forskning på ph.d.-veiledning? FU tok spørsmålet til etterretning. Det er flere krevende prosesser på gang ved UiS for tiden, og dermed ikke aktuelt å innta en slik posisjon nå. Forskningsdirektøren orienterte om at administreringen av TtT og tilrettelegging av en søknad er ressurskrevende og bør i fremtiden ivaretas i større grad av fagmiljøet. FU sak 40/16 Møter med programområder/forskningssentre om etablering av forskningsnettverk for helse/helseteknologi (O) Forskningsdirektøren orienterte om workshop om etablering av forskningsnettverk for helse/helseteknologi som blir arrangert i regi av FIA. Målet er å legge til rette for bedre arenaer for å forske på tvers. Både NFR og EU krever svar på mer komplekse problemstillinger som krever flere fagfelter. Et «helse-nettverk» vil også kunne synligjøre for omverden på en tydeligere måte bredden av det vi forsker på. Nettverket skal gå på tvers av hele organisasjonen og sammen med sentrale forskningssamarbeidspartnere i regionen. Invitasjonen har gått ut til aktuelle personer ved UiS, IRIS og SUS. Det har vært stor interesse for arrangementet. Per er det 63 påmeldte. FIA legger opp til flere lignende workshop i 2017 med andre aktuelle tverrfaglige samfunnsutfordringer. FU sak 41/16 Opphør av tre programområder fra 2017 på SV (O) Dokumenter i saken: 2/4

7 Notat fra SV: Vedrørende opphør som formelt programområde ved SV: Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet Notat fra SV: Vedrørende opphør som formelt programområde ved SV: Tverrfaglig kjønnsforskning Notat fra SV: Vedrørende opphør som formelt programområde ved SV: Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer De tre programområdene utløper ved utgangen av 2016, men tilhører allerede et etablert nettverk eller forskningssenter. SV har diskutert situasjonen og kommet frem til at disse programområdene vil få videreført sin økonomiske støtte for 2017 og 2018 på lik linje med eksisterende programområder. Søknadsprosess og status som programområde opphører imidlertid. Rapportering og forskningsaktivitet i gruppen vil for 2017 og 2018 gjøres gjennom senterets/nettverkets årsrapport. Følgende ble vedtatt: Forskningsutvalget tar saken til orientering. FU-sak 42/16 Eventuelt Det var fire saker under eventuelt: 1. Møte med ledere av programområder ved TN a. Forskningsdirektøren roste TN for et godt møte med programområdelederne ved TN. Det ble arrangert et heldagsseminar, hvor alle lederne var invitert for gjensidig informasjonsutveksling og for å høre om muligheter for ekstern finansiering. Forskningsdirektøren anbefalte de andre fakultetene til å gjøre det samme. 2. Orientering om NFRs evaluering av samfunnsvitenskapelig forskning (SAMEVAL) a. Prodekan for forskning SV orienterte om arbeidet med SAMEVAL. Forskningsrådet vil i løpet av de neste to årene gjennomføre en evaluering av hele det samfunnsvitenskapelige fagområdet. Forskning og utdanning skal ses i sammenheng, og det skal ses spesielt på samfunnsbidragene fra forskningen. Det er 7 ulike fagområder som skal evalueres, 4 av disse er aktuelle for UiS. IRIS er også med i evalueringen. Arbeidet blir koordinert av SV. 3. Disputasmiddag a. Denne ordningen har hittil vært praksis: De fleste institutter arrangerer eller bidrar økonomisk til et arrangement etter disputasen. Dersom instituttet ikke har tradisjon for denne type arrangement, er det opp til kandidaten selv å arrangere en sammenkomst i etterkant av disputas eller en disputasmiddag. Utdanningsavdelingen refunderer i slike tilfeller opp til kroner 5000,- i forbindelse med utgifter til disputasmiddag. Refusjonsskjema sendes sammen med kvitteringer til en ph.d.-koordinator i sentraladministrasjonen. Kvitteringer for alkohol refunderes ikke. Denne ordningen er unik for UiS. Ordningen som UiS praktiserer i dag med å gi tilskudd uten innberetning til middag etter disputasen er ikke iht skattereglene. Forskningsutvalget foreslår at nåværende ordning utgår og at en ny ordning innføres (lik den som er på andre utdanningsinstitusjoner). FIA utarbeider et notat om dette. Det må også informeres på intranett. 3/4

8 4. Høring fra KD: Vekt på forskningskvalitet. En mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator a. Forskningsdirektøren orienterte kort om høringen fra KD. FIA tar ansvaret for høringen, men vil ha et møte med prodekanene, biblioteket og AØV for å utarbeide et institusjonelt forslag til høringssvar. Forslaget vil bli sendt på intern høring i organisasjonen i januar. Høringsfrist til KD er 1. mars /4

9 FU-sak 3/17 Fordeling av 11 nye rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra KD Dokumenter i saken: Notat til enhetene av om status i rekrutteringsstillinger og behov for utvidelse av årsverksrammen fra 2017, utrykt Oversikt over rekrutteringsstillinger finansiert av KD pr FU-sak 38/16 Årsverksramme for rekrutteringsstillinger 2017 Innspill fra dekaner og museumsdirektør om status for ansettelse i rekrutteringsstillinger pr og behov for utvidelse av årsverksrammen. Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet av Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet av , utrykt Orientering om forslag til statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar, utrykt Saken gjelder: I tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet av er universitetet tildelt midler til 11 nye rekrutteringsstillinger. Som det fremgår av universitetets Retningslinjer for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet har styret delegert myndigheten til å fordele nye rekrutteringsstillinger til universitetsdirektøren. Fordelingen skal skje innenfor vedtatte strategier og rammer fastsatt av styret. Vedtak fattes i samråd med rektor og etter anbefaling fra forskningsutvalget. Forskningsdirektøren fremmer forslag til fordeling overfor forskningsutvalget etter innspill fra fakultetene og museet. Anbefaling fra forskningsutvalget drøftes i sentralt hovedavtaleutvalg før det fattes endelig vedtak om fordeling. I samsvar med retningslinjene inviteres forskningsutvalget til å foreslå fordeling av de nye rekrutteringsstillingene. Tildeling av 11 nye rekrutteringsstillinger fra KD I forslag til statsbudsjettet for 2017 av ble Universitetet i Stavanger tildelt 5 nye rekrutteringsstillinger, og i budsjettforlik i desember 2016 ble antallet økt med ytterligere 6 stillinger. Universitetet vil dermed få 11 nye stillinger i 2017, jf. tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartement av Årsverksrammen vil pr øke fra 156 til 167. De nye stillingene er tildelt på permanent basis og er alle øremerket realfag/teknologi og profesjonsfag. 1 Stillingene får en tredjedel budsjettvirkning i 2017 og hel budsjettvirkning fra og med Satsen per ny rekrutteringsstilling er kr pr år. Status for ansettelse i rekrutteringsstillinger pr FU-sak 38/16 viste forhold mellom tildelt KD-ramme og årsverk rekrutteringsstillinger pr på grunnlag av tilbakemeldinger fra dekanene og museet. Forholdet fremstår som følger: 1 Jf. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar, s

10 Tabell 1: KD-ramme og årsverk rekrutteringsstillinger Diagrammet viser også midlertidige rekrutteringsstillinger. Disse ble tildelt universitetet i 2016 og vil ifølge tildelingsbrevet fra KD fases ut etter et løp, dvs. i høsten I FU-sak 38/16 ble det påpekt at det var vanskelig å få besatt enkelte stillinger med gode kandidater og at det særlig på HF var stillinger som hadde vært utlyst flere ganger uten å bli besatt. Innen februar 2017 har HF imidlertid klart å besette fire ytterligere rekrutteringsstillinger og flere befinner seg i utlysningsprosess. Gjennomstrømningen ved institutter/sentre Diagrammene nedenfor viser antall disputaser fordelt på institutter og sentre innenfor perioden 2014 til 2016, og antall avlagte doktorgrader i forhold til antall aktive doktorgradsavtaler (vår 2016) ved de enkelte instituttene/sentrene for Tabell 2 Disputaser fordelt på institutter/sentre ( ) DISPUTASER IBU IGIS IKS LS NSLA HH IH IMKS IS NHS IDE IØRP IKM IMN IPT AM Kilde: DBH 2 Jf. FU sak 40/15 og FU sak 12/16. 2

11 Tabell 3 Avlagte doktorgrader 2016 og aktive doktorgradsavtaler (vår 2016) Avlagte doktorgrader Doktorgradsavtaler IBU IGIS IKS IMD SLF NSLA HH IH IMKS IS NHS IDE IØRP IKM IMN IPT AM Kilde: DBH Ubenyttet veilederkapasitet Diagrammet nedenfor sier noe om ubenyttet veilederkapasitet. Den mørke søylen viser rammen med rekrutteringsstillinger finansiert av KD pr årsverk besatt professor/professor II på instituttnivå (pr ). Den lyse søylen gjengir antall kandidater pr årsverk professor/professor II (pr ). På IBU er det for eksempel tre aktive kandidater per årsverk professor. I diagrammet er det kun tatt med kandidater med aktivt arbeidsforhold og gyldig avtale, for det er de som har krav på veiledning og benytter seg således av professorenes veiledningskapasitet. Tabell 4: KD-ramme sett i forhold til årsverk professor på instituttnivå KD ramme pr professor Kandidat pr professor IBU IGIS IKS IMD SLF NSLA HH IH IMKS IS NHS IDE IØRP IKM IMN IPT AM Kilde: HR-avdelingen, beregning FIA Innspill om behov for utvidelse av årsverksrammen Fakultetene har synliggjort følgende behov for utvidelse av rammen: HF ber om a få utvidet årsverksrammen med minst 5 nye rekrutteringsstillinger i tilknytting til strategiske faglige satsinger som barnehagemiljø og H2020-posisjonering. 3

12 SV ber om en økning på totalt 12 rekrutteringsstillinger, herav 4 rekrutteringsstillinger ved det nye helsevitenskapelige fakultet innenfor områder som e-helse, akuttmedisin og pasientsikkerhet, 2 stillinger ved det nye fakultetet Handelshøgskolen innenfor økonomi og innovasjon, og 6 stillinger ved det nye samfunnsvitenskapelige fakultet. TN ser behov for 10 nye stillinger innenfor fakultetets utviklings- og satsingsområder: petroleum/offshoreteknologi, risikostyring/samfunnssikkerhet, anvendt IKT, miljøvennlig energi og helseteknologi/biomedisin. AM har signalisert behov for en stilling knyttet til forskning på de arkeologiske samlinger. Drøftinger i forskningsutvalget Saken om fordeling av fem nye rekrutteringsstillinger som UiS til daværende tidspunkt skulle fått i 2017, var oppe til diskusjon i forskningsutvalget Fordelingen ble, etter forslag av forskningsdirektøren, imidlertid utsatt siden statsbudsjettet ikke var endelig avklart og UiS dermed ikke visste hvor mange stillinger universitetet ville få tildelt, og siden revideringen av strategien ved UiS kunne komme med strategiske føringer. Strategiske tiltak UiS er inne i en revidering av strategien og på samme tid skal vi implementere utviklingsavtalen (UA) med KD. Vi har også etablert Verdiskapingsforum hvor vi får signaler fra omgivelsene, i tillegg til signaler fra KD, om at UiS bør tar en aktiv rolle i omstillingen i regionen. Det viktigste med rekrutteringsstillinger er den «frihet» tildeling av stipendiater gir til forskningsmiljøer for å fremme sine forskningsområde. Kritisk og uavhengig forskning skal være i hovedsetet ved UiS. Men vi må også være lydhøre både overfor vår eier og omgivelsene vi skal ha tett interaksjon med, når 11 nye rekrutteringsstillinger skal fordeles. Forskningsdirektøren vil peke på noen faglige område som bør prioriteres. Disse er også nevnt i innstillingen fra fagenhetene. Det er et sterkt fokus på helse og helsevitenskap i regionen. UiS skal etablere et helsefakultetet ogsus skal opp på campusområdet. Det skal etableres et nytt forskningssenter innen pasientsikkerhet (SHARE) 3 som inngår som en strategisk satsing ved UiS. UiS jobber for å etablere et forskningsnettverk innen helse/helseteknologi. Det andre forskningsnettverket vi har innen miljøvennlig energi fikk tildelt 4 rekrutteringsstillinger (3 på TN og 1 på SV), det bør det nye helse- /helseteknologinettverket også få. Digitalisering skal bli en satsing for hele universitetet, spesielt er behovet for kandidater med kompetanse på datasikkerhet og data, fremhevet i mange sammenhenger. I H2020 fokuserer 2 av 4 hovedpilarer innen helse på IKT-utfordringer Innovasjon er et tverrgående område og det kommer klart frem både i UA samt i revidering av strategien at UiS skal bli mye bedre på entreprenørskap. Forskningsdirektøren vil også minne om de nye retningslinjene som gjelder for finansiering i H2020-prosjekter (jf. US 59/16). Det er dog ingen aktuelle prosjekter nå, men det kan komme sist på året hvis UiS får tilslag. 3 Vedtatt i styresak US 16/17. 4

13 Forslag til vedtak: Forskningsutvalget anbefaler følgende fordeling av 11 nye rekrutteringsstillinger: 3 stillinger til Det humanistiske fakultet (HF). 3 stillinger til Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). 4 stillinger til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN). 1 stilling til Arkeologisk museum (AM). Fakultetene/museet tar ved fordeling av stillingene innenfor deres enhet hensyn til det som står i saken om strategiske tiltak. Etter en slik fordeling vil universitetets årsverksramme beløpe seg til 167 rekrutteringsstillinger, inkludert 16 midlertidige stillinger, med 42 på HF (herav 3 midlertidige stillinger), 41 på SV, 80 på TN (herav 13 midlertidige stillinger) og 4 på AM. Stavanger, Troels Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: rådgiver Robert Radu (FIA) 5

14 Universitetet i Stavanger Forskningsutvalg FU 38/16 Årsverksramme for rekrutteringsstillinger 2017 (16/ ) Dokumenter i saken: Innspill fra dekaner og museumsdirektør om status for ansettelse i rekrutteringsstillinger pr og behov for utvidelse av årsverksrammen Oversikt over rekrutteringsstillinger finansiert av KD pr Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet av Notat til enhetene av om status for ansettelse i rekrutteringsstillinger og behov for utvidelse av årsverksrammen fra 2017 Bakgrunn Retningslinjer og rutiner for forvalting av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet ble godkjent av universitetsdirektøren den etter behandling i FU og i Sentralt Hovedavtaleutvalg Iht. pkt. 6 i retningslinjene 6 skal fakultetene og museet innen 15. oktober hvert år avgi rapport om status for ansettelse i rekrutteringsstillinger innenfor tildelt årsverksramme pr. 1. oktober. Enhetene skal også levere innspill om eventuelle behov for utvidelse av årsverksramme. Innspill skal tydeliggjøre hvilke fagmiljøer som bør tildeles rekrutteringsstillinger, men som man ikke har klart å prioritere innenfor tildelt ramme. Rapporteringsfristen ble i år utsatt til , jf notat av Bruk av tildelt årsverksramme 2016 Pr hadde universitetet en ramme på 156 rekrutteringsstillinger (postdoktor og stipendiat) finansiert med øremerkede midler fra departementet. Det er en økning på 38 % sammenliknet med ramme pr hvis man regner med midlertidige stillinger som flater ut etter et løp. Stillingene er fordelt på fakultetene som følger: Enhet Ramme Ramme Fordelt des. 15 Fordelt febr. 16 Fordelt mars 16 Ramme Herav midlertidige HF SV TN AM Totalt Ved fordeling av 44 nye stillinger fra 2016 ble enhetene bedt om å ta hensyn til føringer nedfelt i retningslinjenes pkt 3a. Vedlegg Diagrammet nedenfor synliggjør fordeling av de 156 rekrutteringsstillingene 1 på instituttene pr og utviklingen fra året før 2. 1 Inkl 3 midlertidige stillinger ved HF og 13 midlertidige stillinger ved TN 2 Inkl én midlertidig stilling ved AM 1/4

15 Fordeling av rekrutteringsstillingene på instituttene pr Ramme 2015 Ramme Tabellen nedenfor viser antall rekrutteringsstillinger som er besatt og ubenyttet ved fakultetene i forhold til ramme pr : Enhet Ramme Besatt 3 Ubenyttet 4 HF 39 33,85 5,15 SV TN 76 79,87 - AM Totalt ,72 9,15 Vedlegg Alle fakultetene har vist stor utlysnings- og ansettelsesaktivitet basert på akkumulerte midler. Det har vært en form for overbooking og derfor er antallet besatte ikke kun relatert til antall rekrutteringsstillinger (faste og midlertidige), men også til ekstra stillinger som er ansatt på de akkumulerte midler. Diagrammet nedenfor viser forholdet mellom tildelt ramme og årsverk finansiert av øremerkede midler fra KD ved instituttene Besatt ifølge rapport fra SAP pr , inkl. akkumulerte midler 4 Ubenyttet ifølge rapport fra SAP pr /4

16 Det kan se ut som om enkelte stillinger er vanskelig å få besatt med gode kandidater, særlig på HF er det noen stillinger som har vært utlyst flere ganger. Et viktig tiltak for å redusere tiden fra kunngjøring til stipendiat er på plass, har vært å samordne prosessene for ansettelse i stipendiatstilling og opptak på doktorgradsprogram. Denne samordningen har blitt gjennomført med virkning fra HR-medarbeidere har hovedansvar for saksbehandlingen fra kunngjøringen til stipendiat har tiltrådt, men har samtidig et tett samarbeid i prosessen med ph.d.-koordinatoren på det respektive fakultetet. Forskningsdirektøren håper at denne samordningen bidrar til at andelen ubrukte midler for rekrutteringsstillinger ytterligere reduseres i årene fremover. Gjennomgang av ubenyttede midler Som følge av forsinkelser i rekrutteringsprosessene opparbeides det ubenyttede midler øremerket rekrutteringsstillinger. Iht. retningslinjenes pkt 3e kan enheter som ikke har fylt opp årsverksrammene i samsvar med fastsatt minimumskrav pr 1. oktober hvert år, få redusert rammen og finansieringstildeling tilsvarende i neste budsjettår. Vedlegg Forskningsdirektøren kan med glede konstatere at enhetene har vært gode til å ansette kandidater på de akkumulerte midler, således at «saldoen» for akkumulerte midler går per 1. oktober stort sett i null. Det er derfor ikke grunnlag for å fordele noe av de akkumulerte midlene. Fra 1. september 2016 er de nye tildelinger fra KD som ble gitt på siste års statsbudsjett trådt i kraft. Det betyr at det vil komme en hel del ny finansiering fremover. Utvidelse av årsverksrammen fordeling av 5 nye rekrutteringsstillinger fra 2017 I forslag til statsbudsjettet 2017 som ble lagt fram er Universitetet i Stavanger tildelt midler til 5 nye rekrutteringsstillinger øremerket realfag/teknologi og profesjonsfag. Totalt antall rekrutteringsstillinger ved UiS vil dermed øke til 161 stillinger. Som det fremgår av universitetets Retningslinjer og rutiner for forvalting av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkete midler fra departementet har styret delegert 3/4

17 myndigheten til å fordele nye rekrutteringsstillinger til universitetsdirektøren som fatter vedtak om fordeling i samråd med rektor og etter anbefaling fra forskningsutvalget. Forskningsdirektøren fremmer forslag til fordeling overfor forskningsutvalget. Dette etter innspill fra fakultetene og museet. Fakultetene har synliggjort følgende behov for utvidelse av rammen: HF ber om a få utvidet årsverksrammen med minst 5 nye rekrutteringsstillinger i tilknytting til strategiske faglige satsinger som barnehagemiljø og H2020-posisjonering. SV ber om en økning på totalt 12 rekrutteringsstillinger, herav 4 rekrutteringsstillinger ved det nye helsevitenskapelige fakultet innenfor områder som e-helse, akuttmedisin og pasientsikkerhet, 2 stillinger ved det nye fakultetet Handelshøgskolen innenfor økonomi og innovasjon, og 6 stillinger ved det nye samfunnsvitenskapelige fakultet. TN ber om 10 nye stillinger innenfor fakultetets utviklings- og satsingsområder: petroleum/offshoreteknologi, risikostyring/samfunnssikkerhet, anvendt IKT, miljøvennlig energi og helseteknologi/biomedisin. AM har signalisert behov for en stilling knyttet til forskning av de arkeologiske samlinger. Iht. retningslinjene har universitetsdirektøren også mulighet for å disponere strategisk tildeling av opptil 5% av rekrutteringsstillingene. UiS får svar i mars 2017 hvorvidt vi får tilslag på en SFF søknad ved SV/IH. UiS er også midt i arbeid med revisjon av universitetsstrategien. Det forventes at ny universitetsstrategi vil skissere strategiske faglige prioriteringer som kan kreve økt ressurstilgang. Det endelige statsbudsjettet er ikke avklart ennå, og det er ikke utenkelig at den endelige tildelingen av rekrutteringsstillinger økes. På bakgrunn av dette foreslår forskningsdirektøren at innspill fra fakultetene tas til etterretning, men at fordelingen av nye rekrutteringsstillingene utsettes til et nytt møte i forskningsutvalget i februar/mars 2017 når forholdene over er avklart. Forslag til vedtak: 1. Forskningsutvalget utsetter beslutningen om fordeling av de 5 nye rekrutteringsstillinger øremerket realfag/teknologi og profesjonsfag til FU-møte i februar/mars Forskningsutvalget tar opp til vurdering om det skal foretas en eventuell fordeling knyttet opp til akkumulerte midler til møtet før sommeren Stavanger, Troels Jacobsen forskningsdirektør Vedlegg Saksbehandler: rådgiver Robert Radu 4/4

18 Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet molobo+s:;l~å taju: iniversfietex NOTATUTENoPPFøLGmG i l 5taVa 8e Til: Halfdan Hagen/ HR-avdelingen, May Merete Tjessem Opdal/ HR-avdelingen Sak: 16/ Dato: Status pr for ansettelse i rekrutteringsstillinger årsverksrammen ved Det humanistiske fakultet 2017 og behov for utvidelse av STATUS: Per i dag har Det humanistiske fakultet 39 statlige rekrutteringsstillinger. Stillingene er enten besatt, i ansettelsesprosess eller påvente av utlysningstekst med tanke på utlysning i desember. Vi viser til oversikt over tildelte/refordelte rekrutteringsstillinger pr ved HF, samt oppdatert versjon pr Status for hver enkelt stilling pr er nå lagt inn i skjemaet, se vedlegg. Videre henvises til rapport Rekrutteringsstillinger pr I tillegg til vedlagte skjema nevnt ovenfor har vi status for følgende stillinger: IBU: Utdanningsvitenskap - bærekraftig utvikling. Første gang utlyst vinter To søkere trakk seg før tiltredelse, en tredje søker ble ansatt men ikke funnet kvalifisert til doktorgradsprogram. Ny utlysningsprosesser i sluttfasen med én aktuell søker. IBU: Utdanningsvitenskap - Digital læring. Søker nr 1 trakk seg og tilbud gikk videre til nr 2, som tiltrer mars Stillingen flyttes over til SLF. IKS: Lesevitenskap - Forholdet mellom norsk svensk skolepolitikk og folkeretten. Stilling er gjort om til Folkehøgskolene i Norge didaktikk, ideologi og nasjonal identitet. Stilling er til vurdering hos intern komite. BEHOV: 1) Rekrutteringsstillinger I følge bemanningsplanen for HF er det per hele 33 ansatte i alderen 63 år eller eldre, dvs at de når gjennomsnittlig pensjonsalder (67 år) innen utgangen av Ved IGISutgjør dette 15%,og ved IKS 20%. Totalt er det 8 med professorkompetanse og to dosenter i gruppen for mulig aldersavgang. Vi vet at det har vært vanskelig å rekruttere personer med PhDinnen alle fag som vi tilbyr, og det er spesielt aktuelt å styrke kompetanse innen fagdidaktikk og på professornivå ved alle enheter. 2) Forskningsbehov Fakultetet vil også påpeke at vi har behov for stipendiater fordi vi har mange forskningsprosjekter med ubrukt data. Muligheten til å få enda mer forskning ut av prosjektene er stor og vil være en glimrende måte for stipendiater å sikre god gjennomstrømming. Datatilfanget er stort innen alle NFR-prosjektene, og det er mye data som ligger u-analysert fordi vi ikke har kapasitet til å gå inn i det. Fakultetet er i en god posisjon til å søke NFRom 50 millioner til utvikling av et tverrfaglig barnehageforskningsmiljø. Tildeling vil forutsette institusjonsforankring og at det er en del egeninnsats. Vår egeninnsats vil naturlig være Stipendiatstillinger, og vi ser et stort behov for å ha flere Stipendiatstillinger som kan øremerkes tidlig barndom. Side 1/2

19 Utdanningsvitenskapelig forskning har fått styrket interesse, og ikke minst ser vi økt fokus innen Horizon programmet. Stipendiattildeling vil gjøre oss bedre i stand til å kunne satse på forskningsområder som er relevante i EU og bygge opp strategiske allianser innen forskning. Q Universitetet i Stavanger Vi ser at vi kan ha behov for minst 5 nye rekrutteringsstillinger. f) Z x J] E (I f' '11 ///'V ' / dekan {M v Ingunn/Folgerø C fakultetsdirektør Saksbehandler: HR-rådgiver Janne Halseth og HR-rådgiver Grete Marnburg Vedlegg: Oversikt tildeling rekrutteringsstillinger fra , oppdatert Side 2/2

20 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Oppdatert / /mtr/ /GMA/JAHA VEDLEGG: Foreløpigoversikt over tildelte/refordelte rekrutteringsstillinger (pr. 1. mars 2016): Enhet LS NSLA IKS Antall tildelte rekrutterin gs-stillinger 2 stip. 3 stip. 4 stip. Refordeling/tildeling: Stipendiat/ postdoktor PhD NY2016 PhD Refordelt 2017 PhD Ny 2016 PhD NY2016 PhD Refordelt 2017 PhD NY2016 ÃPhD NY2016 Prosjekt (jf. innsendte fra enhetene) prioriteringer En studie av /æreres undervisningspraksiser i begynneropplæring i lesing og skriving og elevers læringsutbytte (knyttet til Two teachers/nfr-prosjekt) Two teachers (NFR-prosjekt) Tilrettelegging i læringsmiljøet for elever som har vært utsatt for mobbing Læringsmiljø-utfordringer og - ressurser ved over-gangen til VGSfor elever med innvandrerbakgrunn Oppfølging av PPU-studenter med teknologisk eller realfag bakgrunn Kulturelle kompetanser i skole og samfunn - didaktiske perspektiver i humanistiske fag (nærmerefelt presiseres ved utlysning, jf. prioritering) Kulturelle kompetanser i skole og samfunn - didaktiske perspektiver i humanistiske fag (nærmerefelt presiseres ved utlysning, jf. prioritering) l Tidspunkt utlysning ferdig Desember 2016 Såfort som mulig Såfort som mulig Desember 2016 Såfort som mulig Såfort som mulig Tidspunkt tiltredelse Kristin Sunde ansatt fra August 2017 HØSt gangs utlysning med søknadsfrist Høst 2016 Ansettelse ok. Venter på signert arbeidsavtale August 2017 HØSt2016 Skalstarte intervjufasen nå pr : Høst2016 3Skalstarte intervjufasen nå pr PhD NY2016 Kulturelle kompetanser i skole og samfunn - didaktiske perspektiver i humanistiske fag (nærmerefelt presiseres ved utlysning, jf. prioritering) Såfort som mulig HØSt2016 Skal starte intervjufasen nå pr Postdoktor Refordelt 2017 Kulturelle kompetanser i skole og samfunn - didaktiske perspektiver i humanistiske fag (nærmerefelt presiseres ved utlysning, jf. prioritering) Desember 2016 August 2017 Side 1 av 2

21 Te]? i i 6stip. IBU 2 stip. IMD 1 stip. W13leierutdanning Phd lærerutdanning (midlertidig ) Phd lærerutdanning (midlertidig ) Postdoktor MNT NY2016 (midlertidig l Postdoktor MNT NY2016 (fast) PhD Refordelt 2017 PhD MNT NY 2016 (fast) Postdoktor Refordelt 2017 PhD Refordelt 2017 Omgjort til postdoktor Kommer Matematikkdidaktikk (Iærerkunnskap eller utviklende matematikk - begynneropp/æring) Norskdidaktikk (phd i utdanningsvítenskap) - under utlysning matematikkdidaktikk Naturfag Norsk - knyttet til kritisk kulturell /iteracy lktí læring í barnehagen Verdier i et spenningsfelt: Barnehagelærerutdanning i en tid av effektivitet Periodiseringsteknikker i utdanning av dansere] Såfort som mulig Såfort som mulig Såfort som mulig Såfort som mulig Såfort som mulig Desember 2016 Såfort som mulig Desember 2016 Desember 2016 Høst 2016 Venter på utlysningstekst Høst 2016 Søknader hos intern komite HØSt 2016 Utvidet søkn frist til november grunnet 0 søkere ved første frist Høst 2016 Søkn frist satt tiltredelse Høst 2016 Hos ekstern komite til vurdering August 2017 Utvidet frist til søkn november grunnet 0 søkere ved første frist Høst 2016 Fremmes sak om ansettelse AU August 2017 August 2017 Omgjort til postdoktor i dirigering. Utlysningstekst under utarbeiding i Side 2 av 2

22 Internt notat Arkeologisk museum Til: HR-direktør Halfdan Hagen/HR avdelingen, MayMerete Tjessem Opdal/ HR-avdelingen Sak: 16/ Dato: Status for ansettelse i rekrutteringsstillingar og behov for utviding av årsverksramme frå 2017 ved Arkeologisk museum Status: Arkeologisk museum har i 2016 tre rekrutteringsstillingar i form av PhD-stipendiatar. I 2016 har det vore overlapping, ein stipendiat avslutta og disputerte, og ny stilling vart utlyst. Med grunnlag i auka ramme med ein ekstra stipendiat i tillegg til dei to me allereie har innanfor ramma, vart to av søkarane på denne stillinga tilsett. Ein stipendiat starta i august og ein annan er tilsett med oppstart i februar 2017 (det var ikkje mogleg for denne stipendiaten med oppstart på tidlegare tidspunkt). Den tredje stipendiaten hadde oppstart i januar PhD-stipendiat: Avdeling: Tema: Status: Formidling Forskingsformidling/museologi Oppstart januar 2016 Formidling Forskingsformidling Oppstart oktober 2016 Fornminne Arkeobotanikk Oppstart februar 2017 Behov: AM er særs takksame for dei tre faste PhD-stillingane me har fått, dei beriker forskingsmiljøet ved institusjonen. Samstundes utgjer rekrutteringsstillingane ei lita og sårbar gruppe, og det ville ha vore ein stor fordel om miljøet var noko større. Reint konkret så mangler me i dag rekrutteringsstillingar som forskar på dei arkeologiske samlingane. Våre oppdragsgjevarar, i særleg grad Riksantikvaren, etterspør stadig forsking på forvaltningsmaterialet som vert framskaffa gjennom vår oppdragsverksemd. Forsking på dette materialet er viktig for å oppfylla vårt samfunnsoppdrag, og må vera ei prioritert oppgåve. Vidare er dette viktig for å framskaffa betre kunnskap om Rogalands forhistorie, for å styrka AM si rolle i regionen. Helsing Kristin Armstrong Oma Forskingsleiar Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger Telefon.: / Am Stavanger Telefaks: / Am Org.nr E-post: post@uis.no / postam@uis.no Peder Klowsgt. 30 A, 4010 Stavanger All post/e-post som inngår i saksbehandling, bes adressert til UiS og ikke til enkeltperson /

23 Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet Godkjent av universitetsdirektør etter drøfting i forskningsutvalget og sentralt hovedavtaleutvalg Erstatter: Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet godkjent av universitetsdirektøren Virkeområde Gjelder forvaltning av rekrutteringsstillinger (stipendiat- og postdoktorstillinger) som er finansiert med øremerkede midler fra departementet. Retningslinjene gjelder fra 1. januar Tildeling og finansiering a. Rekrutteringsstillinger tildeles normalt på permanent basis. b. Universitetet kan fritt disponere sitt samlede antall rekrutteringsstillinger mellom stipendiat- og postdoktorstillinger og fastsette fagområde i samsvar med eventuelle føringer gitt i tildelingsbrevet. c. Normal åremålsperiode for stipendiat er fire år med 25% pliktarbeid 1. Pliktarbeid finansieres av aktuell enhet. d. Normal åremålsperiode for postdoktor er to til fire år. Ved ansettelse utover to år avgjør arbeidsgiver om den ansatte skal pålegges pliktarbeid 2. Ansettelsesperiode ut over to år finansieres av aktuell enhet. e. Stipendiatstillinger finansieres med 75% av sats fastsatt av departementet over en periode på fire år 3 eller 100% over en treårsperiode. Postdoktorstillinger finansieres tilsvarende med 67% av sats fastsatt av departementet over en periode på tre år eller 100% over en toårsperiode. Det bør etterstrebes at minimum 50% av ansettelsesperiode ut over tre år for stipendiat og to år for postdoktor finansieres av eksterne samarbeidspartnere. f. Universitetet kan bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger til å toppfinansiere MSCAstipendiater 4. g. Universitetet kan bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger til finansiering av de tre første årene av ansettelser som postdoktor på innstegsvilkår. Når fullmakten tas i bruk til dette formålet med UiS selv finansiere andre halvdel av ansettelsesperioden slik at rekrutteringsstillingen frigjøres for ny ansettelse Fordeling av rekrutteringsstillinger a. Føringer Ved fordeling av rekrutteringsstillinger legges det vekt på følgende: Føringer i departementets tildelingsbrev. Vedtatte strategier og handlingsplaner, inkl bemanningsplaner. 1 Jf Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 1-3 nr 3 2 Jf Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 1-2 nr 4 3 Enhetene må da ansette flere stipendiater for å fylle tildelt ramme. Dersom enheten har en ramme på 12 stipendiatstillinger og bare praktiserer fireårige kontrakter med 75% finansiering, må det foretas ansettelse i 16 stipendiatstillinger for å fylle rammen (16*0,75=12). 4 Jf foreløpig tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet av side 36 5 JF brev fra Kunnskapsdepartementet av Vedtatt 6. februar 2016 Side 1 av 3

24 Kvalitet i fagmiljøene. Fagmiljø som tildeles rekrutteringsstilling skal: o kunne vise til dokumenterte forskningsresultater, inkludert publisering på høyt internasjonalt nivå, og resultater med samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt o ha tilstrekkelig veilederkapasitet og tilgjengelig veilederkompetanse o være aktive i et av universitetets doktorgradsstudier (ved tildeling av stipendiatstilling) o ha tilfredsstillende gjennomføringsgrad og gjennomstrømning blant sine doktorgradskandidater (ved tildeling av stipendiatstilling) Kjønnsbalanse i fagmiljøet. Egeninnsats i store forskningsprosjekter. b. Økning av årsverksramme - fordeling av nye rekrutteringsstillinger Styret har delegert myndigheten til å vedta fordeling av rekrutteringsstillinger til universitetsdirektøren 6. Føringer ved fordeling fremgår av pkt 3a. Universitetsdirektøren fatter vedtak om fordeling i samråd med rektor og etter anbefaling fra forskningsutvalget. Forskningsdirektøren fremmer forslag til fordeling overfor forskningsutvalget. Dette etter innspill fra fakultetene og museet. Anbefaling fra forskningsutvalget drøftes i sentralt hovedavtaleutvalg før det fattes vedtak om fordeling. c. Refordeling innenfor tildelt årsverksramme ved fakultet og museum Rekrutteringsstillinger tildeles fakultetene og museet som rammer. Dekaner og museumsdirektør skal påse at enhetens årsverksramme til enhver tid er fylt. Dekaner og museumsdirektør har myndighet til å refordele rekrutteringsstillinger innenfor tildelt årsverksramme mellom programmer og institutter/sentre/avdelinger ved egen enhet. Føringer ved fordeling fremgår av pkt 3a. Forslag til refordeling drøftes i lokalt hovedavtaleutvalg før det fattes vedtak. For å sikre tilstrekkelig tid til nyrekruttering bør refordeling skje senest ett år før finansiering av øremerkede midler fra departementet utløper. d. Omfordeling av årsverksramme mellom fakultet og museum Enheter som ikke har fylt opp årsverksramme i samsvar med fastsatt minimumskrav pr 1. oktober hvert år kan få redusert rammen og finansiering tilsvarende fra neste budsjettår. Universitetsdirektør har myndighet til å omfordele tildelt årsverksramme mellom fakultet og museum. Føringer ved omfordeling fremgår av pkt 3a. Universitetsdirektøren fatter vedtak om omfordeling i samråd med rektor og etter anbefaling fra forskningsutvalget og drøfting i sentralt hovedavtaleutvalg. e. Rekrutteringsstillinger til strategiske satsinger ved UiS Et begrenset antall rekrutteringsstillinger ved fakultetene øremerkes «Strategiske satsinger ved UiS», dvs søknader om Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Senter for fremragende undervisning (SFU), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), ToppForsk-UiS eller NFRs Fellesløftet. Universitetsdirektøren kan årlig, etter anbefaling fra forskningsutvalget og drøftinger sentralt hovedavtaleutvalg, prioritere stillingene til spesifikke satsinger. En slik prioritering kan bety en omfordeling av stillingene mellom fakultetene, i samsvar med retningslinjene pkt 3d. Antall strategiske stillinger settes til 5% av årsverksrammen. Omfordeling av rekrutteringsstillinger til «Strategiske satsinger ved UiS» gjelder for en periode på to eller tre år avhengig av om det foretas ansettelse som postdoktor eller stipendiat. Etter perioden føres stillingene tilbake til fakultetet. 6 Jf styresak US 37/09 Vedtatt 6. februar 2016 Side 2 av 3

25 4. Ubenyttede midler a. I den grad enhetene ikke klarer å fylle tildelt årsverksramme vil det fortløpende bli trukket inn finansiering tilsvarende ubenyttet ramme på fakultetsnivå. b. Ubenyttede midler skal gå til finansiering av midlertidige tilleggsstillinger innenfor strategiske satsingsområder, eller tilføres særskilte satsinger og/eller prosjekter for en tidsbegrenset periode. Eksempler på slike satsinger er egenfinansiering av rekrutteringsstillinger tilknyttet Fellesløftet eller ToppForsk-UiS. c. Universitetsdirektør vedtar bruk av midlene i samråd med rektor og etter anbefaling fra forskningsutvalget og drøfting i sentralt hovedavtaleutvalg. 5. Finansieringsrammer a. Finansiering av rekrutteringsstillinger tildeles i forbindelse med årlig budsjettfordeling og midlene overføres fakultetene og museet som del av den årlige finansieringsrammen. Antall rekrutteringsstillinger og tilhørende finansiering, herunder årlig finansieringssats for rekrutteringsstillinger er fastsatt av departementet 7. b. I den grad fakultetene/museet ikke klarer å fylle tildelt årsverksramme vil det bli trukket inn finansiering tilsvarende ubenyttet ramme. Årsverksrammene følges opp fortløpende på bakgrunn av rapporter fra lønns- og personalsystemet. Ubenyttede midler kan finansiere et bestemt antall tilleggsstillinger eller tilføres særskilte satsninger og/eller prosjekter for en tidsbegrenset periode, jf pkt 4. c. Det vil i noen tilfeller være behov for fakultetene/museet å avsette deler av finansieringen til dekning av fremtidige forpliktelser til rekrutteringsstillinger, f.eks ved foreldrepermisjoner og lengre sykefravær. Slike avsetninger må enhetene selv foreta og midlene vil holdes utenfor den generelle ordningen fra med skattlegging av økonomisk underforbruk Årshjul Når Ca ett år før nyansettelse Ansvar/oppgave Dekaner og museumsdirektør fatter vedtak om refordeling av rekrutteringsstillinger i god tid før nyansettelse. Dette etter innspill fra fagmiljøene og drøfting i lokalt hovedavtaleutvalg. 15. oktober Dekaner og museumsdirektør gir forskningsdirektøren rapport om bruk av tildelt årsverksramme pr 1. oktober og innspill på ev behov for utvidelse av enhetens årsverksramme. Innspill skal understøtte føringer i retningslinjenes pkt 3a. November/ Desember På bakgrunn av innspill fra dekaner og museumsdirektør fremmer forskningsdirektøren forslag til fordeling av nye stillinger, ev omfordeling av årsverksrammen og bruk av ubenyttede midler. Forslaget skal understøtte føringer i retningslinjene. Forslaget behandles i forskningsutvalget og sentralt hovedavtaleutvalg. 31. desember I samråd med rektor fastsetter universitetsdirektøren fakultetenes og museets årsverksramme for rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet kommende år, samt bruk av ubenyttede midler. 7 Finansieringssats fremgår av departementets tildelingsbrev. Ved tildeling av rekrutteringsstillinger fra 2016 var satsen kr pr år. Finansieringen skal dekke lønn og driftsmidler samt administrasjonskostnader. 8 Jf styresak US 44/15. Vedtatt 6. februar 2016 Side 3 av 3

26

27

28 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Halfdan Hagen/HR-avdelingen Sak: 16/ Dato: Status pr for ansettelse i rekrutteringsstillinger og behov for utvidelse av årsverksrammen. Vi viser til notat av om status for ansettelse i rekrutteringsstillinger og behov for utvidelse av årsverksramme for 2017, og takker for utvidet frist. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har per en ramme på 38 rekrutteringsstillinger med statlig finansiering. Stillingene er fordelt mellom instituttene med 6 til Norsk hotellhøgskole, 6 til institutt for sosialfag, 8 til institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, samt 9 stillinger til hvert av instituttene helsefag og Handelshøgskolen ved UiS er 32 av stillingene besatt per, i 3 stillinger tiltrer de ansatte henholdsvis og , mens 3 av de øremerkede stillingene fremdeles er i prosess (til vurdering i bedømmingskomite). I tillegg er det ansatt i 5 stillinger finansiert av fakultetets strategiske basismidler (samt ytterligere 1 er i prosess), og ytterligere 1 stilling knyttet til satsingen på Toppforsk-programmet er i prosess. Disse vil bli finansiert av akkumulerte midler. Totalt sett vil fakultetet ved årsskiftet ha ansatt i totalt 44 rekrutteringsstillinger finansiert av KD-midler. Utover dette, er ca 20 rekrutteringsstillinger finansiert av bidrags- og oppdragsmidler. Rekrutteringsstillingene benyttes dels som bidrag til satsingsområdene ved fakultetet, dels til oppbygging av kompetanse omkring programområder, og dels som oppbygging og erstatning av fagpersonale i forbindelse med naturlig avgang. Flere av instituttene har høy gjennomsnittsalder og høy forventet naturlig avgang. SV-fakultetet har fremdeles mye ubenyttet kapasitet til veiledning av Phd-studenter, og ønsker flere rekrutteringsstillinger, både for å bygge ut forskningen innenfor våre forskjellige områder og for å håndtere kompetansebehovet som kommer som følge av høy naturlig avgang. SV-fakultetet skal i 2017 deles opp i tre enheter, og en satsing gjennom rekrutteringsstillinger vil være viktige bidrag til disse nye enhetene og gi dem et ekstra løft i etableringsfasen. Ved det nye helsevitenskapelige fakultet er det behov for 4 rekrutteringsstillinger innenfor områder som e-helse, akuttmedisin og pasientsikkerhet. Ved det nye fakultetet Handelshøgskolen vil det være behov for 2 rekrutteringsstillinger innenfor økonomi og innovasjon Ved det nye samfunnsvitenskapelige fakultet vi det være behov for totalt 6 rekrutteringsstillinger innenfor områder som berører velferdsfeltet med innfallsvinkler fra et bredt spekter av fagområder ved det nye fakultetet, som statsvitenskap/endringsledelse/sosiologi, barnevern og sosialt arbeid. Det vil også være behov for ytterligere satsing på rekrutteringsstillinger i tilknytning til samfunnssikkerhet, journalistikk/dokumentar og hotelledelse. Side 1/2

29 SV-fakultetet ber derfor om en økning på totalt 12 rekrutteringsstillinger for Stavanger, Gro Ellen Mathisen Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Side 2/2

30 Rekrutteringsstillinger finansiert av KD pr Rapport fra SAP pr (sortert på enhet, "finansiering til", "finansiering fra" og etternavn) Enhet Doktorgradsstudie Ansatt Finansieringsperiode Årsverk fak inst doktorgradsstudie prosjekt/fagområde navn kjønn tiltrådt år finans til fratrer Ramme KD UiS Totalt Ubenyttet HF 6400-IBU utdanningsvitenskap førskolelæreres profesjonskunnskasæbbe, Per Einar M HF 6400-IBU postdoktor naturfag og bærekraftig utvikling Sageide, Barbra K HF 6400-IBU postdoktor Verdier i skolen Zachrisen, Berit K HF 6400-IBU lesevitenskap Flatekval, Eli K HF 6400-IBU utdanningsvitenskap estetiske læreprosesser Tumyr, Beate Gilje K HF 6400-IBU postdoktor fleirkultur Bergesen, Ove M HF 6400-IBU utdanningsvitenskap barns læring+flerkultur Strømme, Liv Mette K HF 6400-IBU utdanningsvitenskap barns læring i barnehage Særheim, Marianne Ree K HF 6400-IBU utdanningsvitenskap IKT-læring i barnehagen Undheim, Marianne Larsen K HF 6400-IBU utdanningsvitenskap læringsprosesser Larsen, Ingunaya M K HF 6400-IBU utdanningsvitenskap Hansen, Joakim M HF 6400-IBU utdanningsvitenskap Bærekraftig utvikling i en barnehagekontekst: naturfag og verdie M 0 0 HF 6400-IBU utdanningsvitenskap digital læring/kompetanse K 0 0 HF 6400-IBU postdoktor verdier i et spenningsfelt 0 0 Totalt 6400 IBU HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap mangfold og ulikhet i skolen Tveitnes, Marianne S K HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap lesing og skriving som grunnleggenmitchell, Monica G K HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap pedagogikk Eikeland, Ingunn K HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap matematikkdidaktikk Tyskerud, Anita K HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap læringsklima i kroppsøving Laxdal, Aron G M HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap matematikkdidaktikk Gjære,Åsmund Lillevik M HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap flerkulturell mangfold KC, Bhupendra Kumar M HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap læring og undervisning Karlsen, Anne Mette F K HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap matematikkdidaktikk HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap norsk innenfor KKL HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap norskdidaktikk (GLU) 0 0 HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap grunnskolelærerutdanning 0 0 HF 6300-IGIS utdanningsvitenskap grunnskolelærerutdanning 0 0 HF 6300-IGIS postdoktor naturfag 0 0 Totalt 6300 IGIS HF 6200-IKS lesevitenskap "Religion som kollektivt minne" Kallelid, Ole M HF 6200-IKS lesevitenskap språkutvikling og språkkontakt i no Schipor, Delia K HF 6200-IKS utdanningsvitenskap "Commonwealth war graves." Lialikhova, Dina K HF 6200-IKS utdanningsvitenskap nasjonale verdier som del av skolehandal, Marte K HF 6200-IKS lesevitenskap kulturelle kompetanser skole/samf Brown, Cecilie W K HF 6200-IKS lesevitenskap kulturelle kompetanser skole/samf Khanukaeva, Anastasia K HF 6200-IKS lesevitenskap kulturelle kompetanser skole/samf Thomson, James M HF 6200-IKS lesevitenskap folkehøgskolen Øveraas, Morten M HF 6200-IKS lesevitenskap religion og minneprosesser Bakke, Sidsel U K HF 6200-IKS postdoktor Thengs, Kjetil V M HF 6200-IKS lesevitenskap forholdet mellom norsk-svensk ute HF 6200-IKS postdoktor english linguistics K 0 0 Side 1 av 6

31 Enhet Doktorgradsstudie Ansatt Finansieringsperiode Årsverk fak inst doktorgradsstudie prosjekt/fagområde navn kjønn tiltrådt år finans til fratrer Ramme KD UiS Totalt Ubenyttet HF 6200-IKS postdoktor kulturelle kompetanser skole/samfunn 0 0 Totalt 6200 IKS HF 6100-IMD eksternt kunstnerisk utviklingsprogram Wildschütz, Friederike K HF 6100-IMD postdoktor jazzimprovisasjon Fadnes, Petter Frost M HF 6100-IMD eksternt kunstnerisk utviklingsprogram Jutterstøm, Erik Johan M HF 6100-IMD eksternt dirigentstipend Rimul, Thomas M HF 6100-IMD periodiseringsteknikker i utd av dansere 0 0 Totalt IMD HF 6500-NSLA utdanningsvitenskap omsetting av teoretisk kunnskap o Solheim, Ksenia K HF 6600-NSLA postdoktor motivasjon i ungd.skole og vgs Tharaldsen, Kjersti B K HF 6500-NSLA utdanningsvitenskap læringsmiljø vgs Tvedt, Maren Stabel K HF 6500-NSLA utdanningsvitenskap selvregulering i barnehage Agderp ten Braak, Dieuwer K HF 6500-NSLA utdanningsvitenskap læringsmiljøutfordringer ved overgahancock, Charlotte K HF 6500-NSLA utdanningsvitenskap nærmobbing og digitalmobbing Sjursjø, Ida Risanger K HF 6500-NSLA utdanningsvitenskap tilrettelegging i læringsmiljøet HF 6500-NSLA utdanningsvitenskap oppfølging av PPU-studenter 0 0 Totalt 6500 NSLA HF 6600-SLF postdoktor Digitalisering tekstkultur Hennig, Åsmund M HF 6600-SLF lesevitenskap Literacy og læring i digitale omgivestaurseth, Hanne E K HF 6600-SLF utdanningsvitenskap Dysleksi/intervensjon/spes.ped Walgermo, Bente R K HF 6600-SLF utdanningsvitenskap Utfordringer for den dyslektiske skresmaeeli, Zahra K HF 6600-SLF postdoktor digital læring Hoel, Trude K HF 6600-SLF Two teachers Sunde, Kristin K HF 6600-SLF utdanningsvitenskap Progress in International Reading LStrand, Olaug K HF 6600-SLF lese/utd.vit åpen utlysning Gunnerud, Hilde K HF 6600-SLF fleirkultur Rangnes, Hege K HF 6600-SLF undervisningspraksis, Two teachers 0 0 Totalt 6600 SLF DET HUMANISTISKE FAKULTET SV 7400-HH postdoktor atferdsøkonomi Fest, Sebastian M SV 7400-HH postdoktor diversitet og innovasjon Solheim, Marte Cecilie K SV 7400-HH SV-spes øko atferdsøkonomi Laurila, Bjørnar M SV 7400-HH ledelse, øko, reiseliv Regionale innovasjonsstudier Hjertvikrem, Nina K SV 7400-HH SV-spes øko økonomi Klova, Valerlia K SV 7400-HH ledelse, øko, reiseliv Regionale innovasjonsstudier Haus-Reve, Silje K SV 7400-HH ledelse, øko, reiseliv økonomi Sikveland, May Linn K SV 7400-HH ledelse, øko, reiseliv strategi og ledelse Nabong, Tristan M SV 7400-HH ledelse, øko, reiseliv mat Evensen, Kjersti Berge K SV 7400-HH SV-spes øko markedsføring Zavyalov, Gennady M SV 7400-HH ledelse, øko, reiseliv forbrukeratferd Skeiseid, Heidi Viktoria K SV 7400-HH postdoktor studier av off.sektor og innovasjon Thomas, Elisa K Totalt 7400 HH SV 7200-IH helse og medisin helsevitenskap Gjesdal, Kine K SV 7200-IH postdoktor helsevitenskap Gripsrud, Birgitta Haga K SV 7200-IH helse og medisin helsevitenskap Dombestein, Heidi K SV 7200-IH postdoktor kvalitetssikring og ledelse Olsen, Espen M SV 7200-IH postdoktor helsevitenskap Viksveen, Petter M SV 7200-IH helse og medisin helsevi./alvorlig overvekt Haga, Britt Marit K SV 7200-IH helse og medisin kvalitetssikring og ledelse Hunsbedt, Hilde Marie K SV 7200-IH helse og medisin helsevitenskap Nordfonn, Oda Karin K Side 2 av 6

32 Enhet Doktorgradsstudie Ansatt Finansieringsperiode Årsverk fak inst doktorgradsstudie prosjekt/fagområde navn kjønn tiltrådt år finans til fratrer Ramme KD UiS Totalt Ubenyttet SV 7200-IH helse og medisin helsevi./hevhelse Stømer, Une K SV 7200-IH risikostyring/samf.sikk kvalitet og sikkerhet i helsesyst Bjønness, Stig M SV 7200-IH helse og medisin helsevitenskap Guise, Veslemøy K SV 7200-IH risikostyring/samf.sikk pasientsikkerhet Hammervold, Unn K SV 7200-IH helse og medisin helsevitenskap Lie, Silje Stangeland K Totalt 7200 IH SV 7500-IMKS postdoktor samfunnssikkerhet Morsut, Claudia K SV 7500-IMKS risikostyring/samf.sikk samfunnssikkerhet Staupe-Delgado, Reidar M SV 7500-IMKS ledelse, øko, reiseliv organisasjon og ledelse Nygård, Stine Ravndal K SV 7500-IMKS sosiologi, sos.arb., kultur/ssosiologi/statsvienskap Rusnes, Ingrid K SV 7500-IMKS ledelse, øko, reiseliv organisasjon og ledelse (NAV) Guttormsen, Gunvor K SV 7500-IMKS postdoktor samfunnssikkerhet Høyland, Sindre M SV 7500-IMKS sosiologi, sos.arb., kultur/sstatsvitenskap Grønnestad, Solveig K SV 7500-IMKS sosiologi, sos.arb., kultur/sstatsvitenskap Handeland, Tine K SV 7500-IMKS sosiologi, sos.arb., kultur/saudiovisuell produksjon Oltedal, Ane Lyngstad K SV 7500-IMKS risikostyring/samf.sikk samfunnssikkerhet Sjøen, Martin M SV 7500-IMKS helse og medisin samfunnssikkerhet Kjestveit, Kari K SV 7500-IMKS risikostyring/samf.sikk samfunnssikkerhet Oramah, Chinwe P K SV 7500-IMKS risikostyring/samf.sikk samfunnssikkerhet Nesvik, Kristine Skogsrud K SV 7500-IMKS CenSe 0 0 Totalt 7500 IMKS SV 7300-IS sosiologi, sos.arb., kultur/ssosialt arbeid Tembo, Memory Jayne K SV 7300-IS sosiologi, sos.arb., kultur/ssosialt arbeid Handulle, Ayan K SV 7300-IS sosiologi, sos.arb., kultur/ssosialt arbeid Johansen, Kristina K SV 7300-IS sosiologi, sos.arb., kultur/ssosialt arbeid (NAV) Olsen, Gurli K SV 7300-IS sosiologi, sos.arb., kultur/ssosialt arbeid Jensen, Ida Bruheim K SV 7300-IS sosiologi, sos.arb., kultur/ssosialt arbeid Ims, Reidun K SV 7300-IS sosiologi, sos.arb., kultur/ssosialt arbeid Volkmar-Eeg, Maria G K SV 7300-IS sosiologi, sos.arb., kultur/ssosialpedagogikk Marlow, Aurora K Totalt 7300 IS SV 7600-NHS ledelse, øko, reiseliv økonomi hotelltjenester Alemayehu, Fikru K M SV 7600-NHS ledelse, øko, reiseliv turistatferd Koval, Olena K SV 7600-NHS ledelse, øko, reiseliv ledelse Olaniyan, Samuel M SV 7600-NHS ledelse, øko, reiseliv reiselivsledelse Blumenthal, Veronica K SV 7600-NHS ledelse, øko, reiseliv matrelatert forbrukeratferd Djupegot, Ingrid K SV 7600-NHS ledelse, øko, reiseliv reiseliv Aarre, Guro K SV 7600-NHS ledelse, øko, reiseliv Derdowski, Lukasz M SV 7600-NHS ledelse, øko, reiseliv Furenes, May Iren K Totalt 7600 NHS DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET TN 8000-TN MNT ekstra 0 0 TN 8000-TN MNT ekstra 0 0 Totalt 8000 TN TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk informasjonsteknologi Kejela, Girma M TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk informasjonsteknologi Barzideh, Faraz M TN 8400-IDE postdoktor informasjonsteknologi Schulz, Jörn M TN 8400-IDE postdoktor NoStrings Khanmohammadi, Mahdieh K TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk medisinsk diagnostikk (strategisk) Risvoll, Geir M TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk informasjonsteknologi Tveit, Daniel Myklatun M TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk toppforskning Garigliotti, Dario M Side 3 av 6

33 Enhet Doktorgradsstudie Ansatt Finansieringsperiode Årsverk fak inst doktorgradsstudie prosjekt/fagområde navn kjønn tiltrådt år finans til fratrer Ramme KD UiS Totalt Ubenyttet TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk miljøvennlig energi Ai, Songpu M TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk informasjonsteknologi Surbiyala, Jayachander M TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk informasjonsteknologi Meinich-Bache, Øyvind M TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk informasjonsteknologi Urdal, Jarle M TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk informasjonsteknologi Le, Kjell M TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk energy info (2016) Heghedus, Christina K TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk informasjonsteknologi Lea, Tormod Erevik M TN 8400-IDE info.tekn, matte, fysikk informasjonsteknologi Zhang, Suo M Totalt 8400 IDE TN 8500-IKM offshoreteknologi kald klimateknologi Orimolade, Adekunle M TN 8500-IKM offshoreteknologi offshoreteknologi Woldemariam, Endashaw M TN 8500-IKM postdoktor Li, Lin K TN 8500-IKM offshoreteknologi offshoreteknologi Aeran, Ashish M TN 8500-IKM offshoreteknologi offshore vind (strategisk vurdering)andersen, Elin K TN 8500-IKM offshoreteknologi offshoreteknologi Zhu, Pengyu M TN 8500-IKM offshoreteknologi offshore/miljøvennlig energi Liu, Shengnan K TN 8500-IKM offshoreteknologi Gebisa, Aboma Wagari M TN 8500-IKM offshoreteknologi offshore/miljøvennlig energi Li, Yuzhu K TN 8500-IKM postdoktor Yahya, Andika M TN 8500-IKM offshoreteknologi offshore (2016) Rege, Kristen M TN 8500-IKM offshoreteknologi Keprate, Arvind M TN 8500-IKM offshoreteknologi offshoreteknologi Adasooriya, Nirosha Dama K TN 8500-IKM offshoreteknologi industrielle tjenester Tauqeer, Muhammed K TN 8500-IKM offshoreteknologi materialteknologi Medghalchi, Setareh K Totalt 8500 IKM TN 8200-IMN biologisk kjemi biologisk kjemi (SUS) Alexeeva, Marina K TN 8200-IMN petroleum/offshore "grønn" prod.kjemi Abrahamsen, Eirin K TN 8200-IMN biologisk kjemi organisk kjemi Ree, Lilian K TN 8200-IMN info.tekn, matte, fysikk reservoar teknologi Nødland, Oddbjørn M TN 8200-IMN matematikk/it matematikk Helleland, Christer M TN 8200-IMN matematikk/fysikk matematikk/statistikk Aadne, Matthew Terje M TN 8200-IMN biologisk kjemi organisk kjemi Kancherla, Sindhu K TN 8200-IMN biologisk kjemi petroleumsfysikk (strategisk) Pattarini, Giorgio M TN 8200-IMN biologisk kjemi biologisk kjemi Tesfahun, Almaz K TN 8200-IMN matematikk/fysikk matematikk/fysikk Zhang, Qiuyuan M TN 8200-IMN matematikk/fyskk toppforskning Bogers, Mark M TN 8200-IMN biologisk kjemi biologisk kjemi Averkina, Irina K TN 8200-IMN matematikk/fyskk matematikk Normann, Ben D M TN 8200-IMN matematikk/fysikk fysikk/materialfysikk (2016) Ramsnes, Stian M TN 8200-IMN biologisk kjemi plantebiologi Lackner, Stefani K TN 8200-IMN biologisk kjemi helseteknologi/biomedisin Fjeld, Gunhild K TN 8200-IMN biologisk kjemi biomedisin Tidwell, Tia K TN 8200-IMN matematikk/fysikk matematikk/statistikk Aarekol, Birthe K TN 8200-IMN matematikk/fyskk matematikk/statistikk Osmundsen, Kjartan K M TN 8200-IMN matematikk/fyskk fysikk/matematikk Rampazzo, Marco M TN 8200-IMN biologisk kjemi matematikk/fysikk Ricolfi, Andrea M TN 8200-IMN biologisk kjemi biologisk kjemi (Core) Selstø, Christina K TN 8200-IMN postdoktor kjemi og biovitenskap Lindbäk, Emil M TN 8200-IMN postdoktor teoretisk fysikk Ricciardone, Angelo M TN 8200-IMN postdoktor algebraisk geometri (fellesløfte) Moschetti, Riccardo M Side 4 av 6

34 Enhet Doktorgradsstudie Ansatt Finansieringsperiode Årsverk fak inst doktorgradsstudie prosjekt/fagområde navn kjønn tiltrådt år finans til fratrer Ramme KD UiS Totalt Ubenyttet TN 8200-IMN matematikk/fysikk matte/fysikk(2016) Kneschke, Patrick M TN 8200-IMN postdoktor Mou, Zonggang M Totalt 8200 IMN TN 8600-IPT petroleumsteknologi investerings- og beslutningsanalys Thomas, Phillip M TN 8600-IPT postdoktor energisystemer/info.teknologi Safari, Amir M TN 8600-IPT petroleumsteknologi petroleums geologi Lorentzen, Sanne K TN 8600-IPT petroleumsteknologi geofysikk Ahmad, Sayyid Suahil M TN 8600-IPT petroleumsteknologi petroleumsteknologi Borromeo, Laura K TN 8600-IPT petroleum/offshore IOR Hong, Aojie M TN 8600-IPT petroleumsteknologi Kalai Dori M TN 8600-IPT postdoktor petroleum (2016) Khalifeh, Mahmoud M TN 8600-IPT petroleumsteknologi Abhishek, Rockey M TN 8600-IPT petroleumsteknologi petroleumstek/miljøvennlig energi Bagalkot, Nikhil M TN 8600-IPT petroleumsteknologi petroleum IOR (2016) Ringen, Irene K TN 8600-IPT petroleumsteknologi petroleumstek/miljøvennlig energi Tantciura, Sergej M TN 8600-IPT petroleumsteknologi petroleum IOR (2016) Voake, Tijana K TN 8600-IPT petroleumsteknologi petroleum IOR (2016) Kvashchuk, Anna K TN 8600-IPT petroleumsteknologi geoscience Rojo Moraled, Luis A M TN 8600-IPT petroleumsteknologi Wiktorski, Ekaterina K TN 8600-IPT petroleumsteknologi reservoarteknologi (2016) Mamonov, Aleksandr M TN 8600-IPT petroleumsteknologi applied matematics Qiao, Yangyag M TN 8600-IPT petroleumsteknologi kjemisk prosessteknologi (2016) Stangeland, Kristian M TN 8600-IPT petroleumsteknologi produksjon Perera, Colombage K TN 8600-IPT postdoktor drilling Udegbunam, John Emeka M TN 8600-IPT postdoktor fornybare energiløsninger Nikpey, Homam M TN 8600-IPT petroleumsteknologi pumps&pipes (2016) TN 8600-IPT petroleumsteknologi geomekanikk Kallesten, Emanuela K Totalt 8600 IPT TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk ind.øk (Roll) Bergesen, Ole M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk risikostyring/samf.sikk Leonardsen, Mette K TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk industriell økonomi Johansen, Knut Anders M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk risikostyring/samf.sikk Jensen, Anders M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk ressurs/øko/risiko (strategisk) Sørskår, Leif Inge Kjærvoll M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk risikostyring/samf.sikk Kuran, Christian Henrik Ale M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk risikostyring Bjørnsen, Kjartan M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk industriell økonomi Lorentzen, Sindre M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk pasientsikkerhet Lyng, Hilda Bø K TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk industriell økonomi Jonsson, Erlendur M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk risiko (2016) Lunde, Albert M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk byutvikling Alvarez, Ana K TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk risikostyring Fjæran, Lisbet K TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk samfunnssikkerhet (2016) Johnson, Caroline K TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk industriell økonomi Yahya, Muhammad M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk industriell økonomi Landazuri, Ursula K TN 8300-IØRP postdoktor industriell økonomi Soini, Vesa-Heikki M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk industriell økonomi Lade, Ragne K TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk industriell økonomi Aponte, Fabian M TN 8300-IØRP postdoktor risikostyring Bjerga, Torbjørn M TN 8300-IØRP risikostyring/samf.sikk risiko Grottenberg, Lars M Totalt 8300 IØRP Side 5 av 6

35 Enhet Doktorgradsstudie Ansatt Finansieringsperiode Årsverk fak inst doktorgradsstudie prosjekt/fagområde navn kjønn tiltrådt år finans til fratrer Ramme KD UiS Totalt Ubenyttet DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET AM FORMIDL samfunnsvitenskap museologi Johnsen, Lise K AM FORMIDL samfunnsvitenskap museologi Foldøy, Isabella K AM samfunnsvitenskap museologi Westling, Sara K ARKEOLOGISK MUSEUM TOTALT Departementets øremerking av stillinger til særskilte fagområder HF 2 stillinger til profesjonsutdanning/regional utvikling tildelt stilling til MNT fag tildelt stillinger til profesjonsutdanning tildelt stillinger til MNT fag tildelt (2 faste og 1 midlertidig) 3 stillinger til grunnskolelærerutdanningen tildelt (2 midlertidige og 1 fast) SV 1 stilling til profesjoutdanning/regional utvikling tildelt stillinger til profesjonsutdanning tildelt TN 1 stilling til profesjonsutdanning/regional utvikling tildelt stillinger til MNT fag tildelt stillinger til MNT fag tildelt Nye retningslinjer fra e Stipendiatstililnger finansieres med 75% av sats fastsatt av departementet over en periode på fire år eller 100% over en treårsperiode. Postdoktorstillinger finansieres tilsvarende med 67% over en treårsperiode eller 100% over en toårsperiode. Det bør etterstrebnes at minimum 50% av ansettelsesperioden ut over tre år for stipendiat og to år for postdoktor finansieres av eksterne samarbeidspartnere. 5b I den grad fakultetene/museet ikke klarer å fylle tildelt årsverksramme vil det bli trukket inn finansiering tilsvarende ubenyttet ramme. 5c Det vil i noen tilfeller være behov for fakultetene/museet å avsette deler av finansieringen til dekning av fremtidige forpliktelser til rekrutteringsstillinger, f.eks foreldrepermisjoenr og lengre sykefravær. Slike avsetninger må enhetene selv foreta og midlene vil holdes utenfor den generelle ordningen fra med skattlegging av økonomisk underforbruk. Finansieringsperiode Finansieringsperiode fastsettes i samsvar med retningslinjenes pkt 2e og enhetenes ønske om finansieringsvariant ved ansettelse ut over 2/3 år. Årsverk finansiert av rammen fremgår av kolonne KD. Fra går ikke permisjoner til fratrekk, enheten må selv sette av midler ved forlengelse av ansettelsesperiode etter permisjon. Årsverk for stipendiater i permisjon er merket med rød skrift. Side 6 av 6

36

37 FU-sak 4/17 Felles prinsipper ved fordeling av ph.d.-kostnader mellom UiS og ekstern part Dokumenter i saken: Overslag over kostnader knyttet til et doktorgradsløp Saken gjelder: Det er i dag ulik praksis ved UiS for hvordan kostnader forbundet med et doktorgradsløp håndteres mellom UiS og eksterne parter. I denne saken gis en oversikt over kostnadene knyttet til et doktorgradsløp ved UiS (beregnet etter TDI-modellen). Det foreslås i denne saken felles prinsipper som skal brukes fremover ved UiS ved opptak av eksterne ph.d.-kandidater (definert som ikke i et ansettelsesforhold med UiS) og inngåelse av ABC-avtalen med eksterne parter. Felles prinsipper vil føre til forutsigbarhet ved utarbeidelse av søknader og opptak av eksterne ph.d.-kandidater, og sikre at UiS opptrer enhetlig overfor eksterne parter. Den her forslåtte fordelingen forventes å kunne bidra til tettere og mer frekvent samarbeid mellom UiS og andre eksterne parter og muliggjøre samarbeid som ellers kunne vært økonomisk utfordrende for den eksterne parten. Totale kostnader knyttet til et doktorgradsløp For å synliggjøre hvilke kostnader som er knyttet til et doktorgradsløp har AØV, m.fl. ved hjelp av TDI-modellen beregnet et overslag (se vedlegg «Kostnader knyttet til et doktorgradsløp»). Dette innbefatter lønn, sosiale kostnader, indirekte kostnader, driftskostnader og veiledningstimer, samt kostnader forbundet med ph.d.-kurs, midtveisevaluering, disputas og utenlandsopphold. I tillegg vil det være ytterligere noen kostnader f.eks. knyttet til ansettelse og oppfølging av ph.d.-kandidaten, og for bruk av forskningsinfrastruktur. Slike kostnader dekkes ikke inn av indirekte kostnader, og er i tillegg vanskelig å beregne i en kalkyle. Ved opptak av eksterne ph.d.-kandidater er det i dag ulik praksis ved enhetene ved UiS for hvordan disse kostnadene fordeles mellom universitetet og ekstern part. Med «eksterne ph.d.- kandidater» menes det kandidater som er tatt opp på forskerutdanning ved UiS, men som ikke står i et ansettelsesforhold med UiS og som UiS således ikke har arbeidsgiveransvar for. Arbeidsgiveransvaret ligger i disse tilfeller hos en ekstern part som for eksempel et forskningsinstitutt, en utdanningsinstitusjon eller en bedrift. Overslaget, beregnet av AØV, bidrar til å identifisere de ulike kostnadselementene som er forbundet med et ph.d.-løp og kan være et godt utgangspunkt når man skal fordele kostnadene mellom UiS og ekstern part. Universitetets bidrag ved eksterne ph.d.-kandidater Flere UH-institusjoner i Norge (f. eks. NTNU, UiB, UiO) tar som regel ikke betalt for basistjenester forbundet med et doktorgradsløp for eksterne ph.d.-kandidater, som for eksempel veiledning, ph.d.-emner og disputas. Ved UiS har det i enkelte tilfeller blitt fakturert for disse tjenestene. Dette kan skape hindringer med tanke på samarbeidsrelasjoner med eksterne parter og gjøre at disse velger en annen UH-institusjon for samarbeid. For å legge til rette for samarbeid med eksterne parter foreslås det at UiS bidrar med et minimumsbidrag når det gjelder dekking av kostnadene for eksterne ph.d.- kandidater tatt opp på doktorgradsprogram ved UiS. Dette minimumsbidraget innbefatter kostnader knyttet til veiledning, ph.d.-emner, midtveisevaluering og disputas (se tabell 1). 1

38 Den eksterne part vil da normalt være ansvarlig for all finansiering ut over dette, inkludert lønn, arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader, driftsmidler og kostnader knyttet til et eventuelt utenlandsopphold. Disse kostnadene skal nedfelles i ABC-avtalen. Leiestedskostnader Leiestedskostnader er kostnader for bruk av forskningsinfrastruktur, f. eks. laboratorier, vitenskapelig utstyr m.m. 1 Leiestedskostnadene dekkes normalt av ekstern part. Dersom det blir aktuelt med bruk av forskningsinfrastruktur skal universitetet og ekstern part inngå en særskilt avtale i tillegg til ABC-avtalen (jf. mal for ABC-avtale, del C, 4). Kostnadsfordeling ved opphold ved UiS Dersom en ekstern ph.d.-kandidat skal ha tilholdssted ved universitetet i en lengre periode vil det for universitetet påløpe kostnader. Disse kommer i tillegg til minimumsbidraget og regnes som indirekte kostnader (for støttetjenester som bibliotek, IT, arbeidsplass, fellesadministrasjon og lokal ledelse/administrasjon etc.). UHR anbefaler i sin utredning om kostnadsberegning og finansiering i forbindelse med nærings- og offentlig sektor-ph.d.- ordningen at slike kostnader dekkes av gradsgivende institusjon for den perioden kandidaten oppholder seg der. 2 Det tas utgangspunkt i at et prosjekt som har finansiering gjennom nærings-ph.d.-ordningen, anses som et bidragsprosjekt som er regulert av Kunnskapsdepartementets regler for bidrags- og oppdragsvirksomhet. Det betyr at UHinstitusjonene har anledning til å gå inn med egenfinansiering i prosjektet. 3 I følge ph.d.-forskriften 5-1 ved UiS skal ph.d.-kandidater normalt ha ett års residensplikt. I samsvar med UHRs anbefalinger knyttet til nærings- og offentlig sektor-ph.d.-prosjekter foreslås det at UiS normalt dekker indirekte kostnader for den perioden en ekstern ph.d.- kandidat oppholder seg ved UiS. Dette vil gjelde i de tilfeller hvor kandidaten ikke er fullfinansiert gjennom sin eksterne finansieringsordning, dvs. at finansieringen ikke dekker indirekte kostnader. Samtidig må det tas hensyn til ABC-avtalens del C, 6, som fastsetter at «universitetet skal i samråd med ekstern part avgjøre hva som er nødvendig infrastruktur og hvordan den skal finansieres. Fakultetet hvor kandidaten har sin arbeidsplass, er ansvarlig for å oppfylle forpliktelsene på dette området.» I alle tilfeller hvor det er aktuelt at kandidaten skal oppholde seg ved UiS i en lengre periode oppfordres det til at fagmiljøene tar en aktiv rolle i søknadsprosessen og utarbeidelsen av budsjett for å få fastsatt hvilke kostnader som dekkes av finansieringen, dette kan inkludere kostnader f.eks. forbundet med veiledning og indirekte kostnader. Fordeling av kostnader mellom UiS og ekstern part Det foreslås noen felles prinsipper ved fordeling av kostnader knyttet til en ekstern ph.d.- kandidat som tar utgangspunkt i at: lønn og sosiale kostnader samt «andre driftskostnader» (reiser, konferanser, utenlandsopphold mv.) og eventuelle leiestedskostnader dekkes av ph.d.-kandidatens arbeidsgiver (bedrift/enhet) Kostnader for veiledning, ph.d.-emner, midtveisevaluering og disputas, samt eventuelle indirekte kostnader for opphold av ph.d.-kandidaten ved universitetet, dekkes av UiS. 1 Jf. UHRs leiestedsrapport nasjonal til_utsending.pdf 2 UHR, Nærings-ph.d.-ordningen: Kostnadsberegning og finansiering av veiledning og opphold ved gradsgivende UH-institusjon, Rundskriv F «Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. 2

39 Etter en slik fordeling vil kostnadselementene for en ekstern ph.d.-kandidat sett fra UiS sin side fremstå som følger 4 : Tabell 1 Kostnadselementer År 1 År 2 År 3 Sum 1 Personalkostnader (lønn, sosiale kostnader, mv.) e.p. e.p. e.p. 2 Andre driftskostnader (reiser, konferanser, e.p. e.p. e.p. utenlandsopphold) 3 Indirekte kostnader (arbeidsplasskostnad, mv.) e.p e.p Veiledning (eks. 90 t) Ph.d.-emner Midtveisevaluering Disputas (høyt estimat) Eventuelle leiestedskostnader e.a. e.a. e.a. 6 TOTAL e.p.= ekstern part, e.a.= egen avtale Basert på estimatet i tabell 1, vil kostnadene som UiS dekker kunne beløpe seg til kr for hele utdanningsperioden. Totalbeløpet inkluderer indirekte kostnader på kr knyttet til ett års opphold ved UiS dersom det er aktuelt. Hvordan de faktiske kostnadene for en ph.d.- kandidat vil bli, vil variere mellom de ulike fakultetene og avhenge av om noen av kostnadselementene nevnt over blir dekket av finansiering fra en tredjepart. En slik fordeling av kostnadene vil kunne oppmuntre til tettere og mer frekvent samarbeid mellom UiS og andre eksterne parter og muliggjøre samarbeid som ellers kunne vært økonomisk utfordrende for den eksterne parten. Videre vil det kunne bidra til at UiS tiltrekker seg gode kandidater fra både næringsliv og andre forskningsinstitusjoner som ellers kunne valg en annen UH-institusjon. Et økt antall ph.d.-kandidater vil også føre til utbytte i form av økt forskningsaktivitet og publisering, samt utvikling av nye prosjekt og nettverksbygging med samarbeidspartnere både fra det offentlige og næringslivet. Inngåelse av avtale med en ekstern part og opptak av en ekstern ph.d.-kandidat må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og UiS skal ha anledning til å takke nei til forespørsel om å være gradsgivende institusjon i de tilfeller hvor reell faglig kobling mangler og man ikke kan bistå med kvalifisert veiledning. 5 Forslag til vedtak: Forskningsutvalget anbefaler felles prinsipper for fordeling av kostnader mellom UiS og ekstern part (forskningsinstitutt, utdanningsinstitusjoner, bedrifter) i forbindelse med eksterne ph.d.- kandidater (inkl. nærings- og offentlig sektor-ph.d.), der følgende prinsipper ligger til grunn: Minimumsbidrag dekkes av UiS herunder o veiledning (70-90 timer per år) o ph.d.-emner tilbudt ved UiS o midtveisevaluering o disputas 4 Detaljer kan ses i regnearket «Kartlegging av stipendiatkostnader UiS» som er vedlagt 5 Jf. Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer, punkt 1 ledd a: «samarbeidet skal være av faglig interesse for institusjonen, og aktiviteten skal styrke institusjonens evne til å utføre sine primæroppgaver og videre i ledd b at et hovedmål med å inngå samarbeid skal være at kvaliteten på aktiviteten i interne fagmiljøer blir bedre som resultat av samarbeidet.» 3

40 Eventuelle leiestedskostnader (laboratorier, instrumenter etc.) finansieres normalt av ekstern part og må være gjenstand for en særskilt avtale mellom ekstern part og fakultetet/instituttet hvor ph.d.-kandidaten er tilknyttet. Indirekte kostnader dekkes av UiS for den perioden ph.d.-kandidaten oppholder seg ved UiS. Prinsippene kan fravikes dersom ekstern part får midler av en tredje part til å dekke de ovenfor nevnte kostnadselementene (f. eks. av NFR gjennom en prosjektsøknad). Stavanger, Troels G. Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: Lene Myhren rådgiver 4

41 Eit overslag over kostnader med doktorgradsprogram KOSTNADER År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 TOTAL Direkte kostnader Stipendiat - Lønn Ltr UNIO tabell 2016 Stipendiat - Sosiale kostnader Veiledning 90 timer pr år i 3 år Ltr 75-5,33 % av årsverk/530 kr pr time UHR anbefaling Nærings phd = 75 t/egenfinansiering? Drift til stipendiat Indirekte kostnader pr stipendiat TDI - arbeidsplasskostnad TDI - tillegg vitenskapelig årsverk Er det kostnader som ikke dekkes via indirekte kostnader? Arbeidsgivers kostnader, ref Gro sin mail. TOTAL ORDINÆR DRIFT Kostnader ph.d kurs - 90 timer Programkurs Ltr 75/530 kr/t Basert på tilbakemeldinger (HF/SV t/tn - 85,5t) Norsk- og samfunnsfagkurs utenlandske stip Gjelder kun utenlandske stipendiater. Prisen er 6000,- for norsk nivå a1 og a2 og samfunnsfag og 7000,- for norsk nivå b1. Underveis evaluering (etter 50%/90 % fullføring) seminar - 20 timer til "opponent" Ltr 75-1,19 % av årsverk/530 pr time Tilnærmet - div (mat) reiseutgifter Pr seminar (rundsum) Disputas - Forberedelser møte/middag timer til opponenter 500 kr pr time/normer? 2 stk Hvor mange opponenter? Reiseutgifter må vurderes basert på det. Fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. gis med inntil - Reise- og opphold kr , begrenset til kr per kuvert, dersom høyere kostnader ikke kan dokumenteres, - Kopiering se takseringsreglene Fradrag gis ikke for bespisning av familie og - Blome/gåve Samkjøres på fakultetene/am - felles gave på UiS venner. Fradrag gis i tillegg til minstefradraget. Dekker arbeidsgiver kostnadene, er - Lunsj Samkjøres på fakultetene/am dette trekkpliktig og bruttometoden må anvendes. - Markering på institutt Tilskudd middag 0 0 Besluttet på RM at denne utgår. Pr diputas Diverse Utenlandsopphold Totale kostnader INNTEKTER FOR FAKULTETENE År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 TOTAL Tildeling KD (2016 sats) fordeling til Fakultet/AM /67,5% I mange tilfeller eksternfinansierte stipendiater. Kan variere mht oppdragsgiver, eks NFR el private - støtte fakultet/am /20% støtte biblioteket 23818/2% 0 -tilbakeholdt sentralt /10,5% 0 Tellekantinntekter (2016 rater) -Pr disputas pr disputas (85%) Publiseringspoeng pr poeng (75%) Lagt inn 0,7 poeng i 2 år Totale kostnader

42

43 FU-sak 5/17 Utarbeidelse av rapport om publiseringsstatistikk UiS (V) Dokumenter i saken: Vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen - Publiseringsstatistikk Rapport fra Universitetsbiblioteket i Bergen Saken gjelder: Det blir stadig flere muligheter for å kunne koble publiseringsdata opp mot hverandre for å lage oversikter som kan brukes til ulike formål, blant annet siteringer, sampubliseringer både nasjonalt og internasjonalt. Fra 2015 gir internasjonal sampublisering høyere uttelling på publiseringsindikatoren. Det nasjonale forskningsinformasjonssystemet, CRIStin, har valgt å ta i bruk visnings- og analyseverktøyet Tableau Server for å hente ut data som ellers bare er tilgjengelig på forespørsel. Disse dataene vil en kunne bearbeide på en enklere måte sammenlignet med de dataene som finnes i systemet per i dag. Universitetsbiblioteket ved UiS har også startet i det små med å bruke denne tjenesten fra CRIStin, og ønsker å utvide dette arbeidet for å kunne lage flere oversikter. CRIStin importerer publikasjonsdata for norske publikasjoner fra Scopus (Elsevier), fra Norart (Nasjonalbiblioteket) og fra Bibsys. CRIStin-sekretariatet utfører importen av bibliografiske referanser på vegne av institusjonene. Når metadata om en publikasjon hentes fra importkildene, kobles disse til riktig person og riktig institusjon i CRIStin-systemet og personer i systemet får disse importerte publikasjonene inn i sin publikasjonsliste og uh-institusjonene får oversikt over sine publikasjoner. Import av bibliografiske data hjelper institusjonene å fange opp publikasjoner som de har tilknytning til, og det sparer forskerne for tid ved å slippe å registrere alle sine publikasjoner manuelt. Bibliometriske analyser gir en unik og systematisk innsikt i omfanget og strukturen av vitenskapelig samarbeid. I tillegg kan metoden også fange opp ikke-formalisert samarbeid som kan være vanskelig å identifisere. Universitetsbiblioteket i Bergen har utarbeidet en omfattende rapport om publiseringsstatistikk ved UiB fra , jf. vedlegg til saken. Målet med rapporten er å synliggjøre UiBs publiseringsaktivitet over tid og sammenlikning med norske breddeuniversitet. Rapporten fra universitetsbiblioteket i Bergen er ment å være til hjelp for universitetet, fakultetene og instituttene i arbeidet med rapportering av forskningsinnsats, forskningsstrategier, forskningsmeldinger og egenmeldinger. Forskningsdirektøren ønsker å få til en rapport om publiseringsstatistikk også ved UiS. Omfanget av rapporten er ikke tenkt å være på nivå med UiBs rapport, men dette vil avklares med rektormøtet. En slik rapport vil gi utfyllende informasjon om publiseringsaktivitet og samarbeidsrelasjoner mellom forskere ved UiS og ved andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt samarbeid gir høyere uttelling på publiseringsindikatoren fra 1

44 UiS har så langt fått bra uttelling på samarbeid på publikasjonsindikatoren, men det er sikkert mulig å kunne gjøre det enda bedre ved å kartlegge og å formalisere noe av det samarbeidet som allerede eksisterer på individnivå. En rapport om publiseringsstatistikk vil også kunne gi et mer utfyllende og komplekst bilde av publiseringsaktiviteten ved UiS, mer enn det som nå blir presentert i Planer og Rapport til KD, og i den årlige forskningsrapporten som FIA utarbeider til universitetsstyret. Resultatet av en bibliometrisk analyse og utarbeidelse av en slik rapport vil forhåpentligvis føre til mer utstrakt samarbeid og enda bedre uttelling på publiseringsindikatoren for UiS. Forskningsdirektøren vil på denne bakgrunn sette ned en arbeidsgruppe som kan utarbeide en rapport om publiseringsstatistikk ved UiS Det er naturlig å sette sammen arbeidsgruppen med medarbeidere fra UB-UiS, FIA og AØV. En rapport om publiseringsstatistikk ved UiS vil: - kunne være i tråd med universitetets reviderte strategi om økt internasjonalt samarbeid og sampublisering med ande institusjoner og land. - kartlegge enkeltforskeres publiseringssamarbeid. Det er viktig å få oversikt over hvilke muligheter det er for å bygge enkeltsamarbeid videre til et mer formelt samarbeid. - synliggjøre UiS publiseringsaktivitet og være et nyttig oppslagsverk om publiseringsstatistikker og trender. - kunne kartlegge samarbeidet med andre ECIU-partnere det er viktig å styrke dette samarbeidet. Forskningsdirektøren ser for seg at utarbeidelse av en rapport om publiseringsstatistikk ved UiS i første omgang skal gjelde for de tre foregående årene, men at dette arbeidet bør utføres årlig fremover, for å kunne analysere endringer i publiseringsaktivitet og i forskersamarbeid. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget støtter forslaget om å sette ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide en rapport om publiseringsstatistikk ved UiS Troels Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: seniorrådgiver Jorunn H. Barka 1 Med virkning for budsjettåret 2017 og på grunnlag av data fra 2015 gjelder ny modell for beregning av publikasjonspoeng. Dette skal gi bedre fagnøytralitet og økt stimulans om samarbeid mellom institusjoner og land. 2

45 FU-sak 6/17 Disputaser og gjennomstrømning ved UiS 2016 Dokumenter i saken: Saksfremlegg med figurer og tabeller Tabell 1 3 i vedlegget Saken gjelder: Denne saken gir en orientering om avlagte disputaser og gjennomstrømning ved UiS i Dette for å synliggjøre det arbeidet som våre doktorer og deres veiledere gjør, men også for å rette søkelyset på gjennomstrømning som i de siste årene har opplevd økt oppmerksomhet, og som er en av Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparametre for doktorgradsutdanningen. Disputaser i 2016 I 2016 opplevde UiS et rekordår i forhold til antall avlagte doktorgrader (se tabell 1). Det var totalt 47 disputaser (herunder én som disputerte for graden dr. philos), 7 flere enn i De fleste av kandidatene (65 %) var egenfinansiert, mens 15 % fikk stipend fra NFR og 19 % var eksternfinansiert. Tre av doktorene tok doktorgrad under NFR sin Nærings-phd.- ordning. 24 av kandidatene som fullførte i 2016 var kvinner, noe som tilsvarer en andel på 51 %. 14 av kandidatene (utenom dr. philos.) tok utenlandsopphold på tre måneder eller lengre. Dette tilsvarer en andel på 30,4 %. Mens om lag halvparten av doktorene på HF (50 %) og SV (46,1 %) tok opphold ved en utenlandsk institusjon, var det på TN kun 18,5 %. De fleste reiste til hhv. USA og Australia. UiS forsetter dermed med den positive trenden om økt antall avlagte doktorgrader. Med tanke på måltallet for 2020 som er på 60 disputaser, fremstår det som at UiS er på god vei. Alle fagområder ved UiS har bidratt til denne gledelige utviklingen, men det er særlig TN som utmerker seg med en solid økning. Ved Det humanistiske fakultet (HF) var det 6 disputaser i 2016, én færre enn året før. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) økte antallet uteksaminerte kandidater med tre sammenlignet med 2015 og hadde totalt 13 kandidater som fullførte sitt løp, herav én fra Arkeologisk Museum som var tatt opp på SV sitt ph.d.-studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur og samfunn. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) viste en utmerket vekst i antall disputaser som økte fra 23 til 28. Hvis man ser på fordelingen etter kjønn, var andelen kvinner blant dem som disputerte i 2016, særlig høy ved SV. Kvinner var derimot litt underrepresentert blant kandidatene som avla doktorgrad i teknisk-naturvitenskapelige fag. For øvrig er andelen av ph.d.-kandidater som tar utenlandsopphold fortsatt for lav. I Forskriften for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiS er det i 9 fastsatt at ph.d.- kandidaten normalt skal «tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon». Et forskningsopphold i utlandet bidrar til å etablere internasjonalt forskningssamarbeid og kan gi nye impulser til arbeidet med 1

46 avhandlingen. Det er derfor ønskelig at enda flere doktorgradskandidater reiser utenlands. UiS legger til rette for dette med egen stipendordning for utenlandsopphold. Tabell 1 Enhet 2016 Endring Andel kvinner Finansieringskilde 1 EGEN/ NFR/ ANDRE Ph.d.-avtaler (VÅR 2016) Ut.landsopphold HUM 6-14,3 % 66 % (4) 5 / 0 / SV ,0 % 69 % (9) 9 / 1 / TN ,8 % 39 % (11) 16 / 6 / Totalt ,5 % 51 % (24) 30 / 7 / Resultatet for 2016 sett i lys av tidligere år Ser vi nærmere på utviklingen i antall avlagte doktorgrader for de respektive fakultetene, er det stor variasjon fra år til år, noe som gjør det vanskelig å identifisere trender. Særlig resultatene fra HF og TN har vært preget av større svingninger. SV har siden 2013 igjen hatt en kontinuerlig økning fra 4 til 13 (se figur 1). Figur 1 30 Disputaser ved UiS etter fakultet HUM SV TN Kilde: DBH (inkludert dr.philos.) Ser man rekordåret 2016 i sammenheng med utviklingen over de siste 10 årene, viser det seg at etter at antall avlagte doktorgrader i flere år på rad ( ) har ligget på samme nivå med om lag 30 per år, har det vært en kontinuerlig økning siden Denne utviklingen er i seg selv oppløftende, men den må også ses i forbindelse med økningen i antall inngåtte ph.d.- avtaler som foregikk i samme tidsrom, og særlig mellom 2005 og 2009 da antall avtaler firedoblet seg (se figur 2). 1 EGEN = rekrutteringsstillinger finansiert av KD eller egen budsjettramme. Dr. philos. er ikke regnet med 2 Herunder 1 ved AM 2

47 Dersom man i likhet med KD anslår at en kandidat bruker rundt 6 år (bruttotid) på å gjennomføre sitt doktorgradsløp, skulle man forventet en kraftig økning i antall disputaser fra I følge figur 2 ser man at dette ikke var tilfellet, noe som tyder på at ph.d.-kandidatene bruker lengre tid enn antatt og at det finnes en del kandidater som faller fra underveis. Figur 2 Ph.d. avtaler (vår) og disputaser ( ) Antall ph.d. avtaler Disputaser Kilde: DBH Disputaser etter ph.d.-studier Forskerutdanningen ved UiS er per i dag organisert under 4 ph.d.-program (nivå 1). Disse er inndelt i 11 ph.d.-studier (nivå 2), som hver for seg spenner seg over et bredt spekter av fagområder. Noen av studiene har også ytterligere spesialiseringer (nivå 3). Omorganiseringen av ph.d.-studiene ved SV og TN i de siste årene har ført med seg etableringen av større overordnete ph.d.-programmer (ph.d.-program i samfunnsvitenskap og ph.d.-program i teknologi og naturvitenskap). Det er imidlertid fortsatt studienivået som tilfredsstiller KD og NOKUTs krav i forhold til forskerutdanningen, og det er derfor viktig å se nøyere på fordelingen av disputaser på de respektive ph.d.-studiene. I Kunnskapsdepartementets Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (studiekvalitetsforskriften) stilles det blant annet følgende krav for akkreditering som universitet knyttet til antall uteksaminerte kandidater per ph.d.-studium: «Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene eller tilsvarende stipendiatprogram per år over en treårsperiode.» ( 3-8 (5)). Av diagrammet under (figur 3) går det frem at i perioden fra 2014 til 2016 hadde UiS to ph.d.- studier som klarte å uteksaminere 15 kandidater i en treårs periode: ph.d.-studiet i Ledelse, økonomi og reiseliv ved SV og den tekniske retningen av ph.d.-studiet i Risikostyring og samfunnssikkerhet ved TN. Kravet om gjennomsnittlig uteksaminerte kandidater kan således anses som oppfylt for tidsspennet fra 2014 til Diagrammet viser dessuten hvilke ph.d.- studier som uteksaminerer færrest kandidater (bl.a. ph.d.-studiene i Lesevitenskap, Medisin og helse og Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur og samfunn). Det kan være flere grunner til dette, f.eks. at studiene er nokså nye eller at de består av svært små fagmiljø. 3

48 Figur 3 Disputaser fordelt på ph.d. studier ( ) Kilde: DBH, dr. philos. er ikke tatt med. Gjennomstrømning i 2016 Den store veksten i antall ph.d.-kandidater, særlig når det gjelder rekrutteringsstillinger, har i de siste årene ført til større oppmerksomhet om gjennomstrømningen i doktorgradsutdanningen. Regjeringen understreket i sin melding Klima for forskning (St.meld.nr. 30, ) at gjennomstrømningen måtte bli betydelig bedre og at institusjonene måtte iverksette tiltak for å få dette til. Ved UiS ble det blant annet implementert en tettere oppfølging av kandidatene gjennom årlig rapportering og midtveisevaluering, så vel som tiltak om veilederutvikling som har til hensikt å forbedre kvaliteten på veiledning, noe som kan bidra til at kandidatene raskere fullfører sitt løp og at færre faller fra underveis. Gjennomstrømningen måles ved hjelp av tre mål: 1. gjennomføringsgrad (andel som fullfører studiet), 2. gjennomføringstid (tiden kandidater bruker på studiet) og 3. disputasalderen (jf. NIFU-rapport 29/2012, s. 9-10). Denne saken tar for seg gjennomføringsgrad og tid. Gjennomføringsgrad Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparameter for ph.d.-utdanningen er hvor stor andel av et gitt årskull som har disputert innen seks år etter opptaksåret på doktorgradsstudium. Regjeringen innførte i forbindelse med Klima for forskning (St.meld.nr. 30, ) spesifikke måltall som varierer fra 75 prosent i humaniora og samfunnsvitenskap til 85 prosent i matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologiske fag. Innen utgangen av 2016 hadde 30 av 44 kandidater opptatt på ph.d.-utdanning ved UiS i 2010 fullført sitt doktorgradsløp. Dette utgjør en andel på 68,2 prosent. 3 Dette er det beste resultatet for UiS siden innføringen av styringsparameteren i 2011 (se figur 4). UiS ligger dermed over snittet i statlig sektor og bedre an enn flere andre universiteter som for eksempel UiA (53,3 %), Nord (61,7 %), UiB (65,3 %) og UiO (66,7 %). Sett på fakultetsnivå ligger HUM (55,6 %) og SV (50,0 %) likevel langt bak måltall om 75 prosent, mens TN (80,0 %) nærmer seg måltall om 85 prosent. Økningen sammenlignet med 2015 der andelen var kun 49,1 prosent, er likevel bemerkelsesverdig. Noe av forklaringen på dette kan være at 2010-kullet var relativt lite og antall disputaser i 2016 usedvanlig høyt. Men resultatet kan også ses i sammenheng med 3 DBH beregning. 4

49 tiltaket for veilederkvalifisering som ble iverksatt i 2012 (veilederutviklingskurset). Det gjenstår å se om denne trenden fortsetter i årene fremover. Figur 4 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på ph.d. utdanningen 6 år tidligere (%) ,1 56,9 45,3 52,4 68,2 68,01 65,8 64,8 63,3 65,3 64,1 66,3 UiS Norge Kilde: DBH og Tilstandsrapport for høyere utdanning Samtidig må det påpekes at flere av ph.d.-studiene per i dag fortsatt har mange gamle doktorgradsavtaler, altså avtaler som etter DBHs definisjon har gått over 5 år eller mer, og der ph.d.-kandidaten fortsatt er aktiv uten å ha levert. Dette er særlig tilfelle ved HF og SV. Ved HF pågår det et arbeid for å vurdere hvilke kandidater med gamle avtaler som reelt sett kommer til å fullføre og hvilke som bør skrives ut av programmene, fordi det åpenbart er lite eller ingen progresjon. Flertallet av de aktive kandidatene har begynt på forskerutdanningen mellom 2012 og 2016 og ligger således fortsatt innenfor bruttotiden på 6 år som KD anslår. Figur 5 gjengir forhold mellom aktive kandidater og totalt antall kandidater etter opptaksår pr De som ikke er ført som aktive lenger, har enten fullført sitt løp eller har falt fra underveis. Figur Aktive kandidater etter opptaksår (pr ) aktiv totalt Kilde: FS (uansett arbeidsforhold) 5

50 Gjennomføringstid Den gjennomsnittlige gjennomføringstiden for årskullet som disputerte i 2016 var 4,75 år brutto, som inkluderer blant annet arbeidsplikt og permisjoner, og 3,91 år netto, der de nevnte faktorene blir trukket fra. Her er det inkludert alle uteksaminerte i 2016 og ikke kun de som UiS har arbeidsgiveransvaret for, i motsetning til DBH-beregningen som kun inkluderer de institusjonen har arbeidsgiveransvaret for. Fordelt på fakultetsnivå er tallene som følger: Tabell 2: Gjennomsnittlig gjennomføringstid i doktorgradsutdanningen 2016 HF SV TN UiS Brutto 7,13 4,61 4,29 4,75 Netto 3,47 4,31 3,81 3,91 Tallene for 2016 viser betydelige forskjeller mellom SV og TN på den ene siden og HF på den annen siden når det gjelder bruttotid brukt på ph.d-utdanningen. Dette gjelder for alle instituttene og sentre ved HF (se figur 6). Hva gjelder SV og TN, ligger bruttotiden og nettotiden nærmere hverandre enn på HF. Årsakene til en såpass stor bruttotid ved HF er flere. De fleste har ikke fullført på normert tid (brutto) for deretter å gå inn i en fulltids stilling, enten eksternt eller ved UiS. Dette gjør at de får mye mindre tid til å bruke på å ferdigstille sin avhandling. For noen av kandidatene ble avhandlingen ikke funnet verdig til forsvar og måtte omarbeides før ny innlevering, noe som kan ta 1 til 2 år. Tallene for brutto- og nettotiden på instituttnivå (figur 6) bør imidlertid behandles med forsiktighet, siden noen av disse er basert på et lite antall uteksaminerte kandidater (det var bare én på IGIS, LMS, HHUiS, NHH, AM se tabell 2 i vedlegg), og grunnlaget er således ikke tilstrekkelig for å kunne trekke generelle konklusjoner. Figur 6 Gjennomføringstid i år etter institutt/senter Brutto Netto ÅR Kilde: FS UiS total t HF total t IBU IGIS IKS NSLA SV HHUi total S t IH IMKS IS NHH (AM) TN total t IDE IØRP IKM IMN IPT Brutto 4,75 7,13 7,09 7,25 6,42 8,56 4,61 4,04 4,66 4,78 5,34 4,52 3,03 4,29 4,16 4,01 4,76 3,92 4,66 Netto 3,91 3,47 3,69 3,72 3,12 3,45 4,31 3,04 4,46 4,78 4,41 4,52 3,03 3,85 3,44 3,69 3,91 3,7 4,16 6

51 Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken om disputaser og gjennomstrømning ved UiS i 2016 til orientering. Stavanger, Troels Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: rådgiver Robert Radu (FIA) 7

52 Vedlegg Tabell 1 Disputaser 2016 Navn doktorer Disputasdato Bruttotid* Nettotid** Det humanistiske fakultet IGIS Siv Hillesøy ,25 3,72 Professor Stein Erik Solbø Ohna IBU Nina Johannesen ,71 3,55 Professor Eva Johansson Lars Yngve Rosell ,47 3,83 Professor Eva Marianne Johansson IKS Rebecca Anne ,09 3,23 Professor Ion Patrick Charboneau Francis Drew Hans Erik Bugge ,75 3,01 Professor Alexandre Dessingue LMS Grete Sørensen Vaaland ,56 3,45 Professor Georg Erling Roland Det samfunnsvitenskapelige fakultet HHUi S IH Anne Schanche Selbekk ,04 6,04 Hildegunn Sagvaag, Førsteam. Åse E.Vagli Kjetil Moen ,12 3,12 Førsteamanuensis Ellen Ramvi Ingunn Aase ,70 5,70 Professor Karina Aase Førsteamanuensis Kari Vevatne Dagrunn Nåden Dyrstad ,50 4,50 Førsteamanuensis Marianne Storm Ylva Hivand Hiorth ,96 2,96 Overlege Kenn Freddy Pedersen IMKS Bernt Kristoffer ,62 4,62 Professor Oluf Blindheim Langhelle Elisabeth Enoksen ,79 4,79 Professor Oluf Langhelle Hovedveileder Medveileder(e) Ph.d. program/ studie Utenlandsopphold > 3. md. 8 Finansieringskilde*** Professor Eva Marianne Johansson Spesialpedagogikk ANDRE Professor Geir Skeie Utdanningsvitenskap University EGEN Western Sidney Førsteamanuensis Rudy Spesialpedagogikk EGEN Garred Lesevitenskap University of EGEN Minnesota Professor Ion P. F. Drew Lesevitenskap Univ. Sorbonne EGEN Nouvelle Professor Thormod Idsøe Spesialpedagogikk EGEN William Gilje Gjedrem ,04 3,04 Professor Mari Rege Ledelse, økonomi og reiseliv EGEN Professor Halvor Fauske Ledelse, økonomi og University of ANDRE reiseliv Auckland Professor Lynn Frogett Helse og Medisin University of EGEN Minnesota Risikostyring og University of ANDRE samfunnssikkerhet California Ingelin Testad Helse og Medisin EGEN Professor Jan Petter Larsen Audun Ruud Professor Knud Knudsen Helse og Medisin ANDRE Ledelse, økonomi og reiseliv Ledelse, økonomi og reiseliv NFR / NÆRPHD University of EGEN California

53 Janne Thygesen ,92 4,92 Professor Oluf Langhelle IS Arne Endresen ,23 6,23 Professor Sverre Georg Moe Vibeke Samsonsen ,45 2,59 Professor Anna Elisabeth Willumsen NHH Annie Haver ,52 4,52 Førsteamanuensis Trude Furunes Professor II Hilmar Rommetvedt Førsteamanuensis Jan O. Jacobsen Professor John Carpenter Professor Einar Marnburg Ledelse, økonomi og Heriot Watt EGEN reiseliv University, UK Ledelse EGEN Sosiologi, sosialt arbeid og kultur og samfunn Ledelse, økonomi og reiseliv (AM) Hege Damlien ,03 3,03 Professor Kjell Knutsson Håkan Petersson Sosiologi, sosialt arbeid og kultur og samfunn Det teknisk naturvitenskapelige fakultet IDE Leander Nikolaus Jehl ,07 2,82 Førsteamanuensis Førsteamanuensis Informasjonsteknologi, Hein Meling Roman Vitenberg matematikk og fysikk Ketil Oppedal ,73 4,80 Professor Dag Professor Kjersti Engan, Informasjonsteknologi, Aarsland Professor Trygve Eftestøl matematikk og fysikk Huyen Vu ,69 2,69 Professor Trygve Professor Kjersti Engan Informasjonsteknologi, Christian Eftestøl matematikk og fysikk Leik Woie Dr. philos. IØRP Øystein Amundrud ,08 4,87 Professor Terje Aven Førsteamanuensis Roger Risikostyring og Flage samfunnssikkerhet Håkon Bjorheim ,01 2,01 Professor Frank Førsteamanuensis Risikostyring og Abrahamsen Asche Stephen J. M. Sollid samfunnssikkerhet Torbjørn Bjerga ,42 3,42 Professor Terje Aven Førsteamanuensis Roger Risikostyring og Flage samfunnssikkerhet Helge Hillnhütter ,49 4,49 Førsteamanuensis Anders Langeland Ingrid Kristine Pettersen ,07 3,07 Professor Kristin Helen Roll Hilde Ness Sandvold ,70 3,70 Professor Kristin Helen Roll Arne Sørvig ,30 4,28 Førsteamanuensis Roy Endre Dahl IKM Etienne Cheynet ,15 3,15 Professor Jasna Bogunovic Jakobsen Førsteamanuensis Konstantinos Ioannidis Professor Frank Asche, Professor Øystein Myrland Professor Frank Asche, Professor Ragnar Tveterås Professor Ragnar Tveterås Risikostyring og samfunnssikkerhet Risikostyring og samfunnssikkerhet Risikostyring og samfunnssikkerhet Risikostyring og samfunnssikkerhet Offshoreteknologi EGEN University of EGEN Wollongong, Australia EGEN Northwestern University, USA École Centrale d Electronique, Paris, FR EGEN ANDRE EGEN EGEN ANDRE EGEN NFR / NÆRPHD NFR / NÆRPHD EGEN EGEN EGEN 9

54 Heidi Christiansen ,60 3,60 Professor Jasna Bogunovic Jakobsen Mayang ,79 2,79 Instituttleder Tore Kusumawardhani Markeset Homam Nikpey ,00 4,38 Professor Mohsen Somehsaraei Assadi Jan Thomas Palmé ,28 5,65 Professor Mohsen Assadi IMN Altynay Adilbayeva ,52 4,59 Professor Hein Peter Ruoff Oleg Agafonov ,63 3,63 Professor Heinz Peter Ruoff Delphine Crappe ,02 3,02 Professor Sigrun Reumann IPT Dr. Guy L. Larose Offshoreteknologi Nat. Research Council Canada Førsteamanuensis Knut Offshoreteknologi University of Erik Bang Houston, USA Offshoreteknologi EGEN EGEN EGEN Offshoreteknologi ANDRE (BEDSTIP) Benny Bjørkjolm Biologisk kjemi EGEN Professor Lutz Andreas Eichacker, Michael Schrader Biologisk kjemi Biologisk kjemi Anders Haarr ,55 4,18 Anders Tranberg Professor Sigbjørn Hervik Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Piotr Maksymilian Lisik ,02 3,02 Professor Sigrun Jodi Maple Grødem, Biologisk kjemi Reumann Ida van der Klei Asgeir Osland ,77 3,77 Anders Tranberg Professor Per Amund Informasjonsteknologi, Amundsen matematikk og fysikk Charlotte Delphine ,17 3,98 Førsteamanuensis Professor Alejandro Petroleumsteknologi Botter Nestor Cardozo Escalona, Dr. Isabelle Lecinte, Dr. Stuart Hardy Mahmoud Khalifeh ,49 3,49 Professor Helge Hodne Wei Ke ,63 6,08 Førsteamanuensis Thor Martin Svartås Kanokwan Kullawan ,79 2,84 Professor Reidar Brumer Bratvold Fatemeh Moeinikia ,44 3,44 Professor Kjell Kåre Fjelde Thanusha Naidoo ,41 5,12 Førsteamanuensis Udo Zimmermann Professor II Arild Saasen, Seniorforsker Torbjørn Vralstad Professor Rune Wiggo Time Professor Kjell Kåre Fjelde Professor II Arild Saasen, Dr. Torbjørn Vralstad Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi University of Texas at Austin, USA EGEN ANDRE (EU) EGEN ANDRE (EU) EGEN NFR NFR EGEN NFR NFR EGEN *Bruttotid tilsvarer antall årsverk i perioden fra finansieringsdato til dato for innlevert avhandling. 10

55 **Nettotid beregnes på samme måten, men med fratrekk for antall dager på permisjoner, pliktarbeid, spesialistutdanning eller ordinær utdanning. *** EGEN = egenfinansiert (inkl. KD), NFR = Norsk Forskningsrådet, ANDRE = ekstern finansiert, NÆRPHD = Nærings ph.d., OFFPHD = Offentlig sektor ph.d. Tabell 2 Disputaser 2016: gjennomsnitt fakultet og institutt Antall kandidater Bruttotid* Nettotid* Utenlandsopphold* Tatt opp på program 6 år tidligere eller mindre* Nærings eller offentlig sektorph.d.* UiS 47 4,75 3,91 14 av av 46 3 av 46 Det humanistiske fakultet 6 7,13 3,47 3 av 6 1 av 6 0 av 6 Institutt for barnehagelærerutdanning 2 7,09 3, Institutt f. grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk 1 7,25 3, Institutt for kultur og språkvitenskap 2 6,42 3, Læringsmiljøsenteret 1 8,56 3, Det samfunnsvitenskapelige fakultet 13 4,61 4,31 6 av av 13 1 av 13 Handelshøgskolen 1 4,04 3, Institutt for helsefag 5 4,66 4, Institutt for medie, kultur og samfunnsfag 3 4,78 4, Institutt for sosialfag 2 5,34 4, Norsk hotellhøgskole 1 4,52 4, (Arkeologisk Museum) 1 3,03 3, Det teknisk naturvitenskapelige fakultet 28 4,29 3,81 5 av av 27 2 av 27 Institutt for data og elektroteknikk 4 4,16 3, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging 7 4,01 3, Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 5 4,76 3, Institutt for matematikk og naturvitenskap 6 3,92 3, Institutt for petroleumsteknologi 6 4,66 4, *Disse måleindikatorene regnes ikke for kandidater som har disputert for graden dr. philos. 11

56 Tabell 3 Disputaser 2016: gjennomsnitt ph.d. program/studium Antall kandidater Bruttotid* Nettotid* Utenlandsopphold* Tatt opp på program 6 år tidligere eller mindre* Nærings eller offentlig sektorph.d.* Ph.d. program i lesevitenskap 2 6,42 3,12 2 av 2 0 av 2 0 av 2 Lesevitenskap 2 6,42 3, Ph.d. program i utdanningsvitenskap 4 7,50 3,64 1 av 4 1 av 4 0 av 4 Utdanningsvitenskap (tidligere spesialpedagogikk) 4 7,50 3, Ph.d. program i samfunnsvitenskap 13 4,61 4,31 6 av av 13 1 av 13 Medisin og Helse 3 3,86 3, Risikostyring og samfunnssikkerhet 1 5,70 5, Ledelse, Økonomi, Reiseliv 7 4,52 4, Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur og samfunn 2 3,24 2, Ph.d. program i teknologi og naturvitenskap 28 4,29 3,81 5 av av 27 2 av 27 Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk 5 4,16 3, Kjemi og biovitenskap (tidligere biologisk kjemi) 4 3,80 3, Petroleumsteknologi 6 4,66 4, Offshoreteknologi 5 4,76 3, Risikostyring og samfunnssikkerhet 7 4,01 3, Dr. philos. 1 *Disse måleindikatorene regnes ikke for kandidater som har disputert for graden dr. philos. 12

57 FU-sak 7/17 Organisering av ph.d.-utdanningen ved UiS: Status og utfordringer i forhold til den nye studiekvalitetsforskriften Dokumenter i saken: Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften ( ), utrykt Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) ( ), utrykt Rundskriv F fra KD vedr. studiekvalitetsforskriften, utrykt NOKUT, Høringsnotat av , utrykt Saken gjelder: Saken gir en oversikt over de nye kravene i studiekvalitetsforskriften og setter disse i sammenheng med den nåværende organiseringen av ph.d.-utdanningen ved UiS. Hovedfokus ligger på forskriftens kvantitative krav i forhold til størrelse og gjennomstrømning i doktorgradsstudiene. Bakgrunn I Stortingsmelding 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet varslet regjeringen strengere kriterier for akkreditering som universitet samt akkreditering av master- og doktorgradsutdanninger. Regjeringen påpekte i denne meldingen blant annet at det «har lenge vært bekymring for etableringen av faglig smale master- og doktorgradsprogrammer» og at høyere utdanning måtte springe ut av fagmiljøer som «allerede er faglig sterke, slik at studentene får utdanning av høy kvalitet.» 1 Den reviderte studiekvalitetsforskriften, som ble vedtatt 24. juni 2016 og trådte i kraft ved årsskiftet 2016/17, fastsetter nå de nye kravene (Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften). I tillegg har NOKUT gitt utfyllende krav i den reviderte studietilsynsforskriften, som ble fastsatt 7. februar Eksisterende institusjoner skal oppfylle de nye kriteriene for institusjonsakkreditering innen utgangen av Den samme overgangsperioden gjelder for tilpassing av eksisterende doktorgradsstudier Nåværende organisering av forskerutdanningen ved UiS Doktorgradsutdanningen ved Universitet i Stavanger er i dag inndelt i 11 ph.d.-studier som hver for seg spenner over et bredt spekter av fagområder. Studiene er organisert under 4 ph.d.- program og har i noen tilfeller ytterligere spesialiseringer (se tabell 1). Ph.d.-graden omfatter dermed tre ulike nivå: program (nivå 1), studium (nivå 2) og spesialisering (nivå 3). Når det gjelder ph.d-studiet i Risikostyring og samfunnssikkerhet kan kandidatene velge mellom en «samfunnsvitenskapelig retning» og en «teknisk-naturvitenskapelig retning», her blir altså ordet «retning» brukt for å betegne nivå 3. Men samtidig er begge retningene akkreditert som uavhengige ph.d.-studier. Dette er én måte å organisere forskerutdanningen på, og ser man på andre institusjoner i Norge finner vi store variasjoner i organiseringen av ph.d.-graden og betegnelser brukt for de ulike nivåene. Universitetet i Bergen har kun ett ph.d.-program (nivå 1) som spenner over alle fakultetene, og har ingen ytterligere studier eller spesialiseringer. Kandidaten velger ved oppstart hvilket fakultet og fagmiljø han eller hun vil tilknyttes, men vedkommende blir ikke tatt opp på et spesifikt ph.d.-studium. Andre universiteter som Universitetet i Agder og Universitetet i Tromsø har derimot flere programmer og spesialiseringer eller studieretninger, men mangler organisering på nivå 2. Ved Universitetet i Oslo har hvert fakultet sitt eget ph.d.- 1 Meld. St. 18, Konsentrasjon for kvalitet, s Jf. Rundskriv fra KD, 24. juni

58 program, fakultetsstrukturen tilsvarer dermed strukturen på ph.d.-programmene, og det finnes ingen ytterligere undernivåer. Det bør likevel påpekes at det er studienivået (nivå 2) ved UiS som benyttes når det skal vurderes om UiS tilfredsstiller KDs og NOKUTs krav både med tanke på fagmiljøet knyttet til de respektive studiene, og på gjennomstrømning. Tabell 1: Organisering av ph.d.-program og studier ved UiS ph.d.-program (Nivå 1) Lesevitenskap Utdanningsvitenskap Samfunnsvitenskap Teknologi og naturvitenskap Lesevitenskap ph.d.-studium (Nivå 2) 3 Utdanningsvitenskap Medisin og Helse Risikostyring og samfunnssikkerhet 4 Ledelse, Økonomi, Reiseliv Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur og samfunn Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Kjemi og biovitenskap Petroleumsteknologi Offshoreteknologi Risikostyring og samfunnssikkerhet 2 ph.d.-spesialisering (Nivå 3) Ledelse Økonomi Reiseliv Sosiologi Sosialt arbeid Kultur og samfunn 2. Nye krav i studiekvalitetsforskriften Kunnskapsdepartementet har i sin Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften fastsatt strengere krav for etablering av doktorgradsstudier og for akkreditering som universitet. Dette gjelder både kompetanse og størrelse på fagmiljø. For akkreditering som universitet gjelder bl.a. følgende krav (jf. 3-8 i forskriften): Institusjonen skal ha stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av «høy internasjonal kvalitet». 5 Dette kravet gjelder for institusjonen i sin helhet og ikke kun for doktorgradsstudiene. 3 Dette er nivået som er akkreditert. 4 Regnes som ett studium. 5 NOKUT presiserer i merknader til Studietilsynsforskriften: «For universiteter vil vurderingen av høy internasjonal kvalitet baseres på de vesentlige deler som er godt dekkende for institusjonens faglige profil». 2

59 Institusjonen må tilby fire doktorgradsprogrammer 6 alene for å kunne bli universitet. To av disse skal være sentrale for regionale virksomheters verdiskaping, samtidig som fagområdene også må ha nasjonal betydning. Doktorgradsprogrammene skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet. 7 Institusjonen må dokumentere at den tar opp minst 15 doktorgradsstipendiater per program over en periode på fem år for å bli akkreditert som universitet. Institusjonen må dokumentere at den uteksaminerer i snitt minst fem kandidater per år over en treårsperiode, dvs. 15 kandidater, i minst to av doktorgradsprogrammene for å bli universitet. For akkreditering av master- og doktorgradsutdanninger har regjerningen i tillegg fastsatt følgende krav (jf. 3-3 i forskriften): Institusjonen skal ha bredde i studietilbudene på lavere og høyere nivå innenfor området for doktorgradsstudiet. Bestemmelsen skal sikre at doktorgradsstudiene er forankret i solide fagmiljøer med høy utdannings- og forskningskvalitet. Området for doktorgradsstudiet skal utgjøre en vitenskapelig helhet, og det skal være sammenheng mellom de enkelte delene studiet er satt sammen av. Bestemmelsen skal hindre at det etableres egne doktorgradsstudier innenfor smale spesialiseringer. En kan dermed ikke etablere doktorgradsstudium kun i en spesialitet innenfor et område. Et doktorgradsstudium i romfysikk vil eksempelvis ikke fylle breddekravet. For å etablere et tilstrekkelig bredt doktorgradsstudium må studiet bygge på en sammensetning av flere spesialiseringer innenfor fysikkfaget. 8 Doktorgradsstudiet skal ha et stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. 9 «Førstestillingskompetanse» er erstattet med «førsteamanuensis» og innebærer en skjerping. Kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 doktorgradsstipendiater til doktorgradsstudiet i løpet av fem år etter oppstart og å opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. Opptatte på nærings-ph.d.- og offentlig sektor-ph.d.-ordningene kan inngå i beregningen av om kravet på 15 stipendiater er oppfylt. Minst åtte av stipendiatene skal ha hovedarbeidsplass ved institusjonen. Dette for å sikre et godt læringsmiljø. Dette saksfremlegget har hovedfokus på de kvantitative kravene som omhandler studiets størrelse og gjennomstrømning og utreder hvorvidt ph.d.-studiene ved UiS oppfyller disse kravene per i dag. 6 Her menes det nivået som er akkreditert, altså studienivået for UiS sin del. 7 Det er viktig å merke seg at det er doktorgradsstudiene som vurderes i forhold til kravet om høy internasjonal kvalitet, for det er disse som er godt dekkende for institusjonens faglige profil, jf. fotnote 5. 8 Jf. KDs Høringsnotat av Med tanke på mastergradsstudier skriver NOKUT at «det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en generell standard for hva som ligger i et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse NOKUT mener at dette kravet vil måtte operasjonaliseres på ulikt vis i ulike grupper av fagområder. Av hensyn til forutsigbarhet for institusjonene vil NOKUT fremover sette i gang evalueringer av noen utvalgte studier innenfor enkelte fagområder der sakkyndige paneler fastsetter hva som kan regnes som tilstrekkelig solide og brede fagmiljøer med tanke på å bære henholdsvis master- og doktorgradsstudier.» Jf. Vedlegg 2 til Høringsnotat forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), s. 9. 3

60 1. Størrelse av doktorgradsmiljø: Her kreves det minst 15 doktorgradsstipendiater per ph.d.-studium over tid, hvorav åtte må ha hovedarbeidsplass ved institusjonen. 2. Gjennomstrømning: To av ph.d.-studiene må uteksaminere minst 15 doktorgradskandidater over en treårsperiode. Det er verdt å merke seg at i første punkt er det brukt ordet «doktorgradsstipendiater», mens det refereres til «doktorgradskandidater» i andre punkt. I ordet stipendiat ligger det et krav om at vedkommende er ansatt i en stipendiatstilling. Både stipendiater ansatt ved den gradsgivende institusjonen og eksterne stipendiater tatt opp på et ph.d.-studie ved institusjonen som gir graden, kan her telles med. Ansatte i andre stillinger, for eksempel universitetslektorer som er tatt opp på et doktorgradsstudium, skal således ikke tas med i beregningen om hvorvidt kravet er oppfylt. For øvrig er det viktig å merke seg at det er et krav om å «opprettholde» et doktorgradsmiljøet på 15 stipendiater per ph.d.-studium. Dette kan tolkes slik at stipendiatstillingene som er tilknyttet det enkelte studiet bør være varige og at de ikke faller bort etter at stipendiaten har fullført sitt løp. Det er dermed først og fremst rekrutteringsstillinger som bidrar til å sikre at miljøets størrelse opprettholdes over tid ettersom de som regel er tildelt på permanent basis. Stipendiater med ekstern finansiering, eksempelvis fra NFR-, eller EU-prosjekter, kan som beskrevet ovenfor telles med, men det må være grunn til å tro at institusjonen oppnår ekstern finansiering regelmessig. Dette vil trolig være tilfellet for stillinger knyttet til de fagmiljøer som er en del av universitetets faglige satsingsområder siden det er disse som mest sannsynlig klare å få inn eksterne midler Doktorgradsstipendiater fordelt på ph.d.-studier For å få en oversikt over størrelsen av doktorgradsmiljø ved UiS med utgangspunkt i det nye kravet i forskriften om doktorgradsmiljøets størrelse, har vi utarbeidet en oversikt som viser fordelingen av doktorgradsstipendiater på de ulike ph.d.-studiene de siste fem årene ( ) (tabell 2 i slutten av saken). Tallene er hentet fra Felles Studentsystem (FS) og SAPrapport generert av HR, og viser et øyeblikksbilde av antall stipendiater UiS har på de ulike ph.d.-studiene per 31. desember hvert år. 11 Som nevnt ovenfor er det nå utelukkende ansatte i stipendiatstillinger som bidrar til oppfylling av kravet og ikke lenger alle doktorgradskandidater, uansett deres arbeidsforhold. Vi har valgt å dele stipendiatene i tre ulike grupper basert på finansieringskilder og ansettelsesforhold: 1. KD-finansierte rekrutteringsstillinger, 2. stipendiater ansatt ved UiS, men med ekstern finansiering, og 3. stipendiater som har ekstern finansiering og arbeidsplass ved en ekstern institusjon. Alle disse tre gruppene bidrar til et stabilt doktorgradsmiljø som det kreves i forskriften. Hensikten med inndelingen er likevel å synliggjøre at noen av stillingene med større sannsynlighet vil bidra til å opprettholde en viss størrelse på doktorgradsmiljøet over tid enn andre stillinger. Første kolonnen under årstallet viser ansatte i rekrutteringsstillinger finansiert av KD eller eget budsjett. 12 Ettersom rekrutteringsstillinger som regel er tildelt på permanent basis, er det disse som danner grunnlaget for et stabilt miljø over tid. Den andre kolonnen viser ansatte i stipendiatstilling ved UiS som er finansiert av eksterne midler (NFR, EU etc.). Disse stillingene vil som regel falle bort etter et løp, men kommer sannsynligvis til å bli erstattet av nye 10 Jf. epost fra KD til UiS, 15. februar 2017 og 21. februar Data hentet fra FS kan variere noe avhengig av tidspunktet de ble hentet ut, og vil derfor kunne avvike noe i forhold til faktiske tall. I tillegg vil det være noen avvik knyttet usikkerhet rundt stillingsbetegnelsen til eksterne ph.d. kandidater da det ikke har vært felles praksis for registrering av dette i FS. 12 Pr hadde UiS en KD ramme på 156 stillinger, inkludert 16 midlertidige stillinger. 4

61 stillinger som en følge av nye innvilgete prosjektsøknader. Den tredje kolonnen viser stipendiater ansatt ved en ekstern institusjon og tatt opp på ph.d.-utdanningen ved UiS. Her er det vanskelig å prognostisere hva utviklingen i antall av slike stillinger vil bli. Dette er hovedfunnene som de går fram kartleggingen i tabell 2: Ph.d.-studiene i Utdanningsvitenskap, Ledelse, Økonomi og Reiseliv, Helse og Medisin, Kjemi og Biovitenskap, Informasjonsteknologi, matematikk, og fysikk, Petroleumsteknologi, og Risikostyring og Samfunnssikkerhet (TN) utmerker seg med et stabilt doktorgradsmiljø av tilfredsstillende størrelse og vil trolig klare å innfri det nye kravet om størrelse også fremover. Særlig positivt er det for Medisin og helse som har hatt en stor økning i antall stipendiater fra Samtidig er det verd å merke seg at økningen i stor grad skyldes eksterne stipendiater. Dette er noe man må ta med i betraktningen når man skal vurdere om UiS oppfyller kravet om at studiet skal kunne opprettholde et robust doktorgradsmiljø. Ph.d.-studiene i Offshoreteknologi og Sosiologi, sosialt arbeid og kultur og samfunn ligger litt i underkant av det antallet forskriften krever. Ph.d.-studiene i Lesevitenskap og Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SV) har hatt en svak rekruttering de siste årene. I Lesevitenskap har antall stipendiater i rekrutteringsstillinger til og med gått betraktelig ned fra 2013 (10) til 2016 (5). 4. Uteksaminerte doktorgradskandidater fordelt på ph.d.-studier Det andre kvantitative kravet vi vil ta for oss er gjennomstrømning. Studiekvalitetsforskriftens 3-8, femte ledd, stiller krav om at minst to av doktorgradsstudiene, hver for seg, skal ha uteksaminert minst 15 kandidater over en treårsperiode. Med kandidater menes alle som er tatt opp på organisert doktorgradsutdanning ved UiS, uansett finanseringen og ansettelsesforhold. Figur Uteksaminerte kandidater fordelt på ph.d. studier ( )

62 Diagrammet ovenfor viser antall uteksaminerte kandidater fordelt på ph.d.-studier i de siste tre årene. Ph.d.-studiene Ledelse, økonomi og reiseliv (SV) og Risikostyring og samfunnssikkerhet (TN) oppfyller begge kravet om 15 uteksaminerte kandidater i løpet av de siste tre årene. UiS oppfyller dermed på dette punktet forskriftens krav for akkreditering. Med bakgrunn i det stadig økende antall ph.d.-kandidater ved UiS er det grunn til å forvente økning også i antall disputaser de kommende årene, som vil tilfredsstille kravene i forskriften. 5. Vurdering Denne saken har tatt for seg to av de kvantitative kravene som stilles i den reviderte studiekvalitetsforskriften i forhold til størrelsen på doktorgradsmiljø og gjennomstrømning. De presenterte tallene gir et øyeblikksbilde og kommer trolig til å variere innen en evaluering settes i gang. Det er likevel mulig å lese av trender i og forskjeller mellom de enkelte ph.d.- studiene, noe som kan være viktig å ta hensyn til ved en revidering og eventuell omorganisering av ph.d.-utdanningen ved UiS. Gjennomstrømning i doktorgradsstudiene har blitt bedre over de siste årene, og det er gledelig at universitetet per i dag innfrir kravet om minst 15 uteksaminerte kandidater på minst to studier. Likevel må det sikres at dette nivået opprettholdes eller økes videre, og for alle tilfellers skyld vil det være nødvendig å hå ytterligere én til to ph.d.-studier som tilfredsstiller kravet til gjennomstrømning med 15 uteksaminerte kandidater. Den betydelige økningen i antall stipendiater innenfor ph.d.-studiet Medisin og helse taler for at dette studiet snart kommer til å bli ett av dem som når målet. Når det gjelder doktorgradsmiljøets størrelse har denne saken vist at 7 av de 11 ph.d.-studiene ved UiS kan anses å tilfredsstille kravet om å opprettholde et miljø på 15 stipendiater over tid. Minst 2 av studiene Lesevitenskap og Risikostyring og samfunnssikkerhet ved SV befinner seg imidlertid langt fra å oppfylle kravet om minsteantall stipendiater. Det er derfor viktig at fakultetene tar denne problemstillingen med i betraktning ved oppfølging av de nye forskriftene og ved en eventuell omorganisering av ph.d.-studiene. Hva ph.d.-studiet i Risikostyring og samfunnssikkerhet ved SV angår, kunne kravet for eksempel enkelt oppfylles ved å legge studiet sammen med det likelydende studiet som finnes på TN. I tillegg bør fakultetene vurdere om UiS sin nåværende organisering av doktorgradsutdanningen med tre nivåer fortsatt kan anses som hensiktsmessig med tanke på å tilfredsstille KDs og NOKUTs krav. Av de tre nivåene er det kun studienivået (nivå 2) som akkrediteres for doktorgradsutdanning og som således evalueres i forhold til kravene. Det ser imidlertid ut som at det i de siste årene har vært økt fokus på programnivå (nivå 1) og, fremfor alt ved SV, på spesialiseringsnivå (nivå 3),og dermed mindre oppmerksomhet på studienivå (nivå 2). Ph.d.- studiet i Ledelse, økonomi og reiseliv og ph.d.-studiet i Sosiologi, sosialt arbeid og kultur og samfunn ved SV kan virke, som en følge av dette, noe kunstig dannet. Det vil være nødvendig å vurdere hvorvidt disse studiene oppfyller det ovennevnte kravet om at området for doktorgradsstudiet skal utgjøre en vitenskapelig helhet. I 2011 ble det i styresak US 37/11 om oppretting av ph.d.-program i samfunnsvitenskap påpekt at det var fagmiljøet på studienivået som «skal regnes som kandidatens fagmiljø, og som må bygges ut med tanke på robusthet og kritisk masse. Universitetsdirektøren anbefaler en konsentrasjon omkring utviklingen av det akkrediterte ph.d.-miljøet (studienivået), og at fokuset på spesialiseringsretningene i fremtiden blir tonet ned. Prioritering av studienivået vil kunne forenkle organiseringen og være med på å sikre at doktorgradskandidater blir innlemmet i robuste fagmiljøer.» Jf. US 37/11, s. 7. 6

63 For å sikre at kvaliteten i ph.d.-programmet ved SV ivaretas og utvikles i tråd med KDs og NOKUTs krav til doktorgradsutdanningen, hadde universitetsdirektøren den gang bedt SVfakultet om å levere en selvevalueringsrapport i løpet av høsten Denne rapporten har per i dag ikke blitt lagt fram. Det er ønskelig at anbefalingene i styresak US 37/11, vurderes på ny ved en omorganisering av ph.d.-studiene ved SV. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken om organisering av ph.d.-utdanningen ved UiS til orientering. Stavanger, Troels Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandlere: Robert Radu Lene Myhren rådgiver rådgiver 7

64 Tabell 2: Fordeling av doktorgradsstipendiater på ph.d.-studier ved UiS HUM Ansatt KD Ansatt andre 15 Ekst. Stip. 16 Ansatt KD Ansatt andre Ekst. Stip. Ansatt KD Lesevitenskap Utdanningsvit SV Led./Øko/Reise Sosio/Arb/Kult Helse/Medisin Risiko/Samfunn TN Kjemi/Bioviten Info/mat/fysikk Offshoretek Petroleumstek Risiko/Samfunn Ansatt andre Ekst. Stip. Ansatt KD Ansatt Andre Ekst. Stip. Ansatt KD Ansatt Andre Ekst. Stip. 14 Rekrutteringsstillinger finansiert av KD (inkl. 16 midlertidige stillinger) og egne midler. UiS har pr postdoktorer som ikke er tatt med i tabellen. 15 Ansatt i stipendiatstilling ved UiS med ekstern finansiering, for eksempel fra NFR og EU. 16 Ansatt i stipendiatstilling ved en annen institusjon eller bedrift (f. eks. nærings ph.d.), men tatt opp på ph.d. utdanning ved UiS. 8

65 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger FU-sak 8/17 Reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS US 15/17 Reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumenter i saken: 1. Reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS 2. Forslaget som ble sendt på høring, Gjeldende retningslinjer, datert Høringssvarene (lenke til ansattsidene - UiS) Bakgrunn: Forslag til reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS ble sendt på en bred høring internt ved UiS, samt IRIS, 9. november 2016, med frist for kommentarer/innspill 9. desember De reviderte retningslinjene skal erstatte gjeldende retningslinjer av 26. januar Revisjonsarbeidet er en oppfølgning av styresakene US 13/15 (Evaluering av forskningssentre ved UiS) og US 87/15 (Prinsipper for organisering og økonomisk styring av forskningssentrene). Det har kommet til sammen seks innspill i høringsrunden, herunder 4 fra SV-fakultetet, som inkluderer Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) og Senter for innovasjonsforskning (CiR), samt programområdet Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer (som p.t. er tilknyttet SEROS), TN-fakultetet og IRIS. Tilbakemeldingene fra fagmiljøene i høringsrunden har vært grundige, og på enkelte punkter peker de ønskede løsningene i forskjellige retninger. Det vedlagte forslaget til reviderte retningslinjer tar hensyn til innspill som har kommet i høringsrunden. Når det gjelder beslutning om opprettelse, samt videreføring, av forskningssentre ved UiS, jf. retningslinjene pkt. 5 og pkt. 24, foreslår universitetsdirektøren at myndigheten, etter retningslinjer fastsatt av universitetsstyret, skal ligge til universitetsdirektør/ansatt rektor. Dette forslaget har imidlertid vært problematisert i høringsrunden, da det har vært hevdet at beslutninger om opprettelse/videreføring av forskningssentre ikke alene kan ses på som faglig organisering, men må anses å være strategiske valg, og at det derfor er naturlig at beslutningene løftes opp til universitetsstyret. Universitetsdirektøren har, ettersom universitetsstyret fastsetter kriteriene for opprettelse og videreføring sentrene, valgt å foreslå at myndigheten til å fastslå at kriteriene er møtt legges til universitetsdirektør/ansatt rektor (f.o.m ). Forslag til vedtak: Styret vedtar forslaget til reviderte retningslinjer for forskningssentre ved UiS. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Troels Jacobsen forsknings- og innovasjonsdirektør Saksbehandler: Michael Brune seniorrådgiver 1

66 RETNINGSLINJER FOR ETABLERING OG DRIFT AV FORSKNINGSSENTRE VED UIS Vedtatt av universitetsstyret Disse retningslinjene erstatter retningslinjene av Hovedformål med retningslinjene Retningslinjene gjelder forskningssentre ved UiS som ikke etableres som følge av offentlige sentertildelinger, som f.eks. SFF, SFI og FME. De reviderte retningslinjene er en oppfølgning av US 13/15 (Evaluering av forskningssentre ved UiS) og 87/15 (Prinsipper for organisering og økonomisk styring av forskningssentrene). Hovedformålet med retningslinjene er å fastsette tydeligere kriterier for behandling av søknader om å etablere forskningssenter ved UiS, herunder søknadsprosedyren for slike søknader. Videre skal retningslinjene klargjøre organisatoriske forhold knyttet til sentrene, blant annet ledelse, plassering og økonomiske forutsetninger. Retningslinjene skal også bidra til å klargjøre evalueringskriterier for etablerte sentre. Forskningssentre ved UiS Etablering og utvikling av forskningssentre ved UiS er et hovedvirkemiddel for å øke forskningsomfanget og forskningskvaliteten ved UiS. Forskningssentrene utgjør således et sentralt bidrag i å nå de målene UiS har satt for forskning i sin strategi og representerer spissingen av forskningen. Etablering av forskningssentre er derfor sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og derigjennom styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til ekstern finansiering. Forskningssenter er en organiseringsform som kan være aktuell for sterke fagmiljøer ved UiS som samarbeider med eksterne parter innen et avgrenset fagområde. Det er naturlig at noen programområder ved UiS utvikler seg og søker om å bli organisert som forskningssenter. I ETABLERING Vilkår for opprettelse av forskningssenter 1. Et forskningssenter må ha eksterne partnere, som forplikter seg til å bidra med faglige og/eller økonomiske ressurser til aktivitetene ved senteret. Den nærmere fastleggelsen av bidrag fra eksterne partnere skjer i en konsortieavtale. Denne avtalen fremforhandles mellom UiS og de eksterne partnerne når vedtak om opprettelse av senteret foreligger. Mal utarbeidet av UiS skal benyttes som utgangspunkt. På søknadstidspunktet må det foreligge en intensjonsavtale med de eksterne partnerne som tydeliggjør partenes intensjoner om å bidra i et forskningssenter ved UiS. 2. Forskningssentre må videre oppfylle visse kvantitative og kvalitative kriterier: Kvantitative kriterier: Minst 9 vitenskapelig ansatte ved UiS skal bidra i senteret, fortrinnsvis fast ansatte. Senteret må ha minst en ekstern, helst flere, partner(e) som forplikter seg til å bidra med faglige og/eller økonomiske ressurser i senteret Kvalitativt vil vurderingen skje på grunnlag av følgende momenter: Forskningen som skal utføres ved senteret, herunder; tematisk spissing, samfunnsrelevans, forholdet til UiS strategi, ambisjoner og potensial, «impact» og gjennomførbarhet. Senterleder må kunne vise til erfaring fra forskningsledelse. Vitenskapelig ansatte som skal bidra i senteret må kunne vise til meritter. Yngre forskere må kunne vise til potensiale. Vitenskapelig ansatte som skal bidra i senteret må kunne vise til en portefølje av forskningsprosjekter med ekstern finansiering, og må kunne vise til at det i forskergruppen jobbes aktivt mot EUs rammeprogram for forskning. 1

67 Organiseringen av senteret, herunder samarbeid med eksterne partnere og internasjonal orientering. Det må foreligge full finansieringsplan 1 for hele senterperioden. Søknadsprosedyre 3. Søknader fremmes via institutt og fakultet. Dekan ved aktuelt fakultet skal godkjenne søknaden før denne fremlegges forskningsutvalget for uttalelse, jf. pkt Forslag om etablering av nye forskningssentre skal fremlegges forskningsutvalget for uttalelse. 5. Endelig beslutning om opprettelse av nye forskningssentre fattes av universitetsdirektør (t.o.m ) /rektor (f.o.m i forbindelse med innføring av ny ledelsesform ved UiS). II DRIFT Organisering 6. Forskningssentre ved UiS skal være tilknyttet en vertsenhet, fortrinnsvis et fakultet. 7. I de tilfeller hvor senteret er et samarbeid mellom flere institutt og/eller fakultet ved UiS skal det inngås avtaler mellom vertsenhet og de samarbeidende enheter knyttet til driften av senteret, herunder, men ikke begrenset til, opprettholdelse av faglig kompetanse i senteret, bidrag til drift av senteret og tilgang til forskningsinfrastruktur. 8. Ansatte ved UiS som skal bidra ved senteret opprettholder sin organisatoriske tilknytning ved UiS. Styre og ledelse 9. Forskningssentre ved UiS skal ledes av en senterleder. Senterleder ansettes av vertsenhet i samsvar med universitetets ansettelsesreglement. Senterleder skal fungere som prosjektleder og fatter beslutninger vedrørende senterets daglige drift. Senterlederen skal, innenfor rammen av prosjektbeskrivelse, finansieringsplan og kostnadsplan, ha stor selvstendighet i faglig sammenheng også når det gjelder organisering av senteret. Senterleder deltar i rekrutteringsprosesser ved ansettelse av personell som skal bidra i senteret. Rekrutteringsprosessen skal følge universitetets ansettelsesreglement. Kjønnsbalanse skal tilstrebes for alle ansettelser. 10. Senterleder skal gis anledning til å delta i relevante fora på fakultetsnivå, herunder ledermøter. 11. Senteret skal ha eget styre. 12. Senterets styre skal normalt bestå av 5-8 medlemmer. Senterleder fungerer som sekretær og saksansvarlig overfor styret. Styret skal bestå av leder for vertsenhet, minst en representant fra de faglige bidragsyterne til senteret ved UiS, samt en representant fra hver partner. Eventuelle øvrige styremedlemmer skal rekrutteres eksternt. Styret velger selv sin leder, som bør være et eksternt medlem. Eksterne styremedlemmer bør enten være fremragende forskere innen senterets forskningsområde, eller fra ledelsen for relevante bedrifter eller forvaltningsorganer. Styret skal minimum ha to medlemmer som på tidspunkt for oppnevnelse ikke er tilknyttet UiS. Kjønnsbalanse skal tilstrebes ved oppnevning av medlemmer til styret. 13. Senterstyret skal innkalles til møte minst 2 ganger i året, eller når senterleder eller 2 av medlemmene i styret krever det. Styret oppnevnes for 3 år av gangen. 1 Kravet om at «full finansieringsplan» må foreligge allerede i søknadsfasen ble vedtatt for etablering av nye forskningssentre i US 87/15, jf. også US 13/15. Med «full finansieringsplan» menes en plan for de finansieringsbehovene som oppstår ved etableringen av senteret, så som ansettelse av senterleder og kostnader til en administrativ koordinator. 2

68 14. Senterstyrets fremste oppgave er å bidra til at senteret fungerer optimalt for å oppnå de målene innen senterets definerte forskningsområder som fremgår av den inngåtte konsortieavtalen. Dette omfatter også formidlingsplanen for senteret. Styret skal godkjenne senterets regnskap og årsrapport. Styret skal videre sikre at samspillet mellom senter, vertsenhet og eventuelle partnere fungerer på en god måte. 15. Det skal inngås konsortieavtale mellom UiS, som vertsinstitusjon for forskningssenteret, og øvrige partnere som blant annet skal fastsette målene for senteret, herunder mål som vil bli vurdert ved midtveisevalueringen, jf. pkt. 26 flg. Lokalisering 16. Senteret bør være samlokalisert, fortrinnsvis på eller i nærheten av vertsenheten, alternativt på andre steder ved UiS. Administrasjon 17. Senteret skal ha en administrativ koordinator ved vertsenheten, jf. pkt. 8 og 9. Stillingen kan være en deltidsstilling. 18. Senteret skal benytte administrative tjenester ved vertsenheten etter nærmere avtale. 19. Det forutsettes at vertsenheten avsetter administrative ressurser for å betjene senteret. Dette gjelder administrative funksjoner som økonomi- og regnskapstjenester, ekspedisjon, post, rekvisita, ITtjenester, informasjon (herunder tilpasning og oppdatering av senterets nettsider) og andre relevante administrative tjenester for senteret. 20. Hvor samarbeidende enheter ved UiS bidrar med administrative tjenester til senteret skal det inngås en avtale mellom vertsenhet og samarbeidende enheter. Finansiering og budsjett 21. Senteret skal ved oppstart utarbeide et budsjett for senteret basert på interne og eksterne midler, herunder prosjektmidler, donasjoner mv. Budsjettet skal baseres på reelle kostnader og må være godkjent av partnerne. Budsjettet skal også synliggjøre forventet egenfinansiering fra partnerne i senteret. Det forutsettes at senteret utarbeider årlige driftsbudsjetter for løpende aktivitet ved senteret. UiS sentralt dekker 1/3 av egenfinansieringen av senteret, jf. kravet om «full finansieringsplan» i retningslinjenes pkt. 2, kulepunkt 6. Rapportering 22. Det skal årlig rapporteres om senterets faglige resultater og finansieringsgrunnlag. Rapportering, som skjer på fastsatt skjema, gjøres til forskningsdirektøren i løpet av første tertial påfølgende år, og inngår som grunnlag for den årlige rapporteringen av forskningsvirksomhet ved UiS til universitetsstyret. 23. Senteret skal årlig rapportere til vertsenhet om den økonomiske situasjonen ved senteret, så som kostnader, status med hensyn til budsjett, og ved eventuelle avvik redegjøre for oppfølgning. 3

69 III FUNKSJONSTID OG EVALUERING Funksjonstid 24. Forskningssentre ved UiS har i utgangspunktet en levetid på fem år. Denne kan forlenges i en ny femårsperiode, forutsatt at UiS etter midtveisevalueringen, jf. pkt. 26 flg., tilrår videre drift av senteret. Beslutning om videreføring av senteret utover første femårsperiode fattes av universitetsdirektør (t.o.m ) /rektor (f.o.m ). 25. Et forskningssenter avvikles enten etter fem år, jf. pkt. 26, eller etter endt tiårsperiode. Eventuell fortsettelse av organisering som forskningssenter ved UiS forutsetter ny søknad om senteretablering. Midtveisevaluering 26. Forskningssentre vil bli evaluert senest innen utløpet av første halvdel av femte driftsår, og resultatene av denne evalueringen vil danne grunnlaget for beslutning om videre drift av senteret, jf. pkt Evalueringen vil ta utgangspunkt i de målsetninger som er nedfelt i konsortieavtalen i forbindelse med etableringen av senteret, samt de momentene som nevnes nedenfor: Forskning Senteret har en klar forskningsprofil, driver langsiktig, temarelevant forskning på høyt internasjonalt nivå innenfor det området som er trukket opp i søknaden og viser dette gjennom doktorgrader, vitenskapelig publikasjoner, fremlegg på anerkjente internasjonale konferanser og andre former for vitenskapelig merittering. Senteret arbeider tverrfaglig/flerfaglig. Både vitenskapelig ansatte ved UiS og partnere bidrar til senterets forskning. Finansiering Senteret må ha en klar plan for søknadsaktivitet til EUs rammeprogram for forskning, samt kunne vise til minst tre innsendte søknader til EUs rammeprogram for forskning. Senteret må ha en klar plan for øvrig ekstern finansiering av forskningsprosjekter, samt kunne vise til minst en søknad til Norges forskningsråds programmer årlig. Internasjonalisering Senteret har lykkes med å markere seg internasjonalt. Senteret tiltrekker seg utenlandske forskere, både stipendiater, postdoktorer og gjesteforskere. Forskerutdanning og rekruttering Senteret ivaretar forskerutdanning på en effektiv måte, og bidrar til å utdanne høyt kvalifisert personell på senterets arbeidsområder. Senteret er i inngrep med utdanning, særlig på master- og doktorgradsnivå, og bidrar til å styrke rekrutteringen til senterets fagområder. Organisering og ledelse Senteret har oppnådd synlighet og en klar senteridentitet. Senteret har et aktivt styre som understøtter senterledelsen og bidrar til at senteret når sine mål. 4

70 Forslaget som ble sendt på høring, : RETNINGSLINJER FOR ETABLERING OG DRIFT AV FORSKNINGSSENTRE VED UIS Gjeldende fra xx.xx.201x Disse retningslinjene erstatter retningslinjene av Hovedformål med retningslinjene Retningslinjene gjelder forskningssentre ved UiS som ikke etableres som følge av eksterne tildelinger, som f.eks. SFF, SFI og FME. De reviderte retningslinjene er en oppfølgning av US 13/15 (Evaluering av forskningssentre ved UiS) og 87/15 (Prinsipper for organisering og økonomisk styring av forskningssentrene). Hovedformålet med retningslinjene er å fastsette tydeligere kriterier for behandling av søknader om å etablere forskningssenter ved UiS, herunder søknadsprosedyren for slike søknader. Videre skal retningslinjene klargjøre organisatoriske forhold knyttet til sentrene, blant annet ledelse, plassering og økonomiske forutsetninger. Retningslinjene skal også bidra til å klargjøre evalueringskriterier for etablerte sentre. Forskningssentre ved UiS Forskningssenter er en organiseringsform som kan være aktuell for sterke fagmiljøer ved UiS som samarbeider med eksterne parter innen et avgrenset fagområde. Det er naturlig at noen programområder ved UiS utvikler seg og søker om å bli organisert som forskningssenter. Forskningssenter er en mer formell organisering og forutsetter at også eksterne parter involveres og bidrar i senteret. Et forskningssenter ved UiS er en tidsbegrenset organisasjonsform med en på forhånd fastsatt lengste levetid. I ETABLERING Vilkår for opprettelse av forskningssenter 1. Et forskningssenter må ha eksterne samarbeidspartnere, som forplikter seg til å bidra med ressurser til senteret. Den nærmere fastleggelsen av bidrag fra eksterne samarbeidspartnere skjer i en konsortieavtale. Denne avtalen fremforhandles mellom UiS og de eksterne samarbeidspartnerne når vedtak om opprettelse av senteret foreligger. Malen som er utarbeidet av UiS skal benyttes som utgangspunkt. På søknadstidspunktet må det foreligge en intensjonsavtale med de eksterne samarbeidspartnerne som tydeliggjør partenes intensjoner om å bidra i et forskningssenter ved UiS. 2. Forskningssentre må videre oppfylle visse kvantitative og kvalitative kriterier: Kvantitative kriterier: Minst 9 vitenskapelig ansatte ved UiS skal bidra i senteret. Må ha minst en ekstern, helst flere, samarbeidspartner(e) som forplikter seg til å bidra aktivt i senteret Må kunne vise til jevn tilgang av eksternt finansierte forskningsprosjekter. Må kunne vise til minst to søknader til EUs rammeprogram for forskning, eller deltakelse i prosjekt, innen de siste fem år forut for søknaden. De ansatte ved UiS som skal bidra i senteret må kunne vise til aktiv publiseringsinnsats de siste tre år forut for søknaden. Kvalitative kriterier: Forskningen som skal utføres ved senteret, herunder; tematisk spissing, samfunnsrelevans, forholdet til UiS strategi, ambisjoner og potensial, «impact» og gjennomførbarhet. Senterleder må kunne vise til erfaring fra forskningsledelse. Forskerne som er tilknyttet senteret må kunne vise til meritter, samt potensiale hos yngre forskere. Organiseringen av senteret, herunder samarbeid med eksterne partnere og internasjonal orientering. Det må foreligge full finansieringsplan og budsjett for hele senterperioden. Søknadsprosedyre 3. Søknader fremmes via vertsenheten/nærmeste leder og fakultet. Dekan ved aktuelt fakultet skal godkjenne søknaden før denne fremlegges Forskningsutvalget for uttalelse, jf. pkt. 4. 1

71 4. Forslag om etablering av nye forskningssentre skal fremlegges Forskningsutvalget for uttalelse. 5. Endelig beslutning om opprettelse av nye forskningssentre fattes av universitetsdirektør (t.o.m ) /rektor (f.o.m i forbindelse med innføring av ny ledelsesform ved UiS). II DRIFT Organisering 6. Forskningssentre ved UiS skal være tilknyttet en vertsenhet, fortrinnsvis et institutt. 7. I de tilfeller hvor senteret er et samarbeid mellom flere institutt og/eller fakultet ved UiS skal det inngås avtaler mellom vertsenhet og de samarbeidende enheter knyttet til driften av senteret, herunder, men ikke begrenset til, opprettholdelse av faglig kompetanse i senteret, bidrag til drift av senteret og tilgang til forskningsinfrastruktur. I slike tilfeller kan det også vurderes om det er mer hensiktsmessig at senterets vertsenhet ligger på fakultetsnivå, og at det rapporteres til dekan. 8. Ansatte ved UiS som skal bidra ved senteret opprettholder sin organisatoriske tilknytning ved universitetet. Styre og ledelse 9. Forskningssentre ved UiS skal ledes av en senterleder. Senterleder ansettes av vertsenhet i samsvar med deres reglement for ansettelser. Senterstyreleder deltar i rekrutteringsprosessen. Senterleder skal fungere som prosjektleder og fatter beslutninger vedrørende senterets daglige drift. Senterlederen skal, innenfor rammen av prosjektbeskrivelse, finansieringsplan og kostnadsplan, ha stor selvstendighet i faglig sammenheng også når det gjelder organisering av senteret. Senterleder deltar i rekrutteringsprosesser ved ansettelse av personell som skal bidra i senteret. Rekrutteringsprosessen skal følge universitetets ansettelsesreglement. Kjønnsbalanse skal tilstrebes for alle ansettelser ved senteret. 10. Senterleder skal gis anledning til å delta i relevante fora på fakultetsnivå, herunder ledermøter. 11. Senteret skal ha eget styre. 12. Senterets styre skal bestå av 5-8 medlemmer. Senterleder fungerer som sekretær og saksansvarlig overfor styret. Styrets medlemmer oppnevnes av samarbeidspartnerne. Styret velger selv sin leder, som med fordel kan være et eksternt medlem. Styret skal bestå av leder for vertsenhet, samt en representant fra hver samarbeidspartner. Øvrige styremedlemmer skal rekrutteres eksternt. Eksterne styremedlemmer bør være fremragende forskere ved andre institusjoner eller fra ledelsen for relevante bedrifter eller forvaltningsorganer. Styret skal minimum ha to medlemmer som på tidspunkt for oppnevnelse ikke er tilknyttet UiS. Kjønnsbalanse skal tilstrebes ved oppnevning av medlemmer til styret. 13. Senterstyret skal innkalles til møte minst 2 ganger i året, eller når senterleder eller 2 av medlemmene i styret krever det. Styret oppnevnes for 3 år av gangen. 14. Senterstyrets fremste oppgave er å bidra til at senteret fungerer optimalt for å oppnå de målene innen senterets definerte forskningsområder som fremgår av den inngåtte konsortieavtalen. Dette omfatter også formidlingsplanen for senteret. Styret skal godkjenne senterets regnskap og årsrapport. Styret skal videre sikre at samspillet mellom senter, vertsenheten og eventuelle samarbeidspartnere fungerer på en god måte. 15. Det skal etableres rutiner som sikrer at vertsenheten holdes orientert om aktiviteten ved senteret og endringer i denne. 16. Det skal det inngås konsortieavtale mellom UiS, som vertsinstitusjon for forskningssenteret, og øvrige samarbeidspartnere som blant annet skal fastsette målene for senteret, herunder mål som vil bli vurdert ved midtveisevalueringen, jf. pkt. 28 flg. Lokalisering 17. Senteret bør være samlokalisert, fortrinnsvis på eller i nærheten av vertsenheten, alternativt på andre steder ved UiS. 2

72 Administrasjon 18. Senteret skal ha en administrativ leder ved vertsenheten, jf. pkt. 8 og 9. Stillingen kan være en deltidsstilling. 19. Senteret skal benytte administrative tjenester ved vertsenheten etter nærmere avtale. 20. Det forutsettes at vertsenheten avsetter administrative ressurser for å betjene senteret. Dette gjelder administrative funksjoner som økonomi- og regnskapstjenester, ekspedisjon, post, rekvisita, IT-tjenester, informasjon (herunder tilpasning og oppdatering av senterets nettsider) og andre relevante administrative tjenester for senteret. 21. Hvor samarbeidende enheter bidrar med administrative tjenester til senteret skal det inngås en avtale mellom vertsfakultet og samarbeidende fakultet. Finansiering og budsjett 22. Senteret skal ved oppstart utarbeide et budsjett for senteret basert på tildelte midler. Budsjettet skal baseres på reelle kostnader og må være godkjent av samarbeidspartnerne. Budsjettet skal også synliggjøre forventet egenfinansiering fra deltakerne i senteret. Det forutsettes at senteret utarbeider årlige driftsbudsjetter for løpende aktivitet ved senteret. 23. Forventet egenfinansiering av senteret på UiS hånd skal dekkes av henholdsvis vertsenhet for senteret (normalt institutt), fakultet og UiS sentralt med ca. 1/3 hver. Rapportering 24. Det skal utarbeides en årlig rapport som redegjør for senterets faglige resultater og finansieringsgrunnlag. Rapporten legges frem for forskningsdirektøren i løpet av første tertial påfølgende år, og inngår som grunnlag for den årlige rapporteringen av forskningsvirksomhet ved UiS til universitetsstyret. III FUNKSJONSTID OG EVALUERING Funksjonstid 25. Forskningssentre ved UiS har i utgangspunktet en levetid på fem år. Denne kan forlenges i en ny femårsperiode, forutsatt at UiS etter midtveisevalueringen, jf. pkt. 28 flg., tilråder videre drift av senteret. Beslutning om videreføring av senteret utover første femårsperiode fattes av universitetsdirektør (t.o.m ) /rektor (f.o.m ). 26. Forskningssentre avvikles etter utløpet av andre femårsperiode. 27. Et forskningssenter som avvikles, enten etter fem år eller etter endt tiårsperiode, vil kunne fortsette i en ny form om det er grunnlag for det, men dette forutsetter at det fremsettes en ny søknad om senteretablering. Midtveisevaluering 28. Forskningssentre vil bli evaluert i løpet av femte driftsår og resultatene av denne evalueringen vil danne grunnlaget for beslutning om videre drift av senteret, jf. pkt Evalueringen vil ta utgangspunkt i de målsetninger som er nedfelt i konsortieavtalen i forbindelse med etableringen av senteret, samt de momentene som nevnes nedenfor: Forskning Senteret har en klar forskningsprofil, driver langsiktig, temarelevant forskning på høyt internasjonalt nivå innenfor det området som er trukket opp i søknaden og viser dette gjennom doktorgrader, vitenskapelig publikasjoner, fremlegg på anerkjente internasjonale konferanser og andre former for vitenskapelig merittering. Senteret arbeider tverrfaglig/flerfaglig. Forskere fra både vertsenhet og samarbeidspartnere deltar aktivt i senterets forskning. Senteret har vist fremgang i publiseringsaktivitet i forhold til etableringstidspunktet. Finansiering 3

73 Senteret har vist fremgang i forhold til etableringstidspunktet. Senteret deltar aktivt i søknader om ekstern finansiering av forskningsprosjekter (NFR og EU). Internasjonalisering Senteret har lykkes med å markere seg internasjonalt. Senteret tiltrekker seg utenlandske forskere, både stipendiater, postdoktorer og gjesteforskere. Forskerutdanning og rekruttering Senteret ivaretar forskerutdanning på en effektiv måte, og bidrar til å utdanne høyt kvalifisert personell på senterets arbeidsområder. Senteret er i inngrep med utdanning, særlig på master- og doktorgradsnivå, og bidrar til å styrke rekrutteringen til senterets fagområder. Organisering og ledelse Senteret har synlighet og en klar senteridentitet. Senteret har et aktivt styre som understøtter senterledelsen og bidrar til at senteret når sine mål. 4

74

75

76

77

78

79 PROGRAMOMRÅDER PÅ UiS 2017 Intertwined and integrated. Cross-disciplinary studies of prehistoric Relations ICoRe AM Astrid J. Nyland Biological Environmental and Archaeological inter-disciplinary research on life-course BEAM AM Hege Ingjerd Hollund Material and materiality in human depositions. ARI AM Kristin Armstrong Oma Biologi, miljø og arkeologi tverrfagleg forsking på mennesket sitt livsløp, material og materialitet HUM Edvin Bru edvin.bru Læreres profesjonsutvikling HUM Nina Helgevold Læringskulturer i barnehage LiB HUM Eva Johansson eva.johansson@uis.no Grensesnitt i lesing og skriving HUM Trude Hoel trude.hoel@uis.no Literacy og læring L&L HUM Per Henning Uppstad per.h.uppstad@uis.no Religion, kultur og globalisering RKG HUM Jon Skarpeid jon.skarpeid@uis.no Nye Literacy-praksisar (NYLIT NYLIT HUM Anne Håland anne.haland@uis.no Kritisk kulturell literacy KKL HUM Magne Drangeid magne.drangeid@uis.no Utøverkunnskap i musikk og dans II. Improvisasjon HUM Per Dahl per.dahl@uis.no Arbeidsøkonomi SV Mari Rege mari.rege@uis.no Scandinavian Hospitality Research Group SHRG SV Trude Furunes trude.furunes@uis.no Law and economics SV Benn Folkvord benn.folkvord@uis.no Helsefremming ved kroniske plager HevHelse SV Bjørg Karlsen bjorg.karlsen@uis.no Reiselivsledelse SV Jens Kr Steen Jacobsen jens.s.jacobsen@uis.no Quality and safety in health care systems SV Karina Aase karina.aase@uis.no Tverrfaglig kjønnsforskning PTK SV Lene Myong lene.myong@uis.no Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet SV Ole Andreas Engen ole.a.engen@uis.no Pårørendeforskning SV Kristin Humerfelt kristin.humerfelt@uis.no Conditions of Normativity SV Cato Wittusen cato.wittusen@uis.no Food Markets and Food Consumption SV Håvard Hansen havard.hansen@uis.no Barn, unge og familier i kontakt med barnevernet SV Ingunn Studsrød ingunn.studsrod@uis.no Livsfenomener og livskvalitet SV Elin Dysvik elin.dysvik@uis.no Organization Design SV Bjørn-Tore Blindheim bjorntore.blindheim@uis.no Velferdstjenesteforskning SV Siv Oltedal siv.oltedal@uis.no E- læring og simulering ELOS SV Bjørg Oftedal bjorg.oftedal@uis.no

80 Mediert autentisk virkelighet SV Hans Eirik Voktor Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker PRIVY SV Ellen Ramvi ellen.ramvi@uis.no Bærekraftige energiløsninger TN Mohsen Assadi mohsen.assadi@uis.no Beregningsmetoder i offshoreteknologi TN Charlotte Obhrai charlotte.obhrai@uis.no Helseteknologi TN Trygve Efstestøl trygve.eftestol@uis.no Mathematical and Physical Modelling MFM TN Helge Bøvik Larsen helge.b.larsen@uis.no Bioaktiv TN Magne O. Sydnes magne.o.sydnes@uis.no Geographic information systems and interdisciplinary studies GISIS TN Ove Njå ove.njaa@uis.no Clean Fuel and Petroleum Production by Application of Nanomaterials and Nanotechnology TN Zhixin Yu zhixin.yu@uis.no Tverrfaglige analyser av økonomiske forhold og samfunnskritiske funksjoner i risikostyring TN Eirik B. Abrahamsen eirik.b.abrahamsen@uis.no Understanding Petroleum Systems TN Carita Augustsson carita.augustsson@uis.no Antall 39 Oppdatert

81 Universitetet i Stavanger FU-sak 10/17 Plagieringskontrollverktøyet Ithenticate (O) Dato: Emne: Plagieringskontrollverktøy FiA har vært i kontakt med et av våre samarbeidende universitet i ECIU, Aalborg Universitet, og i den forbindelse fått opplyst at de har valgt bort plagiatkontrollverktøyet Ephorus til fordel for Ithenticate. Ansatte ved fakultetene ved Aalborg Universitet bruker dette kontrollprogrammet til å scanne samtlige p-hd.-avhandlinger som innleveres. For øvrig benyttes programmet på andre akademiske arbeider i særskilte saksbehandlinger (etter aksept fra instituttleder og/eller dekan). Aalborg Universitet melder at de er svært tilfredse med systemet både hva gjelder scanningskvalitet og prisnivå. Når det gjelder økonomi så opererer leverandøren med en prismodell som baserer seg på en basisytelse (tilgang pr. år), samt betaling for x antall scanninger pr. år. Aalborg sier at de ikke har inntrykk av at prisen stikker seg veldig ut sammenliknet med andre liknende verktøy. Det skal være mulig å tegne seg for et testabonnement. Forskningsdirektøren mener at UiS bør undersøke funksjonalitetene i dette systemet for å vurdere det opp mot Ephorus, og eventuelt be om et pristilbud fra leverandør. 1/1

82

83 FU-sak 11/17 Eventuelt - vedlegg 1

84

85 VITENSKAPELIG PUBLISERING VED UNIVERSITETET I BERGEN PUBLISERINGSSTATISTIKK SUSANNE MIKKI OG MARTA ZYGMUNTOWSKA Universitetsbiblioteket i Bergen

86 ISSN: ISBN: eisbn: URL: Hovedresultater er også tilgjengelig på Nr 4 (2016) Versjon 2 Forside foto gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen. Signatur UBB-BS-FOL ii

87 Forord Denne rapporten gir en analyse av den vitenskapelige publiseringen ved Universitetet i Bergen for perioden Rapporten er ment å være til hjelp for universitetet, fakultetene og instituttene i arbeidet med rapportering av forskningsinnsats, forskningsstrategier, forskingsmeldinger og egenevaluering. Rapporten er utarbeidet som et ledd i UBs aktivitet knyttet til bibliometri og er en videreføring av tidligere rapporter i serien Vitenskapelig publisering ved Universitetet. Rapportene ligger åpne tilgjengelige i BORA 1. Forespørsler om utfyllende analyser basert på CRIStin-data kan rettes til forfatterne. Forfatterne takker sin kollega Irene Eikefjord for korrekturlesning og innspill. Universitetsbiblioteket har per dags dato en samarbeidsavtale med NIFU som kan benyttes i forbindelse med siterings- og fagprofilanalyser basert på kommersielle, bibliografiske data. For å gjøre dataene lettere tilgjengelige for sektoren har Norsk forskningsråd tatt initiativ til å etablere en nasjonal infrastruktur for bibliometri. Saken er oversendt Kunnskapsdepartementet (mai 2016). 1 iii

88 1 Innhold 1 Innhold... iv 2 Innledning Datagrunnlag og indikatorer Ny modell for beregning av publikasjonspoeng Publisering ved Universitetet i Bergen makroindikatorer og nasjonale sammenlikninger Vitenskapelig publisering - antall publikasjoner, forfatterandeler og publikasjonspoeng Publisering etter stillingstyper, alder og kjønn Samforfatterskap Samforfatterskap mellom land Institusjonelt samforfatterskap Open Access publisering ved UiB Formidlingsbidrag Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vitenskapelig publisering Samforfatterskap Formidlingsbidrag Det medisinsk-odontologiske fakultet Vitenskapelig publisering Samforfatterskap Formidlingsbidrag Det psykologiske fakultet Vitenskapelig publisering Samforfatterskap Formidlingsbidrag Det samfunnsvitenskapelige fakultet Vitenskapelig publisering Samforfatterskap Formidlingsbidrag Det humanistiske fakultet Vitenskapelig publisering Samforfatterskap Formidlingsbidrag Det juridiske fakultet iv

89 9.1 Vitenskapelig publisering Samforfatterskap Formidlingsbidrag Universitetsmuseet i Bergen Vitenskapelig publisering Samforfatterskap Formidlingsbidrag Referanser v

90 2 Innledning Målet med denne rapporten er å synliggjøre universitetets publiseringsaktivitet over tid og i sammenlikning med norske breddeuniversitet. Bibliometriske mål anvendes gjerne som resultatindikatorer og er et uttrykk for den forskningen som ble formidlet gjennom vitenskapelig publisering. Analysene blir i det perspektivet nyttige som evaluerings- og styringsverktøy. Det understrekes at en bibliometrisk analyse ikke kan erstatte en fagfelleevaluering 2, men belyser publiseringsmønstre basert på faktiske tall. Særlig når det gjelder bruk av publikasjonspoeng som indikator er det mange forbehold, og det er viktig å presisere at det ikke må trekkes noen bastante konklusjoner om den vitenskapelige kvaliteten ved de ulike enhetene. En utdypende beskrivelse av den norske modellen kan leses i Vekt på forskning (Universitets- og høgskolerådet, 2004) og i Om endringen og bruken av publiseringspoeng (notat fra Det nasjonale publiseringsutvalget (UHR), 2016b). I rapporten presenteres hovedsakelig resultater basert på den norske publiseringsindikatoren (publikasjonspoeng). Indikatoren har nylig blitt evaluert (Dansk Center for Forskningsanalyse, 2014) og justert. I følge Det nasjonale publiseringsutvalget gir den nye poengberegningsmodellen (Det nasjonale publiseringsutvalget (UHR), 2016a) En mer fagnøytral publiseringsindikator Økt stimulans til samarbeid om vitenskapelig publisering mellom institusjoner og land En fortsatt motvirkning av et mulig ønske om å føre opp flere forfattere enn rimelig i publikasjonen Samtidig advares det mot å bruke publiseringsindikatoren på individnivå siden de individuelle forfatterne ikke lengre blir likt belønnet for sine bidrag (Det nasjonale publiseringsutvalget (UHR), 2016b). 2.1 Datagrunnlag og indikatorer Analysene i denne rapporten baserer seg på registrerte data i CRIStin 3 for tidsrommet 2005 til Hvis ikke annet er oppgitt gjøres beregningene på rapporterte vitenskapelige publikasjoner som gir uttelling i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler. Hva som klassifiserer en publikasjon til å være vitenskapelig redegjøres ikke nærmere for her, og det henvises i stedet til dokumentet for Vekt på forskning (Universitets- og høgskolerådet, 2004). CRIStin leverer data til DBH som lager de offisielle nasjonale statistikkene. Denne rapporten henter derfor fortrinnsvis tallene fra DBHs hjemmeside 4. Tallene i DBH kan avvike minimalt fra CRIStins egne, grunnet bruk av ulik stedskoderegister (for eksempel for UNI Research og sentrene for fremragende forskning). Dette ryddes det opp i. For mer detaljerte analyser vedrørende kjønn, alder og stillingskategori, formidling 2 Når det gjelder fagfellevurderinger, vises det til fag- og fagområde-evalueringene som har vært gjennomført i regi av Norges forskningsråd som også omfatter mange institutter ved UiB

91 og sampublisering, nedlastes eller bestilles grunnlagsdata fra CRIStin direkte. For analysen vedrørende åpen publisering benyttes data fra Directory of Open Access Journals (DOAJ) 5. Det anvendes følgende indikatorer i analysene Publikasjonspoeng: Et vektet uttrykk basert på publikasjonsnivå, publikasjonsform og antall forfatterandeler (jfr. Det nasjonale publiseringsutvalget (UHR), 2016a). For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik: 1. Finn totalt antall forfatterandeler (N) i en publikasjon. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. 2. Finn hvor mange forfatterandeler (n) institusjonen har og divider på totalt antall forfatterandeler ( ). 3. Beregn kvadratroten av dette forholdet ( ). Verdien av kvadratroten er institusjonsandelen. 4. Multiplisér med poeng for nivå og type. 5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner. For publikasjoner med tilknytning til kun én institusjon brukes bare poeng for nivå og type. Publikasjonsandeler: Ved publikasjonsandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall adresser. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon. Antall distinkte publikasjoner (hele tall). Publikasjonsandeler per nivå av publiseringskanal. Produktivitetsindikatorer: antall publikasjonspoeng per fagårsverk eller førstestilling per år. I følge NSD 6 omfatter fagårsverk undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, både faste og midlertidige stillinger inngår. Førstestilling omfatter professor, førsteamanuensis, høgskolelektor, forskere, forskningssjefer, i tillegg omfatter kategorien også postdoktorer. 2.2 Ny modell for beregning av publikasjonspoeng Med virkning for budsjettåret 2017 og på grunnlag av data fra 2015 gjelder ny modell for beregning av publikasjonspoeng. Justeringen er i tråd med anbefalingene fra Det nasjonale publiseringsutvalget som begrunnet justeringen med bedre fagnøytralitet og økt stimulans om samarbeid mellom institusjoner og land (Det nasjonale publiseringsutvalget (UHR), 2016a). Beregning av institusjonsandelen som grunnlag for publikasjonspoeng: 1. Finn totalt antall forfatterandeler (N) i en publikasjon. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. 2. Finn hvor mange forfatterandeler (n) institusjonen har og divider på totalt antall forfatterandeler ( ). 3. Beregn kvadratroten av dette forholdet ( ). Verdien av kvadratroten er institusjonsandelen. Siden forfatterne ikke lengre blir lik belønnet for sine bidrag advares det mot å bruke publiseringsindikatoren på individnivå (Det nasjonale publiseringsutvalget (UHR), 2016b) En nærmere beskrivelse av data og beregningsgrunnlaget for produktivitetsindikatoren kan finnes på NSDs nettsider: 2

92 I figur 1.1 vises beregning av institusjonsandeler etter gammel og ny metode for én og to forfattere ved en og samme institusjon (X). Det vises også totalsummen av andelene. Totalsummen som etter gammel metode per definisjon alltid er lik én og tilsvarer publikasjonsandeler som tilfaller institusjonen, blir nå større enn én når flere institusjoner bidrar. Totalsummen er for eksempel lik 2 ved fire forfattere fra fire ulike institusjoner (4 ). Med den nye modellen forventes poengsummen følgelig å øke betydelig for de fleste institusjonene i sektoren. Institusjonsandeler Antall forfattere Gammel metode, sum andeler per publikasjon Ny metode, sum andeler per publikasjon, 1 forfatter per institusjon Ny metode, sum andeler per publikasjon, 2 forfattere ved X, 1 forfattere ved de andre institusjonene Gammel metode, 1 forfatter, institusjon X, 1/N Ny metode, 1 forfatter, institusjon X, sqrt(1/n) Gammel metode, 2 forfattere, institusjon X, 2/N Ny metode, 2 forfattere, institusjon X, sqrt(2/n) Figur 1.1 Endringer i beregning av institusjonsandeler. Modellen sier også at det relativt sett utløses færre poeng om antall forfattere ved en og samme institusjon er større enn ved de andre bidragsytende institusjonene hver for seg. Dette fordi den relative individuelle andelen er. Eksempel, publikasjonen har 4 medforfattere totalt (N=4), 2 forfattere fra institusjon X, 1 forfatter fra institusjon Y og 1 forfatter fra institusjon Z. Andelen per forfatter ved Y og Z er =0.5. Andelen for hver av fatterne ved X er = Den relative andelen per forfatter ved X er altså mindre enn ved Y og Z ( <1). 3

93 3 Publisering ved Universitetet i Bergen makroindikatorer og nasjonale sammenlikninger Kapittel 3 tar for seg noen makroindikatorer for vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen. Detaljerte analyser for fakultetene finnes i egne kapitler. 3.1 Vitenskapelig publisering - antall publikasjoner, forfatterandeler og publikasjonspoeng Tabell 3.1 viser publikasjonspoeng innen universitets- og høgskolesektoren. Universitetet i Oslo bidrar sterkest med 26,5 % i 2015 etterfulgt av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (19,9 %), Universitetet i Bergen (13,9 %) og Universitet i Tromsø (8,1 %). Til sammen står landets universiteter for 80,5 % av publikasjonspoengene i UH-sektoren. Institusjonene som nylig har fått universitetsstatus, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland, hadde i 2015 andeler på mellom 1,3 % og 4,3 %, og de statlige høgskolene samlet 13,1 %. Tabellen viser også utviklingen av publikasjonspoeng i 2015 sammenliknet med Den nye modellen for beregning av poeng har gitt små utslag for den relative omfordelingen.. Vi ser en svak økning av andel poeng (2,1 %) for universitetene totalt, for UiB 1,1 % og for UiO 1,2 %. De statlige høyskolene derimot har svekket sin posisjon noe (-1,5 %).. Tabellen viser ikke forskjell i beregningsmetoden for samme år. Dette skyldes at datagrunnlaget for hele sektoren ikke er tilgjengelig for forfatterne. Forskjellen i beregningsmetoden for vår egen institusjon (UiB) derimot er beregnet og gjengitt i for eksempel figur 3.1 og 3.2. Tabell 3.1 Vitenskapelig publisering 1 i universitets- og høgskolesektoren 2015, antall og andel publikasjonspoeng for utvalgte universiteter og deres relative utvikling fra 2014 (DBH). Enhet Publikasjons- Andel poeng Endring poeng andel poeng Totalt: 21983,4 100,0% 100,0% 0,0% Universiteter 17704,7 80,5% 78,4% 2,1% Norges miljø- og biovitenskapelige 948,1 4,3% 4,4% -0,1% universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige 4380,6 19,9% 19,8% 0,1% universitet Universitetet i Agder 683,0 3,1% 3,6% -0,5% Universitetet i Bergen 3058,4 13,9% 12,8% 1,1% Universitetet i Nordland 284,0 1,3% 1,1% 0,2% Universitetet i Oslo 5826,9 26,5% 25,2% 1,3% Universitetet i Stavanger 739,1 3,4% 3,3% 0,1% Universitetet i Tromsø 1784,4 8,1% 8,2% -0,1% Statlige vitenskapelige høyskoler 606,5 2,8% 2,3% 0,5% Statlige høyskoler 2878,0 13,1% 14,6% -1,5% Private vitenskapelige høyskoler 414,9 1,9% 3,0% -1,1% Private høyskoler 379,3 1,7% 1,6% 0,1% 1 Omfatter samlet vitenskapelig publisering (vitenskapelige monografier/bøker, vitenskapelige artikler i tidsskrifter, serier og antologier). 4

94 For Universitetet i Bergen er publiseringsaktiviteten over tid gjengitt i figur 3.1. Figuren viser poengsum både etter ny og gammel beregningsmodell. Ny beregningsmodell resulterer i litt over 3000 poeng, mens den gamle metoden resulterer i litt over 2000 poeng. Det har ellers vært ubetydelige endringer i publiseringsaktiviteten sammenlignet med fjoråret. Vi ser likevel en svak økning for oppnådde poeng også etter gammel metode, publikasjoner og publikasjonsandeler Antall publikasjoner, nivå 2 Antall publikasjoner, nivå 1 Antall poeng Antall poeng, gammelt Sum publikasjonsandeler 0 Figur 3.1 Publiseringstrender ved UiB, (CRIStin 1 ). 1 Tallene i CRIStin avviker noe fra de offisielle tallene i DBH. For sum publikasjonspoeng utgjør dette 40 poeng (ny beregningsmodell). Dette skyldes ulik tilordning av stedskoder. I figur 3.2 er det vist hvordan UiBs publikasjonspoeng fordeler seg per fakultet. I 2015 bidro Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med flest poeng, og stod for 33 % (29 % etter gammel metode) av totalen. Dernest følger Det medisinsk-odontologiske fakultet med 26 % (20 % etter gammel metode) og Det humanistiske fakultet med 15 % (20 % etter gammel metode). Vi ser at den nye beregningsmodellen belønner fagmiljøer med ekstern (internasjonal) samforfatterskap. Dette er for eksempel tilfellet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet. Andre fakultet, der det ikke er kultur for sampublisering, får derimot færre poeng relativt sett. 5

95 A1 PS, gammelt 169 SV, gammelt 275 UM, gammelt 46 HUM, gammelt 399 JUR, gammelt 111 A2 PS 248 SV 351 UM 64 HUM 443 JUR 115 MO, gammelt 405 MN, gammelt 563 MO 804 MN B Publikasjonspoeng HUM JUR MN MO PS SV UM Figur 3.2 Sum publikasjonspoeng per fakultet etter gammel og ny beregningsmodell (CRIStin). Relativ poengfordeling i 2015 (A1 gammel, A2 ny modell). B. Utvikling over tid. Tabell 3.2 viser antall publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF årsverk, det vil si årsverk knyttet til undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger) og per førstestillinger for de siste to år. I 2015 utgjorde sum publikasjonspoeng per fagårsverk 1,5 for UiB. Det er lavere enn ved UiO (1,7), men høyere enn ved NTNU (1,4) og UiT (1,0). Produktiviteten på fakultetsnivå er lavest ved Det humanistiske fakultet (1,1) og høyest ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det psykologiske fakultet og Universitetsmuseet i Bergen (1,7). Forholdene var annerledes før. 6

96 Tabell 3.2 Sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF*) og førstestilling** for perioden 2014 og 2015 (DBH). UiB Poeng per UFFårsverk Poeng per førstestilling Universitetet i Bergen 1,0 1,6 1,5 2,4 Det humanistiske fakultet*** 1,0 1,2 1,7 1,9 Det juridiske fakultet 1,4 1,4 2,3 2,3 Det matematisk-naturvitenskap. fakultet 1,0 1,7 1,6 2,6 Det medisinsk-odontologiske fakultet 0,8 1,6 1,2 2,4 Det psykologiske fakultet 1,0 1,7 1,7 2,7 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1,2 1,5 1,7 2,2 Universitetsmuseet i Bergen 0,8 1,7 1,4 2,6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1,0 1,4 1,9 2,6 Universitetet i Oslo 1,2 1,7 1,9 2,8 Universitetet i Tromsø 0,8 1,0 1,3 1,8 Grand Total 1,0 1,5 1,7 2,5 * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF) inkluderer høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat i tillegg til stillingene listet under førstestillinger. Fakultetene har ulik profil og fordeling av stillingskategorier. Dette har innvirkning på produksjonsindikatorene. Mange lektorer og ansatte i kunstneriske og utøvende fag produserer ikke publikasjonspoeng. Ved Det humanistiske fakultet, som har en relativ stor andel av de berørte stillingskategoriene, preges indikatorene av dette. ** Førstestillinger inkluderer professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at forsker og forskningssjef ikke var med i denne kategorien tidligere. *** Ekskludert Institutt for filosofi og førstesemesterstudier grunnet mismatch av stedskoder. Figur 3.3 viser produktivitetstrenden for fire breddeuniversitet målt i publikasjonspoeng per fagårsverk. De første årene har produktiviteten vært svakt økende, men har flatet ut og gått noe ned den senere tid. Tall for 2015 kan ikke sammenliknes med årene før på grunn av ny beregningsmodell. Universitetene holder sin relative plass med UiO på toppen og UiT på bunnen og NTNU og UiB som kniver om andreplassen. I 2015 ligger UiB foran NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Figur 3.3 Antall publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) ved fire breddeuniversitet, (DBH). 7

97 Modellen for beregning av publikasjonspoeng i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler er ment å være fagnøytral. Det vil si at innsats krediteres likt uavhengig av disiplin. For UiB er dette imidlertid ikke tilfellet, hverken før eller etter omlegging av beregningsmetoden. Produktivitetstallene er derfor ikke direkte sammenliknbare på tvers av fagområder. Vi ser at Det medisinsk-odontologiske fakultet har merkbart økt sin produktivitet målt i publikasjonspoeng per fagårsverk (fra 21 % under gjennomsnitt i 2014 til 7 % over gjennomsnitt i 2015), mens det motsatte er tilfellet for Det juridiske fakultet og Det humanistiske fakultet, henholdsvis 22 % og 2 % over gjennomsnitt i 2014 og henholdsvis 5 % og 24 % under gjennomsnitt i 2015, jfr. figur 3.4. HUM JUR MN MO PS SV UM -30% -20% -10% 0% 10% 20% 30% Figur 3.4 Publikasjonspoeng per fagårsverk, og 2015, vist som avvik fra gjennomsnittet i tilsvarende periode (DBH). Tabell 3.3 viser publikasjonsandelene på nivå 2. I 2015 ligger andelen for UiB uendret på 25 %. Snittverdi for UiO, NTNU og UiT er lik den på UiB. Tabell 3.3 Publikasjonsandeler på nivå 2 per fakultet, (DBH). Med vektet menes her i forhold til institusjonens publikasjonsandeler. HUM JUR MN MO* PS SV UM Totalt UiB Vektet gjennomsnitt UiO, NTNU og UiT % 17 % 24 % 16 % 17 % 39 % 9 % 21 % 19 % % 21 % 30 % 15 % 13 % 20 % 2 % 22 % 21 % % 10 % 29 % 20 % 18 % 25 % 10 % 24 % 22 % % 11 % 24 % 24 % 20 % 28 % 5 % 22 % 24 % % 21 % 24 % 23 % 20 % 25 % 10 % 24 % 23 % % 12 % 22 % 22 % 26 % 34 % 14 % 24 % 22 % % 40 % 30 % 20 % 20 % 30 % 10 % 30 % 24 % % 22 % 30 % 22 % 18 % 27 % 11 % 25 % 24 % % 6 % 29 % 18 % 18 % 25 % 13 % 21 % 24 % % 22 % 32 % 17 % 22 % 32 % 10 % 25 % 23 % % 18 % 31 % 19 % 21 % 35 % 26 % 25 % 25 % *) Tidligere Odontologisk fakultet er inkludert i tallene for årene

98 3.2 Publisering etter stillingstyper, alder og kjønn I tillegg til bibliografiske data, registreres i CRIStin også data om stillingskoder, alder og kjønn. Disse kan benyttes for å undersøke hvordan den vitenskapelige publiseringen fordeler seg demografisk. Figur 3.5 viser tre ulike stillingsgrupper og deres publikasjonsandeler per forfatter for Vi deler her altså ikke på årsverk eller førstestillinger i et gitt år, slik det er tilfellet for DBHs standardindikator, men på forfatterne som er oppgitt på publikasjonen. Tallene her kan dermed ikke direkte sammenliknes med tall fra forrige kapittel. Figuren viser videre produktivitetsforskjellen mellom kvinner og menn fordelt i ulike aldersgrupper. Vi ser at unge mannlige professorer har en noe høyere produktivitet enn kvinnelige professorer i 2015 ved UiB. Bilde er omvendt for aldersgruppen over 60 år. Figuren viser også antall professorer, se søylene. Kvinneandelen er lav for professorene. Fordelingen for førsteamanuensene er omvendt. Her er det unge kvinner som produserer mest, mens fordelingen blir lik etter 45-års-alderen. Vi har også tatt med forfattere uten stilling. Her inngår personer som ikke lenger har en ansettelse, men fortsatt publiserer flittig for UiB, typisk postdoktorer og emeriti. Produktiviteten er omtrent lik for begge kjønn. Større avvik for de eldste aldersgruppene må sees bort fra siden populasjonen er for liten til å være representativ. 9

99 Publikasjonsandel per person Professor Antall personer Antall menn Antall kvinner Publikasjonsandel per mann Publikasjonsandel per kvinne Publikasjonsandel per person Førsteamanuensis Antall personer Antall menn Antall kvinner Publikasjonsandel per mann Publikasjonsandel per kvinne Publikasjonsandel per person Uten stilling Antall personer Antall menn Antall kvinner Publikasjonsandel menn Publikasjonsandel kvinner Figur 3.5 Publikasjonsandeler per kvinne/mann, alder og stillingskategori, 2015, UiB (CRIStin). Antall personer vises som søyler. 10

100 3.3 Samforfatterskap Samforfatterskap er en mye benyttet indikator over forskningssamarbeid. Når forskere fra ulike institusjoner sammen skriver en publikasjon, er dette et uttrykk for at forskningen har involvert samarbeid. Sammenliknet med andre metoder gir bibliometriske analyser unik og systematisk innsikt i omfanget og strukturen av vitenskapelig samarbeid. I tillegg fanger metoden også opp ikkeformalisert samarbeid som kan være vanskeligere å identifisere. Som indikator for samarbeid brukes enten antall hele publikasjoner eller publikasjonsandeler. En publikasjon regnes som sampublisert når den har medforfattere fra ulike institusjoner. UiB internasjonalt - eksternt ikke internasjonalt - eksternt ikke internasjonalt - ikke eksternt Antall publikasjoner Figur 3.6 Antall publikasjoner med minst en utenlandsk medforfatter (internasjonalt-ekstern), med kun nasjonal medforfatterskap (ikke internasjonalt-ekstern) og kun UiB interne (ikke internasjonalt-ikke ekstern) (CRIStin). For Universitetet i Bergen finner vi at omtrent halvparten av publikasjonene involverer internasjonalt samforfatterskap (figur 3.6, blått). Andelen har økt med vel 7 prosent sammenliknet med Omtrent en fjerdedel utgjør publikasjoner som hverken har en internasjonal eller annen ekstern forfatteradresse. I tillegg til å være eneforfattet kan disse involvere flere forfattere ved Universitetet i Bergen. Resterende fjerdedel er publikasjoner som er rent nasjonale, altså kun samforfattet med andre institusjoner innenfor Norge. 11

101 3.3.1 Samforfatterskap mellom land Figur 3.7 Landnettverk for UiB, (CRIStin). I perioden 2009 til 2015 publiserte Universitet i Bergen med 143 forskjellige land, men den store majoriteten av disse landene er små som samarbeidspartnere, og stod bare for noen få publikasjoner. Figur 3.8 gir en oversikt over UiBs mest samarbeidende land i 2015 basert på sum publikasjonsandeler til landene. USA er den største samarbeidsnasjonen og bidro i 2015 med 10,8 % til den totale publiseringsmengden. Dette tilsvarer 153 av totalt 1413 publikasjonsandeler. Dernest følger Storbritannia (6,1 %), Tyskland (5,8 %), Sverige (4,5 %), Frankrike (3,1 %) og Danmark (2,9 %) USA United Kingdom Germany Sweden France Denmark Spain Netherlands Italy China Canada Switzerland Australia Finland Poland India Publikasjonsandeler South Africa Russia Czechia Austria Belgium Israel Iceland Ethiopia Japan Uganda Brazil Tanzania Portugal Prosent 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Figur 3.8 Internasjonal sampublisering per land basert på publikasjonsandeler ved UiB, 2015 (CRIStin). 12

102 Tabell 3.4 viser utviklingen over en treårsperiode for de mest sampubliserende land. Tabellen gjengir både sum publikasjonsandeler og antall distinkte publikasjoner og er sortert etter fallende publikasjonsandeler. Vi ser for eksempel at Italia ligger på tiende plass målt i sum publikasjonsandeler (68.5), og syvende plass målt i antall publikasjoner (655). Dette betyr at publikasjonene for Italia involverer flere bidragsytere. Samarbeidet med Kina med omtrent lik sum publikasjonsandeler resulterte i tydelig færre publikasjoner (188). Eksempelet viser at en må være varsom med å oppgi antall distinkte publikasjoner. Landets egentlige bidrag kan være tydelig mindre. Publikasjoner med hundrevis forfattere vil gi et tydelig utslag. Dette kan være tilfellet for noen fag ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet. Generelt vil geografisk avstand, språk og kulturelle barrierer, historie og tradisjoner for forskningssamarbeid gjenspeiles i graden av samarbeid. I tillegg kan forskningspolitiske tiltak og virkemidler ha betydning, f.eks. formelle samarbeidsavtaler, deltakelse i EUs rammeprogram etc. Tabell 3.4 Internasjonalt samforfatterskap i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. Kun de mest sampubliserende land er listet (CRIStin). Sum publikasjonsandeler Antall publikasjoner USA 147,7 148,1 153,2 449, United Kingdom 96,9 93,7 86,7 277, Germany 78,9 64,2 82,1 225, Sweden 53,4 67,2 63,0 183, France 37,9 41,1 43,6 122, Denmark 33,2 26,9 41,2 101, Netherlands 36,0 28,1 36,1 100, Spain 26,3 23,7 38,9 88, China 21,3 22,5 26,1 70, Italy 23,2 18,5 26,8 68, Canada 20,6 16,3 24,4 61, Australia 17,9 18,5 21,4 57, Switzerland 15,8 17,2 24,1 57, Finland 16,9 11,4 19,2 47, India 15,1 15,0 14,9 45, Austria 14,7 15,0 11,0 40, Poland 10,2 11,4 15,1 36, Belgium 13,6 11,5 11,0 36, Russia 14,5 10,0 11,3 35, South Africa 7,7 6,2 14,1 28, Czechia 8,0 8,7 11,1 27, Tanzania 9,4 7,0 4,8 21, Ethiopia 7,6 6,2 5,7 19, Iceland 4,6 7,7 5,8 18, Japan 5,6 6,1 5,4 17, Brazil 4,8 7,1 4,8 16, Portugal 6,4 5,0 4,7 16, Israel 3,3 3,6 8,4 15, Uganda 2,0 4,0 4,9 11,

103 Tabell 3.5 gir en oversikt over det internasjonale samarbeidet ved fakultetene. Tallene er oppgitt i publiseringsandeler. På denne måten unngår man også dobbeltelling for publikasjoner med flere land- eller fakultetstilhørigheter. En nøyere oversikt gis i kapitlene for de ulike fakultetene. Tabell 3.5 Internasjonalt samforfatterskap i publikasjonsandeler per fakultet, Kun de mest sampubliserende land er listet (CRIStin). HUM JUR MN MO PS SV UM Andre Sum USA 11,6 1,8 370,3 269,6 61,4 34,1 17,1 20,3 786,2 United Kingdom 13,6 0,5 230,9 161,1 39,8 34,6 7,1 29,6 517,2 Germany 6,5 1,3 221,4 115,6 28,7 15,9 10,4 21,4 421,3 Sweden 5,4 0,2 61,1 204,3 29,6 23,4 11,2 4,2 339,2 France 28,3 0,1 126,9 47,3 2,4 6,8 1,5 12,2 225,5 Denmark 6,8 0,6 51,0 103,9 8,1 8,0 1,5 7,1 187,0 Netherlands 5,0 1,1 58,9 64,5 31,8 7,7 4,1 5,4 178,6 Spain 7,6 74,9 49,8 7,5 4,0 6,6 5,5 155,9 China 1,9 82,8 22,9 1,7 2,9 4,8 7,4 124,4 Italy 7,4 0,1 52,9 55,8 3,0 2,0 0,9 1,9 123,9 Canada 4,7 4,5 55,3 29,0 10,7 1,0 2,7 4,9 112,8 Australia 8,6 31,6 38,0 15,5 1,8 1,9 1,7 99,1 Switzerland 1,5 0,4 52,3 22,7 7,1 4,1 2,0 4,5 94,5 Finland 0,6 1,2 29,2 39,9 7,8 6,7 1,2 4,0 90,6 Belgium 3,2 0,6 26,7 25,4 7,7 6,6 0,6 0,5 71,2 India 39,6 26,7 0,8 1,1 0,0 0,1 68,4 South Africa 16,9 13,4 15,9 16,9 2,1 1,1 66,3 Austria 0,9 0,1 40,3 11,8 1,7 0,2 7,0 2,1 64,1 Russia 0,6 43,3 2,2 1,0 0,3 4,1 2,6 54,0 Poland 31,9 15,7 0,9 0,3 0,2 0,7 49,7 Czechia 0,7 29,9 8,9 0,6 1,0 3,1 0,1 44,3 Tanzania 0,9 38,0 2,5 0,7 42,1 Japan 0,9 0,1 23,4 6,8 0,6 1,1 1,8 1,6 36,3 Brazil 6,9 18,0 0,1 10,4 0,2 35,6 Iceland 1,8 0,2 26,6 4,9 0,3 0,6 34,5 Uganda 8,2 21,4 0,4 0,5 30,5 Portugal 0,3 13,2 4,7 0,7 6,7 3,3 0,4 29,3 Ethiopia 0,5 1,9 24,6 0,1 27,1 Israel 0,5 15,2 7,0 2,5 0,6 25,9 Greece 0,5 12,5 5,1 0,6 0,1 1,8 0,6 21,1 Singapore 15,6 1,3 0,1 0,3 17,4 Ireland 1,0 3,6 7,9 0,3 3,3 0,2 0,6 17,0 New Zealand 0,5 9,7 2,4 2,7 0,4 0,0 0,6 16, Institusjonelt samforfatterskap Tabell 3.6 viser institusjonene Universitetet i Bergen samarbeider med målt i både sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. De største universitetene og helseforetakene topper listen. Av utenlandske institusjoner kan fremheves Københavns Universitet, University of Oxford, Uppsala universitet, Karolinska Institutet og Göteborgs universitet. 14

104 Tabell 3.6 Institusjonelt samforfatterskap per fakultet i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner, Kun de mest sampubliserende land og institusjoner er listet (CRIStin). Sum publikasjonsandeler Antall publikasjoner Denmark Aarhus Universitet 6,7 3,6 5,7 16, Århus Universitetshospital 3,3 1,1 2,3 6, Danmarks Tekniske Universitet 3,2 0,3 4,5 8, Københavns Universitet 7,9 9,4 13,7 31, Rigshospitalet - København 2,2 2,5 3,4 8, France Centre national de la recherche 4,0 4,9 6,8 15, Institut National de la Santé et de la 1,8 1,1 2,5 5, Université de Bordeaux 2,7 4,7 4,8 12, Université Paris Sud 3,5 3,0 3,1 9, Germany Eberhard-Karls-Universität Tübingen 5,2 3,5 6,6 15, Friedrich-Alexander-Universität 3,3 1,5 2,5 7, GEOMAR Helmholtz-Zentrum für 5,9 3,7 3,6 13, Max-Planck-Gesellschaft 2,7 1,4 3,3 7, Netherlands Erasmus MC: Univeritair Medisch 3,3 1,4 0,9 5, Technische Universiteit Eindhoven 2,5 0,8 4,2 7, Universiteit Maastricht 2,1 3,3 3,5 9, Universiteit Utrecht 4,3 2,8 3,1 10, Universiteit van Amsterdam 1,1 3,7 3,3 8, Norway Folkehelseinstituttet 21,0 28,1 24,6 73, Haukeland universitetssykehus 163,8 145,2 138,7 447, UNI Research 56,8 59,9 44,9 161, Universitetet i Oslo 83,1 78,6 86,0 247, Spain Consejo Superior de Investigaciones 3,7 2,8 4,1 10, Universidad de Santiago de 0,8 3,5 3,4 7, Universitat Autónoma de Barcelona 2,3 1,3 1,5 5, Universitat de Barcelona 2,6 1,3 2,9 6, Sweden Göteborgs universitet 6,8 8,6 5,2 20, Karolinska Institutet 6,9 7,8 8,2 22, Lunds universitet 4,2 5,4 6,9 16, Stockholms Universitet 3,6 4,4 7,1 15, Uppsala universitet 8,3 9,1 8,6 26, United Kingdom Imperial College 7,8 4,6 2,5 14, University College London 4,1 4,4 4,6 13, University of Durham 3,9 5,2 2,1 11, University of Manchester 5,0 2,1 3,4 10, University of Oxford 10,9 7,6 7,9 26, USA National Institute of Health Sciences 0,5 6,0 4,6 11, UCSC - University of California 4,9 5,0 3,0 12, University of Washington 3,1 4,3 4,8 12, Yale University

105 3.4 Open Access publisering ved UiB De senere år har det vært et økende fokus på åpent tilgjengelig publisering. Stortingsmelding 18 (Lange linjer) har dette som et tema, og beskriver mulige virkemidler for å oppnå en bred tilgjengeliggjøring. Prinsipielt mener regjeringen at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig. Forskningsrådet krever åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet. Det samme gjelder Horizon 2020: ( ) each beneficiary must ensure open access to all peer-reviewed scientific publications relating to its results. Også ved UiB har man tilrettelagt for at publikasjoner gjøres tilgjengelig utenom bibliotekets eksklusive abonnementstjenester. Det er blitt implementert et institusjonelt fulltekstarkiv (BORA) og opprettet en budsjettpost der UiBs forskere kan søke om støtte til åpen publisering 7. Et estimat (Archambault et al., 2013) tyder på at over halvparten av alle fagfellevurderte artikler nå på en eller annen måte er åpent tilgjengelig, enten gjennom rene Open Access tidsskrifter (såkalt «gull» OA), gjennom egenarkivering (for eksempel i BORA) og opplastning på forskernes hjemmesider, eller frikjøp i såkalte hybridtidsskrifter. Rene OA-tidsskrifter følger en ny finansieringsmodell. I motsetning til en abonnementsordning sikres inntekter gjennom en forfatteravgift. Ved hybridpublisering opprettholdes abonnementsordningen i tillegg til at forfatteren mot en ekstra avgift får frikjøpt sin artikkel slik at den er åpent tilgjengelig. Denne modellen innbefatter en dobbel betaling og er derfor omstridt. I denne studien er det undersøkt åpen publisering i rene OA-tidsskrifter for tidsrommet 2005 til Analysen baserer seg på rapporterte artikler i CRIStin som kobles til listen over rene OA-tidsskrifter i Directory of Open Access Journals (DOAJ). Listen ble nylig oppdatert og renset for useriøse aktører, den gjelder per Som figur 3.9 viser, har andel OA-artikler økt fra 4 % i 2005 til 18 % i I 2015 ble totalt 478 artikler publisert i rene OA-tidsskrifter, derav 38 på nivå Antall OA-artikler % 15% 10% 5% 0% Andel OA-artikler Figur 3.9 Antall etter nivå og andel artikler ved UiB publisert i rene OA-tidsskrifter*, (DOAJ, CRIStin). 7 Budsjettpost for åpen publisering 16

106 x Tidsskrifter med OA-status per 17. mai 2016 har tilbakevirkende kraft også på de årgangene fra før tidsskriftet eventuelt ble åpent tilgjengelig. Utslaget er ubetydelig for våre analyser som kun inkluderer NSD-autoriserte tidsskrifter. Figur 3.10 viser en fakultetsvis fordeling av OA-publikasjoner for tidsrommet 2005 til Det er store forskjeller mellom fakultetene. Det medisinsk-odontologiske fakultet ligger klart på OA-toppen, noe som reflekterer fagets behov og bevissthet rundt problematikken Antall OA-artikler HUM JUR MN MO PS SV 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel OA-artikler Figur 3.10 OA-publisering etter fakultet. Antall og andel publikasjoner i rene OA-tidsskrifter , (DOAJ, CRIStin) Ren OA-publisering har en tydelig stigende trend på tvers av alle fakultetene ved UiB. Andelen er som sagt høyest innen helsefag (rundt 26 % i 2015), men også humaniora har økt sin andel betraktelig, og ligger i 2015 over 14 % og dermed på linje med de matematisk-naturvitenskapelige fag. Avslutningsvis opplyses det om status for universitetets budsjettpost for åpen publisering som ble opprettet i løpet av Posten blir forvaltet av Universitetsbiblioteket. I følge budsjettpostens rapport 8 har 325 publikasjoner fått støtte i Tallene inkluderer alle typer publikasjoner: artikler som ble publisert i rene Open Access tidsskrifter, artikler som ble publisert i hybridtidsskrifter og bøker. Figur 3.11 viser innvilgete søknader ved fakultetene i Det Medisinsk-odontologiske fakultet har i løpet av 2015 fått dekket 166 publiseringsavgifter og er dermed det fakultetet som står for over 50 % av innvilgete søknader totalt ved UiB. Kostnadsfordelingen er ikke vist, men kan se annerledes ut

107 HUM JUS MN MO PS SV UM Andre ren OA hybrid bøker A SV 4% Andre UM 2% 3% MO 52% PS 11% HUM 3% JUS 1% MN 24% B Figur 3.11 OA-publiseringsstøtte etter fakultet. A: Antall publikasjoner som fikk dekket forfatteravgiften i B: Relativ fordelling. 3.5 Formidlingsbidrag Formidling av forskning til allmennheten er et prioritert mål for Universitetet i Bergen. I dette avsnittet gis en oversikt over såkalte formidlingsbidrag registrert i CRIStin. Formidlingsbidrag som kan registreres i CRIStin omfatter populærvitenskapelige artikler og foredrag, lære- og fagbøker, kronikker, leserinnlegg, anmeldelser og bidrag i leksikon. Formidlingsbidrag inngår imidlertid ikke som resultatindikator i finansieringssystemet for UH-sektoren, og registrering av bidragene er ikke satt i system slik som registreringen av den vitenskapelige publiseringen. Kvaliteten og dekningen av data er derfor tvilsom og svært varierende. Tallene kan således ikke gi et fullstendig bilde av den totale formidlingsaktiviteten ved universitetet. Tabell 3.7 Statistikk over registrerte formidlingsbidrag for fakulteter ved Universitetet i Bergen, 2005 til 2015 (CRIStin) Populærvitenskapelig bidrag (artikkel/foredrag/bok/kapittel) Kronikk/leder/anmeldelse/ leserinnlegg Leksikon/leksikalsk innførsel/oppslagsverk Mediebidrag/programledelse/ programdeltagelse Lærebok/fagbok/digitale læremidler SUM I 2015 var det registrert 1547 formidlingsbidrag, dette tilsvarer omtrent like mange som året før men tydelig færre enn årene før det igjen (tabell 3.7). Det humanistiske fakultet stod for den største andelen av de registrerte formidlingsbidragene i 2015 (36 %), jfr. figur

108 UM, 76, 5% SV, 306, 21% HUM, 539, 36% PS, 74, 5% MO, 161, 11% MN, 201, 14% JUR, 116, 8% Figur 3.12Registrerte formidlingsbidrag for ulike enheter ved Universitetet i Bergen,

109 4 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Figur 4.0 Institusjonsnettverk for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, (CRIStin). 4.1 Vitenskapelig publisering Tabell 4.1 gir en oversikt over hovedindikatorer for publisering ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultetet. I 2015 oppnådde fakultetet 1022 publikasjonspoeng. Den markante økningen fra 2014 skyldes den nye beregningsmodellen som belønner internasjonalt samforfatterskap, noe som er utbredt ved alle fakultetets fag. Poengsummen basert på den gamle beregningsmodellen viser derimot en negativ trend (se figur 4.1 og tabell 4.3). I de tidligere årene nådde poengsummen et markant maksimum i 2012 men falt imidlertid tilbake året etter. Noe av nedgangen skyldes at Bjerknessenteret og Avdeling for petroleumsforskning ikke lenger føres som enheter under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. I tillegg har Institutt for fysikk og teknologi hatt et toppår i 2012 med 164 poeng, 49 flere poeng enn året før og 28 flere enn året etter, se tabell 4.3. Produktiviteten målt per fagårsverk (UFF) er 1,7 i 2015, og poeng per førstestilling 2,6. Omfang av publisering på nivå 2 ligger stabilt på 31 %. Alle tre indikatorene ligger dermed godt over UiBgjennomsnittet (1,5 poeng per UFF, 2,3 poeng per førstestilling og 25 % publikasjonsandeler på nivå 2). 20

110 Tabell 4.1 Hovedindikatorer for publisering ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, (DBH). MN Sum poeng Poeng per UFF* 0,9 1,0 0,9 0,9 0,9 0,9 1,1 1,2 1,0 1,0 1,7 Poeng per 1,6 1,8 1,6 1,6 1,6 1,5 1,7 1,8 1,6 1,6 2,6 førstestilling** Andel nivå 2 24 % 30 % 29 % 24 % 24 % 22 % 30 % 30 % 29 % 32 % 31 % * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere rapporter. I tillegg til publikasjonspoeng viser figur 4.1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Grafene følger noenlunde samme trend. Sum publikasjonsandeler og poeng beregnet etter den gamle modellen samt antall publikasjoner har holdt seg noenlunde konstant de siste tre årene. Ny poengberegningsmodell gir derimot et stort positivt utslag for fakultetet MN Antall publikasjoner, nivå 2 Antall publikasjoner, nivå 1 Sum poeng 400 Sum poeng, gammelt Sum publikasjonsandeler Figur 4.1 Publiseringstrender for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UiB, (CRIStin 1 ). 1 Tallene i CRIStin avviker med 1,5 poeng fra de offisielle tallene i DBH, sjekket for

111 Tabell 4.2 viser en sammenlikning med de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT. Som det framgår er UiO klart størst målt i publikasjonspoeng. NTNU ligger klart under UiB i Produktiviteten målt som sum publikasjonspoeng per fagårsverk var lik ved UiB og UiO, men høyere enn ved NTNU og UiT. Når det gjelder publisering på nivå 2, hadde UiB en andel på 31 % og ligger dermed midt imellom UiO (30 %) og NTNU (33 %). Tabell 4.2 Publiseringstall for de matematisk-naturvitenskapelige fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2015 (DBH). MN UiB UiO NTNU 1) UiT 1) Sum publikasjonspoeng Sum pub poeng per fagårsverk (UFF) 1,7 1,7 1,5 1,3 Andel nivå 2 31 % 30 % 33 % 24 % 1) Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Tabell 4.3 viser publikasjonspoeng for instituttene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. For å kunne sammenlikne verdiene med tidligere år vises publikasjonspoeng også basert på den gamle modellen for beregning av publikasjonspoeng. Som det framgår av tabellen varierer sum poeng relativt mye fra år til år. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige publiseringshyppigheten, endringer i antallet vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er forfatteradressene som er oppført på publikasjonene som bestemmer tilhørighet, og altså ikke forskernes ansettelsesforhold. Grenseoppgangen mellom instituttene og sentrene kan være problematisk. Det samme gjelder tilknytningen til UNI Research. Det største instituttet målt i sum publikasjonspoeng er Institutt for fysikk og teknologi med 299 (153) poeng i Dernest følger Institutt for biologi og Institutt for informatikk med hhv 151 (78) og 142 (93) poeng. Tabell 4.3 Sum publikasjonspoeng per institutt for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UiB, Under -15g vises publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen (DBH/CRIStin). MN g -15 Geofysisk Inst Inst for biologi Inst for fysikk og teknologi Inst for geovitenskap Inst for informatikk Kjemisk Inst Matematisk Inst Molekylærbiologisk Inst Uspesifisert/Andre* Fakultetet total *) Bjerknessenteret og Avdeling for petroleumsforskning er bl.a. inkludert her 22

112 Tabell 4.4 viser sum publikasjonspoeng per fagårsverk og per førstestilling for instituttene for 2014 og Den markante økningen skyldes den nye modellen for beregning av publikasjonspoeng. For begge produksjonsindikatorene er det Institutt for fysikk og teknologi som skårer høyest i 2015, mens Molekylærbiologisk institutt skårer lavest. DBH har ikke publisert tall basert på den gamle modellen for 2015, slik at det ikke er mulig å sammenlikne produktiviteten med fjoråret direkte. Tabell 4.4 Sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF)* og per førstestilling** for Det matematisknaturvitenskapelige fakultet UiB, siste to år (DBH). MN Poeng per UFF-årsverk Poeng per førstestilling Geofysisk institutt 0,8 1,5 1,1 2,3 Institutt for biologi 0,8 1,2 1,2 1,8 Institutt for fysikk og teknologi 1,4 3,3 2,1 5,2 Institutt for geovitenskap 0,7 1,1 1,0 1,6 Institutt for informatikk 1,6 2,1 2,8 3,7 Kjemisk institutt 0,8 1,1 1,4 1,8 Matematisk institutt 1,3 2,0 2,1 3,2 Molekylærbiologisk institutt 0,5 0,7 0,8 1,1 * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere rapporter. Tabell 4.5 viser publikasjonsandeler på nivå 2. I 2015 ligger andelen for fakultetet totalt på 31 %, det vil si 6 % høyere enn for UiB totalt, jfr. tabell 3.3. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av enhetene. I 2015 ligger Institutt for biologi og Kjemisk institutt under gjennomsnittet mens Institutt for Geovitenskap topper listen med 40 %. Molekylærbiologisk institutt som toppet listen i 2014 med 48 % falt til 27 % i Tabell 4.5 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UiB, (DBH). MN Geofysisk inst 20 % 14 % 25 % 11 % 19 % 25 % 31 % 20 % 23 % 25 % 37 % Inst for biologi 20 % 22 % 18 % 19 % 7 % 15 % 18 % 19 % 20 % 20 % 22 % Inst for fysikk og teknologi 33 % 39 % 28 % 38 % 27 % 34 % 30 % 38 % 27 % 35 % 35 % Inst for geovitenskap 26 % 28 % 35 % 26 % 37 % 34 % 30 % 39 % 41 % 39 % 40 % Inst for informatikk 19 % 27 % 20 % 12 % 20 % 13 % 30 % 24 % 34 % 36 % 26 % Kjemisk Inst 45 % 49 % 68 % 46 % 45 % 29 % 38 % 33 % 34 % 34 % 23 % Matematisk Inst 21 % 28 % 31 % 30 % 22 % 23 % 29 % 38 % 23 % 38 % 38 % Molekylærbiologisk Inst 7 % 1 % 44 % 44 % 25 % 37 % 29 % 22 % 39 % 48 % 27 % Fakultetet totalt 24 % 30 % 29 % 24 % 24 % 22 % 29 % 30 % 29 % 32 % 31 % 23

113 Når en sammenlikner Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB med tilsvarende fakultet ved UiO, NTNU og UiT (tabell 4.6) ser vi at UiB med 31 % nivå 2-publiseringer ligger på andre plass mellom NTNU (33 %) og UiO (30 %). På instituttnivå kan Institutt for informatikk trekkes fram med høyere andeler enn sammenliknbare institutter ved de andre breddeuniversitetene. Ellers er det oftest instituttene enten ved UiO eller NTNU som skårer høyest. Tabell 4.6 Publikasjonsandeler på nivå 2 i 2015, utvalgte institutter ved UiB, NTNU, UiO og UiT (DBH). MN UiB UiO NTNU* UiT* Geofysisk inst 37 % 45 % 1 - Inst for biologi 22 % - 27 % 18 % 5 Inst for fysikk og teknologi 35 % 29 % 2 38 % 3 21 % Inst for geovitenskap 40 % 45 % 1-49 % 6 Inst for informatikk 26 % 14 % - 9 % Kjemisk Inst 23 % 34 % 39 % 4 29 % 4 Matematisk Inst 38 % 38 % - 29 % 7 Molekylærbiologisk Inst 27 % Fakultetet totalt 31 % 30 % 33 %* 24 %* * Fakultetet for naturvitenskap og teknologi 1) Institutt for geofag 2) Fysisk institutt 3) Institutt for fysikk 4) Institutt for kjemi 5) Institutt for arktisk og marin biologi/ Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi 6) Institutt for geologi 7) Institutt for matematikk/statistikk Ikke uventet er publisering i artikler mest utbredt, figur 4.2. Kapitler eller artikler i bøker (antologier) utgjør cirka 2 % mens vitenskapelige, tellende bøker ikke er blitt utgitt de siste fire år ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet MN Artikkel i antologi Bok Tidsskriftartikkel Figur 4.2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, 2005 til 2015 (CRIStin). 24

114 4.2 Samforfatterskap I dette underkapittelet oppsummeres samforfatterskap ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. En publikasjon regnes som samforfattet når den har medforfattere fra ulike institusjoner. Som indikator for sampublisering brukes enten antall hele publikasjoner eller publikasjonsandeler. Ved publikasjonsandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall adresser. Summen av alle publikasjonsandelene er lik én per publikasjon. Sum institusjonsandeler vil derimot kunne overstige én når flere forfattere fra ulike institusjoner bidrar (figur 1.1). Mens omtrent halvparten av publikasjonene for hele Universitetet i Bergen involverer internasjonalt samforfatterskap (figur 3.6, blått), er andelen for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 72 % i 2015, (figur 4.3, blått). Kun 11 % er publikasjoner som hverken har en internasjonal eller annen nasjonal forfatteradresse (grønt) i I tillegg til å være eneforfattet kan disse involvere flere forfattere ved Universitetet i Bergen. Resterende del (17 %) er publikasjoner som er rent nasjonale, altså samforfattet med en eller flere institusjoner innenfor Norge. Har en forsker en dobbeltilhørighet, for eksempel Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet, så teller publikasjonen som nasjonal, og ikke intern, også når den er eneforfattet. MN Internasjonalt - Eksternt Ikke internasjonalt - Eksternt Ikke internasjonalt - Ikke eksternt Figur 4.3 Antall publikasjoner, med minst en utenlandsk medforfatter (internasjonalt-ekstern), med kun nasjonal medforfatterskap (ikke internasjonalt-ekstern) og kun UiB interne (ikke internasjonalt-ikke ekstern. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, 2009 til 2015 (CRIStin). Tabell 4.7 viser utviklingen over en treårsperiode for fakultetets mest sampubliserende land. Tabellen gjengir både sum publikasjonsandeler og antall distinkte publikasjoner og er sortert etter fallende publikasjonsandeler. Listen toppes av USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Kina. De fem mest samarbeidende institusjonene er Universitetet i Oslo, UNI Research, Havforskningsinstituttet, Høgskolen i Bergen og University of Oxford (tabell 4.8). 25

115 Tabell 4.7 Internasjonalt samforfatterskap i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. Kun de mest sampubliserende land er listet (CRIStin). MN Sum publikasjonsandeler Antall publikasjoner USA 83,1 65,1 64,9 213, United Kingdom 44,8 45,6 37,2 127, Germany 47,1 32,6 41,6 121, France 21,6 22,3 24,2 68, China 12,0 19,5 20,9 52, Spain 14,4 8,7 18,3 41, Netherlands 15,2 9,6 13,0 37, Switzerland 10,1 10,9 11,8 32, Italy 13,0 9,0 10,3 32, Sweden 7,8 12,8 11,3 31, Russia 13,3 7,2 9,2 29, Canada 10,9 9,7 8,7 29, Denmark 9,1 5,9 11,4 26, Austria 10,0 10,0 6,3 26, Poland 7,5 7,5 8,8 23, India 8,3 6,2 7,9 22, Australia 5,9 5,1 8,4 19, Czechia 6,1 5,5 4,6 16, Iceland 2,9 7,0 3,6 13, Finland 7,1 3,5 2,6 13, Belgium 5,5 4,3 2,7 12, Japan 3,6 4,6 3,5 11, Israel 1,7 2,6 5,8 10, Hungary 3,0 1,3 3,3 7, South Africa 2,9 1,0 3,4 7, Portugal 2,6 1,9 2,5 7, New Zealand 2,1 2,4 2,4 6, South Korea 2,0 3,1 1,3 6, Hong Kong 3,0 1,6 0,5 5, Greece 0,6 3,0 1,0 4, Azerbaijan 1,5 1,2 2,0 4, Singapore 2,3 1,0 1,3 4, Ukraine 1,9 1,4 1,1 4, Saudi Arabia 0,3 2,4 1,4 4, Brazil 2,1 0,6 1,4 4, Taiwan 0,7 1,3 2,0 4, Mexico 2,2 0,2 1,5 3, Turkey 1,4 1,1 1,2 3, Pakistan 1,1 1,8 0,7 3, Uganda 0,9 0,9 1,3 3, Chile 0,8 0,8 1,4 3, Bangladesh 1,5 0,6 0,4 2, Ireland 1,5 0,1 0,8 2,

116 Tabell 4.8 Institusjonelt samforfatterskap i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. Kun de mest sampubliserende institusjonene er listet (CRIStin). MN Sum publiseringsandeler Antall publikasjoner Universitetet i Oslo 44,6 39,8 45,7 130, UNI Research 25,2 30,6 17,1 72, Havforskningsinstituttet 17,4 27,0 20,4 64, Høgskolen i Bergen 8,8 8,5 6,9 24, University of Oxford 7,4 6,1 3,9 17, Nasj inst for ernærings- og 5,6 6,9 4,8 17, sjømatf Org. Euro. Recherche Nucléaire 3,9 5,2 5,4 14, E-K-Universität Tübingen 4,7 3,2 6,0 13, GEOMAR Helmholtz-Zentrum Kiel 5,9 3,5 3,6 13, UCSC Univ.California, Santa 4,9 4,8 2,9 12, Cruz Haukeland universitetssykehus 3,8 3,8 5,0 12, Universitetssenteret på Svalbard 2,2 5,7 4,5 12, Centre nat recherche scientifique 2,9 3,4 4,9 11, Yale University 4,1 3,2 3,6 10, Russian Academy of Sciences 4,4 2,3 4,2 10, Technische Universität Wien 4,9 3,9 1,4 10, Chinese Academy of Sciences 1,8 4,6 3,7 10, Inst Jadernoj Fisiki imeni Budkera 4,9 2,7 2,2 9, Norges miljø- og 2,9 3,4 3,4 9, biovit.universitet Uniwersytet Warszawski 3,7 2,7 3,2 9, Statoil 3,4 4,1 2,0 9, NTNU 3,4 3,3 2,8 9, Université Paris Sud 3,1 2,5 3,0 8, Diverse norske bedrifter og org. 3,5 3,1 1,9 8, University of Durham 2,5 3,9 1,9 8, Københavns Universitet 1,9 3,2 3,1 8, Stockholms Universitet 1,6 1,9 4,4 7, Danmarks Tekniske Universitet 3,2 0,1 4,5 7, Michigan State University 3,0 2,4 2,3 7, Nansen Senter for Miljø og 2,3 3,5 1,6 7, Fjernm Consejo Superior Invest 3,4 1,1 3,0 7, Cientificas Aarhus Universitet 2,6 1,6 3,0 7, UiT - Norges arktiske universitet 2,6 1,4 3,2 7, Technische Universiteit 2,3 0,8 3,9 7, Eindhoven Imperial College 3,6 1,9 1,2 6, Central South University 0,3 1,1 5,3 6, Princeton University 1,6 3,0 2,1 6, Istituto Nazionale di Fisica Nucl. 2,0 1,5 3,1 6, Universiteit Utrecht 3,6 1,5 1,4 6, Christian Michelsen Research 2,3 1,6 2,6 6,

117 University of Toronto 1,8 2,1 2,5 6, Formidlingsbidrag Avslutningsvis vises en oversikt over formidlingsbidrag ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (tabell 4.9). Under formidlingsbidrag forstår vi her bidrag av forskningsformidling rettet mot samfunnet for øvrig. Det kan være populærvitenskapelige artikler, foredrag, kronikker, anmeldelser, leserinnlegg, andre mediebidrag, lærebøker og bidrag i leksikon. Slike bidrag er det prinsipielt mulig, men ikke pålagt å registrere i CRIStin. I motsetning til den vitenskapelige publiseringen gir denne type aktivitet et langt i fra fullstendig bilde, og tallene må tolkes deretter. Tallene svinger sterkt fra år til år, og for 2015 var det registrert kun 201 formidlingsbidrag. Tabell 4.9 Statistikk over registrerte formidlingsbidrag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB, (CRIStin). MN Populærvitenskapelig bidrag (artikkel/foredrag/bok/kapittel) Kronikk/leder/anmeldelse/leseri nnlegg Leksikon/leksikalsk innførsel/oppslagsverk Mediebidrag/programledelse/pr ogramdeltagelse Lærebok/fagbok/digitale læremidler SUM

118 5 Det medisinsk-odontologiske fakultet Figur 5.0 Institusjonsnettverk for Det medisinsk-odontologiske fakultet, (CRIStin). 5.1 Vitenskapelig publisering Tabell 5.1 gir en oversikt over hovedindikatorer for publisering ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet. I 2015 oppnådde fakultetet 803 publikasjonspoeng. Den markante økningen skyldes den nye beregningsmodellen, som belønner internasjonalt samforfatterskap, noe som er utbredt ved alle fakultetets fag. Poengsum basert på den gamle metoden viser ingen endring sammenliknet med 2014 (figur 5.1 og tabell 5.3). Tabell 5.1 Hovedindikatorer for publisering ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, (DBH). Tidligere Odontologisk fakultet er inkludert i tallene for årene MO Sum poeng Poeng per UFF* 1,0 0,9 0,7 0,9 0,9 0,8 0,8 0,9 0,8 0,8 1,6 Poeng per 1,5 1,3 1,2 1,4 1,4 1,3 1,4 1,4 1,2 1,2 2,4 førstestilling** Andel nivå 2 16 % 15 % 20 % 24 % 23 % 22 % 20 % 22 % 18 % 17 % 19 % * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. Instruktørtannleger etc. inngår ikke. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere rapporter. 29

119 De neste radene viser sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) og per førstestilling med hhv 1,6 og 2,4. Dermed ligger denne indikatoren knapt over gjennomsnittet for UiB, jfr. tabell 3.2. Den endrede modellen er fordelaktig for fakultetet som tidligere lå tydelig under produktivitetsgjennomsnittet, jfr. figur 3.4. Ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet publiseres det i 2015 igjen i høyere grad på nivå 2, og andelen ligger på 19 %. I tillegg til sum publikasjonspoeng viser grafen i figur 5.1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Distinkte publikasjoner har en tydelig økende tendens, og i 2015 ble det publisert totalt 1016 publikasjoner, 29 flere enn året før MO Antall publikasjoner, nivå 2 Antall publikasjoner, nivå 1 Sum poeng Sum poeng, gammelt Sum publikasjonsandeler 0 Figur 5.1 Publiseringstrender for Det medisinsk-odontologiske fakultet UiB, (CRIStin 1 ). 1 Tallene i CRIStin kan avvike med 0,6 poeng fra de offisielle tallene i DBH, sjekket for Tabell 5.2 viser en sammenligning med de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT. Som det framgår er UiO klart størst og har i % flere publikasjonspoeng enn UiB. Produktiviteten målt som antall publikasjonspoeng per fagårsverk var lavere ved UiB enn ved UiO, men høyere enn ved NTNU og UiT. Andel publisering på nivå 2 er i samme størrelsesorden på alle fire fakultetene, NTNU som ledende universitet med 23 %. Tabell 5.2 Publiseringstall for de medisinske fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2015 (DBH). MO UiB UiO* NTNU* UiT** Sum publikasjonspoeng Sum pub poeng per fagårsverk (UFF) 1,6 2,2 1,2 1,0 Andel nivå 2 19 % 20 % 23 % 19 % *) Det medisinske fakultet. **) Det helsevitenskapelige fakultet. Tabell 5.3 viser sum publikasjonspoeng for instituttene ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. For å kunne sammenlikne verdiene med tidligere år vises publikasjonspoeng også basert på den gamle modellen for beregning av publikasjonspoeng. Som det framgår av tabellen varierer sum publikasjonspoeng relativt mye fra år til år. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige publiseringshyppigheten, endringer i antallet vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er forfatteradressene som er oppført på publikasjonene som bestemmer tilhørighet, og altså ikke forskernes ansettelsesforhold. De største enkeltinstituttene ved fakultetet 30

120 målt i sum publikasjonspoeng er Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Klinisk institutt 2. Til sammen bidrar disse med 56 % (52 % etter gammel metode) til fakultetets publiseringsvolum. Deretter følger Klinisk institutt 1, Institutt for biomedisin og Institutt for klinisk odontologi. Tabell 5.3 Sum publikasjonspoeng per institutt for Det medisinsk-odontologiske fakultet UiB, Under -15g vises publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen (DBH/CRIStin). MO g -15 Inst for biomedisin Inst for global helse og samfunnsmedisin* Inst for klinisk odontologi Klinisk Inst Klinisk Inst Uspesifisert/Andre** Fakultetet totalt * Institutt for samfunnsmedisinske fag og Senter for internasjonal helse ble slått sammen til Institutt for global helse og samfunnsmedisin. ** Inkluderer tidligere institutter før ny organisasjonsstruktur i Tabell 5.4 viser antall publikasjonspoeng per førstestilling og per fagårsverk for instituttene for 2014 og Den drastiske økningen skyldes den nye modellen for beregning av publikasjonspoeng. DBH har ikke publisert tall basert på den gamle modellen for 2015, slik at det ikke er mulig å sammenlikne produktiviteten med fjoråret direkte. For begge produksjonsindikatorene er det Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Klinisk Institutt 1 som skårer høyest i Tabell 5.4 Sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF)* og per førstestilling** for Det medisinskodontologiske fakultet UiB, siste to år (DBH). MO Poeng per UFF-årsverk Poeng per førstestilling Institutt for biomedisin 0,5 1,3 0,7 1,8 Institutt for global helse og samfunnsmedisin 1,2 2,1 1,7 2,9 Institutt for klinisk odontologi 0,8 1,3 1,1 1,9 Klinisk institutt 1 0,8 2,0 1,2 2,9 Klinisk institutt 2 0,6 1,3 1,0 2,1 * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere rapporter. Tabell 5.5 viser publikasjonsandeler på nivå 2. I 2015 ligger andelen for fakultetet totalt på 19 %, det vil si 6 % lavere enn for UiB totalt, jfr. tabell 3.3. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av instituttene. I 2015 ligger Klinisk institutt 2 tydelig under fakultetets gjennomsnitt mens Institutt for biomedisin topper listen med hele 35 %. 31

121 Tabell 5.5 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det medisinsk-odontologiske fakultet UiB, (DBH). MO Inst for biomedisin 19 % 34 % 30 % 29 % 38 % 35 % 19 % 29 % 18 % 16 % 35 % Inst for global helse 12 % 20 % 16 % 20 % 20 % 19 % 28 % 31 % 23 % 18 % 15 % og samfunnsmedisin Inst for klinisk odontologi 14 % 16 % 20 % 21 % 39 % 19 % 17 % 25 % 16 % 25 % 31 % Klinisk Inst % 13 % 19 % Klinisk Inst % 17 % 12 % Fakultetet totalt 17 % 20 % 20 % 24 % 23 % 22 % 20 % 22 % 18 % 17 % 19 % Når en sammenligner Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB med tilsvarende fakultet ved UiO, NTNU og UiT (tabell 5.6) ser vi at UiB og UiT med 19 % i 2015 igjen presterer noe lavere målt i andel publiseringsandeler på nivå 2. NTNU ligger på toppen med 23 % samme år. På grunn av forskjeller i organisering og faginndeling mellom fakultetene er det ikke vist tall for enkeltinstitutter. Tabell 5.6 Publikasjonsandeler på nivå 2 for perioden , de medisinske fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT (DBH). MO UiB - Det med-odont fak 17% 20% 20% 24% 23% 22% 20% 22% 18% 17% 19% UiO - Det medisinske fak 21% 21% 23% 23% 21% 22% 23% 20% 22% 20% 20% NTNU - Det medisinske fak 14% 18% 22% 20% 17% 20% 23% 20% 22% 21% 23% UiT - Det helsevit. fak* 19% 20% 21% 19% 19% 19% 21% 18% 22% 17% 19% *) Tidligere Det medisinske fakultet. Ikke uventet er publisering i artikler mest utbredt, figur 5.2. Kapitler eller artikler i bøker (antologier) utgjør mindre enn 0,1 % mens vitenskapelige, tellende bøker ikke er blitt utgitt overhodet de siste år ved Det medisinsk-odontologiske fakultet MO Artikkel i antologi Bok Tidsskriftartikkel Figur 5.2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, 2005 til 2015 (CRIStin). 32

122 5.2 Samforfatterskap I dette underkapittelet oppsummeres samforfatterskap ved fakultetet. En publikasjon regnes som samforfattet når den har medforfattere fra ulike institusjoner. Som indikator for sampublisering brukes enten antall hele publikasjoner eller publikasjonsandeler. Ved publikasjonsandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall adresser. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon. Sum institusjonsandeler vil derimot kunne overstige én når flere forfattere fra ulike institusjoner bidrar (figur 1.1). MO Internasjonalt - Eksternt Ikke internasjonalt - Eksternt Ikke internasjonalt - Ikke eksternt Figur 5.3 Antall publikasjoner, med minst en utenlandsk medforfatter (internasjonalt-ekstern), med kun nasjonal medforfatterskap (ikke internasjonalt-ekstern) og kun UiB interne (ikke internasjonalt-ikke ekstern). Det medisinsk-odontologiske fakultet, 2009 til 2015 (CRIStin). Andel publikasjoner ved Det medisinsk-odontologiske fakultet som involverer internasjonalt forfatterskap er 59 % i 2015, (figur 5.3, blått). Fakultetet ligger dermed litt over andelen for universitetet totalt (figur 3.1, blått). Kun 4 % er publikasjoner som hverken har en internasjonal eller annen nasjonal forfatteradresse (grønn). I tillegg til å være eneforfattet kan disse involvere flere forfattere ved Universitetet i Bergen. Resterende del (vel 40 %) er publikasjoner som er rent nasjonale, altså samforfattet med en eller flere institusjoner innenfor Norge. Har en forsker en dobbeltilhørighet for eksempel Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus, så teller publikasjonen som nasjonal og ikke intern, også når den er eneforfattet. Tabell 5.7 viser utviklingen over en treårs periode for fakultetets mest sampubliserende land. Tabellen gjengir både sum publikasjonsandeler og antall distinkte publikasjoner, og er sortert etter fallende publikasjonsandeler. Tabell 5.8 viser norske og utenlandske institusjoner. Landlisten toppes av USA, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Danmark. De fem mest samarbeidende institusjonene er Haukeland universitetssjukehus, Stavanger universitetssjukehus, Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Cirka halvparten av sampublikasjonene med Haukeland universitetssjukehus skyldes dobbeltilhørighet. Tallene i tabellene viser publikasjonsandeler, og ikke distinkte publikasjoner som i tidligere rapporter. 33

123 Tabell 5.7 Internasjonalt samforfatterskap i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. Kun de mest sampubliserende land er listet (CRIStin). MO Sum Publikasjonsandeler Antall publikasjoner USA 46,5 60,1 58,3 164, Sweden 33,9 41,5 37,9 113, United 31,7 29,8 29,0 90, Kingdom Germany 23,3 19,8 24,2 67, Denmark 19,4 16,9 24,3 60, Netherlands 11,3 10,2 15,4 36, Spain 7,4 11,0 14,2 32, Italy 8,5 6,5 12,3 27, Finland 7,3 4,9 14,2 26, France 7,8 9,9 8,1 25, Australia 5,8 6,5 9,0 21, India 6,2 8,7 6,0 20, Tanzania 8,7 5,8 3,9 18, Canada 6,1 3,0 8,7 17, Ethiopia 6,0 6,2 5,2 17, Belgium 6,7 4,1 5,2 16, Switzerland 3,3 4,5 7,7 15, Poland 2,3 3,8 5,4 11, China 6,5 2,0 2,5 10, Luxembourg 3,2 2,9 1,7 7, Czechia 1,4 2,5 3,9 7, Brazil 0,2 6,0 1,5 7, Uganda 1,2 2,5 3,6 7, Austria 2,1 2,2 1,9 6, South Africa 0,5 2,0 2,7 5, Israel 0,8 0,8 2,5 4, Nepal 0,3 1,7 1,7 3, Ireland 0,6 0,6 2,5 3, Japan 0,3 1,3 1,9 3, Iceland 0,7 0,8 1,8 3, Portugal 0,6 0,6 1,5 2, Greece 0,9 0,7 1,0 2, Zambia 1,3 0,8 0,4 2, Romania 1,0 0,2 1,1 2, Estonia 1,4 0,6 0,4 2, Kenya 1,3 0,9 0,1 2, Sudan 1,0 1,1 0,1 2, Pakistan 0,5 1,3 0,4 2, Croatia 0,5 0,2 1,3 2, Turkey 0,9 0,2 0,9 2, New Zealand 0,4 0,8 0,6 1, Slovenia 1,2 0,4 0,3 1, Russia 0,1 0,5 1,1 1,

124 Tabell 5.8 Institusjonelt samforfatterskap i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. Kun de mest sampubliserende institusjonene er listet (CRIStin). MO Sum Publiseringsandeler Antall publikasjoner Haukeland universitetssykehus 139,0 129,5 121,9 390, Stavanger universitetssjukehus 18,8 25,8 26,9 71, Folkehelseinstituttet 17,6 24,6 22,4 64, Universitetet i Oslo 21,3 20,1 18,8 60, Oslo universitetssykehus HF 19,6 19,5 19,5 58, NTNU 9,2 8,1 10,0 27, UNI Research 8,6 9,6 8,2 26, Høgskolen i Bergen 6,2 7,2 8,5 21, Karolinska Institutet 6,2 7,0 6,8 20, Uppsala universitet 5,7 6,0 6,7 18, Københavns Universitet 4,1 4,6 8,7 17, Helse Fonna HF 6,7 5,0 4,7 16, St. Olavs Hospital HF 5,3 5,4 4,9 15, UiT - Norges arktiske universitet 5,9 3,8 3,8 13, Universitetet i Stavanger 3,7 5,6 4,2 13, Haraldsplass Diakonale sykehus 6,5 6,1 12, Göteborgs universitet 4,5 4,9 1,9 11, Nat Inst Env Health Sciences 0,5 6,0 4,6 11, Lunds universitet 2,6 3,4 4,8 10, Sørlandet sykehus HF 6,3 2,5 1,3 10, Diverse norske bedrifter og org 3,4 2,5 3,4 9, Helse Førde HF 3,3 4,1 1,2 8, Rigshospitalet - København 2,1 2,5 3,4 8, Høgskolen i Oslo og Akershus 2,3 2,3 3,3 8, National Health Service 2,5 2,7 2,7 8, Harvard University 4,8 1,7 1,2 7, Bevital 2,0 3,4 2,3 7, Karolinska Universitetssjukhuset 1,5 3,3 2,7 7, Centre de Recherche Public 3,0 2,9 1,6 7, Santé Umeå universitet 2,4 3,3 1,7 7, Akershus universitetssykehus HF 2,0 3,0 2,2 7, Addis Ababa University 3,4 2,1 1,7 7, Aarhus Universitet 3,5 1,5 2,0 7, Muhimbili University of Health 3,7 2,3 0,8 6, and Allied Sciences Universidad de Santiago de 0,8 3,2 2,7 6, Comp Mayo Clinic, College of Medicine 0,2 3,6 2,7 6, Helsingin yliopisto 1,5 2,1 2,9 6, All India Institute of Medical Sc 2,3 2,2 1,8 6, Imperial College 2,9 2,0 1,3 6, Århus Universitetshospital 3,0 0,9 2,2 6, Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning 3,7 1,4 1,1 6,

125 5.3 Formidlingsbidrag Avslutningsvis vises en oversikt over formidlingsbidrag ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (tabell 5.9). Under formidlingsbidrag forstår vi her bidrag av forskningsformidling rettet mot samfunnet for øvrig. Det kan være populærvitenskapelige artikler, foredrag, kronikker, anmeldelser, leserinnlegg, andre mediebidrag, lærebøker og bidrag i leksikon. Slike bidrag er det prinsipielt mulig, men ikke pålagt å registrere i CRIStin. I motsetning til den vitenskapelige publiseringen gir denne type aktivitet et langt i fra fullstendig bilde, og tallene må tolkes deretter. Tallene svinger sterkt fra år til år, og for 2015 var det registrert 161 formidlingsbidrag for Det medisinsk-odontologiske fakultet. Tabell 5.9 Statistikk over registrerte formidlingsbidrag, Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB, MO Populærvitenskapelig bidrag (artikkel/foredrag/bok/kapittel) Kronikk/leder/anmeldelse/ leserinnlegg Leksikon/leksikalsk innførsel/oppslagsverk Mediebidrag/programledelse/ programdeltagelse Lærebok/fagbok/digitale læremidler SUM

126 6 Det psykologiske fakultet Figur 6.0 Institusjonsnettverk for Det psykologiske fakultet, (CRIStin). 6.1 Vitenskapelig publisering Tabell 6.1 gir en oversikt over hovedindikatorer for publisering ved Det psykologiske fakultet. I 2015 oppnådde fakultetet 248 publikasjonspoeng. Den markante økningen skyldes den nye beregningsmodellen som belønner (internasjonalt) samforfatterskap. Sum publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen vises i figur 6.1 og tabell 6.3. Også den viser en liten oppgang for fakultetet. Produktiviteten målt per fagårsverk (UFF) er 1,7 poeng i 2015, og 2,7 per førstestilling. Begge indikatorene ligger dermed godt over UiB-gjennomsnittet (1,5 poeng per UFF, 2,3 poeng per førstestilling). Omfang av publisering på nivå 2 ligger på 21 %. Tabell 6.1 Hovedindikatorer for publisering ved Det psykologiske fakultet, (DBH). PS Sum poeng Poeng per 0,8 0,7 0,8 0,8 1,0 1,3 1,2 1,1 1,2 1,0 1,7 UFF* Poeng per førstestilling** 1,5 1,4 1,4 1,5 1,8 2,2 2,1 1,8 2,0 1,7 2,7 Andel nivå 2 17 % 13 % 18 % 20 % 20 % 26 % 20 % 18 % 18 % 22 % 21 % * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere rapporter. 37

127 I tillegg til publikasjonspoeng viser grafene i figur 6.1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Distinkte publikasjoner og publikasjonsandeler har hatt en økende tendens fram til Etter en nedgang i 2014 ser vi igjen en økning i Det ble publisert totalt 281 publikasjoner, 21 flere enn året før, men 41 færre enn året før det igjen PS Antall publikasjoner, nivå 2 Antall publikasjoner, nivå 1 Sum poeng Sum poeng, gammelt Sum publikasjonsandeler 0 Figur 6.1 Publiseringstrender for Det psykologiske fakultet UiB, (CRIStin 1 ). 1 Tallene i CRIStin avviker med 0,4 poeng fra de offisielle tallene i DBH, sjekket for Tabell 6.2 viser en sammenligning med tilsvarende enheter ved UiO, NTNU og UiT. Som det framgår er UiB størst målt i publikasjonspoeng. UiO følger etter og dernest kommer NTNU og UiT. For produktiviteten målt som antall publikasjonspoeng per fagårsverk har UiB (1,7 poeng per år) styrket sin posisjon, og ligger nå på delt førsteplass, sammen med NTNU. Når det gjelder publisering på nivå 2, har UiB en andel på 21 % (mer eller mindre stabilt med i fjor, 22 %) fulgt hakk i hæl av UiO og NTNU, men lavere enn ved UiT (25 %). På grunn av forskjeller i organisering og faginndeling mellom fakultetene er det ikke vist tall for enkeltinstitutter. Tabell 6.2 Publiseringstall for de psykologiske fakulteter/institutter ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2015 (DBH). PS UiB 1) UiO 2) NTNU 2) UiT 3) Sum publikasjonspoeng Sum pub poeng per fagårsverk (UFF) 1,7 1,6 1,7 1,0 Andel nivå 2 21 % 20 % 20 % 25 % 1) Det psykologiske fakultet 2) Psykologisk institutt 3) Institutt for psykologi Tabell 6.3 viser publikasjonspoeng for instituttene ved Det psykologiske fakultet. For å kunne sammenlikne verdiene med tidligere år vises publikasjonspoeng også basert på den gamle modellen. Som det framgår av tabellen varierer sum publikasjonspoeng relativt mye fra år til år. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige publiseringshyppigheten, endringer i antallet vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er forfatteradressene som er oppført på publikasjonene som bestemmer tilhørighet, og altså ikke forskernes ansettelsesforhold. Det største instituttet målt i antall publikasjonspoeng er Institutt for samfunnspsykologi med 93 (64) poeng i Institutt for pedagogikk har fått svekket sin andel gjennom den nye modellen. 38

128 Tabell 6.3 Sum publikasjonspoeng per institutt for Det psykologiske fakultet UiB, Under -15g vises publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen (DBH/CRIStin). PS g -15 Inst for biologisk og medisinsk psykologi Inst for klinisk psykologi Inst for samfunnspsykologi Hemil-senteret * Inst for pedagogikk * Uspesifisert/Andre Fakultetet totalt * Fra 2014 ble instituttkodene endret, slik at instituttene fikk hver sin kode. Tabell 6.4 viser antall publikasjonspoeng per fagårsverk og per førstestilling for instituttene for 2014 og Den drastiske økningen skyldes den nye modellen for beregning av publikasjonspoeng. DBH har ikke publisert tall basert på den gamle modellen for 2015, slik at det ikke er mulig å sammenlikne produktiviteten med fjoråret direkte. For begge produksjonsindikatorene er det Institutt for samfunnspsykologi som skårer høyest, mens Institutt for pedagogikk skårer lavest som følge av ny modell. Tabell 6.4 Sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF)* og per førstestilling** for Det psykologiske fakultet UiB, siste to år (DBH). PS Poeng per UFF-årsverk Poeng per førstestilling HEMIL-senteret 1,0 1,4 1,7 2,6 Institutt for biologisk og medisinsk psykologi 0,8 1,8 1,3 2,4 Institutt for klinisk psykologi 0,4 1,4 0,8 3,1 Institutt for pedagogikk 1,1 1,3 1,9 2,0 Institutt for samfunnspsykologi 1,5 2,1 2,0 3,1 * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere rapporter. Tabell 6.5 viser publikasjonsandeler på nivå 2. I 2015 ligger andelen for fakultetet totalt på 21 %, det vil si 4 % lavere enn for UiB totalt, jfr. tabell 3.3. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av enhetene. I 2015 ligger Institutt for biologisk og medisinsk psykologi på toppen med 36 % publikasjonsandeler på nivå 2, og HEMIL-senteret ligger på bunnen med kun 9 % publikasjonsandeler på nivå 2. 39

129 Tabell 6.5 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det psykologiske fakultet UiB, (DBH). PS Inst for biol og med psykologi Inst for klinisk psykologi 35 % 30 % 40 % 36 % 31 % 43 % 35 % 32 % 19 % 41 % 36 % 7 % 13 % 13 % 12 % 6 % 23 % 20 % 8 % 7 % 4 % 22 % Inst for 9 % 16 % 14 % 13 % 19 % 26 % 19 % 15 % 19 % 23 % 21 % samfunnspsykologi Hemil-senteret 24 % 9 % 22 % 7 % 17 % 20 % 21 % 20 % 27 % 17 % 19 % Inst for pedagogikk 18 % 20 % Fakultetet totalt 17 % 13 % 18 % 20 % 20 % 26 % 25 % 18 % 18 % 22 % 21 % Ikke uventet er publisering i artikler mest utbredt og har økt betydelig de senere år, figur 6.2. Kapitler eller artikler i bøker (antologier) utgjør ca 3 % i 2015 (ca 10 % i 2014), mens vitenskapelige, tellende bøker ikke er blitt utgitt de siste fire år ved Det psykologiske fakultet PS Artikkel i antologi Bok Tidsskriftartikkel 50 0 Figur 6.2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det psykologiske fakultet, 2005 til 2015 (CRIStin). 6.2 Samforfatterskap I dette underkapittelet oppsummeres samforfatterskap ved Det psykologiske fakultet. En publikasjon regnes som samforfattet når den har medforfattere fra ulike institusjoner. Som indikator for sampublisering brukes enten antall hele publikasjoner eller publikasjonsandeler. Ved publikasjonsandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall adresser. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon. Sum 40

130 institusjonsandeler vil derimot kunne overstige én når flere forfattere fra ulike institusjoner bidrar (figur 1.1). Mens omtrent halvparten av publikasjonene for hele Universitetet i Bergen involverer internasjonalt samforfatterskap (figur 3.6, blått), er andelen for Det psykologiske fakultet 44% i 2015, (figur 6.3, blått). 19 % av publikasjonene har hverken en utenlandsk eller annen innenlands forfatteradresse (grønt). I tillegg til å være eneforfattet kan sistnevnte involvere flere forfattere ved Universitetet i Bergen. Resterende 37 % er publikasjoner som er rent nasjonale, altså samforfattet med en eller flere institusjoner innenfor Norge. Har en forsker en dobbeltilhørighet, for eksempel Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus, så teller publikasjonen som nasjonal, og ikke intern, også når den er eneforfattet. PS Internasjonalt - Eksternt Ikke internasjonalt - Eksternt Ikke internasjonalt - Ikke eksternt Figur 6.3 Antall publikasjoner, med minst en utenlandsk medforfatter (internasjonalt-ekstern), med kun nasjonal medforfatterskap (ikke internasjonalt-ekstern) og kun UiB interne (ikke internasjonalt-ikke ekstern). Det psykologiske fakultet, 2009 til 2015 (CRIStin). Tabell 6.7 viser utviklingen over en treårsperiode for fakultetets mest sampubliserende land. Tabellen gjengir både sum publikasjonsandeler og antall distinkte publikasjoner og er sortert etter fallende publikasjonsandeler. Listen toppes av USA, Storbritannia, Nederland, Sverige og Tyskland. De fem mest samarbeidende institusjonene er Haukeland universitetssjukehus, UNI Research, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og NTNU (tabell 6.8). 41

131 Tabell 6.7 Internasjonalt samforfatterskap i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. Kun de mest sampubliserende land er listet (CRIStin). PS Sum publikasjonsandeler Antall publikasjoner USA 8,2 9,2 10,6 28, United 10,5 5,5 5,2 21, Kingdom Germany 4,3 5,0 6,7 16, Netherlands 6,8 4,9 3,2 14, Sweden 3,7 5,1 4,3 13, Australia 4,8 2,2 2,2 9, Canada 1,5 1,4 2,9 5, Denmark 1,1 1,1 2,5 4, Spain 1,7 0,1 2,3 4, South Africa 1,7 0,2 1,9 3, Finland 2,1 0,1 0,7 2, Zimbabwe 2,0 0,4 2, Ghana 1,0 0,1 1,3 2, Italy 0,1 1,2 0,7 2, Switzerland 0,9 1,1 2, France 0,9 0,3 0,7 2, Belgium 0,8 0,1 1,1 1, Turkey 0,8 0,1 0,9 1, Tanzania 0,4 0,5 0,8 1, Lithuania 0,2 0,5 0,8 1, Georgia 0,4 0,8 1, New Zealand 0,8 0,2 1, Kenya 0,3 0,7 0,1 1, Poland 0,2 0,1 0,6 0, India 0,3 0,1 0,5 0, China 0,8 0,8 2 2 Israel 0,5 0,2 0,0 0, Austria 0,3 0,4 0, Greece 0,6 0,0 0, Hungary 0,6 0,6 2 2 Czechia 0,2 0,1 0,3 0, Portugal 0,2 0,2 0,1 0, Russia 0,3 0,1 0,2 0, Estonia 0,4 0,4 3 3 Peru 0,3 0,3 1 1 Luxembourg 0,3 0,3 1 1 Ireland 0,0 0,0 0,2 0, Latvia 0,2 0,2 2 2 Malaysia 0,1 0,1 2 2 Hong Kong 0,1 0,1 2 2 Colombia 0,1 0,1 1 1 Uganda 0,1 0,1 1 1 Romania 0,1 0,

132 Tabell 6.8 Institusjonelt samforfatterskap i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. Kun de mest sampubliserende institusjonene er listet (CRIStin). PS Sum publiseringsandeler Antall publikasjoner Haukeland universitetssykehus 19,3 11,8 11,3 42, UNI Research 10,5 10,1 5,7 26, Universitetet i Oslo 7,7 6,1 8,6 22, Folkehelseinstituttet 3,1 3,1 2,0 8, NTNU 2,0 2,0 2,9 6, Statens arbeidsmiljøinstitutt 1,3 2,6 2,2 6, Oslo universitetssykehus HF 1,5 1,7 2,5 5, Høgskolen i Bergen 1,1 0,9 3,5 5, Universitetet i Stavanger 2,6 0,4 2,3 5, The Mind Research Network 0,6 2,2 1,9 4, Atferdssenteret 1,7 1,3 1,6 4, Høgskolen Stord/Haugesund 2,8 0,5 1,0 4, Universiteit Maastricht 1,2 1,9 1,0 4, Handelshøyskolen BI 3,4 0,2 0,5 4, Bergensklinikkene 0,7 1,4 1,5 3, Forsvaret 1,6 0,3 1,5 3, UiT - Norges arktiske universitet 1,2 1,5 0,6 3, St. Olavs Hospital HF 1,2 1,5 0,5 3, Diverse norske bedrifter og org 1,5 1,7 3, Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1,1 0,5 1,5 3, University of Arizona 1,1 1,9 3, Helse Fonna HF 0,3 1,4 1,2 2, Norges Handelshøyskole 2,3 0,5 0,1 2, University of Sydney 2,2 0,6 2, The London School of Economics 2,7 0,0 2, Senter for Krisepsykologi AS 0,5 2,2 2, Radboud Universiteit Nijmegen 1,4 0,9 0,1 2, University of Durham 1,3 1,0 0,2 2, Simon Fraser University 0,3 0,6 1,5 2, Politihøgskolen 0,9 1,3 0,2 2, Stockholms Universitet 0,6 1,1 0,6 2, Haraldsplass Diakonale sykehus 1,0 1,3 2, Biomedical Research & Training 1,9 0,2 2, In University of New Mexico 0,3 0,9 0,9 2, Karolinska Institutet 0,3 0,6 1,1 2, Universität Lüneburg 0,5 1,5 2, Nasj. kunnskapssenter om vold 0,5 1,5 2, Göteborgs universitet 1,0 0,9 0,1 1, Helse Førde HF 0,9 0,2 0,8 1, Private ideelle i Helse Vest 1,9 1, Imperial College 1,3 0,5 1,

133 6.3 Formidlingsbidrag Avslutningsvis vises en oversikt over formidlingsbidrag ved Det psykologiske fakultet (tabell 6.9). Under formidlingsbidrag forstår vi her bidrag av forskningsformidling rettet mot samfunnet for øvrig. Det kan være populærvitenskapelige artikler, foredrag, kronikker, anmeldelser, leserinnlegg, andre mediebidrag, lærebøker og bidrag i leksikon. Slike bidrag er det prinsipielt mulig, men ikke pålagt å registrere i CRIStin. I motsetning til den vitenskapelige publiseringen gir denne type aktivitet et langt i fra fullstendig bilde, og tallene må tolkes deretter. Tallene svinger sterkt fra år til år, og for 2015 var det registrert beskjedne 74 formidlingsbidrag. Tabell 6.9 Statistikk over registrerte formidlingsbidrag, Det psykologiske fakultet, UiB, (CRIStin). PS Populærvitenskapelig bidrag (artikkel/foredrag/bok/kapittel) Kronikk/leder/anmeldelse/ leserinnlegg Leksikon/leksikalsk innførsel/oppslagsverk Mediebidrag/programledelse/ programdeltagelse Lærebok/fagbok/digitale læremidler SUM

134 7 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Figur 7.0 Institusjonsnettverk for Det samfunnsvitenskapelige fakultet, (CRIStin). 7.1 Vitenskapelig publisering Tabell 7.1 gir en oversikt over hovedindikatorer for publisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. I 2015 hadde fakultetet 351 publikasjonspoeng. Den markante økningen skyldes den nye beregningsmodellen. Sum publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen vises i figur 7.1 og tabell 7.3, den er uendret sammenliknet med Poeng per fagårsverk (UFF) ligger i 2015 på 1,5 og poeng per førstestilling på 2,2. Økningen sammenliknet med årene før skyldes den nye beregningsmodellen som belønner (internasjonalt) samforfatterskap. Sammenliknet med gjennomsnittet ved UiB har poeng per årsverk derimot gått ned for Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Omfang av publisering på nivå 2 har økt noe, den utgjør i %, og ligger dermed 10 % over gjennomsnittet for UiB. 45

135 Tabell 7.1 Hovedindikatorer for publisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, (DBH). SV Sum poeng Poeng per 1,0 0,9 1,0 1,0 1,0 1,2 1,0 1,2 1,1 1,2 1,5 UFF* Poeng per førstestilling** 1,5 1,3 1,5 1,5 1,5 1,7 1,4 1,7 1,6 1,7 2,2 Andel nivå 2 39 % 20 % 25 % 28 % 25 % 34 % 30 % 27 % 25 % 32 % 35 % * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere rapporter. I tillegg til publikasjonspoeng viser figur 7.1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. De siste tre årene har verdiene på indikatorene holdt seg konstante, sett bort fra endringen knyttet til ny beregningsmåte SV Antall publikasjoner, nivå 2 Antall publikasjoner, nivå 1 Sum poeng Sum poeng, gammelt Sum publikasjonsandeler 0 Figur 7.1 Publiseringstrender for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, (CRIStin 1 ). 1 Tallene i CRIStin avviker ikke fra de offisielle tallene i DBH, sjekket for Tabell 7.2 viser en sammenligning med de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT. Det er imidlertid store forskjeller i instituttorganiseringen på fakultetsnivå. Som det framgår er UiO klart størst målt i publikasjonspoeng med mer enn dobbelt så mange publikasjonspoeng som UiB. Produktiviteten målt som sum publikasjonspoeng per fagårsverk var ved UiB lik 1,5 poeng per år og dermed lavere enn ved UiO med 1,9 poeng per år. Når det gjelder publisering på nivå 2, ligger UiB sammen med UiO på toppen med en andel av 35 %. NTNU og UiT har en tredjedel færre publikasjonsandeler på nivå 2. 46

136 Tabell 7.2 Publiseringstall for de samfunnsvitenskapelige fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2015 (DBH). SV UiB UiO NTNU 1) UiT 2) Sum publikasjonspoeng Sum pub poeng per fagårsverk (UFF) 1,5 1,9 1,3 1,1 Andel nivå 2 35 % 35 % 23 % 22 % 1) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. 2) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Tabell 7.3 viser publikasjonspoeng ved instituttene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. For å kunne sammenlikne verdiene med tidligere år vises publikasjonspoeng også basert på den gamle modellen for beregning av publikasjonspoeng. Som det framgår av tabellen varierer sum publikasjonspoeng relativt mye fra år til år. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige publiseringshyppigheten, endringer i antallet vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er forfatteradressene som er oppført på publikasjonene som bestemmer tilhørighet, og altså ikke forskernes ansettelsesforhold. Det største instituttet målt i antall publikasjonspoeng er Institutt for informasjons- og medievitenskap med 79 (66) poeng i Deretter følger Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og Institutt for sosialantropologi. Tabell 7.3 Sum publikasjonspoeng per institutt for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, Under -15g vises publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen (DBH/CRIStin). SV g -15 Inst for administrasjon og organisasjonsvit Institutt for geografi Inst for informasjonsog medievit Inst for sammenliknende politikk Inst for sosialantropologi Inst for økonomi Sosiologisk institutt Uspsifisert/Andre Fakultet total Tabell 7.4 viser antall publikasjonspoeng per fagårsverk og per førstestilling for 2014 og DBH har ikke publisert tall basert på den gamle modellen for 2015, slik at det ikke er mulig å sammenlikne produktiviteten med fjoråret direkte. For begge produksjonsindikatorene er det Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap som skårer høyest, mens Institutt for økonomi og Institutt for geografi skårer lavest. 47

137 Tabell 7.4 Sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF)* og per førstestilling** for Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB, siste to år (DBH). SV Poeng per UFF-årsverk Poeng per førstestilling Institutt for administrasjon og 1,2 2,1 1,7 3,0 organisasjonsvitenskap Institutt for geografi 0,7 1,1 1,2 1,7 Institutt for økonomi 0,5 1,2 0,6 1,7 Institutt for sammenliknende politikk 0,9 1,5 1,3 2,0 Institutt for sosialantropologi 1,6 1,4 2,2 2,4 Instiutt for informasjon- og 1,6 1,6 2,4 2,3 medievitenskap Sosiologisk institutt 1,5 1,8 2,2 2,4 * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere rapporter. Tabell 7.5 viser publikasjonsandeler på nivå 2 for instituttene ved fakultetet. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av enhetene. I 2015 ligger Institutt for økonomi og Institutt for sosialantropologi på toppen med 48 % og 47 % publikasjonsandeler på nivå 2, og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ligger på bunnen med 9 % publikasjonsandeler på nivå 2. Tabell 7.5 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, (DBH). SV Inst for adm org 54 % 40 % 16 % 17 % 11 % 19 % 20 % 39 % 18 % 25 % 24 % Inst for geografi 36 % 10 % 23 % 63 % 30 % 53 % 35 % 39 % 18 % 11 % 9 % Inst for inform og medievit 24 % 3 % 18 % 20 % 24 % 28 % 28 % 20 % 21 % 22 % 35 % Inst for sam pol 58 % 39 % 32 % 21 % 9 % 44 % 25 % 31 % 25 % 30 % 35 % Inst for sosialantropologi 51 % 31 % 41 % 43 % 76 % 41 % 41 % 28 % 40 % 68 % 47 % Inst for økonomi 29 % 33 % 29 % 31 % 27 % 36 % 39 % 33 % 35 % 35 % 48 % Sosiologisk inst 19 % 8 % 21 % 32 % 11 % 28 % 40 % 21 % 26 % 47 % 39 % Fakultetet totalt 39 % 20 % 25 % 28 % 25 % 34 % 29 % 27 % 25 % 32 % 35 % 48

138 Tabell 7.6 viser publikasjonsandeler på nivå 2 for tilsvarende institutter ved UiO, NTNU og UiT. Tabell 7.6 Publikasjonsandeler på nivå 2, samfunnsvitenskapelige institutter ved UiB, NTNU, UiT og UiO (DBH). SV UiB UiO NTNU* UiT** Inst for adm org 9 % 30 % 1 26 % 5 26 % 9 Inst for geografi 35 % 37 % 2 26 % 6 - Inst for inform og medievit 35 % Inst for sam pol 35 % 30 % 1 26 % 5 26 % 9 Inst for sosialantropologi 47 % 56 % 3 26 % 7 21 % 10 Inst for økonomi 48 % 41 % 4 28 % 8 - Sosiologisk inst 39 % 35 % 2 26 % 5 26 % 9 Fakultetet totalt 35 % 35 % 23 % 22 % *Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse **Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 1) Institutt for statsvitenskap 2) Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 3) Sosialantropologisk institutt 4) Økonomisk institutt 5) Institutt for sosiologi og statsvitenskap 6) Geografisk institutt 7) Sosialantropologisk institutt 8) Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ) 9) Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging 10) Institutt for arkeologi og sosialantropologi Publisering i tidsskriftartikler er mest utbredt i 2015 og andelen har økt fra 62 % til 67 % sammenlignet med 2014, figur 7.2. Artikler i antologier utgjør 31 % og bøker snaue 2 % av alle publikasjonene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet SV Artikkel i antologi Bok Tidsskriftartikkel 50 0 Figur 7.2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 2005 til 2015 (CRIStin). 49

139 7.2 Samforfatterskap I dette underkapittelet oppsummeres samforfatterskap ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. En publikasjon regnes som samforfattet når den har medforfattere fra ulike institusjoner. Som indikator for sampublisering brukes enten antall hele publikasjoner eller publikasjonsandeler. Ved publikasjonsandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall adresser. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon. Sum institusjonsandeler vil derimot kunne overstige én når flere forfattere fra ulike institusjoner bidrar (figur 1.1). Mens omtrent halvparten av publikasjonene for hele Universitetet i Bergen involverer internasjonalt samforfatterskap (figur 3.6, blått), er andelen for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 29 % i 2015 (figur 7.3, blått). 50 % av publikasjonene har hverken en utenlandsk eller annen innenlands forfatteradresse (grønt). I tillegg til å være eneforfattet kan sistnevnte involvere flere forfattere ved Universitetet i Bergen. Resterende 20 % er publikasjoner som er rent nasjonale, altså samforfattet med en eller flere institusjoner innenfor Norge. Har en forsker en dobbeltilhørighet, for eksempel Universitetet i Bergen og UNI Research, så teller publikasjonen som nasjonal, og ikke intern, også når den er eneforfattet. SV Internasjonalt - Eksternt Ikke internasjonalt - Eksternt Ikke internasjonalt - Ikke eksternt Figur 7.3 Antall publikasjoner, med minst en utenlandsk medforfatter (internasjonalt-ekstern), med kun nasjonal medforfatterskap (ikke internasjonalt-ekstern) og kun UiB interne (ikke internasjonalt-ikke ekstern). Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 2009 til 2015 (CRIStin). Tabell 7.7 viser utviklingen over en treårs periode for fakultetets mest sampubliserende land. Tabellen gjengir både sum publikasjonsandeler og antall distinkte publikasjoner og er sortert etter fallende publikasjonsandeler. Listen toppes av USA, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Nederland. De fem mest samarbeidende institusjonene er Uni Research, Universitetet i Oslo, Chr. Michelsen Institutt, Høgskolen i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (tabell 7.8). 50

140 Tabell 7.7 Internasjonalt samforfatterskap i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. Kun de mest sampubliserende land er listet (CRIStin). SV Sum publikasjonsandeler Antall publikasjoner USA 4,7 6,8 9,4 20, United Kingdom 4,4 6,8 9,7 20, Sweden 3,0 5,3 5,8 14, Germany 1,3 1,6 3,7 6, Netherlands 2,3 0,9 1,9 5, Nepal 2,0 1,3 0,6 3, Portugal 1,3 2,0 0,6 3, Denmark 1,8 1,7 0,3 3, Switzerland 0,7 0,1 2,4 3, Finland 1,6 1,4 2, China 1,2 0,5 1,3 2, Belgium 1,9 0,7 2, France 1,0 0,6 0,7 2, Spain 0,7 0,4 1,1 2, Ireland 0,3 1,3 0,6 2, South Africa 0,5 1,4 1, Estonia 0,5 1,0 1, Italy 0,5 0,3 0,3 1, Malawi 0,5 0,5 1, Canada 0,9 0,9 2 2 Australia 0,2 0,6 0,1 0, India 0,3 0,5 0, Latvia 0,8 0,8 1 1 Czechia 0,7 0,7 2 2 Turkey 0,3 0,3 0, Angola 0,5 0,5 1 1 Luxembourg 0,5 0,5 1 1 Chile 0,5 0,5 1 1 Bulgaria 0,5 0,5 2 2 Saudi Arabia 0,4 0,4 1 1 Costa Rica 0,3 0,3 1 1 Mozambique 0,3 0,3 1 1 Panama 0,3 0,3 1 1 Poland 0,3 0,3 2 2 Austria 0,1 0,2 0, Zambia 0,2 0,2 1 1 Tanzania 0,1 0,1 0, Bourkina Fasso 0,1 0,1 1 1 Romania 0,1 0,1 1 1 Hong Kong 0,1 0,1 1 1 Congo, Democratic 0,1 0,1 1 1 Republic of the New Zealand 0,1 0,1 1 1 Greece 0,1 0,

141 Tabell 7.8 Institusjonelt samforfatterskap i sum publikasjonsandeler og antall publikasjoner. Kun de mest sampubliserende institusjonene er listet (CRIStin). SV Sum publiseringsandeler Antall publikasjoner UNI Research 8,0 6,0 5,2 19, Universitetet i Oslo 5,6 4,8 7,7 18, Chr. Michelsen Institute 4,7 2,6 5,0 12, Høgskolen i Bergen 4,7 2,8 3,1 10, Høgskolen i Oslo og Akershus 0,8 2,8 4,0 7, NTNU 3,2 0,8 1,2 5, UiT - Norges arktiske universitet 1,6 1,3 2,1 4, Forskningsstiftelsen Fafo 0,5 1,8 2,4 4, Linköpings universitet 0,5 1,5 2,3 4, Norges Handelshøyskole 0,9 1,4 1,7 4, Tribhuvan Vishwavidalaya 2,0 0,6 0,6 3, Purdue University 0,7 2,3 3, University of Liverpool 1,0 0,8 1,0 2, Institutt for Energiteknikk 1,8 0,3 0,7 2, Statistisk sentralbyrå 0,5 1,8 2, Universidade do Minho 0,5 1,3 0,3 2, Emmanuel College 0,5 1,0 0,5 2, Universitetet i Agder 0,3 0,8 0,8 1, Erasmus Universiteit Rotterdam 0,5 1,3 1, University of Oxford 0,6 1,1 1, Umeå universitet 0,5 1,1 1, Stockholms Universitet 0,8 0,7 1, Tallinna Tehnikaülikool 0,5 1,0 1, Diverse norske bedrifter og 0,3 0,8 0,3 1, organisasjoner University of York 0,4 0,6 0,4 1, NIFU Nordisk institutt for 1,4 1,4 3 3 studier Tampereen yliopisto 0,5 0,8 1, Universität Potsdam 1,3 1,3 3 3 The Pennsylvania State Univ 0,3 1,0 1, Agderforskning 1,3 1,3 3 3 Universidade de Lisboa 0,5 0,5 0,3 1, University of Manchester 1,0 0,3 1, Samfunns- og næringslivsforskn 0,3 0,3 0,6 1, University California, San Diego 0,3 0,8 1, University of California, 0,5 0,6 1, Berkeley University College London 0,4 0,6 1, Universiteit Utrecht 0,5 0,6 1, Westerdals Høyskole - Oslo 0,5 0,5 1, University of Hawaii at Manoa 0,5 0,5 1, University of Cambridge 0,5 0,5 1,

142 University of Brighton 1,0 1, Formidlingsbidrag Avslutningsvis vises en oversikt over formidlingsbidrag ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (tabell 7.9). Under formidlingsbidrag forstår vi her bidrag av forskningsformidling rettet mot samfunnet for øvrig. Det kan være populærvitenskapelige artikler, foredrag, kronikker, anmeldelser, leserinnlegg, andre mediebidrag, lærebøker og bidrag i leksikon. Slike bidrag er det prinsipielt mulig, men ikke pålagt å registrere i CRIStin. I motsetning til den vitenskapelige publiseringen gir denne type aktivitet et langt i fra fullstendig bilde, og tallene må tolkes deretter. Tallene svinger sterkt fra år til år, og for 2015 var det registrert svært få formidlingsbidrag (306) var et rekordår med hele 1193 registrerte bidrag. Tabell 7.9 Statistikk over registrerte formidlingsbidrag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB, (CRIStin). SV Populærvitenskapelig bidrag (artikkel/foredrag/bok/kapittel) Kronikk/leder/anmeldelse/leseri nnlegg Leksikon/leksikalsk innførsel/oppslagsverk Mediebidrag/programledelse/pr ogramdeltagelse Lærebok/fagbok/digitale læremidler SUM

143 8 Det humanistiske fakultet Figur 8.0 Institusjonsnettverk for Det humanistiske fakultet, (CRIStin). 8.1 Vitenskapelig publisering Tabell 8.1 gir en oversikt over hovedindikatorer for publisering ved Det humanistiske fakultet. I 2015 oppnådde fakultetet 443 publikasjonspoeng. Økningen sammenliknet med året før skyldes hovedsakelig den nye beregningsmodellen. Sum publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen (også her en økning) vises i figur 8.1 og tabell 8.3. Produktiviteten målt per fagårsverk (UFF) er 1,1 (1,2) i 2015, og per førstestilling 1,8 (1,9). For tall i parentes er Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ekskludert grunnet mismatch av stedskoder. Begge indikatorene ligger dermed tydelig under UiB-gjennomsnittet som henholdsvis er 1,5 og 2,3. Med den gamle modellen var produktiviteten lik gjennomsnittet ved UiB. Den endrete modellen er altså ufordelaktig for Det humanistiske fakultet, hvor (internasjonal) samskriving forekommer i mindre grad. 54