Tilstandsovervåking av undervannsanlegg

Transkript

1 1 Tilstandsovervåking av undervannsanlegg Denne oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for overvåkning av tilstanden til et apparat som befinner seg ved et undervannsanlegg og en tilstandsovervåkningsinnretning for overvåkning av en komponent i et undervannsanlegg. Oppfinnelsen er spesielt egnet for et undervannsanlegg så som et hydrokarbonproduksjonsanlegg på havbunnen. Bakgrunn for oppfinnelsen Undervannsutstyr i tilknytning til produksjon av olje og gass blir i alminnelighet utformet med en beregnet levetid på opptil omtrent tretti år. Naturligvis oppstår det likevel jevnlig feil og svikt innenfor dette komplekse utstyret. Intervensjonsoperasjoner for å hente opp moduler som har sviktet kan være ekstremt kostnadskrevende og tilgjengeligheten av fartøy for å utføre disse operasjonene på kort varsel kan være begrenset. I tillegg kan svikt i utstyret potensielt både være skadelig for miljøet og true personalets sikkerhet. Former for svikt i undervannsutstyr inkluderer for eksempel: - forringelse av ledningsmotstand i isolasjon på elektriske ledere og/eller nedbrytning av selve lederne; - lekkasjer innenfor hydrauliske og kjemiske systemer; - slitasje inne i strupeventiler; - slitasje inne i ventilaktuatorer; og - svikt av styreelektronikk. 2 En metode som benyttes i dag for å oppdage slik svikt, er å bruke følere anordnet på undervannsutstyr for å måle forskjellige parametere innenfor de elektriske / elektroniske, hydrauliske, kjemiske og produksjonsrelaterte systemene. Det kan være mange slike følere utplassert under vann. Mange av disse målingene overvåkes via et styresystem som befinner seg på toppsiden, dvs. på overflaten enten på land eller på et fartøy eller en plattform. I dag anvender parameterovervåkning statisk definerte alarmsettpunkter for å varsle en operatør, lokalt ved styresystemet, om at en unormal tilstand, som indikerer en feil eller svikt, foreligger. Som et enkelt eksempel kan overvåkningssystemet være innstilt for å utløse en alarm når en trykkføler måler et trykk som er høyere enn en fastsatt, forbestemt verdi. 3 Denne metoden er beheftet med forskjellige problemer. Disse inkluderer:

2 2 1. Operatørene, selv om de er kjent med hvordan et system fungerer, er ikke nødvendigvis eksperter på utstyrets oppførsel. Dette kan følgelig påvirke reaksjonstiden ved et problem siden, når en unormal tilstand er oppdaget, operatøren kan være nødt til å kontakte leverandøren av utstyret. Dette kan igjen i betydelig grad øke tiden det tar å løse og diagnostisere problemet. 2. Som følge av karakteren til statisk alarmutløsning ved lave eller høye settpunkter er den aktuelle feiltilstanden ofte allerede godt utviklet på dette stadiet. Planlegging av vedlikehold, før svikt av utstyret, kan derfor ikke være mulig. 3. Målesystemet betrakter ikke vekselvirkningen mellom komponenter innenfor fluidproduksjonssystemet. 4. Målesystemet genererer i alminnelighet en stor mengde telemetridata, noe som gjør det vanskelig for operatøren å forstå systemets helsetilstand, ettersom noen utstyrsoperasjoner er viktigere enn andre.. Synligheten av systemets status er begrenset til erfarne operatører og kan være utilgjengelig for en høynivåbruker. Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å løse problemene angitt over. Dette formålet oppnås ved å modellere de predikerte oppførselene til avfølte parametere vedrørende komponenter ved anlegget, og korrelere disse med faktisk avfølte verdier. US 0/ viser bruk av et ekspertsystem i en prosesstyringssystem. US 09/ viser en fremgangsmåte og en tilstandsovervåkningsinnretning med trekkene i ingressen til kravene 1 og 7. 2 Oppfinnelsen muliggjør således fjernovervåkning av tilstanden til undervannsutstyr for å tilveiebringe forbedret tilbakemelding og deteksjon av unormal tilstand. Oppfinnelsen, gjennom modellering av de målte parametrene, gir tidlig varsling og diagnostisk informasjon, for å gjøre det mulig å iverksette forebyggende tiltak eller planlegge vedlikehold. Oppfinnelsen kan bli anvendt med eksisterende undervannsinstallasjoner, ved bruk av følerne / sensorene som allerede forefinnes, eller alternativt kan nye installasjoner bli optimalisert for å muliggjøre oppfinnelsen. 3 Det er flere fordeler med foreliggende oppfinnelse. Disse omfatter: a) reduksjon i nedetid under produksjon som følge av planlagt vedlikehold; b) reduksjon i kostnader til ikke-planlagte intervensjoner;

3 3 c) mindre erfarne operatører kreves for å betjene systemet; d) kortere responstider ved reaksjon på situasjoner; e) bedre synlighet av systemytelse / -status; og f) mulighet til å dele data med andre parter som ønsker det. Ifølge et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for overvåkning av tilstanden til et apparat som befinner seg ved et undervannsanlegg, omfattende de trinn med å: a) avføle et flertall parametere forbundet med apparatet; b) tilveiebringe en modell av forventet oppførsel for nevnte parametere; c) sammenlikne nevnte avfølte parametere med nevnte modell; og d) fastslå tilstanden til apparatet basert på nevnte sammenlikning, hvor trinnene b), c) og d) utføres med bruk av et ekspertsystem, der ekspertsystemet er anordnet for å sammenlikne signaler som angir parametrene med forventede parameterverdier tilveiebragt av modellen og er anordnet for å fastslå tilstanden til apparatet basert på nevnte sammenlikning, kjennetegnet ved at: fremgangsmåten anvendes for tilstandsovervåkning av elektriske ledere i en navlestreng; fremgangsmåten anvendes for deteksjon og/eller overvåkning av lekkasje av hydraulikkfluid; fremgangsmåten anvendes for deteksjon og/eller overvåkning av slitasje eller erosjon inne i en strupeventil; og fremgangsmåten anvendes for deteksjon og/eller overvåkning av slitasje inne i en ventilaktuator. 2 Fremgangsmåten kan omfatte det trinn å forsyne ekspertsystemet med innmating fra en ekstern kilde, der nevnte innmating anvendes for å forbedre modellen. Trinn a) kan omfatte å kollatere eventuelle alarmer i tilknytning til parametrene. Hver parameter og/eller alarm kan bli tildelt et prioritetsnivå innenfor modellen. 3 For tilstandsovervåkning av elektriske ledere i en navlestreng kan trinn a) omfatte å avføle minst én av: en LIM-avlesning på overflaten; en inngangsspenning på overflaten; en inngangsstrøm på overflaten, en inngangsspenning under vann; en inngangsstrøm under vann; og en LIM under vann.

4 4 For deteksjon og/eller overvåkning av lekkasje av hydraulikkfluid kan trinn a) omfatte å avføle minst én av: aktivering av en ventil; strømning av hydraulikkfluid innenfor anlegget; en mengde hydraulikkfluid som går ut av et hydraulisk reservoar som befinner seg på overflaten; og et trykk i hydraulikkfluid i ett eller flere punkter innenfor et styresystem ved anlegget. For deteksjon og/eller overvåkning av slitasje eller erosjon inne i en strupeventil kan fremgangsmåten omfatte det trinn å bestemme en strømningsmengde gjennom strupeventilen. Strømningsmengden kan bli bestemt ved å anvende en strømningsmåler i nærheten av strupeventilen for direkte å bestemme strømning derigjennom, eller strømningsmengden kan bli bestemt ved å måle trykk- og temperaturtrekk ved fluid ved innløpet til og utløpet fra strupeventilen. For deteksjon og/eller overvåkning av slitasje inne i en ventilaktuator kan fremgangsmåten omfatte det trinn å bestemme volumet av fluid som forbrukes ved en aktivering av ventilen. Volumet kan bli bestemt ved å måle trykket i hydraulikkfluidet på hver side av ventilen, eller volumet kan bli bestemt ved direkte måling. Fremgangsmåten kan omfatte det trinn å overvåke antallet ventilaktiveringer utført. I dette tilfellet kan trinn c) omfatte å sammenlikne antallet aktiveringer med kjente levetider for aktuatorkomponenter. Fremgangsmåten kan omfatte det trinn å bestemme tiden det tar å bringe aktuatoren til fullt utslag. I dette tilfellet kan fremgangsmåten videre omfatte det trinn å anvende den bestemte tiden brukt for å beregne friksjon inne i aktuatoren. 2 En fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen kan bli anvendt for deteksjon og/eller overvåkning av svikt av elektroniske komponenter for styring av et apparat ved anlegget. I dette tilfellet kan trinn a) omfatte å avføle minst én av: temperatur; trykk; fuktighet; strøm trukket av en komponent; signalnivåer; og spenning på minst ett sted i anlegget. Fremgangsmåten kan omfatte det trinn å bestemme helsetilstanden til en undervanns elektrisk konnektor, for eksempel ved å innhente minst én av: LIM-målinger; bestemmelser vedrørende strømning av hydraulikkfluid; og bestemmelser vedrørende strømning av injeksjonskjemikalier. 3 Ifølge et andre aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en tilstandsovervåkningsinnretning for overvåkning av komponenter ved et undervannsanlegg, omfattende: følere eller sensorer tilknyttet komponentene for å avføle parametere og mate ut signaler som angir nevnte parametere;

5 et ekspertsystem anordnet for å motta hvert av nevnte utmatede signaler, der ekspertsystemet omfatter en modell av forventet oppførsel for nevnte parametere og der ekspertsystemet er anordnet for å sammenlikne signalene som angir parametrene med forventede parameterverdier tilveiebragt av modellen og er anordnet for å fastslå tilstanden til komponentene basert på nevnte sammenlikning, kjennetegnet ved at: komponentene omfatter en navlestreng og en tilhørende navlestrengtermineringsenhet, og tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å overvåke tilstanden til elektriske ledere i navlestrengen; komponentene omfatter et hydraulikkfluidsystem og tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å detektere og/eller overvåke lekkasje av hydraulikkfluid fra systemet; komponentene omfatter en strupeventil, og tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å detektere og/eller overvåke slitasje eller erosjon inne i strupeventilen; og komponentene omfatter en ventilaktuator og tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å detektere og/eller overvåke slitasje inne i ventilaktuatoren. Ekspertsystemet kan omfatte en historiedatabase. For overvåkning av tilstanden til elektriske ledere i en navlestreng kan tilstandsovervåkningsinnretningen omfatte følere eller sensorer for å avføle én eller flere av: en LIM-avlesning på overflaten; en inngangsspenning på overflaten; en inngangsstrøm på overflaten; en inngangsspenning under vann; en inngangsstrøm under vann; og en LIM under vann. 2 Tilstandsovervåkningsinnretningen kan omfatte et middel for å kollatere eventuelle alarmer i tilknytning til parametrene. For at tilstandsovervåkningsinnretningen skal kunne detektere og/eller overvåke lekkasje av hydraulikkfluid fra et hydraulikkfluidsystem, kan tilstandsovervåkningsinnretningen omfatte følere eller sensorer for å avføle minst én av: aktivering av en ventil ved anlegget; en strømning av hydraulikkfluid innenfor anlegget; en mengde hydraulikkfluid som går ut av et hydraulisk reservoar som befinner seg på overflaten; og et trykk i hydraulikkfluid i ett eller flere punkter innenfor et styresystem ved anlegget. 3 For at tilstandsovervåkningsinnretningen skal kunne detektere og/eller overvåke slitasje eller erosjon inne i en strupeventil, kan tilstandsovervåkningsinnretningen omfatte et middel for å bestemme en strømningsmengde gjennom strupeventilen. Middelet for å

6 6 bestemme strømningsmengde kan omfatte en strømningsmåler i nærheten av strupeventilen for direkte å bestemme strømning derigjennom, eller middelet for å bestemme strømningsmengde kan omfatte følere eller sensorer for å måle trykk- og temperaturtrekk ved fluid ved innløpet til og utløpet fra strupeventilen. For at tilstandsovervåkningsinnretningen skal kunne detektere og/eller overvåke slitasje inne i en ventilaktuator, kan tilstandsovervåkningsinnretningen omfatte et middel for å bestemme volumet av fluid som forbrukes ved en aktivering av ventilen. Volumbestemmelsesmiddelet kan omfatte en hydraulikkfluidtrykkføler eller -sensor plassert på hver side av ventilen eller volumbestemmelsesmiddelet kan omfatte en volumføler eller -sensor. Tilstandsovervåkningsinnretningen kan omfatte et middel for å overvåke antallet verdiaktiveringer utført. I dette tilfellet kan ekspertsystemet være innrettet for å sammenlikne antallet aktiveringer med kjente levetider for aktuatorkomponenter. Tilstandsovervåkningen kan omfatte et middel for å bestemme tiden det tar å bringe aktuatoren til fullt utslag. I dette tilfellet kan tilstandsovervåkningsinnretningen videre omfatte et middel for å beregne friksjon inne i aktuatoren ved hjelp av den bestemte tiden. 2 Komponentene kan omfatte elektroniske komponenter for styring av et apparat ved anlegget, idet tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å detektere og/eller overvåke svikt av de elektroniske komponentene. I dette tilfellet kan tilstandsovervåkningsinnretningen omfatte et middel for å avføle minst én av: temperatur; trykk; fuktighet; strøm trukket av en komponent; signalnivåer; og spenning på minst ett sted i anlegget. Tilstandsovervåkningsinnretningen kan omfatte et middel for å bestemme helsetilstanden til en undervanns elektrisk konnektor. I dette tilfellet kan middelet for å bestemme helsetilstanden til konnektoren omfatte følere eller sensorer for å innhente minst én av: LIM-målinger; bestemmelser vedrørende strømning av hydraulikkfluid; og bestemmelser vedrørende strømning av injeksjonskjemikalier. 3 Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med støtte i de vedlagte tegningene, der: Figur 1 skjematisk viser en oversikt av et eksempel på et overvåkningssystem ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 2 viser en grafisk representasjon av forringelsen som oppleves av et eksempel på et undervannsapparat; og Figur 3 skjematisk viser et typisk hydraulikksystem for brønnkontroll.

7 7 Figur 1 viser skjematisk en oversikt av et eksempel på et overvåkningssystem ifølge foreliggende oppfinnelse. Dette systemet er utført som et ekspertsystem, beliggende fjernt fra toppsidens styresystem, som tolker data selvstendig og gir tilbakemelding til en operatør om helsen til det overvåkede anlegget, og også gir råd om eventuelle vedlikeholdskrav. For å forenkle deler figur 1 systemet inn i fire steder: under vann, toppside, fjernt sted og fjernbruker. a) Under vann En komponent 1 av et undervannsapparat, for eksempel, men ikke begrenset til, et brønntre (eller "juletre"), en manifold, en kraftgenererings- eller kraftlagringsanordning, et kommunikasjons- eller kraftfordelingsnav, en elektronikk- eller styremodul, er anordnet på havbunnen. Denne apparatkomponenten 1 har tilhørende følere eller sensorer 2. Typisk er et stort antall følere eller sensorer tilveiebragt, slik at forskjellige parametere kan bli målt. Disse kan omfatte for eksempel trykk, temperatur, strømningsmengde av hydraulikk- eller produksjonsfluider, elektrisk strøm, komponenttemperatur, osv., selv om en hvilken som helst sensor- eller følerutmating vil kunne innlemmes i et system ifølge foreliggende oppfinnelse. I bruk blir data fanget opp av følerne 2 fra undervannsapparatet 1 sendt til en undervannselektronikkmodul (SEM) 3, som kan være anordnet på et brønntre eller atskilt fra det. Undervannselektronikkmodulen utfører innledende behandling av sensor- eller følerdataene. Undervannselektronikkmodulen vil typisk være inneholdt i en undervannsstyringsmodul (SCM) 4, i alminnelighet anordnet på brønntreet. 2 b) Toppside På toppsiden, dvs. på overflaten, for eksempel på land eller på et fartøy eller en plattform, er det anordnet en styrestasjon 6 og toppsideutstyr 7 koblet til denne. Styrestasjonen 6 står i kommunikasjon med havbunnen via en navlestreng, slik at de behandlede sensor- eller følerdataene kan bli overført fra elektronikkmodulen 3 under vann til styrestasjonen 6 på toppsiden via navlestrengen. Styrestasjonen 6 omfatter et middel for å omdanne følerdataene til et format som er optimalisert for overføring, typisk ved anvendelse av en etablerte TCP/IP-protokollen, ved anvendelse av en internett- eller satellittforbindelse til et fjernt sted. 3 c) Fjernt sted

8 8 Med et "fjernt sted" menes her et sted fjernt fra undervannsutstyret. I mange tilfeller vil dette stedet også være fjernt fra toppsiden, for eksempel ved en sentral styringsbase, men kan eventuelt være samme sted som toppsiden. På det fjerne stedet befinner det seg en fjernovervåkningsapplikasjon 8. Denne omfatter prosesseringsmidler innrettet for å utføre mye av dataanalysen som kreves av foreliggende oppfinnelse for å bestemme helsetilstanden til undervannsapparatet 1. Spesielt er fjernovervåkningsapplikasjonen 8 koblet med en historiedatabase 9, som lagrer historiske data og forventede oppførselsmodeller for prosesser og komponenter i undervannsapparatet 1. Dette lar fjernovervåkningsapplikasjonen 8 fungere som et såkalt ekspertsystem, som vil bli beskrevet nærmere senere. d) Fjernbruker En fjernterminal er tilveiebragt for å la en sluttbruker vise systemstatus fra et fjernt sted. Terminalen kan stå i kommunikasjon med fjernovervåkningsapplikasjonen 8 for eksempel via et sikkert web-basert grensesnitt. I tillegg er en systemstatusvarslingskomponent 11 tilveiebragt, slik at sluttbrukeren uavhengig kan bli varslet om unormal systemoppførsel både gjennom fjerngrensesnittet og gjennom bruk av e-postvarslinger. Varslingssystemet kan også tjene som et middel for deling av data med uavhengige utstyrsleverandører som kan behøves for å diagnostisere tilstanden til deres utstyr. I tillegg kan fjerne brukere sende informasjon til fjernovervåkningsapplikasjonen 8. På denne måten kan systemet motta tilbakemelding og forbedre sin analyse gjennom læring, som nevnt nedenfor. 2 e) Ekspertsystem Ekspertsystemet omfatter fortrinnsvis både analytiske datamaskinmodeller og innmating fra en ekstern kilde, for eksempel erfarent personale, som begge kan bli lagret i historiedatabasen 9. Ved å anvende disse komponentene er systemet i stand til å innlemme tilbakemelding og læring fra erfaring, for å forbedre modellen(e) og forbedre driften av systemet. 3 Systemet kollaterer alle de mange enkeltparameterdataene fra følerne 2, som måler dataene enten kontinuerlig eller ved diskrete tidspunkter. Hver datatilstand tildeles et prioritetsnivå, som påvirker vektingen av hver datatilstand i totalvurderingen. Prioriteringen er i form av et rangert tallsystem som tildeles til alarmer fra bestemte grupperinger (se eksempelet nedenfor), i avtagende viktighetsrekkefølge med hensyn til sin innvirkning på utstyret:

9 9 0 - Nødstans (EDS - Emergency Shutdown) og sikkerhetsrelaterte systemer - Prosesskritiske data - Status for nøkkelutstyr - Prosesstøttedata 40 - Anleggsstøttedata 0 - Tertiære data Eventuelle alarmer i tilknytning til parameterdataene blir også kollatert av systemet. Disse alarmene kan utgjøre faste grenser, eller trendende eller betingede grenser og har samme prioritetsfilosofi som anvendt for de andre dataene over. Systemet kan da oppsummere status for utstyret innenfor det overvåkede brønnanlegget, for å gi en total helseverdi og en forenklet visning av status for undervannssystemet. Spesifikke metoder med hvilke ekspertsystemet ifølge denne oppfinnelsen kan detektere problemene: a) forringelse av ledningsmotstand i elektriske ledere; b) lekkasjer innenfor hydrauliske, kjemiske systemer; c) slitasje/erosjon inne i strupeventiler; d) slitasje inne i aktiverte ventiler; og e) svikt av styreelektronikk. vil bli beskrevet i detalj i det følgende :- 2 Forringelse av ledningsmotstand, med bruk av eksempelet med tilstandsovervåkning av elektrisk leder i navlestreng Et typisk undervannsstyringssystem anvender en sammensatt undervannsnavlestreng for å sende, fra styrestasjonen 6 på toppsiden, elektriske kraft- og kommunikasjonssignaler under vann, sammen med hydraulikk- og kjemikalietilførseler. Undervannsenden av navlestrengen terminerer i en navlestrengtermineringsenhet (UTA) 16 (se figur 3). Disse elektriske kraftsignalene blir overført og fordelt via isolerte ledere terminert i våtkoblingsforbindelser til undervannsutstyret. 3 Virkemåten til det elektriske fordelingssystemet er nøkkelen til opererbarheten av undervannssystemet. Typiske undervanns elektriske fordelingssystemer opererer ved mellom 0 og 600 volt, men med lengre avstander øker disse spenningene til størrelsesorden kilovolt. Forringelse av ledningsmotstanden til isolasjonen på en leder kan forårsake

10 systemsvikt og eventuelt skade på operatører, eller dykkere, som jobber på systemet. Videre har ledere i navlestrengen eller flytende "flying" ledninger og de elektriske konnektorene en tendens til å brytes ned over tid. I dag blir ledningsmotstand i en navlestreng ofte (men ikke alltid) overvåket av en linjeisolasjonsovervåkningsanordning (LIM - Line Insulation Monitor device) som måler ledningsmotstanden mellom én eller flere elektriske ledere og jord. En ulempe med dette systemet er at LIM-målingene overvåkes isolert og kun blir anvendt for å utløse alarmer ved forbestemte settpunkter. Når en navlestreng når disse settpunktene er isolasjonen i alminnelighet brutt ned i en slik grad at den elektriske linjen er uvirksom. Videre er selve målingen i alminnelighet unøyaktig og er av begrenset nytte som en selvstendig måling. Foreliggende oppfinnelse muliggjør bruk av den eksisterende telemetrien som dagens tilstandsovervåkningssystemer allerede tilveiebringer fra følere eller sensorer, både ved overflatekraftforsyningen og innenfor undervannsutstyret. Relevante parametere omfatter isolasjonsmotstands-, spenning- og strømovervåkning. Disse målte parametrene blir matet inn i en modell for å bestemme den forventede oppførselen til og vekselvirkningen mellom variablene, ved anvendelse av både historiske data og en fysisk modell. Utmatingen kan således predikere og flagge unormal forringelse av systemets oppførsel for å muliggjøre tidlig varsling av sannsynlige feil. 2 Med bruk av et konkret eksempel kan helsetilstanden til navlestrengens elektriske ledere slås fast ved anvendelse av følgende parametere målt over en tidsperiode: - LIM-avlesning på overflaten; - inngangsspenning på overflaten; - inngangsstrøm på overflaten; - inngangsspenning under vann; - inngangsstrøm under vann; og - LIM under vann (om tilgjengelig). 3 Den forventede, teoretiske ledningsmotstanden beregnes som: R = (V / I) - Δr hvor R = forventet ledningsmotstand V = spenning I = strøm Δr = forringelse av ledningsmotstand over tid

11 11 Ved å overvåke parametrene angitt over gjennom den forventede relasjonen mellom dem er det mulig å bestemme den forventede elektriske oppførselen til navlestrengen over tid og på den måten identifisere når unormal oppførsel inntreffer. Denne metoden kan også anvendes for å overvåke hele det elektriske fordelingssystemet, inkludert hovednavlestrengen, eventuelle "in-field" navlestrenger, flytende elektriske ledninger og konnektorer. Figur 2 viser en graf som illustrerer teknikken og demonstreres dens fordel med tidlig deteksjon av et problem i forhold til dagens bruk av en alarmgrense. Lekkasje av hydraulikkfluid Hydraulikkfluid blir anvendt for å betjene forskjellige ventiler under vann. Fluidet blir trykksatt på overflaten (på land eller plattform/fartøy) og så transportert gjennom en navlestreng til undervannsstyringsmodulen 4. Undervannsstyringsmodulen 4 fordeler dette fluidet ved anvendelse av elektrisk aktiverte retningsventiler (DCV'er) 19 (se figur 3). Trykktransdusere (f.eks. 18, 21, se figur 3) og strømningsmålere (f.eks. 17, se figur 3) er fordelt innenfor styresystemet for å bekrefte aktivering av ulike ventiler. Etter bruk kan hydraulikkfluidet bli sluppet ut i sjøen (åpen sløyfe) eller returnert til land (lukket sløyfe). Styresystemet er i alminnelighet satt til en sviktsikker posisjon, slik at brønnen vil stenges av ved tap av hydraulisk trykk. 2 Lekkasjer av hydraulikkfluid forårsaker følgende problemer: miljøhensyn; betydelige kostnader; til slutt tap av kontroll dersom trykket ikke kan opprettholdes; og lengre aktiveringstider for ventiler (som kan være et sikkerhetsproblem spesielt under nødavstengningsrutiner). 3 Dagens praksis varierer fra ikke å gjøre noe som helst før en svikt inntreffer (manglende evne til å betjene en ventil eller en klar økning av fluidforbruket) til å overvåke forbruket av hydraulikkfluid ved toppsideanlegget. Dersom det forekommer en betydelig økning i mengden av fluid som tilføres systemet, kan da manuell undersøkelse bli utført. Gradvise økninger i forbruket blir ikke alltid oppdaget. Normalt holdes det ikke rede på aktivitet (betjening av ventiler) eller individuelle trykk- eller strømningsmåleravlesninger før svikt har inntruffet.

12 12 En fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse kan automatisk detektere lekkasjer basert på noen av eller alle de følgende punkter: aktivering av ventiler; den kjente mengden fluid anvendt for å betjene en ventil, dvs. aktuatorvolumet; strømning av hydraulikkfluid innenfor anlegget, for eksempel: - mengden fluid som går gjennom strømningsmålere under vann; - mengden fluid beregnet ved å overvåke pumpestatus (f.eks. ved anvendelse av kjent volum pr. pumpeomdreining og kjent antall omdreininger); mengden fluid som går ut av hydraulikkraftenheten på overflaten, målt av en strømningsmåler eller basert på nivået av hydraulikkfluid i reservoaret; og hydraulikkfluidtrykk målt i ett eller flere punkter innenfor undervannsstyringssystemet. Ved å overvåke parametrene angitt over er det mulig å bestemme mengden av hydraulikkfluid som skulle være nødvendig og også den mengden som faktisk anvendes. Dersom mer fluid blir anvendt enn det teoretiske kravet, kan da en lekkasje antas å eksistere. Lekkasjens omfang kan også bli bestemt. Nærmere analyse av parametrene over kan også antyde et sannsynlig sted for lekkasjen. 2 Figur 3 illustrerer diagrammatisk et forenklet hydraulisk brønnkontrollsystem, som for å bedre oversikten kun viser ett brønntre og ingen tilhørende fordelingsmanifolder. Hydraulikkfluid i et reservoar 12 mater en hydraulisk kraftenhet (pumpe) 13 og pumpens utgangsstrømning måles av en strømningsmåler 14. Alle disse komponentene er typisk anordnet på en brønnkontrollplattforms toppside (dvs. på overflaten). Utmatingen fra strømningsmåleren 14 mater et brønnhodetre via en navlestreng, og navlestrengens hydrauliske inngangstrykk måles av en trykktransduser. Navlestrengen er koblet, via en navlestrengtermineringsenhet 16, til en undervannsstyringsmodul 4. Denne inneholder en strømningsmåler 17, en undervannsstyringsmodul-inngangstrykktransduser 18 og et flertall retningsventiler (DCV'er) 19 som betjener brønnstyringsventilaktuatorer. For å forenkle er bare tre DCV'er 19 og én aktuator vist. Trykket ved utgangen fra hver DCV 19 måles av en trykktransduser 21 (bare én er vist for å bedre oversikten). 3 Strømningsmålerne vist i figur 3 trenger ikke alltid være innlemmet. Dersom de ikke er innlemmet, kan strømningsmengden eller -volumet beregnes ved anvendelse f.eks. av trykkfall, pumpeomdreininger eller på en hvilken som helst annen måte som er tilgjengelig.

13 13 Feilbestemmelse kan bli vurdert enten statisk eller dynamisk. - En statisk metode tar ikke hensyn til flyktighet i systemet; den anvender volumer (beregnede eller målte) over en forbestemt tidsperiode. Systemet anvender så elementær logikk for å søke etter manglende, eller uforventet økte, volumer. - En dynamisk metode betrakter strømningsmengdene, og sammenlikner disse ved anvendelse av tilsvarende elementær logikk for å søke etter tap eller økning av fluid. Den statiske metoden kan være bedre egnet for analyse av styresystemet, ettersom slikt fluid normalt kun blir anvendt av og til. For kjemikalieinjeksjon eller produserte fluider kan den dynamiske metoden være mer hensiktsmessig ettersom strømningene er forholdsvis konstante. 2 Fluidvolumer eller strømningsmengder kan bli beregnet fra: endringen av overflatenivået i reservoaret 12 - (V 1 ); den fysiske strømningsmåleren 14 på overflaten - (V 2 ); den fysiske strømningsmåleren 17 ved SCM 4 - (V 3 ); en beregnet strømning over den ene eller hver DCV 19, ved anvendelse av trykkfølere eller -sensorer 18 og 21 og den kjente strupingen i DCV'en og de kjente fluidegenskapene (V 4 ); den fysiske strømningsmåleren 22 på en utførsels-/returledning 23 (V ); og eventuelle fysiske strømningsmålere som kan være anordnet i hver styrelinje. Utmating fra en strømningsmåler kan bli omregnet til et volum som blir anvendt for den statiske metoden gjennom integrasjon over tid, mens omvendt volumutmatinger, som for eksempel er målt direkte fra endringen av overflatenivået i reservoaret, kan bli omregnet til en strømningsmengde for bruk med den dynamiske metoden ved måling som funksjon av tid. En forventet mengde fluid anvendt (V 6 ) avledes fra det kjente volumet nødvendig for å bevege en aktuator gjennom hele dens slaglengde - eller deler av slaglengden dersom posisjonen måles eller beregnes separat. Tilstedeværelse og beliggenheten av en lekkasje for det enkle feltet med ett brønntre vist i figur 3 kan bestemmes ved hjelp av logikk så som den vist nedenfor: 3 Hvis V 1 > V 2 og V 2 = V 3 = V 4 = V, så er det en lekkasje i overflatesystemet (toppsidesystemet).

14 14 Hvis V 1 =V 2 > V 3 og V 3 = V 4 = V, så er det en lekkasje i navlestrengsystemet. Hvis V 1 =V 2 =V 3 > V 4 og V 4 = V, så er det en lekkasje i SCM 4 før DCV'ene 19 (dvs. på overflatesiden). Hvis det beregnede volumet V 4 er større enn dets tilhørende forventede volum V, er det da en lekkasje etter aktuatoren (dvs. på brønnsiden). Logikken over kan utvides til det mer vanlige tilfellet hvor et flertall ("n") brønntrær (f.eks. nummerert 1-n i analysen som følger), med respektive tilknyttede SCM'er, forefinnes på feltet, der hvert brønntre er koblet til den felles navlestrengen via en fordelingsmanifold. I logikken som følger representerer V 4(n) den ekvivalente verdien V 4 for tre "n" og V (n) representerer den ekvivalente verdien V for tre "n": Hvis V 1 > V 2 og V 2 = V 3 = (V 4(1) + V 4(2) +... V 4(n) ) = (V (1) + V (2) +... V (n) ), så er det en lekkasje i overflatesystemet (toppsidesystemet). Hvis V 1 =V 2 > V 3 og V 3 = (V 4(1) + V 4(2) +... V 4(n) ) = (V (1) + V (2) +... V (n) ), så er det en lekkasje i navlestrengsystemet. Hvis V 1 =V 2 =V 3 > (V 4(1) + V 4(2) +... V 4(n) ) og (V 4(1) + V 4(2) +... V 4(n) ) = (V (1) + V (2) +... V (n) ), så er det en lekkasje i en SCM 4 før dens DCV'er 19 (dvs. på overflatesiden). 2 Hvis ett av de beregnede volumene (V 4(1) + V 4(2) +... V 4(n) ) er større enn dets tilhørende forventede volum (V (1) + V (2) +... V (n) ), er det en lekkasje etter DCV (dvs. på brønnsiden) ved dette brønntreet. 3 Trykkmålere kan også bli anvendt for å avgjøre om det finnes lekkasjer uten betjening av ventiler. For eksempel: hvis P 1 > P 3 + ρgh (hvor P 1 er trykket målt av trykktransduser, P 3 er trykket målt av trykktransduser 18, ρ er fluidets densitet, g er tyngdeakselerasjonen og h er forskjellen i høyde mellom de to transduserne P 1 og P 3 ) uten at ventiler er aktivert (eller akkumulatorer fylt), er det da trolig en lekkasje. Her anvendes leddet ρgh for å kompensere for forskjellen i høyde mellom transduserne og 18.

15 Anvendelser er ikke begrenset til produksjonsbrønneksempelet som anvendes her, men kan omfatte en hvilken som helst del av et undervannsstyringssystem hvor hydraulikkfluid blir anvendt for å bevege aktuatorer og/eller ventiler. Dersom noen av de enkelte måleinstrumenter skulle svikte når relasjonene mellom de forskjellige målingene er etablert, kan da en virtuell måling bli dannet ved hjelp av utmatingen fra de gjenværende fungerende måleinstrumentene. Dette kan være spesielt nyttig ved svikt av en kjemikalieinjeksjon-strømningsmåler. Den samme logikken kan anvendes med et hvilket som helst fluidsystem, for eksempel kjemikalieinjeksjon eller produsert fluid. Slitasje eller erosjon inne i strupeventiler En strupeventil blir anvendt for å regulere strømningen fra en produksjonsbrønn eller regulere injeksjonsmengden av fluid inn i en injeksjonsbrønn (eller kjemikalier inn i et strømningsrør). Strømning av produksjonsfluid måles ved anvendelse av fysiske strømningsmålere i stand til å måle flerfasestrømning. Foreliggende oppfinnelse muliggjør at strupingsposisjonen kan bestemmes, og sammenliknes med en målt posisjon, fra strømningsmengden gjennom strupeventilen. For dette formål kan en fysisk strømningsmåler bli anvendt for å måle strømningen direkte. Imidlertid er denne forholdsvis dyr, så strømningen kan alternativt bli bestemt ved å anvende trykk- og temperaturmålingene ved innløpet til og utløpet fra strupeventilen, og strupeventilens kjente strømningsmengde og trykkfallegenskaper. 2 Typiske problemer som kan oppstå med strupeventiler inkluderer erosjon og unøyaktighet i posisjonssettingen. Strupeventiler vil som følge av sin natur eroderes, noe som resulterer i redusert funksjonalitet. Operatører som justerer en struping for å oppnå en spesifikk innsnevring og således trykkstrømningsegenskap kan se en annen egenskap som følge av denne erosjonen. 3 Posisjonen til strupeventilens strømningreguleringsmuffe kan overvåkes ved hjelp av et lineært potensiometer (LVDT), en annen direkte måleanordning eller, for en skrittstrupeventil, ved å telle antallet pulser som sendt til skrittmotoren, mens andre metoder kan bli anvendt for å roterende aktuatorer. Alle disse metodene er gjenstand for unøyaktigheter (f.eks. drift av en føler / sensor, manglende telling av "skritt", osv.) som kan resultere i at en annen posisjon oppnås enn den ønsket av operatøren.

16 16 Disse typene feil kan bli analysert ved å anvende enten strømningsmengden målt av en fysisk strømningsmåler og/eller en beregnet strømningsmengde for å avgjøre om: strupeventilen er erodert; og/eller strupeventilens posisjonsindikator viser feil. Den fysiske strømningsmåleren gir en strømningsmengde og volumfraksjon av fluidbestandeler så som gass, vann eller olje, osv. Ved å anvende denne strømningsmengden og trykkfølere eller -sensorer på hver side av strupeventilen er det mulig å beregne begrensingen til strupeventilen, ved å sammenlikne bestemte strømningsmengder med forventede strømningsmengder for forskjellige strupingsposisjoner. Eventuelle forskjeller mellom de to kan være som følge av erosjon (dersom faktisk begrensning er mindre enn ønsket begrensning), plugging eller feilaktig posisjonsangivelse. 2 3 En feilaktig posisjonsangivelse kan skilles fra erosjon / plugging ved å bevege strupeventilen til en ytterposisjon, enten åpen eller lukket. Imidlertid kan dette være uønsket eller umulig. En alternativ metode er å bevege strupeventilen rundt posisjonen i hvilken den har vært holdt i lang tid. Som følge av strupeventilers natur vil bare den delen som er "åpen" for strømning erodere, og ved å bevege plungeren rundt denne posisjonen vil et karakteristisk avvik være tydelig - som skiller erosjon fra feilaktig posisjonsangivelse. Mer spesifikt, anta at strupeventilen er holdt i en konstant posisjon x 1 i lang tid. Den åpne delen av strupeventilen, dvs. den eksponert for strømning, kan erodere eller plugges, noe som fører til en forskjell mellom forventet gjennomstrømning og faktisk gjennomstrømning. Nå, for alle strupeventilposisjoner som er mer åpne (f.eks. x > x 1 ), vil differansen Δ mellom forventet og faktisk strømning være tilnærmet konstant med x siden erosjon / plugging ikke vil kunne påvirke den lukkede delen av strupeventilen (siden den ikke er eksponert for strømningen). For strupeventilposisjoner som er mer lukket (f.eks. x < x 1 ), vil forskjellen Δ variere som funksjon av x. Ved å sammenlikne bestemte og forventede strømningsmengder er det derfor mulig å trekke slutninger om strupeventilens funksjon. Ved å bestemme Δ over et område av x, og endringen i Δ over dette området, er det mulig å bestemme mengden plugging / erosjon og lokalisere denne til spesifikke verdier for x. Dersom derimot Δ blir funnet å være konstant over hele området av x (dvs. strupeventilen 0% lukket til 0% åpen), tyder dette på at målingene av strupeventilens posisjon er ukorrekte, dvs. at det foreligger feilaktig posisjonsangivelse, hvis ikke strupeventilen har vært 0% åpen i en lang periode som har ført til plugging / erosjon over hele strupingens utstrekning.

17 17 Slitasje inne i ventilaktuatorer Figur 3 viser en typisk hydraulisk krets som innbefatter et antall retningsventiler (DCV'er) 19. Disse er ventiler, betjent av elektriske solenoidmagneter, som regulerer strømning av hydraulikkfluid til en aktuator. En undervannsstyringsmodul 4, anordnet på treet, inneholder den ene eller hver DCV 19. Modulen 4 inneholder også trykkfølere eller -sensorer 18 og 21, som måler trykket i drivfluid henholdsvis på tilførselssiden og den drevne siden av den ene eller hver DCV (bare én føler / sensor 21 er vist i figur 3 for enkelhets skyld, men fagmannen vil forstå at hver DCV 19 kan ha en slik tilknyttet føler / sensor 21 på sin drevne side). Fra disse målingene kan volumet av fluid forbrukt under en aktivering av DCV'en beregnes, siden trykket / strømningsegenskapene til DCV 19 er kjente. Ofte kan volumet også bli målt direkte på tilførselssiden av en strømningsmåler 17, om en slik finnes, som, som vist, også kan være anordnet i modulen 4. Ofte er det ikke mulig å måle posisjonen til en undervannsaktuator direkte, men i stedet er det nødvendig å basere seg på enten en omtrentlig trykkindikasjon eller et beregnet volum. En programvareapplikasjon "VFVP" (Valve Footprint Verification Program) har blitt utviklet for å overvåke volumet av hydraulikkfluid beveget for å slå fast om aktuatoren har nådd fullt utslag. Undervannsaktuatorer kan svikte, noe som kan umuliggjøre betjening av en ventil, som igjen kan forårsake betydelige styrings- og sikkerhetsproblemer. Sviktene kan være gradvise i natur, så som nedbrytning av en tetning, gjentatt fastkiling og løsgjøring før endelig fastkiling, som i sin tur krever en gradvis økning av trykket nødvendig for aktivering. I kjente systemer registreres ikke antallet aktiveringer. 2 3 En fremgangsmåte i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan: nyttiggjøre seg av korrelasjonen mellom antallet aktiveringer og svikt. For eksempel kan en glidetetning estimeres å vare en bestemt lengde bevegelse under bestemte forhold, fra data alminnelig tilgjengelig fra tetningsprodusenter. Ved å overvåke antallet aktiveringer og regne om dette til hvor langt tetningen har blitt beveget, kan prosentandelen gjenværende levetid estimeres; og overvåke trykkprofilet når en ventil aktiveres ved å sammenlikne dette profilet med en referanse registrert ved et kjent fungerende tidspunkt, for eksempel ved installasjon. Senere målinger blir undersøkt for å se etter trender som forskjeller i volum, tid eller trykk for aktivering, og variasjoner i bevegelsesrater under aktivering, for å hensynta prosessforhold så som trykket mot hvilket ventilen virker.

18 18 Tiden det tar å bevege en aktuator til fullt utslag, dvs. aktivere den, er en funksjon av trykket i tilførselen av hydraulikkfluid, akkumulatorvolum, hydrostatisk trykk, fjærkonstanten til aktuatoren og friksjonstap, så som fluidstrømningsbegrensninger eller aktuator-/ventilfriksjon. Alle disse er enten kjent før installasjon eller blir målt under bruk, bortsett fra friksjonstapene. En relasjon mellom slagbevegelsestiden og andre målinger kan derfor bli bestemt for hver aktuator. Ethvert avvik fra denne relasjonen indikerer derfor en endring i friksjonstapene, og således forestående svikt. Dette kan være som følge av blokkering av fluid eller endringer i mekanisk friksjon (tetningssvikt, mekanisk interferens, osv.). Likeledes kan samme metode bli anvendt for å overvåke tiden det tar å bevege aktuatoren til lukket stilling, vanligvis tvunget av en fjær i aktuatoren. I en foretrukket utførelsesform blir volumet av hydraulikkfluid nødvendig for å bevege aktuatoren overvåket og trendanalysert. En endring i volumet av anvendt fluid indikerer en forestående svikt. En økning i det nødvendige fluidvolumet indikerer lekkasje (potensielt i tetningene) og en reduksjon i fluidvolumet indikerer et ufullstendig slag eller oppbygging av produksjonsavfall eller fremmedstoffer. Volumet av fluid som drives ut når ventilen deaktiveres kan bli registrert og trendanalysert på samme måte. En reduksjon i volumet som drives ut indikerer enten at aktuatoren ikke ble fullt aktivert, ikke er fullt deaktivert, eller at det er en lekkasje før strømningsmåleren. Disse årsakene kan skilles fra hverandre ved å sammenlikne det utdrevne fluidvolumet med volumet av fluid nødvendig for aktivering. 2 I tillegg vil hver ventil ha et generelt "signaturtrykk" / strømningsprofil. Dette kan bli bestemt under installasjon, testing eller på et hvilket som helst tidspunkt før svikt. Avvik fra denne signaturen under påfølgende operasjoner kan bli overvåket og trendanalysert for å varsle operatøren om potensielle forestående sviktsituasjoner. Spesielt kan signaturprofileringsmetoden omtalt over bli anvendt på en overflatestyrt undervanns sikkerhetsventil (ikke vist). Dette er en viktig sikkerhetsventil, som typisk aktiveres av en høytrykks hydraulikkfluidtilførsel. Den blir anvendt som en sikkerhetsbarriere under brønntester og overhaling. 3 Svikt av styrende elektronikk Styreelektronikken for en havbunnsbrønn er typisk anordnet i en undervannselektronikkmodul (SEM) 3 (vist i figur 1, men utelatt fra figur 3 for å bedre oversikten) som typisk

19 19 er plassert inne i en SCM 4. SEM 3 er kritisk for styresystemet. Dagens sikringsmetoder omfatter å rett og slett vente på en svikt, skifte til en sikkerhetsreserve og skifte ut når det er mulig - og håpe at sikkerhetsreserven ikke svikter. Det finnes i dag ingen aktiv overvåkning for sviktprediksjon. Den elektriske driften av brønnen er også avhengig av undervannskonnektorer som er komplekse våtkoblingselementer og ofte punktet hvor elektrisk, hydraulisk eller kjemisk fordeling svikter. Problemer med konnektorene kan ofte løses ved å koble dem sammen på nytt, noe som er forholdsvis enkelt, men krever mobilisering av et fjernaktivert kjøretøy. Et eksempel på fremgangsmåte i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan: a) overvåke "driftsovervåkningsdata" med tanke på helseforringende faktorer så som temperatur, trykk og fuktighet og også overvåke med tanke på tegn til forringelse, så som fluktuasjoner i trukket strøm, signalnivåer, spenninger, osv.; b) bestemme en levetid for SEM-modulen eller enkeltkort og/eller -komponenter, basert på faktorene over gjennom akselerert levetidstesting; og c) beregne en gjenværende driftstid for SEM-modulen, for å muliggjøre utskiftning før svikt; og anvende en kombinasjon av overvåkning av elektriske- (LIM), hydraulikkfluid- og kjemikalieinjeksjonsstrømningsmålere eller lekkasjedetektorer for å bestemme en generell helsetilstand for undervannskonnektorene. De ovenfor beskrevne utførelsesformer er kun eksempler, og fagmannen vil lett se for seg alternativer innenfor kravenes ramme.

20 P a t e n t k r a v 1. Fremgangsmåte for overvåkning av tilstanden til et apparat (1,, 13, 19, ) som befinner seg ved et undervannsanlegg, omfattende de trinn med å: a) avføle et flertall parametere i tilknytning til apparatet; b) tilveiebringe en modell av forventet oppførsel for nevnte parametere; c) sammenlikne nevnte avfølte parametere med nevnte modell; og d) slå fast tilstanden til apparatet basert på nevnte sammenlikning, hvor trinnene b), c) og d) utføres ved anvendelse av et ekspertsystem (8, 9), der ekspertsystemet er anordnet for å sammenlikne signaler som angir parametrene med forventede parameterverdier tilveiebragt av modellen, og er innrettet for å fastslå tilstanden til apparatet basert på nevnte sammenlikning, k a r a k t e r i s e r t v e d at: fremgangsmåten anvendes for tilstandsovervåkning av elektriske ledere i en navlestreng (); fremgangsmåten anvendes for deteksjon og/eller overvåkning av lekkasje av hydraulikkfluid; fremgangsmåten anvendes for deteksjon og/eller overvåkning av slitasje eller erosjon inne i en strupeventil; og fremgangsmåten anvendes for deteksjon og/eller overvåkning av slitasje inne i en ventilaktuator (). 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor ekspertsystemet (8, 9) omfatter en historiedatabase (9) Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, omfattende trinnet med å forsyne ekspertsystemet (8, 9) med innmating fra en ekstern kilde, der nevnte innmating anvendes for å forbedre modellen. 4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor trinn a) omfatter trinnet med å kollatere eventuelle alarmer i tilknytning til parametrene.. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor hver parameter og/eller alarm tildeles et prioritetsnivå innenfor modellen. 3

21 21 6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor fremgangsmåten anvendes for deteksjon og/eller overvåkning av svikt av elektroniske komponenter for å styre et apparat ved anlegget Tilstandsovervåkningsinnretning for overvåkning av komponenter (1,, 13, 19, ) i et undervannsanlegg, omfattende: følere eller sensorer (14,, 17, 18, 21, 22) tilknyttet komponentene for å avføle parametere og mate ut signaler som angir nevnte parametere; et ekspertsystem (8, 9) anordnet for å motta hvert av nevnte utmatede signaler, der ekspertsystemet omfatter en modell av forventet oppførsel for nevnte parametere og der ekspertsystemet er anordnet for å sammenlikne signalene som angir parametrene med forventede parameterverdier tilveiebragt av modellen og er anordnet for å fastslå tilstanden til komponentene basert på nevnte sammenlikning, k a r a k t e r i s e r t v e d at: komponentene omfatter en navlestreng () og en tilhørende navlestrengtermineringsenhet (16), og tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å overvåke tilstanden til elektriske ledere i navlestrengen; komponentene omfatter et hydraulikkfluidsystem (12, 13, 19), og tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å detektere og/eller overvåke lekkasje av hydraulikkfluid fra systemet; komponentene omfatter en strupeventil, og tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å detektere og/eller overvåke slitasje eller erosjon inne i strupeventilen; og komponentene omfatter en ventilaktuator (), og tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å detektere og/eller overvåke slitasje inne i ventilaktuatoren. 8. Tilstandsovervåkningsinnretning ifølge krav 7, hvor ekspertsystemet (8, 9) omfatter en historiedatabase (9). 9. Tilstandsovervåkningsinnretning ifølge krav 7 eller 8, omfattende et middel for å kollatere eventuelle alarmer i tilknytning til parametrene. 3. Tilstandsovervåkningsinnretning ifølge ethvert av krav 7 til 9, hvor komponentene omfatter elektroniske komponenter for å styre et apparat ved anlegget, og tilstandsovervåkningsinnretningen er innrettet for å detektere og/eller overvåke svikt av de elektroniske komponentene.

22 22

23 23

24 24