SANDDETEKTOR KALIBRERING

Transkript

1 1 SANDDETEKTOR KALIBRERING Denne oppfinnelsen gjelder fremgangsmåter for drift og kalibrering av akustiske sanddetektorer, og en fremgangsmåte for bestemmelse av levealderen for en strømningsledning. Oppfinnelsen vil være særlig egnet for implementering av strømningsrør for produksjon fra hydrokarbonbrønner, for eksempel undersjøiske brønner med hydrokarbonproduksjon. Produksjonsfluider fra brønner som tar ut fluider, for eksempel undervanns brønner som tar ut hydrokarboner, har typisk medbrakt faste partikler så som for eksempel sand. Sammenstøtet mellom disse partiklene og veggene i strømningsrørene for produksjonsfluidet som frakter fluidet til overflaten, er kjent for å gi erosjon på veggene. Dersom denne erosjon ikke kontrolleres vil strømningsrørene kunne svikte, og produksjonsfluider vil lekke ut til det omkringliggende området. Erosjonsnivået vil være avhengig av forskjellige faktorer der den viktigste vil være mengden sand som fluidet bringer med seg. Det vil derfor være ønskelig å kunne være i stand til å overvåke sandnivået i fluid for å beregne erosjonen i strømningsledningen. For dette formålet har akustiske sanddetektorer vært i alminnelig bruk for å detektere sand ved å lytte til sammenstøtet av partiklene på rørveggen. Imidlertid vil ikke utgangen fra slike detektorer gi en klar indikasjon på sandnivået i strømmen, siden ikke all sand vil kunne tilveiebringe en påviselig indikasjon i nærheten av detektoren. Det vil derfor være ønskelig å kunne tilveiebringe en effektiv kalibrering av disse detektorene. Imidlertid vil riktig kalibrering fra fabrikantene vanskelig på grunn av en rekke faktorer, så som for eksempel:ulike typer sand, for eksempel med forskjellig kornstørrelse eller tetthet;ulike miljøer, for eksempel rørforskjeller som fører til ulike nivåer av akustisk signaldempning, eller interne fluidforskjeller, eller bakgrunnsstøy; - Unøyaktig kjennskap til det nøyaktige stedet hvor sanden treffer veggen, for eksempel på grunn av strømningsegenskaper og sandtype. I tillegg vil de ovennevnte variablene ikke bare være vanskelig å kunne forutsi, men vil også kunne forandre seg betydelig i løpet av levetiden for et produksjonsfelt, noe som gjør målingene fra detektorene enda mer unøyaktige. Eksempler på akustiske partikkeldetektorer av tidligere teknikk innbefatter US A1 2008/282781, WO A1 2010/094809, US A og JP A US A1 2008/ viser en fremgangsmåte og en apparatur for å kompensere det akustiske signalet basert på temperatur og trykk i systemet.

2 2 WO A1 2010/ viser en fremgangsmåte for å bruke analyseteknikker til å redusere mengde av uønsket lyd som blir detektert, for å forbedre nøyaktigheten i det akustiske signalet. US A og JP A viser fremgangsmåter med aktiv deteksjon, hvor en puls blir sendt ut og det tilsvarende ekkoet blir analysert for å måle avstanden mellom detektoren og en flenge på et arbeidsstykke. Det er et mål med den foreliggende oppfinnelsen å kunne overkomme disse problemene. Dette målet blir oppnådd ved å forbedre drift og kalibrering av akustiske sanddetektorer ved hjelp av lokale strømningsegenskaper. Oppfinnelsen anvender en fremgangsmåte som vil kunne gjøre det mulig med en mer nøyaktig bestemmelse av sandmengder i rørledninger, for eksempel strømningsrør for produksjon fra en brønn for uttrekking av fluid, og den resulterende erosjonen av utstyr. I samsvar med et første aspekt av den foreliggende oppfinnelsen har det blitt tilveiebrakt en fremgangsmåte for drift av en akustisk sanddetektor som blir utplassert på en strømningsledning i et strømningssystem, der detektoren har en akustisk sensor og fungerer for å produsere elektriske utgangssignaler i avhengighet av akustiske signaler detektert av den akustiske sensoren, der de akustiske signalene i det minste delvis blir fremstilt ved sammenstøtet fra sandpartiklene inne i strømningen på et objekt, som omfatter følgende trinn av: a) estimering av plasseringen av partikkel - sammenstøt på strømningsledningen; og b) å vekte utgangssignalene i samsvar med avstanden mellom det estimerte stedet og detektorens plassering.i samsvar med et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelsen har det blitt tilveiebragt en fremgangsmåte for kalibrering av en akustisk sanddetektor, som omfatter den fremgangsmåten som er i henhold til det første aspektet, og som videre omfatter følgende trinn: c) å måle mengden av sand som blir samlet opp på et sted nedstrøms for detektoren i løpet av en viss tidsperiode; d) beregning av den oppsamlede sanden som har blitt ført gjennom langs strømningsledningen, basert på både mengden av sand som blir samlet opp i trinn c) og de vektede utgangssignalene i løpet av en periode som svarer til tidsrommet for trinn c); og e) kalibrering av detektoren ved å integrere de vektede utgangssignalene over tid.

3 3 I samsvar med et tredje aspekt av den foreliggende oppfinnelsen har det blitt tilveiebrakt en fremgangsmåte for å kunne bestemme en forventet levealder for en rørledning, som omfatter de følgende trinnene: i) å kalibrere en akustisk sanddetektor utplassert på strømningsledningen ved hjelp av den fremgangsmåten som er i henhold til det andre aspektet; ii) å måle mengden av sand som passerer gjennom strømningsledningen over en tidsperiode ved hjelp av den akustiske sanddetektoren; iii) å få en bestemmelse av erosjonsgraden i et område av strømningsledningen; iv) å korrelere erosjonsgraden med den målte mengden med sand for å bestemme en sammenheng mellom disse; og v) å få en anvendelse av sammenhengen på utgangen fra den akustiske sanddetektoren. Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en rekke fordeler, blant annet: - Mer nøyaktig kvantifisering av sandmengde gjennom rørledning. Dette i sin tur vil kunne brukes for å indikere formasjonsskade og mulig forestående kollaps av strømningsrør, og nøyaktig bestemmelse av erosjon. - Oppdaterbar eller nær sanntidsjustering av kalibreringen. Ved hjelp av informasjonen ovenfor, vil brønnoperatører kunne være bedre forberedt på å endre driftsparametrene for å øke levetiden på utstyret og / eller hydrokarbonreservoaret. Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Figur 1 viser skjematisk en akustisk sanddetektor utplassert på en strømningsledning, som er egnet for kalibrering i henhold til den foreliggende oppfinnelsen; og Figur 2 viser skjematisk en brønn som omfatter en rekke rørledninger som er utstyrt med akustiske sanddetektorer, som er egnet for kalibrering i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 1 viser skjematisk en akustisk sanddetektor 1 utplassert på et strømningsrør 2, hvori fluidstrømningsretningen er fra den ytterste venstre enden til den nedre høyre enden, slik som vist med pilen. Den akustiske sanddetektoren 1 omfatter en akustisk føler 3 som plukker opp akustiske signaler og en transduser 4. De akustiske signalene som blir tatt i mot av føleren 3 vil bli matet inn i transduseren 4, som omformer de akustiske signalene til elektriske utgangssignaler 5. Slike akustiske sanddetektorer 1 er kjent innen teknikken. Figur 1 viser også mulige strømningsbaner for to sandpartikler A og B som, som en følge av den komplekse fluidstrømningen i samleledningen 2, blir forårsaket til å ha

4 4 sammenstøt på siden av strømningsledningen 2. Som vist, vil strømningsrøret ha inkludert en albue, og det vil være sannsynlig at sammenstøtene kommer til å oppstå i nærheten av den albuen som er vist. Under forutsetning av at partiklene A og B er av lignende beskaffenhet, masse og hastighet ved sammenstøtet mot den siden av strømningsledningen 2, vil det være åpenbart at sammenstøtet for partikkel B vil føre til at et større akustisk signal vil bli plukket opp av føleren 3 enn sammenstøtet for partikkel A, siden sensoren 3 er nærmere sammenstøtsområdet for partikkel B enn sammenstøtsområdet for partikkel A. Figur 2 viser skjematisk en undersjøisk, for eksempel et subsea, brønnstrøms - system, som innbefatter en rekke rørledninger 2 med respektive akustiske sanddetektorer 1 utplassert derpå. Som vist i figur 2, vil det være tre rørledninger 21, 22 og 23, som henholdsvis har blitt utstyrt med detektorer 11, 12 og 13. Hver strømningsledning 2 frakter produksjonsfluid fra en respektiv brønn via sitt "tre" og en produksjonschoke (ikke vist) til en felles strømningsledning 6 for produksjonen, som i sin tur frakter produksjonsfluidet til overflaten (ikke vist). En separator 7 vil være anordnet på den felles strømningsledningen 6 for produksjonen, ved en posisjon nedstrøms for alle rørledningene 2, som er effektiv for kontinuerlig å kunne separere olje, vann og gass. De faste stoffene (sand) vil også falle ut og bli samlet opp med jevne mellomrom. Det bør bemerkes at figur 2 kun er skjematisk, og de relative posisjonene for brønnene, detektorene og sandseparatoren vil ikke være i riktig målestokk. En fremgangsmåte i henhold til foreliggende oppfinnelse, som gjør det mulig med en forbedret drift og kalibrering av den ene eller av hver enkelt sanddetektor, vil nå bli beskrevet: 1. Prediksjon av sted for partikkelsammenstøt Som nevnt ovenfor, det akustiske signalet som blir målt med hver sanddetektor 1 vil være avhengig av: i) nærheten i forhold til et sammenstøt på sensoren, slik at, som vist i figur 1, et sammenstøt på stedet B vil ha en tendens til å produsere et større akustisk signal enn et sammenstøt på stedet A; ii) den mengden av sand som gir sammenstøt; iii) hastigheten for sanden ved sammenstøt; iv) størrelsen på sandpartiklene som gir sammenstøt; og v) tettheten på de sandpartiklene som gir sammenstøt. Det er klart at med en enkelt akustisk måling, men med fem ukjente, vil saken være "underbestemt", det vil si at det finnes mer enn én mulig løsning på den ligningen som gjelder for alle de seks variablene.

5 5 I tillegg vil noen av disse variablene være inter - relaterte, for eksempel, vil stedet for sammenstøt kunne variere med strømningshastigheten og partikkelegenskapene (størrelse og tetthet), og det samme gjelder for den mengden med sand som gir sammenstøt. Partikkelegenskaper, blant annet størrelse og tetthet, vil i mellomtiden kunne vurderes, for eksempel ved å samle inn prøver, slik som fra separatoren 7. I de fleste tilfellene vil det være rimelig trygt å anta at disse partikkelegenskapene i det vesentlige blir værende konstante, men de vil også kunne bli periodisk oppdaterte basert på den sanden som blir samlet opp på overflaten. Ved hjelp av disse bestemte parametrene, vil det være mulig å korrelere med strømningshastigheten for å få det gjennomsnittlige stedet for sammenstøt av partikler i en strømningsledning. Denne korrelasjonen vil kunne oppnås ved å bruke offline teknikker, så som Computational Fluid Dynamics (CFD) (spesielt fremgangsmåter for sporing av partikler innenfor den mer generelle CFD), og vil dermed forutsi hvor partiklene gir sammenstøt på strømningsrørveggen ved gitte hastigheter. Det neste trinnet vil være å bestemme en verdi for strømningshastigheten. Enkelte mer avanserte sanddetektorer benytter en fremgangsmåte med Doppler for å bestemme hastigheten på partiklene, for å få en større nøyaktighet. I dag er det bare "high end" akustiske sensorer som har denne muligheten. Dersom disse dataene er tilgjengelige, vil de kunne brukes "slik som de er". Hvis ikke, så vil hastigheten kunne bli beregnet på forskjellige måter, for eksempel: - ved å beregne bulkdensiteten for fluidet ved bruk av målte differensialtrykk, vanligvis nedihulls til treet. Trykkfallet over en kjent åpning (typisk en choke, men kan for eksempel være en venturi) vil bli målt, og deretter vil disse to bitene med informasjon kunne bli benyttet til å beregne mengden av massestrømning og dermed hastigheten. Dette er en velkjent teknikk, og blir vanligvis betegnet som "virtuell måling". - Ved hjelp av utgangen fra en dedikert strømningsmåler, som vil kunne være for énfase eller for flerfase. - Gjøre (relativt grove) antagelser om hastigheten basert på en bestemt posisjon for produksjonschoke eller trykkfall over choken. Med en hvilken som helst av disse fremgangsmåtene vil det kunne antas at partikkelhastigheten ville være den samme som fluidhastigheten, hvilket er å anse som en rimelig antakelse.

6 6 Den bestemte strømningshastigheten vil deretter kunne mates inn i CFD - korrelasjonen online, for å anslå stedet for sammenstøt ved den hastigheten. Dette betyr at alle de ukjente i) - v) som har blitt angitt ovenfor vil kunne bli utledet, bortsett fra ii) mengden av sand som gir sammenstøt. Imidlertid, siden det akustiske signal også blir målt, vil det nå være tilstrekkelig informasjon til å kunne utlede sandmengden - med andre ord, den ligningen som er knyttet til variablene vil nå kunne bli løst. Dette resultatet vil så kunne bli tatt med i detektorberegningen for å forbedre nøyaktigheten. Med andre ord, de akustiske signalene plukket opp av en detektor 1 vil kunne vektes i henhold til det estimerte stedet for sammenstøtet i henhold til avstanden mellom det estimerte stedet og detektorens plassering. Graden av den vektingen som er nødvendig vil kunne bestemmes eksperimentelt eller ved modellering. Slike prediktive teknikker vil kunne bli valgt ut for kompleksitet. For eksempel, selv om det er vanskelig å måle partikkelegenskaper i sanntid, vil egenskapene ved fluidstrømningen kunne måles på denne måten, og dermed også prediksjon av stedet for sammenstøtet, og dermed vil detektorvektingen kunne bli oppdatert relativt raskt. Enklere alternativer vil kunne være å anta at strømningsegenskapene vil være relativt konstante. I dette tilfellet, vil prediksjonen bli oppdatert mindre hyppig. I denne sammenheng skal det bemerkes at på kort sikt, vil choke - posisjoner kunne variere med + / - 10 % bare på grunn av trykkutjevninger. På lengre sikt (for eksempel år) vil endringene kunne bli mer dramatiske etter hvert som reservoaret tømmes ut. En endring på 10 % i strømningen vil endre stedet for sammenstøt av partikler. 2. Estimering av transporttid for sand I dette trinnet vil transporttiden ts for sanden, det vil si den tid det tar for sand å bevege seg fra et sted i nærheten av en detektor (det vil si et sted hvor det er mulig for detektoren å detektere et sammenstøt som innebærer sanden) til separatoren 7, bli beregnet. Siden en vanlig installasjonspraksis vil kunne være å installere sanddetektorer på eller i nærheten av treet (det vil si én per brønn), vil ts i praksis nærme seg den tiden det tar for sanden å bevege seg fra en brønn til separatoren 7. Typisk vil ts være forskjellig for hver strømningsledning 2. Igjen vil det være forskjellige teknikker med forskjellig kompleksitet som vil kunne brukes til å estimere transporttiden for sanden. En enkel teknikk vil for eksempel kunne være å anta at partiklene blir fraktet sammen med fluidstrømmen ved den hastigheten som er for fluidstrømmen.

7 7 En mer nøyaktig fremgangsmåte ville være å bruke en modell, så som "OLGA" (olje og gass simulator) - modellen, som for eksempel har blitt beskrevet i en. Det bør bemerkes at i noen tilfeller, for eksempel der hvor strømningsrater og sandproduksjon i det vesentlige er konstante over tid, så vil det ikke være nødvendig å måtte estimere ts, slik som beskrevet i avsnitt 5 nedenfor. 3. Fysisk sandmåling I dette trinnet vil sand bli hentet fra sandseparatoren 7. Denne blir deretter målt for å bestemme et samlet sandvolum for feltet, og som blir samlet opp i løpet av en bestemt tidsperiode (det vil si den tiden siden sand sist ble samlet opp på denne måten), og det bemerkes at, som vist i figur 2, vil separatoren 7 være nedstrøms for alle brønnene i feltsystemet, og vil ikke kunne skille mellom sandens kilder. 4. Avlesninger fra akustiske sanddetektorer I dette trinnet vil det bli foretatt avlesninger fra hver akustisk detektor 1 i systemet. Disse målingene vil bli vektet i henhold til punkt 1 ovenfor. For de etterfølgende trinnene, vil bare de målinger som har blitt tatt i løpet av en periode som svarer til den i trinn 3 ovenfor være nødvendig. 5. Korrelere avlesninger I dette trinnet vil de vektede målingene fra trinn 4 bli korrelert med en fysisk sand måling, ved hjelp av både den tidsforskjellen som er beregnet i trinn 2, og den tiden som har gått siden sand sist ble samlet opp fra separatoren 7. På denne måte vil mengde med oppsamlet sand som har blitt fraktet langs den ene eller hver enkelt strømningsledning kunne bli beregnet ut fra de vektede utgangssignalene og den mengden med oppsamlet sand. For å forstå denne prosessen lettere, vil et enkelt eksempel bli lagt frem: Anta at feltet er som vist i figur 2, det vil si at den omfatter tre brønner, slik at fluidet fra hver av dem blir analysert av en separat respektiv akustisk detektor 1, og strømmen fra hver av dem også går gjennom en separator 7. Som et eksempel, vil den totale sanden som blir samlet opp fra separatoren 7 etter en bestemt tidsperiode T kunne være 6 kg, og det er forutsatt at separasjon av sand fra separator 7 vil være perfekt. Her er T = tc2 tc1, der tc1 og tc2 er etterfølgende tider hvor sand har blitt samlet opp fra separatoren. Nå, når separatoren 7 har blitt tømt, vil den inneholde et volum med sand som allerede har blitt passert av en detektor 1. Videre vil ytterligere sand som har passert ved detektoren 1 bli plassert i strømningsledningen 2, men har ikke ennå nådd frem til

8 8 separatoren 7. Av denne grunn vil det være å foretrekke å ikke direkte korrelere detektorsignalet i løpet av tidsperioden T, med den mengden med sand som har blitt samlet opp ved separatoren 7 i løpet av den samme perioden, men isteden, ta i betraktning den transporttiden ts for sanden som ble bestemt i trinn 2 for å velge den nødvendige tidsperioden benyttet. På den annen side, dersom strømningsrater og sandproduksjon hovedsakelig er konstante over tid, så vil det ikke være nødvendig å korrigere for ts. I detalj, den sanden som blir samlet opp over tidsperioden T bør bli korrelert med detektoravlesninger som begynner ved et tidspunkt tc1 - ts, og som slutter ved en tid tc2 - ts. Den gjennomsnittlige vektede avlesningen i løpet av den aktuelle tidsperioden som hver detektor blir målt ved, og en enkel sammenheng mellom målingene fra hver detektor, blir beregnet for å gjør det mulig å beregne den andelen av sanden som blir samlet opp i separatoren 7 og som har blitt fraktet langs strømningsledningen, for eksempel: Gjennomsnittlig vektet signal (det vil si totalt beregnet sand som har passert i tidsperioden T, hvor det tas hensyn til transporttiden ts for sand, og som ble beregnet i trinn 2 slik som beskrevet ovenfor) fra Brønn 1 = a Gjennomsnittlig vektet signal fra Brønn 2 = 2a Gjennomsnittlig vektet signal fra Brønn 3 = 3a hvor "a" er en parameter i kg. Her, ved å sette mengden av sand samlet opp i separatoren 7 lik den totale mengden av sand som fraktes i hver strømningsledning over den aktuelle tidsperiode, får man:de samlede avlesningene: a + 2a + 3a = 6 kg, av denne grunn vil a = 1 kg.det vil da være nødvendig å beregne de relative mengdene med sand fraktet langs hver strømningsledning ved hjelp av den relative gjennomsnittlige akustiske signalutgangen fra hver detektor 1 i løpet av den aktuelle tidsperioden. I det foreliggende eksemplet, vil den totale sanden som har blitt passert av detektoren 1 i tidsperioden T for Brønn 1 = a = 1 kg, den totale sanden som har blitt passert av detektoren 1 i Brønn 2 = 2a = 2 kg, og den totale sanden som har blitt passert av detektoren 1 i Brønn 3 = 3a = 3 kg6. Utføre kalibrering I dette trinnet blir avlesningen fra den aktuelle akustiske sanddetektoren 1 korrelert med den sandmengden som ble bestemt i trinn 5, for å kunne kalibrere detektoren 1. Dette oppnås ved å integrere detektorens utgangssignal med hensyn til tid,

9 9 over det tidsrommet som begynner på et tidspunkt tc1 - ts, og som slutter ved en tid tc2 - ts, slik som tidligere beskrevet. 7. Bruke den nye kalibreringen Straks kalibreringen har blitt foretatt slik som beskrevet ovenfor, vil den ene eller hver enkelt sanddetektor kunne bli benyttet til direkte å måle sandpassasjen i de respektive rørledningene. 8. Langsiktig anvendelse Med hver detektor kalibrert, vil de kunne brukes til å tilveiebringe ytterligere informasjon om brønnsystemet. For eksempel vil det være mulig å kunne anvende detektorene, for eksempel "inntrengende sonder" subsea, med andre fremgangsmåter på overflaten (for eksempel ultralyd) eller periodisk inspeksjon, for å vurdere den erosjonen som oppstår i systemet. I dette tilfellet vil den kumulative mengden med sand som passerer gjennom strømningsledningen over en tidsperiode bli målt av detektoren. I tillegg vil erosjonsgraden for et område av strømningsledningen bli bestemt ut fra målinger tatt fra en monitor veggtykkelsen for strømningsledningen, som for eksempel vil kunne være i form av en inntrengende sonde. Den målte mengden med sand vil kunne bli korrelert med graden av erosjon for å bestemme et forhold mellom disse, for eksempel en hastighet hvor det oppstår erosjon per mengde sand, for eksempel en verdi for "erosjon per kg". Dette vil igjen gjøre at en prediksjon av den gjenværende levetiden på rørledningsutstyr kan utføres, basert på nåværende eller predikert sandproduksjon. Områder av strømningsledningen som er mer utsatt for erosjon, og som av denne grunn vil være best egnet for å ha erosjonsnivåene bestemt, vil kunne velges ut ved hjelp av CFD - modellering, slik som for eksempel har blitt beskrevet i B NO. 9. Redundans Det skal bemerkes at slike systemer, som de vist i figur 2, tilveiebringer en grad av redundans for detektorutstyret. For eksempel, selv om sanddetektoren 11 svikter, vil det være mulig å bestemme mengden med sand som blir produsert av Brønn 1 ved å ta den mengden med sand som har blitt samlet opp i separatoren 7 og trekke fra den sanden som blir målt av detektorene 12 og 13 over den tidsperioden som den blir samlet opp ved. Dersom det er mer enn én detektor som svikter, så vil ytterligere informasjon gå tapt, men det vil fortsatt være mulig å produsere et estimat av den sanden som har blitt produsert, ved å bruke den sammenhengen som tidligere har blitt etablert i trinn 5. Ved å bruke det eksemplet som har blitt beskrevet ovenfor, vil man kunne anta at begge detektorene 11 og 12 svikter. I dette eksempel vil mengden med sand som blir

10 10 samlet inn av separatoren 7 over en tidsperiode T være 12 kg. Det er kjent fra tidligere målinger at Brønn 3 står for omtrent halvparten av den produserte sanden, det vil si omtrent 6 kg. Brønn 2 står for omtrent dobbelt så mye det gjenværende som Brønn 1, det vil si brønn 2 produserer omtrent 4 kg, mens brønn en produserer omtrent 2 kg. Selvfølgelig denne estimeringen vil være avhengig av at de relative mengdene med sand som blir produsert fra hver brønn vil bli værende hovedsakelig konstante. De ovenfor beskrevne utførelsesformer vil kun være er eksempler, og andre muligheter og alternativer innenfor rammen av oppfinnelsen vil kunne være åpenbare for fagfolk innen teknikken.

11 11 Krav 1. En fremgangsmåte for drift av en akustisk sanddetektor (1) utplassert på en strømningsledning (2) i et strømningssystem, der detektoren har en akustisk sensor (3) og fungerer for å produsere elektriske utgangssignaler (5) i avhengighet av akustiske signaler detektert av den akustiske sensoren (3), der de akustiske signalene i det minste delvis vil bli produsert ved sammenstøtet av sandpartikler på et objekt i strømningen, omfattende følgende trinn:en estimering av sted for partikkelsammenstøt på strømningsledningen (2); og b) å vekte utgangssignalene (5) i henhold til den avstanden som er mellom den estimerte posisjonen og detektorens plassering. 2. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i krav 1, hvor trinn a) innbefatter å bestemme en verdi for strømningshastigheten. 3. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i krav 2, hvor bestemmelsen omfatter å estimere hastigheten på strømningen. 4. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i krav 2, hvor bestemmelsen omfatter å måle hastigheten på strømningen. 5. En fremgangsmåte for å kalibrere en akustisk sanddetektor (1), som omfatter den fremgangsmåten som har blitt angitt i et hvilket som helst av kravene 1-4, og som videre omfatter følgende trinn av:å måle mengden med sand som blir samlet opp på et sted nedstrøms for detektoren (1) i løpet av en bestemt tidsperiode; d) en beregning av den oppsamlede sanden som har blitt fraktet langs strømningslinjen (2), basert på både den mengden med sand som har blitt samlet opp i trinn c) og vektede utgangssignaler i løpet av en periode som svarer til tidsrommet for trinn c); og e) en kalibrering av detektoren (1) ved å integrere de vektede utgangssignalene over en tidsperiode. 6. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i krav 5, som omfatter trinnet av å estimere den tiden det tar for sanden å bevege seg fra et sted i nærheten av detektoren (1) til det stedet nedstrøms, og ved hjelp av denne estimerte tiden velge ut den tidsperioden som ble brukt i trinn d).

12 12 7. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i et hvilket som helst av kravene 5 og 6, hvor strømningssystemet omfatter en flerhet av strømningsledninger, hvor hver enkelt av disse har en akustisk detektor utplassert derpå. 8. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i krav 7, hvor trinn d) omfatter å sette den mengden med sand som blir samlet opp i trinn c) lik den totale mengden med sand som over tid har blitt fraktet av hver strømningsledning. 9. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i krav 8, hvor trinn d) videre omfatter beregning av de relative mengdene med sand som blir fraktet langs hver strømningsledning ved hjelp av det relative gjennomsnittlige akustiske utgangssignalet fra hver detektor i løpet av tidsperioden. 10. En fremgangsmåte for bestemmelse av en forventet levealder for en rørledning, som omfatter følgende trinn:i) å kalibrere en akustisk sanddetektor utplassert på strømningsledningen ved hjelp av fremgangsmåten slik som har blitt angitt i et hvilket som helst av kravene 5-9;ii) å måle mengden med sand som passerer gjennom strømningsledningen over en tidsperiode ved hjelp av den akustiske sanddetektoren;iii) å bestemme erosjonsgraden i et område av strømningsledningen;iv) å korrelere erosjonsgraden med den målte mengden med sand for å bestemme en sammenheng mellom disse; og v) anvende sammenhengen på utgangen til den akustiske sanddetektoren. 11. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i krav 10, hvor trinn iii) omfatter å måle tykkelsen på en vegg i en strømningsledning. 12. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i et hvilket som helst av kravene 10 og 11, der plassering av det området av strømningsledningen hvor erosjonsgraden blir valgt ved hjelp av modellering med Computational Fluid Dynamics. 13. Fremgangsmåte slik som har blitt angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, hvor strømningssystemet omfatter en undervanns hydrokarbonbrønn.

13 13