Rådmannens forslag til budsjettrammer 2011, økonomiplan 2012/2014

Transkript

1 Innhold 1. Innledning/sammendrag Det kommunale styringssystem Kommunens rammebetingelser... 6 a) Befolkningsutvikling... 6 b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Eiendomsskatt b.3. Konsesjonskraftinntekter b.4. Konsesjonsavgifter b.5. Momskompensasjon b.6. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter... 9 d) Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgift e) Statlige nyordninger, føringer, m.v Rammer for drift a) Langsiktig gjeld rentevilkår b) Oversikt over kommunens fondsmidler c) Bruk og avsetning Næringsfond d) Driftsresultat e) Driftsoversikt f) Tjenesteområdene a.1 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter a.2 Skole, barnehage og kultur a.3 Helse, sosial og barneverntjenesten a.4 Pleie, rehabilitering og omsorg a.5 Kommunalteknikk, næring og miljø a.6 Kulturarvstyret Investeringer Helse, miljø og sikkerhet Vedlegg Kommunale avgifter og gebyrer Obligatoriske oversikter Selvkost Konsekvensjusteringer i driften Side1

2 Budsjett 2011, økonomiplan 2012/ Innledning/sammendrag Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2011 og økonomiplan for årene Oppsummert med få ord kan utgangspunktet høsten 2010 sies å være bedre styring med utgiftene enn på samme tid i fjor. Alle fagavdelingene gjennomfører reduksjoner, men i mindre grad enn det som kunne ventes dersom usikkerhetene hadde vært større. Det har derfor vært forholdsvis ukomplisert å utarbeide forslaget for Utfordringene knyttet til å svakere inntekter og fortsatt utgiftsutflating som følge av endret befolkningssammensetning vil øke ut over i perioden. Investeringene foreslås holdt på et høyt nivå. Gebyrer for kommunale tjenester foreslås opptrappet for å nå et mål om full selvkostdekning i løpet av perioden. Tiltak som viser til kommuneplanens samfunnsdel er innarbeidet dels som egne tiltak med forslag til bevilgninger og i arbeids- og aktivitetsplanene. Det har blitt sett som en særlig utfordring å legge fram reduksjoner i driftsrammene som faktisk lar seg gjennomføre med tilsiktet effekt i driftsåret. Budsjettarbeidet har startet med framleggelsen av revidert budsjett og kommuneøkonomiproposisjonen i mai, etterfulgt av en budsjettsamling for politisk-administrativ ledergruppe i juni og samlinger for fagsjefer og mellomledere i løpet av høsten Den siste større usikkerheten om inntektsrammene ble avklart ved framleggelsen av forslaget til statsbudsjett og hvordan innlemmingen av barnehagefinansieringen i rammetilskuddet forutsettes gjennomført. Det framlagte forslaget innebærer et netto driftsresultat (uten avsetning til næringsfond) som varierer fra 3 pst i 2011 og 5.5 pst i 2012 til et noe lavere resultat i påfølgende år. Det foreslås ingen utvidelse av virkeområdet for eiendomsskatt, verken ved utvidelse til næringsvirksomhet ut over verker og bruk eller ved å ta i bruk anledningen til utskriving av generell eiendomsskatt. Rådmannen har i tidligere forslag vist en viss tilbakeholdenhet med å disponere inntekter fra økte inntekter fra salg av konsesjonskraft når gjeldende kontrakt utløper med virkning fra Det forholdsvis høye investeringsbehovet i 2012 og 2013 gjør at deler av merinntektene foreslås disponert i dette budsjettforslaget. Situasjonen omtales mer i avsnitt 3 b 3 nedenfor. Vekst og trivsel i Nore og Uvdal kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel blir antakelig vedtatt i løpet av 2010 og selv om endelig vedtak ikke er fattet, har det blitt innarbeidet tiltak og strategier i dette budsjettforslaget. Den viktigste delen av arbeidet for rådmannen består muligens i å forankre felles mål og felles forståelse av planens ambisjoner for utvikling av Nore og Uvdal-samfunnet. I praksis vil dette som oftest bestå i å legge inn gjennomføring av kommuneplanen som del av fast Side2

3 oppfølging og faste rutiner uten at de alltid kan gjenfinnes som tiltak med avsatte beløp i budsjettet. Av slike endringer nevnes: Aktiv bruk og videreutvikling av nye nettsider for å fremme informasjon, medvirkning og lokaldemokrati i tillegg til å framheve Nore og Uvdals kvaliteter som bo- og feriested. Utvikle dagens muligheter for oppfølging og rapportering for å styrke administrasjonens gjennomføringsevne og folkevalgtes styring Styrking av folkehelse og tverrfaglig forebygging ved at psykiatritjenesten legges til fagavdeling HSB Fullføring av mellomlederopplæring for å utvikle helhetssyn og plassere samfunnsutvikling som et ansvar for alle ledere i kommunen Bruke endringen til MOT-kommune aktivt i holdningsskapende arbeid i hele kommuneorganisasjonen Utvikle møteplasser for ulike grupper og interesser (for eksempel romjulstreff for utflyttet ungdom og unge voksne) Gjennomføring av brukerundersøkelser ved å bruke plattformene BedreKommune og BedreInnsikt som er utviklet med medvirkning fra Kommunenes Sentralforbund Folkehelse som ansvar for hele kommunen; det er et mål at ansvaret for folkehelse Gjennomføring av jevnlige ryddeaksjoner Avslutning felles klima- og energiplan for kommunene i Numedal ( høst 2011) Oppfølging av kontakten med Riksantikvaren om Numedalsbanen og stasjonsområdet på Rødberg. Andre tiltak i kommuneplanens samfunnsdel er å finne igjen med forslag til egne bevilgninger. Tiltakene omtales under avsnittene om fagavdelingene og her nevnes særskilt: Nytt boligfelt på Nordskogen er ført opp med betydelige investeringsmidler (5.75 millioner kroner i 2011 og 5 millioner kroner i 2012) Utvikling av store boligtomter er ført med et mindre beløp for å kartlegge og utvikle interessen blant grunneiere Etter at frivillige og Idrettsrådet har hatt ulike alternativer til vurdering, foreslås oppført 6 millioner kroner i investering til kunstgressbane og friidrettsanlegg i 2012 med forprosjekt i 2011 Utbygging av kinotilbudet med videreføring av kvalitetsheving og vurdering av om tilbudet kan utvides med flere visninger. Ballbinge i Uvdal Investering i oppgradering av næringsbygg på Hvammen. Kommunevalget 2011 Det er valg til nytt kommunestyre i Utgifter til gjennomføring av valget er tatt med i driftsbudsjettet. Det må påregnes noe ekstra arbeid ved nyvalg og antas at det bør gjennomføres folkevalgteopplæring i løpet av høsten Delegasjonsreglementet skal behandles av det nyvalgte kommunestyret forholdsvis tidlig i funksjonsperioden. Side3

4 Arbeidsgiveransvaret Det har ikke blitt arbeidet med sak om arbeidsgiverstrategi i 2010, men lagt vekt på oppfølging av den omfattende medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som ble utført i oktober - november Det oppfattes som løpende arbeid som skal videreføres også i 2011 med sikte på ny undersøkelse tidlig i Det har vært holdt samlinger med mellomledere og fagsjefer finansiert av OU-fondet i Kommunens Sentralforbund med særlig fokus på arbeidsgiver- og lederrollen. Kompetansekartleggingen ses som foreløpig sluttført. Lederne vil også ha et ansvar for at virksomheten drives på en etisk forsvarlig måte og at prinsipper for åpenhet og habilitet blir ivaretatt. Kommunalt ansatte vil ofte møte seg selv i døra og det er antakelig ekstra viktig at ansatte i en liten kommune er oppmerksom på de ulike rollene en kan komme til å ha. Flerkommunalt samarbeid og kommunestruktur Rådmannen vil se styrket flerkommunalt samarbeid som hensiktsmessig også i tida som kommer. Dette vil etter alt å dømme bli nødvendig både for å dekke lokale behov og for å imøtekomme større reformer som blant annet samhandlingsreformen i helsevesenet. Det hittidige samarbeidet i Numedal forutsettes videreført og aller helst styrket samtidig som samarbeid innenfor andre tjenesteområder som for eksempel barnevern later til å bli best ivaretatt i større samarbeidsløsninger. Ut over allerede etablerte samarbeid, blir det for 2011 foreslått kroner for å følge opp kommunestyrets vedtak om et numedalssamarbeid innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Det forutsettes at felles NAV-ordning kan gjennomføres fra januar Det er rådmannens vurdering at det fortsatt burde være mulig å hente ut gevinster i form av bedre kvalitet, minsket sårbarhet og/eller lavere utgifter ved å forsterke samarbeidet i Numedal. Alle fagavdelingene gir dette egen omtale. Kongsbergregionen har vedtatt ny strategi for sitt arbeid og rådmannens vil anta at det er mulig å hente enda mer ut av samarbeidet. Av pågående og relevante prosjekter nevnes særlig utredning av mulighetene for samarbeid innenfor barnevern og prosjektet arena for bærekraftig bygdeutvikling i tillegg til IKT- og driftssamarbeidsprosjektene. Det later til å herske liten tvil om at spørsmålet om antall kommuner og kommunestruktur vil bli tema i samfunnsdebatten i tida som kommer. Rådmannen har merket seg at det er påbegynt et arbeid i Flesberg og Rollag som Nore og Uvdal ikke deltar i. Det antas at administrasjonen inntil videre vil begrense sin aktivitet i forhold til diskusjoner om kommunestruktur til å holde seg oppdatert på utfordringer og muligheter. Rødberg, 1. november 2010 Frank Pedersen Side4

5 2. Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 5 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Helse, sosial og omsorg 7 Skole, barnehage og kultur 7 har formannskapsmodell med 3 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 5 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilte utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Kommuneplan Fellestjenesten Skole, barnehage og kultur Pleie, rehabilitering og omsorg Helse, sosial og barnevern Næring, miljø og kommunalteknikk Administrativt har en etatsmodell (fagavdelinger) der myndighet er delegert fra rådmannen til fagsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hver fagavdeling. Side5

6 3. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling Utvikling i befolkningen siste 4 år Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 4 årene Endring Endring Folkemengde siste året 2006/2010 i alt år år år år år over 90 år Befolkningen har hatt en nedgang med 105 personer i løpet av de siste 4 år og 0 personer det siste året i. Det er likevel verdt å merke seg at i aldersgruppa 0-15 år er reduksjonen på 18 personer det siste året og 78 personer de fire siste årene. b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Frie inntekter er hovedfinansieringskilden for kommunens tjenesteyting. 3.b.1. Skatt og rammetilskudd Forslaget til statsbudsjett for 2011 legger opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter skatt og rammetilskudd - på 3,7 prosent i forhold til nytt anslag på regnskap Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 2,8 prosent, blir den reelle veksten i frie inntekter neste år på 0,9 prosent. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere settes til 11,3 % i Dette er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattens andel av samlede inntekter skal reduseres til 40 % i Reduserte skatteinntekter motsvares med økt rammetilskudd (innbyggertilskudd). Tabellen nedenfor viser utvikling i de frie inntektene de siste årene for Nore og Uvdal kommune. Budsjett Anslag Skatt Rammetilskudd * Sum frie inntekter Nominell vekst (%) -0,93 % 9,33 % -3,79 % 7,26 % 7,20 % 4,63 % 12,31 % Side6

7 Tabellen viser at vi har nominell økning i de frie inntektene på 12,31 % fra revidert budsjett 2010 til forslag for Korrigerer vi for prisstigning på 2,8 % viser det en realvekst på 9,51 %. Denne store veksten må sees i sammenheng med at tidligere øremerket tilskudd til barnehager nå er innlemmet i rammetilskuddet med ca 9 millioner kroner. Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2011 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. (mill. kr) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangs- og nyordninger Tiltakspakke/RNB Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Kommentarer: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr innbygger i Folketallet pr , innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Den store økningen fra 2010 til 2011 kan i hovedsak forklares med at inntekter fra skatt er redusert og erstattes med økt rammeoverføring og at tidligere øremerket tilskudd til barnehagedrift er lagt inn i rammetilskuddet. Kommunens utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 20,5 millioner kroner eller kroner pr innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,198 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1, i 2010 var utgiftsbehovet i Nore og Uvdal 1,29. De største avvikene i forhold til landsgjennomsnittet er kommunens store andel av befolkning over 67 år. Fra 2010 når barnehagetilskuddet er lagt inn i rammen betyr det også at vi får redusert utgiftsutjevningen (behovet) fordi vi har færre barn fra 0-5 år enn landsgjennomsnittet og får trekk i tilskuddet pga det. Derfor reduksjon fra utgiftsbehov på 1,29 i 2010 til 1,19 i Inntektsutjevning er for at alle kommuner skal ha likere forutsetning for å drive tjenesteyting uavhengig av kommunens skatteinngang. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av inntekter over landsgjennomsnittet. Disse midlene blir så delt ut på kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet. trekkes 7,6 millioner kroner i Tar vi utgangspunkt i fødte barn i kommunen i dag og forutsetter at det ikke skjer inn/utflytting i denne aldersgruppen vil anslaget i skolepliktig alder (6-15 år) være 271 elever i En slik utvikling vil gi oss 3,8 millioner kroner mindre i rammetilskudd i 2014 enn hva vi mottar i I økonomiplanen har vi innarbeidet omtrent halvdelen av denne reduksjonen i rammetilskuddet. Side7

8 Dette viser også at utfordringen med å endre tjenestetilbud i samsvar med endring i folketall og dermed økonomiske rammer, er krevende. 3.b.2. Eiendomsskatt Eiendomsskatten i omfatter verk og bruk og utgjør 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste sju årene fremkommer i tabellen nedenfor. i hele 1000 kr Eiendomsskatt Eiendomsskatteinntektene vil over tid variere i takt med utviklingen i spotmarkedsprisen på elektrisk kraft, fordi takseringen bygger på et gjennomsnitt av de siste 5 års spotmarkedspris. Stortinget innførte høsten 2003 en såkalt minimumsverdi i takseringssammenheng på 0,95 kr kwh og en maksimumsverdi på 2,35 kwh. I dag ligger de fleste skatteobjektene på maksimumsverdi. Dersom maksimumsverdien fjernes vil kommunen få økt eiendomsskatt fra kraftproduksjon. Eiendomsskatten på verker og bruk er av stor betydning for å opprettholde tjenestenivået for innbyggerne i. 3.b.3. Konsesjonskraftinntekter Kommunens konsesjonskraft (60 GWh) er solgt på 10-årskontrakt for perioden 2002 tom Det vil si at vi har en forutsigbar inntekt i denne perioden på kommunens konsesjonskraft på ca 5 millioner koner pr år. Fra trådte inngått prissikringsavtale i kraft. Dersom markedsprisen er over 22 øre pr tredje torsdag i desember vil kommunen motta differansen mellom 22 øre og markedsprisen for 1/3 av kraften etterfølgende år. Rådmannen har i dette budsjettframlegget lagt til grunn at markedsprisen vil være over 30 øre pr kwh i perioden og dermed gi en ekstra inntekt gjennom sikringsavtalen på 1,5 millioner kroner i Inntekter på salg av konsesjonskraft er anslått til 6,5 millioner kroner i Fra 2012 vil kraften være verdt ca 11,5 millioner kroner dersom vi legger anslag på 30 øre pr kwh til grunn. I rådmannens forslag legges det opp til at denne merinntekten brukes til å finansiere investeringer i 2012 og 2013, mens det i 2014 foreslås ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Fall- og gjeldsbrevkraft i Mykstufoss utgjør ca 4,9 Gwh. Kraften tas ut til eget forbruk. Det inngås ettårig avtale med Nore Energi for å administrere uttaket. EB Kraftproduksjon AS har varslet en større rehabilitering av kraftstasjonen i perioden Kommunen som andelshaver mottar kraften etter selvkostprinsippet. I henhold til innbydelse til deltakelse i finansiering av Buskerud fylkes kraftutbygging datert , inngår slike rehabiliteringskostnader i beregningen av gjeldsbrevkraftprisen. Gjeldsbrevkraftsmottakernes andeler av rehabiliterings-prosjektet vil bli innkalt gjennom økningen av selvkostprisen. Gjeldsbrevkraftprisen vil derfor øke tilsvarende økningen i selvkostprisen, dvs med ca 12 øre pr kwh i denne tre års perioden. Side8

9 Kommunen budsjetterer med netto inntekter av gjeldsbrevkraft for årene på 0,5 millioner kroner. 3.b.4. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene blir fastsatt som et fast beløp pr naturhestekraft og indeksreguleres automatisk hvert 5. år. Avgiftene inngår i et fond med vedtekter godkjent av fylkesmannen. Jfr 2 i vedtektene er fondets formål: Kraft-/hjemfallsfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til investeringer i kommunale fellestiltak. Det kan ikke gis støtte til investeringer i ikke-varige driftsmidler, sanering av gjeld eller løpende drift i private bedrifter. Midlene kan heller ikke benyttes til løpende drift av kommunen med unntak av avlønning av tiltakskonsulent/næringssjef samt avdrag på lån. I 2011 er konsesjonsavgiftene forventet å bli 10,3 millioner kroner og avsettes til kommunens næringsfond (bundet driftsfond). 3.b.5. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. har 4 millioner kroner i årlig trekk for momskompensasjon i rammetilskuddet: Momskompensasjonen for 2011 er beregnet til 5 millioner kroner. Kompensasjon av investeringer er beregnet til 1 million kroner og foreslått i budsjettet som andel finansiering av investeringene. (1.000 kr) Momskompensasjon drift Momskompensasjon investering Sum momskompensasjon Nye regler fra 2010: For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. 3.b.6. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Skole: Investeringstilskudd reform kroner Side9

10 Eldreomsorg: Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Bergtun omsorgsenter er i 2011 beregnet til 1,5 millioner kroner Skolebygg: Kompensasjonstilskudd skolebygg 2011 er beregnet til 0,3 millioner kroner. c) Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,8 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Fagavdelingene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte, men ikke fullt ut for annen prisvekst på kjøp av varer og tjenester. Pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 16 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel STP 13 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift i 2011 er beregnet til 10,6 %. d) Statlige nyordninger, føringer, m.v. Forslag til statsbudsjett 2011: Endringer i inntektssystemet for kommunene: I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt fram flere forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. - Ny kostnadsnøkkel inkludert barnehager Politiske elementer: - Redusert skatteandel - Redusert sats på Nord-Norge og Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet - Storbytilskudd til Bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger - Opptrappingen av inntektsutjevningen fra 2009 fullføres fra 2011 økes inntektsutjevningen fra 59 til 60 pst. Innlemming av barnehagetilskuddene i kostnadsnøkkelen: Tre tilskudd innlemmes i rammetilskuddet; driftstilskuddet, tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne og skjønnstilskuddet. I Side10

11 alt utgjør dette om lag 28 mrd. kr. Innlemming medfører omfordelingsvirkninger, særlig på grunn av skjønnstilskuddet. Innlemmingen vil omfattes av INGAR. Bedre data og nye analyser gir endringer i kostnadsnøklene: Kostnadsnøklene bygger på statistiske analyser utført av: - Borgeutvalget alle sektorer, også barnehage - Senter for økonomisk forskning (barnehage + grunnskole) -Statistisk sentralbyrå. Bruk av KOMMODE (en simultan modell som analyserer flere sektorer samtidig) gir større bredde i analysene. -KRD (i samarbeid med fagdepartementene) Kostnadsnøklene vektes sammen med utgangspunkt i netto driftsutgifter på de ulike sektorene. Også utgiftsandelen til de ulike sektorene har endret seg veksten på enkelte sektorer har vært større enn andre. Det er ingen endringer i kostnadsnøkkelen som ble lagt fram i Kommuneproposisjonen Utgiftsandeler for 2008 ligger til grunn for sammenvektingen Fordelingsvirkninger: Kommuneproposisjonen = illustrasjon Endelig rammetilskudd i 2011 = fasit Årsaker til at endelige fordelingsvirkningene avviker: Kriteriedata (innbyggertall, bosettingskriterier, osv.) Barnehagetilskuddene (Skjønn) Økt utgiftsbehov Det vil ikke bli presentert oppdaterte fordelingsvirkninger av endringene i inntektssystemet. Med så mange endringer på samme tid vil det være vanskelig å dekomponere alt som skjer fra 2010 til I forhold til kriteriedataene gjør vi oppmerksom på følgende: Bosettingskriteriene Fra 2011 vil departementet bruke et gjennomsnitt for de tre siste årene for sone- og nabokriteriet. Dette er fordi bosettingskriteriene svinger en del fra år til år. Noe som kan gi store utslag i rammetilskuddet for den enkelte kommune. I beregningen av rammetilskuddet i 2011 er det derfor brukt et gjennomsnitt for årene Barn 1-2 år uten kontantstøtte I beregningen av kriteriet barn uten kontantstøtte 1-2 år i kommuneproposisjonen, inngikk alle barn med kontantstøtte med samme vekt, uavhengig av om de hadde full eller delvis kontantstøtte. På grunn av at barn med delvis kontantstøtte også går i barnehage er beregningen endret, slik at barn med kontantstøtte etter redusert sats nå inngår i kriteriet med halv vekt. Kriteriet blir da beregnet som antall barn 1 2 år minus antall barn med kontantstøtte, der barn med redusert kontantstøtte altså inngår i kriteriet med halv vekt. Flyktninger Side11

12 Det har ikke latt seg gjøre å fremskaffe oppdatert statistikk på antall flyktninger, derfor er det brukt tall for Innlemming av øremerkede tilskudd: På barnehageområdet foreslås om lag 28 mrd. kr innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet innlemmes, men gis en særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen i Samlet innlemmes om lag 1,2 mrd. kr. Regjeringen foreslår å legge om refusjonsordningen for individstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram. Individstønaden knyttet til deltakere på statlige arbeidsmarkedstiltak er beregnet til om lag 406 mill. kr, og inngår i beløpet som innlemmes. Lov om kommunale krisesentertilbud ble iverksatt fra Som en overgangsordning ble det øremerkede statstilskuddet til drift av krisesentre opprettholdt i For 2011 foreslås nærmere 238 mill. kr lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om innlemming av tilskudd til rustiltak. Regjeringen foreslår å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet ut 2012 og en finansiering gjennom øremerkede bevilgninger. Rusfeltet foreslås styrket med 100 mill. kr, hvorav 70 mill. kr til kommunalt rusarbeid. Barnehager: Helårsvirkning i 2011 av nye barnehageplasser i 2010: I 2010 opprettes det nye barnehageplasser som får budsjettmessige konsekvenser i Helårseffekten i 2011 anslås til om lag 800 mill. kroner. Dette er en del av veksten i kommunesektorens samlede inntekter i Nominell videreføring maksimalpris foreldrebetaling: Maksimalpris for foreldrebetaling videreføres på samme nominelle nivå som i 2010 (2330 kr per måned for en heltidsplass). Kommunene er kompensert med 263 mill. kr i rammetilskuddet i Opptrapping likeverdig behandling: Fra 1. august 2011 foreslås det å øke kommunenes minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 88 pst. til 91 pst. Kommunene er kompensert med 92,5 mill. kr i rammetilskuddet i Ovenstående er ikke en del av veksten i frie inntekter. Barnevern: Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd på 232 mill. kr over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger, kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Side12

13 Midlene fordeles fra BLD til fylkene med utgangspunkt i delkostnadsnøkkelen for barnevern, justert etter reell belastning i barneverntjenestene i fylket. Delkostnadsnøkkelen bestemmer 80 pst. av beløpet, belastning teller 20 pst. Ramme Buskerud: kroner Søknad fra kommunen til Fylkesmannen skal være politisk behandlet og forankret. Søknadsfrist for kommunene er 31/ Rundskriv om satsingen med tilhørende søknadsskjema sendes embeter og kommuner senest uke 43. Ressurskrevende tjenester: Øker bevilgningen reelt sett med 200 mill. kr Ingen endringer i regelverket Kompensasjonsgraden blir 80 pst. i 2011 av netto lønnsutgifter ut over innslagspunktet Innslagspunktet blir kr i 2011 (justert opp med antatt lønnsvekst) Gjelder personer under 67 år Fortsatt oppmerksomhet på utgiftsveksten i ordningen Fylkesmennene skal vurdere i forhold til dette ved skjønnstildeling Bevilgningen øker nominelt med 340 mill. kr for Den reelle økningen er på om lag 200 mill. kr og er basert på et anslag om en reell vekst i utgifter per mottaker (0,8 %) og antallet mottakere (42 %) på til sammen fem pst. Anslaget er basert på den faktiske veksten fra 2009 til Det har vært en sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de siste årene. Veksten har flatet noe ut i Dette kan ha sammenheng med flere forhold, som for eksempel økt omfang av kontroll, bedre veiledning gjennom rundskriv til kommunene og bedre rapporteringsrutiner fra kommunenes side. KRD vil i samarbeid med Helsedirektoratet vurdere muligheten for en ytterligere forbedring av kontrollen med ordningen. Skole og utdanning: Leksehjelp/ekstra undervisningstime: helårseffekt 356 mill. kr Utvidet rett til skyss SFO: 27 mill. kr Leksehjelp/ekstra undervisningstime: det ble i 2010 innført et tilbud om åtte timers gratis leksehjelp, samt èn ekstra undervisningstime. I statsbudsjettet for 2011 kompenseres kommunene for helårseffekten av de to tiltakene med 356,3 mill. kr. Midlene bevilges over kommunenes rammetilskudd. Utvidet rett til skyss SFO: det er fra 1. august 2010 innført en ny rett til skyss for funksjonshemmede til og fra SFO. Kommunesektoren kompenseres for merkostnader knyttet til innføring av retten. Helårseffekten av tiltaket for kommunal sektor er 26,6 mill. kr. Det ble i RNB bevilget 10,8 mill. kr til inndekking av kommunesektorens merkostnader som følge av den nye retten. Det legges derfor inn en ytterligere kompensasjon på 15,5 mill. kr i budsjettet Side13

14 for 2011, hvorav 10,5 mill. kr bevilges over kommunenes rammetilskudd og 5 mill. kr over fylkeskommunenes rammetilskudd. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem: Det foreslås en tilskuddsramme som gir rom for nye heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås videre å endre investeringsordningen for sykehjem og omsorgsboliger ved at fylkesmennenes behovsprioritering av hvilke kommuner som skal få tilskudd, avvikles. Samtidig oppheves fordelingen av tilsagnsrammer på Husbankregioner og fylker. Siktemålet er at alle kommuner som har behov for å bygge flere heldøgns omsorgsplasser, skal få mulighet til det. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til kr og for sykehjemsplasser til kr Det samlede kostnadstaket heves fra 2,157 millioner kroner til 2,222 millioner kroner. Rentekompensasjonsordninger: Investeringsrammer i 2011: 2 mrd. kr til skolebygg og svømmeanlegg 2 mrd. kr til transporttiltak (fylkeskommunene) 400 mill. kr til kirkebygg I 2009 ble rentekompensasjonsordningen til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg utvidet. I 2009 og 2010 kan det gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 5 mrd. kr. Det foreslås at det i 2011 kan gis ytterligere tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kr. Det foreslås også en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik at det i 2011 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 400 mill. kr. Samhandlingsreformen: Det foreslås en styrking på 200 mill. kr til samhandling. Av dette er 100 mill. kr til utvikling av lokalmedisinske sentra og andre kommunale samhandlingstiltak. Midlene på HODs budsjett fordeles i samarbeid med KRD, og kommer i tillegg til videreføring av 33 mill. kr fra 2010-budsjettet. Det foreslås 50 mill. kr til utvikling av IKT i helsetjenesten, 35 mill. kr til forskning og kompetanseutvikling, 10 mill. kr til informasjonstiltak og erfaringsoppsummeringer og 5 mill. kr til utvikling av kommunedata på forbruk av spesialisthelsetjenester. Veksttilskudd: Tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittelig årlig befolkningsvekst som er mer 75 % over gjennomsnittelig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunen ha skatteinntekter under 140 % av landsgjennomsnittet. Side14

15 Tilskuddet tildeles som en fast sats per nye innbygger ut over vekstgrensen. Satsen for 2011 er prisjustert, og er på kr Ingen kommuner i Buskerud er tildelt veksttilskudd. Småkommunetilskudd: I Buskerud gjelder dette kommunene; Flå, Krødsherad, Flesberg og Rollag. Tilskuddet utgjøt 4,839 millioner kroner i Side15

16 4. Rammer for drift Dersom dagens driftsnivå (budsjett 2010 korrigert for lønnsoppgjør og andre endrede driftsforutsetninger, vedtak i 2010 osv) videreføres med de nye inntektsforutsetningene for 2011 vil driftsresultatet bli som beskrevet i raden Resultat før nye driftstiltak i tabellen under: Rammer Rammer Rammer Rammer Inntektsrammer Driftsrammer * Konsekvensjusteringer Netto finansieringsutgifter ** Korrigert (se under) Resultat før nye driftstiltak Nye driftstiltak i rådmannens forslag Finanskostnader jfr inv i økonomiplan m/låneopptak Netto driftsresultat inkl nye tiltak ***Netto driftsresultat i % av sum inntekter 3,05 % 2,85 % 2,41 % 1,88 % * Konsekvensjusteringer er korrigering for endrede forutsetninger i driftsrammen når tjenestenivået skal være det samme som året før. Korrigerte endringer er for eksempel i år; lønnsoppgjør, prisendring på inngåtte avtaler, bortfall av øremerket tilskudd til barnehagene på 7,6 millioner kroner. Barnehagetilskuddet ligger nå i rammetilskuddet. ** Korrigert for bruk og avsetning til næringsfond, økte konsesjonskraftinntekter fra 2012 som foreslås overført til investeringsregnskapet for finansiering og momskompensasjon av investeringer. *** Netto driftsresultat vil si tilsvarende beløpet som avsettes til disposisjonsfond. Resultat før nye driftstiltak viser underskudd i størrelsesorden 0,5 til 2 millioner kroner i årene 2013 og Finanskostnader jfr investeringer foreslått i økonomiplanperioden (m/låneopptak som finansiering) utgjør mellom 0,2 til 1,8 millioner kroner årlig i slutten av perioden. Rådmannen foreslår endringer i driften med -2,6 millioner kroner i 2011 som øker til 7,3 millioner kroner i slutten av perioden. Tiltakene er kort oppsummert som følger: Forslag Forslag Forslag Forslag Sentraladministrasjonen: Fullelektronisering av arkiv (Samarbeid i Numedal) 250 Arbeidsmiljøundersøkelse IKA Kongsberg Forsikring Innkjøp IT-utstyr Annet inventar/utstyr KF-infoserie sies opp Fønk Side16

17 Skole, barnehage og kultur Kulturmidler (reduseres fra 460') Lederopplæring lag og foreninger (slettes) Idrettsleder stilling økes fra 25% til 50% stilling fra IKT støtte til skolen (60 % stilling) fra Redusere driftsrammer (varer og tjenester) Reduserte rammetimer fra skoleåret Økte gebyr (inntekter) SFO Økte gebyr (inntekter) Kulturskolen Økte gebyr kosthold (inntekter) i barnehagen Pleie, rehabilitering og omsorg Interkommunalt samarbeid om pleie og omsorgstjenestene i Numedal K - Sak 20/10 (Nore og Uvdal). Forstudie 100 Tiltak: Dreining tjenestetilbud fra institusjon til hjemmebasert omsorg, 8 plasser: Reduksjon ramme lønn og andre driftsutgifter Reduserte inntekter fra refusjon opphold institusjon Økte inntekter (husleie omsorgsenheter i PRO) ovf NMK med 200' Helse, sosial og barnevern Omorganisering helsestasjon/legetjeneste Sosialtjenester Støttekontakt Kommunalteknikk, næring og miljø Nore og Uvdal næringsselskap - tilskudd (oppfølging av tidligere vedtak) Forsikring Vedlikehold og strøm Brøytetilskudd private veger opphører Økt vedlikehold i jfr vedlikeholdsplan Inntekter: Husleieinntekter fra ungbo Økte inntekter (husleie omsorgsenheter PRO) Prisstigning/opptrapping feie og tilsynavgift 20 % Prisstigning/opptrapping årsavgifter vann 10 % Prisstigning årsavgifter avløp 2 % Prisstigning/opptrapping slambehandlingsgebyr 10 % Prisstigning/opptrapping byggesaksgebyrer 20 % Prisstigning/opptrapping plangebyrer 20 % Prisstigning/opptrapping oppmålingsgebyrer 10 % Kirke Maling kirkene Rammereduksjon 2% av 3,6 mill Side17

18 Rådmannen foreslår opptrapping av dekningsgraden på de selvkostområdene som ikke har 100 % i dag. Oversikten under viser påslag i %, prognose på dekningsgrad i perioden og anslag på økning i kroner i 2011 Dekningsgrad Prognose Økning Prognose Prognose Prognose Prognose Anslått selvkostområder: 2010 gebyr i økning 2011 Vann 80 % 10,0 % 85 % 92 % 93 % 100 % Avløp 92 % 2,0 % 100 % 100 % 100 % 100 % Slam 98 % 10,0 % 100 % 100 % 100 % 100 % Renovasjon 100 % 0,0 % 100 % 100 % 100 % 100 % - Byggesak 62 % 20,0 % 60 % 71 % 84 % 100 % Oppmåling 71 % 10,0 % 80 % 90 % 95 % 100 % Plansaker - 20,0 % 80 % 90 % 95 % 100 % - Feiing 60 % 20,0 % 68 % 77 % 88 % 100 % Økning av andre egenbetalinger: Hjemmehjelp 3,5 % Ambulerende vaktmester 3,5 % Middagsutlevering 3,5 % Trygghetsalarm 3,5 % Mai i barnehage 14 % Skolefritidsordning 7,6 % Kulturskole Ca 5 % Viser til eget gebyrregulativet som følger vedlagt i dokumentet. Viser for øvrig til fagsjefenes kommentarer under kapittel som omhandler tjenesteproduksjon. a) Investeringer Rådmannen foreslår investeringsprosjekter for til sammen 57 millioner kroner i tillegg til ekstraordinære avdrag på 5 millioner kroner i økonomiplanperioden. Investeringene foreslås finansiert med 11,2 millioner kroner av disposisjonsfond, 14,6 millioner kroner av næringsfond, 19,2 millioner kroner i låneopptak, 2 millioner kroner i momskompensasjon og 15 millioner fra konsesjonskraftinntekter Sum investeringer i året Ekstraordinære avdrag - nedbetaling gjeld Finansiering Bruk av disposisjonsfond Bruk av næringsfond ovf. fra driftsbudsjett Bruk av lån Ovf fra driftsregnskapet momskompensasjon Ovf fra driftsbudsjettet, konsesjonskraftinntekter Netto Side18

19 b) Langsiktig gjeld rentevilkår Kostra - utvalgte nøkkeltall - gjeld Nore og Uvdal Gruppe 3 Buskerud Landet Langsiktig gjeld i % av brutto inntekter (ekskl pensjonsforpliktelser) 41,4 50,9 56, ,9 74,6 Tabellen over viser at økte langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter fra 41,4 % i 2006 til 54 % i Dette er mindre enn sammenlignbare kommuner (gruppe 3) som hadde et tilsvarende tall på 78 % i Langsiktig gjeld Kommunens langsiktig gjeld har hatt en betydelig økning de seinere årene. Dette har sammenheng med bl.a. store investeringer på Bergtun omsorgsenter og Rødberg skole. Utvikling av kommunens gjeld i økonomiplanperioden: Lånegjeld pr Låneopptak i Investeringer i økonomiplan Ekstraordinære avdrag i investeringsregnskapet Avdrag Salodo Det er foreslått 19,2 millioner kroner i låneopptak til finansiering av investeringsprosjekter i økonomiplanperioden, mens det nedbetales 30,5 millioner kroner i avdrag inkl ekstraordinært avdrag i 2014 på 5 millioner kroner. Renter Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: ÅR Flytende ,00 % ,00 % ,00 % ,00 % Side19

20 c) Oversikt over kommunens fondsmidler Fond Disposisjonsfond Saldo Tidligere disponert Forbruk investeringer Avsetning drift Saldo Bundne investeringsfond Saldo Tidligere disponert -232 Saldo Bundne driftsfond Saldo Tidligere disponert, øremerket tilskudd Forbruk drift Forbruk investeringer Avsetning Saldo Sum fondsmidler Kommunens handlingsrom kan måles mot disposisjonsfondet (reserver til dekning av uforutsette utgifter eller inntektssvikt). Fondet er ved utgangen av 2010 tilnærmet null, men vil gradvis bygges opp igjen i økonomiplanperioden til ca 7 millioner kroner. Det bør være en styringsindikator og et mål at fondet utgjøre mellom 3 4 % av kommunens driftsinntekter, dvs ca 7 millioner kroner. I slutten av økonomiplanperioden er fondet i en slik størrelse. Oversikten viser også at næringsfondet styrkes i perioden. Dette fordi det overføres mindre til investeringsformål enn tidligere og at overføringen til Nore og Uvdal næringsselskap opphører fra Side20

21 d) Bruk og avsetning Næringsfond Bruk i driften Næringsutvikling Prosjekter Utlån Næringsformål K-sak 41/2007 Nore og Uvdal Næringsselskap Kulturarvstyret: Lån finansiert av næringsfond: Kommunens innlån Næringsparken 6 mill Avdrag Sum bruk i driften Avsatt i driften Konsesjonsavgifter Renter av Næringsfond Innbet. avdrag utlån av næringsfond Sum avsatt i driften Netto avsetning i driften: Bruk i investeringsbudsjettet (ovf fra drift) Sum bruk næringsfond = drift + inv : Oversikten over viser kommunens avsetninger og bruk av næringsfondet i løpet av året. Som tabellen viser legges det opp til netto avsetning fra driften fra 3,1 millioner kroner i 2011 til 6,9 millioner kroner i Endringen skyldes i hovedsak at finansiering (tilskudd) til Nore og Uvdal Næringsselskap er tatt ut fra 2012 jfr K-sak 41/2007 som behandlet etableringen av Næringsselskapet. I perioden finansieres flere av i investeringsprosjektene av næringsfond. For 2011 gjelder dette følgende prosjekt: Prosj Prosj (T) Budsjett Utbedring kommunale veger Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Kunstgressbane + friidrett på Rødberg, forprosjekt Side21

22 e) Driftsresultat Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. a) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. 10,00 % Netto driftsresultat inkl næringsfond 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Netto driftsresultat ligger mellom 5 og 8,7 % i perioden. Fylkesmannens anbefaler at denne størrelsesindikatoren er minimum 3 % for at kommunen skal ha handlingsrom ved eventuelt uforutsett inntektssvikt eller utgiftsøkning. ligger over anbefalt nivå. Økningen i slutten av perioden har sammenheng med salg av konsesjonskraft beregnet til 30 øre pr kwh. I kommunens inntekter ligger også konsesjonsavgiftene som skal nyttes til næringsformål. Disse midlene er bundne og kan ikke nyttes til den vanlige drift av kommunen. Dersom vi skal få et bilde av kommunens reelle handlingsrom må vi se på netto driftsresultat uten inntekter fra konsesjonsavgifter og utgifter til næringsformål: 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Netto driftsresultat ekskl næringsfond MÅL Da ser vi at netto driftsresultat er 3 % i 2011 og økes til 5,5 % i 2012 for så å bli litt lavere i slutten av perioden. Dersom vi legger opp til at nye merinntekter ifb med salg av konsesjonskraft skal gå til investeringsformål, bør netto driftsresultat ligge på minimum 5,5 % som tilsvarer 10 millioner kroner. Side22

23 f) Driftsoversikt Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift i økonomiplanperioden etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet, lønns- og prisvekst og forslag til nye driftstiltak er innarbeidet. Rammer Rammer Rammer Rammer Skatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Inv.tilskudd reform Momskomp investering ovf investeringer Kompensasjon låneopptak PRO-Rødberg/skole Konsesjonsavgifter Konesjonskraft SUM DRIFTSINNTEKTER Amortisering premieavvik Til fordeling: Lønnsoppgjør - dekning i året Lokalt lønnsoppgjør virkning Driftsområder: Sentrale styringsorganer og fellesutg Kirke SBK Skole, barnehage og kultur HSO Pleie og omsorg Helse, sosial og barnevern NMK Næring, miljø og kommunalteknikk Kulturarvstyret Sum netto driftsutgifter DRIFTSRESULTAT Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Renter og avdrag i økonomiplan RESULTAT ETTER RENTER OG AVDRAG Bruk av næringsfond Avsatt til næringsfond Avsatt til disposisjonsfond Overføring investeringsregnskapet momskomp Overført investeringsregnskapet konsesjonskraft Overført investeringsregn. næringsfond Underskudd/overskudd Side23

24 g) Tjenesteområdene Tjenesteområdenes andel av totale driftsutgifter som til sammen er på ca 165 millioner kroner i 2011: Kulturarvstyret; 0,48 % Næring, miljø og kommunalteknikk ; 14,6 % Sentral; 11,8 % Kirke; 2,2 % Helse, sosial og barnevern; 13,1 % Skole, barnehage og kultur; 29,6 % Pleie og omsorg; 28,3 % Her følger beskrivelse av fagavdelingenes tjenester, utviklingstrekk, prioriteringer, arbeidsprogram for 2011 og et lite utvalg av målindikatorer: Side24

25 4.a.1 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Tjenesteproduksjon: Sentraladministrasjonens ansvar og oppgaver er knyttet til overordnet ledelse av kommunen og støttefunksjoner knyttet til administrativ og politisk ledelse og øvrige kommunale virksomheter innen personal, IKT og servicekontor. I tillegg hører politisk sekretariat også inn under sentraladministrasjonen og fellestjenester. FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene er en interkommunal funksjon, men med som vertskommune. Etter omorganiseringen sommeren 2009 har rådmannskontoret blitt skilt fra sentraladministrasjonen. Rådmannens stab består i dag av kommuneadvokat i 20 pst stilling og kommuneplanlegger i full stilling. Kommunens overordnede beredskapsarbeid inngår i sentraladministrasjonens ansvar og oppgaveområde. Endring i lov om kommunal beredskapsplikt gjeldende f.o.m Loven gir kommunene plikter i forhold til å bidra til gjennomføring av Sivilforsvarets oppgaver og tiltak med særskilt fokus på helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, jfr. arbeidsprogrammet for Tjeneste Politisk sekretariat Rådmannskontoret Sentraladministrasjonen og fellesfunksjoner Servicekontoret og sentralarkivet IKT Personal Felles økonomifunksjon for Numedalskommunene (FØNK) Kommuneplanlegger Kommuneadvokat Målgruppe Folkevalgte og innbyggere Kommunale virksomheter og innbyggere Kommunale virksomheter Innbyggere og administrativ ledelse Kommunale virksomheter Kommunale virksomheter og innbyggere i Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Innbyggere og folkevalgte Kommunale virksomheter Lovendring i Arbeidsmiljøloven, 3-1 Bedriftshelsetjeneste, jfr. forskrift av , gjør at flere store grupper ansatte i kommunen f.o.m skal innmeldes i bedriftshelseordning. Dette gjelder på undervisningssektoren og helse- og sosialsektoren. Utvidelsen krever økte utgifter til bedriftshelseordningen. Utgiftsøkningen er lagt inn i budsjettet for Utviklingstrekk: Journalposter i sentralarkiv Ephorte - totalt Journalposter knyttet til sentraladministrasjonen Ansettelsessaker i kommunen totalt (delegert) Side25

26 Antallet dokumenter og saker som blir innregistrert i sentralarkivet totalt og for sentraladministrasjonen har vært økende, men flatet noe ut i Etter en øking i 2007 og 2008 er tallene 2009 på samme nivå som Dette er naturlige svingninger. Utviklingstrekk personell B 2011 Antall årsverk 19,3 18,9 19,4 19,4 19,9 19,9 Målindikatorer: Mål 2011 Økonomi % avvik regnskap/budsjett 0 % 0 % 0 % 0 % Medarbeidere Gjennomsnittlig stillingstørrelse pr ansatt 100 % 100 % 100 % 100 % Sykefravær 2,3 % 2,0 % ca. 2,5 % Under 3 Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 100 % 100 % 100 % Tjeneste Innsynsbegjæringer - offentlighetsloven - 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager saksbehandlingstid Ambulerende skjenkebevilling - 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager behandlingstid Elektroniske tjenester (selvbetjening) Antall elektroniske søknader på stillinger * 100 % 100 % 100 % 100 % Kommunedelplan på kartløsninger 100 % 100 % 100 % 100 % Samfunn * Gjelder eventuelle ledige stillinger i sentraladministrasjonen. Arbeidsprogram 2011: Større Revidering av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). utredninger/arbeider Gjennomgang av servicekontorets oppgaver og organisering, fortsette igangsatt arbeid. Full-elektronisk arkiv IKT-plan Papirløst formannskap Planarbeider Kommunedelplan Nore og Uvdal Vest Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Regional plan for Hardangervidda Kommunedelplan Dagalifjellet Planstrategi for Nore og Uvdal Forvaltningsplan for Trillemarka Interkommunalt Ulike IKT-prosjekt i Kongsbergregionen. samarbeid Innkjøpskompetanse - Kongsbergregionen Nye reformer, Lovendring i Arbeidsmiljøloven, 3-1 Bedriftshelsetjeneste lovendringer Sivilbeskyttelsesloven. Krav til kommunal deltakelse. Side26