Rådmannens forslag til budsjettrammer 2011, økonomiplan Rollag kommune. Rådmannens forslag. til. Budsjettrammer 2011 Økonomiplan

Transkript

1 Rollag Kommune Rådmannens forslag til Budsjettrammer 2011 Økonomiplan Side 1

2 Innhold 1. Innledning Det kommunale styringssystem Kommunens rammebetingelser... 7 a) Befolkningsutvikling... 7 b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Eiendomsskatt b.3. Konsesjonskraftinntekter b.4. Momskompensasjon b.5. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter d) Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgift e) Statlige nyordninger, føringer, m.v Drift a) Driftsrammer b) Driftsresultat c) Investeringsramme d) Langsiktig gjeld rentevilkår e) Oversikt over kommunens fondsmidler f) Driftsoversikt g) Tjenesteproduksjon a.1 Fellestjenesten a.2 Skolene a.3 Barnehagene a.4 Pleie og omsorg a.5 Helse a.6 Nav Numedal - Sosial og Barnevern a.7 Plan og utvikling a.8 Idrettsskolen Investeringer Helse, miljø og sikkerhet Vedlegg Kommunale avgifter og gebyrer Obligatoriske oversikter Selvkost Konsekvensjusteringer i driften Side 2

3 Budsjett og økonomiplan Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2011 og økonomiplan for årene til og med I likhet med tidligere år er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokumentet. Økonomiske hovedlinjer Drift Gjennom flere år har hatt en stram økonomi. For 2008 var kommunen nødt til å legge fram et budsjett med et netto driftsresultat på kr. 0. Dette gjorde at kommunestyret i 2008 besluttet å utrede og vurdere flere tiltak med den hensikt å styrke kommunens økonomiske handlefrihet framover. Det var et uttrykt ønske og mål at kommunen skal tilstrebe et netto driftsresultat på minimum 3 % av kommunens driftsinntekter. Det framlagte budsjettforslaget innebærer et gjennomsnittlig netto driftsresultat for budsjettperioden på 3,1 %. Resultatgraden varierer noe fra år til år. For å kunne opprettholde målet om netto driftsresultat på 3 prosent i 2013 og 2014 vil det imidlertid være nødvendig å gjøre tiltak for å redusere netto driftsutgifter noe for disse to årene. Dette er i økonomiplanen synliggjort som omstillingstiltak i 2013 og Utfordringen i økonomiplanperioden er knyttet til svakere inntekter og fortsatt utgiftsutflating som følge av endret befolkningssammensetning. Prognosene tilsier at får reduserte inntekter gjennom rammeoverføringene grunnet endringer i befolkningssammensetning og synkende folketall. Utfordringen fremover vil være å redusere utgiftsnivået og nedskalere tjenestetilbudet i takt med inntektsreduksjonen. Det fremlagte forslaget til driftsbudsjett for enhetene legger i all hovedsak opp til en videreføring av dagens tjenestenivå i perioden. Det er også funnet rom for noen nye tiltak i budsjettet. Det er blant annet foreslått en styrking av tilskudd til lag og foreninger og en styrking av rammen til utbygginger av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det foreslås også en liten utvidelse av åpningstiden ved biblioteket i Veggli. Videre er det foreslått en styrking av driftsramma til Rollag Kirkelige fellesråd i tillegg til at det er foreslått midler til tjæring av Rollag kirke og maling av Veggli kirke i perioden. Driftstiltakene er nærmere omtalt under enhetenes kapittel i budsjettdokumentet. Budsjettforslaget legger også opp til en styrking av kommunens disposisjonsfond i perioden. Dette bidrar til at kommunen står noe bedre rustet til å møte uforutsette utgifter gjennom budsjettåret eller som grunnlag for en noe økt egenkapital i fremtidige investeringer. Rådmannen oppfordrer generelt til nøkternhet slik at det økonomiske handlingsrommet som genereres, ikke innarbeides i den løpende driften. Investeringer Det største investeringstiltaket i planperioden er ny stasjon for brann- og ambulansetjenesten. I tillegg nevnes tiltak som renovering av Veggli renseanlegg, tilrettelegging høydebasseng ved vannverket i Rollag, nyanlegg kommunale veier, kjøp av næringsareal og ferdigstillelse Side 3

4 av Boligfeltet i Veggli. Investeringstiltakene er nærmere omtalt eget kapittel i budsjettdokumentet. Det er samlet foreslått investeringer i planperioden på om lag 21,5 millioner kroner. Om lag 13,4 millioner kroner foreslås finansiert ved låneopptak, 6,8 millioner gjennom bruk av fondsmidler og 1,3 millioner kroner fra kompensasjon merverdiavgift. Samfunnsperspektiv Arbeidet med å revidere kommuneplanens samfunnsdel pågår og skal etter planen vedtas av kommunestyret i begynnelsen av Utfordringen for Rollag er å skape arbeidsplasser som er så attraktive at det skaper tilflytting til bygda samtidig som man fokuserer på Rollag som et attraktivt bosted. Av pågående prosjekter i så måte nevnes: Videreutvikling av Vegglifjell (reisemålsutvikling, hytter/fritidsboliger, rekreasjon osv.) Kombinert ski- og vegtunnel på Vegglifjell Vikje-grenda boligområde i Veggli VER-DI prosjektet (vern og verdiskapning) i tilknytning til verneområdet i Rollagsfjell/Trillemarka Idrettsskolen 2018 Tilrettelegging av fiber (bredbånd) til innbyggere i Numedal (samarbeidsprosjekt med bl.a. lokale e-verk ) Rådmannen understreker kommuneplanens rolle som kommunens overordnede styringsdokument, og venter at denne vil gi grunnlag for å styre kommunens aktivitet og ressursbruk i en samlet og samfunnsutviklende retning framover. Når kommuneplanens samfunnsdel foreligger vil det være et viktig arbeid å forankre felles mål og felles forståelse av planens ambisjoner for utvikling av Rollag-samfunnet. Kommunens øvrige planverk mht målutforming og tiltak må forankres i kommuneplanen og det må videreutvikles gode rutiner for oppfølging og rapportering for å styrke administrasjonens gjennomføringsevne og folkevalgtes styring. Kommunevalget 2011 Det er valg til nytt kommunestyre i Utgifter til gjennomføring av valget er tatt med i driftsbudsjettet. Det må påregnes ekstra arbeid ved nyvalg og det antas at det bør gjennomføres folkevalgtopplæring i løpet av høsten Arbeidsgiveransvaret Det legges opp til en gjennomgang av kommunens HMS-system i 2011 samt oppfølging av medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres for kommunens ansatte nå i slutten av Rådmannen ønsker også å styrke kompetansen til ledere og mellomledere med særlig fokus på arbeidsgiver- og lederrollen. Lederne vil også ha et ansvar for at virksomheten drives på en etisk forsvarlig måte og at prinsipper for åpenhet og habilitet blir ivaretatt. Kommunalt ansatte vil ofte møte seg selv i Side 4

5 døra og det er antakelig ekstra viktig at ansatte i en liten kommune er oppmerksom på de ulike rollene en kan komme til å ha. Interkommunalt samarbeid deltar allerede i flere etablerte samarbeid og slik utfordringene de nærmeste årene ser ut, antas det et økt behov for å videreutvikle disse samt se på nye samarbeidsløsninger. Dette vil etter alt å dømme bli nødvendig både for å dekke lokale behov og for å imøtekomme større reformer som blant annet samhandlingsreformen i helsevesenet. Samarbeidet i Numedal forutsettes videreført og aller helst styrket. Samarbeid innenfor andre tjenesteområder som for eksempel barnevern later til å bli best ivaretatt i større samarbeidsløsninger. Ut over allerede etablerte samarbeid i Numedal, blir det for 2011 foreslått å bevilge midler for å følge opp kommunestyrets vedtak om et samarbeid innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Andre områder for samarbeid som vil ha fokus i 2011 vil være innenfor skole og plan/ utvikling. Det er rådmannens vurdering at det fortsatt burde være mulig å hente ut gevinster i form av bedre kvalitet, minsket sårbarhet og/eller lavere utgifter ved å forsterke samarbeidet i Numedal. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens verdi som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Av pågående og relevante prosjekter nevnes særlig utredning av mulighetene for samarbeid innenfor barnevern, uredning av mulighetene for samarbeid innenfor avfallshåndtering/renovasjon og prosjektet arena for bærekraftig bygdeutvikling i tillegg til IKT- og driftssamarbeidsprosjektene. Hans Henrik Thune rådmann Side 5

6 2. Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 17 Formannskapet 5 Næring, miljø og ressurs 7 Folk 7 Alle kommunestyrets 17 medlemmer sitter også i andre utvalg. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Skole Plan og utvikling Veggli barnehage Pleie og omsorg Rollag barnehage Helse NAV-Numedal, sosial og barneverntjenesten Idrettsskolen Administrativt har enhetsmodellen der myndighet er delegert fra rådmannen til enhetsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen hver enhet. Side 6

7 3. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling Utvikling i befolkningen siste 5 år Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 5 årene. Folketall Endring Endring / /2010 Folkemengden i alt år år år år år og eldre Befolkningen har hatt en nedgang med 60 personer i løpet av de siste 5 år, 25 i løpet av det siste året i. Tabellen viser også utviklingen innen de forskjellige aldersgruppene. Det er aldersgruppa 0-16 år som har den forholdsmessige største nedgangen. b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for kommunens tjenesteyting. 3.b.1. Skatt og rammetilskudd Forslaget til statsbudsjett for 2011 legger opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter skatt og rammetilskudd - på 3,7 prosent i forhold til nytt anslag på regnskap Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 2,8 prosent, blir den reelle veksten i frie inntekter neste år på 0,9 prosent. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere settes til 11,3 % i Dette er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattens andel av samlede inntekter skal reduseres til 40 % i Reduserte skatteinntekter motsvares med økt rammetilskudd (innbyggertilskudd). Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2011 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Side 7

8 (mill. kr) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangs- og nyordninger Regionaltilskudd Ordinært skjønn inkl. komp. for økt arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endring inntektssystem Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Kommentarer: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr innbygger i Folketallet pr , innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Den store økningen fra 2010 til 2011 kan i hovedsak forklares med at inntekter fra skatt er redusert og erstattes med økt rammeoverføring og at tidligere øremerket tilskudd til barnehagedrift er lagt inn i rammetilskuddet. Kommunens utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 19,6 millioner kroner ( kroner pr innbygger). De største avvikene i forhold til landsgjennomsnittet er kommunens store andel av befolkning over 80 år, antall psykisk utviklingshemmede over 16 år og trekk pga færre barn under 5 år enn landsgjennomsnittet. Fra 2013 er rammetilskuddet redusert med kroner og i 2014 med kroner pga redusert elevtall i skolen. Regionaltilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Får å få fullt tilskudd skal kommunen ha under innbyggere og skatteinntekter under 120 % av landsgjennomsnittet de siste tre år. s skatteinngang ligger på ca 99 % av landsgjennomsnittet i perioden. Tilskuddet er redusert med ca 1 million kroner fra Denne reduksjonen er lagt inn i rammen for innbyggertilskudd. Skjønnsmidler. får 2 millioner kroner i ekstraordinære skjønnsmidler for Dette er kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg får vi 0,8 millioner kroner som kompensasjon for tap ved endringen av inntektssystemet gjeldene fra 2011 til neste revidering som varsles om fire år. Inntektsutjevning er for at alle kommuner skal ha mer lik forutsetning for å drive tjenesteyting uavhengig av kommunens skatteinngang. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av inntekter over landsgjennomsnittet. Disse midlene blir så delt ut på kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet, slik har. får ca 1 million krone i inntektsutjevning i b.2. Eiendomsskatt Eiendomsskatten på verker og bruk og næring i skrives ut med 7 promille av taksert verdi og 2,5 promille på annen eiendom. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. Side 8

9 i hele 1000 kr Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt annen eiendom Siden den største andelen av eiendomsskatten kommer fra kraftproduksjon vil den over tid variere i takt med utviklingen i spotmarkedsprisen på elektrisk kraft. Dette fordi takseringen bygger på et gjennomsnitt av de siste 5 års spotmarkedspris. Stortinget innførte høsten 2003 en såkalt minimumsverdi i takseringssammenheng på 0,95 kr kwh og en maksimumsverdi på 2,35 kwh. Skatteobjektene innen kraftproduksjon i Rollag ligger stort sett på maksimumsverdi. 3.b.3. Konsesjonskraftinntekter Kommunens konsesjonskraft/ fall og gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) selges på 1-årskontrakt. Markedspris pr november er på ca 35 øre pr kwh. Denne prisen ligger til grunn i budsjettforslaget. EB Kraftproduksjon AS har varslet en større rehabilitering av kraftstasjonen i perioden Kommunen som andelshaver mottar fallerstatning-/ gjeldsbrevkraften etter selvkostprinsippet (4,2 GWh). I henhold til innbydelse til deltakelse i finansiering av Buskerud fylkes kraftutbygging datert , inngår slike rehabiliteringskostnader i beregningen av gjeldsbrevkraftprisen. Gjeldsbrevkraftsmottakernes andeler av rehabiliteringsprosjektet vil bli innkalt gjennom økningen av selvkostprisen. Gjeldsbrevkraftprisen vil derfor øke tilsvarende økningen i selvkostprisen i en periode. Med bakgrunn i lav markedspris på kraft og rehabiliteringen av Mykstufoss Kraftstasjon er netto inntekt fra kraft beregnet til 2 million kroner i 2011 og 1,8 millioner kroner resten av perioden. 3.b.4. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. fikk 3 millioner kroner i trekk (inkl Idrettsskolen) i rammetilskuddet for momskompensasjon Momskompensasjonen for 2011 er beregnet til 3,4 millioner kroner. Kompensasjon av investeringer er beregnet til 1,3 millioner kroner og foreslått i budsjettet som andel finansiering av investeringene. Side 9

10 (1.000 kr) B 2010 B 2011 Momskompensasjon drift Momskompensasjon Idrettsskolen Momskompensasjon investering Sum momskompensasjon Nye regler fra 2010: For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. 3.b.5. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Skole: Investeringstilskudd reform kroner Eldreomsorg: Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Rollag Bygdeheim er beregnet til 0,8 millioner kroner i 2011 Skolebygg: Kompensasjonstilskudd skolebygg er beregnet til 0,2 millioner kroner i c) Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,8 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Enhetene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte, men ikke fullt ut for annen prisvekst på kjøp av varer og tjenester. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 16 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel STP 13 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift i 2011 er 14,1 %. Side 10

11 d) Statlige nyordninger, føringer, m.v. Forslag til statsbudsjett 2011: Endringer i inntektssystemet for kommunene: I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt fram flere forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. - Ny kostnadsnøkkel inkludert barnehager Politiske elementer: - Redusert skatteandel - Redusert sats på Nord-Norge og Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet - Storbytilskudd til Bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger - Opptrappingen av inntektsutjevningen fra 2009 fullføres fra 2011 økes inntektsutjevningen fra 59 til 60 pst. Innlemming av barnehagetilskuddene i kostnadsnøkkelen: Tre tilskudd innlemmes i rammetilskuddet; driftstilskuddet, tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne og skjønnstilskuddet. I alt utgjør dette om lag 28 mrd. kr. Innlemming medfører omfordelingsvirkninger, særlig på grunn av skjønnstilskuddet. Innlemmingen vil omfattes av INGAR. Bedre data og nye analyser gir endringer i kostnadsnøklene: Kostnadsnøklene bygger på statistiske analyser utført av: - Borgeutvalget alle sektorer, også barnehage - Senter for økonomisk forskning (barnehage + grunnskole) -Statistisk sentralbyrå. Bruk av KOMMODE (en simultan modell som analyserer flere sektorer samtidig) gir større bredde i analysene. -KRD (i samarbeid med fagdepartementene) Kostnadsnøklene vektes sammen med utgangspunkt i netto driftsutgifter på de ulike sektorene. Også utgiftsandelen til de ulike sektorene har endret seg veksten på enkelte sektorer har vært større enn andre. Det er ingen endringer i kostnadsnøkkelen som ble lagt fram i Kommuneproposisjonen Utgiftsandeler for 2008 ligger til grunn for sammenvektingen Fordelingsvirkninger: Kommuneproposisjonen = illustrasjon Endelig rammetilskudd i 2011 = fasit Årsaker til at endelige fordelingsvirkningene avviker: Kriteriedata (innbyggertall, bosettingskriterier, osv.) Barnehagetilskuddene (Skjønn) Økt utgiftsbehov Side 11

12 Det vil ikke bli presentert oppdaterte fordelingsvirkninger av endringene i inntektssystemet. Med så mange endringer på samme tid vil det være vanskelig å dekomponere alt som skjer fra 2010 til I forhold til kriteriedataene gjør vi oppmerksom på følgende: Bosettingskriteriene Fra 2011 vil departementet bruke et gjennomsnitt for de tre siste årene for sone- og nabokriteriet. Dette er fordi bosettingskriteriene svinger en del fra år til år. Noe som kan gi store utslag i rammetilskuddet for den enkelte kommune. I beregningen av rammetilskuddet i 2011 er det derfor brukt et gjennomsnitt for årene Barn 1-2 år uten kontantstøtte I beregningen av kriteriet barn uten kontantstøtte 1-2 år i kommuneproposisjonen, inngikk alle barn med kontantstøtte med samme vekt, uavhengig av om de hadde full eller delvis kontantstøtte. På grunn av at barn med delvis kontantstøtte også går i barnehage er beregningen endret, slik at barn med kontantstøtte etter redusert sats nå inngår i kriteriet med halv vekt. Kriteriet blir da beregnet som antall barn 1 2 år minus antall barn med kontantstøtte, der barn med redusert kontantstøtte altså inngår i kriteriet med halv vekt. Flyktninger Det har ikke latt seg gjøre å fremskaffe oppdatert statistikk på antall flyktninger, derfor er det brukt tall for Innlemming av øremerkede tilskudd: På barnehageområdet foreslås om lag 28 mrd. kr innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet innlemmes, men gis en særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen i Samlet innlemmes om lag 1,2 mrd. kr. Regjeringen foreslår å legge om refusjonsordningen for individstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram. Individstønaden knyttet til deltakere på statlige arbeidsmarkedstiltak er beregnet til om lag 406 mill. kr, og inngår i beløpet som innlemmes. Lov om kommunale krisesentertilbud ble iverksatt fra Som en overgangsordning ble det øremerkede statstilskuddet til drift av krisesentre opprettholdt i For 2011 foreslås nærmere 238 mill. kr lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om innlemming av tilskudd til rustiltak. Regjeringen foreslår å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet ut 2012 og en finansiering gjennom øremerkede bevilgninger. Rusfeltet foreslås styrket med 100 mill. kr, hvorav 70 mill. kr til kommunalt rusarbeid. Barnehager: Helårsvirkning i 2011 av nye barnehageplasser i 2010: Side 12

13 I 2010 opprettes det nye barnehageplasser som får budsjettmessige konsekvenser i Helårseffekten i 2011 anslås til om lag 800 mill. kroner. Dette er en del av veksten i kommunesektorens samlede inntekter i Nominell videreføring maksimalpris foreldrebetaling: Maksimalpris for foreldrebetaling videreføres på samme nominelle nivå som i 2010 (2330 kr per måned for en heltidsplass). Kommunene er kompensert med 263 mill. kr i rammetilskuddet i Opptrapping likeverdig behandling: Fra 1. august 2011 foreslås det å øke kommunenes minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 88 pst. til 91 pst. Kommunene er kompensert med 92,5 mill. kr i rammetilskuddet i Ovenstående er ikke en del av veksten i frie inntekter. Barnevern: Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd på 232 mill. kr over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger, kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Midlene fordeles fra BLD til fylkene med utgangspunkt i delkostnadsnøkkelen for barnevern, justert etter reell belastning i barneverntjenestene i fylket. Delkostnadsnøkkelen bestemmer 80 pst. av beløpet, belastning teller 20 pst. Ramme Buskerud: kroner Søknad fra kommunen til Fylkesmannen skal være politisk behandlet og forankret. Søknadsfrist for kommunene er 31/ Rundskriv om satsingen med tilhørende søknadsskjema sendes embeter og kommuner senest uke 43. Ressurskrevende tjenester: Øker bevilgningen reelt sett med 200 mill. kr Ingen endringer i regelverket Kompensasjonsgraden blir 80 pst. i 2011 av netto lønnsutgifter ut over innslagspunktet Innslagspunktet blir kr i 2011 (justert opp med antatt lønnsvekst) Gjelder personer under 67 år Fortsatt oppmerksomhet på utgiftsveksten i ordningen Fylkesmennene skal vurdere i forhold til dette ved skjønnstildeling Bevilgningen øker nominelt med 340 mill. kr for Den reelle økningen er på om lag 200 mill. kr og er basert på et anslag om en reell vekst i utgifter per mottaker (0,8 %) og antallet Side 13

14 mottakere (42 %) på til sammen fem pst. Anslaget er basert på den faktiske veksten fra 2009 til Det har vært en sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de siste årene. Veksten har flatet noe ut i Dette kan ha sammenheng med flere forhold, som for eksempel økt omfang av kontroll, bedre veiledning gjennom rundskriv til kommunene og bedre rapporteringsrutiner fra kommunenes side. KRD vil i samarbeid med Helsedirektoratet vurdere muligheten for en ytterligere forbedring av kontrollen med ordningen. Skole og utdanning: Leksehjelp/ekstra undervisningstime: helårseffekt 356 mill. kr Utvidet rett til skyss SFO: 27 mill. kr Leksehjelp/ekstra undervisningstime: det ble i 2010 innført et tilbud om åtte timers gratis leksehjelp, samt èn ekstra undervisningstime. I statsbudsjettet for 2011 kompenseres kommunene for helårseffekten av de to tiltakene med 356,3 mill. kr. Midlene bevilges over kommunenes rammetilskudd. Utvidet rett til skyss SFO: det er fra 1. august 2010 innført en ny rett til skyss for funksjonshemmede til og fra SFO. Kommunesektoren kompenseres for merkostnader knyttet til innføring av retten. Helårseffekten av tiltaket for kommunal sektor er 26,6 mill. kr. Det ble i RNB bevilget 10,8 mill. kr til inndekking av kommunesektorens merkostnader som følge av den nye retten. Det legges derfor inn en ytterligere kompensasjon på 15,5 mill. kr i budsjettet for 2011, hvorav 10,5 mill. kr bevilges over kommunenes rammetilskudd og 5 mill. kr over fylkeskommunenes rammetilskudd. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem: Det foreslås en tilskuddsramme som gir rom for nye heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås videre å endre investeringsordningen for sykehjem og omsorgsboliger ved at fylkesmennenes behovsprioritering av hvilke kommuner som skal få tilskudd, avvikles. Samtidig oppheves fordelingen av tilsagnsrammer på Husbankregioner og fylker. Siktemålet er at alle kommuner som har behov for å bygge flere heldøgns omsorgsplasser, skal få mulighet til det. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til kr og for sykehjemsplasser til kr Det samlede kostnadstaket heves fra 2,157 millioner kroner til 2,222 millioner kroner. Rentekompensasjonsordninger: Investeringsrammer i 2011: 2 mrd. kr til skolebygg og svømmeanlegg 2 mrd. kr til transporttiltak (fylkeskommunene) 400 mill. kr til kirkebygg Side 14

15 I 2009 ble rentekompensasjonsordningen til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg utvidet. I 2009 og 2010 kan det gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 5 mrd. kr. Det foreslås at det i 2011 kan gis ytterligere tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kr. Det foreslås også en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik at det i 2011 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 400 mill. kr. Samhandlingsreformen: Det foreslås en styrking på 200 mill. kr til samhandling. Av dette er 100 mill. kr til utvikling av lokalmedisinske sentra og andre kommunale samhandlingstiltak. Midlene på HODs budsjett fordeles i samarbeid med KRD, og kommer i tillegg til videreføring av 33 mill. kr fra 2010-budsjettet. Det foreslås 50 mill. kr til utvikling av IKT i helsetjenesten, 35 mill. kr til forskning og kompetanseutvikling, 10 mill. kr til informasjonstiltak og erfaringsoppsummeringer og 5 mill. kr til utvikling av kommunedata på forbruk av spesialisthelsetjenester. Veksttilskudd: Tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittelig årlig befolkningsvekst som er mer 75 % over gjennomsnittelig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunen ha skatteinntekter under 140 % av landsgjennomsnittet. Tilskuddet tildeles som en fast sats per nye innbygger ut over vekstgrensen. Satsen for 2011 er prisjustert, og er på kr Ingen kommuner i Buskerud er tildelt veksttilskudd. Småkommunetilskudd: I Buskerud gjelder dette kommunene Flå, Krødsherad, Flesberg og Rollag. Tilskuddet er 4,839 millioner kroner pr kommune i Side 15

16 4. Drift a) Driftsrammer Dersom dagens driftsnivå (budsjett 2010 korrigert for lønnsoppgjør og andre endrede driftsforutsetninger, vedtak i 2010 osv) videreføres med de nye inntektsforutsetningene for 2011 vil driftsresultatet bli som beskrevet i raden Resultat før nye driftstiltak i tabellen under: Rammer Rammer Rammer Rammer Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Netto finansieringsutgifter Konsekvensjusteringer * Resultat før nye driftstiltak Nye tiltak ** Finansiering investeringer i økonomiplan m/låneopptak Resultat inkl nye driftstiltak % av driftsinntekter 3,79 % 2,60 % 3,28 % 3,11 % I sum driftsinntekter er det tatt hensyn til at rammetilskuddet reduseres pga reduksjon i elevtallet i perioden. Konsekvensjusteringer inneholder mange enkeltposter, men gjelder i hovedsak effekten av sentralt lønnsoppgjør, øremerket tilskudd innlemmet i rammetilskuddet, korrigeringer for økte utgifter som vi ikke selv styrer etc. Helt års effekt av kommunestyrets vedtak om en skole i fra er også innarbeidet i konsekvensjustert budsjett. Resultatet før nye driftstiltak er i perioden mellom 4 og 2 millioner kroner. Det er da ikke tatt hensyn til eventuelle nye låneopptak til investeringsformål i perioden eller ønskede driftstiltak. Låneopptak i perioden utgjør ekstra finansieringsutgifter som utgiftsføres i driftsregnskapet med opptil 1 million kroner i slutten av perioden, mens nye driftstiltak i stor grad er reduksjoner av driftsrammene. Rådmannen foreslår følgende tiltak i driftsrammene til enhetene: Omstillingstiltak Fellestjenesten Omdisponere ressurser / mottak av flyktninger Økt tilskudd lag og foreninger aktivitet (fra 196') Økt tilskudd lag og foreninger anlegg (fra 150') Økt åpningstid bibliotek (3 timer) Fullelektronisk arkiv Skole Redusert bemanning Redusert ramme pga elevtall Sosial og barnevern Side 16

17 Refusjon Flesberg andel vaktordning barnevern Pleie og omsorg Generell innsparing Styrke grunnbemanning pleieavdelingen Rollag bydeheim Interkommunalt samarbeid om Pleie- og omsorgstjenesten i Numedal 150 Plan og utvikling Nytt anbud forsikring, forventet besparelse Økte inntekter (Selvkost) Kommunale avgifter kommunale bygg Rollag barnehage, kjeller 75 Branntilsyn - Lærling, forutsetter felles med Flesberg, selvkost Uteområde/lagerplass teknisk enhet (erstatning for kommunelagerareal) 100 Mellomfase Vegglifjelltunnel ( ) 150 Rollag Kirkelig Fellesråd Utvidelse 20% kirkeverge Vedlikehold, pålegg brannsikring, Rollag kirke 10 Brannvarsling, Veggli kirke 80 Tjære Rollag kirke 300 Male Veggli kirke 300 Sum nye driftstiltak Tiltakene er nærmere kommentert under de enkelte enheters kapittel 4.g i budsjettdokumentet. Følgende økninger er lagt i gebyrregulativet: Område Gebyr økning % Selvkost % Konsekvens i forhold til 2010 budsjett i kr. Plansak Byggesak Oppmåling Slam Renovasjon Feiing Vann Avløp Andre egenbetalinger økes med: Skolefritidsordning 5 % Barnehage 0 % Kostpenger i barnehagen 3 % Hjemmehjelp 5 % Salg av middag 5 % Trygghetsalarm 5 % Side 17

18 b) Driftsresultat Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 3 % av kommunens inntekter. Det vil si at bør ha netto driftsresultat på nærmere 3 millioner kroner hvert år. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan med følgende netto driftsresultat: Netto driftsresultat inkl nye tiltak og finansiering nye investeringstiltak % av driftsinntekter 1,45 % 3,79 % 2,60 % 3,28 % 3,11 % Netto driftsresultat i 2011 inneholder momskompensasjon fra investeringer med ca 1,3 millioner kroner som overføres til investeringsbudsjettet som en del av finansieringen. Ser vi på netto driftsresultat for 2011 uten denne kompensasjonen utgjør den 2,51 % av sum inntekter. Tabellen under viser netto driftsresultat i % av sum inntekter i diagram: c) Investeringsramme Det foreslås investeringer for til sammen 21,5 millioner kroner i økonomiplanperioden. Investeringene finansieres med 13,4 millioner i låneopptak, 6,8 millioner kroner fra kommunens disposisjonsfond og 1,3 millioner kroner fra momskompensasjon. Finansutgiftene ved låneopptak er innarbeidet i driftsbudsjettet Sum Investeringer i perioden Finansiering: Låneopptak Bruk av disposisjonsfond Ovf fra driftsbudsjettet, momskompensasjon Viser til egen oversikt med kommentarer til hvert investeringsprosjekt under punkt 5 i dokumentet. Side 18

19 d) Langsiktig gjeld rentevilkår I økonomiplanperioden er det foreslått ytterligere 13,4 millioner kroner i låneopptak for fullfinansiering av foreslåtte investeringstiltak. Det er lagt inn forventet avdrag i perioden på 11,7 millioner kroner Låneopptak pr Nye låneopptak i økonomiplan: Avdrag på nye låneopptak: Betalt avdrag Saldo Utvikling av kommunens gjeld i økonomiplanperioden: Ser vi på langsiktig gjeld i % av brutto inntekter i kommunen får vi følgende oversikt: Kostra - utvalgte nøkkeltall - gjeld Rollag Gruppe 6 Buskerud Landet Langsiktig gjeld i % av brutto inntekter (ekskl pensjonsforpliktelser) 30,1 38,4 33,9 29,3 65,5 59,9 74,6 Tabellen viser sammenliknet med seg selv i perioden 2006 til 2009, sammenliknet med kommuner tilsvarende Rollag (gruppe 6 i kostra), Buskerud og landet. s lånegjeld i % av kommunens inntekter ligger under de kommunene den kan sammenlikne seg med, Buskerud og hele landet. Renter Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: ÅR Flytende ,10 % ,00 % ,00 % ,00 % Side 19

20 e) Oversikt over kommunens fondsmidler Budsjett Økonomiplan Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Sum disponible fond bør ha en målsetting om opparbeidelse av buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter. Midlene kan brukes til å dekke driftsutgifter og som egenkapital i investeringsbudsjettet. I økonomiplanperioden økes disposisjonsfondet til 7,5 millioner kroner, eller 7,8 % av kommunens årlige driftsinntekter. I samme periode foreslås det å bruke 6,8 millioner kroner til finansiering av investeringer. Oversikten inder viser utviklingen av disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter i perioden. Side 20

21 f) Driftsoversikt Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift i økonomiplanperioden etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet, lønns- og prisvekst og forslag til nye driftstiltak er innarbeidet Rammer Rammer Rammer Rammer Rammer Skatt Rammetilskudd inkl. prognose redusert elevtall Skjønnsmidler Momskompensasjon investeringer Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt annen eiendom Salg av konsesjonskraft netto inntekt Investeringstilskudd reform Rente- og avdragskomp SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsoppgjør i året premieavvik Lokalt Lønnsoppgjør 2010 (konsekvens 2011) Internt fra Idrettsskolen til kommunen Omstillingstiltak Driftsområder: Fellestjenesten Skole Rollag barnehage Veggli barnehage Helse Sosial og barnevern Pleie og Omsorg Plan og utvikling Rollag Kirkelige Fellesråd Numedal folkehøgskole - Idrettsskolen SUM DRIFTSUTGIFTER DRIFTSRESULTAT Renteutgifter Renteinntekter Avdrag Rente jfr inv i økonomiplan m/låneopptak Avdrag jfr inv i økonomiplan m/låneopptak RESULTAT ETTER RENTER OG AVDRAG Avsetning til bundne driftsfond Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til kommunalt næringsfond 0 Bruk av næringsfond Ovf. til investeringsregnskapet Netto avsetning I 2011 avsettes det 2,9 millioner kroner til disposisjonsfond mens det brukes netto 0,45 millioner kroner av næringsfond til næringsrettet tiltak. Side 21

22 g) Tjenesteproduksjon Tjenesteområdenes andel av totale driftsutgifter som til sammen er på ca 90 millioner kroner i 2011: Her følger beskrivelse av fagavdelingenes tjenester, utviklingstrekk, prioriteringer, arbeidsprogram for 2011 og et utvalg av målindikatorer: Side 22

23 4.a.1 Fellestjenesten Målgrupper for fellestjenesten er delt i fire hovedgrupper: 1. Kommunens innbyggere; enheten har ansvar for sentralbord, servicetorg og postmottak og kultur. Fellestjenesten er derfor som oftest publikums første møte med kommunen. Kommunens kulturengasjement kommer hele kommunens befolkning til gode. Informasjon er en sentral arbeidsoppgave for enheten. 2. Folkevalgte og politiske partier; enheten har ansvar for utsendelse av sakslister, politisk sekretariat og etterarbeid rundt de fleste politiske møtene i kommunen. 3. Egen organisasjon; enheten fører inn all post som kommer til kommunen og har ansvar for sentralarkivet. I tillegg har enhet overordnet personalansvar og har bl.a. ansvar for gjennomføring av alle ansettelser. Kommunens samlede utgifter til drift og investeringer til IKT er samlet i fellestjenesten, utenom IKT- ressursen til skolen. Videreutvikling av e-tjenester er en sentral oppgave for enheten. 4. Sentrale styringsmakter m.m.; mye av kommunens kontakt med fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige enheter skjer gjennom fellestjenesten. Hovedtyngden av enhetens arbeidsfelt er merkantilt og administrativt arbeid ovenfor publikum, politikere og egen organisasjon. Tjenestens hovedområder Ordfører og politisk virksomhet Sentralarkiv, post og sak Servicetorg IKT for hele organisasjonen Skole/barnehage- fellestjenester Personal Kultur Ungdomsklubb Bibliotek Bevillingssaker m.m. Div. saksområder etter særlover. Kantine Informasjon Overformynderiet Videreformidling av Husbanklån vil forstette samarbeidet med Nore og Uvdal om kulturskole. Aktiviteten fra tidligere år videreføres. Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter i rådmannens forslag for 2011 er 16,2 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Budsjett Rammens andel av netto driftsutgifter 17,8 % 17,4 % 17,9 % 16,5 % 16,2 % Side 23

24 Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2011: For å stimulere til drift av frivillige lag og foreninger foreslås det å styrke aktivitetstilskuddet med kr ,-. Dette utgjør dette en økning av budsjettposten fra 2010 med ca 25 %. En foreslår også å øke budsjettposten for anleggstilskudd med kr ,-. Dette vil gi et noe større handlingsrom ved prioritering av nyanlegg innenfor idrett og fysisk aktivitet. Det er også foreslått en økning på 3 timers åpningstid pr. uke på biblioteket i Veggli. Dette er gjort for å få en generell økning av åpningstiden og for å kunne gi et bedre tilbud til skole og barnehage. Etablering/tilrettelegging for fullelektronisk arkiv i kommunen. Dette vil være et samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene som det planlegges oppstart på i Utviklingstrekk personell, driftsutgifter, m.v Antall årsverk 7,7 9,9 10,4 9,4 9,4 9,8 Inkludert i disse årsverkene er 1,2 årsverk til politisk virksomhet (ordfører og utvalgsledere) I tillegg er det en 40 % stilling til IKT som selges til Flesberg kommune. Økningen fra 2010 til 2011 skyldes seniortiltak. Arbeidsprogram 2011: Opplæring av politikere Høst 2011 Kompetanseutvikling, internt i enheten og i hele kommunen. Hele året Oppstart lederutvikling Høst 2011 Videreutvikling av elektroniske tjenester, døgnåpen forvaltning og etablering av Hele året intranett for kommuneorganisasjonen Kongsbergregionen, oppfølging/gjennomføring av felles prosjekter Hele året Etablering av elektronisk arkiv sammen med Numedalskommunene 2011/2012 Sluttføre datasikkerhetsstrategi og oppstart av arbeid med Informasjonssikkerhet 2011 HMS revidering av eget system Hele året Utgi Under Varden felles sommernummer for Numedal Tre nr. i 2010 Kommunevalg Hele året Revidering av personalpolitiske retningslinjer Første halvår Mottak av flyktninger Hele året Målindikatorer: Økonomi: % avvik regnskap/budsjett Medarbeidere: Gjennomsnittlig stillingsstillingsstørrelse per ansatt 0,8 0,8 0,8 Sykefravær 2,0 2,0 2,0 Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 100 % 100 % Elektroniske tjenester (selvbetjening): Søknad på stillinger 85 % 90 % 95 % Søknad på aktivitetstilskudd/kulturmidler 100 % 100 % Interne meldingsblanketter 100 % Samfunn : Side 24

25 Brukerundersøkelser Innleding 4.a.2 Skolene Skolen gir grunnskoleopplæring etter opplæringsloven og ellers etter gjeldende lover og regelverk. Skolene har ansvaret for følgende tjenester: Tjenesteproduksjon Tjeneste Målgruppe Antall barn Obligatorisk grunnskole Barn 6 16 år + foresatte 178 Frivillig skolefritidsordning Barn 6 10 år + foresatte 36 Utvida skolefritidsordning for barn med Barn år + foresatte 1 funksjonshemninger. Leksehjelp Barn 6-10 år + foresatte 12 Fra har vi bare en grunnskole i, lokalisert til Veggli skole. Elever med sfo-plass fra Rollag får tilbud om å følge siste skolebuss til Rollag for å ha resten av sfodagen sin i Rollag barnehage. To elever har benyttet seg av dette høsten Utviklingstrekk Elevtallsutvikling: Pr Elever Veggli skole Pr Pr Pr Pr Til sammen Nedgangen i antall elever gjør seg først merkbart gjeldende fra skoleåret 2012/13. Elevtall fordelt på trinn 2010/ /15: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8.trinn 9. trinn 10. trinn A: 14 6 B: Av tabellen går det fram at elevtallet på hvert trinn varierer fra 10 elever i den minste klassen til 23 elever i den største. Klassene har en grunnressurs på 1 lærer pr. time. Alle elever har rett på en opplæring som er tilpasset sitt eget nivå. For å sikre denne rettigheten må vi noen timer i uka sette en ekstra lærer i tillegg til grunnressursen. Dette kalles to-lærersystem. I store elevgrupper på 1. og 2. trinn, hvor lese- og skriveopplæring er hovedoppgaven, er det for eksempel nødvendig å bruke 2 lærere noen timer pr. uke, samt assistent for å øke voksentettheten. I praktiske fag som kunst og håndverk og mat og helse deles klasser der elevtallet overstiger 14. Både romkapasitet og fagenes egenart gjør dette nødvendig. I skolevedtaket lå det inne en forutsetning om at det største årskullet på barnetrinnet, 6. trinn, skulle deles i to klasser. 6. klassene har 4 fag sammen med en lærer og er delt i 6 fag med hver sin lærer. Vi hadde ikke resurser nok til å dele trinnet i alle timene. Elevtallsutviklingen på sikt, viser at behovet for 2-lærersystem mest sannsynlig vil reduseres. Side 25

26 Elever med enkeltvedtak ( 5.1.): Pr Pr Pr Antall elever Skolen har de siste år opplevd å få flere elever med rett til spesialundervisning i henhold til opplæringslovens 5. Dette er elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Omfanget av spesialundervisning vil i stor grad påvirke antall lærerårsverk og antall assistentårsverk. Pedagogisk personell (lærere og assistenter): Pr Pr Årsverk Rollag skole 8,27 Årsverk Veggli skole 23,30 Årsverk skolene 31,57 25,91 Årsverk fordelt på ulike ansvar/tjenester pedagogisk personell: Pr Pr Årsverk ordinær undervisning - lærer 15,73 17,16 Årsverk ordinær undervisning - assistent 1,43 Årsverk spesialundervisning - lærer 4,25 7,09 Årsverk spesialundervisning -assistent 2,84 Årsverk SFO 1,61 Årsverk leksehjelp 0,05 Totalt 25,91 Tabellen viser tydelig at en forholdsvis høy andel av lønnsbudsjettet går til spesialundervisning. Årsverk annet personell: Pr Pr Årsverk skoleledelse 2,45 1,80 Merkantil ressurs 0,48 0,48 IKT-ressurs (samarbeid med Flesberg) 1,00 1,00 Skolen er helt avhengig av IKT-ressursen for å holde nivået vi har i dag på utstyr og kompetanse både i elev- og personalgruppa. Økonomiske rammer Skolenes netto utgifter i rådmannens forslag for 2011 utgjør 19,5 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av netto driftsutgifter de siste årene har vært følgende: R 2007 R 2008 B 2009 B 2010 B 2011 Rollag skole Veggli skole Til sammen Skolenes andel av netto driftsutgifter 24,0 % 20,9 % 23,9 % 23,3 % 19,5 % Side 26

27 Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2011: Kompetanseutvikling Skolen er en kunnskapsbedrift som er helt avhengig av et høyt utdannet personale. Pr fastsatte Utdanningsdirektoratet nye kompetansekrav til lærere som tilsettes på ungdomstrinnet. For å undervise i faga norsk, matematikk og engelsk må vedkommende ha minst 60 studiepoeng i faget. Pr. i dag har Veggli skole 1 lærer med 60 sp. i matematikk, 4 lærere med 60 sp. eller mer i norsk og en lærer med 60 sp. eller mer i engelsk. På alle trinn i grunnskolen er det ønskelig at lærere har god faglig dekning, og minst 30 sp. i flere fag i grunnskolens fagkrets. Når vi lyser ut ledige stillinger, erfarer vi at det er vanskelig å få søkere med de faglige kvalifikasjoner skolen trenger. Vi ønsker derfor å satse på å videreutdanne de lærerne vi allerede har i staben vår. Fra høsten 2009 har staten stilt frikjøpte studieplasser og midler til rådighet for å frigjøre lærere fra deres ordinære arbeidsoppgaver slik at de kan ta videreutdanning på deltid. Arbeidsgiver dekker 40 % av kostnadene, staten 40 % og den enkelte lærer 20 %. Dette er en meget gunstig ordning som vi håper vi kan benytte oss av kommende skoleår. I tillegg finnes mange tilbud om å ta videreutdanning via nettbaserte studier. Vi håper vi har dekning innenfor budsjettforslaget til å kunne gi 1-2 lærere tilbud om å få dekket utgifter til videreutdanning og evt. frikjøpes noe. Skolen har spesielt behov for økt kompetanse innen realfag (naturfag og matematikk), mat- og helse og språk (engelsk, 2. fremmedspråk). Arbeidsprogram/utfordringer i 2011: Pedagogisk utviklingsarbeid Bruke fellestid på vårt satsningsområde i Numedal: Vurdering for læring. Utvikle skolens pedagogiske plattform/visjon Planarbeid Skoleledelsen må bruke tid på å utvikle og systematisere planverket, bl.a.: Kvalitetsutvikling Kompetanseutvikling Internkontroll - kvalitetssikring Helse, miljø og sikkerhet Interkommunalt samarbeid Samarbeidet mellom kommunene i Numedal om kompetanseheving av lærere og ledere fortsetter. I skoleåret 2010/11 har de tre kommunene felles satsning på Vurdering for læring. Arbeidet for å konstituere og videreutvikle en felles skoleledelse i Rollag og Flesberg fortsetter. Deltakelse i Kongsbergregionens satsning innen IKT-skole (felles Fronter, Oppad) Fortsatt bruk av Numedal kompetansesenter. Tilbudet anses som viktig for elevene det gjelder. Side 27

28 Skolens hjemmeside Målet er å utvikle skolens hjemmeside til å bli en levende hjemmeside. Veggli 2012 Starte opp arbeidet med å planlegge hvordan Veggli skole blir uten modulene som inneholder 2 klasserom. Planlegge tilrettelegging for hørselshemmede elever. Uteområdet-skolegård, skogen Skolens uteområde trenger opprustning. Planlegging starter opp i god tid før budsjett Planlegge og bygge opp nytt uteskoleområde. Samarbeide med FAU. Psykosoialt arbeidsmiljø - elever Sette større fokus på elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Kartlegges via elevundersøkelsen og egne undersøkelser. Sette inn nødvendige tiltak. Samarbeide med elevenes foresatte. Kompetanseutvikling Tilby og motivere lærere til å ta videreutdanning i fag skolen har behov for. Motivere assistenter til å ta fagbrev. Målindikatorer: 2011 Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindreforbruk -) 0,- Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % Medarbeiderundersøkelse - elektronisk 100 % Registreringer i kompetanseportalen 100 % Gjennomsnittlig snillingsprosent pr. ansatt 83 % Sykefravær i % 6 % Antall pedagoger med godkjent lærerutdanning 100 % Antall pedagoger uten godkjent lærerutdanning 0 Antall fagarbeidere 50 % Antall assistenter uten fagbrev 50 % Antall ansatte under videreutdanning 4 Antall ansatte med seniortiltak 3 Tjeneste: Dekningsgrad SFO 100 % % mottak av leksehjelp i målgruppen 25 % Gjennomført elevundersøkelse - elevinspektørene 100 % Utstyr: Antall PC er pr. elev 1 Antall smartboard 15 Elektroniske tjenester/selvbetjening: Bruk av søknadskjema for SFO-påmelding 100 % Foresattepålogging Fronter 75 % Informasjon: Oppdatert hjemmeside Ja Oppdatert tjenestekatalog Ja Side 28