Nore og Uvdal kommune. Rådmannens forslag til

Transkript

1 Rådmannens forslag til Økonomiplan Budsjettrammer 2012

2 Innhold 1. Innledning/sammendrag Det kommunale styringssystem Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling b) Statsbudsjett 2012 relatert til kommunesektoren c) Frie inntekter c.1. Skatt og rammetilskudd c.2. Eiendomsskatt c.3. Konsesjonskraftinntekter c.4. Konsesjonsavgifter c.5. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter d) Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgift Rammer for drift a) Driftsbudsjett b) Investeringsrammer c) Langsiktig gjeld renter og avdrag d) Oversikt over kommunens fondsmidler e) Bruk og avsetning Næringsfond f) Driftsresultat g) Driftsoversikt h) Tjenesteområdene a.1 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter a.2 Skole, barnehage og kultur a.3 Helse, sosial og barneverntjenesten a.4 NAV Numedal a.5 Pleie, rehabilitering og omsorg a.6 Kommunalteknikk, næring og miljø a.7 Kulturarvstyret Investeringer Helse, miljø og sikkerhet Vedlegg Kommunale avgifter og gebyrer Obligatoriske oversikter Selvkost Konsekvensjusteringer i driften Side2

3 Forslag til økonomiplan , kommuneplanens handlingsdel og årsbudsjett Innledning/sammendrag Rådmannen legger med dette fram forslag til økonomiplan for årene , budsjettrammer for 2012 og kommuneplanens handlingsdel for Hensikten med innledningen i forslaget er å gi et kort sammendrag av hovedlinjene, informere om hovedtrekk som ikke framgår av fagavdelingenes forslag og å henvise til hvordan kommuneplanens satsinger er tenkt gjennomført i perioden. Kravene til behandling og innhold i budsjettforslag og økonomiplan er fastsatt i kommunelovens paragrafer 44, 45, 46 og 47. Kravet til behandling av kommuneplanens handlingsdel er regulert i planog bygningsloven. Forslaget bygger på at fra 2012 vil motta småkommunetilskudd på nær 5 millioner kroner og vil ha tilstrekkelige inntekter til å videreføre utviklingen av tjenester og lokalsamfunnet også i de nærmeste årene. Det legges opp til et netto driftsresultat utenom næringsformål i 2012 på 4.38 prosent (og i 2013 på 4.45 pst, i 2014 på 3.97 pst og i 2015 på 4.06 pst). Om alle inntekter (også de som er bundet til bruk til næringsformål) medregnes, blir netto driftsresultat betydelig høyere var det registrert innbyggere i kommunen, en økning på ett år med 39 personer. Det kan ikke fastslås at dette er en varig tendens, men det innebærer en betydelig økning etter mange år med tilbakegang eller stillstand. Nedgangen i de yngste aldersgruppene fortsetter imidlertid og siden 2007 er det 59 færre barn og unge i alderen 0 15 år i kommunen. Reduksjonen i de yngste aldersgruppene vil fortsatt utgjøre den betydeligste utfordringen for tjenestetilbudet. Hovedprofilen i det framlagte forslaget for 2012 er: Bevilgningen til vedlikehold på driftsbudsjettet foreslås doblet fra 2.1 til 4.2 millioner kroner. Det gjennomføres ikke reduksjoner på skole-/ barnehageområdet som svarer til det reduserte antallet brukere. Forslaget holdes innenfor kommunestyrets vedtak av juni 2011 om at konsesjonskraftinntekter ut over 5 millioner kroner ikke skal disponeres i løpende drift. Økte inntekter gjør at den reelle reduksjonen på 2 millioner kroner i forhold til tidligere år har latt seg gjennomføre. Kommuneplanens satsingsområder 1)folkehelse og bolyst og 2) næringsutvikling og arbeidsplasser har vært førende for forslaget. Det holdes et fortsatt høyt investeringsnivå. Det har vært et mål for økonomiplanarbeidet å se hele perioden under ett, men konstateres at budsjettåret 2012 har fått en større vekt enn de senere årene. Forslaget ses som fullt forsvarlig og med mindre det skulle skje noe svært uventet, ser kommunens inntekter i årene framover ut til å kunne forsvare det aktivitetsnivået som forslaget innebærer. Det har imidlertid vært vanlig i Nore og Uvdal å budsjettere med noe forsiktighet; noen endringer i vilkår for lånerenten, variasjoner i strømpriser eller vedtak fra annen myndighet kan fort endre bildet. Det kan også vises til at kommunen har et stort etterslep på vedlikehold og at en mulig stor utgift til ombygging/opprusting av Uvdal skole ikke er lagt inn i perioden. Som en siste begrunnelse for forsiktighetsprinsippet skal det vises til at kommunen ikke er av dem som kan regne med særlige inntektsøkninger som følge av vekst i innbyggertallet. Side3

4 NYTT KOMMUNESTYRE OG NYE OPPGAVER Kommunal planstrategi Plan- og bygningsloven 10-1 har en innledende bestemmelse som lyder: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Bestemmelsen er lengre enn det som er gjengitt her, men sitatet angir noe av det arbeidet som skal gjøres i løpet av Rådmannen oppfatter dette som en hensiktsmessig arbeidsform for å kunne samle de mange og til dels spredte planene som finnes og vurdere i hvilken grad de svarer til de utfordringene kommunen står overfor. Det antas at arbeidet med kommunal planstrategi vil styrke kommunestyrets mulighet til å gi tydelige politiske signaler om hvilken retning kommunen skal utvikles i. Nytt delegasjonsreglement Kommunestyret fattet vedtak om at delegasjonsreglementet skal gjennomgås og vedtas av hvert sittende kommunestyre. Reglementet fastsetter den formelle funksjonsfordelingen mellom folkevalgte organer og administrasjonen. Samhandlingsreformen Den praktiske gjennomføringen av funksjonsfordelingen mellom kommunene og sykehusene begynner er tilført om lag 3.4 millioner kroner som er favsatt til utgifter til reformen uten nærmere spesifisering. Avsetningen er beregnet å dekke utgifter som kan bli påført kommunen som følge av pålagt døgnbetaling for utskrivingsklare pasienter som ikke får tilbud i hjemkommunen innen et døgn etter avsluttet behandling og som kommunens del av kommunal medfinansiering for spesialisthelsetjenester (bruk av sykehus). Dette er størrelser som det er vanskelig å beregne med dagens utgangspunkt og det er derfor beregnet at de ekstra midlene blir brukt i sin helhet. Kommunene i Numedal samarbeider med Kongsberg kommune (og til dels Øvre Eiker kommune) i Helseløft i Kongsbergregionen for å utvikle lokalmedisinske tjenester som kan imøtekomme de kravene som reformen stiller. Ansvaret for oppfølgingen i Nore og Uvdal er delt mellom Fagavdeling for Helse, sosial og barnevern og Fagavdeling for Pleie, rehabilitering og omsorg. Eierskapsstrategier Administrasjonen har ikke hatt kapasitet til å følge opp avgående kommunestyres vedtak om utarbeiding av eierstrategier for hver enkelt virksomhet kommunen har eierinteresser i. Den generelle delen av strategien er vedtatt og det antas at det kan være hensiktsmessig å starte arbeidet med å utarbeide strategier for virksomhetene Nore Energi AS og Nore og Uvdal Næringsselskap AS. Pågående større planarbeid For større planarbeid er det i oktober 2011 følgende status: Fylkesdelplan Hardangervidda: Ikke ferdig behandlet i alle tre fylkesting. Det antas at saken kan bli ført til Miljøverndepartementet/Fylkesmennene. Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst: Første gangs høring med frist Det foreligger innsigelse fra Fylkesmannen og tas sikte på å møte embetet medio november. Kommunedelplan Nore og Uvdal vest: Det arbeides med konsekvensutredning av innspill fra 2007 og Ventes klar for annen gangs høring før nyttår. Kommunedelplan Dagalifjellet: Etter prekvalifisering er det sendt forespørsel til tre firma på arbeidet. Frist Områdeplan deler av Øvre Uvdal: Det gjøres henvendelse til aktuelle parter i november 2011 med konkret frist for å be om detaljplan inn i områdeplan. Det antas å oppstå behov for en del avklaringer før en kan gå inn i neste fase. Side4

5 Folkevalgtprogrammet Det er avsatt tid til å gjennomføre Kommunenes Sentralforbunds (KS) opplegg for folkevalgtprogram med innleid prosesskonsulent tidlig på nyåret 2012 og det vil bli lagt opp til tema- /faktagjennomganger som en del av de ordinære møtene for kommunestyret. REGIONALT OG LOKALT SAMARBEID har lang tradisjon for å samarbeide med de øvrige numedalskommunene. Det kan konstateres at FØNK felles økonomifunksjon i numedalskommunene fortsatt er en samarbeidsmodell mange andre kommuner søker etter. De siste årene har samarbeidet i stor grad gått på noen konkrete enkeltområder og i løpet av 2011/-12 planlegges å gjennomføre en gjennomgang av samarbeidsmulighetene i pleie- og omsorgssektoren. Kongsbergregionsamarbeidet omfatter syv kommuner i Buskerud og Telemark. Neste rullering av styringsdokumentene skjer i 2013 og i gjeldende vedtak er vedtatt satsingsområdene: Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser Kommunikasjon / infrastruktur / samferdsel Steds- og områdeutvikling Kunnskapsutvikling Tjenesteutvikling. Rådmannen vil se samarbeidet som målrettet og nødvendig for å komme lenger på en del områder, men det skal pekes på at det som i alle samarbeid kan oppstå situasjoner hvor en ikke er alene om å bestemme tidspunktet for når saker eller tiltak er klare for å igangsettes eller gjennomføres. ARBEIDSGIVERSTRATEGI OG MEDARBEIDERSKAP Kommunen har i dag ingen helhetlig og sammenhengende arbeidsgiverstrategi. Rådmannen vil anta at slik strategi kan være et av flere virkemidler for å samle ressurser mot det felles målet som ligger i å realisere kommuneplanen. Kommunenes Sentralforbund starter i november 2011 en ny samling for kommuner som vil samarbeide om å legge arbeidsgiverstrategier og det synes hensiktsmessig for Nore og Uvdal å delta i dette arbeidet. Det forutsettes medvirkning fra ansatte og ulike ledd i organisasjonen. I løpet av de siste årene har det blitt arbeidet med kunnskap og bevisstgjøring rundt personalarbeid og mellomledernes muligheter i organisasjonen. Det er blitt utviklet en lederplakat som forplikter alle lederne og der regel nr 1 lyder: Vi bygger alt vårt lederskap på tillit fra folkevalgte og innbyggere. For øvrig vises det til omtale under fagavdeling for Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner. KOMMUNENS UTFORDRINGER Kommunens utfordringer er i stor grad beskrevet i kommuneplanen som ble vedtatt i november 2010 og her skal gis et eksempel på et utfordringsbilde for folkehelse for å illustrere mangfoldet i utfordringene. Nedenstående bilde er hentet fra Helsedirektoratets kommunehelseprofiler. Et utvalgt sett av indikatorer er tenkt å gi et oversiktsbilde over folkehelsetilstanden og dermed hvilke særlige folkehelseutfordringer hver enkelt kommune har. Den ytterste sirkelen markerer et gjennomsnitt og punkter innenfor denne sirkelen blir da bedre enn gjennomsnittet mens avmerking utenfor sirkelen betegner avvik i negativ forstand. Nore og Uvdal vil alltid ha små tall og få personer som grunnlag og det skal vises forsiktighet når konklusjoner skal trekkes, men avvikene fra gjennomsnittet peker i retning av behov for langsiktige og forebyggende tiltak som i utgangspunktet skal tilpasses innenfor budsjettrammene. Kostholdsveiledning, tilgjengelighet til helsehjelp og lavterskel treningstilbud rommes allerede innenfor kommunens tjenester og vil bli ytterligere målrettet. Det er usikkert om effekter lar seg avlese på dette bildet de første årene, men alt tyder på at langsiktig satsing gir resultater over tid. Side5

6 VEKST OG UTVIKLING I NORE OG UVDAL KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Kommuneplanen av er kommunens overordnede styringsdokument. Satsingsområdene i planen er: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser. Det må antas at satsing på henholdsvis folkehelse og bolyst og på næringsutvikling og arbeidsplasser står i et gjensidig forhold til hverandre og at en god del tiltak går over i hverandre. For eksempel vil satsing på stier og løyper ha både et bolystelement og et næringselement i seg dersom det får hyttefolk og tilreisende til å bruke mer tid i kommunen og dermed bli kunder av andre tjenester fra næringslivet. Som et tillegg blir det i planen også vist til kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter. Folkehelse og bolyst Foreliggende forslag antas å innebære en videreføring av: Godt kosthold i barnehagene Trim- og aktivitetstilbud Side6

7 Veiledning for kost og livsstil MOT for unge Tiltak i videregående skole God oppfølging av gravide og foreldre/barn Stier og løyper Klima- og energiplan (ferdigstilles i november 2011) Ferdigstilling av leiligheter på Rødberg for videresalg (fullført høsten 2011) Opprustet kino med digital lyd og bilde og nye seter (åpner i november 2011) Oppsøkende team i Fagavdelingen for Pleie, rehabilitering og omsorg (start høsten 2011) Nye tiltak med start eller full gjennomføring i 2012: Økt aktivitet i dagtilbud på servicesenteret, Bergtun bo- og omsorgssenter Anskaffelse av minibuss til kunder på dagtilbudene og til frivillig og annen organisert virksomhet Skolemåltid: prøveprosjekt to dager i uken på en av skolene Bruktbutikk/miljøsenter for Bråflåttun Ressurssenter, barnehagene Vurdering av nye renovasjonsordninger i regionsamarbeid i kongsbergregionen Opprettelse av Ungdomsråd og gjennomføring av Drømmedag MOT-turne i mars 2012 Kunstgress- og friidrettsbane på Rødberg Ombygging av vinterhage på Bergtun for å romme mer dagaktivitet Utbygging av tomter/boligfelt på Nordskogen og Hvaalefeltet Utbedringer av vann- og avløpsledninger og forbedret vannbehandling Intern kompetansebygging og bevisstgjøring i kommuneadministrasjonen. Næringsutvikling og arbeidsplasser Det legges til grunn at kommunen viderefører sin aktive næringspolitikk med direkte lån og støtte fra næringsfond til enkeltbedrifter, tilrettelegging for næringslokaler og annen infrastruktur. Lærlingeordningen er nå utvidet til også å gjelde lærlinger under kommunal veiledning. Vinmonopolet etablerer utsalg i løpet av november Evaluering av næringsselskapet og forslag til strategisk næringsplan antas ferdigstilt sent i Nye eller videreførte tiltak i 2012: Fortsatt infrastruktursatsing; vei, vann, avløp, breiband, mobiltelefoni Lavere strømpris Innhenting av etterslep på planarbeid Styrket veterinærordning Arbeidslivsmesse med Numedal videregående skole Helårsveg over Imingfjell (?) Rødberg sentrum Kongsbergregionen: samordnet næringsapparat, HØYKON, leverandørutviklingsprosjekt. Videreføring av kommuneplanen systematisk omstillingsarbeid? Mye kan tyde på at det fortsatt vil være mange uløste problemstillinger for i åra som kommer; det er isolert sett få tegn til at det blir realisert sterk befolkningsvekst eller tilflytting eller at næringslivet oppnår et volum og et mangfold som kan tiltrekke seg mange nye arbeidstakere. Kommunen har tradisjonelt spilt en stor rolle for næringsutviklingen og vil etter alt å dømme fortsette med det, men det kan muligens være grunn til å sette noen spørsmålstegn for et nytt kommunestyre Side7

8 som skal starte mye nytt planarbeid. Et av de grunnleggende spørsmålene kan være om det arbeidet som har vært gjort har vært basert på riktig kunnskap, om det har hatt tilstrekkelig tyngde og langsiktighet og om det har tatt hensyn til å få med de rette deltakerne i for eksempel næringslivet. Kommunal- og regionaldepartementets ordning med omstillingsstatus for distriktskommuner som har vansker med å opprettholde folkemengde eller en variert næringsstruktur. Ordningen administreres i praksis av fylkeskommunene og det er ikke sikkert at kommer inn under ordningen i sin helhet og heller ikke at en får bevilget midler til å delta, men kunnskapen og tilgangen til et profesjonelt apparat er antakelig så verdifullt i seg selv at det bør vurderes å søke seg mot ordningen. Rådmannen oppfatter omstillingssatsingen som et godt svar på mange av de utfordringene Nore og Uvdal står overfor og som er blitt enda tydeligere under arbeidet med oppfølgingen av kommuneplanen. Deltakelse i slikt arbeid antas å burde være bedre forankret og forberedt enn i et budsjettforslag fra rådmannen, men det kan fremmes sak for kommunestyret på nyåret 2012 Rødberg Frank Pedersen Rådmann Side8

9 2. Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 5 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Livsløp og kultur 7 har formannskapsmodell med 2 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 5 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilt utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Kommunestyrets møter overføres direkte på nett og lagres i søkbart videoarkiv for alle. Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Kommuneadvokat Felles styringsorganer og fellestjenester Skole, barnehage og kultur Pleie, rehabilitering og omsorg NAV Numedal Helse, sosial og barnevern Næring, miljø og kommunalteknikk Administrativt har en etatsmodell (fagavdelinger) der myndighet er delegert fra rådmannen til fagsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hver fagavdeling. Side9

10 3. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling Utvikling i befolkningen siste 4 år Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 4 årene Endring Endring Folkemengde siste året 2005/ år år år år år over 90 år Tabellen viser at befolkningen har økt med 5 personer i løpet av de siste 4 år. Det er likevel verdt å merke seg at det er en forholdsvis stor nedgang i aldersgruppen 0 15 år med 59 personer, mens gruppen har en god økning. b) Statsbudsjett 2012 relatert til kommunesektoren I kommuneproposisjonen for 2012 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 milliarder kroner, og en realvekst i frie inntekter på mellom 3,75 og 4,25 milliarder kroner. Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,4 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i RNB Dette er i tråd med vanlig praksis. Av veksten i samlede inntekter er 3,75 milliarder kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,3 prosent. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,2 % i 2012 regnet ut fra anslag regnskap Samhandlingsreformen trer i kraft i 2012, og det overføres 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd. Siden dette er en ny oppgave for kommunene, er dette midler som kommer i tillegg til inntektsveksten. Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2012 er anslått til 3,25 %. Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,6 % i (+ 0,3 prosentpoeng) Den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. Side10

11 I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Disse midlene er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene. Skatteandelen blir derfor i underkant av 40 pst. Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 % i 2010 til 40 % i For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til Siden deler av skattene blir innbetalt året etter at de påløper, medfører den lavere skattøren i 2011 isolert sett en nedgang i de innbetalte kommuneskattene også i For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren for Frie inntekter for kommunene i 2012: Fra 2011 til 2012 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent (fra RNB 2011). Fra anslag på regnskap 2011 er veksten i kommunesektorens frie inntekter 2012 på 4,2 prosent. Deflatoren er på 3,25%. Regjeringen legger opp til vekst i frie inntekter på 3,75 mrd. kr i Det tilsvarer en realvekst på 1,3 pst. (Regnet fra RNB-nivå) Veksten fordeles med 3,15 mrd. kr på kommunene og 600 mill. kr på fylkeskommunene. Av veksten til fylkeskommunene er 400 mill. kroner begrunnet i behovet for satsing på drift og vedlikehold av vegnettet. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2012 på om lag 2,5 mrd. kr knyttet til den demografiske utviklingen. I juni la SSB fram nye befolkningsframskrivninger som viser en noe høyere befolkningsvekst framover. De nye framskrivningene innebærer en oppjustering av merutgiftene til om lag 2,9 mrd. kr. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter kan anslås til om lag 2,5 mrd. kr. Av dette gjelder om lag 2,2 mrd. kroner kommunene. I tillegg vil kommunesektoren få økte pensjonskostnader i 2012 på anslagsvis 1 mrd. kroner. Dette må dekkes av veksten i de frie inntektene i Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke så henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi og økte pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. Samhandlingsreformen: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten: Midlene som overføres til kommunene fra 2012 for å innføre kommunal medfinansiering, vil bli dekket inn ved en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til innsatsstyrt finansiering (ISF) til de regionale helseforetakene. Det foreslås å overføre mill. kroner til kap. 571, post 60 Rammetilskudd til kommuner på Kommunal og regionaldepartementets (KRD) budsjett, hvorav 55 mill. kroner er knyttet til aktivitetsvekst i I tillegg inkluderer beløpet 50 mill. kroner som Side11

12 frigjøres i forbindelse med at kommunene får reduserte utgifter til kommunal medfinansiering som følge av opprettelse av nye døgntilbud i kommunene. Utskrivningsklare pasienter: Det foreslås å flytte 560 mill. kroner fra basisbevilgningen til regionale helseforetak, knyttet til innføring av kommunal betalingsplikt fra dag en for utskrivningsklare pasienter. Ordningen vil gjelde fra Beløpet er basert på historiske tall for utskrivningsklare pasienter ( ), og tar utgangspunkt i en betalingssats på kr i 2012 og liggedøgn. Ny kostnadsnøkkel - særskilt kompensasjon Kostnadsnøkkelen for fordeling av rammetilskudd til kommunene er endret i forbindelse med samhandlingsreformen. I Regjeringens forslag til statsbudsjett gjelder forøvrig: Omsorgsplan 2015: Dagtilbud for demente. Regjeringen vil styrke innsatsen for personer med demens og deres pårørende gjennom Demensplan 2015, og har et mål om å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til et eget øremerket stimuleringstilskudd, slik at flere mennesker med demens kan få et dagaktivitetstilbud deler av uken i Skole: Innføring av 1,5 timer valgfag for 8. trinn Regjeringen foreslår innføring av 1,5 timer valgfag på 8. trinn fra høsten Kommunale merutgifter i 2012 er beregnet til 64,6 mill. kroner, og det foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom en tilsvarende økning av rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. trinn fra høsten 2013 og 10. trinn fra høsten Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg I 2012 foreslår regjeringen å fase inn nye 2 mrd. kroner av rammen, noe som har en budsjetteffekt på 70 mill. kroner. Fra innføringen av den nye ordningen i 2009 til og med 2012 vil 9 mrd. kroner (av total ramme på 15 mrd.) være faset inn i budsjettet. Ordningen blir forvaltet av Husbanken. Barnehager: Nominell videreføring maksimalpris foreldrebetaling: Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i år: 2330 kr per mnd. for en heltidsplass. Det foreslås derfor å bevilge 240,6 mill. kr til dette over rammetilskuddet. Opptrapping likeverdig behandling: Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 til 92 pst. fra 1. august Det foreslås å bevilge 28,5 mill. kroner til formålet over rammetilskuddet. Omlegging av kontantstøtten: Det foreslås å legge om kontantstøtteordningen, slik at ordningen avvikles for toåringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres aldersdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen måneder foreslås økt til kr per måned, mens for barn i alderen måneder foreslås det at dagens sats på kr per måned videreføres. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel som følge av omleggingen økes rammetilskuddet til kommunene med 91,9 mill. kroner i Side12

13 Barnevern: Regjeringen foreslår å øremerke vel 290 mill. kroner til det kommunale barnevernet i 2012, en økning på 50 mill. kroner fra Økningen gir rom for 70 nye stillinger i barneverntjenesten og til veiledet praksis av nyutdannede og nytilsatte i barnevernet. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad. Ressurskrevende tjenester: Budsjetteres med en økning på 850 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2011 Ingen endringer i regelverket Kompensasjonsgraden foreslås videreført på 80 pst. i 2012 Innslagspunktet blir kr i 2012 (justert opp med antatt lønnsvekst fra kr) Gjelder personer under 67 år Fylkesmennene skal vurdere i forhold til dette ved skjønnstildeling Småkommunetilskudd: I Buskerud gjelder dette kommunene Flå, Krødsherad, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Tilskuddet er prisjustert. For 2012 utgjør tilskuddet 4,996 millioner kroner. Side13

14 c) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Frie inntekter er hovedfinansieringskilden for kommunens tjenesteyting. 3.c.1. Skatt og rammetilskudd Forslaget til statsbudsjett for 2012 legger opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter skatt og rammetilskudd - på 4,2 prosent i forhold til nytt anslag på regnskap Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 3,25 prosent, blir den reelle veksten i frie inntekter neste år på 0,95 prosent. For utgjør den reelle veksten hele 3,75 %. Den store økningen relaterer seg til at kommunen for første gang har fått småkommunetilskudd på 4,9 millioner kroner. Se omtale under enkeltelementer i rammetilskuddet. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere settes til 11,6 % i Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattens andel av samlede inntekter skal være 40 %. Skatt Tabellen nedenfor viser utvikling i skatteinntekter de siste årene for. Skatteinntekter B 2011 B 2012 Naturressursskatt Forskuddsordning Sum skatteinngang Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2012 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. (i 1000 kroner) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangs- og nyordninger Småkommunetilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Kommentarer: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr innbygger i Folketallet pr , innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Økningen fra 2011 til 2012 kan i hovedsak forklares med at det er lagt inn 5,6 milliarder kroner til samhandlingsreformen. For utgjør samhandlingsreformen 2,9 millioner kroner av innbyggertilskuddet (totalt 3,4 millioner kroner). Utgiftsutjevning. Kommunens utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 20,5 millioner kroner eller kroner pr innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,182 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Kriterier for utgiftsutjevning vises i tabellen under: Side14

15 HELE LANDET Vekt Antall Antall Utgiftsbehov Pst. utslag NORE OG UVDAL Bruk av folketall Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-2 år 0, , ,27 % år 0, , ,64 % år 0, , ,07 % år 0, , ,05 % år 0, , ,51 % år 0, , ,02 % år 0, , ,08 % år 0, , ,11 % år 0, , ,46 % år 0, , ,16 % over 90 år 0, , ,93 % Basistillegg 0, , ,05 % Sone 0, , ,44 % Nabo 0, , ,10 % Landbrukskriterium 0,0030 1,0000 0,0030 5, ,49 % Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , ,10 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , ,08 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, , ,35 % Dødlighet 0, , ,19 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , ,32 % Fattige 0, , ,10 % Uføre år 0, , ,12 % Opphopningsindeks 0, ,18 0,03 0, ,76 % Urbanitetskriterium 0, , ,64 % PU over 16 år 0, , ,66 % Ikke-gifte 67 år og over 0, , ,19 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, , ,70 % Innbyggere med høyere utdanning 0, , ,81 % Kostnadsindeks 1,000 1, ,23 % Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: Småkommunetilskuddet, Blir gitt til kommuner med innbyggertall under innbyggere og har gjennomsnittlig skatteinngang i løpet av de tre siste år på under 120 % av landsgjennomsnittet. Det er første gang mottar småkommunetilskuddet. Tabellen under viser utviklingen av kommunens skatteinngang i forhold til landsgjennomsnittet de siste 6 år. Årene gir grunnlaget for småkommunetilskuddet i B 2011 B 2012 Skatt i % av landsgjennomsnittet 122,7 % 120,5 % 120,4 % 116,9 % 118,9 % 117,3 % Inntektsutjevning I 2005 ble inntektsutjevningen for kommunene lagt om til en symmetrisk utjevning. Regjeringen la i kommuneproposisjonen 2009 opp til en opptrapping av utjevningsgraden i inntektsutjevningen. Denne Side15

16 er fulgt opp i forslag til statsbudsjett for Utjevningsgraden vil holdes på dette nivået i årene framover. I 2012 får derfor kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. trekkes 6,7 millioner kroner i 2012, en nedgang på 0,9 millioner kroner fra Skatteinntekter pr innbygger Landsgjennomsnitt % av landsgjennomsnitt Differanse over landsgjennomsnitt, 60% utjevning Antall innbyggere = Minsteinntekt under 90% av landsgj.snitt = 267/255*antall innbyggere Sum inntektsutjevning fra c.2. Eiendomsskatt Eiendomsskatten i omfatter verk og bruk og utgjør 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste sju årene fremkommer i tabellen nedenfor. i hele 1000 kr Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatteinntektene vil over tid variere i takt med utviklingen i spotmarkedsprisen på elektrisk kraft, fordi takseringen bygger på et gjennomsnitt av de siste 5 års spotmarkedspris. Stortinget innførte høsten 2003 en såkalt minimumsverdi i takseringssammenheng på 0,95 kr kwh og en maksimumsverdi på 2,35 kwh. I dag ligger de fleste skatteobjektene på maksimumsverdi. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått at maksimumsgrensen for kraftanlegg oppjusteres med 5 % med virkning fra inntektsåret 2010/eiendomsskatteåret Rådmannen har tatt høyde for denne oppjusteringen i sitt anslag med ca 1 million kroner. Eiendomsskatten på verker og bruk er av stor betydning for å opprettholde tjenestenivået for innbyggerne i. 3.c.3. Konsesjonskraftinntekter I kommunens budsjett er det lagt til grunn uttak av konsesjonskraft på 80 GWh. Av dette er 63 GWh solgt til everkene i kommunen for videresalg til abonnentene til en redusert pris. Resterende 17 GWh selges på markede til høystbydende. Inntektene er anslått til 13,4 millioner kroner. Fall- og gjeldsbrevkraft i Mykstufoss utgjør ca 4,9 Gwh. Kraften tas ut til eget forbruk. Det inngås ettårig avtale med Nore Energi for å administrere uttaket. EB Kraftproduksjon AS har varslet en større rehabilitering av kraftstasjonen i perioden Kommunen som andelshaver mottar kraften etter selvkostprinsippet. I henhold til innbydelse til deltakelse i finansiering av Buskerud fylkes kraftutbygging datert , inngår slike rehabiliteringskostnader i beregningen av gjeldsbrevkraftprisen. Gjeldsbrevkraftsmottakernes andeler Side16

17 av rehabiliteringsprosjektet vil bli innkalt gjennom økningen av selvkostprisen. Gjeldsbrevkraftprisen vil derfor øke tilsvarende økningen i selvkostprisen, dvs med ca 12 til 15 øre pr kwh i denne tre års perioden. 3.c.4. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene blir fastsatt som et fast beløp pr naturhestekraft og indeksreguleres automatisk hvert 5. år. Avgiftene inngår i et fond med vedtekter godkjent av fylkesmannen. Jfr 2 i vedtektene er fondets formål: Kraft-/hjemfallsfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til investeringer i kommunale fellestiltak. Det kan ikke gis støtte til investeringer i ikke-varige driftsmidler, sanering av gjeld eller løpende drift i private bedrifter. Midlene kan heller ikke benyttes til løpende drift av kommunen med unntak av avlønning av tiltakskonsulent/næringssjef samt avdrag på lån. I 2012 er konsesjonsavgiftene forventet å bli 11,3 millioner kroner og avsettes til kommunens næringsfond (bundet driftsfond). 3.c.5. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Skole: Investeringstilskudd reform kroner Eldreomsorg: Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Bergtun omsorgsenter er i 2012 beregnet til 1,5 millioner kroner Skolebygg: Kompensasjonstilskudd skolebygg 2012 er beregnet til 0,3 millioner kroner. d) Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,2 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Fagavdelingene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte, men ikke fullt ut på annen prisvekst som ved kjøp av varer og tjenester. Pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 22 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel STP 13 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Pensjonsutgiftene til KLP er steget med 37 % fra budsjetterte 16 prosentpoeng i 2011 til 22 prosentpoeng i Premieavviket til KLP er budsjettert inntektsført med 5,4 millioner kroner i 2012, tilsvarende den store økningen på betalt pensjonspremie. Premieavvik skal utgiftsføres med like store andeler de neste 10 år. Det er tatt høyde for utgiftsføringen i perioden. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift i 2012 er 10,6 %. Side17

18 4. Rammer for drift a) Driftsbudsjett Dersom dagens driftsnivå (budsjett 2011 korrigert for lønnsoppgjør og andre endrede driftsforutsetninger, vedtak i 2011 osv) videreføres med de nye inntektsforutsetningene for 2012 vil driftsresultatet bli som beskrevet i raden Resultat før nye driftstiltak i tabellen under: Rammer Rammer Rammer Rammer Inntektsrammer 2012 ekskl gebyr og egenbetaling Driftsrammer 2011 inkl gebyr og egenbetaling * Konsekvensjusteringer Netto finansieringsutgifter Resultat før nye driftstiltak Nye driftstiltak i rådmannens forslag Finanskostnader jfr investeringer i økonomiplan m/låneopptak Netto driftsresultat inkl nye tiltak Netto driftsresultat i % av totale driftsinntekter 5,75 % 6,63 % 6,30 % 6,37 % * Konsekvensjusteringer er korrigering for endrede forutsetninger i driftsrammen når tjenestenivået skal være det samme som året før. Korrigerte endringer er for eksempel i år; lønnsoppgjør, prisendring på inngåtte avtaler, økte pensjonsutgifter, samhandlingsreformen som nå er lagt inn i rammetilskuddet med 3,4 millioner kroner osv. *Pensjonsutgiftene til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er økt med 5,4 millioner kroner fra 2011 til 2012 pga endrede forutsetninger for beregning av pensjonspremie for pensjonsselskapet. Økningen gjelder innbetalt pensjonspremie, mens det i regnskapet kun skal vises faktisk beregnet kostnad i året. Differansen mellom betalt premie og kostnad kalles premieavvik og føres inn i regnskapet. Dersom premieavviket er positivt (inntektsføres) skal avviket utgiftsføres med like store deler i løpet av de neste 10 år. Det er tatt hensyn til dette i konsekvensjusteringene. Resultat før nye driftstiltak viser overskudd i størrelsesorden 20,1 til 21,5 millioner kroner i årene 2012 og Finanskostnader jfr investeringer foreslått i økonomiplanperioden (m/låneopptak som finansiering) utgjør mellom 0,3 til 3 millioner kroner årlig i slutten av perioden. Netto driftsresultat inklusiv nye tiltak er i størrelsesorden 15,6 til 17,9 millioner kroner og utgjør mellom 5,75 6,63 % av sum alle inntekter. Rådmannen foreslår endringer i driften med 4,2 millioner kroner i 2012, 1,4 millioner kroner i 2013, 2,2 millioner kroner i 2014 og 1,2 millioner kroner i Tiltakene omtales i fagavdelingenes del av budsjettheftet, men er kort oppsummert som følger: Forslag Forslag Forslag Forslag Sentraladministrasjonen: Arbeidsmiljøundersøkelse IKA Kongsberg - ombygging arkivlokaler Side18

19 Forslag Forslag Forslag Forslag Ny stilling i Fønk; Økonomistyring, ehandel, kraftrelaterte saker Ny stilling i Fønk; Refusjon fra Rollag og Flesberg Skole, barnehage og kultur Økt ramme for å opprettholde dagens nivå på skole Ungdomsrådet (drømmeuka) Pleie, rehabilitering og omsorg 50% aktivitør dagtilbud Prosjekt turnus jfr K-vedtak juni Helse, sosial og barnevern Støttekontakt Drift av bil til transport i bygda, jfr investering Måltid i skolene 2 dager i uken - Prøveprosjekt en skole 2012/ Tiltak bruktbutikk/aktiviteter ressurssenter/barnehagene Næring, miljø og kommunalteknikk Nore og Uvdal næringsselskap - tilskudd (oppfølging av tidligere vedtak) Styrket vedlikehold (fra 2,1 til 4,2 mill pr år) - krav om plan Drift grøntområdene Utvidet tilbud veterinærordning (vaktordning) Refusjon fra Rollag - veterinærtjenesten Kjøp av 2 bruktbiler (FDV) 170 Tjenestekjøp kommuneplan arbeidet (fra 150' til 600' pr år) Midler til mindre forprosjekter Inntekter: Økning gebyr feie og tilsynsavgift 20 % Økning årsavgifter vann 10 % Økning årsavgifter avløp 10 % Økning slambehandlingsgebyr 20 % Økning/opptrapping byggesaksgebyrer 15 % Kirke Maling kirker Vedlikeholdsplan 4 kirker 125 Sum nye driftstiltak Rådmannen foreslår følgende påslag i % på selvkostområdene og prognose på dekningsgrad i perioden: Dekningsgrad Prognose Endring Prognose Prognose Prognose Prognose selvkostområder: 2011 gebyr i Vann 81 % 10,00 % 90 % 90 % 90 % 90 % Avløp 85 % 10,00 % 85 % 85 % 85 % 85 % Slam 80 % 20,00 % 100 % 100 % 100 % 100 % Renovasjon 138 % -20,00 % 100 % 100 % 100 % 100 % Byggesak 72 % 15,00 % 82 % 90 % 100 % 100 % Oppmåling 124 % -10,00 % 100 % 100 % 100 % 100 % Plansaker 25 % 20,00 % 46 % 50 % 50 % 50 % Feiing 71 % 20,00 % 75 % 75 % 75 % 75 % Side19

20 Endring av andre egenbetalinger: Hjemmehjelp 3,50 % Ambulerende vaktmester 3,50 % Middagsutlevering 3,50 % Trygghetsalarm 3,50 % Barnehageplass 0,00 % Skolefritidsordning 3,50 % Kulturskole 3,50 % Som tabellen over viser er det foreslått å øke egenbetalingene med 3,5 %. Barnehage er uendret i tråd med regjerings forslag til statsbudsjett. Viser til eget gebyrregulativet som følger vedlagt i dokumentet. For øvrig vises det til fagsjefenes kommentarer under kapittel som omhandler tjenesteproduksjon. b) Investeringsrammer Rådmannen foreslår investeringsprosjekter for til sammen 61,5 millioner kroner i økonomiplanperioden. Investeringene foreslås finansiert med 14,4 millioner kroner av disposisjonsfond, 14 millioner kroner av næringsfond og 31,3 millioner kroner i låneopptak Sum investeringer i året Finansiering Bruk av disposisjonsfond Bruk av næringsfond ovf. fra driftsbudsjett Bruk av lån Ovf fra driftsregnskapet momskompensasjon Netto Av totale investeringer på 61,5 millioner kroner utgjør 17,7 millioner kroner investeringer relatert til selvkostområdene vann og avløp og vil påvirke vann og avløpsgebyrene. Det vises til egen detaljert oversikt i dokumentet. c) Langsiktig gjeld renter og avdrag Utvikling av kommunens gjeld i økonomiplanperioden: Lånegjeld pr Låneopptak i Investeringer i økonomiplan Avdrag Lånegjeld pr Det er foreslått låneopptak på 31,3 millioner kroner til finansiering av investeringsprosjekter i økonomiplanperioden, mens det nedbetales 28,8 millioner kroner i avdrag. Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 2,25 pst. Det ble ingen endring i styremøtet Renten har da været uendret siden 13. mai 2011, og kommer til å holdes på dagens nivå en god stund Side20

21 fremover i følge bankens begrunnelse. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt 0,7 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: ÅR Flytende ,50 % ,00 % ,50 % ,00 % Dersom renten skulle gå opp med 1 prosentpoeng utover anslag som vist over, vil dette utgjøre ekstra utgifter på 1,3 millioner kroner i året. d) Oversikt over kommunens fondsmidler Disposisjonsfond Saldo Tidligere disponert Forbruk investeringer Avsetning drift Saldo Disposisjonsfond (salg av konsesjonskraft) Saldo Avsetning i året Saldo Ubundne investeringsfond Saldo Saldo Bundne driftsfond Saldo Tidligere disponert, øremerket tilskudd Forbruk drift Forbruk investeringer Avsetning Saldo Sum fondsmidler Kommunens handlingsrom kan måles mot disposisjonsfondet (reserver til dekning av uforutsette utgifter eller inntektssvikt). Fra 2012 er disposisjonsfondet delt i to. Del en er det vanlige disposisjonsfondet og vil i perioden ligge mellom 5,6 og 2,7 millioner kroner. Det nye disposisjonsfondet er avsetning av inntekter fra salg av konsesjonskraft utover 5 millioner kroner pr. år. Fondet bygger seg opp med 8,4 millioner kroner pr år. Det er da tatt utgangspunkt i at kraftprisen er stabil i hele perioden. Oversikten viser også at næringsfondet styrkes i perioden. Dette fordi det overføres mindre til investeringsformål enn tidligere og at overføringen til Nore og Uvdal næringsselskap reduseres i 2012 og opphører fra Side21

22 e) Bruk og avsetning Næringsfond Bruk i driften Næringsutvikling Prosjekter Utlån Næringsformål K-sak 41/2007 Etablering Næringsselskap Tilskudd lærlinger i kommunal regi PRO Kulturarvstyret: Lån finansiert av næringsfond: Kommunens innlån Næringsparken 6 mill Avdrag Sum bruk i driften Avsatt i driften Konsesjonsavgifter Renter av Næringsfond Innbet. avdrag utlån av næringsfond Sum avsatt i driften Netto avsetning i driften: Bruk i investeringsbudsjettet Oversikten over viser kommunens avsetninger og bruk av næringsfondet i løpet av året. Som tabellen viser, legges det opp til netto avsetning fra driften fra 3,6 millioner kroner i 2012 til 6,3 millioner kroner i Endringen skyldes i hovedsak at tilskudd til Nore og Uvdal Næringsselskap reduseres med 0,5 millioner fra 2012 og tas ut fra 2013 jfr vedtak i forrige rullering av økonomiplanen. I økonomiplanperioden finansieres flere av i investeringsprosjektene av næringsfond, til sammen utgjør dette 14 millioner kroner og gjelder følgende prosjekt: Prosj (T) Uvdal barnehage Utvikling Rødberg Fritidspark, amfi / paviljong Utbedring kommunale veger Trafikksikkerhetsplan Boligfelt Nordskogen Sum bruk Side22

23 f) Driftsresultat Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. a) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. 8,00 % Netto driftsresultat inkl næringsfond 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Netto driftsresultat ligger mellom 5,75 og 6,63 % i perioden. Fylkesmannens anbefaler at denne størrelsesindikatoren er minimum 3 % for at kommunen skal ha handlingsrom ved eventuelt uforutsett inntektssvikt eller utgiftsøkning. ligger over anbefalt nivå. I kommunens inntekter ligger også konsesjonsavgiftene som skal nyttes til næringsformål. Disse midlene er bundne og kan ikke nyttes til den vanlige tjenesteyting i kommunen. Dersom vi skal få et bilde av kommunens reelle handlingsrom må vi se på netto driftsresultat uten inntekter fra konsesjonsavgifter og utgifter til næringsformål. Måleindikatoren blir da andel vi avsetter til disposisjonsfond av totale inntekter: 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Netto driftsresultat ekskl næringsfond MÅL Da ser vi at netto driftsresultat variere mellom 4,38 % i 2012 til 3,97 % i Målet må være at denne størrelsen minimum skal være 3 %. Dette er beløpet som avsettes til disposisjonsfond hvert år og utgjør i perioden mellom 11 og 12 millioner kroner i året. Side23

24 g) Driftsoversikt Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift i økonomiplanperioden etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet, lønns- og prisvekst og forslag til nye driftstiltak er innarbeidet. Rammer Rammer Rammer Rammer Skatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon av investeringer Kompensasjon låneopptak Konsesjonsavgifter Kraft Mykstufoss -600 Konsesjonskraft marked Konsesjonskraft e-verk SUM DRIFTSINNTEKTER Premieavvik inkl avgift Amortisering / premieavvik Til fordeling: Lønnsoppgjør til fordeling Samhandlingsreformen til fordeling Driftsområder eksklusiv bruk av tidligere avsetninger: Nore kirkelig fellesråd Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Pleie og omsorg Helse, sosial og barnevern NAV - Numedal Næring, miljø og kommunalteknikk eks næringsfond Kulturarvstyret eks næringsfond Sum netto driftsutgifter DRIFTSRESULTAT Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Renter og avdrag i økonomiplan RESULTAT ETTER RENTER OG AVDRAG Bruk av næringsfond Avsatt til næringsfond Bruk av tidligere avsatte midler til konkrete tiltak Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til disposisjonsfond - konsesjonskraftfond Overføring investeringsregnskapet momskompensasjon Underskudd/overskudd Netto driftsresultat i % av totale inntekter 5,75 % 6,63 % 6,30 % 6,39 % Side24