Norges rikeste miljøvernorganisasjon

Transkript

1 Oljeindustriens behov for beredskap rundt håndtering av oljeskadet vilt NOFO Norges rikeste miljøvernorganisasjon /watch?v=hxfwfjz59pk Ståle Jensen Miljørådgiver / Environmental advisor NOFO Bilder fra avisen Chicago Tribune, nettsider

2

3 Over 30 års erfaring innen oljevernberedskap Oljevernberedskap sterkt i fokus etter Bravo-ulykken i 1977 NOFO etablert i 1978 Betydelig satsing på norsk oljevernteknologi Nye generasjoner utstyr i og 1990-årene Siste generasjon utstyr levert i , investeringer på 250 millioner kroner - kurs og beredskap, øvelser, beredskapsgrupper, utvikling av nytt utstyr, forskning

4 Hovedfokus har fram til nylig vært havgående beredskap og bekjempelse Fremdeles hovedfokus på bekjempelse av oljen ute på havet, men økt fokus også på strandsone og kyst.

5 NOFOs samarbeidsavtaler Spesial styrke - Personell for støtte til IUA og NOFO operasjoner I kyst og strand operasjoner Træna Båtservice Sandnes sjøen Maritime GMC Aker Vestbase Baser Mongstad base Polarbase Hammerfest - Lagring av utstyr - Vedlikehold - Personellberedskap Teekay - Tankskip IUA - Depoter - Oljevernfartøyer - Personell - Kystvakten - Aetat - Sivilforsvaret KyD - Luftbåren overvåking - Kjemisk dispergering HS NOFO Meteorologisk institutt - Spredning av olje på vannoverflaten, i vannsøylen. - Predikasjon av stranding HI, NINA SINTEF, etc - Etterkantundersøkelser, inkludert effektmåling og overvåking Mongstad Sture OSR WWF, ETC -Oljevernressurser -Kurset personell - Personell - Utstyr - Avtaler - Personell - Utstyr - Fartøy

6 Kystverkets Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

7 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Den norske modellen Samarbeid mellom aktørene Privat NOFO Statlig Kommunal

8 Men verden forandrer seg Stadig nye utfordringer Økt boreaktivitet med muligheter for flere produksjonsinnretninger Utvidet aktivitet I nye områder både i sør og nord I mer miljøsensitive områder Nærmere land Strengere miljøkrav og økende forventninger til kvalitet i alle ledd i oljevernberedskapen

9

10 Kyst- og strandsone Økt fokus fra NOFO Avtalestruktur med de kommunale innsatsstyrkene (IUAene) Styrke operativ ledelse innen kyst og strand (kompetanse) Samarbeidsavtaler med frivillige Ny teknologi og nye metoder for strandrensing og sanering (skadebegrensning?) Skremming / avskjerming av vilt? Etablere avtaler om arbeidsfartøy transport og avfallshåndtering Etablert stående beredskapsteam (30 pers)

11 Vi løser våre oppgaver ved hjelp av utstrakt samarbeid med offentlige og private aktører; deriblant NGOer (miljøorganisasjoner) Delfinansiering av statlige ressurser som: Norges overvåkningsfly (kartlegge omfang av olje) Kommunale innsatsstyrker (IUA) (strand / kyst) Norges Brannskole (undervisning) Økonomisk støtte til, og avtale om bistand fra: WWF (strandrensing) Redningsselskapet (slep/utstyr) Spesialteamet (strand/kyst) Fiskebåter (slep/opptak) andre?

12 Erfaringer med oljesøl i Norge -Bravo (1977) Utblåsning på Ekofiskfeltet tonn råolje. Færre enn 100 døde sjøfugl ble observert. Det ble ikke påvist marinøkologiske skader. -Deifovos (1981) Sør-Helgeland tonn Store tap av fuglebestander, individer - Liten skadevirkning på strand. -Stylis (1981) i Skagerak. Utslipp av oljeholdig vaskevann/ballastvann Resulterte i at sjøfugl ble avlivet/funnet døde. -Leros Strength (1997) Utenfor Jæren tonn - 20 mann omkom - 12 km strandlinje på Karmøy forurenset. Liten miljøskade. -Rocknes (2004) Vatlestraumen /Hordaland tonn -18 mann omkom. 45 km strandlinje forurenset og sjøfugl døde. -Server (2007) Fedje 400 tonn bunkersolje lakk ut. 40 km strandlinje forurenset og ca 2000 døde sjøfugl. -Statfjord A (2007) 4400 m3 råolje. Ingen oljeskadde sjøfugl observert. Ingen forhøyet oljekonsentrasjon i fiskefilet. Forhøyet aromatnivå i hyselever, men ikke i sei- og torskelever. -Full City (2009) Utslipp av tung bunkersolje. Oljen har bl.a. forurenset 36 verneområder langs kysten av Vestfold, Telemark og Aust-Agder og rundt 1000 sjøfugl er rapportert oljeforurenset. - Godafoss (2011) -???????

13 Kystnære oljeutslipp stiller nye krav til oljevernberedskapen: Høyere sannsynlighet for stranding Dertil mulighet for oljeskadet vilt, som de er mulig å fange inn Større mengder kan strande Dertil økt antall oljeskadet vilt Kortere drivtid til land Dertil kortere tid for avgjørelser og tiltak Dette fordrer en utvikling av raskere og mer forutsigbar saksbehandling i både planleggingsfase og akuttfase

14 Tanker om beredskap for oljeskadet vilt Rehabilitering/avliving av oljeskadet vilt er missforstått som ett miljøspørsmål. Tiltak vil normalt ikke påvirke populasjoner Holder dette som argument mot rehabilitering? Utsagn: Håndtering av skadet vilt er først og fremst et etisk spørsmål. Etikken forvaltes av mennesker, og skaden er forvoldt av mennesker. Å benytte populasjonsargument er en fornærmelse mot miljø og publikum

15 Industrien bør inviteres inn i dialog Industrien bør inviteres til arbeidsbordet og få delta med innspill og vurderinger om Norges framtidige beredskapsløsninger. Industrien har kompetanse Industrien har ressurser Industrien har forpliktelser (overfor samfunn og miljø) Industrien blir direkte påvirket av de valg som tas Lukket statlig saksbehandling er en utdatert arbeidsmetode Samarbeid om dispergeringsforskriften Samarbeid om sikkerhetskrav Samarbeid om sentrale deler av industriutviklingen.

16 Diskusjonsmuligheter og synspunkt Dersom Norge skal basere seg på frivillige (Røde Kors, Norsk Folkehjelp..) må disse få gode nok arbeidsvilkår (øk. støtte, utstyr) og involvering, også fra det offentlige, til å kunne fungere godt. Sulteforing fremmer konflikt og opprettholder faglig stagnasjon Kan industrien gå inn med finansiell støtte til kompetanseheving og trening av godkjente frivillige? Godkjent av stat/forvaltning (og industri?) Kan industrien delfinansiere statlige løsninger? Da må også industrien slippes til i diskusjoner, med sin faglige kompetanse. Ved aksjon må lønn, forsikring og andre goder være på nivå med andre frivillige i aksjonen.

17 Diskusjonsmuligheter og synspunkt (forts) Behov for øvelser og erfaringsutveksling (faglig samarbeid) for å oppnå kvalitet og kontinuitet Mellom stat/forvaltning og industri Både for avlivning og for rehabilitering, i ulike scenarier Visjon?: Gjennom øvelser og samarbeid oppnås forhåndsavtaler/enighet om tiltak for regioner / områder Justert for årstid / periode Justert for arter / bestandsutvikling. Og på denne måten oppnå ytterligere forbedret miljøarbeid i Norge

18 Viktige suksesskriterier Involver lokalkjente aktører og vær åpen om de oppgaver vi står overfor Informasjon må deles og vi må spille hverandre gode Eierskap til beredskap for operasjonen Bygge opp en erfaren grunnstamme av personell og en standard struktur Tren under de forhold som beredskap er forutsatt å virke

19 Takk for oppmerksomheten! Norsk Oljevernforening For Operatørselskap