Ny strategi for styrket oljevern i nord

Transkript

1 Ny strategi for styrket oljevern i nord Sjur W. Knudsen Adm. dir.

2 NOFO Oljeindustriens felles oljevern organisasjon I over 40 år har olje og gassindustrien utgjort en vesentlig del av Norges økonomi og har vært en rollemodell for industriell konkurransedyktighet. NOFO etablerer og vedlikeholder oljevernberedskap på den norske kontinentalsokkelen for å bekjempe oljesøl på vegne av 25 oljeselskaps operatører. Dette omfatter oljevernberedskap på åpent hav, i kystnære farvann og i strandsonen.

3 NOFO Oljeindustriens felles oljevern organisasjon, forts. NOFO er en dedikert profesjonell og ikke kommersiell 24t / 7d pr. uke, oljevern beredskapsorganisasjon med en total opptakskapasitet på fat pr. dag. Det å være medlem av NOFO med standardiserte operasjonelle prosedyrer og felles ressursbase er atskillig mer kostnadseffektivt enn egne selskapsløsninger noen sinne vil kunne bli.

4 Barrieresystemet for forhindring og bekjempelse av oljesøl Beredskapen mot oljeutslipp er basert på følgende multibarriere prinsipp : Barriere 0 er summen av sikkerhetsbarrierer som skal forhindre muligheten for akutte oljeutslipp. Barriere 1, 2, 3 og 4 omfatter alle tiltak mellom utslippskilden og alle miljøsårbare ressurser. Barrier 1 er første oljevernbarriere som skal være i område nærmest mulig utslippskilden Barrier 2 er en åpent hav barriere Barrier 3 opereres i kystnære farvann Barrier 4 er kyst - og strandrensing Effekten av oljevernbarrierene påvirkes av utslippsforholdene, oljetype, vær (strøm, bølger), utstyr (materiell, teknologi) og personellkompetanse

5

6 NOFO har tilgang til omfattende oljevernressurser som kan mobiliseres for hele den norske kontinentalsokkelen 20 fulltids ansatte 50 vakt / ressurstøtte personer fra operatørselskapene 25 Oil Recovery (OR) fartøy og 25 slepefartøyer. 20 oljevernsystemer for åpent hav (Lense : 400 meter lang og Oljeopptaker med kapasitet på : fat / d). 5 oljevernbaser med 80 utstyrsoperatøre Store lagre med dispergeringsmiddel for dispergering fra OR fartøy og avtale med OSR om dispergering fra fly. Fjernmåling av kontinentalsokkelen fra satelitt og radar i fly / helikopter og på fartøy / innstallasjoner. Oljevernutstyr for operasjoner i kystnære farvann i samarbeid fiskefartøyer.. Spesialteam (50-60 persons) for kyst- og strandrensing. Samarbeidsavtaler med Kystverket/Kystvakten, IUA er og private selskaper / leverandører.

7 NOFO system : Oljevernfartøy med tank kapasitet på m3 Slepefartøy 400 meter lense Oljeopptaker : 2400m3 / fat pr.døgn

8 Strategi for styrket oljevern i Nord Strategi for styrket oljevern i nord Hovedstrategi for oljevernutvikling Styrke oljevern til havs Styrke operasjonell beredskap Utvikle kyst & strandsone beredskap Teknologiutvikling

9 Behov for å styrke beredskapen i Nord Forventer økt boreaktivitet i Nord 11 operatører med 29 lisenser med boreforpliktelser neste to år Kystnære operasjoner Produksjonsboring og produksjon på Goliat Krav til utbygging og drift av Goliat

10 Utfordringer som skal løses Kortere drivtid til land Oljens spredning, drift mot miljøsensitive områder Store avstander, utfordrende infrastruktur Begrenset oljevernkompetanse/-kapasitet og lite personellressurser Mørke og ising Lang responstid for ressurser fra Norskehavet og Nordsjøen Strenge krav gitt i forbindelse med PUD Goliat Lokalsamfunnets krav om oljevern og delaktighet Storsamfunnets krav

11 Slik er status i nord per i dag Ingen permanent aktivitet, ingen planlagte aktiviteter før sent på høsten 2010 Oljevern basert på enkeltstående boreoperasjoner Tyngre oljevernutstyr lagret på NOFO-basen i Hammerfest Dimensjonert i forhold til aktivitetsnivå OR-fartøy er ikke tilgjengelig i landsdelen under opphold i boreaktivitetene Ikke permanent utarbeidet planverk for landsdelen Avtalen med IUA Vest-Finnmark utløpt Begrenset bruk av fiskefartøy ved enkeltstående kystnære boreoperasjoner

12 Dagens utstyr og avtaler Goliat oljevernberedskap er påbegynt Avtale om samarbeid og ressurstilgang fra Melkøya Rammeavtale med Norlense Beredskap (Fiskebøl) og Arctic Protection (Honningsvåg) Rammeavtale med SeaWorks i Harstad om bruk av landgangsfartøyer Avtale med Kystverket, Honningsvåg, om samtrening Samarbeid med Fiskarlaget Nord om bruk av fiskefartøy i barriere 3 -> nytt regelverk Utstyr for kyst & strand på NOFO-basen i Hammerfest Oljevernfartøy oppgraderes for operasjoner i mørke og dårlig sikt (oljeradar/ir) Spesialteam for kyst- og strand etablert, med deltakelse fra Finnmark NOFO s teknologiutviklingsprogram pågår Samarbeidsavtale med Kystverket og IUA ene foreligger

13 Oljevernberedskapen i Nord-Norge skal være robust, effektiv og godt tilpasset lokale forhold

14 Strategi for styrking av oljevernet Økt tilgjengelighet på havgående oljevernfartøy i barriere 1 og 2 Samarbeid med Kystverket/Kystvakten Helhetlig samordning gir større kapasitet og tilgjengelighet For eksempel : 2 fra Operatør 2 fra Fartøyspoolen 2 fra Kyv./KV Utvikle kapasitet og kompetanse for kyst og strand Fiskefartøy og utstyr til bruk i barriere 3 Innsatsgruppe for opptak av frittflytende olje i strandsonen og olje som nettopp har strandet (barriere 4) Utvidet spesialteam med lokale ressurser for strandrensing (barriere 4) Utvikle robust logistikk i samarbeid med lokale krefter Infrastruktur, støttefartøy, rammeavtaler, flere depot, trening, varsling

15 Strategi for styrking av oljevernet II Goliat-beredskap skal være ferdig utviklet før oppstart I henhold til myndighetskrav I henhold til St prp. 64 om utbygging og drift av Goliatfeltet Goliat-modellen skal kunne implementeres i andre regioner Vurdere tilsvarende etablering av oljevern andre steder i landet Øke NOFOs tilstedeværelse i nord Styrke regionalt nettverk og samarbeid med lokale aktører Regional koordinering av kompetanseutvikling for personell og utstyr i barriere 3 og 4 Oppfølging av regionale og lokale avtaler Fremskutt NOFO beredskapselement, barriere 1-4

16 Strategi for styrking av oljevernet III Bidra til å realisere en styrket oljevernberedskap i henhold til Regjeringens nordområdestrategi: Nye Byggesteiner i Nord Det er nødvendig med en samlet analyse av den fremtidige oljevernberedskapen både med tanke på teknologiutvikling og dimensjonering Målsettingen må være en styrket oljevernberedskap, både når det gjelder kystnære områder og havområder lenger nord. Det er viktig med en helhetlig tilnærming der man ser både på offentlig og privat beredskap Videreutvikle den norske samarbeidsmodellen gjennom et aktivt samarbeid mellom statlige, kommunale og private aktører for helhetlig ivaretakelse av oljevern

17 Tiltak i henhold til strategien Oljeverntiltak i Finnmark Vedtatt Prosjektorganisasjon er etablert Øke NOFOs tilstedeværelse i nord Første trinn vedtatt : Utlyst stilling som operasjonsrådgiver i Nord-Norge Oljeverntiltak i Nordland (Nordland 6 og 7) Avventer Oljeverntiltak i Troms (Troms 2) Avventer

18 STYRINGSGRUPPE Eni, Statoil, NOFO Odd Vårdal, Håkon Larsen og Sjur Knudsen Prosjektgruppe Leder: Ole Hansen Sekretær: Ida Andersen Medlemmer: Erik Bjørnbom, Stian Solbakken, Frode Engen, Oddbjørg V. Greiner og Gry Fiksdal Delprosjekter Stab Ekstern kommunikasjon Eksisterende gruppe Avtale inngåelse Trond Mauritzen Anne Slind Økonomistyring Delprosjekt I: Akutt fase hav Fjernmåling Kåre Jørgensen Jørn H. Andersen* Jan Are Kvammen Erik Bjørnbom Delprosjekt II: Fiskebåtprogram Ole Hansen Trond Holten Ivar Kristoffersen Frode Engen Fiskarlaget Nord Delprosjekt III: Akutt fase kyst og strand + strandrensing Ole Hansen Trond Holten Margaret Knudsen Endre Aas Delprosjekt IV: Etabl. av depoter Eirik Holand Einar Eide Kjetil Nygård Delprosjekt V: Logistikk Trond Holten/ Kåre Jørgensen Eirik Holand Endre Aas Delprosjekt VI: Kompetanse NOFO Tor E. Moss Margaret Knudsen Erik Bjørnbom Anette Boye Konsulenttjenester/Samarbeidspartnere (Kystverket, Kystvakten, Måsøy og Hasvik kommune, Vest og Midt-Finnmark IUA NorConsult, NPS, andre) * Jørn H. Andersen tar lead på fjernmålingsdelen 18

19

20

21 Pressemelding Vil samarbeide med fiskerne om oljevern - Tett samarbeid med fiskerinæringen vil være et viktig bidrag for å bygge en solid oljevernberedskap ved eventuell petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, sier administrerende direktør Sjur W. Knudsen i Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO). Knudsen trekker konklusjonen på grunnlag av en ny rapport som er utarbeidet for å gi ny kunnskap om etablering av oljevernberedskap i området. Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er spesielt attraktive med tanke på muligheten for å finne olje og gass. Samtidig har denne delen av norskekysten enkelte naturgitte forutsetninger som gjør det utfordrende å bygge en effektiv og robust oljevernberedskap. Ny kunnskap Derfor har NOFO i samarbeid med operatørselskaper og Interkommunalt Utvalg mot Akutt Forurensning i Lofoten og Vesterålen gjennomført et prosjekt for å identifisere utfordringene for å kunne bygge en kystnær beredskapsløsning for området. - Vi har blant annet innhentet ny kunnskap om strømforhold og sett på bruk av innsatsgrupper som basis for kystnær beredskap. Her vil trolig fiskeflåten være en vesentlig innsatsfaktor. Få kjenner kysten bedre enn denne yrkesgruppen, sier Knudsen. Tunge aktører Rapporten består av sju ulike delprosjekter, utført av tunge fagmiljøer. Hovedleverandørene har vært Akvaplan-niva i Tromsø, NPS i Harstad og Det Norske Veritas i Oslo. I tillegg har Meteorologisk institutt og SINTEF bidratt. - For å bygge opp en solid oljevernberedskap i Lofoten og Vesterålen vil det blant annet være viktig å fokusere oljevernsystemenes evne til å håndtere bølger og strøm, kort responstid om uhellet skulle være ute samt å bygge kapasitet og kompetanse i den lokale oljevernorganisasjonen, sier Knudsen.

22 Takk for oppmerksomheten!

23 VEDLEGG

24 Nye byggesteiner i Nord - neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi Styrke oljevernberedskap Det er nødvendig med en samlet analyse av den fremtidige oljevernberedskapen både med tanke på teknologiutvikling og dimensjonering. Målsettingen må være en styrket oljevernberedskap, både når det gjelder kystnære områder og havområder lenger nord. Det er viktig med en helhetlig tilnærming der man ser både på offentlig og privat beredskap. FKD har tatt initiativ til et arbeid som danner grunnlag for satsningen i området i samarbeid med andre departementer og etater. Regjeringen arbeider også med å utvikle kravene som stilles til oljeindustrien når det gjelder sikkerhet og beredskap i nordområdene. Både FKD, MD og OED er sentrale i dette arbeidet. For å sikre et godt samspill mellom alle aktører, offentlige og private, ser regjeringen behov for et bredt sammensatt beredskapsforum

25 Artikkel fra Klif v/ avd.dir. Signe Nåmdal i mars 2010 utgaven til temaavisen Offshore Safety fra MediaPlanet : Still strengere krav til beredskap i sårbare områder Kravene til beredskap mot akutt forurensning må bli enda strengere nå som vi får petroleumsaktivitet i sårbare områder i nord og nær kysten. Dette stiller krav til at selskapene gjør forbedringer som sikrer god teknologiutvikling, kompetanse og tilgang til riktig type beredskapsressurser lokalt langs kysten. Operatørene på norsk sokkel har så langt ikke vist at de har den nødvendige beredskapen som kreves for å etablere oljeproduksjon i disse områdene. Goliat er den første oljeutbyggingen i Barentshavet, og beredskapen som nå er under planlegging vil bli den første erfaringen vi får med forbedret oljevern. Rust opp systemene Klima- og forurensningsdirektoratet avdekket på våre tilsyn i 2009, at det er store mangler når det gjelder å oppfylle kravet til å oppdage utslipp på sjø tidlig. Vi kontrollerte i fjor systemene for fjernmåling hos oljeselskaper på seks produksjonsfelt, og resultatet viser at ingen av feltene hadde gode nok systemer for å oppdage akutt forurensning. Vi ga anmerkninger og avdekket avvik på samtlige kontroller. Resultatene er ekstra urovekkende med tanke på at oljeselskapene nå beveger seg inn i mer sårbare områder nærmere kysten. Det er her nærliggende å tenke på ulykken på Statfjord-feltet i Nordsjøen i 2007 da brudd på en lasteslange førte til at 4400 kubikkmeter råolje ble pumpet i sjøen. Det gikk det altfor lang tid før utslippet ble oppdaget, men ulykken fikk heldigvis begrensede miljøkonsekvenser, blant annet fordi det skjedde langt til havs. I mer sårbare områder kunne miljøskadene ha blitt langt større, og da blir det enda viktigere å oppdage forurensningen på et tidlig stadium. Ta i bruk ny teknologi Det finnes tilgjengelig utstyr for å oppdage og kartlegge akutt forurensning og operatørene har lenge visst om kravene som stilles. Utstyret må nå testes og tas i bruk i større grad. Dette gjelder særlig utstyr som kan virke i mørket, og ved dårlig vær. Slik det er i dag, er det altfor ofte at det ikke er etablert systemer som virker for å oppdage utslipp til sjø når lysforholdene og været er dårlig. Operatørene må forvente å ta i bruk resultater fra satellittmålinger, flyovervåking, fartøybasert IRkamera og radarer med egnet programvare, avhengig av beliggenhet i forhold til sårbare områder. Forbedre dokumentasjonen Klima- og forurensningsdirektoratet har også avdekket at det er mangel på dokumentasjon av effektiviteten av for eksempel oljeopptagere. Dette må forbedres, da det en viktig forutsetning for de kravene vi skal stille til operatørene. Utstyret skal testes slik at vi får sikret at det fungerer etter hensikten og for den aktuelle oljetypen. Først når dette er gjort får vi kunnskap om hvor effektivt utstyret er. Styrk bemanningen Det er tre områder vi i Klima- og forurensningsdirektoratet vil fremheve som viktige framover. Det er viktig å heve kvaliteten på kyst- og strandsoneberedskap, fjernmåling og utvikling av beredskapsutstyr. For å begrense skadene så langt som mulig dersom et uslipp når land, må vi styrke bemanningen og kompetansen og nødvendig utstyr for å beskytte miljøsårbare ressurser best mulig. Operatørene må hele tiden øke kompetansen og teste og trene de involverte, slik at de er best mulig forberedt hvis ulykken er ute. Minimer risken Aktivitet i sårbare og kystnære områder vil medføre en større risiko for at viktige miljøressurser blir skadet. Hva som er god nok beredskap mot akutt forurensning er en vanskelig avveiing vi må gjøre i hver enkelt sak. Forbedringene som vi peker på her endrer ikke på det faktum at vi til tross for svært strenge krav aldri fullt ut vil kunne garantere at beredskapsutstyr vil fungere under ekstremt dårlige værforhold. Men det gjenstår likevel mye arbeid med beredskapsutvikling før risken er redusert til et minimum. Petroleumsindustrien har satset mye på utvikling av oljevernteknologi, studier av strandrensing og olje i is de siste årene, dette har ført til at vi har fått et økt kunnskapsnivå på flere områder. Vi etterlyser imidlertid en tydeliggjøring av hvordan operatørene vil bruke resultatene for å bedre oljevernet.

26 Operatørskap og lisenser Barentshavet Følgende selskap er tildelt operatørskap i Barentshavet (en eller flere): Statoil Eni Lundin Marathon Det norske NOIL GDF Total OMV BG Dong

27 Operatørskap og lisenser Barentshavet Følgende blokker og lisenser er tildelt Barentshavet: TFO 2006 (17. runde) 7120/1,2,3,4,5,6: Lundin, Marathon, RWE-Dea, Petoro 7120/3: OMV, RWE-Dea, Petoro 7121/1: OMV, RWE-Dea, Petoro TFO 2007 (18. runde) 7120/1,2: Lundin, RWE-Dea, Det norske 7120/4,5,6: Lundin, Aker Exp, Noreco, Det norske 7120/10,11: Statoil, Total, GDF, Hess, RWE-Dea, Petoro 7019/2,3: Statoil, Total, GDF, Hess, RWE-Dea, Petoro 7119/11,12: Statoil, Total, GDF, Hess, RWE-Dea, Petoro 7120/10: Statoil, Total, GDF, Hess, RWE-Dea, Petoro 7121/2: NOIL, Discover, Aker Exp 7122/9: Eni, Statoil, NOIL TFO 2008 (19. runde) 7020: OMV, Sagex 7021: Dong, Discover, North Energy, Sagex 7121: Dong, Discover, North Energy, Sagex

28 Operatørskap og lisenser Barentshavet, forts Følgende blokker og lisenser er tildelt Barentshavet: TFO 2009 (20. runde) 7219/9: Statoil, Eni, SDØE 7220/4,5,7,8: Statoil, Eni, SDØE 7219/12: Eni, Lundin, Det norsk, RWE-Dea 7220/10: Eni, Lundin, Det norsk, RWE-Dea 7217/12: Marathon, RWE-Dea, Talisman, Concedo 7218/10,11: Marathon, RWE-Dea, Talisman, Concedo 7224/7,8,11: BG, Statoil, Faroe, Wintershall 7016/2: Eni, Dong, OMV, Wintershall 7116/11: Eni, Dong, OMV, Wintershall 7324/7,8: OMV, Spring Energy, Idemitsu, SDØE 7225/3: Total, Aker Exp, North Energy, Rocksource 7226/1: Total, Aker Exp, North Energy, Rocksource 7228/11,12: Statoil, Discover, North Energy, SDØE 7123/6: GDF, Discover, North Energy, Rocksource 7124/4: GDF, Discover, North Energy, Rocksource

29 Operatørskap og lisenser Barentshavet, forts Følgende blokker og lisenser er tildelt Barentshavet: Tilleggstildelinger TFO 2009 (20. runde) pr 19. januar /6: Lundin, Det norske, Noreco, Talisman 7120/4: Lundin, Det norske, Noreco, Talisman 7121/7, 8, 10, 11: Dong, Discovery, North Energy, Sagex 7123/4: OMV, Wintershall, North Energy

30 Tildelinger i forhåndsdefinerte områder 2008

31 Tildelinger i forhåndsdefinerte områder 2009