Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen. Sammendragsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen. Sammendragsrapport"

Transkript

1 Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen. Sammendragsrapport (Bilder: APN) Innhold Innledning... 2 Delprosjekt 1 Status... 3 Delprosjekt 2 Rasurer... 4 Delprosjekt 3 Strømforhold... 7 Strømmålinger... 7 Strømmodellering... 8 Delprosjekt 4: Prioriterte områder... 9 Delprosjekt 5a Systemytelser kystnære operasjoner Delprosjekt 5b og 6 Dimensjonering og beredskapsanalyse Delprosjekt 7 Beredskapsplaner... 13

2 Innledning Områdene utenfor kysten av Lofoten og Vesterålen er vurdert som et viktig framtidig leteområde for olje og gass. Derfor har det gjennom flere år vært arbeidet med miljømessige og beredskapsmessige forhold i dette området. Kysten av Lofoten og Vesterålen har mange naturgitte forutsetninger som gir utfordringer til oljevernet. I Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet (ULB-2003) samt den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet, er det beskrevet flere svakheter ved daværende oljevernberedskap. Med bakgrunn i den fokus som er på regionen, ønsket NOFO i samarbeid med operatørselskaper og IUA Lofoten Vesterålen (LoVe IUA), å legge et godt grunnlag for oljevernberedskapsetablering i området. Målsetningen for arbeidet var som følger: - å videreutvikle kystnær oljevernberedskap - å øke kunnskap om strømforhold og spesielle områdetyper som kan være en utfordring i en oljevernaksjon - å utarbeide en overordnet beredskapsplan som demonstrerer en effektiv, troverdig og robust oljevernberedskap for eventuelle petroleumsaktiviteter utenfor Lofoten og Vesterålen - å styrke gjeldende praksis for etablering av oljevernberedskap For å oppnå denne målsetningen initierte NOFO et større prosjekt som så på beredskapsmessige utfordringer i området. Prosjektet ble koordinert av en prosjektgruppe med deltagere fra NOFO, operatører og Lofoten og Vesterålen IUA, og knyttet til seg en referansegruppe med deltagere fra Kystverket og Kystvakten. Arbeidet var delt opp i en rekke delprosjekter med deltagelse fra Akvaplan-niva (Apn), Det Norske Veritas (DNV), Meteorologisk Institutt (Delprosjekt 3), Norwegian Petro Services (NPS) og SINTEF (Delprosjekt 2). Inndelingen i delprosjekter og ansvarlig leverandør er gitt nedenfor: Delprosjekt 1: Oversikt over status (DNV) Delprosjekt 2: Rasurer (Apn) Delprosjekt 3: Strømforhold (Apn) Delprosjekt 4: Områdetyper og strategier (Apn) Delprosjekt 5a: Systemytelser (DNV) Delprosjekt 5b: Dimensjoneringskriterier (Apn) Delprosjekt 6: Beredskapsalternativer (Apn) Delprosjekt 7: Beredskapsplaner (NPS) 2

3 Delprosjekt 1 Status Petroleumsvirksomhet nærmere land krever en styrket organisering av beredskapen i kyst og strandsonen. Fordi hendelser på sokkelen innebærer kjent lokalitet, oljetype og oljeforflytting gir dette gode betingelser for å organisere en tilstrekkelig beredskap i de aktuelle kystområdene. Det er utført et teknologisk løft innen detektering av olje på sjø siden Det er likevel en vei å gå før mørke og dårlig sikt ikke innvirker på oljevernets totale effektivitet. I dag opererer NOFO med en reduksjonfaktor på 65 % under oljevernoperasjoner i mørke og dårlig sikt, men en del arbeid gjenstår for å dokumentere god effekt i mørke og ved dårlig sikt. Følgende anbefalinger er kommet frem under en gjennomgang av fjernmålingsteknologi: NOFO bør satse på satellitt, fly og skip som sine primære plattformer for fjernmålingssensorer. Avhengigheten av helikopter bør reduseres. Aerostat bør vurderes opp mot bruk av stasjonær IR på skip. I samordning med myndighetene bør NOFO argumentere for en kombinasjon av SLAR og Synthetic Aperture radar i den nye flytjenesten. Sistnevnte kan kartlegge både olje, lenser og skip uavhengig av lys, sikt og vær (med unntak av helt flat sjø der olje ikke vises). Dette vil gi vesentlig økt nytte av flyet. Det bør utvikles et sanntids system på broen til OR fartøy som kombinerer skipsbasert radar, IR og sjøkart. (Dette gjøres i Securussystemet som er et av 2010-prosjektene til NOFO) Det bør utvikles et nær sanntids system for kartbasert situasjonsplott i NOFOs operasjonssentral der fjernmålingsdata, meteorologiske data, prognoser fra modellverktøy og forvitringsdata inngår. Det dynamiske plottet bør være tilgjengelig for alle involverte i aksjonen. (Dette er i prinsippet en beskrivelse av NORA som er NOFOs nye operasjonelle verktøy.) Det er utført prosjekter med utvikling av ny lenseteknologi (høyhastighetslenser) som virker lovende. Disse lensekonseptene bør videreutvikles. Høyhastighetslenser bør være tilgjengelig for IUA ene for rask respons og for øvelser trening. Det bør utføres en studie som ser på strategiske måter å organisere bruk av klassiske lenser og høyhastighetslenser sammen med opptagerfartøy som operative enheter. Målet må være å kombinere de ulike egenskapene til de ulike systemene i en fleksibel operativ enhet. Dette gir mange muligheter. Overvåkingskapasitet kan fokuseres og muligheter for å effektivisere tømming av opptagerfartøyer kan effektiviseres. Status og videre utviklingspotensial kan kort oppsummeres som vist i tabellen nedenfor: TEMA Status 2003 Status 2010 Potensial Effektivitet, optimal styring av ressurser/system Begrenset God Betydelig Effektivitet, ny lense- og dispergeringsteknologi Begrenset God Moderat Fjernmåling, operasjoner i mørke og redusert sikt Begrenset God Betydelig Lav temperatur, ising, sterk strøm Begrenset God Moderat Infrastruktur og logistikk Begrenset Begr. Betydelig Strandsaneringsteknologi Begrenset God Betydelig 3

4 Delprosjekt 2 Rasurer Dette delprosjektet har hatt to hovedaktiviteter. Den ene var å foreta en inngående vurdering av hvilke beredskapsmessige utfordringer som utgjøres av de områder der strandlinjen består av utrast fjell, dvs. nedre del av rasurer. Som underlag for en tverrfaglig workshop ble følgende antagelser om rasurers egenskaper lagt til grunn: Åpen rasur: Rasur av større blokker uten løsmasser Stort potensial for innlagring av høyviskøs olje (klumper) Lite potensial for inntrengning av olje i løsmasser Rask remobilisering, en utfordrende problemstilling for aksjonsfasen, men ikke i forbindelse med langsiktige (miljømessige) forhold Fylt rasur: Rasur av blokker med løsmasser Lite potensial for innlagring av høyviskøs olje Stort potensial for inntrenging av olje i løsmasser i øvre del av tidevannssonen. Sen remobilisering, som har konsekvenser for langsiktige miljømessige forhold. Figur 1. Rasur på yttersiden av Moskenesøy (bilde Apn). Basert på diskusjonene i den tverrfaglige workshopen ble følgende konklusjoner trukket: Innslag av olje: Drivende olje på sjø vil kunne føres inn i rasurer som en følge av vinddreven strøm, med bølgeindusert strøm, med bølger, vind, eller ved en kombinasjon av disse faktorene. Inndeling av strandtyper: Det innføres to nye strandtyper: Åpen ur og Fylt ur, ut fra egenskaper som blokkstørrelse, grad av løsmasser og helningsvinkel. Potensial for remobilisering/sekundærforurensning: Det bør spesifiseres at det er forskjell på disse to typene, blant annet med tidsaspektet for remobilisering/sekundærforurensning. 4

5 Tiltakstyper: De hydrodynamiske forholdene nær strandtypen ur ble vurdert til å være slik at beskyttelse i form av tildekking ikke er realistisk. Flere muligheter ble luftet for alternativ sanering o Overskylling m/u strandrensemiddel o Dypspyling m/u strandrensemiddel o Mikrobiologisk nedbrytning (bioremediering) o Brenning o Adsorpsjon/bioremediering med torv Den andre hovedaktiviteten i dette delprosjektet var å foreta en oppdatering og korreksjon av det digitale datasettet over strandtyper i Lofoten og Vesterålen, der dette var feilklassifisert som klippestrand. Basert på den tverrfaglige workshopen valgte Akvaplan-niva å gjennomføre dette arbeidet ved tildeling av to nye strandtyper: Åpen ur : Åpne rasurer (rasurer der blokkene er store og mengdene fyllmasse mellom blokkene er små, slik at hulromsvolumet er stort), der stranden står i tilnærmet rasvinkel, adkomst fra landsiden vurderes vanskelig, eller opphold eller bevegelse langs stranden vurderes sikkerhetsmessig betenkelig. Fylt ur : Fylte rasurer (rasurer der det er fylt opp med løsmasser av grus og mindre stein bak blokkene), der stranden står i slak vinkel, eller adkomst fra landsiden vurderes å være mulig og sikkerhetsmessig forsvarlig. I tillegg ble det gjennomført en oppdatering av prioriteringsmodell for strandsanering, som inkluderte de to nye strandtypene. Oppdateringen av det digitale datasettet var et omfattende arbeid, hvor det ble trukket på georefererte fotografier, erfaringer fra tokt og annet feltarbeid, og hvor digitale kartsystemer ble anvendt som støtteinformasjon. Mer enn 300 strandlinjer av ulik lengde ble oppdatert og klassifisert i henhold til ny inndeling. Det ble også lagret tilleggsinformasjon om strandtypene, for å øke verdien som beslutningsgrunnlag. 5

6 Figur 2. Endrede strandtyper i analyseområdet. Tabell 1. Antall linjestykker (segmenter) og total lengde av endrede strandtyper innen studieområdet. 6

7 Delprosjekt 3 Strømforhold Delprosjekt 3 har hatt som formål å skaffe informasjon om strømforholdene i området, og å sammenligne denne informasjonen med eksisterende modeller for modellering av strøm og oljedrift. Strømmålinger KV Harstad ble stilt til rådighet for innhenting av strømdata, og fra dette fartøyet ble det gjennomført mer enn 4000 strømmålinger i perioden 5. til 11. juli I de nord-sør gående sundene var det, som forventet, høye strømhastigheter i de trangeste delene, men betydelig lavere strømhastigheter enn antatt i de mer åpne områdene, spesielt på sørsiden. På nordsiden var strømhastighetene generelt høyere enn på sørsiden, noe som vurderes forårsaket av betydelig grunnere farvann kystnært på nordsiden. Som antatt er strømhastigheten i de nord-sør gående sundene slik at eventuell olje som driver inn i de ytre delene i løpet av få timer vil være transportert over på den andre siden. Dessuten var strømhastighetene kystnært betydelig sterkere enn antatt, både på sørsiden og nordsiden. Tilfangstområder av beredskapsmessig betydning til de nord-sør gående sundene er av begrenset utstrekning, og kan i plansammenheng avgrenses til ytre deler av sundene, forslagsvis innenfor en linje trukket på tvers ved inngangen til sundene. Områdene ble kartfestet i digitale datasett. Figur 3. Måleposisjoner KV Harstad. Basert på de strømmålinger som er gjennomført er prosjektets vurdering at det i relativt store deler av området kan være strømhastigheter som tilsier at standard lenseteknologi ikke er egnet til oppsamling av olje kystnært, med mindre det er tilstrekkelig manøvreringsrom. Høyhastighets integrerte systemer forventes imidlertid å kunne være en egnet oppsamlingsmetode. Resultatene fra strømmålingene ble stilt til rådighet for arbeidet med definisjon og identifikasjon av områdetyper, beredskapsalternativer, samt utarbeidelse av beredskapsplaner. 7

8 Strømmodellering Meteorologisk Institutt gjennomførte en rekke aktiviteter i dette delprosjektet, blant annet; En gjennomgang av fysikkunderlaget for den høyoppløselige modellen av strøm og oljedrift. Sammenligning av observasjoner (strømmålinger) og modellens beregning av strømhastigheter i området i samme periode. Gjennomføring av et sett oljedriftsberegninger med ulike utslipsdatoer og ulik strømhastighet i modellen. Vurdering (parametrisering) av forhold og inngangsdata som benyttes i den høyoppløselige strømmodellen. Sammenligninger mellom målinger og prediksjoner viste (med forbehold om riktighet av gjennomførte strømmålinger) at den høyoppløselige modellen ofte underestimerer den reelle strømhastigheten med en faktor 2. Oljedriftsberegninger ble deretter gjennomført for to ulike starttidspunkter i denne perioden, samt med en doblet strømhastighet i modellen. Resultatene viste at slike endringer i strømstyrke har vesentlig innflytelse på oljedrift, også for spredningsmønster. Olje på sjø etter 8 døgn fra lokasjon A (venstre) og fra lokasjon B(høyre). Rødt som angitt i modell og blått med dobling av strømhastighet. Sammenligningen mellom observasjoner og modellprediksjoner kan oppsummeres slik: Bunntopografi: Modellen inneholder ikke korrekt bunntopografi med høy oppløsning. Dette kan ha stor betydning for strømhastigheter. Vannstandsendringer: Forskjeller mellom nord- og sørsiden av Lofoten er ikke nødvendigvis korrekt representert. Dette vil også ha stor betydning for modellering av strømhastighet. Generelt: Kraftig underestimering av strøm i sund. Generell underestimering av strøm med en faktor 2. Met.no konkluderer med at det er behov for flere målinger for sammenligninger med modell og vil sette ut driftere i Lofotenområdet i

9 Delprosjekt 4: Prioriterte områder I dette delprosjektet er en ny modell for prioritering av områder og strandlinjer for beskyttelse mot forurensning samt strandrensing utviklet. Utviklingen er basert på eksisterende modeller, men inkluderer i tillegg operative muligheter og begrensninger, samt har forslagsvis inkludert konklusjonene fra DP2 Rasurer og DP3 Strømforhold. Resultatene fra dette arbeidet er en rekke digitale datasett egnet for bruk i digitale kart, samt et forslag til prioriteringsmodell. Disse datasettene er tenkt benyttet i beredskapsanalyse og i beredskapsplanlegging. Modellen er basert på operasjonsvinduer for dagens begrensninger i teknologi, og resulterende datasett vil kunne endres ved forbedring av teknologi. Som eksempel på dette kan nevnes forslag til saneringsmetodikk for rasurer, som ved dokumentasjon av effekt og sikker gjennomførbarhet kan helt eller delvis bidra til å fjerne rasurer som beredskapsutfordring. Modellen tar hensyn til og skiller mellom, tiltaksmulighet på sjø og strand, og tar hensyn til så vel miljømessige prioriteringer som operative begrensninger. Det er først utarbeidet et sett kriterier for inndeling i fem prioritetsklasser for områdene: Prioritetsklasse 1: Områder som krever særlig beskyttelse Dette er områder som har høyeste miljøsårbarhet/annen sensitivitet samt vanskelige operative forhold der eneste miljøeffektive strategi er oppstrøms bekjempelse av olje. Prioritetsklasse 2: Høy prioritet for beskyttelse - sanering mulig Prioritetsklasse 2 er områder som har høy miljøsårbarhet, og som det er sterkt ønskelig å beskytte mot påslag. Det er mulig å drive kystnær oppsamling og låsing/sanering, men det kan være vanskelige operative forhold som krever spesialutstyr, har begrensninger i operasjonsvinduer eller er svært tidkrevende/ressurskrevende. NB! MOB A områder kan ikke få lavere prioritetsklasse enn 2. Prioritetsklasse 3: Høy middels prioritet Prioritetsklasse 3 er områder som har middels miljøsårbarhet, og som det er ønskelig å beskytte mot påslag, men har lavere prioritet for beskyttelse enn klasse 1 og 2. Det er mulig å drive kystnær oppsamling og låsing/sanering, men det kan være noen begrensninger i operasjonsvinduer eller det kan være svært tidkrevende/ressurskrevende. Prioritetsklasse 4: Middels prioritet Prioritetsklasse 4 er områder som har relativt lav miljøsårbarhet. Det er mulig å drive kystnær oppsamling og låsing/sanering, det kan være noen begrensninger i operasjonsvinduer eller kan være tidkrevende/ressurskrevende. Prioritetsklasse 5: Lav prioritet Dette er alle andre områder som av miljøvernmyndighetene ikke er tildelt spesiell miljø- eller kulturminneverdi. 9

10 Ved hjelp av geografisk analyse er det identifisert avgrensede områder som oppfyller kriteriene. Grenseverdier, buffersonens størrelse og tiltaksstrategier er fremlagt som begrunnede forslag, men kan være gjenstand for vurdering av en egnet gruppe, for eksempel dersom teknologiske forbedringer inntreffer. 10

11 Delprosjekt 5a Systemytelser kystnære operasjoner Prosjektet har identifisert og verifisert opptakskapasitet med vekt på oljevernutstyr som i hovedsak skal operere kystnært. Rapporten bygger i stor grad på erfaringsmateriale fra aksjoner ledet av Kystverkets Beredskapsavdeling hvor tung bunkersolje lekker ut i strandsonen. Rapportens estimater må derfor ses på som relativt konservative i forhold til offshoreutslipp. Dette grunnet oljens drifttid til land som gir tid til å mobilisere i forkant av eventuelle strandpåslag, samt råoljers egenskaper i forhold til tung bunkersoljer. Metodikk for beregning av systemkapasitet bygger i hovedsak på metodikk benyttet i risikoanalysene fra 2000 (SFT 2000) men tar i større grad enn tidligere hensyn til lokale lys og bølgeforhold kjent fra beredskapsanalyser for offshoreinstallasjoner (OLF 2007). Opptakskapasiteter for systemene er oppgitt for hver årstid: vinter (des, jan, feb), vår (mar, apr, mai), sommer (jun, jul, aug) og høst (sep, okt, nov). Personell fra Kystverket og NOFO har deltatt med kompetanse og erfaring Systemtype Opptakskapasitet m3/d Vinter Vår Sommer Høst NOFO Havgående systemer Andre havgående systemer Ytre kystvakt Mellomtungt opptakersystem Indre Kystvakt Lett opptakersystem Høyhastighets lensesystemer Mellomtungt opptakersystem Lett opptakersystem Oversikt over systemer og opptakshastighet når systemene opererer separat. Bedre opptakskapasitet kan forventes dersom flere systemer er sammen i en innsatsgruppe. 11

12 Delprosjekt 5b og 6 Dimensjonering og beredskapsanalyse Som utgangspunkt for arbeidet ble det benyttet oljedriftsberegninger gjennomført av DNV for to lokasjoner. For disse lokasjonene var det modellert et vedvarende overflateutslipp av Goliat råolje med 5 døgns varighet og utslippsrate 1000 m 3 /d. Utslippslokasjoner (bilde Apn) Kriterier for dimensjonering er et viktig grunnlag for måling av hvorvidt en beredskapsløsning oppfyller definerte krav. Det ble derfor utarbeidet dimensjoneringskriterier for fjernmåling, responstid og kapasitet i akuttfasen samt for strandrensingsfasen. Beredskapsanalysen gjennomgår systematisk de forhold som gjennom arbeidet har blitt identifisert som viktige for beredskapsplanlegging og etablering, inkludert forhold hvor det bør fremskaffes ny kunnskap. Dette inkluderer: Metodeforhold: Oljedriftsberegninger, forhold på lesiden, tilgang på olje, stranding av olje, effekt av tiltaksgrupper Naturgitte forhold: Strøm, varighet av vær, rasurer, operasjonsdyp, sesongvise forhold, høyde av sprutsonen Hendelsesspesifikke forhold: Rate varighet, spredning av olje Utstyr og ressurser: Lokalisering, kystnær mekanisk og kjemisk dispergering, ulike systemers muligheter. Den kvantitative delen av analysen viser at styrking av havgående beredskap gir størst beredskapseffekt. Prosentvis er det høyest effekt i sommersesongen, men bekjempelse nær kilden har størst effekt på behov i øvrige tiltaksgrupper i vintersesongen. Grunnen til dette er at kapasitet og operasjonsvindu for kystnær og strandnær beredskap er vesentlig lavere vinterstid. Det er stor effekt av redusert responstid, spesielt under forhold med kort drivtid til land 12

13 Delprosjekt 7 Beredskapsplaner Delprosjekt 7 Beredskapsplan har hatt som oppgave å demonstrere hvordan man kan bygge en effektiv, robust og troverdig beredskapsløsning for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Arbeidet er selvstendig, men har mange koblinger til de øvrige delprosjektene. Hovedkonklusjonene i planen er: Petroleumsaktivitetene utenfor Lofoten og Vesterålen som er lagt til grunn i dette prosjektet vil måtte medføre styrking av oljevernberedskapen i regionen i forhold til dagens situasjon. Dette gjelder særlig kyst- og strandnær beredskap i den akutte fasen pga korte drivtider. Det har siden 2003 vært gjennomført en lang rekke utviklingstiltak i oljevernet. Mange viktige enkeltkomponenter og teknologier er implementert eller er i ferd med å bli det, bl.a.: - Deteksjon og overvåkning - Høyhastighets oppsamlingssystemer - Helhetlig kompetansebygging og enhetlig organisering Planen for Lofoten og Vesterålen foreslår tiltak som integrerer best tilgjengelig teknologi med operative organisasjonsmodeller på områder med størst gjenværende potensial. Dette omfatter: - Oljevernsystemenes evne til å håndtere bølger og strøm - Responstid og kapasitet i oljevernorganisasjonen - Kompetanse i oljevernorganisasjonen Gjennomføringen foreslås gjort ved å forsterke NOFOs igangsatte satsing på spesialiserte og dedikerte beredskapsressurser videreutviklet som standardiserte innsatsenheter: - Innsatsgruppe Kyst - Innsatsgruppe Strand akutt - Akuttstrategier oljevern (ASO) Med de foreslåtte tiltakene oppnås følgende: - En robust og effektiv beredskap med kort responstid - på havet og i kyst- og strandsone - Økt kost/nytte effektivitet gjennom utvikling av fellesløsninger på tvers av petroleumsindustriens, statens og kommunenes separate beredskapsbehov - Redusert miljørisiko Å organisere et antall standardiserte, taktiske innsatsgrupper rettet mot initiell respons er helt sentralt i disse beredskapsplanene. Dette omfatter hurtig kystnær bekjempelse, samt låsing og opptak av flytende olje nært land og i tidevannssonen. Slike innsatsgrupper er nytt i norsk oljevern, men nyere initiativ som NOFO spesialteam, fiskeflåtebasert beredskap mv. er klare skritt i denne retningen. Den samme trenden med spissing ( tasking ) av beredskapsressurser ser man også innen annen operativ virksomhet, slik som i Heimevernets Innsatsstyrke, Sivilforsvarets Førsteinnsatsstyrker og i RITS-modellen (Redningsinnsats til sjøs). 13

14 Near Shore Task Force i aksjon i Alaska, er en sammenlignbar organisasjon medden foreslåtte Innsatsgruppe Kyst. I denne utgjør fiskefartøyer sentrale komponenter. (Bilde: NPS) EKSEMPEL PÅ INNSATSGRUPPE KYST Kommando-, forsyningsog sikkerhetsfartøy LAG 1 2 Kyst/fjordsystem: 6 fiskefartøy 2 HH-lenser 2 skimmere 2 oljelagringslekter ALTERNATIVE OPPSETT LAG 2 2 Kyst/fjordsystem: 6 fiskefartøy 2 HH-lenser 2 skimmere 2 oljelagringslekter LAG 3 3 Kyst/fjordsystem: 6 fiskefartøy 3 kystlenser x 150 meter 3 skimmere 3 oljelagringslekter TRANSPORT-LAG Figur som viser forslag til mulig organisering og utrustning av Innsatsgruppe Kyst. (Kilde: NPS) 14

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Oljevernberedskap i Lofoten og Vesterålen

Oljevernberedskap i Lofoten og Vesterålen Oljevernberedskap i Lofoten og Vesterålen Delprosjekt 7 - Beredskapsplan Norwegian Petro Services AS Tittel: Oljevernberedskap i Lofoten og Vesterålen - Beredskapsplan Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Arctic Safety Summit, Tromsø, 30.10.2015 Erik Bjørnbom, Environment Manager Eni Norge www.eninorge.com Innhold Goliat feltutbygging Goliat

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Nappstraumen Nord. Norwegian Petro Services AS. Vedlegg 7.2.3: Detaljert beredskapsplan med Akuttstrategi Oljevern

Nappstraumen Nord. Norwegian Petro Services AS. Vedlegg 7.2.3: Detaljert beredskapsplan med Akuttstrategi Oljevern Vedlegg 7.2.3: Detaljert beredskapsplan med Akuttstrategi Oljevern ljevern (ASO) og forberedt innsatsordre Nappstraumen Nord Norwegian Petro Services AS 1 Innhold DEL I. OPERATIV OMRÅDEVURDERING... 3 1.

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Utfordringer og løsninger for beredskapen i nordområdene med eksempel fra utbyggingen av Goliatfeltet

Utfordringer og løsninger for beredskapen i nordområdene med eksempel fra utbyggingen av Goliatfeltet Utfordringer og løsninger for beredskapen i nordområdene med eksempel fra utbyggingen av Goliatfeltet ArticPro 2015, Tromsø 13. januar 2015 Ole Hansen Oil Spill Response Lead, Eni Norge www.eninorge.com

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Felles situasjonbilde

Felles situasjonbilde Felles situasjonbilde Silje Berger - Kystverket Kristin Klem Huseby - NOFO Felles situasjonsbilde - COP Samarbeid mellom Kystverket og NOFO om kartbasert beredskapsløsning : Kystinfo beredskap NOFO COP

Detaljer

Oljeindustriens landsforening - OLF

Oljeindustriens landsforening - OLF Oljeindustriens landsforening - OLF Beredskap mot akutt oljeforurensning i nordområdene - Status og forventet utvikling 1. mars 2010 Side: 2 av 33 J05 01.03.10 Ferdig utgave JSA GLE GLE B04 04.02.10 Høringsutkast

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning KYSTVERKETS KURS Beredskap mot akutt forurensning 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Innledning Senter for marint miljø og sikkerhet 1) Kurs i aksjonsledelse (AKL) 2) Kurs i skadestedsledelse i kyst-/strandsonen (SKL-K)

Detaljer

Teknologiske utfordringer i nord

Teknologiske utfordringer i nord Teknologiske utfordringer i nord Novemberkonferansen 2014 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Innledning Barentshavet gradvis tilnærming Goliat Barentshavet utfordringer 2

Detaljer

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utarbeidet av Norwegian Petro Services AS Side 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 UTKAST TIL INNSATSPLAN NR.1

Detaljer

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje og gass 2 08.04.2014 - PRESENTATION TITLE. INSERT FROM

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Norges rikeste miljøvernorganisasjon

Norges rikeste miljøvernorganisasjon Oljeindustriens behov for beredskap rundt håndtering av oljeskadet vilt NOFO Norges rikeste miljøvernorganisasjon http://www.youtube.com /watch?v=hxfwfjz59pk Ståle Jensen Miljørådgiver / Environmental

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI www.nofi.no dag@nofi.

TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI www.nofi.no dag@nofi. TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI www.nofi.no dag@nofi.no +47 77698033 NARVIK OKTOBER 2010 OLJEVERN - VERN MOT HVA? 1 Småsøl

Detaljer

Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap

Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap Trond Nygård Stasjonssjef Sjøfartsdirektoratet stasjon Sandnessjøen Gjennomgang Bakgrunn og prosess for forskriften Sjøfartsdirektoratets mål med forskriften

Detaljer

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer -

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Nasjonalt seminar om beredskap mot akutt forurensning 28. 29. oktober 2016 Hva skal jeg si noe om? Nytt fra

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat

Oljevernberedskapen for Goliat Oljevernberedskapen for Goliat Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen 25.3.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Kort om Goliat Utbygging og framdrift Strategi for styrket

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

Kystverket beredskapssenter Nasjonalt beredskapsseminar 29.10.13. Helge Munkås Andersen Senterleder

Kystverket beredskapssenter Nasjonalt beredskapsseminar 29.10.13. Helge Munkås Andersen Senterleder Kystverket beredskapssenter Nasjonalt beredskapsseminar 29.10.13 Helge Munkås Andersen Senterleder Økt bemanning - styrket lokal kontakt Alle 50 ansatte på plass, de siste 7 nytilsatte denne høsten. Regional

Detaljer

Oljevern, saksnr. 07/00238 FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Olje- og energidepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Oljevern, saksnr. 07/00238 FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Olje- og energidepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17B, 4. etg. Telefon: 4000 3730 Telefaks: 930 70730 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Helhetlig

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Oljevernutvikling innen oljeindustrien i Norge. Tor Eivind Moss. Ops Rådgiver Norsk Oljevernforening For Operatørselskap www.nofo.

Oljevernutvikling innen oljeindustrien i Norge. Tor Eivind Moss. Ops Rådgiver Norsk Oljevernforening For Operatørselskap www.nofo. Oljevernutvikling innen oljeindustrien i Norge Tor Eivind Moss Ops Rådgiver Norsk Oljevernforening For Operatørselskap www.nofo.no NOFO NOFO etablerer og ivaretar oljevernberedskap på norsk sokkel for

Detaljer

Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser

Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser Etablert: 16.06.2007 Revisjon nr: 04 Rev. dato: 16.08.2013 Side: 1 Forord Denne veiledningen er utarbeidet av Norsk olje og gass fagnettverk for miljørisiko

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT

OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT Olje På Vann 2013 ble gjennomført i Frigg området 10. 14. juni Alle forsøkene ble gjennomført uten skader på personell og utstyr. OPV 2013 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Detaljer

Status for oljevernberedskapen. sokkel. Kapasitet robusthet teknologiutvikling

Status for oljevernberedskapen. sokkel. Kapasitet robusthet teknologiutvikling Status for oljevernberedskapen pa norsk sokkel Kapasitet robusthet teknologiutvikling Status for oljevernberedskapen på norsk sokkel Side: 1 Innhold 1 OPPSUMMERING... 3 2 INNLEDNING... 7 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

- et teknologiutviklingsprogram for oljevernberedskap med fokus på nord-områdene. Utlysninger 9.september 2014

- et teknologiutviklingsprogram for oljevernberedskap med fokus på nord-områdene. Utlysninger 9.september 2014 Oljevern 2015 - et teknologiutviklingsprogram for oljevernberedskap med fokus på nord-områdene Utlysninger 9.september 2014 Norsk oljevernforening for operatørselskap Postboks 8077-4068 Stavanger Besøksadresse.:

Detaljer

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Kystnær beredskap Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013 Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Innhold Kystverket virksomhetsområde beredskap Statlige ressurser Beredskapsavtaler

Detaljer

NOFO - IUA. 18-19 mars Kristin Klem Husebye Operasjonsrådgiver Kyst og strand NOFO NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP

NOFO - IUA. 18-19 mars Kristin Klem Husebye Operasjonsrådgiver Kyst og strand NOFO NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP - IUA NOFO NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP 18-19 mars Kristin Klem Husebye Operasjonsrådgiver Kyst og strand Agenda Privat NOFO Avtale Avtalens omfang - forpliktelser Forslag til rutiner for

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Risikobasert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning

Risikobasert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning Overgjødsling og oljeforurensning Risikobasert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning Fase II Behov og plassering av utstyr langs kysten 1848 2001 1 Risikobasert dimensjonering av statlig

Detaljer

Styrking av kommunal beredskap mot oljeforurensning

Styrking av kommunal beredskap mot oljeforurensning Styrking av kommunal beredskap mot oljeforurensning Nasjonalt beredskapsseminar 29.10.2013 Steinar Lodve Gyltnes Seksjonssjef Logistikk og teknologi Bakgrunn Agenda Styrking beredskap kommuner-/ IUA Samarbeidsavtale

Detaljer

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen Beredskap i Kystverket Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen 1 2 Beredskapsavdelingen Beredskapsdirektør Horten Seksjon for Teknikk og logistikk (BLT) Seksjon

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Oljevernutvikling innen oljeindustrien i Norge. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap. Leif Kvamme Administrerende Direktør NOFO

Oljevernutvikling innen oljeindustrien i Norge. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap. Leif Kvamme Administrerende Direktør NOFO Oljevernutvikling innen oljeindustrien i Norge Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Leif Kvamme Administrerende Direktør NOFO Tema NOFO Rolledeling Barrierer i NOFOs oljevernberedskap Ressurser Trening

Detaljer

Cathrine S. Spikkerud/Robert Ø. Ramos

Cathrine S. Spikkerud/Robert Ø. Ramos Rasurer og oljevernberedskap Oppsummering fra faglig workshop 5. mai 2009. Akvaplan-niva AS Rapport: 4526-1 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Tema NOFO Rolledeling Barrierer i NOFOs oljevernberedskap Ressurser Trening og kompetanse Teknologi utvikling Oljevernutviklingen i Nord Videre utvikling / strategi

Detaljer

Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse:

Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse: 1 Kystverket Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse: (dato) Saneringsplan versjon (nr.), (Dato) Kl. 2 Innhold 1. Index over posisjoner i innsatsområdet...3 2. Bakgrunn...3 3. Miljøbeskrivelse

Detaljer

IUA samling 23-24mars 2015

IUA samling 23-24mars 2015 IUA samling 23-24mars 2015 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap «Status og oppdatering» Henning Lysgaard Beredskapsdirektør/NOFO Jeg vil komme inn på: Organisering, ansvar og oppgaver NOFO strategi

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Kystdirektoratets beredskapsavdeling

Kystdirektoratets beredskapsavdeling Kystdirektoratets beredskapsavdeling Sjøsikkerhet og oljevernberedskap Regional beredskapskonferanse Nord-Trøndelag 14-15. Juni 2005 Fagrådgiver Morten Hauge Innhold: Kystverket/Kystdirektoratet Trusselbildet,

Detaljer

Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt

Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt Ptil/Klif-seminar - Når ulykker truer miljøet, 17. februar 2011 Erik Bjørnbom Environmental Team Leader DM no. 955060 www.goliatinfo.no

Detaljer

Kystnær oljevernberedskap. Trening og øving nær is og i kulde 2015

Kystnær oljevernberedskap. Trening og øving nær is og i kulde 2015 Kystnær oljevernberedskap. Trening og øving nær is og i kulde 2015 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 Mål og del mål for innsatsgruppe kyst Mål: Innsatsgruppe kyst (IGK) skal høste erfaringer

Detaljer

Plan for kyst- og strandsoneberedskap. Sørøya NV

Plan for kyst- og strandsoneberedskap. Sørøya NV Plan for kyst- og strandsoneberedskap Sørøya NV Utarbeidet av Norwegian Petro Services AS Side 1 Innledning Utkast til innsatsplan for kyst- og strandsoneberedskap for Sørøya NV Kommune: IUA: Hammerfest

Detaljer

ØVELSE ROGALAND - ØLBERG 16. SEPTEMBER 2015 -

ØVELSE ROGALAND - ØLBERG 16. SEPTEMBER 2015 - ØVELSE ROGALAND - ØLBERG 16. SEPTEMBER 2015-1 INNHOLD FORORD 4 PROGRAM 6 OVERSIKT POSTER 9 POST 1 10 POST 2 10 POST 3 11 POST 4 11 POST 5 12 POST 6 14 POST 7 14 POST 8 15 POST 9 16 POST 10 16 POST 11 17

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Norsk oljevernberedskap. Nasjonalt beredskapsseminar oktober 2015 Egil Dragsund, Norsk olje og gass

Norsk oljevernberedskap. Nasjonalt beredskapsseminar oktober 2015 Egil Dragsund, Norsk olje og gass Norsk oljevernberedskap rustet for fremtiden? Nasjonalt beredskapsseminar oktober 2015 Egil Dragsund, Norsk olje og gass 1 «For å vurdere hvordan teknologi, produktutvikling, industribygging og kompetanse

Detaljer

Olje egenskaper på sjø og land

Olje egenskaper på sjø og land Olje egenskaper på sjø og land WWF Ren Kyst kurs Tromsø Oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi Teknologi for et bedre samfunn 1 Hvem er jeg? Irene Andreassen Vært

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Hva gjør vi ved en hendelse? Skaffer sikkerhetsdatablad for utslippet Vurderer fare for eksponering Beskytter opprydningsmannskap

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Kathrine Idås Seniorrådgiver BEA Kystverkets beredskapsplan Utvides til å omfatte

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

Risikobasert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning

Risikobasert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning SFT-rapport 1755/2000 Risikobasert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning Fase 1: Miljørettet risiko og beredskapsanalyse TA-1755/2000 ISBN 82-7655-404-0 Forord Om statens oljevernutstyr

Detaljer

NOFO strategi 2012-2016

NOFO strategi 2012-2016 NOFO strategi 2012-2016 Strategiprosessen 1. Orientert om planlagt strategiarbeid på gen.fors. i april 2011 2. Strategiarbeidet igangsatt på styremøte i juni 2011 3. Forslag til strategi gjennomgått på

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk kontinentalsokkel.

095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk kontinentalsokkel. 095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk Original versjon Nr: 095 Etablert: 01.01.2005 Revisjon nr: 2 Rev.dato: 29.09.2015 Side: 2 FORORD Denne

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner?

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Morten Omholt Alver Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Hvorfor strømmodellering? Strøm og havdynamikk på alle skala har betydning for oppdrettsvirksomheten Storskala dynamikk legger grunnlaget

Detaljer

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Eli K. Øydvin, NVE Fagtreff Vannforeningen 14. april 2008 Kartlegging langs vassdrag - NVE NVE: Tatt ansvar for flomfarekartlegging langs vassdrag 2 Etter

Detaljer

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 12.6.2015 Deres ref.: AU-DPN-OS SN-0038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Endring av tillatelse etter forurensingsloven

Detaljer

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Goliat tar form Goliat er det første oljefeltet som kommer i produksjon i Barentshavet. Det er en vesentlig milepæl i norsk olje- og gassindustri når

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 2011/00505/425.1/HNA Henning Natvig 24.september 2015 Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage 1. Innledning Dato for tilsynet: 8. 9. 11. 9. 2015 Kontaktpersoner

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Olje- og Energidepartementet

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Olje- og Energidepartementet SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet. Temastudie 7 d: Oljevern Besøksadresse: S.P. Andersens

Detaljer