Rapport. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak. Sektor petroleum. Tema: Oljevern.

Transkript

1 - Åpen Rapport Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak. Sektor petroleum. Tema: Oljevern. Forfatter(e) Ivar Singsaas, Kristin Rist Sørheim, Ragnhild Lundmark Daae, Øistein Johansen, SINTEF Jon Roar Andersen, Odd Willy Brude, DNV Anders Bjørgeseter, Acona Wellpro SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi

2

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE Draft_05 Draft_1.0 Final Foreløpig utkast, som mangler noe input Inkludert manglende input og korrigert for kommentarer fra OD (4/4-2011) Tatt inn endelige kommentarer fra oppdragsgiver. Intern KS. Final 2 av 126

4 Innholdsfortegnelse Oppsummering... 6 Definisjoner Innledning Organisering av beredskapen mot akutt forurensning Privat beredskap (operatørene) Offentlig beredskap Oljevernressurser i Norge Eksisterende private oljevernressurser i utredningsområdet NOFO beredskapen Områdeberedskapen Sørfeltalliansen Annen privat beredskap i regionen Erfaring fra aksjoner offshore Kurs, trening og øvelser Eksisterende offentlige oljevernressurser i utredningsområdet Utviklingstrekk i beredskapen Offshore beredskap Mekanisk oppsamling Beredskapsfartøyer i den private beredskapen Beredskapsfartøyer i den offentlige beredskapen Lensemateriell: Oljeopptakere (skimmere) i den private beredskapen: Oljeopptakere i den offentlige beredskapen Forventet effektivitet ved mekanisk oppsamling Bruk av dispergeringsmiddel Forskrifter, krav til dokumentasjon og beslutningsstøtteverktøy Operativ påføringsteknologi i norsk oljevernberedskap Kystnær beredskap og strandrensing Kystnær beredskap Strandrenseaksjon Forventet effektivitet Fjernmåling og monitorering Skipsbaserte systemer Luftbasert fjernmåling Miljøundersøkelser Andre pågående forsknings- og utviklingsaktiviteter Final 3 av 126

5 5 Klima og infrastruktur i regionen Klimatiske forhold Vind og bølger Dagslys og mørke Klimaendringer Infrastruktur Veinettet Lufttransport Sjøtransport og havnefasiliteter Avfallshåndtering Beredskapsanalyse for 5 utvalgte felt i utredningsområdet Bakgrunn og modelloppsett OS3D (OSCAR modellen) Resultater Oljeemulsjonsmengder Effekt av beredskapstiltak i regionen Overflateutslipp feltvise vurderinger Sjøbunnutslipp feltvise vurderinger Effekt av beredskapstiltak ved Troll feltet Oppsummering Beredskapsanalyse for bruk av dispergeringsmiddel for ett utvalgt felt Innledning Oljens egenskaper Utslippsscenarioer DFU: Utslippsscenario for et mindre punktutslipp DFU: Utslippsscenario for et større utslipp Tiltaksalternativer Forutsetninger i analysen Oppsamlingseffektivitet Kjemisk dispergering Metodikk for eksponeringsberegninger Eksponeringsberegninger i vannsøylen (gyteprodukter) Eksponeringsberegninger på vannoverflate (sjøfugl) Resultater fra simulering av mindre utslipp (4000 m 3 ) Påvirket (sveipet) overflateareal Løste komponenter (WAF) i vannsøylen Resultater fra simulering av større utslipp (22950 tonn) Påvirket (sveipet) areal og volum Løste komponenter (WAF) i vannsøylen Sårbare miljøressurser og skadeberegning på havoverflaten Sjøfugldata Final 4 av 126

6 7.9.2 Beregning av skade på sjøfugl på åpent hav Skadeberegning m 3 utslipp Skadeberegning større utslipp (utblåsning) Diskusjon av effekter på ressurser på overflaten Sårbare miljøressurser og skadeberegning i vannsøylen Simulering og eksponering av fiskeegg og larver Effekt og akseptgrenser Resultater fra simuleringen Konklusjon fra beredskapsanalysen Vurdering av beredskapen i området gitt definert framtidsbilde Framtidsbilde for petroleumsvirksomheten Sørlige Nordsjøen Midtre Nordsjøen Nordlige Nordsjøen Oljers egenskaper relatert til tiltak Klassifisering av gass, olje og kondensat Kjemisk sammensetning av råoljer Kategorier av oljetyper Kategorisering og forvitringsegenskaper til oljer i Nordsjøen Vurdering av hovedtrekk i videreutvikling av beredskapen fram mot Utviklings- og forskningsbehov Vurdering av behov for beredskapsressurser i utredningsområdet Behov for videreutvikling av beredskapen mot akutt oljeforurensning Konklusjon Referanser Vedlegg Vedlegg A.1 Massebalanser mindre utslipp (4000m 3 ) Vedlegg A.2 Massebalanser dimensjonerende utslipp Vedlegg B.1 Inngangsdata for Troll mindre utslipp (4000 m 3 ) Vedlegg B.2 Inngangsdata for Troll utblåsning Final 5 av 126

7 Oppsummering Målsettingen med dette arbeidet var å redegjøre for og diskutere dagens beredskap mot akutt oljeforurensning (både privat og statlig) i Norge generelt og i angitt utredningsområde (Nordsjøen og Skagerak). Med basis i pågående FoU innen oljevernet og operative erfaringer fra senere hendelser skulle det gjøres faglige vurderinger av relevante forhold knyttet til oljevernet i forhold til forventet fremtidig aktivitetsbilde, hvor mangler og svakheter ved dagens oljevern samt anbefalinger og forslag til forbedringer skulle diskuteres. Denne rapporten beskriver kort organiseringen av beredskapen mot akutt oljeforurensning i Norge i dag og hvilke oljevernressurser som finnes med hovedfokus på utredningsområdet. Det gjennomføres en egen utredning knyttet opp mot skipstrafikk, så dette studiet er konsentrert rundt offshore petroleumsaktivitet. Det er redegjort for de nyeste utviklingstrekk i beredskapen, blant annet ved informasjonsinnhenting fra Kystverkets Beredskapsavdeling og NOFO. DNV har gjennomført stokastiske beredskapsanalyser for 5 utvalgte oljefelt i utredningsområdet for å belyse hvilke beredskapsressurser som kan være nødvendig i en utblåsningssituasjon. Videre har SINTEF gjennomført beredskapsanalyse ved bruk av dispergeringsmiddel for Trollfeltet for å belyse potensialet ved offshore bruk av dispergeringsmiddel som et alternativ eller supplement til mekanisk oppsamling. Det konkluderes med at Nordsjøen i dag er det området på norsk sokkel som har den beste beredskapen mot akutt forurensning. Dette gjelder både: 1) antall baser/depoter, 2) antall områdeberedskapsfartøyer (oljevernutstyr på kjøl), 3) infrastruktur, 4) antall fartøyer, 5) generelt mengde utstyr, 6) tilgjengelige menneskelige ressurser etc. Framtidsprognosene for utredningsområdet viser at petroleumsproduksjonen er forventet å holde seg omtrent på samme nivå det neste tiåret før den faller fram mot Imidlertid er det forventet at væskeproduksjonen (olje og kondensat) vil falle også det nærmeste tiåret. Samtidig forventes stor leteaktivitet slik at dagens beredskapsnivå bør opprettholdes også i årene framover. Nordsjøen, i denne sammenheng, er et stort og langstrakt område. I dag finnes det ikke noe Områdeberedskapsfartøy i den sørlige Nordsjøen, slik man har lengre nord, men de 3 selskapene i Sørfeltalliansen har til sammen 3 beredskapsfartøyer i området. Havgående systemer fra NOFOs base i Stavanger har en responstid på inntil 18 timer for det første systemet og inntil 48 timer for det neste systemet. Seilingstiden ned til Ekofisk området er altså relativt lang, så med dagens organisering av beredskapen må man forvente lengre responstid for NOFO systemer til dette området sammenlignet med de andre områdene i denne utredningen. Samtidig er drivtiden for olje til land relativt lang. Det bør imidlertid vurderes en styrking og oppbygging av en mer robust beredskap i den sydlige delen av Nordsjøen. Kanskje bør mer av NOFOs oljevernutstyr over på kjøl også i dette området. Noen av feltene i den nordlige Nordsjøen ligger relativt kystnært med korte drivtider til land. Gjøa vil være et av de mest kystnære feltene. Kort responstid for offshoreberedskapen vil være meget viktig. Av den grunn finnes i dag 3 Områdeberedskapsfartøyer i dette området og 2 nye er under etablering, på Gjøa og Sleipner. Samtidig er det viktig med en god kyst- og strandsoneberedskap i dette området. Bruk av dispergeringsmiddel, som et supplement eller alternativ til mekanisk oppsamling, vil være et godt tiltak i mesteparten av Nordsjøområdet. De fleste oljene som produseres her har et relativt stort tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel. Det finnes fartøyer med modernisert påføringsutstyr og flere vil få dette utstyret i årene framover. Det er god infrastruktur i området både for båtpåføring og påføring fra fly. Av de ca. 600 m 3 dispergeringsmiddel som finnes i Norge i dag finnes mesteparten i dette området, mens noe finnes i tilknytning til Haltenbanken (se Tabell 3.1). Ved økende petroleumsaktivitet i nordområdene, bl.a. med produksjonsstart på Goliat, vil noe av dagens beredskapsressurser bli flyttet nordover. Det vil bli viktig å sikre at beredskapen mot akutt forurensning opprettholdes på dagens nivå i områdene lengre sør, inkludert Nordsjøen. Final 6 av 126

8 Definisjoner AIS BOEMRE DFU DOR DSB ELS FLIR FKD HMS IR IUA Klif KSAT KyV MC252 MOB MMB NEDRA NOFO OD OFFB OLF OSD OS3D OSR OPV OR-klasse SAR SFT SKL SLAR TCMS UCM ULB UV VTS WAF WWF Skipsbasert eller bøyebasert Automatisk Identifikasjons System som opererer i det maritime VHF båndet. Bureau of Ocean Energy Management, Regulations and Enforcement (US Department of Interior tidligere MMS). Definert fare- og ulykkessituasjon. Dispersant-to-Oil-Ratio. Direktoratet for samfunnssikkerhet og bgeredskap. Enhetlig Ledelses System Forward Looking Infrarød Spektroskopi. Brukes i deteksjon av olje på sjøen, gjerne i mørket eller dårlig sikt. Brukes oftest fra fly, helikopter eller Aerostat. Fiskeri- og kystdepartementet. Helse, miljø og sikkerhet. Infrarød Spektroskopi. Brukes i deteksjon av olje på sjøen, gjerne i mørket eller dårlig sikt. Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) Kongsberg Satellite Services. Kystverket. Mississippi canyon Block 252 Macondo prospect. Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten og på Svalbard. Marin Miljøberedskap. Net Environmental Damage and Response Assessment. Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper Oljedirektoratet. Operatørenes forening for beredskap. Oljeindustriens landsforening Oil Spill detection System. OSCAR modellen til bruk i oljedriftsimuleringer, miljørisiko- og beredskapsanalyser. Oil Spill Response(Southampton). Olje-på-vann øvelser, gjennomføres av NOFO Oil Recovery betegnelse på fartøy som kan inngå i oljevernberedskapen og kan ta om bord oppsamlet olje. Synthetic Aperture Radar. Brukes i deteksjon av olje på sjøen. Statens Forurensningtilsyn (nå: Klif Klima- og forurensningsdirektoratet). Skadestedsleder Side-Looking Airborne Radar. Brukes i deteksjon av olje på sjøen. Tactical Collaboration and Management System. Unified Command System. Utredning Lofoten Barentshavet. Ultra Violet. Her brukt om skanner for deteksjon av olje på sjøen. Vessel Traffic Service. Water Accommodated Fraction. Beskriver de vannløselige fraksjonene i en olje om har et potensial for utløsning til sjøvann ved et utslipp. World Wildlife Fund. Final 7 av 126

9 1 Innledning Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 ( ), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan), at denne vil danne utgangspunkt for arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for andre norske havområder. Stortinget har gjennom behandlingen av forvaltningsplanen gitt sin tilslutning til utarbeiding av helhetlige forvaltningsplaner for de andre havområdene. Som en del av grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen skal det gjennomføres sektorvise utredninger av konsekvenser. Oljedirektoratet (OD) er ansvarlig for å utrede konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Figur 1.1 Forvaltningsplan området Nordsjøen. Gjennom en anbudsrunde ved årsskiftet 2010/2011, fikk SINTEF i oppdrag å gjennomføre en utredning med tema: Oljevern, sammen med DNV og Acona Wellpro. Basis for arbeidet har vært OD s anbudsinnbydelse med tilhørende dokumentasjon og referanser. Tidligere tilsvarende studier for Lofoten og Barentshavet (Singsaas et al, 2003 og 2010) og Norskehavet (Singsaas et al, 2008) har vært benyttet i arbeidet. Halvdagsmøter med Kystverkets Beredskapsavdeling og NOFO har vær avholdt for oppdatering av informasjon og bakgrunnsinformasjon har vært hentet fra deres hjemmesider ( og ( Denne utredningen har konsentrert seg om offshoreaktiviteten ettersom det lages en egen utredning om skipsfart. Final 8 av 126

10 2 Organisering av beredskapen mot akutt forurensning Det er ingen store overordnede endringer i organisering av beredskapen mot akutt forurensning de siste årene. En fortsatt videreutvikling av samarbeidet mellom dagens aktører vil bidra til ytterligere styrking av beredskapen. I Norge består beredskapen mot akutt oljeforurensning av tre hovedkomponenter: Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap 2.1 Privat beredskap (operatørene) Den private beredskapen skal være dimensjonert for å håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har stilt særskilte beredskapskrav til en rekke virksomheter, herunder petroleumsvirksomheten, tankanlegg, raffinerier og landbasert industri som håndterer miljøfarlige kjemikalier. NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper) ivaretar operatørselskapenes oljevernberedskap på den norske kontinentalsokkelen. NOFO ble etablert i 1978 og representerer i dag 29 operatører på norsk sokkel. Det har vært en betydelig økning i antall medlemmer i NOFO de siste årene og de fleste er små selskap som melder seg inn når de blir operatør for eller skal bore på en lisens med boreforpliktelse. Noen av disse er således selskap med begrenset oljevernerfaring fra norsk sokkel. Det er derfor en viktig oppgave for NOFO å veilede selskapene om norsk oljevernlovgivning, oljevernpraksis, herunder hvordan og hvem som ivaretar ansvar, roller og oppgaver innen oljevern. I 2007 ble det inngått en avtale mellom NOFO og medlemsselskapene om en ny rolledeling mellom operatør og NOFO ved leteboring. I korthet går dette ut på at operatør er ansvarlig for å gjennomføre nødvendige miljørisiko- og beredskapsanalyser som underlag for samtykkesøknaden. Operatør fremmer søknad om tillatelse til Klif og ansvarliggjøres for beredskapskravene som følger tillatelsen. NOFO kvalitetssikrer input til analysene og analyseresultatene og bygger nødvendige beredskapsløsninger for operatøren for å sikre at de lisensspesifikke beredskapskrav møtes. Dette medfører økt oppgavemengde for NOFO, men det gir også operatører med liten erfaring fra norsk sokkel trygghet for at de får hensiktsmessige og formålstjenelige beredskapsløsninger. Dette opplegget bidrar til økt kompetanse i NOFO og effektiv erfaringsoverføring mellom selskapene. Det er gjennomført beredskapsanalyser for de ulike feltene på norsk sokkel. Basert på resultatene fra denne analysen og dimensjoneringskriterier etablert av operatørene på norsk sokkel har NOFO etablert anbefalinger til beredskap mot akutt forurensning for feltet ( Det er også en trend at de små operatørselskapene organiserer seg i felles riggkonsortier noe som bidrar til effektiv erfaringsoverføring mellom selskapene, effektiv riggbruk og kostnadseffektivisering. NOFO har en stående beredskap hvor hovedelementene er: Beredskapsvakter. Utstyr ombord på 7 OR (Oil Recovery) fartøyer i Områdeberedskap (Gjøa + Sleipner/Volve) selve Områdeberedskapen er operatørenes ansvar. 5 baser med utstyr og personell (80 personer). 26 OR fartøyer som inngår i en pool (hvorav 7 i områdeberedskapen med utstyr permanent ombord). 25 slepefartøyer som inngår i en pool. Dispergeringsberedskap Avtale med Oil Spill Response (OSR) i Southampton, UK. Beredskap barriere 3 og 4, 60 personer mot kyst- og strandsone. Tilgang på nasjonalt overvåkningsfly.. Avtaler på miljøundersøkelser og oljedrift. Avtale om tankbåter for mellomlagring av oppsamlet olje. Final 9 av 126

11 Oljeindustriens hovedstrategi er å bekjempe et oljeutslipp så nær kilden som mulig. De opererer med barrierer i sin bekjempelsesstrategi (se Figur 2.1): Barriere 0: Preventive tiltak på oljeinstallasjonen Barriere 1: Bekjempelse åpent hav Barriere 2: Bekjempelse i drivbanen inn mot kysten Barriere 3: Bekjempelse i kyst- og strandsone Barriere 4: Strandrensing Barrierer er et sentralt begrep i industriens arbeid for å gjøre risikoen for oljeutslipp og miljøskade minst mulig. Hovedprinsippet er at minst 2 uavhengige barrierer skal hindre lekkasje fra alle potensielle utslippstilfeller. Dette betyr fysiske hindringer eller andre tiltak for å: 1. Redusere faren for utslipp. 2. Begrense oljemengden dersom et utslipp likevel skulle skje. 3. Hindre eller begrense skadevirkningene av et utslipp. Figur 2.1 Inndeling av beredskapen i barrierer (Kilde: OLF). Barriere 0 har stor fokus offshore og inkluderer bl.a.: Kant rundt plattformdekk som samler opp eventuelt oljesøl og hindrer det fra å renne på sjøen. Doble ventiler på systemer som kan gi lekkasje. Utblåsningssikring som stenges og hindrer strøm av olje og gass opp til riggen dersom trykket i brønnen uventet endrer seg. Foringsrør av stål som isolerer eventuelle mindre væskeforekomster fra brønnen og holder brønnveggen stabil. Boreslam pumpes ned gjennom borestrengen for å kontrollere reservoartrykket og hindrer olje og gass i å trenge inn i brønnen. Final 10 av 126

12 Dersom man skulle få et oljeutslipp til sjøen fra en offshore innretning (overflateutslipp eller undervannsutslipp) vil en tidlig deteksjon av utslippet være av største betydning. Til dette benyttes fjernmåling som uavhengig av sikt, lys og værforhold kan oppdage lekkasjer fra innretninger og forurensning på havoverflaten samt bestemme forurensningens posisjon, areal og bekjempbarhet. I avsnitt 4.5 diskuteres forskjellige systemer for fjernmåling og monitorering. Nærmere informasjon om organisering av NOFO s beredskap mot akutt forurensning kan finnes på: eller OFFB (Operatørenes forening for beredskap) er en relativt nystartet organisasjon. Dette er en 2. linje beredskapsorganisasjon som eies av flere mindre operatørselskaper på norsk sokkel. Foreningen er en nonprofit medlemsorganisasjon og en integrert del av selskapenes beredskapssystem. OFFB har 11 faste ansatte, fem beredskapsledere, fem stabsledere og en administrativ konsulent og holder til på Forus. Her er det anlagt et topp moderne beredskapssenter med alle hjelpemidler og støttefunksjoner for å lede beredskapsoperasjoner på vegne av medlemmene. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs - og kompetansesenter for sine medlemmer. Alle olje- og gass selskaper på norsk sokkel kan bli medlemmer. Sørfeltalliansen (Talisman AS, BP AS og ConocoPhillips Skandinavia AS) har organisert en feltberedskap på de sørlige feltene i Nordsjøen. Dette inkluderer innretningene: Gyda, Ekofisk-komplekset, Eldfisk B og Valhall. Dette er beskrevet i et styrende dokument: Samordningsdokument Områdeberedskap i Sørfeltalliansen. En nærmere beskrivelse av tilgjengelige ressurser fines i avsnitt Offentlig beredskap Offentlig beredskap består av statlig og kommunal beredskap. Statlig Beredskap Den statlige beredskapen er en tilleggsbeskyttelse som er rettet inn mot fare for eller bekjempelse av større tilfeller av skipsforurensninger og ukjente kilder. Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning, herunder statens aksjonsorganisasjon. Dersom et akutt utslipp bekjempes av ansvarlig forurenser eller kommunal beredskap, vil Kystverket innta en tilsynsfunksjon. Kystverket skal kunne overta en aksjon helt eller delvis dersom den etablerte beredskapen av en eller annen grunn ikke ledes eller fungerer som planlagt. Det er sannsynlig at dette kan være mer relevant for et skipsutslipp enn fra en oljeinstallasjon offshore. I slike tilfeller vil den private, kommunale og statlige beredskapen sammen bekjempe utslippet, under ledelse av Kystverket. Kystverket har nasjonale og internasjonale samarbeidsavtaler om bistand fra andre myndigheter og organisasjoner ved uønskede hendelser. Kystverket er delegert myndighet etter forurensningsloven og Svalbardmiljøloven ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Ansvar og myndighet omfatter også akutt forurensning på land. Det innebærer at Kystverket kan gi pålegg om tiltak, kreve opplysninger og miljøundersøkelser av ansvarlig forurenser ved fare for eller ved inntruffet akutt forurensning. Kystverket overvåker skipsfarten langs kysten døgnkontinuerlig via 5 sjøtrafikksentraler eller VTS (Vessel Traffic Service) og har et stående beredskapsvaktlag for mottak og behandling av meldinger om fare for akutt forurensning eller inntruffet akutt forurensning. AIS (Automatic Identification System) brukes nå i Norge av VTS for automatisk tracking av skip langs kysten. Basert på risikoanalyser har Kystverket, for å sikre kortest mulig responstid, lagret oljevernutstyr i 16 bemannede depoter og 6 ubemannede mellomdepoter langs kysten. Videre er indre og ytre kystvakt samt kystverkets egne oljevernfartøyer utstyrt med oljevernutstyr. Kystverket driver utstrakt kurs og øvelsesvirksomhet med både kystvakt, eget personell og IUAene. Kystverket øver også sammen med landene innenfor Bonn avtalen og sammen med NOFO. Final 11 av 126

13 Kommunal Beredskap Den kommunale beredskapen er basert på risikovurderinger av normal virksomhet i kommunen. Landets kommuner er organisert i 34 beredskapsregioner. Et Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i hver region ivaretar beredskaps- og aksjonsplikten. Denne interkommunale beredskapen er bemannet og har utstyr for å kunne håndtere mindre, akutte utslipp. Det er IUAene som i de større oljevernaksjonene, har driftet det krevende strandrensarbeidet under ledelse og koordinering av Kystverket. Final 12 av 126

14 3 Oljevernressurser i Norge 3.1 Eksisterende private oljevernressurser i utredningsområdet Eksisterende oljevernressurser i utredningsområdet er en kombinasjon av private ressurser og offentlige ressurser. For den private beredskapen består disse i grove trekk av: NOFO oljevernbaser i Stavanger, Mongstad og Kristiansund. Områdeberedskapen på Tampen, Troll, Oseberg, Balder, Gjøa og Sleipner feltene. Feltberedskapen i Ekofiskområdet (Sørfeltalliansen). Beredskapsressurser i tilknytning til Slagentangen raffineriet, Mongstad raffineriet, Sture terminalen og Kårstø anlegget. Marin Miljøberedskap (MMB), World Wildlife Fund (WWF) personell og Spesialteam. Figur 3.1 Baser, oljeverndepot og andre private ressurser i utredningsområdet (Kilde: I tillegg kommer også Områdeberedskapsfartøy på Gjøa og Sleipner NOFO beredskapen NOFO har totalt 5 oljevernbaser langs kysten (Figur 3.1). OR-fartøyene henter utstyr på disse depotene før de går til utslippsstedet. NOFO har tilgjengelig spesialister fra egen organisasjon og fra oljeselskapene som Final 13 av 126

15 er kurset og kan tre inn som Operasjons- og Skadestedsledere. Videre har de et større antall personer fordelt på de 5 basene og personell på den administrative siden som er samlokalisert med Oljeindustriens Landsforening (OLF) på Forus, totalt over 100 personer. NOFO har jobbet mer aktivt mot barriere 3 og 4 de senere årene. Dette har medført økt innsats og tettere samarbeid med kommunal beredskap (IUA). Det er opprettet en innsatsgruppe på 50 personer mot kyst- og strandsoneberedskapen, hvor 1/3 kommer fra private aktører og 2/3 fra IUA er. NOFO støtter IUA er langs kysten økonomisk i betydelig grad, gjennomfører øvelser og støtter opplæring gjennom Norges Brannskole. Sjøfartsdirektoratet har gjennom regelendring gitt tillatelse til bruk av mindre fiskefartøyer i oljevernberedskapen. Det er nå en avtalt at ca. 40 fiskefartøyer kan inngå i beredskapen i barriere 3 og 4 i Finnmark med mulighet for at disse også i prinsippet kan benyttes langs hele kysten. Intensjonen er å få til lignende avtaler også lengre sør ved behov. NOFO har en rammeavtale med SeaWorks angående landgangsfartøyer. NOFO har jobber med en strategi for ny og forbedret kyst- og strandsoneberedskap. Den ble godkjent av NOFO s generalforsamling våren 2010 og er i prinsippet landsdekkende. Tabell 3.1 gir en oversikt over offshore oljevernressurser langs kysten pr. februar I tillegg kommer diverse utstyr, bl.a. utstyr for overvåkning og deteksjon (oljeradar, IR, Downlink etc.). Tabell 3.1 Oversikt over NOFO sine oljevernressurser langs kysten pr. februar 2010, Områdeberedskapsfartøyer og mengder dispergeringsmiddel tilgjengelig. Områdeberedskapen er operatørenes eget ansvar, men de fartøyene som utgjør denne inngår i NOFOs pool av beredskapsfartøyer. I tillegg kommer Områdeberedskapsfartøy på Gjøa og Sleipner som er under etablering samt 2 Current Buster systemer på hver base. Base Ringlense 1) NO-1200-R Transrec 1) Skimmer 150 Skimmer: HiWax/ HiVisc Dispergerings Middel 5), m 3 NOFO Hammerfest 2) 2 4 NOFO Sandnessjøen 2) 2 2 1/0 NOFO Kristiansund 2) 3 3 0/1 59 NOFO Mongstad 2) 4 5 1/0 35 NOFO Stavanger 2) 1 1 1/1 131 Stril Poseidon, Haltenbanken 3) 1 1 1/0 45 Stril Hercules, Tampen 3) 1 1 1/0 60 Havila Troll, Troll-Oseberg 3) 1 1 1/0 45 Havila Runde, Troll-Oseberg 3) 1 1 1/0 57 Stril Power/Stril Hval, Balder 3) 1 1 1/0 100 Draugen produksjonsplattform 21 Heidrun produksjonsplattform 4) 23 Totalt / ) Et NOFO system består av 400 m NO-1200-R lense og en TransRec 150 overløpsskimmer. 2) NOFO base. 3) Områdeberedskap. Havila Troll og Havila Runde har oppgradert påføringsutstyr for dispergeringsmiddel. 4) Helikopterbøtte for påføring av dispergeringsmiddel. 5) Referanse: Strøm et al., Ytterligere opplysninger om NOFO s utstyr og plassering av dette finnes på Final 14 av 126

16 3.1.2 Områdeberedskapen I dag finnes det Områdeberedskapsressurser på Balder, Troll, Oseberg, Tampen og Haltenbanken (Tabell 3.1). Man er dessuten i ferd med å implementere Områdeberedskap også på Gjøa og Sleipner. Dette gir etter hvert total 7 OR fartøyer som vil være utstyrt med NOFO systemer og påføringsutstyr for dispergeringsmiddel. Områdeberedskapen er operatørselskapenes eget ansvar, og etableres i nært samarbeid med NOFO Sørfeltalliansen De 3 oljeselskapene som inngår i Sørfeltalliansen har beskrevet feltressurser som vil bli gjort tilgjengelig i en beredskapssituasjon (Samordningsdokumentet). Selskapenes feltberedskap skal ivareta bekjempelse av mindre utslipp, samt fungere som første barriere ved bekjempelse av et større utslipp inntil NOFO utstyr er mobilisert og på plass. Disse består av: ConocoPhillips sine installasjoner i Sørfeltet er primært dekket av egen feltberedskap for oljevern med følgende utstyr: o Ett fartøy (Northern Crusader) ved Ekofisk med NOFO godkjent tankkapasitet på 1064 m 3 for oppsamlet oljeemulsjon. o 1 x 250 m N-800-R oljelense. o 1 børsteskimmer med nominell kapasitet på 115 m 3 oljeemulsjon pr. time. o Helikopter for visuell overvåkning og deteksjon av olje med IR kamera. Responstid maksimalt 1 time. BP og Talisman er for Ula/Gyda/Tambar primært dekket av egen feltberedskap for oljevern med følgende utstyr: o Ett fartøy mellom Ula og Gyda med tankkapasitet på 1209 m 3 for oppsamlet oljeemulsjon. o 1 x 250 m N-800-R oljelense. o Lamor LFF 100 skimmer. o Aktiv Oljetrål ombord på fartøyet. BP er for Valhall primært dekket av egen feltberedskap for oljevern med følgende utstyr: o Ett fartøy ved Valhall feltsenter med tankkapasitet på 900 m 3 for oppsamlet oljeemulsjon. o 1 x 200 m N-800-R oljelense. o Lamor LFF 100 skimmer. o Lettbår ombord med slepekraft på 2 tonn. For de aktuelle feltene innen området har det første havgående systemet fra NOFOs base i Stavanger en responstid på inntil 18 timer. System nr. 2 kan være tilgjengelig innen 48 timer Annen privat beredskap i regionen Tabell 3.2 gir en oversikt over samlede ressurser ved Sture, Mongstad og Slagentangen slik det ble fremstilt i Stortingsmelding nr. 14 fra Final 15 av 126

17 Tabell 3.2 Type utstyr Stureterminalen: Kyst-, hav- og fjordlenser Opptakere (skimmere) Dispergeringsmidler Båter Mongstad anlegget: Kyst-, hav- og fjordlenser Opptakere (skimmere) Dispergeringsmidler Båter Slagentangen raffineriet: Kyst- og fjordlenser Opptakere (skimmere) Dispergeringsmidler Båter Oversikt over samlede ressurser ved Stureterminalen, Mongstad anlegget og Slagentangen raffineriet (St.meld. nr ). ( /6/2.html?id=406152). Mengde Ca m 9 stk 6 m 3 3 taubåter, 8 arbeidsbåter 7000 m 12 stk 1,6 m 3 4 taubåter, 8 arbeidsbåter 6000 m 7 stk 11 m 3 3 taubåter, 7 arbeidsbåter/diverse MMB ble stiftet i 1999, holder til i Bergens-området og er Norges ledende uavhengige private selskap innen operativ oljevernberedskap. De tilbyr bl.a.: Utleie av personell og oljevernsutstyr Operativ ledelse og ressurser ved oljevernaksjoner Opplæring og trening i praktisk oljevern med øvelser Konsulenttjenester innenfor fagområdet NOFO har en rekke samarbeidspartnere, både offentlige og private som inngår i deres ressursbase. Figur 3.2 gir en oversikt over aktuelle samarbeidspartnere. Final 16 av 126

18 Figur 3.2 NOFO samarbeidspartnere Erfaring fra aksjoner offshore I forbindelse med offshore aktiviteten i Norge har det vært få utslipp og få oljevernaksjoner i forbindelse med denne type utslipp. Siden Bravo utblåsningen i 1977 har det ikke vært noen store oljeutslipp på norsk sokkel. Det meste av aksjonering mot akutte oljeutslipp har vært fra skipsutslipp. Siden 1980 har det vært 29 statlige aksjoner mot akutt forurensning og fjerning av olje fra prioriterte skipsvrak i Norge og siden 2003 har det vært 5 statlige aksjoner tilknyttet kystnære skipsulykker. NOFO har vært til stede og støttet Kystverket med oljevernfartøy samt enkeltpersoner i stabsarbeidet under noen av de statlige aksjonene. Eksempler fra offshore utslipp de senere år er: Draugen i 2003 og 2006 og Statfjord i 2007 og I 2009 var det et offshore utslipp fra Montara feltet i Australia og i 2010 var det en større utblåsning i Mexicogulfen etter havari med Deepwater Horizon plattformen. Bravo: I april 1977 var det en ukontrollert utblåsning fra Ekofisk 2/4 B. Bravo utblåsningen pågikk i 8 døgn før det lyktes amerikanske brønndrepere å stoppe oljestrømmen. Dette er det største oljeutslippet på norsk sokkel. På grunn av Ekofisk oljens egenskaper fikk ikke dette utslippet de helt store miljømessige konsekvensene, men det førte til en sterk fokus på oppbygging av bedre oljevernberedskap i Norge. Draugen: I 2003 var det et utslipp av 750m 3 råolje fra Draugen-feltet på Haltenbanken som følge av lekkasje fra Garn Vest undervanns installasjon. Av dette ble totalt 176 m 3 olje samlet opp mekanisk. Final 17 av 126

19 24. november 2006, var det et mindre utslipp av olje på Draugen-feltet. Utslippet ble estimert til å være mindre enn 100 m 3. Under denne hendelsen ble det gitt tillatelse fra SFT (nåværende Klif) til å bruke dispergeringsmiddel. Dette er første gang at dispergeringsmiddel blir brukt under en reell hendelse i Norge. Dispergeringsmidlet ble påført i mørke ved at SAR-helikopter og Kystverkets overvåkingsfly (begge utstyrt med FLIR-videokamera med down-link) overførte levende FLIR-opptak direkte ned til beredskapsfartøyet. Fartøyet kunne dermed guide seg til de tykke områdene i flaket, og påføre dispergeringsmidlet. Dette er første gang at dispergeringsiddel har blitt påført i mørke. Dispergeringsaksjonen ga verdifull erfaring som blant annet er videreført i beslutningsskjemaet med veiledning som er utarbeidet av Kystverket og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ( A B Start 1st. run Start 1st. run C D Start 2nd. run Start 1st. run Figur 3.3 Påføring av dispergeringsmiddel i mørke under utslippet på Draugen-feltet, november Viser FLIR-bilder før (A), under (B/C/ D)) og hvor det etter påføring ble estimert til å være mindre enn 5 m 3 olje igjen på overflaten. Statfjord 2007: 12. Desember 2007 var det et momentant utslipp på ca m 3 råolje i forbindelse med en tanklasting på Statfjordfeltet. Været de to første dagene var svært dårlig med over knop vind. Dette er langt over det operasjonelle værvinduet for mekanisk oppsamling og også dispergering. Mye av oljen ble imidlertid naturlig dispergert ned i vannmassene. Det var god overensstemmelse mellom fysiske målinger i vannmassene og 3D spredningsberegninger (se figur 3.4). Først 3. dagen etter utslippet (14. desember) var det et værvindu som tillot at man kunne sette lenser ut på sjøen. På det tidspunktet var imidlertid oljen på overflaten så tynn (fra svetting opp til overflaten av dispergert olje i vannmassene), at mekanisk oppsamling var umulig (se figur 3.5). Drift, spredning og fortynning av den naturlig dispergerte oljeplumen i vannmassene, ble i ettertid blitt fulgt opp med bruk av 3D modelleringsverktøy. Grunnet strømforholdene i området hadde olje-plumen en sørøstlig drift til tross for en dominerende vindretning fra Final 18 av 126

20 sør mot nord de første dagene etter utslippet. I mangel av måledata for strøm i området på det aktuelle tidspunktet ble det benyttet statistiske strømdata i modellberegningene. Disse viste seg i ettertid å gi noe sterkere strøm enn den som var i området på det aktuelle tidspunktet, slik at modellberegningene ga noe hurtigere drift av olje-plumen enn det som flyovervåkningen og andre måledata underveis tydet på (Reed, 2008). På grunn av den sterke vinden under utslippet og dagene etterpå ble det ikke dannet noen høyviskøs emulsjon med høyt vanninnhold, som en kunne forventet under roligere forhold. Oljen på overflaten var spredd over store områder som en veldig tynn oljefilm med små emulsjonsklumper spredt innimellom (figur 3.5). Analyser av emulsjonsklumpene viste at de hadde et lavt vanninnhold (i størrelsesorden %), en viskositet på i størrelsesorden cp (målt ved skjærhastighet 10 s -1 ) og en beregnet fordampningsgrad på ca. 50 % (tilsvarende 280 o C+) (Melbye et al., 2007). Selve aksjonen ble ledet av Statoil fra beredskapssentret på Sandsli. Kystverket hadde en tilsynsrolle og fungerte også som rådgiver. Ledelse av aksjonen og samarbeidet fungerte bra. Figur 3.4 Fra utslipp på Statfjordfeltet i Et NOFO system i aksjon til venstre og eksempel fra 3D spredningsberegningene til høyre. Figur 3.5 Statfjord 2008: Klumper med emulsjon, tentativt 1 10 cm i diameter, i område med tynn oljefilm (Kilde: Melbye et al., 2007). 24. mai 2008 skjedde det et mindre uhellsutslipp fra Statfjord A plattformen. Utslippet ble av StatoilHydro beregnet til å være 70 m 3. På grunn av at dette var et undervannsutslipp (72 meters dyp) og besto av en begrenset mengde olje samt store mengder vann ( m 3 ) ble det dannet relativt tynne oljefilmer med kort levetid. Bruk av dispergeringsmiddel ble ikke anbefalt på grunn av den begrensede mengden olje og Final 19 av 126

21 antatt kort levetid. Analyse av feltprøver og påfølgende modellering viste at ca. 50 % av oljen fordampet, 38 % dispergerte naturlig og 12 % var biodegradert etter 14 dager. Beregninger og målinger av oljekonsentrasjoner i vannet indikerer akutt toksisitet for marine organismer kun i begrensede vannmasser (20 km fra plattformen) og bare for en kort periode (1,5 dag). Det ble ikke observert oljeskadet fugl i forbindelse med utslippet. Deepwater Horizon ulykken 2010: Det er utarbeidet en rapport om Deepwater Horizon ulykken av Risikogruppen til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanene. Rapporten (Risikogruppen, 2010) legger fram Risikogruppens vurdering av forhold ved ulykken i Mexicogulfen og den pågående opprenskningsaksjonen. Til sammen 9 institusjoner med over 20 fagpersoner har bidratt til rapporten, med Kystverket som koordinator for rapporten. Deepwater Horizon var navnet på boreriggen som kom i brann og etter hvert sank. Macondo er navnet på prospektet (Macondo prospect Mississippi Canyon Block 252 (forkortet MC252). Ulykken skjedde 20. april 2010 ca. 41 nautiske mil fra land. Etter en eksplosjonsartet brann som krevde 11 menneskeliv, sank innretningen etter ett og et halvt døgn. Ulykken resulterte i det historisk største oljeutslippet til havs, med et totalt utslippsvolum foreløpig anslått til nesten m 3 i løpet av de 87 døgnene det tok å tette brønnen. Det jobbes fortsatt med å etablere et best mulig dokumentert oljeregnskap for utslippet. Foreløpig opereres det med et estimert oljeregnskap, i % av samlet utslippsvolum, som følger: Oppsamlet olje ved brønnhodet: 17 % Kjemisk dispergert olje: 16 % Naturlig dispergert olje: 13 % Olje fjernet ved kontrollert brenning: 5 % Oppsamlet olje fra sjøoverflaten: 3 % Fordampet olje: 23 % Gjenværende olje i marint miljø: 23 % Oljen, med betegnelsen MC252, er studert i SINTEF s laboratorier med hensyn til forvitringsegenskaper, dispergerbarhet og potensialet for in-situ brenning. MC252 er en lett råolje med høy initiell fordampning. Den vil ikke danne stabile olje-i-vann emulsjoner før en viss fordampning har funnet sted. Den høyeste viskositeten som ble målt i prøver tatt av SINTEF i Mexicogulfen under selve utslippet var mpas etter en estimert forvitringstid på 7 dager. Målinger gjort i laboratoriet på et senere tidspunkt viste viskositet på mpas etter 12 dagers forvitring. Laboratorieresultater (Leirvik et al, 2011) har vist at emulsjonen er godt dispergerbar inntil 3 døgn med en lav dosering av dispergeringsmiddel (DOR (Dispersant-to-Oil-Ratio) < 1:250). For mer forvitrede prøver (3-5 dager på sjøen) trengs en høyere dosering (DOR = 1:25 1:50) og denne ble funnet å være effektiv ved viskositet opp til mpas. Oljens antennbarhet er avhengig av forvitringsgrad og værforhold. Tidsvinduet for antennbarhet til oljen ble predikert til å være ca. 9 timer ved 10 m/s vind og 4 dager ved 2 m/s vind. Oppsamlingseffektiviteten på sjø var lav ved at kun 3 % av utslippsvolumet ble samlet opp mekanisk. Dispergeringsmidler har ikke tidligere vært benyttet i så store mengder som ved dette utslippet. Det ble gjennomført 400 dispergeringstokt med fly. I tillegg ble dispergeringsmiddel injisert direkte i utblåsningen på sjøbunnen samt at det ble påført fra båter på overflaten. Kjemisk dispergering viste seg å være et viktig skadebegrensende tiltak under de rådende naturgitte betingelsene. Kontrollert brenning av olje på overflaten var også et effektivt skadebegrensende tiltak under denne hendelsen. Det er foreløpig for tidlig å kunne trekke noen konklusjoner av miljøkonsekvenser etter dette utslippet og Risikogruppen har derfor ikke gjort noen forsøk på å relatere miljøkonsekvensene fra dette utslippet til norske forhold. 4 måneder etter at USA s innenriksminister hevet moratoriet på boringer på dypt vann har BOEMRE nå gitt tillatelse til den første brønnen. Det er Noble Energy som får denne første tillatelsen og brønnen det er snakk Final 20 av 126

22 om ligger på ca meter vanndyp ca. 100 km fra kysten av Louisiana. Brønnen det nå er gitt tillatelse til å bore er ikke en ny brønn, men ferdigstillelse av en brønn som ble stoppet da moratoriet ble innført. Også Statoil har nå fått tillatelse til å sette i gang boreaktiviteter igjen. Et av de vanskeligste punktene for nye boretillatelser på dypt vann har vært kravet om at oljeselskapene skal vise at de er i stand til å kunne kontrollere en utblåsing selv om de ikke klarer å stenge selve brønnen. Systemet som Noble her har fått godkjent er systemet til Helix Well Containment Group. Dette er en videreutvikling av løsningen som ble brukt under Macondo-ulykken. Et annet firma, Marine Well Containment Company (MWCC), har også nylig annonsert at de har klar en midlertidig løsning som ville kunne samle opp oljen fra en brønn ute av kontroll. Innenriksministeren har inspisert begge systemene og med boretillatelsen som nå er gitt er tydeligvis departementet komfortable med de løsningene som nå er tilgjengelig. Illustrasjonen under viseren skisse av systemet til Helix. Montara utslippet 2009: Montara utslippet var en olje og gass utblåsning fra en brønnhodeplattform utenfor nordkysten av Vest- Australia som startet 21. august 2009 og ble stoppet 3. november Utslippet er i ettertid anslått til være opp mot 2000 fat/dag. Flypåføring av dispergeringsmiddel ble benyttet i en tidlig fase for å bekjempe oløjesølet Kurs, trening og øvelser Riktig kompetanse er meget viktig innenfor oljevernet. Hvor effektiv en oljeoppsamling vil bli er avhengig av at de som gjennomfører oppsamlingen gjør det mest mulig riktig. Derfor er kursaktivitet, trening i praktisk oljevern og øvelser (både i felt og Table Top) av største betydning. Både Kystverket og NOFO har lagt stor vekt på dette. Final 21 av 126

23 Norge er et av de få land i verden hvor det tillates kontrollerte utslipp av olje til sjø for å teste utstyr og metoder til oppsamling, bekjempelse og deteksjon av oljeforurensning. NOFO har siden tidlig på 80-tallet gjennomført OPV øvelser som har gitt verdifull kunnskap. Fra 1985 er systematiske øvelser gjennomført, med opptak av olje på sjø ved bruk av NOFOs utstyr. Fram til 1995 fokuserte testingen i stor grad på mekanisk oppsamling ved bruk av NOFO s oljevernutstyr. Fra 1994 til 1996 ble det også gjennomført testing ved bruk av dispergeringsmiddel og det ble gjennomført et undervannsutslipp fra 106 m dyp (1996). Fra 2003 er det blitt gjennomført testing med forskjellig mekanisk utstyr, det har vært fokus på å detektere lenselekkasje og forskjellige typer fjernmålingsutstyr er blitt testet. Erfaringene fra olje på vann øvelsene benyttes av NOFO til flere forhold, blant annet: Dokumentasjon av utstyrs egnethet og ytelse Deteksjonsevne av ulike sensorer og plattformer Effektivitet av opptakssystemer Denne informasjonen benyttes videre som underlag for utstyrsutvikling og som underlag for planlegging og dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning på norsk sokkel. NOFO har foretatt utdrag av øvelsesrapportene, og nøkkelinformasjon fra de enkelte øvelser er identifisert. Materialet er omfattende og finnes på: I NOFO s aktivitetsplaner for 2011 inngår følgende kurs, trening og øvelser: Standard øvelse med NOFO utstyr. Øvelser forbundet med utsjekk. Verifikasjonsøvelser. Samordningsøvelse og table top med Kystverket og IUA er. Table top og deltagelse i beredskapsøvelser med operatørselskaper. Fullskalaøvelser. OPV øvelse. Kurser i NOFO regi. Samlinger med beredskapsgrupper. Større antall interne øvelser og trening. Beredskapsplanlegging leteboring. Kurs i aksjonsledelse Kurs for basepersonell. Kursing og øving av spesialteam kyst og strand. Kurs av IUA gjennom brannskolen Kurs i fjernmåling / overvåkning Kurs i dispergering. NOFO gjennomfører Table Top øvelser bl.a. ved borestart for leteprosjekter i samspill med enkeltselskaper. NOFO støtter kursing av personell fra IUA er ved Norges Brannskole og 1½ stilling finansieres av NOFO. Videre bruker NOFO i størrelsesorden 10 mill kr. til fartøyøvelser. Alle OR fartøy i NOFO s pool øver to ganger i året på NOFO oppgaver. Oversikt over NOFO s kursvirksomhet finnes på Eksisterende offentlige oljevernressurser i utredningsområdet Kystverket har utplassert oljevernutstyr i 16 hoved- og 6 mellomdepot langs kysten inkludert Svalbard. Kystverket har 7 statlige hoveddepot og 3 mellomdepot innen utredningsområdet (Figur 3.6). De ulike depotene er noe forskjellig utstyrt. Med forskjellig type oljeskimmere og ulike varianter av oljelenser dekker kystverket med dette behovet for å kunne aksjonere mot et bredt spekter av ulike former for oljeforurensning i kystnære områder. Oversikt over plassering av alle Kystverkets depoter finnes på: De ulike depotene har noe forskjellig utstyr. En oversiktlig opplisting av lensemateriell og oljeskimmere er gitt i Tabell 3.3 og Tabell 3.4. Ut over det utstyr Final 22 av 126

24 som er gitt i tabellene har hoveddepotene en generell utstyrssats for strandaksjoner. Kulepunktene under er generelt for hoveddepotene. Noe variasjon mellom depotene kan forekomme: Depotet er utrustet med et kontor med telefon, telefaks, garderobe og wc. Ved depotet er det en depotstyrke på 10 mann og 1 tilsynsmann Handredskaper for manuelt opptak av olje. Oppankringsutstyr, linedregger, blåser, blinklys m/radarrefleks og ass. tauverk. Personlig verneutstyr: 50 par støvler, 50 stk. kjeledresser, 50 sett regntøy, 50 stk. hjelmer, 50 par hansker, 50 stk. redningsvester, vernebriller, hørselsvern, etc Kystverket disponerer 2 mobile vaskestasjoner for personell Absorberende middel: 500 sekker bark og 20 lengder a` 25m absorberende lenser. VHF samband, Gassmålerapparat, sjøkart og ass. verktøy Figur 3.6 Plassering av statlige hoveddepoter og mellomdepoter for oljevernutstyr i utredningsområdet. Blå firkanter er hoveddepot og sorte runde punkt er mellomdepoter Final 23 av 126

25 Tabell 3.3 Det vesentligste av Kystverkets oljelenser i depoter i utredningsområdet pr. mars Depot Tunge lenser 80 cm fribord (m) Mellomtunge lenser ca 45 cm fribord (m) Lette lenser 25 cm fribord (m) Høyhastighetslenser antall Horten Kristiansand Stavanger Bergen Florø Solund Fedje Bømlo * Flekkefjord* Kragerø * Totalt ** * Mellomdepot. ** På de depoter det er plassert to høyhastighetslenser er det en Harbour Buster og en Ocean Buster. Der det er 1 høyhastighetslense er dette Harbour Buster Tabell 3.4 Depot Oversikt over oljeskimmere og nødlossepakker på kystverkets depoter i utredningsområdet. Overløpsskimmere Addesjonsskimmere Skimmer med tilbringerfunksjon Nødlossepakke Horten 3 7 * 4 1 Kristiansand Stavanger Bergen 4 3 * 1 0 Florø Solund Fedje Bømlo * Flekkefjord* Kragerø * Totalt * Inkludert Sandvikbånd som monteres på oljevernbåtene. Final 24 av 126

26 4 Utviklingstrekk i beredskapen I løpet av den siste 10-års perioden er organisering av beredskapen stort sett uendret, men kapasiteten er økt. I tillegg har det foregått en betydelig utvikling og utskifting av teknologi. NOFO trekker fram følgende hovedelementer hvor det har vært en styrking av beredskapen siden 2003: Havlense Oljeopptakere med stor kapasitet Store lagre av dispergeringsmiddel Satellitt, fly og helikopter Avtaler som gir tilgang til store personell- og oljevernressurser 4.1 Offshore beredskap Mekanisk oppsamling Tre viktige hovedelementer i den mekaniske oljevernberedskapen er beredskapsfartøyer, lensemateriell og oljeopptakere (skimmere). NOFO har skiftet ut lensemateriell og skimmere på sine depoter. De gamle lensene, RoBoom 3500, er skiftet ut med nye NO-1200-R lenser. Videre er tidligere Transrec 350 skimmere skiftet ut med Transrec 150. Det er også utviklet en skimmer for høyviskøse og voksrike oljer, HiVisc skimmer, som også opereres via Transrec systemet. Dette er en videreutvikling av den tidligere HiWax skimmeren. HiVisc skimmeren ble benyttet i forbindelse med oppsamling etter grunnstøtingen til Full City i august 2009 og viste seg da å fungere godt. Gjennom et 4-årig FoU program for oljevern i isfylte farvann (Oil in Ice JIP, Sørstrøm et al, 2010) ble det utviklet 2 nye skimmerkonsepter for opptak av olje i is. Polar Bear skimmeren ble utviklet av Ro-Clean Desmi i Danmark (Leirvik et al, 2010) og Framo Ice skimmer ble utviklet av Framo i Norge (Singsaas et al, 2011). Denne skal kunne kobles til TransRec systemet. Figur 4.1 Testing av havgående lense og Transrec skimmer under NOFO Olje-på-vann (OPV) øvelse i Final 25 av 126

27 Antall NOFO systemer har økt fra 14 til 20 og antallet på kjøl (fartøy med NOFO utstyret plassert om bord) har økt og vil fortsette å øke, men resten av utstyret er stasjonert på de 5 basene langs kysten. Det har pågått en utvikling av et integrert lensesystem, det såkalte Buster systemet, hvor oljen ledes gjennom en kanal og inn i et kammer, hvorfra oljen pumpes over til et moderfartøy. Den største utgaven av dette systemet, Ocean Buster, er blitt uttestet gjennom NOFO OPV de senere årene. Det gjenstår noe arbeid på dette systemet før det eventuelt kan benyttes offshore. En mindre utgave som fungere etter samme prinsippet og er beregnet for mer kystnære områder, Current Buster, har vist seg å fungere bra. Den brukes bl.a. i Alaska av oljevernorganisasjonen SERVS og er testet i USA. Current Buster ble også benyttet under Macondo utslippet med gode erfaringer. Current Buster er anskaffet av både NOFO og Kystverket til noen utvalgte baser/depoter Beredskapsfartøyer i den private beredskapen OR (Oil Recovery) fartøyer er DNV s klassebetegnelse for spesielt utrustede forsyningsskip. Det viktigste i oljevernsammenheng med disse fartøyene er krav til stabilitet og gassikring. De er utstyrt slik at de skal kunne ta ombord olje med flammepunkt under 60 C i tanker. Disse fartøyene har typisk kapasitet til å ta imot til sammen 1000 m 3 oppsamlet masse spredt over flere mindre tanker. Det er viktig å bemerke at det kun er en mindre andel av disse tankene ombord som kan ta imot oljeholdig masse med flammepunkt < 60 C. Det er disse fartøyene som typisk har oljeopptakeren ombord. OR fartøyer i Norge finnes hovedsakelig i NOFO s pool. Fartøyene eies av enkeltoljeselskaper men er bl.a. bygd for å kunne brukes i beredskapen. NOFO har i dag en pool med 26 OR fartøyer som er trent for offshore operasjoner. Hvert av disse fartøyene trenger et mindre fartøy for å kunne dra den andre enden av lensen. Her utgjør bl.a. fiskeflåten en betydelig ressurs. NOFO har i dag avtaler med fiskeflåten angående slepebåtkapasitet. Videre har de også avtale med Redningsselskaper om bruk av redningsskøyter som slepebåter. I utredningsområdet finnes det redningsskøyter i Måløy, Bergen, Haugesund og Egersund, med kort mobiliseringstid (1 t) slik at de kan være på et utslippssted så raskt som mulig. Totalt har NOFO 25 slepefartøyer i en pool. Alle disse øver sammen med NOFO. En ny fartøystandard for nye OR fartøy ble etablert i 2009 som erstatning for den gamle fra Av endringene kan nevnes økt tankstørrelse for mottak av olje/emulsjon og oppvarming av tanker for lettere å losse høyviskøse oljer eller oljer som har stivnet (voksrike oljer). NOFO jobber også med å utvikle en såkalt paravan som på sikt kanskje kan erstatte behovet for slepefartøy. Denne opererer etter oterfjøl prinsippet og skal kunne posisjonere og holde den andre enden av lensen og bli styrt fra moderfartøyet (samme prinsipp som i BV-boom for båtpåføring av dispergeringsmiddel) Beredskapsfartøyer i den offentlige beredskapen Kystvakten Kystvakten har byttet mange av sine skip de siste årene. Blant annet har nå indre kystvaktskip permanent oljevernutstyr om bord. Kystverket har installert oljevernutstyr på til sammen 11 kystvaktskip. Utstyret variere noe på de ulike skipene. Generelt er indre kystvakt utstyrt med mellomtungt til lett oljevernutstyr. Ytre kystvakt er utstyrt med havgående oljevernutstyr. Hvilket utstyr som er plassert på det enkelte skip og kapasitetsdata kan hentes frem fra Kystverkets karttjeneste Kystinfo på deres hjemmeside: se Figur 4.2. Final 26 av 126

28 Figur 4.2 Oversikt over kystvaktskip med røde symboler og kystverkets oljevernfartøyer med blå symboler i nærhet til utredningsområdet. Kystverkets oljevern/multifunksjonsbåter Kystverket har i sin nye fartøysfornyingsplan anbefalt utskifting av Oljevern 01, 02, 03 og 04 med totalt 6 nye multifunksjons-/ oljevernfartøyer. Kystverket har fått tildelt midler til å anskaffe ett fartøy, og avventer beslutning fra FKD/ Storting om tildeling av midler til å kunne løse ut opsjon på ytterligere ett fartøy. Denne beslutningen forventes å finne sted ila juni Det er pr i dag ikke besluttet hvor de nye fartøyene skal stasjoneres, og hvilke av de nye fartøyene som først skal erstattes. Det første fartøyet vil leveres iht. kontrakt i februar Dersom det blir besluttet å innløse opsjonen om å bestille ytterligere ett fartøy, vil dette kunne leveres i løpet av Det nye multifunksjonsfartøyet vil ha et fartspotensial på knop (mot dagens 7-8 knop), og utrustes med Lamor LORS 50/4C integrert fangarmsystem tilsvarende system som bl.a. enkelte svenske oljevernfartøyer har. Oljetankkapasiteten vil være ca. 150 m 3 (gamle: 90 m 3 ). I tillegg vil konvensjonelle oljeopptagere (inkl. grabb og baugopptager) og oljelense lagres om bord tilsvarende som for kystverkets gamle fartøyer. Nattkapasiteter ligger inne som opsjoner (oljedeteksjonsradar og IR). Nye fartøyer vil med andre ord få langt bedre responstid, bedre og mer fleksibel opptaks- og lagringskapasitet, samt mulige nattkapasiteter. Slepebåtberedskap Kystverket har de senere år utvidet slepebåtberedskapen med to fartøyer. Begge fartøyene vil operere i utredningsområdet. Et fartøy T/B "BB Ocean skal operere på Vestlandet mellom Fedje og Kristiansund. Det andre fartøyet T/B BB Connector skal operere på Sørlandet fra Risør til Egersund. Begge båtene kan benyttes utenfor sine respektive operasjonsområder eksempelvis ble T/B BB Connector benyttet i aksjon Godafoss i vinter. Final 27 av 126

29 4.1.4 Lensemateriell: I utgangspunktet er det kun havgående lenser som bør brukes offshore. Dette betyr at lensen må ha et visst fribord (høyde over vannoverflaten) for å redusere overskylling av olje. De lensene NOFO bruker (NO R) har et fribord på 1.2 m. Skjørtet (membranen som stikker ned i sjøen) må ha en viss dybde for å redusere lekkasje av olje under lensen. NO-1200-R lensene har et skjørt på 1.3 m. Den største utfordringen mht. oppsamlingseffektivitet offshore er knyttet til lenser og lekkasje av olje/emulsjon med økende slepehastighet og/eller økende bølgeaktivitet. Testing gjennomført de senere årene i NOFO OPV viser at ved slepehastighet på knop har man lite lenselekkasje under ellers rolige til moderate værforhold. Ved slepehastigheter på knop kan man ha betydelig lenselekkasje. I NOFO OPV øvelser fra ble det målt oppsamlingseffektivitet som en funksjon av signifikant bølgehøyde. Resultatene viser at det kan forventes en reduksjon i oppsamlingseffektivitet med økende bølgehøyde og ved signifikante bølgehøyder opp mot 3-4 m er det forventet en betydelig reduksjon i oppsamlingseffektivitet på grunn av lenselekkasje. Det skal da understrekes at de lensene som ble benyttet den gang er skiftet ut med nye lenser, men at det ikke foreligger tilsvarende dokumentasjonsmateriale for de nye lensene. Samtidig vil graden av naturlig nedblanding for de fleste råoljer øke betydelig ved økende bølgehøyde. Figur 4.3 viser tentativ effektivitet av oljeverntiltak på åpen sjø som en funksjon av økende vindhastighet sammenlignet med graden av naturlig nedblanding, som varierer fra oljetype til oljetype. Figuren peker på et område fra m/s vind og opp til m/s vind hvor det kan være et potensial for forbedring av dagens utstyr. NOFO fokuserer på dette i sitt pågående teknologiutviklings program Oljevern Figur 4.3 Tentativ effektivitet av oljeoppsamling på sjøen under ulike værforhold sammenlignet med graden av naturlig nedblanding. For noen oljetyper kan den naturlige nedblandingen være midlertidig (overskylling) slik at oljen kommer til overflaten igjen i roligere vær Oljeopptakere (skimmere) i den private beredskapen: NOFO baserer sin beredskap på Transrec systemet og har, som tidligere nevnt, skiftet ut sine tidligere skimmere med en ny generasjon, Transrec 150. Standardversjonen av dette systemet er en overløpsskimmer Final 28 av 126

30 (weir skimmer) med en nominell pumpekapasitet opp mot 400 m 3 /t (for lavviskøs væske, for eksempel vann). Forutsatt at oljen/emulsjonen kan oppkonsentreres i en lense til et tykt oljelag og har gode flytegenskaper har disse skimmerene vist seg å være effektive. Med et system bestående av 400 m NO R lense, Transrec 150 skimmer operert fra ett OR fartøy og en slepebåt beregner NOFO en opptakskapasitet på 2400 m 3 /døgn. Det forutsettes da tilgjengelig tankbåtkapasitet for overføring av oppsamlet emulsjon. Oljer med høyt stivnepunkt kan ha en tendens til å stivne under nedkjøling på sjøen og kan dermed få nedsatt flytegenskaper. Mange oljer vil kunne danne vann-i-olje emulsjoner med høy viskositet som også kan gi nedsatt flytegenskaper. Nedsatt tilflyt av olje/emulsjon til skimmeren kan redusere effektiviteten til overløpsskimmere betraktelig. Det er derfor utviklet et HiVisc skimmerhode til TransRec systemet. HiVisc skimmeren er utstyrt med en trommel som graver oljen/emulsjonen til seg (positive displacement). I tillegg har den to trustere (propeller) som gjør at skimmeren kan bevege seg mot oljen. Testing har vist at denne skimmeren er effektiv for oljer og emulsjoner med høy viskositet (f.eks. tyngre bunkersoljer erfaringer gjort i forbindelse med oppsamling etter Full City ). Selv om det utføres testing av skimmere i dag, både i Norge og andre land (for eksempel USA), finnes det ikke noe standardisert metodikk eller noe pålegg/incitament for å gjennomføre den type effektivitetstesting med oljer. Derfor blir ofte nominell pumpekapasitet det eneste tallet man kan forholde seg til. Nominell pumpekapasitet sier noe om pumpens evne til å pumpe en lavviskøs væske (for eksempel vann) forutsatt rikelig tilgang, men sier lite om skimmerens kapasitet til å pumpe oljer/emulsjoner med høyere viskositet i en oljevernaksjon over tid Oljeopptakere i den offentlige beredskapen Det fremgår av tabell 3.4 at Kystverket har utplassert flere ulike typer oljeskimmere på sine depoter. Kystverket har i de senere par årene investert i mye nytt utstyr og av skimmere er det blant annet investert i systemer som kan bytte mellom ulike tilbringermekanismer som eksempelvis børster og plater (discs). Kystverket har, ved å satse på ulike typer skimmere, maksimalisert sine operative muligheter til å aksjonere mot ulike typer oljeforurensning (inkludert tunge bunkersoljer). 4.2 Forventet effektivitet ved mekanisk oppsamling Oppsamlingseffektiviteten en kan forvente ved mekanisk oppsamling på sjøen vil variere enormt ut ifra en rekke faktorer, bl.a.: Utslippsbetingelser: Et overflateutslipp kan gi et tradisjonelt oljeflak hvor oljen etter hvert vil emulgere og vind og strøm bidrar til at størstedelen av oljen samler seg i fronten av flaket. Dette er et gunstig scenario for mekanisk oppsamling. Et undervannsutslipp medfører ofte at oljen kommer til overflaten spredt over store områder og med lave tykkelser (typisk mm). Dette er ofte et ugunstig scenario for mekanisk oppsamling. Videre har det betydning om det er et punktutslipp av begrenset varighet eller en utblåsning av lengre varighet. Værforhold og sjøtilstand: Det ideelle for mekanisk oppsamling vil være at oljen emulgerer til en viss grad slik at den sitter godt i lensen samtidig som bølgehøyden ikke er for stor slik at man unngår stor grad av lenselekkasje eller at oljen blandes ned i sjøen (naturlig dispergering) slik at den ikke er tilgjengelig for oppkonsentrering i lenser. Dette er også avhengig av oljetype og forvitringsgrad, om det er fersk olje som dispergerer lett i dårlig vær eller om det er emulgert olje som vil være mer motstandsdyktig mot stor bølgeaktivitet. I åpen sjø ligger kanskje dette optimale værvinduet et sted mellom 3-4 m/s vind og opp til m/s vind. Det er først og fremst lensenes evne til å samle og holde på oljen/emulsjonen som er den kritiske faktoren ved oppsamling offshore. Ved vindhastigheter over m/s og signifikante bølgehøyder over 3-3,5 m kan en forvente betydelig nedsatt oppsamlingseffektivitet med dagens lensemateriell. Det sies ofte at under værforhold utover dette ordner naturen selv opp. Det er nok mer korrekt å si at ved sterk vind og høye bølger blir olje/emulsjonen mindre tilgjengelig for oppsamling med lenser ved at den presses ned i vannet av bølgene slik at den lettere unnslipper lensen. I roligere vær kan oljen (avhengig av bl.a. oljetype og Final 29 av 126

31 forvitringsgrad) komme til overflaten igjen og da gjerne spredt over større områder som gjør det mer ugunstig for mekanisk oppsamling. Oljens egenskaper: Som en tommelfingerregel er det sagt at en olje/emulsjon bør ha en viskositet på minimum 1000 cp for å sitte godt i en lense. Samtidig vil høye viskositeter, tentativt større enn cp (målt ved skjærhastighet 10 s-1 ), kunne medføre redusert opptak med skimmer. Oljenes egenskaper varierer enormt både mellom forskjellige råoljetyper og mellom råolje, kondensat og bunkersoljer. Kunnskap om oljens egenskaper er meget viktig ved planlegging og gjennomføring av oljevernaksjoner. I Norge har SINTEF gjennomført forvitringsstudier for de fleste oljer i produksjon slik at egenskaper og forventet utvikling på sjøen etter et utslipp er godt dokumentert. Utstyr: Valg av utstyr er selvfølgelig viktig. Til bruk offshore må det velges utstyr som tåler tøffe værforhold og som kan opereres fra store fartøyer. Nær kyst og strand og i mer beskyttete og trange områder kreves mindre utstyr som er mer fleksibelt i forhold til å manøvrere i trange farvann. I de aktuelle områdene som det er pekt på i denne studien er det mange holmer og skjær (områder med paddehav ) og grunne farvann med til dels store tidevannsforskjeller. Dette gir spesielle utfordringer som det må tas hensyn til. Mannskap: Det er avgjørende for hvor vellykket en oljevernaksjon skal bli at mannskapet som er involvert, på alle hold fra ledelse til praktisk utøvelse, er kompetente. Derfor er øvelser og drilling i praktisk oljevern viktig. Hovedfilosofien i NOFO s beredskapsetablering er anvendelsen av flere barrierer (se kapittel 2.1), hvor hver barriere vil bidra til en trinnvis reduksjon av mengde olje og emulsjon videre til neste barriere. Hovedfokus for aksjonen vil fortsatt være bekjempelse nær kilden, av miljøhensyn så vel som logistiske hensyn. Det foreligger begrensede data på forventet effektivitet fra mekanisk oppsamling av olje på sjø. NOFO har gjennomført mer eller mindre årlige OPV øvelser siden 80-tallet. Dette er unikt i verdenssammenheng og har gitt en meget verdifull anledning til å teste ut utstyr og aksjoner. Øvelsene har, imidlertid, blitt gjennomført over relativt kort tid og ved at oljen/emulsjonen er blitt sluppet inn i en lense under kontrollerte betingelser og strenge værbegrensninger. Derfor kan det være vanskelig å utlede effektiviteten til utstyret over en lengre oljevernaksjon ut fra disse dataene. På grunn av vår lange historie med oljeutvinning offshore i Norge har det alltid vært stor fokus på oppsamling av olje i åpen sjø. Selv om det er potensial for forbedring av oljevernutstyret er det dekning for å påstå at Norge, relativt sett, har en god beredskap mot akutt oljeforurensning offshore, både kvalitativt og kvantitativt. 4.3 Bruk av dispergeringsmiddel I ULB rapport Oljevern 2003 (Singsaas et al, 2003) gis en beskrivelse av teknologiutviklingen som skjedde på 90-tallet i Norge, spesielt innen påføring av dispergeringsmiddel fra helikopter. Det ble påpekt at potensialet for videreutvikling av påføringsutstyr var stort. Videre ble det gjort en status på den internasjonale forskningen som pågikk på den tid knyttet til potensielle miljøkonsekvenser ved bruk av dispergeringsmiddel. Det ble konkludert med at til tross for relativt omfattende litteratur rundt økologiske effekter av olje i vann er det stor usikkerhet og uenighet om hvilke konsentrasjonsnivåer som kan gi effekter og hvilke effekter man snakker om. Det ble derfor påpekt behov for å gjennomføre realistiske eksponeringsstudier på relevante arter for å gjøre oss i stand til å etablere mer realistiske og sikre effektnivåer. Planlagt bruk av dispergeringsmiddel må være basert på god dokumentasjon i form av risikobaserte beredskapsanalyser av relevante utslipps-scenarioer. Disse analysene skal være et grunnlag for å vurdere om dispergeringsmiddel (eventuelt i kombinasjon med andre tiltak) vil være det beste tiltaket totalt sett for miljøet i den gitte forurensningssituasjonen. Det ble derfor i 2003 påpekt behovet for videreutvikling av Final 30 av 126

32 operative modellverktøy for bruk i beredskapsplanlegging og for å kunne ta raske beslutninger for bruk av dispergeringsmidler under reelle hendelser. En god del av de anbefalinger som ble gitt i 2003 har blitt fulgt opp, og det har i denne perioden vært en pågående operasjonalisering for bruk av dispergeringsmiddel i Norge. Dette ser man gjennom for eksempel: Bedre / relevante dispergeringsmidler i beredskapslager (hos NOFO, oljeselskaper; se kapittel 3.1). Utarbeidelse av beredskapsplaner inkl. bruk av dispergeringsmiddel for ulike lokaliteter, for eksempel: o Slagentangen o Stureterminalen o Områdeberedskapen på: Balder-Grane, Troll-Oseberg, Tampen og Haltenbanken. Oljeselskapet Marathon har etablert en dispergeringsstrategi for Alvheim som primærbekjempelse. Bedre påføringsutstyr er utviklet for helikopter og båt. Det er etablert avtaler med Oil Spill Response (OSR) i Southampton for flypåføring. Kystverket planlegger å bygge opp en dispergeringsberedskap langs kysten (kommende 3- årsperiode) Nedenfor gis en beskrivelse av de utviklingstrekk og operasjonalisering mht. bruk av dispergeringsmiddel i Norge som har skjedd siden 2003, både på beredskapsplanlegging, beslutningsstøtteverktøy og teknologi Forskrifter, krav til dokumentasjon og beslutningsstøtteverktøy I forurensningsforskriften kapittel 19, finner man forskrifter med vedlegg for bruk av dispergeringsmidler ( På Klif s hjemmeside ( Sammensetning-og-bruk-av-dispergeringsmidler-og-strandrensemidler-for-bekjempelse-avoljeforurensning/) finner man i tillegg kommentarer til forurensingsforskriften kapittel 19. I 2009 var det en revidering av forskriften. Selve forskriften er blitt kortere og mer brukervennlig, og med utdypninger i vedlegg. Av endringer som kan nevnes er: 1) Kystverket har fått ansvar for å gi tillatelse til bruk av dispergeringsmiddel til de som ikke allerede har slik bruk i beredskapsplaner behandlet av Klif. 2) Nytt kontrollskjema og beslutningsskjema med veiledning ( For virksomheter som har en beredskapsplan behandlet av Klif og hvor dispergering inngår, vil dette kontroll- og beslutningsskjema under en reell hendelse være en operativ sjekkeliste for å ta en rask beslutning om bruk av dispergering vil være iht. gjeldende beredskapsplan /aksjonsplan. Dersom bruk av dispergeringsmidler ikke inngår i beredskapsplan behandlet av Klif, vil kontrollskjema og beslutningsskjema kunne benyttes til en søknad om tillatelse som sendes Kystverket. I veiledningen gis bl.a. anbefaling av metodikk og dokumentasjonsbehov for vurdering av når dispergering er det beste tiltaket mht. minst miljøskade og hvilke typer analyser som bør være gjennomført som grunnlag for valg av aksjonsform Operativ påføringsteknologi i norsk oljevernberedskap Utstyr for dispergering og dispergeringsmidler foreligger i ulike depot, på plattformer og fartøy langs kysten, samt at det inngår i områdeberedskapen for felter på norsk sokkel. En oversikt over mengde dispergeringsmiddel i depot og på båter er gitt i tabell 3.1. Dispergeringsmidler kan påføres et oljeflak ved hjelp av fly, fartøy eller fra helikopter utstyrt med underhengende dispergeringsbøtte. Kapasiteten vil være avhengig både av hvilken påføringsplattform og hvilke påføringsforhold som benyttes. Effektiviteten vil være avhengig av både type dispergeringsmiddel, oljens forvitringsegenskaper og påføringsstrategi. Utstyret som benyttes i beredskapen er testet og verifisert Final 31 av 126

33 gjennom fullskala feltforsøk. Dokumentasjon av effektivitet foretas både fra fly-/helikopterovervåking og gjennom monitorering på overflate og i vannmassene. Påføring fra helikopter: På 90-tallet ble ulike typer systemer for helikopterpåføring utviklet, testet og grundig dokumentert. Påføring av dispergeringsmiddel fra helikopter under felttesting i Nordsjøen, gav meget høy effektivitet. Emulsjonen i de forvitrede oljeflakene som ble påført dispergeringsmiddel var totalt dispergert ned i vannmassene innen ca. halv time etter endt påføring. I forsøkene i 1996 ble > 90 % av den tykke emulsjonen innen oljeflaket effektivt behandlet. Bruk av FLIR kamera installert i helikopteret var av stor nytteverdi for å kunne fokusere påføringen på de tykke delene med emulsjon i oljeflaket (Brandvik et al. 1996). Dette utstyret er i dag utplassert på Heidrun plattformen. Det er imidlertid en del utfordringer ved bruk av helikopter til dette, bl.a. å fly med underhengende last. Det kan derfor bli aktuelt å fase ut helikopterpåføring på Haltenbanken og isteden bygge dispergeringsstrategien rundt båtpåføring fra Stril Poseidon. Før dispergering Etter dispergering Figur 4.4 Påføring fra fly: Til venstre: Detaljbilde av tykk emulsjon på havoverflate før dispergering, sammenlignet med samme området (til høyre) ca. 15 min etter dispergering med helikopter, hvor oljen har blitt totalt dispergert ned i vannet som små oljedråper. NOFO har i dag en avtale med OSR som inkluderer påføring av dispergeringsmiddel fra fly. Dette ble brukt i stor utstrekning under Deepwater Horizon ulykken (se Figur 4.5). Det fins flere typer utstyr for flypåføring som bl.a. inkluderer ADDS-pack systemet, et mobilt system som kan opereres fra Hercules fly. Fordelen med disse systemene er høy kapasitet ved store hendelser, men de er mindre manøvrerbare på mindre og fragmenterte oljeflak. Det er krevende med flypåføring fordi hastigheten er vesentlig større enn ved helikopterpåføring. Også ved flypåføring vil bruk av FLIR kamera være av stor nytteverdi og i enkelte tilfeller være påkrevet. Påføring fra båt: Siden 2003 har det blitt utviklet en ny generasjon påføringsutstyr for dispergeringsmiddel fra båt i Norge. To nye systemer ( Havila Troll og Havila Runde ) er tatt i bruk i områdeberedskapen for Troll/Oseberg (figur 4.6.). Sammenlignet med tidligere påføringsutstyr, er påføringskapasiteten for Havila -systemene det dobbelte (7.2 m 3 /t), samt at selve påføringen er mer effektivt og kan gjennomføres med vesentlig høyere påføringshastighet. Den siste generasjonen av påføringsutstyr, som nylige er blitt installert på beredskapsbåter (Stril Power, Eswagt Capri, Stril Poseidon), er utstyrt med både en høy- og lavdoserings bom som gjør systemet mer fleksibelt for påføring på både tykke emulsjoner og mer tynne oljeflak. Under NOFO OPV i 2006, ble det nye påføringsutstyret på beredskapsbåten Havila Troll testet. Dispergeringsmiddel ble påført på to eksperimentelle oljeflak ved ulike forvitringstidspunkt. Over % Final 32 av 126

34 av bekjempbar emulsjon ble dispergert som små dråper ned i vannmassene eller dannet en midlertidig sheen på overflata som raskt ble brutt ned (Daling og Leirvik, 2006). Direkteoverføring (down link) av FLIR-opptak fra helikopter ned til beredskapsbåten (illustrert i figur 4.7.) var svært nyttig for å kunne manøvrere båten til de riktige områder i oljeflaket Denne påføringsstrategien ble også brukt under påføring av dispergeringsmiddel på et oljeutslipp på Draugen i 2006, hvor det for første gang i verdenssammenheng ble gjennomført en dispergeringsaksjon i mørke (se 3.1.3). Figur 4.5 Påføring av dispergeringsmiddel fra 2 Hercules fly med ADDS pack systemet under Deepwater Horizon ulykken. Figur 4.6 Påføringsutstyr for dispergeringsmiddel på Havila Troll (Foto: SINTEF). Final 33 av 126

35 Figur 4.7 Bruk av down-link FLIR-opptak fra helikopter til påføringsbåten Havila Troll (NOFO 2006). Realtime FLIR-opptak fra helikopter ble sendt ned til Havila Troll under påføringsoperasjonen. 4.4 Kystnær beredskap og strandrensing Dersom olje slipper gjennom barrierene offshore og driver inn mot kysten, vil det bli prioritert å beskytte naturlokaliteter av nasjonal eller internasjonal verneverdi og høy sårbarhet, tilsvarende MOB prioritet A. Under en aksjon vil det fokuseres på områder hvor det er stor sannsynlighet for påslag av olje, og for disse vil også lokaliteter av regional verneverdi (MOB prioritet B) bli prioritert. Variasjoner i sårbarhet vil bli tatt hensyn til, samt den reelle ressursforekomsten på det tidspunkt et utslipp skjer. Dersom det er ytterligere ressurser tilgjengelig vil disse anvendes på generell basis for å hindre påslag av olje på strand, samt for oppsamling/leding av olje til lite miljøfølsomme områder for å hindre sekundærforurensning. Fra 2003 og fram til i dag har det skjedd en betydelig utvikling innenfor kyst- og strandsoneberedskapen. Dette skyldes i hovedsak de flere større statlige aksjonene i denne perioden (Server, Rocknes og Full City) etter uhellsutslipp av bunkersolje med relativt betydelige strandpåslag. Gjennom disse senere aksjonene har det vært en betydelig vilje til å vurdere alternative teknikker og strategier for kyst og strand. I tillegg har petroleumsvirksomhetens ansvar for beredskapen i barriere 3 og 4 i forbindelse med egen aktivitet medført en betydelig satsing på dette feltet. Utviklingen har dels skjedd innenfor de forskjellige organisasjonene, og dels i tett samarbeid mellom Kystverket, IUA, NOFO og andre selskap/organisasjoner Final 34 av 126

36 4.4.1 Kystnær beredskap Ved et uhellsutslipp er det en prioritet å samle opp oljen så nærme utslippspunktet som mulig og beskytte strandsonen slik at oljen ikke når inn til land dersom dette medfører en risiko. Målsetning for denne strategien vil være: Hindre at olje kommer i kontakt med strandsonen, miljøressurs eller et sensitivt område i strandsonen. Minimalisere effekten av oljen som kommer i kontakt med strandsubstratet eller sensitive områder i strandsonen Utnytte tilgjengelige ressurser på en sikker, rasjonell og effektiv måte Minimalisere generering og håndtering av avfall. Unngå å forårsake mer skade enn oljen alene En beskyttelses strategi må baseres på kunnskap om; o Lokalisering av oljen og mulig spredning o Ressurser eller strandområder som kan eksponeres for oljen o Vurdering av tid og ressurser; behov og begrensninger Tiltak som kan benyttes for å beskytte strandsonen inkluderer; Kystnær oppsamling av olje på sjø Taktisk oppsamling av begrensede oljeflak/klumper. Bruk av fartøy/båt(er) egnet for grunt farvann med gode manøvreringsegenskaper, utstyrt med lenser tilpasset forholdene i sjøen og skimmer egnet for aktuell olje/emulsjon. Begrensning for tiltaket vil være værforholdene, sjø-tilstanden og strøm/tidevann. Den nye Buster-teknologien har vist seg å fungere godt i kystnære farvann. Ledelenser; endre retningen på spredningen av oljeflakk Endrer på spredningsretningen av oljen fra strandsonen eller mot dedikert del av strandsonen (for opptak av oljen) ved bruk av lensemateriell eller andre barrierer. Benyttes i scenarier hvor lenser ikke kan benyttes til utestengning av olje på grunn av strømhastighet, brytende bølger eller begrenset tilgang på ressurser. Ulike konfigurasjoner mulig med ulikt antall lenseenheter. Avstengning med lenser, diker eller strandvoller Hindrer oljeflak å komme til spesifikke lokaliteter ved bruk av lense eller diker, strandvoll eller andre barrierer. Benyttes spesielt for avsperring av begrensede sund eller viker med for eksempel våtmarksområder, eller strandvoller for å hindre/begrense at olje kommer i kontakten med strandsonen. Kontaktbarrierer Hindrer kontakt mellom oljen og strandområde eller miljøressurs, ved å etablere vannbarriere, fysisk barriere eller tildekning av strandsonen. Flømming ved lavt trykk kan hindre kontakt og transportere oljen vekk fra strandsonen. Fysisk eller tekstil barriere (plastikk, geotekstil, absorbent) kan benyttes for å hindre kontakt med strandsubstratet. Effektivitet bestemmes av barrierens egenskaper, vinkel på strøm og bølger (eksponering). Opplæring av mannskaper innen oljevern for kyst og strand er svært viktig for å sikre god kompetanse i oljevernorganisasjonen gjennom å etablere et helhetlig utdanningskonsept. Erfaring fra Full City aksjonen viste meget tydelig betydningen av å ha høy kompetanse i alle ledd i organisasjonen. Det er et stadig økende fokus på HMS også i alle faser av en oljevernaksjon. Hvor den viktigste målsetning er å gjennomføre oljevernaksjoner på en sikker og forsvarlig måte uten skade på personell, ytterligere skade på miljø eller materielle verdier. Kystverket og NOFO har utarbeidet en felles strategi for: en felles forståelse og praksis på HMS mellom de statlige, kommunale og private oljevernorganisasjonene økt kunnskap om helse- og arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet under oljevernaksjoner i kyst- og strandsonen og på fartøy Final 35 av 126

37 en god HMS-kultur Utvikling i den offentlige beredskapen Kystverket har som en del av sitt arbeid et kontinuerlig fokus på å sikre skipstrafikk langs kysten. Sikringstiltak for å hindre skipsulykker er mange og går på både organisatoriske tiltak så vel som tekniske installasjoner. Det er likevel en risiko for at skip skal kollidere, gå på grunn eller drive på land grunnet tekniske problemer. Statens oljevernberedskap har vært bygget opp og blitt organisert etter risikoanalyser fra 2000 og Kystverket har registrert at trafikk bildet på sjøen endrer seg og med det risikoildet for ulykker. Kystverket utfører derfor i disse dager nye risikoanalyser som skal ligge tilgrunn for fremtidig utvikling av den statlige oljevernberedskapen. Kystverket har byttet ut mye av sitt lense- og skimmermateriell på sine depoter i løpet av de siste 3 årene. Dette som en konsekvens av flere større oljevernaksjoner de siste årene og en omfattende nasjonal investeringsplan for oppdatering av utstyr. Riktig bruk av oljevernutstyr viser seg gang på gang å være en avgjørende faktor for at utstyret skal fungere etter intensjonen. Kystverket satses derfor på opplæring av kystverkets personell og dedikert IUA personell.. Videre er det i de senere oljevernaksjonene satset på å benytte kystverkets depotmannskaper i fra hele landet. Dette sikrer at mannskapene får verdifull erfaring med seg til sine regioner. Nødlossing har vært gjennomført i forbindelse med alle de senere statlige aksjonene, og er svært viktig for å begrense skadene etter et skipshavari. Kystverket har inngått avtaler med en kommersiell leverandør for å ivareta den statlige nødlosseberedskapen langs norskekysten. For tiden er det selskapet Bugser og Bjerging som har kontrakt på leveranse av innsatspersonell, fartøy og oppsamlingskapasitet i en eventuell nødlosseoperasjon. Selve nødlossemateriellet er i hovedsak eid av staten ved Kystverket. Nødhavner, som er en definert lokalitet hvor skip i nød kan ledes for å gjennomføre tiltak for å stabilisere skipets tilstand, er etablert for å ivareta sjøsikkerhet, og for å sikre liv, helse og miljø. Arbeidet med å identifisere nødhavner er gjennomført på deler av kysten (mer informasjon på Karttjenesten Kystinfo under: Med god erfaring fra nordområdene er statens slepebåtberedskap nå utvidet til også å omfatte 2 slepebåter i utredningsområdet. Slepebåtene skal kunne rykke ut og holde igjen skip som kommer i ukontrollert drift. Intensjonen med slepebåtberedskapen er at det skal være tilstrekkelig og tilgjengelig slepekraft innenfor en slik avstand at det er tilstrekkelig tid til å sette sleper om bord på et ukontrollert driftende fartøy, og hindre det i å skape en forurensningssituasjon. Kystverket har videreutviklet kartløsningen Kystinfo på nett ( og den nye versjonen inneholder en del endringer i brukergrensesnittet og teknologi, som skal gjøre det enklere og raskere å bruke kartapplikasjonen. Kraftig forbedret utskriftsfunksjonalitet, bedre digitaliseringsverktøy, lettere å skreddersy applikasjoner til dedikerte formål og mulighet for kart over hele skjermen er utviklet. Funksjonalitet for registrering av oljeforurenset strand i oljevernaksjoner ble utviklet under Full city aksjonen. Denne funksjonaliteten vil bli videreutviklet. Temadataene er også organisert på en ny måte, med faner å klikke på som avdekker temadataene tilhørende de ulike temakartene. NOFO har nylig inngått avtale med Kystverket for å kunne benytte samme karttjeneste i aksjoner. Operatørselskapenes tilgang til offentlige beredskapsressurser er ikke entydig beskrevet i de avtalene som foreligger. Det må avklares hvordan offentlige og private beredskapsressurser kan samordnes. Dette innebærer blant annet at statistisk tilgjengelighet til ressursene bør synliggjøres og det bør beskrives hvilke kompenserende tiltak som er aktuelle i form av anskaffelse av tilleggsressurser. Utvikling i den private beredskapen Så langt har det ikke vært gjennomført noen strandrenseaksjoner etter akutte offshore utslipp. I den sørlige Nordsjøen er det lange drivtider til land og statistiske oljedriftsberegninger viser at sannsynligheten for landpåslag ved et eventuelt oljeutslipp er liten. Det samme er tilfelle for flere av feltene i den midtre Final 36 av 126

38 Nordsjøen og Tampen området. Oljeindustrien er imidlertid pålagt å ha en kystnær beredskap og NOFO har etablert et spesialteam for beredskap mot akutt oljeforurensning for kyst- og strandsone. Teamet består av 60 spesialtrente personer og vil stå klart til å rykke ut på kort varsel (24 timer), over hele landet. NOFO har bidratt med finansiering til å oppgradere kompetanse til personell fra IUAer gjennom kursing ved Norges Brannskole. I 2010 deltok 266 personer på kurs i lagledelse og skadestedsledelse. Avtaler som er inngått av NOFO for å forbedre oljevernberedskapen.; Bruk av fiskebåter i barriere 3 og 4. Rammeavtale med firmaet Seaworks angående bruk av landgangsfartøy. Utviklet containere med utstyr for bruk i strandsonen for plassering på disse fartøyene. Redningsselskapet 6 redningsskøyter med 1 time mobiliseringstid For oppsamling av olje innfor Barriere 3 har NOFO i dag 10 Current Buster, dvs. 2 på hver base. I tillegg har NOFO en Foxtail skimmer og 200 m med kystlense (350 lense) på hver base Strandrenseaksjon Ved en strandrenseaksjon vil aksjonsledelsen ha tilgang på personell og ressurser for å gjennomføre opprenskning med ulike teknikker og strategier, gjennom egen beredskapsorganisasjon og andre avtaler. Aktuelle strandrenseteknikker er: Manuelle teknikker Mekanisk/fysiske teknikker o Mekanisk oppsamling o Fjerne oljetilsølt avfall/søppel o Vakum-suging o Sediment bearbeiding o Vaskeprosesser o Sand-blåsing Ikke mekaniske/fysiske teknikker o Sorbenter o Kjemiske strandvaskemidler / Dispergeringsmidler o Bioremediering Selvrensing (naturlig restitusjon) Disse ulike teknikkene og strategiene for rensning av oljeforurenset strand er beskrevet kort med angivelse av kapasiteten/effektivitet i Singsaas et al., Valg av teknikker bestemmes og bør være beskrevet i beredskapsplaner. Under de senere statlige aksjonene har en rekke nye strategier og teknikker blitt prøvd ut og dels implementert i de forskjellige aksjonene. John R, Troms o o In-situ brenning av olje/emulsjon i strandsediment. Vakuum pumping; mobilisering av mobil olje i sediment ved å etablere vakuum ved å dekke til overflate og pumpe opp mobil olje. Dette arbeidet er utviklet videre av Vakuumkjempen i Tromsø. Rocknes (Bergen 2004), Flere ulike teknikker ble prøvet ut i to utvalgte områder. Blant annet et relativt omfattende forsøk i område rett nord for havaristedet i Vatlestraumen, med påføring av næringsstoffer for å fremme bakteriell nedbrytning av olje i fjæresonen. Resultatene fra disse forsøkene viste imidlertid ingen synlig effekt og ble ikke fulgt opp med videre forsøk. Server (Fedje 2007); Uttesting av ulike typer strandrensemidler i dedikert område ved Ågotnes en måned etter uhellsutslippet. Betingelsene under denne felttestingen viste seg å være utenfor operasjonsvinduet med generelt lav effektivitet. Oppfølgende tester under kontrollerte betingelser i laboratoriet viste potensial for denne teknikken og er fulgt opp videre. Final 37 av 126

39 Full City (2009) I forbindelse med opprenskningsaksjonen etter Full City havariet i ytre Oslofjord ettersommer og høst 2009, ble flere nye strandrensestrategier og teknikker testet ut på relevante områder. Noen av disse ble operasjonalisert og implementert i aksjonen Forventet effektivitet Med basis i erfaring fra kyst- og strandaksjoner estimerer Kystverket en effektivitet på typisk % for utslipp fra skipsuhell. Det refereres da til skipsutslipp som foregår veldig nært land slik at mulighet for oppsamling på sjøen er meget begrenset. Effektiviteten vil være avhengig av en lang rekke faktorer innenfor området, oljens egenskaper og forvitring og klimatiske forhold. Strandrenseaksjonene som er gjennomført den siste perioden har vist at kun en begrenset mengde olje samles opp gjennom renseaksjonen og at dette foregår over lengre tid med generering av store mengder avfall. Kunnskap omkring skjebne og oppførsel av ulike oljetyper har vist at aksjoner med forvitrede råoljer vil kunne gjennomføres med betydelig høyere effektivitet enn de erfaringer vi har med bunkeroljer. Samtidig må det understrekes at ethvert uhellsutslipp er unikt og bestemt av en lang rekke faktorer. I tillegg vil økt kunnskap og erfaring samt forbedringer av tiltak og strategier kunne bidra til å øke effektiviteten av aksjoner i Barriere 3 og 4. For å kunne øke effektiviteten best mulig er det viktig at alle involverte parter med ansvar for beredskap i området kommuniserer og samarbeider godt om et felles mål. 4.5 Fjernmåling og monitorering Summen av fjernmåling og monitorering defineres som overvåkning. Med fjernmåling menes et system som uavhengig av sikt, lys og værforhold kan oppdage lekkasjer fra innretninger og forurensning på havoverflaten samt bestemme forurensningens posisjon, areal og bekjempbarhet. Fjernmåling innebærer datainnsamling og tolking, ikke beregning av prognoser frem i tid. Fjernmåling kan utføres fra innretning, skip, satellitt, fly eller helikopter. Sensorene kan være aktive (sende ut og motta energi) eller passive (kun motta energi). Målet med NOFOs fjernmåling er å sikre at SKL-Hav, operasjonsledelsen, aksjonsledelsen og andre aktører på land til enhver tid har best mulig oversikt over oljens posisjon, areal og bekjempbarhet uavhengig av sikt- og lysforhold. Med monitorering menes verktøy og metoder som under en hendelse kan gi mer detaljert informasjon om bekjempbarhet, oljens egenskaper og forvitring, oljeregnskap, spredning i vannmassene, samt forurensningens innvirkning på miljøsårbare ressurser. Monitorering omfatter både modellverktøy og teknikker som krever fysisk kontakt med olje (prøvetaking og analyser) Skipsbaserte systemer OSD (Oil Spill Detection System) er programvare som kan kobles til en radar for å tolke signalene slik at olje på sjø kan oppdages. Det finnes flere leverandører av dette og MIROS er en av disse. Deres produkt har vært under kontinuerlig utvikling siden 2003 og ble bl.a. testet ut under NOFO s Olje-på-vann (OPV) øvelse i juni Resultatene så langt har vært positive og avstand hvor det er mulig å observere oljesøl ligger i størrelsesorden 4 km. NOFO har anskaffet 19 enheter av denne oljeradaren. Radardeteksjon kan utføres uavhengig av lysforhold, men har begrenset rekkevidde selv om resultatene av videreutviklingen tyder på at de kan ivareta automatisk deteksjon og komme opp i ca. 9 km rekkevidde. Radaren Sea Hawk er installert på Trollfeltet og det har vært gjennomført test av denne kombinert med ulike leverandører av OSD der resultatene var gode. Radaren har stor rekkevidde og kan ivareta kontinuerlig deteksjon. Det er imidlertid behov for mer testing og tilpasning og operatørselskapene har foreløpig ikke tatt beslutning om ytterligere anskaffelse av denne radaren. Final 38 av 126

40 Figur 4.8 Skjermbilde fra oljeradar som viser olje mellom de røde strekene. (Bilde: SECurus fartøybasert dag- og nattkamera er blitt utviklet av Aptomar. Dette er en gyrostabilisert sensorplattform og ble også uttestet under NOFO OPV i 2008 og Enheten samler inn informasjon fra ulike sensorer på skipet og bruker dette til å kompensere for skipets bevegelser og presenterer brukeren med et stabilisert bilde av hva som skjer i omgivelsene med video fra dag- og nattkameraer. Olje på sjøen var synlig fra en avstand på 2,5 nm (nautiske mil). Infrarøde kameraer på skip kan detektere olje på 3-4 km avstand og lokalisere bekjempbare oljetykkelser i skipets nærområde. Andre skipsbaserte systemer som er utviklet siden 2003 er Rutter isradar, AIS drivbøye og Doppler slepelogg. Drivbøyen har samme drift som oljen og vil ved hjelp av AIS (Automatic Identification System) overføre nøyaktig posisjon, hastighet og retning for oljesølet. Doppler systemet er beregnet på å brukes i lenseoperasjoner for å måle vannets hastighet relativt til lensen. Tauehastighet for en lense er kritisk med hensyn til å unngå lenselekkasje og slepeloggen har vist seg å være nyttig i den sammenheng. Informasjonshåndtering av alle fjernmålings- og monitoreringsdata er viktig. Mange utstyrsleverandører leverer sensorer med egne brukergrensesnitt. Derfor har NOFO gjennom teknologiutviklingsprogrammet Oljevern 2010 utviklet en GIS basert kartløsning. Dette systemet er nå i ferd med å videreutvikles til et kommersielt system av Aptomar, kalt Tactical Collaboration and Management System (TCMS), som inkluderer flere kommersielle sensorsystemer Luftbasert fjernmåling Tabell 4.1 gir en oversikt over de mest vanlige sensorsystemene som er tilgjengelig for luftbasert fjernmåling. Satellitt. NOFO og KyV har avtale med KSAT (Kongsberg Satellitt Services) om satelitt-baserte tjenester. Flere radar-satelitter (SAR og SLAR sensorer) kan ha 2-3 passeringer i døgnet i nordområdene. Satellitt brukes i dag rutinemessig til overvåking av mulige oljeutslipp både fra oljeinstallasjoner og skip. Final 39 av 126

41 Tabell 4.1 Oversikt over de viktigste hjelpemidler til luftbasert fjernmåling av oljeutslipp benyttet i Norge. Enhet Forkortet Kommentarer Side Looking Airborne Radar SLAR Oppdager forurensning vha. bølgedempning av mikrobølger. Blir også benyttet til søk/redningstjeneste. Synthetic Aperture SAR Sensor som brukes til å oppdage forurensning fra satellitt. Radar Infrarød Scanner IR Kartlegger oljeutslippets relative tykkelse og areal. Deteksjon av tykkere oljelag (> 10 micron). Forward Looking Infrarød kamera FLIR Samme prinsipp som IR. Brukes til å finne de tykkere delene av et oljeflak i forbindelse med oppsamling eller dispergering. Finnes bl.a. på helikopter som inngår i NOFO s Områdeberedskap (Haltenbanken). Ultraviolett Scanner UV Kartlegger oljeutslippets totale areal. Detekterer både tykk og tynn oljefilm. Virker ikke i mørke og gjennom skyer. Live Automatic ship AIS Georeferert AIS informasjon med live overføring til land identification System Radiac Sensor for å måle radioaktivitet VHF Direction Finder Benyttes i Søk og redning og kan lokalisere sendeposisjoner for VHF apparater HD video/photo Høyoppløslig georeferert video og foto. Kommunikasjon Sanntid overføring av overvåkingsdata, (HD video og foto til skip) Flybaserte sensorer har vist seg nyttige i oljevernsammenheng. Dette er ofte en kombinasjon av flere typer sensorer (bl.a. FLIR, IR, UV og MWR). Etter en tragisk ulykke med den norske overvåkingsflyet LN-SFT for et par år siden har en provisorisk løsning fungert. Kystverket, NOFO og Kystvakten har samarbeidet med å få på plass nye flyovervåkingsressurser. To nye godt utstyrte overvåkingsfly vil være operative i løpet av LN-TRG ble satt i tjeneste februar i år og deltok i Godafoss aksjonen sammen med svenske overvåkingsfly. LN-KYV, som blir hovedflyet skal være i operasjon i løpet av september 2011, Flyene blir utstyrt med det siste innen overvåkingsteknologi og kommunikasjonsutstyr for sanntid overføring av overvåkingsdata. Det finnes ellers 10 spesialutstyrte overvåkingsfly i Nord-Europa som kan leies inn. Flyene disponeres av myndighetene i hvert land og rekvirering skjer gjennom BONN-avtalen ( med Kystverkets beredskapsvaktlag som kontaktpunkt. De er alle relativt likt utrustet og benytter samme operative prosedyrer. Aerostat med IR og visuelt kamera ble benyttet på 1990-tallet. Det arbeides nå med å gjeninnføre dette. Dette er gassfylte ballonger som henger i luften bak et fartøy. NOFO har downlink utstyr for digital TV-overføring av levende bilder og IR bilder fra helikopter og fly til fartøy. Dette har vist seg meget nyttig både under NOFO OPV øvelser og under reelle aksjoner (se figur 3.6) Miljøundersøkelser NOFO har avtaler med SINTEF, NINA og Akvaplan-niva om gjennomføring av miljøundersøkelser i forbindelse med akutte forurensning fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Disse består i grove trekk av: Organisering og tilrettelegging av beredskap for miljøundersøkelser etter uhellsutslipp; o Beredskapsvakt o Drift og vedlikehold av dedikert utstyr Final 40 av 126

42 o Vedlikehold av kompetanse o HMS o Administrasjon Aktiviteter i forbindelse med mobilisering etter uhellsutslipp o Generell rådgivning under oljevernaksjonen o Mobilisering og aktiviteter til felt-team i ulike habitat og faser av aksjonen o Prioritet for analyser av prøver tatt i forbindelse med akutte oljeutslipp Under utslippet av 4400 m 3 olje på Statfjord A plattformen, 12/ , ble SINTEF kontaktet av NOFO gjennom avtale om Etterkantundersøkelser. Et feltteam fra SINTEF og NINA ble mobilisert (13/12) for prøvetaking og befaring på utslippsområdet og i områdene rundt (foretatt 14/12). Under de rådende værforholdene, med mye vind, ble oljen blandet ned i vannmassene og etter 2 dager ble det kun observert tynn oljefilm på overflaten med små klumper av olje/emulsjon patchvis og spredt. Det ble målt lave konsentrasjoner av olje i vannmassene (opp til 100 ppb). Det ble ikke rapportert om sjøfugl observert med olje i fjærdrakten. 4.6 Andre pågående forsknings- og utviklingsaktiviteter Oljevern 2010: NOFO igangsatte i 2009 et teknologiutviklingsprogram, Oljevern Programmets hovedmål: NOFOs teknologiprogram skal bidra til en betydelig forbedring av oljevernets evne til kontinuerlig å operere effektivt på havet og i kyst- og strandsonen under ulike værmessige, lys og klimatiske forhold. Teknologiprogrammet gjennomføres av NOFO i samarbeid med Kystverket og tar sikte på å komme opp med nye oljevernkonsepter som kan utvikles til kommersielle løsninger i løpet av de kommende årene. NOFO har invitert et bredt spekter av norske og internasjonale selskaper og utviklingsmiljøer til å komme opp med spennende teknologisk utfordrende løsninger innen oljevernteknologi. Utviklingen på norsk sokkel innebærer at det oppstår nye utfordringer som må ivaretas: Petroleumsaktivitet nærmere land. Aktivitet i nye områder. Strengere krav til beredskap og miljøvern. Dagens oljevernutstyr har begrensninger med hensyn til bølgehøyder og strøm på åpen hav. Følgene av dette legges inn som målsettinger i teknologiutviklingsprogrammet: Betydelig forbedring av oljevernutstyrets evne til å operere effektivt på åpent hav (høyere sjø og kraftigere strøm) og i kyst- og strandsonen. Styrke den nasjonale oljevernberedskapen. Programmet er inndelt i 4 kategorier hvorav kategori A har førsteprioritet: A. Oppsamlingsteknologi Innen denne kategorien er det igangsatt totalt 8 prosjekter. Disse inkluderer videreutvikling av lenser som kan operere i høyere bølger og strøm og som kan slepes med høyere hastighet enn dagens lenser. Videre ser man på muligheter for bedre olje-vann separasjon og det utvikles system for overvåking av lenseformasjon. B. Dispergeringsteknologi 3 prosjekter er igangsatt innen denne kategorien. Et par nye konsepter for påføringsteknologi for dispergeringsmiddel fra båt og et system for dosering av dispergeringsmiddel er under utvikling. Final 41 av 126

43 C. Fjernmålingsteknologi Innen fjernmålingsteknologi støttes per i dag 6 prosjekter. Disse dekker bl.a. radar for bestemmelse av tykkelse og fordeling av oljesøl, luftbåren overvåking fra fartøy, digital downlink til fartøy, bruk av droner til fjernmåling og radar for strømovervåking. D. Teknologi for kyst og strandoperasjoner Her støttes per i dag totalt 5 prosjekter som omfatter utvikling av arbeidsflåte til bruk i strandsonen, utstyrspakke for strandsonen, påføring og fjerning av sorbenter/granulat og mop-skimmer for bruk i strandsonen. For ytterligere informasjon om Oljevern 2010 og nyeste status henvises til faktaark på Coastal Oil Spill Joint Industry Program (COS-JIP): Dette er et forskningsprogram finansiert av Statoil, ENI Norge, Norske Shell og Det Norske Oljeselskap, i tillegg bidrag fra Kystverket, samt internasjonalt samarbeid med Cedre (F) og Polaris (US). Programmet er ferdigstilt og relevante aktiviteter som har inngått i dette programmet er: Naturlige prosesser av olje i strandsonen i akutt- og restitusjonsfasen. Studier i laboratorie- og mesoskala med fire ulike relevante og forvitrede oljetype (råoljer og bunkers olje). Figur 4.9 Testing av hvordan en forvitret olje kleber seg til forskjellige strandsubstrater og i hvilken grad flo og fjære kan påvirke utvasking. (Bilde: SINTEF). Olje på islagt strand; Observasjonsstudie på to utvalgte lokaliteter (Ingøy og Fiskebøl) om dannelse, type og mengde av is på strender som kan bli eksponert for akutt forurensning. Evaluering av om isdannelse, ved frekvens og utstrekning i tid, kan predikeres fra meteorologiske observasjonsdata. Utvikling av metodikk og testprosedyre for å vurdere giftighet og effektivitet av strandrensemidler til bruk i in-situ strandrenseteknikker. Utvikling av metodikk for testing av sorbenters effektivitet på olje på strandsubstrat. Tidsvindu for bruk av strandvaskemiddel og stranddispergeringsmiddel. Teste og utvikle metodikk med bruk av ulike olje og forvitringsgrader og spesifikke typer kjemiske midler for å definere operasjonsvinduet for bruk av denne type produkter. Final 42 av 126

44 Utvikling av kystnært beslutningsstøtteverktøy: Et prosjekt støttet av Petromaks (Forskningsrådet), ENI, Shell og Statoil med tittelen: Decision support tool for marine oil spills - numerical modelling of fate, and spill response strategies for spilled oil in near-shore water igangsatt tidlig i Hovedaktivitetene i dette prosjektet er: Å forbedre den romlige oppløsningen av modellen og modifisere algoritmer for avsetning og naturlig fjerning av olje på forskjellige strandtyper (sand, grus, stein, våtmark) Etablere nye forbedrede algoritmer på basis av eksperimentelle aktiviteter på skjebne av dispergert olje i vannsøylen. Dette inkluderer eksperimentelle aktiviteter som ser på viktigheten av biologisk filtrering, adhesjon til partikler i vannsøylen, samt biodegradering Etablere nye og forbedrede algoritmer på basis av eksperimentelle aktiviteter på interaksjon mellom dispergert olje og sjøbunnsedimenter, samt biodegradering av dispergert olje i sedimenter Verifisere og kalibrere disse nye rutinene gjennom modellering av veldokumenterte historiske oljeutslipp (for eksempel Full City, Server, Statfjord A ( ) og Kuwait 1991). Et mål for prosjektet er å se på forskjellen mellom naturlig og kjemisk dispergert olje i forhold til de prosessene som er viktige for den videre skjebnen til dispergert olje (adhesjon til partikulært materiale, interaksjon mellom dispergert olje og sjøbunnsedimenter, biologisk filtrering og biodegradering). Dette prosjektet samarbeider tett med et Joint Industry Program i USA ( Joint Industry Program to Evaluate the Effects of Dispersed Oil on Cold Water Environments Of the Beaufort and Chukchi Seas ), samt et treårig prosjekt støttet av Forskningsrådet ( Understanding fitness-related effects of dispersed oil on Calanus finmarchicus under programmet Havet og Kysten). Final 43 av 126

45 5 Klima og infrastruktur i regionen 5.1 Klimatiske forhold I dette kapitlet gjøres det en kort vurdering av de ytre klimatiske forhold som har betydning for effektiviteten av oljevernberedskapen i utredningsområdet. De viktigste begrensende faktorer antas å være: Sjøtilstand (vind og bølger) Dagslys Vind og bølger Basert på statistiske data fra met.no er vindstyrke i sommer- og vinterhalvåret for Troll og Ekofisk sammenlignet med Draugen (figur 5.1 og 5.2). I sommerhalvåret, her representert ved juli måned, har Ekofisk noe mindre sterk vind (over 10 m/s) enn både Troll og Draugen, mens Troll har mindre sterk vind enn Draugen. I vinterhalvåret, her representert ved januar måned, har både Troll og Ekofisk mer sterk vind enn Draugen, men fortsatt noe mindre sterk vind på Ekofisk sammenlignet med Troll. Figur 5.3 og 5.4 viser bølgestatistikk for de samme områdene. Ekofisk har noe lavere hyppighet av høye bølger i sommerhalvåret (representert ved juli måned) sammenlignet med Troll og Draugen, som er relativt like. Det samme bildet er også gjeldende for vinterhalvåret hvor Ekofisk skiller seg vesentlig fra de to andre områdene for hyppighet av store bølgehøyder (> 4m). Ut fra vind og bølge statistikken kan en fastslå at effektiviteten til oljevernutstyret og muligheten for gjennomføring av aksjoner ikke er vesentlig forskjellig i forhold til Haltenbanken. Innenfor utredningsområdet ser det imidlertid ut til at Ekofisk området har noe mindre vind og lavere bølgeaktivitet gjennom hele året slik at muligheten for effektive oljevernaksjoner er noe større Dagslys og mørke I figur 5.5 har vi sammenlignet dagslysstatistikk for 3 utvalgte områder: Tromsøflaket, Haltenbanken og Statfjord. I vintermånedene vil vedvarende mangel på dagslys være en utfordring for oljevernet i nord, men også i utredningsområdet vil dagene være korte. Selv om det har vært en utvikling i forhold til fjernmålingsutstyr for å kunne operere i mørke må en fortsatt forvente begrensninger mht. operasjoner i mørke med dagens oljevernutstyr. Den største utfordringen vil være å detektere oljen og samle den effektivt i lensa. Bruk av kraftige lyskastere kan bidra til at skimmeren kan operere tilnærmet normalt inne i lensa, men det kan være vanskeligere å bedømme tykkelsen på oljelaget. NOFO antar en effektivitet for operasjoner i mørke som er 65 % i forhold til effektiviteten i dagslys. Dette begrunnes med luftbåren overvåking fra helikopter, bruk av Aerostat og skipsradar for deteksjon av olje i mørket. For en langvarig operasjon, f.eks. i forbindelse med en utblåsning, vil det være svært ressurskrevende å basere seg utelukkende på luftbåren støtte. En kombinasjon av flere hjelpemidler som f.eks. satellitt, fly/helikopter med fjernmålingsutstyr, radar og IR fra skip, Aerostat, bøyer kombinert med nærsonemodell etc. vil kunne bidra til å øke effektiviteten for operasjoner i mørke. Final 44 av 126

46 Andel av tiden (%) Andel av tiden (%) 30,0 % Draugen 25,0 % Troll 20,0 % Ekofisk 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 5.1 <= >24 Vindstyrke (m/s) Sammenligning av statistisk vindstyrke for utvalgte oljefelt i juli (sommer). 25,0 % Draugen 20,0 % Troll Ekofisk 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 5.2 <= >24 Vindstyrke (m/s) Sammenligning av statistisk vindstyrke for utvalgte oljefelt i januar (vinter). Final 45 av 126

47 Andel av tiden (%) Andel av tiden (%) 60,0 % Draugen 50,0 % Troll Ekofisk 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Figur >4 Signifikant bølgehøyde (m) Sammenligning av bølgestatistikk for utvalgte oljefelt i juli (sommer). 50,0 % 45,0 % 40,0 % Draugen Troll Ekofisk 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur >4 Signifikant bølgehøyde (m) Sammenligning av bølgestatistikk for utvalgte oljefelt i januar (vinter). Final 46 av 126

48 Timer i døgnet 24:00 21:36 19:12 16:48 14:24 Sol over horisont Tromsøflaket Haltenbanken Statfjord 12:00 9:36 7:12 4:48 2:24 0:00 Figur 5.5 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Måneder Dagslysstatistikk for utvalgte offshore lokaliteter langs norskekysten Klimaendringer I rapporten: Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen (HFNS). Framtidsbilder for sektorene i 2030, diskuteres mulige scenarioer i forhold til mulige klimaendringer. Det er svært sannsynlig at menneskeskapte klimagassutslipp allerede har ført til endringer i det globale klimasystemet, og at disse endringene vil forsterkes utover i dette århundret. Vi kan forvente å se endringer av klimaparametre som luft- og havtemperatur, nedbør, vind, havstrømmer, saltholdighet og havnivå. I tillegg vil det være naturlige variasjoner i klimasystemet. For å si noe om framtidens klima må en derfor ta i betraktning både menneskeskapte klimaendringer og den naturlige klimavariasjonen. Et framtidsbilde som kan sees på som et worst case scenario, men som likevel ikke er usannsynlig, beskriver: Sjøtemperatur: det kan antas en temperaturstigning på 1,5 2,0 C i år Havnivå: det kan antas en havnivåstigning i Stavanger på 26 cm i 2050 og 78 cm i 2100, relativt til år Bølgehøyde: for de mest ekstreme bølger kan det antas en økning i signifikant bølgehøyde på 6-8 %. Lufttemperatur: det kan antas en endring i lufttemperatur på ca. 2,3 C i 2050 og ca. 4,2 C i 2100 i forhold til perioden Økningen er minst om sommeren og størst om vinteren. Nedbør: det kan antas at nedbørsummen øker med ca 20 % i 2050 og ca 30 % 2100 i forhold til perioden Økningen er størst om vinteren. Antall dager med mye nedbør øker med ca 140 % i Økningene er særlig stor om vinteren. Vindforhold: det kan antas en økning i gjennomsnittlige og ekstreme vindhastigheter fram mot år For beredskapen mot akutt forurensninger er det først og fremst bølgehøyde og vindforhold som antas å ha størst innvirkning. Det er klare begrensninger med effektiviteten til utstyret i sterk vind og høye bølger (se Final 47 av 126

49 Figur 4.3) og teknologiutvikling mot å kunne operere mer effektivt i dårlig vær bør ha fokus. Økende sjø- og lufttemperatur er forventet å ha minimal innvirkning på beredskapen eller den kan være positiv ved at oljer som har en tendens til å stivne på sjøen eller får høy viskositet, kan oppføre seg noe snillere. Økende havnivå kan ha en viss betydning for kyst- og strandsoneberedskapen, mens økende nedbør kan innvirke på selve aksjoneringen. 5.2 Infrastruktur For å kunne planlegge og gjennomføre en effektiv beredskap rettet mot akutte oljeutslipp er kunnskap og informasjon om infrastrukturen i området/regionen svært viktig. Det er også viktig at beredskapen bygges opp basert på de muligheter og begrensninger som infrastrukturen gir. Kunnskap om begrensninger og muligheter ved infrastrukturen vil være svært viktig element i planleggingen og utvikling av et en effektiv oljevernberedskap. De ulike fasene som inngår i en eventuell oljevernaksjon vil være svært forskjellig fra overvåkning til restitusjonsfasen i en strandsaneringsaksjon. De naturgitte forholdene i området med en spredt bosetning i deler av området gjør at utviklingen av infrastrukturen er svært kostbar og er underlagt strenge prioriteringer. Bosetningsmønstret vil også gi begrensninger og styre tilgang på personell, logistikk og utstyr som primært skal være lokalt Veinettet Den primære transportåre for utstyr, materiell og personell i forbindelse med kystnære aksjoner eller strandaksjoner vil være langs vei, og supplerer transport til og fra flyplasser og ut til havneanlegg. En stor del av utredningsområdet (fra ytre Oslofjord til Bergensområdet) er relativt tett befolket med et godt utbygd veinett. Fra Bergensområdet og opp til grensen til Møre og Romsdal er befolkningstettheten noe lavere med noe dårligere utbygd veinett. Området dekkes av riksveier og fylkesveier som bindes sammen av et større antall bruer, tunneler og fergestrekninger. Alle disse elementene kan representere begrensninger og utfordringer som en må ta hensyn til i en planleggingsfase. De mange fjordarmene bidrar også til at det kan være komplisert å få utstyr og personell fram dit det trengs. De største utfordringene vil være for den kystnære beredskapen og strandberedskapen. For offshore beredskapen vil mye av transporten foregå sjøveien, og NOFO s strategi med flere systemer på kjøl vil medføre mindre avhengighet av veinettet Lufttransport Muligheter for lufttransport er viktig for forflytning av utstyr over større avstander. Ved bruk av dispergeringsmiddel påført fra fly er det viktig med større flyplasser som kan ta ned transportfly av typen Hercules. Figur 5.6 viser flyplasser som ligger i tilknytning til utredningsområdet. De største flyplassene er Bergen lufthavn, Flesland og Stavanger lufthavn, Sola. Figur 5.6 Flyplasser i Sør-Norge inkludert de som ligger ut mot Nordsjøen og Skagerak (Bilde: Final 48 av 126

50 5.2.3 Sjøtransport og havnefasiliteter Både Nordsjøen og Skagerak er preget av stor skipstrafikk. Både historisk og frem til i dag har transport på sjøen vært en viktig samferdselsåre. I forbindelse med oljeaktiviteten er det bygd mange havnefasiliteter og det finnes mange fartøy i området som opererer mot oljeinstallasjonene. I det aktuelle området finnes det havnefasiliteter innefor de ulike kategoriene; transporthavner, fiskerihavner og private havner. I enkelte av disse er det etablert forsyningsbaser og/eller oljeverndepot i regi av NOFO (Stavanger og Mongstad), Kystverket og de enkelte IUAene (Interkommunale utvalg for akutt forurensning) langs hele kysten. En oversikt over disse er gitt i kapittel 2. Som diskutert andre steder i denne rapporten er det inngått avtaler om slepebåtkapasitet, landgangsfartøyer, fiskefartøyer og redningsskøyter til bruk i oljevernet Avfallshåndtering For alle typer oljevernaksjoner vil det ut fra de fleste strategier genereres olje og oljeholdig avfall. Dette må transporteres til lokale mellomlagre. For valg av disse må det benyttes definerte behov og krav til disse, som bl.a. sikrer sikker håndtering som reduserer fare for videre spredning. Dette avfallet må videre gjennom en sluttbehandling. Klif (den gang det het SFT) har utarbeidet en håndbok for Deponering av forurenset masse som beskriver ulike teknikker og ulike anlegg som tar denne type oppdrag. Muligheten for dette ansees å være god i utredningsområdet. Det må gjøres oppmerksom på at SFT publikasjonen ble utarbeidet på tidlig 90-tallet og det finnes ikke sentralt oppdatert kunnskap tilgjengelig på dette området. Det kan virke som at det er et behov for en bedre og oppdatert beskrivelse av avfallshåndtering i forbindelse med en oljevernaksjon. Det bør også gå klart fram i beredskapsplaner hvordan man tenker å håndtere dette. NOFO og Kystverket har utarbeidet en Plan for håndtering av oljeholdig avfall og opptatt olje. Den sier at: Avfallshåndtering skal gjennomføres på en forsvarlig måte. Det skal så lang som praktisk mulig gjennomføres kildesortering hos de enheter som utfører innsats i strandsonen. For håndtering av opptatt masse og olje inngås avtale på vegne av aksjonen med avfallsselskap. Disse oppretter innsamlingspunkter med containere i innsatsområdene etter avtale med IUA. Disse transporteres til videre behandling. Avfallet skal håndteres forsvarlig og om mulig etter kildesorteringsprinsippet. Innsamlingssteder opprettes etter avtale med innsatsledere, IUA og Kystverket/NOFO. Nødvendig utstyr på innsamlingsstedene, som for eksempel containere avtales nærmere mellom partene. Frittflytende olje fra fartøyene leveres til avfallsselskap. Det er viktig få en best mulig oversikt over oljeregnskap om bord på hver båtlast. Dette oppnås ved å kvantifisere hvor mye av lasten er emulsjon og hvor mye er fritt vann. Siden både emulsjon og fritt vann blir tømt i en hoved-tank på land som inneholder en ukjent mengde med diverse oljeavfallsrester og vann fra før, er det ekstra viktig å ha en best mulig prosedyre med basis i å estimere hvor mye som er emulsjon og hvor mye er fritt vann i det som suges opp fra tankene om bord vha. sugebil. Sugebilen har en kapasitet på 10 m 3 og hver last på bilen kan veies automatisk. I og med at emulsjonens tetthet ligger svært nær 1 kg / L, så settes det likhetstegn mellom tonn og m 3. Det bør utarbeides særskilte prosedyrer for lossing. Disse tilpasses aktiviteten. Prosedyrene bør omhandle hvordan lossing foregår samt omhandle veiing av lasten og et anslag av olje/vann. Dersom det er muligheter for oppvarming på lagringstankene, beskrives dette. Rutiner for prøvetaking av emulsjon beskrives. Normalt tas det 2 prøver av emulsjonen for analyser ved SINTEF. Final 49 av 126

51 6 Beredskapsanalyse for 5 utvalgte felt i utredningsområdet 6.1 Bakgrunn og modelloppsett Med bakgrunn i oljedriftsberegninger for mulig utblåsninger fra 5 ulike felt i utredningsområdet (DNV 2011a) er det modellert effekt av et fast oppsett med oljevernressurser. Tabell 6.1 angir modellerte utblåsningsrater som ligger til grunn for konsekvens og miljørisikoberegninger (DNV 2011b). I beredskapssammenheng er det valgt å gå videre med høyeste ratekategori med utblåsningsrate på 4590 t/d for overflateutslipp og 6346 t/d for sjøbunnsutslipp for alle utslippslokasjoner, fordelt på sommer og vinterperiode. Det er modellert med en utblåsningsvarighet på 5 døgn med en følgetid på 15 døgn. Varighet inntil 5 døgn vil dekke 67 % av utblåsninger, men kombinert med høyeste rate er dette en konservativ tilnærming i forhold til utblåsningshendelser, som samtidig vil få frem beredskapsmessige forskjeller mellom de ulike feltene og utslippsposisjonene. Tabell 6.1 Utslippsratene som er modellert for de ulike utslippsposisjonene med ulike oljetyper. Alle scenarioer er modellert som både overflate- og sjøbunnsutblåsninger. Ratene har ulik vekting for hver av utslippsposisjonene. Ratekategori Intervall Overflate Sjøbunn [tonn/døgn] [tonn/døgn] [tonn/døgn] > En oversikt over de aktuelle utslippslokasjonene i forhold til nærmeste land er gitt i Figur 6.1 og videre er koordinatene oppgitt i Tabell 6.2. Figur 6.1 Utslippsposisjoner benyttet i oljedriftsmodelleringen i forhold til nærmeste landområder. Final 50 av 126

52 Tabell 6.2 Koordinater til de nye utslippspunktene (WGS84, UTM33). Utslippspunkt Nord Øst Havdyp (m) Ekofisk 56º 32 48,6 3º 13 46,6 70 Heimdal 59º 34 17,62 1º 13 44, Sleipner 58º 3 46,08 1º 53 45,9 84 Tampen 61º 22 12,56 2º 27 32,1 335 Troll - Oseberg 60º 53 5,79 3º 36 45, OS3D (OSCAR modellen) OS3D (OSCAR) er en 3-dimensjonell oljedrifts- og beredskapsmodell utviklet av SINTEF, som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter samt konsentrasjoner i vannsøylen (SINTEF & DNV 2010). Output fra OS3D er beregnet i tre fysiske dimensjoner og tid. Ved beredskapsmodellering med effekt av ulike tiltaksalternativer er egenskapene til NOFO systemene som responstid, gangfart, slepefart, begrensninger av bølgehøyde, skimmerkapasitet, tankkapasitet, og redusert effekt av mørke tatt i betraktning i modellen. Det er modellert med 6 offshore NOFO systemer for hvert felt med et fast oppsett i forhold til responstid: System 1 etter 3 timer System 2 etter 12 timer System 3 og 4 etter 24 timer System 5 og 6 etter 30 timer 3 av NOFO systemene har strategi å gå etter nyeste (ferskeste olje) utenfor en sikkerhetsradius på 2 km. De tre resterende systemer vil gå etter tykkelse deler av oljen. Tabell 6.3 Input System Boom Viktige inngangsparametere til beredskapsmodelleringen generelle parametere vedrørende beredskap for havgående system. Parameter Tømmetid - lagertank NOFO systemer 3 timer Effektivitet i mørke (natt) Ja (65 %) Operativ før soloppgang/etter solnedngang 0 timer Emulsjonsbryter (effektivitet) 60 % Lenseåpning (swath width) operasjonshastighet 180 m 0,8 knop Effektivitet (maks) 80 % Bølgehøydebegrensning 3,5 m Skimmer Skimmer rate 170 m 3 /t I tillegg er Barriere 3 modellert med 6 kystsystemer, alle med responstid satt til 30 timer. Det er satt opp med 3 tradisjonelle kystsystemer og 3 høyhastighetssystemer. Parametere for kystsystemene er vist i Tabell. Alle kystsystemene har som strategi å gå etter tykkeste deler av oljen. Final 51 av 126

53 Tabell 6.4 Input System Boom Viktige inngangsparametere til beredskapsmodelleringen generelle parametere vedrørende beredskap for kystsystemer. Parameter Tradisjonelle kystsystemer Tømmetid - lagertank 3 timer 3 timer Effektivitet i mørke (natt) 0 % 0 % Operativ før soloppgang/etter solnedngang 0 timer 0 timer Emulsjonsbryter (effektivitet) - - Lenseåpning (swath width) 100 m 20 m operasjonshastighet 0,8 knop 4 knop Effektivitet (maks) 80 % 80 % Bølgehøydebegrensning 2,5 m 2,5 m Skimmer Skimmer rate 100 m 3 /t 65 m 3 /t 6.2 Resultater Høyhastighetssystemer (Buster teknologi) Oljeemulsjonsmengder Gjennomsnittlige emulsjonsmengder innenfor influensområdene til utblåsninger (sjøbunn og overflate; sommer og vinter) for de 5 feltene er vist i Figurene Figurene viser en betydelig reduksjon i emulsjonsmengder som følge av beredskapstiltaket særlig for overflateutblåsningene, mens beredskapseffekten er noe mindre for sjøbunnsutslippene. Final 52 av 126

54 Figur 6.2A Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Ekofisk feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for sjøbunnsutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 53 av 126

55 Figur 6.2B Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Ekofisk feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for overflateutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 54 av 126

56 Figur 6.3A Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Heimdal feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for sjøbunnsutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 55 av 126

57 Figur 6.3B Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Heimdal feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for overflateutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 56 av 126

58 Figur 6.4A Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Sleipner feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for sjøbunnsutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 57 av 126

59 Figur 6.4B Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Sleipner feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for overflateutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 58 av 126

60 Figur 6.5A Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Troll feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for sjøbunnsutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 59 av 126

61 Figur 6.5B Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Troll feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for overflateutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 60 av 126

62 Figur 6.6A Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Tampen feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for sjøbunnsutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 61 av 126

63 Figur 6.6B Gjennomsnittlig (tidsmidlet) emulsjonsmengde (tonn) i 10x10 km ruter ved utblåsning fra Tampen feltet uten (venstre) og med (høyre) effekt av beredskapstiltak for overflateutblåsning i sommer- og vintersesongen. Final 62 av 126

64 Andel (%) Andel (%) Effekt av beredskapstiltak i regionen Figur 6.7 viser resultatene av de statistiske oljedriftsmodelleringene med og uten effekt av de oppsatte oljevernressursene (A: overflateutslipp og B: sjøbunnsutslipp). A Massebalanse med og uten tiltaksalternativ for overflateutslipp i vinter og sommer sesong ,4 34,7 19,4 32,7 17,3 26,1 19,1 32,1 18,5 27,6 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Vinter Sommer Vinter Sommer Vinter Sommer Vinter Sommer Vinter Sommer Sleipner Ekofisk Heimdal Troll Tampen Oppsamlet Strandet Overflate Dispergert Oppløst Fordampet Nedbrutt Utenfor grid B Massebalanse med og uten tiltaksalternativ for sjøbunnutslipp i vinter og sommer sesong ,7 5,2 0,0 0,0 0,0 4,2 7,9 9,0 13,1 16,0 10,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0, Vinter Sommer Vinter Sommer Vinter Sommer Vinter Sommer Vinter Sommer Sleipner Ekofisk Heimdal Troll Tampen Oppsamlet Strandet Overflate Dispergert Oppløst Fordampet Nedbrutt Utenfor grid Figur 6.7 Massebalanse med og uten tiltaksalternativ for A: overflateutslipp og B: sjøbunnsutslipp fra de ulike feltene i vinter og sommer sesong, fordelt på ulike kategorier. I kategorien Utenfor grid inngår også sedimentert olje. Verdiene for oppsamling er spesifisert på figuren. Uten tiltak og implementering av tiltak er henholdsvis markert med 0 og 1. Final 63 av 126

65 Andelen oppsamlet olje er beregnet i forhold til totalt oljeutslipp og ikke mengde olje tilgjengelig for opptak. Andel tilgjengelig olje for opptak varierer i hovedsak mellom overflate eller sjøbunnsutslipp, men også ut fra ulike egenskaper ved oljene. Generelt sett er effekten av beredskapstiltak (oppsamlet i grafene) høyere ved overflateutslipp sammenlignet med sjøbunnutslipp (Figur 6.7). For de fem definerte feltområdene varierer oppsamlingsgraden fra anslagsvis 17 til 35 % for modellert overflateutblåsning, mens tilsvarende verdier for sjøbunnsutblåsning er 0,2 til 16 %. Størst opptaksandel for overflateutblåsningene er beregnet for Sleipner, Troll og Ekofisk i sommerperioden (32-35 %) mens det i vinterperioden er relativt like verdier for alle felt (17-21 %). For sjøbunnsutbåsninger er det beregnet størst opptak fra Troll og Heimdal i sommerperioden (13-16 %), og forventet svært lav opptaksandel i vinterperioden for alle felt (4-10 %) og ingen opptakseffekt på Tampen. Tampen er modellert med Visund olje med tetthet på 791 kg/m 3 og er den letteste oljen blant de 5 feltene. Ved et undervannsutslipp vil denne oljetypen danne så tynn oljefilm på overflaten at den ikke vil være tilgjengelig for mekanisk oppsamling. Variasjon mellom sesonger viser at beredskapstiltak iverksatt om sommeren er mer effektiv enn om vinteren ved overflateutslipp (49 % til 70 % økning). Tilsvarende trend gjelder også i tilknytning til sjøbunnsutslipp, med unntak av Tampen. For Tampen er det estimerte opptaket meget lavt uavhengig av sesong; 0,2 %. Med unntak av sjøbunnutslipp om vinteren fra Trollfeltet er det i modelleringen ikke registrert olje i strandsonen. Den prosentvise massen som kan treffe strandsonen ved et utslipp fra Troll er 0,1 % - uavhengig om det iverksettes tiltak eller ikke. Nedenfor er det presentert spesifikke resultater for de ulike feltområdene, knyttet opp mot beredskap og massebalanse for overflateutslipp i vinter og sommersesong: Overflateutslipp feltvise vurderinger Sleipner Fordampingsraten er minimum 40 % før tiltak, og redusert noe ved innføring av beredskapstiltak som følge av oppsamling. Dispergeringsandelen er høyere om sommeren enn om vinteren. Innføring av beredskap reduserer dispergeringsgraden betydelig, særlig i sommerperioden. Andel olje som brytes ned er størst om vinteren (9,1 %). Konsentrasjonen av olje på overflaten er høyest om sommeren (6,1 %). Beredskapstiltak reduserer dette til 2,3 %. Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er for vinterperioden beregnet til 20,4 %, noe som øker til 34,7 % om sommeren (Figur 6.7A). Andel olje registrert utenfor område (grid) eller sedimentert, og dermed ikke tilgjengelig for opptak i scenarioene, varierer med sesong; høyere andel om vinteren (>12 %) sammenlignet med sommeren (< 4 %). Ekofisk Fordampningsgraden er relativ lik for sesongene målt mot totalutslipp. Dispergeringsraten er før tiltak omkring 38 og 27 % for henholdsvis sommer og vinter. Innføring av tiltak reduserer andel dispergert olje til 22,9 % (sommer) og 19,8 % (vinter). Andel olje som nedbrytes er høyest om vinteren. Olje på overflaten er høyest om sommeren før tiltak (5,9 %). Anvendelse av oppsamlingstiltak reduseres dette nivået til vinternivå uten tiltak (1,8 %). Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er for vinterperioden beregnet til 19,4 %, noe som øker til 32,7 % om sommeren (Figur 6.7A). Massebalansen viser at dette er det feltet med størst oljekonsentrasjon innenfor kategorien Utenfor grid. Dette gjelder i første rekke for vintersesongen, hvor andel olje før tiltak er > 22 %. Innføring av beredskapstiltak reduserer dette til < 18 %. Heimdal Fordampingsraten er uten beredskap rundt 40 % for både vinter og sommer, litt høyere for sistnevnte. Dette avtar ved igangsetting av tiltak. Dispergeringsraten for denne type olje er over 40 % og tilnærmet lik for sesongene. Ratene er, alle områdene sett under ett, nest størst etter Troll. Innføring av tiltak reduserer dispergeringen om vinteren til 33,9 % og om sommeren til 29,9 %. Nedbrutt andel er litt høyere om vinteren enn om sommeren. Andel olje på overflaten er beregnet til å være størst om sommeren før tiltak (3,5 %). Final 64 av 126

66 Innvirkningen av tiltak vil redusere andelen til 1,5 %, noe som er litt høyere enn en situasjon uten tiltak om vinteren (1,1 %). Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er for vinterperioden beregnet til 17,3 %, noe som økes til 26,1 % om sommeren (Figur 6.7A). Sammenlignet med de to foregående feltene er andel olje i kategorien Utenfor grid lavt, 3,1 % (vinter) og 0,4 % (sommer). Troll Dette er det feltet i modellering hvor graden av olje som er dispergert er høyest, anslagsvis 52 % om vinteren og 49 % om sommeren. Innføring av beredskapstiltak har størst innvirking om sommeren med en reduksjon til 32,1 %. For vinteren er nivået redusert til 40,9 %. Andel olje i kategorien Utenfor grid er minimal (< 0,4 %). Fordampingsgraden reduserer fra 33,2 % og 35,1 for henholdsvis vinter og sommer til 27,9 og 26,2 % ved innføring av tiltak. Nedbrutt andel er litt høyere om vinteren enn sommeren. Andel olje på overflaten er størst om sommeren før tiltak. Ved innføring av tiltak reduseres nivået til vinternivå uten tiltak. Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er for vinterperioden beregnet til 19,1 %, noe som øker til 32,1 % om sommeren (Figur 6.7A). Tampen Dette er det feltet hvor høyest andel av oljen fordamper. Massebalansen indikerer at uten beredskap er fordampingen beregnet til 60,1 % for vinterperioden og 64,0 % for sommeren. Innføring av tiltak vil redusere dette til rundt 50 % for begge periodene. Området er det eneste hvor det ikke er registrert noe nivå i kategorien Utenfor grid, noe som innebærer at det verken er olje utenfor området eller olje som er sedimentert. Olje i overflatelaget er også minimalt (< 0,8 %). På sesongbasis har feltet den høyeste andelen av olje som blir brutt ned, sammenlignet med de øvrige feltene. Dispergert olje før tiltak er for sesongene henholdsvis 2,6 (vinter) og 2,0 % (sommer). Oljen fra dette feltet er den som er minst dispergert sammenlignet med de øvrige feltene. Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er for vinterperioden beregnet til 18,5 %, noe som øker til 27,6 % om sommeren (Figur 6.7A) Sjøbunnutslipp feltvise vurderinger Nedenfor er det presentert spesifikke resultater for de ulike feltområdene, knyttet opp mot beredskap og massebalanse for olje ved et sjøbunnutslipp i vinter og sommersesong: Sleipner Fordampingsraten er omkring 14 % om vinteren og 20 % om sommeren, observert en mindre reduksjon som følge av tiltak. Dispergeringsandelen er høyere om sommeren enn om vinteren, henholdsvis 45,4 % og 32,4 %. Innføring av beredskap reduserer dispergeringsandelen. Andel olje som brytes ned er for både vinter og sommer > 20 %, med noe høyere nivå om vinteren. Beredskapstiltak har ingen eller minimal effekt på denne prosessen. Nivået av oppløst olje er for denne typen utslipp 3 ganger større enn for overflateutslipp. Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er for vinterperioden beregnet til 5,2 %, noe som øker til 9,7 % om sommeren. (Figur 6.7B). Andel olje registrert utenfor område (grid) eller sedimentert, og dermed ikke tilgjengelig for opptak i scenarioene, varierer med sesong; > 20 % om vinteren og omkring 5 % om sommeren. Ekofisk På sesongnivå er fordampingsgraden relativt lav for denne oljetypen sammenlignet med olje fra de øvrige feltene, mens nivået av andel nedbrutt olje er nest høyets, bak Tampen. Andel olje på overflaten er minimal (0,3 %) i vintersesongen men noe høyere (1,9 %) i sommerperioden. Beredskapstiltak har derfor minimal innvirkning på vinterstid, for denne type olje, men en effekt på sommerstid. Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er for vinterperioden beregnet til 4,2 %, noe som øker til 7,9 % om sommeren (Figur 6.7B). Massebalansen viser at dette er det feltet med størst oljekonsentrasjon innenfor kategorien Utenfor grid. Dette gjelder i første rekke for vintersesongen, hvor andel olje før tiltak er > 29 %. Innføring av beredskapstiltak reduserer dette til < 28 %. Heimdal Final 65 av 126

67 Fordampingsraten er uten beredskap > 30 % for både vinter og sommer, høyere for sistnevnte. Dispergeringsraten for denne type olje er > 46 % for begge sesongene før innføring av tiltak. Beredskapstiltak reduserer omfanget i begge periodene; størst effekt på sommerstid. De sesongbaserte ratene er kun lavere enn verdiene for Trollfeltet. Innenfor kategorien Nedbrutt er verdiene relativt lave, utgjør 50 % eller mindre sammenlignet med Ekofisk. Andel olje på overflaten er beregnet til å være størst om sommeren 2,0 %. Etter iverksetting av tiltak er dette redusert til 1,4 %. Vinterstid utgjør oljen på overflaten 0,7 % av utslippet. Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er for vinterperioden beregnet til 9,0 %, noe som øker til 13,1 % om sommeren (Figur 6.7B). Sammenlignet med de to foregående feltene er andel olje som i kategorien Utenfor grid lavt, 3,7 % (vinter) og 0,5 % (sommer). Troll Dette er det feltet i modellering hvor graden av olje som er dispergert er høyest, anslagsvis 55,2 % om vinteren og 53,1 % om sommeren. Innføring av beredskapstiltak har størst innvirking om sommeren med en reduksjon til 42,3 %. Med innføring av tiltaket lagt til grunn for beregningene er nivået i vintersesongen 47,9 %. Andel olje i kategorien Utenfor grid er minimal i vintersesongen og forekommer ikke i sommerperioden. Oljeutslipp fra Trollfeltet om vinteren er det eneste scenarioet som med eller uten bredskap gir en minimal sannsynlighet for at olje strander (0,1 %). Andel fordampet olje er som for de øvrige utslippene lavere ved bunnutslipp sammenlignet med overflateutslipp. Iverksetting av tiltak virker sterkere inn på fordampningsprosessen i et overflateutslipp sammenlignet med bunnutslipp. Nedbrutt andel noe høyere om vinteren enn sommeren. Andel olje på overflaten er størst om sommeren før tiltak. Ved innføring av tiltak reduseres omfanget av overflateolje med 36 %, mens virkningen på vinterstid er 18 %. Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er for vinterperioden beregnet til 10,1 %, noe som øker til 16,0 % om sommeren (Figur 6.7B). Tampen Dette er det feltet med høyest andel fordampet, oppløst og nedbrutt olje. Massebalansen indikerer at for vinterperioden utgjør kategoriene Fordampet og Nedbrutt > 70 % av totalt olje volum. I sommerperioden utgjør de to kategoriene > 72 %. Om vinteren bidrar kategoriene 50/ 50, mens forholdet mellom dem på sommerstid er 61/ 39. Når det gjelder overflate olje er andelen minimal både for vinter og sommer. Ingen olje er registrert i kategorien Utenfor grid. Oppsamlingseffekten, av totalutslipp, er ubetydelig og sesonguavhengig (Figur 6.7B). 6.3 Effekt av beredskapstiltak ved Troll feltet Det er sett nærmere på effekten av beredskapstiltakene spesifikt for en overflateutblåsning ved Troll feltet da dette ligger nærmest land og har størst strandingspotensial (selv om dette uansett er relativt lite). Det er utført egne modelleringer med offshore NOFO systemer hvor det er lagt inn ett og ett beredskapssystem inntil maksimalt 10 systemer. Responstid for systemene er som angitt i avsnitt for de første 6 systemene og 30 timer også for de siste 4 systemer. Massebalanse uten effekt av beredskap og med inntil 10 systemer er vist i Figur 6.8 og Figur 6.9 for hhv. sommer- og vintersesongen. Figurene viser en klar økning i opptak fra om lag 10 % (ved ett system (sommer) frem til om lag 30 % ved 5 systemer, men deretter en mer og mer avtagende tilleggseffekt for ytterligere systemer. Dette har selvsagt en klar sammenheng med utblåsningsraten på hhv 4590 t/d for overflateutblåsning og 6346 t/d for sjøbunnsutblåsning, men det viser samtidig at det vil være en tilleggseffekt ved å sette inn helt opp mot 10 offshore beredskapssystemer (totalt 37 % opptak av utsluppet mengde). Siden det er svært lite stranding ved disse utslippene (inntil 0,2 %) så vil beredskapen kunne fjerne olje fra overflaten som ellers ville fordampet, blitt nedblandet og etter hvert nedbrutt. Vinterperioden følger samme trend som sommeren men med større nedblanding i vannsøylen og mindre totalt opptak. Final 66 av 126

68 Massebalanse med ulike tiltaksalternativer - Troll sommerperiode 100 % 7,1 6,7 6,3 6,0 5,8 5,7 5,6 5,6 5,5 5,4 5,4 80 % 35,1 32,3 29,8 28,0 27,3 26,7 26,3 25,9 25,6 25,2 24,9 60 % 40 % 20 % 0 % 35,8 34,3 33,3 32,4 31,5 30,9 30,1 29,5 39,3 49,0 43,8 2,6 2,5 2,3 2,2 2,1 2,0 2,9 3,2 4,0 25,3 28,1 30,0 31,7 33,2 34,4 35,7 36,9 5,2 18,7 6,6 10,1 0, Oppsamlet Strandet Overflate Dispergert Oppløst Fordampet Nedbrutt Utenfor grid Figur 6.8 Massebalanse med og uten tiltaksalternativ for overflateutblåsning fra Troll feltet i sommersesongen. Massebalanse med ulike tiltaksalternativer - Troll vinterperiode 100 % 9,3 9,0 8,7 8,5 8,3 8,2 8,1 8,1 8,0 7,9 7,9 80 % 33,2 31,6 30,3 29,2 28,8 28,3 28,0 27,7 27,4 27,2 27,0 60 % 2,3 2,2 2,1 2,0 2,0 2,0 1,9 1,9 1,9 1,8 1,8 40 % 20 % 0 % 44,0 42,8 41,9 41,1 40,4 39,7 39,1 38,6 46,3 48,9 52,0 1,8 1,7 1,6 1,6 1,5 1,5 1,4 1,4 2,0 10,1 14,0 15,9 17,5 18,8 20,0 21,1 22,1 22,9 2,3 5,4 0,0 2, Oppsamlet Strandet Overflate Dispergert Oppløst Fordampet Nedbrutt Utenfor grid Figur 6.9 Massebalanse med og uten tiltaksalternativ for overflateutblåsning fra Troll feltet i vintersesongen. Final 67 av 126

69 6.4 Oppsummering Ut fra de simuleringene som er gjennomført kan det konkluderes med: Gitt definert utslippsscenarioer er det meget liten sannsynlighet for stranding av olje for alle 5 felter, selv uten tiltak. I sammenligning mellom overflateutslipp og undervannsutslipp ser man, som forventet, at opptakseffektiviteten går ned ved undervannsutslipp og at større mengder olje dispergeres naturlig i vannsøylen med større utløsning av vannløselige komponenter. Det er benyttet 6 NOFO systemer for alle simuleringene for de 5 utvalgte feltene og resultatene viser at de bidrar til å redusere mengde olje på overflaten og opptakskapasiteten er relativt bra. Det er registrert høyere opptakskapasitet under sommerforhold enn om vinteren, noe som skyldes en kombinasjon av nedsatt kapasitet i mørke samt noe tøffere værforhold i vinterhalvåret. Opptakskapasiteten er lavere ved undervannsutslipp sammenlignet med overflateutslipp, som skyldes at oljen er mer spredt med tynnere oljefilm når den kommer til overflaten fra et undervannsutslipp. Økende antall opptakssystemer for Troll gir økt opptak ved et overflateutslipp, men opptakskurven flater noe ut (Figur 6.8). Ved bruk av 5-6 NOFO systemer er opptaksmengden økt til 30-32% og gjenværende olje på overflaten på rundt 2,5 %. Økning av antall systemer utover dette gir marginal forbedring. Det samme bildet kan sees for undervannsutslipp. Her er oppsamlet mengde på 17,5-19 % ved bruk av 5-6 systemer og gjenværende mengde på overflaten kun 1,6 %. Ytterligere økning av antall systemer gir ingen signifikant reduksjon i gjenværende mengde olje på overflaten. Final 68 av 126

70 7 Beredskapsanalyse for bruk av dispergeringsmiddel for ett utvalgt felt 7.1 Innledning Det er gjennomført scenariobaserte beredskapsanalyser for å studere effekten ved bruk av ulike bekjempelsestiltak i detalj, med fokus på bruk av dispergeringsmiddel. I dette studiet er det valgt å studere dispergeringsstrategi på Trollfeltet. Troll er valgt fordi feltet ligger relativt nært land, dispergeringsberedskapen er godt utbygd i området og det er gjennomført stokastiske beregninger for feltet (kapittel 6). Følgende analyser er blitt utført i dette studiet: Beredskapsanalyse for et mindre utslipp (4000 m 3 ) for Trollolje med basis i ny metodikk for etablering av dispergeringsstrategi (Sørheim et al, 2010). Beredskapsanalyse for en utblåsning av Trollolje med bruk av ulike beredskapsmetoder (mekanisk oppsamling og påføring av dispergeringsmiddel). Eksponeringsanalyse av påvirket gyteprodukter i vannsøylen ved bruk av ulike beredskapsmetoder (mekanisk oppsamling og påføring av dispergeringsmiddel) med fokus på en utblåsning. Eksponeringsanalyse av sjøfugl på åpent hav ved bruk av ulike beredskapsmetoder (mekanisk oppsamling og påføring av dispergeringsmiddel) med fokus på en utblåsning. Beredskapsanalysen for utblåsningen er basert på drivbaneberegninger, kjørt med OSCAR (OS3D) modellen av DNV, for drivbaneberegninger i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet for Nordsjøen og Skagerak (DNV, 2011A). 7.2 Oljens egenskaper Informasjon om oljetype som henviser til relevante fysikalsk-kjemiske egenskaper samt kjemisk sammensetning av oljen inndelt i 25 komponentgrupper er relevante inngangsdata i OSCAR modellen. Disse parametrene har betydning for oljedrift, spredning og forvitring/spredning/emulgering av oljen. I dette studiet er det utført beredskapsanalyser for Troll B råolje både for et mindre punktutslipp (4000 m 3 over 4 timer) og for en utblåsning (4590 tonn over 5 dager, totalt tonn). Forvitringsegenskapene samt bestemmelse av tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel for Troll B er tidligere studert ved SINTEF (Strøm-Kristiansen et al, 1996). Tettheten til oljen er målt til 0,8930 g/ml. 7.3 Utslippsscenarioer DFU: Utslippsscenario for et mindre punktutslipp Potensielle utslippsscenarioer (DFU =definert fare og ulykkessituasjon) defineres som en basis for NEDRA (Net Environmental Damage and Response Assessment) analyse. DFU inkluderer utslippslokalitet, mengde og varighet av utslippet, oljetype og utslippsposisjon (overflate eller undervannsutslipp). I dette studiet ble det fokusert på et mindre punktutslipp på 4000 m 3 sluppet ut over en tidsperiode på 4 timer (1000 m 3 /time) med basis i metodikken for etablering av dispergeringsstrategi (Sørheim et al, 2010). Tabell 7.1 viser utslippsscenario (DFU) for alternative beredskapstiltak samt utslippsmengde i kubikkmeter (m 3 ). Beredskapstiltak inkluderer mekanisk oppsamling, dispergering fra båt og et blandet tiltak med mekanisk oppsamling og dispergering. Det benyttes best tilgjengelige bekjempelsesmetoder. Det er brukt konstant utslippsrate (1000 m 3 /time over 4 timer = 4000 m 3 ). Tabell 7.2 viser inngangsparametre for valg av simuleringsperiode (tidspunkt, årstid og dager) Tabell 7.3 viser inngangsparametre for vindstyrke og sjøvannstemperatur. Konstant vindstyrke på 5 og 10 m/s og historisk lokal strøm for simuleringsperioden på 5 dager. Tabell 7.4 viser terskelverdiene for løste komponenter i vannsøylen samt terskelverdi for overflateemulsjon. Terskelverdier for vannsøylen er ment å reflektere effektgrenser for akutt skade på fiskeegg og larver. På grunn av store variasjoner mellom ulike oljer og ulike forvitringsgrader av disse, samt mellom ulike fiskeslag, vil det alltid være store usikkerheter i Final 69 av 126

71 slike anslag. Siden våre terskelverdier i hovedsak skal gi grunnlag for å sammenlikne ulike beredskapstiltak er imidlertid ikke valget av verdier kritisk i denne sammenhengen. Terskelverdi for filmtykkelsen reflekterer nedre grense for effektiv bruk av både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering av olje på sjø (0,1 mm). Terskelverdi for eksponering av sjøfugl er satt til 0,01mm (French et al., 1996). Tabell 7.1 Utslippscenarioer (DFU) for utslippsmengde og tiltaksalternativer Utslippsmengde, Ingen tiltak Mekanisk m 3 Oppsamling 3 systemer Dispergering fra båt 3 systemer Sammensatt tiltak; (dispergering + mekanisk) 4000 x x x x Tabell 7.2 Simuleringsperiode Simuleringsperiode, årstid Simuleringsperiode, dato Simuleringsperiode, Klokkeslett (UTC) Simuleringsperiode, dager Sommer 1.juni 10:00 5 Vinter 1.desember 10:00 5 Tabell 7.3 Temperatur, årstid og vindstyrke Sjøtemperatur, ºC Vindstyrke, m/s Vindstyrke, m/s Tabell 7.4 Terskelverdier WAF, ppb a) Filmtykkelse, mm b) Filmtykkelse, mm c) 50 0,1 0,01 a): WAF =Water Accommodate Fraction, vannløselig fraksjon, ppb: parts per billion b): Overflate filmtykkelse av oljeemulsjon for tiltak (mekanisk oppsamling og dispergering) c): Overflate filmtykkelse av oljeemulsjon for eksponering av sjøfugl DFU: Utslippsscenario for et større utslipp Sentrale parametre for et større utslipp (utblåsning) på Trollfeltet er gitt i Tabell 7.5. Scenarioet ble valgt ut fra drivbaneberegninger utført av DNV, basert på 95 percentil av strandet mengde uten beredskap over en simuleringsperiode på 15 døgn. For å sikre konsistens mellom strøm og vind er det benyttet historiske vinddata fra samme periode som de foreliggende strømdata er hentet fra. Scenarioet er derfor begrenset til et bestemt år. Vindstyrke gjennom simuleringsperioden er vist i Figur 7.1. Tabell 7.5 Utslippsscenario (DFU) Startdato Klokkeslett (UTC) Vind Strøm Geografisk posisjon Utslippsposisjon Simuleringsposisjon Oljetype Utslippsmengde Utslippsvarighet, dager Simuleringstid, dager Utslippsscenario for en utblåsning på Trollfeltet Inngangsdata :00 Historisk vindfil Historisk månedlig middelstrøm 60 o N, 3 o E Blow-out Overflate Troll B 4590 tonn/døgn i 5 døgn = tonn Final 70 av 126

72 Figur 7.1 Vindstyrke gjennom simuleringsperioden på 15 døgn for et større utslipp på Trollfeltet. Den røde markeringen viser når utslippet starter, mens den lyseblå markering viser når utslippet er stanset etter 5 dager. 7.4 Tiltaksalternativer Beredskapssystemene som inngår i analysen består av lenser, skimmere og tankkapasitet tilsvarende NOFO OR fartøy klasse. For bruk av dispergeringsmidler er det valgt å benytte påføringssystemer som tilsvarer systemene ombord på f.eks Havila Troll og Havila Runde. Følgende beredskapsalternativer er brukt i analysene: Mindre utslipp (4000 m 3 ): Ingen tiltak Mekanisk oppsamling -3 systemer Dispergering fra båt- 3 systemer Sammensatt tiltak; dispergering fra båt - 1 system + mekanisk oppsamling -3 systemer Utblåsning (22950 tonn): Ingen tiltak Mekanisk oppsamling -5 systemer Dispergering fra båt- 5 systemer Dispergering 3 båtpåføringssystemer + flypåføring med Hercules Vedlegg B (Tabell B1-B6) viser oversikt over spesifiserte inngangsdata for de ulike tiltaksalternativene for mindre utslipp og for en utblåsning. Final 71 av 126

73 Recovery Efficiency (%) Wind Speed (m/s) 7.5 Forutsetninger i analysen Oppsamlingseffektivitet Oppsamlingseffektivitet til mekanisk oppsamlingsutstyr (lenser og skimmere) er relatert til vindstyrke og er antatt avhengig av bl.a. signifikant bølgehøyde. Figur 7.2 viser denne sammenhengen som ligger til grunn for beregninger av opptakseffektiviteten i OSCAR modellen som funksjon av vindstyrke. Denne algoritmen benyttes da for å beregne effektiviteten av beredskapen ved forskjellig vindhastighet og bølgehøyde (Hs) Relationship of Wave Height to Recovery Efficiency of Boom-Skimmer Systems (Left Axis) and Wind Speed (Right Axis) 0,1 0,3 0,5 0,7 0,9 1,1 1,3 1,5 1,7 1,9 2,1 2,3 2,5 2,7 2,9 Significant Wave Height (m) Wind Speed 3 m threshold 2.5 m threshold 2 m threshold wind speed Figur 7.2 Forhold mellom relativ bølgehøyde og oppsamlingseffektiviteten for havgående lenser og skimmer systemer som funksjon av vindhastigheten. I disse analysene er grenseverdi på 3 m bølgehøyde (se heltrukken linje) benyttet for havgående systemer. I metodikken som er utarbeidet for bruk av dispergeringsmiddel på mindre utslipp (Sørheim et al. 2010) har vi valgt å benytte en grenseverdi på 3 m signifikant bølgehøyde (Hs) ved bruk av mekanisk oppsamling (se heltrukken linje i Figur 7.2). Dette baserer seg på tidligere resultater fra NOFO OPV øvelser hvor man så en oppsamlingseffektivitet på % ved Hs 2 m. I disse analysene er det også valgt å benytte en initiell oppsamlingseffektivtet på 80 %. Figur 7.2 representerer først og fremst oppsamling i lense og lenselekkasje som funksjon av økende bølgeaktivitet Kjemisk dispergering Kjemisk dispergering med båt pågår i mørke, men med redusert effektivitet tilsvarende mekanisk oppsamling (65 % av dagslys effektivitet). Det forutsettes da at overvåking fra luften (fly eller helikopter) med påkrevd sensorteknologi (for eksempel SLAR, FLIR kamera med down-link system) forefinnes. 7.6 Metodikk for eksponeringsberegninger En oversikt over analysemetodikken for akutt oljeutslipp med fokus for bruk av dispergeringsmidler med basis i en NEDRA tilnærming for utarbeidelse av generiske aksjonsplaner for relevante utslippsscenarioer, er beskrevet i metodikkrapport, Sørheim et al, Final 72 av 126

74 7.6.1 Eksponeringsberegninger i vannsøylen (gyteprodukter) Metodetilnærming som benyttes for å vurdere potensiell skade på gyteprodukter i OSCAR-simuleringen, innebefatter beregninger av opptak av oljekomponenter i fiskeegg og larver som en følge av eksponering av vannløselige oljekonsentrasjoner i omliggende vannmasser. Dødeligheten for gyteproduktene blir beregnet ut fra konsentrasjon og sammensetning av de vannløselige oljekomponentene som tas opp i larvene. Modellen bygger på en metode som ofte beskrives som en Critical Body Residue Method (McCarty og Mackay, 1993). Metodikken er blant annet nærmere beskrevet i Sørheim et al, 2010 og Singsaas et al, Eksponeringsberegninger på vannoverflate (sjøfugl) En enkel overlappsanalyse av sjøfugl og olje på åpent hav er utført for å undersøke effekten av de ulike beredskapsalternativene. Antall drepte sjøfugl er beregnet for følgende to utslipp: (1) et mindre punktutslipp på 4000 m 3 (1000 m 3 /t over 4 timer) (2) en utblåsning på 4590 t/døgn over 5,0 døgn (totalt tonn). Oljedriftssimuleringene av det store utslippet er basert på meteorologiske input data i området for perioden 27. september til 12. oktober, mens det for 4000 m 3 utslippet er benyttet faste meteorologiske input data (Tabell 7.6). Oppløsningen er på m i utblåsningen og på m i 4000 m 3 utslippet. For utblåsningen er antall drepte sjøfugl beregnet for følgende beredskapsalternativer: (1) ingen, (2) mekanisk bekjempelse (5 båtsystemer), (3) dispergering fra båt (5 båtsystemer), og (4) dispergering fra båt (3 båtsystemer) og Herkules fly. Skadeberegninger på sjøfugl er utført for høsten. For 4000 m 3 utslippet er antall drepte sjøfugl beregnet for følgende beredskapsalternativer, (1) ingen tiltak, (2) mekanisk bekjempelse, (3) kjemisk dispergering og (4) kombinasjon av kjemisk dispergering og mekanisk bekjempelse. Skadeberegninger på sjøfugl er utført for vinter og sommer, for to ulike vindstyrker; 5 m/s og 10 m/s (Tabell 7.6). Tabell 7.6 Ulike scenarioer som er analysert for de to utslippene m3 utslippet Utblåsning (4590 m 3 over 5,0 døgn) Bekjempelsesmetode Vindstyrke Sesong Bekjempelsesmetode Vindstyrke og sesong Ingen Mek. Disp. Disp. & Mek. 5 ms 10 ms Vinter Sommer Ingen Mek. Disp. 1. (båt) Disp. 2 (båt og fly) Historisk vind og strømdata. For perioden 27. september til 12. oktober 7.7 Resultater fra simulering av mindre utslipp (4000 m 3 ) Resultatene for simuleringene av et mindre utslipp presenteres i det følgende som massebalanser, stolpe diagrammer for påvirket (sveipet) areal på overflaten uten tiltak, for de forskjellige tiltaksalternativene og ved forskjellige vindforhold og sesong. På samme måte illustreres stolpediagram over påvirket (sveipet) volum av vannløselige komponenter (WAF) i vannsøylen. Massebalanser for simuleringene er gitt i Vedlegg A1 (Figur A1-Figur A.4) Påvirket (sveipet) overflateareal Resultatene for påvirket (sveipet) overflateareal for 4000 m 3 utslippet er gitt i Figur 7.3. Figuren viser: Ingen tiltak Mekanisk oppsamling Dispergering med båtpåføring Blandet tiltak (dispergering + mekanisk oppsamling) Årstid: sommer og vinter; Vindstyrke: 5 og 10 m/s Final 73 av 126

75 Påvirket areal (km 2 ) på overflaten > 0.1mm Påvirket (sveipet) areal: representerer summen av overflate areal (km 2 ) som har vært dekket av olje med filmtykkelse over 0,1 mm i løpet av simuleringsperioden på 5 døgn 450 Troll 5 m/s sommer Troll 10 m/s sommer Troll 5 m/s vinter Troll 10 m/s vinter Ingen respons Mekanisk Dispergering og mekanisk Dispergering Figur 7.3 Påvirket areal (km 2 ) på overflate med filmtykkelse større enn 0,1 mm for 4000 m 3 utslipp av Troll. Det er ikke observert store forskjeller mellom de ulike beredskapstiltakene for å redusere areal som har vært påvirket av olje med en filmtykkelse større enn 0,1mm (Figur 7.3). Analysen viser i midlertidig at et kombinert tiltak (mekanisk oppsamling + dispergering) ser ut til å bidra mest til å redusere påvirket areal etter utslippet. Ved en dispergeringsaksjon ved høye vindstyrker (10 m/s) vil tidsvinduet for bruk av dispergering nås før all overflateolje blir behandlet. Det er derfor viktig med rask responstid ved økende vind ettersom tidsvinduet avtar Løste komponenter (WAF) i vannsøylen Resultatene for påvirket (sveipet) volum av løste komponenter for 4000 m 3 utslippet er gitt i Figur 7.4. Figuren viser: Ingen tiltak Mekanisk oppsamling Dispergering med båtpåføring Blandet tiltak (dispergering + mekanisk oppsamling) Årstid: sommer og vinter; Vindstyrke: 5 og 10 m/s Påvirket (sveipet) volum: representerer summen av vannvolum (km 3 ) som har hatt konsentrasjoner av løste oljekomponenter (WAF) med konsentrasjoner over 50 ppb i løpet av simuleringsperioden på 5 døgn Final 74 av 126

76 Påvirket volum (km 3 ) WAF > 50 ppb 16 Troll 5 m/s sommer Troll 10 m/s sommer Troll 5 m/s vinter Troll 10 m/s vinter Ingen respons Mekanisk Dispergering og mekanisk Dispergering Figur 7.4 Påvirket volum (km 3 ) i vannsøylen med konsentrasjoner av vannløselige komponenter (WAF) større enn 50 ppb for 4000 m 3 utslippet av Troll. En sammenstilling av påvirket (sveipet) volum som vist i Figur 7.4 viser at bruk av dispergeringsmiddel alene som bekjempelsesmetode ikke uventet bidrar til økt volum av løste oljekomponenter (WAF) i vannsøylen med konsentrasjoner større enn 50 ppb. Dispergeringsmiddelet blander oljen ned i vannmassen som små oljedråper. Ved 5 m/s under vinterforhold observeres en økning av volumet i vannmassen, dette kan forklares ut fra at ved roligere vær på vintertid vil oljen spre seg mer på overflaten som igjen bidrar til et større volum av konsentrasjoner av WAF > 50 ppb. De maksimale konsentrasjoner av det påvirkete vannvolumet kan i midlertidig være mindre enn f.eks ved høyere vind styrker (10 m/s). Figur 7.5 og Figur 7.6 gir et eksempel på konsentrasjoner av løste komponenter (WAF) i vannsøylen for 4000 m 3 utslippet fra Trollfeltet for 5 m/s vind ved sommerforhold. Det er denne type figurer som gir data for søylene i Figur 7.4. Figurene viser fargenøkler som angir ulike konsentrasjonsnivåer ppb, ppb og > 500 ppb. Grønn nøkkel indikerer en beregnet fortynningsgradient i området ppb. Figurene viser følgende tiltak: Ingen tiltak; 5 og 10 m/s, sommer og vinter Mekanisk oppsamling; 5 og 10 m/s, sommer og vinter Dispergering; 5, 10 og 12 m/s, sommer og vinter Blandet tiltak (dispergering + mekanisk oppsamling); 5 og 10 m/s sommer og vinter Totalt påvirket (sveipet) volum av vannløselige komponenter (WAF) representerer summen av påvirket volum projisert opp til overflaten gjennom hele simuleringsperioden på 5 døgn. Figur 7.5 og Figur 7.6 viser en sammenligning av integrert påvirket (sveipet) vann volum av WAF > 50 ppb for de forskjellige utslippsvolumene. Resultatene viser at som forventet øker påvirket volum ved økende utslippsmengde for alle tiltak. Vannløselige komponenter (WAF) i oljen løses ut i større grad fra kjemisk dispergerte oljedråper enn fra naturlig dispergerte oljedråper (grunnet mindre dråpestørrelse) og fra overflateolje. Derfor gir vanligvis bruk av dispergeringsmiddel større konsentrasjoner av WAF i vannsøylen. Vannvolumene er projisert opp til overflaten og et 3D utslitt er lagt inn i hver av figurene (definert ved pilene) for å vise konsentrasjonsnivåer som en funksjon av dybde. Final 75 av 126

77 60 55'N 60 55'N 61 00'N 61 00'N 61 05'N 61 05'N 61 10'N 61 10'N 60 55'N 61 00'N 61 05'N 61 10'N 3 30'E 3 40'E 3 50'E 4 00'E 5 km A B 61 10'N 61 05'N 61 00'N 60 55'N Overall maximum dissolved concentration 3 30'E 3 40'E 3 50'E 4 00'E Figur 7.5 Påvirket volum for WAF, 5 m/s vind, sommer, Troll 4000 m 3. Ingen tiltak (A) og mekanisk oppsamling (B). 3D utsnitt tatt gjennom pilen. 3 30'E 3 40'E 3 50'E 4 00'E 3 30'E 3 40'E 3 50'E 4 00'E 5 km 5 km A 61 10'N B 61 10'N 61 05'N 61 05'N 61 00'N 61 00'N 60 55'N 60 55'N Overall maximum dissolved concentration Overall maximum dissolved concentration 3 30'E 3 40'E 3 50'E 4 00'E 3 30'E 3 40'E 3 50'E 4 00'E Figur 7.6 Påvirket volum for WAF, 5 m/s vind, sommer, Troll 4000 m 3. Figuren viser dispergeringstiltak (A) samt blandet tiltak (B: dispergering og mekanisk oppsamling). Final 76 av 126

78 Påvirket overflate (km 2 ) > 0.1 mm 7.8 Resultater fra simulering av større utslipp (22950 tonn) Påvirket (sveipet) areal og volum Massebalanser for utblåsningen er gitt i Vedlegg A2 (Figur A.5). Figur 7.7 viser påvirket (sveipet) areal for Trolloljen for filmtykkelse over 0,1 mm. Dette er summen av alle arealer som har oljefilmtykkelse over 0,1 mm gjennom hele simuleringsperioden på 10 døgn. Figur 7.8 viser påvirket (sveipet) volum for Troll med konsentrasjoner av vannløselige komponenter (WAF) over 50 ppb. Dette er summen av alle volum som har hatt konsentrasjoner over 50 ppb gjennom hele simuleringsperioden på 10 døgn. Tiltaksalternativene er gitt i vedlegg B og kan oppsummeres som følger: Ingen tiltak Mekanisk oppsamling: 5 båter av NOFO standard Dispergering. 5 båter med NOFO standard. Hver båt har med seg 150 m 3 dispergeringsmiddel for å gjenspeile en ubegrenset mengde dispergeringsmiddel og samtidig vise et mulig fremtidig beredskap. Dispergering fra båt og fly: 3 båter av NOFO standard. Hver båt har med seg totalt 150 m 3 dispergeringsmiddel. Parallelt påføres total 400 m 3 dispergeringsmiddel med fly (Hercules og ADDS pack ) fra Southampton (OSR). Ved bruk av flypåføring (Hercules), som har 400 m 3 med dispergeringsmiddel til disposisjon, er det observert en mindre reduksjon i påvirket overflateareal sammenlignet med påføring fra 5 fartøyer. I motsetning til båtpåføring opererer ikke flyene etter mørkets frembrudd. I dette tilfellet betyr det at flypåføring foregår timer i døgnet. Dette i kombinasjon med at kun 3 fartøyer er benyttet til dispergering i denne simuleringen medfører at effektiviteten til 3 fartøyer + 1 fly er tilnærmet lik eller noe bedre enn ved bruk av 5 fartøyer. Figur 7.9 viser massebalanser som fokuserer på de første 6 døgn av simuleringen hvor dispergeringsmiddel påføres. Det er god effekt av dispergering som gir en forventet betydelig reduksjon i påvirket overflateareal. 500 Utblåsning Troll Ingen respons Mekanisk (5 båtsystemer) Dispergering (5 båtsystemer) Dispergering (3 båtsystemer og 1 fly) Figur 7.7 Påvirket areal (km 2 ) på overflate med filmtykkelse større enn 0,1 mm for utblåsning (4590 tonn over 5 dager). Final 77 av 126

79 Påvirket volum (km3) WAF > 50 ppb 80 Utblåsning Troll Ingen respons Mekanisk (5 båtsystemer) Dispergering (5 båtsystemer) Dispergering (3 båtsystemer og 1 fly) Figur Påvirket volum (km 3 ) i vannsøylen med konsentrasjoner av vannløselige komponenter (WAF) større enn 50 ppb for utblåsning (4590 tonn over 5 dager). Troll oljen har et relativt stort tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel. En utblåsningssituasjon vil gi tilførsel av fersk olje så lenge den pågår og dispergeringsmiddel kan da i utgangspunktet brukes under hele utslippsperioden. Ved bruk av 5 systemer for mekanisk oppsamling, som benyttet i denne simuleringen, vil ca 23 % av oljen tas opp. Kombinert med naturlig dispergering vil dette etter hvert bidra til at det er lite olje på overflaten. Det er imidlertid relativt mye olje på overflaten de første 6 døgn. Bruk av dispergeringsmiddel i en tidlig fase av utslippet vil bidra til å redusere påvirket overflateareal de første døgnene. Denne simuleringen har startpunkt i slutten av september. I og med at flypåføring av dispergeringsmiddel kun kan gjennomføres i dagslys vil effektiviteten gå noe ned i vinterhalvåret. Men det er forventet at det uansett vil være mulig å påføre de mengder det her er snakk om (400 m 3 dispergeringsmiddel) innenfor utslippsperioden (5 døgn). I sommerhalvåret vil flypåføring generelt være noe mer effektivt enn i vinterhalvåret, avhengig av dagslyslengden. Flypåføring av dispergeringsmiddel er benyttet i reelle utslippssituasjoner tidligere, bl.a. i England og nå sist under Deepwater Horizon ulykken i USA og kan være et reelt alternativ ved større og vedvarende utslipp. For et utslipp av denne størrelse kan det anbefales bruk av dispergeringsmidler for å fjerne oljen fra overflaten. Dette inkluderer bruk av dispergeringsmiddel som simulert basert på at det er benyttet eksisterende påføringsteknologi og reelle mengder dispergeringsmiddel. En NEDRA analyse vil kunne vurdere om påføring av dispergeringsmiddel kan brukes hele året med hensyn på naturressurser (gyteprodukter) vannsøylen. Som en basis for å kunne utføre en slik vurdering er det også utført eksponeringsanalyse både i vannsøylen (gyteprodukter) og for sjøfugl på sjøoverflaten etter et utslipp. Final 78 av 126

80 Massebalanse Massebalanse A 100 % Troll utblåsning - Ingen tiltak Fordampet 90 % Overflate 80 % 70 % Dispergert Sediment Strandet 60 % 50 % Nedbrutt/Biodegradert Utenfor grid 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tid (dager) B Troll utblåsning - Mekanisk respons (5 båtsystemer) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Fordampet Overflate Dispergert Oppsamlet Sediment Strandet Nedbrutt/Biodegradert Utenfor grid 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tid (dager) Final 79 av 126

81 Massebalanse Massebalanse C 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Troll utblåsning - Dispergering (5 båtsystemer) Fordampet Overflate Dispergert Sediment Strandet Nedbrutt/Biodegradert Utenfor grid 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tid (dager) D 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Troll utblåsning - Dispergering (3 båtsystemer + 1 fly (Herkules) Fordampet Overflate Dispergert Sediment Strandet Nedbrutt/Biodegradert Utenfor grid 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Figur % Tid (dager) Massebalanse utblåsning (4590 tonn over 15 døgn), de 6 første dagene av simulering A: Ingen tiltak; B: Mekanisk oppsamling; C: Dispergering båt; D: Dispergering (båt og fly) Final 80 av 126

82 7.8.2 Løste komponenter (WAF) i vannsøylen Figur 7.10 viser konsentrasjoner av løste komponenter (WAF) i vannsøylen for det store utslippet. Figurene viser fargenøkler som angir ulike konsentrasjonsnivåer: ppb, ppb og > 500 ppb. Grønn nøkkel indikerer en beregnet fortynningsgradient i området ppb. Figurene viser følgende tiltak: Ingen tiltak Mekanisk (5 båtsystemer) Dispergering (5 båtsystemer) Dispergering (3 båtsystemer og dispergering med fly (Herkules) Totalt påvirket (sveipet) volum av vannløselige komponenter (WAF) representerer summen av påvirket volum projisert opp til overflaten gjennom hele simuleringsperioden over 15 døgn. Final 81 av 126

83 60 50'N 60 50'N 61 00'N 61 00'N 61 10'N 61 10'N 61 20'N 61 20'N 61 30'N 61 30'N 61 40'N 61 40'N 61 50'N 61 50'N 60 50'N 60 50'N 61 00'N 61 00'N 61 10'N 61 10'N 61 20'N 61 20'N 61 30'N 61 30'N 61 40'N 61 40'N 61 50'N 61 50'N 3 00'E 20 km 3 20'E 3 40'E 4 00'E A 3 00'E 20 km 3 20'E 3 40'E 4 00'E B 61 50'N 61 50'N 61 40'N 61 40'N 61 30'N 61 30'N 61 20'N 61 20'N 61 10'N 61 10'N 61 00'N 61 00'N Overall maximum dissolved concentration 60 50'N Overall maximum dissolved concentration 60 50'N 3 00'E 3 00'E 20 km 3 20'E 3 20'E 3 40'E 3 40'E 4 00'E 4 00'E C 3 00'E 3 00'E 20 km 3 20'E 3 20'E 3 40'E 3 40'E 4 00'E 4 00'E D 61 50'N 61 50'N 61 40'N 61 40'N 61 30'N 61 30'N 61 20'N 61 20'N 61 10'N 61 10'N 61 00'N 61 00'N Overall maximum dissolved concentration 60 50'N Overall maximum dissolved concentration 60 50'N 3 00'E Figur 'E 3 40'E 4 00'E 3 00'E 3 20'E Påvirket volum for WAF for et større utslipp (utblåsning) på Trollfeltet. A: Uten tiltak, B:Mekanisk oppsamling, C: Dispergering med 3 båtsystemer, D: Dispergering med 3 båtsystemer og flypåføring 3D utsnitt tatt gjennom pilen. 3 40'E 4 00'E Final 82 av 126

84 7.9 Sårbare miljøressurser og skadeberegning på havoverflaten Sjøfugldata Forekomster og utbredelse av sjøfugl på åpent hav er basert på data fra Norsk Institutt for Naturforskning, NINA (Tabell 7.7 og Figur 7.11; Fauchald, 2010). NINA har utviklet en metode som [ved å kombinere analyse av romlige mønstre basert på tellinger fra båt, prediktive analyser av leveområder og stokastiske simuleringer] gir et øyeblikksbilde av utbredelse og tetthet til sjøfugl på åpent hav (Fauchald et al. 2004; Fauchald og Brude 2005; Fauchald, 2010). Resultatet oppgis som antall sjøfugl i et stedsfestet rutenett med en oppløsning på km. Et eksempel på utbredelsen til to utvalgte arter i dette rutenettet er illustrert i Figur Havområdet i Figur 7.11 dekker et areal tilsvarende Rogaland, Hordaland, Sogn og fjordane og Møre og Romsdal og omfatter både nordlige deler av Nordsjøen og sørlige deler av Norskehavet ( analyseområdet ). Ifølge simuleringsdataene befinner det seg totalt i størrelsesorden , og individer av de 13 artene i analyseområdet om hhv. vinteren, sommeren og høsten. Dette indikerer at havområdet er et viktig overvintringsområde for flere av de undersøkte sjøfuglene. Området inkluderer Runde, der det finnes store hekkebestander av lunde, krykkje, alke, lomvi, havhest og havsule. Alkefuglene myter i åpent hav etter hekkesesongen, og store havområder ut fra Runde vil berøres av mytetrekket til disse artene fra slutten av juli til ut i september. Tettheten av sjøfugl i analyseområdet (dvs. alle de 13 artene) varierer fra 2,62 13,38 individer per kvadratkilometer om vinteren, fra 1,30 3,99 individer per kvadratkilometer om sommeren, og 0,60 til 5,52 om høsten. Tettheten til de to artene som er illustrert i Figur 7.11er i gjennomsnitt; lomvi: 0,29 (vinter), 0,23 (sommer) og 0,11 (høst) og lunde: 0,37 (vinter), 0,15 (sommer) og 0,07 (høst).. Om vinteren og sommeren er tettheten høyest langs kysten, mens om høsten er tettheten høyest lenger ute på havet. Tabell 7.7 Fugl P Sårbarhet (P) (sannsynligheten for å bli tilgriset av olje gitt at fuglen befinner seg i et område med oljefilm tykkere enn 10 mikrometer) og forekomst av sjøfugl i analyseområdet (Figur 7.11) om vinteren, sommeren og høsten angitt som totalt antall individer og tetthet per kvadratkilometer. Vinter Sommer Høst Antall fugl Tetthet (km 2 ) Antall fugl Tetthet (km 2 ) Antall fugl Tetthet (km 2 ) Alkekonge 99 % , , ,00 Alke 99 % , , ,00 Lunde 99 % , , ,07 Havhest 35 % , , ,72 Fiskemåke 5 % 246 0, , ,00 Sildemåke 5 % 392 0, , ,02 Polarmåke 5 % , , ,01 Svartbak 5 % , , ,02 Gråmåke 5 % , , ,01 Krykkje 35 % , , ,08 Havsule 35 % , , ,09 Polarlomvi 99 % , , ,00 Lomvi 99 % , , ,11 Sum , , ,13 Final 83 av 126

85 Figur 7.11 Utbredelse og forekomster av to utvalgte fuglearter i analyseområdet, vinter, sommer og høst. Utslippspunktet er marker med et rødt punkt. Runde er markert med det store hvite fugleikonet, mens de andre fugleikonene marker er Veststeinen, Einevarden og Høgfjellet. Final 84 av 126

86 7.9.2 Beregning av skade på sjøfugl på åpent hav Sjøfugler er sårbare for oljesøl på flere måter (Figur 7.12) og det allment anerkjent at det er tilnærmet 100 % sannsynlighet for at sjøfugl dør hvis de blir tilgriset med olje. For enkeltindivider kan selv små mengder av olje i fjærdrakten ha fatale konsekvenser ved at fjærene klistrer seg sammen slik at de mister isolasjonsevnen og oppdrift (Anker-Nilssen 1987; Christensen-Dalsgaard et al., 2008). Tap av isolasjonsevne vil ha spesielt stor betydning i arktiske/kalde farvann. I tillegg vil tilgrisede individer kunne bli forgiftet ved at de får olje inn i fordøyelsessystemet f. eks. under fjærstell og gjennom føde (Leighton et al. 1985; Christensen- Dalsgaard et al., 2008). Det finnes ingen universell grense for hvor mye eller hvor tykk oljen på havoverflaten må være for at den skal utgjøre en risiko for sjøfugl (altså en grense for at fuglen skal bli definert som tilgriset). I dette studiet er det benyttet en terskelverdi for tilgrisning på 10 mikrometer (0,01 mm eller ca. 10 g /m 2 ). Denne terskelverdien er basert på data for minimum dose for skade på sjøfugl og beregninger beskrevet i French et al. (1996). Figur 7.12 Skjematisk fremstilling av ulike måter et oljesøl kan påvirke sjøfugl (fra Wiens, 1995). En forutsetning for at en skade skal finne sted er at sjøfugl blir eksponert for skadelige konsentrasjoner/mengder av oljen. Sannsynligheten for at å bli tilgriset (og dermed drept), gitt at fuglen befinner seg i et område med oljefilm tykkere enn 10 m avhegner av art (adferd, inkludert mulig unnvikelse av olje), alder, myting og andre forhold. Basert på gjennomgang av historiske data fra mer enn 20 ulykker (French et al., 1996; French og Rines, 1997; French McCay, 2003, 2004; French McCay og Rowe, 2004), samt testsøl (French et al., 1997), er sannsynligheten for å bli tilsølet og sannsynligheten for å dø vurdert for ulike sjøfuglearter. Produktet av disse to parametrene beskriver artens sårbarhet og er her angitt som P (Tabell 7.7). Alkefugler, som tilbringer mye tid på havoverflaten er regnet som svært sårbare (P = 99 %), havhest, krykkje og havsule som mindre sårbare (P = 35 %) og andre måkefugler enn krykkje som lite sårbare (P = 5 %). For å beregne antall drepte sjøfugl for de ulike beredskapsalternativene er prosentvis areal (A) med filmtykkelsen større enn terskelverdien (10 m) beregnet for hver 1 1 km rute (dvs. beregning av A per kvadratkilometer er basert på 100 oljeruter for 4000 m 3 utslippet og 25 oljeruter for det dimensjonerende utslippet) (Figur 7.13). Antall drepte individer er direkte proporsjonal med forekomst av arten i området og Final 85 av 126

87 basert på kunnskap om sannsynligheten for at arten skal bli tilsølet hvis den befinner seg i området kan antall drepte fugl beregnes som (Figur 7.13):, (formel 1) der N = antall sjøfugl i rute n i, P er den kombinerte sannsynligheten for å bli drept gitt at fuglen befinner seg i området, og A er det prosentvise arealet av rute n i der filmtykkelsen overstiger terskelverdien på 10 m. Figur 7.13 Illustrasjon av omfordeling av sjøfugl fra 10 x 10 km rutenett (røde ruter) til en felles plattform med oljedriftsimuleringene med en oppløsning på 1 1 km (blå ruter). Tallene i figuren til venstre illustrerer distribusjon av fugl basert på data fra NINA (Fauchald, 2010). Figurene til høyre illustrerer beregning av dekningsgraden (A) av olje (små fargende ruter) med filmtykkelse over 0,01 mm (topp) på 1 km 2 rutenett, og fordelingen av de 36 individene (0,36 per 1 1 km rute) Skadeberegning m 3 utslipp Alle de tre beredskapsalternativene gir en signifikant reduksjon i antall drepte fugl i forhold til ingen tiltak (tabell 7.9). Hvilket beredskapsalternativ som er det best, målt i antall drepte fugl varierer med sesong og vindstyrke; - best nest best dårligst (tabell 7.9). Beredskapsalternativ 3 som inkluderer mekanisk bekjempelse og dispergering er stort sett best i begge sesongene og i begge værsituasjoner, men det er relativt små forskjeller mellom de tre beredskapsalternativene. Alle beredskapsalternativene gir gevinst på mellom 78 % og 86 % ved lav vindstyrke (5 ms), mens gevinsten er lavere og mer variabel ved vindstyrke på 10 ms (gevinst på mellom 38 % - 58 %). Ved 10 ms er det også variasjon i hvilket alternativ som er best, nest best og dårligst (Tabell 7.8). Den prosentvise reduksjonen i dødelighet for 4000 m 3 utslippet uten tiltak er tilsvarende som for utblåsningen (hhv individer for 4000 m 3 utslippet og 1067 individer for utblåsningen). For scenarioene med fast lave vindstyrke er den prosentvise gevinsten av beredskapsalternativene høyere enn gevinsten for Final 86 av 126

88 utblåsningen, mens gevinsten for scenarioet med fast høy vindstyrke er i samme størrelsesorden som det utblåsnings scenarioet (Tabell 7.8 og Tabell 7.9). Tabell 7.8 Beredskapsalternativ Estimert totalt antall drepte individer for alle de undersøkte artene og prosentvis redusert dødelighet om vinteren og sommeren for fire ulike beredskapsalternativer og tre faste vindstyrker. Batch utslipp på 4000 m 3. Drepte fugl og reduksjon i dødsfall Vinter Sommer 5 ms 10 ms 5 ms 10 ms Ingen Døde Mek. (alternativ 1) Disp. (alternativ 2) Mek.Disp (alternativ 3) Døde Reduksjon 78 % 41 % 82 % 35 % Døde Reduksjon 86 % 38 % 83 % 58 % Døde Reduksjon 86 % 47 % 83 % 54 % Beredskapsalternativ Drepte fugl for utvalgte arter (individer) 5 ms 10 ms 5 ms 10 ms Ingen Mek. (alternativ 1) Disp. (alternativ 2) Mek.Disp. (alternativ 3) Lunde Lomvi Krykkje Lunde Lomvi Krykkje Lunde Lomvi Krykkje Lunde Lomvi Krykkje Skadeberegning større utslipp (utblåsning) Alle de tre beredskapsalternativene gir en betydelig reduksjon i antall drepte fugl i forhold til ingen beredskap (Tabell). Beredskapsalternativ 3 dispergering fra båt og fly er best, alternativ 2, dispergering fra båt er nest best, og alternativ 1, mekanisk bekjempelse er dårligst. Det er liten forskjell i antall drepte individer mellom de to dispergeringsalternativene (Tabell 7.9). Alternativ 1, mekanisk bekjempelse gir en gjennomsnittlig reduksjon i dødelighet på 28 %, alternativ 2 kjemisk dispergering fra båt reduserer tapet med 57 %, mens alternativ 2, dispergering fra båt og fly reduserer dødeligheten med 60 %, i forhold til ingen tiltak. En reduksjon i dødelighet på for eksempel 60 % (dvs. gevinst ved dispergering fra båt og fly) tilsvarer en gjennomsnittlig reduksjon av totalt antall drepte fugl for alle artene på 643 individer. Dette utgjør en reduksjon i dødelighet på 441 individer av havhest (Rødlistestatus: LC eller Livskraftig ), 90 individer for lomvi (Rødlistestatus: CR eller Kritisk Truet ) og 62 individer for lunde (Rødlistestatus: VU eller Sårbar ). Gevinst målt som reduksjon i antall drepte individer mellom de tre beredskapsalternativene er hhv. 303 (mekanisk vs. dispergering fra båt), 342 (mekanisk vs. dispergering fra båt og fly) og 39 (dispergering fra båt vs. dispergering fra båt og fly). Final 87 av 126

89 Tabell 7.9 Antall drepte individer for ulike beredskapsalternativer, og prosentvis reduksjon i dødelighet i forhold til ingen tiltak estimert for utblåsningsscenarioet. Fugl Antall drepte individer Reduksjon i dødsfall Ingen Mek. Disp. Disp.Herk Mek. Disp. Disp.Herk Alkekonge < 1 < 1 < 1 < Alke % 60 % 64 % Lunde % 61 % 64 % Polarlomvi < 1 < 1 < 1 < Lomvi % 57 % 61 % Fiskemåke < 1 < 1 < 1 < Sildemåke % 53 % 58 % Polarmåke < 1 < 1 < 1 < Svartbak < 1 < 1 < 1 < Gråmåke < 1 < 1 < 1 < Krykkje % 59 % 63 % Havhest % 56 % 60 % Havsule % 56 % 60 % Total % 57 % 60 % Diskusjon av effekter på ressurser på overflaten Vurderinger av bruk av ulike beredskapsalternativer bør tas basert på skadevirkning på populasjonsnivå (de gule feltene i Figur 7.12), der populasjonsstatus og livshistorieparametere til artene tas med i betraktning. Det er derfor viktig å benytte så realistiske data som mulig i analysene for å få en formening om alvorligheten av skadeomfanget. Skaden og gevinsten ved bruk av ulike beredskapsalternativer beregnet for sjøfugl er på populasjonsnivå lav i forhold til antall individer som befinner seg i Nordsjøen og i Norskehavet. Populasjonstapet for de to hovedscenarioene (4000 m 3 og utblåsning (22950 tonn) var sammenlignbare, med noe høyere dødelighet for det store scenarioet (utblåsningen). Høyest prosentvis populasjonstap av norskehavspopulasjonene uten beredskap er 0,5 % for lomvi. Tapet reduseres til hhv. 0,4 %, 0,2 % og 0,2 % ved hhv. mekanisk bekjempelse, dispergering og kombinasjon av mekanisk og dispergering. Høyest prosentvis populasjonstap av nordsjøpopulasjonene uten beredskap er 0,3 % for lundefugl. Her reduseres tapet til hhv. 0,2 %, 0,1 % og 0,1 % ved hhv. mekanisk bekjempelse, dispergering og kombinasjon av mekanisk og dispergering. Et tap og gevinst i denne størrelsesorden av modellerte fugledata er antatt og ikke å ha påvisbare konsekvenser på populasjonsnivå (Christensen-Dalsgaard et al., 2008), men kan påvirke lokale hekkepopulasjoner, spesielt hvis fuglene som blir drept er hekkende fugl fra samme koloni. Status eller populasjonstilhørighet til drepte individer er ikke kjent, men det er rimelig å anta at sannsynligheten for å drepe alkefugl fra samme koloni er større i sommer og høstsesongen enn i vintersesongen. Oljeflaket ligger som nærmest i størrelsesorden 40 km fra kysten og i størrelsesorden kilometer fra fuglefjellene. Bruk av dispergeringsmiddel (alene eller sammen med mekanisk oppsamling) er derfor vurdert å kunne ha en signifikant påvirkning på lokale kolonier på åpent hav i det aktuelle området. Lunde (og andre alkefugl) er såkalt pelagisk dykkende som er vanskelig og observere under tellingstokt, slik at de absolutte individtallene er muligens underestimert. Dette er i kontrast til havhest og alle måkefuglene som er såkalte båtfølger, der de absolutte individtallene muligens er overestimert. Final 88 av 126

90 Areal (km2) Dette og tidligere studier (Sørheim et al, 2010; Singsaas et al, 2010) viser at det ofte er en tydelig sammenheng i redusert skadelig areal og de prosentvise reduksjonene i dødelighet for de ulike beredskapsalternativene (Figur 7.14). Reduksjon i skadelig areal for ulike beredskapsalternativer kan derfor benyttes direkte til å vurdere deres effektivitet mht. å redusere skade på sjøfugl på åpent hav. Det vil kunne være en mer robust metode hvis målet kun er vurdere beredskapsalternativene opp mot hverandre mht. sjøfugl. Sammenligner man redusert areal av oljeflaket med filmtykkelse større enn 10 m for det dimensjonerende scenarioet gir dette en prosentvis reduksjon på hhv. 26 % (mek.), 55 % (disp.) og 59 % (disp. & mek.), i forhold til ingen beredskap. Dette er tilsvarende resultater som overlappsanalysen utført med en oppløsning på 1 km 2 (Figur 7.14 og Tabell 7.9). Antall drepte fugl kan også beregnes direkte fra arealdekningen, ved for eksempel anta en uniform fordeling av individer i analyseområdet. Spesielt på store utslipp hvor fuglene er klumpvis fordelt i effektområdet kan en slik fremgangsmåte imidlertid gi misvisende resultater og i dette eksempelet ville den absolutte dødeligheten bli høyere eller lavere avhenging av art. Total gevinst målt i drepte fugl ved for eksempel mekaniske beredskap ville være 949 individer (i motsetning til 301 individer hvis man beregner overlapp med en oppløsning på 1 km 2 ), mens for lomvi ville den vært 34 (i motsetning til 43 individer hvis man beregner overlapp med en oppløsning på 1 km 2 ) Ingen Mek. Disp.1 Disp Total Filmtykkelse (mm) Figur 7.14 Areal for ulike filmtykkelsesklasser og totalt areal større enn terskelverdien på 0,01 mm. Final 89 av 126

91 7.10 Sårbare miljøressurser og skadeberegning i vannsøylen Simulering og eksponering av fiskeegg og larver I dette studiet er larvedrift og oljedrift beregnet på grunnlag av tidsavhengige strømdata fra Meteorologisk Institutt sin 3D hydrodynamiske modell med data i 2 timers intervall og 20 x 20 km horisontal oppløsning. Simuleringen er utført for utblåsning (4590 tonn over 5 dager) som beskrevet i rapporten. Utslippsscenarioene er lagt til perioder der det kan forekomme gyteprodukter fra viktige sårbare fiskeslag i nærheten av utslippsstedet. I dette prosjektet ble det valgt å simulere påvirking av akutt oljeutslipp fra Trollfeltet på torskeyngel. OSCAR modellen beregner drift og spredning av produktene representert av partikler som drives passivt med strømmen og spres på grunn av vertikal og horisontal turbulens i vannmassene. Samtidig beregnes også drift, spredning og forvitring av oljen (Troll) i samme strømfeltet. I dette studiet ble det sluppet ut 5000 partikler som representerer en populasjon av torskeyngel som blir drevet med strømmen oppover langs norskekysten fra gyteområdet. Det antas at gyteperioden starter 1. februar og varer til 2.april (2 måneds varighet). Akutt oljeutslipp ble antatt å starte 1 måned etter start av gyteperioden (3. mars). Beregning av oljedrift og eksponering av drivende larver forstetter i ytterligere 30 døgn og hele simuleringsperioden varer over 60 døgn. Følgende respons tiltak på sjø inngår i analysene: Utblåsning Troll: Ingen tiltak Mekanisk oppsamling (5 båtsystemer) Dispergering (5 båtsystemer) Dispergering (3 båtsystemer) + 1 fly (Hercules) Tabeller i vedlegg B beskriver inngangsdata til modellen for de forskjellige tiltaksalternativene som er undersøkt i eksponeringsberegningene. Figur 7.15 viser en oversikt over avgrenset gyteområder (polygon) for Nordsjøtorsk (Ottersen et al. 2010) Tabell 7.10 viser oversikt gyteperioder for flere viktige fiskeslag i Nordsjøen. Figur 7.16 viser eksempel på modellert fordeling av larver med opptak av oljekomponenter (kroppskonsentrasjon i ppb) etter henholdsvis 5 og 30 døgn etter utslipp uten beredskapstiltak. Opptak av oljekomponenter skjer som en følge av eksponering for vannløselige oljekomponenter i omliggende vannmasser. I teorien er endringer i kroppskonsentrasjonen gitt av differansen mellom en opptaksrate og en utskillingsrate, eventuelt med fradrag for fortynning av kroppskonsentrasjonen på grunn av vekst av organismene (French-McCay, 2002). SINTEF har valgt å benytte en beregningsmodell for opptakskoeffisienter i ulike organismer som er utviklet i en studie som ble gjennomført av Hendriks et al. (2001). Beregningsmodellen bygger på kjennskap til organismenes vekt og fettinnhold, samt det aktuelle stoffets fordelingskoeffisient mellom octanol og vann (K ow ). Studien omfatter ulike opptaks- og utskillingsmekanismer, men i forbindelse med eksponering av fiskeegg - og larver er det forutsatt at opptak og utskilling skjer ved kontakt med vannfasen. Final 90 av 126

92 Figur 7.15 Tabell 7.10 Fordeling av gyteområder for Nordsjøtorsk (Ottersen et al, 2010). Trollfeltet er markert med kvadrat med kryss i. Gyting/klekking i gyteområdene er antatt å starte 1.februar og med varighet på 2 måneder. Gyteperioder for noen kommersielt og økologisk viktige fiskeslag i Nordsjøen. E= egg og L=Larver. Cod = Torsk, Saithe = sei, Herring =Sild, Mackerel = Makrell, Sandeel =Tobis Final 91 av 126

93 A B Figur 7.16 Modellert fordeling av larvepartikler med opptak av oljekomponenter (kroppskonsentrasjon (body residue) i ppb) etter henholdsvis 5 døgn (A) og 30 døgn (B), for utblåsning uten beredskapstiltak. Utslippet er market med kvadrat med kryss i. Gyteområdet er markert med sort ring. Final 92 av 126

94 Effekt og akseptgrenser Effektgrense: En dødelighet på 1 prosent (%) kan anses som en konservativ effektgrense som ivaretar mulige langtidseffekter i tillegg til akutt dødelighet (Brude et al 2010). Larver med en eksponering som gir forventet dødelighet lik eller større enn denne effektgrensen antas således å ha redusert evne til å overleve på lengre sikt, mens de med lavere eksponering antas å ha en naturlig sannsynlighet for å overleve. Akseptgrense: For å avgjøre om et gitt beredskapstiltak er akseptabelt ut fra miljømessige hensyn trengs en akseptgrense for påvirkning. En slik grense kan settes som en maksimal verdi for andelen av gyteproduktene som blir berørt. I dette prosjektet har vi valgt å definere en akseptgrense, hvor vi anser en berørt andel på 5 prosent (%) å være en konservativ grense med tanke på påviselige effekter på rekruttering av en ny årsklasse. Figur 7.18 viser statistisk fordelinger av dødeligheten for eksponerte modellpartikler (gyteprodukter) i ordnet stigende rekkefølge Resultater fra simuleringen Resultater fra eksponeringsberegningene er vist i Figur 7.17 og Figur 7.18 for sammenligning av effekten på gyteprodukter ved forskjellig beredskapstiltak. Figur 7.17 viser andelen av døde larver av det totale antallet til en hver tid for 1) ingen beredskapstiltak, 2) mekanisk oppsamling, 3) dispergering fra 5 fartøyer og 4) dispergering fra 3 fartøyer og ett fly (Hercules). Figuren viser at kurven for total andel døde larver er størst (ca. 0,59 % av totalen) når dispergering fra båt og fly er brukt, mens bruk av mekanisk oppsamling viser lavest andel døde larver på ca. 0,05 % av totalen. Dette forklares ut fra at mekanisk oppsamling fjerner olje fra overflaten, mens ved påføring av dispergeringsmiddel blir oljen blandet ned i vannmassen som øker sannsynligheten for at gyteprodukter blir eksponert for vannløselige oljekomponenter. Figur 7.17 Troll utblåsning: Dødelighet av gyteproduktene plottet som funksjon av tid (døgn) for fire tilfeller: Ingen beredskapstiltak, mekanisk oppsamling, dispergering båt og dispergering båt og fly. Eksponeringsanalysen viser at for en utblåsning på 4590 tonn over 5 døgn i gyteperioden for Nordsjøtorsk som bekjempes med dispergering fra båt og fly i en periode hvor konsentrasjonen av gyteprodukter i Final 93 av 126

95 vannsøylen er på det høyeste, vil den berørte andelen gyteprodukter i det simulerte scenarioet ligge under en akseptgrense som er satt til 5 % (Figur 7.18). Det forventes ikke høyere dødelighet for gyteprodukter ved et mindre utslipp på 4000 m 3 over 4 timer som også er simulert i denne studien, sammenlignet med resultatene fra utblåsningsscenarioet. Figur 7.18 Troll utblåsning: Statistisk fordelig av beregnet dødelighet for gyteproduktene er her vist for fire tilfeller: Ingen respons (tiltak), mekanisk oppsamling, dispergering båt og dispergering båt og fly. Y-aksen viser andelen av gyteprodukter som har fått en dødelighet lik eller større enn verdiene på x-aksen. For tilfellet med dispergering som inkluder flypåføring med Hercules, er ca. 4,2 % av gyteproduktene fått en dødelighet større eller lik 1 % (se rød ledelinje.) 7.11 Konklusjon fra beredskapsanalysen Det er gjennomført en beredskapsanalyse for 2 utslippsscenarioer fra Trollfeltet for å studere bruk av dispergeringsmiddel som et supplement eller alternativ til mekanisk oppsamling. Det er valgt å simulere en utblåsning på 4590 tonn/døgn over 5 døgn (totalt utsluppet tonn) og et mindre punktutslipp på 4000 m 3 utsluppet over en periode på 4 timer. Begge er simulert uten beredskapstiltak og forskjellige beredskapsstrategier som inkluderer mekanisk oppsamling og bruk av dispergeringsmiddel. Det er fokusert på overflateareal berørt av olje over valgt filmtykkelse og vannvolumer med vannløselige oljekomponenter over gitte konsentrasjonsnivåer, både med og uten tiltak. Effektiviteten av de forskjellige beredskapstiltakene er diskutert og eksponering på overflaten og i vannsøylen er simulert med OSCAR modellen ved bruk av dispergeringsmiddel sammenlignet med mekanisk oppsamling. Følgende konklusjoner kan trekkes ut fra beredskapsanalysene av de valgte utslippsscenarioene: A. Massebalanser og fjerning av olje fra sjøoverflaten Massebalanser for simulering av et mindre punktutslipp på 4000 m 3 finnes i Vedlegg A.1 og tilsvarende for et større utslipp (utblåsning) finnes i Vedlegg A.2. Final 94 av 126

96 For det minste utslippet (4000 m 3 ) ble det ikke observert store forskjeller mellom de ulike beredskapstiltakene for å redusere mengde olje på overflaten ved 5 m/s vind. Analysen viser imidlertid at dispergering og kombinert tiltak med mekanisk oppsamling og dispergering gir noe større bidrag til å fjerne olje fra overflaten sammenlignet med kun mekanisk oppsamling. Ved økende vindstyrke (10 m/s) er det imidlertid større forskjeller. Spesielt i sommerhalvåret er dispergering vesentlig mer effektivt, med noe mindre forskjeller i vinterhalvåret hvor tidsvinduet for bruk av dispergeringsmiddel er redusert (1 døgn). I og med at dette er et punktutslipp med begrenset varighet vil det ikke være tilgang på fersk olje og tidsvinduet for bruk av dispergeringsmiddel vil ha større betydning enn for en utblåsningssituasjon. For utblåsningsscenarioet (4590 tonn/døgn over 5 døgn = tonn totalt) er forskjellene mer signifikante. Bruk av dispergeringsmiddel gir her en betydelig reduksjon i mengde olje på overflaten sammenlignet med mekanisk oppsamling. Som forventet gir bruk av dispergeringsmiddel en økning i konsentrasjonene av vannløselige oljekomponenter i vannsøylen som må veies opp mot reduksjon i overflateareal B. Eksponering av naturressurser i vannsøylen For utblåsningen som simulert, med startidspunkt midt i gyteperioden for torsk, viser beregningene at ved utstrakt bruk av dispergeringsmiddel (påføring fra 3 fartøyer og ett fly) vil andel berørte gyteprodukter være ca 4,2 % og dermed lavere enn en akseptgrense på 5 prosent (%) som er valgt brukt i denne rapporten for en dødelighet større eller lik 1 prosent (%). C. Eksponering av naturressurser på overflaten Bruk av dispergeringsmiddel (alene eller i kombinasjon med mekanisk oppsamling) er vurdert å kunne ha en signifikant påvirkning i forhold til å redusere tap av sjøfugl i kolonier på åpent hav i det aktuelle området. Spesielt for utblåsningsscenarioet gir bruk av dispergeringsmiddel signifikante forskjeller sammenlignet med mekanisk oppsamling. Ingen beredskapstiltak gir som forventet størst tap. D. NEDRA vurdering Ut fra en total NEDRA vurdering av disse utslippsscenarioene på Trollfeltet, og med de responsalternativer som er blitt benyttet i denne beredskapsanalysen, samt de effekt- og akseptgrenser valgt i dette simuleringsstudiet, så vil bruk av dispergeringsmiddel i en tidlig fase av en oljevernaksjon være det mest effektive og den responsstrategien som totalt sett vil gi minst miljøskade i store deler av året - også i vårsesongen. Dette gjelder både for det mindre utslippet (4000 m 3 ) og utblåsningen. Analysen viser at sannsynligheten for at en antatt effekt på fiskeegg og -larver i gyteperioden vil overskride den valgte akseptgrensen på 5 % ved bruk av dispergeringsmiddel er liten. Denne beredskapsanalysen viser derfor at bruk av dispergeringsmiddel kan være et alternativ til mekanisk oppsamling i den midte og nordlige delen av Nordsjøen. I den sørlige delen av Nordsjøen er det delvis grunnere vann og det er gyteområder for bl.a. Tobis. I tillegg er drivtiden til land lang, slik at bruk av dispergeringsmiddel i større grad bør vurderes opp mot årstid og værforhold. Dispergering av oljeutslipp rundt gyteperiode, må alltid være gjenstand for kritisk vurdering fra felt til felt. Potensialet med bruk av dispergeringsmiddel bør derfor kartlegges feltspesifikt gjennom mer systematiske analyser av ulike utslippsscenarioer med hensyn til ulike oljetyper, utslippsmengder, utslippsposisjoner og tid på året. Final 95 av 126

97 8 Vurdering av beredskapen i området gitt definert framtidsbilde 8.1 Framtidsbilde for petroleumsvirksomheten Petroleumssektoren har utarbeidet et framtidsbilde for sin sektor i utredningsområdet fram mot Dette er strukturert sammen med framtidsbilder for andre sektorer i dokumentet: Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen (HFNS). Framtidsbilder for sektorene i 2030 (HFNH ). Nordsjøen sør for 62 breddegrad er delt inn i 3 områder: sørlige Nordsjøen, midtre Nordsjøen og nordlige Nordsjøen. Aktivitetsnivået skissert innen de ulike områdene er basert på data rapportert til revidert nasjonalbudsjett 2010 (RNB 2010) og kunnskap innhentet via lisensoppfølging. Det er verdt å merke seg usikkerheten som ligger i slike langtidsprognoser Sørlige Nordsjøen Høsten 2010 var det 11 felt i produksjon i sørlige Nordsjøen, 4 felt under utbygging (Yme, Trym, Gaupe og Oselvar) og 7 felt har avsluttet produksjonen. Figur 8.1 representerer framtidsbildet mot 2030 hvor man ser for seg ett hovedområde, Ekofisk Valhall området. Figur 8.1 Sørlige Nordsjø, Tabell 8.1 gir en oversikt over felt i produksjon, under utbygging og potensielle fremtidige utbygginger i sørlige Nordsjøen Final 96 av 126

98 Tabell 8.1 Oversikt over petroleumsfelt i sørlige Nordsjøen (Kilde: Faktaheftet om Norsk petroleumsvirksomhet, 2010). Område Status Felt/funn Hovedressurs Sørlige Nordsjø Felt i produksjon Blane Olje Ekofisk Olje/gass Eldfisk Olje/gass Embla Olje/gass Gyda Olje/gass Hod Olje/gass Tambar Olje/gass Tambar Øst Olje Tor Olje/gass Ula Olje Valhall Olje/gass Felt under utbygging Gaupe Oselvar Olje/gass Trym Gass/kondensat Yme Olje Framtidige utbygginger Flyndre Olje Freja Olje/gass Tommeliten Alpha Gass/kondensat Midtre Nordsjøen Høsten 2010 var det 19 felt i produksjon og flere funn under planlegging for utbygging. I framtidsbildet mot 2030 kan man se for deg 2 hovedområder Sleipner og Heimdal (Figur 8.2). Figur 8.2 Midtre Nordsjø, Tabell 8.2 gir en oversikt over felt i produksjon, under utbygging og potensielle fremtidige utbygginger i midtre Nordsjøen. Final 97 av 126

99 Tabell 8.2 Oversikt over petroleumsfelt i midtre Nordsjøen (Kilde: Faktaheftet om Norsk petroleumsvirksomhet, 2010). Område Status Felt/funn Hovedressurs Midtre Nordsjø Felt i produksjon Alvheim Olje/gass Balder Olje Enoch Olje Glitne Olje Grane Olje Gungne Gass Heimdal Gass/olje Jotun Olje Rev Gass/olje Ringhorne Øst Olje Sigyn Gass/kondensat Skirne Gass/kondensat Sleipner Vest Gass Sleipner Øst Gass/kondensat Vale Gass/kondensat Varg Olje Vilje Olje Volund Olje Volve Olje Framtidige utbygginger 25/11-16 Olje Bream Olje Frøy Olje Gudrun Olje/gass Hanz Olje Luno Olje/gass Pi Olje/gass Sigrun Olje/gass Nordlige Nordsjøen Høsten 2010 var 23 felt i produksjon og 3 felt under utbygging (Gjøa, Vega og Vega Sør). I 2030 kan man i nordlige Nordsjøen se for seg 2 hovedområder, Oseberg Troll og Tampen (Figur 8.3). Figur 8.3 Nordlige Nordsjø, Final 98 av 126

100 Tabell 8.3 gir en oversikt over felt i produksjon, under utbygging og potensielle fremtidige utbygginger i midtre Nordsjøen. Tabell 8.3 Oversikt over petroleumsfelt i nordlige Nordsjøen (Kilde: Faktaheftet om Norsk petroleumsvirksomhet, 2010). Område Status Felt/funn Hovedressurs Nordlige Nordsjø Felt i produksjon Brage Olje Fram Olje Gimle Olje Gullfaks Olje Gullfaks Sør Olje/gass Huldra Gass/kondensat Kvitebjørn Gass/kondensat Murchinson Olje Oseberg Olje Oseberg Sør Olje Oseberg Øst Olje Snorre Olje Statfjord Olje Statfjord Nord Olje Statfjord Øst Olje Sygna Olje Tordis Olje Troll I Gass Troll II Olje Tune Gass/kondensat Veslefrikk Olje Vigdis Olje Visund Olje Felt under utbygging Gjøa Olje/gass Vega Gass/kondensat Vega Sør Gass/kondensat Framtidige utbygginger Delta Olje Hild Olje/kondensat 31/2-11 H Olje Valemon Olje/gass Peon Gass Astero Olje/gass Tabell 8.4 viser forventet produksjon (olje, kondensat og gass) i de forskjellige sektorene i Nordsjøen. En gjennomgående trend er at totalproduksjonen holder seg på omtrent dagens nivå fram til 2020 før den avtar fram mot Det er imidlertid forventet at produksjonen av væske (olje og kondensat) vil falle også det neste tiåret etter som de største oljefeltene fases ut og trykket i brønnene blir lavere. Tabell 8.4 Forventet produksjon i sørlige, midtre og nordlige del av Nordsjøen fram mot År/mill Sm 3 o.e Sørlige Nordsjø 23,56 27,97 18,50 Sleipner området 13,95 13,30 9,34 Heimdal området 24,24 11,03 9,90 Oseberg-Troll området 72,91 67,82 41,39 Tampen området 50,99 40,99 12,87 Final 99 av 126

101 8.2 Oljers egenskaper relatert til tiltak Klassifisering av gass, olje og kondensat Fra reservoaret utvinnes en naturlig fluidblanding som består av mange ulike hydrokarbon komponenter, vann og ulike forurensninger. I reservoaret står fluidene under høyt trykk og temperatur, men ved produksjon vil trykket i reservoaret reduseres isotermt. Avhengig av hvordan reservoarfluidet oppfører seg ved trykkforandringer klassifiseres reservoarene i (1) gass-, (2) kondensat- og (3) oljereservoarer (Asheim, 1985). Gassreservoar inneholder hydrokarboner i gassfase, og gir ikke kondensasjon av væske når trykket reduseres ved reservoartemperatur. Kondensatreservoar er definert som et reservoar som inneholder hydrokarboner i gassfase ved opprinnelig reservoartrykk og temperatur som gir kondensasjon ved trykkfall ved reservoartemperatur. Oljereservoar er definert som et reservoar som inneholder hydrokarboner som utvikler gassfase ved trykkfall ved reservoartemperatur Kjemisk sammensetning av råoljer Oljer er en kompleks blanding av tusenvis av kjemiske komponenter. Den relative sammensetningen vil imidlertid variere svært mye fra olje til olje, noe som resulterer i store variasjoner i fysikalske egenskaper. Figur 8.4 viser skjematisk oppdelingen av oljen i kjemiske grupper. Hovedgruppene er hydrokarboner og organiske ikke-hydrokarboner. Figur 8.4 Oljen s sammensetning. Inndeling i kjemiske grupper. På oppdrag for de forskjellige oljeselskapene gjennomfører SINTEF forvitringsstudier av oljer og kondensat som kommer i produksjon på norsk sokkel. Basert på en laboratoriestudie av oljen/kondensatet predikeres oljens oppførsel og utvikling på sjøen ved et eventuelt utslipp. Forskjellige beredskapstiltak vurderes også opp mot oljen egenskaper og predikert forvitring. For nærmere beskrivelse av oljens kjemiske sammensetning og eksempel på forvitringsstudier henvises til en av håndbøkene utarbeidet av SINTEF. Final 100 av 126

102 8.2.3 Kategorier av oljetyper Ut fra fysikalsk-kjemiske studier og forvitringsstudier kan oljer grovt sett karakteriseres i 5 kategorier: Voksrike oljer kjennetegnes, foruten et høyt voksinnhold, av at de ofte har et høyt stivnepunkt. Ved lave temperaturer kan disse oljene ha en tendens til å stivne på sjøen, særlig hvis sjøtemperaturen er C under stivnepunktet. Dette kan medføre spesielle utfordringer i forhold til å samle opp slike oljetyper fra sjøen. Voksrike oljer kan også framvise høye viskositeter ved lave temperaturer, som vannfri olje (ikke emulsjon). Dersom asfalteninnholdet er lavt kan oljen danne relativt ustabil emulsjon med lavere viskositet enn den vannfrie oljen. Parafinske oljer karakteriseres ved et høyt innhold av parafiner. Parafiner inkluderer n-alkaner, som kan sees som en systematisk rekke av topper i et gasskromatogram, og iso-alkanske alifatiske komponenter. Disse oljene kan ofte ha lav tetthet som gjenspeiler et høyt innhold av lette komponenter, f.eks. n-alkaner med opp til karbonatomer. Voks, som er en viktig undergruppe av parafiner, består av mer enn 20 karbonatomer og tilhører derved de tyngre komponentene som stort sett forblir uberørt ved fordamping. Kategorien parafinske oljer dekker sannsynligvis den største gruppen av Nordsjøoljer og variasjonene innenfor kategorien kan være store. Asfaltenske oljer har et høyt innhold av tyngre komponenter, først og fremst asfaltener men også gjerne resiner. Tilsvarende er innholdet av lettere komponenter lavt, noe som gjenspeiles i høy tetthet og lavt fordampningstap. Ofte er voksinnholdet lavt, noe som bl.a. fører til lave stivnepunktsverdier. På grunn av det høye innholdet av tyngre komponenter dannes det stabile emulsjoner med høy viskositet. Naftenske oljer kjennetegnes av et mer nedbrutt n-alkan mønster i gasskromatogrammet. Dette kan ofte skyldes at biodegradering av oljen har foregått i reservoaret. Innholdet av parafiner er derfor lavt. Dette vises ved en relativt høy tetthet og innholdet av både voks og asfaltener er lavt. Disse oljene danner derfor ofte emulsjoner med lav stabilitet og lav viskositet. Kondensat inneholder en høy andel av lette komponenter som fører til at de raskt fordamper og dispergeres ned i vannmassene naturlig, men spennet fra et kondensat til et annet kan være stort. Noen fordamper/dispergerer meget raskt, mens andre har et høyere voksinnhold og forblir på overflata noe lengre tid Kategorisering og forvitringsegenskaper til oljer i Nordsjøen SINTEF har for en rekke av oljetypene i Nordsjøen gjennomført forvitringsstudier for å vurdere oljens egenskaper sett i forhold til den enkelte oljes forventede egenskaper ved et utslipp på sjøen. I Tabell 8.5 presenteres en røff kategorisering av noen av de oljetypene som produseres i Nordsjøen ved en vurdering av beredskapstiltak i de forskjellige kategoriene. Figur 8.5 viser en oversikt over kategorisering av noen utvalgte norske råoljer (ikke bare Nordsjøoljer), samt Macondo MC-252 oljen, basert på forvitringsstudier gjennomført ved SINTEF. Final 101 av 126

103 Tabell 8.5 Kategorisering av noen av oljetypene i Nordsjøen relatert til beredskapstiltak. Kategori Oljetype Beredskapstiltak Kondensat Naftensk (biodegradert) Parafinsk Parafinsk / voksrik Sleipner, Rev, Trym**, Tommeliten* Gullfaks blend, Troll olje Blane, Gaupe, Vale, Volve, Luno, Fram, Oseberg blend, Snorre blend, Statfjord Ekofisk, Eldfisk, Embla, Ringhorne Øst, Brage, Oseberg Sør, Visund, Ula Kontinuerlig overvåking av flaket. Bruk av sorbenter dersom praktisk mulig Dispergering og bruk av vanlige skimmertyper kan være hensiktsmessige tiltak Bruk av både Hi-wax skimmer, Hi-visc skimmer og vanlige skimmersystemer kan være hensiktsmessige tiltak. Dispergering kan være et Voksrik Jotun, Gyda, Tor, Varg hensiktsmessig tiltak. Asfaltensk Balder, Grane Bruk av vanlige skimmersystemer mulig. Kan være nødvendig med Hi-visc skimmer etter lang tids forvitring. Ofte et stort tidsvindu for bruk av dispergering. Oselvar, Flyndre, Freia, Enoch, Glitne, Gungne, Sigyn, Skirne, Ikke kategoriserte oljer* Vilje, Bream**, Gudrun, Hanz, Ingen data foreligger - oljene er Sigrun, Gimle, Sygna, Tune, ikke kategorisert. Gjøa**, Vega, Vega Sør, Delta, Hild, Valemon, Peon, Astero *: Oljene er ikke kategorisert ut fra forvitringsegenskaper. **: Forvitringsstudie er under gjennomføring Figur 8.5 Kategorisering av noen utvalgte norske råoljer (ikke bare Nordsjøoljer), samt Macondo MC- 252 oljen, basert på forvitringsstudier gjennomført ved SINTEF Final 102 av 126