Knust av konflikt på jobben. Kontroll av dyreklinikker. Fra verste til beste arbeidsmiljø i Nesset. Side 30. Side 8

Transkript

1 Forsidefoto: Marius Fiskum < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK Fra verste til beste arbeidsmiljø i Nesset Side 16 Kontroll av dyreklinikker Side 30 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Knust av konflikt på jobben Side 8

2 Mobbet BRØT SAMMEN: Arbeidslivet kollapset. Familiene deres ble forsøkt ødelagt med rykter. Avdelingslederen og det tidligere verneombudet kjempet for å overleve. Fagforeningsleder Bjørn Willumsen (midten) arbeider med ni utstøtingssaker. 8 < Fagbladet 10/2010

3 til sykdom og uførhet De forteller om mobbing, trusler og ødelagte liv. Ansatte i Tromsø kommune føler seg rettsløse etter at kommunen ble omorganisert. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM Omorganisering i Tromsø Omstrukturert til flat organisasjon i Har 77 resultatenheter. Personalansvaret er delegert til hver enkelt enhetsleder. De siste fire årene har Fagforbundet jobbet med ni utstøtingssaker i kommunen. Før 2004 var det ikke registrert noen. Hovedverneombudet meldte kommunen til Arbeidstilsynet i mars Fire leger gjorde det samme. De var bekymret for ansattes helse. En av tidenes største tilsyn i Nord-Norge ble påbegynt. Arbeidstilsynet har gransket kommunen i et halvt år. I slutten av september la de fram sin rapport. I den blir det gitt varsel om seks omfattende pålegg for å sikre de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Ni utstøtingssaker Tillitsvalgte i Tromsø mener problemene startet i 2002, da kommunen ble omstrukturert. Personalansvaret ble delegert ned til hver enkelt enhet. Rektorer, institusjonsledere og barnehageledere fikk frie tøyler på sine arbeidsplasser. For flere ansatte ble konsekvensen et mareritt. Fagforbundet Tromsø arbeider i dag med ni utstøtingssaker, der arbeidstakere har blitt mobbet og utstøtt fra jobbene sin. Fagbladet kjenner til ytterligere ti saker for medlemmer i andre forbund. Vi har møtt fem tidligere arbeidstakere i kommunen. De forteller om systematisk mobbing, trusler, ukulturer og en kommuneledelse som ikke kunne eller ville ta tak i arbeidskonfliktene. De er i dag langtidssykmeldte, på attføring eller uføretrygdet. De sliter med å få lagt opplevelsene bak seg. Livsfarlig arbeidsplass Slik det utviklet seg etter omstrukturering i Tromsø, har det blitt livsfarlig å havne i konflikt med enkelte ledere. De ansatte har ikke lenger trygghet, sier Bjørn Willumsen, leder for Fagforbundet i Tromsø kommune. Willumsen har vært tillitsvalgt i 30 år. Han registrerte sin første utstøtingssak i I dag jobber han med ni utstøtingssaker. Samtlige er sterke historier, som alle ender med at den ansatte er presset bort fra arbeidsplassen. Vi hadde ikke én eneste sak av en slik karakter i gamle dager. Nå jobber vi nesten daglig med dette. De fleste arbeidsplasser i Tromsø har et godt arbeidsmiljø. Det er noen enheter som ikke har fungert, der konflikter har oppstått. Samtidig ignorerer sentralledelsen den ansattes situasjon i konfliktene, sier Willumsen. Bryter sammen Historiene ansatte har fortalt på kontoret til Willumsen de siste åra, er sterke. Mobbing, trusler og utstøting går ikke bare ut over den ansatte, men også familiene. < Fagbladet 10/2010 < 9

4 Det er vondt å høre om barn som skriver selvmordsbrev, barn som får spise - vegring. Barn som ikke takler at mor eller far går deprimert hjemme utstøtt fra arbeidslivet. Prisen er for høy, både for den enkelte og for samfunnet, sier Willumsen. Grensen var nådd I mars fikk hovedverneombud i Tromsø, Håvard Sandberg, nok. Han meldte kommunen til Arbeidstilsynet. Slik tonivå-modellen praktiseres i Tromsø, så er den helt klart i strid med arbeidsmiljøloven, sier Sandberg. Hans anmeldelse av kommunen ble fulgt opp av fire leger som varslet om fare for ansattes helse. Kommunalsjef Eva T. Olsen gikk straks ut i NRK og avviste at kommunen har arbeidsmiljøproblemer. Ledere på alle nivåer har fokus på arbeidsmiljø, uttalte hun, og framholdt at de ikke så noe behov for granskning i regi av Arbeidstilsynet. Forbød kontakt med verneombudet Verneombudet ble utsatt for en flom av ødeleggende rykter. Han hadde klaget sjefens lederstil inn for rådmannen. Fagbladet møter to personer som tidligere var kolleger på en arbeidsplass i Tromsø. De har begge vært langtidssykmeldt etter en beinhard arbeidskonflikt. De kom aldri tilbake i sine jobber. Han var nyvalgt verneombud ved arbeidsplassen, ble til slutt sykmeldt med magesår, sa opp stillingen og begynte å kjøre taxi. I dag går han på attføring og omskolering. Hun er tidligere avdelingsleder, og ble ansett å være alliert med verneombudet. Er i dag erklært 50 prosent varig ufør etter psykisk press i arbeidssituasjonen. Diagnose posttraumatisk stresslidelse og kronisk trøtthetssyndrom. Slo hardt tilbake I løpet av en måned i 2006 klappet arbeidslivet for de to sammen. Det var etter at han som nyvalgt verneombud klaget lederstilen til enhetslederen inn for rådmannen. To tredeler av arbeidsplassens ansatte undertegnet varslingsbrevet. Men ledelsen slo beinhardt tilbake. Om ukene som fulgte sier de to: Hadde vi ikke hatt så sterke familier, ville alt raknet. Ansatte skal ha blitt truet med oppsigelse dersom de pratet med verneombudet. Underskrivere skal ha blitt presset til å trekke sine signaturer fra varslingsbrevet. I ettertid kan vi flire. Vi skrev lapper til hverandre, av frykt for å bli sett sammen. Mens det sto på, var det ren galskap, sier han. Så startet rykteflommen. Sex-rykter Fagforbundet hadde bedt rådmannen om å gå inn i saken. Vantro fikk hovedtillitsvalgt følgende tilbakemelding fra kommunalsjefen i rådmannsstaben: Vi kan ikke ta tak i denne saken så lenge det er et seksuelt forhold mellom avdelingslederen og verneombudet. Hadde ikke våre familier vært både sterke og nære venner, kunne dette ha gått veldig galt. Familiene kunne blitt totalt ødelagt, sier de to i dag. Det var grusomt å komme hjem og måtte fortelle mannen min hva slags rykte som var satt ut, sier hun. Rykteflom Familiene har vært nære venner gjennom mange år og har tillit til hverandre. De kom 10 < Fagbladet 10/2010

5 TRAGEDIER: Leder for Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen, og hovedvernombud Håvard Sandberg er bekymret for ofrene for et sviktende arbeidsmiljø. I mars anmeldte Sandberg kommunen til Arbeidstilsynet. Fire leger fulgte opp. De var bekymret for ansattes helse. Varslede pålegg Gjennomgå rutiner for HMS-handlingsplaner (helse, miljø og sikkerhet). Forbedre dem. Lage tidfestede handlingsplaner for enhetene Arbeidstilsynet har gransket. Gjennomgå og forbedre rutiner for avviksbehandling. Kartlegge behovet for HMS-opplæring blant ledere og arbeidstakere. Informere arbeidstakere og ledere på alle nivåer om kommunens rutiner for konflikthåndtering. Rutiner for intern rapportering implementeres i alle enheter og alle nivåer. Den komplette rapporten fra Arbeidstilsynet kan leses på seg helberget gjennom sex-ryktene, men rykteflommen fortsatte. I løpet av en måned var en rekke alvorlige beskyldninger framsatt mot verneombudet. Enhetslederen satte fram anklager om seksualisert atferd mot kvinnelige kolleger og barn i et møte med ca. 15 deltakere fra arbeidsgiver, Fagforbundet og Utdanningsforbundet, opplyser Bjørn Willumsen. Alle forsøk på å få rådmannen til å ta tak i de alvorlige ryktene, strandet. Assistenten ble sykmeldt, avdelingslederen likeså. De kom aldri tilbake i sine stillinger. Rydd opp Det hjelper ingenting med medfølelse. Denne saken er ikke ferdig før det er ryddet opp, sier den tidligere avdelingslederen. Enheten har et tjuetalls ansatte, men hele ni utstøtingssaker. Sykefraværet ved arbeidsplassen er blant det høyeste i Tromsø, som allerede ligger på landstoppen med over 14 prosent fravær. Den er en av seks enheter som Arbeidstilsynet har gjennomgått. Skulle kjøpes til taushet Først tilbød kommunen henne kroner. Det steg kjapt til , deretter kroner. I oktober er det berammet rettssak. Den tidligere sykepleieren ved psykiatrisk hjemmetjeneste har avvist forsøkene på forlik og kjøp av taushet. Dette dreier seg ikke bare om kroner og øre, sier hun. Det dreier seg om rettferdighet. Om å få belyst saken. Mitt krav vil være det reelle tapet av arbeidsinntekt. Hennes sak er en av seks pågående utstøtingssaker ved institusjonen der hun jobbet. Flere av historiene flettes inn i hverandre. Verneombud er presset ut av sine stillinger. TIL RETTEN: Hun var sykepleier. I dag er hun kraftig deprimert og uten jobb. I oktober er det berammet rettssak mot kommunen. Fjernet navn Sykepleieren falt i unåde hos sin avdelingsleder sommeren Hun nektet å reise alene hjem til en bruker som var kjent for voldelig atferd, og der instruksen tilsa at det skulle være to. Da begynte konflikten. Konflikten eskalerte da hun og en kol - lega varslet om slurv ved utdeling av <Foto: Ola Tømmerås Fagbladet 10/2010 < 11

6 medisiner. Det ble ikke bedre av at hun en dag påpekte at arbeidsmiljøundersøkelser skal være anonyme. Kolleger som støttet avdelingslederen, sluttet å hilse. Jeg ble behandlet som en pest og en plage, forteller hun. VIL JOBBE: Jorunn Steinholm fikk vite at hun ikke er kvalifisert til natt-turnus, etter 13 år i jobben. Ansatt eller ikke? Etter en tid knakk hun sammen og ble sykmeldt. Trakasseringen stoppet likevel ikke. Jeg var innom jobben for å levere sykmelding. De hadde fjernet alt; skap, papirer, navneskilt. Jeg eksisterte ikke lenger. Jobben hennes ble utlyst mens hun var sykmeldt. Hun lar Fagbladet gjennomgå korrespon - dansen med kommunen. Den veksler mellom å informere henne om at hun er omplassert, til å ønske henne velkommen tilbake i jobben. Jeg vet faktisk ikke om jeg er ansatt i stillingen min lenger eller ikke. Det er et nytt svar hver gang. Ble knust Sykepleieren ble sykmeldt og pådro seg sterke depresjoner. Mange dager klarte jeg ikke å stå opp av senga. Foran rettssaken i oktober konkluderer psykiatrisk sakkyndig med at hennes helseproblemer skyldes arbeidsmiljøet ved institusjonen. Psykiateren anslår at hun vil trenge ytterligere halvannet år med restituering før hun igjen er arbeidsfør. SISTE: Tromsø kommune har fått rettens medhold i at de skal få innsyn i alle sykepleierens journaler fra fastlege og psykolog. Hun nekter å åpne for andre opplysninger enn de som er relatert til saken. Det kan sette en stopper for rettssaken. Flat struktur Flat struktur, også kalt tonivå-modell eller enhetsmodell, har vært retningsgivende for omstrukturering av kommuner de siste årene. Makt og personalansvar flyttes nedover til enhetsledere: rektorer, barnehageledere, biblioteksjefer, sykehjemsledere etc. Mistet jobben mens hun var kreftsyk Jorunn Steinholm kjempet halvannet år mot kreften. Tilbake på jobb begynte en brutal kamp mot arbeidsgiver. Steinholm er en av få som så langt har valgt å gå ut i lokalavisene med sin sak. De fleste tør ikke, av frykt for represalier og ødelagte arbeidsmuligheter. Jeg ble mobbet vekk fra jobben, uttalte Steinholm til lokalavisa Tromsø i fjor. Da hadde hun gått over på uføretrygd og latt seg overtale til å si opp stillingen sin etter 13 års fast ansettelse. Vil jobbe Jorunn Steinholm vil helst jobbe. Hun mener selv hun er arbeidsfør. Det eneste problemet er nedsatt taleevne etter at legene måtte fjerne det meste av beinet i underkjeven. Dette gjør det vanskelig å føre lengre samtaler med beboerne på omsorgssenteret der hun jobbet. I løpet av sykdomsperioden hørte hun ingenting fra arbeidsgiver. Da hun kom tilbake på jobb, fikk hun beskjed om at hun ikke lenger var fast ansatt, men omdefinert til vikar på timebasis. Hun hadde også mistet sin gamle natt-turnus som hun hadde gått i gjennom 13 år. Vil ha natt Jeg ville fortsette i min gamle natt-turnus. På natta er det ikke nødvendig med så mange samtaler, forklarer Steinholm. I januar i fjor tok hun kontakt med Fagforbundet. Hun fikk straks tilbake sin faste stilling, og i en periode også natt-turnusen. Alt fungerte fint, inntil hun måtte syk - meldes i august måned for etterkontroll. Tilbake ble hun igjen møtt med turnus på dagtid. Ba om tilrettelegging De ga meg beskjed om at jeg ikke er kvalifisert til å jobbe natt. Jeg hadde hatt jobben i 13 år uten klager, men var ikke lenger kvalifisert. Det ble bedt om tilrettelegging for arbeid på dagtid, som for eksempel hjelp til å forklare brukerne ved bo- og servicesenteret om taleproblemene hennes. Jeg møtte en kald skulder, og ble definert som vanskelig. I ukene som fulgte ble uføretrygd brakt på banen, forteller Steinholm. Hun ga opp, søkte ufrivillig uføretrygd og sa opp sin stilling. Oppsigelsen hennes er til vurdering ved LOs juridiske kontor. 12 < Fagbladet 10/2010

7 Anser sakene som løst Ledelsen i Tromsø kommune avviser kritikken fra Fagforbundet. De anser de fleste av de anmeldte sakene som løst. Samme dag som Arbeidstilsynet la fram sin rapport, gikk Tromsø-rådmann Gøril Bertheussen ut og avviste all kritikk i sju av de ni sakene Fagforbundet hadde anmeldt. To saker skal for retten. De andre sju sakene har løst seg ved at arbeidstakeren enten har sluttet i Tromsø kommune, fått en annen jobb i kommunen, eller blitt uføretrygdet, sa hun til avisene Nordlys og Tromsø Hovedtillitsvalgt Bjørn Willumsen ble kraftig provosert over uttalelsene fra Bertheussen. Man skal ikke risikere å bli utstøtt og arbeidsufør av å havne i konflikt med en arbeidsleder. Det er ingen løsning, kommenterer Willumsen. Vi kan være uenig om løsningen, men vi anser sakene som løst, framholder kommunalsjef Irene Valstad Simonsen. Simonsen opplyser at Tromsø kommune er godt i gang med forbedringer innenfor flere av de områdene som kommenteres i tilsynsrapporten. Nå skal vi gi Arbeidstilsynet vår orientering. Så får vi se hvilke pålegg som blir vedtatt. Har dere hatt et arbeidsmiljøproblem på enkelte enheter? Vi anser ikke at enheter har hatt et problem, men det er ikke til å underslå at det kan oppstå enkeltsaker i en organisasjon med 6200 ansatte. Mener kommuneledelsen at de sju sakene har fått en tilfredstillende løsning? Vi ønsker ikke å kommentere dette ut over at vi anser sakene som behandlet og løst. Kommuneledelsen støtter seg til at Arbeidstilsynet skriver at flere av Fagforbundets saker er tidligere behandlet og avsluttet fra deres side. Arbeidstilsynet konkretiserte to dager senere at de anså sakene som avsluttet fordi de ligger utenfor deres myndighet. Mer enn et Tromsø-problem Fylkesleder i Fagforbundet Troms, Britt Ås, får stadig oftere høre historier om mobbing, trakassering og utstøting på arbeidsplasser. Det er først de siste åra at vi har blitt fullt ut klar over alvoret, sier Britt Ås. Hun tror ikke sakene som har kommet for en dag i Tromsø, er enestående. I slutten av september møttes Fagforbundets fylkesstyrer i Nord-Norge i Hammerfest. Samlingens hovedtema var nettopp arbeidsmiljøkriminalitet og varsling. Det er på tide å si stopp. Nå haster det, var meldingen fra representantene. De oppfordret til enda større bevissthet og sterkere fokus på konsekvensene for dem som blir utstøtt fra arbeidsplassene. ALVOR: I september var fylkesstyrene i Nord- Norge samlet i Hammerfest. Det blir stadig tydeligere hvor alvorlig det har blitt på enkelte arbeidsplasser, sier fylkesleder i Troms, Britt Ås. Risikoen øker når personalansvaret delegeres. Det synes i flere kommuner, bekrefter Britt Ås. Å varsle på arbeidsplassen Å varsle er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidstaker har rett til å si ifra. I noen tilfeller plikt. Alle virksomheter er pålagt å utarbeide rutiner for intern varsling. Disse skal følges. Å varsle kan være en hard belastning for alle involverte. Søk råd hos tillitsvalgte, Arbeidstilsynet eller advokat på forhånd. Det er lovstridig å gå til gjengjeldelse mot en arbeidstaker som varsler eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle. Arbeidstaker som blir utsatt for gjengjeldelse, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Arbeidstilsynet gir veiledning, men løser ikke konkrete tvister av privatrettslig karakter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Svarer for eksempel arbeidsgiver med å gi deg sparken etter varsling, så må saken avgjøres i retten. Se mer om varslingsrutiner, lover og regler på Har kommunen gjort jobben sin? Et dokument for varsling er ikke nok. Kommunen har også plikt til å gjøre innholdet kjent og sikre seg at det er forstått av ledere og ansatte. Det sier BI-professor Heidi Høivik, som er spesialist på etikk og varsling i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven pålegger alle arbeidsplasser å utarbeide rutiner for håndtering av varsling og andre former for avvik. Rutinene skal ikke bare være beskrevet i et dokument, men også være kjent og forstått blant ledere og ansatte. Hvis ikke Tromsø kommune har sørget for dette, så har de forsømt seg, sier Heidi Høivik Det må legges opp til at varsling ønskes velkommen i organisasjonen. Det bør være like naturlig å varsle en konflikt som å melde fra om en ødelagt lyspære. Når personalansvaret delegeres til enhetslederne, må arbeidsgiver sørge for at det også følger kompetanse med, understreker varslingsprofessoren. Tekst: SIDSEL HJELME Fagbladet 10/2010 < 13