Helhetlig rusmiddelpolitiske handlingsplan FREDRIKSTAD KOMMUNE HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Transkript

1 Helhetlig rusmiddelpolitiske handlingsplan FREDRIKSTAD KOMMUNE HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN VEDTATT AV BYSTYRET

2 INNHOLD HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FORORD 4 2. SAMMENDRAG Kilder 7 3. INNLEDNING Nasjonale føringer for rusomsorgen og rusplanarbeidet Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune Strategi og metode i planprosessen RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE Rusmiddelsituasjonen i Norge Illegale rusmidler i Norge RUSMIDDELSITUASJONEN I FREDRIKSTAD KOMMUNE Samfunnsutvikling og levekårsindeksen for Fredrikstad kommune Narkotikasituasjonen i bykommuner og i Fredrikstad kommune Kartlegging av rusavhengighet i Fredrikstad kommune Bostedsløshet rusavhengiges behov for tilrettelegging av bolig Feltpleien redusering av sosial ulikhet i helse for rusavhengige Legevakten Nytt Overgrepsmottak i Østfold lokalisert i Fredrikstad Politiets arbeid og innsats i rusfeltet Selvmord i relasjon til rusavhengighet Statlige spesialisthelsetjenester i rusfeltet i Østfold Innvandrerbefolkningen og rusmidler Annen avhengighetsproblematikk - spilleavhengighet og doping Identifiserte utviklingstrekk om rusavhengighet i Fredrikstad kommune RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Kommunale mål i rusmiddelpolitikken Kommunale strategier i rusfeltet Satsningsområder i planperioden Kommunale rutiner og fora for samhandling i rusfeltet Nyankomne samarbeidsfora i rusfeltet KOMMUNENS ORGANISERING AV RUSFELTET Nåværende organisering av rusfeltets tjenester i Fredrikstad kommune Ny organisering av rusfeltets tjenester vs NAV KOMPETANSE Organisering av kompetansetiltak og kompetanseplaner i rusfeltet Faglige anvendte metoder i rusfeltet Kartlegging av kompetansebehov i rusfeltet Samarbeid med kompetansebedrifter i rusfeltet Faglige metoder i rusplanprosessen Forslag til modell for enhetlig kompetansebygging i kommunalt rusfelt ØKONOMI Økonomiske sammenligninger og nøkkeltall i rusfeltet 53 2

3 9.2 Økonomiske betingelser relatert til rusfeltet Økonomiske utfordringer og konsekvenser i planperioden Kommunale utgifter til rusfeltet Statlige tilskuddsmidler i rusfeltet Personal ressursbruk i rusfeltet Behov rustjenesten EVALUERING OG RULLERING AV PLAN SAMLET TILTAKSOVERSIKT GULE SIDER OVERSIKT OVER FAGLINKER OG HJELPEINSTANSER 67 DELPLANER DELPLAN 1. Forebygging i rusfeltet DELPLAN 2. Behandling og rehabilitering DELPLAN 3. Omsorg og lavterskel DELPLAN 4. Alkoholpolitiske retningslinjer for bevillingssaker Det myndiggjorte mennesket - er ikke et fullkomment menneske, men et fullverdig menneske. Kvebæk, 1990 s. 31 3

4 HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FORORD Eva Kristin Andersen Ordfører i Fredrikstad Byen vår og Fredrikstad marka Lavvo bygd i FAKS Arbeid og rehabilitering for rusavhengige 4

5 2. SAMMENDRAG Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan gir en helhetlig oversikt over rusmiddelsituasjonen og utviklingstrekk i kommunen vedrørende alkohol og narkotika. Hovedmålet med planen er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. Den inneholder alkoholpolitiske beslutninger og viser hvordan kommunen vil møte rusfaglige utfordringer innen forebygging, behandling og rehabilitering og omsorgs og lavterskeltilbud. Planen legger vekt på forebygging og har et tydelig folkehelseperspektiv. Planen er delt inn i en hoveddel med fire delplaner: 1. Delplan Forebygging 2. Delplan Behandling og rehabilitering 3. Delplan Omsorgs og lavterskeltiltak 4. Delplan Alkoholpolitiske retningslinjer Hoveddelens innhold gir et kunnskapsbasert grunnlag for å utvikle tiltakene det redegjøres for i fire delplaner. Boksene Hva skjer a?, markert med sommerfugler, er kortfattede input om aksjonsrettede tiltak i henhold til tema. Hoveddelens innhold er av mer overordnet karakter, mens delplanene er praktiske, erfaringsbaserte handlingsverktøy. I hoveddelens kapittel 3 og 6 utdypes nasjonale og kommunale mål, strategier og føringer som gjelder for den helhetlige rusmiddelpolitikken. Målene og strategiene er relatert til folkehelseperspektivet, profesjonsetikk, samhandling og det juridiske grunnlaget for planen. Det redegjøres for strategi og metode i planprosessen og hvilke aktører som har bidratt med kunnskap og faglig bidrag i utformingen av planen. Kapittel 4 (5) gis en oversikt over rusmiddelsituasjon nasjonalt og lokalt og viser hvordan den utvikler seg til å bli et stadig økende samfunnsproblem. Det redegjøres for levekårsfaktorer som bidrar til økt forekomst av rusproblematikk i befolkningen. Fredrikstad samfunnet har grunn til å være bekymret fordi opphopningen av negative levekår bidrar til store behov for helse og sosiale tjenester. Det er behov for en helhetlig strategi for å snu levekårs - utviklingen i Fredrikstad dersom grunnleggende årsaker til rusproblematikk skal endres. De faglige anbefalingene i denne planen er å arbeide systematisk og målrettet med tidlig intervenering fra barnehagenivå via skoleverket og fram til voksenlivet. I kapittel 5 redegjøres det for regionale og lokale rusrelaterte tiltak og forekomsten av rusavhengighet kartlegges. Det anslås i dag å være mellom brukere i Fredrikstad med behov for kommunale rusrelaterte tjenester. Kapittel 7 viser kommunens nåværende organisering av rusfeltets tjenester. En vedvarende kritikk av tjenesteapparatet er at den fremstår som fragmentert og lite helhetlig. Det redegjøres for forslag om en ny organisering av rus og psykiatritjenestene i kommunen og hvilke faglige grep som kan fremme en tilgjengelig og helhetlig tiltakskjede i rusfeltet. Kapittel 8 redegjør for kommunens innsats for å vedlikeholde og utvikle faglig kompetanse. Kapittelet gir en oversikt over hvilke kompetansebehov som foreligger i rusfeltet. Til slutt anbefales en modell for enhetlig kompetansebygging i rusfeltet forankret i kommunens opplæringsavdeling. Hoveddelen avsluttes med kapittel Her gis en økonomisk oversikt over eksisterende rammer og forbruk av rustjenester i kommunen. Kapittel 9 argumenterer for en betydelig oppgradering av rusfeltets tjenester, og det vises til en økonomisk finansiering og gjennomføringsplan for den økte satsningen. Tjenesteapparatets omfang er vurdert ut fra bykommunens størrelse, forekomsten av levekårsproblematikk, brukerantallet og brukergruppens behov for helse og sosiale tjenester. I rusfeltet er personalressursene 5

6 avgjørende. En samlet rustjeneste med tiltak innen; forebygging, behandling/rehabilitering og omsorg og lavterskeltiltak tilsvarer en rustjeneste med ca 50 årsverk. Et samlet fagfelt og brukerorganisasjoner, påpeker nødvendigheten av å ha få, nære og stabile fagpersoner rundt seg i rehabilitering/habiliteringsprosessen. Rusrelatert arbeid er krevende og langsiktig, men av stor nytteverdig både sosialøkonomisk, samfunnsmessig og menneskelig. Kapittel 11 viser en grovskisse over konkrete tiltak. Viktige satsningsområder i planen er: Tidlig interveneringsmetodikk i barnehagene, rusforebyggende foreldrearbeid, ferie/fritids tiltak som reduserer sosial ulikhet i helse, fritidsklubbene og Utekontakten, kriminalitets - forebyggende arbeid, arbeids og rehabiliteringstiltak, LAR, Ettervern, Feltpleie / annet helsearbeid, Miljøarbeidertjeneste og tilrettelagte boliger, diverse kurative behandlingstiltak og en restriktiv alkoholpolitikk. Like viktig er samarbeids - og samhandlingstiltakene som fremmer gode og koordinerte tjenester og tiltak som sikrer brukermedvirkningen på individ og system nivå. I delplanene redegjøres det nærmere for tiltakenes form, innhold og egnethet. I planperioden er det etablert et samarbeid mellom ulike aktører i rusfeltet. I dette samarbeidet deltar fagfolk fra kommunale virksomheter, statlige spesialisthelsetjenester, NAV, Politiet, private og frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og politiske beslutningsorgan. Deres innspill og forslag til form og innhold i planen har fått konsekvenser for planens mål, strategier og virkemidler. Følgende skal takkes for sitt bidrag i arbeidet med å utvikle en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan i Fredrikstad kommune Styringsgruppen OO- seksjonssjef Grethe B. Hansen. Konst.rådmann Anne Skau. Fagsjef Sosial - og familie Anita Karlsen. Fagsjef Barnehager Gunn Glad. Fagsjef Skole Svein Krogsrud Prosjektgruppen Virksomhetsleder Sosiale fellestjenester Tone Holskil. Virksomhetsleder Sosialtjenesten Distrikt Astrid Nordstrand/Elin Tangnæs. Virksomhetsleder Psykisk Helsevern Wenche Øyestad. Ledende Helsesøster Vest Hanne Løes. SLT - koordinator Anne Kari Sønsterød, RIO leder i Østfold Line Eikenes og Jim Melby. ØKS kompetansesenter Helge Bjørnsen. Tillitsvalgt Pernilla Wikholm. Alkoholpolitisk utvalg Leder Leif Eriksen Frp. Peter Kuran H. Per Lebesby Krf. Inger Stølan Hymer Krf. Kari Agerup A. Rune Fredriksen A. Fagansvarlig alkoholloven mv Kontorsjef Tom B. Johansen. Spesialkonsulent Jarle Leknes Kilmork Fagansatte i OO seksjonens virksomheter jf Åpen runde og rådgivende grupper Brukerorganisasjoners deltagelse: RIO, LARnett, Mental Helse, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Brukerdialogenes anonyme deltagere Private organisasjoners deltagelse Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Frelsesarmeen, Røde Kors Fredrikstad politistasjon Stasjonsmester Trond Torp. Etterforskning leder Geir Kristiansen, Ordensavdeling leder Øyvind Nilsen, Ungdomsavsnittet U18 leder Ragnar Foss 6

7 2.1 KILDER Alkoholloven av 2. juni 1989 nr 27, alkoholforskriften av 8. juni 2005 nr 538 og rundskriv IS -3/2006 om alkoholloven mv. Lov om sosiale tjenester kap 6 mv, Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, SHdir IS 1362, Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet , Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom, strategien På vei til egen bolig, Opptrappingsplanen for psykisk helse, Stortingemelding om Arbeid, velferd og inkludering, Handlingsplan for inkludering av innvandrerbefolkning, Stortingsmelding for Utjevning av sosiale helseforskjeller Kommuneplan Omsorgs og oppvekstseksjonens budsjettplan og handlingsplan , Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune , Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid i omsorgs og oppvekstseksjonen, revidert januar 2006, Fredrikstad kommunes plan for psykisk helsearbeid Helhetlig plan for arbeidet med innvandrerbefolkningen i Fredrikstad, Planprosessdokumentet: Åpen runde, Prosjektdirektiv, Interkommunalt opplæringsprogram om rusplaner, Fylkesmannen i Østfold og Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet. Å lytte Når jeg ber deg lytte til meg, og du begynner å gi meg råd, har du ikke gjort det jeg ba om. Når jeg ber deg lytte til meg, og du begynner å fortelle meg hvorfor jeg ikke burde føle slik, tråkker du på mine følelser. Når jeg ber deg lytte til meg, og du føler du må gjøre noe for å løse mitt problem svikter du meg, så rart det enn høres. Lytt! Alt jeg ber om er at du lytter. Ikke snakke eller gjøre. Bare høre meg. Anonym bruker Bryggepromenaden, Fredrikstad sentrum 7

8 3. INNLEDNING I dette kapittelet gis det en oversikt over nasjonale og kommunale føringer for rusplanarbeidet og for planens mål og innhold. Det redegjøres for involvering og medvikning i planprosessen fra ulike aktører i rusfeltet. 3.1 Nasjonale føringer for rusomsorgen og for rusplanarbeidet Sosial og helsedirektoratet anbefaler at det utformes en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som en viktig forutsetning for en god og enhetlig kommunal rusmiddelpolitikk. En nasjonal kartlegging av kommunale rusplaner avdekket at kun 34,3 % av landets kommuner hadde en helhetlig plan. Det ble derfor utviklet en nasjonal veileder for Kommunale rusmiddelpolitisk handlingsplan, IS Veilederen gir føringer for planprosessen og for mål og innhold i planen. Det helhetlige perspektivet betyr at: Rusavhengighet anses som et alvorlig folkehelseproblem Forskning viser at alkohol og narkotika bør sees i sammenheng som avhengighetsproblem Kommunale bevillingsordninger i henhold til alkoholloven sees i sammenheng med annen forbygging og behov for innsats på rehabiliteringsområdet i rusfeltet På nyåret 2008 kom regjeringens etterlengtede Opptrappingsplan for rusfeltet De nasjonale føringene i Opptrappingsplanen er viktig å etterkomme med tanke på de utfordringer kommunen står overfor i rusfeltet, relatert til et stadig større forbruk av rusmidler og økt skadeomfang. Særlig poengteres det hvor viktig det er å ha en plan der den lokale alkoholpolitikkens virkning på folkehelsen anerkjennes og sees i relasjon til forebygging, rehabilitering og omsorgstiltak. Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken er lik alkohollovens formålsparagraf Redusere negativ konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet Det overordede målet deles opp i fem hovedmål i den nasjonale Opptrappingsplanen: Mål 1. Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4. Mer forpliktende samhandling Mål 5. Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende For å nå målene i Opptrappingsplanen iverksettes en rekke nasjonale tiltak 1. Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling 2. Sikre at alle får individuell plan 3. Gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for rusmiddelavhengige 4. Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene 5. Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer 6. Innføre ventetidsgaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år 7. Utarbeide veileder til tjenestene om barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige 8. Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet 9. Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten 10. Dele ut ungdommens forebyggingspris 8

9 3.2 Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune har hatt alkoholpolitiske planer siden Den siste alkoholpolitiske planen for perioden ble vedtatt av kommunestyret I 2004 besluttet det politiske utvalget for rullering av Alkoholpolitisk plan at Omsorgs og oppvekstseksjonen (OO seksjonen) skulle utarbeide en helhetlig, forebyggende handlingsplan, jf vedtak av I OO - seksjonens virksomhetsplan er dette planarbeidet faglig forankret. Bystyret oppnevnte et politisk utvalg for rullering av alkoholpolitisk plan i perioden i vedtak av I utvalget var partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet representert. Bransjenæringen for overnatting, service og servering BOSS deltok med en representant. Politiet deltok med faglige innspill og prosjektleder for rusplan - arbeidet deltok som sekretær. I tråd med nasjonale føringer er kommunale beslutninger etter alkoholloven for kommende bevillingsperiode en del av den helhetlige planen jf Delplan 4. Alkoholloven pålegger kommunen å ha en Alkoholpolitisk Handlingsplan og er det rettslige grunnlaget for den helhetlige rusplanen, jf 1.7d. Loven har som formål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, jf 1-1. Alkoholloven ble endret i 1997 for å gi kommunene mulighet til å føre en mer restriktiv politikk pga kriminalitet i / rundt utelivsbransjen og økning av alkoholrelaterte skader. I følge SIRUS - Statens institutt for rusmiddelforskning, benyttet kommunene selvråderetten til å føre en liberal alkoholpolitikk ved; maksimale skjenke tider, økning i antall skjenkesteder, lite vilkårsetting, svak kontroll og sanksjonering. Alkoholloven inneholder evidensbaserte virkemidler i forebyggende, helsefremmende alkohol politikk. De regulatoriske virkemidlene i loven er; regulering av åpnings og skjenketider, tak på antall skjenkesteder, vilkår for bevilling, kontroll og sanksjoner ved brudd på loven. En samlet forskning konkluderer med at det er en sterk sammenheng mellom tilgjengelighet, konsum og skadevirkninger. Gjennomsnittsforbruket av alkohol er avgjørende for skadenivået i et land. Når alkoholforbruket øker til det dobbelte, øker antallet storforbrukere til det firedobbelte. Dersom gjennomsnittsforbruket reduseres til halvparten, ville antall storforbrukere kunne reduseres til ¼ del. For behandlingsapparatet ville dette bedre muligheten for å holde stritt med problemutviklingen jf SIRUS rapporter, Den helhetlige tilnærming i planprosessen bidro til at alkoholpolitikken i kommunen er blitt mer restriktiv enn forrige periode. Det betyr at forebygging og folkehelseperspektivet er blitt mer vektlagt i de alkoholpolitiske avveiningene i forhold til rene næringspolitiske hensyn. Endringer i nye alkoholpolitiske retningslinjer for , vedtatt 8. mai 2008: 1. Reduserte skenke og åpningstider 2. Vilkår om deltagelse i rusforebyggende tiltak Ansvarlig vertskap jf Delplan 1 3. Strengere sanksjoneringspraksis og forbedrede kontrollrutiner 4. Sanksjoner ved narkotikaomsetning på utesteder Kommunen deltar i et interkommunalt fagnettverk om rusplanutvikling sammen med ni andre kommuner i Østfold, i regi av ØKS - Øst Norsk Kompetansesenter for rus og avhengighet og Fylkesmannen i Østfold. Fagnettverket har hatt som mål å øke det interkommunale samarbeidet i utvikling av helhetig rusmiddelpolitikk i Østfold. Fredrikstad har samarbeidet nært med Sarpsborg om alkoholpolitiske retningslinjer jf alkoholloven. Fagnettverket har i åpent brev til Fylkesmannen i Østfold og Regionrådet i nedre Glomma formidlet at forebyggende folkehelseperspektivet bør gis større plass ved iverksetting av tiltak i alkoholloven. Fredrikstad kommune er en av aktørene i nasjonalt interaktiv veilednings - program for rusplaner jf For mer informasjon om dette, se også og 9

10 3.3 Strategi og metode i planprosessen Fredrikstad kommune valgte senhøstes 2007 å prosjektorganisere arbeidet med å utvikle en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Prosjektorganisering var den metoden som ble ansett som best egnet til å ivareta den krevende helheten. Metoden sikrer administrativ og politisk forankring, tid og ressurser til en bred, involverende planprosess og en dokumentføring som er systematisk og etterrettelig. Alkoholpolitisk Utvalg 5 valgte politiske medlemmer Næringslivsrepresentant 2 sekretærer i utvalget: Kontorsjef og prosjektleder Styringsgruppe Omsorg og oppvekstseksjonens ledergruppe og rådmannens ledergruppe Ansvarlig Vertskap Interkommunalt Prosjekt 1. Sarpsborg, Hvaler, Fr.stad 2. Utelivsbransjen BOSS 3. Politiet 3 rådgivende grupper 1. Forebygging 2. Behandling/rehabilitering 3. Omsorg / Lavterskel Prosjektgruppe Virksomhetsledere sosial, psykiatri, rus og helse. SLT koordinator. Fagforening, Brukerrepresentant. ØKS Delprosjekt NAV Omorganisering av rus og psykiatritjenester utenfor NAV. Organiseringsforslag fremlagt Organisasjonskartet viser en tradisjonell prosjektorganisering, men med noen unntak. Prosjektet har vært opptatt av brukermedvirkning på det strukturelle, besluttende nivå. Leder av RIO Østfold - rusmisbrukernes interesseorganisasjon, deltok derfor i prosjektgruppen. I tillegg har det vært fokus på forskning og erfaringsbasert praksis og representant fra ØKS deltok i prosjektgruppen. I stedet for en referansegruppe ble det etablert tre rådgivende grupper for å ivareta den omfattende helheten i planen. Her var deltagere fra kommunale virksomheter, statlig spesialisthelsetjenester, privat og frivillig sektor i rusfeltet og fra bruker - og interesseorganisasjoner. Innspillene danner grunnlaget for planinnholdet. 1. Forebygging Leder - SLT koordinator, AKAN Fr.stad kommune, Folkehelsekoordinator, Barnevernet/Utekontakt, Ungdomsrepresentanter fra Fritidsklubber, Helse - søster ungdomskole Sosialtjenesten - NAV, Frivillig sektor Idrettsråd 2. Behandling/rehabilitering Leder - Kommuneoverlege rus/psykiatri, RIO brukerrepresentant, Sosialmedisinsk poliklinikk, Sosialtjenesten ruskonsulent, Sosialtjenesten - NAV arbeid, AKAN Fr.stad kommune, (DPS kunne ikke delta) 3. Omsorg og Lavterskel Leder - Fellestjenesten rus/psykiatri, LAR team Spesialisthelsetjenesten, Blå Kors Ilaveien med mer, Kirkens Bymisjon, Legevakten, Psykisk Helsearbeid, LARnett brukerrepresentant 3 grupper: 1. Forebygging 2. Behandling / Rehabilitering 3. Omsorg / Lavterskel 10

11 3.3.1 Åpen runde og kollegaveiledning I rusfeltet er det mange aktører offentlige, private og frivillige, som hver for seg og sammen, bidrar til tiltak fra forebygging til varige omsorgstiltak. Det har vært viktig for planarbeidet at disse aktørene involveres. Ved å anerkjenne de enkelte tjenesteområdene dannes en meningsfull helhet. Prosjektleder har hatt fagmøter med fagfolk i OO - seksjonens virksomheter: sosial, rus, psykiatri, helse og omsorg. I fagmøter er det informert om plan - prosessen, samtidig som det innhentes informasjon om statistikk, situasjonsbilde, utviklings - trekk og utfordringer i rusfeltet. Det er i disse møtene lagt vekt på å innhente og kartlegge den praksisbaserte kunnskapen. Materialet som ble innhentet er samlet i dokumentet Åpne runder, tilgjengelig på intranettet Frekit - prosjekt rusplan. Dokumentet har dannet et viktig grunnlag for den kunnskapen som formidles i planen. OO - seksjonens fagteam i sosial - og familieetaten har ved kollegaveiledning vært involvert i utviklingen av planverket Dialoger med privat og frivillig sektor i Fredrikstad kommunen Følgende representanter fra frivillig sektor har deltatt i planprosessen: Brukerorganisasjoner: RIO, Mental Helse, LMS - Landforeningen mot stoffmisbruk og LAR nett - interesseorganisasjon for brukere av legemiddelassistert rehabilitering Privat sektor: Blå Kors, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Røde Kors Brukerombudet i Fredrikstad Deres innspill danner et viktig grunnlag for oversiktsbilde av russituasjonen i kommunen og for innholdet i de ulike plandelene. Deres faglige innspill dreiet seg i hovedsak om følgende: Tiltak Natthjem - akuttbolig Forbedringer Mer dialog med pårørende Flere behandlingsplasser Mer brukermedvirkning Flere akuttplasser / avrusing Flere tiltak på kveld og helg Uakseptable lange ventelister i HF Faste samarbeidsmøter Fadderordninger sårbare overganger Fokus på suicidalproblematikk Alternative tiltak for de som ikke vil i LAR Fokus på innsatte og rus Gjeldsrådgivning tiltak mot inntektsfattigdom Fokus på stabil oppfølging Fokus på langtidsperspektiv i rehabilitering Bedre koordinering av tiltak IP Årlig symposium Forum for fag vs politikk Fokus på forebygging Dele kunnskap og informasjon Fokus på basale behov Foreldrekurs om rus Rusfokus i Barnevernet/ungd. Værested for de som har samvær m/barn Fastleger kunnskap om rus NAV aktivitet/arbeidstiltak for rusavhengige Fokus på etikk / holdninger Brukermedvirkning og brukerdialoger For å unngå at planen blir en skrivebordsøvelse, var det nødvendig å menneskeliggjøre planarbeidet ved å invitere og engasjere de som arbeider i rusfeltet, ikke minst de som selv er berørt. Kommunens samlede tjenesteapparat for rusavhengige må sikre økt brukerinn - flytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende jf Opptrappingsplanens mål nr. 5. Brukerne skal ha innflytelse over eget tjenestetilbud. Det må sikres at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og at brukerne i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen. Derfor har: Brukerrepresentant deltatt på det strukturelle nivå i prosjektgruppe/rådgivningsgruppe Brukerfokus resulterte i flere møteplasser og brukerdialoger, se tiltak i Delplan 1 3. I tillegg til det formaliserte samarbeidet var det viktig å komme i direkte dialog med aktive rusavhengige og rusavhengige i rehabilitering utenfor det organiserte samarbeidet. RIO arrangerte, i samarbeid med kommunen, to brukerdialoger i Fredrikstad. Dialogene var brukerstyrt og RIO hadde ansvaret for metodisk gjennomføring. RIO ble etablert med egen 11

12 avdeling i Fredrikstad, som følge av dette. Brukerdialogene gav disse innspillene til rusplanlegging i Fredrikstad kommune: Hva virker ikke ut fra våre erfaringer Mangel på verdige boforhold Utne Camping og Heibergsgate er uverdig Mangel på aktivitet / arbeid Mangel på sosiale, rusfrie nettverk Mangel på generell helsehjelp Mangel på gode tiltak i psykiatri og spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon Mangel på håp fra fagfolk i rusomsorgen Mangel på forståelsen av at rehabilitering tar tid Mangel på individuell behandling Mangel på rettssikkerhet ventelister og unnfallenhet vs lovlige vedtak Mangelfulle tiltak for pårørende, støttegrupper mv Mangel på tilgjengelighet og oppfølging Organisering av boliger kan bli sosiale gettoer spre bosettingen bedre Hva virker de gode løsningene Starte arbeidet med IP i institusjon / fengsel før utskrivelse / løslatelse Sosialarbeidere må være holdningsarbeidere fremme solidaritet Kommunen bør samarbeid med brukerorganisasjoner om informasjon Det bør holdes kurs for frivillige i rusfeltet Kommunen bør drive et utstrakt oppsøkende arbeid blant rusavhengige Prøv ut fadderordninger tidligere rusavhengige kan være los i systemet Iverksett tiltak som verner rusavhengige på perm fra institusjon unngå tilbakefall Etabler alternative tiltak for tunge rusavhengige - utenfor LAR tiltak Igangsett tiltak uten masse byråkrati Frivillige kan hjelpe til med botrening og bør ha en handa i lomma tankegang for å unngå passivisering og oppnå mestring Boligskole for beboere fellesskap Fra venstre: Frelsesarmeens representant, RIOs representant Brukerdialogen - Frelsesarmeeen i Fredrikstad, leder av RIO Østfold og RIOs representant i Halden og på Britannia april Brukerombudet i Fredrikstad Brukerombudet har en særlig kunnskap om rettsikkerhet for utsatte og marginaliserte grupper. Brukerombudet kommer i direkte dialog med brukerne og taler deres sak overfor offentlige myndigheter. Brukerombudet har så langt hatt få klager og henvendelser fra rusavhengige og pårørende. Det vil ta tid før ombudet er kjent for gruppen i henhold til pasientstatus for rusavhengige etter sykehusreformen og påfølgende endringer i pasientrettighetsloven. Det er derfor viktig at fagfolk og andre i rusfeltet er oppmerksom på ombudets oppgaver og rolle for å bedre rettsikkerheten. 12

13 Klager 2008 Brukerombudet For lang ventetid på kommunalt LAR tiltak Flere rusavhengige har rett på IP, men får ikke informasjon Moralistiske og negative holdninger i hjelpeapparatet overfor brukere Mangler til dels vedtak på tiltak f esk boveiledning Mangelfull informasjon til og samarbeid med pårørende Organiseringen av den kommunale rusomsorg virker fragmentert Behov for mer fagkompetanse om rus i helse og omsorgstjenestene Behov for bedre samhandling sammenhengende tiltaksløp Må ha mer fokus på rusavhengiges basale behov: bolig/inntekt,/helse Mangelfull oppfølging før under og etter institusjonsopphold For dårlige kommunale tilbud ved akutt boligmangel for rusutsatte Informasjonsstrategi Tidlig i planprosessen ble det laget en informasjonsplan. Informasjonsarbeidet og innspill til plan startet med Oppstartkonferanse 3. desember 2007, med 80 deltagere fra bredden av aktørene i rusfeltet; kommunale, statlige, private og frivillige. Det er opprettet en egen informasjonsfil om prosjektet på kommunens intranettside Frekit og på kommunens nettside. Informasjon er gitt via OO - seksjonens informasjonsavis Månedsbrevet. Det har vært bred mediadekning av rusplanarbeidet i lokalaviser, i NRK Østfold og lokalradio. Planarbeidet er omtalt i interkommunale faglige nettverk, i nettbasert veiledningen om rusplanarbeid på nasjonal nettside for ansvarlig vertskap og på Østnorsk Kompetansesenters nettside Utover prosjektorganiseringens faste møteplasser er det gitt løpende informasjon om planarbeidet via Åpne runder, i brukerdialoger, fagmøter, virksomhetsledermøter og via e- post. Det er gitt muntlig og skriftlig orientering til politikere via: Orientering i formannskapet, 10. april 2008 Orientering i Oppvekstutvalget, 16. april 2008 Orientering i Sosial og omsorgsutvalget, 17. april 2008 Åpent møte i partiet Folkets stemme, 13. mai 2008 Politisk utvalg for revidering av alkoholpolitiske retningslinjer, utarbeidet Delplan Prosjektleder har ordet Det skal understrekes, at i arbeidet med å samle inn den teori - og erfaringsbaserte kunnskapen, er det fra mange hold gitt anerkjennelse til kommunens arbeid på rusfeltet. Særlig i forhold til arbeidet med de mest utsatte rusavhengige ved tiltak som: Feltpleien, Ettervernet, LAR tiltaket, Boligtiltakene og Miljøarbeidertjenesten. Dette er etterlengtede tiltak som er i en progressiv utvikling, men det erkjennes likevel at det fremdeles er rusavhengige som ikke får tilstrekkelig bistand. Videre utøves et godt sosialfaglig arbeid ved den lokale sosialtjenesten, som har egne ruskonsulenter med høy faglig kompetansen. Ansatte i psykisk helsearbeid psykiatritjenesten drifter tiltaksapparatet overfor mennesker med dobbeldiagnose rus/psykiatri. Det er i denne tjenesten gjort et godt arbeid for å bedre samhandlingen med spesialisthelsetjenesten jf psykiatriplanen, Rusmiddelarbeid og rusmiddelpolitikk handler om samfunnets evne til solidaritet med marginaliserte grupper. Det handler om å være ambisiøse og våge å satse høyt. Aksjons - forskning viser at der innsatsen er ambisiøs vs nøktern, når de ambisiøse lengst i mål oppnåelse og positiv utvikling. Kommunens innsats i rusfeltet bør derfor høynes både på grunn av det samfunnsmessige problemomfanget og på grunn av livsalvoret for dem det gjelder. Prosjektleders engasjement som framdriftsleder er viktig og motto for dette arbeidet har vært og er: 13

14 TRO HÅP KJÆRLIGHET Tro på at kunnskapsoverføring og kompetanse virker. Tro på at det finnes politisk vilje og faglig evne til å stå sammen om en bedre kommunal rusomsorg Håp for alle. Vi vet aldri hvem som utvikler rusavhengighet og hvem som klarer seg mot alle odds Kjærlighet til det dypt menneskelige. Mennesket er først og fremst mennesket deretter strever vi med våre liv, som for noen vil dreie seg om rusavhengighet Det er lett å lage planer, men enda lettere å glemme hvor en har lagt dem!, STORM P. 4. RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE I dette kapittelet gis det en forskningsbasert informasjon om rusmidler og utviklingstrekk i Norge. Den nasjonale rusmiddelsituasjonen er i all hovedsak også gjelden for lokale, kommunale forhold. 4.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge SIRUS utgir årlig statistikkhefte Rusmidler i Norge, om alkohol og andre rusmidler. Slik følges status for og endringer i befolkningens bruk av rusmidler. Her er tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til både alkoholbruk og narkotikabruk jf Faktakunnskapen er også hentet fra andre nasjonale forskningsenheter for rusrelatert problematikk som NOVA, FAFO og Norsk pasientregister. Vurderinger av utviklingstrekk og utfordringer i rusomsorgen er hentet fra kommunens planverk og i dialoger med fagfolk, bruker og interesseorganisasjoner. AKAN Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani, er en viktig instans for forebyggende arbeid og faktakunnskap om rusmidler og arbeidslivet. Fredrikstad er en AKAN bedrift og alle ansatte tilbys, om ønskelig, råd veiledning og bistand ved rusproblemer. For mer informasjon om AKAN: Alkoholkonsum i Norge Salget av alkohol i Norge øker år for år, og er nå målt til 6,46 liter ren alkohol pr år pr innbygger over 15 år. Salg av vin øker mest. Dreiningen mot større forbruk av vin fortsetter, og utgjør ca 30 % av omsettingen. Ølsalget endrer seg lite og utgjør 50 % av omsettingen. Spritsalget holder seg konstant, men er redusert fra 40 % av omsettingen i 1980 til ca 20 % i Rusbrus er stabilisert på nær halve nivået sammenlignet med toppåret 2003, da det ble introdusert i dagligvarehandel. Salget utgjør mindre enn 2 % av total omsetting. Det uregistrerte forbruket anslås å utgjøre mellom 1/3 og 1/4 av totalkonsumet. Legger en dette til grunn anslås alle innbyggere over 15 år å drikke ca 10 liter ren alkohol i året. Når det gjelder uregistrert alkohol brukes hjemmelaget og smuglet sprit i mindre grad enn tidligere, mens taksfri - og grensehandel øker. Det norske drikkemønsteret med relativt stort konsum for beruselse i helgene vedvarer. Nær 2/3 av drikkesituasjonene var knyttet til fredag og lørdag i 2007, mot under 50 % i 1973 jf Rusmidler i Norge, 2006/SIRUS. 14

15 Årsakene til økt alkoholforbruk er flere. En årsak er at kommende generasjoner drikker mer enn forutgående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes på hverdager tilknyttet mat / kulturelle opplevelser. En økende middelklasse med god økonomi bidrar til økt innkjøp av alkohol. Økt inntekt har ført til mer uteliv og når vi går ut drikker vi mer enn i eget hjem. Tilgjengelighet til alkohol gjøres generelt enklere for salg og prisen på alkohol synker målt mot lønnsutviklingen jf SIRUS rapport nr 2/2007. Debutalderen for alkohol holder seg stabilt over tid og er 14 år og 6 mnd for øl og 15 år og 3 mnd for vin og brennevin. Forbruket blant ungdom mellom 15 og 20 år steg kraftig på 90 - tallet, men har flatet ut. Kvinnenes forbruk er i samme perioden steget jevnt fra litt over 2 liter til å stabilisere seg rundt 4 liter. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som mødrene. SIRUS anslår at mellom nordmenn har et problematisk alkoholkonsum. Det er vanskelig å anslå de samfunnsmessige kostnadene som følge av høyt alkohol - konsum, men professor Sverre Nesvåg ved Rogalandsforskning har forsket på dette. Han har beregnet at norsk alkoholmisbruk koster samfunnet 18 milliarder kroner årlig. Her anslås det et tap for arbeidslivet med 12 milliarder kroner. 1/3 del av alt kortidsfravær er rusrelatert og % av langtidsfraværet er rusrelatert. Det anslås at 7 8 % av arbeidstagerne har et rusforbruk som i perioder påvirker jobben. Tallet på alkoholrelaterte dødsfall er relativt stabilt, men antall sykehus innleggelser øker. Det er flere menn enn kvinner som opplever sykdom og død i forbindelse med alkohol, men kvinneandelene øker. Sykehusinnleggelser og dødsfall som følge av alkohol - voksne over 18 år ble innlagt på sykehus i 2006 med alkoholforgiftning. 53% økning fra menn ble innlagt med alkoholrelatert leversykdom i 2005, 85% økning fra kvinner ble innlagt med alkoholrelatert leversykdom, 70 % økning siden 1999 Ca 430 nordmenn dør av alkoholrelaterte skader årlig stabilt tall over flere år De 10 siste årene har det vært en jevn økning i innleggelser forårsaket av alkohol. Størst er gruppen menn år. Andel kvinner i alder år er økende 1 av 4 dødsfall i trafikken er relatert til promillekjøring, imidlertid er andelen oppdagede promilleskjøringer økende Kilde: SHdir,SSB og Norsk pasientregister 2007 Forskning viser at voldsfaren, skader, overgrep og friksjonskriminalitet øker proporsjonalt med inntak av alkohol. Ungdomsundersøkelser viser at mange unge mennesker har vært utsatt for slike hendelser i forbindelse med beruselse % av oppdagede voldsepisoder skjer i situasjoner med alkohol. Ungdom og alkohol 1 av 6 unge som drakk alkohol pådro seg fysiske skader som følge av vold, ulykker eller selvskading i tilknytning til drikking Blant jentene i vg skole oppga 6 % at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand pga tung alkoholrus Ungdom får kjøpt alkohol i fire av fem forsøk på utesteder, i litt over 50 % av forsøkene i butikk, og i to av tre forsøk på Vinmonopolet 38 % av elevene på vg skole har vært beruste mer enn ti ganger siste år, mot 10 % av elevene i ungdomsskolen. Blant ungdom med en fuktig livsstil, er de yngste mest utsatte for negative utfall av drikking enn de eldste i forhold til slagsmål, hærverk og å skade seg med vilje. Kilde: SIRUS ungdomsundersøkelse blant unge år 2006.SIRUS Pape/Rossow

16 Mellom fem og ni millioner barn i Europa lever i familier preget av alkoholmisbruk og 16 % av all barnemishandling har alkoholmisbruk som utløsende faktor. Et forsiktig anslag er at ca barn i Norge lider under foreldrene rusmiddelproblemer. Dette er en gruppe som er særlig risikoutsatt for selv å utvikle rusmiddelproblemer. Beregninger viser at mellom 60 og 600 norske barn påføres alkohol skader hvert år som følge av mors alkoholforbruk under graviditeten. Siden 1996 har Medisinsk Fødselsregister totalt registrert 17 barn med føtalt alkoholsyndrom (FAS). Dette er en alvorlig medfødt alkoholskade, ref. Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. Europa tar etter den nordiske drikkemåten. I følge WHO dør ungdommer i Europa årlig av alkoholrelaterte skader. Blant menn i alderen år er alkohol den høyeste risikofaktoren for tidlig død i Europa. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død i Europaregionen, og den femte viktigste årsaken globalt. På denne bakgrunn vedtok WHO i mai 2005 en resolusjon som setter alkohol høyt på dagsorden i det internasjonale folkehelsearbeidet, jf SHdir Veileder IS Illegale rusmidler i Norge Som i resten av den vestlige verden, er cannabis det vanligste narkotiske stoffet unge oppgir å ha brukt. Andelen som rapporterte å ha brukt narkotiske stoffer var stabil i første halvdel av 90-tallet, men forbruket økte fram mot årtusenskifte. I de senere år har det vært en nedgang. I underkant av 6 % av ungdom mellom år oppgir å ha brukt cannabis siste 6 mnd. Ser en på aldersspennet år finner vi en markant økning i bruk av cannabis og kokain. Ungdom under 18 år og unge voksne år og forbruk av illegale stoffer Cannabis, amfetamin, kokain og ecstasy har gått noe ned for ungdom under 18 år Andel unge voksne, år, som har prøvd hasj økte med 22 % i 1998 til 34% For prøving av kokain har det vært en økning fra 3 til 9 % i samme periode Andel som har brukt amfetamin har økt fra 5 % til 10 % i samme periode Hasj og kokain er de stoffene som øker mest. Tilsvarende vekst for alkohol som i befolkningen forøvrig Kilde. SIRUS rapporten 2007, bygger på data fra 2006 Antallet aktive injiserende rusmiddelavhengige anslås å være stabilt, rundt Antall narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) ligger høyt i Norge, men det har vært registrert en nedgang de senere årene. I 2004 døde 223 personer av overdoser mens det var falt til 195 i Antall HIV tilfeller blant sprøytemisbrukere holder seg stabilt lavt. I 2007 var det totalt 4000 registrerte HIV positive i Norge. De tre siste årene har det vært en urovekkende økning i antall nysmittede jf Folkehelseinstituttet. I Norge er det to instanser som registrerer narkotikadødsfall, SSB - Statistisk Sentralbyrå og Kripos. Begge statistikker viser en topp i 2001 og deretter nedgang. Kripostall viser at nær 3 av 4 døde var under 40 år, vel 20 % var under 25 år. Andel narkotikarelaterte dødsfall blant de yngste har holdt seg relativt stabilt, men foruroligende høyt siden tusenårsskifte. En mulig forklaring er at metadon/subutex - legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i liten grad fanger opp de yngste, siden nedre formelle aldersgrense for å bli opptatt i LAR programmet er 25 år. Det er en mulig grunn for at staten vurderer lavere aldersgrenser i LAR fra 2008 / RUSMIDDELSITUASJONEN I FREDRIKSTAD KOMMUNE I dette kapittelet gis det en vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen jf levekårsutviklingen. Det identifiseres mulige utviklingstrekk og problemområder i rusfeltet i kommende planperiode

17 5.1. Samfunnsutvikling og levekårsindeksen for Fredrikstad kommune Per 1. januar 2008 er det innbyggere i Fredrikstad. Befolkningsveksten har siden 2000 ligget på rundt 1 % årlig. Siden 2006 har vekstraten ligget noe under landsgjennom - snittet. Utviklingen fra 2000 viser at det har vært en sterk vekst i antall ungdommer. De yngste aldersgruppene har vært relativt stabile. Her er det store lokale forskjeller, noe som gir seg utslag i press på skolene for noen områder spesielt sentrum, kilde: Årsrapport 2007, Fredrikstad kommune. Det betyr at rusfeltet særlig må rette innsatsen mot forebyggende og kurative tiltak for ungdom - den yngste befolkningen. Levekårsindeksen er satt sammen av 5 delindekser, som har lik vekt dvs sosialhjelp, arbeidsledighet, dødelighet, attføringstrygdede og enslige forsørgere. Områdene er rangert fra best til dårligst. Verdi 1 betyr at kommunen tilhører de10 prosent som har best forhold. (dvs. er blant de 75 beste). Eks: Fredrikstad scorer 9 for sosialhjelp, noen som betyr at vi er blant de 150 dårligste. Lav utdanning er med i tabellen, men som en forklaringsfaktor. Denne indikatoren vil ha ulik relevans for kommuner avhengig av næringssammensetning. For eksempel spiller ikke utdanning særlig stor rolle i kommuner med høyt innslag av primærnæringer. For andre kommuner, for eksempel typiske post - industrielle kommuner som Fr.stad, vil utdanning være en viktig forklaringsfaktor for negativ samfunnsutvikling. En del av disse faktorene henger sammen med utvikling av rusproblematikk. I tillegg er det ganske vanlig for sentrale bykommuner og ha en opphopning av levekårsproblemer i sentrumsstrøk. For nærmere presentasjon av levekår og levekårsproblematikk vises det til Asplan Analyses rapport til KS - Kommunenes sentralforbund, om hvordan kommunene kan utvikle tiltak for å styrke levekårene jf. For mer informasjon/ link til KS rapporten: Levekårsindeksen Fredrikstad kommune Sum Sos.hjelp Død Uføre Attfør Arb.led Overgst Lav utd Fr.stad 7, Sentrum Borge Rolvsøy 7, Kråkerøy 4, Onsøy Kilde: Plan og miljøavdeling,fr.stad kommune.shdir/ssb Inntekstfattigdom Ut fra SSB tallene har 14 % av Fredrikstads innbyggerne over 17 år en bruttoinntekt på under kroner. Det er flere enn tilsvarende på landbasis. Også i forhold til resten av fylket har Fredrikstad flere inntektsfattige. Drøye 26 % av befolkningen har bruttoinntekt på mellom og kroner, kilde: SSB Dette er svært alarmerende tall for Fredrikstad samfunnet. En stor andel befolkning med lavinntekt herunder familier og eneforsørger gir mulighet for utvikling av avviksspiraler og rusproblematikk. Mennesker med rusavhengighet er overrepresenterte som befolkningsgruppe vedrørende inntekstfattigdom og for inntektsfattigdom som vedvarer over tid. Det er forskningsmessig belegg for å hevde at fattigdom går i arv. Forskere i FAFO har foretatt en undersøkelse blant familier med barn i års alderen i 1994 og sett på hvordan det går med dem 10 år senere. Hvert fjerde barn som vokste opp i sosialhjelps - familier mottok selv sosialhjelp da de var fylt 20 i Jo lengre tid foreldrene mottar sosialhjelp, jo større sjanse for at barna ender opp som sosialklienter. Av barna som vokser 17

18 opp i familier med sosialhjelp, er utdanning avgjørende for om man selv ender opp som sosialklient eller ikke. Mindre enn 2 % av dem som valgte høyere utdanning fikk senere sosialhjelp, tilsvarende for dem med lavere utdanning var 20 %. De negative effektene av fattigdom, som kriminalitet, lav utdanning, arbeidsledighet og rusproblematikk er størst når man er ung når fattigdommen inntraff. Forskernes anbefalinger er som følge av dette; lik tilgang til barnehage, og høyere utdanningsmulighet for flere via finansierings og støttetiltak, Kilde: FAFO rapporten 2008, Går fattigdom i arv? Langtidseffekter av å vokse opp i sosialhjelpsfamilier. Lorentzen og Nielsen personer i Norge mottok økonomisk sosialhjelp i 2007 dvs 2.3 % av befolkningen. Det er nedgang på 10 % fra året før. I 2007 ble det i Norge utbetalt 4.3 milliarder kroner i sosialhjelp og hver mottaker fikk i snitt 7300 kroner pr måned. Fredrikstad kommune tall som viser inntekstfattigdom 2007 Sosialtjenestens Distriktskontor Antall 2007 Div. kjennetegn Sosialhjelpsmottakere totalt 2028 Redusert med 213 fra 2006 Kortidsklienter ( 1 6 mnd) 1294 Gjennomsnitt av alle er 5.4 mnd Langtidsklienter mnd Sosialhjelp som hovedinntekt 1262 Ingen /svært lave tilleggsinntekter Unge år 390 Det kan gis bistand fra 16 år Sosialhjelpsmottakere med barn 898 Antall barn i alt 2105 Barn forsørget av sosialhjelps kl Barns oppvekst i inntekstfattigdom Sosialhjelpssøknader Antall vedtak Antall gjeldsrådgivningssaker 90 Økning med 36 % fra 2006 (66 stk) Avsluttede utleggsforetninger i 2006 økning ca 50 % Mottakere av økonomisk rådgiving saker Nye sosialhjelpsmottakere i nye brukere totalt i 2007 Utbetalt sosialhjelp i alt 93 mill 4 millioner mindre enn i Lav utdanning og arbeidsledighet i relasjon til rusproblematikk Fredrikstad er en postindustriell kommune med en høy andel innbyggere med lav utdanning og lav inntekt. Som postindustriell kommune er det størst vekst i sysselsettingen i vare handel, tjenesteyting og forvaltning dvs arbeidsplasser med til dels mange deltidsjobber og lavtlønnet. Høyere utdanningsnivå blant kommunens innbyggere er viktig bidrag for å kunne styrke levekårene på sikt. For arbeid med kvalifiserings og kompetanseutvikling må de lokale og regionale utdanningsinstitusjonene være viktige samarbeidspartnere. Forskning foretatt av Torodd Hauger ved Østfold Analyse viser at grunnskolene i Østfold er relativt store med hensyn til antallet elever sammenlignet med landsgjennomsnittet. Grunnskole elevene i Østfold scorer lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng. Andelen yrkesfaglige på vg skole har i lengre tid vært høy sammenlignet med sentrale fylker. Andelen elever som slutter i løpet av vg skole er blant de høyeste i landet, etter Finnmark, Troms og Oslo. Karakterstatistikken viser at Østfoldelevene ligger under landsgjennom - snittet i alle studieretninger/fag jf Eifred Markussen ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har forsket på bortvalg av videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen i Østlandet våren % gjennomførte vg skole og 18 % sluttet dsv 1800 ungdommer. 50 % av de som slutter er varig ute av vg utdanning. Bortvalg var desidert størst blant yrkesfaglige studieretninger. Årsakene var mange, blant annet: dårlig miljø, sosial isolasjon/utfrysing, aggresjon, plaging, disiplinproblemer, feilvalg av studieretning, faglig problematikk og lang reisevei. De sterkeste tre variablene for bortvalg var: 1. Karakterene i 10 klasse. 2. Fravær fra 10 ende nivå. 3. Bosituasjonen som 15 åring. 18

19 Av den grunn er det viktig å ha fokus på fravær allerede på grunnskolenivået, ungdommens prestasjoner og deres sosiale kapital. For nærmere informasjon se: Arbeidet i Sosialtjenesten Distrikt - NAV er av avgjørende betydning som forebyggende rusrelatert arbeid og som tiltak for å heve utdanningsnivået blant ungdom i risikosoner. Kommunens innsats har vært avgjørende for den positive økonomiske snuoperasjonen sosialtjenesten har hatt de siste årene. To tiltak for ungdom i Team Ut er samorganisert med NAV dvs Ungstasjon og På egen ben. Tiltakene har hatt stor pågang i Søkere gis her bistand for å komme i arbeid/utdanning. Deres arbeid avdekker en ungdoms - gruppe med betydelige sosiale problemer. Kartlegging viser at ungdommene har store utfordringer både i forhold til rus og psykiatri. En annen utfordring er at brukergruppene til dels har vært uten fast bolig. Dette indikerer problemer med sosialt nettverk, økonomi osv. Arbeidstiltak for ungdom med sosial problematikk rus og psykiske problemer Tiltak Henvendelser Råd og veiledning Tiltak Ungstasjon år (sosialhjelpsmottakere) På egen ben år på jobbkurs og 30 i KIS* *KIS er et nasjonalt sosialfaglig kartleggingsverktøy relatert til Individuell Plan for rehabilitering Som følge av denne problematikk blir det etablert et nytt arbeidstiltak høsten 2008 for ungdommer med bortvalgsproblematikk i vg skole. Tiltaket er et samarbeid mellom kommunen, NAV og Oppfølgingsavdelingen i Fylkeskommunen, jf Delplan 1. For nærmere informasjon vises det til årsrapport På egne ben 2007 og oversikt i sosialtjenestens tiltakshefte Liste over ulike tiltak, revidert februar To rapporter i 2008 viser at tiltak som er langvarige, integrerte og inneholder elementer av kvalifisering, lykkes best i å få mottakere av sosialhjelp over i arbeid. Resultatene viser at avklaringsprosedyrer som kartleggingsverktøy KIS og involvering av brukere gir positive utslag. Den metodiske tilnærmingen bygger på høy grad av tilgjengelighet fra tjenestens side, bruk av dialog og en relasjonstilknytning bygd på et mestringsfokus. jf FAFOs rapport Kunnskapsstatus for sosialhjelpsforskningen, Lorentzen. Rambøll Mangments evaluering av forsøk med Tettere Individuell oppfølging Som følge av forskningen i relasjon til problemomfanget er det i Sosialtjenesten og Sosiale Fellestjenester iverksatt rehabiliteringstiltak for rusavhengige. I virksomhetene tilrettelegges det for individuelle rehabiliteringsforløp med stor variasjon i type tiltak. De konkrete tiltakene er iverksatt i samarbeid med NAV, AOF og privat sektor. Tiltaket Ny Vigra driftes av Blå Kors. Pedalen og Britannia Aktiv driftes av Kirkens Bymisjon i samarbeid med kommunen. I hovedsak benyttes følgende sysselsettingstiltak: Tiltak Plasser Daghøgskolen 32 plasser NyVigra og Bruktbutikken 5-6 plasser / 6-7 plasser FAKS 20 plasser Britannia Aktiv 33 plasser - hovedsak psykiatri Pedalen 10 plasser FAKS vedhogst mv og bygging av fritidsanlegg Pedalen sykkelverksted Britannia Aktiv 19

20 5.1.3 Folkehelse i plan et nødvendig vern mot rusproblematikk Forskning ved Folkehelseinstituttet 2006 viser at jo dårligere status familier har i barneårene, jo høyere er dødeligheten blant barna i familien når de blir voksne. Særlig gjelder dette hjerte og karsykdommer. Personer med lav inntekt og lav utdanning lever kortere enn personer med høyere utdanning. Bakgrunnen er blant annet røyking, dårligere kosthold og mindre fysisk aktivitet. Men, i tillegg ser det ut til at dårlige kår i barneårene utgjør en betydelig tilleggsrisiko i seg selv. Det ser her ut til at leveforholdene tidlig i livet har betydning i voksen alder, uansett og uavhengig av endrede levevaner. Teorien er at barn preges i fosterlivet og tidlig levealder ved f eks mangelfull ernæring og negative oppvekstmiljøer. Sosioøkonomisk forhold påvirker også den psykiske helsen. Først og fremst kan gode muligheter for utdanning og arbeid legge til rette for at flest mulig får et godt helsemessig utgangspunkt i livet, deretter til en viss grad levevaner. Sosial ulikhet i helse minsker gjennom utdanning og endrede levevaner. Kilde: Folkehelseinstituttet, forsker Bjørn Heine Strand, doktorgrad Tiltak - hva skjer a? Når det gjelder arbeid for å snu levekårsutviklingen står kommunen overfor en stor jobb jf KS rapporten. På tiltakssiden foreslås det derfor at det nedsettes et bredt sammensatt fora som diskuterer levekårsindeksen årsak og virkning og hvilke langsiktige tiltak som skal til for å snu den negative utvikling. I et slikt fora bør næringslivet, forskere, fagfolk, politikere, NAV, fylkeskommunen, organisasjoner og borgere inviteres til å delta. Det bør særlig vektlegges å bedre levekårene for barn og unge. På denne måten kan et bysamfunn snu en negativ utvikling på en planlagt og god måte. Dette er folkehelsearbeid som hindrer neg. rusutvikling. 5.2 Narkotikasituasjonen i bykommuner - og i Fredrikstad kommune Politiet og helse - og sosialetaten rapporterer årlig til SIRUS om narkotikasituasjonen i norske kommuner. Hovedtyngden av kommunene oppga at problemsituasjonen rundt narkotika er forholdsvis stabil. I de fleste kommunene er det alkohol som oppgis å være det største problemet for både voksne og ungdom. I 2006 var det 15 % av helse og sosial - etatene som oppga en økning i kokainbruk og % som oppga en økning i bruk av cannabis og amfetamin. Antall sprøytemisbrukere pr innbygger var over tre ganger høyere i kommuner med over innbyggere enn i kommuner under innbyggere. Den typiske cannabis, amfetamin og kokainbruker var i aldersgruppen år. Den typiske bruker av opiater var år. Den typiske bruker av løsemidler eller andre sniffestoffer var ungdom, i alderen år jf. SIRUS rapport Barnevernet, Utekontakten, Politiet, Sosiale Fellestjenester og Sosialtjenesten i Fredrikstad har ikke spesifikt tallfestet antall brukere av narkotiske stoffer blant sine tjenestemottakere. Ut fra erfaringsbasert kunnskap rapporteres det om et stabilt, markant forbruk av cannabis - som et klart rusmiddel nr. 2, etter alkohol. Det rapporteres ikke om noen nedgang i forbruk, slik det rapporters om for landet for øvrig. På lik linje med landsforskningen rapporteres det om en økende aksept til forbruk, særlig blant yngre befolkningsgrupper. Bruk av cannabis er et allment fenomen og ikke spesielt knyttet til særskilte sub - grupper i befolkningen. Det er derfor all grunn til å se nærmere på cannabisforbruket i befolkningen og iversettes særskilte tiltak jf plandel 2 Behandling og rehabilitering, Hasjavvenningskurs. Barnevernet anslår at % av ungdommene i Barnevernets atferdsgruppe har et rusproblem i større eller mindre grad. Rusmidlene som anvendes er alkohol, hasj, piller, amfetamin, kokain og anabole steroider. Alderen er fra 12 til 14 år med hovedtyngde år. Det er stor mulighet for at det er ungdom som eksperimenterer med rusmidler uten Barnevernets kjennskap. Det er erfaringsmessig kjent at ungdom underkjenner sitt rusbruk eller ikke tør innrømme dette overfor voksne, og kanskje spesielt overfor barneverntjenesten. 20