Nærhetens lov. Gestaltpsykologi

Transkript

1 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN Disse avstandene har et logisk forhold seg imellom. Rekkefølgen ovenfor viser avstandshierarkiet i en typografisk komposisjon. Vanligvis er tegnavstandene minst, margene er størst. JULIA RICHARD ROBERTS GERE Figur ##. Her er et eksempel på hva som skjer når forholdet mellom ordavstand og linjeavstand er galt. Tilfellet er sett på en plakat på fasaden på en kino. Gestaltpsykologi Gestaltpsykologi er en del av psykologien som tar for seg hjernens ønske om å finne helhet og sammenheng blant alle elementene øynene ser eller øret hører. Det er beskrevet i tre gestaltlover: Nærhetens lov. Likhetens lov. Enhetens lov. Nærhetens lov De elementene som er nær hverandre oppfattes å høre sammen. For grafisk design betyr det f.eks.: Tekstgrupper som skal leses etter hverandre må stå i nærheten av hverandre. En bildetekst må stå nær det bildet den tilhører. En mellomtittel må stå nærmest teksten under, som den tilhører.

2 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 141 MEDIEDESIGN 141 Figur ##. Nærhet. Øverst ser du tre par streker. De framstår som par fordi det er mindre avstand mellom to og to av de seks strekene. Nederst er det satt inn to nye par streker mellom de tre opprinnelige parene. Da får strekene plutselig andre sammenhenger og det oppstår nye par. De oppstår på grunn av nærhet. PAR PAR PAR PAR Likhetens lov Former og elementer som likner hverandre oppleves å høre sammen. For grafisk design betyr det f.eks.: Alle forekomster av samme type tekster settes med samme typografi. - Det kan være hhv. mellomtitler, bildetekster osv Figur ##. Likhet. Siden til venstre er utstyrt med fem rammer. I midten har de fått forskjellige farger. Sammenhengen gis av fargene. Ramme 3 skifter raskt tilhørighet fordi den til thøyre har fått fargelikhet med ramme 4 og 5.

3 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN Enhetens lov Sluttede former og elementer i nær sammenheng atskilles fra andre elementer. For grafisk design vil det si f.eks.: Elementer du vil samle, kan f.eks settes i en ramme. Du må ha kontroll over avstandene. - Små avstander styrker enheten. - Store avstander reduserer enheten. Figur ##. Enhet. Øverst ser du de samme strekene som i figuren om nærhet, der det oppsto par mellom strekene som står nærmest hverandre. Nederst blir sammenhengen mellom de opprinnelige parene gjenopprettet fordi de er blitt omgjort til en lukket enhet av de horisontale strekene. Selv de to nye parene oppnår enhet av dette, fordi de skilles ut av de nye enhetene med rammer. GRUPPERING Grunnleggende gruppering Den grunnleggende formen for gruppering tar vi som en selvfølge, men den er like fullt en nødvendig form for gruppering: Bokstaver til ord. Ord til linjer. Andre grupperinger vil da bli: Avsnitt. Flere avsnitt under mellomtitler. Tekstgrupper. Kapitler/Artikler. Spalter. Sider. Målet er å markere forskjeller: Gruppene kan ha forskjellig innhold. Gruppene skal kanskje leses på forskjellig måte.

4 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 143 MEDIEDESIGN 143 Gruppene er kanskje av forskjellig viktighet. Tekstgrupper En stor, monoton komposisjon kan virke tung og lite fristende. For å bøte på det kan du: Dele opp komposisjonen i flere grupper. Ved å gi gruppene forskjellige formmessige uttrykk kan du markere forskjeller: Forskjeller på gruppers innhold. Forskjeller på gruppers viktighet. Gruppenes forskjellige former kan også bidra til å gi: Bevegelser. Balanse. Antall tekstgrupper Hvor mange tekstgrupper du skal dele stoffet opp i, avhenger av flere forhold: Trykksakens eller gudskapet art. Tekstmengde og bildemengde. Tekstens logiske innbyrdes sammenheng. Plassen som er til rådighet. Betraktninger om antall elementer To elementer (tekstgrupper, bilder, titler osv.) gir deg små muligheter til å skape en komposisjon som har spenning. Tre elementer vil gi de beste mulighetene til å skape en komposisjon som har spenning. Det gir deg mulighet til å skape en grunnleggende bevegelse og motbevegelse. Fire elementer gir ikke de samme mulighetene, fordi 4 er et partall som i seg selv har en optisk likhet. Fem elementer eller mer gjør at vi begynner å miste den umiddelbare oversikten. Det går en grense omtrent her for hvor mange elementer øyet kan få oversikt over i et glimt, uten faktisk å måtte telle. Omtrent ved fem elementer risikerer du derfor å bevege deg fra orden til rot. Dette er bare veiledende betraktninger. I det øyeblikk elementer er gruppert, framstår de som en enhet som i sin tur kan betraktes som ett element. Bokstaver og linjer er grunneksemplene på dette. Vi kan selvsagt ikke begrense oss til fire fem bokstaver eller fire fem linjer.

5 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN I en bok, avis eller et tidsskrift e.l. er vi jo vant til en oppdeling i langt flere grupper (sider, spalter, kapitler/artikler, mellomtitler og avsnitt mv.). LUFT/FLATER Når du plasserer elementer på en flate, oppstår det samtidig forskjellige tomme flater, også kalt luft (områder uten tekst eller bilder). Luft er et virkemiddel du må bruke bevisst i komposisjonen. Du kan stille de samme kravene til luftflater som til en gruppe eller et bilde. Luftflatene må inngå som en del av komposisjonen. Tilfeldige luftflater kan ødelegge en ellers spennende komposisjon. Krav til luftflater: Bevisst form. Varierende form. Inngå i bevegelsesmønsteret. Balanse i forhold til helheten. Figur ##. Antall elementer. Her er et antall elementer lagt i grupper. Noen av dem kan du se antallet i uten å telle. I andre grupper må du telle for å finne antallet. Hvor synes du grensen for umiddelbar oversikt går?

6 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 145 MEDIEDESIGN 145 Kontrast, spenning og liv. Harmonere med komposisjonen. Ukjente reisemål Postrato meni ubastrater friga sentimante gor blusio. Venisa asperito platon delirium hasta D agrebo ner feligo sambendo com amore. Librum silvester grabendo skrades mega. Klaudioas merita dersako fry heli obasto. Postrato meni ubastrater friga sentimante gor blusio. Venisa asperito platon deli- rium hasta hobento pluter. Snaabitere retingas derandes klibango eberato. FRapendo guliaare dervante sego. Observinero luganes ribaderi. Helvardi kunsago belondo laseriter friga. Mapasato pligare tridanto tradisionale. Megaflopp Figur ##. Her er luften bygd opp bevisst. Luftflatene er tydelige og er klare i formen. Det er kontraster og bevegelser i luftflatene. De største flatene består av en bred flate, en høy flate og en nøytral flate. synare grubansita constante. Economico klandre staten for utgiftsflommen. Konservato mobilito con electione. Pero los ingesias no son preparato. Postrato meni ubastrater friga sentimante gor blusio. Venisa asperito platon deli- OPTISK MIDTE Det finnes en metode for konstruksjon av et veiledende, optisk midtpunkt som er tilfredsstillende i de fleste tilfeller. Figur ## viser konstruksjonen. Den stiplete linja viser at formatets korte side settes av på den lengste. Den blå linja er diagonalen i det kvadratet som oppstår. Den grønne linja er formatets diagonal. Der den blå og den grønne linja krysser hverandre, finner du nivået for optisk midte. Selve punktet finner du ved å følge dette nivået inn til den røde midtstreken. Alle flater har et geografisk midtpunkt der formatets diagonaler krysses. Dersom du plasserer et element, f.eks. en bokstav eller en linje på dette geografiske midtpunktet, vil det imidlertid se ut som om det henger på formatet. For at elementet skal hvile på formatet, er du nødt til å flytte det litt oppover fra det geografiske midtpunktet Hvor mye det må flyttes opp, er avhengig av formatet og elementet. Det må du bedømme i hvert enkelt tilfelle

7 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN Ved å plassere tyngdepunktet i en symmetrisk komposisjon i dette optiske midtpunktet sikrer du deg en harmonisk plassering. I praksis vil det oftest innebære at undermargen gjøres større enn overmargen. TEKSTLINJE TEKSTLINJE Figur ##. Konstruksjon av formatets optiske midte. På formatet til høyre står tekstlinja i formatets geografiske midtpunkt. Likevel føles det som om den henger. I midten ser du konstrusjonen av et følesesmessig, riktigere optisk midtpunkt. Den stiplete buen viser bredden satt av på høyden. Den blå streken er kvadratets diagonal. Den grønne streken er formatets diagonal. På det nivået disse krysses, trykt inn til midtaksen (rød stipling), er optisk midte.til venstre er linja plassert i formatets optiske midte. Bedre? Her hviler linja på formatet. SYMMETRI OG ASYMMETRI Begrepene symmetri og asymmetri betyr noe i retning av likhet og ulikhet. De er betegnelsen på to grunnleggende, forskjellige former for komposisjon. Begge former kan med hell brukes. Moteretninger utelukker ikke noen av formene. Du kan velge en form som forsterker budskapet. Symmetri og asymmetri omfatter plasseringen/organiseringen av alle elementer i komposisjonen: Linjer. Tekstgrupper. Bilder. Titler. Fargeflater.

8 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 147 MEDIEDESIGN 147 Linjefall Felles for symmetri og asymmetri er at alle tekstgrupper har et såkalt linjefall fordi de består av flere linjer. Alle linjefall som ikke har rette kanter på begge sider (justert), har en begynnelse et variert forløp en slutt En gruppe må gis en tilfredsstillende form ved hjelp av et bevisst linjefall. De viktigste hensyn er: Linjefallet må være i balanse. Linjefallet bør ha bevegelse og motbevegelse. Én linje Én linje kan stå alene, men danner ikke noe linjefall. To linjer To linjer er den minste enheten vi kan kalle et linjefall. To linjer danner en ufullstendig form, fordi den mangler motbevegelse. Trelinjefallet Trelinjefallet er den minste, selvstendige enheten som gir deg muligheten til å skape bevegelse og motbevegelse. Trelinjefallet er en grunnform som kan brukes som utgangspunkt for å bygge opp gode forlengede linjefall. Se eksempler på symmetrisk og asymmetrisk trelinjefall i figur ## og ##. Forlenget linjefall Forlenget linjefall vil si en gruppe som består av mer enn tre linjer. Kravet til et godt, forlenget linjefall i en gruppe er at det er god variasjon i linjelengde. For å skape et godt forlenget linjefall regnes det ikke som tilstrekkelig å la linjedeling skje automatisk, selv ikke når orddeling ikke brukes. Det kan være nødvendig å gå inn og bryte linjene på steder som gjør at variasjonen blir tydelig. I slike tilfeller må du først og fremst ta hensyn til det tekstlige innholdet i gruppa: Logiske, selvstendige deler av budskapet samles på hver enkelt linje.

9 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN Symmetri Symmetri er den klassiske formen. Alle elementene er midtstilt/sentrert rundt en tenkt, loddrett midtakse. Tyngdepunktet ligger best i formatets optiske midte. - Optisk midte er et punkt som ligger litt over formatets geometriske midte. Tyngdepunktet i en symmetrisk form ligger oftest i gruppens optiske midte. - Komposisjonens kraftigste linjer bør ligge i nærheten av gruppens optiske midte. UTSTILLING AKVARELLER Figur ##. Klassisk symmetri. Det er harmoni mellom typografi og format fordi begge har høydevirkning. Tyngdepunktet ligger i formatets optiske midte. Det er ensartet luft mellom gruppene. Kontrastene begrenser seg til forskjell i størrelser og form (minuskler mot versaler) og til størrelseskontrast i skriften. Antall skriftstørrelsesr er begrenset til tre. Øslandets ledende kunstnere «Grensesprengende lys» Galleri Lysthuset, Skonderveien 35 Åpent i mai og juni kl

10 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 149 MEDIEDESIGN 149 Symmetri velges som regel når det ønskes et uttrykk som er: Rolig. Verdig. Høytidelig. Preget av harmoni og balanse. Harmonien uttrykkes gjennom: Formlikhet mellom format og gruppeform. - begge deler gis hhv. høyde- eller breddeformat. Moderat kontrastbruk. Plassering av tyngdepunkt i formatets optiske midte. Mest mulig likhet i avstanden mellom elementene. Bevegelse og kontrast begrenser seg stort sett til: God variasjon i linjelengder innen hver tekstgruppe. - Det er nødvendig for ikke å få en for tung og statisk form. Behersket variasjon i skriftstørrelser og -snitt. Formens grunnleggende ro inviterer til forsiktighet, men kraftige virkemidler kan selvfølgelig tas tas i bruk også i symmetrien. Det symmetriske linjefallet De seks grunnformene av det symmetriske trelinjefallet kan stå som selvstendige former. De kan også brukes som byggeelementer i oppbyggingen av større tekstgrupper: forlenget linjefall. Når en tekstgruppe består av mer enn tre linjer, vurderer du kvaliteten på linjefallet ved å se om begynnelsen, forløpet og avslutningen tilfredsstiller kravene som er beskrevet i figurteksten på figur ##. Det vil si at linjeforløpet ikke bør være ensidig på noe punkt: Ikke for mange linjer under hverandre med ensidig økende eller minskende linjelengde. Ikke for mange linjer etter hverandre med stor hhv. liten linjelengde. Varierende linjelengde i hele gruppa. Kommentarer til trelinjefallene Se figur ##. Linjefall 1 og 2 har en sluttet form og regnes som de mest formfullendte. De har bevegelse og motbevegelse. Motbevegelsen går innover og møtes til en naturlig avslutning. Linjefall 1 har en mer løftet form enn 2. Du får avgjøre om 1 eller 2 er best. 3 og 4 har også bevegelse og motbevegelse, men gir et mindre avsluttet preg, fordi motbevegelsen gå utover og på et vis ikke føres fram til en avslutning av gruppa. Man forventer at

11 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN det kommer noe mer. 5 og 6 mangler motbevegelse, og forløpet er ensidig. De regnes som ufullstendige former. Men som byggekloss i en større gruppe, er den brukbar. 1 Tre linjer med den lengste linja i midten og den korteste øverst 2 Trelinjefall med den aller lengste linja i midten og den korte under 3 Trelinjefall med den korteste linja i midten og den lengste nederst 4 Trelinjefall med den korteste linja i midten og den lengste øverst 5 Trelinjefall med linjene ordnet slik at det framstår som en spissform 6 Trelinjefall med linjene ordnet i spissform som peker oppover Marger i symmetri Margene bør være forholdsvis romslige i en symmetrisk komposisjon. -De bør være klart større enn komposisjonens innbyrdes avstander. Sidemargene er like store der formatet står alene (ikke er en del av et oppslag). - Annerledes blir det dersom det f.eks. dreier seg om et oppslag i en bok. Da må helheten vurderes. Du kan med fordel gjøre innermargene på begge sidene mindre enn yttermargene (oppslaget som helhet blir symmetrisk). Overmarg er mindre enn undermarg og sidemarger. - Teorien om et optisk midtpunkt tilsier det. Se om optisk midte. Undermargen er som regel den største. Figur ##. De seks forskjellige utgavene av det klassiske, symmetriske trelinjefallet. Alle har tre forskjellige lengder på linjene. Alle disse formene kan godt brukes. Pilene viser bevegelsene og motbevegelssene. Trelinjefall der to av linjene er like lange forekommer også, men blir mer statisk i formen. Se kommentarene.

12 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 151 MEDIEDESIGN 151 Asymmetri Asymmetri er alt som ikke er symmetrisk. Det vil si: Elementene er ikke organisert rundt en tenkt midtakse. Tyngdepunktet er oftest forskjøvet mot en av sidene. Tyngdepunktet er oftest senket, men kan også være hevet i forhold til symmetriens tyngdepunkt. Dette er først og fremst en dynamisk (ikke statisk) form: Inviterer til også å bruke breddeformat. Gir muligheter for å skape mer liv og spenning. Er like avhengig av en optisk balanse totalt sett som symmetrien. Et viktig asymmetrisk prinsipp er: Alle bevegelser må ha en motbevegelse. - Ukontrollerte bevegelser skaper forvirring. 1 Tre linjer med den lengste linja i midten og den korteste øverst 2 Trelinjefall med den aller lengste linja i midten og den korte under 3 Trelinjefall med den korteste linja i midten og den lengste nederst 4 Trelinjefall med den korteste linja i midten og den lengste øverst 5 Trelinjefall med linjene ordnet i minskende lengde nedover 6 Trelinjefall med linjene ordnet i økende lengde nedover Figur ##. De seks forskjellige utgavene av det asymmetriske trelinjefallet. Det er de samme linjefallene som er vist under avsnittet om symmetri, bare med rett venstrekant. Alle disse formene kan godt brukes, men kommentarene til linjefallene er stort sett de samme som for symmetri. Pilene viser bevegelsene og motbevegelssene. Disse formene kan også forekomme med rett høyrekant. Trelinjefall der to av linjene er like lange forekommer også, men blir mer statisk i formen.

13 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN Kommentarer Se figur ##. Linjefall 1 og 2 har en sluttet form, og regnes som de mest formfullendte. De har bevegelse og motbevegelse. Motbevegelsen går innover og gir en naturlig avslutning. Du får avgjøre om 1 eller 2 er best. 3 og 4 har også bevegelse og motbevegelse, men gir et mindre avsluttet preg, fordi motbevegelsen går utover og på et vis ikke føres fram til en avslutning av gruppa. Man forventer at det kommer noe mer. 5 og 6 mangler motbevegelse, og forløpet er ensidig. De regnes som ufullstendige former. Men som byggekloss i en større gruppe er den brukbar. Figur ##. I asymmetrien har du også andre muligheter til å variere og skape spenning. Forskjøvne linjer er et godt virkemiddel. Som du ser kan også gruppen med økende linjelengde gis motbevegelse (nederst). Gruppene er de samme som 2, 4 og 6 i forrige figur, med de samme linjelengdene. Et godt tips er at alle tre linjer bør overlappe hverandre i en form som dette. Virkemidler i asymmetri I asymmetri er muligheten (og nødvendigheten) stor for å skape større spenning ved å ta i bruk kraftigere virkemidler: Skriftkontraster. Gruppekontraster. Flatekontraster. Bildekontraster. Fargekontraster. Kraftige bevegelser. Dynamikk. Varierte avstander. Spenning. - Store avstander kan skape spenning.

14 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 153 MEDIEDESIGN 153 Se om disse momentene under Komposisjonsprinsipp.### Hva gir sammenheng? Avstanden mellom elementer binder sammen, eller skiller dem (stor avstand skiller, liten avstand samler): Avstander mellom komposisjonens elementer må være mindre enn margene rundt dem for å gi komposisjonen sammenheng. -Større avstander kan imidlertid skape spenning. Det kan være nødvendig å gjøre noe uventet. Det uventede skaper spenning. Bevegelser/fluktning virker samlende. - Dersom to elementer flukter, bindes de sammen optisk, også dersom de står langt fra hverandre. Derfor kan f.eks. en tittel som står langt unna en tekstgruppe, få tilhørighet gjennom felles tekstkant eller spenninger mellom elementer eller flater. Se figur ##. «Grensesprengende» UTSTILLING AKVARELLER Øslandets ledende kunstnere Galleri Lysthuset, Skondervegen 35 Åpent i mai og juni kl Figur ##. Avstanden mellom den øverste linja og de nederste elementene er stor. Avstanden mellom dem er til og med større enn ytterflatene. Men spenningen mellom det øvre venstre og det nedre høyre asymmetriske balansepunktet binder dem sammen.

15 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN Asymmetrisk plassering på flaten I symmetrien konstruerer du den optiske midte. I asymmetrien finnes det også et konstruksjonsprinsipp for å finne formatets asymmetriske balansepunkt: Tyngdepunktet forskyves fra midtaksen. -På den måten skapes kontrast og spenning også i flatene rundt typografien. Tyngdepunktet forskyves diagonalt mot hjørnene. - Fortrinnsvis hjørnet nede til høyre. Vårt vestlige lesemønster (fra venstre mot høyre, og nedover) gjør at vi forventer at budskapet begynner oppe i venstre hjørne. Dette hjørnet er derfor det som er regnet som det mest naturlige tyngdepunktet på et format. Ved å plassere det grafiske tyngdepunktet nede i høyre hjørne skaper du en slags spenning i forhold til det følelsesmessige kraftsenteret oppe i venstre hjørne. Det er kanskje denne spenningen som gir den største asymmetriske uttellingen. Figur ##. Slik beregner du formatets asymmetriske balansepunkt (veiledende). Stiplet linje viser at formatets korte side avsettes på formatets lange side. Blå linjer er diagonalen i det kvadratet som oppstår. Grønn linje er formates diagonal. Krysningspunktene mellom blå og grønn linje er formatets optiske, asymmetriske balansepunkter.

16 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 155 MEDIEDESIGN 155 Figur ## viser hvordan du beregner formatets veiledende, optiske, asymmetriske balansepunkter. Konstruksjonen gir et øvre og et nedre balansepunkt som er forskjøvet fra midten. Som nevnt er det det nedre punktet som antakelig gir den største spenningen på formatet. Forsøk å plassere linjer eller grupper på disse punktene og se hva du synes. Skyv dem litt rundt og se om du synes du må justere litt i forhold til det beregnede punktet. Når du setter inn tekst eller bilder på de optiske asymmetriske balansepunktene, oppstår en harmonisk flatekontrast både i høyden og bredden. Denne kontrasten, kombinert med spenningen i forhold til den tomme flaten diagonalt, gir en asymmetrisk balanse. Elementet kan stå selvstendig på denne måten uten noen avbalanserende elementer. Se figur ##. Tekstlinje Tekstlinje Figur ##. Her er tekstgrupper og linjer plassert i ett av formatenes optiske asymmetriske balansepunkt. Til tross for at de står skjevt på formatet, hviler de på flaten. Spenningen i plasseringen gjør at vi aksepterer det. Her trengs ingen elementer i tillegg for å skape balanse. Det eksemplet som skiller seg litt ut, er høydeformatet med en enkel tekstlinje. Her er det ikke harmoni mellom formatet (høyde) og tekstlinjen (bredde). Det er i stedet formkontrast. Prøv å lage et par småskisser hvor du tegner inn f.eks. en bred tekstgruppe på det smale formatet osv.

17 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN Flatekontrast Et viktig moment i asymmetrien er å skape flatekontrast. Flater er som regel betegnelsen på områder uten tekst eller bilder. Men vi snakker også om at et bilde eller et format med tekst- eller bildeelementer er delt opp i flater. Ingen elementer eller bevegelse bør dele formatet i to like store deler. Da reduseres spenningen. Behandling av flater Flatene må behandles bevisst på samme måte som bilder og tekstgrupper: Ha bevisst form. Inngå i bevegelsesmønsteret. Ha varierende form. Ha balanse i forhold til helheten. Ha klar kontrast. Ha spenning og liv. Asymmetrisk balanse Hvordan kan vi oppnå balanse i en asymmetrisk komposisjon? Elementene er jo tilsynelatende ikke i et balansert system. Det er en følelsesmessig balanse du må oppnå. Du må få en følelse av at elementene, kontrastene og bevegelsene veier hverandre opp. Det er til syvende og sist øyet som må avgjøre dette. Elementer må justeres, flyttes og forandres til øyet finner en samlet, følelsesmessig balanse. Figur ##. Asymmetrisk balanse. Til venstre er det ubalanse. Komposisjonen har en diagonal bevegelse som ikke har motbebevegelse. Dessuten er plasseringen på formatet uten spenning. Til høyre er det høyre elementet flyttet nedover for å balansere komposisjonen. For å styrke bevegelsesmønsteret er det satt i kant med elementet til venstre. Hele komposisjonen er forskjøvet ned mot høyre hjørne. Balansen er opprettet.

18 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 157 MEDIEDESIGN 157 Blanding av symmetri og asymmetri Disse to formene er så vesensforskjellige at det kan skape formkonflikt å blande dem. Det kan i sin tur forstyrre budskapsformidlingen. Men noe bastant forbud finnes selvsagt ikke. UTSTILLING AKVARELLER Øslandets ledende kunstnere «Grensesprengende» Figur ##. Blanding av symmetri og asymmetri. Dette virker usikkert og nølende. Signalene er uklare. Sammenlikn med tilsvarende tekstoppstilling under symmetri og asymmetri. Galleri Lysthuset Skondervegen 35 Åpent i mai og juni kl KONSEKVENS I GJENNOMFØRINGEN Konsekvente avstander En viktig del av arbeidet med avstander er å sørge for konsekvente avstander. Det vil si at alle beslektede avstander bør være like alle steder de forekommer. Eksempler: Lik avstand i alle mellomtitler (ingen juksing med ekstra luft her). Lik avstand mellom bilde og bildetekst. Lik avstand mellom bilder. Knipe inn eller slå ut linjer Luften ved mellomtitler blir ofte brukt til å justere avstanden for å øke med en eller flere linjer. Det skaper imidlertid uryddighet. En bedre løsning er å jobbe med mengdeteksten:

19 Boka 21 m stokket bilde :21 Side MEDIEDESIGN Slå ut en lang utgangslinje for å øke antall linjer. - Det vil si å arbeide med teksten i et avsnitt for at avsnittet blir en linje lenger. Knipe inn en kort utgangslinje for å minske antall linjer. - Det vil si å arbeide med teksten i et avsnitt slik at det blir en linje kortere. Utgangslinja hopper opp på linja over. Se om dette under Bruk av skrift. Bland bevisst Formgivingens mål er å formidle budskapet best mulig. En av kriteriene for leselighet er konsekvent typografi. Umotivert blanding av form eller skrift vil lett gi et inntrykk av inkonsekvens: Unngå blanding av symmetri og asymmetri. Bland ikke for mange forskjellige skrifter. Men dersom du er bevisst på det du gjør, og ellers skaper en form som fremmer leseligheten, finnes det selvfølgelig ikke noe forbud mot blanding. EMNEBETONING Emnebetoning er en av metodene du har til rådighet for å framheve tekstens innhold og budskap. Du sørger m.a.o. for at det synsinntrykket målgruppa får, stemmer overens med det budskapet som skal formidles. Emnebetont skrift Skrifter har, gjennom sine varierende utseender, forskjellige uttrykk: Høytidelige. Umiddelbare. Rolige. Glade. Vennlige. Tolerante. Sikre. Voldsomme. Disiplinerte. Elegante. Sterke. Nøkterne. Enkle. Rene. Konstruktive. Talende. Innsmigrende. Kraftige. Festlige. Markante. Du må ta hensyn til det når du velger skrift(er).

20 Boka 21 m stokket bilde :21 Side 159 MEDIEDESIGN 159 Det gjelder ikke bare valg av skriftfamilie og snitt, men også valg av versaler eller minuskler, rett, kursiv eller halvfet. Glad Sikker Elegant Enkel HØYTIDELIG Talende Festlig VOLDSOM Figur ##. Skrifter har forskjellig uttrykk. Er du enig i utvalget i denne figuren? Emnebetont form Formen på typografien og komposisjonen vil også kunne si mye om budskapet. Her må du vurdere hva som skal brukes: Symmetri eller asymmetri. Løse eller rette tekstkanter. Store eller små marger. Stor eller liten linjeavstand. Store eller små kontrastvirkninger. Selve gruppeformen kan også utnyttes, f.eks. ved å gi gruppen en figurlig form som er relevant i forhold til budskapet. BILDEBRUK Når du bruker bilder, må du ta hensyn til disse momentene: Bevisst komposisjon i bildet. Riktig beskjæring. God plassering av bildet. Bilder og tekst må fungere sammen. God fargegjengivelse og gode kontraster. - Ikke glem at også sort-hvitt-bilder trenger korrekt innstilling av lys og kontraster. Bildebeskjæring og utsnitt Du bør ikke bare godta et bilde som det er og uten videre bruke hele bildet. En bevisst beskjæring kan forbedre bildet:

21 Boka 21 m stokket bilde :22 Side MEDIEDESIGN Fjerne flater som ikke er vesentlig. - Framheve det vesentlige i bildet. - Fjerne forstyrrende detaljer. Beskjære bildet for å opprette en balanse som kanskje mangler, f.eks.: - For mye himmel, for mye bakke i forkant eller en stor, uvesentlig flate på en side av hovedmotivet. Beskjære for å skape kontrast og spenning i bildet. Beskjære for å understreke bevegelsen i bildet, f.eks.: - En bil i fart bør ha rom foran seg. - Fugler eller fly i lufta bør ha rom under seg for å forsterke inntrykket av høyde. - En horisont kan forsterkes ved å gi bildet breddeformat. - En person i helfigur vil i de fleste tilfelle trenge høydeformat. Feller ved utsnitt Du kan begå store feil ved beskjæring. Unngå å skalpere folk, halshugge dem eller skjære av dem armer og bein. - Et portrett bør ikke få avkuttet hake eller isse. - Beskjæring midt på leggen blir sjelden bra. - Mennesker i helfigur bør ikke være uten armer. Unngå å skjære vekk små deler av hovedmotivet. Figur ##. Bildet til venstre er ubeskåret. Til høyre ser du hvordan forstyrrende detaljer som fjerner oppmerksomheten fra hovedmotivet er beskåret.

22 Boka 21 m stokket bilde :22 Side 161 MEDIEDESIGN 161 Tenk nøye over om det du fjerner ved beskjæring er vesentlig for budskapet. - Mennesker eller annet som er nevnt i bildeteksten eller mengdeteksten må ikke fjernes. - Den delen av motivet som et menneske eller et skilt peker på. - Rom foran et motiv som har bevegelse. (Se figur ##.) - Produkter som følger med på kjøpet når hovedproduktet selges. (Men: se avsnittet Utsnitt og dramatisering.) Figur ##. Her ser du hvor galt det kan gå hvis du beskjærer bildet uten omtanke. Til venstre ser du bildet med riktig beskjæring. Statuene ser mot venstre og trenger rom foran seg for å understreke bevegelsen i blikkene. Til høyre er bevegelsen og kontrastene i bildet ødelagt. Utsnitt og dramatisering Avhengig av fortellerformen kan en sterk beskjæring av bilder være virkningsfullt: Tett inn på et ansikt. Ekstra smale eller lave bildeutsnitt. Tett inn på sentrale deler av motivet. To eller flere dramatiske utsnitt satt opp mot hverandre. Figur ##. Bildet er gitt en mer dramatisk beskjæring.

23 Boka 21 m stokket bilde :22 Side MEDIEDESIGN Ensartet beskjæring Hvis du skal bruke flere bilder med sammenliknbart innhold, bør du gi dem ensartet beskjæring: Portretter. Bygninger. Produkter. La f.eks. alle hodene på portrettene bli like store, og la beskjæringen gå på samme sted i forhold til hode og kropp på alle. Sørg for at øynene i alle bildene er på samme nivå. Figur ##. Øverst: Uryddig. Hodene er ikke like store, og noen er plassert høyt, noen lavt. Nestøverst: Ryddig, udramatisk beskjæring. Dette regnes som korrekt. Legg merke til at øynene er på linje. Hodene er like store, og hele hodet er med. Beskjæring under slipsknuten. Nestnederst: Sterkere beskjæring, men konsekvent. Øynene er på linje og ikke for langt ned. Hodene er like store. Haken er med. Nederst: Dramatisk beskjæring. Hvor synes du grensen går? (Portrettene er fra slektsboka Breienboken 2.)

24 Boka 21 m stokket bilde :22 Side 163 MEDIEDESIGN 163 Oppretting av horisont Bilder som ikke er i vater må dreies i fotobehandlingsprogram eller ved importering til layoutprogram. Se på alle deler av bildet, og sjekk om noe virker skjevt eller heller mot en side: Horisonten. Stolper. Bygninger. Detaljer i et interiør. Det er som regel elementer sentralt i bildet som må være i vater eller lodd. Du vil ofte se at et bilde har motiv som heller mot midten fra begge sider. Da hjelper det ikke å dreie bildet for å rette opp skjeve elementer i den ene ytterkanten. Det vil føre til at elementer på den andre kanten heller enda mer. Speilvending Bevegelsen i bildet er avgjørende for plasseringen i komposisjonen. Hvis et bilde må plasseres et sted som strider mot bildets bevegelse, kan det være fristende å speilvende det. Det må gjøres med forsiktighet. Enkelte ting bør ikke speilvendes: Navngitte eller kjente mennesker/portretter med tydelige forskjeller på høyre og venstre: -Hårfasong. - Skjevheter. - Fødselsmerker. Mennesker med andre tydelig signaler på høyre og venstre: - Klokker. - Medaljer eller emblem plassert på venstre side. - Militære distinksjoner. Figur ##. Oppretting av horisont. De fleste bilder leveres litt skjeve (til venstre). Du må finne en horisontal eller vertikal linje i bildet som du kan rette opp etter.

25 Boka 21 m stokket bilde :22 Side MEDIEDESIGN Kjente bygninger. Kjente geografiske steder. Bilder som inneholder lesbar skrift: - Plakater. - Fasadeskilt. - Aviser. - Bilnummer. Du kan med forsiktighet speilvende følgende: Fremmede bygninger. Ukjente naturscener. Ukjente mennesker/modeller uten klare høyre/venstre-signaler. Figur ##. Små detaljer røper at bildet er speilvendt. Plassering av bilder Det finnes noen tommelfingerregler for plassering av bilder på formatet: Bilder som har en klar bevegelse (bil som kjører, person som ser, o.l.) bør plasseres slik at bevegelsen går innover i formatet. - F.eks. vil det si at et bilde som har en bevegelse mot venstre bør plasseres over mot høyre side eller m.a.o på høyre side i et oppslag. Bilder som ser motivet nedenfra bør stå øverst. - F.eks. vil en fugl som fotograferes i lufta neppe gjøre seg bra nederst på sida. Bilder som ser motivet ovenfra bør plasseres nederst.

26 Boka 21 m stokket bilde :22 Side 165 MEDIEDESIGN 165 Lette, lyse bilder passer som oftest øverst. Tunge bilder passer som oftest i komposisjonens tyngdepunkt. Her som ellers kan det imidlertid være riktig å gå på tvers av disse prinsippene for å skape dramatikk, kontraster, spenning og bevegelser. Utfallende bilder Bilder kan gjerne plasseres utfallende, dvs. at de går helt til formatkanten: På siden(e). Oppe og/eller nede. På den måten kan du forsterke en bevegelse ved at bildet da blir bredere eller høyere. Det vanligste er: Brede bilder er utfallende på siden(e). Høye er utfallende oppe eller nede. Det kan imidlertid også bli spennende kontraster når brede bilder er utfallende oppe eller nede og høye bilder er utfallende i en av sidemargene. Ukjente reisemål Figur ##. Utfallende bilder. Bevegelsene styrkes, og mulighetene for variert og kraftfull design økes. Postrato meni ubastrater friga sentimante gor blusio. Venisa asperito platon delirium hasta Dagrebo ner feligo sambendo com amore. Librum silvester grabendo skrades mega. Klaudioas merita dersako fry heli obasto. Postrato meni ubastrater friga sentimante gor blusio. Venisa asperito platon delirium hasta hobento pluter. Snaabitere retingas derandes klibango eberato. FRapendo guliaare dervante sego. Observinero luganes ribaderi. Helvardi kunsago belondo laseriter friga. Mapasato pligare tridanto tradisionale. Megaflopp synare grubansita constante. Economico klandre staten for utgiftsflommen. Konservato mobilito con electione. Pero los ingesias no son preparato. Postrato meni ubastrater friga sentimante gor blusio. Venisa asperito platon deli-

27 Boka 21 m stokket bilde :22 Side MEDIEDESIGN Bilder over ryggen Bilder kan plasseres over ryggen i en bok, et tidsskrift, en brosjyre e.l. Pass imidlertid på at det ikke er like velegnet å gjøre det alle steder. Det sikreste er på midtoppslaget eller midt i et trykkark, der papiret er sammenhengende. Alle andre steder vil du lett få en vertikal forskyvning fordi det aldri er helt sikkert at falsingen (brettingen) og stiftingen blir helt nøyaktig. Det aller vanskeligste tilfellet er der det er overgang mellom to trykkark i en bok eller tidsskrift. Bilders sammenheng med tekst Du vil ofte komme opp i konfliktsituasjoner ved et eventuelt krav om sammenheng mellom bilde og tekst. Et slikt krav vil i stor grad styre hvor på siden bildet skal plasseres. Det kan bli vanskelig å innordne bildet i et strukturert bevegelsesmønster. En mulig løsning er å endre teksten, slik at den henviser til bildet eller et figurnummer. Da vil du kunne løsrive bildet fra den eksakte plasseringen i teksten. Bildemotiv og helheten i komposisjonen Bildets motiv må vurderes i forhold til den øvrige typografiske komposisjonen. Den bevegelse og tyngde et bilde har, må avveies i forhold til øvrige bevegelser, balanser og tyngdepunkt du skaper i komposisjonen. Antall bilder Antall bilder i komposisjonen styres som regel av det foreliggende materiell. Et for stort antall bilder kan skape rot og manglende oversikt. Dersom du selv kan bestemme, bør du ta utgangspunkt i at det ideelle antall elementer i en balansert komposisjon er tre. Se om dette under Grafisk design/gruppering. ## Vanligvis telles også andre elementer og tekstgrupper med. Du kan imidlertid velge å se på teksten som en del av strukturen i omgivelsene, som fordeler seg jevnt utover. Da er det bildene og andre ikke-tekstlige elementer du må telle og komponere med.

28 Boka 21 m stokket bilde :22 Side 167 MEDIEDESIGN 167 I de fleste tilfeller der bilder brukes, vil det være umulig og heller ikke ønskelig å begrense antall elementer til tre på en side. Det viktige blir å ha bevisst regi, slik at du får en strukturert komposisjon. Da kan komposisjonen tåle flere elementer. BILDEENDRING Frilegging av bilder Frilegging, også kalt dypetsing, vil si å fjerne alle omgivelser rundt et klart definert motiv: En person/portrett. En gjenstand. Et dyr. En bygning. Et tre. Et produkt. Det frilagte motivet kan stå alene på hvit bunn, eller det kan sammenkopieres med en bakgrunnstone eller et annet motiv. Figur ##. Frilegging. Rosen hentes ut fra sin opprinnelige bakgrunn og kan legges på ny bakgrunn, farget bakgrunn, hvit bakgrunn eller sammenkopieres med flere. Under: Frilegging brukt til å duse ned omgivelsene. Frileggingen kan også brukes til å duse ned omgivelsene, ikke nødvendigvis fjerne dem helt (figur ##, nederst til høyre). Du kan formsette tekster langs den frilagte konturen.

29 Boka 21 m stokket bilde :23 Side MEDIEDESIGN Frilegging er krevende Det er viktig at motivet ikke ser ut som det er klippet med saks. - Kanten må jobbes med slik at den ikke blir for skarp. Hår er veldig vanskelig å frilegge. Noen bilder er uegnet for frilegging Noen bilder egner seg dårlig til frilegging: Uskarpe bilder (figur ##). - Den skarpe frileggingskanten vil bli kunstig i forhold til det uskarpe motivet. - Men kanten kan gjøres litt uskarp for å harmonere med motivet. Bilder der deler av motivet går til bildekanten (figur ##). - Motivet får uheldige, rette kanter på noen sider. - Men dette kan avhjelpes ved at de rette kantene legges til utfall eller mot rette kanter på andre elementer. Figur ##. Uskarpe bilder er vanskelige å frilegge. Resultatet blir som regel unaturlig og ser ut som om det er klippet med saks. Terningen i forgrunnen greier seg fint. På den bakre er det vanskelig å vite hvor du skal legge masken langs den uskarpe kanten.

30 Boka 21 m stokket bilde :23 Side 169 MEDIEDESIGN 169 Figur ##. Uhyret danner en spennende forgrunn mot byen i bakgrunnen. Frilagt blir det en hjelpeløs, avkappet figur uten tilhørighet. De rette kantene søker et hjørne eller kanter å monteres inntil. En ramme rundt ville også reddet frileggingen. Retusjering og manipulering av bilder Retusjering og manipulering vil si å reparere bildet eller forandre hele eller deler av det: Fjerne uønskete rusk eller andre småting i bildet. Rette opp misfarging eller fargestikk. Forandre farger på deler av motivet. Fjerne elementer. Legge til elementer (sammenkopiering). Sammenkopiering av bilder, eller deler av bilder, gir mange muligheter: Lage sterke, billedlige uttrykk. Sette sammen elementer som hører sammen, men som bare finnes på adskilte bilder. Lage nye kunstverk og effekter. Sammenkopiering av bilder

31 Boka 21 m stokket bilde :23 Side MEDIEDESIGN Figur ##. Sammenkopiering av bilder. Her er et bilde duset ned og lagt oppå et annet. Sammenkopiering kan også være å la to bilder stå inntil hverandre med overlappende forløpninger imellom. LITT BILDE-JUS Manipulering Manipulering av bilder (sammenkopiering, retusjering av detaljer osv.) er et mye brukt virkemiddel. Dersom det ikke er helt tydelig at bildet er manipulert selv om viktige detaljer er endret, bør bildet utstyres med et symbol for manipulering: O M Vær oppmerksom på at et bilde er et åndsverk som ikke kan forandres uten rettighetshaverens samtykke. Vær derfor helt sikker på rettighetsspørsmålet før du manipulerer bilder. Privatlivets fred Vær forsiktig med å bruke bilder hvis du ikke er sikker på at personer i bildet, eller eiere av det som er avbildet, vil godta det.

32 Boka 21 m stokket bilde :23 Side 171 MEDIEDESIGN 171 Illustrasjonsfoto Dersom du bruker et foto rent illustrativt, som ikke har direkte tilknytning til budskapet, og det ikke framgår av en eventuelle bildetekst, bør du plassere ordet Illustrasjonsfoto ved bildet. Bilder tatt i annen sammenheng Vær varsom med å bruke bilder som egentlig er tatt i en annen sammenheng eller til bruk til noe helt annet. Eksempel: Hvis et bilde fra et klasserom, som tydelig viser identiteten til elevene og læreren, er tatt for å brukes til en sak om vellykkete, pedagogiske prinsipp, skal det, av hensyn til personene på bildet, ikke brukes seinere til en artikkel som er kritisk til skoleverket. Rettigheter, fotokredit og copyright Vær helt sikker på at du eller oppdragsgiveren har rettighetene til bilder før du bruker dem. Oppdragsgiveren har ansvaret for at det er i orden. Det er også oppdragsgiveren som har ansvaret for å kontakte fotografen eller tegneren for å avtale bruk og betaling. Vær oppmerksom på forskjellen mellom én gangs eller flere gangers bruksrettigheter. Fotografer, malere og tegnere har krav på å få sitt navn under bilder som brukes. Ett eller annet sted ved bildet skal det stå: Foto: Fotografens Navn (evt Tegning: Tegnerens Navn). Eventuelt navn på bildebyrå. Eventuelt dersom fotograf, tegner eller bildebyrå krever det. Brukeren av bildet (oppdragsgiveren) har ansvaret for at dette settes inn. Som du ser har eier av oppdraget ansvaret, men det skader ikke at du hjelper oppdragsgiveren til å huske på det.