Fredrikstad kommune VIRKSOMHETSPLAN 2017 VESTBYGDA UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 Fredrikstad kommune VIRKSOMHETSPLAN 2017 VESTBYGDA UNGDOMSSKOLE 1

2 2

3 Kjerneoppgaver Ordinær grunnskoleopplæring - ungdomstrinn En skole i tråd med opplæringsloven og oppfyller intensjonene i kunnskapsløftet En skole som etterstreber seg tilpasset opplæring for elevene, og vurdering til og for læring. Opprettet et innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever høsten Organisering Endrede styringssignaler/rammebetingelser Vedtak om flere bosettinger og familiegjenforeninger, samt økning i antall enslige mindreårige asylsøkere. Behov for økt bemanning med faglig kompetanse tilpasset målgruppens behov. Skolen har opprettet et innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever. Kompetansekrav for undervisning i basisfagene. Skoleeier må innen 2025 «oppgradere» lærere til de nye kravene. Større forventning til bruk av IKT i undervisning og eksamen. Alle skolens lærere har godkjent lærerutdanning og fyller de nye kravene til kompetanse i sine undervisningsfag. Dagens virkelighet - Utviklingstrekk Liten ungdomsskole med +/- 25 elever hvert år. Dette året har vi 152 elever. Høsten 2017 blir det en klasse mer på skolen da det går 2 store 10. klasser ut til våren, og det starter 3 middels store 8. klasser til høsten. Skolen har et mangfold av elever som har behov for hjelp på det sosialpedagogiske plan/ område. En økende tendens. Flere større boligområder er i byggeprosess, som igjen vil tilføre skolene flere elever, håper vi. Det har kommet nye elever med minoritetsspråklig bakgrunn til oss høsten 2016, men langt færre enn prognosene skulle tilsi. Innføringstilbud er opprettet for de elevene som trenger det. 3

4 Prioriterte oppgaver Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i kommende planperiode. Skolens hovedsatsing er på følgende områder: vurdering for læring lesing regning/realfag klasseledelse I tillegg er det sterkt fokus på kvalitet gjennom: Offensiv i forhold til lesing og regning/realfag Satsing på klasseledelse og vurdering for læring Aktiv innsats mot mobbing Rekruttere og videreutdanne ledere og lærere slik at disse kan bidra til at flere ungdommer kan gjennomføre videregående opplæring Kompetanseheving for øvrig personell Øke andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen 4

5 Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Status Mål Indikator siste måling B. 1.1 Elevundersøkelsen (2016) - Klasseledelse 4,2 3,9 4,1 - Vurdering for læring 3,92 3,8 4,0 - Som mobbes 7. trinn Som mobbes 10. trinn 4,85 5,0 5,0 Måle- Skala 1-5 Brukere/ kvalitet B.1 Tilpassede tjenester til brukerens behov B Eksamen (2016) - Norsk (hovedmål) 3,9 3,8 3,9 - Matematikk 4,0 3,3 3,6 - Engelsk 3,2 3,8 3,8 B Kartleggingsprøver 2. trinn Rapporterer under bekymringsgrense (Vår 2016) - Leseferdighet Regneferdighet B Nasjonale prøver Barnetrinn 5. trinn ( ) - Lesing (nivå 1) % - Regning (nivå 1) 31, Ungdomstrinn 8. trinn - Lesing (nivå 1+2) 20, % - Regning (nivå 1+2) 35, % Ungdomstrinn 9 trinn - Lesing (nivå 1+2) 6, Regning (nivå 1+2) 17, % Godt arbeidsmiljø Utførte utviklingssamtaler % Medarbeidere God ledelse og god medarbeiderskap - Mestringsorientert ledelse - Mestringsklima - Selvstendighet - Rolleklarhet 4,3 4,6 4,4 4, ,3 4,6 4,4 4, Lavere sykefravær Sykefravær i % 3,2 5 4 % 5

6 Mål og tiltak Skolens egne mål og satsingsområder Lesing Tiltak: - Lesekurs 8-10, kontinuerlig gjennom året - Lesestrategier i alle fag - Veiledet lesing - Fokus på lesing i skolens periodeplaner - Ønske om å utarbeide en leseplan for Onsøyskolene Regning/realfag Tiltak: - Fokus på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag - Fokus på regning i skolens periodeplaner - Implementere skolens plan for regning i alle fag på fagets premisser - Onsøynettverk: matematikkfaget, grunnleggende ferdigheter i regning og plan for konkretiseringsmateriell. Implementering i personal. Klasseledelse Tiltak: - Utarbeidelse av ny plan for klasseledelse. Hva er en god time? Hva er en god lærer? og Hva er en god ungdomsskole? - Øve på fellesrutiner for oppstart gjennomføring avslutning av hver undervisnings økt. - Pedagogisk debatt/ refleksjoner, felles i utviklingstiden - Skolevandring tas opp igjen - Kollegaveiledning, trygge lærerne på å se/ reflektere over andres undervisning Vurdering for læring Tiltak: - Pedagogisk debatt/ refleksjoner, felles i personal - Skolevandring tas opp igjen - Kollegaveiledning, trygge lærerne på å se/ reflektere over andres undervisning - Legge opp til delingstimer på hvert trinn slik at faglærer kan veilede elever i mindre grupper. - Vurdering for læring godt synlig i skolens periodeplaner. - Er med i SkoleVFL 2.0. Vurdering for læring, modulbasert Mooc kurs i regi av høyskolen i Hedmark og i samarbeid med U-dir. Går over 2,5-3 år. Annet Mål og satsingsområder Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår. Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn. - Sikre at alle barn blir sett og fulgt opp. - Sikre at foresatte blir involvert umiddelbart ved bekymring for barn og unge. - Alle barn skal få delta aktivt i inkluderende fellesskap og ha venner. Forsterke foreldresamarbeid. - Bruke første møte med foresatte til informasjon, felles planlegging, gjennomgang av rutiner og gjensidige forventninger. - Involvere foresatte i opplæringen og rutiner. Utveksle informasjon og avklare forventninger. Bruk av tolk ved behov. - Det skal jobbes med opplysning og veiledning i forhold til barnets utvikling, samspill, kosthold, språkutvikling, sosial kompetanse med mer. - Videreføring og utvikling av foreldreveiledning for minoritetsspråklige (ICDP). 6

7 - Styrke samarbeidet mellom barnehage/grunnskoleskole/videregående opplæring rundt overganger. Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet i alle virksomheter med barn og unge. - Gjennomgå og revidere «systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid». - Arbeide systematisk med å gi veiledning og kompetanse. Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer. - Videreføre og utvikle samarbeidet mellom virksomhetene og lokalsamfunnene. - Alle virksomheter skal arbeide aktivt for inkludering og for vennskap mellom barn og unge. - Det skal arbeides aktivt for å forhindre mobbing og krenkende adferd. Ha nulltoleranse for mobbing. Oppstart av beredskapsteam mot mobbing samt en overordnede mobbeplan for barnehager og skoler. - Gjennomføre undervisningsopplegg på ungdomstrinnet for å forebygge mot radikalisering og voldelig ekstremisme. - Utvikle handlingsplan mot æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig innskrenking av unges frihet. - Vi skal vurdere om det finnes ressurser i familiens eget nettverk, via familieråd og/eller nettverksmøter. Vi skal eventuelt bistå med «nettverk» sammen med frivillige organisasjoner. Virksomhetens tiltak Videreføre og opprettholde det gode samarbeidet med PP-tjenesten i kontaktmøtene, og med helsesøster og ungdomsteam i sos.ped møtene på skolen. Opprettholde godt samarbeid med de ulike hjelpeinstansene, da særlig ungdomsteamet, politiet, barnevern, fastlege og BUPP. Ny helsesøster er nå godt kjent i elevmiljø. Hun er på plass med øyeblikkelig hjelp og muligheter for å jobbe forebyggende, samt følge opp elever over tid. Ny sosiallærer må på plass å forme sitt arbeid som sosiallærer, på skolen og i nettverk. Opprettholde et godt skole - hjem samarbeid ved å gi god informasjon ved skolestart, synliggjøre skolens visjon, åpenhet rundt vurdering, årshjul for arbeidet i FAU, jevnlige SU/SMU møter, foreldredeltakelse i arrangement som skoleball og kulturaften. Videreføre ØPP- prosjektet. Gjennomføre undervisningsopplegg for å forebygge mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Åpne for et tettere samarbeid med Manstad skole, giverskole, med fokus på opplæring og hele grunnskoleløpet. Lage ny handlingsplan for mobbing og kanskje få på plass et mobbeombud. Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet. Bedret struktur i arbeid med språkutvikling. - Barna skal ha et miljø der språket stimuleres gjennom bruk av ulike modeller og verktøy. - Skape felles forståelse hos foresatte og ansatte om hva som gir sosial kompetanse hos barn. - Stimulere til leselyst og økt begrepsforståelse. - Styrke språkutvikling for minoritetsspråklige barn slik at de raskest mulig kan inkluderes i ordinær opplæring. Videreutvikle sosial og faglig kompetanse hos barn og unge. - Systematisk arbeid med utvikling av sosial kompetanse. Trening på sosiale ferdigheter gjennom ulike arenaer. - Skape felles forståelse hos foresatte og ansatte om hvordan sosial kompetanse hos barn utvikles. Forbedre resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satsing i skolene på klasseledelse og vurdering for læring. - Videreføre satsingen på grunnleggende ferdigheter i skolen. - Videreutvikle gode systemer for oppfølging og bruk av læringsresultater. - Økt digital kompetanse. 7

8 Forbedre eksamensresultater. - Arbeide med erfaringsutveksling og deling av kompetanse. - Kompetanseutvikling hos lærere og skoleledere gjennom videreutdanning. - Satse videre på språkopplæring til barn i førskolealder til beste for et videre utdanningsløp. Følge opp barnehage- og skolebruksplanen og rullere kommunedelplan oppvekst. Virksomhetens tiltak Gode interne rutiner på skolen skaper en kollektiv rettet skoleutvikling som skaper samarbeid mellom lærerne i samme fag og på tvers av fag. Gjennomgang av resultater og sammenligninger med tidligere statistikk Gode forberedelsesrutiner til gjennomføring av nasjonale prøver og eksamen. Faglærere saumfarer analyseverktøyet etter nasjonale prøver og setter inn tiltak i form av lese skrive kurs. Veiledningene i skriftlige eksamensfag gjennomgås grundig i fagseksjoner og med alle elevene. Felles forståelse for de mål vi setter oss. Skriftlige sensorer i alle tre eksamensfag, som er med på samlinger i regi av fylkesmann. Leverer gode sensorer til muntlig eksamen hvert år, flere enn vi trenger som sensorer selv. Kollektivt arbeid internt med å lage eksamensoppgaver og faglærerrapporter. De leveres til ledelsen i god tid før eksamensperioden starter. Barn og unge motiveres til kunnskap. Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet. - Godt samarbeid mellom tjenester og virksomheter rundt overganger og innhold i barnehage/grunnskole/videregående opplæring. Barn og unge skal motiveres til læring og forskertrang. - Samarbeide med ulike kompetansemiljøer om kompetanseheving og forskning. - Benytte læringsarenaer og metoder som i større grad motiverer og aktiviserer barn og unges forskertrang. Virksomhetens tiltak Spes.ped koordinator arbeider på begge skoler, altså trinn. Ledelsen med gode rutiner med overgang barneskole ungdomsskole. Rådgiver med gode rutiner med overgang til vgo. Årlig besøk på Vitensenteret Inspiria og egen skolekontakt. Årlig arrangement i regi av Ungt entreprenørskap. Besøk og hospiteringsordninger opp mot vgo. Ønsker å prøve ut fagsamarbeid med videregående skole, slik de har prøvd ut i Sarpsborgskolene. Tar for seg tre fag i året, og ungdomsskolen får tilbakemelding på hvordan elevene har klart seg i de fagene på videregående. Hva kan ungdomsskolen bidra mer med? Arbeidet har startet og vi er med. Folkehelse og levekår er kraftig forbedret knyttet til barn og unge. Folkehelseplanen for Fredrikstad kommune følges opp med tiltak i virksomhetene. - Veilede foreldre i sunt kosthold fra spedbarnsalder. - Barn i skolen skal motiveres til sunt kosthold og fysisk aktivitet. - Bruke fysisk og praktisk aktivitet som en naturlig del av opplæringen/oppveksten. - Redusere bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge gjennom kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom. - Motivere foreldre til å få barna til å gå og sykle til og fra skolen. 8

9 - Vektlegge forebyggende arbeid for å sikre barn og unge god fysisk og psykisk helse (inkluderer arbeid mot mobbing, barnefattigdom, overvekt og fedme og så videre.) God psykisk helse blant barn og unge - Videreutvikle arbeid knyttet til bekymring rundt psykisk helse og rus. - Følge opp arbeidet med utvikling av sosial kompetanse og godt psykososialt læringsmiljø - Utarbeide tiltak som er i tråd med plan mot vold i nære relasjoner. - Videreutvikle gruppetilbud til barn og unge med psykiske vansker, rusmiddel- misbruk-, vold- og skilsmisse- problematikk i hjemmet. Redusere bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge. - Drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom. - Videreutvikle arbeid knyttet til bekymring rundt psykisk helse og rus. Redusere sosiale ulikheter/ utjevning av levekår. - Folkehelseplanen for Fredrikstad kommune følges opp med tiltak i virksomhetene. Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene. - Barnehager og skoler skal bruke lokalsamfunnsutvalgene som samarbeidsarena. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø. - Skape arenaer der barn/unge er aktører i ulike uttrykksformer (for eksempel fortellerkunst). Virksomhetens tiltak - Alle klasser deltar aktivt i kampanjen FRI, tidligere vær røykfri-kampanjen. En god kroppsøvingsseksjon ved skolen og delingstime opp mot svømming på 9. trinn. Valgfag fysisk aktivitet og helse på alle tre trinn. Aktivitetsdager jul og sommer Skolen er med på ulike ungdomsskoleturneringer hvert år Fokus på sunt kost og helseeffekt i faget mat & helse. Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud. Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene. - Utvikle nærmiljøprosjekter på fritiden ved flere av skolene i samarbeid med lokale aktører. - Barnehager og skoler skal bruke lokalsamfunnsutvalgene som samarbeidsarena. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø. - Legge til rette for den kulturelle skolesekken i opplæringen. - Delta aktivt i By-jubileet. - Styrke de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen. Virksomhetens tiltak Skolen har egen kulturkontakt og 8 elever hvert år som er kulturverter Valgfag sal & scene på alle tre trinn, benytter skolens kulturarena Kulturaften gjennomføres hvert år for alle i nærmiljø 26. april 2017, en årlig happening. Inntekter etter denne flotte økten gis til andre ungdommer som trenger og fortjener støtte. Ungdom hjelper ungdom. Godt samarbeid med idrettslag i nærmiljø. Design/ redesign i valgfag er et godt tilbud til elevene. De praktisk-estetiske fagene har delingsgrupper, samt gode og innholdsrike samlinger i godt tilrettelagte læringsarenaer. 9

10 Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. - Delta aktivt på miljødagen og ulike miljøprosjekter i henhold til tiltak i Klimaplanen. - Etablere miljøprosjekter i barnehagene. - Barnehager og skoler oppfordres til å bruke nærmiljøet som læringsarena. - Bli sertifisert som Miljøfyrtårn og bidra til å oppfylle seksjonens mål om at minst 70 prosent av virksomhetene skal være Miljøfyrtårn-sertifisert. - Bidra til å realisere Klima- og energiplanen. - Alle virksomheter skal tilrettelegge for at ansatte kan sykle på tjenesteoppdrag. - Kontinuerlig innsats for å redusere bilbruk på skoleveien: «Gå-til-skolen», sykkelopplæring og trygging av skolevei er eksempel på tiltak. Virksomhetens tiltak Skolen ble Miljøfyrtårn høsten Mer bevissthet på miljøutfordringer i samfunnsfag og naturfag. Fokus på deltakelse i Ungt Entreprenørskap årlig, med motiverende oppgaver og engasjerte elever og ansatte. Økonomi Tjenester/ avdelinger Regnskap 2016 Justert budsjett 2016 Budsjett 2017 Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Sum Kommentar til økonomi Vestbygda ungdomsskole må bruke penger på å skifte ut lærebøker i norsk, matematikk og engelsk i årene som kommer. Det er store kostnader som vi må ta over tid. I tillegg etterspør vi en kommunal føring på digitalisert undervisningspakke NDLA for grunnskole. Viktigheten av å samkjøre oss for en felles forståelse av å være oppe å gå på digital læring, samtidig som vi må ha noe bokverk. Hvordan bruke de økonomiske midlene til det beste for elevens læring og samtidig være fremtidsrettet mot den moderne skole vi møter i fremtiden? Interne oppgaver Ledelsesoppgaver Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi Medarbeidere opplever at de utvikler seg og får brukt egen kompetanse i arbeidet, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Ha fokus på at heltid skal være en rettighet for alle ansatte i kommunen. Beholde arbeidstakere og øke avgangsalder gjennom plan for livsfase- og seniorpolitikk. Medarbeidere i kommunen opplever å ha ledere som er tydelige, inkluderende og gode rollemodeller. Medarbeidere motiveres til å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål og verdier, og er bevisste om sin rolle som omdømmeambassadør. Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter Gi enkel, tidlig og tydelig informasjon, og lytte til innbyggerne. Skape realistiske forventninger til kommunens tjenester gjennom gode tjenestebeskrivelser. 10

11 Bruke flere kanaler slik at innbyggerne er sikret lik tilgang. Utvikle en sterk servicekultur og en positiv og samlende organisasjonskultur. Fokus på samhandling, medvirkning og dialog med innbyggere og ulike aktører i Fredrikstadsamfunnet. God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø Sørge for trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser. Fokus på å tilrettelegge for åpne og trygge dialoger. Kvalitetssystemet brukes i hele organisasjonen. Personaloppføling/medarbeidersamtaler Vi utfører medarbeidersamtaler hver høst og vår med alle ansatte; lærere, assistenter og merkantile. I august/ september er det satt av 0,5 time til alle ansatte hvor rektor gjennomgår arbeidsplanfestet tid, og gjør individuelle avtaler i tråd med opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. I januar/ februar er det satt av 1,5 timer til hver ansatt i samtale med rektor. Vi bruker deler av Løft som metode i medarbeidersamtaler. Ledelsen ønsker å følge opp lærerne ang. deres undervisning i tråd med våre utviklingsområder, samt assistentene i dere arbeid inn mot deres arbeidsdag med elevene. Skolen skal ha en felles forståelse på hva en god undervisningstime er, og utvikle felles rutine på relasjonskompetanse, didaktisk kompetanse og ledelseskompetanse i klasserommet, alt til det beste for skolens elever og deres læring. Samarbeid med tillitsvalgte Det holdes medbestemmelsesmøter mellom tillitsvalgte og ledelsen hver 4. uke, eller etter behov. Utenom dette er tillitsvalgt med inn i alle saker som er viktig og relevant at klubben er til stede. Se vedlagt møteplan. Ny tillitsvalgt var på plass høsten 2016, og vedkommende skal gjennom neste skoleår være med på kursrekken «Ny som tillitsvalgt». Det er lærerikt og matnyttig slik at samarbeidet mellom leder og klubb får en god dialog og kan diskutere viktige saker i medbestemmelse. Andre forhold Samarbeid med tverrfaglige instanser: Tre ganger i året har vi Stormøte med våre samarbeidspartnere. De møtende er PP-tjenesten, Ungdomsteamet, Politiet, Helsesøster, Sosiallærer, Spes.ped.koordinator, Barnevern og skolens ledelse. Dette er et viktig fora hvor vi tar opp saker til drøfting, planlegger samarbeid og tiltak, og etterspør videre arbeid med de få, men til tider vanskelige sakene vi jobber med. Annenhver torsdag har vi sos.ped møte hvor sosiallærer, ungdomsteam, helsesøster og ledelsen møter. En torsdag i måneden har vi kontaktmøte med PP-tjenesten, hvor vi tar opp viktige saker i forhold til læring og sosiale ferdigheter. Kontaktlærer melder inn saker til tverrfaglig, i samråd med foresatte. 11

12 Vedlegg Bemanningsplan Pr Etater Endringsbehov 2015 Antall årsverk Endringsbehov 2016 Antall Årsverk Endringsbehov 2017 Antall Årsverk Vestbygda ungdomsskole 0,19 19, ,91 19,47 HMS-kalender Oppgaver: Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Lærerne fastsetter sin individuelle arb.tidsavtale m/ rektor Gjennomgang/ evaluering miljøfyrtårnarbeidet Gjennomgang av skolens HMSrutiner - hefte Utføre HMS- runde, kartleggingsskjema Gjennomføre elevundersøkelsen, hvert år HMS- møter: Gjennomgang av skolens HMS- rutiner. Idèmyldring. Kartleggingsskjema. Gjennomgang av elevundersøkelsen Gjennomgang OLI- undersøkelsen Fagønsker for neste skoleår. Skjema deles ut av rektor Medarbeidersamtale med alle ansatte Ståstedsanalysen, hvert 3. år Evaluering av årets HMS- arbeid Revidere skolens HMS-plan Valg av neste års HMS- gruppe Verneombud og tillitsvalgt velges for 2 år av gangen Trivselsgrupper for neste skoleår 12

13 Møteplan Møteagenda våren 2017, Vestbygda ungdomsskole Ulike møter: Januar Februar Mars April Mai Juni Plangruppemøter Onsdager 5. time Medbestemmelsesmøter Utd.f. Fastsatte datoer + ved behov HMS møter Fastsatte datoer + ved behov FAU- møter SU/ SMU - møter Kontaktmøte (like uker) Spes.ped PP-tjenesten Sos.ped møter (ulike uker) (S= stormøter) 11/1, 18/1 1/2, 15/2 1/3, 15/3 5/4, 19/4 3/5, 24/5 7/6 13/1 3/2 3/3, 24/3 21/4 12/5 2/6 6/2 6/3, 27/3 15/5 12/6 17/1 28/3 9/5 23/3 15/6 12/1 9/2 23/3 20/4 4/5 1/6 5/1 2/2 16/3 S 27/4 11/5 S 8/6 Eksterne møter i kommunen: Januar Februar Mars April Mai Juni Virksomhetslm. m/ fagsjef Virksomhetslm. m/ kom.sjef Lup for rektorer Lup for inspektører 9/1 13/2 8/2 13/3 24/4 5/4 8/5 26/6 14/6 13

14 Kompetanse- og opplæringsplan Kompetanse- og opplæringsplan Vestbygda ungdomsskole Kompetansebehov Målgruppe/ Deltakere Antall deltakere Ønsket resultat/ Effektmål K & H Lærer 1 Utdannelse i faget, HIOA Veiledning Lærere 2 Ønsker å blir øvingsskole om 0,5 år, ved neste opptak (runde) på HIØ. Ønsket/ anbefalte Eksternt/ Ansvarlig Tids-punkt tiltak Internt Gjennomføres Statlig finansiering for videreutdanning E Lærer Skoleåret 17/18 Tids- Bruk 2 x 15 stp, 1 år HIØ E Lærere 2 lærere 17/18 * 2 x 15 stp Kursbehov SkoleVFL 2.0 Målgruppe/ Deltakere Ansatte 23 Antall deltakere Ønsket resultat/ Effektmål Øke vår kompetanse i forhold til vurdering, forskrift og den tilpassede opplæring vi gir våre elever. Anbefalte tiltak Digitalt kurs fra Høyskolen i Hedmark Forelesninger Observasjon+ Veiledning Eksternt/ Internt E+I Ansvarlig Rektor Fagseksjon Ansatte Tids-punkt Gjennomføres Tids- Bruk Fellestid tirsdager + 1 time pr.uke i arb. avtalen HMS HMS - gruppa 5 Alle Utarbeide gode HMS- rutiner i ny skole, rutiner legges på kvalitetssystemet Fokusere på og bidra aktivt for et bedre psykososialt arbeidsmiljø Gode rutiner for lærere og elever I Rektor Alle Fellestid Livredning/ førstehjelp Ansatte 23 Livredningskurs Kurs I Personalet 2017 (januar) Livredning/ førstehjelp Krø lærere + ass. 6 Livredning i vann Kurs I Lærere 2017 (januar) Gjennomføres hvert 3. år Gjennomføres hvert år. *4 lærere er nå utdannet veiledere og vi søker om å bli øvingsskole fra høsten Kari Lund Kallerød Rektor