Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: 18:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: TM-6/15 TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER TM-7/15 KUNSTGRESSBANE KRÅKSTAD TM-8/15 VILTFORVALTNING I SKI - ÅRSBERETNING 2014 TM-9/15 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE TM-10/15 SKOLEKAPASITET I SKI BY Ski, Kurt Soltveit Leder

2 Side Møteprotokoll Utvalg for teknikk og miljø Sakliste TM-3/15 RAPPORT TREDJE TERTIAL REVIDERT TILTAKSPLAN FOR VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI KOMMUNE TM-4/15 HOVEDPLAN VEI TM-5/15 KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kurt Soltveit KRF Nestleder Lars Christian Bilet FRP Medlem Dag Mork Ulnes H Medlem Lise Feren Rirsch H Medlem Kirsten Helene Torp H Medlem Karin Jensine Skage FO PP Medlem Helle Dorthea Gjetrang AP Medlem Eirik Borander AP Medlem Rolf Gjølstad AP Medlem Mina S. Mjærum Johansen SP Medlem Christian Pedersen V Varamedlem John O. Kvakkestad (FRP) Karin Jensine Skage PP 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokollen fra ble godkjent i møtet.

3 Fra administrasjonen møtte: Kommunalsjef Kjell Sæther og møtesekretær May-Britt Ødegård. Virksomhetsleder Tom Schei, overingeniør Knut Bjørnskau, ingeniør Morten Sandaker og avdelingsleder Gry Larsen møtte fra Kommunalteknikk. Orienteringer: Spesialrådgiver Nina Ansethmoen fra Samhandlingsenheten orienterte om Kunnskapsdokumentet. Ingeniør Morten Sandaker orienterte om Hovedplan vei Dokumenter som ble delt ut under møtet: Melding om vedtak fra Eldrerådet i saken - «Kunnskapsdokument i henhold til folkehelseloven.» Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sakene - «Kunnskapsdokument i henhold til folkehelseloven» og - «Hovedplan vei» TM-3/15 RAPPORT TREDJE TERTIAL REVIDERT TILTAKSPLAN FOR VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for teknikk og miljøs behandling: Rolf Gjølstad (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: «Saken tas til orientering. Prosjekt 6777 Ny hovedledning Ski Haugbro og nedlegging Vevelstad PST er i prinsippet to selvstendige prosjekter, og de er begge av en slik størrelse at de gis hvert sitt prosjektnummer. Det fremlegges en egen sak som vurderer kost/nytte ved tiltak nedleggelse av Vevelstad PST og boring av selvfallsledning.» Votering: Gjølstads forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs vedtak: Saken tas til orientering. Prosjekt 6777 Ny hovedledning Ski Haugbro og nedlegging Vevelstad PST er i prinsippet to selvstendige prosjekter, og de er begge av en slik størrelse at de gis hvert sitt prosjektnummer. Det fremlegges en egen sak som vurderer kost/nytte ved tiltak nedleggelse av Vevelstad PST og boring av selvfallsledning. Side 2

4 TM-4/15 HOVEDPLAN VEI Forslag til vedtak: 1. Ski kommune vedtar «Hovedplan vei » som grunnlagsdokument for økonomiske vurderinger med hensyn til bevilgninger og prioritering av tiltak for drift og vedlikehold av det kommunale veinettet i planperioden. 2. Hovedplan vei revideres hvert 4 år. 3. Det utarbeides en tiltaksplan (1-årig) som er knyttet opp mot økonomiplanen med basis i hovedplanen. Tiltaksplanen legges fram til politisk behandling innen Det lages en årlig rapportering over gjennomførte tiltak som behandles i Utvalg for teknikk og miljø. Utvalg for teknikk og miljøs behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune vedtar «Hovedplan vei » som grunnlagsdokument for økonomiske vurderinger med hensyn til bevilgninger og prioritering av tiltak for drift og vedlikehold av det kommunale veinettet i planperioden. 2. Hovedplan vei revideres hvert 4 år. 3. Det utarbeides en tiltaksplan (1-årig) som er knyttet opp mot økonomiplanen med basis i hovedplanen. Tiltaksplanen legges fram til politisk behandling innen Det lages en årlig rapportering over gjennomførte tiltak som behandles i Utvalg for teknikk og miljø. TM-5/15 KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for teknikk og miljøs behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering. Side 3

5 Saksbehandler: Linn Marie Heimberg Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 6/ TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER Forslag til vedtak: Ski kommune ønsker ikke å overta forvaltningsansvaret for verneområdene i kommunen. Kommunen anser Fylkesmannens forvaltning som god og ser det ikke som hensiktsmessig å avsette ressurser til å overta forvaltningsansvaret. Ingress/hovedbudskap: Den fikk alle landets kommuner tilbud om å overta forvaltningsansvaret for verneområder i sin kommune. Tilbudet ble gitt av Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet. Kommunene skal gi tilbakemelding innen 1. april Saksopplysninger: Tilbudet om å overta forvaltningsansvaret for verneområdene gis på visse vilkår. Det omfatter kun verneområder som ligger innenfor en kommune og som ikke forvaltes av nasjonalpark- /verneområdestyrer. For Ski kommune gjelder dette verneområdene Rullestadtjern, Midtsjøvann, Nærevann og Kollåsen. Det er flere vilkår som fremkommer av brevet fra Miljødirektoratet. De som er viktigst for Ski kommune å vurdere er følgende: Verneområder opprettet i medhold av naturmangfoldsloven og den tidligere naturvernloven har nasjonale verneinteresser, og skal forvaltes i samsvar med verneformålet og statlige retningslinjer for forvaltning av verneområder. Kommunen skal ha nødvendig kapasitet og kompetanse, og et robust fagmiljø med nødvendig fagkompetanse for å kunne løse oppgavene. Kommunen må også ha god forvaltningskompetanse slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig. Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist. Som forvaltningsmyndighet kan kommunen treffe vedtak om dispensasjon i henhold til den enkelte verneforskrift eller naturmangfoldloven 48. Verneforskriften har egne bestemmelser som kan gi dispensasjon til aktiviteter eller tiltak som ikke strider mot verneformålet eller er nødvendig av sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnsinteresser. Vurdering: Vurderingen vil presentere hva det vil si for Ski kommune å inneha forvaltningsansvaret og hvilke fordeler og ulemper dette vil kunne gi. Det vil også gis en vurdering om Ski kommune oppfyller kravene som Miljødirektoratet stiller til kapasitet og kompetanse. Side 2

6 3 Forvaltningsansvaret i praksis Tilbudet om overtakelse av forvaltningsansvaret kommer som en fortsettelse av regjeringens arbeid for endring av forvaltningsmodellen for verneområder. Ønsket er å oppnå sterkere lokal forvaltning av vernede naturområder. I praksis vil dette si at kommunen vil ha forvaltningen av vernereglene, drive skjøtsel og tilrettelegging, utarbeide forvaltningsplaner og håndtere søknader om dispensasjon fra verneforskriften. Fordeler med å inneha forvaltningsansvaret Ved å overta forvaltningsansvaret vil dette kunne styrke lokaldemokratiet og avstanden mellom naturvernområdet og forvalter bli mindre. Det vil også være en anledning til å bygge opp under det faglige miljøet i kommunen og bidra til generell kompetanseheving. Ulemper ved å overta forvaltningsansvaret Selv om kommunen overtar forvaltningsansvaret og får økt direkte styring vil ikke det nødvendigvis påvirke den praktiske forvaltningen av området fordi verneforskrift og vilkårene for dispensasjon er de samme. Det er også Fylkesmannen som håndterer klager og Miljødirektoratet som gir retningslinjer for utøvelse av forvaltningsmyndigheten. I tillegg kan det stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig at avstanden mellom naturområdet og forvalter blir mindre fordi man da mister evnen til å vurdere naturområdene i sammenheng med naturverdier i et større område. Fylkesmannen som forvalter har ansvaret for naturområdene i hele regionen og evner bedre å se naturvernområdene på en helhetlig måte og sette inn ressurser der det behøves. Derfor blir ikke forvaltningen av naturvernområdet nødvendigvis bedre om avstanden til forvalter blir mindre. Ski kommunes ressurser og kompetanse som forvaltningsmyndighet For å kunne overta ansvaret for naturvernområdet må Ski kommune ha nødvendig kapasitet og et robust fagmiljø for å kunne løse oppgavene. Kommunen har i dag et godt fagmiljø med ansatte som har kompetanse på områder som naturforvaltning, forurensing, vann- og skogforvaltning. Kompetansen kan derfor sies å være god nok, men kapasitet og robusthet vurderes som ikke tilstrekkelig. Kompetansen i dag er knyttet til enkeltpersoner noe som gjør situasjonen sårbar ved endringer. Kapasiteten i administrasjonen er heller ikke god nok til å håndtere flere arbeidsoppgaver som forvaltningsansvaret krever. I tillegg er forvaltningen som gjøres av Fylkesmannen i dag veldig god. Fylkesmannen sitter på spesialkompetanse på flere felt og har en robust administrasjon. Fylkesmannen har forvaltet naturvernområdene på tilfredsstillende måte frem til nå. Økonomiske konsekvenser: I brevet av står det at ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må sette av nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Dette vil nødvendigvis ha økonomiske konsekvenser. Det er vanskelig å tallfeste dette, men det vil ikke medfølge midler til administrasjonen om kommunen velger å overta ansvaret. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområdene innenfor rammer som årlig blir fastsatt av Stortinget. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Om Ski kommune overtar forvaltningsansvaret er det en mulighet for at forvaltningen av naturvernområdene kan bli forverret om kapasiteten eller kompetansen til tider ikke er tilfredsstillende.

7 Konklusjon: Å overta forvaltningsansvaret for verneområdene i Ski vil gi økte kostnader og økt belastning på administrasjonen uten at det vil være klare fordeler for Ski kommune eller naturvernområdene. Fylkesmannen forvalter allerede naturvernområdene på en god måte med tilstrekkelig og robust kompetanse. Dagens ordning bør derfor opprettholdes. 4 Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder

8 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/305-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 7/ Formannskapet / Kommunestyret / KUNSTGRESSBANE KRÅKSTAD Forslag til vedtak: Prosjekt kunstgressbane og løpebaner på Kråkstad på til sammen ca kr 8,7 mill tas inn i Ski kommunes investeringsbudsjett for 2016 og finansieres ved låneopptak. Av dette er forskuttering spillemidler på kr 2,8 mill og forskuttering mva-refusjon på kr 1,4 mill. Ingress/hovedbudskap: Kråkstad IL ønsker å bygge kunstgressbane 11 er og løpebaner med tilskudd fra Ski kommune. Saksopplysninger: Kråkstad IL har ønske om å få realisert på eksisterende gressbane på Kråkstad: - en kunstgressbane 11 er inkl. flomlys og fangnett, - dobbelt 400 m løpebane med friidrettsdekke rundt banen med fire løpebaner på den ene langsiden (inkl. lengdegrop). - Den ene halvmånen bak mål etableres med friidrettsdekke tilrettelagt for tekniske øvelser samt basket/tennis. - Den andre halvmånen etableres med 5-er kunstgress Kråkstad IL eier idrettsparken selv. De får et årlig driftstilskudd fra Ski kommune på kr Vedtak fra KST i sak 118/14: Kunstgressbane på Kråkstad tas inn i handlingsprogrammet for 2015 i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Det forutsettes at prosjektet så fort som mulig oversendes Ski Idrettsråd for uttalelse. I styremøte til Ski IR 19. januar var Kråkstad IL og presenterte prosjektet. En positiv uttalelse fra Ski IR følger saken. Kråkstad skole benytter Kråkstad idrettspark til all sin utendørsaktivitet og er svært positive til tiltaket. Kråkstad IL vil være ansvarlig for prosjektet, søke om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og søke på spillemidler. Prosjektet må legges ut på Doffin da Ski kommune bidrar med mer enn 50 % av totalkostnaden. Kråkstad IL er ansvarlig for at anbudsgrunnlaget blir utarbeidet. Side 5

9 6 Vurdering: Rådmannen ser behovet for å bedre banekapasiteten på Kråkstad og stiller seg positivt til prosjektet. Det er ønskelig å bygge en kunstgressbane og løpebaner for å ha forbedrede treningsarealer og treningsforhold for barn og ungdom. Fotballsesongen med en kunstgressbane er noen måneder lenger enn med gressbane. Prosjektet vil bli bygd av Kråkstad IL med tilskudd fra Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: Prosjektets nettokostnad er på ca kr Kråkstad IL søker om mva-kompensasjon og spillemidler Prosjektets nettokostnad Mva-refusjon Spillemidler nærmiljøanlegg Spillemidler kunstgress Spillemidler friidrett Tilskudd Ski kommune Ski kommune forskutterer spillemidler og mva-kompensasjon på til sammen kr Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En kunstgressbane med løpebaner på Kråkstad vil øke aktiviteten til barn og unge. Ski kommune vil stimulere til fysisk aktivitet i kommunen. Konklusjon: Rådmannen ser positivt på tiltaket og vil innarbeide kunstgressbane og løpebaner på kr i investeringsbudsjettet for Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Søknad fra Kråkstad IL b) Uttalelse fra Ski IR Vedlegg som ligger i saksmappen:

10 Saksbehandler: Reidar Haugen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/437-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 8/ VILTFORVALTNING I SKI - ÅRSBERETNING 2014 Forslag til vedtak: Fremlagt årsberetning 2014 for Viltforvaltningen i Ski tas til orientering. Saksopplysninger: Hensikten med årsmeldingen er å samle tallstatistikk og hendelser fra gjeldende år og sammenstille dette med flere foregående år. Trender og utvikling kan anskueliggjøres. Dette vurderes som viktig informasjon for den videre viltforvaltning og politiske beslutninger. En annen hensikt er å informere kommunens politiske myndighet og andre interesserte om forvaltningsprinsippene som legges til grunn i viltforvaltningen i Ski. Tradisjonelt har den kommunale viltforvaltning dreid seg mye om forvaltning av hjortevilt og fallviltforvaltning. Årsberetningen for 2014 bærer også preg av dette. Men ivaretakelse og synliggjøring av alle viltarter/biotoper i kommunens beslutningsprosesser er også høyt prioritert, spesielt i arealsaker. Her har kommunen et fullt oppdatert viltkart som hjelpemiddel. Hovedutvikling i viltforvaltningen rapporteres også i Grønt regnskap. Årsberetningen legges også ut på kommunens internettsider, slik at både rettighetshavere og publikum kan se hvordan viltet har blitt forvaltet i kommunen. I 2013 vedtok Hovedutvalg Teknikk og miljø målsettinger for elg- og rådyrforvaltningen i Ski kommune, og i årsberetningen kommenteres situasjonen i 2014 i forhold til målformuleringene. Økonomiske konsekvenser: En oppdatert, kunnskapsbasert og fremtidsrettet viltforvaltning i en kommune er god samfunnsøkonomi, samtidig som det vil sikre rettighetshaverne gode inntekter fra utmarka. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Offentlige verdier og interesser knyttet til bl.a. opplevelsesverdier og ivaretakelse av biologisk mangfold, er forhold som en ukontrollert viltstamme kan gjøre stor skade på. For Mye elg kan være en trussel mot biologisk mangfold. For lite bever kan også være en trussel mot det biologiske mangfoldet. Å kunne påtreffe ville dyr på skogturen gir store opplevelsesverdier og bidrar til økt livskvalitet. Ski kommunes viltforvaltning vurderes å være bærekraftig, der hensynet til de offentlige verdier og interesser blir ivaretatt. Dette inkluderer en bærekraftig høsting av viltstammen til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Side 7

11 Konklusjon: Fremlagt årsberetning 2014 for Viltforvaltningen i Ski tas til orientering. 8 Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsberetning 2014 for Viltforvaltningen i Ski

12 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: L12 &40 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for oppvekst og kultur / Utvalg for teknikk og miljø 9/ Utvalg for omsorg og helse / Formannskapet / Kommunestyret / BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Ingress/hovedbudskap: Den vedlagte rapporten om barnehagekapasitet i Ski kommune gir en overordnet oversikt over forventet behov for barnehageplasser i Ski kommune i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognose vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til Det vil si at det kan oppstå et behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager, som av vedlikeholdsmessige årsaker bør bygges på nytt - enten på samme sted eller relokalisert. Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Rådmannen legger fram sak med forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre barnehageutbygging i Ski kommune. Omfang og realiseringstidspunkter for bygging av nye barnehager og eventuelt utvidelse av eksisterende barnehagebygg, må justeres underveis. Det anbefales at det utarbeides en barnehagebehovsplan på bakgrunn av rapporten, når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Det anbefales at planen rulleres hvert annet år. Saksopplysninger: Ski kommune kan få en årlig befolkningsvekst på mellom 2,0 og 2,9 prosent i årene framover, som følge av utvikling av Ski som kollektivknutepunkt og regional by, og Langhus som kollektivknutepunkt og del av bybåndet i hovedstadsområdet. Dette innebærer at kommunen må forberede tilstrekkelig barnehagekapasitet. Den vedlagte Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune gir en overordnet oversikt over forventet behov for barnehageplasser i årene fram til Det er tatt utgangspunkt i to vekstalternativer på hhv. 2,0 og 2,9 prosent årlig befolkningvekst. Veksten er basert på forventet boligbygging, jfr. kommuneplanen. Rapporten angir prinsipper for lokalisering av barnehager, og alternative lokaliseringer. Det framgår også hvordan kommunens barnehagekapasitet bør bygges ut for å dekke behovet i årene framover. Side 9

13 10 Rapporten inngår i de pågående kommunedelplan- og områdeplanprosessene (Ski øst, Ski sentrum, Ski vest og Langhus). Barnehager er sammen med skoler og arbeidsplasser noen av de viktigste målpunktene i hverdagen. Hvor de er plassert har stor betydning for familiens logistikk, trafikkbildet og nærmiljøet. Erfaringer viser at foreldre ønsker barnehageplass for barna sine nær der de bor. Nye barnehager bør derfor lokaliseres i store boligområder, herunder sentrum. Barnehager må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. Det vil fremme en aktiv livsstil, og det vil bidra til å redusere klimautslipp, fordi færre foreldre kjører barna sine til barnehagen. Rapporten legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. De strategiske grepene i rapporten er: - Utnytte kapasitet i eksisterende barnehageanlegg der befolkningsgrunnlaget tilsier det. - Utvide eksisterende barnehageanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak. - Etablere nye barnehager; enten midlertidige eller permanente. - Erverve tomter for framtidige barnehagebygg. - Vurdere drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende barnehagebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg. - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner. - Varige løsninger framfor midlertidige løsninger - når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det. Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold som barnehagestørrelse. Hovedmomenter fra høringsinstansene er gjengitt i nedenfor, men det oppfordres til å lese de enkelte høringsuttalelsene. Disse er vedlagt saken. Marius Johansen og Helene Oma bor på Kongslia/Busterurd og viser til at det bor mange barn i området. De mener det er dårlig barnehagedekning i området Steinfelt, Skansen og Kongslia/Busterud. Nærmeste barnehage ligger 1,5 kms avstand til boligområdet. Johansen og Oma ønsker at det prioriteres bygging av barnehage nærmere Stenfelt/Skansen/Kongslia slik at de lettere kan sykle barna til barnehagen. De viser til at mange sykler til Oppegård stasjon, siden den er nærmere enn både Vevelstad og Langhus stasjoner. Samarbeidsutvalget i Kråkstad barnehage Kråkstad, Blåveiskroken og Skotbu, viser til at Kråkstad og Skotbu ikke er nevnt i noen stor grad i rapporten. De viser til at når ny barnehage på Kråkstad står ferdig i 2016, skal Skotbu fortsette med to avdelinger, mens Blåveiskroken blir lagt ned. SU har erfart at prognoser og statistikker ikker stemmer, og opplever at Kråkstad og Skotbu er populære boområder for småbarnsfamilier. De mener at befolkningsvekst i Ski sentrum også vil medføre befolkningsvekst i Kråkstad og Skotbu fordi noen ønsker å bo mer landlig, langs jernbanen, til en gunstigere pris. SU ber kommunen tenke seg godt om før Blåveiskroken nedlegges. Samarbeidsutvalget i Øvre Hebekk barnehage bemerker at Hebekk-området har lite kapasitet på barnehageplasser, herunder kommunale plasser. Nyinnflyttede familier får tilbud om barnehageplass for barn i aldersgruppen 1-2 år, men at det er vanskelig med storbarnsplasser i hele området. Dessverre får ikke alle barn som skal begynne på Hebekk skole mulighet til å gå i barnehage i egen skolekrets. Langhus barnehages foreldreråd v/ brukerrådet mener prinsippene for lokalisering av barnehager generelt sett ser bra ut og stort sett er dekkende for det som anses som behov knyttet til lokalisering av barnehager. De påpeker at barnehager ikke behøver å være altfor synlige i bybildet, dette av hensyn til kontroll på hvem som ferdes i området.

14 Prinsipper for plassering av barnehager og utforming av barnehager kommenteres også i høringsuttalelsen. Blant annet har Foreldrerådet i Langhus barnehage delvis negativ erfaring knyttet til ferdigstillelse av nye barnehager. De har en klar oppfordring om å tenke enkle bygninger, enkel arkitektur og gode gammeldagse utearealer. 11 Samarbeidsutvalget i Spilloppen barnehage og styret i Ski kvinne- og familieforbund er enige i høringsutkastet til rapport, men anser det særlig viktig å kommentere størrelse på barnehager. De mener det i tillegg til femavdelings barnehager også trengs små barnehager med få barn, noen kjente voksne de kan være trygge på og lite uteområde med trygge rammer. De mener også det må skapes sentrumsnære barnehager som åpner opp for bruk av kollektivtransport. SU i Nordre Finstad barnehage mener barnehagens nærhet til skolen er viktig både for foreldre og barn. Det er et sterkt ønske om at barnehagen også i fortsettelsen ligger i samlokalisering med Finstad skole. Dette fordi det letter hverdagen for foreldre som har barn både i skolen og barnehagen. Det er også viktig for barna som er kjent i området når de skal begynne på skolen. De mener dagens plassering av barnehagen er god med hensyn til trafikksikkerhet for barn som går eller sykler sammen med foreldre til og fra barnehagen. Barnehagens beliggenhet og nærhet til skolen er viktig i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Nærheten gir ekstra trygghet i overgangen til skole. Foreldre og personale er enige om at hvis/når det bygges nytt, ønsker de barnehagen på samme tomt. De ønsker ikke at barnehagen er lokalisert sammen med andre funksjoner som næringstomt eller boligblokk. De etterlyser forutsigbarhet i utbyggingsplaner både med hensyn til lokalisering og tidsplan. SU i Nordre Finstad barnehage anser det som viktig for Ski kommune at boligbygging er stoppet i påvente av barnehageplasser. Da Finstad er et pressområde, anser de forslag til plan som lite ambisiøs i dette området, de ønsker at tidsplanen utfordres, både for tidspunkt når Vestveien barnehage blir permanent, og når ny barnehage i området planlegges bygget (Skogssnarveien). SU i Nordre Finstad barnehage etterspør om rapporten tar hensyn til at det per i dag er underdekning i deler av kommunen, og at mange ønsker seg barnehage-plasser der de ikke får i dag. De mener utbygging på Finstad må skje før Ski sentrum og Ski øst. Det bør først være dekning i områder det allerede bor barn, før det åpnes for utbygging i nye områder. De synes forslaget om å starte og kjøpe tomter er positivt. Styrer i Bjørkekroken barnehage har sendt innspill til rapporten fra foreldre. Ett av innspillene handler om å bygge flere barnehager med fem avdelinger og mindre barnehagegrupper enn vi har i dag, barn i stedet for barn. Det kom også forslag om å bygge ny Vevelstadåsen barnehage på tomten der Hakkebrakke ligger nå. De mener barnehager generelt må bygges der innbyggerne bor og med gode parkeringsmuligheter til ansatte og foreldre. Brukerrådet i Tussestien barnehage etterlyser drøfting av om barnehager skal driftes i kommunal eller privat regi. De er skeptiske til samlokalisering av barnehager, dersom de ikke bygges med mulighet for låsing av kontor og avdelinger. Brukerrådet i Tussestien barnehage mener det er lite hensiktsmessig med store barnegrupper med tanke på kvalitet (109 barn, storbarnsavdelinger á 27 barn og småbarnsavdelinger med 14 barn). De er skeptiske til at det er kommunen selv som fastsetter barnas innendørs leke- og oppholdsareal. Når det gjelder forslaget om plassering av ny barnehage i boligområde øst for Langhus skole, ber de om vurdering av behovet gitt ytterligere boligbygging og fortsatt ledig kapasitet i nye Langhus barnehage. De spør om det er behov for ny barnehage i Kongslia/Skansenområdet, sammen med området Stenfeltskogen og Stenfeltbakken, gitt boligbyggingen og andel barnefamilier der. De påpeker at nærmeste barnehager er Tussestien og Smedsrud. Vurdering: Rådmannen har gått gjennom høringsinnspill, og legger fram forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre barnehageutbygging i Ski kommune.

15 12 Ski og Langhus skal vokse som kollektivknutepunkt og regional by/tettsted i bybåndet. Når kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Langhus, Ski sentrum og Ski vest er vedtatt, vil boligbyggingen øke. Kommunen må forberede tilstrekkelig barnehagekapasitet. Vedlagte rapport barnehagekapasitet i Ski kommune gir en overordnet oversikt over forventet behov for barnehageplasser i Ski kommune i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognose vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til Ut fra disse prognosene mener rådmannen at det kan oppstå et behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager som av vedlikeholdsmessige årsaker bør bygges på nytt, enten på samme sted eller relokalisert. I første omgang legges det opp til følgende: 1. Flytting av Hakkebrakken barnehage til Finstad, og Vardåsen barnehage og avdeling Kameleonen integreres i nye Finstadbekken barnehage fra august Det bygges en ny barnehage på Kråkstad. Denne skal stå ferdig senest august Ny barnehage i Eikeliveien forventes ferdig i løpet av Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Forslag til lokalisering av nye barnehager, som har fremkommet i høringsuttalelsene, vil bli vurdert når områdeplanene er vedtatt. Realisering av nye barnehager i Ski vest, Ski sentrum, Ski øst og Langhus sentrum vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av områdeplanene og kommunedelplanen for disse områdene, samt videre reguleringsprosesser. Det er knyttet stor usikkerhet til befolkningsveksten. Omfang og realiseringstidspunkter for bygging av nye barnehager må etter rådmannens vurdering derfor justeres underveis. Rådmannen mener at Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune er et godt grunnlag for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Rådmannen anbefales at det utarbeides en barnehagebehovsplan for hele Ski kommune med utgangspunkt i Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune, når områdeplanene for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Rådmannen foreslår at planen rulleres hvert annet år. Økonomiske konsekvenser: Bygging av nye barnehager, som følge av befolkningsveksten i årene framover, innebærer betydelige økonomiske utfordringer for kommunen. Det er behov for å gjøre anslag over investeringsbehovet ved gjennomføring av barnehageutbyggingen. Dette behovet vil framgå av forslag til budsjett- og handlingsplan. Grove kostadsoverslag for investeringer vil ta høyde for: - Antatt arealbehov - Erfaringsmessige kostnadsanslag for barnehageprosjekter - Erverv av tomter - Byggekostnader - Kostnader til utomhusarbeider og løst inventar Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser framgår av rapporten. Konklusjon: Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan.

16 13 Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune b) Høringsuttalelse fra Marius Johansen og Helene Oma c) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Kråkstad barnehage Kråkstad, Blåveiskroken og Skotbu d) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Øvre Hebekk barnehage e) Høringsuttalelse fra Langhus barnehages foreldreråd v/ brukerrådet f) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Spilloppen barnehage og styret i Ski kvinne- og familieforbund g) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Nordre Finstad barnehage h) Høringsuttalelse fra styrer i Bjørkekroken barnehage i) Høringsuttalelse fra brukerrådet i Tussestien barnehage Vedlegg som ligger i saksmappen:

17 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: L12 &40 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for oppvekst og kultur / Utvalg for teknikk og miljø 10/ Utvalg for omsorg og helse / Formannskapet / Kommunestyret / SKOLEKAPASITET I SKI BY Forslag til vedtak: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Ingress/hovedbudskap: Vedlagte rapport om skolekapasitet i Ski by gir en overordnet oversikt over forventet behov for skoleplasser i årene fram til Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Høringsinstansene ser i hovedsak rapporten som et godt og gjennomarbeidet dokument. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold. Rådmannen legger her fram sak med forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre skoleutbygging i Ski by. Det anbefales at rapporten legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i følgende føringer: Rehabilitering og utvidelse av Hebekk skole til treparallell, utvide Finstad skole til fireparallell, ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Side 14

18 15 Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune der skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretser, og tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest avklares. Saksopplysninger: Ski kan få en årlig befolkningsvekst på mellom to og tre prosent i årene framover som følge av utvikling som kollektivknutepunkt og regional by. Dette innebærer at kommunen må forberede tilstrekkelig skolekapasitet. Rapport skolekapasitet i Ski by gir en overordnet oversikt over forventet behov for skoleplasser i årene fram til Det er tatt utgangspunkt i vekstalternativer på 2,0 og 2,9 prosent årlig befolkningsvekst. Veksten er basert på forventet økt boligbygging, jfr kommuneplanen. Rapporten angir prinsipper for lokalisering av skoler, og alternative lokaliseringer. Det fremgår også hvordan kommunens skolekapasitet bør bygges ut for å dekke behovet i årene framover. Rapporten inngår i de pågående kommunedelplan- og områdeplanprosessene (Ski øst, Ski sentrum og Ski vest). Rapporten skal ligge til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skolebyggprosjekter sett i lys av kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus, når disse er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. De strategiske grepene i planen er: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg. - Utvide eksisterende skoleanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak. - Etablere nye skoler. - Erverve tomter til framtidige skoler. - Vurdere drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende skoleanlegg opp mot FDVog investeringskostnader i nybygg, asmt FDV-kostnader ved samdrift. - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner. - Å søke enkelttiltak som bedrer kapasitetssituasjonen ved flere skoler. - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt. - Varige løsninger framfor midlertidige løsninger, når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det. Rapport skolekapasitet i Ski by har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Høringsinstansene ser i hovedsak rapporten som et godt og gjennomarbeidet dokument. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold. Hovedmomenter fra høringsinstansene gjengis nedenfor, men det oppfordres til å lese de enkelte høringsuttalelsene. Disse er vedlagt saken. KFAU Fellesorganet for alle FAU i Ski kommune, KFAU, understreker viktigheten av å prioritere permanente tiltak framfor midlertidige tiltak. I den grad midlertidige tiltak som paviljonger må benyttes, er KFAU svært opptatt av kvaliteten på disse. KFAU mener taket for skolestørrelse som legges til grunn i rapporten virker godt begrunnet, og at det er bra at man planlegger etter høyeste alternativ for befolkningsvekst. KFAU mener klassestørrelser på opp til 25 elever er en fornuftig øvre grense for å ivareta best mulig læringsmiljø. KFAU påpeker viktigheten av at skolenes utearealer utvides med høy kvalitet parallelt med utvidelsen av elevtallet, og at dette også skal gjelde ved etablering av paviljonger. KFAU mener befolkningsveksten vil kunne fortsette etter 2030, og at det derfor er viktig å ha et langsiktig perspektiv på tilgjengelige tomter for å ha handlefrihet i framtiden. Det bør vises romslighet i utvidelsesplaner og fleksibilitet for justering av skolestørrelser.

19 16 Her er det fornuftig å planlegge i prosjekteringsfasen påbyggingsmoduler som kan komme i etterkant av at byggene ferdigstilles, skulle anslagene vise seg å være for lave, slik man erfarte ved den relativt ferske utvidelsen av Finstad skole. KFAU stiller spørsmål ved om det er grunn til å vente med å bygge en fjerde parallell på Hebekk skole. De mener det bør tas høyde for usikker befolkningsvekst på Hebekk, samtidig som det samlet gir kommunen større fleksibilitet. Med fire paralleller vil Hebekk ha mulighet til å avhjelpe Finstad, hvis Finstad skulle få for liten kapasitet i 2025, men også avhjelpe Ski skole i en rehabiliteringsfase. KFAU ønsker å beholde Ski skole og i utgangspunktet også Ski ungdomsskole der de er i dag uavhengig om byggene skal rehabiliteres eller bygges på nytt. Dette er viktig både ut fra disse skolenes kulturhistoriske betydning i Ski sentrum, men også for å bidra til aktivitet i sentrumsområde. En forutsetning for dette er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Det må lages underganger/overganger for de myke trafikantene som må krysse veien for å komme til skolene. Rundt begge skolene må det legges bedre til rette for at foreldre kan slippe av skolebarna dersom de kjøres. KFAU mener svømmehallen er i dårlig forfatning og at kapasiteten er svært begrenset. De mener denne må økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet i tilknytning til et nærmiljøanlegg med blant annet ny svømmehall, gymsaler, aula, m.m. KFAU mener at ny ungdomsskole bør legges på vestsiden av jernbanen i tilknytning til enten Finstad eller Hebekk skoler. De mener det er bedre argumenter for en slik lokalisering enn en lokalisering med videregående skole i nærheten av Ski stasjon. Selv om det vil være gode synergier mellom en ungdomsskole og en videregående skole i sentrum, er det for Ski som by enda viktigere å utvikle gode nærmiljøfunksjoner i Ski vest. Her vil man oppnå felles bruk av de funksjoner en barneskole og en ungdomsskole naturlig kan dele på og man kan utvikle nærmiljøanlegg for idrett og kultur. KFAU viser til Fylkestingets vedtak 15. Desember 2015 om å etablere ny videregående skole i Ski sentrum. KFAU ber om at det nedsettes høringsgrupper for å vurdere eventuelle synergier på noen fasiliteter (for eksempel idretts- og svømmearenaer) og at KFAU blir representert i denne utredningen. Hebekk skole FAU FAU på Hebekk skole ser ingen grunn til å vente med å utvide Hebekk til en fireparallell skole. De mener dette vil kunne avhjelpe Finstad og Ski skoler ved å flytte på skolegrensene midlertidig i perioden fram til en fireparallell skole tvinger seg fram. De mener dette er billigere og bedre enn å kjøpe skoleplasser i en nabokommune. FAU på Hebekk mener å vite at det er store endringer i måten folk bosetter seg på Hebekk, ved større familier enn tidligere flytter inn. Hebekk skole FAU anser nærmiljøaspektet som viktig. Ved å legge til rette for både idrett med en hall, samt øvingslokaler for skolekorps og kulturskole, vil flere barn få et styrket forhold til Hebekk, det vil redusere transportbehovet gjennom Ski sentrum, og det vil stimulere barns mulighet til å prøve flere aktiviteter. Det må etableres lagringslokaler som har enkel adkomst 24/7 med elektroniske nøkler og låsesoner. FAU påpeker at med utvidelse av skolens kapasitet, må trafikksikkerheten ivaretas. Spor Arkitekter AS Spor Arkitekter AS påpeker at skolekapasitet er et hinder for videre utvikling og klargjøring for utbygging av boligfeltet Skogsnarveien. Reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyret Det foreligger et forprosjekt for 125 leiligheter som kan gjøres klar for byggesøknad. Som forutsetning for utbygging ble det tidlig stilt rekkefølgekrav om barnehage- og skolekapasitet.

20 17 Ski boligutvikling ønsker å starte utbygging i 2015, med første mulige innflytting høsten 2016, og med hovedtyngde for innflytting i 2017 og Spor Arkitekter AS påpeker at det ikke er satt av midler til utbygging av Finstad skole i kommunens budsjett for Finstad skole FAU FAU på Finstad skole mener rapporten er ambisiøs med hensyn til framdrift for etablering av permanente utvidelser, hvilket FAU anser som positivt. De støtter også at permanente tiltak prioriteres foran midlertidige tiltak. Når midlertidige tiltak må benyttes, er FAU på Finstad opptatt av at kvaliteten skal være god. Utearealene må utvides parallelt med elevvekst. FAU på Finstad er opptatt av at antall elever per klasse holdes nede, særlig i kombinasjon med midlertidige tiltak. FAU på Finstad mener ny ungdomsskole bør etableres på vestsiden av jernbanen, da fortrinnsvis i de mest sentrumsnære delene av Finstad (Ski vest). Lokaliseringen bør være så nær Finstad skole at man oppnår felles bruk av funksjoner en barneskole og ungdomsskole naturlig kan dele på. En slik lokalisering kan bli en vesentlig bidragsyter til å øke bredden i det lokale idretts-, kulturog fritidstilbudet for beboerne vest for Ski stasjon. Det vil samtidig bidra sterkt til redusert bilbruk til/fra fritidsaktiviteter gjennom Ski sentrum. Ski ungdomsskole FAU Ski ungdomsskole FAU mener det vil være en god idé å fornye Ski ungdomsskole ved nåværende plassering. Midlertidig løsning må gjøres så kortvarig som mulig og paviljongene må være så gode at det ikke går ut over læringsmiljø og trivsel, både for barn og lærere. Ski ungdomsskole FAU ber om at det utredes en løsning der overkapasitet på Ski skole overføres til Ski øst barneskole. Videre ønskes det at det utredes en mulighet for å starte nybygging ved nåværende Ski ungdomsskole tidligere enn foreslått (2029). En mulighet er å starte med et nybygg som bl.a. rommer kantine og samlingslokaler i første fase. Utearealene må forbedres for å legge til rette for fysisk fostring også i denne fasen. Det nye bygget vil frigjøre kapasitet ved eksisterende hovedbygg og kan øke soliditeten i anslag over kapasitet og gi kommunen noe mer tid før helt nytt bygg ved gamleskolen igangsettes. Videre må svømmekapasiteten i Ski økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet. Det ønskes fra Ski ungdomsskole FAU at dette utredes utbygd sammen med fase 1 nybygg. Det vil kunne redusere eventuelle skiller mellom den nye skolen på Finstad og en gammel Ski ungdomsskole i påvente av full modernisering i Ski ungdomsskole FAU støtter forslaget om at det bygges en ny ungdomsskole i tillegg til utvidelse av ski ungdomsskole og at dette igangsettes så fort som mulig. De etterlyser nærmere vurdering av svømmehallkapasiteten i Ski gitt at det i dag allerede er en beskrankning. Det bes utredet en egen beregning for nødvendig hallkapasitet ihht faglige lærerplaner. Det bør vurderes om andre aktører kan bidra til drift og finansiering. Ski ungdomsskole FAU mener kvaliteten på eksisterende ungdomsskole må forbedres for å unngå en situasjon der halvparten av elevene i en tiårsperiode får et betydelig dårligere tilbud og potensiell mulig forskjell i kvalitet ved den gamle skolen, da den vil framstå foreldet og mindre attraktiv enn ny skole. Ski ungdomsskole FAU mener det er gode argumenter for å bygge ny ungdomsskole i nærheten av eksisterende Finstad skole, men at det forutsetter at det kan bygges ut kultur/idrettstilbud i tilknytning til skolen. Ski ungdomsskole FAU mener det ikke er ført gode grunner for å foretrekke sentrumsnær plassering og synergi med kultur/idrett/lokalmiljø og kortest mulig avstander, foran en plassering sentralt i skolekretsen, og ber om at dette i så fall utdypes nærmere. Ski skole FAU Ski skole FAU ønsker å beholde skolen som den er, samt at det bygges ny barneskole ved Ellingsrud industriområde (Ski øst). De trekker fram at ny skole på Ellingsrud vil kunne ta imot barn fra Ski sør og øst, og disse vil dermed få kortere og tryggere skolevei. Det vil føre til mindre belastning på veisystemet, og færre myke trafikanter i sentrum.

21 18 Samtidig vil det bidra til mangfold i sentrum å beholde nåværende skole. Ski skole vil ta imot barn fra Ski nord og sentrum, slik som nå. En forutsetning for dette, er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Ski skole FAU ønsker at det legges bedre til rette for at skolebygningene på Ski skole skal kunne brukes til varierte aktiviteter, og være brukervennlige også på kveldstid, som kultur, idrett, utleie til private og diverse organisasjoner. Ski Øst AS Ski Øst AS stiller seg positive til etablering av ny barneskole i bydel Ski øst. De mener skolen vil være en naturlig del av utbyggingens første fase, og bidra til tidlig å etablere en rekke tilbud for bydelens første beboere også etter skoletid. Ski Øst AS har som målsetting at de første boligene ferdigstilles før 2020, og oppfordrer til en tidligst mulig oppstart av planlegging av ny skole. Ski IL Alliansen Ski IL Alliansen ønsker et samarbeid knyttet til utvikling, investeringer og samdrift med Ski kommune, samt Akershus fylkeskommune. De jobber med en masterplan knyttet til utvikling av Ski idrettspark fram mot Ski IL Alliansen mener flere av prinsippene i rapporten knyttet til lokalisering vil bli ivaretatt på en god måte ved skoleplassering/videre utbygging i tilknytning til Ski idrettspark. Med plassering i eller i tilknytning til Ski idrettspark, vil man ha et særdeles godt utgangspunkt for å kunne imøtekomme trafikksikker adkomst, på vei til buss/tog eller jobb, samspill med idrett og kultur møtested i nærmiljøet - skolen som kvalitetselement i bybildet. De mener videre at utvikling av idrettspark med tilhørende skole(r) vil være et strategisk grep for god økonomistyring for Ski kommune. Dette er nærmere beskrevet i høringsuttalelsen. Ski IL Alliansen mener verdien av Ski øst og Ski sentrum vil bli sterkt påvirket av hvor godt kommunen og idretten sammen klarer å utnytte Ski idrettspark og de tilstøtende områder. De mener gode løsninger for skoler og fritidsaktiviteter som idrett, vil tiltrekke seg nye familier og være et godt grunnlag for nytt næringsliv. Vurdering: Rådmannen har gått gjennom høringsinnspillene, og legger fram forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre skoleutbygging i Ski by. Ski skal vokse som kollektivknutepunkt og regional by. Når ny kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Ski sentrum og Ski vest er ferdige, vil boligbyggingen øke. En forutsetning er naturligvis at markedet etterspør boliger i Ski, og utbyggere ønsker å bygge ut. Kommunen må forberede tilstrekkelig skolekapasitet i årene framover. Rådmannen anbefaler følgende føringer i tillegg til midlertidige kapasitetsutvidelser: Utvide Finstad skole til fireparallell, ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Hebekk skole Rådmannen peker på at arbeidet med å rehabilitere og utvide Hebekk skole til en treparallell allerede har startet. Det forventes at utvidelsen vil være ferdig til skolestart i Flere av høringsinstansene har foreslått å utvide Hebekk skole til en fireparallell med en gang. Dette begrunnes med at større familier flytter inn i eneboliger på Hebekk når eldre mennesker flytter ut, samt at økt kapasitet på Hebekk kan avhjelpe kapasitetsutfordringene på Finstad ved å justere skolekretser. Ut fra en økonomisk vurdering anbefaler rådmannen at Hebekk skole nå rehabiliteres utvides til en treparallell - og ikke en fireparallell. Imidlertid legger rådmannen opp til at man i forbindelse med prosjekteringen av utvidelsen av Hebekk skole, skal legge opp til mulighet for videre utvidelse på et senere tidspunkt.

22 19 Til tross for at Hebekk skole skulle bli utvidet til en fireparallell skole, ville det likevel være nødvendig å utvide Finstad skole, siden veksten der er så stor. Dersom det på sikt vil oppstå kapasitetsbehov i skolekretsene Hebekk og Finstad, kan dette da vurderes dekket gjennom samarbeid med Ås kommune og bruk av Solberg skole. Det er tatt kontakt med Ås kommune for å få vurdert om Solberg skole kan dekke en eventuell framtidig kapasitetsmangel i skolekretsene Hebekk og Finstad. Finstad skole På Finstad skole vil kapasitetsmangelen oppstå først, sannsynligvis allerede høsten Rådmannen har derfor iverksatt planlegging av midlertidige tiltak. Det forventes at kapasitetsbehovet vil vedvare i årene framover. En føring for videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet, ville kunne være å utvide Finstad skole til en fireparallell så raskt som mulig. Rådmannen mener det er viktig å ivareta utearealene på skolen, og om mulig utvide disse når skolen utvides til en fireparallell skole. Dette vil kunne avklares når områdeplan for Ski vest er behandlet av kommunestyret. Ski ungdomsskole og ny ungdomsskole i Ski vest Det vil oppstå kapasitetsmangel på Ski ungdomsskole, som følge av veksten i Ski vest, Ski sentrum og Ski øst. Det er knyttet usikkerhet til når veksten vil komme, siden kommunestyret ikke har vedtatt disse planene ennå, samt usikkerhet om hvilken etterspørsel det vil være i markedet for nye boliger. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i føring om en ny ungdomsskole i Ski vest slik at det blir to ungdomsskoler i Ski by. Denne lokaliseringen har fått bred støtte fra flere høringsinstanser, framfor alternativer med en mer sentrumsnær lokalisering. Rådmannen anbefaler midlertidige tiltak på Ski ungdomsskole for å håndtere økt kapasitetsbehov i årene fram til ny ungdomsskole står ferdig. Rådmannen foreslår at Ski ungdomsskole ikke relokaliseres. Skolen har en bygningsmasse som vil være funksjonell i nærmere 15 år til. Ski kommune vil ha en rekke investeringsprosjekter, og det vil være avgjørende for kommunens økonomiske bærekraft å utnytte de skoleanleggene kommunen har. Det vil også kunne bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i Ski sentrum, dersom det finnes sentrumsskoler. Skoler i sentrum skaper også økt aktivitet. Realisering av en ny ungdomsskole i Ski vest vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av områdeplaner for Ski vest og Ski sentrum og kommunedelplan for Ski øst, samt videre reguleringsprosesser og framtidig boligbygging og demografisk utvikling. Rådmannen mener at en skolebyggbehovsplan vil måtte omfatte en nærmere vurdering av tidspunktet for ny ungdomsskole i Ski vest, når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Ny skole i Ski øst og midlertidige tiltak på Ski skole Det vil oppstå kapasitetsmangel på Ski skole, som følge av veksten i Ski sentrum og Ski øst. Det er knyttet usikkerhet til når veksten vil komme, siden kommunestyret ikke har vedtatt disse planene ennå. Rådmannen peker på at man bør avvente i hvilken grad markedet etterspør boliger i Ski, og at utbyggere ønsker å bygge ut. Det er også knyttet usikkerhet til hvor mange barnefamilier, som vil etablere seg i nye boliger i sentrum. Rådmannen mener at kommunen gjennom sitt rullerede planarbeid og arealmessige disposisjoner vil sørge for tilstrekkelig skolekapasitet i årene framover. Den videre planleggingen av endringer i skolenes elevkapasitet, skal skje med basis i en føring om en ny skole i Ski øst. Ski øst vil være Skis boligreserve, og bydelen vil kunne romme mellom 4000 til 6000 innbyggere, kanskje mer. Det anbefales midlertidige tiltak på Ski skole for å håndtere økt kapasitetsbehov i årene framover, inntil ny skole i Ski øst står ferdig.

23 20 Rådmannen foreslår at Ski skole ikke relokaliseres. Dette forutsetter at en rekke trafikksikkerhetstiltak iverksettes. Skolen har en bygningsmasse som vil være funksjonell i nærmere 15 år til. Ski kommune vil ha en rekke investeringsprosjekter, og det vil være avgjørende for kommunens økonomiske bærekraft å utnytte de skoleanleggene kommunen har. Det vil også kunne bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i Ski sentrum dersom det finnes sentrumsskoler. Realisering av ny skole i Ski øst vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av kommunedelplan for Ski øst og områdeplan for Ski sentrum, samt videre reguleringsprosesser. Det foreslås at det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for hele kommunen. En skolebyggbehovsplan legges fram når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Langhus Det er behov for å utrede forventet behov for skoleplasser på Langhus. Det foreslås at dette avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: Gjennomføring av de tiltakene som anbefales i rapporten, innebærer betydelige økonomiske utfordringer for kommunen. Dette er utfordringer som må håndteres allerede i forbindelse med kommende rullering av budsjett- og handlingsplanen. Det er behov for å gjøre anslag for hva gjennomføring av tiltakene i årene framover vil bety av behov for midler til investeringer og til bygningsdrift (FDV). Dette analyse- og prognosearbeidet vil legges til grunn ved rådmannens utarbeiding av forslag til budsjett- og handlingsplan. Grove kostnadsanslag for investeringer vil ta høyde for: - Antatt arealbehov. - Erfaringsmessige kostnadsanslag for skoleprosjekter. - Erverv av tomter. - Byggkostnader. - Kostnader til utomhusarbeider og løst inventar. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser framgår av rapporten. Konklusjon: Rapport om skolebyggkapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i følgende føringer: Hebekk skole rehabiliteres og utvides til treparallell, Finstad skole utvides til fireparallell, det bygges en ny skole i Ski øst og det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest. I tillegg kommer midlertidige kapasitetsutvidelser på eksisterende skoler. Det foreslås at det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapporten om skolekapasitet i Ski by. En skolebehovsplan legges fram når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

24 21 Vedlegg som følger saken: a) Rapport skolekapasitet i Ski by b) Høringsuttalelse fra Finstad skole FAU c) Høringsuttalelse fra Hebekk Skole FAU d) Høringsuttalelse fra KFAU e) Høringsuttalelse fra Ski IL Alliansen f) Høringsuttalelse fra Ski skole FAU g) Høringsuttalelse fra Ski ungdomsskole FAU h) Høringsuttalelse fra Ski Øst AS i) Høringsuttalelse fra Spor Arkitekter AS Vedlegg som ligger i saksmappen:

25

26

27

28

29

30

31

32

33 Ski kommune v. Anne Berit Hogstad Idrettsveien Ski Kråkstad IL Fotball v. Kunstgressutvalget c/o Anders Borgen Elveveien Kråkstad Kråkstad, SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL KUNSTGRESSBANE Det vises til vedtak i kommunestyret av 10. desember 2014 som lød som følger: kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv uttalelse. Prosjektgruppen i Kråkstad IL møtte i Ski Idrettsråd mandag 19. Januar og det ventes uttalelse fra Ski Idrettsråd innen kort tid. I denne forbindelse søker Kråkstad IL om at det bevilges midler slik at kommunestyrets vedtak fra desember kan følges opp med byggestart av kunstgressbanen i Prosjektet har en kostnadsramme som vist i vedlagte tilbud fra Unisport AS og kan kort oppsummeres slik: Prosjektets brutto verdi: ,- Fremforhandlet rabatt/egeninnsats: ,- Prosjektets nettokostnad: ,- Mva refusjon: ,- Spillemidler nærmiljøanlegg: ,- Spillemidler kunstgress: ,- Spillemidler friidrett: ,- Langsiktig tilskudd: ,-

34 I begge halvmåner legges der opp til at det merkes opp og lages områder for ulike idretter. Hvordan disse flatene best utnyttes vil endelig besluttes etter nærmere dialog med Kråkstad IL (hovedlaget) og Kråkstad Skole. For å opprettholde en viss fleksibilitet i endelig valg av spilleflater og tilbud til ulike idretter søkes det derfor om at Ski kommune fullfinansierer prosjektets totalramme på ca kr 8,7 millioner. Kråkstad IL søker om mva-refusjon og spillemidler samt garanterer at alle utbetalinger i denne forbindelse skal tilbakebetales til Ski kommune for å redusere kommunens langsiktige tilskudd til prosjektet. Ved full refusjon vil Ski kommunes langsiktige tilskudd reduseres til ca kr 4,5 millioner. Det kan tillegges at prosjektet er tenkt styrt i samarbeid mellom Kråkstad IL og valg totalentreprenør slik at kommunens bidrag begrenses til finansiering av prosjektet. Dessuten vil Kråkstad IL fortsatt drifte anlegget selv med antatt samme kostnadsramme som i dag. Kunstgressbanen vil derfor ikke føre til økte driftskostnader for Ski kommune. Med vennlig hilsen Anders Borgen For Kustgressutvalget Kråkstad IL Fotball

35 Fra: Ski Idrettsråd Til: Anne Berit Hogstad Kopi: Ann-Kristin Endal; Jarle Yttereng; Linda Rishaug; Mette Kristin Dyrseth; Morten Veiby; Olav Johannessen; Olivier Alexandre Mueller; Stein Rasch; Øivind Elieson; Olivier Alexandre Mueller Emne: Kunstgress Kråkstad. Dato: 24. januar :45:00 Ski kommunestyre har bedt Ski IR om en uttalelse ifb vedtaket om at kunstgressbane i Kråkstad tas inn i handlingsprogrammet for Kråkstad IL la den 19/ frem planene for Ski IR. Ski IR ser at prosjektet vil være veldig positivt for Kråkstad. Anlegget med både kunstgressbane,løpebane og friidrett, vil være tilgjengelig for alle. Det gjelder både idrettslaget,skolen og alle innbyggere i Kråkstad. Derfor stiller Ski IR seg positive til prosjektet. Konklusjonen til Ski IR er at vi støtter prosjektet, selv om prosessen for å få prosjektet inn på handlingsplanen for 2015 har gått utenom det politiske årshjulet. Ski IR ønsker en innstramming av praksis og oppfordrer alle aktører til å følge årshjulet.ski IR vil i fremtiden stille seg kritisk til prosjekter som er innmeldt utenom det politiske årshjulet. Mvh Oddgeir Nummedal Nestleder Ski IR.. -- Se vår hjemmeside: Ski IR -- This was Virus checked by Astaro Security Gateway.

36 Viltforvaltningen i Ski Årsberetning 2014 En ulvefamilie har i snart to år bodd i Østmarka. Ulvereviret strekker seg inn i nordøstre del av Ski kommune. Ulvefamilien har vært en stor «snakkis» både i media og blant befolkningen i Foto: Hans Petter Fjeld (CC-BY-SA) Virksomhet kultur og fritid Reidar Haugen

37 VILTLOVENS FORMÅL: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Med vilt menes alle nålevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet gjennom bruk av viltkartet og ulike planverktøy, å synliggjøre viltinteressene i beslutningsprosessene Prioritere ivaretakelse av truede arter og deres nøkkelområder. Fagansvar miljøvernrådgiver. Ansvarliggjøre rettighetshaverne i forvaltningen av de utnyttbare viltressursene gjennom en god organisering med bestandsplaner som virkemiddel Arbeide for en balansert hjorteviltbestand i forhold til stammens kvalitet, områdenes bæreevne, andre samfunnssektorer og det biologiske mangfoldet Sørge for å ta vare på skadet vilt (påkjørsler, under jakt eller på annen måte) og vilt som felles som skadedyr. Herunder ettersøk, eventuell avliving og ivaretakelse av kjøtt. Mange andre delegerte myndighetsområder som for eksempel vedta fellingstillatelser på elg, rådyr og bever. VILTFORVALTNINGENS ORGANISERING I SKI 2014 Politisk myndighet (fra okt 2011): Utvalg for teknikk og miljø (TM) Adm. myndighet/sekretariat (fra 1989): Rådmannen (v/skogbestyrer) Virksomhet Kultur og fritid Faggruppe Viltforvaltningen i Ski (Ny sammensetning valgt 2013) Willy Grønstvet, Halvor Mørck, Bernt A. Hansen, Egil Johannessen, Jan Berger Nøkkeltall for viltforvaltningen : Fallviltoppdrag Fallvilt elg Fallvilt rådyr Jakt elg Jakt rådyr

38 OPPGAVEFORDELING I SKI KOMMUNES VILTFORVALTNING (Med hjemmel i K-sak 71/07 og TM sak 1/13) Utvalg for teknikk og miljø behandler og fatter vedtak i følgende saker: Åpning av jakt for elg, rådyr og bever (eventuelt hjort) Vedta fellingstillatelser Sette mål for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen Fastsettelse av minsteareal, fravik av minsteareal (+/- 50 %) Godkjenning av vald Godkjenning av bestandsplaner og avskytningsavtaler Behandling av klagesaker Andre politiske viltsaker av prinsipiell betydning Administrasjonen ved rådmannen har følgende oppgaver: Utrede viltsaker til behandling i Utvalg for teknikk og miljø Treffe vedtak i viltsaker av ikke prinsipiell betydning Organisere og lede faggruppen, herunder å gjennomføre lovpålagte viltforvaltningsoppgaver samt sørge for en kompetent og effektiv fallviltforvaltning (ettersøk, ivaretakelse av skadet vilt og omsetning av fallvilt) og forvaltning av kommunens viltfond Utstede årlig tildeling av fellingstillatelser Oppfølging av valdenes rapportering av fellingsresultat Utarbeide fellingsstatistikk, fallviltstatistikk med mer til Stat. Sentralbyrå, Fylkesmannen, KOSTRA m.v.. Oppdatere kommunens viltkart Kontroll med felt vilt og betaling av fellingsavgift Veiledning og informasjon til publikum, rettighetshavere, media med mer Stimulere og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshaverne Bidra i regional bestandsrettet forvaltning og andre regionale viltprosjekt Faggruppe Viltforvaltning har følgende oppgaver: Ivaretakelse av skadet vilt og vilt som felles som skadedyr. Sørge for at vilt som er skadet ved påkjørsel av motorkjøretøy, under jakt, eller på annen måte, ettersøkes og om nødvendig avlives. Kjøtt fra fallvilt av hjortedyr som kan brukes til menneskeføde slaktes, kontrolleres av mattilsynet og omsettes til fordel for kommunens viltfond. Kommunen har eget slakteri på Drømtorp. Føre statistikk over egne fallviltoppdrag rapportere til skogbestyrer Gjennomføre kontroll av felt hjortevilt Avgjøre tiltak og eventuell avliving av skadegjørende vilt Andre praktiske viltforvaltningsoppgaver i kommunen etter anmodning fra rådmannen (eks. ved mistanke om tjuvjakt, grevling i garasjer etc.) Rådmannen vil/kan rådføre seg med faggruppen i forhold til utredning av saker til politisk behandling og administrative avgjørelser Politiske vedtak i viltsaker 2014: TM sak 7/14: Årsberetning 2013 for viltforvaltningen TM sak 11/14: Fellingstillatelse for elg, rådyr og bever 2014 FSK sak 8/14: Årsmelding Grønt regnskap 2013

39 Elgforvaltningen Måloppnåelse 2014? Utvalg for teknikk og miljø vedtok i 2013 målsetting for både elg- og rådyrforvaltningen i Ski (TM-sak 9/13). Under vil resultatet i 2014 kommenteres i forhold til elg-målene som er vedtatt. 1. Elgbestanden bør holdes stabil på nåværende bestandsnivå. Jegerobservasjoner (sett-elgskjema) og antall fallvilt tyder på at elgstammen fortsatt er noe i nedgang i forhold til tidligere år, men noe bedre enn i Årsaker til nedgangen er noe uviss, men redusert beitetilgang, klimatiske forhold, rovdyr med mer kan være medvirkende. Likevel oppfattes situasjonen ikke som dramatisk.. Elgvaldene i Ski tok under jakta 2014 signalene alvorlig, og reduserte jaktuttaket til 82 % av kvoten(størst reduksjon i og nær ulvesonen) 2. Det bør tilstrebes en kjønnsfordeling på ca. 50 % hanndyr og 50 % hunndyr. Jaktmaterialet for 2014 viser at det er skutt ca. 61 % hanndyr og 39 % hunndyr. Dette vurderes å være akseptabelt med sikte på en økning av elgstammen i årene framover. 3. Ku/okseforholdet basert på sett elg -skjemaet bør ligge på mellom 1,5 og 2. For 2014 var dette forholdet 1,89. Dette er svært akseptabel kjønnssammensetning. Vurderes som gunstig for høy kalveproduksjon i årene som kommer. 4. Kalv per kalvku og kalv pr. ku basert på registreringer fra Sett elg bør ikke synke i forhold til perioden Sett kalv per ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. I 2014 hadde 74 % av kyrne kalv, mens gjennomsnittet i perioden er 81%. Sett kalv per kalvku (tvillingraten) viser hyppigheten av tvillinger i bestanden. Hvis ingen kyr hadde tvillinger er faktoren 1, hvis alle hadde tvillinger er faktoren 2. I 2014 er faktoren 1,17, mens det gjennomsnittlig fra er 1,30. Dvs. at det fødes færre tvillingkalver. Dette kan ha flere årsaker (kyrnes alder, klimatiske faktorer, mattilgang med mer) 5. Gjennomsnittsvekta på kalv skal på lang sikt ikke synke vesentlig i forhold til perioden Gjennomsnittlig kalvevekt i 2014 var 61 kg. Dette er den laveste kalvevekt målt siden Gjennomsnitt i perioden er 67,7 kg. I Ski har kalvevekta vært forholdsvis stabil på et akseptabelt nivå, men i 2014 er gj.sn.vekta gått ned. Klimatiske forhold sammen med tilgang på godt føde er avgjørende. Likeledes spiller tilstedeværelse av store okser en rolle for tidlig brunst og påfølgende tidlig fødsel og dermed større kalver på høsten. Kalvevekta i 2014 gir grunn til å følge med i årene som kommer. 6. Størrelsen på elgbestanden skal ikke utgjøre en trussel mot andre arter eller økosystemer i Ski kommune Det er ikke registrert eller meldt at elgbestanden gjør slik skade i Dette kan bli et problem ved for stor elgstamme i forhold til bl.a. næringstilgang. 7. Elgbestandens beitetrykk skal tilpasses slik at verditapene ved framtidig skogsdrift eller jordbruk holdes på et nivå som næringen aksepterer Det er de seinere årene ikke meldt skade på jord- eller skogbruk. En grønnsakbonde har hvert år problemer med elg i kålåker. Aktuelle rådegjerd som er iverksatt er inngjerding og kanalisering av elgjakta til de aktuelle områder samt tidlig bortjaging. Dette har fungert. 8. Gjennomsnittlig antall elgpåkjørsler/drepte elg bør ikke overstige 15 % av jaktutbyttet i planperioden. I 2013 døde 7 elg utenom ordinær jakt (17 % av jaktutbyttet). Av disse ble tre påkjørt av bil (7,3%), en påkjørt av tog (2,4 %) og tre døde av andre årsaker (7,3%). 9. Vedtatt forskrift om minsteareal på 2000 da/dyr opprettholdes. +/- 50 %- regelen praktiseres aktivt etter behov. Fravik fra minstearealet brukes aktivt i Ski. For 2014 varierte areal pr. tildelt dyr fra 1538 da til 3610 da. Gjennomsnittlig arealkrav var 1910 da pr. tildelt dyr. 10. Kommunen skal stimulere til opprettelse av store vald og utarbeidelse / godkjenning av forvaltningsplaner. Bestandsplanene bør omfatte minimum da. Opprettelse av storvald med forvaltningsplaner er diskutert med elgvaldene i Ski. Det er så langt ingen interesse fra rettighetshaverne. 11. Elgforvaltningen skal foregå i nært samarbeid med rettighetshaverne og våre nabokommuner, inklusive Østmarka elgregion, f. eks ved samordning av mål. Ski kommune har svært godt samarbeid med rettighetshaverne i Ski. Ski kommune er representert i styret for Østmarka elgregion, og våre bestandsmål er harmonisert med ØER. I 2014 ble det jobbet med å opprette Follo elgregion for alle Follokommunene ikke iverksatt. Se også mer elgstatistikk på vedlegg 1 og 2

40 Rådyrforvaltningen Måloppnåelse 2014? Jfr. kommunens målsetting (TM-sak 9/13) 1. Rådyrforvaltningen i Ski kommune skal legge til rette for en sunn og stabil rådyrbestand på et bærekraftig nivå, dvs. opprettholdbar produksjon. De siste års nedgang i rådyrstammen ser ut til å ha stagnert. Flere observasjoner, økt jaktuttak sammen med redusert irregulær avgang tyder på en viss oppgang i rådyrstammen. Bedre klimatiske forhold, lavere predasjon av bl.a rev og gaupe og forsiktig jaktuttak i flere år kan være årsaker, uten at dette vites sikkert. Jaktuttaket er i hovedsak tatt ut som voksne bukker, mens produktive hunndyr er spart. Dette borger bra for fremtidig rekruttering av stammen. 2. Bestanden kan økes noe i forhold til bestandsnivået i Jfr. pkt over. Fremtidige registreringer vil gi bedre statistikk på dette. Observasjoner og tilbakemeldinger fra jaktrettshaverne tyder på økt rådyrtetthet i tettstedsnære områder og i tilknytning til kulturlandskapet, mens det fortsatt er lite rådyr inne i de store skoger. 3. Gjennomsnittelig antall rådyrpåkjørsler må gjennom aktive tiltak fra kommunen, veimyndighetene og rettighetshaverne søkes holdt på et lavest mulig nivå. En gledelig nedgang i irregulær avgang ble registrert i dyr, mens det i 2013 var 40 dyr. I 2014 ble 25 rådyr påkjørt og drept av bil. Tidligere iverksatte forebyggende tiltak er fortsatt aktive, men det anmodes om mer kantrydding/tynning langs hovedveiene. Fortsatt god kommunikasjon med veieierne er nødvendig. For Statens vegvesen er økt kantrydding på utsatte steder et økonomisk spørsmål bevilgningene er for lave til å gjennomføre strekningene Ski kommune har meldt inn. 4. Det anmodes om at rettighetshaverne jakter på rev i perioder med høy revebestand. Anmodningen er sendt alle jaktrettshavere i Ski. Det jaktes på rev flere steder i Ski. Antall skutte rev er ukjent for kommunen, da dette ikke er meldepliktig. Oppfordring om fortsatt revejakt opprettholdes. I Ski JFF premieres revejakt. 5. Jaktuttaket bør dreies over til større kalveavskyting og mindre voksne dyr. I 2014 var uttaket 31 % kalv (2013: 24 %), 49 % voksne hanner og 20 % voksne hunner. Rapporteringen er dessverre slik at ungdyr rapporteres som voksne, men flere rettighetshavere har kommentert at dette er hovedsakelig ungdyr (1,5 år). Positivt at de fleste produktive hunnner er spart. Anmodningen videreføres. 6. Minstearealet på 300 da pr. dyr opprettholdes. Rettighetshaverne anmodes om fortsatt moderasjon i avskytingen når rådyrstammen er lav. Fellingsprosenten har gått noe opp fra bunnåret i fjor, 33,6 % av tildelte dyr felt (80 felte dyr av en kvote på 238). Det er fortsatt flere av rådyrvaldene som i 2014 har avstått fra jakt med håp om at den lave stammen de siste 10 årene skal kunne bygge seg opp. Rettighetshaverne har etterkommet kommunens anmodning om moderasjon i avskytningen.

41 FALLVILT (irregulær avgang) (det føres kun statistikk for fallvilt av hjortevilt) 2014: Nedgang i fallvilt rådyr, mens stabilt lavt for elg Fallvilt elg og rådyr i Ski Årsaker til fallvilt i Ski: Stedvis og tidvis stor tetthet av hjortevilt Stor vegtetthet, Europaveier, økende trafikk Trekkruter krysser veger Kalde og snørike vintre Rovdyr (rev, gaupe) Andre årsaker (sykdom, alderdom, ulykker, jagende hunder etc.) Elg Rådyr Figuren viser at antall fallvilt rådyr og elg har gått ned de siste årene. I 1992 ble det drept 30 elg mot 7 i dag (3 påkjørt av bil). I 2001 ble det drept 104 rådyr mot 29 (25 påkjørt av bil) i dag. Lavere bestand og forebygging hjelper. Forebyggende arbeid de siste 20 årene: God kontakt med Statens Vegvesen Lys og viltgjerde på E6-strekningen Oslo grense til Nøstvedt-tunellen. Ekstraordinær skilting i utsatte perioder Forlengelse elggjerde E18 Viltrydding langs utsatte vegstrekninger (ikke ferdig) Påvirkning jaktlagene til å jakte på utsatte steder Økte jaktkvoter utsatte steder Holdningsskapende info til bilførere media O-løp arrangement i samråd med viltforvaltningen Påvirkning grunneiere til riktige vekster v/veg Innføre ekstraordinær båndtvang når kulde og snøforhold blir vanskelig for rådyrene. Det ble ikke behov for ekstraordinær båndtvang i Figuren viser at felt elg pr. registrert irregulær avgang har hatt en positiv utvikling de siste 10 årene. Bedre å ta ut dyr ved jakt enn i viltkollisjoner Konfliktnivået mellom elg og trafikk er betydelig redusert og kostnadene elgbestanden medfører for andre samfunnsinteresser må pr. dags dato sies å være på et «akseptabelt» nivå. En elgpåkjørsel koster samfunnet over kr. i gjennomsnitt. Kommunen har eget EU-godkjent viltslakteri på Drømtorp slakting elg til menneskeføde og fryseri kadaver. Mattilsynet godkjenner slaktet. I 2014 ble kun en elg menneskeføde.

42 Antall vald: Tillatt felt: ELGFORVALTNINGEN 2014 Mer detaljer 5 vald 50 dyr Felt i 2013: 41dyr Fellingsprosent: 82 % Tellende areal: da Minsteareal: 2000 da (vedtekt 2001, fornyet 2013) : 5468 kg elgkjøtt til rettighetshaverne (2013: 5758 kg) Jakt og fallvilt elg Elgvald i Ski 2014: Felt (kvote) Ski kommuneskoger 6 dyr ( 12) Ski Viltstellforening 17 dyr (18) Kråkstad Grunneierlag 16 dyr (16) Syverud skog 0 dyr (1) Bråthen skog 2 dyr (3) Kommunens oppgaver: Tildeling kvote Godkjenne bestandsplaner Kontroll av alle felte elg Koordinering jakta Offentlig statistikk Myndighetsorgan Forebygge beiteskade Eventuelle ettersøk Fallvilt elg Jakt elg Statistikk over flere år: Sett elg pr. jegerdag Kalv vekt ,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Hannkalv Hunnkalv Sett dyr pr. jegerdag viser den relative utviklingen i bestandsstørrelse over tid. Den registrerte nedgangen i 2013 synes å ha snudd i God korrelasjon med jaktuttak. Kalvevekter viser nedgang i Utvikling av kalvevekter er en god indikasjon på elgens kondisjon. Klimatiske forhold sammen med tilgang på kvalitetsføde er avgjørende. Likeledes spiller tilstedeværelse av store okser en rolle for tidlig brunst og påfølgende tidlig fødsel og dermed større kalver på høsten. Kalvevekta i 2014 gir grunn til å følge i utviklingen med i årene som kommer. Mer elg-statistikk i vedleggene. Nyhet i 2014: Fylkeskommunen vedtok utvidet jakttid for elg til ut november for kommunene Asker, Bærum,Lørenskog, Ski og Oslo. Begrunnelse bl.a. helgefredning og elv i området.

43 Aksetittel RÅDYRFORVALTNINGEN 2014 Mer detaljer Valdstruktur i Ski Kommunens oppgaver: Antall vald: 61 vald Tellende areal: 86824da Tillatt felt: 238 dyr Felte dyr: 80dyr Fellingspst.: 34 % Minste areal: 300 da da: 16 vald da: 7 vald da: 8 vald da: 4 vald da: 4 vald da: 1 vald da: 4 vald Over 1000 da: 17 vald Fastsette minsteareal Tildeling årlig kvote/vald Statistikkarbeid Kontroll med stammen Innføre ekstraordinær båndtvang ved behov Jakt og fallvilt rådyr Fallvilt 100 Jakt 50 0 Nedgangen har sluttet? Den store nedgangen i rådyrstammen vi har hatt de siste 15 årene tyder på å ha stagnert. Observasjoner og tilbakemeldinger både fra viltnemd, publikum og rettighetshaverne bekrefter dette. Fortsatt er det mest rådyr i tilknytning til kulturlandskapet og i tettbygde strøk. Mindre predasjon av rev og gaupe sammen med gunstig klima og lave påkjørselstall kan være en del av årsakene Avskytningsprofil rådyr i % av felte dyr Kalv Bukk Gjeit Hanndyr Hunndyr Avskytningsprofilen stabil men litt feil Her ser vi at fordelingen på kjønn og alder i jaktuttaket har vært svært stabilt de tre siste årene. Fellingstillatelsene for rådyr oppgir bare antall dyr, ikke fordeling på kjønn og alder. Fordelingen i Ski er ikke unormal, men ideelt burdet kalveavskytningen vært doblet på bekostning av bukk- og geitavskytingen. Bakgrunn for denne strategien er svært stor naturlig avgang av kalver (kulde, snø, rev og gaupe). Bedre å ta kalvene ut ved jakt. Men, et stort antall av de felte voksne dyrene er meldt å være ungdyr (1,5 år), så i praksis er vi litt nærmere målsettingen enn statistikken viser.

44 Aksetittel BEVERFORVALTNINGEN 2014 Beveren har siden utsettingen i Østmarka i 1975 inntatt så å si alle vann og vassdrag i Ski kommune. Beveren har få naturlige fiender (bilen dreper et par i året), og uten en viss desimering vil beverstammen få problemer med mat, aggresjon bevere imellom og økonomiske skader på fast eiendom (oversvømmelse av jorder, veier, kjellere etc.). I Ski har det vært gjennomført jakt i mange år, bl.a. med sikte på å begrense skader på landbruksareal. Siden 2004 har det vært 4 aktive bevervald i Ski, Ski JFF, Ski Viltstellforening, Kråkstad grunneierlag og Bråthen skog. Jakttid på bever: 1. okt -30.april. Jaktmetoder: Fellefangst eller bruk av gevær. Målsettingen i beverforvaltningen er en harmonisk og sunn stamme som ikke skaper for mye problemer for landbruket eller fast eiendom. Sportegn etter bever utgjør en stor opplevelsesverdi i skogen både for store og små - også et viktig forhold å ta vare på! I 2014 ble 10 bever tatt ut ved jakt i Ski. Nedgangen i jaktuttak i 2011 og 2013 vurderes å være tilfeldig. Jaktinteressen avhenger av hvorvidt beveren vurderes å være skadegjørende eller ikke. Skade på eiendom /jordbruk fører ofte til økt interesse for jakt, spesielt i kulturlandskapet. Beverstammen vurderes å være normal i størstedelen av Ski, men i Østmarka har bestanden gått ned. I flere ekskrementer fra ulv er det funnet beverhår, så her har beveren fått en naturlig fiende som har manglet i over 150 år Bever - felte dyr og fellingskvote Felt Fellingskvote Kommunale oppgaver i beverforvaltningen: Fastsette minsteareal Tildele fellingskvote Kontroll med beverstammen Forebygge skade Informasjon Synlige spor etter beveren har stor opplevelsesverdi for både store og små. Her er en bjørk som skal bli til et par måltider. Beveren spiser barken og unge greiner + vannplanter om sommeren. Beveren trenger minutt på å felle et slikt tre.

45 ANDRE DYR I SKI 2014 Så langt har vi i denne årsberetningen berettet status om de jaktbare forvaltningsartene elg, rådyr og bever. Her har også kommunen lovpålagte forvaltningsoppgaver på lik linje med fallviltforvaltningen. Men, ivaretagelse og synliggjøring av alle viltarter/-biotoper er høyt prioritert i kommunens beslutningsprosesser, særlig i arealsaker. Det er gode rutiner for aktiv bruk av kommunens biomangfold- og viltkart i alle arealsaker, i skog- og landbrukssaker, ved arrangementer i utmark (eks. O-løp) og i den strategiske planlegging (eks. områdeplaner). Hovedmål er at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Av fugler har vi i Ski en del til dels svært sårbare arter. Kjente reirplasser for eks. fiskeørn, hønsehauk, kattugle, musvåk og vepsevåk er kartlagt og tilstedeværelse av disse er sterkt med på å styre beslutningene. For eksempel ved skogbrukstiltak er det i hekke- og yngletiden en fredningssone på 200 m rundt et hønsehaukreir. Ski kommunes 7 tiurleiker blir også godt beskyttet i beslutningsprosessene. Den kritisk truede åkerriksa er også representert i Ski. Her har landbruket en viktig rolle i forvaltningen. Den sjeldne skogdua er også representert i Ski, og her vernes reirplassene (hule trær). Når det gjelder pattedyrene er det i hovedsak yngleplasser som er kartlagt. Kalvingsplasser for elg og rådyr, revehi, beverhytter er kartlagt, og søkes beskyttet spesielt i den sårbare yngletiden. Viktige trekkveier for vilt er også kartlagt, og dette fikk f.eks. i beslutningen om trase til ny E18 gjennom Kråkstad en sentral rolle en 50 m brei viltovergang ble besluttet bygd, selv om Statens vegvesen ønsket og argumenterte for noe mindre dimensjoner. I det følgende vil fire sentrale arter i Ski kommune få egen omtale. Forvaltningsansvaret for ulv og gaupe ligger hos Rovviltnemnda i region 4 /Fylkesmannen.. Kommunale oppgaver i rovviltforvaltningen er å bidra i konfliktdempende tiltak, kommunikasjon og informasjon, lisensfelling, skadefelling med mer. Uavklart om ulven i Østmarka ved utgangen av 2014 Ski kommune ligger innenfor en ulvesone, der myndighetene har bestemt at det kan bo ulv. Et ulvepar etablerte seg i Østmarka våren 2013, fikk den påfølgende våren 3-5 valper (antallet er fortsatt noe usikkert). Ulvereviret omfatter deler av det NØ Ski. Siden høsten 2014 er det så langt kun er registrert én revirmarkerende ulv i Østmarkareviret. Det kan tyde på at ulveparet som fikk valper i 2013 ikke lenger er intakt, men dette er det for tidlig å konkludere på. Det må bedre sporingsforhold og mer feltarbeid til før vi kan si noe mer om status i dette reviret, sier Petter Wabakken, prosjektansvarlig hos Høgskolen i Hedmark. Men, mye tyder på at det ikke er født valper i reviret i Tispa som fødte valper i reviret i 2013 er ikke påvist gjennom DNA-analyser siden høsten 2014, men vi kan likevel ikke utelukke at hun fortsatt er der. Forutsatt at vi får gode sporingsforhold, så vil vi finne ut av det i løpet av vinteren 2015, sier Wabakken. Som ledd i folkeopplysningen om ulv arrangerte Ski kommune 12. mars 2014 et ulvemøte på Ski bibliotek. Her var det «stinn» brakke med over 100 fremmøtte. Ellers er ulvestoff blitt vanlig i lokalpressen og sosiale medier båe for og imot ulv. På tampen av 2014 ble det levert 6 bæsjeprøver fra ulv i Krokholmarka for DNA-analyse. Analyseresultat avventes med spenning. Finnes alfatispa fortsatt/ er det nye ukjente individ?

46 En av virkningene med en fast ulvestamme er reduksjon av jaktavkastningen på elg, både ved reduksjon av høstningsbestand og vanskeliggjøring av jakt. Ski JFF som har jaktterreng i kommuneskogene felte under halvparten av jaktkvoten i 2014, mens i resten av Ski synes å være bedre med elg. Plakat laget for ulveforedraget i Ski. Fortsatt gaupe i Ski Antallet gauper i Oslo og Akershus økte på 1990-tallet og fram til Det skyldes både begrenset jakt, høyere bestander i nabofylker og Sverige, og høye rådyrbestander. Siden 2000 fram til 2013 har gaupebestanden vært stabil eller svakt voksende. Gaupeovervåkingen (Scandlynx) registrerte imidlertid nedgang i familiegrupper i vår region i I 2010 var det 9 familiegrupper i rovviltregion 4, i 2012 var det 5, i 2013 kun ble registrert en. I 2014 er det 5 registrerte familiegrupper i hele region 4, mens det i Ski kan synes som om besøkene av gaupe er sjeldnere. Dette kan skyldes at vår faste hunngaupe gjennom mange år, S306, som også prydet forsiden av årsberetningen i fjor, synes å være død. Men datteren lever i beste velgående i Ås og Frogn.,.Scandlynx har over 20 viltkamera plassert i Folloskogene og flere gauper er radiomerket, så her er kunnskapen stor. Gaupas viktigste byttedyr er rådyret, og gaupa har fulgt etter rådyret inn i kulturlandskapet og bebygde områder. Det er derfor ikke uvanlig å kunne se gaupe nær bebygde områder. Det nasjonale overvåkningsprogrammet for store rovdyr overvåker i dag bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe i Norge blant annet gjennom registrering av familiegrupper

47 (hunndyr i følge med årsunger). Årlig gjøres en beregning av minimum antall familiegrupper før jakt ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper. Registreringene blir i all hovedsak gjort av lokale folk på snøføre, og rapportert inn til Statens naturoppsyn, hvor rovviltkontaktene i SNO foretar feltkontroller. Kvotejakt på gaupe er fra 1. februar 31. mars. De foregående år, med unntak av 2014, har det vært jakt på gaupe i Follo, dette ut fra nedgang i registrerte familiegrupper. I følge gaupeforsker Jon Odden fra NINA er det ikke urovekkende at gaupebestanden svinger år om annet. Salamander, både til glede og forargelse alt etter øynene som ser! Amfibier, og spesielt de sårbare storsalamander og spissnutet frosk får, spesielt i utbyggingssaker, sterk oppmerksomhet. Tilstedeværelse av disse artene vanskeliggjør bl.a. annen arealbruk uten tilpasninger. I Ski har vi 20 kjente storsalamanderlokaliteter, 72 steder med liten salamander og 10 steder med spissnutet frosk. Det er i hovedsak moderniseringen av jordbruket, med drenering av våtmarker og dammer, som har hatt størst påvirkning på storsalamanderen. I tillegg er den svært sårbar for fiskeutsetting, da larvene lever pelagisk og svært iøynefallende for rovfisk. Naturmangfoldloven ivaretar mangfoldet i naturen. I 2014 ble dessverre en svært verneverdig lokalitet (A) med bl.a. storsalamander fylt helt ned med masser. Oppfyllingen var ikke omsøkt Ski kommune. Kommunens reaksjon var krav om snarlig reetablering av ny dam på stedet med faglig veiledning av amfibieekspert. Et omfattende arbeid ble påbegynt i 2014, men vil ikke bli sluttført før i Heldigvis ser det ut til at det fortsatt er storsalamander i området. Vi får bare håpe. Forholdet ble også anmeldt en sak som fortsatt er under behandling hos politiet. Her var det tidligere en idyllisk storsalamander-dam på ca. 800 m2. Dammen ble ulovlig fylt igjen i Nyetablering av dammen vil bli sluttført i 2015.

48 REGNSKAP VILTFORVALTNINGEN I 1000 kr Utgifter Lønn mannskap Sosiale utgifter Sum lønn: Km-godtgjørelse Andre utgifter Sum utgifter Inntekter Salg kjøtt Fellingsavgift Ref. staten jegerprøve Sum inntekter Netto utgift Kommentar til regnskap 2014: Regnskapet viser fortsatt svært nøktern bruk av ressurser. Det absolutt meste av utgiftene er knyttet til lovpålagte forvaltningsoppgaver, der fallvilthåndteringen er dominerende. Oppdrag med fallvilt av rådyr er oftest relativt enkle og mindre ressurskrevende, mens en elgpåkjørsel ofte er svært ressurskrevende med tidkrevende ettersøk og etterarbeide. I tillegg til fallvilt som endte med dødelig utfall for dyrene ble det foretatt utrykning og ettersøk på 35 tilfeller. Av 7 fallvilt elg i 2014 ble deler av bare en elg (120 kg) godkjent av Mattilsynet for videresalg til menneskeføde. Resten var kadavre ikke godkjent til menneskeføde. Rådyr er som regel ikke regningssvarende å slakte til menneskeføde her er kjøttet for mye ødelagt til at videre bearbeiding er lønnsomt. Når kjøtt selges må kjøper hente hele slaktet på Viltforvaltningens slakteri (Drømtorp) snarlig etter slakting. Slaktet betales med kr. 50, % mva. pr. kg uten fradrag for bein. Fallviltmannskapet lønnes etter kommunal tariff (assistent), med overtidsgodtgjørelse kveld og natt og de fleste oppdrag skjer etter mørkets frambrudd. Inntektsposten fellingsavgift er regulert av statlige direktiver, og Ski kommune bruker maksimalsatsen som er satt (2014: 292 pr. elgkalv og kr. 496 pr. voksent felt dyr). Dette er en lovpålagt avgift for elgvaldene som betales etterskuddsvis til kommunen for felte dyr. Ny inntekt i 2014 er refusjon fra staten for gjennomført 8 eksamener i jegerprøve i Statlig refusjon vil fortsette i årene som kommer. Utgifter til sekretariat inngår i kommuneskogenes regnskap. Summa summarum ble 2014 et normalår for viltforvaltningen. Sluttord Sekretæren for viltforvaltningen i Ski takker både politikere i TM, medlemmer i faggruppen og andre hjelpere for et godt samarbeid i Sekretæren mener at alle ledd i viltforvaltningen i Ski har høy kompetanse og kvalitet, og alle lovpålagte oppgaver ble ivaretatt forskriftsmessig i februar 2015 Reidar Haugen

49 Vedlegg 1 BESTANDSUTVIKLING ELG I SKI KOMMUNE Tabellen viser ulike indekser utledet fra sett elg-data og sier noe om utviklingen i bestandens størrelse, kjønnssammensetning og reproduksjon, samt jakttrykket på ulike kategorier dyr. Indeksene har vist seg å gi et godt bilde på utviklingen innen et område over tid, men er ikke nødvendigvis sammenligbare mellom områder. Årsaken til dette er for eksempel ulike observasjonsforhold og jaktmetoder. År Sett elg pr jegerdag Sett ku pr. okse Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Prosent ku m/kalv av alle kyr Prosent okse felt av sette okser Prosent ku felt av sette kyr Prosent kalv felt av sette kalver Antall jegerdager Jaktfelt levert skjema ,54 2,33 0,91 1,54 58,65 33,33 10,53 12, ,43 1,56 1 1,47 61,43 42,22 17,14 8, ,44 1,83 0,8 1,43 55,68 45,83 13,64 14, ,57 2,05 0,86 1,31 64,71 31,03 14,29 11, ,53 1,84 1,04 1,44 68,67 53,33 12,05 10, ,49 1,84 1,17 1, ,87 14, ,55 1,85 0,9 1,49 58,62 34,04 17,24 20, ,37 2,22 0,63 1,25 48,35 31,71 18,68 26, ,39 1,93 0,71 1,34 49,4 39,53 16,87 25, ,37 2,1 0,7 1,33 48,78 46,15 14,63 28, ,31 1,74 0,96 1,33 67,5 23,91 16,25 19, ,35 2,66 0,72 1,25 55,45 36,84 11,88 24, ,35 2,22 0,81 1, , , ,32 1,58 0,74 1,27 57,78 26,32 11,11 20, ,32 2 0,86 1,28 61,96 28,26 15,22 18, ,33 2,23 0,92 1,33 61,54 28,57 14,1 26, ,28 2,08 0,98 1,37 70,37 65,38 25,93 22, ,46 1,74 0,73 1,26 57,53 42,86 19,18 24, ,39 1,66 0,71 1,22 52, ,75 24, ,43 1,59 0,83 1,33 59,78 27,59 15,22 23, ,4 1,93 0,81 1,34 60,38 34,55 16,98 16, ,42 1,63 0,76 1,28 56,82 35,19 13,64 25, ,46 1,43 0,79 1,3 53,54 26,09 15,15 20, ,22 1,96 0,78 1, ,14 29,09 16, ,36 1,89 0,74 1,17 58,33 26,32 12, Snitt ,92 0,83 1,34 58,92 37,91 15,54 19,

50 Hannkalv Hunnkalv Hanndyr 1 ½ år Hunndyr 1 ½ år Hanndyr eldre Hunndyr eldre Vedlegg 2 År snittvekt antall snittvekt antall snittvekt antall snittvekt antall snittvekt antall snittvekt antall Gjennomsnittelig slaktevekter for elg i Ski kommune Slik leser du tabellen Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter for dyr felt under jakta. Vekter på kalver og 1½-åringer kan gi et godt bilde på endringer i bestandskondisjon, mens vektutvikling hos eldre dyr i stor grad er påvirket av hvilke årsklasser som er felt under jakta det enkelte år.

51 Rapport Barnehagekapasitet i Ski kommune Høringsutkast 29. oktober 2014 Høringsfrist: 9. januar

52 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Formålet med prosjektet... 4 Tidsperspektiv og avgrensing... 4 Prosjektgruppe/styringsgruppe... 4 Prosess... 5 Bakgrunnsdokumenter... 5 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 5 Kommuneplanen Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Prinsipper for lokalisering... 7 Strategiske grep... 7 Normer for arealbruk og barnehagers størrelse... 8 Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov i barnehagene... 9 Vurdering og anbefaling Hebekk Finstad Ski sentrum Ski øst Ski sør Kråkstad Langhus Bøleråsen Vevelstad Siggerud

53 Sammendrag Som del av utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst, utredes barnehagekapasitet. Prosjektet er nedsatt av rådmannens ledergruppe våren Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av barnehager, og alternative lokaliseringer av barnehager. Barnehager er sammen med skoler og arbeidsplasser noen av de viktigste målpunktene i hverdagen for storparten av befolkningen. Hvor de er plassert har stor betydning for familienes logistikk, trafikkbildet og nærmiljøet. Erfaringer viser at foreldre ønsker barnehageplass for barna sine nær der de bor. Prinsipper for lokalisering av barnehager er utarbeidet med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier. Barnehager bør lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder i sentrum. Kort vei til barnehagen kan bidra til at flere barn kan gå eller sykle sammen med foreldrene til barnehagen. Barnehagen kan lett bli et tilgjengelig møtested i nærmiljøet på fritiden. Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i Ski sentrum. Heterogenitet med hensyn til alder kan bidra til et mangfold av aktiviteter. Prosjektgruppa mener barnehage i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, skoler, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Barnehager må ha trafikksikker adkomst for både trillende, gående og syklende. Det er viktig at gang- og sykkelveier henger sammen, slik at reisen til og fra barnehagen oppleves trygg og sikker. Dette vil fremme en aktiv livsstil, skape aktivitet i området rundt barnehagen, og det vil bidra til å redusere klimagassutslipp fordi færre mennesker kjører barna sine til barnehagen. Barnehager bør ligge «på veien» til toget, bussen eller jobben. Foreldre som følger barna til barnehagen og som skal gå eller sykle videre for å ta tog, buss eller gå på jobb i Ski sentrum, slipper dermed at turen til barnehagen blir en omvei. Dette kan redusere sjansen for at barna kjøres til barnehagen. Barnehager i samspill med idrett og kultur, som møtested i nærmiljøet og som kvalitetselement i bybildet. Barnehager benyttes i tidsrommet 7-17 på hverdager, men står ofte tomme på kveldstid, i helger og deler av ferien. Dersom barnehager samlokaliseres med kultur- og idrettsformål, vil bruken av anlegget kunne utvides. Dette vil ha driftsfordeler. Samdrift av arealer er nødvendig når kampen om arealer vil tilta i årene framover. Barnehager kan derfor bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Høy kvalitet på barnehagens uteområder, med lekeapparater etc, vil ha positiv effekt på barnas trivsel. Det vil også kunne bidra til at barnehagens uteområde blir en attraktiv møteplass i nærmiljøet. Nærhet til parkområder vil være positivt. 3

54 Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses endringer i befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til Det vil si at det vil bli behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager som av vedlikeholdsmessige årsaker må bygges på nytt enten på samme sted eller relokalisert. Innledning Formålet med prosjektet Ski kommune med kollektivknutepunktene Ski by og Langhus, vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Det pågår store planprosesser gjennom utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski Øst. Det er viktig å sikre tilstrekkelig langsiktig kapasitet for barnehagetilbudet i Ski kommune, samt god lokalisering og utforming av barnehagene. Rådmannens ledergruppe vedtok i sitt møte (Sak 66/14) Barnehagekapasitet i Ski kommune Prosjektgruppe, å nedsette en prosjektgruppe som skal utrede barnehagekapasitet og behov som følge av befolkningsvekst i årene framover. Prosjektbeskrivelse og framdriftsplan ble lagt fram og vedtatt i rådmannens ledergruppe sitt møte (sak 170/14). Prosjektet inngår i utredningsfasen til områdeplanene for Ski sentrum, Ski Vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst. Prosjektet skal angi prinsipper for lokalisering av barnehager, og gi innspill til lokaliseringsalternativer og utforming. Tidsperspektiv og avgrensing Prosjektet har hatt en tidsramme på et halvt år, fra til Vurderinger av relokaliseringer av barnehager er blant annet basert på en overordnet kartlegging av vedlikeholdsbehov ved eksisterende barnehager. Prosjektet har ikke utarbeidet en vedlikeholdsplan for barnehagene i Ski kommune, siden det ikke var en del av mandatet. Prosjektet ser behovet for at det beregnes drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) ved henholdsvis eksisterende bygg og nybygg, slik at vedlikeholds- og driftskostnader kan vurderes opp mot investeringskostnader. Dette vil i sin tur ha betydning for når oppstart av byggeprosjekter kan finne sted. Virksomhet Eiendom fikk i møte i rådmannens ledergruppe i oppgave å utarbeide en totaloversikt over barnehagebygg i Ski kommune i tilknytning til prosjektet der dette inngår. Virksomhet Eiendom vil ferdigstille oversikten innen utgangen av oktober 2014 på bakgrunn av årets tilstandskontroll av kommunale bygg. Prosjektet ser behovet for at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, siden befolkningsveksten i Ski blir stor i årene framover, og det derfor bør gjøres jevnlige vurderinger av barnehagekapasitetsbehovet. Prosjektgruppe/styringsgruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av 4

55 Irene Eriksen Mørk Ketil Aldrin Ingvar Gunnlaugsson Ingvild Belck-Olsen (prosjektleder) Virksomhet barnehage Pedagogisk virksomhet Virksomhet Eiendom Virksomhet plan, byggesak og geodata Prosess Prosjektgruppa har innhentet informasjon og faglige råd om planlegging, utforming og drift av barnehageanlegg på nettsiden til den Nasjonale rådgivningstjenesten for Barnehage- og skolebygg Vi har også hentet innspill fra andre kommuners barnehagebehovsplaner. Prosjektet har presentert sitt arbeid for nettverkene for levekår og samfunn, gruppe for myke verdier, samt konsultert virksomhetene Kommunalteknikk og Plan, bygg og geodata om hhv. vann, avløp og reguleringsforhold. Prosjektet har gitt innspill til budsjett- og handlingsplan i august ut fra rapportens tentative anbefalinger på dette tidspunktet. Det ble gitt orientering om prosjektets framdrift i utvalg for oppvekst og kultur 10. september Bakgrunnsdokumenter Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale myndigheter forventer at kommunale planer skal håndtere befolkningsvekst, endret klima, intensiv kamp om arealer og stadig større press på sårbar natur og dyrket mark. Klimautslippene kan reduseres hvis boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og trafikknutepunkter, slik at behovet for biltransport blir mindre. Det må bygges tettere (fortetting) nær kollektivknutepunktene slik at transportbehovet reduseres, og man blir uavhengig av bil, og slik at grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå styrkes. Fortettingspotensialet er fortsatt stort i de fleste byer og tettsteder, og bebygde arealer kan transformeres, det vil si at det bygges opp noe annet enn det som var der fra før. Samtidig må utearealer med tilstrekkelig størrelse og kvalitet bevares eller utvikles. Dette gjelder særlig utearealer for barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nasjonale myndigheter forventer en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder. Disse skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. Det skal legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som barnehager, reduserer transportbehovet. Barnehager er noen av de viktigste målpunktene i hverdagen for store deler av befolkningen. Hvor de er plassert er vesentlig. 5

56 Kommuneplanen Ski kommunes kommuneplan for angir mål og strategier for byutvikling: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende Ski kommune skal ha en tettstedsstruktur som gjør at en stor andel av befolkningen lett kan nå arbeidsplassen sin med kollektive transportmidler og få dekket sine hverdagsgjøremål (handel og service) innenfor gang- og sykkelavstand Arealutnyttelsen skal økes i kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Minimum 75 % av befolkningsveksten skal lokaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minimum 90 % i løpet av planperioden. Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, og samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grøntstrukturer og integrere attraktive rekreasjonsarealer og turvegforbindelser i by- og tettstedsstrukturen Flere som sykler og går Trygg ferdsel for alle Fortsette arbeidet med sikringstiltak, særskilt i boligområder og langs definerte skoleveier Deler av næringsområdene øst for Ski sentrum transformeres trinnvis til boligformål Eiendomsforvaltningen skal vurdere byggekostnader og vedlikeholdskostnader samlet over en rimelig tidsperiode (livsløpskostnader) ved planlegging av nye bygg og utearealer. Ved nybygg skal senere utvidelser være en del av planleggingen. Foreta strategiske eiendomskjøp for å sikre viktige samfunnsinteresser. I kommuneplanen er målet gode barnehager med plass til alle. Strategien er å legge til rette for godt fysisk og psykisk leke- og læringsmiljø gjennom målrettede utviklingstiltak. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO angir mål for barnehagene i kommunen, relevante for prosjektet: Barn skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er valgt som satsingsområde. Læringsmiljø er definert som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagene, som har betydning for barnas læring, helse og trivsel. Grunnleggende ferdigheter er definert som språklig kompetanse, sosial kompetanse, lek og motoriske ferdigheter. 6

57 Prinsipper for lokalisering Med utgangspunkt i lokale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper for lokalisering av barnehager lagt til grunn: - fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter i Oslo-regionen, - boligområder og barnehager lokaliseres med kort avstand til kollektivknutepunkt - barnehager lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder sentrum - korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom hjem og barnehage - gode muligheter for sykkelparkering for foreldre, barn og ansatte (sykkelhengerparkering, elsykler, etc.) - tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende, - utforming av kommunale bygg (barnehager) med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - nærhet til friområder eller parkområder - fleksible og funksjonelle barnehagebygg, tilrettelagt for sambruk og mangfold av aktiviteter - samspill mellom barnebygg og andre bygg, som kultur-, idretts- og skolebygg/anlegg - Mulighet for utleie av deler av barnehagebygget, slik at barnehagene kan ha en grendehusfunksjon i nærmiljøet - Nye barnehager bør lokaliseres sentralt og ikke i randsonene av by- og tettsteder - Barnehager kan bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Barnehager kan gjerne være synlige i bybildet. - barnehager kan med fordel lokaliseres i nærheten av skoler for enklere hverdag for foreldre og muligheter for samspill og samdrift mellom barnehage og skole, som skoleforberedende tiltak og samdrift av flerbrukshall Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i sentrum. Heterogen befolkning kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Barnehager i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Strategiske grep Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur, som blant annet barnehagekapasitet. Økt barnehagekapasitet gjennom investering og drift bidrar til å øke presset på kommunens økonomi. Prosjektet anbefaler derfor følgende strategiske grep for god økonomistyring: - Utnytte kapasitet i eksisterende barnehageanlegg der befolkningsgrunnlaget tilsier det - Utvide eksisterende barnehageanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak - Etablere nye barnehager, enten midlertidige eller permanente - Erverve tomter til fremtidige barnehagebygg 7

58 - vurdere drift- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende barnehagebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner - Det tar ett til to år å realisere utvidelser, og ca. fire år å realisere nye barnehager - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt - Varige løsninger fremfor midlertidige løsninger når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det Normer for arealbruk og barnehagers størrelse Barnehagestørrelse Ski kommunes strategi for barnehageutbygging tilsier 5-avdelings barnehager, det vil si 109 barn. Barnehagebygg bør være fleksible for å kunne ta opp og ned kapasiteten etter svingninger i befolkningsgrunnlag og -vekst. Kunnskapsdepartementets veiledende norm for inneareal i barnehager er fire kvm netto for barn over tre år, og om lag en tredel mer for barn under tre år. Dette gjelder lek og oppholdsareal for barn. I tillegg kommer kontorer, kjøkken, gangareal, etc. Det er godkjenningsmyndigheten, det vil si kommunen, som fastsetter barnas innendørs leke- og oppholdsareal. Utearealer Ski by vil i stadig større grad kreve arealeffektive tiltak. Barnehagenes utearealer skal være trafikksikre og by på muligheter for lek, fysisk aktivitet, sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Det foreligger generelle anbefalinger om størrelser på uteareal. Kunnskapsdepartementets veiledende norm for uteareal i barnehager er seks ganger leke- og oppholdsarealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og parkområder, som barnehagen disponerer i barnehagetiden, er et viktig kvalitetselement. Store utearealer gir muligheter for flere og større aktiviteter, men et stort areal er ikke ensbetydende med et godt areal. Det krever fortsatt at området er variert og godt planlagt med tanke på innhold og utforming. Det er viktig at området dekker ulike behov både i og etter barnehagens åpningstid. Møtested for nærmiljøet I tillegg til å være utendørs lekeareal for barnehagen, er utearealene et viktig møtested for barn på fritiden. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for folks mulighet til utfoldelse. Å se hva andre holder på med, inspirerer til egen aktivitet, som når barn etterligner voksnes gjøremål. Fordi ulike aktiviteter styrker hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke 8

59 spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for et samspill mellom ulike aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå, og det kan bidra til en positiv utvikling av det sosiale miljøet. Lokalsamfunnets behov Fleksible barnehageanlegg skal dekke lokalsamfunnets behov. Det er viktig å unngå at bygg står tomme på kveldstid og i helgene. Investeringer og driftsutgifter kan fordeles på flere parter. Man kan få høyere kvalitet på anleggene til en bedre pris enn man ellers ville ha fått. Vi vil i årene framover oppleve at boarealer går ned, flere bor i leilighet, og færre bor i eneboliger. Det vil derfor være et økende behov for lokaler for å arrangere barnebursdager, familiesammenkomster, etc. Mange vil ikke ha plass nok hjemme til å samle et større antall mennesker. Forsamlingslokale adskilt fra avlåste deler av barnehagebygget for øvrig, vil kunne tjene både barnehageformål og nærmiljøformål. Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov i barnehagene Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag personer de neste 20 årene. I Ski kommune vil folketallet i den samme perioden øke fra om lag til mellom og innbyggere. Ferdigstillelse av Follobanen mellom Oslo og Ski vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Når reisetiden mellom Ski og Oslo halveres, og Ski som kollektivknutepunkt utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Boligveksten skal skje nær Ski stasjon, og kulturlandskapet med sårbar natur og dyrket mark skal skjermes. Det er gjort beregninger på at innbyggerveksten i Ski by vil være på mellom 7600 og mennesker i perioden Hvor stor del av veksten som skal kanaliseres til Ski avhenger blant annet av boligmarked og private utbygger, og hvilke retningslinjer det blir enighet om i Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Høringsutkast sendes ut i oktober 2014, med sikte på vedtak i 2015 ( Boligbyggerprogram og befolkningsprognoser angir prognoser for henholdsvis to og 2,9 prosent årlig vekst i Ski kommune. 2 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 1000 boliger - Ski Øst 700 boliger - Finstad 1080 boliger Dette vil kunne gi 9890 innbyggere totalt i plansone Kontra (Ski by øst for stasjonen), det vil si en økning på ca innbyggere, og totalt 6092 innbyggere på Finstad, en økning på 2000 innbyggere. 2,9 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 2170 boliger 9

60 - Ski øst 1900 boliger - Finstad 1500 boliger Dette vil kunne gi innbyggere totalt i plansone Kontra, det vil si en økning på ca innbyggere, og totalt 7100 innbyggere på Finstad, en økning på 3100 innbyggere. Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. Ny(e) barnehage(r) i området vil kunne fungere som en driver for utbyggingen. De første boligene i Ski øst kan stå klare allerede i Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, det vil si at en del av hagen skilles ut som egen tomt som det bygges et nytt hus på. Dette kan utfordre barnehagekapasiteten på Hebekk, hvilket betyr at fortettingen må foregå styrt. På Langhus, Vevelstadåsen og Bøleråsen planlegges det for 1700 nye boliger i perioden Dette vil gi om lag innbyggere, en økning på om lag 3100 innbyggere. Boligutbygging og barnehagekapasitet må vurderes samlet, og det kan ikke bygges nye boliger uten tilstrekkelig barnehagekapasitet (rekkefølgebestemmelser). Befolkningsprognoser for Ski by legger til grunn en befolkningsvekst på mellom to og tre prosent. Dette er usikre tall, men de gir en indikasjon som prosjektgruppa har planlagt etter. Tabellene nedenfor viser at antall barn i alderen 1-5 år i Ski kommune vil øke med ca. 700 barn i perioden , gitt vekstalternativ på to prosent. Med et vekstalternativ på 2,9 %, er økningen på om lag 1400 barn. Tallene viser at det fram til 2029 er behov for mellom sju og fjorten nye barnehager. Det vil også være behov for å erstatte/fornye tre barnehager. Oversikt over når det er behov for utvidelser, nye barnehager og erstatning av eksisterende barnehager, med forslag til lokalisering: 10

61 Barneh Hebekk Ny bhg i Myrveien Finstad Nedl el red kap Vest veien Ny Bhg med spes avd Ny Nordre Finstad bhg på eksist tomt el ny tomt Ny bhg men ut-går ved 2 % vekst Ski sentrum Ski øst Ski sør Langhus Ny bhg i Eikeliveien Bøleråsen Vevelstad Siggerud Ny bhg i boligblokk med grønt omr i Nordøst, utgår ved 2 % vekst Ny bhg Gjerne bygget sammen med ny skole Ny bhg Utsatt 2 år med 2 % vekst Ny bh i boligblokk m blå grønt omr i sør Erst Vevelstadåsen bhg med en ny Ny bhg i samdrift med idrett men utgår ved 2 % vekst Ny bhg Ny bhg Ny bhg, men utgår ved 2 % vekst Ny bhg Til erstn for Bøler åsen bhg Ny bhg, men utgår ved 2 % vekst Kråkstad/ Skotbu Ny bhg 11

62 Vurdering og anbefaling Det må på plass en vesentlig økt barnehagekapasitet i Ski kommune for å møte befolkningsveksten i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til Det vil si at det vil bli behov for mellom sju og 13 nye barnehager. To av disse er allerede i gang (Kråkstad og Eikeliveien barnehager) I tillegg foreslås en midlertidig barnehage erstattet med et permanent bygg, og tre barnehager foreslås bygget på nytt av vedlikeholdsmessige årsaker og for å utvide kapasiteten, enten på samme sted eller relokalisert. Til sammen utgjør dette mellom 11 og 17 nye barnehager. Prosjektgruppa anbefaler lokaliseringer som gir barna kort vei til barnehagen, samt at barnehagen ligger «på vei til» tog/buss/jobb for foreldrene. Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses endringer i befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Hebekk Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, noe som over tid kan utfordre barnehagekapasiteten. Det er derfor viktig at fortettingen foregår styrt. Det vil dermed ta mange år før det oppstår et behov for ny barnehage på Hebekk. Prosjektgruppa anbefaler at det bygges en ny femavdelings barnehage på Hebekk i 2029, gjerne lokalisert i Myrveien. Finstad Befolkningsveksten på Finstad tilsier mellom to og tre nye barnehager. Prosjektgruppa anbefaler at Vestveien barnehage som er en midlertidig barnehage, bygges som en permanent femavdelings barnehage, samt spesialavdeling. Barnehagen kan bygges nær der Vestveien barnehage er lokalisert i dag, eventuelt på en nærliggende tomt. Nordre Finstad barnehage har store drifts- og vedlikeholdskostnader, og prosjektgruppa anbefaler at barnehagen erstattes med et nytt bygg med plass til fem avdelinger (109 barn). I dag har barnehagen 4 avdelinger og en spesialavdeling (60 barn). Barnehagen kan bygges på nytt der den ligger, eventuelt relokaliseres til en nærliggende tomt. Gitt tre prosent årlig befolkningsvekst vil det bli behov for å bygge en ny barnehage på Finstad i Prosjektgruppa anbefaler at barnehagen lokaliseres i nytt boligområde i vest mot kommunegrensa mot Ås, nær Skogssnarveien. Det skal skje en fortetting av arealene på Finstad, og prosjektgruppa mener at ny(e) barnehage(r) med fordel kan ligge i første etasje på en boligblokk, næringsbygg eller bygg med offentlige funksjoner. Samtidig bør barnehagen ha tilgrensende park- eller friområder. Ski sentrum Barnehager bør lokaliseres i store boligområder der barna bor. Prosjektgruppa mener det bør legges til rette for at det vil bo barnefamilier i sentrum. Heterogen befolkningssammensetning i sentrum skaper mangfold. Prosjektgruppa mener barnehage i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. 12

63 Ved tre prosents vekst vil det være behov for nye barnehager i sentrum i 2020 og i Ved to prosents vekst er det behov for en ny barnehage i Prosjektgruppa anbefaler at en ny barnehage lokaliseres i nordøst, det vil si i kvartalet som er omgitt av Kirkeveien, Skoleveien og Sanderveien. Dersom det anlegges park i dette området, vil en barnehage ha lett tilgang til dette området. Gitt den planlagte fortettingen i dette kvartalet, kan barnehagen inngå i første etasje på et bygg med bolig-, næringsfunksjoner eller offentlige funksjoner. Hvis det blir behov for to barnehager i sentrum, anbefaler prosjektgruppa at den andre barnehagen lokaliseres lenger sør i sentrum, omtalt som delområde 3 i planprogrammet for Ski sentrum, i tilknytning til nye boliger. Dette kan være i nærheten av Statoil/Rimi eller i sentrumsveien (Ski elektriske). Dette vil være en lokalisering som har kort vei til Skorhaugåsen friområde. Ski øst Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. En ny barnehage i området kan fungere som driver for utbyggingen. De første boligene i Ski øst kan står klare allerede i Prosjektgruppa anbefaler at den første barnehagen bygges sammen med ny skole, og at disse står ferdig i I årene fram til 2029 vil det bli behov for en til tre barnehager. Gitt to prosents vekst vil det bli behov for ny barnehage i Med tre prosents vekst vil det bli behov for nye barnehager også i 2024 og Alle barnehagene bør lokaliseres sentralt i de nye boligområdene, og ikke i randsonen. En av de nye barnehagene kan lokaliseres nord for Kjeppestadveien, i tilknytning til idrettsparken. Dette vil kunne innebære samdrift av lokaler og uteområder, og vil stimulere til aktivitet. Ski sør Det bygges ny femavdelings barnehage i Eikeliveien. Denne skal stå ferdig i Kråkstad Det bygges ny femavdelings barnehage på Kråkstad. Denne skal stå ferdig i Langhus Ved tre prosent vekst er det behov for ny barnehage på Langhus i Dersom veksten blir to prosent, vil behovet oppstå i Den nye barnehagen bør lokaliseres i boligområdet øst for Langhus skole, med kort avstand til nærliggende friområde. Bøleråsen Det vil oppstå et behov for ny barnehage på Bøleråsen i Denne bør plasseres sentralt og nær nye boliger. I 2029 foreslår prosjektgruppa å bygge ny barnehage til erstatning for Bøleråsen barnehage. Det kan skje ved utvidelse av eksisterende tomt. Vevelstad Det foreslås at Vevelstadåsen barnehage erstattes av en ny barnehage i 2023, relokalisert siden nåværende tomt er liten og bratt. Ved tre prosents vekst vil det bli behov for en ny barnehage på Vevelstad i De nye barnehagene bør plasseres sentralt og nær eksisterende boliger og nye boliger. 13

64 Siggerud I Siggerud distrikt er det ikke foreslått ny barnehage, da befolkningsprognosene ikke viser noen vekst i antall barnehagebarn fram til De to barnehagene som ligger på Siggerud har svært liten ledig kapasitet. 14

65

66 Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune. Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget (SU) i Kråkstad barnehage - Kråkstad, Blåveiskroken og Skotbu. I rapporten er Kråkstad og Skotbu ikke nevnt i noen stor grad. Det skal bygges en ny 5-avdelings barnehage i Kråkstad som skal stå ferdig i Når den nye barnehagen i Kråkstad står ferdig er det tenkt at Skotbu fortsetter med 2 avdelinger, mens Blåveiskroken blir lagt ned. Vi regner med at prosjektgruppen har tatt sikte på at det ikke ligger noen utbyggingsplaner i Kråkstad og Skotbu, og at den nye barnehagen skal dekke behovet for barnehageplasser i dette området. Vi har erfart tidligere at prognoser og statistikker ikke stemmer, og vi opplever at Kråkstad og Skotbu er et populært boområde for småbarnsfamilier. Vi tror at når befolkningsveksten øker i Ski sentrum, så vil det også være mange som ønsker å bo langs jernbanelinjen i Kråkstad og Skotbu, både fordi noen ønsker å bo mer landlig, og fordi det er en mer gunstig pris. Samarbeidsutvalget i Kråkstad ønsker at kommunen skal tenke seg godt om før de legger ned Blåveiskroken. Hvis befolkningsveksten øker, så kan det være behov for den. Den gir et tilbud til småbarnsforeldre som ønsker en mindre barnehage med utpreget bruk av naturen. Det gir barnehagene i Ski et større mangfold og flere valgmuligheter. Vi er også opptatt av at vi ivaretar barnehagen i Skotbu. Det er allerede ventelister der, og det kan på sikt være behov for en større barnehage i dette området også. Det er en grunneier på Skotbu som tidligere har søkt om utbygging av boenheter. Det er derfor grunn til å tro at med dagens press på sentrale østlandsområde, vil også Skotbu vokse i årene som kommer. Vi regner ikke med at denne rapporten gir noen fastlåste løsninger, men at reelle innbyggertall og antall barnehagesøkere vil være med og avgjøre hvor barnehageutbyggingen skal foregå. På vegne av SU i Kråkstad Anett Ellefsen SU leder KRÅKSTAD BARNEHAGE Postadresse: Mail adresse: Telefon: Telefaks: Skolebakken 2 annelena.stromsborg@ Kråkstad ski.kommune.no

67 KRÅKSTAD BARNEHAGE Postadresse: Mail adresse: Telefon: Telefaks: Skolebakken 2 annelena.stromsborg@ Kråkstad ski.kommune.no

68 Samarbeidsutvalget i Øvre Hebekk barnehage. Samfunnsplanlegger Ingvild Belck-Olsen. Ski, Tilbakemelding på høring ang barnehagekapasitet og utbygging av barnehager i Ski kommune. Barnehagens samarbeidsutvalg fikk mulighet til å uttale seg i denne saken på samarbeidsutvalgets møte Det ble enstemmig vedtatt å slutte seg til prinsippene for utbygging av barnehager i Ski. Barnehager bør lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder sentrum. Barnehager må ha trafikksikker adkomst for både trillende, gående og syklende. Barnehager bør ligge «på veien» til toget, bussen eller jobben. Barnehager i samspill med idrett og kultur, som møtested i nærmiljøet og som kvalitetselement i bybildet. Samarbeidsutvalget vil imidlertid bemerke at Hebekk området har lite kapasitet på barnehageplasser, herunder kommunale plasser. I dag opplever flere nytilflyttede familier at de får tilbud om barnehageplass for barn i aldersgruppen 1 2 år, mens det er vanskelig med storebarnsplasser i dette området. I Hebekk skolekrets skjer et generasjonsskifte, både i gamle boliger og ikke minst på Myrsletta som er et attraktivt boområde for småbarnsfamilier. Det viser seg dessverre i praksis at alle barn som skal begynne på Hebekk skole ikke får mulighet til å gå i barnehage i egen skolekrets. På vegne av samarbeidsutvalget Inger Christine Tennøe. Leder

69 Langhus barnehages Foreldreråd v/brukerrådet Ski kommune Samfunnsplanlegger Irene Belck-Olsen Ski kommune Langhus, 4.januar 2015 Tilbakemelding på rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune Det vises til brev ad angående høring på rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune. I dialog med kommunen, ble det presisert at det spesielt var tre punkter det ble ønsket tilbakemelding på: 1. I hvilken grad prinsippene for lokalisering av barnehager er dekkende; hvorvidt foreldrerådet er enige i disse, og eventuelt om de ønsket andre/viktigere prinsipper. 2. Om foreldrerådet har innspill til hvor nye barnehager skal ligge, og i så fall hvor og hvorfor. 3. Om foreldrerådet har innspill til hvordan barnehagene skal utformes, kvalitet på uteområder etc. Henvendelsen ble sendt ut til samtlige foreldre, med informasjon om foreldrerådets funksjon. Tilbakemeldinger fra foreldrene er sammenstilt av brukerrådet ved Langhus barnehage. Prinspipper for lokalisering av barnehager (punkt 1) Foreldrerådet i Langhus barnehage mener at disse generelt sett ser bra ut og er stort sett dekkende for det som anses av behov knyttet til lokalisering av barnehager. Videre har foreldrerådet følgende presiseringer: - Prinsippet «Barnehager kan bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Barnehager kan gjerne være synlige i bybildet.»: o Barnehager trenger ikke være alt for synlig i bybildet, dette av hensyn til barnas trygghet og sikkerhet. Har barnehagen kontroll på hvem som ferdes i området? Barnehager bør lokaliseres i områder med god boltreplass og gi de ansatte muligheten til å ha kontroll på barna og vite hvem som går inn og ut av området. Å plassere barnehager ved et eldresenter kan være til felles glede for barn og eldre. o Barnehager skaper mye støy, og det er viktig å sikre lydisolering mellom eventuelle barnehager og boliger, spesielt dersom det bygges i underetasje i boligblokker. Kostnader knyttet til dette bør være en faktor som vurderes ifm lokalisering. - Prinsippet «Mulighet for utleie av deler av barnehagebygget, slik at barnehagene kan ha en grendehusfunksjon i nærmiljøet.»: o Generelt sett høres dette meget positivt ut, men det er uklart hvem som i så fall skal administrere en slik funksjon. Forventes det at barnehagene selv skal håndtere leieutgifter, vask av lokaler, utdeling av nøkler o.l. eller vil kommunen ha en sentral funksjon for dette? Dersom barnehagene selv skal administrere dette, tilføres ekstra midler i tilknytning til dette?

70 Plassering av barnehager (punkt 2) Det er gitt tilbakemelding fra en familie som bor på Hebekk der barna sogner til Hebekk skole. Området har ikke god nok barnehagedekning, og barna har derfor fått tildelt barnehageplass på Langhus. Det ønskes at kommunen kartlegger hvor mange foreldre som ønsker tilbud på Hebekk, og hvor stort tilbudet er per dags dato. Det oppleves at området rundt Hebekkskogen og Hebekk skole er et populært område, og det antas at behovet for barnehageplasser i dette området vil øke, da familien kjenner flere i samme situasjon som beskrevet. Utforming av barnehager (punkt 3) Uteareal m.v. Foreldrerådet i Langhus barnehage har delvis negativ erfaring knyttet til ferdigstillelse av nye barnehager. Langhus barnehage ble tatt i bruk før den var ferdigstilt; det manglet innredning og praktiske løsninger innvendig og utearealet var ikke opparbeidet. Det ble fokusert mye på design og detaljer, og mindre på praktiske løsninger, både i planlegging og utforming av barnehagen. Foreldrerådet har derfor en klar oppfordring til planlegging av nye barnehager: Tenk enkle bygninger, enkel arkitektur og gode «gammeldagse» utearealer. Få ting ferdigstilt før innflytting; unngå politisk prestisje i nye barnehager som ikke gagner hverken barn, foreldre eller ansatte. Når en barnehage skal planlegges, settes opp og driftes, er det i alles interesse at det gjøres på den enkleste, og mest skånsom og effektive måte. Etter tre år i Langhus barnehage er flere foreldre skuffet over prosjektet. Uteområdet skulle i utgangspunktet bli veldig bra, isteden har det vært store områder med søledammer, gjørme og få lekestativ. Det er fint med kreative ideer, men da må det også følges opp i praksis, samt planlegges slik at området blir tatt vare på. Etter tre år er fortsatt ikke barnehagens uteområder ferdigstilt. Brukerrådet er kjent med at det har vært konflikter mellom kommunen og entreprenør, men da denne konflikten ble løst og kommunen overtok ansvaret for ferdigstillelse ble det iverksatt en rekke tiltak som dessverre ikke ble fulgt opp godt nok. F.eks. ble det sådd gress før barnehagen stengte for sommerferie, men det ble ikke etablert noen vanningsplan med kommunen så vidt foreldrerådet er kjent med. Det ble satt opp en gamme som krever jevnlig vanning for å holde torven på den «levende», det ble heller ikke gjort. Det er uklart hvorvidt det er kommunen eller barnehagen selv som har dette ansvaret, men det er viktig at denne type vedlikehold planlegges grundig i forkant av «store prosjekter» for å unngå at investeringer går tapt. Enkle tiltak som å la ungene hjelpe til med vanning (vannslange og vann er jo noe alle unger elsker ) kan fint iverksettes, men det krever at det settes fokus på dette. Konklusjonen er at barna i Langhus barnehage fortsatt ikke har fått det nye og fantastiske uteområdet som ble beskrevet, og dette oppleves som en stor skuffelse fra flere foreldre. Det oppleves at prosjektet har feilet grunnet forfengelig arkitektur og design, dårlig planlegging og oppfølging av arbeidet fra de ansatte/kommunen, spesielt mtp utearealet. God planlegging av også drift og vedlikehold er et suksesskriterium for en ny barnehage, og bør inkluderes i planer for kommende barnehager. Det oppfordres til å involvere foreldrene mer i planlegging av utforming av både selve lokalene og uteområdet i fremtiden. Praktiske detaljer som små garderober, vask langt unna stellebenk (på småbarnsavdelingene) samt ingen mulighet for de voksne å følge med på avdelingen fra stellerom osv. er ting foreldrene har sett som negativt i Langhus barnehage. De små garderobene fører til veldig mye rot da det kreves at barnas klær m.v. må plasseres på ulike steder.

71 Utforming av barnehager (punkt 3) - Spesialbarnehager Det oppfordres til at barnehageplanen som anbefales utformet som et resultat av rapporten inkluderer barnehager med ulike spesieltområder for å øke mangfoldet i kommunen; f.eks. egne musikk-/kultur-/friluftsbarnehager. Har Ski en barnehage som er spesielt tilrettelagt for barn med astma/allergi? Dersom kommunen ikke allerede har en aktiv dialog med Norges Astma og Allergiforbund ved bygging/utforming av nye barnehager, oppfordres det til dette. Foreldrerådet takk for muligheten til å komme med innspill som dette, og ønsker prosjektgruppen lykke til med videre arbeid knyttet til rapporten. Med vennlig hilsen, på vegne av foreldrerådet i Langhus barnehage Nina Sørsdal-Myrlid leder for brukerrådet i Langhus Barnehage

72

73 Til Ski kommune Ski Fra SU i Nordre Finstad barnehage Innspill til høring vedrørende rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune På vegne av foreldre fra Nordre Finstad barnehage har foreldrerepresentantene sammenfattet innspill og kommentarer til høring vedrørende rapport for barnehagekapasitet i Ski kommune. Personalrepresentantene ser at foreldrenes innspill samsvarer med personalets syn. Høringsuttalelsen sendes fra et samlet SU. Vi stiller oss positive til kommunen som har utarbeidet en rapport som bygger på gode prinsipper om avstand til menneskene, trafikksikkerhet, fysisk tilgjengelighet, samlokalisering og prognose for befolkningsutvikling. Det har likevel kommet inn flere innspill fra foreldre som det er viktig å formidle videre. Nordre Finstad barnehage sin nærhet til skolen er viktig både for foreldre og barn. Det er et sterkt ønske fra foreldre om at barnehagen også i fortsettelsen ligger i samlokalisering med Finstad skole. Dette fordi det letter hverdagen for foreldre som har barn både i skolen og barnehage i forhold til henting og levering. Det er også viktig for barna som er kjent i området når de skal begynne på skolen. I tillegg er dagens plassering av Nordre Finstad barnehage god i forhold til trafikksikkerhet for barn som går eller sykler sammen med foreldre til og fra barnehagen. Nordre Finstad barnehage har over lang tid opplevd god søkermasse, noe som tilsier at det er en beliggenhet foreldre setter pris på i dag. Barnehagens beliggenhet og nærhet til skolen er også viktig i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Nærheten gir en ekstra trygghet i overgangen til skole, barna vet noe mer om hva skole er, noe som er viktig for barna. Her er foreldrenes uttalelser knyttet til utviklingsplaner ved Nordre Finstad barnehage. Personalet er enige i og støtter foreldrenes uttalelser: Barnehagens beliggenhet i dag er verdt å ta vare på. Skjønner at bygningsmassen må utbedres, men nærhet til skolen, flott uteområde og nærhet til der folk bor tilsier at det bør etterstrebes at den skal ligge der den er. Hvis/når det skal bygges nytt, ønsker vi den på samme tomt. Nytt bygg bør kun ha funksjon som barnehage og ikke andre funksjoner eller være lokalisert i underetasjen i en boligblokk. I en overgangsperiode ønskes barnehageplasser i umiddelbar nærhet, eks brakker i Finstad området. Det er viktig med nærhet til Finstad skole og ønsker lokalisering på samme sted eller et sted med samme avstand til skolen, eksempelvis skogsområde bak skolen. Det er flere grunner til dette. Bl.a. logistikken med henting og levering av barn på samme sted, at de som begynner på skolen allerede er kjent i nærmiljøet. Viktig med forutsigbarhet i utbyggingsplaner både i forhold til lokasjon, og tidsplan. Usikkerhet rundt våre barns hverdag kan ofte være en stor påkjenning for oss foreldre.

74 Ved etablering på nytt sted er det ikke ønskelig med en mellomperiode i midlertidig barnehage. Oppføring av midlertidig barnehage kan gi sovepute for utbygger og forsinkelser i oppføring av nytt bygg. Viktig ikke å underdimensjonere barnehagetilbudet i området når det først skal bygges nytt. Det har også kommet inn generelle kommentarer og innspill til barnehageutbygging som ikke nødvendigvis er relatert til selve lokaliseringen av ny Nordre Finstad barnehage. Vi anser det som svært viktig for Ski kommune at boligbygging er stoppet i påvente av barnehageplasser. Da Finstad er et pressområde anser vi forslag til plan som lite ambisiøs i dette området, vi ønsker at tidsplanen utfordres, både for tidspunkt når Vestveien barnehage blir permanent og når ny barnehage i området planlegges bygd (Skogsnarveien?). Av andre konkrete tilbakemeldinger har vi følgende: Vi er skeptiske til at det bygges barnehager og skoler så tett inntil trafostasjonen, vi ønsker at det sees på mulighet for å legge strømlinjene i jorda Vi finner ikke en helt klar status i dagens situasjon, er det tatt hensyn til at det er underdekning i deler av kommunen og at mange ønsker seg barnehageplasser der de ikke får i dag? Eller har de tenkt at nå situasjonen er nullpunktet og lagt planer fremover uten å tenke helt den virkeligheten som allerede ligger der? Det at Ski Øst kan utgjøre boligreserve for Ski er for vagt et argument til at en kan fokusere på bygging her før de andre områdene der det allerede bor folk har inndekning til alle de barna som bor der Fokus NÅ bør være Finstad, så sentrum, så Øst (og at dette må vurderes opp mot en ny statusvurdering underveis) Barnehage i Skogsnarveien (eller nærliggende) bør bygges før utbygging starter av boliger der (vet det nå er stoppet med boligutbygging, men dette skal også fortsette...) Synes forslaget med allerede nå å starte å kjøpe inn tomter er positivt, dette viser at dette ikke bare er ord, ref. utfordringene med Eikeliveien, så bør vi i fremtiden starte før Vi regner med at ønsker og innspill fra SU ved Nordre Finstad barnehage blir tatt hensyn til og at vi er involvert i videre planlegging av barnehageutbygging. Mvh SU, Nordre Finstad barnehage Eirin Schrøder, SU-representant og Leder

75

76 Tilbakemeldinger/kommentarer fra Brukerrådet i Tussestien barnehage vedr. Rapport Barnehagekapasitet i Ski kommune, Høringsutkast Referent: Karin W. Austreim Fint med fokus på løsninger som vektlegger trafikksikkerhet og miljømessige hensyn, oppfordrer til mindre bruk av bil og som prioriterer gangavstand mellom boligområde, barnehage og togstasjon. Men: Hvilke premisser for barnehagedrift skal ligge til grunn? Blir det i kommunal regi, eller blir det private aktører? Det blir det ikke sagt noe om. Skepsis til samlokalisering dersom ikke barnehagene bygges med mulighet for låsing av kontor og avdelinger. En evt. samlokalisering kan gå ut over HMS-prosedyrer og kan gjøre at tilgangen på sensitive opplysninger blir lett tilgjengelig. Hvem skal stå ansvarlig for oppfølging og evt. utleie? Hvis barnehagene må få sørget for å rydde bort ting/lekemateriell og utstyr hvem skal stå ansvarlig for dette? Skal denne oppgaven tilfalle de barnehageansatte på bekostning av tid og samvær med barna? Barnehagestørrelse; Ski kommune går inn for bygging av 5-avdelingsbarnehager, dvs. barnehager med plass til 109 barn, som kan bety tre storbarnsavdelinger á 27 barn, i tillegg til to småbarnsavdelinger á 14 barn. Det er tidligere blitt sendt et brev til rådmannens ledergruppe, hvor det er blitt påpekt hvor lite hensiktsmessig det er med så store barnegrupper med tanke på kvalitet (jfr. brev sendt av Torill Holth og Irene Eriksen Mørk i 2013, da de kommunale barnehagene var organisert i to virksomheter). Eller legges det opp til basebarnehager? Foreldregruppen i Tussestien barnehage er svært skeptiske til ovennevnte forslag hvor det blir antydet bygging av 5-avdelingsbarnehager med kapasitet til så mange barn som avdelingsbarnehager kan bety robusthet med tanke på antall ansatte, utviklingsmuligheter rent faglig og utfordringer ved sykdom og fravær hos personalet, men da med betydelig færre barnehageplasser enn forslaget om 109 plasser. Det uttrykkes også skepsis til at det er kommunen selv som fastsetter barnas innendørs lekeog oppholdsareal. Foreldrene er redde for at dette kan utnyttes dersom det blir utfordringer i form av mangel på barnehageplasser.

77 Forslag til plassering av ny barnehage i boligområde øst for Langhus skole; Skal det bygges flere nye boliger her, og vil det være et reelt behov, ettersom nye Langhus barnehage, slik vi har forstått, fremdeles ikke har utnyttet kapasiteten fullt ut? Hva med boligutbyggingen som foregår i Kongslia/Skansen-området? Ville det ikke vært et behov for en barnehage i tilknytning til dette området, sammen med området Stenfeltskogen og Stenfeltbakken, hvor det også er svært mange småbarnsfamilier? De nærmeste barnehagene her blir Smedsrud og Tussestien. Langhus, Brukerrådet i Tussestien barnehage, på vegne av foreldre og personalet i Tussestien barnehage v/elisabeth Kras, Lars Ellingsen, Anette Bjørnholm Lefstad, Christine Aaserud, Kristin Tørresen og Bente Osmundnes

78 Rapport Skolekapasitet i Ski by Høringsutkast Høringsfrist: 9. januar 2015

79 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Formålet med prosjektet... 4 Tidsperspektiv og avgrensing... 4 Prosjektgruppe/styringsgruppe... 5 Prosess... 5 Medvirkning... 6 Bakgrunnsdokumenter... 6 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 6 Kommuneplanen Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Prinsipper for lokalisering... 8 Strategiske grep... 9 Nærskoleprinsippet... 9 Normer for arealbruk og skolers størrelse Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene Befolkningsprognoser Skolenes kapasitet Hebekk skole Finstad skole Ski skole og Ski ungdomsskole Vurdering og anbefaling Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent Utvide Finstad skole midlertidig og permanent Utvide Ski ungdomsskole midlertidig Utvide Ski skole midlertidig Ny barneskole i Ski øst Ny Ski skole og Ski ungdomsskole Ny ungdomsskole sentralt i Ski Videregående skoler og statlige virksomheter Kilder

80 Sammendrag Som del av utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst, utredes skolekapasitet. Prosjektet ble nedsatt av rådmannens ledergruppe våren Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og alternative lokaliseringer av skoler. Prinsipper for lokalisering av skoler er utarbeidet med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier: Skoler bør lokaliseres i nærhet til store boligområder, herunder sentrum. Kort vei til skolen kan bidra til at flere barn kan gå og sykle til skolen, og skolen kan bli et lett tilgjengelig møtested i nærmiljøet etter skoletid. Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i Ski sentrum. Heterogenitet kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Prosjektgruppa mener skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Skoler må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. Det er viktig at gang- og sykkelveier henger sammen, slik at hele skoleveien blir trygg. Dette vil fremme en aktiv livsstil, skape aktivitet i området rundt skolen og det vil redusere klimagassutslipp fordi færre kjører barna sine til skolen. Skoler bør ligge på veien til toget, bussen eller jobben. Foreldre som følger barna til skolen og som skal gå eller sykle videre for å ta tog, buss eller gå på jobb i Ski sentrum slipper dermed at turen til skolen blir en omvei. Dette kan redusere sjansen for at barna kjøres til skolen. Samspill med idrett og kultur - møtested i nærmiljøet - skolen som kvalitetselement i bybildet. Skoler benyttes i tidsrommet 8-17 på hverdager, men står i mange tilfeller tomme på kveldstid, i helger og i ferier. Dersom skoler samlokaliseres med kultur- og idrettsformål, vil bruken av skoleanlegget kunne utvides. Dette vil ha driftsfordeler. Samdrift av arealer er nødvendig når kampen om arealer vil tilta i årene framover. Høy kvalitet på skolenes uteområder, med lekeapparater, etc., vil ha positiv effekt på elevenes trivsel på skolen. Det vil også kunne bidra til at skolens uteområde blir en attraktiv møteplass på fritiden. Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum nær kollektivknutepunkt. Videregående skoler i sentrum skaper aktivitet, og det reduserer transportkostnader. Prosjektgruppa mener skolene i Ski by oppfyller mange av prinsippene for god lokalisering, og foreslår derfor tiltak som i stor grad tar utgangspunkt i dagens skoler. Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser, som tilsier mellom to og 2,9 % årlig vekst, anbefaler prosjektgruppa følgende tiltak: 3

81 - Midlertidig utvidelse på Finstad skole fra 2015 eller Permanent utvidelse på Finstad skole til fireparallell skole så snart som mulig - Permanent utvidelse på Hebekk skole til en treparallell skole, med planer for fireparallell - Midlertidig utvidelse på Ski ungdomsskole fra Midlertidig utvidelse på Ski skole fra 2018 eller Ny fireparallell skole i Ski øst fra Ny sjuparallell ungdomsskole sentralt i Ski by fra Redusert kapasitet på Ski skole og Ski ungdomsskole fra og driftet som 1-10 skole - Rehabilitering eller nybygg og evt relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole i perioden Ny Ski skole renoveres/nybygges til fireparallell skole. - Midlertidig eller permanent utvidelse på Hebekk skole til fireparallell fra 2025 Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Et standard byggeprogram vil gjøre planleggingsprosessene ved nybygg eller utvidelser av skoler enklere og raskere. Innledning Formålet med prosjektet Ski by vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Det pågår store planprosesser gjennom utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum og Ski vest, og kommunedelplan for Ski Øst. Det er viktig å sikre tilstrekkelig langsiktig kapasitet for skoletilbudet i Ski by, samt god lokalisering og utforming av skolene. Rådmannens ledergruppe vedtok i sitt møte 8. januar 2014 (sak 7/14) å nedsette et prosjekt for å utrede skolekapasitet på barnetrinnet og ungdomstrinnet i Ski by. Målet for prosjektet er et kunnskapsbasert grunnlag for framtidige investeringsbudsjetter (langsiktig investeringsprogram som del av årlig budsjett- og handlingsplan). I Budsjett- og handlingsplan framgår det at det kort tid etter budsjett- og handlingsplanperioden vil kunne oppstå et udekket plassbehov ved Ski ungdomsskole og Ski skole. Rådmannens ledergruppe påpekte at forholdet vil vurderes årlig i lys av hvordan økt boligbygging vil slå ut i økt barnetall. Løsninger med midlertidige paviljonger kan være aktuelt. Slike paviljonger kan etableres raskt, og de kan på en fleksibel måte løse kapasitetsutfordringene fram til en langsiktig og kapasitetssterk skolestruktur er avklart og på plass. Prosjektet inngår i utredningsfasen til områdeplanene for Ski sentrum og Ski Vest og kommunedelplan for Ski øst. Prosjektet skal angi prinsipper for lokalisering av skoler, og gi innspill til lokaliseringsalternativer og utforming. Tidsperspektiv og avgrensing Prosjektet har hatt en tidsramme på et halvt år, fra til Prosjektet har utredet prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og ikke i hele Ski kommune. Prosjektet har foreslått alternative lokaliseringer for nye skoler, og relokalisering av eksisterende skoler. 4

82 Follo Barne- og ungdomsskole er lokalisert i Ski by. Ski kommune eier tomten skolen står på, og skolen driftes av Ski kommune. Skolebygget er interkommunalt eid. Eventuelle endringer av lokalisering og/eller bygg og funksjoner vil kunne innebære tidkrevende prosesser ved at sju kommuner skal gjøre likelydende politiske vedtak. Skolen inngår derfor ikke i prosjektets mandat. Vurderinger av relokaliseringer av skoler er blant annet basert på en overordnet kartlegging av vedlikeholdsbehov ved eksisterende skoler. Prosjektet har ikke utarbeidet en vedlikeholdsplan for skolene i Ski by, siden det ikke var en del av mandatet. Prosjektet ser behovet for at det beregnes drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) ved henholdsvis eksisterende bygg og nybygg, slik at vedlikeholds- og driftskostnader kan vurderes opp mot investeringskostnader. Dette vil i sin tur ha betydning for når oppstart av byggeprosjekter vil finne sted. Virksomhet Eiendom fikk i møte i rådmannens ledergruppe i oppgave å utarbeide en totaloversikt over skolebygg i Ski by i tilknytning til prosjektet der dette inngår. Virksomhet Eiendom vil ferdigstille oversikten innen utgangen av oktober 2014 på bakgrunn av årets tilstandskontroll av kommunale bygg. Prosjektet ser behovet for at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, siden befolkningsveksten i Ski blir stor i årene framover, og det derfor bør gjøres jevnlige vurderinger av skolekapasitetsbehovet. Prosjektgruppe/styringsgruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av Hanne Karin Heum Ingunn Lind Bjørhei Vigdis Maria Halvorsen Stein Kjelland Olsen Dag Rune Sæthre Terje Smestad Ingvild Belck-Olsen (prosjektleder) Rektor på Finstad skole Rektor på Hebekk skole Rektor på Ski skole Rektor på Ski ungdomsskole Spesialrådgiver, Pedagogisk virksomhet Virksomhetsleder Eiendom Virksomhet plan, byggesak og geodata Prosess Prosjektgruppa har innhentet informasjon og faglige råd om planlegging, utforming og drift av skoleanlegg på nettsiden til den Nasjonale rådgivningstjenesten for Barnehage- og skolebygg Vi har også hentet innspill fra andre kommuners skolebehovsplaner. Prosjektet har presentert sitt arbeid for rektormøtet, nettverkene for levekår og samfunn, gruppe for myke verdier, og konsultert virksomhetene Kommunalteknikk og Plan, bygg og geodata om hhv. vann, avløp og reguleringsforhold. 5

83 Prosjektet har hatt møte med Ski IL Alliansen, som formidlet ønske om samarbeid om investeringer og samdrift med Ski kommune. De viste til at samlokalisering og samdrift med skolene vil imøtekomme behovet barn og unge har for fysisk aktivitet. Ski IL Alliansen leier i dag ut lokaler til Ski VGS/AFK, som også har uttrykt ønske om å utvide leieforholdet, både i omfang og tid. Utvidelse av Ski idrettspark, og etablering av «Møteplassen» med is og ny svømmehall står på den politiske dagsorden i Ski kommune. Prosjektet har gitt innspill til budsjett- og handlingsplan i august ut fra rapportens tentative anbefalinger på dette tidspunktet. Når prosjektgruppas rapport har vært behandlet i styringsgruppa, sendes den på høring til relevante fagforeninger og FAU og elevråd ved de respektive skolene og andre relevante instanser. Deretter fremmer rådmannen sak til kommunestyret via henholdsvis Utvalg for oppvekst og kultur og Plan- og byggesaksutvalget. Medvirkning Utvalget for oppvekst og kultur inviterte 9. april 2014 til seminar om skolekapasitet i Ski by. Inviterte deltakere var Kommunalt FAU og FAU-representanter fra Finstad skole, Hebekk skole, Ski skole og Ski ungdomsskole, kommunalt elevråd og elevrådsrepresentanter fra skolene Finstad, Hebekk, Ski og Ski Ungdomsskole. Det ble orientert om bakgrunn, mål og framdrift i prosjektet, planer for byutvikling, befolknings- og elevtallsprognoser, tilstandsrapport for grunnskolebyggene, prinsipper for lokalisering og utforming av nye skolebygg, samt arbeidsformer i prosjektet. Prosjektet har initiert barnetråkkregistreringer som vil blir gjennomført på skolene i oktober Barn og unge skal høres i planprosesser, og barnetråkk er et godt verktøy som kan bidra til dette. Det ble gitt en orientering om framdrift og prinsipper for lokalisering av skoler i Utvalg for oppvekst og kultur 10. september Det er gitt korte orienteringer om prosjektet i FAU, elevråd, for ansatte på skolene og i rektormøtet i september Bakgrunnsdokumenter Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale myndigheter forventer at kommunale planer skal håndtere befolkningsvekst, endret klima, intensiv kamp om arealer og stadig større press på sårbar natur og dyrket mark. Klimautslippene kan reduseres hvis boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og trafikknutepunkter, slik at behovet for biltransport blir mindre. Det må bygges tettere (fortetting) nær kollektivknutepunktene slik at transportbehovet reduseres, og man blir uavhengig av bil, slik at grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå styrkes. Fortettingspotensialet er fortsatt stort i de fleste byer og tettsteder, og bebygde arealer kan transformeres, det vil si at det bygges opp noe annet enn det som var der fra før. Samtidig må 6

84 utearealer med tilstrekkelig størrelse og kvalitet bevares eller utvikles. Dette gjelder særlig utearealer for barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nasjonale myndigheter forventer en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder. Disse skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. Sentrum, boligområder, skoler og barnehager må knyttes sammen med friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som skoler, reduserer transportbehovet. Skoler er blant de viktigste målpunktene i hverdagen for storparten av befolkningen. Hvor de er plassert er vesentlig. Kommuneplanen Ski kommunes kommuneplan for angir mål og strategier for byutvikling: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende Ski kommune skal ha en tettstedsstruktur som gjør at en stor andel av befolkningen lett kan nå arbeidsplassen sin med kollektive transportmidler og få dekket sine hverdagsgjøremål (handel og service) innenfor gang- og sykkelavstand Arealutnyttelsen skal økes i kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Minimum 75 % av befolkningsveksten skal lokaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minimum 90 % i løpet av planperioden. Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, og samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grøntstrukturer og integrere attraktive rekreasjonsarealer og turvegforbindelser i by- og tettstedsstrukturen Flere som sykler og går, stimulere til at flere barn går eller sykler til skolen Trygg ferdsel for alle Fortsette arbeidet med sikringstiltak, særskilt i boligområder og langs definerte skoleveier Deler av næringsområdene øst for Ski sentrum transformeres trinnvis til boligformål Skolene skal legge vekt på fysisk fostring. Eiendomsforvaltningen skal vurdere byggekostnader og vedlikeholdskostnader samlet over en rimelig tidsperiode (livsløpskostnader) ved planlegging av nye bygg og utearealer. Ved nybygg skal senere utvidelser være en del av planleggingen. Foreta strategiske eiendomskjøp for å sikre viktige samfunnsinteresser. Sørge for en infrastruktur som tjener kulturlivets og idrettens behov med god tilgang på idrettsarenaer, øvingslokaler, scener, møteplasser og utstillingsrom. Fra arealdelen i kommuneplanen: «Kap Skole Transformasjon/fortetting i Ski sentrum, i randsonene til sentrum og Ski øst åpner for så omfattende boligbygging at barneskolen i sentrum på sikt vil få kapasitetsproblemer. Innenfor Kontra skolekrets (Ski tettsted øst) er det områder 7

85 med lang og til dels trafikkfarlig skoleveg. Et alternativ til å forsterke kapasiteten ved nåværende barneskole kan derfor være å etablere ny barneskole i Ski øst og/eller Ski syd, og nytte nåværende skoleområde i sentrum til andre skoleformer eller andre formål. Framtidig skolestruktur i Ski tettsted bør utredes og omfatte så vel barne-, ungdoms- og videregående skoler». Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO angir mål for skoler og SFO i kommunen, relevante for prosjektet: Elever skal ha et godt læringsmiljø som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i skole/sfo, som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Blant grunnleggende ferdigheter i SFO vektlegges fysisk aktivitet og lek, natur og miljø. Prinsipper for lokalisering Med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper for lokalisering av skoler lagt til grunn: - Fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter i Oslo-regionen, - Boligområder og skoler lokaliseres med kort avstand til kollektivknutepunkt - Korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom hjem og skole - Barneskoler og barnehager kan med fordel være i nærheten av hverandre for lettere logistikk for foreldre - Tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende - Utforming av kommunale bygg (skoler) med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - Fleksible og funksjonelle skolebygg, tilrettelagt for sambruk og mangfold av aktiviteter, som legger til rette for rasjonell drift - Samspill mellom skolebygg og andre bygg, som kultur- og idrettsbygg/anlegg, særlig for barn i småskolealder, <12 år - Nye skoler (særlig ungdomsskoler) bør lokaliseres sentralt og ikke i randsonen i Ski by - Nye videregående skoler bør lokaliseres i Ski sentrum - Boligområder må fremme mangfold for å sikre heterogenitet i skolene - Rundløyper for fysisk aktivitet i nærhet til skolene, for å oppfylle krav om at alle skal være i aktivitet - Arealeffektive skoleanlegg - Gode muligheter for sykkelparkering for elever og ansatte Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum og nær kollektivknutepunkt. 8

86 Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i sentrum. Heterogen befolkningssammensetning kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Strategiske grep Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur, som blant annet skolekapasitet. Økt skolekapasitet gjennom investering og drift bidrar til å øke presset på kommunens økonomi. Prosjektet anbefaler derfor følgende strategiske grep for god økonomistyring: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg - Utvide eksisterende skoleanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak - Etablere nye skoler - Erverve tomter til fremtidige skoler - vurdere drift- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende skolebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg, samt FDV-kostnader ved samdrift - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner - Å søke enkelttiltak som bedrer kapasitetssituasjonen ved flere skoler - Det tar tre til fire år å realisere utvidelser, og ca. fem år å realisere nye skoler - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt - Varige løsninger fremfor midlertidige løsninger når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det Nærskoleprinsippet Opplæringslovens 8-1 gir grunnskoleelevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest bostedet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om 9

87 hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner. Av forarbeidene til loven fremgår det at inndelingen bør ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold som for eksempel søsken på den aktuelle skolen og kapasiteten på skolen. Det fremgår også av forarbeidene at nærskoleprinsippet i seg selv ikke gir krav om å bygge nye, utvide eller opprettholde eksisterende skoler. Ski kommune har faste og klare skolegrenser. Kommunen har kun to områder som betegnes som utjevningsområder, tilhørende to skoler. Sommeren 2012 gjorde fylkesmannen det klart for Ski kommune at denne praksisen med å ha utjevningsområder ikke er god nok. Fylkesmannens begrunnelse var at skolegrensene og nærskolen, skal være klart definert. Hensikten med nærskoleprinsippet er å gi faste holdepunkter i nærmiljøet, hensiktsmessig organisering og forutsigbarhet for elever og foreldre om hvilken skole barna tilhører. Skoler med begrenset kapasitet skaper utfordringer med å kunne tilby skoleplass i tråd med nærskoleprinsippet. Fritt skolevalg, søskens rett til å gå på samme skole, hensyn til senere tilflyttende elever påvirkes når skolenes kapasitet er begrenset. Prosjektet anbefaler at Ski kommune utarbeider forskrift om skoletilhørighet, og at praksis med utjevningsområder opphører når skolekapasiteten økes. Dagens skolekretser i Ski by. Normer for arealbruk og skolers størrelse Skolestørrelse og kvalitet Elevers faglige utbytte, sosiale kompetanse, motivasjon for læring, medvirkning, tilpasset opplæring, samarbeid med hjemmet og samarbeid med lokalsamfunnet er faktorer som inngår når vi skal måle kvalitet i skolen. Det foreligger lite norsk forskning på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. 10

88 Internasjonal forskning peker i retning av at den optimale skolestørrelsen ligger mellom 600 og 900 elever. Det pekes på at den optimale skolestørrelse varierer med elevenes alder, fra mindre på barnetrinnet, til større skoler på videregående. Man finner ulike sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater alt etter hvilke kvalitetsfaktorer man vurderer. Det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse, og heller ikke for elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning eller samarbeid skole-hjem. Forskning viser at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper, men i internasjonal forskning er langt større enn mindre skoler i Norge. Det finnes noe forskningsmessig belegg for at små bygdeskoler (færre enn 50 elever) gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. I opplæringsloven står det at «Kommunen skal sørgje for tenelege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar». Det finnes likevel flere titalls skoler med flere elever enn dette. Forskning viser at i et økonomisk perspektiv er små skoler dyrere å drifte enn større skoler. Stordriftsfordelene man oppnår ved større skoler reduseres når elevtallet passerer 800 elever. %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Skolebygg og læringsutbytte Det skjer en økende bevisstgjøring rundt den fysiske utformingen av skolebygg, men forskningen er mangelfull. Det er blant annet ingen dokumentasjon for at fleksible skoler gir større elevprestasjon sammenliknet med skoler med tradisjonelle klasserom, eller motsatt. %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Ski kommune har barneskoler og ungdomsskoler med opp til 500 elever. Dette er henholdsvis tre parallell barneskoler og fem parallell ungdomsskoler. Prosjektgruppa har diskutert erfaringer med skolestørrelser. Tre parallell barneskoler (7 trinn x 3 parallell x25 elever= 525 elever) gir god oversikt over elevgruppa både for skolens ledelse, lærere og elever, og gir godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte. På ungdomstrinnet gir 5-7 paralleller, gitt god utforming av skoleanlegget, god organisering og god ledelse, et godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte, gode fagmiljøer for lærere og et hensiktsmessig antall spesialrom (rom for mat og helse, kunst og håndverk, laboratorium, etc.), gymsaler og grupperom (3 trinn x 7 parallell x 28 elever = 588). Et elevtall utover dette gir økning av spesialrom, etc. Prosjektgruppa mener at også fireparallell barneskoler (7 trinn x 4 parallell x 25 elever = 700 elever) kan gi gode forhold for læring og sosialisering, gitt god organisering og god ledelse, og at spesialrom og uteområder etc. er tilstrekkelig og av god kvalitet. Endringer i lærerutdanningen med mastergrad som gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot trinn i grunnskolen, vil være positivt for fagmiljøene på 1-10 skoler. Også disse skolene kan 11

89 med fordel ha et elevantall fra 500 til 750 elever, det vil si to til tre paralleller (2 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 500 elever / 3 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 750 elever). Oslo kommune har hatt et standard byggeprogram for grunnskoler fra Dette legges til grunn for nye skoleanlegg, og er veiledende for rehabiliteringer. 1-7 skoler og 1-10 skoler dimensjoneres for 840 elever, mens 8-10 skoler dimensjoneres for 540 elever. Funksjonskravene er i hovedsak like, men i småskolen (1.-4. trinn) inngår ekstra areal til aktivitetsskolen. Byggeprogrammet er en standard for funksjonskrav og arealskjema, men planløsning må variere på grunn av rammer i tomt/reguleringsplan. Oslo kommune viser til det store utbyggingsbehovet de kommende årene, og at det er viktig å sikre effektive planleggingsprosesser. Det er stort fokus på brukermedvirkning i utformingen av skolene. Det er vektlagt standardiserte løsninger som kan være bærekraftige på lang sikt. Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Arealkrav må ivareta hensyn til ny pedagogikk, ansattes behov og universell utforming. Dette vil være hensiktsmessig for å forenkle planleggingsprosessene for nye, eller rehabilitering av eksisterende skoler. Skoler bør utformes på en slik måte at de også dekker nærmiljøets behov, og er tilgjengelige for beboere i nabolaget, frivillige lag og organisasjoner utenom skoletid. Utearealer Ski by vil i stadig større grad kreve arealeffektive tiltak. Skolenes utearealer skal være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 kvm justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 Helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen - Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca kvm. - Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca kvm. - Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca kvm med tillegg på 25 kvm for hver elev over 300. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skole med mindre areal enn anbefalt norm, er dette spesielt viktig. Det er viktig at området dekker ulike behov både i og etter skoletid. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet (Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, IS-2073). Undersøkelser har vist at både små og store kjedelig utformede skolegårder ofte fører til mobbing istedenfor at elevene aktiviserer seg på andre måter. I tillegg viser forskning at barns fysiske helse er vesentlig dårligere nå enn tidligere på grunn av dårlig kosthold kombinert med et lavere aktivitetsnivå. Det er derfor viktig med skoleanlegg som fører til mer fysisk aktivitet både i- og etter skoletid. 12

90 Møtested for nærmiljøet I tillegg til å være utendørs undervisnings- og pauseareal for skolen er skolegården et av de viktigste møtesteder for barn også etter skoletid. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for folks mulighet til utfoldelse. Å se hva andre holder på med, inspirerer til egen aktivitet. Fordi ulike aktiviteter styrker hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for et samspill mellom ulike aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå, og det kan bidra til en positiv utvikling av det sosiale miljøet. Lokalsamfunnets behov Fleksible skoleanlegg kan dekke lokalsamfunnets behov. Det er viktig å unngå at store bygg står tomme på kveldstid og i helgene. Investeringer og driftsutgifter kan fordeles på flere parter. Man kan få høyere kvalitet på anleggene til en bedre pris enn man ellers ville ha fått. Vi vil i årene framover oppleve at boarealer går ned, færre bor i eneboliger, flere bor i leilighet. Det vil derfor være et økende behov for lokaler for å arrangere barnebursdager, familiesammenkomster, etc. Skolene anbefaler at alle elever skal inkluderes i barnebursdager eller liknende, men mange har ikke plass nok hjemme, eller har ikke råd til å leie egnet lokale. Lokaler adskilt fra avlåste deler av skolebygget for øvrig, vil kunne tjene både skoleformål og nærmiljøformål. Kulturskoletilbud og idrettsaktiviteter for barn i barneskolealder (<12 år) kan med fordel skje på nærskolen, framfor i sentraliserte, større anlegg. Dette vil kunne redusere transportbehovet, og det vil kunne skape bedre tilhørighet til nærmiljøet. Et eksempel på skoler med flerbruksfunksjoner er Rommen skole og kultursenter i Oslo. Skolen består av stor flerbrukshall, en kultursal, et kombinasjonsbibliotek samt lokaler for den kommunale kulturskolen. Det er også et sambruk med bydelen hvor en del av bydelsadministrasjonen har fått plass. Et annet eksempel er nye Veitvet skole i Oslo, en 1. til 10. trinn skole for 840 elever, som skal stå ferdig sommeren Totalt bebygget areal blir kvm (BRA). Tomtens størrelse er kvm. Det skal i tillegg til undervisningsarealene oppføres en flerbrukshall integrert i bygget. Hallen skal brukes til idrettsformål også utenom skolens åpningstid. Totalt vil det være ca kvm som vil være tilgjengelige til allment bruk. Det etableres også utvendig idrettsanlegg og nytt klubbhus i tilknytning til dette. Det vil bli ca. 400 kvm areal til bruk for lagring. Skolen bygges som passivhus. Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene Befolkningsprognoser Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag personer de neste 20 årene. I Ski kommune vil folketallet i den samme perioden øke fra om lag til mellom og innbyggere. 13

91 Ferdigstillelse av Follobanen mellom Oslo og Ski vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Når reisetiden mellom Ski og Oslo halveres, og Ski som kollektivknutepunkt for buss utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Boligveksten skal skje nær Ski stasjon, og kulturlandskapet med dyrket mark og sårbar natur skal skjermes. Det er gjort beregninger på at innbyggerveksten i Ski by vil være på mellom 6500 og mennesker i perioden Hvor stor del av veksten som skal kanaliseres til Ski avhenger av boligmarked og private utbyggere, og av hvilke retningslinjer det blir enighet om i Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Høringsutkast sendes ut i oktober 2014 med sikte på vedtak i 2015 ( I Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser angir prognoser for henholdsvis 2 og 2,9 prosent årlig vekst. 2 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 1000 boliger - Ski øst 700 boliger - Finstad 1080 boliger Dette vil kunne gi 9890 innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca innbyggere, og totalt 6100 innbyggere på Finstad, en økning på 2000 innbyggere. 2,9 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 2170 boliger - Ski øst 1900 boliger - Finstad 1500 boliger Dette vil kunne gi om lag innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca innbyggere, og totalt 7100 innbyggere på Finstad, en økning på 3100 innbyggere. Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. En ny skole i området vil kunne fungere som driver for utbyggingen. De første boligene i Ski Øst kan stå klare allerede i Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, det vil si at en del av hagen skilles ut som egen tomt som det bygges et nytt hus på. Dette kan påvirke kapasiteten på Hebekk skole, hvilket betyr at fortettingen må foregå styrt. Skolenes kapasitet Det er gjort en kartlegging av elevtall, antall klasser og paralleller og kapasitet på skolene per Skole Antall Antall paralleller Kapasitet elever / klasser elever/klasser Hebekk 376/ /14 Finstad 405/ /20 Ski 430/ /21 Ski ungd. 480/ /19 14

92 Boligutbygging og skolekapasitet må vurderes samlet, og det kan ikke bygges nye boliger uten tilstrekkelig skolekapasitet (rekkefølgebestemmelser). Det vil i årene framover oppstå underkapasitet ved Ski skole, Ski ungdomsskole og Finstad skole. Det må derfor gjøres utvidelser og bygges nye skoler. Grafene nedenfor viser antall barn i grunnskolealder på Hebekk, Finstad og Kontra skolekretser, fram mot 2029, og der den røde linja er skolenes nåværende kapasitet. Hebekk skole Hebekk skole ble bygget i 1964 og elever og lærere feiret nettopp skolens 50 årsjubileum. SFO- bygg og hovedfløyen er bygget i perioden Denne delen av bygningsmassen har i hovedsak tilfredsstillende kvalitet. Det er utfordringer knyttet til takkonstruksjonen (takfall/taktekking) som kan medføre behov for utskifting/omlegging. Resterende deler av byggene fra 1964 og 1970 er modne for sanering (deler av bygget ble revet da hovedbygget var bruksklart i 1980). Det er knyttet usikkerhet til støy fra ny jernbane. Skolen er nå en to-parallell skole, men har tre paralleller på tre trinn. Det er utfordringer vedrørende trange arbeidsplasser, fulle arbeidsrom og trangt personalrom. Skolen strever med for få kontorer og møterom. Hebekk skole har et skoleanlegg som lar seg utvide. Rehabilitering og utvidelse av Hebekk skole til en tre parallell skole er under oppstart, og er beregnet å være ferdig i Hebekk, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS 15

93 Hebekk 2,2 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Hebekk skole vil i begge vekstalternativene ha tilstrekkelig kapasitet i årene fram mot Finstad skole Finstad skole er fra Bygget ved Finstad skole ble helt rehabilitert i 2010 med unntak av blant annet gymsal hvor rehabilitering blir fullført høsten Siste byggetrinn er fra 2009 og SFO bygget er fra Bygningsmassen ved Finstad skole vil kunne nyttes til skolebruk i en rekke år fremover uten store kostnader til vedlikehold eller rehabilitering. Det finnes mulige løsninger for utvidelse av skolen med enten påbygg eller nye bygg, enten på eksisterende tomt eller nabotomter. Det er verdt å merke seg at økningen i antall elever på Finstad skole de siste årene har kommet på de laveste alderstrinnene. Dette gir en lavere utnyttelse av skolens kapasitet, sammenliknet med om veksten ble spredt jevnt på alle alderstrinnene. Det er nå fire paralleller på første trinn, med 20 elever i hver klasse. På 5. og 7. trinn er det to paralleller. Til tross for at skolen er dimensjonert for 495 elever og 20 klasser, er skolens kapasitet nå oversteget med 405 elever og 20 klasser. Fire paralleller på de laveste alderstrinnene utfordrer også SFOs arealkapasitet, særlig kjøkken og serveringsrom. Det vil bli behov for å utvide gymsalskapasitet. Det vil kunne oppstå behov for midlertidige tiltak på Finstad skole fra 2015 eller

94 Finstad, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Finstad 2,0 % vekst 700 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Finstad skole vil med det høyeste vekstalternativet få en vekst der elevtallet nærmer seg 800 elever i Med vekst på 2 % vil antall elever i det samme tidsrommet nærme seg 650 elever. Ski skole og Ski ungdomsskole Byggene på Ski ungdomsskole og Ski skole har byggetrinn fra med unntak av SFO-bygget ved Ski skole som er fra Hele bygningsmassen ved Ski skole og Ski ungdomsskole er solide byggverk som er oppgradert betydelig de siste 15 år, både bygningsmessig og teknisk (varmeanlegg, ventilasjonsanlegg m.m). Disse byggene kan nyttes i et betydelig antall år fremover uten store kostnader til rehabilitering, med unntak av Ski bad, gymsal og aula. Det vil bli behov for oppgradering av ventilasjonsanlegg for gymsal/aula. Ved ønske om videreutvikling av bygningene vil det etter en ti 17

95 til femten år bli krevende å tilfredsstille tekniske krav. Skoleanleggene har utvidelsesmuligheter mot sør, der kommunen eier tomter. Ski ungdomsskole vil om få år få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Ski skole vil få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever i Ski sentrum og Ski øst. Ski skole, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Ski skole 2,0 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Med en vekst på 2,9 % vil Ski skole i Kontra skolekrets få en økning i antall elever på nærmere 1000 elever. Med vekst på 2 % vil økningen i antall elever være på om lag 450 elever. 18

96 Ski ungdomsskole, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Ski ungdomsskole 2,0 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Med en vekst på 2,9 % vil antall elever på Ski ungdomsskole øke med om lag 600 elever. Med 2% vekst vil økningen være om lag 300 elever. Tallene viser at det fram mot 2029 er behov for en halv til en ny ungdomsskole, og en ny barneskole, samt behov for å erstatte/fornye og utvide Ski skole og erstatte/fornye Ski ungdomsskole. Skolenes kulturhistoriske betydning I 2014 i forbindelse med sentrumsplanarbeidet ble det gjort en kulturhistorisk stedsanalyse for Ski sentrum. Ski skole og Ski ungdomsskole inngår i analysen. Området angis å ha middels endringskapasitet, det vil si at det tåler noe endring og fortetting. Moderniseringen av Ski sentrum begynte så smått i 1930-tallet, og gikk fra å være treby til å bli en murby. Innbyggertallet vokste og det ble behov for å bygge en skole. Denne ble bygget på grunnen til gården Mellom-Sander fra 1939 og fram til Skolen var et viktig enkeltbygg i perioden fram til 1960, og inngikk i den nordlige 19

97 delen av Ski sentrum som ble dominert av offentlige bygg og institusjoner (rådhus, menighetshus og skole). Våren 2014 feiret elever og lærere Ski skoles 60 årsjubileum. I 1968 ble det bygget ny ungdomsskole. Vurdering og anbefaling Det må på plass vesentlig økt skolekapasitet i Ski by for å møte befolkningsveksten i årene framover. Prosjektet foreslår følgende hovedgrep: Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent Rehabilitering og utvidelse til treparallell av Hebekk skole er under oppstart og er beregnet å være ferdig i Dersom eneboliger i områder preges av generasjonsskifte, og det skjer en kontrollert eplehagefortetting, vil dette la seg håndtere uten ytterligere midlertidige eller permanente tiltak. For å utnytte ledig kapasitet fram til elevantallet eventuelt øker, kan man legge en innføringsklasse til skolen. Prosjektgruppa anbefaler at Hebekk skole i forbindelse med rehabiliteringen i perioden samtidig planlegges for å kunne bli en fire parallellskole en gang i framtiden. Ut fra dagens befolkningsprognoser kan dette behovet oppstå i 2025 som følge av befolkningsveksten på Finstad. Utvide Finstad skole midlertidig og permanent Finstad skole er nær en treparallell skole (20 klasser). Skolen har et klart økende elevtall, og skolens kapasitet vil være oversteget i 2015 eller Finstad skole har et skoleanlegg som lar seg utvide, samt at kommunen eier tilgrensende tomter. Prosjektet anbefaler å utvide Finstad skole til en fire-parallell skole, herunder utvidet gymsalkapasitet. Det tar tre til fire år før et permanent tilbygg står klart, og det må derfor etableres midlertidige tiltak i form av modulbygg fra 2015 eller Det vil være et permanent behov for økt kapasitet på Finstad skole i årene framover. Det anbefales derfor å gjøre perioden med midlertidige tiltak så kort som mulig. Dersom veksten i Finstad skolekrets kommer opp mot 2,9 prosent, vil skolens kapasitet kunne sprekke i Prosjektgruppa anbefaler at det da er ledig kapasitet på Hebekk skole, og at barn i grenseområdet til Hebekk skolekrets, tilbys skoleplass på Hebekk skole. Det er også mulig å samarbeide med Ås kommune om å kjøpe skoleplasser på Solberg skole på Nygård. Skolen er planlagt utbygget til en toparallell skole, og det er rom for ytterligere utvidelse til fireparallell. Utvide Ski ungdomsskole midlertidig Ski ungdomsskole har et klart økende elevtall på grunn av befolkningsvekst på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Skolens kapasitet vil være oversteget i Skolen har fullt utnyttet kapasitet på kontorarbeidsplasser for det pedagogiske personalet. Det vil bli krevende å tilfredsstille tekniske krav i skolebygget om 15 år. Skoleanlegget er i utgangspunktet lite, men kommunen eier noen av de tilgrensende eiendommene i sør (blant annet Kjeller n) og øst (Ski 20

98 skole). Skolen er sentralt plassert i Ski by, noe som er gunstig for alle elevene fra hhv. Hebekk, Finstad og Ski, samt at skoleelevene skaper aktivitet i sentrum. Prosjektet anbefaler å utvide Ski ungdomsskole til en sjuparallell skole gjennom å etablere midlertidige tiltak i form av modulbygg fra Det vil også være behov for modulbygg med kontorarbeidsplasser for ansatte. Utvide Ski skole midlertidig Ski skole er en treparallell skole. Skolen har et klart økende elevantall, og skolens kapasitet vil være oversteget i Prosjektet anbefaler midlertidige tiltak i form av modulbygg fram til ny skole står klar i Ski øst. Behovet for midlertidig utvidelse må vurderes løpende. Midlertidig utvidelse tilsier at også utearealene bør økes ved å ta i bruk tomt i sør, samt tiltak for høyere kvalitet på uteområdene på Ski skole. Ny barneskole i Ski øst Omfattende utbyggingsplaner i Ski øst vil medføre at elevkapasiteten på Ski skole raskt overstiges. De første boligene er planlagt å stå klare i Prosjektet foreslår å bygge en ny fireparallell skole i Ski øst innen Skolen bør ligge sentralt og trafikksikkert i nytt boligområde, gjerne samlokalisert med ny barnehage, og med kortest mulig avstand til Ski stasjon. Avhengig av når ny skole i Ski øst står ferdig, vil dette kunne innebære at midlertidige tiltak på Ski skole ikke blir nødvendig, eventuelt av kort varighet. Det vil også kunne frigjøre klasserom på Ski skole som kan benyttes av Ski ungdomsskole, for å redusere midlertidige tiltak der. Når ny skole i Ski Øst er ferdig, anbefaler prosjektet at Ski utjevningssone opphører (se kapittel om nærskoleprinsippet). Ny Ski skole og Ski ungdomsskole Ski skole og Ski ungdomsskole vil med hensyn til tekniske krav være krevende å vedlikeholde utover 15 år. Det er allerede i dag et stort behov for nye gymsaler/aula og svømmehall, da disse er i dårlig forfatning. Prosjektet anbefaler å bygge nye skoler eller at skolene totalrehabiliteres innen 15 år. Dette kan enten gjøres på de eksisterende tomtene, eller på et nytt sted. Det er også en mulighet at en av skolene bygges på et nytt sted. Ved nybygg på eksisterende tomter, vil det være behov for alternative skoleanlegg i byggefasen. Det vil også være behov for å utvide det samlede utearealet. Dersom Ski skole og Ski ungdomsskole fortsatt skal lokaliseres på eksisterende tomt, anbefaler prosjektet at det etableres nærmiljøfunksjoner i tilknytning eller i nærheten av skolene, der nye gymsaler, aula og svømmehall inngår. Ungdomsklubben Kjeller`n bør inngå som del av disse nærmiljøfunksjonene. Med hensyn til arealeffektivitet, tilrettelegging for en aktiv livsstil, trygg skolevei, nærhet til grønt- og rekreasjonsområder, fleksible og funksjonelle bygg som tilrettelegges for sambruk og mangfold av aktiviteter og samspill med idrettsanlegg er Ski idrettspark et aktuelt område for relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole. Denne plasseringen vil også innebære en samlokalisering med Ski Videregående skole. FDV-kostnader ved sambruk bør vurderes ved lokalisering av skoler nær 21

99 idrettspark og videregående skole. Tidspunktet for å bygge ny Ski skole og Ski ungdomsskole må blant annet vurderes ut fra FDV-kostnader i eksisterende bygg og FDV-kostnader i nybygg. Ski skole bør utvides til en fireparallell skole i forbindelse med rehabilitering/nybygg. Prosjektgruppa anbefaler at det arbeides aktivt for å få en internasjonal skole i Ski by. Dette vil kunne bidra til et bredere skoletilbud og et mangfold i befolkningssammensetningen. Ny ungdomsskole sentralt i Ski I perioden vil det oppstå et behov for en ny ungdomsskole fordi kapasiteten på Ski ungdomsskole blir oversteget. Anbefalte prinsipper for en sentral lokalisering av ungdomsskole i Ski by, gjør det aktuelt å legge denne til Ski vest eller sentrum midt/sør, og med muligheter for samdrift. Her er det flere alternativer: - i nærheten av Finstad skole - samlokalisert med ny videregående skole nær Ski stasjon Lokalisering av ungdomsskole nær Finstad skole vil kunne bidra til å utvikle nærmiljøfunksjoner på Finstad som flerbrukshall, kulturlokaler og utendørs idrettsbaner. Dette er særlig egnet for barn i barneskolealder. Samlokalisering av ungdomsskole og videregående skoler har i tillegg til samdriftsfordeler, positive sosiale effekter. Det finnes også erfaringer som viser at samlokalisering har positive læringseffekter. Alternative lokaliseringer av videregående skole og ungdomsskole er i nærheten av Skeidarbygget, XXL-bygget og Rimi/Statoil. Framtidig kapasitet kan fordele seg slik: Antall paralleller Antall elever/klasser Hebekk skole 3 525/21 Finstad skole 4 700/28 Ski skole 4 700/28 Ski ungdomsskole 7 588/21 Ny skole Ski øst 4 700/28 Ny ungdomsskole 7 588/21 22

100 Skole Hebekk Rehab og perm. utvid. til 3 parall. Perm. utvid. til 4 parall. Finstad Ski Ski ung Midl. utvid. med 3-4 kl. og kjøkken Planer for 4 parall. Midl. utvid. med 3-4 kl. Midl. utvid. med 3 parall. Perm. utvid. til 4 parall. Midl. utvid. med 3 kl. Ny ungd.- skole sentralt i Ski Ny skole i Ski øst med fire parall. Ski skole og Ski ungd.- skole kan bli midl skole Erstatte/ fornye og utvide Ski skole til 4 parall. Erstatte/ fornye Ski ungd.- skole

101 Ski skole lokalisert der den ligger i dag. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m. Ski skole relokalisert til idrettsparken. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m.