Møteinnkalling Formannskapet

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: FSK-39/15 KOMMUNERERFORMEN FSK-40/15 JUSTERING AV KRITERIEMODELL FOR TILDELING AV MIDLER TIL SKOLENE OG SFO FSK-41/15 KONTROLLGEBYR PÅ PRIVATE PARKERINGSPLASSER FSK-42/15 AVGIFTSPARKERING PÅ NYE AREALER I SENTRUM FSK-43/15 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 FSK-44/15 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ OG ELDRERÅDET ETTER KARIN JENSINE SKAGE FSK-45/15 SØKNAD OM REFUSJONSGARANTI FOR SKOLETILBUD U. off. jf. Offl. 13, Fvl. 13, 1. ledd Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

2 Side Møteprotokoll Formannskapet Sakliste FSK-28/15 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I ØKT BEHOV FOR BOSETTING AV ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER FSK-29/15 SKOLEKAPASITET I SKI BY FSK-30/15 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE FSK-31/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT FASTLEGEKONTOR OG DAGLEGEVAKT FSK-32/15 KUNSTGRESSBANE KRÅKSTAD FSK-33/15 NY MIDLERTIDIG BARNEHAGE VED VESTVEIEN FSK-34/15 KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR SKI KOMMUNE FSK-35/15 SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT FSK-36/15 GODTGJØRING TIL STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER FSK-37/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER FSK-38/15 HØRING - FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS I AKERSHUS

3 Protokoll Forfall: Svein Kamfjord (V) Tuva Moflag (AP) Hanne Opdan (AP) forfall sak 28/15 Vara: Camilla Hille (V) Rune Sletner (AP) Ingen 10 av 11 representanter til stede ved behandling av sak 28/15, deretter var det 11 av 11 representanter til stede. Protokoller fra møte i formannskap og kommuneplanutvalg ble godkjent. Dokumenter som ble delt ut i møtet: Notat datert om status på søknad om barnehageplass ved hovedopptaket i 2015 (pr. mars 2015). Notat datert om månedsrapport per februar FSK-28/15 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I ØKT BEHOV FOR BOSETTING AV ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Forslag til vedtak: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere 3 til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. 2. Ski kommune vil likevel ikke imøtekomme henvendelsen før dagens refusjonsordning forbedres, og at ordningen blir forutsigbar for kommunen. Utvalg for omsorg og helses behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet på vegne av SV og AP følgende forslag til endret pkt. 2: «Ski kommune viser til at KS er i forhandlinger med departementet om økt statlig finansiering og mer forutsigbare økonomiske rammer for kommunene når det gjelder bosetting av flyktninger. Ski kommune vil understreke behovet for å bedre finansieringen og skape forutsigbare rammer for kommunene, for å sikre framtidig bosetting av flyktninger.» Alexander Bratsberg (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende forslag til endret pkt. 1: «Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere opp til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. Knut Tønnes Steenersen (FRP) fremmet følgende tillegg til forslag til vedtak pkt. 1: «..under forutsetning av at staten garanterer for kostnadene også utover 5 år.» Votering: 1. Steenersens tillegg til pkt. 1. ble satt opp mot forslag til vedtak pkt. 1 og forslag til vedtak pkt. 1 fikk 10 mot 1 (1FRP) stemme. 2. Felles endringsforslag fra AP og SV til forslag til vedtak pkt. 1 tiltres enstemmig. 3. Felles endringsforslag fra SV og AP til forslag til vedtak pkt. 2 ble satt opp mot forslag til vedtak pkt. 2 og forslag til vedtak pkt. 2 fikk 6 (3H, 1FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. Side 2

4 Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere opp til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. 2. Ski kommune vil likevel ikke imøtekomme henvendelsen før dagens refusjonsordning forbedres, og at ordningen blir forutsigbar for kommunen. Formannskapets behandling: 10 av 11 representanter til stede ved behandling av saken. André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tillegg til forslag til vedtak pkt. 1: «..under forutsetning av at staten garanterer for kostnadene også utover 5 år.» Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag til endret pkt. 2: «Ski kommune viser til at KS er i forhandlinger med departementet om økt statlig finansiering og mer forutsigbare økonomiske rammer for kommunene når det gjelder bosetting av flyktninger. Ski kommune vil understreke behovet for å bedre finansieringen og skape forutsigbare rammer for kommunene, for å sikre framtidig bosetting av flyktninger.» Innstilling: 1. Utvalg for omsorg og helses uttalelse pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Kvakkestads tillegg til forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 2 (2FRP) mot 8 (3H, 1PP, 3AP, 1V) stemmer. 3. Kjernlis forslag til endret pkt. 2 innstilles med 4 (3AP, 1V) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer. 4. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 4 (3AP, 1V) stemmer. Formannskapets mindretallsinnstilling: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere 3 til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige under forutsetning av at staten garanterer for kostnadene også utover 5 år. 2. Ski kommune viser til at KS er i forhandlinger med departementet om økt statlig finansiering og mer forutsigbare økonomiske rammer for kommunene når det gjelder bosetting av flyktninger. Ski kommune vil understreke behovet for å bedre finansieringen og skape forutsigbare rammer for kommunene, for å sikre framtidig bosetting av flyktninger. Formannskapets flertallsinnstilling: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere opp til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. 2. Ski kommune vil likevel ikke imøtekomme henvendelsen før dagens refusjonsordning forbedres, og at ordningen blir forutsigbar for kommunen. Side 3

5 FSK-29/15 SKOLEKAPASITET I SKI BY Forslag til vedtak: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Gunn Anita Uthus (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Gunn Anita Uthus tilleggsforslag tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Side 4

6 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Formannskapets behandling: Innstilling: Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. FSK-30/15 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Camila Hille (V) fremmet følgende tilleggsforslag: «Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Side 5

7 Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Camila Hilles tilleggsforslag tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 3. Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Formannskapets behandling: Innstilling: Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 3. Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. FSK-31/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT FASTLEGEKONTOR OG DAGLEGEVAKT Forslag til vedtak: 1. Det opprettes en daglegevakt lokalisert til Langhus bo- og servicesenter, fra Det opprettes 2 kommunale fastlegehjemler fra Investeringsmidlene utgjørende kr eks. mva, finansieres ved økt låneopptak. 4. Driftskostnader for 2015, utgjørende kr finansieres ved bruk av økonomiplanfond. Tiltaket innarbeides i fremtidige budsjett- og handlingsplaner. Utvalg for omsorg og helses behandling: Gudmund Nyrud (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til vedtak: «Utvalg for omsorg og helse ber rådmannen utrede muligheten for opprettelse av daglegevakt på Ski sykehus før saken på nytt fremmes for politisk behandling.» Anne Grethe Slåtten (AP) fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 5: «Status for bruk av daglegevakten rapporteres til utvalget innen utgangen av 2016.» Side 6

8 Votering: Forslag til vedtak med tillegg av Slåttens tilleggsforslag ble satt opp mot fellesforslaget fra H, FRP og PP og fellesforslaget fikk 6 (4H, 1FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Utvalg for omsorg og helse ber rådmannen utrede muligheten for opprettelse av daglegevakt på Ski sykehus før saken på nytt fremmes for politisk behandling. Formannskapets behandling: Ordfører fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til nytt pkt. 1: «Det opprettes en daglegevakt fra » André Kvakkestad fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til nytt pkt. 5: «Rådmannen bes ta kontakt med Follo Legevakt IKS og A-hus for mulig sambruk og for eventuelt behov for ytterligere arealer.» Amund Kjernli (AP) fremmet følgende tilleggspunkt, fremmet i utvalg for omsorg og helse: «Status for bruk av daglegevakten rapporteres til utvalget innen utgangen av 2016.» Innstilling: 1. Fellesforslaget fra H, FRP og PP til nytt pkt. 1 innstilles med 7 (2FRP, 3H, 1PP, 1V) mot 4 (4AP) stemmer. 2. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 4 (4AP) mot 7 (2FRP, 3H, 1PP, 1V) stemmer. 3. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. 4. Forslag til vedtak pkt. 3 innstilles med 4 (4AP) mot 7 (2FRP, 3H, 1PP, 1V) stemmer. 5. Forslag til vedtak pkt. 4 innstilles enstemmig. 6. Fellesforslaget fra H, FRP og PP til nytt pkt. 5 innstilles med 7 (2FRP, 3H, 1PP, 1V) mot 4 (4AP) stemmer. 7. Utvalg for omsorg og helses uttalelse innstilles med 7 (3H, 2FRP, 1PP, 1V) mot 4 (4AP) stemmer. 8. Kjernlis forslag til nytt punkt innstilles enstemmig. Camilla Hille (V) tar partimessig forbehold. Formannskapets mindretallsinnstilling: 1. Det opprettes en daglegevakt lokalisert til Langhus bo- og servicesenter, fra Investeringsmidlene utgjørende kr eks. mva, finansieres ved økt låneopptak. Formannskapets flertallsinnstilling: 1. Det opprettes en daglegevakt fra Det opprettes 2 kommunale fastlegehjemler fra Driftskostnader for 2015, utgjørende kr finansieres ved bruk av økonomiplanfond. Tiltaket innarbeides i fremtidige budsjett- og handlingsplaner. 4. Rådmannen bes ta kontakt med Follo Legevakt IKS og A-hus for mulig sambruk og for eventuelt behov for ytterligere arealer. 5. Kommunestyret ber rådmannen utrede muligheten for opprettelse av daglegevakt på Ski sykehus før saken på nytt fremmes for politisk behandling. 6. Status for bruk av daglegevakten rapporteres til utvalget innen utgangen av Side 7

9 FSK-32/15 KUNSTGRESSBANE KRÅKSTAD Forslag til vedtak: Prosjekt kunstgressbane og løpebaner på Kråkstad på til sammen ca kr 8,7 mill tas inn i Ski kommunes investeringsbudsjett for 2016 og finansieres ved låneopptak. Av dette er forskuttering spillemidler på kr 2,8 mill og forskuttering mva-refusjon på kr 1,4 mill. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: Prosjekt kunstgressbane og løpebaner på Kråkstad på til sammen ca kr 8,7 mill tas inn i Ski kommunes investeringsbudsjett for 2016 og finansieres ved låneopptak. Av dette er forskuttering spillemidler på kr 2,8 mill og forskuttering mva-refusjon på kr 1,4 mill. Formannskapets behandling: Innstilling: Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Prosjekt kunstgressbane og løpebaner på Kråkstad på til sammen ca kr 8,7 mill tas inn i Ski kommunes investeringsbudsjett for 2016 og finansieres ved låneopptak. Av dette er forskuttering spillemidler på kr 2,8 mill og forskuttering mva-refusjon på kr 1,4 mill. FSK-33/15 NY MIDLERTIDIG BARNEHAGE VED VESTVEIEN Forslag til vedtak: 1. Dagens Hakkebrakken barnehage flyttes fra Langhus til Finstad og etableres som Finstadbekken barnehage fra august Avdeling Kameleonen på Nordre Finstad barnehage legges ned fra sommeren Vardåsen barnehage legges ned fra sommeren Kortnader ved flytting, nødvendige byggningsmessige oppgraderinger og opparbeidelse av arealer, beregnet til 5,0 mill kr inkl. mva. dekkes av fond barnehager. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs vedtak er: 1. Dagens Hakkebrakken barnehage flyttes fra Langhus til Finstad og etableres som Finstadbekken barnehage fra august Avdeling Kameleonen på Nordre Finstad barnehage legges ned fra sommeren Vardåsen barnehage legges ned fra sommeren Kostnader ved flytting, nødvendige byggningsmessige oppgraderinger og opparbeidelse av arealer, beregnet til 5,0 mill kr inkl. mva. dekkes av fond barnehager. Side 8

10 Formannskapets behandling: Votering: Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Dagens Hakkebrakken barnehage flyttes fra Langhus til Finstad og etableres som Finstadbekken barnehage fra august Avdeling Kameleonen på Nordre Finstad barnehage legges ned fra sommeren Vardåsen barnehage legges ned fra sommeren Kortnader ved flytting, nødvendige byggningsmessige oppgraderinger og opparbeidelse av arealer, beregnet til 5,0 mill kr inkl. mva. dekkes av fond barnehager. FSK-34/15 KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Kontrollrapport for skatteoppkreverfunksjonen tas til orientering. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kontrollrapport for skatteoppkreverfunksjonen tas til orientering. FSK-35/15 SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT Forslag til vedtak: Formannskapet legger følgende forslag til kandidater ut til offentlig ettersyn. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak er: Formannskapet legger følgende forslag til kandidater ut til offentlig ettersyn. øsldkjøasldjføasldkjfø Side 9

11 FSK-36/15 GODTGJØRING TIL STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER Forslag til vedtak: Ski kommune godtgjør stemmestyrer og valgmedarbeidere etter følgende satser: Verv Søndag - kr Mandag - kr Opplæring kr Leder Medlem Valgmedarbeider Formannskapets behandling: Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til satser: Verv Søndag - kr Mandag - kr Opplæring kr Leder Medlem Valgmedarbeider Votering: Fellesforslaget fra H, FRP og PP innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune godtgjør stemmestyrer og valgsmedarbeidere etter følgende satser: Verv Søndag - kr Mandag - kr Opplæring kr Leder Medlem Valgmedarbeider FSK-37/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER Forslag til vedtak: Vedtak fra kommunestyret omhandlende tilleggspunkt i saken om revidert selskapsavtale: «Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene», oppheves. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Vedtak fra kommunestyret omhandlende tilleggspunkt i saken om revidert selskapsavtale: «Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene», oppheves. Side 10

12 FSK-38/15 HØRING - FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS I AKERSHUS Forslag til vedtak: Ski kommune slutter seg til det som framgår i vurderingen som grunnlag for høringsuttalelse til Akershus fylkeskommune. Formannskapets behandling: Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak er: Ski kommune slutter seg til det som framgår i vurderingen som grunnlag for høringsuttalelse til Akershus fylkeskommune. Side 11

13 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: 127 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 39/ Kommunestyret / KOMMUNERERFORMEN Forslag til vedtak: Statuskartleggingen tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene skal bruke 2015 til å utrede kommunereformen. Ski kommune har startet utredningsarbeidet med en statuskartlegging med hovedvekt på kommunens roller som demokratisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver. Statuskartleggingen inngår som et drøftingsgrunnlag for kommunestyrerepresentanter, virksomhetsledere, tillitsvalgte og verneombud når kommunereformen står på programmet på seminaret på Sørmarka mai Saksopplysninger: Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene skal bruke 2015 til å utrede kommunereformen. Kommunestyret vedtok å nedsette en politisk arbeidsgruppe for å kartlegge innholdet i og mulige konsekvenser av den forestående kommunereformen for Ski kommune. Gruppen består av en representant fra hvert parti som er representert i kommunestyret. Kommunestyret holdes løpende orientert om arbeidsgruppens arbeid underveis gjennom delrapporter. Kommunestyret vedtok en framdriftsplan for Ski kommunes arbeid med kommunereformen. I framdriftsplanen framgår det at det i mars og april 2015 gjøres en statuskartlegging av hvor Ski kommune står i dag. Statuskartleggingen har hovedvekt på kommunens roller som demokratisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver. Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune har på sine møter i perioden mars april 2015 drøftet kommunens roller som henholdsvis demokratisk arena og samfunnsutvikler. En viktig forutsetning for at kommunen skal kunne tilby sine innbyggere gode tjenester er at kommunen har kontroll på økonomien. Politisk arbeidsgruppe har drøftet status i kommunens soliditet. Rådmannen har organisert det administrative arbeidet med kommunereformen som et prosjekt. Prosjektgruppen har utarbeidet arbeidshefter som grunnlag for drøftingene i politisk arbeidsgruppe, og disse inngår i statuskartleggingen. Kommunestyret vedtok å gå inn i et samarbeid med de andre Follokommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. Agenda Kaupang har inngått avtale om oppdraget for Side 2

14 Follorådet. Kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget vil blant annet belyse hvor den enkelte Follokommune står i dag, og vil dermed supplere Ski kommunes egen statuskartlegging. Statuskartleggingen er inndelt i fire etter kommunens roller som demokratisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver. 3 Demokratisk arena Kommunen har en viktig rolle som demokratisk arena. Høy politisk deltakelse, lokal politisk styring, lokal identitet, bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring er kriterier som bidrar til at kommunen er en god demokratisk arena. I Ski kommune ligger valgdeltakelsen over snittet for landet. Demokratiundersøkelsen fra 2011 viser at de minste kommunene er i tet når det gjelder å kontakte politikerne, henvende seg til kommunene samt ta opp saker. Lokal identitet vil inngå i spørsmål i den første innbyggerundersøkelsen i Ski kommune som skal utføres om kort tid. Samfunnsutvikler Som samfunnsutvikler skal kommunen sikre at areal- og transportinteresser ivaretas på en helhetlig måte. Kommunen skal tilrettelegge for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Kommunegrensene har stort sett vært uendret siden Siden den tid har mange byer og tettsteder vokst over kommunegrensene. Mange bor dermed i en annen kommune enn den kommunen store deler av byen eller tettstedet ligger i. Videre er det mange som jobber i en annen kommune enn den de bor i. Dette medfører at mange føler de ikke kan påvirke utviklingen der de bor og der de jobber gjennom politiske valg. Ski kommune har store utfordringer knyttet til befolkningsvekst, og å følge opp Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus der Ski by er definert som regional by, og Langhus er definert som en del av bybåndet. Som regional by skal Ski ha vekst i antallet arbeidsplasser, og næringsutvikling blir en stadig viktigere oppgave for kommunen. Tjenesteyter Kommunen yter tjenester på en rekke områder. Tilstrekkelig kapasitet, effektivitet, økonomisk soliditet, valgfrihet, relevant kompetanse og statlig rammestyring er kriterier som kommunen kan vurdere tjenesteytingen ut fra. Brukerundersøkelser, kommunebarometeret, KOSTRA, befolkningsprognoser og regnskapsresultater er kilder som sier noe om disse kriteriene. På mange av disse har Ski kommune gode resultater. Samtidig viser befolkningsprognosene at utfordringene vil øke i årene framover. Myndighetsutøver I tillegg til tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse, er tilstrekkelig distanse sentrale kriterier for at kommunen ivaretar sin rolle som myndighetsutøver. Ski kommune har en størrelse som legger til rett for at kommunen har både faglig og juridisk kompetanse i administrasjonen, og som bidrar til distanse mellom beslutningsdeltakere og innbyggere. Behovene for faglig og juridisk kompetanse øker blant annet som følge av økte rettigheter på utdannings-, helse- og sosialområdet. Vurdering: Statuskartleggingen viser at Ski kommune ivaretar sine roller som demokratisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver på en god måte. Samtidig framkommer det utfordringer særlig innen samfunnsutvikling, der kommunen står foran store oppgaver i årene framover. Stor befolkningsvekst vil påvirke kommunen som tjenestyter og myndighetsutøver.

15 4 Et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for Follokommunene i regi av Follorådet vil framstille hvordan de øvrige Follokommunene ivaretar sine roller, og vil dermed gi et viktig sammenlikningsgrunnlag for Ski kommune. Kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget vil belyse alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. Dette vil gi viktig informasjon om hvordan en ny kommune vil ivareta rollene som demokratisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver. Statuskartleggingen inngår som et drøftingsgrunnlag for kommunestyrerepresentanter, virksomhetsledere, tillitsvalgte og verneombud når kommunereformen står på programmet på seminaret på Sørmarka mai Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Statuskartleggingen tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Statuskartlegging Vedlegg som ligger i saksmappen:

16 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 21/ Formannskapet 40/ Kommunestyret / JUSTERING AV KRITERIEMODELL FOR TILDELING AV MIDLER TIL SKOLENE OG SFO Forslag til vedtak: Kriteriemodellen justeres i henhold til forslaget fra rådmannen. Ingress/hovedbudskap: Kriteriemodell for tildeling av budsjettmidler til grunnskolene i Ski kommune ble vedtatt av kommunestyret 15. mai I den gjeldende kriteriemodellen ligger en ønsket satsning på barneskoletrinn. Etter å ha benyttet modellen i et par år, ser man at de to ungdomsskolenes økonomi har blitt dårligere enn tilsiktet. For å rette opp deler av skjevheten, foreslår rådmannen en justering av gjeldende kriteriemodell. Saksopplysninger: Rådmannen foreslår følgende justering av Kriteriemodellen: 1. For å kunne opprettholde et mest mulig korrekt budsjett gjennom året, hensyntatt at skoleåret og budsjettåret ikke er det samme, foreslår rådmannen at budsjettene til skolene konsekvens justeres èn gang i løpet av hvert kalenderår. Telledato 1. november opprettholdes. I tillegg benyttes telledato 1. juni, som vil bli grunnlaget for konsekvensjustering skolene i mellom pr. 1. august. Budsjettet til den enkelte skole vil da justeres etter elevtallet pr. 1. juni. Rammen til den enkelte skole vil kunne økes eller reduseres, avhengig av elevgrunnlaget 1. juni. 2. I forbindelse med arbeidet med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring ble fordelingsnøkkelen for ressurser til spesialundervisning endret. Tidligere fikk skolene ressurser tildelt fra sentralt hold basert på oversikt over den enkelte elev, som var anbefalt spesialundervisning. I dag fordeles alle ressursene til skolene basert på Kriteriemodellen slik at skolene får ressursene samlet. Når modellen ble etablert, anbefalte rådmannen en fordeling av ressurser til spesialundervisning, som tilsvarte ett spesialpedagogårsverk per 140 elever på barnetrinnet og ett spesialpedagog-årsverk per 120 elever på ungdomstrinnet. Både barnetrinn og ungdomstrinn får iht. Kriteriemodellen ett assistentårsverk per 200 elev. Side 5

17 6 Erfaringsvis er det nasjonalt og lokalt mer spesialundervisning på ungdomsskolene enn på barneskolene. Modellen ble valgt for å forsøke å utjevne ressursbruken ved økt stasning på tidlig innsats. Når rådmannen nå anbefaler å skjevfordele i noe større grad, er det for å gi ungdomsskolene mer tid til å videreutvikle sin tilpassede opplæring i samsvar med grunnlaget for prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Målsetningen er fortsatt tidlig innsats, bedre tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning. Erfaringen viser at ungdomsskolene har behov for enda lengre tid for å implementere dette arbeidet. Samtidig er ungdomsskolene avhengige av at elevene, som de mottar fra barneskolene, har et enda bedre læringsgrunnlag. Rådmannen foreslår at nøkkelen for spesialundervisning derfor endres til 160 elever per spesialpedagogårsverk på barnetrinnet og 1-10 skolene. 120 opprettholdes på ungdomstrinnet. Dermed frigjøres ressurser til spesialundervisning for overføring fra barnetrinnet til de to ungdomsskolene skolene gis elevsats tilsvarende barnetrinnet også på ungdomstrinnet. Elevtallene er gjennomsnittlig lave på 1-10 skolene. Endringen vil dermed ikke gi store utslag for de to 1-10 skolene dette gjelder. 4. I henhold til Opplæringslova 13-7 plikter kommunen å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for trinn, og for barn med særskilte behov på trinn. SFO finansieres av brukerbetaling og fra kommunen via Kriteriemodellen. Brukerbetalingen brukes i sin helhet til SFO. Det er ikke lovpålagt for kommunene å finansiere SFO. Fordi Ski kommune subsidierer SFO, har SFO isolert sett gått med overskudd de siste årene. Dette mindreforbruket i SFO har blitt brukt til å styrke skoledelen på de skolene, som har SFO. Rådmannen mener at kommunens nåværende subsidiering av SFO heller bør brukes til å styrke alle skolenes opplæringsdel. Denne omleggingen vil ikke gå på bekostning av SFO. Rådmannen foreslår at finansieringen av SFO via Kriteriemodellen reduseres med 5 mill. kroner per år. Rammen vil årlig økes med lønns- og prisregulering. Denne reduksjonen av utgiftene til SFO foreslås å inngå i beløpet, som skal fordeles til alle skolene, ungdomsskolene inkludert. Endringen er kun en omfordeling og har ingen virkning på det samlede budsjettet for skolene og SFO. 5. Opplæringsloven sier intet om kravet til bemanning i SFO annet enn at den skal være forsvarlig. Bemanningsnormen i Ski fra begynnelsen av nittennittitallet. Normen er femten barn pr. ansatt. Dette forholdstallet er betydelig lavere enn i de fleste kommuner. En del kommuner har ingen norm, men kun en formulering om at bemanningen skal være forsvarlig. Rådmannen finner det hensiktsmessig og forsvarlig å heve forholdstallet i bemanningsnormen til tjue barn per ansatt. 6. Rådmannen foreslår at justeringene trer i kraft fra skoleåret Vurdering: De foreslåtte justeringene under Kriteriemodellens punkt 2-4 bidrar til at noe mer av den totale rammen til grunnskole og SFO fordeles til de to ungdomsskolene. Rådmannen mener det nå er hensiktsmessig med en viss omfordeling slik at de to rene ungdomsskolene kommer noe bedre ut. Dette gjøres ved at fordelingskriteriene for barneskolene og 1-10 skolene strammes noe inn, mens kriteriene endres noe i favør av ungdomsskolene. Når det gjelder effekten av å justere bemanningsnormen i SFO iht. punkt 5, blir innsparingen herfra fordelt til alle skolene iht. skoleelevsatsen. Ungdomsskolene kommer da noe heldigere ut, siden de har en høyere elevsats enn barneskolene.

18 7 Økonomiske konsekvenser: Enhver justering av en kriteriemodell vil medføre endringer for den enkelte skole. Noen vil tjene på en omlegging, noen vil komme dårligere ut. De økonomiske rammene til grunnskolene i Ski kommune er stramme. Endringer som gir noe mindre ressurser til enkelte skoler, kan derfor oppleves som utfordrende for aktuelle skoler. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Rektors oppgave er å benytte de samlede ressursene iht. felles satsningsområder for skoleverket i Ski. En godt tilpasset kriteriemodell vil kunne gi økt forutsigbarhet for skolene. Den reviderte modellen legger opp til at den enkelte skoles ledelse skal bli bedre i stand til å takle endringer i elevgrunnlaget midt i budsjettåret ved at elevgrunnlaget pr. 1. juni legges til grunn for justering av budsjettet pr. 1. august. Samtidig vil den reviderte fordelingsmodellen i større grad ivareta de to rene ungdomsskolenes behov.. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at de foreslåtte justeringer vedtas for å få rettet opp noe av skjevhetene, som ligger i gjeldende kriteriemodell. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Vetle Bo Saga (AP) fremmet følgende forslag: «Endringene i punkt 5 gjøres ikke.» Votering: Vetle Bo Sagas forslag fikk 5 stemmer for (4AP, 1V) og 6 stemmer mot (3H, 1PP, 1KRF, 1FRP) og falt. Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til formannskapet er: Kriteriemodellen justeres i henhold til forslaget fra rådmannen.

19 Saksbehandler: Terje Trovik Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 15/517-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 11/ Formannskapet 41/ Kommunestyret / KONTROLLGEBYR PÅ PRIVATE PARKERINGSPLASSER Forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å utstede kontrollgebyr ved håndheving av parkeringsbestemmelser på kommunens private parkeringsarealer. Kontrollgebyret settes lik tilleggsavgiften på offentlige parkeringsplasser. Ingress/hovedbudskap: Kommunen har flere private parkeringsarealer som ikke omfattes av offentlig regelverk. For å sikre bruk av arealene i tråd med formålet anbefaler rådmannen at håndheving skjer i tråd med bransjestandard, med et kontrollgebyr som følger tilleggsavgiften på offentlige parkeringsplasser, for tiden kr 500. Saksopplysninger: I tillegg til de offentlige parkeringsplassene besitter kommunen flere mindre arealer som benyttes til parkering; typisk i umiddelbar nærhet til kommunale tjenestesteder. I perioder er det problematisk at arealene opptas av biler som ikke har ærend knyttet til tjenestestedet. Det fortrenger parkeringsmuligheten til de som har behov for lett tilgang til parkering. Problemstillingen er kjent fra både barnehager og skoler. Ofte brukes arealene til langtidsparkering av kjøretøy som normalt skal henvises til eiers egen parkeringsplass eller til parkering på offentlige plasser. For å sikre ønsket bruk av arealene er man avhengig av å kunne regulere og håndheve bruken av arealet. Det forutsetter også at arealene er godt skiltet og at det fremgår at overtredelse av rettigheter til parkering vil bli ilagt gebyrer. Kommunen er i dag medlem av bransjeorganisasjonen Norpark. Gjennom medlemskapet forplikter kommunen seg på å følge bransjestandard med hensyn til skilting og håndhevingspraksis. Det første virkemiddel som kan benyttes ved feilparkering på private plasser er utstedelse av kontrollgebyr. Kontrollgebyret anbefales å følge tilleggsavgiften som brukes på offentlige parkeringsplasser. Vurdering: Ski kommunestyre har ikke tidligere fattet vedtak om kontrollgebyr på kommunens private parkeringsplasser. Rådmannen vurderer at en slik ordning er nødvendig for å sikre at kommunens private parkeringsarealer brukes i tråd med forutsetningene. Uten bruk av kontrollgebyr som virkemiddel vil man fortsatt oppleve at biler uten tilknytning til tjenestesteder vanskeliggjør parkering og besøk ved tjenestesteder. Kontrollgebyr er etter rådmannens vurdering et nødvendig virkemiddel for å ivareta at privatrettslige parkeringsareal brukes som planlagt. Side 8

20 Økonomiske konsekvenser: Forslaget innebærer at eier av biler som parkerer i strid med forutsetningene for kommunens private parkeringsplasser kan ilegges kontrollgebyr. Gebyret settes til samme størrelse som tilleggavgiften som brukes ved brudd på bestemmelsene for offentlige plasser. For tiden vil det bety et kontrollgebyr på kr 500. Utstedt kontrollgebyr kan påklages til parkeringsklagenemda. Sammenlignet med den totale parkeringsvirksomheten til kommunen vil inntektene fra kontrollgebyr på kommunens private plasser ikke ha effekt som gir budsjettmessige konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vedtaket i denne saken medfører ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det innføres kontrollgebyr slik at det kan håndheves overfor feilparkeringer på kommunens private parkeringsarealer. I tråd med bransjestandard anbefales det at gebyret følger den offentlige tilleggsavgiften, for tiden kr Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: Rådmannen gis fullmakt til å utstede kontrollgebyr ved håndheving av parkeringsbestemmelser på kommunens private parkeringsarealer. Kontrollgebyret settes lik tilleggsavgiften på offentlige parkeringsplasser.

21 Saksbehandler: Terje Trovik Arkiv: 231 Q50 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 12/ Formannskapet 42/ Kommunestyret / AVGIFTSPARKERING PÅ NYE AREALER I SENTRUM Forslag til vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette avgiftsbetaling for offentlige parkeringsplasser ved Brageveien 1. Takster settes lik de som gjelder for Rådhuset Øst. 2. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette avgiftsbetaling for offentlige parkeringsplasser ved Jernbaneveien 14. Takster settes lik de som gjelder for Torget. 3. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette avgiftsbetaling for offentlige parkeringsplasser ved i Idrettsveien 24 (krysset Idrettsveien/Skoleveien). Takster settes lik de som gjelder for Rådhuset Øst. Ingress/hovedbudskap: Kommunen besitter i dag parkeringsarealer i sentrum som ikke er avgiftsbelagt. For å sikre en helhet i kommunens avgiftsbelegging av parkeringsarealer i sentrum foreslås det å avgiftsbelegge kommunens parkeringsarealer v/brageveien 1, Jernbaneveien 14 og Idrettsveien 24. Saksopplysninger: Denne saken omhandler arealene ved Brageveien 1 (mellom rådhuset og Westgården), Jernbaneveien 14 (nedenfor Hageland Ski) og Idrettsveien 24 (ved krysset Idrettsveien/Skoleveien). Arealene eies av Ski kommune i dag, og er ikke fullt opparbeidet som offentlige plasser, eller er ikke avgiftsbelagt. Arealet ved Brageveien 1 er i dag delvis uregulert, og delvis private plasser for Westgaarden AS (som er heleid av Ski kommune). Inntekter fra de private plassene tilfaller i dag ekstern leverandør. Statens vegvesen har godkjent skiltplan for offentlig avgiftsregulering av plassene, samt tidsbegrensning på bruken av ladepunktene for el-bil som er etablert på adressen. Arealet ved Jernbaneveien 14 er i dag uregulert som parkeringsareal, men har fast dekke og brukes i dag som gratis parkeringsplass. Arealet ved Idrettsveien 24 er i dag opparbeidet som offentlig parkeringsplass med tidsbegrenset men gratis parkering. Vurdering: Sentrumsnære parkeringsplasser er et knapphetsgode og avgiftsregulering vurderes å være et fungerende virkemiddel for å sikre publikums tilgang til parkeringsplasser i sentrum. Samtidig er det ingen tvil om at tilgang til kostnadsfri parkering ikke virker dempende på trafikken i sentrum. Høyt belegg på de offentlige avgiftsbelagte plassene i Ski sentrum viser at det er betalingsvilje for å kunne parkere på gateplan i sentrum. Side 10

22 De aktuelle arealene skiller seg fra kommunens øvrige plasser i sentrum; ved enten å være avgiftsfrie, eller ved at inntektene fra kommunens grunn tilfaller eksterne. 11 Rådmannen vurderer at innføring av avgiftsparkering på de aktuelle arealene vil være hensiktsmessig for å gi et mer enhetlig parkeringstilbud på kommunens plasser i sentrum. I tillegg kommer at avgiftsparkering kan ha en viss trafikkdempende effekt i Ski sentrum. Økonomiske konsekvenser: De aktuelle arealene ligger i attraktive områder. Erfaringer fra sammenlignbare arealer i sentrum tilsier at innføring av parkeringsavgift vil være regningssvarende og vil styrke kommunens mulighet for budsjettbalanse på området. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vedtaket i denne saken medfører ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen tilråder at det innføres avgiftsparkering på kommunens parkeringsarealer i Brageveien 1, Jernbaneveien 14 og Idrettsveien 24. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette avgiftsbetaling for offentlige parkeringsplasser ved Brageveien 1. Takster settes lik de som gjelder for Rådhuset Øst. 2. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette avgiftsbetaling for offentlige parkeringsplasser ved Jernbaneveien 14. Takster settes lik de som gjelder for Torget. 3. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette avgiftsbetaling for offentlige parkeringsplasser ved i Idrettsveien 24 (krysset Idrettsveien/Skoleveien). Takster settes lik de som gjelder for Rådhuset Øst.

23 Saksbehandler: Liv Marit Bølset Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 14/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 20/ Utvalg for omsorg og helse 20/ Utvalg for oppvekst og kultur 22/ Plan og byggesaksutvalget 16/ Utvalg for teknikk og miljø 14/ Formannskapet 43/ Kommunestyret / ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 Forslag til vedtak: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering Ingress/hovedbudskap: Arbeidet innen utviklingsarbeidet trygge lokalsamfunn er godt kjent både for politikere, ansatte og innbyggere i Ski kommune. Fra og med 2014 er det laget et felles nasjonalt rammeverktøy for alle trygge lokalsamfunn i Norge. Ski kommune vil ta dette i bruk og første skritt er utformingen av årsrapporten for I årsrapporten for 2014 er det løftet fram 5 satsningsområder: Trafikksikkerhet, fallforebygging, brannvern 0-100, universell utforming og vold i nære relasjoner. Saksopplysninger: Årsrapporten synliggjør de viktigste satsningsområdene i I kriteriene for arbeidet er det også lagt føringer for at arbeidet skal involvere ulike grupper og at politikere og administrasjon skal ha et eierforhold til arbeidet og beslutninger som tas. Gjennom arbeidet med «Kunnskapsdokumentet - en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski» ble det enklere å presentere skadestatistikk for Ski kommune. Utvikling og svingninger blir synlig, og behovet for bedre lokal oversikt øker. Dette vil føre til økt fokus på forebyggende tiltak for å redusere antall skader og derigjennom redusere kostnader til behandling og menneskelig lidelse. Årsrapportene blir publisert på Ski kommunes nettsider og på Skadeforebyggende forum sine nettsider under Trygge lokalsamfunn. ( ) Dette bidrar til at arbeidet som gjøres i de enkelte kommuner blir mer tilgjengelig og kan inspirere andre kommuner til å arbeide med kriteriene for trygt lokalsamfunn. Vurdering: Når arbeidet blir mer synlig og tilgjengelig, blir det enklere å kunne påvirke og bidra til at arbeidet utvikler seg og blir mer systematisk og derigjennom gi bedre effekt. Erfaringsutveksling mellom kommuner er også nyttig. Dette bidrar til økt kompetanse og bevisstgjøring. Side 12

24 13 Forebygging av skader og ulykker er et omfattende og tidkrevende arbeid. Arbeidet må gjøres i alle virksomheter i Ski kommune og det er den samlede innsats som vil gi resultat på sikt. Satsningsområdene i 2014 er alle områder som krever systematisk arbeid over tid for å kunne gi effekt. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsrapport for Trygge lokalsamfunn i Ski kommune 2014 Eldrerådets behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse er: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering

25 14 Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til formannskapet er: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering Plan og byggesaksutvalgets behandling : Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmedes møte ble delt ut i møtet. Melding om vedtak fra Eldrerådets møte ble delt ut i møtet. Uttalelse: Utvalget tar saken til orientering Utvalgets uttalelse til formannskapet: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering.

26 Saksbehandler: Iren Hagen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 44/ Kommunestyret / VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ OG ELDRERÅDET ETTER KARIN JENSINE SKAGE Forslag til vedtak: Som nytt medlem til utvalg for teknikk og miljø velges. Som nytt medlem til eldrerådet velges.. Saksopplysninger: Det er mottatt melding om at Karin Jensine Skage (PP) har gått bort. Hun har vært medlem i utvalg for teknikk og miljø og medlem i eldrerådet. Det må derfor velges nytt medlem til utvalg for teknikk og miljø og eldrerådet. Kommuneloven 10 nr. 3 sier følgende: «Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder.» Kommuneloven 16, nr. 3 sier følgende: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.» Kommuneloven 16 nr. 6 sier følgende: «Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum.» Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det velges nytt medlem til utvalg for teknikk og miljø og eldrerådet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Side 15

27 Statuskartlegging Kommunereformen i Ski kommune April

28 Innledning Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform gjennom behandlingen av kommuneproposisjonen for Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Reformen har følgende tidsplan: Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen og KS har sentrale roller som veiledere for lokale prosesser. Kommunene skal bruke 2015 til å utrede kommunereformen. Våren 2016 gjør kommunestyret vedtak om eventuell ny kommunestruktur. Mål for reformen Målene med reformen er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljøer vil gi mer stabile arbeidsmiljøer, bredde i kompetansen og bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsregioner. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og nærings-sammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Det vil legge til rette for mer effektiv ressursbruk Styrket lokaldemokrati. Større kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig 2

29 detaljstyring. Kommunene vil få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Regjeringens ekspertutvalg har satt opp ti kriterier som kommunene er forventet å vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse (i form av at ikke «alle kjenner alle») 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Nye oppgaver til kommunene Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om nye oppgaver eller utvidet ansvar større kommuner kan ta over fra fylkeskommunen eller fra staten (Meld. St. 14 ( )). Velferdstjenester: - Tannhelse - Rehabilitering - Basishjelpemidler - Forsøk DPS - Barnevern - Familievern - Boligtilskudd - Varig tilrettelagt arbeid - Arbeids- og utdanningsreiser - Finansiering av pasienttransport Annet: De største kommunene kan få ansvar for videregående skoler og kollektivtransportoppgaver, under klare forutsetninger. Lokal utvikling: - Tilskudd frivilligsentraler - Forenkling av utmarksforvaltning - Lokal nærings- og samfunnsutvikling - Motorferdsel - Større handlingsrom i plan- og byggesaker - Tilskudd nærings- og miljøtiltak i skogbruk - Tilskudd til beite, jordbruk, verdensarv - Konsesjonsbehandling småkraftverk - Enkeltutslippstillatelser, forurensningslov - Naturforvaltning Stortingsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren Våren 2017 legger regjeringen fram en proposisjon med endelig forslag til nye oppgaver basert på føringene fra behandlingen av stortingsmeldingen. 3

30 Lokal prosess i Ski og Follo Kommunereformen har vært behandlet som sak en rekke ganger i kommunestyret fra juni 2014 og fram til nå. Kommunestyret har vedtatt å gå inn i et samarbeid med de andre Follokommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse alternativer knyttet til fremtidig kommuneinndeling (Folloutredning) (KST 91/14). Agenda Kaupang har inngått avtale om oppdraget for Follorådet. Kommunestyret har også nedsatt en politisk arbeidsgruppe for å kartlegge innholdet i og mulige konsekvenser av den forestående kommunereformen i Ski kommune. Arbeidsgruppen består av en kommunestyrerepresentant fra hvert parti i kommunestyret med personlig varamedlem. Arbeidsgruppen ledes av ordfører og rådmannen besørger nødvendig sekretariat. Rådmannen har organisert administrasjonens arbeid med kommunereformen som et prosjekt. Tillitsvalgte og hovedverneombud er involvert i prosjektet. Kommunestyret vedtok i sitt møte sak om prosess og framdrift i Ski kommune. Nedenfor følger en justert aktivitetsplan som følge av inngått avtale om Folloutredning med Agenda Kaupang. Aktivitet Tidspunkt Vedtak i kommunestyret om prosess og 4. mars 2015 framdrift Statusutredning i Ski kommune Mars april 2015 Informasjon til ansatte Våren 2015 Innbyggerundersøkelse April mai 2015 Felles seminar for kommunestyre, mai 2015 virksomhetsledere, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud Åpent møte med informasjon om reformen 27. mai 2015 Involvering av barn og unge Mai 2015 Folloutredning v/ Agenda Kaupang Mars juni 2015 Innbyggerhøring om framtidig mulighetsbilde Høsten 2015 Ansatteinvolvering om framtidig Høsten 2015 mulighetsbilde Folkeavstemning Våren 2016 Kommunestyrevedtak Våren 2016 Ski kommunes utredning av kommunereformen tar utgangspunkt i målene for reformen. Sammen med ekspertutvalgets kriterier for en god kommunestruktur og utvalgets anbefalinger bør dette gi grunnlag for gode og grundige diskusjoner, vurderinger og vedtak lokalt. I første runde tas det med denne rapporten sikte på en kartlegging av status i dag i Ski kommune knyttet til kommunes rolle som demokratisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver. 4

31 Demokratisk arena Regjeringens ekspertutvalg har i sin sluttrapport, Kriterier for god kommunestruktur (2014), drøftet kommunen som demokratisk arena. Følgende kriterier er fremhevet: 1. Høy politisk deltakelse 2. Lokal politisk styring 3. Lokal identitet 4. Bred oppgaveportefølje 5. Statlig rammestyring Høy politisk deltakelse Med høy politisk deltakelse tenkes det særlig på valgdeltakelse og innbyggernes deltakelse mellom valg. Valgdeltakelse Undersøkelser viser at valgdeltakelsen er høyest i de minste kommunene (færre enn 5000 innbyggere). Valgdeltakelse er lavest i kommuner mellom og innbyggere. Ski kommune har i dag nær innbyggere og hadde en valgdeltakelse på 66,9 % ved siste kommunestyrevalg i For de øvrige Follokommunene var valgdeltakelsen følgende: Oppegård 72,2 % Vestby 68,3 % Ås 65,9 % Frogn 69,2 % Enebakk 62,1 % Nesodden 70,1 % Snittet for landet var 64,2 %. Valgdeltakelse i (prosent) ved siste fire kommunestyrevalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var de den høyeste valgdeltakelsen f.o.m med 66,9 %. Ski har hatt den laveste valgdeltakelsen de siste fire kommunestyrevalg når vi sammenlikner med Ås, Frogn og Oppegård, med unntak av årene2007 og 2011 da Ås hadde marginalt lavere valgdeltakelse. Kilde: Tabell Kommunestyrevalget. Stemmer og valgdeltakelse (K) Valgdeltakelse i prosent 2003 Valgdeltakelse i prosent 2007 Valgdeltakelse i prosent 2011 Valgdeltakelse i prosent 5

32 Ved forrige fylkestingsvalg i 2011 var valgdeltakelsen i Ski på 63,8 %. Valgdeltakelse (i prosent) ved siste fire fylkestingsvalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var den høyeste valgdeltakelsen f.o.m med 63,8 %. Kilde: Tabell 09476: Fylkestingsvalget. Stemmer og valgdeltakelse (K) Valgdeltakelse i prosent 2003 Valgdeltakelse i prosent 2007 Valgdeltakelse i prosent 2011 Valgdeltakelse i prosent Ved forrige stortingsvalg i 2013 var valgdeltakelsen i Ski kommune 82,6 %. For de øvrige Follokommunene var situasjonene følgende: Oppegård: 86,3 % Vestby 81,9 % Ås 82,0 % Frogn 84,4 % Enebakk 78,5 % Nesodden 84,1 % Snittet for landet var på 78,2 % Spørsmål til drøfting a) Vil endring i kommunestørrelse og folketall påvirke valgdeltakelsen? b) Hvordan kan valgdeltakelse påvirkes i positiv retning? Deltakelse mellom valg Med deltakelse mellom valg tenker man for eksempel på ensaksdeltakelse som opprop, aksjoner mv, henvendelse til administrasjonen, kontakte politikere, innbyggerinitiativ, etc. Demokratiundersøkelsen fra 2011 viser at de minste kommunene er i tet når det gjelder å kontakte politikere, henvende seg til kommunene samt ta opp saker. Oslo er imidlertid i tet når det gjelder aksjoner. Undersøkelsen viser også at hyppighet i bruk av innbyggerinitiativ stiger med innbyggertall (benyttet én gang i Ski) Medvirkningsorgan (for eksempel barn og unges kommunestyre) og samarbeid med frivillig sektor er mest utbredt i større kommuner. 6

33 Spørsmål til drøfting a) Hvordan opplever du at innbyggerne engasjerer seg i Ski kommune i dag? b) Hvordan vurderer du dagens samarbeid med frivillig sektor i Ski kommune i dag? Lokal politisk styring Det er en forutsetning at de folkevalgte styrer den kommunale administrasjonen, herunder interkommunalt samarbeid kommunen har etablert for å løse ulike oppgaver. Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse i administrasjonen er avgjørende faktorer for å sikre et godt beslutningsgrunnlag for folkevalgte organer. Kommuneloven legger til rette for at lokal politisk styring skal skje på overordnet og strategisk nivå. Det er gitt omfattende mulighet for delegering av myndighet i enkeltsaker til rådmannen. Det er ekspertutvalgets oppfatning at nødvendig kompetanse og kapasitet i den kommunale administrasjonen til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte, er avgjørende for lokal politisk styring og kontroll. Når det gjelder lokal politisk styring, viser undersøkelser at de største kommunene jevnt over har større administrativ kapasitet, og dermed en større mulighet til å ha en reell styring og kontroll på lovpålagte oppgaver. Spørsmål til drøfting a) Har folkevalgte politisk kontroll over lovpålagte oppgaver kommunen har ansvar for, både de som løses i kommunens virksomheter og de som løses interkommunalt? b) Når kommunens ressurser blir bundet opp i mange interkommunale samarbeid, vanskeliggjøres prioriteringene i den enkelte kommune. Større kommuner vil redusere behovet for interkommunalt samarbeid. Er dette en fordel? c) En faglig sterk administrasjon bør møtes med et faglig sterkt politisk styre. Hva mener du kan styrke den politiske rollen? d) Politisk deltakelse Det lokale folkestyret har en sterk stilling i Norge, og representerer verdier knyttet til folkelig deltakelse og lekmannspåvirkning på løsningen av viktige fellesoppgaver. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og regnes som en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Ved lokalvalget i 2011 ble det valgt inn kommunestyrerepresentanter i Norge, en gradvis nedgang fra i Medlemskap i et politisk parti er normalt en forutsetning for å kunne velges inn i politiske organ. Lokaldemokratiundersøkelsen viser at medlemskap i politiske parti er høyest i mindre kommuner og lavest i de største kommunene, hhv. 32 % i kommuner med innbyggere, 11 % i kommuner med over innbyggere og 9 % i Oslo. I Ski kommune har vi litt over hundre politiske verv om man ser bort fra varamedlemmer, partssammensatte utvalg og rådgivende organ. I Folloområdet er det mellom 600 og 700 7

34 tilsvarende verv. Om man inkluderer varamedlemmer og lokalpartier, er noen tusen personer involvert i lokalpolitikk i Follo. Spørsmål til drøfting a) Hvor viktig er antallet politiske verv og muligheten for å delta aktivt for et lokalpolitisk engasjement? b) Gitt en ny stor kommune med nedgang i det totale antallet politiske verv: hvordan vil geografiske deler av ny kommune ivaretas politisk? Lokal identitet Identitetsfølelse kan fungere som et vilkår for villighet blant innbyggerne til å gjøre en innsats for sitt lokalsamfunn. Undersøkelse fra 2003 viser at tilknytningen til kommunen er høyere enn tilknytningen til fylket, og på nivå med tilknytningen til landsdelen. Sammenlignet med andre land identifiserer befolkningen seg i betydelig grad med sitt bosted, enten det er i bydelen, byen, bygda eller kommunen. Kommunestørrelse har lite å si i denne sammenheng. I 2004 ble begrepet interkommunal identitet introdusert som en suksessfaktor for en vellykket kommunesammenslåing. Ekspertutvalget påpeker to dimensjoner som særlig relevante; opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Spørsmål til drøfting a) Hvor har innbyggerne i Ski kommune sin identitet? b) Har vi en Folloidentitet? Hvilke faktorer styrker en Folloidentitet? c) I hvilken grad tror du innbyggerne opplever kommunegrensen som grense for sin lokale identitet? Oppgaveportefølje og statlig rammestyring Det er etter ekspertutvalgets oppfatning sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Signalene fra regjeringen er at større kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Statlig rammestyring er et sentralt kriterium for at kommunene skal kunne ivareta sin rolle som demokratisk arena. Den statlige detaljstyringen har økt i takt med kommunens rolle som velferdsstatens tjenesteleverandør. Spørsmål til drøfting a) Ski kommune er en mellomstor norsk kommune. I hvilken grad tror du Ski kommune kan påta seg flere oppgaver gitt dagens størrelse? b) Vil det styrke demokratiet at større kommuner får flere oppgaver og mindre statlig detaljstyring? c) Er det behov for mindre statlig styring? På hvilke områder? 8

35 Samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til to samfunnsmessige hensyn som skal ivaretas knyttet til samfunnsutvikling: Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet For å se på hvordan disse to hensynene ivaretas viser ekspertutvalget til tre kriterier 1. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 2. Tilstrekkelig kapasitet 3. Relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Begrepet «funksjonelle samfunnsutviklingsområder» har fått kritikk for å være uklart, og mange har i stedet gått over til å benytte begrepet «hverdagsregioner». Hverdagsregioner er imidlertid heller ikke et tydelig definert begrep. Ekspertutvalget viser til at kommunestrukturen i byområder skaper særskilte utfordringer som gir grunnlag for å anbefale kommunesammenslåinger selv med kommuner som oppfyller en minstestørrelse på innbyggere. De administrative grensene sammenfaller i liten grad med det funksjonelle området det er nødvendig å se i sammenheng. At kommunegrensene i stadig mindre grad samsvarer med folks bo- og leveområder, bidrar til at innbyggerne får mindre muligheter til å påvirke utviklingen i disse områdene gjennom politiske valg. I forbindelse med kommunereformen har det blitt foreslått at en vurderer ut i fra hvor stor boog arbeidsmarkedsregionen er, og legger vekt på arbeidsreise-/pendlingsdata. Ekspertutvalget har i sin delrapport nummer to (2014), sagt at et arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionenes senterkommuner. Ekspertutvalget sier videre at et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune. Det andre hovedkriteriet som er lagt til grunn er om tettsteder er oppdelt mellom flere kommuner. Ekspertutvalget mener at et tettsted bør i sin helhet ligge i en kommune. I hovedstadsområdet må dette balanseres med hensynet til tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Hovedstadsområdet bør derfor fortsatt bestå av flere kommuner. Færre kommuner betyr færre aktører som skal samarbeide. Oslo kan da samarbeide direkte med enkeltkommuner med mer likeverdig kapasitet og kompetanse om felles løsninger for hovedstadsområdet. Agenda/Econs analyse «Ny kommunestruktur i Follo» fra 2004 på oppdrag fra KS, peker på at nåværende kommuneinndeling er lite funksjonell for å styre det overordnede utbyggingsmønsteret. Rapporten framhever likevel at det ikke er grunnlag for å hevde at de sju kommunene i Follo (i 2004) ivaretar sine oppgaver på en utilfredsstillende måte. Men det 9

36 pekes på et potensiale for bedre samlet ivaretakelse av samfunnsutbyggingsoppgavene. Rapporten beskriver Oppegård og Ski som en del av Oslo tettsted og et eksempel på omfattende tettstedsoppsplitting som berører mange mennesker. Videre omtales andre uhensiktsmessige avgrensinger av kommuner mellom blant annet Ski og Ås og Ski og Enebakk. Follokommunene er sterkt integrert i landets hovedstadsområde og har felles interesser i arbeidet med å påvirke statlige og regionale aktører. Kommunene kan også ha felles interesser i en aktiv tilrettelegging for verdiskaping og videreutvikling av næringslivet. Prioritering av disse utfordringene kan tilsi en sterkere integrasjon av kommunenes plan- og utviklingsressurser, heter det i rapporten. Hva er det funksjonelle samfunnsutviklingsområdet i Ski? Befolkningsutvikling Oslo og Akershus er i sterk vekst, og det er forventet en befolkningsvekst på inntil mennesker til Osloregionen innen Prognosene for hvor stor del av denne veksten som vil komme til Ski varierer, men høringsutkastet til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger til grunn at en stor del av veksten skal tas i de regionale byene Asker, Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Ås. Kommunens egne prognoser er derfor høyere enn SSBs prognoser som baserer seg på historiske data for veksten de siste årene. Akershus fylkeskommune (AFK) baserer seg på SSB sine historiske tall, men forutsetter en svak vekst i innvandringen til fylket. Dette innebærer at det for Ski kommune finnes en flere ulike prognoser for vekst. Alle forutsetter imidlertid at befolkningen i Ski vil bli vesentlig større innen Prognoser for befolkningsvekst Ski Ski AFK Ski SSB Ski kommune 2 % Ski kommune 2,9 % 10

37 Statistikkprodusent Ski AFK Ski SSB Ski kommune 2 % Ski kommune 2,9 % Den totale befolkningen i Follo vil i henhold til Akershus fylkeskommune sine befolkningsprognoser øke fra ca til i den samme perioden, det vil si en vekst på innbyggere over en 15 årsperiode. Innenfor Ski tettsted er det et teoretisk boligpotensial på 4000 boliger uten at forslaget til bydel Ski Øst er regnet med. Dersom en regner med denne planen er potensialet det dobbelte. Areal Totalt areal i Ski kommune er 165,54 km 2, der 161,76 km 2 er landareal. Totalt bebygd areal i Ski kommune er km 2, og 5,6 km 2 er i bruk til ulik teknisk infrastruktur. Av det ubebygde arealet i Ski er 37,63 km 2 er dyrket mark og 101, 52 km 2 er skog. 77,9 km 2 av Ski kommune ligger innenfor virkeområdet for Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Markaloven), og er underlagt svært strenge regler for arealbruk. Bebygd areal Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur Jordbruksareal Skog Åpen fastmark Våtmark Bart fjell, grus- og blokkmark Figur 1 Arealbruk for landareal i Ski kommune Totalt sett viser dagens arealbruk at det ikke er så store deler av kommunen der det kan bygges uten at det vil være konflikter med andre typer interesser. I sin planlegging må Ski kommune også forholde seg til føringer fra regionale og statlige myndigheter og eventuelt til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus når denne blir vedtatt. Overordnede føringer innebærer at all bygging som generer mye transport, f.eks. boliger, kontorarbeidsplasser og handel skal ligge i nærhet til kollektivtrafikk. Arealdisponering i 11

38 nabokommuner og beslutninger hos ulike samferdselsaktører kan ha stor betydning for Ski kommune. Innenfor areal- og samferdselsplanlegging legger kommunene i utgangspunktet til grunn nasjonale og regionale føringer og har vedtatt felles strategidokumenter. Likevel konkurrerer kommunene i praksis seg i mellom innenfor arealutvikling, transportplanlegging og næringsutvikling. Det er for eksempel enighet om at arealene langs jernbanen skal utvikles først. Likevel foreslår kommunene boligbygging i områder uten god kollektivdekning. Det konkurreres om næringsetableringer på tvers av vedtatte strategier for lokalisering ut fra et ønske om lokal næringsutvikling. Upopulære og krevende anlegg har også lett for å havne i grenseområdene mellom to kommuner fordi man har mindre fokus på slike områder. Eksempler på dette er deponier og støyende aktiviteter eller virksomheter. Spørsmål til drøfting a) Skaper grensen mellom Ski og Ås utfordringer for innbyggere, næringsliv og kommuneadministrasjon? b) Har vi en helhetlig arealplanlegging i Follo, slik at vi kan legge til rette for spesielle funksjoner i utvalgte områder, f.eks. lager og logistikk ett sted? c) Blir Ski kommune og Follo hørt i samferdselssaker? d) Næringsutvikling og sysselsetting I Ski er det om lag arbeidsplasser. Omtrent halvparten av disse jobber innenfor varehandel, hotell, eiendom og tjenesteyting. Ellers er det mange ansatte innen helse- og sosialtjenester, i sekundærnæringene, i offentlig administrasjon og i undervisning. I Follo totalt er det i overkant av arbeidsplasser. Mønsteret er nokså likt som i Ski, noe under halvparten jobber innenfor varehandel, hotell, eiendom og tjenesteyting. En femtedel av de som jobber i Follo jobber innenfor helse- og sosialtjenester, mens sekundærnæringer og undervisning står for omtrent en tidel hver av arbeidsplassene i regionen. Store arbeidsplasser i regionen er bl.a. NMBU med 1700 ansatte, Ski storsenter, Vinterbro senter. 12

39 Det er om lag tusen flere arbeidstakere i Ski enn det er arbeidsplasser, men det er bare litt over en tredjedel av arbeidstakerne som bor i Ski som jobber i Ski. Det går en tydelig strøm av arbeidstagere mot Oslo, men ellers er det ingen tydelige strømmer fra Ski. Av omkringliggende kommuner kommer har 16 % av arbeidstagerne i Hobøl jobb i Ski. For Ås er tilsvarende tall 13 %. For alle kommunene omkring Oslo er det mer enn 25 % av de bosatte i kommunen som jobber i Oslo, og hele Osloområdet utgjør slik sett et integrert arbeidsmarked. Spørsmål til drøfting a) Er det et problem at majoriteten av innbyggerne reiser til en annen kommune for å jobbe? b) Den tydeligste arbeidsreisestrømmen er mot Oslo. Bør alle kommuner i hovedstadsområdet slå seg sammen med Oslo? c) Hvilke roller innenfor næringsutvikling har Ski kommune i dag? 13

40 Infrastruktur Ski kommune er vertskommune for en mye regional og nasjonal infrastruktur. E 18 og E 6 går gjennom kommunen, det gjør også Østfoldbanens østre og vestre linje. Når Follobanen åpner i 2021 vil Ski kommune bli et svært stort kollektivknutepunkt i regionen. Det går tre primære fylkesveier gjennom Ski, fv 152, fv 154, og fv 155. Fv 152 går fra Drøbak gjennom Ås tettsted, Ski sentrum og til Mastemyr, og er en viktig transportakse i sør- nord retning i Follo. Fv 154 går fra Nordby i Ås til Vik i Enebakk og er en viktig transportakse østvest. Disse veiene er i dag også kollektivakser, ettersom bussene i Follo i stor grad benytter disse veiene. Funksjonene som kollektivakser kommer til å bli enda viktigere når Follobanen åpner og mange passasjerer skal «mates» til og fra Ski stasjon med buss. Spørsmål til drøfting Er Ski kommune en likeverdig part i møte med nasjonale og regionale myndigheter som Jernbaneverket, Rom Eiendom og Statens Vegvesen? Steds- og sentrumsutvikling I Ski by bor det i overkant av mennesker. Ski storsenter ligger midt i Ski by, og tiltrekker seg handlende fra et stort omland. Ski er et regionalt handelssenter for Follo. Ski har flere regionale funksjoner, slik som Follo politikammer, Follo tingrett, Follo distriktspsykiatrisk senter (DPS) og legevaktordning for nesten hele Follo. I Regional plan for areal og transport er Ski og Ås utpekt som regionale «tvillingbyer» som skal legge til rette for økt vekst. Ski angis å ha potensial innen handel, service og tjenesteyting, og Ås har potensial som universitetsby. I de regionale byene skal det utvikles konsentrerte områder for arbeidsplassintensive virksomheter i tilknytning til kollektivknutepunkt, det vil si nær Ski stasjon. Områdereguleringene for Ski sentrum og Ski vest legger til rette for økt boligbygging og etablering av kontorarbeidsplasser nær Ski stasjon. Kommunen har som mål å utvikle Ski sentrum til en levende by til ulike tider av døgnet. Ski kommune har fire andre større tettsteder, Langhus med litt over innbyggere, Kråkstad med ca innbyggere og Siggerud med innbyggere. Av disse stedene er det bare i Langhus det er planlagt vesentlig utbygging. Tilgjengelighetsatlas for Akershus (Akershusstatistikk 2/2014) viser at innbyggerne i Ski kommune har god tilgjengelighet til dagligvarehandel sammenlignet med andre kommuner % har gangavstand fra nærmeste dagligvarebutikk, og % har sykkelavstand fra nærmeste dagligvarebutikk. I Follo bor 50 % av befolkningen innen gangavstand til nærmeste dagligvarebutikk. Når det gjelder handel ut over dagligvarer benytter innbyggerne i Ski seg av tilbud både i Ås (Vinterbrosenteret), Oppegård og Vestby (Norwegian Outlet, Vestby nord). 14

41 Miljø og landbruk Kommunen forvalter, i samarbeid med regionale og statlige myndigheter, store naturressurser. Kommunens forvaltning av areal og transport har meget stor innvirkning på lokale naturressurser og på klimautslipp. Kommunens viktigste verktøy i forvaltningen av naturressursene er naturmangfoldloven, denne lovens prinsipper viser hva som er viktig for å ivareta naturen og fremme en bærekraftig utvikling. Et av de viktigste prinsippene i loven er tanken om samlet belastning eller økosystemtilnærming. Tanken bak dette prinsippet er at man skal vurdere hvert tiltak i forhold til alle tiltak innen et økosystem, og hvordan den samlede belastningen påvirker naturressursene. Dette kan man bare gjøre ved å se naturen i en større sammenheng, et tjern får vann fra et stort nedslagsfelt, med bekker og elver som renner over mange kommunegrenser. Elg og gauper trekker over store områder. En myr renser vann og begrenser avrenning til store områder. Innenfor vannforvaltningen er Ski partnere i vannområdeutvalgene for vannområdene Morsa og PURA, og jobber på tvers av kommunegrenser på ulike nivåer i kommuneorganisasjonen. Follorådet har en egen faggruppe for klima- og miljøvernansvarlige i Follo samarbeider uformelt gjennom miljøgruppa i Follo. Follokommunene har også et felles landbrukskontor for alle kommunene utenom Enebakk. Utover deres funksjon som fagrådgivere kommer landbrukskontoret med viktige innspill i plansaker og bidrar i vannforvaltningen. Utdanning Det ligger to videregående skoler i Ski; Ski videregående skole med programmene studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama, og Drømtorp videregående skole med helse- og oppvekstfag, medier og kommunikasjon og service og samferdsel. Ellers i Follo er det en videregående skole i hver kommune bortsett fra Enebakk. På grunn av at de ulike skolene tilbyr ulike studieprogrammer er det mange elever som går på videregående skole i en annen kommune enn bostedskommunen. Ski kommune har sju barneskoler, to 1-10 skoler og to ungdomsskoler. I tillegg ligger Follo barne- og ungdomsskole som er en skole for elever med lærevansker fra hele Follo, i Ski. Flere barn fra Tandbergløkka i Ås kommune går på grunnskole i Ski. Solberg skole i Ås ligger om lag 1 km fra grensen til Ski. Mange av elevene her sogner til Ski tettsted. I nord er tettstedsgrensen mellom Langhus og Greverud flytende, og det vil kunne være aktuelt å vurdere skolekretser på tvers av dagens kommunegrenser. Kultur og fritid Lokalavisen i Ski er Østlandets Blad. Denne er basert i Ski og dekker Ski, Ås Oppegård og Vestby. Ellers i Follo finnes Akershus Amtstidende som dekker Frogn og Nesodden, sammen med flere mindre aviser som Enebakk blad, Ås avis og Vestby Avis. Moss avis dekker mye av det som skjer i Vestby. Innenfor fritidstilbudet i Follo varierer det hvilke aktiviteter som finnes i de ulike kommunene, og det er derfor ikke uvanlig at innbyggerne krysser kommunegrensene for å delta på en fritidsaktivitet. Follo har både felles fotball lag, Follo fotball som har Ski stadion som sin hjemmearena, og felles håndballag, Follo håndball klubb, som har Follotrykk arena som hjemmearena. 15

42 Når det gjelder kulturaktiviteter i Follo har alle kommunene en form for lokalt kulturhus der konserter osv finner sted, ofte med tilskuere fra flere kommuner. Kolben i Oppegård har etablert seg som et kulturhus med regionalt nedslag. Befolkningen i Ski og resten av Follo benytter seg i stor grad av de mange kulturtilbudene som finnes i Oslo. Ski kommune har ingen kystlinje, men hele befolkningen i Follo benytter seg av kystlinjen langs Oslofjorden og Bunnefjorden. De gamle tettstedene langs fjorden som Drøbak, Hvitsten, Hølen og Son er i tillegg attraktive som «sommerbyer» med uteliv og rekreasjon. Tilsvarende benyttes markaområdene i Ski, Enebakk og Hobøl av innbyggerne i de omkringliggende kommunene. Erfaringer fra plansaker der enten Ski eller Oslo har jobbet med tiltak i eller inn mot marka har vist at Oppegård i slike sammenhenger benytter innsigelsesinstituttet for å sikre at deres tilgang til marka blir ivaretatt. Denne tilgangen hadde kanskje vært annerledes vurdert i første omgang dersom kommunegrensene hadde vært annerledes. Spørsmål til drøfting Handler vi, går vi på konserter, driver friluftsliv, etc i egen kommune, eller drar vi til andre kommuner? Finnes det utfordringer knyttet til at vi krysser kommunegrensene for daglige aktiviteter? Eksisterende samarbeid Ski deltar i dag i Follorådets arbeid vedrørende samfunnsutvikling og næringspolitikk. Follorådet har en egen gruppe for areal og samferdsel der plansjefene i de ulike kommunene møter, og de avgir ofte en felles uttalelse til saker av regional eller nasjonal karakter. Det har videre vært felles oppstart av kommuneplaner for de ulike Follo kommunene, men det har vist seg vanskelig å få til en felles rullering, da fremdriften i de ulike kommunene har vært ulik. Follorådet har også en egen næringsstrategi og en ansatt innen næringsutvikling som skal bistå bedrifter i Follo. Alle kommunene i Akershus har på ulike måter deltatt i arbeidet med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og denne planen vil legge store føringer for videre samfunns- og arealutvikling i Ski. Kompetanse og kapasitet De to siste kriteriene for vurdering er om kommunen har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innenfor fagområdet. Innenfor arealplanlegging vurderer administrasjonen å ha god faglig kompetanse, og at det er mulig å rekruttere høyt kvalifiserte medarbeidere til ledige stillinger. Kapasitetsmessig er vi avhengig av innleide konsulenter i perioder med større arbeidsoppgaver som ved rullering av kommuneplan og større planarbeider. Dersom vi sammenligner med en kommune som Oppegård, har de elleve ansatte som jobber med reguleringsplanlegging, mens det i Ski er seks ansatte innenfor det samme fagområdet. Kapasiteten innenfor vurderes å være middels god. Ski kommune har ingen kommuneplanlegger eller plansjef i stab, slik mange kommuner har. Vi har ansatt en samfunnsplanlegger, men har utover dette ikke noe samlet fagmiljø som jobber med samfunnsutvikling. Kapasiteten innenfor overordnet planlegging og næringsutvikling vurderes å være lav i Ski kommune. 16

43 Tjenesteyting Kommunene er pålagt en rekke oppgaver og skal yte gode tjenester til sine innbyggere. Spennet i oppgavene er svært stort og dekker tjenester innenfor hele livsløpet. Hvordan oppgavene løses i de forskjellige kommunene vil variere og ofte være avhengig av tilgang på økonomiske og menneskelige ressurser. Ekspertutvalget har fremhevet følgende kriterier for vurdering av kommunen som tjenesteyter: Tilstrekkelig kapasitet Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Relevant kompetanse Statlig rammestyring For å sikre seg at kommunene løser sine oppgaver slik overordnet myndighet har fastsatt, fører blant annet fylkesmannen tilsyn med kommunene. På samme måte har kontrollutvalget en lignende funksjon overfor kommunestyret og det gjennomføres årlig flere forvaltningsrevisjoner som fremmes for kommunestyret med innstilling fra kontrollutvalget om videre oppfølging. Brukertilfredshet En pekepinn for hvordan kvaliteten i tjenesten oppfattes, vil være gjennomføring av undersøkelser av brukertilfredshet for de ulike tjenesteområdene. Kommunestyret har satt som mål å gjennomføre 6-7 slike brukerundersøkelser årlig ble det gjennomført 6 brukerundersøkelser. I 2015 er det gjennomført én så langt. I 2014 ble følgende undersøkelser gjennomført: Hjemmetjenesten Langhus bo- og servicesenter Solborg bo- og aktiviseringssenter Helsestasjonene Barnevernet Kommunale barnehager Undersøkelsene tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Resultat for brukeren, brukermedvirkning, trygghet og respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon og det generelle inntrykket av tjenesten. Lavest skår =1. Høyest =6. Hjemmetjenesten: 108 av 125 deltakere svarte (81 %) Gjennomført ved hjemmebesøk og telefonintervju. Svarene viser at de som har svart i stor grad er fornøyd med tjenesten de får. Laveste skår i snitt er 2,4 på Brukermedvirkning /brukers medvirkning ved utarbeidelse av tiltaksplan/ individuell plan. Høyest scorer flere områder på 5,5, som er jevnt med landsgjennomsnittet eller rett over/rett under. Langhus bo- og servicesenter: 14 av 39 deltakere svarte (36 %) Gjennomført ved spørreskjema 17

44 Generelt viser undersøkelsene samlet for de målte dimensjonene at resultatet ligger i underkant av landsgjennomsnittet med unntak av dimensjonen Tilgjengelighet hvor LBS her ligger over landsgjennomsnittet. Solborg bo- og aktiveringssenter (beboer og pårørendeundersøkelse): 85 beboere og 28 pårørende deltok og 32 beboere og 12 pårørende avga svar. Undersøkelsen ble gjennomført ved spørreskjema. Beboerundersøkelsen: Generelt viser undersøkelsene samlet for de målte dimensjonene i sykehjemsavdelingene at resultatet ligger ganske nær opp til landsgjennomsnittet. Ser en på det enkelte område her ser en at det kan være veldig variert. Pårørendeundersøkelsen - Eikjoltunet: Generelt her viser undersøkelsen samlet for de målte dimensjonene et resultat som ligger 0,4 til 0,7 over landsgjennomsnittet. På de enkelte områdene varierer det derimot en del. Helsestasjonene: 397 av 855 deltakere svarte (46,4 %) Undersøkelsen ble gjennomført ved spørreskjema. Hovedfunnene viser at de fleste foresatte er meget tilfredse med helsestasjonene i Ski kommune. Ca 75 % av de foresatte er i stor grad fornøyd med kontakten med helsestasjonene, mens 25 % svarer at de er middels fornøyd. Kun 2 % av de foresatte er direkte misfornøyde med helsestasjonene. Barnevernet (frivillige tiltak): 64 av 267 deltakere svarte (24 %) Undersøkelsen ble gjennomført ved spørreskjema. Hovedfunnene viser at ut fra en helhetlig vurdering er halvparten av respondentene fornøyde med barnevernet, ca 25 % svarer at de er både/og fornøyd, og ca 20 % er misfornøyd med barnevernet. Dette resultatet skiller seg ikke nevneverdig fra det som er vanlig i Norge når det gjelder helhetlig vurdering av barnevernet. De kommunale barnehagene: 802 av 1273 deltakere svarte (63 %) Undersøkelsen ble gjennomført ved spørreskjema. Fysisk miljø inngår i denne undersøkelsen i tillegg til de som er nevnt innledningsvis. Hovedfunnene viser at de fleste foresatte er meget tilfredse med de kommunale barnehagene. 71 % av de foresatte er i stor grad fornøyd, mens 27 % svarer at de er middels fornøyd. Kun 2 % er i liten grad fornøyd med barnehagen. NAV (2015): 231 brukere som var innom i løpet av 2 uker, benyttet PC ved NAV-kontoret til besvarelse ved hjelp av Questback. 18

45 Kapasitet og effektivitet Kommunebarometeret En annen pekepinn for hvordan Ski kommune løser sine oppgaver kan man få via Kommunebarometeret. En sammenstilling av data som gjennomføres av Kommunal Rapport årlig basert på tall fra blant annet SSB. Det er her viktig at dette ikke er måling av kvalitet, men en rangering av kommuner basert på forskjellige indikatorer for hvert område. Kommunebarometerets presentasjon for 2014 baserer seg på kommunens innrapportering og resultater for Beskrivelsene nedenfor er hentet fra endelig utgave av Kommunebarometeret for 2014 og bygger på kommunens resultater for Når Kommunebarometeret omtaler en indikator som «viktigst», er det uttrykk for at Kommuneforlaget har vektet dette forholdet tyngst i sin vurdering. I 2013 kom Ski på 78. plass i Kommunebarometerundersøkelsen, og i 2014 på en 63. plass totalt. Den samlede plasseringen er korrigert for kommunens inntektsnivå, og kan derfor ikke leses som et direkte resultat av rangeringen nedenfor: Målingen gir denne rangering for Ski kommune på følgende tjenesteområder: Grunnskole: 65 Eldreomsorg: 196 Barnevern: 69 Barnehage: 352 Helse: 222 Sosial: 327 Kultur: 242 Økonomi: 345 Enhetskostnader: 45 Nærmiljø og klima: 122 Saksbehandling: 155 Vann, avløp, renovasjon: 73 Brukerperspektiv: 125 Grunnskole: 19

46 For denne indikatoren er nasjonale prøver og grunnskolepoeng viktigst. Elevene i Ski kommune presterer klart bedre enn middelnivået i norsk skole, og bedre på nasjonale prøver enn hva avgangskarakterene på 10. trinn for kommunen viser. Andelen elever med spesialundervisning øker, dog mindre enn økningen som fjorårets undersøkelse viste. Andelen lærere uten pedagogisk utdanning er uforandret. Ski kommune er nummer 8 i fylkesgruppen og nummer 6 i gruppen av sammenlignbare kommuner, bak Oppegård, Nesodden, Frogn og Ås i begge grupper. Eldreomsorg: For denne indikatoren er høy andel ansatte med fagutdanning viktigst. Få over 80 år mottar tjenester i Ski kommune og andel brukere med pleiebehov er ikke stort. På den annen side ytes det veldig mye praktisk bistand i hjemmet. Det er mye tid med lege og fysioterapeut på sykehjemmene. Undersøkelsen viser veldig mange opphold på korttidsplass, samtidig som det fortsatt er utskrivningsklare pasienter på sykehus. Andel ansatte med fagutdanning er stabil på ca. landsgjennomsnitt. Ski kommune er nummer 4 i fylkesgruppen, bak Vestby og Enebakk og nummer 4 i gruppen av sammenlignbare kommuner, også her bak Vestby. Barnevern: Her er andelen fristbrudd viktigst. Undersøkelsen viser at standarden i Ski er nesten like høy som i de beste kommunene. Bare noen få saker tar over tre måneder å behandle uten spesielt stor bemanning, samtidig som man ser en positiv trend over tid. Seks av sju barn har en utarbeidet plan, hvilket er bedre enn landsgjennomsnittet. Videre har vi et stabilt høyt antall med tiltak i hjemmet. Ski kommune er nummer 3 i fylket, og nummer fire i gruppen av sammenlignbare kommuner. Bak Vestby i begge gruppene. Barnehage: I denne indikatoren er andelen ledere med pedagogisk utdanning viktigst, sammen med antall voksne per barn. Ni av ti styrere og pedagogiske ledere har pedagogisk utdanning. Blant assistentene er tallet fire av ti med relevant utdanning, noe som er over landsgjennomsnitt. Oppholdsarealene har økt noe. I forhold til landsgjennomsnitt er bemanningen relativt lav. Ski kommune er nummer 11 i fylket, bak Vestby, Ås og Enebakk og nummer 10 i gruppen av sammenlignbare kommuner. Bak Vestby og Ås i siste gruppe. Helse: I denne indikatoren er det legedekning og antall innleggelser i sykehus som er de viktigste faktorene. Helseindikatoren er under utvikling og ikke alle nøkkeltall vil være kommunenes direkte ansvar. Legedekning er noe under landsgjennomsnittet på 10,2 leger pr innbygger. Nesten ingen fastleger har ledig kapasitet. Det er ganske få sykehusinnleggelser fra Ski og medisinbruk er under middels, noe som muligens kan forklares med et noe høyere utgiftsnivå på forebyggende arbeid. Ski kommune er nummer 7 i fylket, og nummer 5 i gruppen av sammenlignbare kommuner, bak Oppegård, Ås og Nesodden i begge gruppene. Sosialhjelp: Her er det stønadstid som er den viktigste faktoren. Økningen i stønadstid i 2013 var lavere enn økning for bare få år siden. Det påpekes at andel som går på kvalifiseringsstønad, som 20

47 er en hovedmålgruppe for kvalifiserings-programmet, falt betydelig i fjor. Det spørres om det er slik at programmet ikke virker. Av de som går lenge på stønad er det få som får økonomisk rådgivning. Drøyt 4 av 10 mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt. 6 av 10 søknader om kommunal bolig ble innvilget i fjor, og 2 av 3 som bodde i slik bolig, hadde et midlertidig tilbud i løpet av fjoråret. Ski kommune er ikke blant de 15 beste i fylket og kommer derfor ikke frem på rangeringen. I gruppen av sammenlignbare kommuner, bak Nesodden, Frogn, Oppegård, Ås og Vestby, er Ski rangert som nummer 13. Kultur: Andelen av budsjettet som går til kultur, er viktigst for denne indikatoren. I fjor gikk 3,5 % av netto driftsutgift til kultur. Målt i netto utgift pr innbygger, er det biblioteket med litt over middels pengebruk som utmerker seg, og det brukers mindre nå enn tidligere. Utlån ved biblioteket er fortsatt bra, godt over normalen, til tross for at det falt i fjor. Det er få elever ved musikk- og kulturskole og timer pr elev er stabilt lavt. Ski kommune er nummer 8 i fylket, og nummer 4 i gruppen av sammenlignbare kommuner, bak Oppegård, Ås og Nesodden i begge gruppene. Økonomi: Driftsresultat og netto lånegjeld er de viktigste faktorene. Korrigert netto driftsresultat var akkurat null i fjor etter to gode forutgående år, og det spørres om fjorårets driftsresultat er et varsel om nye utfordringer. Disposisjonsfondet trekkes frem som en positiv faktor her. Med en gjeldsgrad som oversteg inntektene i fjor, og den høye investeringstakten i kommunen de to siste årene, er kommunen svært sårbar for renteøkninger i årene som kommer. Ski kommune er ikke blant de 15 beste i fylket og på sisteplass i gruppen med sammenlignbare kommuner. Enhetskostnader: I denne indikatoren er det først og fremt et poeng å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenlignbare kommuner. Billig = høy karakter. Hjemmetjenesten ligger 10 % over normalen per mottaker med en timepris omtrent på medianen. Enhetskostnadene i Ski kommune tenderer mot å være lave, målt mot egen gruppe med særlig billige barnehager og positiv kostnadsutvikling i barnevernet. Når det gjelder administrasjonskostnader er det vanskelig å sammenligne kommunene og forskjellig regnskapsføring spiller en roller her. Nasjonalt går disse kostnadene kraftig ned, noe som opplyses og bl.a. skyldes at Oslo nå fører en mye større andel av kostnader på tjenestestedene. Målt mot egen gruppe, ligger Ski på normalen. Ski kommune er nummer 7 i fylket, og nummer 5 i gruppen av sammenlignbare kommuner, bak Vestby, Frogn og Oppegård i begge gruppene. Nærmiljø, klima og energi: Energikostnader er høyest vektet i denne indikatoren. Det påpekes at denne indikatoren er lavt vektet totalt fordi kvaliteten på tallene er usikre og fordi det mangler gode nasjonale nøkkeltall. Foruten energikostnader per kvm, er kvm pr innbygger, dispensasjoner i strandsone, klimautslipp, rekreasjonsareal, sykkel- og gangveier, turstier og skiløyper elementer som er vurdert. Ski kommune er ikke kommentert ytterligere. 21

48 I fylkesgruppen kommer Ski på en 11 plass, og er nummer 7 i gruppen av sammenlignbare kommuner, bak Vestby, Nesodden, Oppegård og Ås i begge gruppene. Saksbehandling: Også denne indikatoren er lavt vektet grunnet usikre tall noe som skyldes dårlig tallgrunnlag nasjonalt. Det finnes for eksempel ikke publisert data på f.eks. saksbehandlingstid for PPtjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Grunnlaget for denne delen av barometeret er derfor svært spinkelt. Det er behandlingstid knyttet til reguleringsplaner, oppmålingsforretning, fristbrudd i byggesaker, rammesøknader og enkle tiltak som er vurdert. Ski kommune er ikke kommentert ytterligere. I fylkesgruppen kommer Ski på en 6. plass, og nummer 3 i gruppen av sammenlignbare kommuner, bak Vestby i begge gruppene. Vann, avløp og renovasjon: Grunnet manglende data fra kommunene er også denne indikatoren lavt vektet. Husholdningsavfall, vannforbruk og vannlekkasjer er de viktigste faktorene. De øvrige er avfallssortering, fornying av ledningsnett, alder på ledningsnett og spillvannsnett og årsgebyr. Ski kommune er ikke kommentert ytterligere. I fylkesgruppen kommer Ski på en 7. plass, og nummer 2 i gruppen av sammenlignbare kommuner, bak Nesodden i begge gruppene. Brukerperspektiv: Denne indikatoren, som også teller svært lite, er med for å understreke viktigheten av for eksempel brukerundersøkelser. Tallene er tatt fra Difis innbyggerundersøkelse, men disse er svært usikre da kun 150 kommuner har svart tilstrekkelig til å bli rangert. I år har SSB sluttet å publisere informasjon om brukerundersøkelser i sosialsektoren, og innenfor pleie og omsorg spørres det kun om man har system for undersøkelser, ikke hvorvidt de foretas. Ski kommune er ikke kommentert ytterligere. I fylkesgruppen kommer Ski på en 12. plass, og nummer 9 i gruppen av sammenlignbare kommuner, bak Frogn, Nesodden, Ås og Vestby i begge gruppene. KOSTRA For å framskaffe et faktagrunnlag om tjenesteytingen i Ski kommune, trekkes det her fram indikatorer fra KOSTRA for å belyse effektivitet og kapasitet. KOSTRA-indikatorer vedrørende prioriteringer og kapasitet Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Ski KOSTRA gr Oslo Landet u Oslo Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,

49 kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,4 91,4 85,6 90,9 90,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,4 7,6 7,1 8,1 8,0 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,7 9,6 9,5 10,3 10,2 11,7 8,6 8,2 8,9 8,8 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 95,8 94,5 96,3 94,9 95,0 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 8,1 12,2 16,7 13,3 13,6 3,9 : 4,3 3,9 4,0 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,5 : 4,4 4,7 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,77.. 0,63 0,73 0,72 Ski kommune har gjennomgående lave netto driftsutgifter innenfor tjenesteområdene gjengitt i tabellen ovenfor. Både innen barnehager, skoler, pleie og omsorg, sosialtjenester og barnevern. Ski kommune har høy andel barn i barnehager, og ligger foran både sammenliknbare kommuner og landsgjennomsnittet. Legeårsverk per innbyggere ligger nær landsgjennomsnittet, mens fysioterapiårsverk per innbyggere ligger over landsgjennomsnittet. Kommunen har lav andel innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon. Demografisk utvikling Befolkningsvekst og demografisk sammensetning har betydning for utviklingen av lokalsamfunnet og for etterspørselen etter kommunale tjenester. I Ski kommune er det forventet høy befolkningsvekst i årene framover. Tabellen nedenfor viser den demografiske fordelingen ved to prosent årlig vekst. Veksten i Ski kan bli høyere, men dette avhenger av en rekke faktorer som boligmarked og private utbyggere og oppfølging av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Aldersgruppe år år år år år år

50 25-66 år år år år Alle aldre Kilde: Befolkningsprognose Ski kommune, 2 % årlig vekst, Rambøll Det må på plass vesentlig økt barnehage- og skolekapasitet i årene framover. Det vil også skje en betydelig økning i antall eldre. Gruppen over 80 år øker med om lag 600 de neste ti årene. Dette stiller kommunen overfor betydelig omstillingsbehov i tjenesteapparatet. Kommunen vil samtidig oppleve vekst i den yrkesaktive befolkningen, og dette vil styrke inntektsgrunnlaget. Rekruttering Kommunen har i dag utfordringer med rekruttering av arbeidskraft innenfor noen tjenesteområder. Det er vanskelig å rekruttere faglært arbeidskraft til pedagogisk personale til barnehagene, sykepleiere innen pleie og omsorg og kvalifisert personale innenfor tekniske tjenester. Sterke fagmiljøer virker attraktivt på kompetent arbeidskraft. En kommunesammenslåing kan i så måte bidra til å gjøre kommunen til en enda mer attraktiv arbeidsgiver, der også mulighetene for karriereutvikling kan være større. Interkommunale tjenestesamarbeid Interkommunale samarbeidsløsninger har økt betydelig i omfang, og regjeringens ekspertutvalg peker på at samarbeidsløsninger har blitt nødvendig på stadig flere områder for at små kommuner skal kunne ivareta sine oppgaver. I en nasjonal sammenheng er Follokommunene store kommuner, men også Follokommunene har etablert en rekke interkommunale samarbeidsløsninger. Interkommunale selskaper og andre selskaper Ski kommune har eierinteresser i. Organisering m v: Selskap Organisering Deltakerkommune Kapasitet Kompetans e Kemneren i Follo 27 Vertskommune: Oppegård Follo distriktsrevisjon 27, Vertskommune: r En., Fr., Opp., Sk., Ve., Ås En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås Ski Follo Legevakt IKS En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås Nordre Follo Brannvesen Krise- og incestsenteret i Follo IKS IKS En., Opp., Sk., En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Ve. Kommentarer Viktig Viktig Vurderes overført til staten Viktig Viktig Vedtatt konkurranseutsatt Viktig Viktig IKS regulerer arb.forh til legene. Forøvrig kjøpes legevakttjenestene fra Ahus Akuttberedskap Viktig Viktig Arbeides med sammenslåing med Søndre Follo Brannvesen Viktig Spisskompetanse viktig Akuttberedskap Akuttberedskap Follo Ren IKS Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Viktig Generell Krevende med tanke på langsiktig planlegging 24

51 Nordre Follo Renseanlegg Follo lokalmedisinske senter Follo interkommunale kontrollutvalgssekretari at (FIKS) Follo barne- og ungdomsskole IKS IKS under etablering 27, Vertskommune: Ås 28-1, Vertskommune: Ski Follo barnvernvakt 27, Vertskommune: Ski IKT-Follo Follorådet Landbrukskontoret i Follo Follo byggetilsyn Samarbeidsavtal e, Oppegård koordinator Samarbeidsavtal e Vertskommune: Oppegård Samarbeidsavtal e Vertskommune: Ås Samarbeidsavtal e Vertskommune: Opp., Sk., Ås, En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Ve. En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Ve. En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Ve. En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Ve. En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Ve. Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Ve. En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Ski Follo Museum Stiftelse En., Fr., Opp., Sk., Ne., Ås, Ve.) Viktig Viktig Geografisk tilpasset nedbørsområder Viktig Spiss- Planlagt oppstart kompetanse sist i 2016 viktig Akuttberedskap Må være til stede Spisskompetanse viktig Lite volum pr kommune Brukes ulikt Vesentlig Vurderes i f t tilbud i egen kommunen. Viktig Vesentlig Vesentlig Viktig Spisskompetanse viktig Samordning og felles tiltak Felles samordning; regionperspektiv Vesentlig for begrenset antall brukere i Ski Spisskompetanse viktig Akuttberedskap Jobber primært prosjektrettet Felles for de fleste av de selskapene som er nevnt i oversikten er at det er behov for en spesialisert innsats, ofte innenfor et smalere fagområde. Fem av selskapene har sine oppdrag innenfor akuttberedskap innenfor redning, brann, medisin og krisehåndtering på døgnbasis. Faglig sett vil det være krevende for den enkelte kommune å utføre disse oppgavene enkeltvis. Organiseringen er ulik, enten Interkommunale selskaper, iht. lov om Interkommunale selskaper, eller organisert etter Kommunelovens 27 (interkommunalt samarbeid) eller 28-1 (vertskommune). I IKS-ene er det representantskapene som er øverste myndighet, og styrene er oppnevnt av de deltagende kommunene. I Follo er det også bestemt for de fleste 27-selskapene at de skal ha et Representantskap som er øverste myndighet. Ekspertutvalget har i sine to delrapporter fremhevet at de interkommunale selskapene er en lokaldemokratisk utfordring. Organisasjonsformen gjør det krevende å få gjennomført vesentlige endringer, enten det er økonomiske økninger eller reduksjoner i budsjettene, da dette må være godt samordnet på tvers av de deltagende kommuner, og budsjettvedtak må samordnes med vedtak i alle kommunestyrene. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. En 25

52 kommune med god økonomisk soliditet har framtidsutsikter til selv å videreutvikle handlingsrommet. I det følgende gjennomgås et utvalg sentrale økonomiske indikatorer som er egnet til å fortelle noe om status i kommunens soliditet sammenlignet med de øvrige kommunene i Follo. Akershus er et område med stabilt høy befolkningsvekst, som er en god indikasjon på økonomisk bærekraft, og resultat for Akershuskommunene er derfor også tatt med. Dersom egen kommune ligger på samme, eller bedre nivå, enn en slik referansegruppe er det en god indikasjon på at soliditeten er tilstrekkelig. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren er den aller mest brukte innen kommuneøkonomien for å vurdere den økonomiske stillingen. Indikatoren forteller hvor mye av inntektene som er igjen til å dekke fremtidige engangsbehov, typisk investeringer. Høyt netto driftsresultat er positivt. Kommunesektoren er over lang tid anbefalt å sikre et netto driftsresultat som over tid ligger på minst 3 prosent. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi avga i november 2014 en anbefaling om at netto driftsresultat over tid bør ligge på minst 1,75 prosent. Bakgrunnen for denne endrete anbefalingen er at merverdikompensasjonen fra investeringer fra og med regnskapsåret 2014 føres direkte i investeringsregnskapet, og en revidert gjennomgang av grunnlaget for kommunal formuesbevaring. Selv om ordningen med premieavvik, i en tidshorisont på opptil 10 år, kan påvirke kommunenes netto driftsresultat, er den problemstillingen ikke berørt av den reviderte anbefalingen ,8 2,4 2,6 0,7 0,4 1,4-1,4 Ski Vestby Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Akershus Diagrammet viser at kommunene jevnt over har oppnådd netto driftsresultat i tråd med anbefalt nivå. Regnskapsresultatet for Ski kommune i 2014 viser at kommunen brukte reserver for å balansere regnskapet. Fortsatt økonomisk handlingsrom forutsetter derfor at kommunen oppnår bedret driftsøkonomi. 1 I lys av at kommuner kan ha positiv resultateffekt av premieavvik, kan oppsamlet premieavvik være en del av vurderingen knyttet til kommunenes netto driftsresultat, eventuelt berøres som en del av vurderingen rundt frie fondsmidler. 26

53 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren forteller noe om hvor mye av inntektene som er bundet til å betjene fremtidige renter og avdrag. Høyere lånegjeld betyr at kommunen er mer sårbar for renteøkninger ,8 117,6 83, ,2 85,9 88,9 83, Ski Vestby Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Akershus Diagrammet viser at Ski har høyere lånegjeld enn flertallet av de andre kommunene. Nedgangen i 2014 skyldes delvis at kommunen har foretatt ekstraordinær nedbetaling av gjeld, og delvis at investeringsregnskapet er avsluttet uten full finansiering av eiendomssalg. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren forteller noe om størrelsen på kommunens frie reserver. Høy verdi betyr at kommunen har en relativt bedre reserve til å håndtere uforutsette hendelser. Bruk av disposisjonsfond kan indikere at den underliggende aktiviteten er i økonomisk ubalanse , ,2 10,6 11 9,6 8,4 6,7 3,8 Ski Vestby Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Akershus Diagrammet viser at de fleste kommunene har økt sine reserver i perioden. Til drøfting: I et 40-årsperspektiv vil Norge og norske kommuner stå overfor en utfordring ved demografiske endringer; økt etterspørsel etter tjenester, og ressursknapphet ved både arbeidskraft og inntekter. Kan Ski kommune klare dette alene? 27

54 Utgiftsbehov Gjennom inntektssystemet definerer regjeringen kriterier som brukes for fordeling av sektorens rammeoverføringer. Sammenstilt viser de regjeringens forutsetning om hvor lett eller tungdrevet den enkelte kommune er sammenlignet med gjennomsnittet. Diagrammet nedenfor viser hvor lett-/ tungdrevet kommunen er forutsatt å være innenfor ulike tjenesteområder. Gjennomsnittet er lik 100 prosent. 120% 113% 110% 116% 100% 80% 98% 82% 67% 68% 84% 91% 60% 40% 20% 0% Ski kommunes demografi tilsier at kommunen er to prosent mer lettdrevet enn landsgjennomsnittet. Dette er på samme nivå som Enebakk i Follo, mens de øvrige kommunene i Follo er mellom 3 og 4,5 prosent mer leddrevet. For Ski sin del er dette en skjerping fra 3,5 prosent for to år siden. Det er et relativt raskt skifte, og dersom trenden holder seg betyr det at kommunen på kort sikt har en utfordring med etterslep i økningen av rammeoverføringene. I snitt er det ett års etterslep på justeringen av innbyggertilskudd. I forbindelse med reformarbeidet har regjeringen varslet endringer i inntektssystemet. Prinsippene som ligger til grunn for de historiske resultatene kan derfor endre seg. Frie inntekter inkl. eiendomsskatt pr innbygger Indikatoren viser kommunens inntekter fra skatt og rammeoverføring fra staten. Midlene er til fri prioritering innfor kommunens virkeområde. Størrelsen på frie inntekter påvirkes av kommunenes demografi (gjennom det utjevnede rammetilskuddet) og skatteinntekter pr innbygger. Diagrammet nedenfor inkluderer også eiendomsskatt som en fri inntekt. Av kommunene i Follo benytter Vestby, Ås og Nesodden eiendomsskatt som inntektskilde. Videre viser diagrammet at Ski ikke skiller seg vesentlig fra kommunene i Follo. Størrelsen påvirkes av demografisk utvikling, skatt fra inntekt og formue, og evt eiendomsskatt. 28