MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Bjørn på Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Ungdomsrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: PLAN B Møtedato: Tid: 16:00-18:00 Eventuelt forfall meldes til Bjørn på bjorn.jorgensen@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 12/15 HANDLINGSVEILEDER HATKRIMINALITET OG VOLDELIG EKSTREMISME 13/15 ØKT VALGDELTAKELSE VED KOMMUNESTYREVALGET /15 UNGDOMSRÅDET: MØTE ORIENTERINGER. Lillehammer, Olav Aasen leder

2 Sak 12/15 Sak 12/15 HANDLINGSVEILEDER HATKRIMINALITET OG VOLDELIG EKSTREMISME Saksbehandler: Stine Tøndevold Arkiv: X07 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/15 Fagutvalg for oppvekst og utdanning / Formannskapet / Kommunestyret /15 Ungdomsrådet Vedlegg: Handlingsveileder for Lillehammer kommune: Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Sammendrag: Det utarbeidet en veileder i hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Veilederen er utarbeidet i samarbeid med forebyggende politi og Nansen fredssenter, Bakgrunn: I november 2014 mottok Lillehammer kommune v/ ordfører som en av 23 kommuner et brev fra statsministeren med spørsmål om hva kommunene konkret gjorde, og hvilke rutiner man hadde i forhold til å håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme. Fakta: Lillehammer kommune tok i etterkant av brevet kontakt og hadde et møte med politi og PST. Det var viktig å få belyst utfordringene både nasjonalt og ikke minst lokalt. Status pr i dag er at ingen det en vet, hverken har reist ut som fremmedkrigere, eller er hjemvendt fra de aktuelle områder som Syria, Nigeria eller Ukraina. Heller ikke til høyreekstreme grupperinger er det pr i dag ikke kjent at noen fra Lillehammer deltar. Beredskapen på nasjonalt plan er pr i dag på et økt nivå. Lillehammer kommune ved sektorsjef, SLT-koordinator og Ordfører deltok på et politisk toppmøte i Oslo i februar hvor statsministeren, justisministeren og PST sjef deltok. Her fikk man en redegjørelse for den viktige ansvarsfordelingen mellom PST, politi og kommune. Regjerningen la i juni 2014 frem «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme». I denne planen er det 21 tiltak som helt eller delvis retter seg mot det kommunale arbeidet. Den påpeker at kommunens hovedansvar er det forebyggende arbeidet, samt ivaretakelse av pårørende. Veilederen er utarbeidet av SLT-koordinator og forebyggende koordinator i politiet. Nanesen fredsenter har også vært koblet inn i arbeidet. Vurdering: Side 2

3 Sak 12/15 Med bakgrunn i nasjonale føringer og fakta skissert ovenfor har Rådmannen fått utarbeidet en handlingsveileder. I forhold til bekymringer knyttet til dette område har man med en veileder mulighet til å få innarbeidet rutiner, i forkant av at utfordringer oppstår. Veilederen inneholder først litt fakta, dvs. aktuelle definisjoner, begreper, handlingsplaner, litteratur, lenker, kontaktpersoner m.m. Det er også tips om bekymringstegn, avklaring og mulige tiltak. Det er lagt inn en egen del om hvordan en konkret bør jobbe med dette i Lillehammer kommune Handlingsveilederen har tatt utgangspunkt i forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme, med det gode forebyggende arbeid i fokus. Utenforskap og inkludering er temaer og begrep som står sentralt i alt forebyggende arbeid som gjøres. Veilederen setter fokus på et område som krever godt tverrfaglig fokus, med klare rutiner basert på bekymringstegn og risikofaktorer. Veilederen skal brukes som et verktøy i konkrete hendelser knyttet til enkeltpersoner, miljø samt forandringer i trusselbildet. Det er bekymringstegn og risikofaktorer som kan brukes som grunnlag for drøftninger innad i egne tjenester, og tverrfaglig. Veilederen inneholder også klare rutiner ved bekymringer, hva skal man gjøre, når og i samarbeid med hvem. Deter behov for en beredskapsgruppe som kan ta imot anonyme og konkrete bekymringer, i forhold til enkeltpersoner eller miljø, og se disse opp mot gjeldende lovverk og nasjonale retningslinjer. Veilederen inneholder konkret kontaktinfo til beredskapsgruppen. En veileder er viktig for kompetanseheving på feltet, samt gode rutiner å jobbe forebyggende i forhold til. Som en del av implementering av veilederen vil forebyggende politi og SLT koordinator møte ulike tjenester for en gjennomgang. Dette for å få til en drøfting rundt ulike utfordringer man kan møte på, og klarhet rundt rutinene. Det vil fra høsten 2015 bli satt i gang arbeid med dialogmøter i samarbeid med Nansen fredssenter. Rådmannen påpeker at det jobbes godt forebyggende, og at arbeidet i forhold til dette tema vil følge de gjeldende strukturer for forebyggende arbeid i kommunen. Politirådet har sluttet seg til veilederen. Konklusjon: Handlingsveilederen med tiltaksdel evalueres kontinuerlig, og i forhold til trusselnivået nasjonalt og lokalt. Kommunestyret tar veilederen til etterretning. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Handlingsveileder «Forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme», tas til etterretning Side 3

4 Sak 12/15 Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Terje Næss sektorsjef Side 4

5 Sak 13/15 Sak 13/15 ØKT VALGDELTAKELSE VED KOMMUNESTYREVALGET 2015 Saksbehandler: Lillian Svensli Arkiv: 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/15 Eldrerådet /15 Rådet for funksjonshemmede /15 Ungdomsrådet Bakgrunn: Grunngitt spørsmål fra Lars Giæver (MDG) KOMMUNEVALGET 2015 ØKT VALGDELTAKELSE? Ved forrige kommunevalg var det store forhåpninger til at flere skulle støtte opp om demokratiet og bruke sin stemmerett. Omstendighetene lå til rette for rekorddeltakelse. Selv om valget i 2011 hadde den høyeste oppslutning på 20 år, var det kun 62,5 % av Lillehammers innbyggere som la sin stemme i urnene. Miljøpartiet De Grønne tror lillehammeringene kan bedre, og mener kommunen bør ta større ansvar for å skape bevissthet om hvorfor det er viktig å stemme. Vi mener det er et demokratisk problem når nærmere halvparten av de stemmeberettigede ikke stemmer ved et valg. I Nord-Norge fristet en kommune med å gi sydentur til en av de som stemte. Dette økte stemmeandelen med hele 9 prosent og er dessverre det eneste kjente tiltaket som har fungert for å snu en trend. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at det å kunne stemme fritt i et åpent demokrati, betyr at man allerede har vunnet et lotteri. Ut fra valgdeltakelsen ser det ut for at ikke alle føler det som oss. Lillehammer kommune har mye kompetanse og mange engasjerte mennesker. Vi tror kommunen gjennom holdningskampanjer og mer informasjon kan øke valgdeltakelsen. Et samarbeid med det flerkulturelle rådet, lederne i trossamfunnene, nøkkelpersoner i frivillig arbeid, skoler og NAV, kan kanskje hjelpe oss til å nå flere og øke oppslutningen om valget i september? Miljøpartiet De Grønne har følgende spørsmål: 1. Har Lillehammer kommune en oversikt over hvilke deler av befolkningen som ikke bruker stemmeretten? 2. Har Lillehammer kommune og ordføreren en strategi på hvordan kommunen kan få flere velgere til å bruke stemmeretten sin i kommunevalget 2015? Svar fra ordføreren: I et demokrati som Norge er det et mål å få høy valgdeltakelse i alle aldersgrupper. Å stemme er det enkleste man kan gjøre for å ta del i demokratiet. Stor oppslutning om valg blir regnet som et tegn på at demokratiet fungerer godt. I enkelte land, som Belgia, Luxembourg og Australia, eksisterer ulike former for stemmeplikt, mens det i Norge som kjent er frivillig å stemme. Side 5

6 Sak 13/15 Ved forrige kommunestyrevalg, i 2011, var valgdeltakelsen i Lillehammer på 62,5 prosent, mot 64,2 prosent i landet som helhet. Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalgene i Lillehammer viser likevel en positiv trend, og har økt ved hvert valg siden Lillehammer kommune sitter ikke med noen oversikt over hvilke deler av befolkningen som ikke bruker stemmeretten. Det er godt kjent fra ulike undersøkelser at valgdeltakelsen på landsbasis er lavere blant unge velgere og blant velgere med innvandrerbakgrunn. For mer informasjon om dette, vil vi vise til Statistisk Sentralbyrå og ulik valgforskning som er publisert om temaet. Gjennomføring av kommune og stortingsvalg er etter valgloven lagt til valgstyret Valglovens formålsparagraf sier blant annet at valgstyret skal legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Kommunelovens regler om delegering av myndighet kommer til anvendelse for valgstyret. Delegering omfatter enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Lillehammer kommune følger den nasjonale strategi for informasjon og motivasjon i forkant av valg Det er delegert til administrasjonen å legger til rette for valgdeltagelse. Det gjøres ved at det legges godt til rette for tidligstemming, forhåndsstemming, institusjonstemming, hjemmestemming og ambulerende stemming. Fra 1.juli vil det være mulig å stemme på kommunens servicetorg. Ordinær forhåndsstemming vil åpne fra 10. august. Det legges til rette for forhåndsstemming på sykehuset, HIL og alle kommunens bo- og servicesenter. Det kan og bestilles hjemme-stemming for velgeres om ikke kan komme til valglokalet. Ift. ungdom og andre grupper gjøres følgende i forkant av valg: I grunnskolen settes demokrati og valg på timeplanen på forskjellige måter. Hvordan er opp til den enkelte skole. Lillehammer Læringssenter har selvsagt tema demokrati og valg i introduksjonsprogrammet. Forut for valg arrangeres debattmøte med lokale politikere, og med "prøvevalg". Dette har vært godt besøkt og med stor interesse fra elevene ved LLS. Ved de videregående skolene er også demokrati og valg en del av undervisningen, og inkluderer debattmøter og skolevalg. Konklusjon: Ordføreren vil før sommerferien utfordre ungdomsrådet, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede til å sette valgdeltakelse på dagsorden, for at de kan drøfte om det er ting de kan gjøre for å oppfordre til valgdeltakelse. Utover tilrettelegging og god tilgjengelighet er motivering til bruk av stemmeretten et ansvar som ligger til valgstyret og de politiske partier. Å engasjere velgerne i Lillehammer, vil til syvende og sist være et ansvar som ligger til de politiske partiene. Ordføreren håper og tror at de enkelte listene med sine kandidater som stiller til valg, og den politiske debatten fram mot valgdagen, vil gjøre det interessant for Lillehammers innbyggere å benytte seg av stemmeretten, og at vi vil se en fortsatt positiv utvikling i valgdeltakelsen i Innspill: I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Side 6

7 Sak 13/15 Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Tjenesteområdeleder/ Fagenhetsleder Side 7

8 Sak 14/15 Sak 14/15 UNGDOMSRÅDET: MØTE ORIENTERINGER. Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/15 Ungdomsrådet Vedlegg: Ingen. Sammendrag: I møtet vil det i tillegg til sakene bli følgende orienteringer/andre drøftinger: 1. Orientering om UngData undersøkelsen v/slt-koordinator Stine Tøndevold. 2. Drøfting: ungdomsrådets egenevaluering. Siden dette er sittende råds siste møte er det ønskelig å høre medlemmenes oppsummering av arbeidet i rådet: - hva har vært bra? - hva kan forbedres? - annet.. 3. Oppfølging etter fellesmøte med fagutvalget for oppvekst og utdanning. Fagutvalget har møte 11.juni 1. Muligheter for kultur/fritidstilbud for eldre ungdom (ca år). Bjørn: Det som mangler spesielt er et løst/cafe-tilbud til gruppa i alderen videregående skole. Plan B er for de yngre og appellerer ikke til de litt eldre ungdommene. Konklusjon: Fagutvalget får en kort orientering i juni-møtet om fritidstilbud for ungdom i kommunal regi. Ungdomsrådet bør følge dette videre opp ifb. med plan/budsjettsaker. 2. Belysning/trygghetstiltak i utearealer, spesielt nevnt Søndre Park og området ved Badedammen. Ungdomsrådet 6.juni: Utearealene Badedammen og Søndre Park er områder som benyttes av både ungdom og andre, men som i dag har ingen eller begrenset belysning. Dette gjør at områdene oppleves som utrygge. Ungdomsrådet ønsker at kommunen ser på mulighetene for å etablere permanent belysning i området rundt Badedammen, samt utvider eksisterende belysning i Søndre Park. Konklusjon: Ungdomsrådet bør videresende dette som en aktuell problemstilling til fagutvalget for samfunnsutvikling. Skolerelatert : 3. Styrking av rådgivingstjeneste og skolehelsetjeneste. Konklusjon: Ungdomsrådet har tidligere i vinter fått en orientering om opptrappingsplan for skolehelsetjenesten. Side 8

9 Sak 14/15 Fagutvalget ønsker en orientering om utdanningsrådgivning på ungdomsskolen i junimøtet. 4. Vektlegging av sosiale tiltak i overgangen/oppstart av ungdomsskole og videregående, eksempelvis turer, aktiviteter for å styrke klassemiljø. Ungdomsrådet 6.5: Ungdomsrådet ønsker at sosiale tiltak i forbindelse med oppstart/overgang mellom barneskole og ungdomsskole prioriteres, og mellom ungdomsskole og videregående skole. Ungdomsrådet mener at dette vil bidra til å forbedre klasse- og læringsmiljø gjennom de kommende semester og årene. Eksempler på tiltak er f.eks. å delta som «Drømmeskole», overnattingsturer med sosiale aktiviteter/leirskole og lignende. Konklusjon: Det lages et felles brev fra leder fagutvalget og leder ungdomsrådet om dette til skolesjefen. Leder fagutvalget lager utkast. 5. Jente-/guttegrupper på skolene av typen Ungdomsbasen har drevet/driver. Konklusjon: Fagutvalget får en kort orientering i juni-møtet. 6. Oppfølging og retningslinjer for elevråd skolene praktiserer dette veldig ulikt. Det vurderes å lage retningslinjer for elevråd som vedlegg til skolereglementet (dette er vel en ren administrativ sak?) Konklusjon: Skolesjefen oppfordres til å orientere både ungdomsrådet og fagutvalget om dette i junimøtet. 7. Åpenhet i skolen og fra lærere, konkret knyttet til ting som kan oppfattes som forskjellsbehandling og resultere i mobbing. Alle elevråd får en orientering ved oppstart om lovverk og formaliteter rundt mobbing (kan gjøres av rektor sammen med noen fra administrasjonen f eks.- i så fall også en administrativ sak, evt kan alle nyvalgte elevrådsledere inviteres til et møte i kommunen) Konklusjon: Skolesjefen oppfordres til å orientere både ungdomsrådet og fagutvalget om dette i junimøtet. 8. Tidspunkt for tentamener/heldagsprøver Ungdomsrådet 6.5: Det oppleves at heldagsprøver og tentamener kommer for tet inntil hverandre, og ønskes derfor større tidsrom mellom de forskjellige prøvene. Ungdomsrådet ønsker, og oppfordrer skolene til å inkludere elevrådene i planleggingen av tidspunkter både på heldagsprøver og ordinære prøver, før dato og blokkprøver fastsettes. Konklusjon: Oversendes skolesjefen fra ungdomsrådet. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1.Framlagte orienteringer tas til orientering. Side 9

10 Sak 14/15 2.Konklusjoner etter ungdomsrådets egenevaluering: Lillehammer, Øyvind Pedersen TO-leder Kultur og fritid. Side 10