IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering En kunnskapsoppsummering

Transkript

1 Oppdragsrapport nr Dag Slettemeås IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering En kunnskapsoppsummering

2 SIFO 2014 Oppdragsrapport nr STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo Det må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporter lagt ut på Internett, er lagt ut kun for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar.

3 Oppdragsrapport nr Tittel IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering Title ICT-use in the population and barriers to digital inclusion Forfatter(e) Dag Slettemeås Antall sider 138 ISBN Prosjektnummer Dato ISSN Faglig ansvarlig sign. Oppdragsgiver Deltasenteret Sammendrag Denne rapporten dekker et bredt spekter av undersøkelser som fokuserer på tilgang, bruk og kompetanse knyttet til IKT. Den ser dessuten på ikke-brukere og på sårbare grupper i befolkningen som potensielt kan bli utsatt for digital eksklusjon, slik som funksjonshemmede, innvandrere, eldre og de utenfor arbeidslivet. Hovedbildet er at innbyggerne generelt sett har blitt erfarne brukere av diverse IKT-utstyr, plattformer og nettbaserte tjenester. Dessuten har nye og konvergerende teknologier og tjenester kommet på markedet og utbredelsen av disse har gått enormt raskt. Likevel er det forskjeller i tilgang til, og spesielt i bruk av, ny teknologi. Det er alder, utdanning, yrkesdeltakelse og til en viss grad kjønn som fortsatt skaper skiller i befolkningen. Ser vi på de antatt sårbare gruppene er ikke-brukere/svake brukere sterkest representert ved blinde/svaksynte (blant handikappede), ved førstegenerasjons innvandrere fra ikke-vestlige land (blant innvandrere), ved de eldste over 80 år (blant eldre), og ved trygdede/hjemmeværende (blant de utenfor arbeidslivet). For å få et mest mulig helhetlig og nyansert bilde av både bruk og ikke-bruk i den norske befolkningen, vil det i fremtidige undersøkelser være fruktbart å anlegge et bredere perspektiv på dette fenomenet. Dette innebærer undersøkelser som bygger på dagens fragmenterte kunnskap, men som videreutvikler denne for å se mer sammenhengende på endringsmønstre på tvers av grupper og teknologier over tid. Summary This report addresses a range of studies that focus on access, use and competence in relation to ICT. It also includes studies of non-users and vulnerable groups that potentially may become subjected to digital exclusion, such as the disabled, immigrants, the elderly, and those not participating in job market in this regard. The main picture is that of experienced citizens using a range of ICT equipment, platforms and internet-based services. Furthermore, new and converging technologies and services have become available in the market and have spread quickly in the population. There are still differences regarding access to, and in particular use of, new technologies. It is age, education, occupation, and partly gender that still create divides in the population. If we look at the apparently vulnerable groups, non-users/weak users are mostly represented by the blind/visually impaired (among the handicapped), by first generation immigrants from non-western countries (among the immigrants), by the eldest above 80 years (among the old), and by those on social security/homemakers (among those not participating in the job market). It is suggested that a more encompassing perspective should be applied in future studies in this field, to get a broader and more nuanced picture of ICT-use and non-use, and of how different groups deal with ICT-related challenges (both technical and nontechnical). This involves studies that build on the present-day fragmented knowledge-base, but which develops this further to address more coherently patterns of change across groups and technologies over time. Stikkord IKT, internett, informasjonssamfunnet, digital kompetanse, digital inklusjon/eksklusjon Keywords ICT, internet, information society, digital literacy, digital inclusion/exclusion

4 2 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering

5 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering En kunnskapsoppsummering av Dag Slettemeås 2014 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING postboks 4682 Nydalen, 0405 Oslo

6 4 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering

7 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Deltasenteret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hovedmålsetningen er å skaffe oversikt over eksisterende undersøkelser og statistikk som finnes om den norske befolkningens bruk av IKT og manglende bruk av IKT. Bakgrunnen for dette fokuset ligger i den tiltakende digitaliseringen både i offentlig og privat sektor, der kommunikasjon, informasjon og transaksjon i større grad skjer gjennom digitale kanaler og på digitale arenaer. Det er dessuten en aktiv og ønsket politikk fra myndighetenes side å innrette utviklingen mot heldigital kommunikasjon. Digital agenda og digitalt førstevalg viser hvilke politiske føringer som ligger på dette området. Samtidig utfordres enkelte sosiale og demografiske grupper i befolkningen som ikke har de nødvendige ressurser, eller opplevde behov, som skal til for å følge denne utviklingen. Jo raskere hverdagen blir digitalisert, desto større er risikoen for at disse gruppene vil bli digitalt ekskludert dersom tilgang til, bruk av, og kompetanse om IKT ikke følger det som forventes av befolkningen. Dessuten, selv om de digitalt sårbare gruppene skaffer seg en viss IKTkompetanse, kan kompetansenivået i befolkningen generelt sett øke raskere og bidra til skape et ytterligere digitalt skille i den relative kompetansen mellom grupper. Dette kan øke forventingspresset om hvor fort digitaliseringsprosessen bør gå, og videre resultere i marginalisering, utestenging eller diskriminering av utsatte sosiale/demografiske grupper. Med bakgrunn i den utviklingen vi nå står overfor vil denne rapporten kartlegge og vurdere eksisterende kunnskap om den norske befolkningens tilgang til, bruk av, og kompetanse knyttet til digital infrastruktur, digitale verktøy, digitale arenaer og digitale tjenester. Dette skal gi et bilde av hvem som deltar og hvem som ikke deltar i den digitale utviklingen, og samtidig peke på hva som kan fremme eller hindre slik deltakelse. Datamaterialet som danner grunnlaget for denne rapporten er hentet fra studier og undersøkelser som er gjennomført frem til utgangen av Oslo, 9. mai 2014 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

8 6 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering

9 Innhold Forord... 5 Innhold... 7 Sammendrag... 9 Summary Innledning Bakgrunn og oppbygging av rapporten Rapportens relevans for myndighetenes digitale agenda IKT-tilgang, bruk og aktiviteter SSB: Mediebarometer om IKT-tilgang og -bruk IKT-tilgang IKT-bruk Oppsummering SSB: IKT i husholdningene og internettmålinga Internettabonnement og sted for tilgang til internett Internettaktiviteter Kjøp av varer/tjenester over internett Kontakt med offentlige myndigheter Oppsummering TNS Gallup: Media og internettmålinger Forbruker & Media InterBuss Norsk InternettPanel TNS Scores/TNS Mobile Rapporter og analyser Oppsummering Digital kompetanse, ferdigheter og erfaringer Vox: Digital erfaring i den norske befolkningen Erfaring som mål på digital kompetanse Befolkningens digitale erfaringer som kompetanseindikator Hindringer og muligheter for å styrke digitale ferdigheter Oppsummering SIFO: Digital mestring blant norske forbrukere Egenvurdert mestring som mål på digital kompetanse Erfaring med ulike digitale tjenester og problemstillinger Smarttelefon, nettbrett og mobilbaserte tjenester Oppsummering IKT-bruk og ikke-bruk i sårbare grupper av befolkningen Grunner til ikke-bruk av IKT Pew Research: hvem er ikke på nett og hva er grunnen? Digidel: ikke-brukere av internett Oppsummering Funksjonshemmede og IKT... 72

10 8 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering Fafo: IKT og funksjonshemmede inkludering eller ekskludering? Funka: Ulike funksjonsnedsettelser og bruk av nettbrett NIBR: Digital deltakelse for ulike grupper av funksjonshemmede NR: Synshemmedes IKT-barrierer PT: Ekom-tjenester blinde/svaksynte og døve/hørselshemmede Oppsummering Innvandrere og IKT Vox: Innvandreres digitale kompetanse SSB: Metodiske erfaringer Oppsummering IKT blant eldre og de utenfor arbeidslivet De eldste og IKT Smarthus og velferds-/omsorgsteknologi De utenfor arbeidslivet Oppsummering Oppsummerende kapittel Tilgang til og bruk av IKT Digital kompetanse Ikke-bruk av IKT Funksjonshemmede og IKT Innvandrere og IKT IKT blant eldre og de utenfor arbeidslivet Konklusjon og vurdering Litteratur

11 Sammendrag Den raske utviklingen av ny teknologi, og av informasjonssamfunnet generelt, bidrar til en kraftig vekst i digitale løsninger rettet mot befolkningen. Dette påvirker kravene som stilles til IKT-bruk og IKT-kompetanse blant innbyggerne, samtidig som presset øker for å sikre en inkluderende politikk som skal forhindre digital eksklusjon av utsatte grupper. Denne kunnskapsoversikten tar for seg en rekke studier og tallmateriale på dette feltet. Den fokuserer på tilgang, bruk og kompetanse knyttet til IKT generelt, og inkluderer dessuten studier av ikkebrukere og av sårbare grupper som potensielt kan bli utsatt for digital eksklusjon. Vi har valgt å se på funksjonshemmede, innvandrere, eldre og de utenfor arbeidslivet i denne sammenheng. I rapporten har det fremkommet mange mål som til sammen gir et bilde av IKT-bruken i befolkningen; vi har sett på tilgang til ulike teknologier, bruksfrekvensen til disse, tid brukt på ulike medier, steder for bruk, antall medieterminaler brukt, type aktiviteter IKT er benyttet til, og i hvilke sammenhenger de benyttes. Vi har også utvidet perspektivet til å se på ulike tilnærminger til digital kompetanse, for å få et bilde av hvor godt rustet befolkningen står i forhold til den digitale utviklingen. Hovedbildet er at innbyggerne generelt sett har blitt erfarne brukere av diverse IKT-utstyr, plattformer og nettbaserte tjenester. Tilgangen til IKT (slik som mobiltelefon, PC og internett) har vært jevnt stigende over tid, og flesteparten har i dag mulighet for å ta i bruk diverse IKT-utstyr og tjenester. Smarttelefoner og nettbrett har i tillegg blitt svært utbredt på kort tid. Med disse plattformene kommer også nye måter å forholde seg til digitale tjenester på, f.eks. gjennom app er og ved at brukere blir mer mobile og dermed mindre knyttet til faste bruksmiljøer som hjemmet eller jobben. Men rapporten avdekker likevel forskjeller i tilgang til, og spesielt i bruk av, ny teknologi. Det er alder, utdanning, yrkesdeltakelse og til en viss grad kjønn som fortsatt skaper skiller i befolkningen. Ser vi på de antatt sårbare gruppene er ikke-brukere/svake brukere sterkest representert ved blinde/svaksynte (blant handikappede), ved førstegenerasjons innvandrere fra ikke-vestlige land (blant innvandrere), ved de eldste over 80 år (blant eldre), og ved trygdede/hjemmeværende (blant de utenfor arbeidslivet). Kunnskapsoversikten peker dessuten på at svake IKT-brukere også bør følges tett, ikke kun ikke-brukere. Det foreslås å anlegge et mer helhetlig perspektiv i fremtidige undersøkelser på dette feltet, for å få et bredere og mer nyansert bilde av både IKT-bruk og ikke-bruk, og av hvordan ulike grupper forholder seg til IKTrelaterte problemstillinger (både tekniske og ikke-tekniske). Dette innebærer undersøkelser som bygger på dagens fragmenterte kunnskap, men som videreutvikler denne og ser mer sammenhengende på endringsmønstre på tvers av grupper og teknologier over tid.

12 10 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering

13 Summary The rapid development of new technology and of the information society more generally has led to a staggering growth in digital solutions aimed at the general population. This affects the demands for further ICT-use and competence, and pressure increases to carve out an inclusive policy to prevent digital exclusion of vulnerable groups. This report addresses a range of studies and figures in this field. It focuses particularly on access, use and competence in relation to ICT more generally, and in includes studies of non-users and vulnerable groups that potentially may become subjected to digital exclusion. We have chosen to pay attention to the disabled, immigrants, the elderly and those not participating in job market in this regard. The report has identified a range of different measures that together give a detailed picture of ICT-use in the population; we have looked at access to different technologies, frequency of use, time spent on different media, places of use, number of media devices used, types of activities ICT has been spent on, and in which context they have been used. We have also broadened the perspective to include evaluations of digital competence/literacy to get an idea of how well equipped the population is when faced with the digital development. The main picture is that of experienced citizens, using a range of ICT equipment, platforms and internet-based services. Access to ICT (such as mobile phones, PCs and the internet) has surged over time and most people have the opportunity to connect to various ICT equipment and services. In addition, smartphones and tablets have spread rapidly in the population over a short period of time. With these platforms, new ways of interacting with digital services emerge, i.e. through apps and by making users more mobile and hence less tied to fixed user environments such as the home or the work place. However, the report reveals differences regarding access to, and in particular use of, new technologies. It is age, education, occupation, and partly gender that still create divides in the population. If we look at the apparently vulnerable groups, non-users/weak users are mostly represented by the blind/visually impaired (among the handicapped), by first generation immigrants from non-western countries (among the immigrants), by the eldest above 80 years (among the old), and by those on social security/homemakers (among those not participating in the job market). The report furthermore indicates that also weak ICT-users should be followed more closely, not only non-users. It is suggested that a more encompassing perspective should be applied in future studies in this field, to get a broader and more nuanced picture of ICT-use and non-use, and of how different groups deal with ICT-related challenges (both technical and non-technical). This involves studies that build on the present-day fragmented knowledge-base, but which develops this further to address more coherently patterns of change across groups and technologies over time.

14 12 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering

15 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og oppbygging av rapporten Utviklingen av informasjonssamfunnet akselererer, og de politiske drivkreftene som understøtter digitalisering av informasjon og kommunikasjon bidrar til at både offentlig og privat sektor utvikler og implementerer stadig flere digitale løsninger rettet mot befolkningen. Vi ser her en prosess der det digitale får forrang for å sikre rask utbredelse, mens analoge alternativer gradvis fases ut. I noen sektorer skjer dette skiftet raskt mens på andre områder er det analoge-digitale skiftet preget av betydelig overlapping. Dette skyldes blant annet krav om å inkludere grupper som ikke evner eller ønsker å omstille seg i samme tempo som andre grupper i samfunnet, samt ønsket om å ha en analog back-up i påvente av en robust og sikker nok digital infrastruktur. Ettersom digitaliseringen i stadig større grad gjennomsyrer hele samfunnsstrukturen har det de siste årene blitt knyttet demokratiske rettigheter og krav til denne utviklingen. Dette bidrar til at den teknologiske fremveksten må følges nøye av myndighetsorganer for sikre en inkluderende politikk som forhindrer at enkelte grupper i samfunnet faller utenfor den ønskete utvikling. En slik tilnærming er krevende fordi den medfører at man må identifisere hvilke grupper (sosiale/demografiske) som kan falle utenfor denne utviklingen, hvilke barrierer (personlige/strukturelle) disse gruppene møter som forhindrer digital deltakelse, hvilke teknologier (infrastrukturer/plattformer/tjenester) som kan defineres som avgjørende for digital deltakelse, og til slutt hvilken politikk (målrettet/universell) som skal føres for å redusere identifiserbare barrierer for utsatte grupper og sikre at hele befolkningen blir inkludert i informasjonssamfunnet. I denne rapporten er ikke målsetningen å bidra direkte til et politisk beslutningsgrunnlag, men å finne frem til undersøkelser som er gjort over tid som gir innsikt i befolkningens tilgang til og bruk av IKT 1, deres digitale kompetanse, samt hvordan denne tilgangen/bruken og kompetansen er fordelt blant sosiale og demografiske grupper. Gjennomgangen av foreliggende data gir også visse indikasjoner på hvilke barrierer som kan tenkes å forårsake eller forsterke eventuelle digitale skiller, og hvilke mulige løsninger som er skissert så langt. Rapporten går eksplorerende til verks og tar primært utgangspunkt i undersøkelser som er gjentatt over tid, men ser også på større enkeltstudier som dekker dette feltet godt. Funnene peker dessuten på hvilke teknologier og tjenester som anses som relevante, og på hvilke grupper som fremstår som digitalt marginaliserte eller ekskluderte. Undersøkelsene gir også innsikt i utfordringer knyttet til metodiske valg, noe som kan gi et godt grunnlag ved vurdering av forskjellige metoder til bruk i fremtidige undersøkelser. Underveis oppsummeres delfunnene for hvert hovedkapittel. Konklusjonen vil si noe om hva som faktisk er dekket av undersøkelsene og gi en kort evaluering av disse. 1 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

16 14 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering 1.2 Rapportens relevans for myndighetenes digitale agenda Den første IKT-politiske stortingsmeldingen som kom i kjølvannet av den tiltakende utviklingen innen IKT var Stortingsmelding 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle. Denne meldingen la vekt på tilrettelegging for vekst og verdiskaping, digitalisering av offentlig sektor, forskning og utvikling, og samtidig på behovet for en inkluderende politikk for å forhindre ytterligere press på personvernet og økende digitale skiller i befolkningen. Den siste meldingen, Stortingsmelding 23 ( ) Digital Agenda for Norge, bygger videre på den førstnevnte og omhandler regjeringens politikk for å møte de muligheter og utfordringer den digitale revolusjonen gir for nasjonal vekst, verdiskapning, og for den enkelte innbygger. Den rivende digitale utviklingen gjør at digital deltakelse for alle belyses i kapittel 2 i Digital Agenda. Her vektlegges i stor grad det å være på nett og at digital deltakelse sikrer et robust marked for de som tilbyr digitale varer og tjenester. Altså ligger fokuset på en gjensidig avhengighet mellom tilbydere og etterspørrere for å sikre en bærekraftig digital utvikling. Den konkrete målsetningen er at alle som ønsker det skal ha anledning til å bruke digitale verktøy og tjenester, at det blir tilrettelagt for opplæringstilbud, og at man skal halvere antallet borgere som ikke er på nett innen fem år (fra til ). Videre påpekes det at utdanningssystemet og arbeidsplasser skal sikre og understøtte den digitale kompetansen i befolkningen, og dermed sikre relevant og sikker bruk av internett (St.meld. 23 [ ]:15). Begrepet IKT er ikke selvdefinerende, spesielt ettersom nye teknologier og tjenester som passer under denne paraplyen utvikles i et raskt tempo. Samtidig vil mange tradisjonelle teknologier over tid få status som IKT-teknologi fordi disse digitaliseres (jf. TV). I Digital Agenda refereres det likevel til en mye brukt definisjon av IKT; teknologier som muliggjør innsamling, lagring, behandling, kommunikasjon, visualisering og bruk av data og informasjon på en elektronisk form (St.meld. 23 [ ]:6). Dette innebefatter kommunikasjonsterminaler som radio, satellitter, TV, mobiltelefoner, datamaskiner og nettbrett og inkluderer maskinvaren, elektronikken og programvaren i slike enheter. Det gis videre eksempler på at også tradisjonelt elektronisk utstyr, som vaskemaskiner, GPS 2 -systemer, smarte strømmålere, sensorer og RFID 3 -brikker bidrar til å ekspandere mulighetsrommet for hva som kan defineres som IKT utover tradisjonell informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT filtreres dermed i større grad inn i hverdagen til den enkelte innbygger, og lave priser på IKT og et ekspanderende tilbud at tjenester på digitale plattformer bidrar til at IKT får en stadig mer sentral rolle i de fleste hushold. Likevel, når digital deltakelse vurderes er det gjerne tilgang til og bruk av internett som benyttes som hovedforankring. I Digital Agenda (St.meld. 23 [ ]:16) refereres det til SSB 4 s Mediebarometer som viser at 3,5 millioner nordmenn i alderen 16 til 79 år er på internett (de siste 3 måneder). Dette betyr at 93 % av befolkningen i dette aldersintervallet deltar på en eller annen måte på internett, mens 7% (altså personer i samme aldersspenn) fremdeles ikke benytter internett. I Digital Agenda poengteres det at det er mange måter å vurdere og måle digital deltakelse på, og at en endelig fasit ikke finnes. Det er derfor nærliggende å benytte SSBs tall (som den toneangivende institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge). Slike tall gir ikke innsikt i hvor meningsfylt bruken av internett faktisk oppleves å være, men de viser likevel befolkningens overordnete bruksmønster og hvilke endringer som skjer i tilgang og bruk over tid. For å skille på internettbruken i ulike grupper av befolkningen ser man på et utvalg av demografiske bakgrunnsvariabler, som f.eks. alder, kjønn, utdanningsnivå, inntekt og yrkesdeltakelse. 2 Global Positioning System 3 Radio Frequency Identification 4 Statistisk sentralbyrå

17 Innledning 15 Vi tar nå kort for oss det hovedbildet som vektlegges i Digital Agenda for hvilke demografiske forskjeller som eksisterer i befolkningen når det gjelder IKT-bruk. Her pekes det på at kjønnsforskjellene ser ut til å jevne seg ut, men at alder og kjønn henger sammen, og at en langt høyere andel eldre kvinner ikke er på nett sammenliknet med eldre menn. Når det gjelder alder hevdes det, med bakgrunn SSBs tall, at aldersforskjellene vi ser i dag (der yngre er langt mer aktive på internett enn eldre) gradvis vil bli mindre fordi dagens unge nettbrukere (digitalt innfødte) tar med seg sine vaner når de blir eldre. Dessuten vil dagens eldregenerasjon (digitale innvandrere) gradvis dø ut. Høyere utdanning er også noe som viser seg å bidra til økt internettbruk. Dette reflekteres i den politiske målsetningen om å få flere til å gjennomføre høyere utdanning, noe som vil gi en direkte gevinst med tanke på økt internettbruk og -kompetanse. Utdanning er likevel ikke ensbetydende med at digitale verktøy benyttes, spesielt innen visse profesjonsutdanninger. Blant dem som er i jobb er det en stor andel som benytter internett regelmessig, og arbeidslivet har til nå vært en av de viktigste arenaene for regelmessig IKT-bruk og utvikling av IKTkompetanse. Men som med utdanning er bruken av PC avhengig av hvilket yrke man har. I mange manuelle yrker benyttes PC/internett i liten grad. Høy inntekt har også effekt på hvor aktivt internett brukes. Samtidig henger inntektsnivå ofte sammen med arbeid og utdanning, der begge variable påvirker inntekten. I Digital Agenda hevdes det at fokuset på å måle bruk av internett siste tre måneder kun avdekker den mest grunnleggende internettbruken (St.meld. 23 [ ]:18), og at dette i liten grad reflekterer graden av digital kompetanse i befolkningen. Digital kompetanse forklares som evnen til å bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte, altså en utvidet forståelse av hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan knyttes til IKT-bruk. Digital kompetanse gir større rom for å definere og måle IKT-bruk, og må ses i relasjon til den enkelte borgers faktiske behov, mulige fremtidige behov, og til de krav samfunnet stiller til befolkningens ferdigheter. SSB-tallene som det refereres til i Digital Agenda sier for øvrig lite om andre IKT-sårbare grupper i befolkningen, som f.eks. innvandrere og de med nedsatt funksjonsevne.

18 16 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering

19 2 IKT-tilgang, bruk og aktiviteter Med bakgrunn i rapportens mandat gitt av Deltasenteret, samt bakgrunnsbildet og de politiske føringer beskrevet i innledningen, har denne rapporten som hovedmål å kartlegge undersøkelser som tallfester og beskriver tilgang til og bruk av IKT-verktøy og tjenester i befolkningen. Samtidig vil den ta for seg studier som forsøker å måle og operasjonalisere digital mestring/kompetanse. Videre ser rapporten på undersøkelser som spesifikt adresser grupper i befolkningen som antas å være mer digitalt sårbare enn andre grupper. Det målet som først benyttes for å oversikt over befolkningens evne til å møte den digitale utviklingen er å se på PC- og internettilgang, og videre på bruk av denne teknologien og tilhørende tjenester. I slike mål inkluderes gjerne tilgang til bredbånd, ettersom dette de siste årene er blitt vurdert som avgjørende for å kunne utnytte avanserte internettjenester fullt ut. Videre har eksplosjonen i bruk av smarttelefoner (med internettilgang) og nettbrett gjort at disse plattformene i større grad er blitt inkludert i undersøkelser av IKT-tilgang og -bruk. De neste underkapitlene vil derfor dekke undersøkelser som fokuserer på tilgang til og bruk av PC, internett/bredbånd, smarttelefon, nettbrett, og tilhørende tjenester. 2.1 SSB: Mediebarometer om IKT-tilgang og -bruk Når det skal hentes inn grunnleggende statistikk om IKT for norske innbyggere og husholdninger er det naturlig å benytte tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som utgangspunkt. SSB har flere statistikker som belyser dette feltet og vi har her valgt å fokusere på to bidrag. Det ene er Norsk mediebarometer som har fulgt norske husholdningers mediebruk fra 1991 (med unntak av 1993) og frem til i dag. Statistikken som presenteres i det årlige Mediebarometeret har som formål å gi en samlet fremstilling av tilgang til og bruk av ulike medier og formidlingsteknologier med fokus på husholdningene. Mediebarometeret faller inn under statistikkområdet Kultur og fritid 5, delområde Tids- og mediebruk 6, som forvaltes av seksjon for levekårsstatistikk i SSB. I tillegg til denne statistikken, som primært har et perspektiv på norske husholdninger, finnes det også relevante tall og analyser under statistikkområdet Teknologi og innovasjon 7, delområde Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT 8, som forvaltes av seksjon for transport, reiselivs- og IKT-statistikk. Dette området dekkes i neste kapittel, som omhandler IKT i husholdningene. Hvis vi først ser på Mediebarometeret tar det utgangspunkt i et bredt spekter av papirbaserte og elektroniske medier/teknologier benyttet i hjemmet, men til dette formålet er det mest relevant å se på tilgangen til hjemme-pc, internett og mobiltelefon, smarttelefon og nettbrett. PC-tilgang ble tatt med i undersøkelsen i 1994, internett i 1997, og mobiltelefon i Fra og med 2012 har en rekke nye teknologier og bruksområder blitt inkludert i barometeret,

20 18 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering blant annet smarttelefon og nettbrett. Over tid vil disse bidra til å gi et langt bredere bilde av teknologihverdagen og utviklingen over tid blant norske innbyggere. Som utgangspunkt for å vurdere IKT-tilgang og bruk har vi her valgt å benytte Norsk mediebarometer 2012 (Vaage 2013). Denne rapporten inkluderer historiske data slik at utviklingen og trendene blir synliggjort. SSB benytter her telefonintervju (CATI 9 ) og det er personer i alderen 9 til 79 år som intervjues. Utvalget er representativt for befolkningen, og i undersøkelsen ble 1996 personer intervjuet. Svarprosenten var på 59,1. Mediebarometerintervjuene gjennomføres alle ukedager i løpet av fire gitte perioder i året; mars, juni, september og desember. Det spørres om hvilke medier man brukte dagen før, og dermed skaffes det et bilde av hvordan medier brukes en gjennomsnittsdag. Fordelen med å måle bruken på denne måten er at jo nærmere i tid bruken har forgått, desto mer detaljert husker man den faktiske bruken og de situasjoner bruken har inngått i. Videre spørres det også om bruk av medier en gjennomsnittlig uke. Dette gir et supplement til gjennomsnittsdagen og gir rom for å inkludere handlinger fordelt utover uken. Faste ukentlige bruksrutiner vil for eksempel ikke kunne fanges opp ved å kun se på en tilfeldig dag IKT-tilgang Hvis vi begynner med tilgang til IKT først, så velger vi her hjemme-pc, internett, mobiltelefon, smarttelefon og nettbrett. Ettersom fjernsynssendinger har blitt digitalisert og husholdningene må forholde seg til digitale dekodere og annet utstyr, samt at TV-apparatene blir interaktive, vil nødvendigvis også TV måtte trekkes inn som IKT over tid. Men vi velger å ikke inkludere TV i denne rapporten, og heller ikke andre hjemmeteknologier som digital bakkeantenne, harddiskopptaker, DAB-radio etc. Dette er digitalisert teknologi, mens stiller ikke samme krav til navigering og valg som det annet IKT-utstyr gjør (men over tid vil dette antakelig endre seg). For hjemme-pc har tilgangen økt jevnt og trutt utover 90-tallet, fra 33 % i 1994 og opp til hele 95 % i Tilgangsprosenten vil nødvendigvis flate ut etter hvert som vi nærmer oss 100 prosent tilgang. Internettilgangen har også økt dramatisk, fra 13 % i 1997 til 95 % i For mobiltelefonen har utviklingen vært noe flatere. Men tilgangen var allerede 68 % i år 2000 da den første gang ble målt, og den har økt til 98 % i Vi har ikke historiske tall for smarttelefon og nettbrett, men her er tilgangen i 2012 henholdsvis 57 % og 37 %. Tabell 2-1: SSB - Norsk mediebarometer 2012 (Vaage 2013) Tilgang % 2012 Hjemme-PC 95 Internett 95 Mobiltelefon 98 Smarttelefon 57 Nettbrett 37 Bryter vi ned prosenttallene på de mest vanlige bakgrunnsvariablene ser vi at det er til dels store forskjeller i tilgangen blant ulike demografiske grupper i befolkningen. For hjemme-pc er det liten aldersvariasjon, selv om tilgangsandelen er noe lavere i gruppen 67 til 79 år (78 %). Ser vi på yrkesgrupper har pensjonister en noe lavere tilgang enn resten av yrkesgruppene (81 %), mens de med lav utdanning (ungdomsskole) har en tilgangsandel på 87 %. Tilgang til internett viser et tilsvarende mønster, også her med en noe lavere andel i alderssegmentet 67 til 79 år (78 %). For pensjonister er andelen med tilgang på 82 %, og for de med kun ungdomsskole er tilgangen på 85 %. For både PC og internett er tilgangen noe lavere for kvinner i de øvre alderssegmentene. 9 Computer-assisted telephone interviewing

21 IKT-tilgang, bruk og aktiviteter 19 Tar vi en titt på mobiltelefon (her er det spurt om egen mobiltelefon, altså ikke om man har tilgang til f.eks. telefon i husstanden), så er det marginale forskjeller. Det er kun de yngste som her har noe lavere tilgang, mens hele 97 % i alderen 67 til 79 år har egen mobiltelefon. Dermed ser vi ingen skilleproblematikk for mobiltelefon hvis vi kun ser på tilgang. Tar vi samtidig for oss smarttelefon er tilgangen her noe mer ujevnt fordelt. Det er relativt små kjønnsforskjeller, men for alder er sprikene betydelige. Hele 86 % i alderen år har tilgang på smarttelefon, mot kun 10 % i alderen (gjennomsnittet ligger på 57 %). Dette trenger ikke være dramatisk ettersom de eldre i stor grad har ordinær mobiltelefon, men det er tilgangen til internett (i tillegg til app er og andre funksjoner) som utgjør den primære forskjellen mellom det å ha ordinær mobiltelefon og det å ha smarttelefon. Dersom vi beveger oss over til nettbrett, som 37 % av befolkningen har tilgang til, er det ingen kjønnsforskjeller (heller ikke i de eldste gruppene). Derimot ser vi også her, som med smarttelefon, stor ulikhet mellom ulike alderskategorier. Mens 59 % av de mellom 9 og 12 år har nettbrettilgang, er det kun 9 % i alderen år som har det samme. Blant pensjonister (som i stor grad overlapper med den eldste alderskategorien) er også tilgangen lav (13 %). For utdanning ser vi et skille mellom de med ungdomsskole (28 %) og de med høyere universitetsutdannelse (47 %) IKT-bruk Hjemme-PC Vi så tidligere at SSB har valgt å måle IKT-bruk på forskjellige måter, både ved å se på en gjennomsnittsdag og en gjennomsnittsuke. Hvis vi begynner med hjemme-pc og ser på bruken av denne en gjennomsnittsdag i 2012, benyttet 70 % av befolkningen sin personlige datamaskin en tilfeldig dag. Det er små kjønnsforskjeller her som med tilgang til hjemme-pc, og det er igjen alder som slår mest ut. Det var kun 48 % av de mellom 67 og 79 år som benyttet PC hjemme en gjennomsnittsdag i Forskjellen er også markant mellom de med lavest utdanning (63 %) og de med høyest utdanning (80 %). Likevel er vekstraten i bruk av hjemme-pc blant f.eks. eldre høyere enn i lavere aldersgrupper, slik at vi kan forvente en stadig høyere andel PC-brukere totalt sett over tid. På få år har andelen av de eldste som benytter PC nærmest doblet seg, fra 25 % i 2008 til 48 % i Det er også naturlig at vekstraten er høyere der prosentandelen er lav, fordi raten nødvendigvis vil avta etter hvert som den nærmer seg 100 %. Tiden vi bruker på hjemme-pc gir et annet blikk på det samme fenomenet. I 2012 benket befolkningen seg foran hjemme-pc en i 88 minutter (129 minutter blant nettbrukere) i gjennomsnitt. Forskjellen i tidsbruk gir en enda tydeligere indikasjon på aldersforskjellene i PCbruk; mens de mellom 20 og 24 år benyttet PC en i hele 153 minutter (199 minutter for nettbrukere), ble den slått av etter 38 minutter i den eldste aldersgruppen (79 minutter blant nettbrukere). Veksten i tidsbruk hos den sistenevnte gruppen har vært betydelig, men likevel er den totale tidsbruken relativt beskjeden. Det er marginale forskjeller i tidsbruk når det gjelder utdanning, mens de med lavest husholdsinntekt og de som bor alene sitter lengst foran PCskjermen. Utover dette, for å få innsikt i hva PC primært brukes til, har det blitt spurt om formålet med bruken. Her har bruken blitt plassert i forskjellige kategorier. For befolkningen er hjem/fritidsbruk mest vanlig (55 %), etterfulgt av underholdning (46 %), daglig arbeid (32 %), skolearbeid/utdanning (21 %) og spill (17 %). Naturlig nok er det en spredning hvis vi ser på ulike bakgrunnsvariabler. Interessant for denne rapporten er det at hjem/fritidsbruk er populært blant de eldste; 61 % for år og 59 % for år. For de andre formålene er bruken derimot beskjeden relativt til de yngre. Hvis vi ser på ukentlig PC-bruk og hvor PC en benyttes var det 92 % av befolkningen som tok i bruk datamaskinen en gjennomsnittsuke, hvorav 90 % hjemme, 47 % på arbeid, og 23 % på skole. I flere aldersgrupper ser vi en over-

22 20 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering lapping der PC blir benyttet flere steder; f.eks. har de mellom 16 og 19 år i stor grad benyttet PC både hjemme (97 %) og på skole (77 %). I gruppen år har PC blitt brukt hjemme (97 %) og på jobb (70 %). For den eldste gruppen er PC primært benyttet hjemme (66 %) og i svært liten grad andre steder (kun 6 % på jobb, noe som skyldes at mange har gått ut av arbeidslivet). Fra og med 2009 inkluderte SSB det å se på videofiler på PC som en av flere alternativer til det å se på ulike typer opptak via en medieplattform. Her er tendensen synkende; mens 42 % så på videofiler en gjennomsnittsdag i 2009 var andelen sunket til 27 % i En langt større andel menn (34 %) enn kvinner (16 %) så på slike filer. Alder slår også kraftig ut her; 51 % i alderen år så på videofiler mot kun 6 % i alderen år. Også utdanning viste stor variasjon; mens 54 % med kun ungdomsskole så på videofiler på PC gjorde 0 % (!) av de med høyere universitetsutdannelse det samme. Det å lytte til lydfiler har blitt stadig grundigere dokumentert og har blitt plassert i kategorien lyttet til ulike avspillingssystem en gjennomsnittsdag. MP3-filer ble lagt til i 2004, lydfiler på PC i 2007, lydfiler fra internett i 2008, og lydfiler på nettbrett og på smarttelefon i Bruken av MP3 økte frem til 2011 (53 %), men i 2012 viste bruken tegn til tilbakegang (46 %). I 2012 er det å lytte til lydfiler fra internett mest vanlig (67 %), etterfulgt av lydfiler på MP3 (46 %), PC (40 %), smarttelefon (38 %), og nettbrett (10 %). For alle avspillingsplattformene synker bruken med stigende alder, mens lydfiler på smarttelefon så og si ikke brukes av de eldste. Internett Hvis vi ser på internettbruken tar vi også her for oss tallene for en gjennomsnittsdag. I motsetning til PC-bruk er ikke målingen av internett knyttet kun til hjemmebruk, men også til arbeid, skole og andre steder. Det er heller ikke spesifisert hvilke plattformer internett aksesseres fra; om det er fra stasjonær PC, bærbar PC, nettbrett, smarttelefon eller en kombinasjon av disse 10. I 2012 benyttet 80 % av befolkningen internett en gjennomsnittsdag, og bruken varte i gjennomsnittlig 95 minutter (125 minutter for nettbrukere). Ser vi på alder viser de fleste aldersgruppene til marginalt økende bruk, mens det for den yngste aldersgruppen har falt fra 83 % i 2011 til 78 % i Samtidig viser den eldste gruppen sterkest økning, fra 45 % i 2011 til 50 % i Tar vi for oss tid brukt på internett en gjennomsnittsdag viser tendensen seg å være lik den for PC-bruk; det er gruppen år som er ivrigst med 163 minutter mot 33 minutter for den eldste gruppen. Men ettersom kun 50 % er på nett blant de eldste, er tidsbruken for eldre nettbrukere det dobbelte; altså 66 minutter på en gjennomsnittsdag. Blant de eldste nettbrukende kvinnene benyttes internett 58 minutter mot 72 minutter for menn i samme kategori. Som for PC-bruk har SSB søkt innsikt i hvilke tjenester internett faktisk benyttes til i løpet av en gjennomsnittsdag 12. Siden 2001 har tjenester vært knyttet til fakta/bakgrunnsstoff, informasjon om arrangementer/restauranter osv., og det å se på annonser. Fra 2012 har kategorien blitt utvidet til å inkludere banktjenester, bestille reisebilletter, bestille/kjøpe varer, bruke offentlige tjenester og å bruke andre typer tjenester. Dermed får vi et mer komplett bilde av tjenestebruken på nett, men samtidig har vi ikke tall lenger tilbake enn til 2012 for de fem nye tilskuddene. Det er uansett (for 2012) søk etter fakta og bakgrunnsstoff som er mest populært i befolkningen (44 %), etterfulgt av banktjenester (36 %), annonser (22 %) informasjon om arrangementer (22 %), andre tjenester (15 %), offentlige tjenester (7 %), bestille reiser (5 %) og kjøpe varer (5 %). Med tanke på alder gir ikke de tre siste kategoriene store utslag, og i den mest populære kategorien faktasøk er også de eldste likestilte med resten. Det overraskende er at hele 58 % av de eldste benyttet nettbank en gjennomsnittsdag, mens andelen syn- 10 Et slikt skille blir viktig i tiden fremover ettersom stadig flere bruker internett over andre terminaler enn PC. 11 En mulighet her er at denne gruppen ikke inkluderer eget internettbruk på nettbrett og smarttelefoner. 12 Ved å se på en gjennomsnittsdag får man mindre innsikt i rutinepreget tjenestebruk som kan være spredt over hele uken, eller oppgaver/tjenester som benyttes sjeldent (eller i visse perioder av året), som enkelte offentlige tjenester.

23 IKT-tilgang, bruk og aktiviteter 21 ker gradvis med lavere alder. Det var eksempelvis 40 % i alderen år, og kun 27 % i alderen 16 til 24 år som benyttet nettbank en gjennomsnittsdag i Dette kan bety at de eldre oftere sjekker nettbanken, eller at yngre grupper får tilgang til banken på andre måter, f.eks. gjennom mobil bank. SSB har også sett på ulike typer mediebruk over internett siden 2001, men da primært nyheter. Nettradiolytting ble inkludert i 2004, film/tv/videoklipp i 2007, mens det å lese blader på nett ble lagt til i For 2012 viser tallene dermed at 73 % leste nyheter en gjennomsnittsdag, mens 35 % så på filmklipp, 14 % leste blader og 8 % lyttet til nettradio. I den mest populære kategorien nyheter slår ikke alder ut i større grad, og hele 72 % i den eldste gruppen leste nyheter en gjennomsnittsdag i 2012, mens filmklipp og radio lå noe under snittet, på henholdsvis 6 % og 2 %. Mobiltelefon Vi har sett på tilgangen til egen mobiltelefonen at denne teknologien er blitt allemannseie, mens bruken av både samtaler og tekstmeldinger (SMS) viser jevn økning. I 2012 førte hele 80 % av befolkningen en privat samtale i løpet av en gjennomsnittsdag, og 71 % sendte én eller flere tekstmeldinger. Mobilsamtaler ble inkludert i barometeret i 2000 og tekstmeldinger i Ser vi på mer avansert bruk av mobilen (gjerne forbundet med smartmobilens muligheter), ble internettbruk 13 på mobil tatt med i 2008, TV og radio på mobil i 2010, og e-post og musikk på mobil i Bruken av internett på mobil har økt fra 5 % i 2008 til 35 % i Her er det igjen store forskjeller på alder. Mens hele 68 % i alderen år benyttet seg av internett på mobil gjorde kun 1 % det samme i alderen år, og aller minst de eldste kvinnene. Ser vi på yrkessituasjon er bruken relativt jevn i de fleste yrkesgrupper, mens hjemmeværende (28 %) og pensjonister (5 %) viser til lavere bruk. Dette kan for eksempel henge sammen med alder, opplevd behov, eller at det finnes alternativer til mobile løsninger dersom man benytter mye tid hjemme. TV- og radiobruk på mobil har vært stabilt lavt, henholdsvis 2 % og 5 %, mens andelen som benytter seg av musikk og e-post på mobil har bortimot doblet seg fra 2011 til 2012 til henholdsvis 22 % og 23 % bruk en gjennomsnittsdag. E-post på mobil er spesielt populært i aldersgruppen år (59 %), mens musikk er mest populært for gruppen år (46 %). I den eldste gruppen (67-79 år) er det få som benytter e-post (2 %) og musikk (1 %). Vi så tidligere at lydfiler på smartmobil ble benyttet av 38 % av befolkningen en gjennomsnittsdag. Dette kan inkludere de 23 % som lytter til musikk på mobilen, men kan også inkludere andre former for avspilling av lyd, som f.eks. podcaster av radioprogram. Men det er ikke klart hva som er definert som lydfiler og om det skilles f.eks. på nedlastet materiale (ligger lokalt på avspillingsenheten) og streamet materiale (spilles av direkte uten lagring på avspillermaskinen), og hva som eventuelt oppfattes som lydinnhold Oppsummering I kapittel 2.1 har vi tatt for oss SSBs Mediebarometer (primært 2012) og sett på tall for tilgang til og bruk av ulike medieteknologier og tjenester. Nedenfor listes hovedfunn i gjennomgangen av Mediebarometeret: 13 For bruk av internett på mobil ville det vært interessant å kunne skille på bruk av mobilnett og trådløst nett til dette formålet.

24 22 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering Metode og bakgrunn: Norsk mediebarometer gir årlig landsdekkende og representativ statistikk om tilgang til og bruk av ulike medier og formidlingsteknologier Barometeret dekker et bredt spekter av papirbaserte og elektroniske medier og teknologier benyttet i hjemmet, men her fokuseres kun på et utvalg elektroniske medier. Fra og med 2012 har en rekke nye teknologier og bruksområder blitt inkludert i barometeret, blant annet smarttelefon og nettbrett. Barometeret har data over en lang tidsperiode, fra 1991 og frem til i dag. SSB benytter telefonintervju (CATI) av personer i alderen 9 til 79 år. For bruk spørres det om hvilke medier man har brukt både en gjennomsnittsdag og en gjennomsnittsuke. Tilgang til IKT: For tilgang ser vi primært på hjemme-pc, internett, mobiltelefon men også på smarttelefon og nettbrett. Over tid, ettersom TV blir mer interaktivt og smart-tv og nett-tv brer om seg, vil det bli relevant å se på også TV i denne sammenheng. Tilgang i 2012; hjemme-pc (95 %), internett (95 %), mobiltelefon (98 %), smarttelefon (57 %), nettbrett (37 %). For hjemme-pc og internett; synkende tilgang med økt alder, lav utdanning, for pensjonister, og noe lavere for kvinner i de øvre alderssegmentene. For mobiltelefon og smarttelefon; ingen skilleproblematikk for tilgang til mobiltelefon, kun de yngste har noe lavere tilgang, mens 97 % i alderen har egen mobiltelefon. For smarttelefon er tilgangen mer ujevnt fordelt. Det er relativt små kjønnsforskjeller, men for alder er sprikene betydelige. Hele 86 % i alderen år har tilgang på smarttelefon, mot kun 10 % i alderen For nettbrett; ingen kjønnsforskjeller (heller ikke i de eldste gruppene). Men stor ulikhet mellom ulike alderskategorier; 59 % i alderen 9-12 år har nettbrettilgang mot 9 % i alderen år. Pensjonister har også lav tilgang (13 %), og utdanning skiller noe, f.eks. ungdomsskole (28 %) mot høyere universitetsutdannelse (47 %). Bruk av IKT: Hjemme-PC; benyttet av 70 % av befolkningen en gjennomsnittsdag i Små kjønnsforskjeller, men alder slår ut 48 % i alderen år benyttet hjemme- PC, mens vekstraten er høyere blant eldre enn blant yngre. Andelen av de eldste som benytter PC nærmest doblet seg på fire år, fra 25 % i 2008 til 48 % i Utdanningsforskjeller; 63 % av de med lavest utdanning benyttet PC en tilfeldig dag mot 80 % for de med høyest utdanning. Tidsbruk; befolkningen benyttet hjemme-pc en i 88 minutter (129 minutter blant nettbrukere) per dag. Betydelig aldersforskjell; åringer benyttet PC en i 153 minutter (199 minutter blant nettbrukere) mot 38 minutter i den eldste aldersgruppen (79 minutter blant nettbrukere). Primær bruk av PC (en gjennomsnittsdag); hjem/fritidsbruk (55 %), underholdning (46 %), daglig arbeid (32 %), skolearbeid/utdanning (21 %) og spill (17 %). Hjem/fritidsbruk er populært blant de eldste, 61 % for år, og 59 % for år, mens andre formål viser beskjeden bruk blant eldre relativt til yngre. Ukentlig PC-bruk og hvor PC en benyttes; 92 % av befolkningen benyttet PC en gjennomsnittsuke, hvorav 90 % hjemme, 47 % på arbeid, og 23 % på skole. I flere aldersgrupper blir PC benyttet flere steder; år benyttet PC hjemme (97 %) og på skole (77 %), år benyttet PC hjemme (97 %) og på jobb (70 %), mens for den eldste gruppen ble PC benyttet primært hjemme (66 %) og i liten grad andre steder (kun 6 % på jobb).

25 IKT-tilgang, bruk og aktiviteter 23 Internett; internett ikke kun knyttet til hjemmebruk, men også til arbeid, skole og andre steder. Heller ikke spesifisert hvilke plattformer internett aksesseres fra (stasjonær PC, bærbar PC, nettbrett, smarttelefon, eller en kombinasjon). Dette kan gjøre at spesielt unge utelater å inkludere f.eks. egen internett på mobil bruk. I % av befolkningen benyttet internett en gjennomsnittsdag, i gjennomsnittlig 95 minutter (125 minutter for nettbrukere). Alder; de fleste aldersgruppene viser marginalt økende bruk over tid, mens bruken har falt fra 83 % i 2011 til 78 % i 2012 for den yngste aldersgruppen. Den eldste gruppen har vist størst økning, fra 45 % i 2011 til 50 % i For tidsbruk er gruppen år ivrigst med 163 minutter mot 33 minutter for den eldste gruppen. Men, ettersom kun 50 % er på nett blant de eldste, er tidsbruken for eldre nettbrukere på 66 minutter, og lavere for eldre kvinner enn menn. Internettjenester brukt en gjennomsnittsdag (2012) søk etter fakta og bakgrunnsstoff (44 %), banktjenester (36 %), annonser (22 %) informasjon om arrangementer (22 %), andre tjenester (15 %), offentlige tjenester (7 %), bestille reiser (5 %) og kjøpe varer (5 %). Alder; gir ikke store utslag i de tre siste kategoriene, og i den mest populære kategorien faktasøk er de eldste likestilte med resten. Dessuten; 58 % av de eldste benyttet nettbank en gjennomsnittsdag, mens andelen synker med alder. 40 % i alderen år, og kun 27 % i alderen år benyttet nettbank en gjennomsnittsdag i Mobiltelefon er blitt allemannseie, og bruken av både samtaler og SMS har økt jevnt. I 2012 førte hele 80 % av befolkningen en privat samtale en gjennomsnittsdag og 71 % sendte SMS. Internettbruk på mobil ble tatt med i 2008, TV og radio på mobil i 2010, og e-post og musikk på mobil i Bruken av internett på mobil har økt fra 5 % i 2008 til 35 % i Store forskjeller på alder; 68 % i alderen år benyttet internett på mobil mot kun 1 % i alderen år, og aller minst er bruken blant eldre kvinner. Yrke; relativt jevn bruk i de fleste yrkesgrupper, mens hjemmeværende (28 %) og pensjonister (5 %) viser til lavere bruk. TV- og radiobruk på mobil har vært stabilt lavt, henholdsvis 2 % og 5 %, mens andelen som benytter musikk og e-post på mobil har bortimot doblet seg fra 2011 til 2012, til henholdsvis 22 % og 23 % bruk en gjennomsnittsdag. E-post på mobil er spesielt populært i aldersgruppen år (59 %), mens musikk er mest populært for gruppen år (46 %). I den eldste gruppen (67-79 år) er det få som benytter e-post (2 %) og musikk (1 %). 2.2 SSB: IKT i husholdningene og internettmålinga Utover det SSB presenterer i Norsk mediebarometer gir tall fra Bruk av IKT i husholdningene, under statistikkområdet Teknologi og innovasjon, supplerende innsikt i den norske befolkningens IKT-bruk. Denne statistikken publiseres årlig og ble første gang gjennomført i Dataene hentes inn 2. kvartal hvert år og publiseres samme høst 14. Ettersom Eurostat er en viktig bidragsyter til og bruker av statistikken, rapporteres statistikken til Eurostat og OECD, og den er også i stor grad sammenliknbar med statistikk fra andre europeiske land. I motsetning til Mediebarometeret (9 til 79 år) bruker man her et utvalg av befolkningen i alderen 16 til 79 år, og både enkeltpersoner og husholdninger benyttes som statistiske enheter (f.eks. knyttet til henholdsvis personlig bruk og tilgang til IKT, og IKT som respondenten har hjemme og deler med andre). Dataene hentes inn gjennom SSBs omnibus-undersøkelse, og det foretas primært telefonintervjuer. Tallene fra 2003 og frem til i dag er stort sett sammen- 14 Statistikkarkiv:

26 24 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering liknbare, og spørsmål om tilgang til PC og internett overlapper med mediebruksundersøkelsen. Målsetningen med IKT-statistikken er å få innsikt i IKT-tilgang, IKT-bruk, e-handel, og andre skiftende temafelt som er knyttet til IKT. Hvis vi går til statistikkbanken for Bruk av IKT i husholdningene 15 kan vi finne tall om bruk av PC og internett, sted for bruk av internett, og aktiviteter utført på internett. I disse tre tilfellene benyttes siste 3 måneder som utgangspunkt for bruken. Videre tar statistikken for seg detaljer rundt husholdningenes netthandel og bruk av offentlige nettjenester, og her benyttes siste 12 måneder som utgangspunkt. Dermed ser vi at de prosenttallene som fremkommer i denne statistikken vil være langt høyere enn de vi finner i mediebruksundersøkelsen, som tar for seg en tilfeldig dags eller ukes bruk. Ser vi på bruk av PC og internett fra Mediebarometeret var blant annet bruk av disse en gjennomsnittsdag i 2012 på henholdsvis 70 % og 80 %, mens den i Bruk av IKT i husholdningene var på 93 % i begge tilfeller de siste 3 måneder. Disse statistikkene kan selvsagt utfylle hverandre og kan benyttes til ulike formål der man ønsker måle eller belyse forskjellige aspekter ved et fenomen 16. Men det kan samtidig være krevende å sammenlikne på tvers ettersom tidsreferansene er forskjellige. Ved å gå inn i statistikkbanken kan man lage sine egne tabeller og figurer, men det kan være vanskelig å få tak i og benytte alle bakgrunnsvariabler til å konstruere egne tabeller, fordi kun noen av disse variable er tilgjengelige Internettabonnement og sted for tilgang til internett Ved å se på type internettabonnement som respondentene oppgir å ha i husstanden får vi innblikk i en viktig forutsetning for både tilgang til internett og for fullverdig utnyttelse av stadig mer kapasitetskrevende tjenester. Tabell 2-2 viser at 88 % av befolkningen hadde bredbåndsinternett i Samtidig viser statistikken at bredbåndstilgangen har økt jevnt over tid, fra 30 % i 2004 til 88 % i Selv husholdninger med under kroner i samlet inntekt har 80 % bredbåndstilgang, mens for de med over kroner i samlet inntekt er tilgangen på hele 97 %. Tabell 2-2: SSB Bruk av IKT i husholdningene, Internettabonnement i husholdet % 2013 Internett med bredbånd 88 ADSL eller andre xdsl 37 Kabel-TV 29 Fiberkabel 23 Radio eller satellitt 12 Mobiltelefon med UMTS/HSDPA 54 Internett med oppringt linje 18 Oppringt modem ISDN-linje 14 Mobiltelefon med GSM/GPRS 4 I rapporten Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 (Engedal et al. 2010) påpekes det at regjeringen har hatt en målsetning om å sikre alle husstander tilgang til bredbånd. Etter hvert som andelen som har mulighet til å kople seg til nærmer seg 100 prosent har oppmerksomheten dreid mot kvaliteten på bredbåndsdekningen. Det avgjørende er med andre ord å sikre høy 15 Statistikkbanken: eknologi-og-innovasjon&checked=true 16 Aldersintervallene er noe forskjellige i de to statistikkene. 17 Ref: innt&nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=teknologi-oginnovasjon&kortnavnweb=ikthus&statvariant=&checked=true

27 IKT-tilgang, bruk og aktiviteter 25 nok kapasitet i nettet til at innbyggerne kan utnytte dagens og morgendagens muligheter (Engedal et al. 2010:59). Internett-målinga til SSB 18 gir blant annet detaljert regional informasjon om kvaliteten på infrastrukturen som formidler tilgang til internett. Bredbånd defineres her noe annerledes enn i statistikken knyttet til Bruk av IKT i husholdningene og tallene er dermed ikke direkte sammenliknbare. Hvis vi går tilbake til internettbruk og ser på sted man har tilgang 19 viser tallene først og fremst de viktigste arenaene for tilgang og bruk av internett, men man kan også følge med på hvilke alternative arenaer som benyttes over tid der det utpeker seg visse tendenser. Tabell 2-3: SSB Bruk av IKT i husholdningene, 2013 Sted for bruk av internett 2013 % Brukt Internett hjemme 92 Bruk av Internett på arbeidsplass 56 Brukt Internett på utdanningssted 15 Brukt Internett hos annen person 37 Brukt Internett hos bibliotek 4 Brukt Internett på postkontor 1 Brukt Internett på offentlig kontor 4 Brukt Internett hos frivillig organisasjon 2 Brukt Internett på internettkafé 5 Brukt Internett på hotell/flyplass 10 Vi ser blant annet av tabellen over at bruk av internett hos andre personer er relativt vanlig, men også at tilgang på hoteller og flyplasser er blitt mer vanlig. Dette kan likevel indikere at det er snakk om situasjonsbetingete alternativer som ikke nødvendigvis erstatter en mer permanent base for bruk. Ser vi på kun den eldste gruppen (75-79 år) er det 64 % som har brukt internett hjemme de siste 3 måneder, mens andre brukssteder er så å si ikkeeksisterende (4 % hos andre personer og 2 % på jobb) Internettaktiviteter I statistikkområdet Bruk av IKT i husholdningene er kategoriene relativt omfattende. For aktiviteter utført på internett siste 3 måneder inkluderes (her med prosentandelen for bruk i befolkningen i ); bruk av internett til e-post (87 %), til å søke info om varer/tjenester (77 %), til tjenester i forbindelse med reise og opphold (60 %), til å laste ned programvare (45 %), til å lese/laste ned aviser/magasiner (86 %), til å se etter/søke jobber (26 %), til å søke etter helserelatert informasjon (53 %), til banktjenester (86 %), til å selge varer/tjenester (27 %), til å søke etter informasjon om utdanning (39 %), og til å tilegne seg bestemt kunnskap (68 %). Det er samtidig verdt å merke seg at dersom man vil sammenholde tallene for 2013 med tallene for 2012, er kun 6 av 11 kategorier tilgjengelige for sammenlikning (e-post; søke info om varer/tjenester; tjenester ifm. reise og opphold; lese/laste ned aviser/magasiner; banktjenester; og selge varer/tjenester). 18 Ref: 19 Ref: &nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=teknologi-oginnovasjon&kortnavnweb=ikthus&statvariant=&checked=true 20 Ref: et&nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=teknologi-oginnovasjon&kortnavnweb=ikthus&statvariant=&checked=true

28 26 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering Hvis vi i tillegg ser på den eldste gruppen samsvarer ikke aldersinndelingen helt med den for Mediebarometeret. I sistnevnte tilfelle opereres det med år, mens dersom vi ønsker å lage tabell i statistikkbanken for Bruk av IKT i husholdningene er den eldste kategorien år. Den nest eldste gruppen er år. I tabellen nedenfor sammenlikner vi prosentandelene for hver nettaktivitet, og inkluderer tallene for den eldste og den nest eldste gruppen: Tabell 2-4: SSB Bruk av IKT i husholdningene, Nettaktiviteter 2013 % alle % år % år E-post Søke info om varer og tjenester Tjenester ifm. reise og opphold Laste ned programvare Lese/laste ned aviser/magasiner Se etter/søke jobber Søke etter helserelatert info Banktjenester Selge varer/tjenester Søke etter info om utdanning Tilegne seg bestemt kunnskap Hvis vi sammenlikner bruken mellom de to eldste gruppene ser vi at disse følger hverandre på de fleste aktivitetsområder. Det er verdt å merke seg at jobb- og utdanningssøk står lavt i kurs i begge grupper, noe som er naturlig med økende alder. Men her kunne f.eks. ulike type kursaktiviteter vært mer relevante (hobbyer, slektsgransking, etc.). Det er også forskjell på informasjon om reise og opphold, som kan ha med evnen eller interessen for å reise for den eldste gruppen. Med andre ord er mange av disse aktivitetene situasjonelle og tidsavgrensete (f.eks. søke etter utdanning, søke helserelatert informasjon), mens andre er mer generelt relevante (banktjenester, informasjonssøk om varer og tjenester, nedlastning av programvare, e- post etc.).

29 IKT-tilgang, bruk og aktiviteter 27 For 2012 viser SSB til to andre ferdige tabeller som oppsummerer ulike nettrelaterte aktiviteter. Disse opererer også med siste 3 måneder som avgrensing for bruk. Tabell 6 (vår tabell 2-5) ser på kommunikasjon, informasjonssøk og underholdning, mens tabell 7 (vår tabell 2-6) tar for seg produksjon av innhold, e-helse, nettbank, reiser og nettsalg. Ettersom eldre og arbeidsledige er interessante grupper i forbindelse med problematikken omkring digitale skiller/digital eksklusjon, legger vi til tallene for disse gruppene. I denne tabellen er den aller eldste gruppen utelatt (75 til 79 år), noe som igjen gjør sammenlikning på tvers av statistikk forvirrende 21. Vi tar først for oss SSBs tabell 6 22 : Tabell 2-5: SSB Bruk av IKT i husholdningene, Nettaktiviteter - tabell 6 (2.kv.2012, siste 3 mnd) % alle % % arb.led. Sosiale nettsamfunn, f.eks. facebook, twitter, osv Sende eller motta e-post Telefon/video-samtaler over internett Sende meldinger, chatte på sosiale nettsteder, blogger, nettaviser eller andre diskusjonsfora Lese nettaviser Informasjonssøk om varer og tjenester Lytte på radio eller se på nett-tv Spille eller laste ned spill, bilder, film eller musikk Spille nettspill med andre personer Det er tydelige forskjeller i bruken av sosiale nettsamfunn, der de eldste (20 %) ligger langt under gjennomsnittet (63 %), men der de arbeidsledige viser sterk tilstedeværelse (71 %). Sosiale nettsamfunn kan være en arena for sosial kontakt utenom arbeidsplass, og for å følge med i temaer og samtaler som man ellers er utestengt fra. De eldste ligger godt under snittet når det gjelder stort sett alle typer aktiviteter, selv om lesing av nettaviser og informasjonssøk om varer og tjenester er relativt utbredt. For de arbeidsledige er bruken relativt lik den for befolkningen generelt, selv om nettavisbruken er noe lavere. Samtidig er spillbruken marginalt høyere. Tabell 2-6: SSB Bruk av IKT i husholdningene, Nettaktiviteter - tabell 7 (2.kv.2012, siste 3 mnd) % alle % % arb.led. Laste egenprodusert innhold til en nettside Lage en webside eller skrive en blogg Gjøre en nettavtale med en lege Tjenester i forbindelse med reiser og innkvartering Salg av varer og tjenester Nettbank For tabell 2-6 (SSBs tabell 7 23 ) over gjør vi samme grep og viser gjennomsnittstallene, samt tallene for den (nest) eldste gruppen og for de arbeidsledige. Her ser vi at få eldre (8 %) laster 21 Det gjelder også de neste to kapitlene som omhandler netthandel og offentlige tjenester. 22 Ref: 23 Ref:

30 28 IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering egenprodusert innhold til nettsider sammenliknet med gjennomsnittet (27 %). Det er relativt få som lager egne websider eller skriver blogger generelt sett (10 %), men her skiller arbeidsledige seg ut ettersom hele 21 % gjør dette. Når det gjelder tjenester i forbindelse med reiser ligger både de arbeidsledige og de eldre etter gjennomsnittet i befolkningen. Til slutt, selv om nettbankbruken er noe lavere for eldre (59 %) enn i befolkningen (86 %) er denne andelen likevel relativt høy tatt i betraktning at nettbruken på andre områder er lav for denne gruppen Kjøp av varer/tjenester over internett Elektronisk handel (e-handel/netthandel) er ikke tatt med i tabellene over men SSB har laget egne tabeller for denne typen aktivitet. Netthandel er beskrevet som transaksjoner som går over elektroniske nett, knyttet til bestilling, betaling og levering av fysiske varer/tjenester eller digitaliserte tjenester (Engedal et al. 2010:111). SSB deler netthandel inn i flere konkrete kjøpssituasjoner og siste 12 måneder benyttes som tidsavgrensning istedenfor siste 3 måneder som ble benyttet for internettaktiviteter. SSB har selv laget en publikasjon med figurer og forklaringer som viser utviklingen i andelen som netthandler over tid (et samlet mål på netthandel) etter kjønn og alder (vår figur 2-1), og også en figur som viser de ulike kjøpsaktivitetene etter kjønn (vår figur 2-2). I figurene som presenteres i publikasjonen får vi ikke tilgang til de konkrete prosentandelene, kun til hovedtallene. Her får vi vite at andelen av hele befolkningen som netthandlet de siste 12 måneder (2013) var på 73 %, en faktisk nedgang fra 76 % i Dessuten gikk for første gang kvinner forbi menn i andel netthandlende med 74 % mot 72 %, mens forskjellene i det kjønnede netthandelsmønsteret er det samme som før 24. Vi ser av figur 2-1 at den eldste gruppen skårer lavest på netthandel samlet sett, men samtidig er veksten (sett bort fra nedgangen fra 2012 til 2013) i andel netthandlende betydelig for denne gruppen sammenliknet med de andre aldersgruppene. Figur 2-1: Kilde SSB: 24 Ref:

31 IKT-tilgang, bruk og aktiviteter 29 Figur 2-2: Kilde SSB: For å få frem prosentandelene kan vi gå til SSBs statistikkbank 25. Her kan ulike relevante variable velges ut; de enkelte kjøpsaktiviteter, samt kjønn, alder og årstall. Men resten av bakgrunnsvariablene kommer ikke opp. Kategorien for netthandel opererer dessuten her med 11 relevante kjøpssituasjoner, men disse har ikke helt samme ordlyd som det vi ser av figuren. Dessuten mangler legemidler og telekommunikasjonstjenester. Likevel, vi får et innblikk i de faktiske prosentandelene ved å lage tabeller med bakgrunn i de variable som står listet; kjøpt/bestilt mat/kolonialvarer (5 %), husholdningsprodukter (25 %), film/musikk (28 %), bøker/aviser/magasiner/ læremateriell (32 %), klær/sportsartikler (36 %), dataprogrammer (28 %), datamaskinutstyr (16 %), elektrisk utstyr (20 %), aksjer/finansielle tjenester/forsikring (15 %), reiser/innkvartering (51 %), og billetter til begivenheter (38 %). På samme måte som for nettaktiviteter kan vi for netthandel ta for oss aldersvariabelen, ettersom denne er spesielt interessant for rapporten. Vi presenterer her andelene for den eldste gruppen (75-79 år). Vi ser at flere aktiviteter ikke gir relevante tall, slik som kjøp/bestilling av mat/kolonialvarer, datamaskinutstyr, elektrisk utstyr, og aksjer/finansielle tjenester/forsikring. For de andre aktivitetene ser vi at kun en liten andel har gjennomført dette over en 12 måneders periode; kjøpt/bestilt husholdningsprodukter (4 %), film/musikk (2 %), bøker/aviser/magasiner/læremateriell (4 %), klær/sportsartikler (4 %), dataprogrammer (2 %), bestilt reiser/innkvartering (9 %), og billetter til begivenheter (4 %). For den neste eldste gruppen (65-74 år) er det kun kjøp/bestilling av mat/kolonialvarer som ikke gir gyldige prosenttall, mens det også her er en relativt beskjeden andel netthandlere. Men reiser/innkvartering (27 %) og billetter til begivenheter (15 %) skiller seg ut som relativt populære netthandelsaktiviteter for gruppen. I rapporten Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 benyttes statistikk for netthandelsaktiviteter i befolkningen i 2009 (Engedal et al. 2010:114). Utover tall for andel handlende (siste 12 måneder), typer varer og tjenester som handles (siste 12 måneder), og samlet verdi av varer og tjenester som kjøpes over nett (siste 3 måneder) viser rapporten også til argumenter som benyttes for hvorfor man har netthandlet. De tre viktigste argumentene er at det er lettvint (74 %), at det er enkelt å bruke nettsiden (70 %), og sikkerhet om garantier (70 %). Tilbakemelding fra andre brukere (30 %) og større utvalg (38 %) var mindre vektlagt. Videre ble det rapportert om eventuelle problemer man hadde opplevd ved kjøp over nettet, og 10 % 25 Ref: nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=teknologi-oginnovasjon&kortnavnweb=ikthus&statvariant=&checked=true