IKT-bruki befolkningen og barrierer for digital inkludering. For Deltasenteret. En kunnskapsoppsummering

Transkript

1 IKT-bruki befolkningen og barrierer for digital inkludering En kunnskapsoppsummering For Deltasenteret SIFO Lanseringsseminar Ingeniørenes Hus, 10. juni 2014

2 Mandat og målsetning Utgangspunkt: Økende digitalisering i offentlig og privat sektor Digitalt førstevalg og utfasing av analoge alternativer Større mangfold og kompleksiteti digitale tjenester og bredere utvalg i digitalt brukerutstyr Derfor: Større krav til befolkningenom å ta i bruk digital teknologi og tjenester Demokratiske rettighetertilknyttet utviklingen Samtidig risiko for digital ekskluderingav utsatte grupper Mandat og målsetning: Kartlegging av tall/forskning på tilgang/bruk av IKT i befolkningen teknologi, tjenester, bruk, kompetanse ikke-brukere og sårbare grupper barrierer for IKT-bruk Utvalg av grupper: eldre, handikappede, innvandrere og arbeidsledige Fokus: gjentakende studier (tidsserier), store omfattende studier (dybde) En helhetlig oversikt over IKT-tilstandenfinnes ikke (tilgang, bruk, kompetanse, ikke-bruk, utsatte grupper)

3 Informasjonssamfunnet Digital agenda ( ) Politisk målsetning: Digital deltakelse for alle (bruk av internett) Halvere antallet ikke-brukere av internett innen 5 år fra til Utfordring for tilnærming til digital inkludering/ekskludering Må identifisere: Hvilke grupper(sosiale/ demografiske) som kan falle utenfor Hvilke barrierer (personlige/strukturelle) kan forhindre digital deltakelse Hvilke teknologier (infrastruktur/plattform/tjenester) anses som avgjørende for deltakelse Hvilken politikk (målrettet/universell) skal føres for å redusere barrierer

4 Fokus over tid Aksess Tilgang Bruk Kompetanse Bredbånd - lokalt Internett - hjemme Tjenester - bredde - kvalitet Kvalitativ bruk - mestring og behov - mer enn teknologi - helhetlig perspektiv

5 IKT-tilgangog bruk

6 IKT-tilgang, bruk, aktiviteter/tjenester Tilgang til og bruk av IKT: PC/internett/bredbånd smarttelefoner/nettbrett tilgang hjemme og andre steder bruksfrekvens og tidsbruk ulike aktiviteter/tjenester Kilder: SSB Mediebarometer (PC, internett, mobil) Bruk av IKT i husholdningene (PC, internett, bredbånd, ehandel, offentlige tjenester) TNS Gallup Forbruker & Media (medievaner) InterBuss(PC, internett, nettbrett, smartmobil, nett på mobil) Social Media Tracker, TV-seertall Konvergens tenke nytt rundt målinger Post- og teletilsynet Kommunikasjonstjenester

7 IKT-tilgang hjemme Mobil PC Internett Bredbånd Smartmobil Nettbrett 98% 96% 96% 88% 73% 61% Mobiltelefon: Ingen demografiske forskjeller alle har mobil PC og internett: Litt lavere tilgang blant eldre og lavt utdannende vekst flater ut, men sterk vekst blant de eldre Bredbånd: Noe sprik i husholdsinntekt rike (97%) fattige (80%) jevn vekst (30% % 2013) Smarttelefon: Stort sprik i alder, delvis på utdanning kraftig vekst (fra 57% -73%) på 1 år) Nettbrett: Stort sprik i alder, delvis utdanning kraftig vekst (fra 37% -61% på 1 år) Kilde: SSB 2013 Vi bruker 2,2 enheter til internett daglig (TNS Gallup Interbuss 2013)

8 IKT-bruk Internettbruk - gj.snittsdag og gj.snittsuke etter alder (SSB 2013) Prosent år år år år Tilgang hjemme Gj.snittsdag Gj.snittsuke

9 IKT-bruk % 80 Internett-bruk en gjennomsnittsdag (SSB Mediebarometer 2012) (2013 i rødt) Prosent % 44 39% 36 27% 25% % 15 9% 6% % 0 Nettbruk totalt Faktasøk Banktjenester Annonser Info arrangementer Andre tjenester Offentlige tjenester Reisebestilling Varekjøp Nettbruk: Økning på alle områder fra 2012 til 2013 (kun sammenliknbart disse to årene) Kjønnsforskjeller: menn: 87%, kvinner: 83% Aldersforskjeller: år: 95%, år: 52% Forskjeller etter utdanning: høy: 94%, lav: 73%

10 IKT-aktiviteter Internettaktiviteter siste 3 mnd (SSB Ikt i husholdningene 2013) Alle år Selge varer Søke jobb Prosent E-post Banktjenester Nettaviser Info varer/tjenester Skaffe bestemt kunnskap Reisetjenester Info om helse Programvarenedl. Info om utdanning

11 IKT-tjenester Daglig bruk av tjenester på internett (Post- og teletilsynet 2013) Fast bredbånd Mobilt bredbånd 60 Mobiltelefon Strømme TV/film Strømme musikk/radio Sende direktemeldinger Skype/Facetime, etc Skytjenester Prosent Surfe på internett Sosiale medier

12 Digital kompetanse

13 Digital kompetanse Evne til å bruke digitale verktøy på en trygg, kritisk og kreativ måte Utvidet forståelse av ferdigheter og holdninger (inkl. ikke-teknologiske) Manglende kompetanse kan medføre digitale skiller Absolutt og relativ kompetanse: Kan oppleve absolutt økning men lavere økning relativt til andre grupper. Kan oppleve relativ økning ift. objektive mål men likevel oppleve utfordringer pga egne krevende tjenester/oppgaver. Derfor: kompetanse og behov individuelt og situasjonelt betinget. Bør ha subjektive og objektive mål f.eks: Testing/måling (SSB/PIAAC) Egenvurdert erfaringsnivå(vox) Egenvurdert mestring (SIFO)

14 Digital kompetanse Vox: Borger og bruker (2008): kognitive og tekniske ferdigheter (egenvurdert erfaringsnivå) 8 IKT-områder, 34 ferdigheter 4 erfaringsnivå; fra ingen (0) til stor erfaring (3) liten endring: 2008-rapport (til 79 år) 2011-rapport (til 69 år) alder og fravær fra arbeidsliv påvirker kompetanse negativt. Alle: 47% bruker PC primært til jobb, 45% primært til privat bruk Nivå 3 (høy kompetanse): 59% bruker PC primært til jobbruk Nivå 1 (lav kompetanse): 70% bruker PC primært til privat bruk Nivå 0: Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: 10% 17% 37% 36% Under 30: 0% Over 70: 44% Under 30: 5% Over 70: 26% Under 30: 36% Over 70: 26% Over 70: 58% Over 70: 3%

15 Læring, motivasjon og hindringer Hvordan lært seg PC:» prøvd seg fram -69%» veiledning familie/venner - 53%» Kurs -42% Viktigste motivasjon for PC-/internettbruk:» letter hverdagen -72%» nødvendig jobb/utdanning - 60%» underholdende 60%» styrker jobbmuligheter 32% Hindringer for å styrke digitale ferdigheter:» manglende tid -42%» manglende interesse 35%» manglende behov 25%» (nivå 3: manglende tid-53%, nivå 0/1: manglende interesse-52%/55%) Hvordan utvikle ferdigheter i fremtiden:» lære selv -42%» veiledning fra familie/venner - 41%» kurs jobb/utdanning -38%» (nivå 3: lære selv- 58%, nivå 0/1: veiledning familie/venner- 46%/56%) Utfordring:» de med svak/ingen erfaring vurderer uorganisert læring høyt» ikke krav til regelmessig undervisning, oppfølging, langsiktige læringsmål» mister det sosiale og rutinemessige aspektet ved organisert læring Kilde: Vox Borger og bruker

16 Digitalt ekskluderte?

17 Ikke-brukere Sverige 2013 (Digidel): Eurostat: Under 10% i nordiske land er ikke-brukere av internett (2012) Men de over 75 år er ikke med i EU-statistikken (ca 6% av EU-befolkningen) Digidel: Ca. 10% ikke-brukere: 1,5 mill i mill i 2013 Kraftigst reduksjon i gruppene år og år Kompetanseforskjell (egenvurdert): Ingen kompetanse: 60% over 76 år, 1% år Lav kompetanse: 24% over 76 år, 7% år Totalt 84% med lav kompetanse over 76 år Totalt 8% lav kompetanse år over 76 år år år år år år år Ikke-brukere av internett etter alder (Digidel - Sverige 2013) Prosent 61

18 Ikke-brukere Digidel: - Mange eldre storforbrukere av tradisjonelle medier som tv, radio, mobil potensiale? - Ikke-brukere over 76 år som ønsker å ta i bruk:» Internett: 12%» Nettbrett: 2%» Smartmobil: 2% - Konklusjon: motstand og manglende interesse spredning av internett vil ikke gå av seg selv - NB: Andre undersøkelser (enn tlf) for å fange opp de med lav språkkompetanse, bostedsløse, de uten telefon, fattige, innvandrere, de aller eldste, etc men ressurskrevende 5 % 3 % 3 % Ikke interessert Hvorfor ikke-bruk av internett? 18 % Vanskelig teknologi Praktiske problemer For dyrt 71 % Funksjonshindringer

19 Nedsatt funksjonsevne Tilgjengelighet: Evnen til å få tilgang til teknologi/tjenester Knyttet til: Universell utforming som gir direkte tilgang Hjelpemiddelteknologi som gir indirekte tilgang Påstand: IKT reduserer barrierer for samfunnsdeltakelse blant de med nedsatt funksjonsevne Medfører:» Økt deltakelse, nye deltakelsesformer» Økt autonomi, selvstendighet» Økt mestring, selvfølelse» Mer brukermedvirkning» Bedre kommunikasjon Funka -2013: Nettbrett/smarttelefon:» Flere grupper med funksjonsnedsettelser nytte av nettbrett» Fordeler: touch-skjerm, intuitive grensesnitt, lett tilgjengelige app er» Nettbrett med innebygd funksjonalitet kan omvandles til hjelpemidler» Potensiale: universell utforming /hjelpemiddel/ individuell tilpasning» Men forskjeller: f.ekskognitive nedsettelser (nettbrett best), motoriske utfordringer (PC best)

20 Nedsatt funksjonsevne NIBR -2006: Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund, Hørselshemmedes Landsforbund, Dysleksiforbundet. Lavere yrkesdeltakelse enn i befolkningen ekskludert fra viktig kompetansearena 74% i befolkningen, 44% blant handikappede, 36% i de fire organisasjonene Små forskjeller i IKT-bruksammenliknet med befolkningen bortsett fra blinde Ubetydelige forskjeller i lokalpolitisk deltakelse (også nett) sammenliknet med befolkningen bortsett fra blinde Utfordring blinde: BEHOV FOR TILLEGGSUTSTYR (UU IKKE NOK) MER SELVBETJENING PROBLEMATISK TOUCH-SKJERMER PROBLEMATISK VISUELLE UTTRYKK/GRENSENSITT PROBLEMATISK RASKE UTSKIFTNINGER/OPPGRADERINGER PROBLEMATISK PC-/internettilgang blant funksjonshemmede (NIBR 2006) Prosent PC Internett SSB (befolk.) Gj.snitt (4 grupper) DF NHF HL BF

21 Synshemmede Norsk regnesentral -2008: Fokus på utfordringer synshemmede møter med IKT (men erfarne IKT-brukere) Utvalg: 14 blinde, 14 svaksynte, 10 uten IKT intervjuer og observasjon av testoppgaver Funksjonsnedsettelsen hindret ikke bruk av IKT bruk hjemme, i skole og i jobb IKT bidro til å støtte informantene i å bli inkludert i samfunns-og arbeidsliv Hjemme-IKT viktig med eget utstyr, men mye gammelt utstyr (ikke kompatible løsninger) avhengige av familie I det offentlige rom: manglende opplæring og brukerstøtte, ukjent utstyr, problemer med automater, minibanker, køordningssystemer og billettkjøp Automatisering og selvbetjening skaper ofte nye barrierer for synshemmede Behov for rutiner, forutsigbarhet, tilpassede løsninger, standardisert talltastatur/dialoger og tale på selvbetjeningsautomater Må ha høyere/bredere kompetanse enn befolkningen

22 Blinde/svaksynte Post- og teletilsynet : Blinde og svaksynte ringer mer enn befolkningen, men bruker i mindre grad tekstbaserte meldinger 71% bruker PC, 29% bruker ikke PC (15-29 år: 1% vsover 60 år: 84% ) Få bruker smarttelefon: 75% ordinær mobil (84% eldste), 8% smarttelefon med vanlig tastatur, 11% smarttelefon med berøringsskjerm (3% eldste) Behov:» bedre tilgjengelighet på internett» forenklet innlogging» stabil layout på nettsider» skjermleser og taleprogram» færre nyvinninger og oppgraderinger» bedre assistanse/instrukser og mer samlet/organisert informasjon Daglig bruk av PC og internett blant blinde/svaksynte (PT 2011a) Prosent PC totalt Internett totalt (PC-brukere) Internett år (PC-brukere) Internett år (PC-brukere) Internett år (PC-brukere) Internett 60+ år (PC-brukere)

23 Hørselshemmede/døve Post-og teletilsynet -2011: Hørselshemmede/døve separate skjema: Store forskjeller i bruk av mobiltelefon: befolkningen - 98%, hørselshemmede - 89%, døve - 37% Teksttelefon: befolkningen - 0%, hørselshemmede - 12%, døve - 47% (videotelefon:43%) Mindre forskjeller mellom befolkingen/hørselshemmede døve skiller seg ut. Behov:» bedre tilbud for tegnspråkbrukere (eks bildetelefoni)» mer avanserte teksttelefonitjenester (chat, sms ikke dedikerte telefoner)» rask tekstbasert kontakt med nødnummer» bedre mobilbaserte løsninger for hørselshemmede» bedre veiledning i bruk av tjenester Bruk av internett blant hørselshemmede, døve og befolkningen (PT 2011b) Daglig Ukentlig Aldri 70 Prosent Befolkningen Hørselshemmede Døve

24 Innvandrere Innvandrerbefolkningen: Mangfoldig gruppe - 14 % innvandrere og etterkommere, 200 land, 8% fra ikke-vestlige land, 6% av disse er innflyttere/1.gen. Ikke-vestlige anses som utsatt for ekskluderende mekanismer (språklig/kulturell distanse, diskriminering, lav sosio-økonomisk status). Vox : Fokus på digital kompetanse blant utenlandsfødte Norskfødte: kompetansenivå og demografisk sammensetning tilnærmet lik befolkningen Stor variasjon i botid, innvandringsgrunn og deltakelse i arbeidslivet. Lavere kompetanseskåre enn befolkningen på 7 av 8 områder: 48 (2009) vs 55 (2007). Unntaket er kommunikasjon og formidling Ikke-brukere: 11% (befolkningen 10% år, eller 7% år) Relativt mange med tilgang men stor variasjon i daglig bruk og kompetanse (blant svake brukere) Tilgang og daglig bruk av internett blant innvandrere (Vox 2010) Prosent SSB (befolkn.) Gj.snitt (5 grupper) Polakker Somaliere Vietnamesere Irakere Pakistanere Tilgang Daglig bruk Svak IKT-kompetanse etter landbakgrunn Vietnam Pakistan Irak Somalia Polen Totalt Nivå 0/1 62% 60% 49% 49% 20% 41%

25 Innvandrere Hvordan utvikle digitale ferdigheter: Mestrer (nivå 2/3): lære selv (57%) kurs jobb/utdanning (53%) kurs offentlig (49%) Mestrer ikke (nivå 0/1): kurs offentlig (42%) veiledning venner/kjente (37%) kurs arbeid/utdanning (33%) Hindringer for utvikling av IKT-ferdigheter: Innvandrere (nivå 0/1): manglende kunnskap (om data) 73% manglende kurs 39% manglende tid 25% manglende interesse 17% Befolkningen (nivå 0/1): manglende interesse (nivå 0: 52%, nivå 1: 55%) begrensete ferdigheter (nivå 0: 18%, nivå 1: 33%) Kompetanseområde kommunikasjon og formidling : Innvandrere skårer høyere enn befolkningen Men stor variasjon internt (polakker høyest, pakistanere lavest) Inngangsport til andre IKT-kompetanseområder?

26 De eldste De over 80 år: Alder: standard bakgrunnsvariabel opp til 80 år. De eldste faller utenfor tradisjonelle surveyundersøkelser. Eks: EUs Active Ageing studie: kun år Sammensatt gruppe de eldste har ofte sammenfallende utfordringer med funksjonshemmede Dobbel utfordring: Ting går saktere/alderseffekter Teknologisk utvikling går raskere Føler seg UTDATERT Påtvunget bruk av teknologi: Tvang seg gjennom, slåss med teknologi, nødvendig onde Demotiverende for kompetanseheving Finne relevans og behov Ferdig med arbeidsliv Behov for andre tjenester - også på digitalfeltet? NB: Digidel: de fleste eldre med PC-kompetanse fra arbeidslivet fortsatte å bruke internett inn i pensjonsalderen. SSB: år: ca ,8% over 90 år: ca ,7% Totalt over 80 år: ca ,5% SSB fremskriving: Dobling i antall over 67 år innen 2060

27 Velferds- og omsorgsteknologi Utvikles i stor grad for den eldre generasjon Studier viser: Velferdsteknologi kan gi økt sikkerhet, trygghet, deltakelse, mobilitet, aktivitet brukere og pårørende Men; må være på de eldres premisser Mange eldre ønsker å bo i eget hjem Men effekten av at hjem teknologifiseres? Teknologien må integreres i hjemmet og i hverdagsrutiner Kompatibilitet smarte hjem og teknologivegrende beboere? Kompetanse hos brukere, pårørende og støtteapparat Aktiv vs passiv IKT-bruk og kompetanse? Vurdere den totale effekten av slik teknologi Funksjonelt, praktisk, sosialt, kulturelt Kilde: Businesswire

28 De utenfor arbeidslivet Mangfoldig gruppe: Kortsiktig utenfor arbeidslivet (midlertidig arbeidsledige, arbeidssøkende, i permisjon) Langsiktig/permanent utenfor arbeidslivet(langtidsledige, uføre, hjemmeværende, pensjonister) Vanskelig å identifisere spesielle mekanismer som påvirker IKT-bruk og motivasjon Mange arbeidsledige har større behovfor IKT enn f.ekseldre for å komme i arbeid men avhenger av faktisk intensjonom å tre inn i arbeidslivet Digital kompetanse og yrkesdeltakelse for ulike grupper: Befolkning: PIAAC 50% i arbeid (nivå 2/3), 33% arbeidsledige, 28% utenfor arbeidsstyrken Vox yrkesaktive: 42% på nivå 3, ikke-yrkesaktive: pensjonister 8%, hjemmeværende/ hjemmearbeidende 13%, uføretrygdete 13% Handikappede: SSB handikappede har lav yrkesdeltakelse relativt til befolkningen NIBR Blindeforbundet 46% trygdet Blinde: 86% med internett hjemme var yrkesaktive - 37% av trygdete. (2006) Innvandrere: Få benyttet PC på jobb -26% mot 65% i befolkningen (2009) Over 80% av kvinner fra Pakistan/Vietnam med lav utd/ingen jobb manglet PC/internetterfaring: Fremtidige behov: 43% ønsket kompetanseheving til jobbformål mot58% i befolkningen (56% av somaliere mot 29% vietnamesere)

29 Svenskarna och internet World Internet Project Svenskarna och internet: Panelstudie fra år 2000 frem til i dag, der.se (Stiftelsen for internetinfrastruktur) er ansvarlig respondenter (økt til 3000 i dag), tilfeldig utvalg av hele befolkningen fra 16 år og oppover ingen øvre aldersgrense Både internettbrukere og ikke-brukere intervjues. Mulig å gjøre inngående studier av ikke-brukere. Internett studeres i et bredt perspektiv Foreldre blir spurt om hjemmeværende barns (2-11 år) og ungdoms (12-15 år) IKT-bruk. Panelstudien -kan både se på demografiske grupper OG følge enkeltindivider over tid. Dette muliggjør portrettbeskrivelser Svenskarnaochinterneter del av World Internet Project (WIP). Det er 39 land som deltar så langt, og flere kommer til. Hvert land finansierer egen virksomhet og datainnsamling. 100 spørsmål er felles for alle land, noe som muliggjør sammenlikning på tvers av land.

30 Oppsummering digital deltakelse Flere studier/barometer knyttet til IKT over tid og på tvers av grupper men forskjellig perspektiv/fokus vanskelig å sammenlikne/sammenstille. Behov for mer fokus på ikke-brukere og på svake brukere på tvers av grupperinger identifisere ulike/sammenfallende mekanismer Raske endringer: Facebook 2007, smarttelefoner/app er 2008, nettbrett 2010 smart-teknologi allestedsnærværende teknologi tingenes internett f.eks likestille app er med internett? Gir dette større rom for digital eksklusjon eller mer naturlig omgang med teknologien ikke lenger fremmed og ekstern? Avdekke mer om den faktiske konsekvensene av manglende digital deltakelse? Er digital eksklusjon negativt? Hva med offline-bevegelser frivillig eksklusjon? Stille samme kompetansekrav til alle? Barn og voksne? Arbeidsledige og pensjonister? Kan vi forvente at alle skal med altså? Hvor trekkes aldersgrensene? Fokus på motivasjon, behov, interesse og tid IKT-brukeremå se egne nåtidige og fremtidige behov. 10% ikkebrukere Fra jobb til skole som viktigste kompetansedriver.