MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 21/11 11/589 Endringer i vedtektene for Trondheimsregionen 22/11 11/93 Videre drift i fjelluttak på Forset øvre, gnr 38/2 - forslag til endring av reguleringsbestemmelser 23/11 11/39 Midlertidig forbud mot tiltak langs Fv 704 Formannskapet strategimøte: , (før og evt. etter formannskapsmøtet). Kommuneplan Videre framdrift og behandlingsmåter. Sammendrag av høring er sendt ut pr e-post. Det forutsettes at disse er lest til møtet. I tillegg til formannskapets medlemmer deltar Torill R. Moe, Frode Støre Bergrem og Geir Karlsen. Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 21/11 Endringer i vedtektene for Trondheimsregionen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 21/11 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune slutter seg til endret vedtekt for Trondheimsregionen, endringsforslag datert Kommunestyrets vedtak er gjort under forutsetning av at samtlige medlemskommuner fatter likelydende vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Vedtekter for Trondheimsregionen Saksopplysninger Det er behov for endringer i vedtektene for samarbeidet i Trondheimsregionen. Formelt gjennomføres dette gjennom at hver kommune slutter seg til vedtektsforslaget, som vedtas endelig i Trondheimsregionen-regionrådet. I henhold til dette har arbeidsutvalget i vedtak fastsatt at forlag til ny vedtekt, datert , legges fram for behandling i kommunestyrene/bystyret. Det er tre forhold som gjør det påkrevet at vedtekt for Trondheimsregionen endres/suppleres: Det har de siste årene skjedd en styrking av aktiviteten i Trondheimsregionen gjennom å tilrettelegge økonomiske midler til virksomheten med kommunale tilskudd, regionale utviklingsmidler og næringsfond fra fylkeskommunen samt skjønnsmidler fra fylkesmannen. Forsvarlig forvaltning av midlene krever formalisering av samarbeidet i henhold til kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid, spesielt for å ivareta ansvar for budsjett, regnskap, og rapportering/revisjon. Gjennom opprettelse av stilling som daglig leder i 2010 ble det iverksatt endringer i ansvar for saksbehandlingen ved at daglig leder fikk ansvaret for framlegging av saker og vedtaksforslag til rådmannsforum og arbeidsutvalg/trondheimsregionen- Side 2 av 16

3 Sak 21/11 regionrådet. I gjeldende vedtekt og tidligere praksis er dette ikke entydig fastsatt, fordi ansvar for sekretariat og rådmannsforumet var ulikt og uavklart: Sekretariatet i samarbeid med politisk leder forberedte saker for Trondheimsregionen, mens rådmannen i Trondheim kommune i praksis var ansvarlig for rådmannsforumet. Trondheimsregionen har gjennom konkrete vedtak endret praksis og lagt til grunn at kommuner ikke kan delta som observatør. I dag har Nord-Trøndelag fylkeskommunen, fylkesmannen i Sør Trøndelag samt representant fra næringslivet og fra FoUinstitusjonene observatører. I tillegg innkalles også observatører i forhold til konkrete saker. Det ansvar som nå gjennom vedtektsendringen fastsettes for Trondheim kommune som vertskommune er ikke lovpålagte oppgaver eller oppgaver av prinsipiell betydning som er kriterier for å benytte 28 i kommuneloven derfor er det mest hensiktsmessig å fastsette samarbeidet i henhold til angir i fem punkter hva vedtekten skal inneholde, disse punktene er ivaretatt i forslaget. Det er lagt til grunn at ordførerne gjennom sin stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet utgjør styret for samarbeidet, videre er det tatt inn at Trondheimsregionen ikke har myndighet til å pådra kommunene økonomiske forpliktelser ut over avtalt kontingent. Foreliggende forslag bygger på gjennomgang i rådmannsforum og avklaringer med juridisk ekspertise og fylkesmannen. Vedtekten er justert språklig og i forhold til begrepsbruk. Det er endret struktur med ny inndeling i paragrafer/overskrifter tilpasset kommunelovens bestemmelse. Konkrete innholdsmessige endringer er angitt med kursiv i vedlagt endringsforslag. Vurdering Når Trondheimsregionen nå forvalter betydelige økonomiske ressurser og har egne ansatte, er det helt påkrevet med forsvarlig håndtering og avklarte ansvarsforhold i forhold til dette. Rådmannen anser det som en god løsning at det fastsettes at Trondheim kommune tar vertskapskommuneansvar for budsjett, regnskap og rapportering/revisjon samt personalansvar for ansatte. Det er også gjort en vurdering av om Trondheimsregionen bør være selvstendig rettssubjekt. I samarbeidet har det vært en klar intensjon at Trondheimsregionen skal forankres tett mot kommunenes politiske og administrative ledelse, og ikke utvikles som selskap. Dette underbygger at en nå fastsetter samarbeidet i henhold til kommunelovens 27, med avklart ansvar for vertskommunen og med ordførerne som styre for virksomheten gjennom sin stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet. Det er vektlagt at samarbeidet skal være selvstendig, gjennom at vertskommunen ikke har særskilt styrings- eller instruksjonsmyndighet i forhold til Trondheimsregionens ansatte og aktivitetene. Ut fra dette er det prinsipielt korrekt at daglig leder nå formaliseres som administrativt ansvarlig for Trondheimsregionens virksomhet, med fastsatt ansvar for saksframlegg og vedtaksforslag. Gjennom dette klargjøres det at vertskommunens ansvar og myndighet er begrenset til kontorhold, ansettelses-, lønns- og personalansvar for ansatte samt ivaretakelse av regnskap og revisjon. Det vil fortsatt være aktuelt at Trondheimsregionen benytter ansatte i alle kommunene gjennom frikjøpsordninger eller hospitering. Side 3 av 16

4 Sak 21/11 6 i forslaget, som angir området Trondheimsregionens virksomhet, er uendret fra gjeldende vedtekt. Dette innebærer en klar vektlegging av samfunnsutviklingsperspektivet, og at eventuelle avtaler om interkommunalt tjenestesamarbeid ikke er et hovedanliggende. Eventuelle tjenestesamarbeid forutsettes fortsatt avgrenset/samordnet i forhold til aktivitetene i de overlappende regionsamarbeidene. Rådmannen anbefaler at Klæbu kommune slutter seg til vedtektsendringene slik de foreligger i forslag datert Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som allerede er lagt inn i økonomiplanen Side 4 av 16

5 Sak 22/11 Videre drift i fjelluttak på Forset øvre, gnr 38/2 - forslag til endring av reguleringsbestemmelser Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/11 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsbestemmelser med følgende endringer: Nytt strekpunkt under Driftstider: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Rene masser defineres som naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdien for forurenset grunn. Nytt strekpunkt under Turstier: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. 2. Klæbu kommune oppfordrer Direktoratet for mineralforvaltning til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. 3. Rådmannen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Saksutredning Vedlegg 1. Oversiktskart, målestokk 1: Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak, vedtatt Utslippstillatelse for Forset grustak, Fylkesmannen datert og Driftsplan, Bergvesenet, godkjent Planbeskrivelse, arkivsak-dok.: 09/ Forslag til reguleringsplanbestemmelser, til høring og offentlig ettersyn. 7. Høringsuttalelser. Side 5 av 16

6 Sak 22/11 Saksopplysninger Bakgrunn Forset Grus AS søker om fortsatt drift i eksisterende steinbrudd. Uttaket ligger ca. 1 km sør for boligbebyggelsen på Tanem i en åsrygg i foten av Vassfjellet. Område regulert til massetak/steinbrudd er ca. 50 dekar inkludert skogsbilveg. Tillatelse til å drive steinbrudd utløp i følge reguleringsbestemmelsene Formannskapet har gitt dispensasjon til å drive steinbruddet fram til , samtidig som de vedtok å legge forslag til endring av reguleringsbestemmelsene ut til offentlig ettersyn og sende det på høring. Det skal nå tas stilling til om mottatte merknader/uttalelser er relevante, og om de foreslåtte reguleringsbestemmelsene bør endres. Historikk/tidligere vedtak Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak ble vedtatt I tillegg til prosessen i forbindelse med regulering er saken tidligere grundig vurdert gjennom en omfattende konsekvensanalyse. Dette ble krevd pga. masseuttakets størrelse. I kommunestyrets vedtak av planen, sak 24/5, heter det at driften av steinbruddet skal evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for videre drift, og eventuell reguleringsendring. Bergvesenet har godkjent Driftsplan for massetaket. Det er krav om at planen skal revideres hvert 5. år. Driftsplanen tar hovedsakelig for seg den bergmessige driften i steinbruddet, dvs. snitt som beskriver hvordan driften skal foregå, sikring, skjerming og avsluttende terrengutforming. Fylkesmannen har, i medhold av forurensningsloven, gitt utslippstillatelse for Forset grustak, datert Tillatelsen regulerer driften med hensyn til driftstider, støy, støv, utslipp til vann og andre forhold vedrørende ytre miljø. Driftstidene i utslippstillatelsen er noe innskrenket i brev datert Det er i utslippstillatelsen åpnet for en årsproduksjon på m 3 steinmasser hvert år. Det er gjennomført følgende målinger i nærområdet til steinbruddet i forbindelse med uttslippstillatelsen: (Se planbeskrivelse for detaljer.) Partikkelholdig avrenning i to bekker nedstrøms masseuttaket. Støvnedfall ved Langmo og Kårstad Rystelser ved Kårstad Støy ved Kårstad, gamle Forset skole og ved Tanemsflata. Alle målingene som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Formannskapet behandlet saken sist i møte , sak 62/10, med følgende vedtak: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven, 19-2 og 19-3, midlertidig dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for Forset grustak gnr 38/2, vedtatt Dispensasjonen gjelder utvidelse med ett år, dvs. til , av tillatelse til masseuttak og foredlingsvirksomhet i steinbruddet. Dispensasjonen begrunnes med at det ikke er mulig å behandle en eventuell reguleringsendring innen gjeldende tillatelse opphører Tillatelsen vurderes Side 6 av 16

7 Sak 22/11 trukket dersom det blir oppdaget at vilkårene i reguleringsplan med bestemmelser ikke blir fulgt. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven, 12-10, vedtar formannskapet å legge forslag til reguleringsendring for Forset grustak, gnr 38/2, ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget omfatter følgende endringer av reguleringsbestemmelser, vedtatt : - Strekpunkt 3 under punkt 6 Massetak/steinbrudd strykes: Masseuttak og foredlingsvirksomhet kan foregå i steinbruddet i inntil 5 år. - Driftstider endres for at de skal samsvare med utslippstillatelsen: Sprengning er tillatt mandag fredag kl Opplasting og inn- og utkjøring av masser er tillatt mandag - torsdag kl , fredag kl og lørdag kl Opplasting av stein tillates ikke fra fredag kl mandag kl Knusing, sortering, boring med mer er tillatt mandag fredag kl Produksjon av matjord er tillatt mandag fredag kl Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. - Strekpunkt 7 under punkt 6 Massetak/steinbrudd endres: Støy fra virksomheten skal ikke overstige Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442, 2005). - Nytt strekpunkt under punkt 6 Massetak/steinbrudd: Knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet skal plasseres i steinbruddet. - Virksomheten ift. regulerings- og driftsplan rapporteres årlig til kommunens kontrollinstans, fra tiltakshaver. Rammer og retningslinjer (Se også planbeskrivelsen) Plan- og bygningsloven (pbl) For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan (pbl 12-14). For mindre endringer kan en forenklet behandling gjennomføres. Foreslått endring må imidlertid vurderes som vesentlig. Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak. Hvis formannskapet avslår forslaget kan avslaget likevel kreves forelagt kommunestyret. (pbl og 12-11) Interkommunale retningslinjer Interkommunale retningslinjer som skal legges til grunn for ressursforvaltning og arealplanlegging i Trondheimsregionen var en del av rapportene Pukk og grus i Trondheimsregionen, datert , utgitt av Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Retningslinjer av betydning for fortsatt uttak i Forset massetak: Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen. Markedet skal vris mot økt bruk av pukk framfor grus, grunnet begrensede grusressurser. Det skal være en klar strategi å satse på få store uttak/utvide eksisterende uttak framfor å åpne nye uttak. Side 7 av 16

8 Sak 22/11 Uttakene bør skje så nær markedet som hensynene til eksisterende og framtidig bebyggelse tillater. Dette for å minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Ved nye/utvidede uttak skal det tas hensyn til nærliggende bebyggelse, friluftsinteresser, kulturlandskap, kvartærgeologiske verneverdier, jord- og skogbruk, ras- og kvikkleirefare, dyre- og planteliv og mulige ulemper ved transport. Forurensningsforskriften Kapittel 30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel gjøres gjeldene for eksisterende virksomhet fra 1.januar Dette kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Der utslippstillatelsen har strengere krav gjelder denne. Mineralloven Fra ble ny minerallov gjeldende for blant annet massetak. Det som vil være endret for Forset massetak er at Direktoratet for mineralforvaltning nå har anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Det stilles også krav om at tiltakshaver skal ha driftkonsesjon som skal godkjennes av direktoratet. Kommuneplanen Prinsipper og retningslinjer ved uttak av masser som bør nevnes: Hensynet til bomiljøet skal veie tungt. Det settes begrensninger og stilles krav til utforming og drift. Spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Blant annet må hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase, vurderes nærmere. Driftstider fastsettes ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.v. Hensynet til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, eventuell flytting av turveger m.v. Sammendrag av innspill ved kunngjøring om igangsetting av planendring: Klæbu Idrettsråd De bemerker at adkomsten til fjelluttaket skjærer av tilgangen til nedre del av Vassfjellmarka som brukes som turområde. De mener imidlertid at dette kan løses med kontakt mellom idrettslag og grunneier. Skillingsveien Sameieforening, datert De sier at reguleringsbestemmelsene ser ut til å være godt nok utformet. Sameieforeningen er imidlertid ikke fornøyd med overholdelsen av bestemmelsene. De kritiserer at driftstidene ikke overholdes. Det har videre i perioder vært støvplager i boligområdene på Tanem fra grustaket. Dette gjelder ikke steinbruddet. De mener at det må settes inn tiltak med høyere voller og tilplanting. Det opplyses om at det er tatt ut for mye skog i buffersonen mot Tanem. Det påpekes at ny sti langs Vassfjellfoten fungerer bra, bortsett fra at det er vanskelig å ferdes i nærheten av steinbruddet. En må ferdes igjennom deler av steinbruddet for å benytte seg av skogsvegen. Tiltak bør her utføres. Side 8 av 16

9 Sak 22/11 De mener videre at farlige områder/stup bør sikres bedre. Kristine O Stene Hun mener at bosted, her Tulluan nordre, er spesielt eksponert for støy fra steinbruddet. Dette gjør at det er lite attraktivt å oppholde seg i hagen på dagtid. Bruddet påvirker hverdagen vår, bomiljøet vårt og livskvaliteten i negativ retning. Hun ønsker derfor at virksomheten avsluttes. Men hun legger til at hvis driften fortsetter må den være så skånsom som mulig og sette krav til uttakssted, skjerming og driftstider. Hun skriver at skjerming i form av gjeldende krav om en rygg i forkant av bruddet er effektiv for å hindre støy ved Tulluan nordre, men at denne delvis er fjernet. Det bemerkes at driftstidene for masseuttaket ikke er overholdt. Det legges til at det ved sprengning er mottatt varsel. Ovenfornevnte innspill ble vurdert ved 1. gangs behandling i formannskapet. Gjennomgang av uttalelser Følgende har sendt uttalelse: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Direktoratet for mineralforvaltning, datert Statens vegvesen, datert Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter, datert Peder Tulluan og Kristine O Stene, datert Sør-Trøndelag fylkeskommune De har ingen merknader til planforslaget. For lettere å referere til bestemmelsene bør disse nummereres. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag De har ingen merknader til planforslaget. 3. Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknader til reguleringsbestemmelsene. Deres tilsyn med bruddriften viser at uttaket i steinressursene nå foregår på en tilfredsstillende måte. 4. Statens vegvesen De har ingen merknader til reguleringsendringen. 5. Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter Samarbeidsutvalget har følgende merknader: Endring av driftsperiode: Det bør i reguleringsbestemmelsene settes krav om gjennomgang av hele driften hvert 5.år, da med eventuell driftsstans. Driftstider: Nabolaget har observert at driftstiden ikke overholdes. Denne bør kontrolleres av kommunen med visse mellomrom. Plassering av knuseverk: Ved flytting av knuseverket bør det bli foretatt nye støy- og støvmålinger ved skolen og boligområdet rundt, ved full drift og ugunstig vindretning. Side 9 av 16

10 Sak 22/11 Trafikk: Permanent drift vil føre til økt trafikk av tunge kjøretøy. Trafikkforholdene forbi Tanem er risikofylt. Det kjøres også for fort og med for stor last. Friluftshensyn: De ber kommunen om å sikre at hensynet til allmennhetens bruk og ferdsel i området ivaretas. Tiltakshaver får ros for det arbeidet som er nedlagt fram til i dag, for å legge til rette for bruk av området. 6. Peder Tulluan og Kristine O Stene De mener at bosted, Tulluan nordre, er spesielt eksponert for ulempene fra steinbruddet. Dette pga. nærhet til bruddet, manglende skjerming og uforming av boligtunet. Avstanden til bruddet er meter. Støy- og støvmålingene er foretatt på naboeiendommen Kårstad som ligger nært ved. De har følgende innspill til reguleringsplanen(sammendrag): Støy: -Driftstidene må ikke utvides! De bør tvert imot begrenses, ikke minst ettermiddag/kveld -Drift bør unngås i høytider (mellomjula, den stille uke ) og dessuten minst en uke fri for aktivitet i fellesferien om sommeren -Driftstidene må respekteres og etterleves! -Knuseverket må plasseres mer skjermet, nede i bruddet med god skjerming mot øst -Innbygging av knuseverket må vurderes, slik Franzefoss AS har gjort i Skjøla Støv: -Bedre tiltak for å hindre støvflukt, bla ved vanning Landskap: - Såret i lia må kamufleres beste mulig visuelt -Det må ikke tas ut stein på enda høyere kote enn dagens uttak Sprenging: -Fortsatt viktig med varslingsmulighet ved sprenging -Det bør ikke sprenges ut for stort volum pr gang Annet: -Det må tilrettelegges en attraktiv og tilgjengelig sti forbi bruddet -Gyldighetsperioden på reguleringsplana må settes til maks 10 år -Årlig uttaksvolum må ikke økes -Viktig med jevnlige målinger av støy, støv, rystelser, avrenning etc. -Vurdere andre avbøtende tiltak. F eks støyisolering av mest utsatte boliger? Vurdering Steinforekomsten i Forset massetak er i pukkdatabasen ved NGU (Norges geologiske undersøkelse) definert som viktig pukkforekomst. Kvalitetsmessig er steinmaterialet mest egnet til kommunalvare pukk, dvs. til formål der det ikke settes spesielle krav til de materialtekniske egenskapene. Den representerer et viktig byggeråstoff for kommunen og regionen. Ifølge NGU forbruker hver nordmann i snitt 10 tonn (lite lastebillass) sand/grus/pukk i året (NGU). Det er imidlertid ofte utfordringer knyttet til masseuttak. Dette gjelder også Forset massetak. En eventuell videre drift av steinbruddet skal nå evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av muligheten for videre drift, og eventuell reguleringsendring. (kommunestyresak 24/5) Side 10 av 16

11 Sak 22/11 Rådmannen mener at saken her er evaluert gjennom de målinger som er gjennomført for støy, støv, rystelser og avrenning, gjennom merknadene som er kommet fram ved høringen og ellers klager fra naboer og informasjon fra tiltakshaver. Ifølge de interkommunale retningslinjene er det en fordel at forbruket vris mot pukk framfor grus, som det vil være en knapphet på etter hvert. Bruddet er videre lokalisert nært markedet og vil således minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Det er viktig at kommunen er selvforsynt med sand/grus/pukk. Alle målinger som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av Fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Vi har imidlertid fått innspill og merknader fra naboer på negative virkninger fra driften i steinbruddet. Disse må veies opp mot fordelene med fortsatt drift i steinbruddet, eventuelt føre til at det kreves ytterligere innskjerpinger i reguleringsbestemmelsene. Støy og støv Et eget kapittel 30 i forurensningsforskriften som tar for seg forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel er trådt i kraft for eksisterende massetak fra Det bør derfor vises til dette kapittelet i reguleringsbestemmelsene mht støy og støv. Dette ble gjort i bestemmelsene som ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det gjøres oppmerksom på at det i formannskapssak 62/10 ble vedtatt at ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skulle erstatte eldre retningslinje i bestemmelsene. Dette vil være unødvendig. Driftstider: En måte å begrense støy på har vært å begrense tiden for drift i massetaket. De mest støyende aktiviteter som knusing, sortering og opplasting av steinmasser har i reguleringsbestemmelsene og utslippstillatelsen strengere begrensninger enn inn- og utkjøring. Beboerne på Tulluan nordre mener at driftstidene ikke må utvides, men helst begrenses på ettermiddager. Tiltakshaver har hatt et ønske om å endre mulighetene for opplasting og utkjøring av masser fra kl til kl Årsaken er at arbeidet på byggplassene starter kl. 7.00, og at massene da bør være levert. Det skal nevnes at ønske om endring av driftstid ikke er nevnt i tiltakshavers søknad om fortsatt drift, men er ytret muntlig. En eventuell endring av driftstid bør først tas opp med fylkesmannen gjennom utslippstillatelsen. Det vil være strengeste driftstider som gjelder hvis tidene er ulike i utslippstillatelse og reguleringsbestemmelser. En utvidelse av driftstidene vil også endre samlet støy i massetaket, og om støykrav ifølge forskriften blir overholdt må således beregnes på nytt. En innskjerping av driftstider på ettermiddagen vil da være rimelig. Driftstiden er i forslaget til reguleringsbestemmelser som er sendt på høring foreslått endret til kl. 7.00, som er likt dagens utslippstillatelse. For at det ikke skal bli forvirring med hvilke driftstider som gjelder, foreslår rådmannen at driftstider i reguleringsplanen er lik de i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Rådmannen anbefaler ikke å innskjerpe driftstidene ytterligere. Det skal bemerkes at en vesentlig endring av utslippstillatelsen vil bli sendt på høring til kommunen og naboer for eventuell uttalelse. Dette bør i tilfelle følges opp med tilsvarende endringer i reguleringsbestemmelsene. Både beboerne på Tulluan nordre og Samarbeidsutvalget ved Tanem skole sier at drift foregår utover tillatte tider. Dette har også kommet fram gjennom tidligere klager. Kontrollen med at Side 11 av 16

12 Sak 22/11 gjeldende plan og tillatelser følges, bør skjerpes da dette er uheldig. Endring i reguleringsbestemmelsene er likevel ingen løsning. Både fylkesmannen og kommunen er ansvarlig for kontroll. Fylkesmannen har ansvar for oppfølging med eventuelle pålegg og gebyr etter forurensningsloven. Kommunen har anledning til å gi sanksjoner med hjemmel i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften. Til orientering skal nevnes at regelverket for ulovlighetsoppfølging i plan- og bygningsloven er nytt, og innebærer blant annet følgende: Plan og bygningslovens 32 3 og 32 5 gir hjemmel til å gi pålegg og tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg Lovens 32 8 gir hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr o Overtredelsesgebyr kan ilegges for eksempel til den som utfører tiltak som er strid med loven eller bestemmelser som er gitt i medhold av loven. o Den ansvarlige skal varsles og gis anledning til å uttale seg før gebyr vedtas. Lovens forutsetter bl.a. at sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten, og dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må sanksjonene samordnes Byggesaksforskriften kap. 16 inneholder ganske detaljerte bestemmelser om overtredelsesgebyrenes størrelse og utmåling. o Forskriftens 16 1 bokstav a gir hjemmel til å ilegge den som utfører tiltak uten nødvendig tillatelse gebyr på inntil henholdsvis kr , kr og kr , avhengig av alvorlighetsgrad o Det kan ilegges høyere gebyr ved særlig alvorlige overtredelser o Forskriftens 16 2 forutsetter at det ved vurdering av gebyrets størrelse kan legges vekt på om pålegg er fulgt, om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med aktuelle krav, om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst m.m. Rådmannen har økt fokus på ulovlighetsoppfølging og vil påse at regelverkets muligheter til sanksjonering blir benyttet. Det har imidlertid vist seg at det kan være behov for kjøring av masse utover tillatte driftstider. Slike forhold kan være strøing av glatte veger før arbeidsreiser starter, vegbrudd eller andre liknende forhold. Rådmannen vil foreslå at det åpnes for utvidet driftstid i slike tilfeller. Det skal nevnes at det er åpnet for dette i utslippstillatelsen. Både Skjøla pukkverk og Lia pukkverk i Trondheim kommune har åpning for utvidet driftstid i slike tilfeller. Som nytt punkt under driftstider foreslås: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Knuseverk: Knuseverket er etter hvert plassert høyt oppe i steinbruddet da uttak nå skjer fra toppen av bruddet for så å arbeide seg nedover. Dette er driftsmessige krav etter tilsyn fra Direktoratet for mineralforvaltning. Masser blir sprengt fra toppen av bruddet, og knusing utføres på platået nedenfor slik at det ikke skal være behov for ekstra kjøring av massene. Dette medfører at knuseverket må flyttes med visse mellomrom. Merknader mht økt støy og støv pga plassering av knuseverk høyere oppe i terrenget er mottatt fra både beboerne på Tulluan nordre og fra Samarbeidsutvalget ved Tanem skole. En slik plassering av knuseverket er ikke i samsvar med utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Verken støy- eller støvmålinger, eventuelt beregninger, er gjennomført for denne lokaliseringen. Det vil være muligheter for å skjerme knuseverket bedre Side 12 av 16

13 Sak 22/11 hvis det viser seg at støy- og støvkravene ikke overholdes. Dette må følges opp av fylkesmannen, som foreløpig er muntlig informert. Det skal bemerkes at støy fra steinbruddet vil avta når en har sprengt seg nedover i steinbruddet, slik at blant annet knuseverket blir mer skjermet av fjellskråningene. Buffersone mot Tanem: Skog er tatt ut på naboeiendommen til Forset øvre. Det har ført til økt støvflukt fra og innsyn til masseuttaket fra Tanem. Gjennom plan for avslutning av oppfyllingsområdet sør for Tanem skole er det satt krav om en forlengelse, med bredde 50 m, av eksisterende buffersone regulert på Forset øvre mot Langmo. Når denne vokser til, mener vi at dette vil skjerme noe mot innsyn og støvflukt. Skogskjerming vil ikke ha noen vesentlig virkning for å hindre støy. Landskap Beboerne på Tulluan nordre kommer med merknader til såret i lia og ber om at dette kamufleres. Det skal bemerkes at steinbruddet har vært i oppstartfasen, der det legges til rette for drift ved at overflatenært fjell, av mindre god kvalitet, er blitt fjernet. Etter hvert som uttaket kommer lengre ned i terrenget vil ferdig uttatt område bli istandsatt og tilplantet. Det er lagt inn krav i gjeldende bestemmelsene om at etter hvert som et område i steinbruddet er ferdig utdrevet, skal det istandsettes. Det enkelte delområde skal være ferdig pallert og tilsådd/beplantet senest 2 år etter at det er ferdig utdrevet. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig for å følge opp driften i steinbruddet. Dette skjer gjennom driftsplanen, som skal revideres hvert 5. år, og gjennom tilsyn. Planen vil angi etappevise oppdelinger av driften, uttaksretning, skråningsvinkler, pallehøyder, driftsveger osv. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om at driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning i samråd med kommunen. Den nye mineralloven gir Direktoratet for mineralforvaltning anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Da dette ikke er et krav i loven vil rådmannen foreslå at kommunen oppfordrer direktoratet til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet. Det skal nevnes at ifølge Ingunn Kjølle ved Direktoratet for mineralforvaltning, vil deres praksis være at dette alltid kreves. Friluftsliv Tiltakshaver får ros fra Samarbeidsutvalget ved Tanem oppvekstsenter for arbeidet som er nedlagt for tilrettelegging for allmennheten. Samarbeidsutvalget og beboerne på Tulluan nordre er imidlertid bekymret for om dette blir ivaretatt framover. Rådmannen kan være enig i at stien forbi steinbruddet er blitt mindre attraktiv. Som nytt punkt under Turstier foreslås: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. Trafikk Samarbeidsutvalget mener at permanent drift vil øke trafikk av tunge kjøretøy, og viser til risikofylt trafikk forbi Tanem. Hovedmengden av transport fra Forset massetak går i dag nordover fylkesveg 704 forbi bebyggelsene på Tanem og over Skjøla. Det skal nevnes at fylkesmannen i sin utslippstillatelse har satt begrensning på hvor mye stein som tillates utkjørt pr. år til m 3. Dette utgjør anslagsvis i gjennomsnitt rundt 7-10 billass pr. arbeidsdag. I forbindelse med større/intensive leveranser kan det bli større trafikk. Da det er satt begrensning Side 13 av 16

14 Sak 22/11 i uttak av masse kan vi ikke se at trafikken vil øke ved permanent drift i steinbruddet hvis krav ikke brytes. Farlig kjøring er for øvrig en politisak. Rene masser Ifølge reguleringsbestemmelsene tillates steinbruddet oppfylt med rene masser. Definisjonen av rene masser er innskjerpet og bør således oppdateres i reguleringsbestemmelsene til naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdier for forurenset grunn.(forurensningsforskriften kapittel 2 vedlegg 1.) Annet Rådmannen ønsker ikke å foreslå en ny tidsbegrensning for drift i steinbruddet. Tiltakshaver bør ha forutsigbarhet mht plan for driften. Det skal imidlertid nevnes at kommunen i utgangspunktet kan ta reguleringsplanen opp til ny vurdering når de måtte ønske. Tiltakshaver har for øvrig signalisert at han ønsker å se på reguleringsplanen på nytt for revidering i henhold til nye behov. Rådmannen foreslår at administrasjonen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Det vises her til merknad fra fylkeskommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser En tillatelse til fortsatt drift i masseuttaket vil ikke ha endrede økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen i negativ betydning. Side 14 av 16

15 Sak 23/11 Midlertidig forbud mot tiltak langs Fv 704 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/11 Formannskapet Rådmannens innstilling Av hensyn til planleggingen av Fv 704 og tilhørende anlegg vedtar formannskapet med hjemmel i plan- og bygningsloven 13-1 midlertidig forbud mot tiltak. Forbudet gjelder områder langs Fv 704 fra kommunegrensen i Skjøla til næringsområdet, Tulluan. Områdene samsvarer med vedtak og er avgrenset slik: Inntil 30 m fra senterlinje for eksisterende riksveg i områder som er regulert til utbyggingsformål. For øvrig inntil 50 m fra senterlinje for eksisterende riksveg og alle alternative traseer vist i Rambølls rapport datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Formannskapets sak 128/08, møte Rv 704 virkemidler for styring av arealbruk 2. Kart som viser tidligere vedtatt bygge- og deleforbud Saksopplysninger Formannskapet vedtok bygge- og deleforbud langs Rv 704: Av hensyn til planleggingen av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg vedtar formannskapet med hjemmel i plan- og bygningsloven 33 midlertidig dele- og byggeforbud. Forbudet gjelder områder langs Rv 704 fra kommunegrensen i Skjøla til næringsområdet, Tulluan. Områdene er avgrenset slik: - Inntil 30 m fra senterlinje for eksisterende riksveg i områder som er regulert til utbyggingsformål. - For øvrig inntil 50 m fra senterlinje for eksisterende riksveg og alle alternative traseer vist i Rambølls rapport datert Vedtaket var hjemlet i plan- og bygningsloven av 1985, der bl.a. følgende framgår: Er reguleringsspørsmålet ikke endelig avgjort senest 2 år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort Departementet kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Side 15 av 16

16 Sak 23/11 Det ble ikke søkt om forlengelse av fristen innen Forbudet er dermed falt bort. I forslaget til ny kommuneplan er det tatt inn en hensynssone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven (av hensyn til planlegging av Fv 704 ). Hensynssonen har samme utstrekning og funksjon som det tidligere bygge- og deleforbudet. Den nye kommuneplanen er imidlertid ikke vedtatt ennå. I påvente av kommuneplanvedtaket kan det fattes nytt midlertidig forbud mot tiltak med hjemmel i 13-1 i den nye plan- og bygningsloven av Regelverkets innhold er omtrent det samme som før. De viktigste forskjellene er at forbudet nå gjelder 4 år, og at kommunen selv kan forlenge fristen. Av loven framgår bl.a. følgende: Midlertidig forbud mot tiltak Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen Varighet og frist Er planspørsmålet ikke endelig avgjort senest fire år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort. Tidligere innsendte forslag til oppretting eller endring av eiendom og søknader om byggetillatelse tas straks opp til behandling og avgjørelse Fristforlengelse Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Vedtak må treffes innen fristens utløp. Ved fristforlengelse kan kommunen eller departementet bestemme at berørte grunneiere, straks eller fra et bestemt tidspunkt, gis rett til å kreve innløsning som om eiendommen eller den del av eiendommen som berøres av byggeforbudet var blitt regulert til offentlig trafikkområde, friområde Et vedtak om midlertidig forbud mot tiltak krever fortsatt ikke høring eller varsling på forhånd, men det regnes som et enkeltvedtak som berørte må få melding om, og som de har klagerett på. Vurdering Planleggingen av Fv 704 antas å vare i 3-4 år. Det er derfor fortsatt behov for et midlertidig forbud mot tiltak. Siden ny kommuneplan ennå ikke er vedtatt, vil rådmannen anbefale at det fattes et nytt vedtak etter plan- og bygningsloven Økonomiske og administrative konsekvenser Eventuell senere fristforlengelse kan føre til krav om innløsning, jf. plan- og bygningsloven Side 16 av 16

17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/589-1 Endringer i vedtektene for Trondheimsregionen Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune slutter seg til endret vedtekt for Trondheimsregionen, endringsforslag datert Kommunestyrets vedtak er gjort under forutsetning av at samtlige medlemskommuner fatter likelydende vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Vedtekter for Trondheimsregionen Saksopplysninger Det er behov for endringer i vedtektene for samarbeidet i Trondheimsregionen. Formelt gjennomføres dette gjennom at hver kommune slutter seg til vedtektsforslaget, som vedtas endelig i Trondheimsregionen-regionrådet. I henhold til dette har arbeidsutvalget i vedtak fastsatt at forlag til ny vedtekt, datert , legges fram for behandling i kommunestyrene/bystyret. Det er tre forhold som gjør det påkrevet at vedtekt for Trondheimsregionen endres/suppleres: Det har de siste årene skjedd en styrking av aktiviteten i Trondheimsregionen gjennom å tilrettelegge økonomiske midler til virksomheten med kommunale tilskudd, regionale utviklingsmidler og næringsfond fra fylkeskommunen samt skjønnsmidler fra fylkesmannen. Forsvarlig forvaltning av midlene krever formalisering av samarbeidet i henhold til kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid, spesielt for å ivareta ansvar for budsjett, regnskap, og rapportering/revisjon. Gjennom opprettelse av stilling som daglig leder i 2010 ble det iverksatt endringer i ansvar for saksbehandlingen ved at daglig leder fikk ansvaret for framlegging av saker og vedtaksforslag til rådmannsforum og arbeidsutvalg/trondheimsregionenregionrådet. I gjeldende vedtekt og tidligere praksis er dette ikke entydig fastsatt, fordi ansvar for sekretariat og rådmannsforumet var ulikt og uavklart: Sekretariatet i samarbeid med politisk leder forberedte saker for Trondheimsregionen, mens rådmannen i Trondheim kommune i praksis var ansvarlig for rådmannsforumet. Trondheimsregionen har gjennom konkrete vedtak endret praksis og lagt til grunn at kommuner ikke kan delta som observatør. I dag har Nord-Trøndelag fylkeskommunen, fylkesmannen i Sør Trøndelag samt representant fra næringslivet og

18 fra FoU-institusjonene observatører. I tillegg innkalles også observatører i forhold til konkrete saker. Det ansvar som nå gjennom vedtektsendringen fastsettes for Trondheim kommune som vertskommune er ikke lovpålagte oppgaver eller oppgaver av prinsipiell betydning som er kriterier for å benytte 28 i kommuneloven derfor er det mest hensiktsmessig å fastsette samarbeidet i henhold til angir i fem punkter hva vedtekten skal inneholde, disse punktene er ivaretatt i forslaget. Det er lagt til grunn at ordførerne gjennom sin stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet utgjør styret for samarbeidet, videre er det tatt inn at Trondheimsregionen ikke har myndighet til å pådra kommunene økonomiske forpliktelser ut over avtalt kontingent. Foreliggende forslag bygger på gjennomgang i rådmannsforum og avklaringer med juridisk ekspertise og fylkesmannen. Vedtekten er justert språklig og i forhold til begrepsbruk. Det er endret struktur med ny inndeling i paragrafer/overskrifter tilpasset kommunelovens bestemmelse. Konkrete innholdsmessige endringer er angitt med kursiv i vedlagt endringsforslag. Vurdering Når Trondheimsregionen nå forvalter betydelige økonomiske ressurser og har egne ansatte, er det helt påkrevet med forsvarlig håndtering og avklarte ansvarsforhold i forhold til dette. Rådmannen anser det som en god løsning at det fastsettes at Trondheim kommune tar vertskapskommuneansvar for budsjett, regnskap og rapportering/revisjon samt personalansvar for ansatte. Det er også gjort en vurdering av om Trondheimsregionen bør være selvstendig rettssubjekt. I samarbeidet har det vært en klar intensjon at Trondheimsregionen skal forankres tett mot kommunenes politiske og administrative ledelse, og ikke utvikles som selskap. Dette underbygger at en nå fastsetter samarbeidet i henhold til kommunelovens 27, med avklart ansvar for vertskommunen og med ordførerne som styre for virksomheten gjennom sin stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet. Det er vektlagt at samarbeidet skal være selvstendig, gjennom at vertskommunen ikke har særskilt styrings- eller instruksjonsmyndighet i forhold til Trondheimsregionens ansatte og aktivitetene. Ut fra dette er det prinsipielt korrekt at daglig leder nå formaliseres som administrativt ansvarlig for Trondheimsregionens virksomhet, med fastsatt ansvar for saksframlegg og vedtaksforslag. Gjennom dette klargjøres det at vertskommunens ansvar og myndighet er begrenset til kontorhold, ansettelses-, lønns- og personalansvar for ansatte samt ivaretakelse av regnskap og revisjon. Det vil fortsatt være aktuelt at Trondheimsregionen benytter ansatte i alle kommunene gjennom frikjøpsordninger eller hospitering. 6 i forslaget, som angir området Trondheimsregionens virksomhet, er uendret fra gjeldende vedtekt. Dette innebærer en klar vektlegging av samfunnsutviklingsperspektivet, og at eventuelle avtaler om interkommunalt tjenestesamarbeid ikke er et hovedanliggende. Eventuelle tjenestesamarbeid forutsettes fortsatt avgrenset/samordnet i forhold til aktivitetene i de overlappende regionsamarbeidene. Rådmannen anbefaler at Klæbu kommune slutter seg til vedtektsendringene slik de foreligger i forslag datert

19 Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som allerede er lagt inn i økonomiplanen

20 :.. Trondheimsregionen VEDTEKTER FOR TRONDHEIMSREGIONEN ENDRINGSFORSLAG Datert Vedtekten er justert språklig og i forhold til begrepsbruk. Det er endret struktur med ny innde ling i paragrafer/overskrifter. Konkrete innholdsmessige endringer er angitt med kursiv. 1 Forankring i kommuneloven Samarbeidet er etablert i henhold til kommunelovens 27om interkommunalt samarbeid til løsning av felles oppgaver. 2 Medlemmer Trondheimsregionen er et felles samarbeidsorgan for kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæ bu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik samt Sør-Trøndelag fyllceskommune. Andre kommuner og fylkeskommuner kan etter vedtak i Trondheimsregionen tas inn som medlemmer. 3 Styrets sammensetning og utpeking av medlemmer i Trondheimsregionen Ordførerne i medlemskommunene ogfylkeskommunen utgjør gjennom sin stemmerett i Trondheimsre gionen-regionrådet styretfor samarbeidet i henhold til kommunelovens 27. Sør-Trøndelagfylkeskommune kan oppnevne representant som fylkesordføreren bemyndiger. Ordfører og en representant for opposisjonen oppnevnes av kommunene og fylkeskommunen for valgperioden og deltar sammen med rådmannen som medlemmer i Trondheimsregionen-regionrådet. Trondheimsregionen-regionrådet velger arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og inntil to øvrige ordførere fra medlemmene. 4 Stemmerett og ledelse Det politiske flertallet i den enkelte kommune og fylkeskommunen, representert ved ordføreren, for valter kommunens og fylkeskommunens stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet. Representanten for opposisjonen deltar med møte- og talerett. Rådmannsforum for Trondheimsregio nen består av rådmennene fra medlemskommunene og fylkeskommunen. Rådmennene deltar i Trond heimsregionen-regionrådets møter med møte- og talerett. Det kan oppnevnes observatører til Trond heimsregionen-regionrådet og rådmannsforum med møte- og talerett. Leder og nestleder i Trondheimsregionen-regionrådet velges for valgperioden blant ordførerne. 5 Samarbeidets avgjørelser Konsensusprinsippet legges til grunn. Den enkelte kommunene har reservasjonsrett i saker eller pro si ekt der de ikke ser det som aktuelt å delta. Arbeidsutvalget kan opptre på vegne av Trondheimsregionen-regionrådet i hastesaker. 6 Området for styrets virksomhet Trondheimsregionen-regionrådet skal være medlemskommunenes felles drøftings- og samordningsor gan og har som formål å ivareta felles interesser og å styrke regionens utvikling i en nasjonal og inter nasjonal konkurransesituasjon. Trondheimsregionen-regionrådet kan selv initiere handlingsprogram, prosjekter og utredninger i saker av regional karakter, herunder fastsette og følge opp intensjonsavtaler om interkommunalt samarbeid. Trondheimsregionen-regionrådet kan fungere som styringsgruppe/referansegruppe for aktuelle utred ningsarbeider og opprette arbeidsgrupper knyttet til særskilte saker etter behov. 7 Forankring Kommunestyrene behandler en sak om samarbeidet i Trondheimsregionen i slutten av hver valgperio de. Saken med vedtak tas opp av nytt kommunestyre i starten av valgperioden. Ut fra evaluering av

21 8 Sekretariat 9 Saksbehandling vertskommune med kontorholdfor sekretariatet på vegne av medlemskommunene. Vertskominunen har behov. Trondheimsregionen-regionrådet fastsetter sekretariatets ansvarsområde, oppgaver og ressursbruk etter Trondheimsregionen skal ha en egen sekretariatsordning med daglig leder. Trondheim kommune er ansettelses-, lønns- og personalansvarfor ansatte og ivaretar regnskap og revisjon. Saker til rådmannsforum, arbeidsutvalg og Trondheimsregionen-regionrådet skal behandles på grunn beslutning om handling/ressursbruk innstiller arbeidsutvalget til vedtak i Trondheimsregionen Saker som krever beslutning i kommunestyrer/formannskap skal sendes disse for tiltredelse før saken fastsatt årlig kontingent. Trondheimsregionen har ikke myndighet til å ta opp lån eller på annen måte regionrådet. Kommunenes bidrag til finansiering av virksomheten skjer ved at medlemmene betaler en nærmere Den enkelte kommune og fylkeskommune kan tre ut av Trondheimsregionen etter vedtak i kommune styre/bystyre eller fylkesting. Uttredelse får virkning fra utgangen av kommende budsjettår etter at melding om uttredelse er gitt. 10 Innskudd i virksomheten/økonomiske forpliktelser 11 Uttredelse pådra medlemmene økonomiske forpliktelser. tas opp til vedtak i Trondheimsregionen. lag av saksutredninger/vedtaksforslagframlagt av sekretariatet ved daglig leder. I saker som krever perioden skal saken drøfte hva som er de viktigste aktuelle utfordringene regionen står overfor og hvordan arbeidet skal legges opp for å møte disse.

22 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/93-5 Videre drift i fjelluttak på Forset øvre, gnr 38/2 - forslag til endring av reguleringsbestemmelser Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsbestemmelser med følgende endringer: Nytt strekpunkt under Driftstider: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Rene masser defineres som naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdien for forurenset grunn. Nytt strekpunkt under Turstier: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. 2. Klæbu kommune oppfordrer Direktoratet for mineralforvaltning til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. 3. Rådmannen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Saksutredning Vedlegg 1. Oversiktskart, målestokk 1: Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak, vedtatt Utslippstillatelse for Forset grustak, Fylkesmannen datert og Driftsplan, Bergvesenet, godkjent Planbeskrivelse, arkivsak-dok.: 09/ Forslag til reguleringsplanbestemmelser, til høring og offentlig ettersyn. 7. Høringsuttalelser. Saksopplysninger Bakgrunn Forset Grus AS søker om fortsatt drift i eksisterende steinbrudd. Uttaket ligger ca. 1 km sør for boligbebyggelsen på Tanem i en åsrygg i foten av Vassfjellet. Område regulert til massetak/steinbrudd er ca. 50 dekar inkludert skogsbilveg. Tillatelse til å drive steinbrudd utløp i følge reguleringsbestemmelsene

23 Formannskapet har gitt dispensasjon til å drive steinbruddet fram til , samtidig som de vedtok å legge forslag til endring av reguleringsbestemmelsene ut til offentlig ettersyn og sende det på høring. Det skal nå tas stilling til om mottatte merknader/uttalelser er relevante, og om de foreslåtte reguleringsbestemmelsene bør endres. Historikk/tidligere vedtak Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak ble vedtatt I tillegg til prosessen i forbindelse med regulering er saken tidligere grundig vurdert gjennom en omfattende konsekvensanalyse. Dette ble krevd pga. masseuttakets størrelse. I kommunestyrets vedtak av planen, sak 24/5, heter det at driften av steinbruddet skal evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for videre drift, og eventuell reguleringsendring. Bergvesenet har godkjent Driftsplan for massetaket. Det er krav om at planen skal revideres hvert 5. år. Driftsplanen tar hovedsakelig for seg den bergmessige driften i steinbruddet, dvs. snitt som beskriver hvordan driften skal foregå, sikring, skjerming og avsluttende terrengutforming. Fylkesmannen har, i medhold av forurensningsloven, gitt utslippstillatelse for Forset grustak, datert Tillatelsen regulerer driften med hensyn til driftstider, støy, støv, utslipp til vann og andre forhold vedrørende ytre miljø. Driftstidene i utslippstillatelsen er noe innskrenket i brev datert Det er i utslippstillatelsen åpnet for en årsproduksjon på m 3 steinmasser hvert år. Det er gjennomført følgende målinger i nærområdet til steinbruddet i forbindelse med uttslippstillatelsen: (Se planbeskrivelse for detaljer.) Partikkelholdig avrenning i to bekker nedstrøms masseuttaket. Støvnedfall ved Langmo og Kårstad Rystelser ved Kårstad Støy ved Kårstad, gamle Forset skole og ved Tanemsflata. Alle målingene som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Formannskapet behandlet saken sist i møte , sak 62/10, med følgende vedtak: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven, 19-2 og 19-3, midlertidig dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for Forset grustak gnr 38/2, vedtatt Dispensasjonen gjelder utvidelse med ett år, dvs. til , av tillatelse til masseuttak og foredlingsvirksomhet i steinbruddet. Dispensasjonen begrunnes med at det ikke er mulig å behandle en eventuell reguleringsendring innen gjeldende tillatelse opphører Tillatelsen vurderes trukket dersom det blir oppdaget at vilkårene i reguleringsplan med bestemmelser ikke blir fulgt. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven, 12-10, vedtar formannskapet å legge forslag til reguleringsendring for Forset grustak, gnr 38/2, ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget omfatter følgende endringer av reguleringsbestemmelser, vedtatt

24 : - Strekpunkt 3 under punkt 6 Massetak/steinbrudd strykes: Masseuttak og foredlingsvirksomhet kan foregå i steinbruddet i inntil 5 år. - Driftstider endres for at de skal samsvare med utslippstillatelsen: Sprengning er tillatt mandag fredag kl Opplasting og inn- og utkjøring av masser er tillatt mandag - torsdag kl , fredag kl og lørdag kl Opplasting av stein tillates ikke fra fredag kl mandag kl Knusing, sortering, boring med mer er tillatt mandag fredag kl Produksjon av matjord er tillatt mandag fredag kl Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. - Strekpunkt 7 under punkt 6 Massetak/steinbrudd endres: Støy fra virksomheten skal ikke overstige Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442, 2005). - Nytt strekpunkt under punkt 6 Massetak/steinbrudd: Knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet skal plasseres i steinbruddet. - Virksomheten ift. regulerings- og driftsplan rapporteres årlig til kommunens kontrollinstans, fra tiltakshaver. Rammer og retningslinjer (Se også planbeskrivelsen) Plan- og bygningsloven (pbl) For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan (pbl 12-14). For mindre endringer kan en forenklet behandling gjennomføres. Foreslått endring må imidlertid vurderes som vesentlig. Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak. Hvis formannskapet avslår forslaget kan avslaget likevel kreves forelagt kommunestyret. (pbl og 12-11) Interkommunale retningslinjer Interkommunale retningslinjer som skal legges til grunn for ressursforvaltning og arealplanlegging i Trondheimsregionen var en del av rapportene Pukk og grus i Trondheimsregionen, datert , utgitt av Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Retningslinjer av betydning for fortsatt uttak i Forset massetak: Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen. Markedet skal vris mot økt bruk av pukk framfor grus, grunnet begrensede grusressurser. Det skal være en klar strategi å satse på få store uttak/utvide eksisterende uttak framfor å åpne nye uttak. Uttakene bør skje så nær markedet som hensynene til eksisterende og framtidig bebyggelse tillater. Dette for å minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Ved nye/utvidede uttak skal det tas hensyn til nærliggende bebyggelse, friluftsinteresser, kulturlandskap, kvartærgeologiske verneverdier, jord- og skogbruk, ras- og kvikkleirefare, dyre- og planteliv og mulige ulemper ved transport.

25 Forurensningsforskriften Kapittel 30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel gjøres gjeldene for eksisterende virksomhet fra 1.januar Dette kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Der utslippstillatelsen har strengere krav gjelder denne. Mineralloven Fra ble ny minerallov gjeldende for blant annet massetak. Det som vil være endret for Forset massetak er at Direktoratet for mineralforvaltning nå har anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Det stilles også krav om at tiltakshaver skal ha driftkonsesjon som skal godkjennes av direktoratet. Kommuneplanen Prinsipper og retningslinjer ved uttak av masser som bør nevnes: Hensynet til bomiljøet skal veie tungt. Det settes begrensninger og stilles krav til utforming og drift. Spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Blant annet må hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase, vurderes nærmere. Driftstider fastsettes ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.v. Hensynet til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, eventuell flytting av turveger m.v. Sammendrag av innspill ved kunngjøring om igangsetting av planendring: Klæbu Idrettsråd De bemerker at adkomsten til fjelluttaket skjærer av tilgangen til nedre del av Vassfjellmarka som brukes som turområde. De mener imidlertid at dette kan løses med kontakt mellom idrettslag og grunneier. Skillingsveien Sameieforening, datert De sier at reguleringsbestemmelsene ser ut til å være godt nok utformet. Sameieforeningen er imidlertid ikke fornøyd med overholdelsen av bestemmelsene. De kritiserer at driftstidene ikke overholdes. Det har videre i perioder vært støvplager i boligområdene på Tanem fra grustaket. Dette gjelder ikke steinbruddet. De mener at det må settes inn tiltak med høyere voller og tilplanting. Det opplyses om at det er tatt ut for mye skog i buffersonen mot Tanem. Det påpekes at ny sti langs Vassfjellfoten fungerer bra, bortsett fra at det er vanskelig å ferdes i nærheten av steinbruddet. En må ferdes igjennom deler av steinbruddet for å benytte seg av skogsvegen. Tiltak bør her utføres. De mener videre at farlige områder/stup bør sikres bedre. Kristine O Stene Hun mener at bosted, her Tulluan nordre, er spesielt eksponert for støy fra steinbruddet. Dette gjør at det er lite attraktivt å oppholde seg i hagen på dagtid. Bruddet påvirker

26 hverdagen vår, bomiljøet vårt og livskvaliteten i negativ retning. Hun ønsker derfor at virksomheten avsluttes. Men hun legger til at hvis driften fortsetter må den være så skånsom som mulig og sette krav til uttakssted, skjerming og driftstider. Hun skriver at skjerming i form av gjeldende krav om en rygg i forkant av bruddet er effektiv for å hindre støy ved Tulluan nordre, men at denne delvis er fjernet. Det bemerkes at driftstidene for masseuttaket ikke er overholdt. Det legges til at det ved sprengning er mottatt varsel. Ovenfornevnte innspill ble vurdert ved 1. gangs behandling i formannskapet. Gjennomgang av uttalelser Følgende har sendt uttalelse: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Direktoratet for mineralforvaltning, datert Statens vegvesen, datert Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter, datert Peder Tulluan og Kristine O Stene, datert Sør-Trøndelag fylkeskommune De har ingen merknader til planforslaget. For lettere å referere til bestemmelsene bør disse nummereres. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag De har ingen merknader til planforslaget. 3. Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknader til reguleringsbestemmelsene. Deres tilsyn med bruddriften viser at uttaket i steinressursene nå foregår på en tilfredsstillende måte. 4. Statens vegvesen De har ingen merknader til reguleringsendringen. 5. Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter Samarbeidsutvalget har følgende merknader: Endring av driftsperiode: Det bør i reguleringsbestemmelsene settes krav om gjennomgang av hele driften hvert 5.år, da med eventuell driftsstans. Driftstider: Nabolaget har observert at driftstiden ikke overholdes. Denne bør kontrolleres av kommunen med visse mellomrom. Plassering av knuseverk: Ved flytting av knuseverket bør det bli foretatt nye støy- og støvmålinger ved skolen og boligområdet rundt, ved full drift og ugunstig vindretning. Trafikk: Permanent drift vil føre til økt trafikk av tunge kjøretøy. Trafikkforholdene forbi Tanem er risikofylt. Det kjøres også for fort og med for stor last. Friluftshensyn: De ber kommunen om å sikre at hensynet til allmennhetens bruk og ferdsel i området ivaretas. Tiltakshaver får ros for det arbeidet som er nedlagt fram til i dag, for å legge til rette for bruk av området.

27 6. Peder Tulluan og Kristine O Stene De mener at bosted, Tulluan nordre, er spesielt eksponert for ulempene fra steinbruddet. Dette pga. nærhet til bruddet, manglende skjerming og uforming av boligtunet. Avstanden til bruddet er meter. Støy- og støvmålingene er foretatt på naboeiendommen Kårstad som ligger nært ved. De har følgende innspill til reguleringsplanen(sammendrag): Støy: -Driftstidene må ikke utvides! De bør tvert imot begrenses, ikke minst ettermiddag/kveld -Drift bør unngås i høytider (mellomjula, den stille uke ) og dessuten minst en uke fri for aktivitet i fellesferien om sommeren -Driftstidene må respekteres og etterleves! -Knuseverket må plasseres mer skjermet, nede i bruddet med god skjerming mot øst -Innbygging av knuseverket må vurderes, slik Franzefoss AS har gjort i Skjøla Støv: -Bedre tiltak for å hindre støvflukt, bla ved vanning Landskap: - Såret i lia må kamufleres beste mulig visuelt -Det må ikke tas ut stein på enda høyere kote enn dagens uttak Sprenging: -Fortsatt viktig med varslingsmulighet ved sprenging -Det bør ikke sprenges ut for stort volum pr gang Annet: -Det må tilrettelegges en attraktiv og tilgjengelig sti forbi bruddet -Gyldighetsperioden på reguleringsplana må settes til maks 10 år -Årlig uttaksvolum må ikke økes -Viktig med jevnlige målinger av støy, støv, rystelser, avrenning etc. -Vurdere andre avbøtende tiltak. F eks støyisolering av mest utsatte boliger? Vurdering Steinforekomsten i Forset massetak er i pukkdatabasen ved NGU (Norges geologiske undersøkelse) definert som viktig pukkforekomst. Kvalitetsmessig er steinmaterialet mest egnet til kommunalvare pukk, dvs. til formål der det ikke settes spesielle krav til de materialtekniske egenskapene. Den representerer et viktig byggeråstoff for kommunen og regionen. Ifølge NGU forbruker hver nordmann i snitt 10 tonn (lite lastebillass) sand/grus/pukk i året (NGU). Det er imidlertid ofte utfordringer knyttet til masseuttak. Dette gjelder også Forset massetak. En eventuell videre drift av steinbruddet skal nå evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av muligheten for videre drift, og eventuell reguleringsendring. (kommunestyresak 24/5) Rådmannen mener at saken her er evaluert gjennom de målinger som er gjennomført for støy, støv, rystelser og avrenning, gjennom merknadene som er kommet fram ved høringen og ellers klager fra naboer og informasjon fra tiltakshaver. Ifølge de interkommunale retningslinjene er det en fordel at forbruket vris mot pukk framfor grus, som det vil være en knapphet på etter hvert. Bruddet er videre lokalisert nært markedet og vil således minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Det er viktig at

28 kommunen er selvforsynt med sand/grus/pukk. Alle målinger som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av Fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Vi har imidlertid fått innspill og merknader fra naboer på negative virkninger fra driften i steinbruddet. Disse må veies opp mot fordelene med fortsatt drift i steinbruddet, eventuelt føre til at det kreves ytterligere innskjerpinger i reguleringsbestemmelsene. Støy og støv Et eget kapittel 30 i forurensningsforskriften som tar for seg forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel er trådt i kraft for eksisterende massetak fra Det bør derfor vises til dette kapittelet i reguleringsbestemmelsene mht støy og støv. Dette ble gjort i bestemmelsene som ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det gjøres oppmerksom på at det i formannskapssak 62/10 ble vedtatt at ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skulle erstatte eldre retningslinje i bestemmelsene. Dette vil være unødvendig. Driftstider: En måte å begrense støy på har vært å begrense tiden for drift i massetaket. De mest støyende aktiviteter som knusing, sortering og opplasting av steinmasser har i reguleringsbestemmelsene og utslippstillatelsen strengere begrensninger enn inn- og utkjøring. Beboerne på Tulluan nordre mener at driftstidene ikke må utvides, men helst begrenses på ettermiddager. Tiltakshaver har hatt et ønske om å endre mulighetene for opplasting og utkjøring av masser fra kl til kl Årsaken er at arbeidet på byggplassene starter kl. 7.00, og at massene da bør være levert. Det skal nevnes at ønske om endring av driftstid ikke er nevnt i tiltakshavers søknad om fortsatt drift, men er ytret muntlig. En eventuell endring av driftstid bør først tas opp med fylkesmannen gjennom utslippstillatelsen. Det vil være strengeste driftstider som gjelder hvis tidene er ulike i utslippstillatelse og reguleringsbestemmelser. En utvidelse av driftstidene vil også endre samlet støy i massetaket, og om støykrav ifølge forskriften blir overholdt må således beregnes på nytt. En innskjerping av driftstider på ettermiddagen vil da være rimelig. Driftstiden er i forslaget til reguleringsbestemmelser som er sendt på høring foreslått endret til kl. 7.00, som er likt dagens utslippstillatelse. For at det ikke skal bli forvirring med hvilke driftstider som gjelder, foreslår rådmannen at driftstider i reguleringsplanen er lik de i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Rådmannen anbefaler ikke å innskjerpe driftstidene ytterligere. Det skal bemerkes at en vesentlig endring av utslippstillatelsen vil bli sendt på høring til kommunen og naboer for eventuell uttalelse. Dette bør i tilfelle følges opp med tilsvarende endringer i reguleringsbestemmelsene. Både beboerne på Tulluan nordre og Samarbeidsutvalget ved Tanem skole sier at drift foregår utover tillatte tider. Dette har også kommet fram gjennom tidligere klager. Kontrollen med at gjeldende plan og tillatelser følges, bør skjerpes da dette er uheldig. Endring i reguleringsbestemmelsene er likevel ingen løsning. Både fylkesmannen og kommunen er ansvarlig for kontroll. Fylkesmannen har ansvar for oppfølging med eventuelle pålegg og gebyr etter forurensningsloven. Kommunen har anledning til å gi sanksjoner med hjemmel i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften.

29 Til orientering skal nevnes at regelverket for ulovlighetsoppfølging i plan- og bygningsloven er nytt, og innebærer blant annet følgende: Plan- og bygningslovens 32-3 og 32-5 gir hjemmel til å gi pålegg og tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg Lovens 32-8 gir hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr o Overtredelsesgebyr kan ilegges for eksempel til den som utfører tiltak som er strid med loven eller bestemmelser som er gitt i medhold av loven. o Den ansvarlige skal varsles og gis anledning til å uttale seg før gebyr vedtas. Lovens forutsetter bl.a. at sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten, og dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må sanksjonene samordnes Byggesaksforskriften kap. 16 inneholder ganske detaljerte bestemmelser om overtredelsesgebyrenes størrelse og utmåling. o Forskriftens 16-1 bokstav a gir hjemmel til å ilegge den som utfører tiltak uten nødvendig tillatelse gebyr på inntil henholdsvis kr , kr og kr , avhengig av alvorlighetsgrad o Det kan ilegges høyere gebyr ved særlig alvorlige overtredelser o Forskriftens 16-2 forutsetter at det ved vurdering av gebyrets størrelse kan legges vekt på om pålegg er fulgt, om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med aktuelle krav, om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst m.m. Rådmannen har økt fokus på ulovlighetsoppfølging og vil påse at regelverkets muligheter til sanksjonering blir benyttet. Det har imidlertid vist seg at det kan være behov for kjøring av masse utover tillatte driftstider. Slike forhold kan være strøing av glatte veger før arbeidsreiser starter, vegbrudd eller andre liknende forhold. Rådmannen vil foreslå at det åpnes for utvidet driftstid i slike tilfeller. Det skal nevnes at det er åpnet for dette i utslippstillatelsen. Både Skjøla pukkverk og Lia pukkverk i Trondheim kommune har åpning for utvidet driftstid i slike tilfeller. Som nytt punkt under driftstider foreslås: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Knuseverk: Knuseverket er etter hvert plassert høyt oppe i steinbruddet da uttak nå skjer fra toppen av bruddet for så å arbeide seg nedover. Dette er driftsmessige krav etter tilsyn fra Direktoratet for mineralforvaltning. Masser blir sprengt fra toppen av bruddet, og knusing utføres på platået nedenfor slik at det ikke skal være behov for ekstra kjøring av massene. Dette medfører at knuseverket må flyttes med visse mellomrom. Merknader mht økt støy og støv pga plassering av knuseverk høyere oppe i terrenget er mottatt fra både beboerne på Tulluan nordre og fra Samarbeidsutvalget ved Tanem skole. En slik plassering av knuseverket er ikke i samsvar med utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Verken støy- eller støvmålinger, eventuelt beregninger, er gjennomført for denne lokaliseringen. Det vil være muligheter for å skjerme knuseverket bedre hvis det viser seg at støy- og støvkravene ikke overholdes. Dette må følges opp av fylkesmannen, som foreløpig er muntlig informert.

30 Det skal bemerkes at støy fra steinbruddet vil avta når en har sprengt seg nedover i steinbruddet, slik at blant annet knuseverket blir mer skjermet av fjellskråningene. Buffersone mot Tanem: Skog er tatt ut på naboeiendommen til Forset øvre. Det har ført til økt støvflukt fra og innsyn til masseuttaket fra Tanem. Gjennom plan for avslutning av oppfyllingsområdet sør for Tanem skole er det satt krav om en forlengelse, med bredde 50 m, av eksisterende buffersone regulert på Forset øvre mot Langmo. Når denne vokser til, mener vi at dette vil skjerme noe mot innsyn og støvflukt. Skogskjerming vil ikke ha noen vesentlig virkning for å hindre støy. Landskap Beboerne på Tulluan nordre kommer med merknader til såret i lia og ber om at dette kamufleres. Det skal bemerkes at steinbruddet har vært i oppstartfasen, der det legges til rette for drift ved at overflatenært fjell, av mindre god kvalitet, er blitt fjernet. Etter hvert som uttaket kommer lengre ned i terrenget vil ferdig uttatt område bli istandsatt og tilplantet. Det er lagt inn krav i gjeldende bestemmelsene om at etter hvert som et område i steinbruddet er ferdig utdrevet, skal det istandsettes. Det enkelte delområde skal være ferdig pallert og tilsådd/beplantet senest 2 år etter at det er ferdig utdrevet. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig for å følge opp driften i steinbruddet. Dette skjer gjennom driftsplanen, som skal revideres hvert 5. år, og gjennom tilsyn. Planen vil angi etappevise oppdelinger av driften, uttaksretning, skråningsvinkler, pallehøyder, driftsveger osv. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om at driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning i samråd med kommunen. Den nye mineralloven gir Direktoratet for mineralforvaltning anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Da dette ikke er et krav i loven vil rådmannen foreslå at kommunen oppfordrer direktoratet til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet. Det skal nevnes at ifølge Ingunn Kjølle ved Direktoratet for mineralforvaltning, vil deres praksis være at dette alltid kreves. Friluftsliv Tiltakshaver får ros fra Samarbeidsutvalget ved Tanem oppvekstsenter for arbeidet som er nedlagt for tilrettelegging for allmennheten. Samarbeidsutvalget og beboerne på Tulluan nordre er imidlertid bekymret for om dette blir ivaretatt framover. Rådmannen kan være enig i at stien forbi steinbruddet er blitt mindre attraktiv. Som nytt punkt under Turstier foreslås: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. Trafikk Samarbeidsutvalget mener at permanent drift vil øke trafikk av tunge kjøretøy, og viser til risikofylt trafikk forbi Tanem. Hovedmengden av transport fra Forset massetak går i dag nordover fylkesveg 704 forbi bebyggelsene på Tanem og over Skjøla. Det skal nevnes at fylkesmannen i sin utslippstillatelse har satt begrensning på hvor mye stein som tillates utkjørt pr. år til m 3. Dette utgjør anslagsvis i gjennomsnitt rundt 7-10 billass pr. arbeidsdag. I forbindelse med større/intensive leveranser kan det bli større trafikk. Da det er satt begrensning i uttak av masse kan vi ikke se at trafikken vil øke ved permanent drift i steinbruddet hvis krav ikke brytes. Farlig kjøring er for øvrig en politisak.

31 Rene masser Ifølge reguleringsbestemmelsene tillates steinbruddet oppfylt med rene masser. Definisjonen av rene masser er innskjerpet og bør således oppdateres i reguleringsbestemmelsene til naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdier for forurenset grunn.(forurensningsforskriften kapittel 2 vedlegg 1.) Annet Rådmannen ønsker ikke å foreslå en ny tidsbegrensning for drift i steinbruddet. Tiltakshaver bør ha forutsigbarhet mht plan for driften. Det skal imidlertid nevnes at kommunen i utgangspunktet kan ta reguleringsplanen opp til ny vurdering når de måtte ønske. Tiltakshaver har for øvrig signalisert at han ønsker å se på reguleringsplanen på nytt for revidering i henhold til nye behov. Rådmannen foreslår at administrasjonen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Det vises her til merknad fra fylkeskommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser En tillatelse til fortsatt drift i masseuttaket vil ikke ha endrede økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen i negativ betydning.

32 ~) i-.. CD~ 0 0 c.p I ~CD r;i~ 0 3 CD III~ 00 // ~ (i) 0~ 0~ CD ~ fl) -I CD i c CO ~~ ~ II, 0) CD G) fl) -I 0 -, fl). (fl cl) (JCD 0~ 0 (0 0) D -I 0 3 (i).cd -I fl) / fl) (fl CD G ÇN~ A G / ~-~ ::::j~r ~ cl lir~nrfl~ti?~ fl) 0~ CD~~ ci).~cd D k / Ç /

33 Y Y Y Y Y Y Y Y X X X X TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone Område for massetak/grustak Område for massetak/steinbrudd KOMBINERT FORMÅL (PBL 25, 2.ledd) Skogbruk/massetak STREKSYMBOLER MV. Planens begrensning Formålsgrense Regulert senterlinje Regulert kant kjørebane Planlagt sti Grense for rekkefølgeområde Avkjørsel Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1:5000 REGULERINGSPLAN Kartblad: X Klæbu kommune Forseth grustak, gnr 38/2 MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Kartprodusent: SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Revisjon X Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 0024/ / / / PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune Prosjektutvikling Midt-Norge AS PLANNR K TEGNNR. SAKSBEH.

34 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune Plandato: Dato for siste revisjon av planen: Dato for kommunestyrets vedtak: Planident: K Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. Området reguleres for følgende formål: 6. SPESIALOMRÅDER - Massetak / grustak - Massetak / steinbrudd - Buffersone mot annen arealbruk KOMBINERTE FORMÅL - Skogbruk / massetak 6. SPESIALOMRÅDER. Massetak / grustak - Område G1, G2 og G3 er områder for uttak av grus. Områdene kan nyttes til område for lagring / transport av masser og område for industri basert på masser. Lagring gjelder også tilførte masser. Masser som tillates ført inn i massetaket skal godkjennes av rette myndighet. Området tillates kun oppfylt permanent eller over lengre tid med rene masser. Rene masser defineres som kun stein, jord, tegl og betong fri for armering og PCB. Området kan også nyttes til transport og lagring for skogbruksvirksomhet. - Masser for knusing tillates ikke ført inn i massetaket. - Masseuttak og foredlingsvirksomhet i grustaket de første ca. 40 år, fram til ca. år 2040, skal forgå innenfor område G1. Uttaket innenfor område G1 skal foregå over kote 140 moh. - Masseuttak i område G2 kan igangsettes når område G1 er avsluttet i hht driftsplan. Uttaket skal foregå over kote 140 moh. - Masseuttak i område G3 kan igangsettes når område G2 er avsluttet i hht driftsplan. Område G3 omfatter også arealene for områdene G1 og G2 under kote 140 moh. Uttaket innenfor område G3 skal foregå over kote 125 moh. - Knusing, sortering og annen støyende produksjon skal være skjermet mot omgivelsene med støyvoller som er tilstrekkelig høye til å gi en akseptabel skjerming. - Støy fra virksomheten skal ikke overstige gjeldende Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v., (TA-506, mars 1985), ellers senere vedtatte retningslinjer, vedtekter eller forskrifter som erstatter 1

35 disse. Kommunen kan gi pålegg om støydempende tiltak. - Program for støymålinger i nærliggende boligområder skal utarbeides. Dette skal ligge ved søknad om tiltak. Fagekspertise skal benyttes. - Støv fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning kap. 7, Lokal luftkvalitet. Kommunen kan gi pålegg om støvdempende tiltak. Tiltak for å dempe støvplager skal vedlegges søknad om tillatelse til tiltak. - Grustaket skal sikres slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelig for allmennheten. - Virksomheten i grustaket skal følge driftsplan i tråd med Bergvesenets retningslinjer. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen, og revideres hvert 5. år. Massetak / steinbrudd. - Område S1 er område for uttak av fjell. Området kan nyttes til område for lagring / transport av masser og område for industri basert på masser. Lagring gjelder også tilførte masser. Masser som tillates ført inn i massetaket skal godkjennes av rette myndighet. Området tillates kun oppfylt permanent eller over lengre tid med rene masser. Rene masser defineres som kun stein, jord, tegl og betong fri for armering og PCB. - Masser for knusing tillates ikke ført inn i massetaket. - Masseuttak og foredlingsvirksomhet kan foregå i steinbruddet i inntil 5 år. - I en oppstartsfase vil uttak av fjell foregå uten støyskjerming mot øst. I denne perioden skal knusing av fjell foregå i grustaket. Knusing og produksjon av pukk kan ikke startes i steinbruddet før uttaket er kommet så langt at driften kan foregå avskjermet som vist i reguleringsplan. - Uttaket skal foregå over kote 180 moh. og under kote 240 moh. - Bruddvinkelen, dvs. vinkelen mellom horisontalplanet og gjennomsnittlig stigning på veggen, skal være maksimum 52. Pallhøyder skal normalt ha høyder på inntil ca.12 m og sikringshyller med ca. 5 m bredde. - Støy fra virksomheten skal ikke overstige gjeldende Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v., (TA-506, mars 1985), ellers senere vedtatte retningslinjer, vedtekter eller forskrifter som erstatter disse. Sprengning er unntatt fra disse begrensningene. Kommunen kan gi pålegg om støydempende tiltak. - Program for støymålinger i nærliggende boligområder skal utarbeides. Dette skal ligge ved søknad om tiltak. Fagekspertise skal benyttes. - Bedriftens internkontrollsystem skal inneholde rutiner for sprengning. - Støv fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning kap. 7, Lokal luftkvalitet. Kommunen kan gi pålegg om støvdempende tiltak. Tiltak for å dempe støvplager skal vedlegges søknad om tillatelse til tiltak. - Steinbruddet skal være sikret med inngjerding mot uvedkommende og dyr og ellers etter lov om bergverksdrift. Sikringstiltak skal framgå i driftsplan. - Virksomheten i steinbruddet skal følge driftsplan i tråd med 2

36 Bergvesenets retningslinjer. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen, og revideres hvert 5. år. Det stilles krav om uttaksplan og avslutningsplan. Driftstider. - Knusing, sortering og uttak av fjell er tillatt mandag fredag kl Sprengning er tillatt mandag fredag kl Matjordproduksjon er tillatt mandag fredag kl Opplasting og inn- og utkjøring av masser er tillatt kl mandag fredag og kl på lørdager. Opplasting av stein tillates ikke i tidsrommet fra fredag kl til mandag kl Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. Bygninger og konstruksjoner. - Bygninger og konstruksjoner i tilknytning til driften kan oppsettes. Veger. - Massetaket får hovedadkomst fra riksveg 704 etter dagens trase som vist på planen. - Interne veger anlegges etter behov i tilknytning til driften. - I frisiktsonen som vist på plankartet skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegers planum. - Ved innkjøring fra riksvei 704 skal det settes opp låsbar bom som sperrer adkomsten til driftsområdet. Bommen skal være låst når det ikke foregår aktivitet i grustaket eller steinbruddet. - Ved bommen settes det opp skilt med forbud om å ferdes i grustak og steinbrudd. Avrenning. - Ved behov anlegges slamdammer for å hindre avrenning av finstoff til Tullbekken. - Det skal tas årlige vannprøver fra Grasmyrbekken. Resultatet skal sendes kommunen. Buffersoner mot annen arealbruk. - Område BS1 og BS2 skal nyttes til buffersone / vegetasjonsbelte og være skogbevokst slik at de begrenser støvflukt og skjermer mot innsyn i massetaket. - Det kan foretas et begrenset uttak av skog fra buffersonene for å foreta skjøtsel av skogen, men uttaket må ikke bli så omfattende at det åpner for støvflukt og innsyn. - Verneskogen i buffersonene skal drives i samsvar med planteplan godkjent i driftsplanen. Turstier. - Dagens sti som krysser område G1 helt i nord kan benyttes av gående inntil masseuttaket kommer så nært at ferdsel ikke er tilrådelig. Før dette skjer skal ny turtrase være opparbeidet gjennom buffersonen som 3

37 vist på planen. - Regulert område skal være åpent slik at gående kan krysse i nord-sydretning. Dagens trase gjennom område G2 kan benyttes inntil masseuttak igangsettes innenfor dette området. Før dette skjer skal ny turtrase være opparbeidet gjennom tilliggende buffersone som vist på planen. - Eksisterende skogsveg regulert til landbruk og kombinert formål for skogbruk og massetak skal være åpen for gående. - Ved turstier settes det opp skilt med forbud om å ferdes i grustak og steinbrudd. Midlertidig eller permanent avvikling av virksomhet etter denne reguleringsplan. - Driften kan avvikles eller stilles midlertidig i bero ved hele eller deler av massetaket. Hva som er permanent avviklet som massetak og hva som er midlertidig stilt i bero skal framgå av godkjent driftsplan. Områder hvor det ikke skal foregå uttak eller annen drift i en periode på 5 år bør betraktes som midlertidig stilt i bero. - Det skal iverksettes tiltak for å begrense støvflukt fra områder som er stilt i bero. - Skråninger i avsluttet område (G1, G2, G3), som ikke berører neste uttaksområde, skal planeres og tilsåes senest innen 2 år etter avsluttet grusuttak. Skråninger i deler av områder der uttak er avsluttet, skal planeres og tilsåes. Ingen skråninger skal være brattere enn 1:2. Bruddkanten må avrundes, slik at de går naturlig inn i landskapet. Humusholdig masse over fjell skal være minimum 0,5 m, og stedegne treslag benyttes. - Ved avvikling av steinbrudd skal horisontale arealer som ikke er regulert til annet formål, være tildekket med minimum 30 cm løsmasse, tilsådd og tilplantet. Steinbruddet må være sikret slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelig for allmennheten. - Etter hvert som et område i steinbruddet er ferdig utdrevet, skal det istandsettes. Det enkelte delområde skal være ferdig pallert og tilsådd/ beplantet senest 2 år etter at det er ferdig utdrevet. Avslutning av bruddet må tilpasses omkringliggende terreng på best mulig måte, også under drift. - Der driften er avsluttet kan masser fra randsonene brukes til terrengarrondering og tildekking / planering innenfor planområdet. Bruken av massene i randsonen skal framgå av godkjent driftsplan. - Ved avvikling av virksomhet etter denne reguleringsplan skal områder tilbakeføres til landbruksformål. Automatisk fredete kulturminner. - Rundt kullgrop R1 og kullgrop R2 er det avsatt en sikringssone på 5 meter hvor det ikke kan gjøres tiltak uten godkjenning fra Sør- Trøndelag fylkeskommune. - Før iverksetting av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgraving av de registrerte automatisk fredete kulturminnene, to kullgroper som kommer i konflikt med tiltaket. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal 4

38 gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes. KOMBINERTE FORMÅL. Skogbruk / massetak. - Området kan nyttes til transport og lagring for skogbruksvirksomhet. Områdene kan også nyttes til transport av maskiner og utstyr samt begrenset massetransport for virksomheten i steinbruddet. Ivar Skei Ordfører 5

39 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besoksadresse: Prinsens gate i r ~ ~ ~I. Saksbehandler lnnvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tore Haugen / Miljovernavdeling Deres dato ( Forset Grus AS 7540 KLÆBU Utslippstillatelse for Forset grustak - Klæbu kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gir med dette Haugum Grus og Transport AS tillatelse til drift av Forset Grustak. Tilatelsen gjelder pa det omsokte området og det gis tillatelse til en årsproduksjon på m3 steinmasser hvert år og m3 losmasser. Reguleringsplanen gir en nærmere beskrivelse av uttaksområdet. Denne tillatelse regulerer hvordan driften skal være med hensyn pa driftstider, støy, støv, utslipp til vann og andre forhold vedrørende ytre miljø. Drift pa anlegget forutsetter at det utarbeides en driftsplan i samarbeid med Bergvesenet. Fylkesmannen har skjerpet kravene for drift av anlegget i forhold til reguleringsplanen, bl.a. nar det gjelder driftstider. Det vises til søknad fra Haugum Grus og Transport AS angående drift av Forset Grustak. Fylkesmannen har nå sluttbehandlet søknaden og kommet til at utslippstillatelse kan gis pa visse vilkar. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. I medhold av lov om forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, ~ li og 16,jf. 29, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Haugum Grus og Transport AS tillatelse til drift av pukkverk og grusuttak. Den som har fått tillatelse er ogsa ansvarlig for at forhold som ikice er nevnt i tillatelsen ikke fører til helse- miljøskader eller ulemper for omgivelsene. Vilkårene er gitt i vedlegg. Endringer som virksomheten ønsker a foreta utover gitte vilkår, må godkjennes av Fylkesmannen. Tillatelsen kan endres med hjemmel i omgjøringsreglene i forurensningsloven 18. Fylkesmannen har ogsa mottatt en klage når det gjelder helsevirkinger av dette tiltaket. Saken er grundig vurdert gjennom konsekvensutredning og reguleringsplan. Helsemessige hensyn skal da ha vært vurdert gjennom disse prosessene. Fylkesmannen vil likevel vurdere disse kommentarene etter at kommunen har behandlet saken. Vi tar forbehold om endringer som kan bli gjort i forbindelse med denne saksbehandlingen. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og Landbruk og Miljøvem helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak a fmst.no Internett: www fylkesmannen.no st

40 Lokalisering Kommune UTM-koordinater Gnr38 Bnr2 Klæbu (1621-4) Ramme for tillatelsen Produkt Uttak og behandling av løsmasser Uttak og knusing av steinmasser Mengder hvert år m m3 I tillegg har bedriften i tillatelse av fått tillatelse til mellomlagring av slam for produksjon av matjord på området. Vilkår for drift av slamanlegget er spesifisert i denne tillatelsen. Driftstider Sprenging kan forega dagene mandag-fredag mellom kl og kl Knusing, sortering, boring med mer kan utføres mandag til fredag i tidsrommet Opplasting/utkjøring av masser kan utføres mandag til torsdag i tidsrommet og på fredag mellom kl og kl Lørdag kan opplastinglutkjøring gjøres mellom kl og kl Søndager/helligdager skal det ikke være drift pa plassen. Produksjon av matjord kan foregå mandag til fredag mellom kl og kl Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltaklplaner som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår i tillatelsen Utarbeide HMS-system (internkontroll) for virksomheten. Måling av støy for de mest Så snart det er drift på 4.1 belastede boliger (med alle pukkverket kilder i drift samtidig). Rapport skal sendes Fylkesmannen Utføre rystelsesmålinger på Ved første sprenging 5 berørte hus ved sprenging. Rapport skal sendes Fylkesmannen. Resipientovervåking av To ganger pr. år 2.1 Grasmyrbekken Målinger av støvnedfall. Plan Ved full drift på anlegget og 3.2 for dette skal sendes senest innen Fylkesmannen.

41 Redegjørelse for saken Haugum Grus og Transport AS driver i dag uttak av løsmasser i Forseth Grustak. Det er ikke gitt tillatelse etter forurensningsloven for denne virksomheten. Bedriften søker nå om utslippstillatelse for drift av Forseth Grustak. Søknaden omfatter uttak av løsmasser, inkludert knusing, vasking og sortering (dagens produksjon) og uttak og knusing av stein (ny virksomhet). Det søkes om en årsproduksjon på tonn for hver av disse produktene. I tillegg har bedriften i tillatelse av fatt tillatelse til mellomlagring av slam på området. Det søkes om drift på anlegget i samsvar med bestemmelser i reguleringspianen. Disse bestemmelsene innebærer at knusing, sortering, boring med mer kan utføres mandag til fredag i tidsrommet og opplastinglutkjøring av masser kan utføres mandag til fredag i tidsrommet og lørdag mellom Sprenging kan utføres i tidsrommet mandag til fredag mellom kl I bestemmelsene står det videre at matjordproduksjon tillates mandag til fredag mellom kl og kl Tiltaket er utredet gjennom melding og konsekvensutredning (KU) og Bergvesenet (ansvarlig myndighet for slik virksomhet når det gjelder KU) anser tiltaket som tilstrekkelig utredet. Utredningen godkjennes med vilkår om at tiltakshaver følger opp de krav som følger av Bergvesenets sluttdokument. Fylkesmannen har na sluttbehandlet søknaden og kommet til at utslippstillatelse kan gis pa visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. De komponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at bedriftens forurensninger isolert sett er uønsket, og at bedriften plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensning unngås, jf. forurensningsloven 7. Det er ogsa bedriftens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen holdes på et sa lavt nivå at det ikke fører til skade eller ulemper for omgivelsene. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt pa om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for bedriften. Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig. Dersom bedriften i særlige tilfeller og pga. tidsnød har ffitt muntlig tillatelse til midlertidig a overtre fastsatte vilkår, skal denne være bekreftet skriftlig av Fylkesmannen så snart som mulig. Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest en maned etter eierskifte. Det gjøres oppmerksom pa at eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen i samsvar med forurensningsloven 18. Fylkesmannen gjør oppmerksom pa at selv om visse forurensningsskader ma paregnes som følge av de utslipp tillatelsen gir anledning til, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til a betale erstatning eller vederlag etter granneloven jf. forurensningsloven 56. For ordens skyld gjør vi oppmerksom pa at unnlatelse av a overholde utslippsvilkårene er

42 strafibart etter forurensningsloven og straffeloven. Høringsuttalelser Søknad om utslippstillatelse er sendt pa høring til berørte naboer og Klæbu kommune. Det er mottatt uttalelser fra fem naboer og Klæbu kommune. Klæbu kommune har merknad om at krav i reguleringsbestemmelsene ma følges opp og understreker spesielt at det må utarbeides rutiner med hensyn på støv- og støymalinger. Merknadene fra naboene er omtalt nedenfor. Støy Det er utført støyberegninger for tiltaket som viser at støynivaet er under grenseverdiene. For noen hus er likevel støynivaet nær grensene og det er derfor foretatt en innskjerping av driftstidene og det skal utføres målinger ved berørte hus sa snart pukkverket er i drift. Støv Hvis det oppstår problemer med støv fra anlegget, må det utføres tiltak utover det som er omtalt i utslippstillatelsen. Eventuelle støvproblemer kan dempes mye ved å gjennomføre tiltak som er beskrevet i konsesjonen. Det vil også bli stilt krav om støvmalinger når driften er kommet i gang. Bedriften skal i tillegg overholde kravene i forskrift om lokal luftkvalitet. Her er kommunen myndighet. Sprenging og rystelser Nar det gjelder sprenging i verket er det sendt inn kommentarer på varsling, tidsrom sprenging tillates utført og rystelser. Fylkesmannen har begrenset tiden sprenging kan utføres. Varsling skal utføres i hht. forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff av (omfatter blant annet varsling på forhånd, sirene og vakter). For å kontrollere at rystelser er innenfor gjeldende grenseverdier og ikke utgjør noen fare for skader på bygninger, skal bedriften utføre rystelsesmålinger pa hus i omradet. Driftstider Det er foretatt begrensninger i driftstidene for de ulike aktiviteter i forhold til bestemmelser i reguleringspianen. Helseeffekter Fylkesmannen har ogsa mottatt en klage nar det gjelder helsevirkinger av dette tiltaket. Saken er grundig vurdert gjennom konsekvensutredning og reguleringsplan. Helsemessige hensyn skal da ha vært vurdert gjennom disse prosessene. Fylkesmannen vil likevel vurdere disse kommentarene etter at kommunen har behandlet saken. Vi tar forbehold om endringer som kan bli gjort i forbindelse med denne saksbehandlingen.

43 Begrunnelse for avgjørelsen Det finnes en godkjent reguleringsplan for virksomheten og Bergvesenet anser tiltaket som tilstrekkelig utredet gjennom konsekvensutredningen. Rambøll Norge AS har fatt gjennomført nye støyberegninger med grunnlag i krav reguleringsplanen (støyskj ermingstiltak) og KU-arbeidet. Med de planlagte støytiltakene viser beregningene at støyen på dagtid (mellom kl og kl ) ligger under retningslinjer for støy fra slik virksomhet. Etter kl skal det ikke utføres knusing og boring. For noen støysituasjoner ligger likevel støynivået nær grensene og det vil derfor bli stilt krav om støymålinger når driften er kommet i gang (det skal måles støy ved alle kilder i drift samtidig, inklusive pukkverk). Hvis det da viser seg at støyen er over grensene, vil det bli stilt krav om nye støytiltak før driften kan gjenopptas. Opplessing av stein og pukk kan også være en støyende aktivitet. Denne virksomheten blir derfor redusert i forhold til omsøkt tid, se ramme for tillatelsen. Drift pa plassen (opplasting/utkjøring) etter kl på lørdager tillates ikke. Søndager/helligdager skal det heller ikke være aktivitet i Forseth Grustak. Det vil ogsa bli stilt krav om rystelsesmalinger for berørte hus ved sprenging og tiltak for a begrense støvproblemer. Sprenging tillates ikke før kl og skal varsles på forhand og skal for øvrig oppfylle kravene i forskrift om handtering av eksplosjonsfarlig stoff (omhandler informasjon og varsling ved sprenging, nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner skal utarbeides, varsling med sirene, utplassering av vaktposter med mer). Tillatelsen omhandler også krav om avfallsbehandling og målinger av utslipp til vann. På bakgrunn av dette mener Fylkesmannen at forhold som berører ytre miljø (støy, utslipp til luft og vann og avfallsbehandling) vil bli ivaretatt gjennom denne tillatelsen. Klageadgang Tillatelsen kan paklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes og sendes om Fylkesmannen. Med hilsen tein-arne Andreassen (e.f.) an orvik miljøverndirektør underdirektør vedlegg

44 Kopi m vedlegg: Klæbu kommune, 7540 Klæbu Klæbu grunneierlag v A. Huitfeldt, 7540 Klæbu Klæbu Næringsforening v R. Skorstad, 7541 Klæbu Klæbu Jeger- og Fiskeforening v V. Storvold, Hesteskoen i C, 7540 Klæbu Skillingsveien Sameieforening v H. Storsve, Skillingsveien 29 C, 7549 Tanem Tanemsflata Velforening v Anders Haarberg, Fosshåggåveien 6, 7549 Tanem Tulluan/Moen Velforening v K. Sørstrand, Tulluan, 7540 Klæbu Haugamyra Veforening v T. Knutseth, Skomakerveien 13 B, 7540 Klæbu Stormyra Velforening v 0. Horgøien, Torsveveien 11, 7540 Klæbu John Grenstad, Tanem Øvre, 7549 Tanem Jenny Halvorsen v/j. Afiret, Skiiiingsveien 4, 7549 Tanem Lars L. Forseth, Forset, 7540 Klæbu Lars K. Forseth, Kårstad, 7540 Klæbu Jarle Gaustad, Tulluan, 7540 Klæbu Thor Berg, Tulluan, 7540 Klæbu Harald S. Hansen, Soiglimt, 7540 Klæbu Beboere ved Tulluan og Moen v S. Borgen, Tulluan, 7540 Klæbu Kristine Stene/Peder Tulluan, Tulluan, 7540 Klæbu Svein Rogne, Tulluan, 7540 Klæbu Jørund BraalBente Haugrønning, Vinteråsveien 8, 7540 Klæbu Rekkehusas Veiforening v/kitty Leer, 7540 Klæbu John Møinichen, Tulluan, 7540 Klæbu Otto Sæterbø, Sagtunet 6, 7549 Tanem

45 Utslipptillatelse for Forset Grustak Klæbu kommune gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall avl3. mars 1981 nr. 6, 11, jfr. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av samt opplysninger framkommet under behandling av søknaden. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til dette, det være seg med hensyn til råvarer eller renseutstyr, må være klarert med Fylkesmannen på forhånd. Dersom hele eller deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er gitt, skal bedriften sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere evt. endringer i tillatelsen. Bedriftsdata: Bedrift: Hovedbransje: Beliggenhet: Postadresse: Kommune: Forset Grus AS Stein- og mineralindustri øvre Forset 7549 Tanem Klæbu Dato: ~a~en~ Saksbehandler underdirektør

46 Vedlegg til utslippstillatelse for Forset Grus AS BRUDDGRENSER, DRIFTSTID 1.1 Begrensning av bruddet Bedriften plikter å overholde de grenser for bruddet som blir fastsatt i reguleringspianen. Uttaksvirksomheten bør ikke gå dypere enn 1 meter over høyeste grunnvannsnivå. 1.2 Produksjonsmengde Følgende ramme settes for produksjonen: Produkt Uttak og behandling av løsmasser Uttak og knusing av steimnasser Mengder hvert år m m3 I tillegg har bedriften i tillatelse av fått tillatelse til mellomlagring av slam for produksjon av matjord på området. Vilkår for drift av slamanlegget er spesifisert i denne tillatelsen. 1.3 Driftstid Sprenging kan foregå dagene mandag-fredag mellom kl og kl Knusing, sortering, boring med mer kan utføres mandag til fredag i tidsrommet Opplasting/utkjøring av masser kan utføres mandag til torsdag i tidsrommet og på fredag mellom kl og kl Lørdag kan opplasting/utkjøring gjøres mellom kl og kl Søndager/helligdager skal det ikke være drift på plassen. Produksjon av matjord kan foregå mandag til fredag mellom kl og kl Fylkesmannen kan pålegge ytterligere begrensninger i driftstiden dersom det skulle bli nødvendig for å overholde støybegrensningene. Hvis ekstraordinære forhold gjør det nødvendig med utvidet driftstid, skal det føres nøyaktig joumal over virksomheten i dette tidsrommet. Slike forhold kan være veibrudd eller andre liknende forhold. Dette skal varsles Fylkesmannen på forhånd. 2. UTSLIPP TIL VANN 2.1 Bedriftsinterne tiltak Dersom det blir aktuelt med utslipp av sanitæravløpsvann, skal det renses i samsvar med de krav som kommunen setter.

47 Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksted o.l. skal behandles i bht. til forurensningsforskriften kap. 13, Utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler. Hvis kommunen krever det skal bedriftens avløpsvann tilknyttes kommunalt ledningsnett. Det skal tas vannprøver av Grasmybekken. Det skal analyseres på suspender stoff (SS), organisk stoff (KOF, BOF eller TOC), total nitrogen (tot. N) og total fosfor (tot. P). Prøvene skal tas to ganger hvert år og skal tas i samråd med kommunen. Kommunen kan stille andre og strengere krav til disse prøvene. 3. UTSLIPP TIL LUFT 3.1 Stovdempende tiltak Knusere, siktere, matere, transportører, omlastings- og utlastingspunkter og andre deler av det maskinelle utstyret skal være slik konstruert at utslippet av støv til omgivelsene blir lavt. Transportbånd som fører støvende materialer, skal være skjermet mot vind. Fritt fall av støvende materiale må begrenses Boreriggen skal ha nødvendig støvavsug med rensning, eller det skal påsprøytes vann for å dempe støv fra boringen. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de minst mulig blir utsatt for vind som kan gi støvflukt. Knuseverksområdet skal i tørre perioder i nødvendig utstrekning fuktes med vann eller strøs med kalsiumklorid eller liknende for å unngå støvflukt. Dersom de ovennevnte støvdempende tiltak ikke er tilstrekkelig, kan Fylkesmannen stille ytterligere krav. Kommunen er forurensningsmyndighet når det gjelder utendørs luftkvalitet, jf forurensningsforskriften kap. 7 om lokal luftkvalitet. For pukkverkdrift/asfaltverk er det spesielt relevant å kontrollere om man overskrider grenseverdiene for svevestøv, svoveldioksid (S02) og nitrogenoksider (NOx). Bedriften må kontakte kommunen for nærmere opplysninger når det gjelder disse bestemmelsene. 3.2 Målinger av stovnedfall Det skal innen være utført målinger av støvnedfall for berørte naboer. Plan for dette skal sendes Fylkesmannen. Dette forutsetter at pukkverket har kommet i full drift.

48 10 4. STØY OG SPRENGING 4.1 Immisjonsgrenser Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke overstige følgende støygrense for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dba, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt: Mandag fredag ld kl dba Mandag fredag kl kl dba Høyeste maksimale lydnivå målt i dba skal ikke overstige grenseverdien med mer enn 10 dba. Sprengning er unntatt fra disse begrensningene. Det skal så snart pukkverket er i drift utføres støymålinger for berørte hus, se tabell over frister ovenfor. 4.2 Emisjon fra maskiner o.a. utstyr Alle hjullastere, gravemaskiner, dozere og beltelastere skal tilfredsstille Forskrift om støy fra dozere, gravemaskiner og lastere av Boremaskiner/rigger skal være av støysvak type. 4.3 Varsling av sprenging Sprenging skal varsles i hht. krav om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff av Dette innebærer at før det skal foretas sprengningsarbeid, skal det utarbeides planer for hvordan alle som kan berøres av arbeidet skal informeres og varsles. Ved sprengning skal alle nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner iverksettes og det skal varsles med sirene som med korte støt skal angi at sprengning skal skje. Det skal settes ut et tilstrekkelig antall vaktposter som skal hindre både mennesker og dyr fra å komme inn i det farlige området. Postene skal stå i radio- eller telefonkontakt både med den som utfører sprengningen og med hverandre, for umiddelbart å kunne melde fra om risikofylte uregelmessigheter. Hvis helt ekstraordinære forhold gjør det nødvendig å sprenge utenom det normalt tillatte tidsrom for sprenging, skal alle naboer innenfor en avstand på 300 m varsles ved personlig besøk eller pr. telefon. Sprengingen skal joumalføres. Dagen etter skal pukkverket sende Fylkesmannen en redegjørelse for de forhold som gjorde denne sprengningen nødvendig. 4.4 Videre undersøkelser og utredninger Om det skulle vise seg nødvendig, kan Fylkesmannen kreve at bedriften foretar eller bekoster undersøkelser eller utredninger av ytterligere muligheter for å dempe støy eller utføre andre tiltak for å oppfylle denne tillatelse.

49 5. RYSTELSER Bedriften pålegges å utføres rystelsesmålinger på berørte hus i området ved første sprenging. Dette arbeidet skal utføres i samarbeid med de berørte, se tabell ovenfor. 6. AVFALL 6.1 Nærings- og husholduingsavfall Næringsavfall (unntatt steinmasser) og husholdningsavfall skal leveres til godkjent avfallsanlegg for aktuell avfallstype. Åpen brenning av avfall er ikke tillatt. 6.2 Farlig avfall (spesialavfall) Eventuelt farlig avfall (for eksempel spillolje, batterier, maling og lim) skal leveres inn til godkjent mottak, jf. avfallsforskriften, kap. 11, farlig avfall. 7. MÅLINGER, RAPPORTERING OG SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ- OG SIKKERIIETSARBEID (INTERNKONTROLL) 7.2 Målinger/rapportering 7.3 Utslipp til vann og luft Bedriften plikter å dekke omkostninger ved utslippsmålinger på bedriften og immisjonsmålinger i omgivelsene om Fylkesmannen finner det nødvendig med slike målinger. 7.4 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (mternkontroil) I henhold til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (intemkontrollforskriften), plikter bedriften å utarbeide et internkontrollsystem for sin virksomhet for å sikre at bl.a. kravene i denne tillatelsen overholdes. I et slikt system inngår bl.a. driftsinstrukser og driftsjournal. 7.5 Registrering av avvik og klager I driftsjoumalen skal bl.a. følgende angis: Tidsrom for når renseinnretninger helt eller delvis har vært ute av drift.

50 12 Tidsrom med produksjon, lasting og transport utenom de normale tillatte tidsrom for slik virksomhet. Klager fra naboer m.v. over støy- og støvplager og evt. andre problemer fra driften av bergverket. 8. GENERELLE VILKÅR 8.1 Overholdelse av grenseverdier Fastsatte grenser for utslipp til varm og luft og for støy skal overholdes i tilfeldig valgte måleperioder når det ikke er satt nærmere krav til midlingstid. Fastsatte grenseverdier for utslipp skal overholdes under normale driftsforhold, også ved eventuelle utslippstopper under deler av driftssyklusen, ved bruk av mindre gunstig råstoff og ved andre avvik innenfor rammen av vanlige driftsvariasjoner. Disse krav skal oppfylles også når den opprinnelige effekt av utslippsrecluserende utstyr er avtatt som følge av slitasje, eller det er skjedd annen påregnelig forringelse av utstyr som har betydning for utslippene. 8.2 Egen kontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Hen ligger bl.a. en plikt til så langt som mulig å søke og hindre unormale driftsforhold som forårsaker forhøyede utslipp, og til å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers vil oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp. 8.3 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå, eventuelt å begrense, akutte utslipp. Dersom det skulle inntreffe situasjoner som medfører akutte utslipp, skal fylkesmannen varsles så snart som mulig. 8.4 Inspeksjoner Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndighetene inspisere anlegget til enhver tid. 8.5 Forurensningsgebyr og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan fastsette nærmere bestemmelser.

51 8.6 Behandling av sprengstoff Sprengningsarbeidet er regulert gjennom Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff av Kapittel 10, 10 i forskriften, omfatter enhver omgang med ekspiosiver på anleggområdet og setter blant annet krav til sikringstiltak ved bruk av ekspiosivene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er ansvarlig for at disse bestemmelsene følges opp.

52

53 i Saksbehandler Tore Haugen Mijovernavdeling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besoksadresse: Prinsens gate 1 lnnvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår ref (bes oppgitt ved svar) 2005/ I fig. adresseliste Forset Grustak klage på utslippstfflatelsen Vi viser til klage på utslippstillatelse av for Forset grustak, Klæbu kommune. Fylkesmamien har gått gjennom de kommentarene som er mottatt fra naboer på utslippstillatelsen. Merknadene fra naboene er omtalt nedenfor: Lessing og utkiøring av masser I tillatelsen av står det at opplastinglutkjøring av masser kan utføres mandag til torsdag i tidsrommet og på fredag mellom kl og kl Lørdag kan denne aktiviteten foregå mellom kl og kl Fylkesmannen har forståelse for at opplasting og transport av steinmasser lengre oppe i området kan være mer støyende enn lessing og transport av grusmasser som utføres mer skjermet for bebyggelse. Det kan derfor være grunnlag for å differensiere på clriftstidene for opplastning og transport av steinmasser og grus. Fylkesmannen vil derfor endre på driftstidene for denne aktiviteten. I medhold av forurensningsloven, ~ 11 og 16, blir det tillatt med opplasting og transport av stein- og grusmasser innenfor følgende tidsrom: Produkt Tidsrom Grusmasser Mandag torsdag: Mellom kl og kl Fredag : Mellom kl og kl Lørdag. Mellom kl og kl Steinmasser Mandag torsdag: Mellom kl og kl Fredag : Mellom kl og kl Mellom kl på fredag og på mandag tillates ikke denne aktiviteten. Det klages også på mangelfulle støyberegninger. Som nevnt i tillatelsen av har også Fylkesmannen bemerket at resultatet fra de utførte støyberegninger er nær grensene og det er derfor foretatt en innskjerpiug av drifistidene. Det er også krav om at det skal utføres støymålinger så snart all aktivitet er i gang i området. Fylkesmannen vil derfor avvente de pålagte støymålinger før det eventuelt blir aktuelt med nye tiltak. Embetsledelse og administrasjonsstab Telefon Telefaks E-post: postmottak finst.no Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Internett: 1kesmaiuienno/st Sosial- og helseavdeling Landbruk og bygdeutvikling Miljøvern avdeling

54 Under andre forhold tas det opp at utslippstillatelsen ikke har nevnt kravet i reguleringspianen om at drift utover 5 år krever ny reguleringsplan. Her vil Fylkesmannen bemerke at hvis området ikke lengre har en godkjent reguleringsplan, er ikke utslippstillatelsen gyldig. Det tas også opp at det er viktig at forhåndsvarselet om sprenging er så nøyaktig som mulig med hensyn på sprengningstidspunkt. Dette er ivaretatt gjennom pkt. 4.3 i tillatelsen. Fyllcesmannen mener at de andre forholdene som er nevnt i klagen ikke bringer noe nytt i forhold til tidligere kommentarer fra naboene og finner å ikke ta disse til følge. Vedtaket kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) innen tre uker etter at brevet er kommet fram. Klagen bør begrunnes og sendes om Fyllcesmannen. Med hilsen underdirektør Tore Hau~in overingeniør Kopi: Forset Grus AS, 7540 Klæbu Klæbu kommune, 7540 Klæbu Klæbu grunneierlag vi A. Huitfeldt, 7540 Klæbu Klæbu Næringsforening v/ R. Skorstad, 7541 Klæbu Klæbu Jeger- og Fiskeforening vi V. Storvold, Hesteskoen 1 C, 7540 Klæbu Skillingsveien Sameieforening vi H. Storsve, Skillingsveieri 29 C, 7549 Tanem Tanemsflata Velforening v /Anders Haarberg, Fosshåggåveien 6, 7549 Tanem Tulluan]Moen Velforening v/k. Sørstrand, Tulluan, 7540 Klæbu Haugamyra Veforening v/t. Knutseth, Skomakerveien 13 B, 7540 Klæbu Stormyra Velforening v/o. Horgøien, Torsveveien 11, 7540 Klæbu John Grenstad, Tanem øvre, 7549 Tanem Jenny Halvorsen v/j. Afiret, Skillingsveien 4, 7549 Tanem Lars L. Forseth, Forset, 7540 Klæbu Lars K. Forseth, Kårstad, 7540 Klæbu Jarle Gaustad, Tulluan, 7540 Klæbu Thor Berg, Tulluan, 7540 Kiæbu Harald 5. Hansen, Solglimt, 7540 Klæbu Beboere ved Tulluan og Moen v/s. Borgen, Tulluan, 7540 Klæbu Kristine SteneiPeder Tulluan, Tulluan, 7540 Klæbu Svein Rogne, Tulluan, 7540 Klæbu Jørund BraaJBente Haugrønning, Vinteråsveien 8, 7540 Klæbu Rekkehusas Velforening v/kitty Leer, 7540 Klæbu John Møinichen, Tulluan, 7540 Klæbu Otto Sæterbø, Sagtunet 6, 7549 Tanem

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83 Planbeskrivelse k Arkivsak-dok.: 09/ Arkivkode: L12 &88 Sakstittel: REGULERINGSENDRING MASSEUTTAK - ØVRE FORSET, 38/2 Planens formål Forset Grus AS søker om fortsatt drift i eksisterende steinbrudd. Tillatelse til å drive steinbrudd utløper Uttak og foredlingsvirksomhet i steinbruddet utløp i henhold til bestemmelsene Formannskapet har gitt midlertidig dispensasjon fra gjeldende plan, med utvidelse på ett år til tillatelse til drift i steinbruddet. Hovedinnhold Område er regulert til massetak/steinbrudd og er ca. 37 dekar. Foreslåtte reguleringsbestemmelser er endret noe i forhold til gjeldende bestemmelser. Dette omfatter følgende: - Tidligere bestemmelse om at masseuttak og foredlingsvirksomhet kan foregå i steinbruddet i inntil 5 år tas ut. - Noen innstramminger av driftstider slik at disse skal samsvare med tillatelser gitt av fylkesmannen i utslippstillatelse. - Krav om at knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet skal plasseres i steinbruddet. Grunnen er at det nå er tatt ut så mye stein at det er plass til å lokalisere knuseverket hit, og at denne plasseringen vil skjerme best for støy og støv. - Bestemmelsene viser til forurensningsforskriften, kap. 30, mht støy og støv. - Krav om årlig rapportering til kommunens kontrollinstans. Gjeldende reguleringsbestemmelser inneholder blant annet begrensninger mht driftstider, støy, støv og avrenning, krav til sikring med gjerder og opparbeiding av nye turstier. Rammer og retningslinjer Plan- og bygningsloven (pbl) For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan (pbl 12-14). For mindre endringer kan en forenklet behandling gjennomføres. Foreslått endring må imidlertid vurderes som vesentlig. Tiltaket er tidligere utredet gjennom melding og konsekvensutredning (KU) som er godkjent av Bergvesenet (i dag Direktoratet for mineralforvaltning), som den gang var ansvarlig myndighet. (Etter 2005 er ansvarlig myndighet for KU overført kommunen.) Forurensningsloven

84 I henhold til forurensningsloven er det nødvendig med tillatelse etter 11 for virksomheter som kan medføre forurensning. Utslippstillatelse på visse vilkår er derigjennom gitt av Fylkesmannen som myndighet. Det er satt begrensning i mengde som tas ut pr år og driftstider. Det er satt krav om målinger mht til støy, rystelser, støv og resipientovervåking, Kapittel 30 i forurensningsforskriften, gjeldende fra , tar for seg forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Kapittelet omfatter knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus og singel. Krav med hensyn til skjerming, støv, utslipp til vann og støy blir her tatt opp. Kapittel 7 i forurensningsforskriften omhandler Lokal luftkvalitet. Her er det blant annet fastsatt grenseverdier for svevestøv. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen er i utgangspunktet veiledende, og ikke rettslig bindende Mineralloven Fra ble ny minerallov gjeldende for blant annet masseuttak. Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet) har her hjemmel til å kreve driftsplan og føre tilsyn med uttak. De er gitt sanksjonsmyndighet hvis loven ikke blir fulgt. - I gjeldende reguleringsplan for Forset grustak er krav om driftsplan og tilsyn fra Bergvesenet nedfelt i reguleringsbestemmelsene. - Det stilles nå krav om at alle som driver uttak av mineralske forekomster, med et samlet uttak mer enn m3, skal ha driftkonsesjon som skal godkjennes av Direktoratet. Oppryddings- og sikringstiltak ivaretas i ny minerallov ved at Direktoratet for mineralforvaltning har anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av slike tiltak. Virkninger Det ble utført omfattende støyberegninger i forbindelse med utarbeiding av gjeldende reguleringsplan. Det er senere gjennomført følgende målinger i nærområdet til steinbruddet: Støy. Målingene ble gjort ved full drift i steinbrudd og grustak. Støvnedfall og svevestøv. Rystelser. Partikkelholdig avrenning i to bekker. Fylkesmannen bekrefter at alle målingene som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt i bedriftens utslippstillatelse. Støy Nytt kapittel (30) i forurensningsforskriften som omhandler forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, trådte i kraft setter grenser til utendørs støy til omkringliggende bebyggelse: Mandagfredafredag Kveld mandag- Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23- Natt (kl ) 07) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. L evening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl L night er A-

85 veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl L AFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Forskjell mellom tidligere krav, som det blir vist til i reguleringsbestemmelsene, og nye er at de nå veies for en tidsperiode. Forskjellen vil ikke være vesentlig. Det ble gjennomført støyberegninger for planområdet ved utarbeiding av planen. Det ble foreslått støyvoller og plassering av knuseverk i henhold til dette. Rambøll AS har gjennomført støymålinger, i henhold til utslippstillatelse, på 4 forskjellige steder; i massetaket, ved nærmeste bolig ved fylkesveg 704, ved Kårstad og ved Tanem skole. Målingene ble utført i mai 2007 og januar 2008 og ved full drift i steinbrudd og grustak. Ved siste måling var en del maskiner og utstyr flyttet opp til dagbruddet med dårlig skjerming i framkant av bruddet. Rapporten sier at Forset Grus AS ved første målinger overholdt kravet til støygrenser som er satt. Høyeste verdier ble målt ved nærmeste bolig, 35 dba med spissverdier opp mot 50 dba. Ved siste målinger, uten skjerming i framkant av dagbruddet, ble støynivået noe høyere. Støynivået vil ikke for noen av naboene være over kravet på dagtid, men det vil sannsynligvis være over kravet ved Kårstad hvis anlegget er i drift mellom og (Tidligere retningslinje TA-506) Det er satt begrensninger mht driftstider for å redusere støy til nabolaget. Driftstidene som er satt i reguleringsbestemmelsene og utslippstillatelsen samsvarer ikke fullt ut. Driftstidene i utslippstillatelsen er noe innskrenket, og strengeste krav vil være gjeldene. Det foreslås derfor at driftstidene i bestemmelsene endres for at disse skal samsvare med utslippstillatelsen. Tiltakshaver opplyser at han nylig har byttet ut knuseverket som var plassert i grustaket med et mer moderne finknuseverk som medfører mindre støy og støv. Det var en forutsetning at grovknuseverket skulle plasseres i steinbruddet når det var rom for det her. Dette synes å være mulig nå. Bruddet må da skjermes i framkant. Ifølge tiltakshaver vil grovknuseverket bli plassert i grustaket et par ganger i året for å knuse større morenestein. For tiden brytes/sprenges stein i overkant av steinbruddet for at veggene ikke skal bli for bratte. Skjermingen mot bygda er her liten og vil medføre økt støynivå. Konklusjonen er at støy fra massetaket vil bli redusert sammenliknet med utførte målinger dersom virksomheten drives innenfor foreslåtte reguleringsbestemmelser. For å sikre at knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet plasseres inne i steinbruddet foreslås dette lagt inn som krav i bestemmelsene. At det vises til nytt krav for støy, i hht forurensningsforkriften kap. 30, i bestemmelsene vil sannsynligvis ikke medføre noen vesentlig endring. Støv Skillingsveien Sameieforening på Tanem har klaget på støvplager. Skog er tatt ut på naboeiendommen til Øvre Forset. Dette har ført til økt innsyn til massetaket fra Tanem og sannsynligvis også økt støvflukt fra steinbrudd og grustak. Hovedvindretningen i området er sør/sørvestlig og vil være ugunstig for bebyggelsen på Tanem. Plan for avlutning av deler av oppfyllingsområdet sør for skolen er godkjent av kommunen. En forlengelse, med bredde 50 m, av eksisterende skogkledde buffersone på Forset Øvre er her et krav. Dette vil hindre noe av støvflukten mot Tanem og dessuten hindre innsyn. Utskilling/sedimentering av

86 finmaterialer i dammer reduserer støvmengdene. Ellers vil en modernisering av knuseverk virke positivt. Transport medfører også spredning av støv. Dette spres særlig i fuktig vær, når bilene tar med seg fin masse ut på vegnettet. Krav om avbøtende tiltak må overholdes. Støv kan medføre helserisiko, støvplage og nedsmussing. Forurensningsforskriften, kap. 30, 30-5, sier at Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m 2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Grenseverdier mht. svevestøv (PM 10 ) er fastsatt i forurensningsforskriften, kap. 7, 7-6. Døgngrenseverdi er her satt til 50 mikrog/m 3 årsmiddel 40 mikrog/m 3. Institutt for geologi og bergverk ved NTNU har gjort målinger i perioden (dvs. 15 måneder) ved Langmo og Kårstad. Måleprogrammet ble startet opp da knuseverket og produksjonen i bruddet kom i ordinær drift. Det ble konkludert med at begge målepunkt kan karakteriseres som lite forurenset når det gjelder støvnedfall. Mineralsk andel av totalt støvnedfall, dvs. det som i hovedsak kan knyttes opp mot bedriftens aktiviteter i forbindelse med stein- og masseuttak, utgjør mindre enn 50 % av totalt støvnedfall som belaster de to målepunktene. Verdiene var klart høyere ved Kårstad enn ved Langmo. Estimert svevestøvnivå, som er basert på gjennomsnittlig støvnedfall for måleperioden, ligger også på et nivå som karakteriseres som lite forurenset. Undersøkelser viser at støvnedfallet som typisk belaster naboer og nærområder ofte ligger på et lavere nivå enn mange tror. Støvbelastning i tettsteder med høy trafikkintensitet er ofte høyere. Det er videre klare årstidsvariasjoner. Rystelser Det er foretatt rystelsesmålinger av Rambøll AS på en av bygningene ved Kårstad ved sprengning i bruddet. Det ble her ikke registrert målbare rystelser. Avrenning Slamdammer er etablert for vasking av grus. Vannet tas fra myrdammer vest for grustaket. Vannet fra vaskeanlegget infiltreres i underliggende masser. Grasmyrbekken har i dag sitt naturlige leie gjennom grustaket og mottar det vesentligste av overflateavrenning til området. En mindre bekk renner langs kanten av grustaket fra nord. Begge har utløp til Tullbekken. Det ble i 2009 gjort prøvetaking av partikkelholdig avrenning på to lokaliteter. Institutt for geologi og bergverk, som har gjort målingene, konkluderer med at innholdet av partikulært materiale i slamprøvene er lavt, og godt under veiledende norm for avrenning. Friluftsliv Grunneier har opparbeidet ny gruslagt sti mellom steinbrudd og grustak. Idrettslaget kjører opp skiløype på stien. Tanem skole og Tanem barnehage har tillatelse fra grunneier til å bruke utmarksområdet vest for masseuttaket til organisert lek. Det er oppført varmestue, gapahuk, leirbålplass etc. innenfor reguleringsområdet. Friluftsområdene rundt grustaket og steinbruddet vil utsettes for økende støybelastning jo nærmere produksjonsområdet de ligger. Det vil således være en fordel å flytte knuseanlegg for pukkproduksjon inn i steinbruddet. Idrettsrådet og Skillingsveien Sameieforening har pekt på at det er vanskelig å ferdes på stien på strekningen forbi steinbruddet. Tiltakshaver og Idrettslaget har imidlertid vært i dialog om en løsning på dette.

87 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune Plandato: Dato for siste revisjon av planen: Dato for kommunestyrets vedtak: Reguleringsendring, kommunestyrets vedtak: Planident: K Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. Området reguleres for følgende formål: 6. SPESIALOMRÅDER - Massetak / grustak - Massetak / steinbrudd - Buffersone mot annen arealbruk KOMBINERTE FORMÅL - Skogbruk / massetak 6. SPESIALOMRÅDER. Massetak / grustak - Område G1, G2 og G3 er områder for uttak av grus. Områdene kan nyttes til område for lagring / transport av masser og område for industri basert på masser. Lagring gjelder også tilførte masser. Masser som tillates ført inn i massetaket skal godkjennes av rette myndighet. Området tillates kun oppfylt permanent eller over lengre tid med rene masser. Rene masser defineres som kun stein, jord, tegl og betong fri for armering og PCB. Området kan også nyttes til transport og lagring for skogbruksvirksomhet. - Masser for knusing tillates ikke ført inn i massetaket. - Masseuttak og foredlingsvirksomhet i grustaket de første ca. 40 år, fram til ca. år 2040, skal forgå innenfor område G1. Uttaket innenfor område G1 skal foregå over kote 140 moh. - Masseuttak i område G2 kan igangsettes når område G1 er avsluttet i hht driftsplan. Uttaket skal foregå over kote 140 moh. - Masseuttak i område G3 kan igangsettes når område G2 er avsluttet i hht driftsplan. Område G3 omfatter også arealene for områdene G1 og G2 under kote 140 moh. Uttaket innenfor område G3 skal foregå over kote 125 moh. - Knusing, sortering og annen støyende produksjon skal være skjermet mot omgivelsene med støyvoller som er tilstrekkelig høye til å gi en akseptabel skjerming. - Støy fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 30 Forurensninger fra 1

88 produksjon av pukk, grus, sand og singel. Kommunen kan gi pålegg om støydempende tiltak. - Program for støymålinger i nærliggende boligområder skal utarbeides. Dette skal ligge ved søknad om tiltak. Fagekspertise skal benyttes. - Støv fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning kap.7, Lokal luftkvalitet og kap.30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Kommunen kan gi pålegg om støvdempende tiltak. Tiltak for å dempe støvplager skal vedlegges søknad om tillatelse til tiltak. - Grustaket skal sikres slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelig for allmennheten. - Virksomheten i grustaket skal følge driftsplan i tråd med Bergvesenets retningslinjer. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen, og revideres hvert 5. år. - Virksomhet i forhold til regulerings- og driftsplan rapporteres årlig til kommunens kontrollinstans, fra tiltakshaver Massetak / steinbrudd. - Område S1 er område for uttak av fjell. Området kan nyttes til område for lagring / transport av masser og område for industri basert på masser. Lagring gjelder også tilførte masser. Masser som tillates ført inn i massetaket skal godkjennes av rette myndighet. Området tillates kun oppfylt permanent eller over lengre tid med rene masser. Rene masser defineres som kun stein, jord, tegl og betong fri for armering og PCB. - Knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet skal plasseres i steinbruddet. - Masser for knusing tillates ikke ført inn i massetaket. - Uttaket skal foregå over kote 180 moh. og under kote 240 moh. - Bruddvinkelen, dvs. vinkelen mellom horisontalplanet og gjennomsnittlig stigning på veggen, skal være maksimum 52. Pallhøyder skal normalt ha høyder på inntil ca.12 m og sikringshyller med ca. 5 m bredde. - Støy fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 30 Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Sprengning er unntatt fra disse begrensningene. Kommunen kan gi pålegg om støydempende tiltak. - Program for støymålinger i nærliggende boligområder skal utarbeides. Dette skal ligge ved søknad om tiltak. Fagekspertise skal benyttes. - Bedriftens internkontrollsystem skal inneholde rutiner for sprengning. - Støv fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning kap. 7, Lokal luftkvalitet og kap.30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel.. Kommunen kan gi pålegg om støvdempende tiltak. Tiltak for å dempe støvplager skal vedlegges søknad om tillatelse til tiltak. - Steinbruddet skal være sikret med inngjerding mot uvedkommende og dyr og ellers etter lov om bergverksdrift. Sikringstiltak skal framgå i driftsplan. - Virksomheten i steinbruddet skal følge driftsplan i tråd med 2

89 Bergvesenets retningslinjer. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen, og revideres hvert 5. år. Det stilles krav om uttaksplan og avslutningsplan. - Virksomhet i forhold til regulerings- og driftsplan rapporteres årlig til kommunens kontrollinstans, fra tiltakshaver. Driftstider. - Sprengning er tillatt mandag fredag kl Opplasting og inn- og utkjøring av masser er tillatt mandag torsdag kl , fredag kl og lørdag kl Opplasting av stein tillates ikke fra fredag kl mandag kl Knusing, sortering, boring med mer er tillatt mandag fredag kl Produksjon av matjord er tillatt mandag fredag kl Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. Bygninger og konstruksjoner. - Bygninger og konstruksjoner i tilknytning til driften kan oppsettes. Veger. - Massetaket får hovedadkomst fra riksveg 704 etter dagens trase som vist på planen. - Interne veger anlegges etter behov i tilknytning til driften. - I frisiktsonen som vist på plankartet skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegers planum. - Ved innkjøring fra riksvei 704 skal det settes opp låsbar bom som sperrer adkomsten til driftsområdet. Bommen skal være låst når det ikke foregår aktivitet i grustaket eller steinbruddet. - Ved bommen settes det opp skilt med forbud om å ferdes i grustak og steinbrudd. Avrenning. - Ved behov anlegges slamdammer for å hindre avrenning av finstoff til Tullbekken. - Det skal tas årlige vannprøver fra Grasmyrbekken. Resultatet skal sendes kommunen. Buffersoner mot annen arealbruk. - Område BS1 og BS2 skal nyttes til buffersone / vegetasjonsbelte og være skogbevokst slik at de begrenser støvflukt og skjermer mot innsyn i massetaket. - Det kan foretas et begrenset uttak av skog fra buffersonene for å foreta skjøtsel av skogen, men uttaket må ikke bli så omfattende at det åpner for støvflukt og innsyn. - Verneskogen i buffersonene skal drives i samsvar med planteplan godkjent i driftsplanen. Turstier. - Dagens sti som krysser område G1 helt i nord kan benyttes av gående 3

90 inntil masseuttaket kommer så nært at ferdsel ikke er tilrådelig. Før dette skjer skal ny turtrase være opparbeidet gjennom buffersonen som vist på planen. - Regulert område skal være åpent slik at gående kan krysse i nord-sydretning. Dagens trase gjennom område G2 kan benyttes inntil masseuttak igangsettes innenfor dette området. Før dette skjer skal ny turtrase være opparbeidet gjennom tilliggende buffersone som vist på planen. - Eksisterende skogsveg regulert til landbruk og kombinert formål for skogbruk og massetak skal være åpen for gående. - Ved turstier settes det opp skilt med forbud om å ferdes i grustak og steinbrudd. Midlertidig eller permanent avvikling av virksomhet etter denne reguleringsplan. - Driften kan avvikles eller stilles midlertidig i bero ved hele eller deler av massetaket. Hva som er permanent avviklet som massetak og hva som er midlertidig stilt i bero skal framgå av godkjent driftsplan. Områder hvor det ikke skal foregå uttak eller annen drift i en periode på 5 år bør betraktes som midlertidig stilt i bero. - Det skal iverksettes tiltak for å begrense støvflukt fra områder som er stilt i bero. - Skråninger i avsluttet område (G1, G2, G3), som ikke berører neste uttaksområde, skal planeres og tilsåes senest innen 2 år etter avsluttet grusuttak. Skråninger i deler av områder der uttak er avsluttet, skal planeres og tilsåes. Ingen skråninger skal være brattere enn 1:2. Bruddkanten må avrundes, slik at de går naturlig inn i landskapet. Humusholdig masse over fjell skal være minimum 0,5 m, og stedegne treslag benyttes. - Ved avvikling av steinbrudd skal horisontale arealer som ikke er regulert til annet formål, være tildekket med minimum 30 cm løsmasse, tilsådd og tilplantet. Steinbruddet må være sikret slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelig for allmennheten. - Etter hvert som et område i steinbruddet er ferdig utdrevet, skal det istandsettes. Det enkelte delområde skal være ferdig pallert og tilsådd/ beplantet senest 2 år etter at det er ferdig utdrevet. Avslutning av bruddet må tilpasses omkringliggende terreng på best mulig måte, også under drift. - Der driften er avsluttet kan masser fra randsonene brukes til terrengarrondering og tildekking / planering innenfor planområdet. Bruken av massene i randsonen skal framgå av godkjent driftsplan. - Ved avvikling av virksomhet etter denne reguleringsplan skal områder tilbakeføres til landbruksformål. Automatisk fredete kulturminner. - Rundt kullgrop R1 og kullgrop R2 er det avsatt en sikringssone på 5 meter hvor det ikke kan gjøres tiltak uten godkjenning fra Sør- Trøndelag fylkeskommune. - Før iverksetting av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgraving av de registrerte automatisk fredete kulturminnene, to 4

91 kullgroper som kommer i konflikt med tiltaket. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes. KOMBINERTE FORMÅL. Skogbruk / massetak. - Området kan nyttes til transport og lagring for skogbruksvirksomhet. Områdene kan også nyttes til transport av maskiner og utstyr samt begrenset massetransport for virksomheten i steinbruddet. 5

92

93

94

95

96

97 Klæbu Kommune Postboks Klæbu Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter Tanem SU har i møte behandlet høringsutkastet for reguleringsendring av Masseuttak ved Øvre Forseth. Generelt sett har SU ved Tanem Oppvekstsenter ingen innsigelse mot den foreslåtte reguleringsendringen. Vi har derimot noen innspill som vi ønsker hensyntatt ved en evt. godkjennelse av reguleringsendringen. A) Endring av driftsperiode: Vi oppfatter fjerning av 5-årstillatelsen slik at det nå vil åpnes for permanent drift av masseuttak, masselagring og masseforedling innenfor det regulerte området i overskuelig fremtid (Område G1 i de kommende 40 år og område G2 og G3 uten tidsperspektiv). I den forbindelse ber vi om det i reguleringsbestemmelsene innfelles krav om gjennomgang av hele driften hvert 5.år (for eksempel ifm. Direktoratet for Mineralforvaltnings periodevise gjennomgang av driftsplan) slik at evt. ulemper ved utvidelsen av uttaksområdene blir ivaretatt og evt. driftsstans muliggjort, uten at tiltakshaver nødvendigvis bryter med lovverk og rammetillatelser. B) Driftstider: Nabolaget ser at driften i anlegget foregår utover det som er tillatt ihht. Fylkesmannens bestemmelser. SU ber om at driftstider følges og kontrolleres av kommunen med jevne mellomrom. C) Plassering av knuseverket: For oss ser det ut som knuseverket vil komme høyere opp i dagen ved plassering inne i steinbruddet. Vi er bekymret for at dette kan risikere økning av støy- og støvnivå, også fordi selve bruddet kan virke som en megafon for lyden fra knuseverket. Vi ber derfor om at det i etterkant av en evt. flytting av knuseverk blir foretatt nye støy- og støvmålinger ved skolen og boligområdet rundt, på et tidspunkt hvor det er full drift i knuseverket og hvor det sammenfaller med vindretningen. Det er observert støvskyer som følger hele åsryggen i retning av oppvekstsenterets område på dager hvor vinden står denne veien. D) Trafikk: En permanent drift av masseuttaket, men påfølgende oppfylling i etterkant av evt. avvikling, vil føre til økt trafikk av tunge kjøretøy. Det er allerede i dag en forholdsvis belastende lastebiltrafikk langs riksveien, og det utvises liten respekt for fartsgrensene i området. Selv om det er undergang under riksveien blir det stadig observert både voksne og barn som krysser veien i krysset Riksvei 704 og Brannåsveien. Det er svært dårlig sikt i begge retninger rundt den siste svingen i toppen av bakken ved dette krysset, noe som gjør ferdsel her risikofylt. Dette kan vel neppe gjøres noe med ifm. en reguleringsendring, men vi ber om at dette blir et tema mellom kommunen og tiltakshaver i prosessen med reguleringsendringen. Det er ofte observert lastebiler med opplagt for mye last på lasteplanet, og evt. nedfall i høy fart av denne lasten vil lett skade et menneske med fare for både liv og helse (faren er også stor for at dette kommer over kanten akkurat ved

98 undergangen). E) Generelle friluftslivshensyn: Ved en permanent drift av masseuttaket, vil det på et eller annet tidspunkt komme en konflikt mellom drift og friluftslivsinteresser. Området er ivrig brukt av både skolen og beboerne på Tanem. Vi ber kommunen om å sikre at hensynet til allmennhetens bruk og ferdsel i området ivaretas på best mulig måte for fremtiden i arbeidet med reguleringsendringen. Tiltakshaver skal ha ros for det arbeidet som er nedlagt frem til i dag for å møte allmennhetens ønske om bruk av marka, og vi håper at dette fortsetter også i fremtiden. Med vennlig hilsen SU ved Tanem oppvekstsenter Geir Arne Skogstad leder.

99 Peder Tulluan og Kristine O Stene 7540 Klæbu Klæbu kommune 7541 Klæbu Vedr vesentlig reguleringsendring i steinbrudd, Øvre Forset Viser til brev fra Klæbu kommune datert vedr høring utvidelse av drift i steinbruddet til Forset grus. Iht høringsbrevet ønsker Forset Grus å fortsette drift i bruddet, ut over dagens reguleringsplan. Nytt planutkast innebærer endringer som f eks fast knusing av stein i bruddet. Etter det en forstår, innebærer ikke denne søknaden utvidelse av steinbruddets areal, men forslag til ny kommuneplan tar høyde for en vesentlig utvidelse sørover, dvs dobling i areal. Vi bor på Tulluan Nordre, på samme flate som til Kårstad (hvor det er foretatt målinger av støy, støv og rystelser), men mer rett foran, rett øst for bruddet. Vi bor på noenlunde samme høydekote som bruddet med en dal imellom. Avstanden til bruddet er m. Det er fri sikt dit, mao ingen naturlig skjerming. Vestre langvegg på vårt toetasjes bolighus står vendt rett med Forsetlia, så støyen fra knusing og annen virksomhet i bruddet treffer rett på vinduer og vegg og blir sjenerende også innendørs. Sjenerende blir støyen også på østsiden av huset. Låvevegger og andre husvegger i firkanttunet bidrar til å akkumulere og forsterke lydbildet. Pga nærheten til bruddet, manglende skjerming, plassering av bolighuset og utformingen på gårdstunet vårt, er vi blant dem som er mest eksponert for ulempene fra steinbruddet, ikke minst støy. Slik driftsmønsteret er nå, har støyen tiltatt BETRAKTELIG i det siste. Knusinga pågår på en pall høyt oppe i bruddet, med minimal skjerming mot oss. Mens husets fire vegger tidligere ga en viss skjerming, er støyen nå til konstant sjenanse innendørs. En har mao ingen mulighet til å flykte unna støyen. Den omgir oss konstant når vi er hjemme. Vi ønsker naturligvis ikke å bli tvunget til å oppholde oss borte på dagtid pga sjenerende støy. Som bonde, har jo også den ene av oss arbeidsplassen sin her. Dersom støyen forblir værende på dette nivået framover, frykter vi den vil få negative konsekvenser for helsa vår. Det er svært beklagelig at ett firma påvirker hverdagen, bomiljøet og dermed livskvaliteten vår så pass negativt. Vi ønsker ikke at dette fortsetter på denne måten. I tillegg til tiltakene som skal vurderes i reguleringsplanprosessen, må det gjennomføres noen tiltak umiddelbart, bl a bedre skjerming østover og mer miljøvennlig plassering av knuseverket. Vi bidrar gjerne med våre opplevelser og erfaring ift dette. I tillegg til de to strakstiltakene nevnt over har vi følgende innspill til reguleringsplanutkastet: STØY -Driftstidene må ikke utvides! De bør tvert imot begrenses, ikke minst ettermiddag/kveld -Drift bør unngås i høytider (mellomjula, den stille uke ) og dessuten minst en uke fri for aktivitet i fellesferien om sommeren

100 -Driftstidene må respekteres og etterleves! -Knuseverket må plasseres mer skjermet, nede i bruddet med god skjerming mot øst -Innbygging av knuseverket må vurderes, slik Franzefos AS har gjort i Skjøla STØV -Bedre tiltak for å hindre støvflukt, bla ved vanning LANDSKAP - Såret i lia må kamufleres beste mulig visuelt -Det må ikke tas ut stein på enda høyere kote enn dagens uttak SPRENGING -Fortsatt viktig med varslingsmulighet ved sprenging -Det bør ikke sprenges ut for stort volum pr gang ANNET -Det må tilrettelegges en attraktiv og tilgjengelig sti forbi bruddet -Gyldighetsperioden på reguleringsplana må settes til maks 10 år -Årlig uttaksvolum må ikke økes -Viktig med jevnlige målinger av støy, støv, rystelser, avrenning etc. -Vurdere andre avbøtende tiltak. F eks støyisolering av mest utsatte boliger? De fleste punktene utdypes under. Hele uttalelsen må derfor leses. STØY Som nevnt over: Støyen fra bruddet har knapt vært så sjenerende som den er nå i disse dager. Det er en ganske uutholdelig tanke dersom vi skal være utsatt for nåværende intense støyeksponering i årevis framover, - kanskje resten av livet. Noe må derfor gjøres, både på kort og lengre sikt!! Får tiltakshaver fortsette driften i steinbruddet, hvordan kan støyulempen begrenses videre? To tiltak er essensielle: 1.begrensning i driftstider og 2. bedre skjerming mot øst. (Men det er viktig å presisere at ingen av disse tiltakene vil kompensere helt og fullt for tapet av et godt bomiljø!!) 1) Begrensning i driftstider Driftstidene som fylkesmannen har fastsatt gjennom utslippstillatelsen skal iht. planbeskrivelsen fortsatt legges til grunn. Denne tilsier bl a at det ikke skal være drift i steinbruddet på lørdager og søndager, etter kl 20 mandag-torsdag og etter kl 17 fredager og ikke før kl 7 hverdager. Ofte gjør støyen det ubehagelig å oppholde seg i hagen og på terrassen. Og i det siste også innendørs, som nevnt. I dette perspektivet er det viktig for livskvaliteten vår at vi har stille perioder i attraktive deler av uka. Skal dette oppnås, må driftstidene strammes inn. Det påpekes i planbeskrivelsen at de siste støymålingene (fra tre år tilbake) viser at støykravet for Kårstad vil være overskredet hvis anlegget er i drift mellom kl 18 og 20. Det refereres da til tidligere retningslinje TE-506, men sier uansett mye om en stor støyulempe som bør begrenses på kveldstid. I støyrapporten skriver Rambøl at Lyden oppfattes ikke som ubehagelig. Dette stemmer ikke for Tulluan N i dagens situasjon. Spesielt knusing, sortering og lessing aktiviteter med stort innslag av impulsstøy er sterkt sjenerende. Ikke minst fordi støyen pågår over lang tid, gjerne 13 timer i ett

101 strekk. I en høringsuttalelse til fylkesmannen utslippstillatelse ( ) skrev 14 naboer flg: I husstandene nær steinbruddet på Egga, Bromstadtrøa og nordlige Tulluan bor det bortimot 30 barn. Virksomhet fra kl 7 til 20 er hele den tiden de minste ungene våre er våkne! Både barn og voksne skulle fortjene noen timer leke- og oppholdstid utendørs i dagslys hver dag uten sjenerende bakgrunnsstøy fra steinbruddet. På kveldstid bør virksomheten i steinbruddet avsluttes kl 17, mao samme tidspunkt som knuse- og soteringsaktiviteten skal avsluttes. (Det var også kl 17 at reguleringsbestemmelsene fra Klæbu kommune la opp til at det skulle være stans i uttak av fjell) Dette er betraktninger som fortsatt er like aktuelle. Ikke minst i lys av siste støymåling fra januar Mao bør det ikke være virksomhet i bruddet etter kl 17 eller 18 mandag-torsdag og ikke etter kl 17 fredager, jfr utslippstillatelsen fra fylkesmannen. - Ville ikke blitt overrasket om målinger gjort i husveggen vår i dag hadde gitt utslag over tillatte grenseverdier. Men her er bevisbyrden vanskelig. Når det er flere år mellom støymålingene og en som beboer ikke har utstyr til å foreta målinger, er det vanskelig å slå i bordet med decibelverdier. Uansett er det essensielt at en møter forståelse for at støy handler om mer enn db-verdier. Opplevelse av og sjenanse for støy må tas på alvor! Tidspunkt for knusing bør begrenses til en kortere del av dagen enn pr i dag, da dette er den aktiviteten som framkaller den mest intense, gjennomtrengende støyen. Denne støyen er også plagsom innendørs, over hele huset. En løsning kunne også være knusefrie dager, i tråd med avsnittet under om viktigheten av forutsigbarhet. Det ville også vært et heldig tiltak å unngå drift i steinbruddet i høytider (mellomjula, den stille uke ) og dessuten minst en uke i fellesferien om sommeren. Og: Driftstidene må respekteres og etterleves! Dagens driftstider blir tidvis ikke overholdt. Senest denne uka har det vært oppstart i bruddet før kl 7. Onsdag 12.januar var det kraftig støyende virksomhet i steinbruddet allerede før kl 6.30, mao en halvtime før utslippstillatelsens driftstider tillater aktivitet i bruddet. Da våkner en av den harde slamrende lyden som håndtering av steinmasser jo framkaller. Det har også vært aktivitet i bruddet på lørdagsettermiddager og kvelder etter kl 20. Det mest ekstreme bruddet på driftstidene var søndag 21. mars 2010 kl 11.00, da det var virksomhet med anleggsutstyr lengst nord i bruddet! Det er svært viktig med forutsigbarhet når det gjelder støy, - at en vet når støyen starter og ikke minst opphører. Like ens at en kan se fram til en helg (både lørdag og søndag), der omgivelsenes lydnivå er som i gode gamle dager før steinbruddet påførte oss den store støyulempen vi lever under i dag! 2) Bedre skjerming mot øst I ei bratt østvendt li kan det være vanskelig å skjerme godt nok mot øst. Lia bidrar også til å kaste lydene framover. Samme problemstiling virker også til en viss grad å gjelde for de store boligfeltene like øst for Nidelva. Støyplagene er derfor størst når driften pågår høyt oppe i lia, - og det er gjør den jo ofte, som nå. Det er derfor meget uheldig at den mest sjenerende virksomheten knusing av stein pågår på et galleri. I høringsbrevet fra kommunen av angår 3. pkt i forslag til reguleringsending knusing. Grunnen til kravet om at knuseverket skal plasseres i steinbruddet er at det nå er tatt ut så mye stein at det er plass til å lokalisere knuseverket hit, og at denne plasseringen vil skjerme best for støy og støv Det vises til at det nå er mulig å flytte

102 knuseverket og at Bruddet må da skjermes i framkant Også i planprosessen som pågikk for 6-7 år siden, ble det fokusert på at knusinga skulle flyttes fra lokaliseringa i grustaket og inn i bruddet når det var mulig ut fra skjerming etc. Men dagens plassering av knuseverket oppe på en pall høyt i steinbruddet er jo mer eksponert for nærmiljøet enn noen gang. Det er naturligvis mulig å forstå at det er fordelaktig med kort avstand fra steinuttak til knuseverk, og at det er praktisk å kunne tippe knuststein utover en skrent i bruddet. Men dette er altså et annet driftsmønster enn det vi har forstått det skulle legges opp til, ut fra formuleringer som inne i steinbruddet. Med dette forstod vi plassering lavt og langt sør i bruddet, - og med god skjerming rundt. Hvis plassering nede i bruddet ikke er mulig ennå, bør all knusing skje i grustaket inntil videre. I tidligere planprosess nevnes det i saksframlegg at innbygging av knuseverk er nevnt/vurdert. Dersom hensiktsmessig støyreduksjon ikke kan oppnås med plassering i bruddet, må innbygging av knuseverk gjennomføres her også, i likehet med hos Franzefos AS i Skjøla. Å minimere ulemper/utslipp/ forurensing mest mulig for omgivelsene er for øvrig i tråd med krav i utslippstillatelsen fra fylkesmannen (av ). Av driftsmessige hensyn har den vesle bergryggen mot øst blitt fjernet mer og mer. Støyvoller etablert mot stien/vegen har ikke samme effekt for oss, da disse er lavere. Det som gjenstår av denne ryggen må ikke reduseres ytterligere. Planbeskrivelsens formulering Bruddet må da skjermes i forkant burde tilsi at ryggen heller bør bygges høyere for å gi bedre skjerming. Av støymessige årsaker vil det være en fordel om det ikke tas ut stein høyere enn på dagens max-nivå. Jo høyere en går i terrenget, jo mer vil støyen bære utover. STØV Det er altså støyen fra steinbruddet vi plages av pr i dag, men nevner også et annet OBS-punkt; støv. Planbeskrivelsen viser til støvmålinger som er foretatt i perioden Det nevnes at Kårstad hadde klart høyere verdier enn Langmo. I forbindelse med knusing har det gjerne ligget et tykt støvlag fra like nord for Egga og langt nordover mot Tanem. Dette utgjør store støvmengder! Det er all grunn til å legge føre-var-prinsippet til grunn og se nærmere på tiltak som kan begrense støvet! Mener det tidligere var snakk ulike støvdempende tiltak ifm knusing i gruva, bl a vanning. Hvilke tiltak er nå satt i verk nå for å hindre den nevnte støvskyen? På dager uten nedbør bør vanning absolutt vurderes. Også med tanke på støv, må knusinga skje så skjermet som overhodet mulig. Dette må naturligvis ikke bare gjelde skjerming mot Tanem, men også mot øst. Helseeffekter Som kjent kan langvarig påvirkning av støy og støv få negative konsekvenser for folks helse. Helseeffektene av tiltaket er lite utredet, både når det gjelder støv og støy. (I september 2005 påpekte K Stene og J T Braa dette i et brev til Klæbu kommunes miljørettede helsevern, med tanke på en tilsvarende utredning som kommunelegen bl a har gjort for skytebanen. Også Fylkeslegen ba Klæbus miljøretta helsevern se på saken, men uten at det skjedde noe.) Nåværende reguleringsendring burde være en anledning til å se nærmere på nabolagets langvarige helseeffekter av tiltaket. På miljøstatus.no og

103 Folkehelseinstituttets nettsider kan en lese om helseeffekter av støy. Noen av effektene som nevnes her er kjente LANDSKAP Nå, når så pass mange tonn masse er tatt ut, er steinbruddet blitt et visuelt sår i Vassfjellia. Såret er naturligvis blitt et svært dominerende element i utsikten vår, men kan også ses fra mange steder i bygda. En fjellrygg av en viss høyde i forkant av bruddet kan være nyttig for å dempe støy men også vært en fordel mht innsyn. Ryggen må ikke reduseres ytterligere. Uttaksmønsteret må legges opp slik at det tas bort minst mulig skog i front og at mest mulig av naturlige fjellrygger blir stående igjen mot øst. I planforslaget er lagt opp til å gjøre noen endringer nordover i planområdet av visuelle hensyn. På samme måte må det gjøres endringer i plana mtp oss som bor øst for bruddet. Å beholde mest mulig av en fjellrygg mot øst er viktig for begrensning av både støy OG innsyn. Av samme grunn bør det ikke tas ut stein høyere i terrenget enn det som gjøres nå. SPRENGING Forutsigbarhet er også et viktig element når det gjelder sprengning. Vi har stort sett mottatt sprengningsvarsel på e-post og kan dermed være forberedt. Det er fortsatt viktig med varslingsmulighet ved sprenging Det bør ikke sprenges ut for stort volum samtidig for å motvirke evt rystelser. ANNET Friluftsliv For friluftslivet er det viktig at det tilrettelegges en attraktiv og tilgjengelig sti foran bruddet. Attraktiviteten ved å ferdes i dette området er betydelig redusert nå sammenliknet med for bruddet ble etablert, jfr omtalen av dette i planbeskrivelsen. Dette er synd, da vegen sørover fra Tanem har store kvaliteter pga at den er flat og lettgått. Her er det i følge planbeskrivelsen tiltak på gang. Tiltakene må gjennomføres på en god måte, og de må følges opp framover. Varighet av ny reg.plan Det er også hensiktsmessig at også kommende reguleringsplan datostemples. Bedriften må mao ikke gis blankofullmakt for all framtid. Det er jo i hovedsak i planprosesser og høringer en som beboer blir informert og kan komme med synspunkter. Planas gyldighetsperiode bør ikke være lenger enn 5 eller 10 år, bl a for at erfaringer, planer osv kan komme opp til diskusjon også framover. Det bør naturligvis være en ny høring av tiltaket dersom bruddets areal skal dobles, slik det foreslås i kommuneplanutkastet. Avbøtende tiltak Dersom bruddet skal fortsette og det ikke blir bedring i konsekvensene av bruddet, f eks når det gjelder støy, må det vurderes avbøtende tiltak, f eks støyisolering for utsatte husfasader. Dette bør bekostes av tiltakshaver, jfr prinsippet forurenseren betaler.

104 MILJØVENNLIG STEINBRUDD I flere runder ble steinbruddplanene i Forsetlia nedstemt av formannskapet i forrige planprosess, bl a Sommeren 2004 sendte derfor tiltakshaver brev til kommunen med forespørsel om å få utrede et mer miljøvennlig alternativ til steinbrudd. Politikerne åpnet opp for dette. Et mer miljøvennlig alternativet ble sendt på høring våren 2005, og gikk som kjent gjennom i politisk behandling i juni, i kommunestyret med kun to stemmers overvekt. I forhold til opprinnelig forslag bestod dette bl a i begrenset varighet (5 år) og begrenset areal. Ved utvidet drift og etter hvert evt utvidet areal er en over i alternativet som ble nedstemt Dét bør være en tankevekker! Steinbrudd-drifta etter hvert har framstått mer omfattende enn det som ble kommunisert i forkant. Med dagens tiltatte støyplage framstår virksomheten i bruddet som alt annet enn miljøvennlig. For oss hadde det beste naturligvis vært at driften i steinbruddet opphørte. Skal driften fortsette må driftskonseptet legges opp på en miljøvennlig måte, jfr intensjonene i Denne tankegangen må også få konsekvenser for dagens plassering av knuseverket, jfr avsnittet Støy. Knusa må med det aller første plasseres skjermet inne/nede i bruddet, evt i grustaket inntil dette er mulig med flytting. Med hilsen Kristine O Stene Peder Tulluan

105

106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 140 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/39-3 Midlertidig forbud mot tiltak langs Fv 704 Rådmannens innstilling Av hensyn til planleggingen av Fv 704 og tilhørende anlegg vedtar formannskapet med hjemmel i plan- og bygningsloven 13-1 midlertidig forbud mot tiltak. Forbudet gjelder områder langs Fv 704 fra kommunegrensen i Skjøla til næringsområdet, Tulluan. Områdene samsvarer med vedtak og er avgrenset slik: Inntil 30 m fra senterlinje for eksisterende riksveg i områder som er regulert til utbyggingsformål. For øvrig inntil 50 m fra senterlinje for eksisterende riksveg og alle alternative traseer vist i Rambølls rapport datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Formannskapets sak 128/08, møte Rv 704 virkemidler for styring av arealbruk 2. Kart som viser tidligere vedtatt bygge- og deleforbud Saksopplysninger Formannskapet vedtok bygge- og deleforbud langs Rv 704: Av hensyn til planleggingen av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg vedtar formannskapet med hjemmel i plan- og bygningsloven 33 midlertidig dele- og byggeforbud. Forbudet gjelder områder langs Rv 704 fra kommunegrensen i Skjøla til næringsområdet, Tulluan. Områdene er avgrenset slik: - Inntil 30 m fra senterlinje for eksisterende riksveg i områder som er regulert til utbyggingsformål. - For øvrig inntil 50 m fra senterlinje for eksisterende riksveg og alle alternative traseer vist i Rambølls rapport datert Vedtaket var hjemlet i plan- og bygningsloven av 1985, der bl.a. følgende framgår: Er reguleringsspørsmålet ikke endelig avgjort senest 2 år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort Departementet kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Det ble ikke søkt om forlengelse av fristen innen Forbudet er dermed falt bort. I forslaget til ny kommuneplan er det tatt inn en hensynssone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven (av hensyn til planlegging av Fv 704 ). Hensynssonen har samme utstrekning og funksjon som det tidligere bygge- og deleforbudet. Den nye kommuneplanen er imidlertid ikke vedtatt ennå.

107 I påvente av kommuneplanvedtaket kan det fattes nytt midlertidig forbud mot tiltak med hjemmel i 13-1 i den nye plan- og bygningsloven av Regelverkets innhold er omtrent det samme som før. De viktigste forskjellene er at forbudet nå gjelder 4 år, og at kommunen selv kan forlenge fristen. Av loven framgår bl.a. følgende: Midlertidig forbud mot tiltak Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen Varighet og frist Er planspørsmålet ikke endelig avgjort senest fire år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort. Tidligere innsendte forslag til oppretting eller endring av eiendom og søknader om byggetillatelse tas straks opp til behandling og avgjørelse Fristforlengelse Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Vedtak må treffes innen fristens utløp. Ved fristforlengelse kan kommunen eller departementet bestemme at berørte grunneiere, straks eller fra et bestemt tidspunkt, gis rett til å kreve innløsning som om eiendommen eller den del av eiendommen som berøres av byggeforbudet var blitt regulert til offentlig trafikkområde, friområde Et vedtak om midlertidig forbud mot tiltak krever fortsatt ikke høring eller varsling på forhånd, men det regnes som et enkeltvedtak som berørte må få melding om, og som de har klagerett på. Vurdering Planleggingen av Fv 704 antas å vare i 3-4 år. Det er derfor fortsatt behov for et midlertidig forbud mot tiltak. Siden ny kommuneplan ennå ikke er vedtatt, vil rådmannen anbefale at det fattes et nytt vedtak etter plan- og bygningsloven Økonomiske og administrative konsekvenser Eventuell senere fristforlengelse kan føre til krav om innløsning, jf. plan- og bygningsloven 13-3.

108 Sak 128/08 RV VIRKEMIDLER FOR STYRING AV AREALBRUK Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 128/08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /07 Formannskapet Formannskapets vedtak: Av hensyn til planleggingen av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg vedtar formannskapet med hjemmel i plan- og bygningsloven 33 midlertidig dele- og byggeforbud. Forbudet gjelder områder langs Rv 704 fra kommunegrensen i Skjøla til næringsområdet, Tulluan. Områdene er avgrenset slik: - Inntil 30 m fra senterlinje for eksisterende riksveg i områder som er regulert til utbyggingsformål. - For øvrig inntil 50 m fra senterlinje for eksisterende riksveg og alle alternative traseer vist i Rambølls rapport datert Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Av hensyn til planleggingen av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg vedtar formannskapet med hjemmel i plan- og bygningsloven 33 midlertidig dele- og byggeforbud. Forbudet gjelder områder langs Rv 704 fra kommunegrensen i Skjøla til næringsområdet, Tulluan. Områdene er avgrenset slik: - Inntil 30 m fra senterlinje for eksisterende riksveg i områder som er regulert til utbyggingsformål. - For øvrig inntil 50 m fra senterlinje for eksisterende riksveg og alle alternative traseer vist i Rambølls rapport datert SAKSUTREDNING Side 1 av 3

109 Sak 128/08 Vedlegg: 1. Utredning av Rv 704 alternative traseer 2. Kommunedelplan for Tanem 3. Kommunedelplan for Tulluan 4. Reguleringsstatus Tanem Saksopplysninger: Gjeldende kommuneplan legger stor vekt på samferdsel og opprusting av vegnettet til å tåle økt trafikk. I planen er det sagt at hovedvegtraseer må avklares og sikres, og at planlegging og tiltak som kan hindre gode vegløsninger, må vente til traseene er fastlagt. I arbeidet med Rv 704-prosjektet er planlegging et sentralt tema. Det er reist spørsmål om hvordan man skal sikre best mulig styring av arealbruken langs aktuelle vegtraseer. Alternative traseer for Rv 704 går fram av utredningen som ble lagt fram sist vår, jf. vedl. 1. Utredningen kan i sin helhet ses på kommunens hjemmeside: 744F /$FILE/RV704_rapport_ pdf Styring av arealbruken kan i utgangspunktet oppnås gjennom tre virkemidler: - Kommuneplanens arealdel - Gjeldende reguleringsplaner, jf. vedl. 4 - Midlertidig dele- og byggeforbud etter plan- og bygningsloven 33. Det siste virkemiddelet kan være aktuelt når man ønsker å endre en plan. Av plan- og bygningsloven framgår bl.a. følgende: 33. Midlertidig forbud mot deling og byggearbeid Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget bestemme at tiltak som nevnt i 81, 86a, 86b og 93 ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort. Det samme gjelder andre tiltak som vil kunne vanskeliggjøre planlegging eller gjennomføring av planen. Det faste utvalget for plansaker kan samtykke i at en eiendom blir delt eller et arbeid utført, hvis det etter utvalgets skjønn ikke vil vanskeliggjøre den nye regulering... Er reguleringsspørsmålet ikke endelig avgjort senest 2 år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort Departementet kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved revisjon av kommuneplanens arealdel, Vurdering: Det sentrale spørsmålet i saken er om gjeldende planer gir tilstrekkelig styring, eller om det er nødvendig å legge ned dele- og byggeforbud mens det utarbeides nye planer. Utenfor regulerte områder gjelder kommuneplanen med bestemmelser. På areal som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, er utbygging i utgangspunktet ikke tillatt. På areal avsatt til utbygging og massetak er det krav om reguleringsplan. Tillatelse til tiltak krever med andre ord dispensasjon fra kommuneplanen, eller at det først vedtas reguleringsplan. Kommunen har i begge tilfeller styring med dette, og har begrunnelse i kommuneplanen til å avslå søknader om tiltak som kan berøre aktuelle vegtraseer. Side 2 av 3

110 Sak 128/08 Strekninger som ligger innenfor regulert område, strekker seg fra Tanemskrysset i nord til Forsetdalen i sør se vedl. 4. Et viktig spørsmål her er om det er nok plass til veganlegg langs traseene. Der planene gir rettigheter til utbygging, er situasjonen følgende: - Øst for riksvegen I Flatheim-området ligger byggegrensen 20 m fra senterlinjen på riksvegen. Der eldre bebyggelse ligger nærmere, forutsetter planen at ny bebyggelse må trekkes minst 20 m fra senterlinjen. Ved Tanem Kabel-TV er området regulert til landbruk og trafikkformål. - Vest for riksvegen er det regulert 30 m byggegrense i boligområdene nord for Tanemsmovegen. For øvrig er byggegrenseavstanden 20 m. Videre sørover er aktuelle områder regulert til landbruk eller massetak. Det er med andre ord avsatt en kanal på minimum 40 m bredde i planene. Dette antas å være tilstrekkelig til å bygge hovedveg og tilhørende anlegg, også til å legge riksvegen i en nedsenket betongkulvert ( miljøkulvert ). Støy og forurensning er et moment ved fastsetting av byggegrenser, og det kan være en fordel å øke byggegrenseavstanden til 30 m for alle boligarealene. Rådmannen ser behov for å markere at forholdene skal legges til rette for gode og framtidsrettede vegløsninger, og at kommunen vil avslå alle tiltak som kan hindre dette. Planleggingen er foreløpig på et stadium der det er stor usikkerhet omkring trasevalg og utforming, kryssløsninger m.m. Rådmannen vil derfor foreslå at det vedtas bygge- og deleforbud i et belte langs traseene. Bredden kan nyanseres. Innenfor de bebygde områdene på Tanem bør det være tilstrekkelig å gå 30 m ut til hver side. Et vedtak om dele- og byggeforbud medfører ikke en mer liberal holdning til tiltak utenfor forbudsbeltet. Eventuelle søknader om dispensasjon fra kommuneplanen vil bli vurdert ut fra aktuelle arealmessige hensyn, knyttet til både veg og andre forhold. Det er ikke krav om høring eller varsling før eventuelt vedtak om dele- og byggeforbud, men et slikt vedtak må regnes som et enkeltvedtak som berørte må få melding om, og som de har klagerett på. Side 3 av 3

111 DEL- 0Cr 3YfÇORBU1

112 2EI- OC CCFoOP

113 [½Y/1- cx