MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 5/11 11/1 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 6/11 11/511 Drift av Klæbu sykehjem fra /11 11/381 Revidering av barnehagevedtekter 8/11 11/637 SFO - Endring av bemanningsnorm 9/11 11/589 Endringer i vedtektene for Trondheimsregionen 10/11 11/326 Skatteregnskapet kemnerens årsmelding 11/11 11/528 Kontrollutvalgets årsmelding for /11 11/457 Etablering av Klæbu næringsforum AS

2 13/11 11/93 Videre drift i fjelluttak på Forset øvre, gnr 38/2 - forslag til endring av reguleringsbestemmelser 14/11 11/20 Forslag til reguleringsplan for Søråsen - gnr 2/9 15/11 11/28 Reguleringsendring for Ordf. Fosshodes veg 2 I starten av møtet vil leder av Sentio, Arve Østgård orientere og svare på spørsmål om Borgerundersøkelsen. Til slutt i møtet vil ordføreren svare på interpellasjon fra Klæbu arbeiderpartis gruppe ved Kai Nordseth vedr.; svakheter i tilsyns- og kontrollrutiner avdekket i sykehjemssaken. Middag ca kl Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 5/11 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Refererte journalposter tom Delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 42

4 Sak 6/11 Drift av Klæbu sykehjem fra Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 6/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å drifte Klæbu sykehjem i egen regi fra overtakelsesdato fra Adecco Helse AS SAKSUTREDNING Saksopplysninger Ved behandlingen av økonomiplanen for perioden vedtok kommunestyret at konkurranseutsetting av blant annet Klæbu sykehjem skulle utredes ble det med 13 mot 10 stemmer gjort vedtak i kommunestyret om å konkurranseutsette sykehjemmet, og legge utarbeidet konkurransegrunnlag ut på Doffin umiddelbart. Det kom inn 4 tilbud, herunder et egenregitilbud fra Klæbu sykehjem. I nytt kommunestyremøte ble det vedtatt å tildele Adecco Helse AS kontrakt for drift i tre år fra , med to års opsjon, også denne gangen med 13 mot 10 stemmer. Mindretallet stemte for å forkaste alle innkomne tilbud. Kommunestyremedlemmene forutsettes å være godt kjent med årsakene til at formannskapet i møte vedtok gi ordfører fullmakt til å si opp avtalen, så fremt kommende rapporter fra Helsetilsynet, Arbeidstilsynet og revisjonsselskapet Deloitte ville vise at vesentlig mislighold av avtalen hadde funnet sted fra Adecco Helses side. Vedtaket ble gjort etter 13 i kommuneloven (hasteparagrafen) ble avtalen hevet i brev fra ordfører til Adecco Helse AS. Heving av avtalen ble gjort på bakgrunn av sluttmøte i regi av Helse- og Arbeidstilsynet etter stedlig tilsyn ved Klæbu sykehjem, og etter at Adecco Helse AS og Klæbu kommune var blitt enige om at avtalen var å anse som vesentlig misligholdt fra leverandørens side. Senere er foreløpig rapport fra begge tilsynene mottatt. Rapportene er distribuert til kommunestyrets medlemmer. Vurdering I det dette skrives arbeides det blant annet med overføringsavtalen mellom Adecco Helse AS og kommunen, herunder formuleringer om økonomisk erstatning fra Klæbu kommunes side, med å lukke egne avvik fra Helsetilsynet, med å bidra til å lukke leverandørens avvik fra begge Side 4 av 42

5 Sak 6/11 tilsynene (som kommunen vil arve), og med å få enhetsleder og ledelse for øvrig ved sykehjemmet på plass. Klæbu kommunestyre har som redegjort for over gjort et prinsippvedtak om å konkurranseutsette Klæbu sykehjem, og må følgelig ta stilling til driftsform fra Etter rådmannens vurdering er det ingen annen mulighet enn drift i egen regi fra denne datoen. Driftsformen kommunalt foretak er eksempelvis mulig, men det vil ta noe tid å etablere. Det er rådmannens oppfatning at Klæbu sykehjem i en kortere eller lengre overgangsfase trenger en overordnet ledelse som er tett på sykehjemmet, ikke et foretaksstyre, som nødvendigvis må bli mer distansert. Kommunestyret kan til enhver tid gjøre vedtak om konkurranseutsetting, eventuelt etter ny utredning, og etter bestemmelsene i Hovedavtalen. Det er imidlertid rådmannens klare oppfatning at det nå trengs ro og stabil drift ved sykehjemmet, og at de ansatte er innstilt på å vise at institusjonen kan drives så godt at konkurranseutsetting ikke blir noe tema igjen. Økonomiske og administrative konsekvenser Som beslutningsgrunnlag, og på kort sikt, blir økonomiske konsekvenser irrelevante, da rådmannen i den tid som er til rådighet ikke ser annen løsning enn at kommunen overtar driften i egen regi. Budsjettet for 2011 er basert på 33 beboere, og blir snittet lavere enn dette vil vi ha en reserve til å finansiere ekstra utgifter. Det ville vært situasjonen også om Adecco hadde vært driver. Virkningen av dette når det gjelder budsjett for 2011, vil videre i stor grad være avhengig av hvilken årsverkstilvekst som må på plass for at vi skal kunne lukke avviket knyttet til underbemanning påvist av både Helsetilsynet og Arbeidstilsynet. Dette er den største usikkerheten mht budsjett for Direkte merutgifter knyttet til virksomhetsoverdragelsen og heving av avtalen vil bli fakturert Adecco. Erstatningsansvar for økonomisk tap og fremtidige utgifter vil bli krevd dekket dersom det er rettslig grunnlag for det. I økonomiplanen for er det med virkning fra budsjettet for 2012 forutsatt et årsverk mindre i rådmannens stab, fordi sykehjemmet var konkurranseutsatt, og følgelig administrert av Adecco. De endrede forutsetningene må tas med ved utarbeidelse av 2012-budsjettet. Den viktigste administrative konsekvensen for øvrig er at kommunen skal administrere ytterligere 30 årsverk, fordelt på vel 50 ansatte. Side 5 av 42

6 Sak 7/11 Revidering av barnehagevedtekter Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Liv Berit Hansen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 7/11 Kommunestyret /11 Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteytings innstilling Kommunestyret vedtar forslaget til vedtekter for Klæbus kommunale barnehager slik de foreligger. Utvalg for tjenesteyting behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslaget til vedtekter for Klæbus kommunale barnehager slik de foreligger. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I henhold til barnehagelovens 7 fjerde ledd skal barnehageeieren fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/ foresattes forhold til barnehagen, herunder opptakskriterier. Vedtektene til Klæbu kommunes barnehager ble sist endret i Etter den tid er det foretatt flere endringer i lov og avtaleverk. Vedtektene for Klæbu kommunale barnehager må revideres for å være i takt med gjeldene lov- og regelverk. Hovedtrekkene ved lovendring av 12. juni 2008, med ikrafttredelse 1. jaguar 2009, er at alle barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass fra august samme år. Barnet har rett på plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Loven sier ellers at det må foretas minimum ett opptak i året. Klæbu kommune har ett hovedopptak, 15. mars, hvor det er samordnet opptak sammen med de private barnehagene i kommunen. Barn som har søkt opptak og oppfylte kriterier, blir tilbudt plass fortløpende dersom det er ledige plasser. Disse momentene er ivaretatt i forslaget til nye vedtekter. Side 6 av 42

7 Sak 7/11 Vurdering Klæbu kommunes gjeldende vedtekter for de kommunale barnhagene oppfyller ikke barnehagelovens krav av 2008, og må derfor revideres. Økonomiske og administrative konsekvenser Nye vedtekter har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser nå, da praksis i forhold til ny barnehagelov allerede er gjeldene for driften av barnehagene. Side 7 av 42

8 Sak 8/11 SFO - Endring av bemanningsnorm Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Liv Berit Hansen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 8/11 Kommunestyret /11 Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteytings innstilling Kommunestyret vedtar at punkt 5 i vedtektene endres til: Ordningen har en grunnbemanning på en voksen per 15 barn, i tillegg gis mulighet til å søke ekstraressurser til barn med ekstra store hjelpebehov. Utvalg for tjenesteyting behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at punkt 5 i vedtektene endres til: Ordningen har en grunnbemanning på en voksen per 15 barn, i tillegg gis mulighet til å søke ekstraressurser til barn med ekstra store hjelpebehov. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Gjeldene vedtekter. Saksopplysninger Forslag til endring gjelder vedtektenes punkt 5 som omhandler personaltetthet per barn. Grunnbemanninga er nå 15. barn per voksen. En endring av bemanningsnormen krever endring av vedtektene for skolefritidsordningen. Tjenestetilbudet til elever med spesielle behov i skolefritidsordningen er vanskelig å oppfylle med dagens bemanningsnorm. Dette gjelder særlig elever med behov for egne opplegg hele dagen med ekstra støtte av spesialpedagoger og assistenter. Rådmannen mener saken har prinsipielle sider i forhold til at det ikke er samsvar mellom vedtektenes ordlyd og de faktiske forhold. Side 8 av 42

9 Sak 8/11 I Opplæringslovens 13-7 står følgende: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Ved behandlingen av gjeldende vedtekter ble bemanningsnormen endret fra 18 barn per ansatt til 15 barn per ansatt. Dette skulle frigjøre midler til oppfølging av barn med ekstra store oppfølgingsbehov. Antall barn og voksne i dag: Tanem oppvekstsenter 88 barn. Sørborgen skole 135 barn. Tanem oppvekstsenter: 3,7 årsverk. Sørborgen skole: 6,89 årsverk. Vurdering 13-7 i opplæringsloven sier at barn med særskilte behov skal ha et tilbud fra trinn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår tilpasset sitt funksjonsnivå. Skolene har nå flere funksjonshemmede barn enn tidligere i skolefritidsordningen, og flere av disse trenger tilsyn av en voksen hele oppholdstida. Vedtektene vedtatt hvor bemanningsnormen ble endret fra 18 barn pr voksen til 15, har nå vært prøvd ut. Hensikten med denne endringa var å kunne frigjøre midler til å kunne styrke tilbudet til barn med ekstra hjelpebehov. Erfaringer viser at det ikke er samsvar mellom praksis og vedtektene, noe som igjen gir uheldige økonomiske utslag. Rådmannen mener at det må være samsvar mellom vedtektene og virkeligheten og vil derfor foreslå en endring av punkt 5 i vedtektene som sier: Ordningen har en personaltetthet på en voksen per 15 barn. Slik vedtekten er i dag, sies det ikke noe om muligheten til å ivareta noen barns behov for store hjelpebehov. Ved å åpne for muligheten til ekstraressurser, vil det føre til samsvar mellom praksis, både når det gjelder bemanning og økonomi, og vedtektektene for ordningen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ved å gi mulighet til søknad om ekstraressurser, vil det gi økonomiske konsekvenser på linje med de overskridelser skolene har på tjenesten i dag. Økonomisk inndekning skal være i tråd med økonomirapporteringsrutinene for Side 9 av 42

10 Sak 9/11 Endringer i vedtektene for Trondheimsregionen Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune slutter seg til endret vedtekt for Trondheimsregionen, endringsforslag datert Kommunestyrets vedtak er gjort under forutsetning av at samtlige medlemskommuner fatter likelydende vedtak. Formannskapets behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune slutter seg til endret vedtekt for Trondheimsregionen, endringsforslag datert Kommunestyrets vedtak er gjort under forutsetning av at samtlige medlemskommuner fatter likelydende vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Vedtekter for Trondheimsregionen Saksopplysninger Det er behov for endringer i vedtektene for samarbeidet i Trondheimsregionen. Formelt gjennomføres dette gjennom at hver kommune slutter seg til vedtektsforslaget, som vedtas endelig i Trondheimsregionen-regionrådet. I henhold til dette har arbeidsutvalget i vedtak fastsatt at forlag til ny vedtekt, datert , legges fram for behandling i kommunestyrene/bystyret. Side 10 av 42

11 Sak 9/11 Det er tre forhold som gjør det påkrevet at vedtekt for Trondheimsregionen endres/suppleres: Det har de siste årene skjedd en styrking av aktiviteten i Trondheimsregionen gjennom å tilrettelegge økonomiske midler til virksomheten med kommunale tilskudd, regionale utviklingsmidler og næringsfond fra fylkeskommunen samt skjønnsmidler fra fylkesmannen. Forsvarlig forvaltning av midlene krever formalisering av samarbeidet i henhold til kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid, spesielt for å ivareta ansvar for budsjett, regnskap, og rapportering/revisjon. Gjennom opprettelse av stilling som daglig leder i 2010 ble det iverksatt endringer i ansvar for saksbehandlingen ved at daglig leder fikk ansvaret for framlegging av saker og vedtaksforslag til rådmannsforum og arbeidsutvalg/trondheimsregionenregionrådet. I gjeldende vedtekt og tidligere praksis er dette ikke entydig fastsatt, fordi ansvar for sekretariat og rådmannsforumet var ulikt og uavklart: Sekretariatet i samarbeid med politisk leder forberedte saker for Trondheimsregionen, mens rådmannen i Trondheim kommune i praksis var ansvarlig for rådmannsforumet. Trondheimsregionen har gjennom konkrete vedtak endret praksis og lagt til grunn at kommuner ikke kan delta som observatør. I dag har Nord-Trøndelag fylkeskommunen, fylkesmannen i Sør Trøndelag samt representant fra næringslivet og fra FoUinstitusjonene observatører. I tillegg innkalles også observatører i forhold til konkrete saker. Det ansvar som nå gjennom vedtektsendringen fastsettes for Trondheim kommune som vertskommune er ikke lovpålagte oppgaver eller oppgaver av prinsipiell betydning som er kriterier for å benytte 28 i kommuneloven derfor er det mest hensiktsmessig å fastsette samarbeidet i henhold til angir i fem punkter hva vedtekten skal inneholde, disse punktene er ivaretatt i forslaget. Det er lagt til grunn at ordførerne gjennom sin stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet utgjør styret for samarbeidet, videre er det tatt inn at Trondheimsregionen ikke har myndighet til å pådra kommunene økonomiske forpliktelser ut over avtalt kontingent. Foreliggende forslag bygger på gjennomgang i rådmannsforum og avklaringer med juridisk ekspertise og fylkesmannen. Vedtekten er justert språklig og i forhold til begrepsbruk. Det er endret struktur med ny inndeling i paragrafer/overskrifter tilpasset kommunelovens bestemmelse. Konkrete innholdsmessige endringer er angitt med kursiv i vedlagt endringsforslag. Vurdering Når Trondheimsregionen nå forvalter betydelige økonomiske ressurser og har egne ansatte, er det helt påkrevet med forsvarlig håndtering og avklarte ansvarsforhold i forhold til dette. Rådmannen anser det som en god løsning at det fastsettes at Trondheim kommune tar vertskapskommuneansvar for budsjett, regnskap og rapportering/revisjon samt personalansvar for ansatte. Det er også gjort en vurdering av om Trondheimsregionen bør være selvstendig rettssubjekt. I samarbeidet har det vært en klar intensjon at Trondheimsregionen skal forankres tett mot kommunenes politiske og administrative ledelse, og ikke utvikles som selskap. Dette underbygger at en nå fastsetter samarbeidet i henhold til kommunelovens 27, med avklart Side 11 av 42

12 Sak 9/11 ansvar for vertskommunen og med ordførerne som styre for virksomheten gjennom sin stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet. Det er vektlagt at samarbeidet skal være selvstendig, gjennom at vertskommunen ikke har særskilt styrings- eller instruksjonsmyndighet i forhold til Trondheimsregionens ansatte og aktivitetene. Ut fra dette er det prinsipielt korrekt at daglig leder nå formaliseres som administrativt ansvarlig for Trondheimsregionens virksomhet, med fastsatt ansvar for saksframlegg og vedtaksforslag. Gjennom dette klargjøres det at vertskommunens ansvar og myndighet er begrenset til kontorhold, ansettelses-, lønns- og personalansvar for ansatte samt ivaretakelse av regnskap og revisjon. Det vil fortsatt være aktuelt at Trondheimsregionen benytter ansatte i alle kommunene gjennom frikjøpsordninger eller hospitering. 6 i forslaget, som angir området Trondheimsregionens virksomhet, er uendret fra gjeldende vedtekt. Dette innebærer en klar vektlegging av samfunnsutviklingsperspektivet, og at eventuelle avtaler om interkommunalt tjenestesamarbeid ikke er et hovedanliggende. Eventuelle tjenestesamarbeid forutsettes fortsatt avgrenset/samordnet i forhold til aktivitetene i de overlappende regionsamarbeidene. Rådmannen anbefaler at Klæbu kommune slutter seg til vedtektsendringene slik de foreligger i forslag datert Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som allerede er lagt inn i økonomiplanen Side 12 av 42

13 Sak 10/11 Skatteregnskapet kemnerens årsmelding Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar kemnerens årsmelding 2010/skatteregnskap 2010 til orientering. Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar kemnerens årsmelding 2010/skatteregnskap 2010 til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Trondheim kemnerkontor, årsmelding 2010 Vedlegg 2: Skatteetaten, kontrollrapport 2010 Saksopplysninger Etter at riksrevisjonen tok over ansvaret med å revidere kommunenes skatteregnskap fra og med 2004, skal ikke kommunestyret lenger foreta desisjon (vedta) kommunens skatteregnskap. Innkreving av skatt og føring av skatteregnskap er imidlertid fremdeles en kommunal oppgave. Skatt er en av kommunens største inntektsposter, og er med på å finansiere kommunale tjenester. Rådmannen finner det derfor riktig å legge fram årsrapporten fra kemneren, samt kontrollrapporten fra skatteetaten til orientering for kommunestyret. Klæbu kommune og Trondheim kommune inngikk sommeren 2005 en samarbeidsavtale om felles kemnerkontor, i første omgang en prøveordning ut Avtalen er senere forlenget til utgangen av Fra vårt ståsted fungerer avtalen meget bra, og rådmannen vil gi ros til kemneren i Trondheim for å følge opp avtalen helt i tråd med forutsetningene. Side 13 av 42

14 Sak 10/11 Vurdering Årsrapporten fra kemneren gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av skatteåret Sammenlignet med 2009 har skatterestansene blitt redusert med over 2,1 mill. kr. Det er først og fremst restanseutviklingen innenfor arbeidsgiveravgift og restskatt som har vært meget positive. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 14 av 42

15 Sak 11/11 Kontrollutvalgets årsmelding for 2010 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/11 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2010 til orientering. Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding for 2010 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2010 til orientering. Kontrollutvalget behandling Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding for 2010 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2010 til orientering. SAKSUTREDNING Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet forslag til årsmelding for kontrollutvalget i Klæbu kommune, der vi har oppsummert aktiviteten i kontrollutvalget i Kontrollutvalget vedtar sin endelige årsmelding på bakgrunn av utsendte administrative forslag, samt eventuelle egne innspill i møtet den Kontrollutvalget er kommunestyrets eget kontroll- og tilsynsorgan og skal forestå det løpende tilsynet med kommunen og kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret. Utvalget rapporterer sine saker til kommunestyret løpende gjennom året, men for å oppsummere foregående års aktivitet og for å gi kommunestyret et innblikk i kontrollutvalgets virksomhet, utarbeider kontrollutvalget sin egen årsmelding som legges frem for kommunestyret til orientering. Side 15 av 42

16 Sak 11/11 Kommunestyret har til enhver tid, men kanskje særlig i tilknytning til behandlingen av årsmeldingen, anledning til å komme med synspunkter knyttet til kontrollarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret, administrasjonen, revisjonen og sekretariatet. Utvalget kan derigjennom bidra til en velfungerende forvaltning og tillit til kommunen. Vedlegg Årsmelding for kontrollutvalget for 2010 Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å oversende årsmeldingen til kommunestyret til orientering. Side 16 av 42

17 Sak 12/11 Etablering av Klæbu næringsforum AS Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Formannskapets innstilling 1) Kommunestyret slutter seg til forslag om etablering av Klæbu Næringsforum A/S, datert For budsjettåret 2011 bevilger kommunestyret kr ,- til selskapet til dekning av: driftskostnader selskapets åpningskostnader Kommunestyret ber rådmannen legge fram en endelig finansieringsplan så snart omfanget av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer er kjent. 2) Kommunestyret godkjenner at Klæbu kommune går inn på eiersiden i Klæbu Næringsforum A/S med en aksjekapital på kr ,-. ( 20 aksjer a`kr.1.000,-) 3) Kommunestyret oppnevner følgende kommunestyrerepresentanter som medlemmer av selskapets styre: Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende endring i pkt. 3): Kommunestyret oppnevner følgende kommunestyrerepresentanter som medlemmer av selskapets styre: Ved votering ble rådmannens innstilling pkt. 1 enstemmig vedtatt Ved votering ble rådmannens innstilling pkt. 2 enstemmig vedtatt Ved votering ble rådmannens innstilling pkt. 3 med Gundersens endringsforslag vedtatt med 6 mot 1 (AP) stemme. Side 17 av 42

18 Sak 12/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel innstilling 1) Kommunestyret slutter seg til forslag om etablering av Klæbu Næringsforum A/S, datert For budsjettåret 2011 bevilger kommunestyret kr ,- til selskapet til dekning av: driftskostnader selskapets åpningskostnader Kommunestyret ber rådmannen legge fram en endelig finansieringsplan så snart omfanget av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer er kjent. 2) Kommunestyret godkjenner at Klæbu kommune går inn på eiersiden i Klæbu Næringsforum A/S med en aksjekapital på kr ,-. ( 20 aksjer a`kr.1.000,-) 3) Kommunestyret oppnevner følgende representanter som medlemmer av selskapets styre: Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret slutter seg til forslag om etablering av Klæbu Næringsforum A/S, datert For budsjettåret 2011 bevilger kommunestyret kr ,- til selskapet til dekning av: driftskostnader selskapets åpningskostnader Kommunestyret ber rådmannen legge fram en endelig finansieringsplan så snart omfanget av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer er kjent. 2) Kommunestyret godkjenner at Klæbu kommune går inn på eiersiden i Klæbu Næringsforum A/S med en aksjekapital på kr ,-. ( 20 aksjer a`kr.1.000,-) 3) Kommunestyret oppnevner følgende representanter som medlemmer av selskapets styre: SAKSUTREDNING Vedlegg Side 18 av 42

19 Sak 12/11 Klæbu Næringsforum A/S Forslag til etablering av selskapet. Innstilling datert Bakgrunn En arbeidsgruppe la fram et strategidokument om etablering av næringsforum i Klæbu. Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok under behandlingen å ta strategidokumentet til etterretning. Arbeidsgruppen ble gitt status som interimsstyre og ble med frist gitt i oppdrag å legge fram en endelig innstilling med følgende avklaringer: Plattform visjoner mål og arbeidsmål Selskapsform, organisering og vedtekter Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder Utvalg for næring, miljø og samferdsel forutsatte også at interimsstyret skulle gjennomføre nødvendige høringsrunder før innstillingen ble lagt fram til endelig behandling. Saksopplysninger Arbeidsgruppen/interimsstyret foreslår at Klæbu Næringsforum A/S etableres primo mai Næringsforumet foreslås organisert som aksjeselskap. De viktigste begrunnelsene for dette forslaget er: Tydelig eierskap Tydelige krav til økonomistyring, rapportering og revisjon Gir eierne reell innflytelse Det stilles krav til eierne Hensynet til rapporteringsplikten overfor bidragsyterne på finansieringssiden: Klæbu kommune og Klæbu Sparebank Arbeidsgruppen har som forutsatt hatt innstillingen ute på høring. Høringsfristen var satt til Innspill og forslag i høringsrunden er kommentert nærmere i innstillingens kap.2. Framdriftsplan: Høringsrunde med høringsfrist Arbeidsgruppen/interimsstyret avgir sin endelige innstilling Klæbu kommunes behandling: - Utvalg for nærings, miljø og samferdsel Formannskapet Kommunestyret Interimsstyret forutsettes å ha ansatt daglig leder innen Interimsstyret forutsettes å ha gjort alle formelle avklaringer for stiftelse av selskapet før Stiftelsesmøte/generalforsamling avholdes primo mai 2011 med valg av styre, revisor og eventuell forretningsfører Det er videre forutsatt at øvrige eiere har sluttbehandlet innstilingen slik at resultatet er kjent til kommunestyrets behandling den Side 19 av 42

20 Sak 12/11 Vurdering Den største utfordringen har vært å finne modeller for finansiering av driften og stillingen som daglig leder i selskapet. Disse utgiftene vil årlig beløpe seg til kr ,-. I utredningsperioden har det vært forutsatt at kommunen og sparebanken vil måtte stå for brorparten av denne finansieringen. Å finne rettferdige modeller for driftsbidrag fra næringslivet, bedrifter og organisasjoner har vist seg svært vanskelig. I forbindelse med kommunens innføring av skatt på øvrige næringseiendommer fra , er det en omforent forståelse av at dette er næringslivets bidrag til finansieringen av næringsforumet. Dette beløpet er estimert til kr ,- for Arbeidsgruppen har vært opptatt av at samarbeidspartnere skal framstå som likeverdige i forhold til ansvar og innflytelse, Dette er bakgrunnen for forslaget om at eierne er forutsatt å ha lik eierandel i selskapet. I styret vil Klæbu kommune få tre representanter. Dette gjenspeiler at kommunen på driftssiden står for 80 % av finansieringen. Næringsforumet vil bli tillagt oppgaven med å saksbehandle og innstille ved fordeling av kommunale næringsfondsmidler. En må i denne sammenheng være klar over at kommunalt oppnevnte styrerepresentanter, som samtidig er valgte medlemmer av beslutningsorganet, vil være inhabile ved behandlingen her. Økonomiske og administrative konsekvenser Innstillingen forutsetter at kommunen årlig skal bidra med kr ,- i driftstilskudd. I tillegg kommer et estimert anslag på kr. i skatt fra øvrige næringseiendommer. Siden det nøyaktige omfanget av denne inntekten ennå ikke er kjent, vil rådmannen legge fram en egen finansieringsplan så snart dette er avklart. Etableringen av næringsforumet kan innebære at oppgaver og funksjoner som i dag er tillagt kommunens administrasjon blir overført til det nye organet. Dette kan få administrative konsekvenser. Rådmannen vil foreta en vurdering av dette i tilknytning til den pågående gjennomgang og evaluering av kommunens resultatenheter. Side 20 av 42

21 Sak 13/11 Videre drift i fjelluttak på Forset øvre, gnr 38/2 - forslag til endring av reguleringsbestemmelser Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 13/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsbestemmelser med følgende endringer: Nytt strekpunkt under Driftstider: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Rene masser defineres som naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdien for forurenset grunn. Nytt strekpunkt under Turstier: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. 2. Klæbu kommune oppfordrer Direktoratet for mineralforvaltning til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. 3. Rådmannen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. 4. Det etableres et kommunalt kontrollregime med formål å følge opp driften av virksomheten med minst 2 uanmeldte årlige kontroller hhv sommer/vinter. Formannskapets behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Nytt pkt. 4: Det etableres et kommunalt kontrollregime med formål å følge opp driften av virksomheten med minst 2 uanmeldte årlige kontroller hhv sommer/vinter. Endring pkt. 1 Innledning: 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven ny dispensasjon til fortsatt drift for et tidsrom på nye 5 år ihht. reguleringsbestemmelsene med følgende endringer: osv. som innstillingen. Side 21 av 42

22 Sak 13/11 Ved votering ble rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 3 (AP/H) stemmer. Ved votering over Nordseths forslag til nytt pkt. 4, ble dette vedtatt med 6 mot 1 (FrP) stemme. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsbestemmelser med følgende endringer: Nytt strekpunkt under Driftstider: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Rene masser defineres som naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdien for forurenset grunn. Nytt strekpunkt under Turstier: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. 2. Klæbu kommune oppfordrer Direktoratet for mineralforvaltning til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. 3. Rådmannen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Saksutredning Vedlegg 1. Oversiktskart, målestokk 1: Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak, vedtatt Utslippstillatelse for Forset grustak, Fylkesmannen datert og Driftsplan, Bergvesenet, godkjent Planbeskrivelse, arkivsak-dok.: 09/ Forslag til reguleringsplanbestemmelser, til høring og offentlig ettersyn. 7. Høringsuttalelser. Saksopplysninger Bakgrunn Forset Grus AS søker om fortsatt drift i eksisterende steinbrudd. Uttaket ligger ca. 1 km sør for boligbebyggelsen på Tanem i en åsrygg i foten av Vassfjellet. Område regulert til massetak/steinbrudd er ca. 50 dekar inkludert skogsbilveg. Tillatelse til å drive steinbrudd utløp i følge reguleringsbestemmelsene Formannskapet har gitt dispensasjon til å drive steinbruddet fram til , samtidig som de vedtok å legge forslag til endring av reguleringsbestemmelsene ut til offentlig ettersyn og sende det på høring. Det skal nå tas stilling til om mottatte merknader/uttalelser er relevante, og om de foreslåtte reguleringsbestemmelsene bør endres. Side 22 av 42

23 Sak 13/11 Historikk/tidligere vedtak Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak ble vedtatt I tillegg til prosessen i forbindelse med regulering er saken tidligere grundig vurdert gjennom en omfattende konsekvensanalyse. Dette ble krevd pga. masseuttakets størrelse. I kommunestyrets vedtak av planen, sak 24/5, heter det at driften av steinbruddet skal evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for videre drift, og eventuell reguleringsendring. Bergvesenet har godkjent Driftsplan for massetaket. Det er krav om at planen skal revideres hvert 5. år. Driftsplanen tar hovedsakelig for seg den bergmessige driften i steinbruddet, dvs. snitt som beskriver hvordan driften skal foregå, sikring, skjerming og avsluttende terrengutforming. Fylkesmannen har, i medhold av forurensningsloven, gitt utslippstillatelse for Forset grustak, datert Tillatelsen regulerer driften med hensyn til driftstider, støy, støv, utslipp til vann og andre forhold vedrørende ytre miljø. Driftstidene i utslippstillatelsen er noe innskrenket i brev datert Det er i utslippstillatelsen åpnet for en årsproduksjon på m 3 steinmasser hvert år. Det er gjennomført følgende målinger i nærområdet til steinbruddet i forbindelse med uttslippstillatelsen: (Se planbeskrivelse for detaljer.) Partikkelholdig avrenning i to bekker nedstrøms masseuttaket. Støvnedfall ved Langmo og Kårstad Rystelser ved Kårstad Støy ved Kårstad, gamle Forset skole og ved Tanemsflata. Alle målingene som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Formannskapet behandlet saken sist i møte , sak 62/10, med følgende vedtak: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven, 19-2 og 19-3, midlertidig dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for Forset grustak gnr 38/2, vedtatt Dispensasjonen gjelder utvidelse med ett år, dvs. til , av tillatelse til masseuttak og foredlingsvirksomhet i steinbruddet. Dispensasjonen begrunnes med at det ikke er mulig å behandle en eventuell reguleringsendring innen gjeldende tillatelse opphører Tillatelsen vurderes trukket dersom det blir oppdaget at vilkårene i reguleringsplan med bestemmelser ikke blir fulgt. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven, 12-10, vedtar formannskapet å legge forslag til reguleringsendring for Forset grustak, gnr 38/2, ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget omfatter følgende endringer av reguleringsbestemmelser, vedtatt : - Strekpunkt 3 under punkt 6 Massetak/steinbrudd strykes: Masseuttak og foredlingsvirksomhet kan foregå i steinbruddet i inntil 5 år. - Driftstider endres for at de skal samsvare med utslippstillatelsen: Sprengning er tillatt mandag fredag kl Opplasting og inn- og utkjøring av masser er tillatt mandag - torsdag Side 23 av 42

24 Sak 13/11 kl , fredag kl og lørdag kl Opplasting av stein tillates ikke fra fredag kl mandag kl Knusing, sortering, boring med mer er tillatt mandag fredag kl Produksjon av matjord er tillatt mandag fredag kl Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. - Strekpunkt 7 under punkt 6 Massetak/steinbrudd endres: Støy fra virksomheten skal ikke overstige Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442, 2005). - Nytt strekpunkt under punkt 6 Massetak/steinbrudd: Knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet skal plasseres i steinbruddet. - Virksomheten ift. regulerings- og driftsplan rapporteres årlig til kommunens kontrollinstans, fra tiltakshaver. Rammer og retningslinjer (Se også planbeskrivelsen) Plan- og bygningsloven (pbl) For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan (pbl 12-14). For mindre endringer kan en forenklet behandling gjennomføres. Foreslått endring må imidlertid vurderes som vesentlig. Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak. Hvis formannskapet avslår forslaget kan avslaget likevel kreves forelagt kommunestyret. (pbl og 12-11) Interkommunale retningslinjer Interkommunale retningslinjer som skal legges til grunn for ressursforvaltning og arealplanlegging i Trondheimsregionen var en del av rapportene Pukk og grus i Trondheimsregionen, datert , utgitt av Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Retningslinjer av betydning for fortsatt uttak i Forset massetak: Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen. Markedet skal vris mot økt bruk av pukk framfor grus, grunnet begrensede grusressurser. Det skal være en klar strategi å satse på få store uttak/utvide eksisterende uttak framfor å åpne nye uttak. Uttakene bør skje så nær markedet som hensynene til eksisterende og framtidig bebyggelse tillater. Dette for å minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Ved nye/utvidede uttak skal det tas hensyn til nærliggende bebyggelse, friluftsinteresser, kulturlandskap, kvartærgeologiske verneverdier, jord- og skogbruk, ras- og kvikkleirefare, dyre- og planteliv og mulige ulemper ved transport. Forurensningsforskriften Kapittel 30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel gjøres gjeldene for eksisterende virksomhet fra 1.januar Dette kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Der utslippstillatelsen har strengere krav gjelder denne. Side 24 av 42

25 Sak 13/11 Mineralloven Fra ble ny minerallov gjeldende for blant annet massetak. Det som vil være endret for Forset massetak er at Direktoratet for mineralforvaltning nå har anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Det stilles også krav om at tiltakshaver skal ha driftkonsesjon som skal godkjennes av direktoratet. Kommuneplanen Prinsipper og retningslinjer ved uttak av masser som bør nevnes: Hensynet til bomiljøet skal veie tungt. Det settes begrensninger og stilles krav til utforming og drift. Spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Blant annet må hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase, vurderes nærmere. Driftstider fastsettes ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.v. Hensynet til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, eventuell flytting av turveger m.v. Sammendrag av innspill ved kunngjøring om igangsetting av planendring: Klæbu Idrettsråd De bemerker at adkomsten til fjelluttaket skjærer av tilgangen til nedre del av Vassfjellmarka som brukes som turområde. De mener imidlertid at dette kan løses med kontakt mellom idrettslag og grunneier. Skillingsveien Sameieforening, datert De sier at reguleringsbestemmelsene ser ut til å være godt nok utformet. Sameieforeningen er imidlertid ikke fornøyd med overholdelsen av bestemmelsene. De kritiserer at driftstidene ikke overholdes. Det har videre i perioder vært støvplager i boligområdene på Tanem fra grustaket. Dette gjelder ikke steinbruddet. De mener at det må settes inn tiltak med høyere voller og tilplanting. Det opplyses om at det er tatt ut for mye skog i buffersonen mot Tanem. Det påpekes at ny sti langs Vassfjellfoten fungerer bra, bortsett fra at det er vanskelig å ferdes i nærheten av steinbruddet. En må ferdes igjennom deler av steinbruddet for å benytte seg av skogsvegen. Tiltak bør her utføres. De mener videre at farlige områder/stup bør sikres bedre. Kristine O Stene Hun mener at bosted, her Tulluan nordre, er spesielt eksponert for støy fra steinbruddet. Dette gjør at det er lite attraktivt å oppholde seg i hagen på dagtid. Bruddet påvirker hverdagen vår, bomiljøet vårt og livskvaliteten i negativ retning. Hun ønsker derfor at virksomheten avsluttes. Men hun legger til at hvis driften fortsetter må den være så skånsom som mulig og sette krav til uttakssted, skjerming og driftstider. Hun skriver at skjerming i form av gjeldende krav om en rygg i forkant av bruddet er effektiv for å hindre støy ved Tulluan nordre, men at denne delvis er fjernet. Side 25 av 42

26 Sak 13/11 Det bemerkes at driftstidene for masseuttaket ikke er overholdt. Det legges til at det ved sprengning er mottatt varsel. Ovenfornevnte innspill ble vurdert ved 1. gangs behandling i formannskapet. Gjennomgang av uttalelser Følgende har sendt uttalelse: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Direktoratet for mineralforvaltning, datert Statens vegvesen, datert Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter, datert Peder Tulluan og Kristine O Stene, datert Sør-Trøndelag fylkeskommune De har ingen merknader til planforslaget. For lettere å referere til bestemmelsene bør disse nummereres. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag De har ingen merknader til planforslaget. 3. Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknader til reguleringsbestemmelsene. Deres tilsyn med bruddriften viser at uttaket i steinressursene nå foregår på en tilfredsstillende måte. 4. Statens vegvesen De har ingen merknader til reguleringsendringen. 5. Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter Samarbeidsutvalget har følgende merknader: Endring av driftsperiode: Det bør i reguleringsbestemmelsene settes krav om gjennomgang av hele driften hvert 5.år, da med eventuell driftsstans. Driftstider: Nabolaget har observert at driftstiden ikke overholdes. Denne bør kontrolleres av kommunen med visse mellomrom. Plassering av knuseverk: Ved flytting av knuseverket bør det bli foretatt nye støy- og støvmålinger ved skolen og boligområdet rundt, ved full drift og ugunstig vindretning. Trafikk: Permanent drift vil føre til økt trafikk av tunge kjøretøy. Trafikkforholdene forbi Tanem er risikofylt. Det kjøres også for fort og med for stor last. Friluftshensyn: De ber kommunen om å sikre at hensynet til allmennhetens bruk og ferdsel i området ivaretas. Tiltakshaver får ros for det arbeidet som er nedlagt fram til i dag, for å legge til rette for bruk av området. 6. Peder Tulluan og Kristine O Stene De mener at bosted, Tulluan nordre, er spesielt eksponert for ulempene fra steinbruddet. Dette pga. nærhet til bruddet, manglende skjerming og uforming av boligtunet. Avstanden til bruddet er meter. Støy- og støvmålingene er foretatt på naboeiendommen Kårstad som ligger nært ved. Side 26 av 42

27 Sak 13/11 De har følgende innspill til reguleringsplanen(sammendrag): Støy: -Driftstidene må ikke utvides! De bør tvert imot begrenses, ikke minst ettermiddag/kveld -Drift bør unngås i høytider (mellomjula, den stille uke ) og dessuten minst en uke fri for aktivitet i fellesferien om sommeren -Driftstidene må respekteres og etterleves! -Knuseverket må plasseres mer skjermet, nede i bruddet med god skjerming mot øst -Innbygging av knuseverket må vurderes, slik Franzefoss AS har gjort i Skjøla Støv: -Bedre tiltak for å hindre støvflukt, bla ved vanning Landskap: - Såret i lia må kamufleres beste mulig visuelt -Det må ikke tas ut stein på enda høyere kote enn dagens uttak Sprenging: -Fortsatt viktig med varslingsmulighet ved sprenging -Det bør ikke sprenges ut for stort volum pr gang Annet: -Det må tilrettelegges en attraktiv og tilgjengelig sti forbi bruddet -Gyldighetsperioden på reguleringsplana må settes til maks 10 år -Årlig uttaksvolum må ikke økes -Viktig med jevnlige målinger av støy, støv, rystelser, avrenning etc. -Vurdere andre avbøtende tiltak. F eks støyisolering av mest utsatte boliger? Vurdering Steinforekomsten i Forset massetak er i pukkdatabasen ved NGU (Norges geologiske undersøkelse) definert som viktig pukkforekomst. Kvalitetsmessig er steinmaterialet mest egnet til kommunalvare pukk, dvs. til formål der det ikke settes spesielle krav til de materialtekniske egenskapene. Den representerer et viktig byggeråstoff for kommunen og regionen. Ifølge NGU forbruker hver nordmann i snitt 10 tonn (lite lastebillass) sand/grus/pukk i året (NGU). Det er imidlertid ofte utfordringer knyttet til masseuttak. Dette gjelder også Forset massetak. En eventuell videre drift av steinbruddet skal nå evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av muligheten for videre drift, og eventuell reguleringsendring. (kommunestyresak 24/5) Rådmannen mener at saken her er evaluert gjennom de målinger som er gjennomført for støy, støv, rystelser og avrenning, gjennom merknadene som er kommet fram ved høringen og ellers klager fra naboer og informasjon fra tiltakshaver. Ifølge de interkommunale retningslinjene er det en fordel at forbruket vris mot pukk framfor grus, som det vil være en knapphet på etter hvert. Bruddet er videre lokalisert nært markedet og vil således minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Det er viktig at kommunen er selvforsynt med sand/grus/pukk. Alle målinger som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av Fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Vi har imidlertid fått innspill og merknader fra naboer på negative virkninger fra driften i steinbruddet. Disse må veies opp mot fordelene med fortsatt drift i steinbruddet, eventuelt føre til at det kreves ytterligere innskjerpinger i reguleringsbestemmelsene. Side 27 av 42

28 Sak 13/11 Støy og støv Et eget kapittel 30 i forurensningsforskriften som tar for seg forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel er trådt i kraft for eksisterende massetak fra Det bør derfor vises til dette kapittelet i reguleringsbestemmelsene mht støy og støv. Dette ble gjort i bestemmelsene som ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det gjøres oppmerksom på at det i formannskapssak 62/10 ble vedtatt at ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skulle erstatte eldre retningslinje i bestemmelsene. Dette vil være unødvendig. Driftstider: En måte å begrense støy på har vært å begrense tiden for drift i massetaket. De mest støyende aktiviteter som knusing, sortering og opplasting av steinmasser har i reguleringsbestemmelsene og utslippstillatelsen strengere begrensninger enn inn- og utkjøring. Beboerne på Tulluan nordre mener at driftstidene ikke må utvides, men helst begrenses på ettermiddager. Tiltakshaver har hatt et ønske om å endre mulighetene for opplasting og utkjøring av masser fra kl til kl Årsaken er at arbeidet på byggplassene starter kl. 7.00, og at massene da bør være levert. Det skal nevnes at ønske om endring av driftstid ikke er nevnt i tiltakshavers søknad om fortsatt drift, men er ytret muntlig. En eventuell endring av driftstid bør først tas opp med fylkesmannen gjennom utslippstillatelsen. Det vil være strengeste driftstider som gjelder hvis tidene er ulike i utslippstillatelse og reguleringsbestemmelser. En utvidelse av driftstidene vil også endre samlet støy i massetaket, og om støykrav ifølge forskriften blir overholdt må således beregnes på nytt. En innskjerping av driftstider på ettermiddagen vil da være rimelig. Driftstiden er i forslaget til reguleringsbestemmelser som er sendt på høring foreslått endret til kl. 7.00, som er likt dagens utslippstillatelse. For at det ikke skal bli forvirring med hvilke driftstider som gjelder, foreslår rådmannen at driftstider i reguleringsplanen er lik de i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Rådmannen anbefaler ikke å innskjerpe driftstidene ytterligere. Det skal bemerkes at en vesentlig endring av utslippstillatelsen vil bli sendt på høring til kommunen og naboer for eventuell uttalelse. Dette bør i tilfelle følges opp med tilsvarende endringer i reguleringsbestemmelsene. Både beboerne på Tulluan nordre og Samarbeidsutvalget ved Tanem skole sier at drift foregår utover tillatte tider. Dette har også kommet fram gjennom tidligere klager. Kontrollen med at gjeldende plan og tillatelser følges, bør skjerpes da dette er uheldig. Endring i reguleringsbestemmelsene er likevel ingen løsning. Både fylkesmannen og kommunen er ansvarlig for kontroll. Fylkesmannen har ansvar for oppfølging med eventuelle pålegg og gebyr etter forurensningsloven. Kommunen har anledning til å gi sanksjoner med hjemmel i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften. Til orientering skal nevnes at regelverket for ulovlighetsoppfølging i plan- og bygningsloven er nytt, og innebærer blant annet følgende: Plan og bygningslovens 32 3 og 32 5 gir hjemmel til å gi pålegg og tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg Lovens 32 8 gir hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr o Overtredelsesgebyr kan ilegges for eksempel til den som utfører tiltak som er strid med loven eller bestemmelser som er gitt i medhold av loven. Side 28 av 42

29 Sak 13/11 o Den ansvarlige skal varsles og gis anledning til å uttale seg før gebyr vedtas. Lovens forutsetter bl.a. at sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten, og dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må sanksjonene samordnes Byggesaksforskriften kap. 16 inneholder ganske detaljerte bestemmelser om overtredelsesgebyrenes størrelse og utmåling. o Forskriftens 16 1 bokstav a gir hjemmel til å ilegge den som utfører tiltak uten nødvendig tillatelse gebyr på inntil henholdsvis kr , kr og kr , avhengig av alvorlighetsgrad o Det kan ilegges høyere gebyr ved særlig alvorlige overtredelser o Forskriftens 16 2 forutsetter at det ved vurdering av gebyrets størrelse kan legges vekt på om pålegg er fulgt, om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med aktuelle krav, om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst m.m. Rådmannen har økt fokus på ulovlighetsoppfølging og vil påse at regelverkets muligheter til sanksjonering blir benyttet. Det har imidlertid vist seg at det kan være behov for kjøring av masse utover tillatte driftstider. Slike forhold kan være strøing av glatte veger før arbeidsreiser starter, vegbrudd eller andre liknende forhold. Rådmannen vil foreslå at det åpnes for utvidet driftstid i slike tilfeller. Det skal nevnes at det er åpnet for dette i utslippstillatelsen. Både Skjøla pukkverk og Lia pukkverk i Trondheim kommune har åpning for utvidet driftstid i slike tilfeller. Som nytt punkt under driftstider foreslås: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Knuseverk: Knuseverket er etter hvert plassert høyt oppe i steinbruddet da uttak nå skjer fra toppen av bruddet for så å arbeide seg nedover. Dette er driftsmessige krav etter tilsyn fra Direktoratet for mineralforvaltning. Masser blir sprengt fra toppen av bruddet, og knusing utføres på platået nedenfor slik at det ikke skal være behov for ekstra kjøring av massene. Dette medfører at knuseverket må flyttes med visse mellomrom. Merknader mht økt støy og støv pga plassering av knuseverk høyere oppe i terrenget er mottatt fra både beboerne på Tulluan nordre og fra Samarbeidsutvalget ved Tanem skole. En slik plassering av knuseverket er ikke i samsvar med utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Verken støy- eller støvmålinger, eventuelt beregninger, er gjennomført for denne lokaliseringen. Det vil være muligheter for å skjerme knuseverket bedre hvis det viser seg at støy- og støvkravene ikke overholdes. Dette må følges opp av fylkesmannen, som foreløpig er muntlig informert. Det skal bemerkes at støy fra steinbruddet vil avta når en har sprengt seg nedover i steinbruddet, slik at blant annet knuseverket blir mer skjermet av fjellskråningene. Buffersone mot Tanem: Skog er tatt ut på naboeiendommen til Forset øvre. Det har ført til økt støvflukt fra og innsyn til masseuttaket fra Tanem. Gjennom plan for avslutning av oppfyllingsområdet sør for Tanem skole er det satt krav om en forlengelse, med bredde 50 m, av eksisterende buffersone regulert på Forset øvre mot Langmo. Når denne vokser til, mener vi at dette vil skjerme noe mot innsyn og støvflukt. Skogskjerming vil ikke ha noen vesentlig virkning for å hindre støy. Side 29 av 42

30 Sak 13/11 Landskap Beboerne på Tulluan nordre kommer med merknader til såret i lia og ber om at dette kamufleres. Det skal bemerkes at steinbruddet har vært i oppstartfasen, der det legges til rette for drift ved at overflatenært fjell, av mindre god kvalitet, er blitt fjernet. Etter hvert som uttaket kommer lengre ned i terrenget vil ferdig uttatt område bli istandsatt og tilplantet. Det er lagt inn krav i gjeldende bestemmelsene om at etter hvert som et område i steinbruddet er ferdig utdrevet, skal det istandsettes. Det enkelte delområde skal være ferdig pallert og tilsådd/beplantet senest 2 år etter at det er ferdig utdrevet. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig for å følge opp driften i steinbruddet. Dette skjer gjennom driftsplanen, som skal revideres hvert 5. år, og gjennom tilsyn. Planen vil angi etappevise oppdelinger av driften, uttaksretning, skråningsvinkler, pallehøyder, driftsveger osv. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om at driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning i samråd med kommunen. Den nye mineralloven gir Direktoratet for mineralforvaltning anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Da dette ikke er et krav i loven vil rådmannen foreslå at kommunen oppfordrer direktoratet til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet. Det skal nevnes at ifølge Ingunn Kjølle ved Direktoratet for mineralforvaltning, vil deres praksis være at dette alltid kreves. Friluftsliv Tiltakshaver får ros fra Samarbeidsutvalget ved Tanem oppvekstsenter for arbeidet som er nedlagt for tilrettelegging for allmennheten. Samarbeidsutvalget og beboerne på Tulluan nordre er imidlertid bekymret for om dette blir ivaretatt framover. Rådmannen kan være enig i at stien forbi steinbruddet er blitt mindre attraktiv. Som nytt punkt under Turstier foreslås: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. Trafikk Samarbeidsutvalget mener at permanent drift vil øke trafikk av tunge kjøretøy, og viser til risikofylt trafikk forbi Tanem. Hovedmengden av transport fra Forset massetak går i dag nordover fylkesveg 704 forbi bebyggelsene på Tanem og over Skjøla. Det skal nevnes at fylkesmannen i sin utslippstillatelse har satt begrensning på hvor mye stein som tillates utkjørt pr. år til m 3. Dette utgjør anslagsvis i gjennomsnitt rundt 7-10 billass pr. arbeidsdag. I forbindelse med større/intensive leveranser kan det bli større trafikk. Da det er satt begrensning i uttak av masse kan vi ikke se at trafikken vil øke ved permanent drift i steinbruddet hvis krav ikke brytes. Farlig kjøring er for øvrig en politisak. Rene masser Ifølge reguleringsbestemmelsene tillates steinbruddet oppfylt med rene masser. Definisjonen av rene masser er innskjerpet og bør således oppdateres i reguleringsbestemmelsene til naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdier for forurenset grunn.(forurensningsforskriften kapittel 2 vedlegg 1.) Annet Rådmannen ønsker ikke å foreslå en ny tidsbegrensning for drift i steinbruddet. Tiltakshaver bør ha forutsigbarhet mht plan for driften. Det skal imidlertid nevnes at kommunen i Side 30 av 42

31 Sak 13/11 utgangspunktet kan ta reguleringsplanen opp til ny vurdering når de måtte ønske. Tiltakshaver har for øvrig signalisert at han ønsker å se på reguleringsplanen på nytt for revidering i henhold til nye behov. Rådmannen foreslår at administrasjonen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Det vises her til merknad fra fylkeskommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser En tillatelse til fortsatt drift i masseuttaket vil ikke ha endrede økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen i negativ betydning. Side 31 av 42

32 Sak 14/11 Forslag til reguleringsplan for Søråsen - gnr 2/9 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Søråsen, sist datert , med følgende endringer: Reguleringskartet: Adkomst for tømming av avløpsanlegget markeres kun med pil fra Rønningsvegen, og foreslått område for adkomstveg endres til område for avløpsanlegg. Reguleringsbestemmelsene: 2 Punkt a og b endres til: a. I disse områdene kan det bare føres opp frittliggende småhus med tilhørende garasje. Ny bebyggelse kan oppføres i inntil 2 etasjer. Hvor terrenget ligger til rette for det, kan kommunen tillate sokkeletasje. Maksimal tillatt gesimshøyde er 7 m over gjennomsnittlig planert terreng. Ark og takoppløft tillates. b. Ny bebyggelse skal oppføres med saltak og takvinkel grader. 5 Tillegg til pkt. c: Overvann fra tomter og lekeplass vest for Søråsvegen føres i retning Svartdalsbekken. Formannskapet behandling : Rådmannen fremmet i møtet følgende tillegg til innstillingen: Under Reguleringsbestemmelsene: 5, tillegg til pkt. c: Overvann fra tomter og lekeplass vest for Søråsvegen føres i retning Svartdalsbekken. Ved votering ble innstillingen med tilleggsinnstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Søråsen, sist datert , med følgende endringer: Reguleringskartet: Adkomst for tømming av avløpsanlegget markeres kun med pil fra Rønningsvegen, og foreslått område for adkomstveg endres til område for avløpsanlegg. Side 32 av 42

33 Sak 14/11 Reguleringsbestemmelsene: 2 Punkt a og b endres til: a. I disse områdene kan det bare føres opp frittliggende småhus med tilhørende garasje. Ny bebyggelse kan oppføres i inntil 2 etasjer. Hvor terrenget ligger til rette for det, kan kommunen tillate sokkeletasje. Maksimal tillatt gesimshøyde er 7 m over gjennomsnittlig planert terreng. Ark og takoppløft tillates. b. Ny bebyggelse skal oppføres med saltak og takvinkel grader. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Reguleringsplan, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Beskrivelse: a. Graver AS, brev av b. Graver AS, planbeskrivelse med risiko og sårbarhetsvurdering, dat c. Graver AS, geoteknisk rapport, dat d. Avløpsplan. 5. Gjeldende regulering 6. Uttalelser SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Graver AS, på vegne av Lillian D. Krokum, eier av eiendommen Søråsen, gnr. 2 bnr. 9. Hensikten med planen er først og fremst å legge til rette for utvidelse av antall boliger og foreta tilpassinger av tidligere vedtatt bebyggelsesplan. Formannskapet har i vedtak åpnet for utbygging av 7 eneboligtomter i området. Foreliggende forslag har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring, og kan legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn ( 12-10). Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak ( 12-12). Er kommunestyret ikke enig, kan det sende saken tilbake, og eventuelt gi retningslinjer for det videre arbeid. Prosessen hittil Tidligere vedtatt bebyggelsesplan omfattet i alt 7 boligtomter, derav 4 ubebygde. Spørsmål om utbygging og utvidelse er bl.a. tatt opp gjennom forespørsel som ble behandlet av formannskapet Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet kan godkjenne utbygging av totalt 7 boligtomter på eiendommen Søråsen. Side 33 av 42

34 Sak 14/11 Spørsmål om bygging på 2 av de ubebygde tomtene innenfor tidligere vedtatt plan ble behandlet av formannskapet Formannskapet fattet følgende vedtak: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Oppstartmøte om regulering ble gjennomført Kunngjøring om oppstart ble sendt ut Forslag til reguleringsplan ble sendt kommunen i juni 2010, og supplert med nye dokumenter i september. Formannskapet behandlet saken i møte , sak 105/10, og fattet vedtak om en del endringer. Planforslaget ble deretter bearbeidet, og sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i januar Ved høringen kom det inn i alt 7 uttalelser se senere gjennomgang. Foreslått utvidelse av boligfeltet er for øvrig tatt med i formannskapets forslag til kommuneplan, som har ligget ute til offentlig ettersyn. Det ble i november 2010 søkt om bygging av renseanlegg. Tillatelse ble gitt Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Området heller mot øst/sørøst, og ligger mellom Fjæremsåsen og Rønningsvegen, 3,5-4 km nord for sentrum. Totalt er det i dag bortimot 40 boenheter i området langs åsen, inklusive våningshus på landbrukseiendommer. Grunnen i området består av morenemateriale over fjell. Kvikkleiresone er registrert fra Rønningsvegen og østover. Det er ført fram kommunal vannledning til området, men ikke avløp. Planstatus, tidligere vedtak og behandlinger Bebyggelsesplan ble vedtatt i 1996, med i alt 7 boligtomter. Gjeldende kommuneplan omfatter ikke utvidelse av boligfeltet i Søråsen. Av planens retningslinjer framgår bl.a. følgende: - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen. - Det legges til rette for en moderat utbygging av avsatte felt i Tulluan- og Hyttfossenområdet. Utbygging bør fortrinnsvis foregå innenfor regulerte felt og husgrupper. Ved behandling av forespørsel ble det tatt utgangspunkt i at kommuneplanen er restriktiv til utbygging utenom avsatte områder, og at antall nye tomter i området raskt kunne bli for høyt sett i forhold til kommuneplanens retningslinjer og intensjoner. Det ble imidlertid lagt vekt på behovet for gjennomføring av et samarbeid om avløpsutbygging i området, og hensynet til likebehandling opp mot tidligere vedtatt regulering for et mindre felt på naboeiendommen, Fjærem. Som nevnt tidligere resulterte forespørselen i et vedtak som åpner for 7 nye boligtomter på eiendommen Søråsen. Side 34 av 42

35 Sak 14/11 Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av planforslaget går fram av sakens vedlegg 4: a) Graver AS, brev av kort beskrivelse av formål, planinnhold og innkomne uttalelser fra offentlige instanser. b) Graver AS, planbeskrivelse med risiko og sårbarhetsvurdering, dat c) Graver AS, geoteknisk rapport, dat det konkluderes med at hele området ser ut til å ha fløssfjell cm under overflaten. d) Avløpsplan med lokalt ledningsnett og renseanlegg. I planforslaget er også eiendommen gnr. 2 bnr. 21 tatt med, med et lite tilleggsareal slik at tomta nå reguleres til en størrelse på 1085 m 2. Fradeling til boligformål ble godkjent i Innspill/ uttalelser Utover uttalelser fra offentlige instanser som er oppsummert og kommentert i vedlegg 4 a, kom følgende med uttalelser i forbindelse med oppstarten av planarbeidet: Arne Eilif Aune, eier av naboeiendom mot nord, e post av Han stiller spørsmål om kloakk og vannforsyning er ivaretatt, bl.a. om det er nok kapasitet for brannvann. Per Arne Sundfær, eier av tomt gnr. 2 bnr. 29, brev mottatt Han vil kreve erstatning dersom han må avgi areal til veg, og at det settes opp støttemur for å sikre septiktank og gårdsplass. Sundfærs kommentar ble tatt hensyn til ved at vegen nå ligger utenom hans tomt. Det vises ellers til senere kommentarer omkring vann- og avløpsanlegg. TIDLIGERE VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET (utarbeidet som grunnlag for formannskapets behandling ) Natur og miljø Det er ikke registrert viktige naturverdier eller friluftsinteresser i området. Fjæremsåsen er et kryssingsområde for vilt (elg). Det er viktig at området langs åsen ikke tettes på en slik måte at det hindrer vilttrekk. Den utbygging som foreslås nå, har ikke vesentlig betydning i denne sammenheng. Kommentarer som ble gitt av administrasjonen til reguleringsplanen for Fjærem boligområde, er også aktuelt for planen for Søråsen. Av disse framgår bl.a. at elgtettheten i området er høy, og: at området er et meget viktig knutepunkt for elgtrekket fra Tiller og Bratsberg til Nideng/Vassfjellet og Bostad/Lysklett. Første dag i jakta de siste årene er det sett mellom 15 og 19 forskjellige individer. Den høye tettheten skyldes nok at trekket kommer fra flere kanter når jakttrykket øker. Konsekvensene av en utbygging og en innskrenking av disse trekkrutene er det vanskelig å si noe om. Elgen er ganske tilpasningsdyktig mht. trekkveger. Det vil imidlertid være viktig å unngå at ikke hele nedre del av åsen bygges igjen og at alle viltoverganger blir gjenbygd. Dette er i første rekke en kommuneplanmessig utfordring. 300/420 kv kraftledning ligger nord for området, men avstanden er ca. 240 m. Magnetfeltet ved ledningen har dermed ingen negativ betydning for utbyggingen. Side 35 av 42

36 Sak 14/11 Bomiljø Boligfeltet har en moderat størrelse, og ligger ved en relativt lite trafikkert kommunal veg, i god avstand til Fv 885. Eksisterende avkjørsel forutsettes benyttet, og siktforholdene er akseptable. Utbyggingen medfører dermed ingen spesielle trafikksikkerhetsproblem. Det er avsatt et lekeareal på ca. 450 m 2 i området. Barnerepresentanten peker på at arealet pr. bolig er under 50 m 2, og at arealet er noe bratt og inneklemt. Opparbeidet areal blir dermed mindre, og størrelsen er knapp sett på bakgrunn av aktuelle retningslinjer fra andre fylker/kommuner. En omdisponering av areal mot sør, sammen med eventuell utvidelse av planområdet, vil etter hennes mening være bedre. Romslige tomter og god tilgang til naturområder kompenserer etter rådmannens oppfatning for at lekearealet er noe begrenset. Sentral plassering i feltet er dessuten positivt, p.g.a. kort avstand og god oversikt fra de fleste boligene i området. Det skal her også nevnes at forslag til krav utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning opererer med et minimumskrav på 25 m 2 totalt lekeareal pr. bolig. Det anbefales derfor ikke endringer av planen på dette punktet. Derimot bør bestemmelsene stille krav om at lekearealet opparbeides samtidig som de tekniske anleggene i området. Planforslaget omfatter også to andre grøntareal (såkalte uteoppholdsareal ). Disse må imidlertid betraktes som restarealer uten spesiell verdi til lek og opphold. Næringsutvikling, landbruk Området er et skogsareal, som ifølge gårdskart er av middels bonitet. Skogen er uthogd. Det er ikke dyrka mark på eiendommen, og det er også god avstand fra feltet til dyrka mark på andre eiendommer. Utbyggingen berører heller ikke andre næringsinteresser av betydning. Vann- og avløpsløsninger Avløpsberegninger Det er beregnet en renseeffekt for organisk stoff og for fosfor på %. Kapasiteten for å tilknytte boliger utenfor boligfeltet er mer enn god nok, og opptil 40 boliger (100 PE) kan få renset sitt avløp her, og med tilfredsstillende renseeffekt. Til dimensjoneringen for øvrig er det ikke noe å anmerke. Avløpsplan Avløpsplanen er tilstrekkelig utformet og den løser avløpssituasjonen for boligfeltet. I innlevert byggesak for anlegget er det gjort noen endringer i forhold til reguleringsplanen, men det er ikke endringer som er vurdert å være av vesentlig betydning for reguleringsplanen. Endringene berører overvannsbortføring og ledning for restutslipp. Eventuelt overvann og restutslipp fra avløp kan føres gjennom veg til bekk, men dette krever en geoteknisk vurdering. Alternativt kan eventuelt overvann og restutslipp føres i felles ledningstrase langs veg til vanntilknytningspunkt og dreneres i grunnen. Side 36 av 42

37 Sak 14/11 Det er ikke inntegnet eventuelle tilknytninger fra andre boliger utenom feltet verken i innlevert byggesak eller i reguleringsplanen. Det er likevel naturlig å be tiltakshaver tilby tilknytning til avløpsanlegget for omkringliggende boliger der dette er mulig. Kommunens engasjement vil bli avklart i den nye hovedplanen/tiltaksplanen for avløp. Dersom kommunal avløpsledning blir bygd ut i rimelig nærhet, må beboerne påregne plikt til å knytte seg til denne. Vannforsyning Kommunen har ansvar for å skaffe tilstrekkelig trykk til abonnentene. Eventuelt behov for utbyggingsavtale Utbygging av en bedre dimensjonert vannledning til området kan gi behov for utbyggingsavtale. Eventuell framtidig tilkobling av avløpsnettet til kommunalt nett reiser også spørsmål som det kan være aktuelt å avklare i en utbyggingsavtale, f.eks. økonomiske vilkår for dette. Reguleringsbestemmelsene Det bør settes krav om tilknytning av boligfeltet til offentlig vannforsyning. Det bør stilles krav til at overvann skal dreneres i grunnen. Alle boligene i feltet må tilknyttes felles avløpsanlegg. Reguleringskartet Kartet viser byggegrenser langs aktuelle avløpsledninger. Byggegrensene sikrer at bebyggelsen holdes utenfor ledningene, men avstanden mellom grensene er bare ca. 2 m. For kommunale ledninger er det vanlig å stille krav om en bygningsfri sone 5 m ut på hver side av ledningen. Siden det her er tale om et privat anlegg, er det vanskelig å stille så strenge krav. For en av tomtene vil bebyggbart areal da bli sterkt redusert. Kommunale tjenester Utbyggingen har isolert sett ingen vesentlig betydning når det gjelder behov for kommunale tjenester, som f.eks. skoler og barnehager. Andre hensyn behov for endringer av plankartet og bestemmelsene. Eiendommen gnr. 2 bnr. 18 (boligtomta nærmest Rønningsvegen) har en avgrensning som er basert på tidligere vedtatt plan, med en annen plassering av veg. Forslagsstiller ønsker ikke å berøre denne tomta. Tomta har ut fra de nye planforutsetningene en uhensiktsmessig form, og grenser mot vest og nord bør justeres med sikte på en mer naturlig og rettlinjet avgrensning,... Økonomiske konsekvenser for kommunen Planlagt privat avløpsanlegg medfører ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Derimot gir utbyggingen behov for oppgradering av vannforsyningen til området. Barna i området har rett på skoleskyss. Side 37 av 42

38 Sak 14/11 GJENNOMGANG AV UTTALELSER I høringsrunden har det kommet inn uttalelser fra følgende: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av ingen merknader, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven 2. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev av ingen merknader 3. Graver AS, brev av Per Arne Sundfær, Arild Aune og Ingvar Hegge, brev mottatt Knut Ulseth, e-post dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Statens vegvesen, brev av ingen merknader Nedenfor følger en kort oppsummering av de uttalelser som inneholder merknader, med rådmannens kommentar. Graver AS ønsker bestemmelsene endret slik at 1 etasjes hus kan tillates oppført med sokkeletasje og loft der terrenget ligger til rette for det, og at takvinkel kan være inntil 40 grader. Videre ønskes mulighet for parkeringslomme langs Rønningsvegen som kan benyttes under tømming av slamavskiller. Inntegnet veg blir for bratt. Kommentar Bolighus med både sokkeletasje og loft er ganske vanlig i dag. I et så romslig område ser rådmannen ingen god grunn til å gå imot ønsket om å tilpasse reguleringsbestemmelsene til dette. En mer fleksibel holdning til takvinkel bør også være akseptabelt, men med både en nedre og øvre grense. Bestemmelsenes 2 a og b foreslås endret til følgende: a. I disse områdene kan det bare føres opp frittliggende småhus med tilhørende garasje. Ny bebyggelse kan oppføres i inntil 2 etasjer. Hvor terrenget ligger til rette for det, kan kommunen tillate sokkeletasje. Maksimal tillatt gesimshøyde er 7 m over gjennomsnittlig planert terreng. Ark og takoppløft tillates. b. Ny bebyggelse skal oppføres med saltak og takvinkel grader. Når det gjelder adkomst til renseanlegget, har ikke rådmannen innvendinger til at tømming av avløpsanlegget skjer fra en parkeringslomme på kommunal veggrunn, og at foreslått adkomst inngår i området for avløpsanlegg. Per Arne Sundfær, Arild Aune og Ingvar Hegge tar opp tre forhold: 1. Under forutsetning av at vi slipper tilkoblingsavgift ved en eventuell senere kommunal avløpsutbygging i området, vil vi tilknytte oss renseanlegget 2. Det må opprettes en skriftlig driftskontrakt med utbygger 3. Vannforsyninga i området har begrenset vanntrykk, det må sikres nok vann og trykk (ny tilførselsledning) før nye abonnenter kobles på Kommentar De forholdene som er tatt opp i uttalelsen, kan nok ikke styres gjennom reguleringsplanen med bestemmelser, og vil bl.a. være avhengig av senere vedtak om avgifter og behandling av søknader om tillatelse til tiltak: 1. Kommunen har ikke anledning til å love redusert tilknytningsavgift eller anleggsbidrag, og kan heller ikke instruere grunneier til å fastsette et bestemt beløp for tilknytning til et privat renseanlegg alle oppsittere i området plikter imidlertid å ha avløpet i orden Side 38 av 42

39 Sak 14/11 2. Tiltakshaver vil bli avkrevd en driftskontrakt vedrørende slamtømmingsrutiner og drift og vedlikehold av renseanlegget, samt prøvetaking av utslipp 3. Det arbeides med plan og avtale for å skaffe tilstrekkelig vann med godt nok trykk før dette er i orden, vil det ikke bli gitt tillatelse til flere tilknytninger enn det er gitt tilsagn om i dag Knut Ulseth, eier av Ulsethsanden gnr. 14/3, har krevd stopp i utbygging av avløpsanlegget. Utslippet fra anlegget vil gå til bekk som er lagt i rør gjennom Rockwools deponi, på Ulseths eiendom (Sandabekken). Rockwool er bekymret for at økt vannmengde kan påvirke stabiliteten, vannbalansen og vannkvaliteten i massedeponiet. Ulseth krever at det foretas en utredning, ut fra totalt antall boliger. Utredningen må vise at grunnledningene gjennom fyllingen er dimensjonert for den ekstra vannmengden i all ettertid. Han understreker at det vil være svært høye kostnader med en eventuell dimensjonsøkning, og at disse må bæres av utbygger, eller kommunen, samt at Rockwools garanti til Fylkesmannen på kr må overtas. Henvendelsen fra Ulseth er også under behandling som klage på kommunens tillatelse til bygging av avløpsanlegget. Kommentar Avløpsanlegget som det ble søkt om, og gitt tillatelse til, er dimensjonert for 70 PE (personekvivalenter). Dette tilsvarer avløp fra minst 25 boliger. Det er også stilt krav til etterbehandling av restutslipp, slik at renseeffekten blir tilnærmet 100 %. Det vil bli en jevn avrenning fra anlegget. Administrasjonen har beregnet denne til knapt 0,14 l/s ved maksimalbelastning, noe som isolert sett krever en rørdiameter på ca. 30 mm. Tilførselen er liten sammenlignet med hva nedbør kan medføre. Overvannet fra boligfeltet forutsettes infiltrert i grunnen, jf. reguleringsbestemmelsene. Dette tilsier en jevn avrenning, og ikke økning. Dersom det er behov for det, kan et avbøtende tiltak være å lede overvann nordover fra feltet, og ikke i retning Sandabekken. Rådmannen mener den mulig økte avrenningen fra området ikke er grunnlag for å avvise reguleringsplanen, men at det er behov for ytterligere dokumentasjon eller avbøtende tiltak før det gis nye tillatelser til utbygging og påkobling. Fylkesmannen har også berørt spørsmålet om dimensjonering av rør under Rockwooldeponiet, og forutsetter at nødvendige vurderinger og beregninger er gjort slik at økt utbygging og økt vanntilførsel ikke medfører for stor belastning på rørsystemet. Videre mener Fylkesmannen at det må gå fram av planen hvordan prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planen. Kommentar Spørsmålet om økt vanntilførsel er kommentert under Ulseths uttalelse. Når det gjelder universell utforming, vil kritiske punkt, ifølge temaveileder fra Miljøverndepartementet, være hovedløsning for adkomst og inngang til bygg og offentlige uteområder. Anleggene i Søråsen-området er i stor grad bestemt av tidligere vedtatt plan og eksisterende bebyggelse og anlegg. Stigningsforholdene på den private adkomstvegen begrenser tilgjengeligheten til tomtene. Når det gjelder tilgjengeligheten til den enkelte bolig, ser forholdene ut til å legge best til rette på de nye tomtene øst for adkomstvegen. Rådmannen ser det imidlertid som vanskelig å stille spesielle krav utover lovens/forskriftenes minstekrav i et lite, privat felt. Side 39 av 42

40 Sak 14/11 SAMLET VURDERING, KONKLUSJON Planforslaget er basert på forutsetninger i tidligere vedtak, og det har ikke kommet inn sterke innvendinger til den arealdisponering som er foreslått. Derimot hevdes at avrenning fra området kan skape problem for rørsystem under fylling på eiendommen Ulsethsanden. Dette må vurderes nærmere ved behandling av søknader om videre utbygging av anleggene i området. Rådmannen kan ikke se at dette skal hindre vedtak av reguleringsplanen. Side 40 av 42

41 Sak 15/11 Reguleringsendring for Ordf. Fosshodes veg 2 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsendring for Ordf. Fosshodes veg 2, vist på kart datert Tidligere reguleringsbestemmelser, stadfestet , skal også gjelde for Ordf. Fosshodes veg 2. Bestemmelsenes 3, om byggeområde for offentlige bygninger, tas ut. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsendring for Ordf. Fosshodes veg 2, vist på kart datert Tidligere reguleringsbestemmelser, stadfestet , skal også gjelde for Ordf. Fosshodes veg 2. Bestemmelsenes 3, om byggeområde for offentlige bygninger, tas ut. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Forslag til reguleringsendring, kart dat Reguleringsbestemmelser stadfestet Kart som viser gjeldende regulering (pr ) 5. Planbeskrivelse, dat Uttalelser Saksopplysninger Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av kommunen. Formålet med planen er å omdisponere tomt for offentlig bebyggelse til boligformål. I tidligere kommuneplaner, og siste forslag til slik plan, er det åpnet for at tomta kan benyttes til andre formål. Side 41 av 42

42 Sak 15/11 Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan ( 12-14). For mindre endringer kan en forenklet behandling gjennomføres. Foreslått endring er imidlertid vurdert som vesentlig, p.g.a. endret utbyggingsformål. Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn ( 12-10). Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak ( 12-12). Er kommunestyret ikke enig, kan det sende saken tilbake, og eventuelt gi retningslinjer for det videre arbeid. Prosessen hittil Oppstart av planarbeidet ble varslet og kunngjort i juli Vedtak om offentlig ettersyn og høring ble fattet av rådmannen , i henhold til kommunens delegasjonsreglement. Ved høringen kom det inn to uttalelser. Beskrivelse av planforslaget, virkningene av planen m.m. Nærmere opplysninger og vurderinger går fram av vedlagte planbeskrivelse. Gjennomgang av uttalelser Det foreligger kun to uttalelser: Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, men det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, ellers ingen merknader Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Ingen merknader Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannen kan ikke se at endringen medfører konsekvenser av betydning utover at kommunen får inntekt i form av refusjon når tomta bygges ut. Konklusjon Forutsetningene for reguleringsendringen er etter rådmannens oppfatning avklart gjennom tidligere kommuneplanlegging. Det foreligger ingen innvendinger fra berørte. Rådmannen anbefaler derfor at forslaget vedtas. Side 42 av 42

43 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1-4 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Refererte journalposter tom Delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

44 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/TSU /10 Møtereferat Prosjekt valg 2011, valgstyresekretariat 11/ HJT/HJT/KSP /11 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møteinnkalling 11/ RÅD/RÅD/SLI /11 Geir Karlsen Svar - Gjennintreden i politiske verv 11/ RÅD/RÅD/JNI G01 515/11 Trondheim kommune Prosjektorganisering og mandat for det interkommunale samarbeidet - samt referat fra møte / RÅD/RÅD/TSU /11 Prosjektgruppe valg 2011, Møtereferat / HJT/HJT/KSP /11 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtereferat 11/ RÅD/RÅD/SLI U /11 Tanem Velforening Svar - Søknad om skjenkebevilling 11/ RÅD/RÅD/SLI U /11 Klæbu Torader & Danselag Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling / RÅD/RÅD/LKR /11 Tilsetting i stilling som miljøterapeut Tjenestested for tiden Sørborgen SFO

45 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ REV/REV/EBE /11 Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte / RÅD/RÅD/SLI U /11 Lysklett Grendalag Svar - Søknad om skjenkebevilling Lysklett skole/grendahus 11/ RÅD/RÅD/SLI U /11 Moen gård Svar - Søknad om skjenkebevilling / RÅD/RÅD/LKR /11 Fagforbundet Stilling som fagarbeider i rørleggerfaget - tjenestested p.t. drift/vedlikehold 11/ RÅD/RÅD/GSU /11 Miljødepartementet Felles fylkesplan godkjent ved kongelig resolusjon 11/ RÅD/RÅD/TSU /11 Kommunevalg/fylkestingsvalg Møtereferat Prosjekt valg / RÅD/RÅD/FHA M /11 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Svar: Lovlighetskontroll av kommunestyrevedtak om å ikke endre forskriften for vann- og avløpsgebyr 11/ RÅD/RÅD/LKR /11 Fagforbundet Tilsetting i stillinger som assistenter/fagarbeidere - helg Tjenestested for tiden Hjemmetjenesten 11/ RÅD/RÅD/SLI /11 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den

46 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/RÅD/SLI 004 & /11 Sør-Trøndelag fylkes eldreråd Årsmelding for eldrerådet i Klæbu 11/ RÅD/RÅD/TKV /11 parter Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - møteinnkalling

47 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 13/11 NUT/NUT/FSO GNR Christian E Johnsen Søknad innvilget Byggesak - Finnmyrvn 31 - gnr 21/101 ansvarsrett Tiltakshaver. Arild Withbro 11/ DS BYG 17/11 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Boligleverandøren Trøndelag as Søknad innvilget Byggesak - Sagmyra felt A - Gnr 39/1/183 11/ DS BYG 18/11 RÅD/RÅD/PLA GNR Rolf Woldvik Søknad innvilget Byggesak - Lillelien - gnr 36/84 - sanitærabonnement 11/ DS BYG 19/11 NUT/NUT/FSO GNR 22 9 Norge Handicapforbund BT1 Søknad avslått Byggesak - Holthegården gnr 22/9 - byggestrinn 1 11/ DS BYG 20/11 NUT/NUT/FSO GNR Frank Ulvang Søknad innvilget Byggesak - Gamelvegen 7 - gnr 39/153 - Innredning 2. etg 11/ DS BYG 21/11 NUT/NUT/FSO GNR OEG Tegnekontor AS Søknad innvilget Byggesak - Skillingsvn 21 B og C - gnr 39/ Ombygging 11/ DS BYG 24/11 NUT/NUT/FSO GNR Tonni Øien Søknad innvilget Byggesak - "Haugen" - gnr 21/479 - bruksendring 11/ DS BYG 30/11 NUT/NUT/RKL Graver AS Søråsen - avløpsanlegg - Gnr 2/9 Søknad innvilget 11/ DS DEL 14/11 NUT/NUT/HHE GNR 39 1 Klæbu kommune Delingssak - Sagmyra felt A - gnr 39/1/183 11/ DS DEL 16/11 NUT/NUT/HHE GNR Advokatfirmaet Harris Delingssak - Finnmyrv 3 A - fnr 21/444/43 - oppmåling

48 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS 11/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Parter Startlån / boligtilskudd / DS 12/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Parter Startlån / boligtilskudd / DS 15/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Parter Startlån / boligtilskudd / DS 22/11 RÅD/RÅD/PLA GNR Asbjørn Berg Byggesak - Enli - Gnr 36/66 - sanitærabonnement 11/ DS 23/11 RÅD/RÅD/PLA GNR Nils Bollandsås Byggesak - Gnr 36/58 - Sanitærabonnement 11/ DS 25/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Parter Startlån / boligtilskudd / DS 26/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Parter Startlån / boligtilskudd / DS 27/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Parter Startlån / boligtilskudd / DS 28/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Parter Søknad om startlån / DS 29/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Parter Søknad om startlån 2011

49 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS 31/11 RÅD/RÅD/PLA GNR John Møinichen Byggesak - 37/19/30 - sanitærabonnement 11/ DS 32/11 RÅD/RÅD/PLA GNR Kari Høiås Byggesak - Lappen - gnr 36/24 tilkobling til offentlig avløp

50 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johnny Nilssen Arkiv: 027 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Drift av Klæbu sykehjem fra Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å drifte Klæbu sykehjem i egen regi fra overtakelsesdato fra Adecco Helse AS SAKSUTREDNING Saksopplysninger Ved behandlingen av økonomiplanen for perioden vedtok kommunestyret at konkurranseutsetting av blant annet Klæbu sykehjem skulle utredes ble det med 13 mot 10 stemmer gjort vedtak i kommunestyret om å konkurranseutsette sykehjemmet, og legge utarbeidet konkurransegrunnlag ut på Doffin umiddelbart. Det kom inn 4 tilbud, herunder et egenregitilbud fra Klæbu sykehjem. I nytt kommunestyremøte ble det vedtatt å tildele Adecco Helse AS kontrakt for drift i tre år fra , med to års opsjon, også denne gangen med 13 mot 10 stemmer. Mindretallet stemte for å forkaste alle innkomne tilbud. Kommunestyremedlemmene forutsettes å være godt kjent med årsakene til at formannskapet i møte vedtok gi ordfører fullmakt til å si opp avtalen, så fremt kommende rapporter fra Helsetilsynet, Arbeidstilsynet og revisjonsselskapet Deloitte ville vise at vesentlig mislighold av avtalen hadde funnet sted fra Adecco Helses side. Vedtaket ble gjort etter 13 i kommuneloven (hasteparagrafen) ble avtalen hevet i brev fra ordfører til Adecco Helse AS. Heving av avtalen ble gjort på bakgrunn av sluttmøte i regi av Helse- og Arbeidstilsynet etter stedlig tilsyn ved Klæbu sykehjem, og etter at Adecco Helse AS og Klæbu kommune var blitt enige om at avtalen var å anse som vesentlig misligholdt fra leverandørens side. Senere er foreløpig rapport fra begge tilsynene mottatt. Rapportene er distribuert til kommunestyrets medlemmer. Vurdering I det dette skrives arbeides det blant annet med overføringsavtalen mellom Adecco Helse AS og kommunen, herunder formuleringer om økonomisk erstatning fra Klæbu kommunes side, med å lukke egne avvik fra Helsetilsynet, med å bidra til å lukke leverandørens avvik fra begge tilsynene (som kommunen vil arve), og med å få enhetsleder og ledelse for øvrig ved sykehjemmet på plass. Klæbu kommunestyre har som redegjort for over gjort et prinsippvedtak om å konkurranseutsette Klæbu sykehjem, og må følgelig ta stilling til driftsform fra Etter rådmannens vurdering er det ingen annen mulighet enn drift i egen regi fra denne datoen. Driftsformen kommunalt foretak er eksempelvis mulig, men det vil ta noe tid å etablere. Det er rådmannens oppfatning at Klæbu sykehjem i en kortere eller lengre overgangsfase trenger

51 en overordnet ledelse som er tett på sykehjemmet, ikke et foretaksstyre, som nødvendigvis må bli mer distansert. Kommunestyret kan til enhver tid gjøre vedtak om konkurranseutsetting, eventuelt etter ny utredning, og etter bestemmelsene i Hovedavtalen. Det er imidlertid rådmannens klare oppfatning at det nå trengs ro og stabil drift ved sykehjemmet, og at de ansatte er innstilt på å vise at institusjonen kan drives så godt at konkurranseutsetting ikke blir noe tema igjen. Økonomiske og administrative konsekvenser Som beslutningsgrunnlag, og på kort sikt, blir økonomiske konsekvenser irrelevante, da rådmannen i den tid som er til rådighet ikke ser annen løsning enn at kommunen overtar driften i egen regi. Budsjettet for 2011 er basert på 33 beboere, og blir snittet lavere enn dette vil vi ha en reserve til å finansiere ekstra utgifter. Det ville vært situasjonen også om Adecco hadde vært driver. Virkningen av dette når det gjelder budsjett for 2011, vil videre i stor grad være avhengig av hvilken årsverkstilvekst som må på plass for at vi skal kunne lukke avviket knyttet til underbemanning påvist av både Helsetilsynet og Arbeidstilsynet. Dette er den største usikkerheten mht budsjett for Direkte merutgifter knyttet til virksomhetsoverdragelsen og heving av avtalen vil bli fakturert Adecco. Erstatningsansvar for økonomisk tap og fremtidige utgifter vil bli krevd dekket dersom det er rettslig grunnlag for det. I økonomiplanen for er det med virkning fra budsjettet for 2012 forutsatt et årsverk mindre i rådmannens stab, fordi sykehjemmet var konkurranseutsatt, og følgelig administrert av Adecco. De endrede forutsetningene må tas med ved utarbeidelse av budsjettet. Den viktigste administrative konsekvensen for øvrig er at kommunen skal administrere ytterligere 30 årsverk, fordelt på vel 50 ansatte.

52 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Berit Hansen Arkiv: A11 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/381-1 Revidering av barnehagevedtekter Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslaget til vedtekter for Klæbus kommunale barnehager slik de foreligger. Vedlegg: 1. Gjeldende barnehagevedtekter 2. Forslag til nye vedtekter 3. Referat fra SU ved barnehagenetanem, Hesteskoen, Sletten og Sentrum SAKSUTREDNING Saksopplysninger I henhold til barnehagelovens 7 fjerde ledd skal barnehageeieren fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/ foresattes forhold til barnehagen, herunder opptakskriterier. Vedtektene til Klæbu kommunes barnehager ble sist endret i Etter den tid er det foretatt flere endringer i lov og avtaleverk. Vedtektene for Klæbu kommunale barnehager må revideres for å være i takt med gjeldene lov- og regelverk. Hovedtrekkene ved lovendring av 12. juni 2008, med ikrafttredelse 1. jaguar 2009, er at alle barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass fra august samme år. Barnet har rett på plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Loven sier ellers at det må foretas minimum ett opptak i året. Klæbu kommune har ett hovedopptak, 15. mars, hvor det er samordnet opptak sammen med de private barnehagene i kommunen. Barn som har søkt opptak og oppfylte kriterier, blir tilbudt plass fortløpende dersom det er ledige plasser. Disse momentene er ivaretatt i forslaget til nye vedtekter. Vurdering Klæbu kommunes gjeldende vedtekter for de kommunale barnhagene oppfyller ikke barnehagelovens krav av 2008, og må derfor revideres. Økonomiske og administrative konsekvenser Nye vedtekter har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser nå, da praksis i forhold til ny barnehagelov allerede er gjeldene for driften av barnehagene.

53

54 fl i jj)i2 VEDTEKTER FOR KLÆBU KOMMUNALE BARNEHAGER REVIDERT 1. Hjemmel Barnehagene eies og drives av Klæbu kommune i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter, samt andre lover og til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak, serviceerklæring og plan for den enkelte barnehage. 2. Formållbarnehagens innhold Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplan fastsatt av departementet gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. 3. Opptak Hovedopptak av barn til ledige plasser skjer etter søknad på fastsatt skjema, med søknadsfrist 1. mars. Opptaket foretas av rådmannen etter innstilling fra enhetsiederne. Ytterligere opptak foretas løpende etter søknad på fastsatt skjema. Barnehageåret varer fra 1. august til 31. juli påfølgende år. Plassene tildeles barn som bor i Klæbu kommune ved oppstart. Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass må sende ny søknad for opptak til neste barnehageår. 4. Opptakskriterier Lovbestemte, jfr 13, Lov om barnehager: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet med opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne (dokumentasjon fra faginstans kreves) Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage (dokumentasjon fra faginstans kreves) Kommunale tilleggskriterier: 1. Siste år før skolestart 2. Barn fra familier der begge foreldre er minoritetsspråklige 3. Barn fra familier med store belastninger på grunn av sykdom eller andre forhold (dokumentasjon fra faginstans kreves) 4. Søsken til barn ved samme enhet 5. Gruppesammensetning 5. Samarbeidsutvalg Barnehagen har samarbeidsutvalg bestående av to foreldrerepresentanter, to ansatterepresentanter, en eierrepresentant, samt styrer som har møte- tale og forslagsrett. Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Hovedoppgaver er å påse at barnehagedriften er innenfor lovens krav, fastsette årspian for virksomheten, og ellers fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. 6. Åpningstider De kommunale barnehagene har åpent mellom og

55 av barnehagekontingent pga de fem planleggingsdagene. i barnehagen, ved en av enhetene i tre uker i juli måned. nyttårsaften. Klæbu kommune gir etter særskilt påmelding et felles sommertilbud til alle barn Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagene kl Barnehagene holder stengt julaften og Barnehagene har fem planleggingsdager i løpet av barnehageåret, fortrinnsvis på skolens planleggingsdager. Barnehagene holder stengt på planleggingsdagene. Det gis ikke reduksjon

56 Vedtekter for Klæbus kommunale barnehager Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene, og disse skal ha opplysninger som er av betydning for foresatte sitt forhold til barnehagen. Følgende vedtekter for kommunale barnehager ble vedtatt av Klæbu kommunestyre , sist revidert Eierforhold Klæbu kommune eier/leier lokaler for de kommunale barnehagene, og står ansvarlig for driften. 2. Formål Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager og de av Kunnskapsdepartementet til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og plan for de enkelte barnehagene. 3. Opptak oppsigelse Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrift jfr I 2a i Lov om barnehager. 3.1 Hovedopptak av barn til ledige plasser skjer etter søknad, med søknadsfrist 1 5.mars. Det samme gjelder barn som ønsker overflytting til en annen barnehage. 3.2 Opptak skjer etter søknad på fastlagt skjema. Opptaket foretas av Rådmannen, etter innstilling av opptakskomiteen som består av styrerne i barnehagene. Plassene fordeles til barn bosatt i Klæbu kommune ved oppstart. Ytterligere opptak foretas løpende etter søknad på fastsatt skjema. Barnehageåret varer fra 1. august til 31. juli påfølgende år. Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass, må sende ny søknad for opptak til neste barnehageår. Ved ledig kapasitet kan barn fra andre kommuner tas opp i barnehageåret til 31/7. kommunale barnehage for resten av 3.3 Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge: - Barn - Barn med nedsatt funksjonsevne, jf Lov om barnehager 13. (Dokumentasjon fra barne- og familitetjenesten og! eller sykehus kreves.) som det er fattet vedtak om etter Lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd. Kommunale tilleggskriterier for tildeling av hvilken barnehage barna får plass i 1. Siste år før skolestart 2. Barn fra familier der foresatte er minoritetsspråklige 3. Barn fra familier med store belastninger på grunn av sykdom eller andre forhold (dokumentasjon fra faginstans kreves) 4. Søsken ved samme barnehage Det tilstrebes at søsken får plass i samme barnehage. 5. Gruppesammensetning. 6. Loddtrekning - når de andre kriteriene er oppfylt og flere barn står likt Det tilstrebes at barn av ansatte (evt annet nært slektskap) tilbys plass i andre barnehager enn den ansatte selv jobber i.

57 3.5 Oppsigelse gis av kommunen ved manglende betaling. 4. Foreldrebetaling 4.1 Kommunestyret fastsetter foreldrebetalingen, samt regler for moderasjoner og friplasser i 4.2 Det betales for 11 måneder pr. år. Juli er betalingsfri. forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. foreldreutvalg (FAU). Foreldrerådet og FAU skal ivareta barnas og foreldrenes interesser når det gjelder å sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Dersom særskilte grunner tilsier at barnet bør fortsette i barnehagen ut over 3 måneder, kan dette barnehageårets lengde. Barnehageplass i kommunale barnehager er forbeholdt innbyggere i Klæbu kommune. Ved flytting ut Personalet i barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året. Barnehagen er da stengt. Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. Søknad om permisjon sendes barnehagen skolens sommerferie. Ferien skal taes ut før 1. august det året barnet begynner på skolen. Barnet skal ha minimum 4 ukers ferie i løpet av året, derav bør 3 uker være sammenhengende i brannvern og produktkontroll, og har egne rutiner og sjekklister for oppfølging av bestemmelsene. sine barn. Som mertilbudet er sammen med SF0. nyttårsaften og 3 uker på sommeren. Barnehagene er stenger kl onsdag før skjærtorsdag. Barnehagene er stengt julaften og Barnehagens leke- og oppholdsareal skal følge veiledende norm på 4 m2 pr. barn over 3 år og 5,3 m2 4.4 Det gis gebyr ved for seint henting (summen fastsettes i gebyrregulativet). 3.4 Oppsigelse av plassen må skje skriftlig med en måneds varsel, regnet fra den første måneden. i Unntak: perioden i 1. april 1. juni er oppsigelsestiden 2 måneder. 4.3 Ved ekstraordinær stenging av barnehagen ut over 5 dager kan foreldre få refundert kontingenten for de dagene barnehagen har vært stengt. 5. Leke- og oppholdsareal for barn under 3 år. 6. Barnehagens åpningstid Hver enkelt barnehage fastsetter daglig åpningstid. Barn kan benytte plassen inntil 9,5 timer pr dag. I ukene 28,29 og 30 gis et felles sommertilbud i en av kommunens barnehager. Dette tilbudet er ikke et pedagogisk tilbud på linje med vanlig barnehage, men et tilbud til de som ikke finner annet tilsyn til 7. Barnehagens internkontrollsystem Hver enkelt barnehage følger forskriftene for internkontroll med hensyn til blant annet arbeidsmiljø, 8. Ferie 9. Permisjon fra barnehageplass innen den første i måneden, og minst en måned før permisjonen skal gjelde. Permisjon gis kun for ett helt barnehageår eller resten av barnehageåret. 10. Planleggingsdager 11. Flytting fra kommunen av kommunen vil familien kunne beholde barnehageplassen i inntil 3 måneder, men ikke utover innvilges etter søknad til barnehagen. 12. Foreldreråd og samarbeidsutvalg Alle foreldre til barn i barnehagen er med i foreldrerådet, og velger sine representanter til barnehagens

58 13. Forsikring Kollektiv ulykkesforsikring er tegnet for alle barna de i kommunale barnehagene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av 2 foreldre/foresatterepresentanter, 2 ansatterepresentanter, en eierrepresentant, samt styrer som har møte-, tale- og forslagsrett.

59 Vcôz a: Rererat fra su møte ved Sletten barnehage mandag 7/3 li Tilstede: Ansatte: Mona M.Kokaas,Ann Man Flaaøien Kan Brøttemsmo og Hege Anita Gravseth. Foreldrerepresentant Tor Egil Johansen og Lillian Svendsen. Frafall: Kathrine Hammer og Seter Høvik. Vedtektene ble gjennomgått punkt for punkt og godkjent av Su. Merknad ble gitt på punktet angående gebyr ved for sent henting. De etterlyser vedtekter i forhold til gebyr, men var positive i forhold til at gebyr ble innført. Referat skrevet av Mona M.Kokaas.

60 - Fordeling Hesteskoen barnehage Postboks Klæbu Iunkall4ttg-til møte i samarbeidsutvalget ved Hesteskoen barnehage onsdag 9. Mars kl 17 - Tilstede: Man Gundersen, personal representant Ingrid K Dahle, personal representant Man Karisen, foreldre representant Meldt forfall: Lillian Waaden, eier representant Ikke møtt: Marit Kirknes, foreldre representant Saker: 1/2011 Forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu kommune - Det står ingen ting om for hvor lenge man får plass når man tildeles plass - Kan settes inn under pkt 3.1 2/2011 Årsplan 2011 for Hesteskoen barnehage Foresatte ønsker at barnehagen gir en form for årskalender hvor faste tradisjoner! aktiviteter er satt inn så som f. eks festdagene, skidag, karneval m.m Hadde vært fint for både personal og foresatte. Årsplanen er godkjent. Eventuelt Universell utforming av barnehagen - Universell utforming av barnehagen er dette ivaretatt? Gelender på trappa heldig for bruk av forflytningshemmende. / heisen er ikke Regnskap - Går - Bruker Basene noe minus pga spes.ped tiltak for mye penger på mat, kan komme av økning av matprisene, mulig Økning av kostpengene kan komme. Avventer noen måneder til før dette evt iverksettes. av barn neste år vil ikke bli storbarn og småbarn. Det vil være flere småbarn enn i dag til høsten. Basene bør få nye navn evt navn fra hesteverden? Anita Ramdahl Vangstad, Konstituert enhetsleder

61 Vedtekter for Klæbus kommunale barnehager Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene, og disse skal ha opplysninger som er av betydning for foresatte sitt forhold til barnehagen. Følgende vedtekter for kommunale barnehager ble vedtatt av Klæbu kommunestyre ,sist revidert Eierforhold Klæbu kommune eier/leier lokaler for de kommunale barnehagene, og står ansvarlig for driften. 2. Formål Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager og de av Kunnskapsdepartementet til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og plan for de enkelte barnehagene. 3. Opptak oppsigelse Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrift jfr 12a i Lov om barnehager. 3.1 Hovedopptak av barn til ledige plasser skjer etter søknad, med søknadsfrist i 5.mars. Det samme gjelder barn som ønsker overflytting til en annen barnehage. 3.2 Opptak skjer etter søknad på fastlagt skjema. Opptaket foretas av Rådmannen, etter innstilling av opptakskomiteen som består av styrerne i barnehagene. Plassene fordeles til barn bosatt i Klæbu kommune ved oppstart. Ytterligere opptak foretas løpende etter søknad på fastsatt skjema. Barnehageåret varer fra 1. august til 31. juli påfølgende år. Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass, må sende ny søknad for opptak til neste barnehageår. Ved ledig kapasitet kan barn fra andre kommuner tas opp i barnehageåret til 31/7. kommunale barnehage for resten av 3.3 Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge: - Barn - Barn med nedsatt funksjonsevne, jf Lov om barnehager 13. (Dokumentasjon fra barne- og familitetjenesten og/ eller sykehus kreves.) som det er fattet vedtak om etter Lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd. Kommunale tilleggskriterier for tildeling av hvilken barnehage barna får plass i 1. Siste år før skolestart 2. Barn fra familier der foresatte er minoritetsspråklige 3. Barn fra familier med store belastninger på grunn av sykdom eller andre forhold (dokumentasjon fra faginstans kreves) 4. Søsken ved samme barnehage Det tilstrebes at søsken får plass i samme barnehage. 5. Gruppesammensetning. 6. Loddtrekning - når de andre kriteriene er oppfylt og flere barn står likt Det tilstrebes at barn av ansatte (evt annet nært slektskap) tilbys plass i den ansatte selv jobber i. andre barnehager enn

62 3.4 Oppsigelse av plassen må skje skriftlig med en måneds varsel, regnet fra den første i måneden. Unntak: i perioden 1. april 1. juni er oppsigelsestiden 2 måneder. 3.5 Oppsigelse gis av kommunen ved manglende betaling. 4. Foreldrebetaling 4.1 Kommunestyret fastsetter foreldrebetalingen, samt regler for moderasjoner og friplasser i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. 4.2 Det betales for 11 måneder pr. år. Juli er betalingsfri. 4.3 Ved ekstraordinær stenging av barnehagen ut over 5 dager i løpet av et kalenderår kan foreldre få refundert kontingenten for de dagene barnehagen har vært stengt. 4.4 Det gis gebyr ved for seint henting (summen fastsettes i gebyrregulativet). 5. Leke- og oppholdsareal Barnehagens leke- og oppholdsareal skal følge veiledende norm på 4 m2 pr. barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år. 6. Barnehagens åpningstid Hver enkelt barnehage fastsetter daglig åpningstid. Barn kan benytte plassen inntil 9,5 timer pr dag. Barnehagene er stenger kl onsdag før skjærtorsdag. Barnehagene er stengt julaften og nyttårsaften og 3 uker på sommeren. I ukene 28,29 og 30 gis et felles sommertilbud i en av kommunens barnehager. Dette tilbudet er ikke et pedagogisk tilbud på linje med vanlig barnehage, men et tilbud til de som ikke finner annet tilsyn til sine barn. Sommertilbudet er sammen med SF0. 7. Barnehagens internkontrollsystem Hver enkelt barnehage følger forskriftene for internkontroll med hensyn til blant annet arbeidsmiljø, brannvern og produktkontroll, og har egne rutiner og sjekklister for oppfølging av bestemmelsene. 8. Ferie Barnet skal ha minimum 4 ukers ferie i løpet av året, derav bør 3 uker være sammenhengende i skolens sommerferie. Ferien skal taes ut før 1. august det året barnet begynner på skolen. 9. Permisjon fra barnehageplass Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. Søknad om permisjon sendes barnehagen innen den første i måneden, og minst en måned før permisjonen skal gjelde. Permisjon gis kun for ett helt barnehageår eller resten av barnehageåret. 10. Planleggingsdager Personalet i barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året. Barnehagen er da stengt. 11. Flytting fra kommunen Barnehageplass i kommunale barnehager er forbeholdt innbyggere i Klæbu kommune. Ved flytting ut av kommunen vil familien kunne beholde barnehageplassen i inntil 3 måneder, men ikke utover barnehageårets lengde.

63 Dersom særskilte grunner tilsier at barnet bør fortsette i barnehagen ut over 3 måneder, kan dette innvilges etter søknad til barnehagen. 12. Foreldreråd og samarbeidsutvalg Alle foreldre til barn i barnehagen er med i foreldrerådet, og velger sine representanter til barnehagens foreldreutvalg (FAU). Foreldrerådet og FAU skal ivareta barnas og foreldrenes interesser når det gjelder å sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av 2 foreldre/foresatterepresentanter, 2 ansatterepresentanter, en eierrepresentant, samt styrer som har møte-, tale- og forslagsrett. 13. Forsikring Kollektiv ulykkesforsikring er tegnet for alle barna i de kommunale barnehagene.

64 Svar på horing vedr. nye barnehagevedtekter Klæbu Kommune SU Tanem oppvekstsenter Tanem 10/3-11 høringsrunde, og det har ikke kommet innsigelser p vedtektene slik de rdg iver Liv Berit Hansen SU ved Tanem Oppvekstsenter har behandlet vedtektene gjennom intern foreligger. Mvh Geir Arne Skogstad Leder, SU Tanem Oppvesktsenter

65 Klæbu kommune Bamehagene i Klæbu Vår ref 06/ Ab &00 Saksbehandler/enhet FST/FTJ Deres ref Dato MELDING OM POLITISK VEDTAK - VEDTEKTER - BARNEHAGENE FORSLAG TIL REVIDERING AV VEDTEKTER Utvalg for tjenesteyting behandlet i møte sak 0013/06. Følgende vedtak ble fattet: Vedtak: Utvalg for tjenesteyting vedtar det framlagte forslaget til revidering av vedtektene. Æ rank Strø utvalgssekretær Vedlegg: Vedtekter for Kiæbu kommunale barnehager Postadresse: Postboks Klæbu Besoksadresse: Vikingveien 8 Telefon: Telefax: postmottak@klabu.kommune.no

66 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Berit Hansen Arkiv: A22 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/637-1 SFO - Endring av bemanningsnorm Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at punkt 5 i vedtektene endres til: Ordningen har en grunnbemanning på en voksen per 15 barn, i tillegg gis mulighet til å søke ekstraressurser til barn med ekstra store hjelpebehov. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Gjeldene vedtekter. Saksopplysninger Forslag til endring gjelder vedtektenes punkt 5 som omhandler personaltetthet per barn. Grunnbemanninga er nå 15. barn per voksen. En endring av bemanningsnormen krever endring av vedtektene for skolefritidsordningen. Tjenestetilbudet til elever med spesielle behov i skolefritidsordningen er vanskelig å oppfylle med dagens bemanningsnorm. Dette gjelder særlig elever med behov for egne opplegg hele dagen med ekstra støtte av spesialpedagoger og assistenter. Rådmannen mener saken har prinsipielle sider i forhold til at det ikke er samsvar mellom vedtektenes ordlyd og de faktiske forhold. I Opplæringslovens 13-7 står følgende: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Ved behandlingen av gjeldende vedtekter ble bemanningsnormen endret fra 18 barn per ansatt til 15 barn per ansatt. Dette skulle frigjøre midler til oppfølging av barn med ekstra store oppfølgingsbehov. Antall barn og voksne i dag: Tanem oppvekstsenter 88 barn. Sørborgen skole 135 barn. Tanem oppvekstsenter: 3,7 årsverk. Sørborgen skole: 6,89 årsverk. Vurdering 13-7 i opplæringsloven sier at barn med særskilte behov skal ha et tilbud fra trinn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår tilpasset sitt funksjonsnivå.

67 Skolene har nå flere funksjonshemmede barn enn tidligere i skolefritidsordningen, og flere av disse trenger tilsyn av en voksen hele oppholdstida. Vedtektene vedtatt hvor bemanningsnormen ble endret fra 18 barn pr voksen til 15, har nå vært prøvd ut. Hensikten med denne endringa var å kunne frigjøre midler til å kunne styrke tilbudet til barn med ekstra hjelpebehov. Erfaringer viser at det ikke er samsvar mellom praksis og vedtektene, noe som igjen gir uheldige økonomiske utslag. Rådmannen mener at det må være samsvar mellom vedtektene og virkeligheten og vil derfor foreslå en endring av punkt 5 i vedtektene som sier: Ordningen har en personaltetthet på en voksen per 15 barn. Slik vedtekten er i dag, sies det ikke noe om muligheten til å ivareta noen barns behov for store hjelpebehov. Ved å åpne for muligheten til ekstraressurser, vil det føre til samsvar mellom praksis, både når det gjelder bemanning og økonomi, og vedtektektene for ordningen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ved å gi mulighet til søknad om ekstraressurser, vil det gi økonomiske konsekvenser på linje med de overskridelser skolene har på tjenesten i dag. Økonomisk inndekning skal være i tråd med økonomirapporteringsrutinene for 2011.

68 - -- Klæbu kommune VEDTEKTER FOR KLÆBU KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE

69 Klæbu kommune VEDTEKTER FOR KLÆBU KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER I Hjemmel Skolefritidsordningene ved Sørborgen skole og Tanem oppvekstsenter drives i samsvar med retningslinjene fastsatt i Opplæringslovens 13 7 og vedtak i Klæbu kommunestyre. 2 Definision og formål Skolefritidsordningene er et tilrettelagt lek-, kultur- og fritidstilbud for barn på trinn og for barn med særskilte behov på trinn. Ordningen skal tilrettelegges slik at barn lærer å ta ansvar for seg selv og andre, og at de ressurser barn representerer blir synliggjort og tatt i bruk i nærmiljøet. Skolefritidsordningen skal fremme barns egen kultur. 3 Ansvarlig styringsorgan Den kommunale forvaltning er tillagt Utvalg for tjenesteyting i delegasjonsreglement av henhold til vedtatt 4 Administrasjon Skolefritidsordningene er administrativt underlagt enhetsleder ved Sørborgen skole og Tanem oppvekstsenter. 5 Bemanning Skolefritisdordningen har en bemanning av personell med ulik utdanning og yrkesbakgrunnbakgrunn, slik at det samlet sett kan gis et tilbud i samsvar med målsettingen for ordningen. Ordningen har en personaltetthet på en voksen pr. 15 barn.

70 Klæbu kommune 6 Apningstider / ferieordninger - Skolefritidsordningene - Personalet - I - Det har ordinær åpningstid fra kl til kl , med muligheter for utvidet åpningstid mot betaling. i skolefritidsordningene har 5 planleggingsdager. Skolefritidsordningene holdes stengt julaften, nyttårsaften, de fastsatte planleggingsdagene og i uke 28, 29 og 30. uke 28, 29 og 30 tilbys et eget skolefritidstilbud i samarbeid med barnehagene mot ekstra betaling. skal tas hensyn til at barn i løpet av året skal ha 4 ukers ferie. 7 Søknader / oppsigelse av plassen Alle barn ( årstrinn) og eldre barn med særskilte behov (5.-7.årstrinn) kan søke plass i skofefritidsordningen ved den skolen de tilhører. - Søknad om plass fremmes i vårhalvåret. Enkeltsøknader kan også sendes ellers i løpet av skoleåret. - Ved tildeling av plass gjelder plassen til den skriftlig sies opp. - Tildelingen skjer dersom det er ledig plass, og innenfor de vedtatte økonomiske rammer for ordningen. - Oppsigelse av plassen må skje skriftlig fra foreldre/foresatte til skolens ledelse. - Oppsigelsestiden er to måneder. Det betales for hele oppsigelsestiden. - Barnet beholder plassen inntil den skriftlig blir sagt opp eller når barnet begynner på 5.årstrinn. - Når særlige grunner taler for det, kan det tas imot barn for kortere perioder. 8 Betaling for opphold Kommunestyret fastsetter hvert år satser for opphold i skolefritidsordningene. Som regel fra 1januar. hvert år. - Det betales for 11 måneder pr. år. - Evt. kjøp av ekstra dager kommer i tillegg. - Betaling for kost kommer i tillegg til kontingenten. - Det betales ved sykdomsfravær. - Krav om betaling sendes ut pr.post med frist den 15.i i hver mnd - Dersom betaling ikke finner sted innen fristen den 15., sendes purring med påfølgende inkassovarsel, og det blir beregnet 12% renter.

71 Klæbu kommune - Dersom - Ved betaling fortsatt uteblir, går saken til inkasso. Det blir sendt ett inkassovarsel. manglende betaling innen forfallsdato for 2 måneder, sendes oppsigelse av plassen. Oppsigelsestiden er I måned. Dersom betaling fortsatt ikke finner sted den 15. i oppsigelsesmåneden, mister barnet plassen fra den i. i neste måned. Plassen i skolefritidsordningen betales fra den dato plassen tilbys familien. Unntak fra regelen er når barnet får plass ved skoleårets start 1. august, da betales det slik: Ved tilbud mellom den 1. og 14. i mnd. - hel månedlig kontingent Ved tilbud fra den 15. i måneden - halv månedlig kontingent. 9 Fritak for betaling ved Iangvarig fravær på grunn av sykdom Når barnet på grunn av sykdom har fravær på mer enn I måned sammenhengende, kan det etter søknad gis fritak for betaling av kontingent og kost. Sykdomsperioden må dokumenteres med erklæring fra lege. 10 Gyldighet Vedtektene er vedtatt av Utvalg for tjenesteyting den

72 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/589-1 Endringer i vedtektene for Trondheimsregionen Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune slutter seg til endret vedtekt for Trondheimsregionen, endringsforslag datert Kommunestyrets vedtak er gjort under forutsetning av at samtlige medlemskommuner fatter likelydende vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Vedtekter for Trondheimsregionen Saksopplysninger Det er behov for endringer i vedtektene for samarbeidet i Trondheimsregionen. Formelt gjennomføres dette gjennom at hver kommune slutter seg til vedtektsforslaget, som vedtas endelig i Trondheimsregionen-regionrådet. I henhold til dette har arbeidsutvalget i vedtak fastsatt at forlag til ny vedtekt, datert , legges fram for behandling i kommunestyrene/bystyret. Det er tre forhold som gjør det påkrevet at vedtekt for Trondheimsregionen endres/suppleres: Det har de siste årene skjedd en styrking av aktiviteten i Trondheimsregionen gjennom å tilrettelegge økonomiske midler til virksomheten med kommunale tilskudd, regionale utviklingsmidler og næringsfond fra fylkeskommunen samt skjønnsmidler fra fylkesmannen. Forsvarlig forvaltning av midlene krever formalisering av samarbeidet i henhold til kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid, spesielt for å ivareta ansvar for budsjett, regnskap, og rapportering/revisjon. Gjennom opprettelse av stilling som daglig leder i 2010 ble det iverksatt endringer i ansvar for saksbehandlingen ved at daglig leder fikk ansvaret for framlegging av saker og vedtaksforslag til rådmannsforum og arbeidsutvalg/trondheimsregionenregionrådet. I gjeldende vedtekt og tidligere praksis er dette ikke entydig fastsatt, fordi ansvar for sekretariat og rådmannsforumet var ulikt og uavklart: Sekretariatet i samarbeid med politisk leder forberedte saker for Trondheimsregionen, mens rådmannen i Trondheim kommune i praksis var ansvarlig for rådmannsforumet. Trondheimsregionen har gjennom konkrete vedtak endret praksis og lagt til grunn at kommuner ikke kan delta som observatør. I dag har Nord-Trøndelag fylkeskommunen, fylkesmannen i Sør Trøndelag samt representant fra næringslivet og

73 fra FoU-institusjonene observatører. I tillegg innkalles også observatører i forhold til konkrete saker. Det ansvar som nå gjennom vedtektsendringen fastsettes for Trondheim kommune som vertskommune er ikke lovpålagte oppgaver eller oppgaver av prinsipiell betydning som er kriterier for å benytte 28 i kommuneloven derfor er det mest hensiktsmessig å fastsette samarbeidet i henhold til angir i fem punkter hva vedtekten skal inneholde, disse punktene er ivaretatt i forslaget. Det er lagt til grunn at ordførerne gjennom sin stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet utgjør styret for samarbeidet, videre er det tatt inn at Trondheimsregionen ikke har myndighet til å pådra kommunene økonomiske forpliktelser ut over avtalt kontingent. Foreliggende forslag bygger på gjennomgang i rådmannsforum og avklaringer med juridisk ekspertise og fylkesmannen. Vedtekten er justert språklig og i forhold til begrepsbruk. Det er endret struktur med ny inndeling i paragrafer/overskrifter tilpasset kommunelovens bestemmelse. Konkrete innholdsmessige endringer er angitt med kursiv i vedlagt endringsforslag. Vurdering Når Trondheimsregionen nå forvalter betydelige økonomiske ressurser og har egne ansatte, er det helt påkrevet med forsvarlig håndtering og avklarte ansvarsforhold i forhold til dette. Rådmannen anser det som en god løsning at det fastsettes at Trondheim kommune tar vertskapskommuneansvar for budsjett, regnskap og rapportering/revisjon samt personalansvar for ansatte. Det er også gjort en vurdering av om Trondheimsregionen bør være selvstendig rettssubjekt. I samarbeidet har det vært en klar intensjon at Trondheimsregionen skal forankres tett mot kommunenes politiske og administrative ledelse, og ikke utvikles som selskap. Dette underbygger at en nå fastsetter samarbeidet i henhold til kommunelovens 27, med avklart ansvar for vertskommunen og med ordførerne som styre for virksomheten gjennom sin stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet. Det er vektlagt at samarbeidet skal være selvstendig, gjennom at vertskommunen ikke har særskilt styrings- eller instruksjonsmyndighet i forhold til Trondheimsregionens ansatte og aktivitetene. Ut fra dette er det prinsipielt korrekt at daglig leder nå formaliseres som administrativt ansvarlig for Trondheimsregionens virksomhet, med fastsatt ansvar for saksframlegg og vedtaksforslag. Gjennom dette klargjøres det at vertskommunens ansvar og myndighet er begrenset til kontorhold, ansettelses-, lønns- og personalansvar for ansatte samt ivaretakelse av regnskap og revisjon. Det vil fortsatt være aktuelt at Trondheimsregionen benytter ansatte i alle kommunene gjennom frikjøpsordninger eller hospitering. 6 i forslaget, som angir området Trondheimsregionens virksomhet, er uendret fra gjeldende vedtekt. Dette innebærer en klar vektlegging av samfunnsutviklingsperspektivet, og at eventuelle avtaler om interkommunalt tjenestesamarbeid ikke er et hovedanliggende. Eventuelle tjenestesamarbeid forutsettes fortsatt avgrenset/samordnet i forhold til aktivitetene i de overlappende regionsamarbeidene. Rådmannen anbefaler at Klæbu kommune slutter seg til vedtektsendringene slik de foreligger i forslag datert

74 Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som allerede er lagt inn i økonomiplanen

75 :.. Trondheimsregionen VEDTEKTER FOR TRONDHEIMSREGIONEN ENDRINGSFORSLAG Datert Vedtekten er justert språklig og i forhold til begrepsbruk. Det er endret struktur med ny innde ling i paragrafer/overskrifter. Konkrete innholdsmessige endringer er angitt med kursiv. 1 Forankring i kommuneloven Samarbeidet er etablert i henhold til kommunelovens 27om interkommunalt samarbeid til løsning av felles oppgaver. 2 Medlemmer Trondheimsregionen er et felles samarbeidsorgan for kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæ bu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik samt Sør-Trøndelag fyllceskommune. Andre kommuner og fylkeskommuner kan etter vedtak i Trondheimsregionen tas inn som medlemmer. 3 Styrets sammensetning og utpeking av medlemmer i Trondheimsregionen Ordførerne i medlemskommunene ogfylkeskommunen utgjør gjennom sin stemmerett i Trondheimsre gionen-regionrådet styretfor samarbeidet i henhold til kommunelovens 27. Sør-Trøndelagfylkeskommune kan oppnevne representant som fylkesordføreren bemyndiger. Ordfører og en representant for opposisjonen oppnevnes av kommunene og fylkeskommunen for valgperioden og deltar sammen med rådmannen som medlemmer i Trondheimsregionen-regionrådet. Trondheimsregionen-regionrådet velger arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og inntil to øvrige ordførere fra medlemmene. 4 Stemmerett og ledelse Det politiske flertallet i den enkelte kommune og fylkeskommunen, representert ved ordføreren, for valter kommunens og fylkeskommunens stemmerett i Trondheimsregionen-regionrådet. Representanten for opposisjonen deltar med møte- og talerett. Rådmannsforum for Trondheimsregio nen består av rådmennene fra medlemskommunene og fylkeskommunen. Rådmennene deltar i Trond heimsregionen-regionrådets møter med møte- og talerett. Det kan oppnevnes observatører til Trond heimsregionen-regionrådet og rådmannsforum med møte- og talerett. Leder og nestleder i Trondheimsregionen-regionrådet velges for valgperioden blant ordførerne. 5 Samarbeidets avgjørelser Konsensusprinsippet legges til grunn. Den enkelte kommunene har reservasjonsrett i saker eller pro si ekt der de ikke ser det som aktuelt å delta. Arbeidsutvalget kan opptre på vegne av Trondheimsregionen-regionrådet i hastesaker. 6 Området for styrets virksomhet Trondheimsregionen-regionrådet skal være medlemskommunenes felles drøftings- og samordningsor gan og har som formål å ivareta felles interesser og å styrke regionens utvikling i en nasjonal og inter nasjonal konkurransesituasjon. Trondheimsregionen-regionrådet kan selv initiere handlingsprogram, prosjekter og utredninger i saker av regional karakter, herunder fastsette og følge opp intensjonsavtaler om interkommunalt samarbeid. Trondheimsregionen-regionrådet kan fungere som styringsgruppe/referansegruppe for aktuelle utred ningsarbeider og opprette arbeidsgrupper knyttet til særskilte saker etter behov. 7 Forankring Kommunestyrene behandler en sak om samarbeidet i Trondheimsregionen i slutten av hver valgperio de. Saken med vedtak tas opp av nytt kommunestyre i starten av valgperioden. Ut fra evaluering av

76 8 Sekretariat 9 Saksbehandling vertskommune med kontorholdfor sekretariatet på vegne av medlemskommunene. Vertskominunen har behov. Trondheimsregionen-regionrådet fastsetter sekretariatets ansvarsområde, oppgaver og ressursbruk etter Trondheimsregionen skal ha en egen sekretariatsordning med daglig leder. Trondheim kommune er ansettelses-, lønns- og personalansvarfor ansatte og ivaretar regnskap og revisjon. Saker til rådmannsforum, arbeidsutvalg og Trondheimsregionen-regionrådet skal behandles på grunn beslutning om handling/ressursbruk innstiller arbeidsutvalget til vedtak i Trondheimsregionen Saker som krever beslutning i kommunestyrer/formannskap skal sendes disse for tiltredelse før saken fastsatt årlig kontingent. Trondheimsregionen har ikke myndighet til å ta opp lån eller på annen måte regionrådet. Kommunenes bidrag til finansiering av virksomheten skjer ved at medlemmene betaler en nærmere Den enkelte kommune og fylkeskommune kan tre ut av Trondheimsregionen etter vedtak i kommune styre/bystyre eller fylkesting. Uttredelse får virkning fra utgangen av kommende budsjettår etter at melding om uttredelse er gitt. 10 Innskudd i virksomheten/økonomiske forpliktelser 11 Uttredelse pådra medlemmene økonomiske forpliktelser. tas opp til vedtak i Trondheimsregionen. lag av saksutredninger/vedtaksforslagframlagt av sekretariatet ved daglig leder. I saker som krever perioden skal saken drøfte hva som er de viktigste aktuelle utfordringene regionen står overfor og hvordan arbeidet skal legges opp for å møte disse.

77 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 212 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/326-5 Skatteregnskapet kemnerens årsmelding Rådmannens innstilling Kommunestyret tar kemnerens årsmelding 2010/skatteregnskap 2010 til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Trondheim kemnerkontor, årsmelding 2010 Vedlegg 2: Skatteetaten, kontrollrapport 2010 Saksopplysninger Etter at riksrevisjonen tok over ansvaret med å revidere kommunenes skatteregnskap fra og med 2004, skal ikke kommunestyret lenger foreta desisjon (vedta) kommunens skatteregnskap. Innkreving av skatt og føring av skatteregnskap er imidlertid fremdeles en kommunal oppgave. Skatt er en av kommunens største inntektsposter, og er med på å finansiere kommunale tjenester. Rådmannen finner det derfor riktig å legge fram årsrapporten fra kemneren, samt kontrollrapporten fra skatteetaten til orientering for kommunestyret. Klæbu kommune og Trondheim kommune inngikk sommeren 2005 en samarbeidsavtale om felles kemnerkontor, i første omgang en prøveordning ut Avtalen er senere forlenget til utgangen av Fra vårt ståsted fungerer avtalen meget bra, og rådmannen vil gi ros til kemneren i Trondheim for å følge opp avtalen helt i tråd med forutsetningene. Vurdering Årsrapporten fra kemneren gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av skatteåret Sammenlignet med 2009 har skatterestansene blitt redusert med over 2,1 mill. kr. Det er først og fremst restanseutviklingen innenfor arbeidsgiveravgift og restskatt som har vært meget positive. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

78 Trondbeim kommune Kemnerkontoret 41 RÅDMANNEN Klæbu kommune Postboks Klæbu Vår saksbehandler Odd B. Wo1dseth rådgiver Vår ref. obw oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato: ÅRSMELD1NG 2010 SKÅTTEREGNSKÅPET Vedlagt oversendes kemnerens årsmelding for 2010 Skatteregnskapet per 31. desember Årsmeldingen er avgitt i henhold til instruks for skatteoppkrevere, og bes lagt frem for politisk behandling. Om ønskelig stiller kemneren gjerne opp for å orientere om de ulike sidene ved skatteinnfordringen Klæbu, i tillegg til oppnådde resultater og skatteregnskapet. Ko i med vedle : Skatteetaten Midt-Norge (Regional kontrollenhet) Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Kemnerkontoret 7004 Trondheim Besøksadresse: Prinsens gate 49 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Org.nr.: Konto skatt/avgifter: E-post: kemneren.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

79 Årsrapport for 2010 Kemneren i Klæbu kommune

80 1. Generelt om kemnerens virksomhet *) Et årsverk benyttes i sin helhet til innfordring av kommunale krav, og 0,8 årsverk lonnes av Klæbu kommune Organisering, Kemner Stab Kontorsief IRidgiver IT-Icdor 2 saksbehandiere Regnskapsavdeking Regnskapsleder Avdeling næri ng Avdelingssjef Avdeling kontroll KontroIlsief Avdelink person Avdelingssjef Faglig leder 1-eder ekspedisjon----- T sabbehandler 1 rådgiver 2 konsulent?r 4 saksbehandiere og.1,retær«i 5p.2sialkonsul4nt 3førstekonsuknt+r lønnsreviwer 3 rådgiver? 2 konsulenter lønnsrevisor.1,6saksbehandkre ogsekretærer Kemnerkontorets organisasjonskart per Årsrapport 2010/dato: Kemneren i Kkebn

81 Ressurser og kompetanse Kontoret har etter kemnerens vurdering tilstrekkelig kompetanse innen våre tre hovedområder: skatteregnskapet innfordring arbeidsgiverkontroll Kontoret hadde ved utlø et av 2010 føl ende stillinosressurser: Stillin Utdannelse Kemner Kontors'ef Avdelin ss'efer Re nska sleder Advokat Jurist+MPA Jurist, revisor, økonom, in eniør økonom Leder eks edisbn Fa leder råd iver Hø skoleutdannin Jurist i samfunnsvitenska IT-leder Råd ivere S esialkonsulent Førstekonsulent Befalsskole o IT-utdannin 1 merkantil, 4 'urister, 1 samfunnsviter/økonom økonom/revisor økonom/revisor lønnsrevisorer konsulenter revisor, siviløkonom, skatteetatskole konsulenter Saksbehandlere Førstesekretærer div. hø skoleutdannelse div. hø skoleutdannelse Merkantil utdannelse videre ående skole Flere av stillingene er deltidsstillinger. Antall Sykefraværet i 2010 Det har vært en gledelig utvikling i sykefraværet i Fraværet endte på 2010 lave 4,8 % mot 9,2 % i 2009, noe som er en utrolig gledelig utvikling Internkontroll Vi har tilpasset Trondheim kommunes databaserte system for internkontroll, Kvaliteket, til å passe vår virksomhet. Rammeverket var på plass i løpet av forsommeren og det meste av arbeidet med å skriftliggjøre rutinene vi til daglig benytter oss av er nå gjennomført, og de første rutinene er kommet opp for revisjon. For øvrig har den enkelte avdeling utarbeidet rutiner for blant annet å sikre at arbeidsoppgavene utføres innenfor angitte tidsfrister, arbeidsoppgavene blir utført med tilfredsstillende kvalitet Årsrapport 2010idato: Kerrincren i Klæbu

82 4 Brutto innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift (1 kronei) På landsbasis har skatteinntektene økt med vel 11 milliarder eller 3,3 prosent sammenlignet med 2009, når det sees bort ifra innbetalte oljeskatter. Som det fremgår av tabellen over ligger den totale skatteinngangen i Klæbu 0,2 prosentpoeng over inngangen på. landsbasis. Kommunens andel av burbetak skatt og arbeidsgiveravgift i 2010 kroner) Ordinær skatt til primærkommunene utgjorde 115,7 milliarder på landsbasis i 2010, noe som gir en økning på 7,2 milliarder eller 6,6 prosent sammenlignet med Kommunens skatteinngang ligger derved 2,9 prosentpoeng over landsgjennomsnittet i Skatteutvalg Saker behandlet i skatteutval et Skatteregnskapet 2.1. Avleggelse av regnskapet Avleggelse av skatteregnskapet for 2010 Kemneren i Klæbu bekrefter at skatteregnskapet i 2010 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf Instruks for skatteoppkrevere 3-1, Årsregnskapet for 2010 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av kemneren. Årsrapport 2010/dato: L I I 1 Kenineren i Klæbu

83 5 2,2 Margin Marginoppgjøret for 2009 Avsetnin marain for 2009 r ,- Avsetnin marain for 2009 eriode 1-6 i ,- = sum avsetnin mar 'n for ,- - bruk / oversk ende forskudd for ,- resultat maraino jøret (overskudd/underskudd) ,- Prosentsats marginavsetning: 8 %. Gyldig fra: Kommentar om marginoppgjøret: Prosentsatsen på 8,0 % vil kunne opprettboldes. 3. Innfordring av krav 3.1. Restanseutviklingen Totale restanser (forfalte debetkrav) pr for skatt og arbeidsgiveravgift Kravty e Arbeids,iverav ift Forsinkelsesrente Forskuddstrekk Resterende skatt Restskatt Utskrevet forhåndsskatt Utskrevet forskuddskatt Annet (øvri e sumrnert fra Restanseliste) Sum , , , , ,- 0, , , , , , , , ,- 0, , , , , , , , ,- 0, , , , Kommentar om restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restskatt ersonli Det er en nedgang i restanse på ca. 1,4 millioner kroner (ca. 16,3 %) fra forrige årsskifte. Dette er en flott utvikling med tanke på at restansen også gikk ned med 10 % året før. Forskuddskatt ersonlia Det er en ubetydelig nedgang i restanse på ca. kroner ,- fta forrige årsskifte. Årsrapport 2010fdato: Kernneren i Kltubu

84 6 3.1A Kommentar om restanseoppfølgingen på eldre år Som det fremgår er det fortsatt betydelige restansebeløp som er eldre enn 10 år. I hovedsak antas disse beløpene uerholdelige. Vi er derfor opptatt av, og vil i samarbeid med Skatteetaten, prioritere å få ryddet opp i de eldste restansene. Vi har hittil fulgt den anbefalte strategien til Skatteetaten om å prioritere innfordringen av nye og store restanser. Dette vil fortsatt bli prioritert, selv om vi også vil forsøke å sette av en del ressurser til å jobbe med eldre restanser Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Restskatt erson 2008 Innbetalt pr i prosent Krav per i prosent 84,46 % 90,00 % Til tross for en fremgang på ca 1,5 % fra året før er vi et stykke unna kravet. Selv om andelen skjønnsligninger gikk ned i Klæbu var den fortsatt høyere enn Trondheim med totalt ca, 4,1 %. Dette gjaldt til sammen 7 skattytere. Av ubetalt restskatt utgjorde skjønnsfastsatte krav over 26 % pr Innfordret per i prosent Krav per i prosent Forskuddskatt erson 2009 Innbetalt pr i prosent Krav per i prosent 66,74 % 65,0 % 96,18 % 97,4 % Arbeids iverav2ift 2009 Innbetalt per i prosent 99,87 % Krav 99,8 % Skattetrekk nnbetalt per i prosent Krav 100 % 99,9 % Årsrapport 2010/dato: 25. LI I Kemneren Kla:bu

85 7 Restskatt selska 2008 hmbetalt per i prosent 100 % Krav Ikke kravsatt 3.3. Særnamskompetanse Sæmamskompetansen har stor betydning for Klæbu kemnerkontor. Så godt som alle utleggsforretningene avholdes av ansatte på kemnerkontoret, og gjør at forretningen kan avholdes uten unødige forsinkelser. 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1. Avdelingens krav og resuitat per Styringsparametre og statistikk for kontroll Krav S rin s arametre: Antall leverandører av LTO i kommunen som har vært,'enstand for stedlig kontroll Statistikk: Avdekkin inntekt Tille sstatistikk: Antall kontroller med treff Vedtak (belø ) fra skattelcontoret som andel av forslag fra SKO ( inntekt ) 5 % 3 % % 100 % 5,3 % Kommentar: Avdelingen har avholdt totalt 4 kontroller i 2010 mot 7 kontroller i Totalt er det avholdt kontroll hos 3 % av arbeidsgiverne i kommunen. Kravet fra skattedirektoratet er 5 %. Hovedårsaken til at avdelingen ikke har avholdt tilstrekkelige med bokettersyn er at 2 kontroller som var utskrevet tok noe lenger tid enn forventet, og ikke ble ferdigstilt pr Disse blir i stedet ferdigstilt i januar 2011, og vil bli registrert på dette året Organisering av arbeidsgiverkontrollene deltakelse i interkommunal samarbeidsordning eller annen losning. En egen avdeling ved kontoret utfører stedlige kontroller (avdeling kontroll), mens en annen avdeling utfører kontormessig kontroll (avdeling næring). Avdelingene gjennomfører arbeidsgiverkontroll for kommunene Trondheim og Klæbu Vurdering av aktiviteten på arbeidsgiverkontrollområdet I 2010 Normal aktivitet Omtale av samarbeidet med andre kontrollaktorer Fortløpende samarbeid med skatteområdet på flere områder, samt samarbeid med Nav Kontroll i forbindelse med avdekking av trygdemisbruk. Årsrapport 201 oidato: Kemneren i Klæbu

86 Gjennomførte informasjonstiltak Det er blitt sendt ut informasjon til alle nye arbeidsgivere i kommunen, samt at det er foretatt informasjonsbesøk hos enkelte utvaigte nye arbeidsgivere Kontorets eventuelle tiltak for bedring av arbeidsgiverkontrollen Kontrollobjekter for Klæbu vil bli utskrevet tidligere på året slik at en sikrer at rapportene blir ferdigstilt pr Kemnerens utfordringer i 2011 Etter et tedi budsjettår hvor jeg har måttet holde ca. 1,5 årsverk i Kontrollavdelingen vakant i 2010, ser nå situasjonen å. komme tilbake i mer normal gjenge. Dette skyldes at innsparingen på lønnsbudsjettet på vel ,- kr. er tilbakeført til vår budsjettramme fra og med 1. januar Det ble derfor ansatt to nye lønnsrevisorer på slutten av 2010 med tanke på. å. oppfylle rnålkravene som settes til kemnerkontoret fra Skatteetaten innen arbeidsgiverkontrollen. Dessverre har den sist ansatte lønnsrevisoren valgt å slutte hos oss, for å starte hos Skatt Midt-Norge. Jeg vil i første halvår 2011 ta konsekvensen av at juristene og lønnsrevisorene våre er lavere betalt enn sammenlignbare stillinger, både internt i kommunen og for eksempel i skatteetaten. Derfor fremmer jeg egen sak til rådmannen om 4.A.2-forhandlinger for disse gruppene, med tanke på å bedre denne situasjonen. tillegg vil jeg fortsatt holde fokus på nærværsfaktorer som påvirker sykefraværet ved kontoret. Målsettingen er å opprettholde den lave fraværsprosenten vi oppnådde i Trondhei 2 januar 291,/, Kemnerens signatur -c/f Vedlegg: Årsregnskapet for Sipert av kemneren. Årsrapport 2010/dato: Kernneren i Klæbu

87 Arsregnskap for Klæbu kommune for regnskapsåret Avlagt etter kontantprinsippet. Trondheim 20/ / 4y/

88 Forklaring til årsregnskapet Skatteregnskapet er avlagt etter kontantprinsippet. Skatteregnskapet viser skatter og avgifter mv. som er innbetalt i løpet av regnskapsåret. Innbetalte skatter og avgifter mv. er fordelt til kommunen, fylkeskommunen, folketrygden og staten (skattekreditorene), etter gjeldende fordelingstall. Sumlinjene i tirsregnskapet Likvider Likvidene i skatteregnskapet består av bankbeholdning for skatt og eventuelt kontantbeholdning. Skyldig skattekreditorene Fordelingsoppdøret til skattekreditorene for desember, står som gield i balansen pr Skatteoppkreveren skal utbetale fordelingsoppgjøret til skattekreditorene senest 10. januar. Dersom dette er et positivt beløp, har skatteoppkreveren en fordring på skattekreditorene. Skattekreditorene skal innbetale dette beløpet til skatteoppkreveren senest 20. januar. Skyldig andre Dette beløpet er uidentifiserte og uplasserte innbetalinger, som ikke er fordelt Iii skattekreditorene, Udisponert resultat Dette skal være et lite belop som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet. Innbetalte skatter og avgifter, Renter, Innfordring Dette beløpet er innbetalt arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk fratrukket marginavseming, forskuddsskatt for personlige og upersonlige skanytere, restskatt og overskytende forskudd for personlige og upersonlige skattytere, kildeskatt, samt renter og gebyrer. Fordelt til skattekreditorene Dette er innbetalte skatter og avgifter, renter og gebyrer som er fordelt til skattekreditorene. Krav som er ufordelt Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet.

89 sar iskatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Odd[aug Johanne flønæs Telefon Deres referanse Vår referanse / Kommunestyret i Klæbu kommune Rådhuset 7540 KL1EBU 17 FEB2011 Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Klæbu kommune Vi har gjennomført kontroller knyttet til skatteoppkreverfunksjonen for Klæbu kommune for Regnskapet viser per 31. desember 2010 en skatte- og avgiftsinngangi til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser2 på kr herav berostilte krav på kr Skatteregnskapet er avgitt av kommunens skatteoppkrever den 25. januar Oppgaver og kontroll Grunnlaget for skatteetatens kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 29. november Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Ressurser og tilpasset organisering Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav Postadresse Besøksadresse Sentralbord Postboks 2060 Se Molde Org. nr: : Telefaks For elektronisk henvendelse se

90 .<0 2010/ Side 2 av 3 2. Omfanget av kontrollen Skattekontoret har i 2010 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og innkreving. Siste stedlige kontroll ble avholdt 12. og 13. jan Skattekontoret har i 2010 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt. 3. Resultat av utført kontroll Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende: Ressurser og tilpasset organisering Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret er organisert slik at gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstillende. Skattekontoret har ingen spesielle anmerkninger til kontorets ressurssituasjon. Regnskapsforing, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et rettvisende uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Det anmerkes imidlertid at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrift eller instruks ikke er overholdt: Skatteoppkreveren har ikke etterkommet kravene i skatteoppkreverinstruksen til arbeidsdeling ved bankutbetalinger. Skatte- og avgiftsinnkrevingen Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk.

91 2010/ Side 3 av 3 Arbeidsgiverkontroll Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer, men utføres ikke i tilstrekkelig omfang da det bare er utført 3 % kontroller mot et krav på 5 %. 4. Ytterligere informasjon om kontrollene Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2010 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkrever i brev av og Vennlig hilsen c)-c, une frangsølk& n Avdelingsdirektør Innkrevingsavdelingen Skatt Midt-Norge Stein-Ove Hjortland Kopi til: Kontrollutvalget i Klæbu kommune Skatteoppkreveren i Klæbu kommune Riksrevisjonen Skattedirektoratet

92 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-1 Kontrollutvalgets årsmelding for 2010 Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2010 til orientering. Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding for 2010 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2010 til orientering. Kontrollutvalget behandling Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding for 2010 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2010 til orientering. SAKSUTREDNING Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet forslag til årsmelding for kontrollutvalget i Klæbu kommune, der vi har oppsummert aktiviteten i kontrollutvalget i Kontrollutvalget vedtar sin endelige årsmelding på bakgrunn av utsendte administrative forslag, samt eventuelle egne innspill i møtet den Kontrollutvalget er kommunestyrets eget kontroll- og tilsynsorgan og skal forestå det løpende tilsynet med kommunen og kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret. Utvalget rapporterer sine saker til kommunestyret løpende gjennom året, men for å oppsummere foregående års aktivitet og for å gi kommunestyret et innblikk i kontrollutvalgets virksomhet, utarbeider kontrollutvalget sin egen årsmelding som legges frem for kommunestyret til orientering. Kommunestyret har til enhver tid, men kanskje særlig i tilknytning til behandlingen av årsmeldingen, anledning til å komme med synspunkter knyttet til kontrollarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret, administrasjonen, revisjonen og sekretariatet. Utvalget kan derigjennom bidra til en velfungerende forvaltning og tillit til kommunen.

93 Vedlegg Årsmelding for kontrollutvalget for 2010 Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å oversende årsmeldingen til kommunestyret til orientering.

94 KLÆBU KOMMUNE Årsmelding for kontrollutvalget for 2010 Innledning Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal på vegne av kommunestyret føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktig til å velge et kontrollutvalg og lovgiver har med de siste endringene i kommuneloven uttalt ønske om å styrke kontrollutvalgets stilling i den kommunale forvaltningen. Kontrollutvalget hadde i 2010 følgende sammensetning: Medlemmer Varamedlemmer Jomar Aftret Leder Frode Gerhardsen 1.vara for Aftret og Lervold Ivar Skei Nestleder Bård Kalvik 2.vara for Aftret og Lervold Bjørn Lervold Medlem Leif M. Olsen 3. vara for Aftret og Lervold Ingeborg Grendstad Medlem Claus Nielsen 1.vara for Skei og Grendstad Ove Lysklett Medlem Britt Hukkelås 2.vara for Skei og Grendstad Jørgen Krokstad 3.vara for Skei og Grendstad Peder Tulluan Einar Skei 1.vara for Lysklett 2.vara for Lysklett Kontrollutvalget består av fem medlemmer. Kommunestyret kan foreta nyvalg av kontrollutvalgets medlemmer, men da må hele utvalget velges på nytt. I henhold til kommuneloven skal minst ett av medlemmene fra og med inneværende valgperiode være medlem av kommunestyret, dette kravet er oppfylt. Alle medlemmer i kontrollutvalget er invitert til bl.a. samlinger i regi av KonSek Midt- Norge IKS, NKRF og Forum for kontroll og tilsyn, for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. 2 av medlemmene har deltatt på Forum for Kontroll og Tilsyn sin fagkonferanse i I oktober arrangerte KonSek Midt-Norge IKS Samling for kontrollutvalg, 4 av kontrollutvalgets medlemmer/varamedlemmer deltok på samlingen. Likestilling Etter kommune- og fylkestingsvalget for perioden så består kontrollutvalget av 1 kvinne og 4 menn. Utvalget mener at kravene i kommuneloven til jevn fordeling mellom kjønnene, ikke er ivaretatt. Utvidede oppgaver for kontrollutvalget. Lovendringer medførte at kontrollutvalgets rolle er styrket i den kommunale forvaltningen, gjennom et tydeligere ansvar for tilsynsfunksjonen i kommunen. Kommunestyrets Side 1

95 overordnede ansvar for tilsyn og kontroll er også mer fremhevet. Lovendringen har gitt nye roller for både kontrollutvalg, sekretariat og revisjon var det femte hele driftsår etter at Klæbu kommune vedtok å slutte seg til et interkommunalt samarbeid for kommunal revisjon og sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg sammen med Sør- Trøndelag fylkeskommune og 13 andre kommuner i fylket. Formål og målsettinger med kontrollutvalgets virksomhet Kontrollutvalgets oppgaver er i utgangspunktet gitt i kommunelovens 77, og i forskrift om kontrollutvalg av , men kommunestyret kan konkret be utvalget utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført: 1. Regnskapsrevisjon, som innebærer å bestille regnskapsrevisjon fra revisor, påse at kommunens årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, avgi uttalelse om årsregnskapet og påse at revisors påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp. 2. Forvaltningsrevisjon, der kontrollutvalget utreder behovet for, planlegger og bestiller forvaltningsrevisjonsarbeid, og rapporterer resultatene fra forvaltningsrevisjonsprosjekter til kommunestyret. 3. Gransking eller undersøkelser, enten på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret. 4. Selskapskontroll, som innebærer å føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. 5. Valg av revisjonsordning, der kontrollutvalget avgir innstilling om valg av revisjonsordning til kommunestyret og eventuelt innstiller på valg av revisor. 6. Budsjett, som innebærer å utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Saksbehandlingen i kontrollutvalget Kontrollutvalget i Klæbu har i 2010 avholdt 7 møter og behandlet 52 saker. Protokoller fra kontrollutvalgets møter oversendes kommunestyret som referatsak. Kommunestyret får dermed løpende oversikt over virksomheten til kontrollutvalget. Regnskapsrevisjon: Som det fremgår foran under oppgaver for kontrollutvalget, oversendes hvert år en uttalelse til kommunestyret om kommunens årsregnskap. Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for Forvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget har i 2010 behandlet en forvaltningsrevisjonsrapport med fokus på styringssystemer i Klæbu kommune. Rapportene er lagt frem for kommunestyret. I sitt vedtak ba kommunestyret rådmannen om å gi kontrollutvalget en skriftlig Side 2

96 tilbakemelding om hvordan anbefalingene fra revisor er fulgt opp innen utgangen av oktober Kontrollutvalget mottok en tilbakemelding fra rådmannen innen fristen. Kontrollutvalget anser tilbakemeldingen som grei og oversiktlig og mener at anbefalingene fra revisor er fulgt opp. Kontrollutvalget har i tillegg bestilt et forvaltningsrevisjonsprosjekt på evaluering av bestiller- utførermodellen i Klæbu kommune, dette prosjektet vil bli ferdigstilt i april Rapporten legges frem for behandling i kontrollutvalget på møtet i mai Selskapskontroll: Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 nr. 5 og 80 pålagt å føre tilsyn med hvordan kommunen ivaretar sine eierinteresser i utenforliggende selskaper og følge opp at selskapene drives i henhold til formålet og kommunestyrets vedtak og intensjoner. Jo større kommunens eierandel er, jo større er kontrollutvalgets fokus på muligheter for å følge opp selskapene. Arbeidet med selskapskontroll skal spesifiseres i en egen plan som skal vedtas av kommunestyret, en slik plan for valgperioden ble lagt frem for og vedtatt av kommunestyret i sak 24/2008 på møte En forutsetning for å kunne føre kontroll med om kommunens formål med eierskap blir ivaretatt, er at dette er tilstrekkelig klarlagt fra kommunen sin side. I tillegg er det nødvendig for å føre kontroll med måten eierskapet forvaltes på, at rutiner for eierstyring er skriftlig nedfelt. Klæbu kommune har utarbeidet en eierskapsmelding, vedtatt i kommunestyret den i sak 45/2010 Gode tiltak for å skaffe seg best mulig grunnlag for å gjøre vedtak om selskapskontroll er å besøke/ha besøk av selskaper hvor kommunen har eierandeler. Kontrollutvalget har vært på bedriftsbesøk hos Klæbu Industrier AS og Envina IKS. Dette er viktige måter for å få bygd opp kunnskap om selskapene, og at selskapene får forståelse for kontrollutvalgets rolle. Andre forhold: Kontrollutvalget har i tillegg til lovpålagte saker også vurdert og behandlet, etter oppdrag fra kommunestyret, ansettelsesprosessen vedr. ny rådmann. Kontrollutvalget fastslo at de ikke hadde noe å bemerke til ansettelsesprosessen vedrørende ny rådmann i Klæbu kommune. Lov om offentlige anskaffelser var også fulgt. Kommunestyret tok Kontrollutvalgets gjennomgang/vedtak til etterretning. Kontrollutvalget fikk også en henvendelse fra utvalg for næring, miljø og samferdsel vedrørende bruk av nærings-/kraftfondet. Etter en gjennomgang av bilagene for så fastslo kontrollutvalget at næringsfondet var blitt belastet med kr ,- uten gyldig vedtak, transaksjonen var gjennomført som en regnskapsmessig regulering ved årets slutt med teksten: innsparing Kontrollutvalget oversendte saken til kommunestyret for en eventuell videre behandling. Kommunestyret vedtok å oversende saken til NMS-utvalget for videre behandling så snart som mulig. Samtidig ba kommunestyret rådmannen om å komme med forslag til oppbygging av næringsfondet. Synlighet Utvalget har et ønske om å ha oppdatert informasjon om kommunens virksomhet, og samtidig gjøre egen funksjon mer kjent. Kontrollutvalget legger stor vekt på å være synlig og ha god kontakt med kommunens ledelse. Ordfører og/eller rådmann har deltatt på noen av utvalgets møter, noe kontrollutvalget oppfatter som en styrke i sitt arbeid. Side 3

97 Samarbeid Kontrollutvalgets leder og oppdragsansvarlig sekretær har hatt tre kontaktmøter med politisk ledelse og administrasjon i 2010, dette for å synliggjøre egen virksomhet, samt å få viktig informasjon fra politisk og administrativ ledelse. Kontakten oppleves som positiv og en styrking av kontrollutvalgets arbeid. Kort referat fra disse møtene blir lagt frem for kontrollutvalget som trykt referatsak Kontrollutvalgets økonomi Regnskapet for kontrollutvalget, kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester føres under ansvar 140 Politiske organer og under tjeneste 1100 Kontroll og Revisjon. Kontrollutvalget Prosjekt Tekst Regnskap 2010 Budsjett Godtgjørelser og sosiale utgifter , , Driftsutgifter, kurs og reiser , ,00 SUM DRIFTSUTGIFTER , ,00 Kjøp av revisjons- og sekretariatstjenester Prosjekt Tekst Regnskap 2010 Budsjett Kjøp fra IKS , ,00 NETTO DRIFTSRESULTAT , ,00 Det ble vedtatt et budsjett på kr ,- til revisjon og kr ,- til sekretariatstjenester for Regnskapet viser at kostnader til kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester er i tråd med budsjettet. Kostnadene til kontrollutvalgets egen virksomhet, (godtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste, kurs, reiser mv) er mindre enn budsjettert, slik at det totalt blir et mindreforbruk på området kontroll og revisjon for året Utvalget anser budsjettet som er avsatt til kontroll og tilsyn for å være forsvarlig sett i forhold til kontrollutvalgets ansvarsområde og de oppgavene som utvalget er satt til å løse. Kontrollutvalget har som følge av økt saksmengde/aktivitet både i 2009 og 2010 brukt betydelig flere timer til sekretariatsbistand enn det er budsjettert med, uten at dette har medført økte kostnader for Klæbu kommune. Dette kan tyde på at behovet for tid til undersøkelser/saksutredninger vil øke. Etisk standard I juni 2009 ble kommuneloven endret og 1, Lovens formål, fikk tillagt en ny setning: Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Endringen trådte i kraft 1. juli Kontrollutvalget har i 2010 behandlet en forvaltningsrevisjonsrapport med fokus på Klæbu kommunes system for intern kontroll og styring. Konklusjon på delproblemstilling 1, Intern miljø og holdning til risiko, i rapporten var: Ledelsen har sørget for at etikk har blitt satt på dagsorden i Klæbu kommune gjennom et program som samtlige ansatte har deltatt i. Som en del av programmet har den enkelte Side 4

98 ansatt hatt mulighet til å knytte problemstillinger om etikk direkte mot sine daglige arbeidsoppgaver. Dette er viktig for å skape et engasjement blant de ansatte, og for å sikre at de ansatte ser nytten i slike diskusjoner. De fleste enhetslederne kjenner de etiske retningslinjene, men mange oppfatter dem ikke som relevante for egen enhet. De brukes derfor ikke aktivt. Klæbu kommunes etiske retningslinjer (vedtatt av kommunestyret ) er ikke tatt opp til diskusjon i kontrollutvalget i Avslutning I tillegg til en oppsummering av årets virksomhet anser kontrollutvalget årsmeldingen som et dokument for å informere om utvalget og dets virksomhet. Kontrollutvalgets saker ligger åpent på sekretariatets hjemmesider: /Kontrollutvalgene/Klæbu. Kontrollutvalgets arbeid krever at medlemmene er aktive og setter seg inn i til dels kompliserte saker som kan favne hele virksomhetsområdet som Klæbu kommune er beskjeftiget med. Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret og administrasjonen i Klæbu kommune. Utvalget takker for samarbeidet som har vært i året som har gått og ser frem til et nært og godt samarbeid i året som kommer. På denne måten kan kontrollutvalget på sin måte bidra til en velfungerende forvaltning og størst mulig tillit til kommunen, til beste for kommunen og den enkelte innbygger i Klæbu kommune. Klæbu Jomar Aftret Kontrollutvalgets leder Side 5

99 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: U01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/457-4 Etablering av Klæbu næringsforum AS Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret slutter seg til forslag om etablering av Klæbu Næringsforum A/S, datert For budsjettåret 2011 bevilger kommunestyret kr ,- til selskapet til dekning av: driftskostnader selskapets åpningskostnader Kommunestyret ber rådmannen legge fram en endelig finansieringsplan så snart omfanget av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer er kjent. 2) Kommunestyret godkjenner at Klæbu kommune går inn på eiersiden i Klæbu Næringsforum A/S med en aksjekapital på kr ,-. ( 20 aksjer a`kr.1.000,-) 3) Kommunestyret oppnevner følgende representanter som medlemmer av selskapets styre: SAKSUTREDNING Vedlegg Klæbu Næringsforum A/S Forslag til etablering av selskapet. Innstilling datert Bakgrunn En arbeidsgruppe la fram et strategidokument om etablering av næringsforum i Klæbu. Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok under behandlingen å ta strategidokumentet til etterretning. Arbeidsgruppen ble gitt status som interimsstyre og ble med frist gitt i oppdrag å legge fram en endelig innstilling med følgende avklaringer: Plattform visjoner mål og arbeidsmål Selskapsform, organisering og vedtekter Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder Utvalg for næring, miljø og samferdsel forutsatte også at interimsstyret skulle gjennomføre nødvendige høringsrunder før innstillingen ble lagt fram til endelig behandling.

100 Saksopplysninger Arbeidsgruppen/interimsstyret foreslår at Klæbu Næringsforum A/S etableres primo mai Næringsforumet foreslås organisert som aksjeselskap. De viktigste begrunnelsene for dette forslaget er: Tydelig eierskap Tydelige krav til økonomistyring, rapportering og revisjon Gir eierne reell innflytelse Det stilles krav til eierne Hensynet til rapporteringsplikten overfor bidragsyterne på finansieringssiden: Klæbu kommune og Klæbu Sparebank Arbeidsgruppen har som forutsatt hatt innstillingen ute på høring. Høringsfristen var satt til Innspill og forslag i høringsrunden er kommentert nærmere i innstillingens kap.2. Framdriftsplan: Høringsrunde med høringsfrist Arbeidsgruppen/interimsstyret avgir sin endelige innstilling Klæbu kommunes behandling: - Utvalg for nærings, miljø og samferdsel Formannskapet Kommunestyret Interimsstyret forutsettes å ha ansatt daglig leder innen Interimsstyret forutsettes å ha gjort alle formelle avklaringer for stiftelse av selskapet før Stiftelsesmøte/generalforsamling avholdes primo mai 2011 med valg av styre, revisor og eventuell forretningsfører Det er videre forutsatt at øvrige eiere har sluttbehandlet innstilingen slik at resultatet er kjent til kommunestyrets behandling den Vurdering Den største utfordringen har vært å finne modeller for finansiering av driften og stillingen som daglig leder i selskapet. Disse utgiftene vil årlig beløpe seg til kr ,-. I utredningsperioden har det vært forutsatt at kommunen og sparebanken vil måtte stå for brorparten av denne finansieringen. Å finne rettferdige modeller for driftsbidrag fra næringslivet, bedrifter og organisasjoner har vist seg svært vanskelig. I forbindelse med kommunens innføring av skatt på øvrige næringseiendommer fra , er det en omforent forståelse av at dette er næringslivets bidrag til finansieringen av næringsforumet. Dette beløpet er estimert til kr ,- for 2011.

101 Arbeidsgruppen har vært opptatt av at samarbeidspartnere skal framstå som likeverdige i forhold til ansvar og innflytelse, Dette er bakgrunnen for forslaget om at eierne er forutsatt å ha lik eierandel i selskapet. I styret vil Klæbu kommune få tre representanter. Dette gjenspeiler at kommunen på driftssiden står for 80 % av finansieringen. Næringsforumet vil bli tillagt oppgaven med å saksbehandle og innstille ved fordeling av kommunale næringsfondsmidler. En må i denne sammenheng være klar over at kommunalt oppnevnte styrerepresentanter, som samtidig er valgte medlemmer av beslutningsorganet, vil være inhabile ved behandlingen her. Økonomiske og administrative konsekvenser Innstillingen forutsetter at kommunen årlig skal bidra med kr ,- i driftstilskudd. I tillegg kommer et estimert anslag på kr. i skatt fra øvrige næringseiendommer. Siden det nøyaktige omfanget av denne inntekten ennå ikke er kjent, vil rådmannen legge fram en egen finansieringsplan så snart dette er avklart. Etableringen av næringsforumet kan innebære at oppgaver og funksjoner som i dag er tillagt kommunens administrasjon blir overført til det nye organet. Dette kan få administrative konsekvenser. Rådmannen vil foreta en vurdering av dette i tilknytning til den pågående gjennomgang og evaluering av kommunens resultatenheter.

102 . :v (: Lilo : Fghj :vbi T C, v :ijkizx vbnmc Nerty pascll ij klzx KLÆBU NÆRINGSFORUM A/S FORSLAG TIL ETABLERING AV SELSKAPET Arbeidsgruppen ih fl fl. C Nerty )pasd1 ij klzx Ti (] vve / U Or) ;v,ç, \LV

103 organisering utfordringer INNHOLD Kap. Innhold Side i Sammendrag 3 2 Innledning 4 3 Bakgrunn - behov 6 4 Modell - finansiering 7 5 Visjoner, mål og arbeidsmål 9 6 Vedtekter 10 7 Framdrift 12 Klæbu Næringsforum A/S Side 2

104 1. Sammendrag En arbeidsgruppe nedsatt av Utvalg for næring, miljø og samferdsel foreslår at det primo mai 2011 etableres et Klæbu Næringsforum A/S med næringsorganisasjoner, næringshage, næringsforening, sparebanken og kommunen som likestilte eiere. I sin begrunnelse har arbeidsgruppen bl.a. lagt vekt på: > Behovet for reduksjon i handelsiekkasje og utpendling > Økte krav til større fagmiljø > At samarbeid og samhandling lokalt er en forutsetning for å kunne bli en troverdig og slagkraffig aktør regionalt Strategisk næringspian for Trondheimsregionen. Næringsforumet foreslås organisert som aksjeselskap. Arbeidsgruppen har da særlig lagt vekt på: Tydelig eierskap Tydelige krav til økonomistyring, rapportering og revisjon Gir eierne reell innflytelse Det stilles krav til eierne > Hensynet til rapporteringsplikten overfor bidragsyteme på finansieringssiden: Klæbu kommune og Klæbu Sparebank Driften av selskapet er forutsatt å skje innenfor en årlig ramme på kr ,-, finansiert med tilskudd fra Klæbu kommune og Klæbu Sparebank. Arbeidsgruppen foreslår videre at eierne foretar alle formelle avkiaringer knyttet til å tre inn i selskapet med den forutsatte aksjekapital i forbindelse med høringsrunden. Samtidig gir eierne sine representanter i interimsstyret alle nødvendige fullmakter i tilknytning til den formelle etableringen av selskapet. Framdriftplanen forutsetter at daglig leder skal være ansatt innen med tiltredelse senest Interimsstyret forutsettes å ha gjort alle formelle avkiaringer for stiftelse av selskapet innen Stiftelse av selskapet/generalforsamling avholdes primo mai 2011 med valg av styre, revisor og eventuell forretningsfører. Klæbu Næringsforum A/S Side 3

105 daglig 2. Innledning En arbeidsgruppe nedsatt av Utvalg for næring, miljø og samferdsel har sett nærmere på dagens situasjon og prinsipper for framtidig samhandling mellom kommune og næringsliv. Arbeidsgruppens anbefalinger og forslag er sammenfattet i en rapport datert Utvalget behandlet rapporten i møte og vedtok å ta denne til etterretning I samme møte vedtok utvalget å nedsette en arbeidsgruppe ledet av rådmannen for å utrede ulike modeller for framtidig samarbeid. Oppnevnt av NMS-utvalget direkte: Peter M. Høvik Haldor Buan Grendstad To fra næringsorganisasionene, hvorav en fra primærnæringene: Roy Skorstad Jan Egil Tillereggen I medlem fra næringslivet invitert av rådmannen: Bjøm Riise, Klæbu Sparebank To representanter fra rådmannen: Rådmann Olaf Løberg Enhetsleder Knut Brauteset I tillegg oppnevnte rådmannen seniorrådgiver Tore Flatmo som sekretær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen konkluderte med følgende: > At det bør arbeides mot etablering av et fellesforum ( næringsforum ) med representasjon fra kommune, næringsorganisasjoner, sparebank, næringshage og bedrifter > At medlemskap bør forplikte: felles plattform og mål At forumet må ha økonomiske virkemidler At organet må ha beslutningsmyndighet At organet bør erstatte Kontaktutvalg for næringssaker > At organet må ha en administrativ ressurs leder Arbeidsgruppen anførte følgende viktige begrunnelser for et slikt organ: > At naboskapet til Trondheim øker behovet for lokalt samarbeid > At klæbusamfunnet trenger økt fokus og markedsføring > At klæbusamfunnet står foran store utfordringer innenfor samferdsel, behov for reduksjon i utpendlingen, øke antall lokale arbeidsplasser og møte en stadig sterkere konkurranse fra resten av regionen i forhold til å være en attraktiv bokommune > At eksisterende næringsliv må styrkes > At Klæbu trenger en synlig funksjon som næringslivskontakt mot Trondheimsregionens Næringsråd, og en mottakerfunksjon for virkemidler i den forbindelse Klæbu Næringsforum A/S Side 4

106 visjoner Arbeidsgruppens forslag ble lagt fram til behandling i Utvalg for næring, miljø og samferdsel i møte Utvalget vedtok å ta arbeidsgruppens forslag til etterretning, og godkjente også at arbeidsgruppen skulle fortsette sitt arbeid for å avklare følgende forutsetninger: > Tydeligere visjoner og målsettinger Selskapsform, organisering og vedtekter > Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder Arbeidsgruppen har hatt innstillingenlforslaget ute på høring med høringsfrist Følgende innspill er kommet: Fortrinnsrett til kjøp av aksjer dersom en av partene trekker seg Dette er regulert i aksjelovens 4 og gir stifterne fortrinnsrett. Arbeidsgruppen foreslår at dette tas inn i vedtektene. Kommunens kontrollutvalg og innsynsrettigheter tilsvarende kommunale selskaper Problemstillingen er reist bla. ut fra kommunens rolle i finansieringen av driften. I så måte gjelder problemstillingen også for Klæbu Sparebank og sparebankens kontrollorganer. Arbeidsgruppen foreslår at dette løses ved at eierne, gjennom vedtektene, fritar revisor for taushetsplikten, kfr. revisorlovens 6-1. Intensjoner arbeidsmål Flere innspill peker på at det gjenstår en del arbeid før visjoner og arbeidsmål framstår tydelige nok. Arbeidsgruppen er enig i dette, men vil understreke at dette vil være jobb nr. en for selskapets styrende organer så snart selskapet formelt er etablert. For arbeidsgruppen har det vært avgjørende å ha på plass rammene for selskapets drift som grunnlag for rekruttering av daglig leder. Et innspill om at raskere beslutningsprosesser bør være en del av begrunnelsen for opprettelse av selskapet, er innarbeidet i de kortsiktige målene Verdi av kontorlokaler og åpningskostnader Det er avklart at banken stiller kontor til disposisjon som en del av sitt bidrag. Selskapets åpningskostnader vil formelt sett innebære at det må betales overkurs for aksjene. For å unngå denne problemstillingen foreslås det at kommunen utreder disse kostnadene. Vedtekter: Arbeidsgruppen har med bakgrunn i innspillene i høringsrunden utarbeidet forslag til vedtekter for selskapet. Vedtektene vil formelt behandles og vedtas i generalforsamlingen. Arbeidsgruppen har frist til 1. mars 2011 med å avgi endelig innstilling, og oversender med dette forslaget til Utvalg for næring, miljø og samferdsel. Klæbu, den Arbeidsgruppen Klæbu Næringsforum A/S Side 5

107 3. Bakgrunn utfordringer behov Administrativt følges arbeidsområdet opp av Enhet for næring og utbygging, som også omfatter landbrukssaker, vilt og miljø. Klæbu kommune har de siste årene hatt en egen oppdragsavtale med Klæbu Næringshage A/S. Avtalen har særlig omfattet rådgivningstj enester overfor næringsliv og næringsdrivende. Sammenfattet er de største utfordringene knyttet til denne avtalen: Misnøye med kommunale tjenester på næringsområdet Økte forventninger til offentlig bistand og tilrettelegging Driften av Klæbu Næringshage A!S er under omlegging Kommunale og fylkeskommunale bevilgninger er redusert og bortfalt Regionalt utviklede planer for arealdisponering og næringsutvikling gjør at Klæbu må foreta strategiske valg i forhold til framtidige samarbeidspartnere. I dag har de fleste lokale bedriftene Trondheimsregionen som sitt marked. Den framtidige næringspolitikken i Klæbu må ha dette som utgangspunkt. Utfordrmger: > Stor utpendling > Stor handelsiekkasje Få arbeidsplasser i privat sektor Fravær av markedsføringsstrategi I arbeidet med å utvikle en ny næringspolitikk for Klæbu er følgende føringer og forutsetninger vektiagt: Legge til rette for flere bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser ved å tallfeste målsettingen > Legge til rette for reduksjon i handelsiekkasjen > Legge til rette for reduksjon i utpendlingen > Organisere næringsarbeidet ved å legge vekt på tydeliggjøring av roller > At det utvikles en ny markedsføringsstrategi for Klæbu > At næringsforumet skal være høringsinstans i næringspolitiske saker > At næringsforumet skal ha innstillingsrett i tilknytning til fordeling av midler fra det kommunale næringsfondet Det er også lagt vekt på at en ny modell for næringsarbeidet skal ta hensyn til: > Økte krav til større fagmiljø > Strategisk næringspian for Trondheimsregionen > At samarbeid og samhandling lokalt er en forutsetning for å kunne bli en troverdig og slagkraftig aktør regionalt Klæbu Næringsforum A/S Side 6

108 4. Modell organisering finansiering Klæbu næringsforum skal være et samarbeids-, interesse og serviceorgan for alle næringsdrivende i Klæbu. For at et lokalt næringsforum skal få den tyngde og autoritet som er nødvendig, er det avgjørende at forumet har full oppslutning og legitimitet blant medlemmer/eiere. Arbeidsgruppen har vurdert ulike organisasjonsformer: stiftelse, forening, andeislag og aksjeselskap. Arbeidsgruppen anbefaler at næringsforumet organiseres som aksjeselskap, og har da lagt avgjørende vekt på følgende: Tydelig eierskap > Tydelige krav til økonomistyring, rapportering og revisjon > Gir eierne reell innflytelse > Det stilles krav til eierne > Hensynet til rapporteringsplikten overfor bidragsyteme på finansieringssiden: Klæbu kommune og Klæbu Sparebank Den største utfordringen har vært å finne modeller for finansiering av driften og stilling som daglig leder i selskapet. Disse utgiftene vil årlig beløpe seg til kr. I utredningsperioden har det vært forutsatt at kommunen og sparebanken vil måtte stå for brorparten av denne finansieringen. Å finne rettferdige modeller for driftsbidrag fra næringslivet, bedrifter og organisasjoner har vist seg svært vanskelig. I forbindelse med kommunens innføring av skatt på øvrige næringseiendommer fra , er det en omforent forståelse av at dette er næringslivets bidrag til finansiering av næringsforumet. Dette beløpet er estimert til kr. pr. år. Arbeidsgruppen har også vært opptatt av at samarbeidspartnerne skal framstå som likeverdige i forhold til ansvar og innflytelse. Dette er bakgrunnen for forslaget om at eierne er forutsatt å ha lik eierandel i selskapet. Eierskap: Eier Aksjekapital Primærnæringene (skogeierlag, bondelag, grunneierlag) Klæbu Næringsforening Klæbu Næringshage A/S Klæbu Sparebank Klæbu kommune Totalt: Finansiering av driften: (*) Arbeidsgruppen foreslår at næringsforumet etableres og finansieres med utgangspunkt i en prosjektperiode på tre år. Etter en slik periode vil det være behov for en omfattende evaluering og nye strategiske vurderinger av målsettinger og veivalg. Tilskuddsyter Klæbu kommune Klæbu kommune (eiendomsskatt-næring) Klæbu Sparebank Klæbu Næringsforum A/S Side 7

109 Styresammensetning: > En representant fra primærnæringene En representant fra Klæbu næringsforening > En representant fra Klæbu Næringshage A/S > En representant fra Klæbu Sparebank > Tre politisk oppnevnte representanter fra kommunen Rådmannen har observatorstatus i styret. Lokalisering: Næringsforumets kontor foreslås lagt til Klæbu Sparebanks lokaler. En viktig begrunnelse for opprettelsen av næringsforumet er at tidligere aktører ikke har nådd de mål og forventninger næringslivet har etterspurt. De samme aktørene etablerer nå i fellesskap en helt ny organisasjon, og hvor det er viktig at også den fysiske lokaliseringen er med på å understreke dette. Den geografiske avstanden mellom samarbeidspartneme vil likevel være behagelig liten. Det viktigste argumentet for kontorlokaliseringen er hensynet til tilretteleggingen for den jobben daglig leder skal gjøre og tilgangen til et beslektet fagmiljø med spisskompetanse innenfor finansiering og økonomi. (*) I og med at selskapets inntekter utelukkende er driftstilskuddfra henholdsvis kommunen og banken, og når disse regnskapsføres i takt medpåløpne utgifter, vil selskapet ikke komme i skatteposisjon, kfr. NRS4(1996) Klæbu Næringsforum A/S Side 8

110 kjennetegnet bedrifter, private 5. Visjoner, mål og arbeidsmål Arbeidsgruppensforslag til visjon, langsiktige mål og kortsiktige arbeidsmål Disse er også retningsgii ende for daglig leders arbeis Endelig utforming vil måtte foretas av styret og vedtas i generalforsamlingen. Visjon: Klæbu Næringsforum A/S skal bidra til å gjøre lokalsamfunnet til en framgangsrik del av Trondheimsregionen av en velutbygget infrastruktur, robuste og innovative bedrifter. Klæbu Næringsforum AIS skal være en felles interesse og utviklingsorganisasjon for næringslivet i kommunen, basert på allianser med andre aktører og offentlige. Kortsiktige mål: Gjøre seg kjent i Klæbu aktiviteter, planer og prosjekter Skape relasjoner og tillit, tydelig rolle i viktige møtearenaer Skaffe oversikt og kunnskap. Definere behov, utfordringer og muligheter Utarbeide grunnlag for ny lokal næringspian for behandling Sikre raskere beslutningsprosesser Saksbehandle fordeling av midler eventuelt innstille (kommunalt næringsfond) Avklart forhold og god samhandling/utnyttelse av andre aktører og virkemiddelapparat: arbeid med tiltak iht kommuneplan for klæbu kommune med handlingspian, Klæbu Næringshage A/S, kontakt mot Trondheimregionen og programdrivere for SNP og IKAP, Klæbu næringsforening, Næringsalliansen i Trondheimsregionen, Innovasjon Norge, fylkesmannen, fylkeskommunen og statlige og regionale tilskudd Langsiktige mål: økning i antall lokale arbeidsplasser Redusert utpendling/arbeidspendling økt lokal varehandel/redusert handelslekkasj e økt omsetning og lønnsomhet i lokale/eksisterende bedrifter Ungdom beholdes i kommunen øke antall nyetableringer øket innfiagging av virksomheter til kommunen økning i biarbeids-inntekt knyttet til gårdsbruk!landbruksressurser Arbeide aktivt for å nå næringspolitiske vedtatte mål i kommuneplanen og handlingsprogrammet Klæbu Næringsforum A/S Side 9

111 kjennetegnet private 6. Forslag til vedtekter 1. Selskapets navn Klæbu Næringsforum A!S 2 Forretuingskontor Selskapet har sitt forretningskontor i Klæbu kommune. 3 Selskapets virksomhet Klæbu Næringsforum AIS skal bidra til å gjøre lokalsamfunnet til en fremgangsrik del av Trondheimsregionen av en velutbygget infrastruktur, robuste og innovative bedrifter. Klæbu Næringsforum A/S skal være en felles interesse og utviklingsorganisasjon for næringslivet i kommunen, basert på allianser med andre aktører og offentlige. Selskapet har ikke som formål å skaffe eierne utbytte. Dersom selskapet oppløses skal en eventuell formue fordeles forholdsmessig mellom Klæbu kommune og Klæbu Sparebank etter fordelingsnøkkelen for årlige driftstilskudd. Formue som skyldes andre driftsinntekter skal eventuelt fordeles mellom eierne etter eierandel i selskapet. Selskapets drift finansieres gjennom tilskudd fra Klæbu kommune og Klæbu Sparebank. Kommunens og bankens kontrollorganer kan med dette som bakgrunn ha et utvidet behov for informasjon og innsyn i selskapets drift og disposisjoner. Dette behovet imøtekommes gjennom at selskapets revisor fritas for taushetsplikten (revisorlovens 6-1) overfor disse organene. 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er på NOK fordelt på 100 aksjer hver pålydende kr Eier Aksjer Kapital Klæbu Skogeierlag, Klæbu Bondelag og Klæbu Grunneierlag Klæbu næringsforening Klæbu Næringshage A/S Klæbu Sparebank Klæbu kommune Totalt: Dersom noen av eierne ønsker å tre ut av selskapet, har de øvrige eierne fortrinnsrett til å overta aksjene, jfr. aksjelovens Klæbu Næringsforum A/S Side 10

112 Selskapets styre skal bestå av 7 medlemmer: Skogeierlag, bondelag og grunneierlag: i Klæbu næringsforening: i Klæbu Næringshage A/S: 1 Klæbu Sparebank: i Klæbu kommune: 3 5 Styre Styrets leder velges av generalforsamlingen. Rådmannen i Klæbu kommune har observatørstatus i styret. 6 Ledelse Selskapet skal ha daglig leder som tilsettes av styret. Selskapets firma tegnes av styrets leder. 7 Generalforsamling På ordinær generalforsamling skal følgende saker behandles og avgjøres: Styrets beretning Fastsettelse av resultatregnskap og balanse Anvendelse av overskudd/dekning av overskudd Revisors beretning Fastsettelse av styrehonorar Valg av styre Valg av revisor og godkjenning av revisors honorar Klæbu Næringsforum A/S Side 11

113 7. Framdriftsplan > Høringsrunde med høringsfrist Arbeidsgruppen oversender endelig forslag til Utvalg for næring, miljø og samferdsel innen > Klæbu kommunes behandling: - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Formannskapet Kommunestyret > Interimsstyret forutsettes å ha ansatt daglig leder innen med tiltredelse senest > Interimsstyret forutsettes å ha gjort alle formelle avkiaringer for stiftelse av selskapet før > Stiftelsesmøte/generalforsamling avholdes primo mai 2011 med valg av styre, revisor og eventuell forretningsfører Klæbu Næringsforum A/S Side 12

114 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/93-5 Videre drift i fjelluttak på Forset øvre, gnr 38/2 - forslag til endring av reguleringsbestemmelser Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsbestemmelser med følgende endringer: Nytt strekpunkt under Driftstider: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Rene masser defineres som naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdien for forurenset grunn. Nytt strekpunkt under Turstier: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. 2. Klæbu kommune oppfordrer Direktoratet for mineralforvaltning til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. 3. Rådmannen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Saksutredning Vedlegg 1. Oversiktskart, målestokk 1: Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak, vedtatt Utslippstillatelse for Forset grustak, Fylkesmannen datert og Driftsplan, Bergvesenet, godkjent Planbeskrivelse, arkivsak-dok.: 09/ Forslag til reguleringsplanbestemmelser, til høring og offentlig ettersyn. 7. Høringsuttalelser. Saksopplysninger Bakgrunn Forset Grus AS søker om fortsatt drift i eksisterende steinbrudd. Uttaket ligger ca. 1 km sør for boligbebyggelsen på Tanem i en åsrygg i foten av Vassfjellet. Område regulert til massetak/steinbrudd er ca. 50 dekar inkludert skogsbilveg. Tillatelse til å drive steinbrudd utløp i følge reguleringsbestemmelsene

115 Formannskapet har gitt dispensasjon til å drive steinbruddet fram til , samtidig som de vedtok å legge forslag til endring av reguleringsbestemmelsene ut til offentlig ettersyn og sende det på høring. Det skal nå tas stilling til om mottatte merknader/uttalelser er relevante, og om de foreslåtte reguleringsbestemmelsene bør endres. Historikk/tidligere vedtak Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak ble vedtatt I tillegg til prosessen i forbindelse med regulering er saken tidligere grundig vurdert gjennom en omfattende konsekvensanalyse. Dette ble krevd pga. masseuttakets størrelse. I kommunestyrets vedtak av planen, sak 24/5, heter det at driften av steinbruddet skal evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for videre drift, og eventuell reguleringsendring. Bergvesenet har godkjent Driftsplan for massetaket. Det er krav om at planen skal revideres hvert 5. år. Driftsplanen tar hovedsakelig for seg den bergmessige driften i steinbruddet, dvs. snitt som beskriver hvordan driften skal foregå, sikring, skjerming og avsluttende terrengutforming. Fylkesmannen har, i medhold av forurensningsloven, gitt utslippstillatelse for Forset grustak, datert Tillatelsen regulerer driften med hensyn til driftstider, støy, støv, utslipp til vann og andre forhold vedrørende ytre miljø. Driftstidene i utslippstillatelsen er noe innskrenket i brev datert Det er i utslippstillatelsen åpnet for en årsproduksjon på m 3 steinmasser hvert år. Det er gjennomført følgende målinger i nærområdet til steinbruddet i forbindelse med uttslippstillatelsen: (Se planbeskrivelse for detaljer.) Partikkelholdig avrenning i to bekker nedstrøms masseuttaket. Støvnedfall ved Langmo og Kårstad Rystelser ved Kårstad Støy ved Kårstad, gamle Forset skole og ved Tanemsflata. Alle målingene som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Formannskapet behandlet saken sist i møte , sak 62/10, med følgende vedtak: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven, 19-2 og 19-3, midlertidig dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for Forset grustak gnr 38/2, vedtatt Dispensasjonen gjelder utvidelse med ett år, dvs. til , av tillatelse til masseuttak og foredlingsvirksomhet i steinbruddet. Dispensasjonen begrunnes med at det ikke er mulig å behandle en eventuell reguleringsendring innen gjeldende tillatelse opphører Tillatelsen vurderes trukket dersom det blir oppdaget at vilkårene i reguleringsplan med bestemmelser ikke blir fulgt. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven, 12-10, vedtar formannskapet å legge forslag til reguleringsendring for Forset grustak, gnr 38/2, ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget omfatter følgende endringer av reguleringsbestemmelser, vedtatt

116 : - Strekpunkt 3 under punkt 6 Massetak/steinbrudd strykes: Masseuttak og foredlingsvirksomhet kan foregå i steinbruddet i inntil 5 år. - Driftstider endres for at de skal samsvare med utslippstillatelsen: Sprengning er tillatt mandag fredag kl Opplasting og inn- og utkjøring av masser er tillatt mandag - torsdag kl , fredag kl og lørdag kl Opplasting av stein tillates ikke fra fredag kl mandag kl Knusing, sortering, boring med mer er tillatt mandag fredag kl Produksjon av matjord er tillatt mandag fredag kl Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. - Strekpunkt 7 under punkt 6 Massetak/steinbrudd endres: Støy fra virksomheten skal ikke overstige Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442, 2005). - Nytt strekpunkt under punkt 6 Massetak/steinbrudd: Knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet skal plasseres i steinbruddet. - Virksomheten ift. regulerings- og driftsplan rapporteres årlig til kommunens kontrollinstans, fra tiltakshaver. Rammer og retningslinjer (Se også planbeskrivelsen) Plan- og bygningsloven (pbl) For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan (pbl 12-14). For mindre endringer kan en forenklet behandling gjennomføres. Foreslått endring må imidlertid vurderes som vesentlig. Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak. Hvis formannskapet avslår forslaget kan avslaget likevel kreves forelagt kommunestyret. (pbl og 12-11) Interkommunale retningslinjer Interkommunale retningslinjer som skal legges til grunn for ressursforvaltning og arealplanlegging i Trondheimsregionen var en del av rapportene Pukk og grus i Trondheimsregionen, datert , utgitt av Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Retningslinjer av betydning for fortsatt uttak i Forset massetak: Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen. Markedet skal vris mot økt bruk av pukk framfor grus, grunnet begrensede grusressurser. Det skal være en klar strategi å satse på få store uttak/utvide eksisterende uttak framfor å åpne nye uttak. Uttakene bør skje så nær markedet som hensynene til eksisterende og framtidig bebyggelse tillater. Dette for å minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Ved nye/utvidede uttak skal det tas hensyn til nærliggende bebyggelse, friluftsinteresser, kulturlandskap, kvartærgeologiske verneverdier, jord- og skogbruk, ras- og kvikkleirefare, dyre- og planteliv og mulige ulemper ved transport.

117 Forurensningsforskriften Kapittel 30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel gjøres gjeldene for eksisterende virksomhet fra 1.januar Dette kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Der utslippstillatelsen har strengere krav gjelder denne. Mineralloven Fra ble ny minerallov gjeldende for blant annet massetak. Det som vil være endret for Forset massetak er at Direktoratet for mineralforvaltning nå har anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Det stilles også krav om at tiltakshaver skal ha driftkonsesjon som skal godkjennes av direktoratet. Kommuneplanen Prinsipper og retningslinjer ved uttak av masser som bør nevnes: Hensynet til bomiljøet skal veie tungt. Det settes begrensninger og stilles krav til utforming og drift. Spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Blant annet må hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase, vurderes nærmere. Driftstider fastsettes ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.v. Hensynet til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, eventuell flytting av turveger m.v. Sammendrag av innspill ved kunngjøring om igangsetting av planendring: Klæbu Idrettsråd De bemerker at adkomsten til fjelluttaket skjærer av tilgangen til nedre del av Vassfjellmarka som brukes som turområde. De mener imidlertid at dette kan løses med kontakt mellom idrettslag og grunneier. Skillingsveien Sameieforening, datert De sier at reguleringsbestemmelsene ser ut til å være godt nok utformet. Sameieforeningen er imidlertid ikke fornøyd med overholdelsen av bestemmelsene. De kritiserer at driftstidene ikke overholdes. Det har videre i perioder vært støvplager i boligområdene på Tanem fra grustaket. Dette gjelder ikke steinbruddet. De mener at det må settes inn tiltak med høyere voller og tilplanting. Det opplyses om at det er tatt ut for mye skog i buffersonen mot Tanem. Det påpekes at ny sti langs Vassfjellfoten fungerer bra, bortsett fra at det er vanskelig å ferdes i nærheten av steinbruddet. En må ferdes igjennom deler av steinbruddet for å benytte seg av skogsvegen. Tiltak bør her utføres. De mener videre at farlige områder/stup bør sikres bedre. Kristine O Stene Hun mener at bosted, her Tulluan nordre, er spesielt eksponert for støy fra steinbruddet. Dette gjør at det er lite attraktivt å oppholde seg i hagen på dagtid. Bruddet påvirker

118 hverdagen vår, bomiljøet vårt og livskvaliteten i negativ retning. Hun ønsker derfor at virksomheten avsluttes. Men hun legger til at hvis driften fortsetter må den være så skånsom som mulig og sette krav til uttakssted, skjerming og driftstider. Hun skriver at skjerming i form av gjeldende krav om en rygg i forkant av bruddet er effektiv for å hindre støy ved Tulluan nordre, men at denne delvis er fjernet. Det bemerkes at driftstidene for masseuttaket ikke er overholdt. Det legges til at det ved sprengning er mottatt varsel. Ovenfornevnte innspill ble vurdert ved 1. gangs behandling i formannskapet. Gjennomgang av uttalelser Følgende har sendt uttalelse: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Direktoratet for mineralforvaltning, datert Statens vegvesen, datert Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter, datert Peder Tulluan og Kristine O Stene, datert Sør-Trøndelag fylkeskommune De har ingen merknader til planforslaget. For lettere å referere til bestemmelsene bør disse nummereres. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag De har ingen merknader til planforslaget. 3. Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknader til reguleringsbestemmelsene. Deres tilsyn med bruddriften viser at uttaket i steinressursene nå foregår på en tilfredsstillende måte. 4. Statens vegvesen De har ingen merknader til reguleringsendringen. 5. Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter Samarbeidsutvalget har følgende merknader: Endring av driftsperiode: Det bør i reguleringsbestemmelsene settes krav om gjennomgang av hele driften hvert 5.år, da med eventuell driftsstans. Driftstider: Nabolaget har observert at driftstiden ikke overholdes. Denne bør kontrolleres av kommunen med visse mellomrom. Plassering av knuseverk: Ved flytting av knuseverket bør det bli foretatt nye støy- og støvmålinger ved skolen og boligområdet rundt, ved full drift og ugunstig vindretning. Trafikk: Permanent drift vil føre til økt trafikk av tunge kjøretøy. Trafikkforholdene forbi Tanem er risikofylt. Det kjøres også for fort og med for stor last. Friluftshensyn: De ber kommunen om å sikre at hensynet til allmennhetens bruk og ferdsel i området ivaretas. Tiltakshaver får ros for det arbeidet som er nedlagt fram til i dag, for å legge til rette for bruk av området.

119 6. Peder Tulluan og Kristine O Stene De mener at bosted, Tulluan nordre, er spesielt eksponert for ulempene fra steinbruddet. Dette pga. nærhet til bruddet, manglende skjerming og uforming av boligtunet. Avstanden til bruddet er meter. Støy- og støvmålingene er foretatt på naboeiendommen Kårstad som ligger nært ved. De har følgende innspill til reguleringsplanen(sammendrag): Støy: -Driftstidene må ikke utvides! De bør tvert imot begrenses, ikke minst ettermiddag/kveld -Drift bør unngås i høytider (mellomjula, den stille uke ) og dessuten minst en uke fri for aktivitet i fellesferien om sommeren -Driftstidene må respekteres og etterleves! -Knuseverket må plasseres mer skjermet, nede i bruddet med god skjerming mot øst -Innbygging av knuseverket må vurderes, slik Franzefoss AS har gjort i Skjøla Støv: -Bedre tiltak for å hindre støvflukt, bla ved vanning Landskap: - Såret i lia må kamufleres beste mulig visuelt -Det må ikke tas ut stein på enda høyere kote enn dagens uttak Sprenging: -Fortsatt viktig med varslingsmulighet ved sprenging -Det bør ikke sprenges ut for stort volum pr gang Annet: -Det må tilrettelegges en attraktiv og tilgjengelig sti forbi bruddet -Gyldighetsperioden på reguleringsplana må settes til maks 10 år -Årlig uttaksvolum må ikke økes -Viktig med jevnlige målinger av støy, støv, rystelser, avrenning etc. -Vurdere andre avbøtende tiltak. F eks støyisolering av mest utsatte boliger? Vurdering Steinforekomsten i Forset massetak er i pukkdatabasen ved NGU (Norges geologiske undersøkelse) definert som viktig pukkforekomst. Kvalitetsmessig er steinmaterialet mest egnet til kommunalvare pukk, dvs. til formål der det ikke settes spesielle krav til de materialtekniske egenskapene. Den representerer et viktig byggeråstoff for kommunen og regionen. Ifølge NGU forbruker hver nordmann i snitt 10 tonn (lite lastebillass) sand/grus/pukk i året (NGU). Det er imidlertid ofte utfordringer knyttet til masseuttak. Dette gjelder også Forset massetak. En eventuell videre drift av steinbruddet skal nå evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av muligheten for videre drift, og eventuell reguleringsendring. (kommunestyresak 24/5) Rådmannen mener at saken her er evaluert gjennom de målinger som er gjennomført for støy, støv, rystelser og avrenning, gjennom merknadene som er kommet fram ved høringen og ellers klager fra naboer og informasjon fra tiltakshaver. Ifølge de interkommunale retningslinjene er det en fordel at forbruket vris mot pukk framfor grus, som det vil være en knapphet på etter hvert. Bruddet er videre lokalisert nært markedet og vil således minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Det er viktig at

120 kommunen er selvforsynt med sand/grus/pukk. Alle målinger som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av Fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Vi har imidlertid fått innspill og merknader fra naboer på negative virkninger fra driften i steinbruddet. Disse må veies opp mot fordelene med fortsatt drift i steinbruddet, eventuelt føre til at det kreves ytterligere innskjerpinger i reguleringsbestemmelsene. Støy og støv Et eget kapittel 30 i forurensningsforskriften som tar for seg forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel er trådt i kraft for eksisterende massetak fra Det bør derfor vises til dette kapittelet i reguleringsbestemmelsene mht støy og støv. Dette ble gjort i bestemmelsene som ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det gjøres oppmerksom på at det i formannskapssak 62/10 ble vedtatt at ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skulle erstatte eldre retningslinje i bestemmelsene. Dette vil være unødvendig. Driftstider: En måte å begrense støy på har vært å begrense tiden for drift i massetaket. De mest støyende aktiviteter som knusing, sortering og opplasting av steinmasser har i reguleringsbestemmelsene og utslippstillatelsen strengere begrensninger enn inn- og utkjøring. Beboerne på Tulluan nordre mener at driftstidene ikke må utvides, men helst begrenses på ettermiddager. Tiltakshaver har hatt et ønske om å endre mulighetene for opplasting og utkjøring av masser fra kl til kl Årsaken er at arbeidet på byggplassene starter kl. 7.00, og at massene da bør være levert. Det skal nevnes at ønske om endring av driftstid ikke er nevnt i tiltakshavers søknad om fortsatt drift, men er ytret muntlig. En eventuell endring av driftstid bør først tas opp med fylkesmannen gjennom utslippstillatelsen. Det vil være strengeste driftstider som gjelder hvis tidene er ulike i utslippstillatelse og reguleringsbestemmelser. En utvidelse av driftstidene vil også endre samlet støy i massetaket, og om støykrav ifølge forskriften blir overholdt må således beregnes på nytt. En innskjerping av driftstider på ettermiddagen vil da være rimelig. Driftstiden er i forslaget til reguleringsbestemmelser som er sendt på høring foreslått endret til kl. 7.00, som er likt dagens utslippstillatelse. For at det ikke skal bli forvirring med hvilke driftstider som gjelder, foreslår rådmannen at driftstider i reguleringsplanen er lik de i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Rådmannen anbefaler ikke å innskjerpe driftstidene ytterligere. Det skal bemerkes at en vesentlig endring av utslippstillatelsen vil bli sendt på høring til kommunen og naboer for eventuell uttalelse. Dette bør i tilfelle følges opp med tilsvarende endringer i reguleringsbestemmelsene. Både beboerne på Tulluan nordre og Samarbeidsutvalget ved Tanem skole sier at drift foregår utover tillatte tider. Dette har også kommet fram gjennom tidligere klager. Kontrollen med at gjeldende plan og tillatelser følges, bør skjerpes da dette er uheldig. Endring i reguleringsbestemmelsene er likevel ingen løsning. Både fylkesmannen og kommunen er ansvarlig for kontroll. Fylkesmannen har ansvar for oppfølging med eventuelle pålegg og gebyr etter forurensningsloven. Kommunen har anledning til å gi sanksjoner med hjemmel i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften.

121 Til orientering skal nevnes at regelverket for ulovlighetsoppfølging i plan- og bygningsloven er nytt, og innebærer blant annet følgende: Plan- og bygningslovens 32-3 og 32-5 gir hjemmel til å gi pålegg og tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg Lovens 32-8 gir hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr o Overtredelsesgebyr kan ilegges for eksempel til den som utfører tiltak som er strid med loven eller bestemmelser som er gitt i medhold av loven. o Den ansvarlige skal varsles og gis anledning til å uttale seg før gebyr vedtas. Lovens forutsetter bl.a. at sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten, og dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må sanksjonene samordnes Byggesaksforskriften kap. 16 inneholder ganske detaljerte bestemmelser om overtredelsesgebyrenes størrelse og utmåling. o Forskriftens 16-1 bokstav a gir hjemmel til å ilegge den som utfører tiltak uten nødvendig tillatelse gebyr på inntil henholdsvis kr , kr og kr , avhengig av alvorlighetsgrad o Det kan ilegges høyere gebyr ved særlig alvorlige overtredelser o Forskriftens 16-2 forutsetter at det ved vurdering av gebyrets størrelse kan legges vekt på om pålegg er fulgt, om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med aktuelle krav, om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst m.m. Rådmannen har økt fokus på ulovlighetsoppfølging og vil påse at regelverkets muligheter til sanksjonering blir benyttet. Det har imidlertid vist seg at det kan være behov for kjøring av masse utover tillatte driftstider. Slike forhold kan være strøing av glatte veger før arbeidsreiser starter, vegbrudd eller andre liknende forhold. Rådmannen vil foreslå at det åpnes for utvidet driftstid i slike tilfeller. Det skal nevnes at det er åpnet for dette i utslippstillatelsen. Både Skjøla pukkverk og Lia pukkverk i Trondheim kommune har åpning for utvidet driftstid i slike tilfeller. Som nytt punkt under driftstider foreslås: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Knuseverk: Knuseverket er etter hvert plassert høyt oppe i steinbruddet da uttak nå skjer fra toppen av bruddet for så å arbeide seg nedover. Dette er driftsmessige krav etter tilsyn fra Direktoratet for mineralforvaltning. Masser blir sprengt fra toppen av bruddet, og knusing utføres på platået nedenfor slik at det ikke skal være behov for ekstra kjøring av massene. Dette medfører at knuseverket må flyttes med visse mellomrom. Merknader mht økt støy og støv pga plassering av knuseverk høyere oppe i terrenget er mottatt fra både beboerne på Tulluan nordre og fra Samarbeidsutvalget ved Tanem skole. En slik plassering av knuseverket er ikke i samsvar med utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Verken støy- eller støvmålinger, eventuelt beregninger, er gjennomført for denne lokaliseringen. Det vil være muligheter for å skjerme knuseverket bedre hvis det viser seg at støy- og støvkravene ikke overholdes. Dette må følges opp av fylkesmannen, som foreløpig er muntlig informert.

122 Det skal bemerkes at støy fra steinbruddet vil avta når en har sprengt seg nedover i steinbruddet, slik at blant annet knuseverket blir mer skjermet av fjellskråningene. Buffersone mot Tanem: Skog er tatt ut på naboeiendommen til Forset øvre. Det har ført til økt støvflukt fra og innsyn til masseuttaket fra Tanem. Gjennom plan for avslutning av oppfyllingsområdet sør for Tanem skole er det satt krav om en forlengelse, med bredde 50 m, av eksisterende buffersone regulert på Forset øvre mot Langmo. Når denne vokser til, mener vi at dette vil skjerme noe mot innsyn og støvflukt. Skogskjerming vil ikke ha noen vesentlig virkning for å hindre støy. Landskap Beboerne på Tulluan nordre kommer med merknader til såret i lia og ber om at dette kamufleres. Det skal bemerkes at steinbruddet har vært i oppstartfasen, der det legges til rette for drift ved at overflatenært fjell, av mindre god kvalitet, er blitt fjernet. Etter hvert som uttaket kommer lengre ned i terrenget vil ferdig uttatt område bli istandsatt og tilplantet. Det er lagt inn krav i gjeldende bestemmelsene om at etter hvert som et område i steinbruddet er ferdig utdrevet, skal det istandsettes. Det enkelte delområde skal være ferdig pallert og tilsådd/beplantet senest 2 år etter at det er ferdig utdrevet. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig for å følge opp driften i steinbruddet. Dette skjer gjennom driftsplanen, som skal revideres hvert 5. år, og gjennom tilsyn. Planen vil angi etappevise oppdelinger av driften, uttaksretning, skråningsvinkler, pallehøyder, driftsveger osv. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om at driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning i samråd med kommunen. Den nye mineralloven gir Direktoratet for mineralforvaltning anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Da dette ikke er et krav i loven vil rådmannen foreslå at kommunen oppfordrer direktoratet til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet. Det skal nevnes at ifølge Ingunn Kjølle ved Direktoratet for mineralforvaltning, vil deres praksis være at dette alltid kreves. Friluftsliv Tiltakshaver får ros fra Samarbeidsutvalget ved Tanem oppvekstsenter for arbeidet som er nedlagt for tilrettelegging for allmennheten. Samarbeidsutvalget og beboerne på Tulluan nordre er imidlertid bekymret for om dette blir ivaretatt framover. Rådmannen kan være enig i at stien forbi steinbruddet er blitt mindre attraktiv. Som nytt punkt under Turstier foreslås: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. Trafikk Samarbeidsutvalget mener at permanent drift vil øke trafikk av tunge kjøretøy, og viser til risikofylt trafikk forbi Tanem. Hovedmengden av transport fra Forset massetak går i dag nordover fylkesveg 704 forbi bebyggelsene på Tanem og over Skjøla. Det skal nevnes at fylkesmannen i sin utslippstillatelse har satt begrensning på hvor mye stein som tillates utkjørt pr. år til m 3. Dette utgjør anslagsvis i gjennomsnitt rundt 7-10 billass pr. arbeidsdag. I forbindelse med større/intensive leveranser kan det bli større trafikk. Da det er satt begrensning i uttak av masse kan vi ikke se at trafikken vil øke ved permanent drift i steinbruddet hvis krav ikke brytes. Farlig kjøring er for øvrig en politisak.

123 Rene masser Ifølge reguleringsbestemmelsene tillates steinbruddet oppfylt med rene masser. Definisjonen av rene masser er innskjerpet og bør således oppdateres i reguleringsbestemmelsene til naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdier for forurenset grunn.(forurensningsforskriften kapittel 2 vedlegg 1.) Annet Rådmannen ønsker ikke å foreslå en ny tidsbegrensning for drift i steinbruddet. Tiltakshaver bør ha forutsigbarhet mht plan for driften. Det skal imidlertid nevnes at kommunen i utgangspunktet kan ta reguleringsplanen opp til ny vurdering når de måtte ønske. Tiltakshaver har for øvrig signalisert at han ønsker å se på reguleringsplanen på nytt for revidering i henhold til nye behov. Rådmannen foreslår at administrasjonen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Det vises her til merknad fra fylkeskommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser En tillatelse til fortsatt drift i masseuttaket vil ikke ha endrede økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen i negativ betydning.

124 ~) i-.. CD~ 0 0 c.p I ~CD r;i~ 0 3 CD III~ 00 // ~ (i) 0~ 0~ CD ~ fl) -I CD i c CO ~~ ~ II, 0) CD G) fl) -I 0 -, fl). (fl cl) (JCD 0~ 0 (0 0) D -I 0 3 (i).cd -I fl) / fl) (fl CD G ÇN~ A G / ~-~ ::::j~r ~ cl lir~nrfl~ti?~ fl) 0~ CD~~ ci).~cd D k / Ç /

125 Y Y Y Y Y Y Y Y X X X X TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone Område for massetak/grustak Område for massetak/steinbrudd KOMBINERT FORMÅL (PBL 25, 2.ledd) Skogbruk/massetak STREKSYMBOLER MV. Planens begrensning Formålsgrense Regulert senterlinje Regulert kant kjørebane Planlagt sti Grense for rekkefølgeområde Avkjørsel Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1:5000 REGULERINGSPLAN Kartblad: X Klæbu kommune Forseth grustak, gnr 38/2 MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Kartprodusent: SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Revisjon X Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 0024/ / / / PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune Prosjektutvikling Midt-Norge AS PLANNR K TEGNNR. SAKSBEH.

126 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune Plandato: Dato for siste revisjon av planen: Dato for kommunestyrets vedtak: Planident: K Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. Området reguleres for følgende formål: 6. SPESIALOMRÅDER - Massetak / grustak - Massetak / steinbrudd - Buffersone mot annen arealbruk KOMBINERTE FORMÅL - Skogbruk / massetak 6. SPESIALOMRÅDER. Massetak / grustak - Område G1, G2 og G3 er områder for uttak av grus. Områdene kan nyttes til område for lagring / transport av masser og område for industri basert på masser. Lagring gjelder også tilførte masser. Masser som tillates ført inn i massetaket skal godkjennes av rette myndighet. Området tillates kun oppfylt permanent eller over lengre tid med rene masser. Rene masser defineres som kun stein, jord, tegl og betong fri for armering og PCB. Området kan også nyttes til transport og lagring for skogbruksvirksomhet. - Masser for knusing tillates ikke ført inn i massetaket. - Masseuttak og foredlingsvirksomhet i grustaket de første ca. 40 år, fram til ca. år 2040, skal forgå innenfor område G1. Uttaket innenfor område G1 skal foregå over kote 140 moh. - Masseuttak i område G2 kan igangsettes når område G1 er avsluttet i hht driftsplan. Uttaket skal foregå over kote 140 moh. - Masseuttak i område G3 kan igangsettes når område G2 er avsluttet i hht driftsplan. Område G3 omfatter også arealene for områdene G1 og G2 under kote 140 moh. Uttaket innenfor område G3 skal foregå over kote 125 moh. - Knusing, sortering og annen støyende produksjon skal være skjermet mot omgivelsene med støyvoller som er tilstrekkelig høye til å gi en akseptabel skjerming. - Støy fra virksomheten skal ikke overstige gjeldende Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v., (TA-506, mars 1985), ellers senere vedtatte retningslinjer, vedtekter eller forskrifter som erstatter 1

127 disse. Kommunen kan gi pålegg om støydempende tiltak. - Program for støymålinger i nærliggende boligområder skal utarbeides. Dette skal ligge ved søknad om tiltak. Fagekspertise skal benyttes. - Støv fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning kap. 7, Lokal luftkvalitet. Kommunen kan gi pålegg om støvdempende tiltak. Tiltak for å dempe støvplager skal vedlegges søknad om tillatelse til tiltak. - Grustaket skal sikres slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelig for allmennheten. - Virksomheten i grustaket skal følge driftsplan i tråd med Bergvesenets retningslinjer. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen, og revideres hvert 5. år. Massetak / steinbrudd. - Område S1 er område for uttak av fjell. Området kan nyttes til område for lagring / transport av masser og område for industri basert på masser. Lagring gjelder også tilførte masser. Masser som tillates ført inn i massetaket skal godkjennes av rette myndighet. Området tillates kun oppfylt permanent eller over lengre tid med rene masser. Rene masser defineres som kun stein, jord, tegl og betong fri for armering og PCB. - Masser for knusing tillates ikke ført inn i massetaket. - Masseuttak og foredlingsvirksomhet kan foregå i steinbruddet i inntil 5 år. - I en oppstartsfase vil uttak av fjell foregå uten støyskjerming mot øst. I denne perioden skal knusing av fjell foregå i grustaket. Knusing og produksjon av pukk kan ikke startes i steinbruddet før uttaket er kommet så langt at driften kan foregå avskjermet som vist i reguleringsplan. - Uttaket skal foregå over kote 180 moh. og under kote 240 moh. - Bruddvinkelen, dvs. vinkelen mellom horisontalplanet og gjennomsnittlig stigning på veggen, skal være maksimum 52. Pallhøyder skal normalt ha høyder på inntil ca.12 m og sikringshyller med ca. 5 m bredde. - Støy fra virksomheten skal ikke overstige gjeldende Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v., (TA-506, mars 1985), ellers senere vedtatte retningslinjer, vedtekter eller forskrifter som erstatter disse. Sprengning er unntatt fra disse begrensningene. Kommunen kan gi pålegg om støydempende tiltak. - Program for støymålinger i nærliggende boligområder skal utarbeides. Dette skal ligge ved søknad om tiltak. Fagekspertise skal benyttes. - Bedriftens internkontrollsystem skal inneholde rutiner for sprengning. - Støv fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning kap. 7, Lokal luftkvalitet. Kommunen kan gi pålegg om støvdempende tiltak. Tiltak for å dempe støvplager skal vedlegges søknad om tillatelse til tiltak. - Steinbruddet skal være sikret med inngjerding mot uvedkommende og dyr og ellers etter lov om bergverksdrift. Sikringstiltak skal framgå i driftsplan. - Virksomheten i steinbruddet skal følge driftsplan i tråd med 2

128 Bergvesenets retningslinjer. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen, og revideres hvert 5. år. Det stilles krav om uttaksplan og avslutningsplan. Driftstider. - Knusing, sortering og uttak av fjell er tillatt mandag fredag kl Sprengning er tillatt mandag fredag kl Matjordproduksjon er tillatt mandag fredag kl Opplasting og inn- og utkjøring av masser er tillatt kl mandag fredag og kl på lørdager. Opplasting av stein tillates ikke i tidsrommet fra fredag kl til mandag kl Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. Bygninger og konstruksjoner. - Bygninger og konstruksjoner i tilknytning til driften kan oppsettes. Veger. - Massetaket får hovedadkomst fra riksveg 704 etter dagens trase som vist på planen. - Interne veger anlegges etter behov i tilknytning til driften. - I frisiktsonen som vist på plankartet skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegers planum. - Ved innkjøring fra riksvei 704 skal det settes opp låsbar bom som sperrer adkomsten til driftsområdet. Bommen skal være låst når det ikke foregår aktivitet i grustaket eller steinbruddet. - Ved bommen settes det opp skilt med forbud om å ferdes i grustak og steinbrudd. Avrenning. - Ved behov anlegges slamdammer for å hindre avrenning av finstoff til Tullbekken. - Det skal tas årlige vannprøver fra Grasmyrbekken. Resultatet skal sendes kommunen. Buffersoner mot annen arealbruk. - Område BS1 og BS2 skal nyttes til buffersone / vegetasjonsbelte og være skogbevokst slik at de begrenser støvflukt og skjermer mot innsyn i massetaket. - Det kan foretas et begrenset uttak av skog fra buffersonene for å foreta skjøtsel av skogen, men uttaket må ikke bli så omfattende at det åpner for støvflukt og innsyn. - Verneskogen i buffersonene skal drives i samsvar med planteplan godkjent i driftsplanen. Turstier. - Dagens sti som krysser område G1 helt i nord kan benyttes av gående inntil masseuttaket kommer så nært at ferdsel ikke er tilrådelig. Før dette skjer skal ny turtrase være opparbeidet gjennom buffersonen som 3

129 vist på planen. - Regulert område skal være åpent slik at gående kan krysse i nord-sydretning. Dagens trase gjennom område G2 kan benyttes inntil masseuttak igangsettes innenfor dette området. Før dette skjer skal ny turtrase være opparbeidet gjennom tilliggende buffersone som vist på planen. - Eksisterende skogsveg regulert til landbruk og kombinert formål for skogbruk og massetak skal være åpen for gående. - Ved turstier settes det opp skilt med forbud om å ferdes i grustak og steinbrudd. Midlertidig eller permanent avvikling av virksomhet etter denne reguleringsplan. - Driften kan avvikles eller stilles midlertidig i bero ved hele eller deler av massetaket. Hva som er permanent avviklet som massetak og hva som er midlertidig stilt i bero skal framgå av godkjent driftsplan. Områder hvor det ikke skal foregå uttak eller annen drift i en periode på 5 år bør betraktes som midlertidig stilt i bero. - Det skal iverksettes tiltak for å begrense støvflukt fra områder som er stilt i bero. - Skråninger i avsluttet område (G1, G2, G3), som ikke berører neste uttaksområde, skal planeres og tilsåes senest innen 2 år etter avsluttet grusuttak. Skråninger i deler av områder der uttak er avsluttet, skal planeres og tilsåes. Ingen skråninger skal være brattere enn 1:2. Bruddkanten må avrundes, slik at de går naturlig inn i landskapet. Humusholdig masse over fjell skal være minimum 0,5 m, og stedegne treslag benyttes. - Ved avvikling av steinbrudd skal horisontale arealer som ikke er regulert til annet formål, være tildekket med minimum 30 cm løsmasse, tilsådd og tilplantet. Steinbruddet må være sikret slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelig for allmennheten. - Etter hvert som et område i steinbruddet er ferdig utdrevet, skal det istandsettes. Det enkelte delområde skal være ferdig pallert og tilsådd/ beplantet senest 2 år etter at det er ferdig utdrevet. Avslutning av bruddet må tilpasses omkringliggende terreng på best mulig måte, også under drift. - Der driften er avsluttet kan masser fra randsonene brukes til terrengarrondering og tildekking / planering innenfor planområdet. Bruken av massene i randsonen skal framgå av godkjent driftsplan. - Ved avvikling av virksomhet etter denne reguleringsplan skal områder tilbakeføres til landbruksformål. Automatisk fredete kulturminner. - Rundt kullgrop R1 og kullgrop R2 er det avsatt en sikringssone på 5 meter hvor det ikke kan gjøres tiltak uten godkjenning fra Sør- Trøndelag fylkeskommune. - Før iverksetting av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgraving av de registrerte automatisk fredete kulturminnene, to kullgroper som kommer i konflikt med tiltaket. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal 4

130 gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes. KOMBINERTE FORMÅL. Skogbruk / massetak. - Området kan nyttes til transport og lagring for skogbruksvirksomhet. Områdene kan også nyttes til transport av maskiner og utstyr samt begrenset massetransport for virksomheten i steinbruddet. Ivar Skei Ordfører 5

131 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besoksadresse: Prinsens gate i r ~ ~ ~I. Saksbehandler lnnvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tore Haugen / Miljovernavdeling Deres dato ( Forset Grus AS 7540 KLÆBU Utslippstillatelse for Forset grustak - Klæbu kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gir med dette Haugum Grus og Transport AS tillatelse til drift av Forset Grustak. Tilatelsen gjelder pa det omsokte området og det gis tillatelse til en årsproduksjon på m3 steinmasser hvert år og m3 losmasser. Reguleringsplanen gir en nærmere beskrivelse av uttaksområdet. Denne tillatelse regulerer hvordan driften skal være med hensyn pa driftstider, støy, støv, utslipp til vann og andre forhold vedrørende ytre miljø. Drift pa anlegget forutsetter at det utarbeides en driftsplan i samarbeid med Bergvesenet. Fylkesmannen har skjerpet kravene for drift av anlegget i forhold til reguleringsplanen, bl.a. nar det gjelder driftstider. Det vises til søknad fra Haugum Grus og Transport AS angående drift av Forset Grustak. Fylkesmannen har nå sluttbehandlet søknaden og kommet til at utslippstillatelse kan gis pa visse vilkar. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. I medhold av lov om forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, ~ li og 16,jf. 29, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Haugum Grus og Transport AS tillatelse til drift av pukkverk og grusuttak. Den som har fått tillatelse er ogsa ansvarlig for at forhold som ikice er nevnt i tillatelsen ikke fører til helse- miljøskader eller ulemper for omgivelsene. Vilkårene er gitt i vedlegg. Endringer som virksomheten ønsker a foreta utover gitte vilkår, må godkjennes av Fylkesmannen. Tillatelsen kan endres med hjemmel i omgjøringsreglene i forurensningsloven 18. Fylkesmannen har ogsa mottatt en klage når det gjelder helsevirkinger av dette tiltaket. Saken er grundig vurdert gjennom konsekvensutredning og reguleringsplan. Helsemessige hensyn skal da ha vært vurdert gjennom disse prosessene. Fylkesmannen vil likevel vurdere disse kommentarene etter at kommunen har behandlet saken. Vi tar forbehold om endringer som kan bli gjort i forbindelse med denne saksbehandlingen. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og Landbruk og Miljøvem helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak a fmst.no Internett: www fylkesmannen.no st

132 Lokalisering Kommune UTM-koordinater Gnr38 Bnr2 Klæbu (1621-4) Ramme for tillatelsen Produkt Uttak og behandling av løsmasser Uttak og knusing av steinmasser Mengder hvert år m m3 I tillegg har bedriften i tillatelse av fått tillatelse til mellomlagring av slam for produksjon av matjord på området. Vilkår for drift av slamanlegget er spesifisert i denne tillatelsen. Driftstider Sprenging kan forega dagene mandag-fredag mellom kl og kl Knusing, sortering, boring med mer kan utføres mandag til fredag i tidsrommet Opplasting/utkjøring av masser kan utføres mandag til torsdag i tidsrommet og på fredag mellom kl og kl Lørdag kan opplastinglutkjøring gjøres mellom kl og kl Søndager/helligdager skal det ikke være drift pa plassen. Produksjon av matjord kan foregå mandag til fredag mellom kl og kl Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltaklplaner som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår i tillatelsen Utarbeide HMS-system (internkontroll) for virksomheten. Måling av støy for de mest Så snart det er drift på 4.1 belastede boliger (med alle pukkverket kilder i drift samtidig). Rapport skal sendes Fylkesmannen Utføre rystelsesmålinger på Ved første sprenging 5 berørte hus ved sprenging. Rapport skal sendes Fylkesmannen. Resipientovervåking av To ganger pr. år 2.1 Grasmyrbekken Målinger av støvnedfall. Plan Ved full drift på anlegget og 3.2 for dette skal sendes senest innen Fylkesmannen.

133 Redegjørelse for saken Haugum Grus og Transport AS driver i dag uttak av løsmasser i Forseth Grustak. Det er ikke gitt tillatelse etter forurensningsloven for denne virksomheten. Bedriften søker nå om utslippstillatelse for drift av Forseth Grustak. Søknaden omfatter uttak av løsmasser, inkludert knusing, vasking og sortering (dagens produksjon) og uttak og knusing av stein (ny virksomhet). Det søkes om en årsproduksjon på tonn for hver av disse produktene. I tillegg har bedriften i tillatelse av fatt tillatelse til mellomlagring av slam på området. Det søkes om drift på anlegget i samsvar med bestemmelser i reguleringspianen. Disse bestemmelsene innebærer at knusing, sortering, boring med mer kan utføres mandag til fredag i tidsrommet og opplastinglutkjøring av masser kan utføres mandag til fredag i tidsrommet og lørdag mellom Sprenging kan utføres i tidsrommet mandag til fredag mellom kl I bestemmelsene står det videre at matjordproduksjon tillates mandag til fredag mellom kl og kl Tiltaket er utredet gjennom melding og konsekvensutredning (KU) og Bergvesenet (ansvarlig myndighet for slik virksomhet når det gjelder KU) anser tiltaket som tilstrekkelig utredet. Utredningen godkjennes med vilkår om at tiltakshaver følger opp de krav som følger av Bergvesenets sluttdokument. Fylkesmannen har na sluttbehandlet søknaden og kommet til at utslippstillatelse kan gis pa visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. De komponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at bedriftens forurensninger isolert sett er uønsket, og at bedriften plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensning unngås, jf. forurensningsloven 7. Det er ogsa bedriftens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen holdes på et sa lavt nivå at det ikke fører til skade eller ulemper for omgivelsene. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt pa om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for bedriften. Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig. Dersom bedriften i særlige tilfeller og pga. tidsnød har ffitt muntlig tillatelse til midlertidig a overtre fastsatte vilkår, skal denne være bekreftet skriftlig av Fylkesmannen så snart som mulig. Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest en maned etter eierskifte. Det gjøres oppmerksom pa at eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen i samsvar med forurensningsloven 18. Fylkesmannen gjør oppmerksom pa at selv om visse forurensningsskader ma paregnes som følge av de utslipp tillatelsen gir anledning til, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til a betale erstatning eller vederlag etter granneloven jf. forurensningsloven 56. For ordens skyld gjør vi oppmerksom pa at unnlatelse av a overholde utslippsvilkårene er

134 strafibart etter forurensningsloven og straffeloven. Høringsuttalelser Søknad om utslippstillatelse er sendt pa høring til berørte naboer og Klæbu kommune. Det er mottatt uttalelser fra fem naboer og Klæbu kommune. Klæbu kommune har merknad om at krav i reguleringsbestemmelsene ma følges opp og understreker spesielt at det må utarbeides rutiner med hensyn på støv- og støymalinger. Merknadene fra naboene er omtalt nedenfor. Støy Det er utført støyberegninger for tiltaket som viser at støynivaet er under grenseverdiene. For noen hus er likevel støynivaet nær grensene og det er derfor foretatt en innskjerping av driftstidene og det skal utføres målinger ved berørte hus sa snart pukkverket er i drift. Støv Hvis det oppstår problemer med støv fra anlegget, må det utføres tiltak utover det som er omtalt i utslippstillatelsen. Eventuelle støvproblemer kan dempes mye ved å gjennomføre tiltak som er beskrevet i konsesjonen. Det vil også bli stilt krav om støvmalinger når driften er kommet i gang. Bedriften skal i tillegg overholde kravene i forskrift om lokal luftkvalitet. Her er kommunen myndighet. Sprenging og rystelser Nar det gjelder sprenging i verket er det sendt inn kommentarer på varsling, tidsrom sprenging tillates utført og rystelser. Fylkesmannen har begrenset tiden sprenging kan utføres. Varsling skal utføres i hht. forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff av (omfatter blant annet varsling på forhånd, sirene og vakter). For å kontrollere at rystelser er innenfor gjeldende grenseverdier og ikke utgjør noen fare for skader på bygninger, skal bedriften utføre rystelsesmålinger pa hus i omradet. Driftstider Det er foretatt begrensninger i driftstidene for de ulike aktiviteter i forhold til bestemmelser i reguleringspianen. Helseeffekter Fylkesmannen har ogsa mottatt en klage nar det gjelder helsevirkinger av dette tiltaket. Saken er grundig vurdert gjennom konsekvensutredning og reguleringsplan. Helsemessige hensyn skal da ha vært vurdert gjennom disse prosessene. Fylkesmannen vil likevel vurdere disse kommentarene etter at kommunen har behandlet saken. Vi tar forbehold om endringer som kan bli gjort i forbindelse med denne saksbehandlingen.

135 Begrunnelse for avgjørelsen Det finnes en godkjent reguleringsplan for virksomheten og Bergvesenet anser tiltaket som tilstrekkelig utredet gjennom konsekvensutredningen. Rambøll Norge AS har fatt gjennomført nye støyberegninger med grunnlag i krav reguleringsplanen (støyskj ermingstiltak) og KU-arbeidet. Med de planlagte støytiltakene viser beregningene at støyen på dagtid (mellom kl og kl ) ligger under retningslinjer for støy fra slik virksomhet. Etter kl skal det ikke utføres knusing og boring. For noen støysituasjoner ligger likevel støynivået nær grensene og det vil derfor bli stilt krav om støymålinger når driften er kommet i gang (det skal måles støy ved alle kilder i drift samtidig, inklusive pukkverk). Hvis det da viser seg at støyen er over grensene, vil det bli stilt krav om nye støytiltak før driften kan gjenopptas. Opplessing av stein og pukk kan også være en støyende aktivitet. Denne virksomheten blir derfor redusert i forhold til omsøkt tid, se ramme for tillatelsen. Drift pa plassen (opplasting/utkjøring) etter kl på lørdager tillates ikke. Søndager/helligdager skal det heller ikke være aktivitet i Forseth Grustak. Det vil ogsa bli stilt krav om rystelsesmalinger for berørte hus ved sprenging og tiltak for a begrense støvproblemer. Sprenging tillates ikke før kl og skal varsles på forhand og skal for øvrig oppfylle kravene i forskrift om handtering av eksplosjonsfarlig stoff (omhandler informasjon og varsling ved sprenging, nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner skal utarbeides, varsling med sirene, utplassering av vaktposter med mer). Tillatelsen omhandler også krav om avfallsbehandling og målinger av utslipp til vann. På bakgrunn av dette mener Fylkesmannen at forhold som berører ytre miljø (støy, utslipp til luft og vann og avfallsbehandling) vil bli ivaretatt gjennom denne tillatelsen. Klageadgang Tillatelsen kan paklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes og sendes om Fylkesmannen. Med hilsen tein-arne Andreassen (e.f.) an orvik miljøverndirektør underdirektør vedlegg

136 Kopi m vedlegg: Klæbu kommune, 7540 Klæbu Klæbu grunneierlag v A. Huitfeldt, 7540 Klæbu Klæbu Næringsforening v R. Skorstad, 7541 Klæbu Klæbu Jeger- og Fiskeforening v V. Storvold, Hesteskoen i C, 7540 Klæbu Skillingsveien Sameieforening v H. Storsve, Skillingsveien 29 C, 7549 Tanem Tanemsflata Velforening v Anders Haarberg, Fosshåggåveien 6, 7549 Tanem Tulluan/Moen Velforening v K. Sørstrand, Tulluan, 7540 Klæbu Haugamyra Veforening v T. Knutseth, Skomakerveien 13 B, 7540 Klæbu Stormyra Velforening v 0. Horgøien, Torsveveien 11, 7540 Klæbu John Grenstad, Tanem Øvre, 7549 Tanem Jenny Halvorsen v/j. Afiret, Skiiiingsveien 4, 7549 Tanem Lars L. Forseth, Forset, 7540 Klæbu Lars K. Forseth, Kårstad, 7540 Klæbu Jarle Gaustad, Tulluan, 7540 Klæbu Thor Berg, Tulluan, 7540 Klæbu Harald S. Hansen, Soiglimt, 7540 Klæbu Beboere ved Tulluan og Moen v S. Borgen, Tulluan, 7540 Klæbu Kristine Stene/Peder Tulluan, Tulluan, 7540 Klæbu Svein Rogne, Tulluan, 7540 Klæbu Jørund BraalBente Haugrønning, Vinteråsveien 8, 7540 Klæbu Rekkehusas Veiforening v/kitty Leer, 7540 Klæbu John Møinichen, Tulluan, 7540 Klæbu Otto Sæterbø, Sagtunet 6, 7549 Tanem

137 Utslipptillatelse for Forset Grustak Klæbu kommune gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall avl3. mars 1981 nr. 6, 11, jfr. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av samt opplysninger framkommet under behandling av søknaden. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til dette, det være seg med hensyn til råvarer eller renseutstyr, må være klarert med Fylkesmannen på forhånd. Dersom hele eller deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er gitt, skal bedriften sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere evt. endringer i tillatelsen. Bedriftsdata: Bedrift: Hovedbransje: Beliggenhet: Postadresse: Kommune: Forset Grus AS Stein- og mineralindustri øvre Forset 7549 Tanem Klæbu Dato: ~a~en~ Saksbehandler underdirektør

138 Vedlegg til utslippstillatelse for Forset Grus AS BRUDDGRENSER, DRIFTSTID 1.1 Begrensning av bruddet Bedriften plikter å overholde de grenser for bruddet som blir fastsatt i reguleringspianen. Uttaksvirksomheten bør ikke gå dypere enn 1 meter over høyeste grunnvannsnivå. 1.2 Produksjonsmengde Følgende ramme settes for produksjonen: Produkt Uttak og behandling av løsmasser Uttak og knusing av steimnasser Mengder hvert år m m3 I tillegg har bedriften i tillatelse av fått tillatelse til mellomlagring av slam for produksjon av matjord på området. Vilkår for drift av slamanlegget er spesifisert i denne tillatelsen. 1.3 Driftstid Sprenging kan foregå dagene mandag-fredag mellom kl og kl Knusing, sortering, boring med mer kan utføres mandag til fredag i tidsrommet Opplasting/utkjøring av masser kan utføres mandag til torsdag i tidsrommet og på fredag mellom kl og kl Lørdag kan opplasting/utkjøring gjøres mellom kl og kl Søndager/helligdager skal det ikke være drift på plassen. Produksjon av matjord kan foregå mandag til fredag mellom kl og kl Fylkesmannen kan pålegge ytterligere begrensninger i driftstiden dersom det skulle bli nødvendig for å overholde støybegrensningene. Hvis ekstraordinære forhold gjør det nødvendig med utvidet driftstid, skal det føres nøyaktig joumal over virksomheten i dette tidsrommet. Slike forhold kan være veibrudd eller andre liknende forhold. Dette skal varsles Fylkesmannen på forhånd. 2. UTSLIPP TIL VANN 2.1 Bedriftsinterne tiltak Dersom det blir aktuelt med utslipp av sanitæravløpsvann, skal det renses i samsvar med de krav som kommunen setter.

139 Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksted o.l. skal behandles i bht. til forurensningsforskriften kap. 13, Utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler. Hvis kommunen krever det skal bedriftens avløpsvann tilknyttes kommunalt ledningsnett. Det skal tas vannprøver av Grasmybekken. Det skal analyseres på suspender stoff (SS), organisk stoff (KOF, BOF eller TOC), total nitrogen (tot. N) og total fosfor (tot. P). Prøvene skal tas to ganger hvert år og skal tas i samråd med kommunen. Kommunen kan stille andre og strengere krav til disse prøvene. 3. UTSLIPP TIL LUFT 3.1 Stovdempende tiltak Knusere, siktere, matere, transportører, omlastings- og utlastingspunkter og andre deler av det maskinelle utstyret skal være slik konstruert at utslippet av støv til omgivelsene blir lavt. Transportbånd som fører støvende materialer, skal være skjermet mot vind. Fritt fall av støvende materiale må begrenses Boreriggen skal ha nødvendig støvavsug med rensning, eller det skal påsprøytes vann for å dempe støv fra boringen. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de minst mulig blir utsatt for vind som kan gi støvflukt. Knuseverksområdet skal i tørre perioder i nødvendig utstrekning fuktes med vann eller strøs med kalsiumklorid eller liknende for å unngå støvflukt. Dersom de ovennevnte støvdempende tiltak ikke er tilstrekkelig, kan Fylkesmannen stille ytterligere krav. Kommunen er forurensningsmyndighet når det gjelder utendørs luftkvalitet, jf forurensningsforskriften kap. 7 om lokal luftkvalitet. For pukkverkdrift/asfaltverk er det spesielt relevant å kontrollere om man overskrider grenseverdiene for svevestøv, svoveldioksid (S02) og nitrogenoksider (NOx). Bedriften må kontakte kommunen for nærmere opplysninger når det gjelder disse bestemmelsene. 3.2 Målinger av stovnedfall Det skal innen være utført målinger av støvnedfall for berørte naboer. Plan for dette skal sendes Fylkesmannen. Dette forutsetter at pukkverket har kommet i full drift.

140 10 4. STØY OG SPRENGING 4.1 Immisjonsgrenser Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke overstige følgende støygrense for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dba, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt: Mandag fredag ld kl dba Mandag fredag kl kl dba Høyeste maksimale lydnivå målt i dba skal ikke overstige grenseverdien med mer enn 10 dba. Sprengning er unntatt fra disse begrensningene. Det skal så snart pukkverket er i drift utføres støymålinger for berørte hus, se tabell over frister ovenfor. 4.2 Emisjon fra maskiner o.a. utstyr Alle hjullastere, gravemaskiner, dozere og beltelastere skal tilfredsstille Forskrift om støy fra dozere, gravemaskiner og lastere av Boremaskiner/rigger skal være av støysvak type. 4.3 Varsling av sprenging Sprenging skal varsles i hht. krav om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff av Dette innebærer at før det skal foretas sprengningsarbeid, skal det utarbeides planer for hvordan alle som kan berøres av arbeidet skal informeres og varsles. Ved sprengning skal alle nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner iverksettes og det skal varsles med sirene som med korte støt skal angi at sprengning skal skje. Det skal settes ut et tilstrekkelig antall vaktposter som skal hindre både mennesker og dyr fra å komme inn i det farlige området. Postene skal stå i radio- eller telefonkontakt både med den som utfører sprengningen og med hverandre, for umiddelbart å kunne melde fra om risikofylte uregelmessigheter. Hvis helt ekstraordinære forhold gjør det nødvendig å sprenge utenom det normalt tillatte tidsrom for sprenging, skal alle naboer innenfor en avstand på 300 m varsles ved personlig besøk eller pr. telefon. Sprengingen skal joumalføres. Dagen etter skal pukkverket sende Fylkesmannen en redegjørelse for de forhold som gjorde denne sprengningen nødvendig. 4.4 Videre undersøkelser og utredninger Om det skulle vise seg nødvendig, kan Fylkesmannen kreve at bedriften foretar eller bekoster undersøkelser eller utredninger av ytterligere muligheter for å dempe støy eller utføre andre tiltak for å oppfylle denne tillatelse.

141 5. RYSTELSER Bedriften pålegges å utføres rystelsesmålinger på berørte hus i området ved første sprenging. Dette arbeidet skal utføres i samarbeid med de berørte, se tabell ovenfor. 6. AVFALL 6.1 Nærings- og husholduingsavfall Næringsavfall (unntatt steinmasser) og husholdningsavfall skal leveres til godkjent avfallsanlegg for aktuell avfallstype. Åpen brenning av avfall er ikke tillatt. 6.2 Farlig avfall (spesialavfall) Eventuelt farlig avfall (for eksempel spillolje, batterier, maling og lim) skal leveres inn til godkjent mottak, jf. avfallsforskriften, kap. 11, farlig avfall. 7. MÅLINGER, RAPPORTERING OG SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ- OG SIKKERIIETSARBEID (INTERNKONTROLL) 7.2 Målinger/rapportering 7.3 Utslipp til vann og luft Bedriften plikter å dekke omkostninger ved utslippsmålinger på bedriften og immisjonsmålinger i omgivelsene om Fylkesmannen finner det nødvendig med slike målinger. 7.4 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (mternkontroil) I henhold til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (intemkontrollforskriften), plikter bedriften å utarbeide et internkontrollsystem for sin virksomhet for å sikre at bl.a. kravene i denne tillatelsen overholdes. I et slikt system inngår bl.a. driftsinstrukser og driftsjournal. 7.5 Registrering av avvik og klager I driftsjoumalen skal bl.a. følgende angis: Tidsrom for når renseinnretninger helt eller delvis har vært ute av drift.

142 12 Tidsrom med produksjon, lasting og transport utenom de normale tillatte tidsrom for slik virksomhet. Klager fra naboer m.v. over støy- og støvplager og evt. andre problemer fra driften av bergverket. 8. GENERELLE VILKÅR 8.1 Overholdelse av grenseverdier Fastsatte grenser for utslipp til varm og luft og for støy skal overholdes i tilfeldig valgte måleperioder når det ikke er satt nærmere krav til midlingstid. Fastsatte grenseverdier for utslipp skal overholdes under normale driftsforhold, også ved eventuelle utslippstopper under deler av driftssyklusen, ved bruk av mindre gunstig råstoff og ved andre avvik innenfor rammen av vanlige driftsvariasjoner. Disse krav skal oppfylles også når den opprinnelige effekt av utslippsrecluserende utstyr er avtatt som følge av slitasje, eller det er skjedd annen påregnelig forringelse av utstyr som har betydning for utslippene. 8.2 Egen kontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Hen ligger bl.a. en plikt til så langt som mulig å søke og hindre unormale driftsforhold som forårsaker forhøyede utslipp, og til å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers vil oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp. 8.3 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå, eventuelt å begrense, akutte utslipp. Dersom det skulle inntreffe situasjoner som medfører akutte utslipp, skal fylkesmannen varsles så snart som mulig. 8.4 Inspeksjoner Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndighetene inspisere anlegget til enhver tid. 8.5 Forurensningsgebyr og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan fastsette nærmere bestemmelser.

143 8.6 Behandling av sprengstoff Sprengningsarbeidet er regulert gjennom Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff av Kapittel 10, 10 i forskriften, omfatter enhver omgang med ekspiosiver på anleggområdet og setter blant annet krav til sikringstiltak ved bruk av ekspiosivene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er ansvarlig for at disse bestemmelsene følges opp.

144

145 i Saksbehandler Tore Haugen Mijovernavdeling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besoksadresse: Prinsens gate 1 lnnvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår ref (bes oppgitt ved svar) 2005/ I fig. adresseliste Forset Grustak klage på utslippstfflatelsen Vi viser til klage på utslippstillatelse av for Forset grustak, Klæbu kommune. Fylkesmamien har gått gjennom de kommentarene som er mottatt fra naboer på utslippstillatelsen. Merknadene fra naboene er omtalt nedenfor: Lessing og utkiøring av masser I tillatelsen av står det at opplastinglutkjøring av masser kan utføres mandag til torsdag i tidsrommet og på fredag mellom kl og kl Lørdag kan denne aktiviteten foregå mellom kl og kl Fylkesmannen har forståelse for at opplasting og transport av steinmasser lengre oppe i området kan være mer støyende enn lessing og transport av grusmasser som utføres mer skjermet for bebyggelse. Det kan derfor være grunnlag for å differensiere på clriftstidene for opplastning og transport av steinmasser og grus. Fylkesmannen vil derfor endre på driftstidene for denne aktiviteten. I medhold av forurensningsloven, ~ 11 og 16, blir det tillatt med opplasting og transport av stein- og grusmasser innenfor følgende tidsrom: Produkt Tidsrom Grusmasser Mandag torsdag: Mellom kl og kl Fredag : Mellom kl og kl Lørdag. Mellom kl og kl Steinmasser Mandag torsdag: Mellom kl og kl Fredag : Mellom kl og kl Mellom kl på fredag og på mandag tillates ikke denne aktiviteten. Det klages også på mangelfulle støyberegninger. Som nevnt i tillatelsen av har også Fylkesmannen bemerket at resultatet fra de utførte støyberegninger er nær grensene og det er derfor foretatt en innskjerpiug av drifistidene. Det er også krav om at det skal utføres støymålinger så snart all aktivitet er i gang i området. Fylkesmannen vil derfor avvente de pålagte støymålinger før det eventuelt blir aktuelt med nye tiltak. Embetsledelse og administrasjonsstab Telefon Telefaks E-post: postmottak finst.no Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Internett: 1kesmaiuienno/st Sosial- og helseavdeling Landbruk og bygdeutvikling Miljøvern avdeling

146 Under andre forhold tas det opp at utslippstillatelsen ikke har nevnt kravet i reguleringspianen om at drift utover 5 år krever ny reguleringsplan. Her vil Fylkesmannen bemerke at hvis området ikke lengre har en godkjent reguleringsplan, er ikke utslippstillatelsen gyldig. Det tas også opp at det er viktig at forhåndsvarselet om sprenging er så nøyaktig som mulig med hensyn på sprengningstidspunkt. Dette er ivaretatt gjennom pkt. 4.3 i tillatelsen. Fyllcesmannen mener at de andre forholdene som er nevnt i klagen ikke bringer noe nytt i forhold til tidligere kommentarer fra naboene og finner å ikke ta disse til følge. Vedtaket kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) innen tre uker etter at brevet er kommet fram. Klagen bør begrunnes og sendes om Fyllcesmannen. Med hilsen underdirektør Tore Hau~in overingeniør Kopi: Forset Grus AS, 7540 Klæbu Klæbu kommune, 7540 Klæbu Klæbu grunneierlag vi A. Huitfeldt, 7540 Klæbu Klæbu Næringsforening v/ R. Skorstad, 7541 Klæbu Klæbu Jeger- og Fiskeforening vi V. Storvold, Hesteskoen 1 C, 7540 Klæbu Skillingsveien Sameieforening vi H. Storsve, Skillingsveieri 29 C, 7549 Tanem Tanemsflata Velforening v /Anders Haarberg, Fosshåggåveien 6, 7549 Tanem Tulluan]Moen Velforening v/k. Sørstrand, Tulluan, 7540 Klæbu Haugamyra Veforening v/t. Knutseth, Skomakerveien 13 B, 7540 Klæbu Stormyra Velforening v/o. Horgøien, Torsveveien 11, 7540 Klæbu John Grenstad, Tanem øvre, 7549 Tanem Jenny Halvorsen v/j. Afiret, Skillingsveien 4, 7549 Tanem Lars L. Forseth, Forset, 7540 Klæbu Lars K. Forseth, Kårstad, 7540 Klæbu Jarle Gaustad, Tulluan, 7540 Klæbu Thor Berg, Tulluan, 7540 Kiæbu Harald 5. Hansen, Solglimt, 7540 Klæbu Beboere ved Tulluan og Moen v/s. Borgen, Tulluan, 7540 Klæbu Kristine SteneiPeder Tulluan, Tulluan, 7540 Klæbu Svein Rogne, Tulluan, 7540 Klæbu Jørund BraaJBente Haugrønning, Vinteråsveien 8, 7540 Klæbu Rekkehusas Velforening v/kitty Leer, 7540 Klæbu John Møinichen, Tulluan, 7540 Klæbu Otto Sæterbø, Sagtunet 6, 7549 Tanem

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175 Planbeskrivelse k Arkivsak-dok.: 09/ Arkivkode: L12 &88 Sakstittel: REGULERINGSENDRING MASSEUTTAK - ØVRE FORSET, 38/2 Planens formål Forset Grus AS søker om fortsatt drift i eksisterende steinbrudd. Tillatelse til å drive steinbrudd utløper Uttak og foredlingsvirksomhet i steinbruddet utløp i henhold til bestemmelsene Formannskapet har gitt midlertidig dispensasjon fra gjeldende plan, med utvidelse på ett år til tillatelse til drift i steinbruddet. Hovedinnhold Område er regulert til massetak/steinbrudd og er ca. 37 dekar. Foreslåtte reguleringsbestemmelser er endret noe i forhold til gjeldende bestemmelser. Dette omfatter følgende: - Tidligere bestemmelse om at masseuttak og foredlingsvirksomhet kan foregå i steinbruddet i inntil 5 år tas ut. - Noen innstramminger av driftstider slik at disse skal samsvare med tillatelser gitt av fylkesmannen i utslippstillatelse. - Krav om at knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet skal plasseres i steinbruddet. Grunnen er at det nå er tatt ut så mye stein at det er plass til å lokalisere knuseverket hit, og at denne plasseringen vil skjerme best for støy og støv. - Bestemmelsene viser til forurensningsforskriften, kap. 30, mht støy og støv. - Krav om årlig rapportering til kommunens kontrollinstans. Gjeldende reguleringsbestemmelser inneholder blant annet begrensninger mht driftstider, støy, støv og avrenning, krav til sikring med gjerder og opparbeiding av nye turstier. Rammer og retningslinjer Plan- og bygningsloven (pbl) For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan (pbl 12-14). For mindre endringer kan en forenklet behandling gjennomføres. Foreslått endring må imidlertid vurderes som vesentlig. Tiltaket er tidligere utredet gjennom melding og konsekvensutredning (KU) som er godkjent av Bergvesenet (i dag Direktoratet for mineralforvaltning), som den gang var ansvarlig myndighet. (Etter 2005 er ansvarlig myndighet for KU overført kommunen.) Forurensningsloven

176 I henhold til forurensningsloven er det nødvendig med tillatelse etter 11 for virksomheter som kan medføre forurensning. Utslippstillatelse på visse vilkår er derigjennom gitt av Fylkesmannen som myndighet. Det er satt begrensning i mengde som tas ut pr år og driftstider. Det er satt krav om målinger mht til støy, rystelser, støv og resipientovervåking, Kapittel 30 i forurensningsforskriften, gjeldende fra , tar for seg forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Kapittelet omfatter knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus og singel. Krav med hensyn til skjerming, støv, utslipp til vann og støy blir her tatt opp. Kapittel 7 i forurensningsforskriften omhandler Lokal luftkvalitet. Her er det blant annet fastsatt grenseverdier for svevestøv. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen er i utgangspunktet veiledende, og ikke rettslig bindende Mineralloven Fra ble ny minerallov gjeldende for blant annet masseuttak. Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet) har her hjemmel til å kreve driftsplan og føre tilsyn med uttak. De er gitt sanksjonsmyndighet hvis loven ikke blir fulgt. - I gjeldende reguleringsplan for Forset grustak er krav om driftsplan og tilsyn fra Bergvesenet nedfelt i reguleringsbestemmelsene. - Det stilles nå krav om at alle som driver uttak av mineralske forekomster, med et samlet uttak mer enn m3, skal ha driftkonsesjon som skal godkjennes av Direktoratet. Oppryddings- og sikringstiltak ivaretas i ny minerallov ved at Direktoratet for mineralforvaltning har anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av slike tiltak. Virkninger Det ble utført omfattende støyberegninger i forbindelse med utarbeiding av gjeldende reguleringsplan. Det er senere gjennomført følgende målinger i nærområdet til steinbruddet: Støy. Målingene ble gjort ved full drift i steinbrudd og grustak. Støvnedfall og svevestøv. Rystelser. Partikkelholdig avrenning i to bekker. Fylkesmannen bekrefter at alle målingene som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt i bedriftens utslippstillatelse. Støy Nytt kapittel (30) i forurensningsforskriften som omhandler forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, trådte i kraft setter grenser til utendørs støy til omkringliggende bebyggelse: Mandagfredafredag Kveld mandag- Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23- Natt (kl ) 07) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. L evening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl L night er A-

177 veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl L AFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Forskjell mellom tidligere krav, som det blir vist til i reguleringsbestemmelsene, og nye er at de nå veies for en tidsperiode. Forskjellen vil ikke være vesentlig. Det ble gjennomført støyberegninger for planområdet ved utarbeiding av planen. Det ble foreslått støyvoller og plassering av knuseverk i henhold til dette. Rambøll AS har gjennomført støymålinger, i henhold til utslippstillatelse, på 4 forskjellige steder; i massetaket, ved nærmeste bolig ved fylkesveg 704, ved Kårstad og ved Tanem skole. Målingene ble utført i mai 2007 og januar 2008 og ved full drift i steinbrudd og grustak. Ved siste måling var en del maskiner og utstyr flyttet opp til dagbruddet med dårlig skjerming i framkant av bruddet. Rapporten sier at Forset Grus AS ved første målinger overholdt kravet til støygrenser som er satt. Høyeste verdier ble målt ved nærmeste bolig, 35 dba med spissverdier opp mot 50 dba. Ved siste målinger, uten skjerming i framkant av dagbruddet, ble støynivået noe høyere. Støynivået vil ikke for noen av naboene være over kravet på dagtid, men det vil sannsynligvis være over kravet ved Kårstad hvis anlegget er i drift mellom og (Tidligere retningslinje TA-506) Det er satt begrensninger mht driftstider for å redusere støy til nabolaget. Driftstidene som er satt i reguleringsbestemmelsene og utslippstillatelsen samsvarer ikke fullt ut. Driftstidene i utslippstillatelsen er noe innskrenket, og strengeste krav vil være gjeldene. Det foreslås derfor at driftstidene i bestemmelsene endres for at disse skal samsvare med utslippstillatelsen. Tiltakshaver opplyser at han nylig har byttet ut knuseverket som var plassert i grustaket med et mer moderne finknuseverk som medfører mindre støy og støv. Det var en forutsetning at grovknuseverket skulle plasseres i steinbruddet når det var rom for det her. Dette synes å være mulig nå. Bruddet må da skjermes i framkant. Ifølge tiltakshaver vil grovknuseverket bli plassert i grustaket et par ganger i året for å knuse større morenestein. For tiden brytes/sprenges stein i overkant av steinbruddet for at veggene ikke skal bli for bratte. Skjermingen mot bygda er her liten og vil medføre økt støynivå. Konklusjonen er at støy fra massetaket vil bli redusert sammenliknet med utførte målinger dersom virksomheten drives innenfor foreslåtte reguleringsbestemmelser. For å sikre at knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet plasseres inne i steinbruddet foreslås dette lagt inn som krav i bestemmelsene. At det vises til nytt krav for støy, i hht forurensningsforkriften kap. 30, i bestemmelsene vil sannsynligvis ikke medføre noen vesentlig endring. Støv Skillingsveien Sameieforening på Tanem har klaget på støvplager. Skog er tatt ut på naboeiendommen til Øvre Forset. Dette har ført til økt innsyn til massetaket fra Tanem og sannsynligvis også økt støvflukt fra steinbrudd og grustak. Hovedvindretningen i området er sør/sørvestlig og vil være ugunstig for bebyggelsen på Tanem. Plan for avlutning av deler av oppfyllingsområdet sør for skolen er godkjent av kommunen. En forlengelse, med bredde 50 m, av eksisterende skogkledde buffersone på Forset Øvre er her et krav. Dette vil hindre noe av støvflukten mot Tanem og dessuten hindre innsyn. Utskilling/sedimentering av

178 finmaterialer i dammer reduserer støvmengdene. Ellers vil en modernisering av knuseverk virke positivt. Transport medfører også spredning av støv. Dette spres særlig i fuktig vær, når bilene tar med seg fin masse ut på vegnettet. Krav om avbøtende tiltak må overholdes. Støv kan medføre helserisiko, støvplage og nedsmussing. Forurensningsforskriften, kap. 30, 30-5, sier at Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m 2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Grenseverdier mht. svevestøv (PM 10 ) er fastsatt i forurensningsforskriften, kap. 7, 7-6. Døgngrenseverdi er her satt til 50 mikrog/m 3 årsmiddel 40 mikrog/m 3. Institutt for geologi og bergverk ved NTNU har gjort målinger i perioden (dvs. 15 måneder) ved Langmo og Kårstad. Måleprogrammet ble startet opp da knuseverket og produksjonen i bruddet kom i ordinær drift. Det ble konkludert med at begge målepunkt kan karakteriseres som lite forurenset når det gjelder støvnedfall. Mineralsk andel av totalt støvnedfall, dvs. det som i hovedsak kan knyttes opp mot bedriftens aktiviteter i forbindelse med stein- og masseuttak, utgjør mindre enn 50 % av totalt støvnedfall som belaster de to målepunktene. Verdiene var klart høyere ved Kårstad enn ved Langmo. Estimert svevestøvnivå, som er basert på gjennomsnittlig støvnedfall for måleperioden, ligger også på et nivå som karakteriseres som lite forurenset. Undersøkelser viser at støvnedfallet som typisk belaster naboer og nærområder ofte ligger på et lavere nivå enn mange tror. Støvbelastning i tettsteder med høy trafikkintensitet er ofte høyere. Det er videre klare årstidsvariasjoner. Rystelser Det er foretatt rystelsesmålinger av Rambøll AS på en av bygningene ved Kårstad ved sprengning i bruddet. Det ble her ikke registrert målbare rystelser. Avrenning Slamdammer er etablert for vasking av grus. Vannet tas fra myrdammer vest for grustaket. Vannet fra vaskeanlegget infiltreres i underliggende masser. Grasmyrbekken har i dag sitt naturlige leie gjennom grustaket og mottar det vesentligste av overflateavrenning til området. En mindre bekk renner langs kanten av grustaket fra nord. Begge har utløp til Tullbekken. Det ble i 2009 gjort prøvetaking av partikkelholdig avrenning på to lokaliteter. Institutt for geologi og bergverk, som har gjort målingene, konkluderer med at innholdet av partikulært materiale i slamprøvene er lavt, og godt under veiledende norm for avrenning. Friluftsliv Grunneier har opparbeidet ny gruslagt sti mellom steinbrudd og grustak. Idrettslaget kjører opp skiløype på stien. Tanem skole og Tanem barnehage har tillatelse fra grunneier til å bruke utmarksområdet vest for masseuttaket til organisert lek. Det er oppført varmestue, gapahuk, leirbålplass etc. innenfor reguleringsområdet. Friluftsområdene rundt grustaket og steinbruddet vil utsettes for økende støybelastning jo nærmere produksjonsområdet de ligger. Det vil således være en fordel å flytte knuseanlegg for pukkproduksjon inn i steinbruddet. Idrettsrådet og Skillingsveien Sameieforening har pekt på at det er vanskelig å ferdes på stien på strekningen forbi steinbruddet. Tiltakshaver og Idrettslaget har imidlertid vært i dialog om en løsning på dette.

179 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune Plandato: Dato for siste revisjon av planen: Dato for kommunestyrets vedtak: Reguleringsendring, kommunestyrets vedtak: Planident: K Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. Området reguleres for følgende formål: 6. SPESIALOMRÅDER - Massetak / grustak - Massetak / steinbrudd - Buffersone mot annen arealbruk KOMBINERTE FORMÅL - Skogbruk / massetak 6. SPESIALOMRÅDER. Massetak / grustak - Område G1, G2 og G3 er områder for uttak av grus. Områdene kan nyttes til område for lagring / transport av masser og område for industri basert på masser. Lagring gjelder også tilførte masser. Masser som tillates ført inn i massetaket skal godkjennes av rette myndighet. Området tillates kun oppfylt permanent eller over lengre tid med rene masser. Rene masser defineres som kun stein, jord, tegl og betong fri for armering og PCB. Området kan også nyttes til transport og lagring for skogbruksvirksomhet. - Masser for knusing tillates ikke ført inn i massetaket. - Masseuttak og foredlingsvirksomhet i grustaket de første ca. 40 år, fram til ca. år 2040, skal forgå innenfor område G1. Uttaket innenfor område G1 skal foregå over kote 140 moh. - Masseuttak i område G2 kan igangsettes når område G1 er avsluttet i hht driftsplan. Uttaket skal foregå over kote 140 moh. - Masseuttak i område G3 kan igangsettes når område G2 er avsluttet i hht driftsplan. Område G3 omfatter også arealene for områdene G1 og G2 under kote 140 moh. Uttaket innenfor område G3 skal foregå over kote 125 moh. - Knusing, sortering og annen støyende produksjon skal være skjermet mot omgivelsene med støyvoller som er tilstrekkelig høye til å gi en akseptabel skjerming. - Støy fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 30 Forurensninger fra 1

180 produksjon av pukk, grus, sand og singel. Kommunen kan gi pålegg om støydempende tiltak. - Program for støymålinger i nærliggende boligområder skal utarbeides. Dette skal ligge ved søknad om tiltak. Fagekspertise skal benyttes. - Støv fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning kap.7, Lokal luftkvalitet og kap.30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Kommunen kan gi pålegg om støvdempende tiltak. Tiltak for å dempe støvplager skal vedlegges søknad om tillatelse til tiltak. - Grustaket skal sikres slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelig for allmennheten. - Virksomheten i grustaket skal følge driftsplan i tråd med Bergvesenets retningslinjer. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen, og revideres hvert 5. år. - Virksomhet i forhold til regulerings- og driftsplan rapporteres årlig til kommunens kontrollinstans, fra tiltakshaver Massetak / steinbrudd. - Område S1 er område for uttak av fjell. Området kan nyttes til område for lagring / transport av masser og område for industri basert på masser. Lagring gjelder også tilførte masser. Masser som tillates ført inn i massetaket skal godkjennes av rette myndighet. Området tillates kun oppfylt permanent eller over lengre tid med rene masser. Rene masser defineres som kun stein, jord, tegl og betong fri for armering og PCB. - Knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet skal plasseres i steinbruddet. - Masser for knusing tillates ikke ført inn i massetaket. - Uttaket skal foregå over kote 180 moh. og under kote 240 moh. - Bruddvinkelen, dvs. vinkelen mellom horisontalplanet og gjennomsnittlig stigning på veggen, skal være maksimum 52. Pallhøyder skal normalt ha høyder på inntil ca.12 m og sikringshyller med ca. 5 m bredde. - Støy fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 30 Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Sprengning er unntatt fra disse begrensningene. Kommunen kan gi pålegg om støydempende tiltak. - Program for støymålinger i nærliggende boligområder skal utarbeides. Dette skal ligge ved søknad om tiltak. Fagekspertise skal benyttes. - Bedriftens internkontrollsystem skal inneholde rutiner for sprengning. - Støv fra virksomheten skal ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning kap. 7, Lokal luftkvalitet og kap.30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel.. Kommunen kan gi pålegg om støvdempende tiltak. Tiltak for å dempe støvplager skal vedlegges søknad om tillatelse til tiltak. - Steinbruddet skal være sikret med inngjerding mot uvedkommende og dyr og ellers etter lov om bergverksdrift. Sikringstiltak skal framgå i driftsplan. - Virksomheten i steinbruddet skal følge driftsplan i tråd med 2

181 Bergvesenets retningslinjer. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen, og revideres hvert 5. år. Det stilles krav om uttaksplan og avslutningsplan. - Virksomhet i forhold til regulerings- og driftsplan rapporteres årlig til kommunens kontrollinstans, fra tiltakshaver. Driftstider. - Sprengning er tillatt mandag fredag kl Opplasting og inn- og utkjøring av masser er tillatt mandag torsdag kl , fredag kl og lørdag kl Opplasting av stein tillates ikke fra fredag kl mandag kl Knusing, sortering, boring med mer er tillatt mandag fredag kl Produksjon av matjord er tillatt mandag fredag kl Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. Bygninger og konstruksjoner. - Bygninger og konstruksjoner i tilknytning til driften kan oppsettes. Veger. - Massetaket får hovedadkomst fra riksveg 704 etter dagens trase som vist på planen. - Interne veger anlegges etter behov i tilknytning til driften. - I frisiktsonen som vist på plankartet skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegers planum. - Ved innkjøring fra riksvei 704 skal det settes opp låsbar bom som sperrer adkomsten til driftsområdet. Bommen skal være låst når det ikke foregår aktivitet i grustaket eller steinbruddet. - Ved bommen settes det opp skilt med forbud om å ferdes i grustak og steinbrudd. Avrenning. - Ved behov anlegges slamdammer for å hindre avrenning av finstoff til Tullbekken. - Det skal tas årlige vannprøver fra Grasmyrbekken. Resultatet skal sendes kommunen. Buffersoner mot annen arealbruk. - Område BS1 og BS2 skal nyttes til buffersone / vegetasjonsbelte og være skogbevokst slik at de begrenser støvflukt og skjermer mot innsyn i massetaket. - Det kan foretas et begrenset uttak av skog fra buffersonene for å foreta skjøtsel av skogen, men uttaket må ikke bli så omfattende at det åpner for støvflukt og innsyn. - Verneskogen i buffersonene skal drives i samsvar med planteplan godkjent i driftsplanen. Turstier. - Dagens sti som krysser område G1 helt i nord kan benyttes av gående 3

182 inntil masseuttaket kommer så nært at ferdsel ikke er tilrådelig. Før dette skjer skal ny turtrase være opparbeidet gjennom buffersonen som vist på planen. - Regulert område skal være åpent slik at gående kan krysse i nord-sydretning. Dagens trase gjennom område G2 kan benyttes inntil masseuttak igangsettes innenfor dette området. Før dette skjer skal ny turtrase være opparbeidet gjennom tilliggende buffersone som vist på planen. - Eksisterende skogsveg regulert til landbruk og kombinert formål for skogbruk og massetak skal være åpen for gående. - Ved turstier settes det opp skilt med forbud om å ferdes i grustak og steinbrudd. Midlertidig eller permanent avvikling av virksomhet etter denne reguleringsplan. - Driften kan avvikles eller stilles midlertidig i bero ved hele eller deler av massetaket. Hva som er permanent avviklet som massetak og hva som er midlertidig stilt i bero skal framgå av godkjent driftsplan. Områder hvor det ikke skal foregå uttak eller annen drift i en periode på 5 år bør betraktes som midlertidig stilt i bero. - Det skal iverksettes tiltak for å begrense støvflukt fra områder som er stilt i bero. - Skråninger i avsluttet område (G1, G2, G3), som ikke berører neste uttaksområde, skal planeres og tilsåes senest innen 2 år etter avsluttet grusuttak. Skråninger i deler av områder der uttak er avsluttet, skal planeres og tilsåes. Ingen skråninger skal være brattere enn 1:2. Bruddkanten må avrundes, slik at de går naturlig inn i landskapet. Humusholdig masse over fjell skal være minimum 0,5 m, og stedegne treslag benyttes. - Ved avvikling av steinbrudd skal horisontale arealer som ikke er regulert til annet formål, være tildekket med minimum 30 cm løsmasse, tilsådd og tilplantet. Steinbruddet må være sikret slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelig for allmennheten. - Etter hvert som et område i steinbruddet er ferdig utdrevet, skal det istandsettes. Det enkelte delområde skal være ferdig pallert og tilsådd/ beplantet senest 2 år etter at det er ferdig utdrevet. Avslutning av bruddet må tilpasses omkringliggende terreng på best mulig måte, også under drift. - Der driften er avsluttet kan masser fra randsonene brukes til terrengarrondering og tildekking / planering innenfor planområdet. Bruken av massene i randsonen skal framgå av godkjent driftsplan. - Ved avvikling av virksomhet etter denne reguleringsplan skal områder tilbakeføres til landbruksformål. Automatisk fredete kulturminner. - Rundt kullgrop R1 og kullgrop R2 er det avsatt en sikringssone på 5 meter hvor det ikke kan gjøres tiltak uten godkjenning fra Sør- Trøndelag fylkeskommune. - Før iverksetting av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgraving av de registrerte automatisk fredete kulturminnene, to 4

183 kullgroper som kommer i konflikt med tiltaket. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes. KOMBINERTE FORMÅL. Skogbruk / massetak. - Området kan nyttes til transport og lagring for skogbruksvirksomhet. Områdene kan også nyttes til transport av maskiner og utstyr samt begrenset massetransport for virksomheten i steinbruddet. 5

184

185

186

187

188

189 Klæbu Kommune Postboks Klæbu Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter Tanem SU har i møte behandlet høringsutkastet for reguleringsendring av Masseuttak ved Øvre Forseth. Generelt sett har SU ved Tanem Oppvekstsenter ingen innsigelse mot den foreslåtte reguleringsendringen. Vi har derimot noen innspill som vi ønsker hensyntatt ved en evt. godkjennelse av reguleringsendringen. A) Endring av driftsperiode: Vi oppfatter fjerning av 5-årstillatelsen slik at det nå vil åpnes for permanent drift av masseuttak, masselagring og masseforedling innenfor det regulerte området i overskuelig fremtid (Område G1 i de kommende 40 år og område G2 og G3 uten tidsperspektiv). I den forbindelse ber vi om det i reguleringsbestemmelsene innfelles krav om gjennomgang av hele driften hvert 5.år (for eksempel ifm. Direktoratet for Mineralforvaltnings periodevise gjennomgang av driftsplan) slik at evt. ulemper ved utvidelsen av uttaksområdene blir ivaretatt og evt. driftsstans muliggjort, uten at tiltakshaver nødvendigvis bryter med lovverk og rammetillatelser. B) Driftstider: Nabolaget ser at driften i anlegget foregår utover det som er tillatt ihht. Fylkesmannens bestemmelser. SU ber om at driftstider følges og kontrolleres av kommunen med jevne mellomrom. C) Plassering av knuseverket: For oss ser det ut som knuseverket vil komme høyere opp i dagen ved plassering inne i steinbruddet. Vi er bekymret for at dette kan risikere økning av støy- og støvnivå, også fordi selve bruddet kan virke som en megafon for lyden fra knuseverket. Vi ber derfor om at det i etterkant av en evt. flytting av knuseverk blir foretatt nye støy- og støvmålinger ved skolen og boligområdet rundt, på et tidspunkt hvor det er full drift i knuseverket og hvor det sammenfaller med vindretningen. Det er observert støvskyer som følger hele åsryggen i retning av oppvekstsenterets område på dager hvor vinden står denne veien. D) Trafikk: En permanent drift av masseuttaket, men påfølgende oppfylling i etterkant av evt. avvikling, vil føre til økt trafikk av tunge kjøretøy. Det er allerede i dag en forholdsvis belastende lastebiltrafikk langs riksveien, og det utvises liten respekt for fartsgrensene i området. Selv om det er undergang under riksveien blir det stadig observert både voksne og barn som krysser veien i krysset Riksvei 704 og Brannåsveien. Det er svært dårlig sikt i begge retninger rundt den siste svingen i toppen av bakken ved dette krysset, noe som gjør ferdsel her risikofylt. Dette kan vel neppe gjøres noe med ifm. en reguleringsendring, men vi ber om at dette blir et tema mellom kommunen og tiltakshaver i prosessen med reguleringsendringen. Det er ofte observert lastebiler med opplagt for mye last på lasteplanet, og evt. nedfall i høy fart av denne lasten vil lett skade et menneske med fare for både liv og helse (faren er også stor for at dette kommer over kanten akkurat ved

190 undergangen). E) Generelle friluftslivshensyn: Ved en permanent drift av masseuttaket, vil det på et eller annet tidspunkt komme en konflikt mellom drift og friluftslivsinteresser. Området er ivrig brukt av både skolen og beboerne på Tanem. Vi ber kommunen om å sikre at hensynet til allmennhetens bruk og ferdsel i området ivaretas på best mulig måte for fremtiden i arbeidet med reguleringsendringen. Tiltakshaver skal ha ros for det arbeidet som er nedlagt frem til i dag for å møte allmennhetens ønske om bruk av marka, og vi håper at dette fortsetter også i fremtiden. Med vennlig hilsen SU ved Tanem oppvekstsenter Geir Arne Skogstad leder.

191 Peder Tulluan og Kristine O Stene 7540 Klæbu Klæbu kommune 7541 Klæbu Vedr vesentlig reguleringsendring i steinbrudd, Øvre Forset Viser til brev fra Klæbu kommune datert vedr høring utvidelse av drift i steinbruddet til Forset grus. Iht høringsbrevet ønsker Forset Grus å fortsette drift i bruddet, ut over dagens reguleringsplan. Nytt planutkast innebærer endringer som f eks fast knusing av stein i bruddet. Etter det en forstår, innebærer ikke denne søknaden utvidelse av steinbruddets areal, men forslag til ny kommuneplan tar høyde for en vesentlig utvidelse sørover, dvs dobling i areal. Vi bor på Tulluan Nordre, på samme flate som til Kårstad (hvor det er foretatt målinger av støy, støv og rystelser), men mer rett foran, rett øst for bruddet. Vi bor på noenlunde samme høydekote som bruddet med en dal imellom. Avstanden til bruddet er m. Det er fri sikt dit, mao ingen naturlig skjerming. Vestre langvegg på vårt toetasjes bolighus står vendt rett med Forsetlia, så støyen fra knusing og annen virksomhet i bruddet treffer rett på vinduer og vegg og blir sjenerende også innendørs. Sjenerende blir støyen også på østsiden av huset. Låvevegger og andre husvegger i firkanttunet bidrar til å akkumulere og forsterke lydbildet. Pga nærheten til bruddet, manglende skjerming, plassering av bolighuset og utformingen på gårdstunet vårt, er vi blant dem som er mest eksponert for ulempene fra steinbruddet, ikke minst støy. Slik driftsmønsteret er nå, har støyen tiltatt BETRAKTELIG i det siste. Knusinga pågår på en pall høyt oppe i bruddet, med minimal skjerming mot oss. Mens husets fire vegger tidligere ga en viss skjerming, er støyen nå til konstant sjenanse innendørs. En har mao ingen mulighet til å flykte unna støyen. Den omgir oss konstant når vi er hjemme. Vi ønsker naturligvis ikke å bli tvunget til å oppholde oss borte på dagtid pga sjenerende støy. Som bonde, har jo også den ene av oss arbeidsplassen sin her. Dersom støyen forblir værende på dette nivået framover, frykter vi den vil få negative konsekvenser for helsa vår. Det er svært beklagelig at ett firma påvirker hverdagen, bomiljøet og dermed livskvaliteten vår så pass negativt. Vi ønsker ikke at dette fortsetter på denne måten. I tillegg til tiltakene som skal vurderes i reguleringsplanprosessen, må det gjennomføres noen tiltak umiddelbart, bl a bedre skjerming østover og mer miljøvennlig plassering av knuseverket. Vi bidrar gjerne med våre opplevelser og erfaring ift dette. I tillegg til de to strakstiltakene nevnt over har vi følgende innspill til reguleringsplanutkastet: STØY -Driftstidene må ikke utvides! De bør tvert imot begrenses, ikke minst ettermiddag/kveld -Drift bør unngås i høytider (mellomjula, den stille uke ) og dessuten minst en uke fri for aktivitet i fellesferien om sommeren

192 -Driftstidene må respekteres og etterleves! -Knuseverket må plasseres mer skjermet, nede i bruddet med god skjerming mot øst -Innbygging av knuseverket må vurderes, slik Franzefos AS har gjort i Skjøla STØV -Bedre tiltak for å hindre støvflukt, bla ved vanning LANDSKAP - Såret i lia må kamufleres beste mulig visuelt -Det må ikke tas ut stein på enda høyere kote enn dagens uttak SPRENGING -Fortsatt viktig med varslingsmulighet ved sprenging -Det bør ikke sprenges ut for stort volum pr gang ANNET -Det må tilrettelegges en attraktiv og tilgjengelig sti forbi bruddet -Gyldighetsperioden på reguleringsplana må settes til maks 10 år -Årlig uttaksvolum må ikke økes -Viktig med jevnlige målinger av støy, støv, rystelser, avrenning etc. -Vurdere andre avbøtende tiltak. F eks støyisolering av mest utsatte boliger? De fleste punktene utdypes under. Hele uttalelsen må derfor leses. STØY Som nevnt over: Støyen fra bruddet har knapt vært så sjenerende som den er nå i disse dager. Det er en ganske uutholdelig tanke dersom vi skal være utsatt for nåværende intense støyeksponering i årevis framover, - kanskje resten av livet. Noe må derfor gjøres, både på kort og lengre sikt!! Får tiltakshaver fortsette driften i steinbruddet, hvordan kan støyulempen begrenses videre? To tiltak er essensielle: 1.begrensning i driftstider og 2. bedre skjerming mot øst. (Men det er viktig å presisere at ingen av disse tiltakene vil kompensere helt og fullt for tapet av et godt bomiljø!!) 1) Begrensning i driftstider Driftstidene som fylkesmannen har fastsatt gjennom utslippstillatelsen skal iht. planbeskrivelsen fortsatt legges til grunn. Denne tilsier bl a at det ikke skal være drift i steinbruddet på lørdager og søndager, etter kl 20 mandag-torsdag og etter kl 17 fredager og ikke før kl 7 hverdager. Ofte gjør støyen det ubehagelig å oppholde seg i hagen og på terrassen. Og i det siste også innendørs, som nevnt. I dette perspektivet er det viktig for livskvaliteten vår at vi har stille perioder i attraktive deler av uka. Skal dette oppnås, må driftstidene strammes inn. Det påpekes i planbeskrivelsen at de siste støymålingene (fra tre år tilbake) viser at støykravet for Kårstad vil være overskredet hvis anlegget er i drift mellom kl 18 og 20. Det refereres da til tidligere retningslinje TE-506, men sier uansett mye om en stor støyulempe som bør begrenses på kveldstid. I støyrapporten skriver Rambøl at Lyden oppfattes ikke som ubehagelig. Dette stemmer ikke for Tulluan N i dagens situasjon. Spesielt knusing, sortering og lessing aktiviteter med stort innslag av impulsstøy er sterkt sjenerende. Ikke minst fordi støyen pågår over lang tid, gjerne 13 timer i ett

193 strekk. I en høringsuttalelse til fylkesmannen utslippstillatelse ( ) skrev 14 naboer flg: I husstandene nær steinbruddet på Egga, Bromstadtrøa og nordlige Tulluan bor det bortimot 30 barn. Virksomhet fra kl 7 til 20 er hele den tiden de minste ungene våre er våkne! Både barn og voksne skulle fortjene noen timer leke- og oppholdstid utendørs i dagslys hver dag uten sjenerende bakgrunnsstøy fra steinbruddet. På kveldstid bør virksomheten i steinbruddet avsluttes kl 17, mao samme tidspunkt som knuse- og soteringsaktiviteten skal avsluttes. (Det var også kl 17 at reguleringsbestemmelsene fra Klæbu kommune la opp til at det skulle være stans i uttak av fjell) Dette er betraktninger som fortsatt er like aktuelle. Ikke minst i lys av siste støymåling fra januar Mao bør det ikke være virksomhet i bruddet etter kl 17 eller 18 mandag-torsdag og ikke etter kl 17 fredager, jfr utslippstillatelsen fra fylkesmannen. - Ville ikke blitt overrasket om målinger gjort i husveggen vår i dag hadde gitt utslag over tillatte grenseverdier. Men her er bevisbyrden vanskelig. Når det er flere år mellom støymålingene og en som beboer ikke har utstyr til å foreta målinger, er det vanskelig å slå i bordet med decibelverdier. Uansett er det essensielt at en møter forståelse for at støy handler om mer enn db-verdier. Opplevelse av og sjenanse for støy må tas på alvor! Tidspunkt for knusing bør begrenses til en kortere del av dagen enn pr i dag, da dette er den aktiviteten som framkaller den mest intense, gjennomtrengende støyen. Denne støyen er også plagsom innendørs, over hele huset. En løsning kunne også være knusefrie dager, i tråd med avsnittet under om viktigheten av forutsigbarhet. Det ville også vært et heldig tiltak å unngå drift i steinbruddet i høytider (mellomjula, den stille uke ) og dessuten minst en uke i fellesferien om sommeren. Og: Driftstidene må respekteres og etterleves! Dagens driftstider blir tidvis ikke overholdt. Senest denne uka har det vært oppstart i bruddet før kl 7. Onsdag 12.januar var det kraftig støyende virksomhet i steinbruddet allerede før kl 6.30, mao en halvtime før utslippstillatelsens driftstider tillater aktivitet i bruddet. Da våkner en av den harde slamrende lyden som håndtering av steinmasser jo framkaller. Det har også vært aktivitet i bruddet på lørdagsettermiddager og kvelder etter kl 20. Det mest ekstreme bruddet på driftstidene var søndag 21. mars 2010 kl 11.00, da det var virksomhet med anleggsutstyr lengst nord i bruddet! Det er svært viktig med forutsigbarhet når det gjelder støy, - at en vet når støyen starter og ikke minst opphører. Like ens at en kan se fram til en helg (både lørdag og søndag), der omgivelsenes lydnivå er som i gode gamle dager før steinbruddet påførte oss den store støyulempen vi lever under i dag! 2) Bedre skjerming mot øst I ei bratt østvendt li kan det være vanskelig å skjerme godt nok mot øst. Lia bidrar også til å kaste lydene framover. Samme problemstiling virker også til en viss grad å gjelde for de store boligfeltene like øst for Nidelva. Støyplagene er derfor størst når driften pågår høyt oppe i lia, - og det er gjør den jo ofte, som nå. Det er derfor meget uheldig at den mest sjenerende virksomheten knusing av stein pågår på et galleri. I høringsbrevet fra kommunen av angår 3. pkt i forslag til reguleringsending knusing. Grunnen til kravet om at knuseverket skal plasseres i steinbruddet er at det nå er tatt ut så mye stein at det er plass til å lokalisere knuseverket hit, og at denne plasseringen vil skjerme best for støy og støv Det vises til at det nå er mulig å flytte

194 knuseverket og at Bruddet må da skjermes i framkant Også i planprosessen som pågikk for 6-7 år siden, ble det fokusert på at knusinga skulle flyttes fra lokaliseringa i grustaket og inn i bruddet når det var mulig ut fra skjerming etc. Men dagens plassering av knuseverket oppe på en pall høyt i steinbruddet er jo mer eksponert for nærmiljøet enn noen gang. Det er naturligvis mulig å forstå at det er fordelaktig med kort avstand fra steinuttak til knuseverk, og at det er praktisk å kunne tippe knuststein utover en skrent i bruddet. Men dette er altså et annet driftsmønster enn det vi har forstått det skulle legges opp til, ut fra formuleringer som inne i steinbruddet. Med dette forstod vi plassering lavt og langt sør i bruddet, - og med god skjerming rundt. Hvis plassering nede i bruddet ikke er mulig ennå, bør all knusing skje i grustaket inntil videre. I tidligere planprosess nevnes det i saksframlegg at innbygging av knuseverk er nevnt/vurdert. Dersom hensiktsmessig støyreduksjon ikke kan oppnås med plassering i bruddet, må innbygging av knuseverk gjennomføres her også, i likehet med hos Franzefos AS i Skjøla. Å minimere ulemper/utslipp/ forurensing mest mulig for omgivelsene er for øvrig i tråd med krav i utslippstillatelsen fra fylkesmannen (av ). Av driftsmessige hensyn har den vesle bergryggen mot øst blitt fjernet mer og mer. Støyvoller etablert mot stien/vegen har ikke samme effekt for oss, da disse er lavere. Det som gjenstår av denne ryggen må ikke reduseres ytterligere. Planbeskrivelsens formulering Bruddet må da skjermes i forkant burde tilsi at ryggen heller bør bygges høyere for å gi bedre skjerming. Av støymessige årsaker vil det være en fordel om det ikke tas ut stein høyere enn på dagens max-nivå. Jo høyere en går i terrenget, jo mer vil støyen bære utover. STØV Det er altså støyen fra steinbruddet vi plages av pr i dag, men nevner også et annet OBS-punkt; støv. Planbeskrivelsen viser til støvmålinger som er foretatt i perioden Det nevnes at Kårstad hadde klart høyere verdier enn Langmo. I forbindelse med knusing har det gjerne ligget et tykt støvlag fra like nord for Egga og langt nordover mot Tanem. Dette utgjør store støvmengder! Det er all grunn til å legge føre-var-prinsippet til grunn og se nærmere på tiltak som kan begrense støvet! Mener det tidligere var snakk ulike støvdempende tiltak ifm knusing i gruva, bl a vanning. Hvilke tiltak er nå satt i verk nå for å hindre den nevnte støvskyen? På dager uten nedbør bør vanning absolutt vurderes. Også med tanke på støv, må knusinga skje så skjermet som overhodet mulig. Dette må naturligvis ikke bare gjelde skjerming mot Tanem, men også mot øst. Helseeffekter Som kjent kan langvarig påvirkning av støy og støv få negative konsekvenser for folks helse. Helseeffektene av tiltaket er lite utredet, både når det gjelder støv og støy. (I september 2005 påpekte K Stene og J T Braa dette i et brev til Klæbu kommunes miljørettede helsevern, med tanke på en tilsvarende utredning som kommunelegen bl a har gjort for skytebanen. Også Fylkeslegen ba Klæbus miljøretta helsevern se på saken, men uten at det skjedde noe.) Nåværende reguleringsendring burde være en anledning til å se nærmere på nabolagets langvarige helseeffekter av tiltaket. På miljøstatus.no og

195 Folkehelseinstituttets nettsider kan en lese om helseeffekter av støy. Noen av effektene som nevnes her er kjente LANDSKAP Nå, når så pass mange tonn masse er tatt ut, er steinbruddet blitt et visuelt sår i Vassfjellia. Såret er naturligvis blitt et svært dominerende element i utsikten vår, men kan også ses fra mange steder i bygda. En fjellrygg av en viss høyde i forkant av bruddet kan være nyttig for å dempe støy men også vært en fordel mht innsyn. Ryggen må ikke reduseres ytterligere. Uttaksmønsteret må legges opp slik at det tas bort minst mulig skog i front og at mest mulig av naturlige fjellrygger blir stående igjen mot øst. I planforslaget er lagt opp til å gjøre noen endringer nordover i planområdet av visuelle hensyn. På samme måte må det gjøres endringer i plana mtp oss som bor øst for bruddet. Å beholde mest mulig av en fjellrygg mot øst er viktig for begrensning av både støy OG innsyn. Av samme grunn bør det ikke tas ut stein høyere i terrenget enn det som gjøres nå. SPRENGING Forutsigbarhet er også et viktig element når det gjelder sprengning. Vi har stort sett mottatt sprengningsvarsel på e-post og kan dermed være forberedt. Det er fortsatt viktig med varslingsmulighet ved sprenging Det bør ikke sprenges ut for stort volum samtidig for å motvirke evt rystelser. ANNET Friluftsliv For friluftslivet er det viktig at det tilrettelegges en attraktiv og tilgjengelig sti foran bruddet. Attraktiviteten ved å ferdes i dette området er betydelig redusert nå sammenliknet med for bruddet ble etablert, jfr omtalen av dette i planbeskrivelsen. Dette er synd, da vegen sørover fra Tanem har store kvaliteter pga at den er flat og lettgått. Her er det i følge planbeskrivelsen tiltak på gang. Tiltakene må gjennomføres på en god måte, og de må følges opp framover. Varighet av ny reg.plan Det er også hensiktsmessig at også kommende reguleringsplan datostemples. Bedriften må mao ikke gis blankofullmakt for all framtid. Det er jo i hovedsak i planprosesser og høringer en som beboer blir informert og kan komme med synspunkter. Planas gyldighetsperiode bør ikke være lenger enn 5 eller 10 år, bl a for at erfaringer, planer osv kan komme opp til diskusjon også framover. Det bør naturligvis være en ny høring av tiltaket dersom bruddets areal skal dobles, slik det foreslås i kommuneplanutkastet. Avbøtende tiltak Dersom bruddet skal fortsette og det ikke blir bedring i konsekvensene av bruddet, f eks når det gjelder støy, må det vurderes avbøtende tiltak, f eks støyisolering for utsatte husfasader. Dette bør bekostes av tiltakshaver, jfr prinsippet forurenseren betaler.

196 MILJØVENNLIG STEINBRUDD I flere runder ble steinbruddplanene i Forsetlia nedstemt av formannskapet i forrige planprosess, bl a Sommeren 2004 sendte derfor tiltakshaver brev til kommunen med forespørsel om å få utrede et mer miljøvennlig alternativ til steinbrudd. Politikerne åpnet opp for dette. Et mer miljøvennlig alternativet ble sendt på høring våren 2005, og gikk som kjent gjennom i politisk behandling i juni, i kommunestyret med kun to stemmers overvekt. I forhold til opprinnelig forslag bestod dette bl a i begrenset varighet (5 år) og begrenset areal. Ved utvidet drift og etter hvert evt utvidet areal er en over i alternativet som ble nedstemt Dét bør være en tankevekker! Steinbrudd-drifta etter hvert har framstått mer omfattende enn det som ble kommunisert i forkant. Med dagens tiltatte støyplage framstår virksomheten i bruddet som alt annet enn miljøvennlig. For oss hadde det beste naturligvis vært at driften i steinbruddet opphørte. Skal driften fortsette må driftskonseptet legges opp på en miljøvennlig måte, jfr intensjonene i Denne tankegangen må også få konsekvenser for dagens plassering av knuseverket, jfr avsnittet Støy. Knusa må med det aller første plasseres skjermet inne/nede i bruddet, evt i grustaket inntil dette er mulig med flytting. Med hilsen Kristine O Stene Peder Tulluan

197

198 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/20-10 Forslag til reguleringsplan for Søråsen - gnr 2/9 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Søråsen, sist datert , med følgende endringer: Reguleringskartet: Adkomst for tømming av avløpsanlegget markeres kun med pil fra Rønningsvegen, og foreslått område for adkomstveg endres til område for avløpsanlegg. Reguleringsbestemmelsene: 2 Punkt a og b endres til: a. I disse områdene kan det bare føres opp frittliggende småhus med tilhørende garasje. Ny bebyggelse kan oppføres i inntil 2 etasjer. Hvor terrenget ligger til rette for det, kan kommunen tillate sokkeletasje. Maksimal tillatt gesimshøyde er 7 m over gjennomsnittlig planert terreng. Ark og takoppløft tillates. b. Ny bebyggelse skal oppføres med saltak og takvinkel grader. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Reguleringsplan, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Beskrivelse: a. Graver AS, brev av b. Graver AS, planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsvurdering, dat c. Graver AS, geoteknisk rapport, dat d. Avløpsplan. 5. Gjeldende regulering 6. Uttalelser SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Graver AS, på vegne av Lillian D. Krokum, eier av eiendommen Søråsen, gnr. 2 bnr. 9. Hensikten med planen er først og fremst å legge til rette for utvidelse av antall boliger og foreta tilpassinger av tidligere vedtatt bebyggelsesplan. Formannskapet har i vedtak åpnet for utbygging av 7 eneboligtomter i området. Foreliggende forslag har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring, og kan legges fram for kommunestyret til sluttbehandling.

199 Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn ( 12-10). Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak ( 12-12). Er kommunestyret ikke enig, kan det sende saken tilbake, og eventuelt gi retningslinjer for det videre arbeid. Prosessen hittil Tidligere vedtatt bebyggelsesplan omfattet i alt 7 boligtomter, derav 4 ubebygde. Spørsmål om utbygging og utvidelse er bl.a. tatt opp gjennom forespørsel som ble behandlet av formannskapet Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet kan godkjenne utbygging av totalt 7 boligtomter på eiendommen Søråsen. Spørsmål om bygging på 2 av de ubebygde tomtene innenfor tidligere vedtatt plan ble behandlet av formannskapet Formannskapet fattet følgende vedtak: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Oppstartmøte om regulering ble gjennomført Kunngjøring om oppstart ble sendt ut Forslag til reguleringsplan ble sendt kommunen i juni 2010, og supplert med nye dokumenter i september. Formannskapet behandlet saken i møte , sak 105/10, og fattet vedtak om en del endringer. Planforslaget ble deretter bearbeidet, og sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i januar Ved høringen kom det inn i alt 7 uttalelser se senere gjennomgang. Foreslått utvidelse av boligfeltet er for øvrig tatt med i formannskapets forslag til kommuneplan, som har ligget ute til offentlig ettersyn. Det ble i november 2010 søkt om bygging av renseanlegg. Tillatelse ble gitt Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Området heller mot øst/sørøst, og ligger mellom Fjæremsåsen og Rønningsvegen, 3,5-4 km nord for sentrum. Totalt er det i dag bortimot 40 boenheter i området langs åsen, inklusive våningshus på landbrukseiendommer. Grunnen i området består av morenemateriale over fjell. Kvikkleiresone er registrert fra Rønningsvegen og østover. Det er ført fram kommunal vannledning til området, men ikke avløp. Planstatus, tidligere vedtak og behandlinger Bebyggelsesplan ble vedtatt i 1996, med i alt 7 boligtomter. Gjeldende kommuneplan omfatter ikke utvidelse av boligfeltet i Søråsen. Av planens retningslinjer framgår bl.a. følgende: - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum.

200 - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen. - Det legges til rette for en moderat utbygging av avsatte felt i Tulluan- og Hyttfossenområdet. - Utbygging bør fortrinnsvis foregå innenfor regulerte felt og husgrupper. Ved behandling av forespørsel ble det tatt utgangspunkt i at kommuneplanen er restriktiv til utbygging utenom avsatte områder, og at antall nye tomter i området raskt kunne bli for høyt sett i forhold til kommuneplanens retningslinjer og intensjoner. Det ble imidlertid lagt vekt på behovet for gjennomføring av et samarbeid om avløpsutbygging i området, og hensynet til likebehandling opp mot tidligere vedtatt regulering for et mindre felt på naboeiendommen, Fjærem. Som nevnt tidligere resulterte forespørselen i et vedtak som åpner for 7 nye boligtomter på eiendommen Søråsen. Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av planforslaget går fram av sakens vedlegg 4: a) Graver AS, brev av kort beskrivelse av formål, planinnhold og innkomne uttalelser fra offentlige instanser. b) Graver AS, planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsvurdering, dat c) Graver AS, geoteknisk rapport, dat det konkluderes med at hele området ser ut til å ha fløssfjell cm under overflaten. d) Avløpsplan med lokalt ledningsnett og renseanlegg. I planforslaget er også eiendommen gnr. 2 bnr. 21 tatt med, med et lite tilleggsareal slik at tomta nå reguleres til en størrelse på 1085 m 2. Fradeling til boligformål ble godkjent i Innspill/ uttalelser Utover uttalelser fra offentlige instanser som er oppsummert og kommentert i vedlegg 4 a, kom følgende med uttalelser i forbindelse med oppstarten av planarbeidet: Arne Eilif Aune, eier av naboeiendom mot nord, e-post av Han stiller spørsmål om kloakk og vannforsyning er ivaretatt, bl.a. om det er nok kapasitet for brannvann. Per Arne Sundfær, eier av tomt gnr. 2 bnr. 29, brev mottatt Han vil kreve erstatning dersom han må avgi areal til veg, og at det settes opp støttemur for å sikre septiktank og gårdsplass. Sundfærs kommentar ble tatt hensyn til ved at vegen nå ligger utenom hans tomt. Det vises ellers til senere kommentarer omkring vann- og avløpsanlegg. TIDLIGERE VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET (utarbeidet som grunnlag for formannskapets behandling ) Natur og miljø Det er ikke registrert viktige naturverdier eller friluftsinteresser i området. Fjæremsåsen er et kryssingsområde for vilt (elg). Det er viktig at området langs åsen ikke tettes på en slik måte at det hindrer vilttrekk. Den utbygging som foreslås nå, har ikke vesentlig betydning i denne sammenheng. Kommentarer som ble gitt av

201 administrasjonen til reguleringsplanen for Fjærem boligområde, er også aktuelt for planen for Søråsen. Av disse framgår bl.a. at elgtettheten i området er høy, og: at området er et meget viktig knutepunkt for elgtrekket fra Tiller og Bratsberg til Nideng/Vassfjellet og Bostad/Lysklett. Første dag i jakta de siste årene er det sett mellom 15 og 19 forskjellige individer. Den høye tettheten skyldes nok at trekket kommer fra flere kanter når jakttrykket øker. Konsekvensene av en utbygging og en innskrenking av disse trekkrutene er det vanskelig å si noe om. Elgen er ganske tilpasningsdyktig mht. trekkveger. Det vil imidlertid være viktig å unngå at ikke hele nedre del av åsen bygges igjen og at alle viltoverganger blir gjenbygd. Dette er i første rekke en kommuneplanmessig utfordring. 300/420 kv kraftledning ligger nord for området, men avstanden er ca. 240 m. Magnetfeltet ved ledningen har dermed ingen negativ betydning for utbyggingen. Bomiljø Boligfeltet har en moderat størrelse, og ligger ved en relativt lite trafikkert kommunal veg, i god avstand til Fv 885. Eksisterende avkjørsel forutsettes benyttet, og siktforholdene er akseptable. Utbyggingen medfører dermed ingen spesielle trafikksikkerhetsproblem. Det er avsatt et lekeareal på ca. 450 m 2 i området. Barnerepresentanten peker på at arealet pr. bolig er under 50 m 2, og at arealet er noe bratt og inneklemt. Opparbeidet areal blir dermed mindre, og størrelsen er knapp sett på bakgrunn av aktuelle retningslinjer fra andre fylker/kommuner. En omdisponering av areal mot sør, sammen med eventuell utvidelse av planområdet, vil etter hennes mening være bedre. Romslige tomter og god tilgang til naturområder kompenserer etter rådmannens oppfatning for at lekearealet er noe begrenset. Sentral plassering i feltet er dessuten positivt, p.g.a. kort avstand og god oversikt fra de fleste boligene i området. Det skal her også nevnes at forslag til krav utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning opererer med et minimumskrav på 25 m 2 totalt lekeareal pr. bolig. Det anbefales derfor ikke endringer av planen på dette punktet. Derimot bør bestemmelsene stille krav om at lekearealet opparbeides samtidig som de tekniske anleggene i området. Planforslaget omfatter også to andre grøntareal (såkalte uteoppholdsareal ). Disse må imidlertid betraktes som restarealer uten spesiell verdi til lek og opphold. Næringsutvikling, landbruk Området er et skogsareal, som ifølge gårdskart er av middels bonitet. Skogen er uthogd. Det er ikke dyrka mark på eiendommen, og det er også god avstand fra feltet til dyrka mark på andre eiendommer. Utbyggingen berører heller ikke andre næringsinteresser av betydning. Vann- og avløpsløsninger Avløpsberegninger Det er beregnet en renseeffekt for organisk stoff og for fosfor på %. Kapasiteten for å tilknytte boliger utenfor boligfeltet er mer enn god nok, og opptil 40

202 boliger (100 PE) kan få renset sitt avløp her, og med tilfredsstillende renseeffekt. Til dimensjoneringen for øvrig er det ikke noe å anmerke. Avløpsplan Avløpsplanen er tilstrekkelig utformet og den løser avløpssituasjonen for boligfeltet. I innlevert byggesak for anlegget er det gjort noen endringer i forhold til reguleringsplanen, men det er ikke endringer som er vurdert å være av vesentlig betydning for reguleringsplanen. Endringene berører overvannsbortføring og ledning for restutslipp. Eventuelt overvann og restutslipp fra avløp kan føres gjennom veg til bekk, men dette krever en geoteknisk vurdering. Alternativt kan eventuelt overvann og restutslipp føres i felles ledningstrase langs veg til vanntilknytningspunkt og dreneres i grunnen. Det er ikke inntegnet eventuelle tilknytninger fra andre boliger utenom feltet verken i innlevert byggesak eller i reguleringsplanen. Det er likevel naturlig å be tiltakshaver tilby tilknytning til avløpsanlegget for omkringliggende boliger der dette er mulig. Kommunens engasjement vil bli avklart i den nye hovedplanen/tiltaksplanen for avløp. Dersom kommunal avløpsledning blir bygd ut i rimelig nærhet, må beboerne påregne plikt til å knytte seg til denne. Vannforsyning Kommunen har ansvar for å skaffe tilstrekkelig trykk til abonnentene. Eventuelt behov for utbyggingsavtale Utbygging av en bedre dimensjonert vannledning til området kan gi behov for utbyggingsavtale. Eventuell framtidig tilkobling av avløpsnettet til kommunalt nett reiser også spørsmål som det kan være aktuelt å avklare i en utbyggingsavtale, f.eks. økonomiske vilkår for dette. Reguleringsbestemmelsene Det bør settes krav om tilknytning av boligfeltet til offentlig vannforsyning. Det bør stilles krav til at overvann skal dreneres i grunnen. Alle boligene i feltet må tilknyttes felles avløpsanlegg. Reguleringskartet Kartet viser byggegrenser langs aktuelle avløpsledninger. Byggegrensene sikrer at bebyggelsen holdes utenfor ledningene, men avstanden mellom grensene er bare ca. 2 m. For kommunale ledninger er det vanlig å stille krav om en bygningsfri sone 5 m ut på hver side av ledningen. Siden det her er tale om et privat anlegg, er det vanskelig å stille så strenge krav. For en av tomtene vil bebyggbart areal da bli sterkt redusert. Kommunale tjenester Utbyggingen har isolert sett ingen vesentlig betydning når det gjelder behov for kommunale tjenester, som f.eks. skoler og barnehager. Andre hensyn behov for endringer av plankartet og bestemmelsene.

203 Eiendommen gnr. 2 bnr. 18 (boligtomta nærmest Rønningsvegen) har en avgrensning som er basert på tidligere vedtatt plan, med en annen plassering av veg. Forslagsstiller ønsker ikke å berøre denne tomta. Tomta har ut fra de nye planforutsetningene en uhensiktsmessig form, og grenser mot vest og nord bør justeres med sikte på en mer naturlig og rettlinjet avgrensning,... Økonomiske konsekvenser for kommunen Planlagt privat avløpsanlegg medfører ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Derimot gir utbyggingen behov for oppgradering av vannforsyningen til området. Barna i området har rett på skoleskyss. GJENNOMGANG AV UTTALELSER I høringsrunden har det kommet inn uttalelser fra følgende: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av ingen merknader, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven 2. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev av ingen merknader 3. Graver AS, brev av Per Arne Sundfær, Arild Aune og Ingvar Hegge, brev mottatt Knut Ulseth, e-post dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Statens vegvesen, brev av ingen merknader Nedenfor følger en kort oppsummering av de uttalelser som inneholder merknader, med rådmannens kommentar. Graver AS ønsker bestemmelsene endret slik at 1 etasjes hus kan tillates oppført med sokkeletasje og loft der terrenget ligger til rette for det, og at takvinkel kan være inntil 40 grader. Videre ønskes mulighet for parkeringslomme langs Rønningsvegen som kan benyttes under tømming av slamavskiller. Inntegnet veg blir for bratt. Kommentar Bolighus med både sokkeletasje og loft er ganske vanlig i dag. I et så romslig område ser rådmannen ingen god grunn til å gå imot ønsket om å tilpasse reguleringsbestemmelsene til dette. En mer fleksibel holdning til takvinkel bør også være akseptabelt, men med både en nedre og øvre grense. Bestemmelsenes 2 a og b foreslås endret til følgende: a. I disse områdene kan det bare føres opp frittliggende småhus med tilhørende garasje. Ny bebyggelse kan oppføres i inntil 2 etasjer. Hvor terrenget ligger til rette for det, kan kommunen tillate sokkeletasje. Maksimal tillatt gesimshøyde er 7 m over gjennomsnittlig planert terreng. Ark og takoppløft tillates. b. Ny bebyggelse skal oppføres med saltak og takvinkel grader. Når det gjelder adkomst til renseanlegget, har ikke rådmannen innvendinger til at tømming av avløpsanlegget skjer fra en parkeringslomme på kommunal veggrunn, og at foreslått adkomst inngår i området for avløpsanlegg. Per Arne Sundfær, Arild Aune og Ingvar Hegge tar opp tre forhold:

204 1. Under forutsetning av at vi slipper tilkoblingsavgift ved en eventuell senere kommunal avløpsutbygging i området, vil vi tilknytte oss renseanlegget 2. Det må opprettes en skriftlig driftskontrakt med utbygger 3. Vannforsyninga i området har begrenset vanntrykk, det må sikres nok vann og trykk (ny tilførselsledning) før nye abonnenter kobles på Kommentar De forholdene som er tatt opp i uttalelsen, kan nok ikke styres gjennom reguleringsplanen med bestemmelser, og vil bl.a. være avhengig av senere vedtak om avgifter og behandling av søknader om tillatelse til tiltak: 1. Kommunen har ikke anledning til å love redusert tilknytningsavgift eller anleggsbidrag, og kan heller ikke instruere grunneier til å fastsette et bestemt beløp for tilknytning til et privat renseanlegg alle oppsittere i området plikter imidlertid å ha avløpet i orden 2. Tiltakshaver vil bli avkrevd en driftskontrakt vedrørende slamtømmingsrutiner og drift og vedlikehold av renseanlegget, samt prøvetaking av utslipp 3. Det arbeides med plan og avtale for å skaffe tilstrekkelig vann med godt nok trykk før dette er i orden, vil det ikke bli gitt tillatelse til flere tilknytninger enn det er gitt tilsagn om i dag Knut Ulseth, eier av Ulsethsanden gnr. 14/3, har krevd stopp i utbygging av avløpsanlegget. Utslippet fra anlegget vil gå til bekk som er lagt i rør gjennom Rockwools deponi, på Ulseths eiendom (Sandabekken). Rockwool er bekymret for at økt vannmengde kan påvirke stabiliteten, vannbalansen og vannkvaliteten i massedeponiet. Ulseth krever at det foretas en utredning, ut fra totalt antall boliger. Utredningen må vise at grunnledningene gjennom fyllingen er dimensjonert for den ekstra vannmengden i all ettertid. Han understreker at det vil være svært høye kostnader med en eventuell dimensjonsøkning, og at disse må bæres av utbygger, eller kommunen, samt at Rockwools garanti til Fylkesmannen på kr må overtas. Henvendelsen fra Ulseth er også under behandling som klage på kommunens tillatelse til bygging av avløpsanlegget. Kommentar Avløpsanlegget som det ble søkt om, og gitt tillatelse til, er dimensjonert for 70 PE (personekvivalenter). Dette tilsvarer avløp fra minst 25 boliger. Det er også stilt krav til etterbehandling av restutslipp, slik at renseeffekten blir tilnærmet 100 %. Det vil bli en jevn avrenning fra anlegget. Administrasjonen har beregnet denne til knapt 0,14 l/s ved maksimalbelastning, noe som isolert sett krever en rørdiameter på ca. 30 mm. Tilførselen er liten sammenlignet med hva nedbør kan medføre. Overvannet fra boligfeltet forutsettes infiltrert i grunnen, jf. reguleringsbestemmelsene. Dette tilsier en jevn avrenning, og ikke økning. Dersom det er behov for det, kan et avbøtende tiltak være å lede overvann nordover fra feltet, og ikke i retning Sandabekken. Rådmannen mener den mulig økte avrenningen fra området ikke er grunnlag for å avvise reguleringsplanen, men at det er behov for ytterligere dokumentasjon eller avbøtende tiltak før det gis nye tillatelser til utbygging og påkobling. Fylkesmannen har også berørt spørsmålet om dimensjonering av rør under Rockwooldeponiet, og forutsetter at nødvendige vurderinger og beregninger er gjort slik at økt utbygging og økt vanntilførsel ikke medfører for stor belastning på rørsystemet. Videre

205 mener Fylkesmannen at det må gå fram av planen hvordan prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planen. Kommentar Spørsmålet om økt vanntilførsel er kommentert under Ulseths uttalelse. Når det gjelder universell utforming, vil kritiske punkt, ifølge temaveileder fra Miljøverndepartementet, være hovedløsning for adkomst og inngang til bygg og offentlige uteområder. Anleggene i Søråsen-området er i stor grad bestemt av tidligere vedtatt plan og eksisterende bebyggelse og anlegg. Stigningsforholdene på den private adkomstvegen begrenser tilgjengeligheten til tomtene. Når det gjelder tilgjengeligheten til den enkelte bolig, ser forholdene ut til å legge best til rette på de nye tomtene øst for adkomstvegen. Rådmannen ser det imidlertid som vanskelig å stille spesielle krav utover lovens/forskriftenes minstekrav i et lite, privat felt. SAMLET VURDERING, KONKLUSJON Planforslaget er basert på forutsetninger i tidligere vedtak, og det har ikke kommet inn sterke innvendinger til den arealdisponering som er foreslått. Derimot hevdes at avrenning fra området kan skape problem for rørsystem under fylling på eiendommen Ulsethsanden. Dette må vurderes nærmere ved behandling av søknader om videre utbygging av anleggene i området. Rådmannen kan ikke se at dette skal hindre vedtak av reguleringsplanen.

206 Søråsen Vedlegg 1

207 Y Y Y Y TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg (Pbl 12-5, nr 1) Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse Avløpsanlegg Uteoppholdsareal Lekeplass Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5, nr. 2) Veg Annen veggrunn - grøntareal X Hensynssone (Pbl 12-6) Sikringsone - Frisikt Linje- og punktsymbol Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Byggegrense Bebyggelse som inngår i planen Regulert senterlinje Sikringsonegrense Avkjørsel Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: FKB 2005 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: m N X Klæbu kommune REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Reguleringsplan for Søråsen MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Arealplan-ID Forslagstiller Graver AS Kartprodusent: Graver AS SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Revisjon Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Graver AS/ Klæbu kommune PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. k GSU

208 Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for Søråsen Formannskapets behandling: Vedtatt av kommunestyret: Plankart sist datert: Planident: K Arkivsak-dok.: 06/ Arkivkode: L12 &88 1 FELLESBESTEMMELSER a. Det regulerte område er vist med plangrense på plankartet. b. Fellesareal og veger skal ha eget gnr. og bnr. c. Kommunen skal ved behandling av søknad om tiltak påse at bebyggelsen får en god form og materialbehandling. d. Gjerders utførelse og høyde skal godkjennes av kommunen. e. Eksisterende vegetasjon bør i størst mulig grad bevares. f. Mindre vesentlige unntak fra disse reguleringsbestemmelsene kan, når særlige grunner taler for det, tillates av kommunen innenfor rammen av plan- og bygningslovgivningen. BEBYGGELSE OG ANLEGG 2 OMRÅDER FOR BOLIGBEBYGGELSE a. I disse områdene kan det bare føres opp frittliggende småhus med tilhørende garasje. Ny bebyggelse kan oppføres i inntil 2 etasjer. Hvor terrenget ligger til rette for det, kan kommunen tillate at 1 etasjes hus oppføres med sokkeletasje. b. Ny bebyggelse skal oppføres med saltak. Takvinkel fastsettes av kommunen, som kan kreve at bygninger i samme gruppe eller langs samme vegstrekning skal ha lik takvinkel. c. Garasje kan oppføres i 1 etasje. Garasjen skal ha saltak og ellers tilpasses bolighuset med hensyn til materialvalg, form og farge. Garasjen kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene oppføres i nabogrense. Garasjens plassering fastsettes av kommunen. d. Tillatt bebygd areal BYA=30% 3 OMRÅDER FOR AVLØPSANLEGG, UTEOPPHOLD OG LEK a. Områdene er felles for alle boligeiendommene i planområdet. b. Lekeplassen må opparbeides samtidig som boligområdet for øvrig.

209 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4 OMRÅDER FOR VEGER OG ANNEN VEGGRUNN a. I områdene skal det anlegges kjøreveger. b. Vegene er felles for alle boligeiendommene i planområdet. Søråsvegen fra Rønningsvegen til Svartdalsvegen er i tillegg felles for alle eiendommene som har adkomst fra Svartdalsvegen. c. Avkjørsel til veg skal være oversiktlig og mest mulig trafikksikker. Det er ikke tillatt med flere avkjørsler enn de som er vist på plankartet. 5 VANN- OG AVLØPSNETT a. Alle boligene i planområdet må knyttes til offentlig vannforsyning. b. Alle boligene i planområdet må knyttes til felles avløpsanlegg. c. Overvann må dreneres i grunnen. HENSYNSSONER 6 SIKRINGSSONE - FRISIKT a. Innenfor disse områdene tillates ikke oppført bygning. Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt 0,5 meter over et plan lagt på tilstøtende vegbaner.

210 Reguleringsplan for Søråsen Planbeskrivelse a. Graver AS, brev av b. Graver AS, planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsvurdering, dat c. Graver AS, geoteknisk rapport, dat d. Avløpsplan.

211 GRAVER AS Stav Øvre 7083 LEINSTRAND Klæbu Kommune. Planbeskrivelse Søråsen Boligfelt Deres ref: 06/ Vår ref: Arild Vikan Planbeskrivelse av Søråsen Boligfelt. Gnr/Bnr. 2/9, 2/16, 2/19, 2/21 og 2/26. Forslagsstiller: Graver AS Tiltakshaver: Lillian D. Krokum. Formål med reguleringsplanen: Formålet er først og fremst å legge til rette for utvidelse av antall boliger og tilpassing av tideligere vedtatt plan til Eiendomsgrenser med mer. Planen er ,7 m2. Uteopphold / lekeplass 3040 m2. Planen har 4 bebygde tomter og 7 ubebygde tomter, i størelse fra 715,3m2 til 1330,7m2 Av nabovarslene fikk vi 3 henvendelser: Med vennlig hilsen 1. Fra Sør Trøndelag fylkeskommune, enhet for regional utvikling. De minnet om Kulturminneloven og at vi har tilstreklig med lekearial. (Planen har over 50 m2 lekearial per tomt.) 2. Fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag. De har ingen merknader på: Landbruk og byutvikling. Miljøvern. Samfunndssikkerhet. 3. Fra Norges vassdrag og energidirekturat. Pålegg om å sende med Risiko og sårbarhetsanalyse og geoteknikk rapport GRAVER AS v/arild Vikan Prosjektleder E-post: arild@graver.as Tlf: GRAVER AS Leinstrand - mob faks org.nr e-post post@graver.as 1/2

212 GRAVER AS 11/5-10 Stav Øvre 7083 LEINSTRAND Planbeskrivelse med risiko og sårbarhetsvurdering av Søråsen boligfelt Deres ref: 06/ Vår ref: Arild Vikan 1. Bakgrunn 2. Risiko og sårbarhet 3. Metode 4. Vurdering av uønskede hendelser eller forhold 5. Oppsummering 1. Bakgrunn Tiltakshaver: Lillian D Krokum Forslagsstiller: Graver As Bebyggelsesplan for en del av eiendommen ble vedtatt , og viser i alt 7 eneboligtomter. Forespørsel om regulering, med sikte på utvidelse av antall tomter, er tideligere behandlet av formannskapet i møte og Vi har med denne planen utvidet og justert veiene i planen. 2 Risiko og sårbarhet Risiko knyttes til uønskede henelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke inntreffer. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet ) og omfang (konsekvens) av hendelsen dersom den skulle inntreffe. 1/2

213 I NS 5814: 2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet defineres på følgene måte: manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uånsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen I denne vurderingen forestås sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. 3 Metode Analysen er gjennomført basert på blant annet på sjekkliste fra Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsundersøkelser (DSB 2008) Analysen er basert på reguleringskart og reguleringsvedtekter Mulige forhold og uønskede hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen) er vurdert. Det er gjort en vurdering av om forholdet eller den uønskede hendelsen er aktuell, og evt. En vurdering av temaet. Temaet er gitt en farge som angir risikonivå: Lav risiko (grønn) : Risikoen er akseptabel. Enkelte tiltak vurderes utført. Middels risiko (gul): Risikoreduserende tiltak må vurderes. Høy risiko (rød): Uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak må implementeres. 4 Vurdering av uønskede hendelser eller forhold Figur 1 vurdering av uønskede forhold eller hendelser Forhold/ uønsket hendelse Relevans Risiko Kommentar / vurdering og tiltak Natur og miljøforhold 1 Masseras / skred nei Ikke utsatt område. Ihht. Geoteknisk prøvegraving. 2 Snø / isras Ikke utsatt område. Muligheten for slike hendelser er ras fra hus tak. Dette blir regulert av plan og bygningsloven 3 Flomras nei Ikke utsatt område 4 Elveflom nei Ikke utsatt område 5 Tidevannsflom nei Ikke utsatt område 6 Radongass Det er ikke registrert Radon i Klæbu kommune, men anbefaler radon sperre. 7 Skog og gress brann Brannhydrant ved Helge Østerberg ca 200 meter mot sør innkjørsel til feltet 8 Vindutsatte områder Nei Området er ikke spesielt eksponert 9 Ekstrem nedbør OV fra vei vil gå i veigrøfter. Natur og kulturområde 10 Sårbar flora Nei Ikke utsatt område 11 Flora Nei Ingen sjeldne eller utryddingstruet planter i dette området 12 Sårbar Fauna/fisk Må påregne besøk av de fleste dyr som er i trønderske skoger 13 Verneområde Nei Ikke innenfor planområdet 14 Vassdragsområde Nei Ikke innenfor planområdet 15 Fornminner Nei Det er ikke registrert fornminner innenfor planområdet 16 Kulturminne / miljø Lite trafikkerte veier i området 17 Område for idrett/ lek Det er satt av ca 50 m2 per boligtomt til lekeområde 18 Park/ rekreasjonsområde Søråsen er omgitt av skogsterreng 19 Vannområde for fritidsliv Nei Slikt område fins ikke innenfor planområde Menneskeskapte forhold 2/2

214 20 Veg, bru, knutepunkt Endret i positiv retning. Bedre oversikt med frisiktssoner 21 Havn/ Kaianlegg Nei Ingen innenfor planområde 22 Sykehus, hjem, kirke Nei Ingen innenfor planområde 23 Brann, politi, sivilforsvar Forhold til uttrykning blir enklere å komme frem 24 Forsyning kraft og vann Ingen sannsynlig påvirkning 25 Forsvarsområde Nei Ingen kjente 26 Tilfluksrom Nei Ikke relevant Forrensningskilder 27 Industri Nei Ingen kilder 28 Bolig Avløp i rense anlegg 29 Landbruk Nei Ingen kilder 30 Akutt Lite sannsynlig 31 Permanent forrensing Avrenning fra veg og ned i grøfter ansees som akseptabelt 32 Støv og støy, industri Nei Ingen kilder innenfor planområde 33 Støv og støy fra trafikk For lite trafikk til støy, men støv som kan være sjenerende på tørt vær om sommeren. Men akseptabelt. 34 Støy, andre kilder Nei Ingen innenfor planområde 35 Forrensing sjø Nei Ingen innenfor planområde 36 Forrenset grunn Nei Ingen kjente 37 El- forsyning Ingen synlig påvirkning Andrefarlige/spesielleområder/forhold 38 Industriområde Nei Ingen innenfor planområde 39 Høyspentlinje Nei Ingen innenfor planområde 40 Avfallsbehandling/deponiområde Ingen synlig påvirkning 41 Ulykke med farlig gods Lite sannsynlig 42 Vær/førebegrense tilgjenglighet til området Ivaretas med brøyteberedskap Trafikksikkerhet 43 Trafikkulykke Veie vil bli utvidet, og dermed mer oversiktlig 44 Ulykke med gående/syklende Veie vil bli utvidet, og dermed mer oversiktlig 45 Anleggsgjennomføring Utbygger må vise aktsomhet. Sikre gangsoner med tanke for barn i omeråde 5 Oppsummering Reguleringsendringen er gjort for og forenklet veier og ikke å krysse eksisterende grenser. Det er også regulert inn renseanlegg. Har også gjort en enkel risiko og sårbarhets analyse. Med vennlig hilsen GRAVER AS v/arild Vikan Prosjektleder E-post: arild@graver.as Tlf: GRAVER AS Leinstrand - mob faks org.nr e-post post@graver.as 3/2

215 GRAVER AS Stav Øvre 7083 LEINSTRAND Geoteknisk rapport Søråsen Boligfelt Deres ref: Vår ref: Arild Vikan Graver AS har foretatt prøvegraving på Søråsen Boligfelt for å kartlegge grunnforhold. Vi har målsatt på tegning hvor vi har gravd. (Se vedlegg) Og tatt bilder av gravehullene. Hull 1: Viser kun 10 cm ned til fløss fjell. Helling som koter i terreng. 1/2

216 Hull 2: Viser kun cm ned til fløss fjell. Helling som koter i terreng Hull 3: Viser kun cm ned til fløss fjell. Helling som koter i terreng 2/2

217 Hull 4: Viser kun cm ned til fløss fjell. Helling som koter i terreng Konklusjon: Hele området ser ut til å ha fløss fjell 10-90cm under overflaten og er dermed bebyggbart ut fra geotekniske forhold. Med vennlig hilsen GRAVER AS v/arild Vikan Prosjektleder E-post: arild@graver.as Tlf: GRAVER AS Leinstrand - mob faks org.nr e-post post@graver.as 3/2

218

219

220 Søråsen Gjeldende regulering Målestokk 1:1000

221

222

223

224

225

226 Registreres på sak 11/20 Til: 'Roald Klausen' Fra: Knut Ulseth Dato: :35 cc: Emne: Reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Viser til mailer. Vi opprettholder vår innsigelse på reguleringsplanen. Dere må umiddelbart stoppe prosjektet. Det hadde kommet stoppordre på et tidligere tidspunkt, hvis vi hadde fått nabovarsel og tilsendt reguleringsplanen. Men som Roald Klausen sa i telefon 7 februar, så hadde Kommunen glemt å sende meg dette. I tillatelsen til Graver tillates det totalt 11 boenheter, 7 nye hus og 4 eksisterende. Mens Dere sier 6 enheter totalt i mail til meg ( se vedlegg ) Renseanlegget bygges for 20 hus, med mulighet for utvidelse til 20 til. Totalt 40 hus ( ref Graver AS ) Vi tillater intet utslipp mot Sandabekken før følgende kriterier er oppfylt: 1:Multiconsult skal engasjeres, for å gjøre utredning i saken med det totale antallet boliger som boligfeltet vil ha når det er ferdig. Denne kostnaden skal bekostes av utbygger eller Kommunen. 2. Disse målinger må vise at grunnledningene på eiendommen Ulsetsanden 14/3, er dimensjonert for denne ekstra vannmengden i all ettertid. Hvis Dere allikevel fortsetter byggingen uten denne uttredelsen, må Dere overta Rockwool sin garanti til Fylkesmannen på Kr file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

227 Hvis Dere aksepterer denne uttredelsen, og tallene fra Multiconsult viser større økning i vannføring gjennom deponiet enn det er dimensjonert for. Kan vi ikke tillate å ta imot dette vannet. Det understrekes at det vil være svært høye kostnader forbundet med en eventuell dimensjonsøkning av grunnledningene på eiendommen Ulsethsanden 14/3. Disse kostnadene vil måtte dekkes av utbygger, eventuelt av Klæbu kommune. Vennligst bekreft mottatt denne innsigelse mot planen, samt øyeblikkelig stoppordre. Dette er for øvrig stoppordre nummer 3 i rekken siden 7 februar. Grunneier Knut Ulseth Ulsetsanden 14/3 Tlf Fra: Roald Klausen [mailto:roald.klausen@klabu.kommune.no] Sendt: 17. februar :44 Til: Knut Ulseth Kopi: Knut Brauteset; Geir Magne Sund; Olaf Løberg Emne: Ad: Reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Viser til epost. Angående reguleringsplanen så antas den godt nok opplyst i og med at den er lagt ut til offentlig ettersyn. Avløpsanlegget er vist i planen. Det er fortsatt mulighet til å komme med ytterligere kommentarer, til 28.februar. Angående byggesaken så er det ved behandling lagt stor vekt på strengere rensekrav og tidligere politiske vedtak om en samordnet opprydding av avløpssituasjonen for området Søråsen. Det påpekes at byggesaken er en dispensasjon fra gjeldende plan gjort administrativt, men med bakgrunn i politiske føringer, og at det er et miljøtiltak som skal sanere eksisterende utslipp til Sandabekken. Selv peker du på at du tolererer kun nullutslipp til Sandabekken (og da regner jeg med at du mener forurensning). Renseanlegget er ment å gi et tilnærmet nullutslipp, som tidligere vedlegg viser til, og det vil gi en stor miljøgevinst. Mengde renset vann fra dette anlegget vil, selv ved maksimal kapasitet, være av relativt beskjedne mengder, jfr vedlegg. Av den grunn er det på nærende tidspunkt vanskelig å finne noen god grunn til å stanse utbyggingen. Vedrørende byggesak så kan ikke bygningsmyndigheten se at det er gjort noen åpenbare feil, med tidligere hentydning om at det kunne vært informert noe bedre. file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

228 For byggesaken er det ikke riktig å pålegge utbygger av renseanlegget noen konsekvensutredning for denne byggesaken. Hvis du vil foreta en slik utredning på et selvstendig grunnlag er det ikke noe i veien for det. Hvis du likevel opprettholder din innsigelse, må dette behandles som en formell klage med eventuell behandling ved fylkesmannen. Med vennlig hilsen Roald Klausen siv.ing/prosjektleder Klæbu kommune dir.valg epost: roald.klausen@klabu.kommune.no -----Knut Ulseth <knut@nordic-lift.no> skrev: Til: 'Roald Klausen' <roald.klausen@klabu.kommune.no>, "'frode.humbernes@rockwool.no'" <frode.humbernes@rockwool.no> Fra: Knut Ulseth <knut@nordic-lift.no> Dato: :41 Emne: Reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Hei Roald. Viser til mail fra Rockwool AS. Jeg synes Frode Humbernes har et helt riktig, og rettferdig syn på saken. Dette betyr at Dere må undersøke med utbygger om de er villige til å bekoste denne uttredelsen utført av Multiconsult AS. Hvis ikke blir svaret fra meg umiddelbart nei, til hele det planlagte prosjektet. Kommer forøvrig til å ta bilder av prosjektet en gang pr uke, for å se om utbygger respekterer mitt krav om umiddelbar driftsstans. Som jeg fremmet den 7 februar. Ser for øvrig at Deres beregninger går på totalt 6 boliger, mens at planen fra Graver AS inneholder totalt 11 boenheter. Uten at dette påvirker vårt krav om umiddelbar driftsstans på byggingen. Mvh Knut Ulseth file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

229 Fra: Frode Humbernes (RW-SC) Sendt: 16. februar :51 Til: Knut Ulseth Emne: Innsigelse, nytt boligfelt Søråsen. Mulige konsekvenser for Rockwools massedeponi. Innsigelse, nytt boligfelt Søråsen. Mulige konsekvenser for Rockwools massedeponi. Viser til din informasjon omkring nytt boligfelt (Søråsen), og de tilhørende planer om å legge overflatevann og vann fra renseanlegg slik at vannmengden øker gjennom massedeponiet. Vi er bekymret for at dette kan påvirke både stabiliteten, vannbalansen og vannkvaliteten i massedeponiet. Vi kan ikke se at denne problemstillingen er undersøkt eller vurdert før tillatelse er gitt, noe vi er overrasket over. Multiconsult har jo, på oppdrag fra oss, tidligere gjennomført en nøye kartlegging av massedeponiets egenskaper. De er også engasjert av oss for å ha en løpende kontroll og oppfølging av massedeponiet. Dette gjennomføres for å ha en god kontroll med utviklingen i deponiet. Det er derfor uheldig at det settes i gang tiltak uten at konsekvensene er vurderert. Vi ønsker derfor nå at Multiconsult engasjeres for å vurdere konsekvensene av de tiltak utbygger har satt i gang. Dette forutsetter vi gjøres på utbyggers regning. Vi forutsetter videre at den delen av utbyggingen som vedrører disse problemstillingene, stilles i bero inntil Multiconsult har fått gjort sine vurderinger. Vi understreker også at eventuelle ekstra kostnader i forbindelse med nødvendige tiltak i massedeponiet, som en følge av tiltaket i Søråsen, må bekostes av utbygger. Vi gjør videre oppmerksom på at Rockwool har stilt en garanti på Kr ,- ovenfor Fylkesmannen som en sikkerhet for framtidig drift og avslutning av massedeponiet. Avhengig av hva Multiconsult kommer fram til, kan det bli aktuelt å vurdere om utbygger skal tre inn i denne garantien. Vi ber deg som grunneier ta saken videre med Klæbu kommune. Med vennlig hilsen Rockwool SC, Trondheim Frode Humbernes fabrikksjef file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

230 Fra: Knut Ulseth Sendt: 11. februar :07 Til: 'Roald Klausen'; Emne: Reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Takker for tilbakemelding. Denne oversendes umiddelbart til Rockwool, som igjen bruker Multiconsult. Krav om umiddelbar driftstans i utbygging av renseanlegg opprettholdes, inntil svar fra Rockwool og Multiconsult foreligger. Denne bør kunne komme i løpet av 2-3 uker fra skrivende stund. Siden jeg ikke har mottatt verken nabovarsel eller mulighet for innsigelse på reguleringsplan, kommer det ikke noen andre brev fra meg. Dette er å anse som min innsigelse. Mvh Knut Fra: Roald Klausen [mailto:roald.klausen@klabu.kommune.no] Sendt: 11. februar :58 Til: Knut Ulseth Kopi: Knut Brauteset; Geir Magne Sund Emne: Ad: SV: Reguleringsplan Ole Krokum Søråsen file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

231 Viser til bekymring om situasjonen i forbindelse med avløpsutbyggingen i forbindelse med Søråsen boligfelt. Det ble gitt en tillatelse til bygging av et renseanlegg beregnet for maks 70PE. Dette ble dispensert i forhold til gjeldende plan. Noe av bakgrunnen for dette er at det er et stort behov for å rydde opp i eksisterende avløp i området, slik at forholdene nedstrøms skal bli bedre. Informasjonen kan nok ha vært mangelfull, men det er fortsatt mulighet til å komme med uttalelser i forhold til reguleringsplanen for Søråsen. Den ligger ute til offentlig ettersyn på følgende link Sorasen/ Det legges ved en foreløpig beregning som viser effekten av et slikt tiltak (renseanlegget), og som sier noe om mengden tilført avløpsvann og overvann. Konklusjonen på beregningene er at selve tiltaket ikke utgjør noen stor ekstraproduksjon av avløpsvann og at utslippene fra området blir redusert betraktelig. Overvannsproduksjonen antas også ikke å øke vesentlig og avdempende tiltak gjennomføres. Håper dette kan bidra til å dempe noe av bekymringene rundt dette. I motsatt fall er vi innstilte på et dialogmøte i nær framtid. Med vennlig hilsen Roald Klausen siv.ing/prosjektleder Klæbu kommune dir.valg epost: roald.klausen@klabu.kommune.no -----Knut Ulseth <knut@nordic-lift.no> skrev: Til: 'Roald Klausen' <roald.klausen@klabu.kommune.no> Fra: Knut Ulseth <knut@nordic-lift.no> Dato: :33 cc: "'frode.humbernes@rockwool.no'" <frode.humbernes@rockwool.no> Emne: SV: Reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Hei Roald. Ser at fremdriften med bygging av renseanlegg ved Arild Aune går for fullt nå i dag. Dette selv om vi ( Knut Ulseth og Rockwool ) la ned beskjed om øyeblikkelig stopp på mandag. Jeg var i kontakt med fabrikksjef Frode Humbernes nå i dag. Han er for tiden på ferie, og ba meg om å dokumentere file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

232 med bilder at driften går for fullt. Slik at dette kan dokumenteres i ettertid om nødvendig. Han er tilbake i Trondheim onsdag 16 februar, og vi skal ha et møte da for å planlegge reaksjoner i forbindelse med prosjektet. Vennligst kvitter for mottatt mail. Mvh Knut Tlf Fra: Roald Klausen [mailto:roald.klausen@klabu.kommune.no] Sendt: 8. februar :43 Til: Knut Ulseth Emne: Ad: Reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Viser til mail oversendt og kvitterer herved på mottatt. Vil komme tilbake med svar på deres anmodning. Med vennlig hilsen Roald Klausen siv.ing/prosjektleder Klæbu kommune dir.valg epost: roald.klausen@klabu.kommune.no -----Knut Ulseth <knut@nordic-lift.no> skrev: Til: "'roald.klausen@klabu.kommune.no'" <roald.klausen@klabu.kommune.no> Fra: Knut Ulseth <knut@nordic-lift.no> Dato: :35 Emne: Reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Hei Roald. Når vi snakket sammen i går klokka så ble vi enige om at du skulle kvittere for mottatt mail når du fikk denne. Har du mottatt min mail fra i går? Mvh Knut file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

233 Fra: Knut Ulseth Sendt: 7. februar :31 Til: Emne: Reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Oppdragsgiver fyllplass, Rockwool AS mener disse spørsmål var greie nok. Og avventer engasjementet til Multiconsult AS, til vi har svaret fra Dere og utbygger. Mvh Knut Fra: Frode Humbernes (RW-SC) Sendt: 7. februar :09 Til: Knut Ulseth Emne: RE: reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Hei Knut. Jeg foreslår at vi ser hva kommunen svarer før vi engasjerer Multiconsult. Så kan MC ta tak i svaret deres. Kommunen kommer sikkert med noen tall og beregninger. Mvh Frode H From: Knut Ulseth [mailto:knut@nordic-lift.no] Sent: 7. februar :03 To: Frode Humbernes (RW-SC) Subject: reguleringsplan Ole Krokum Søråsen Viser til dagens telefonsamtale med Roald Klausen. Knut Ulseth var i kontakt med Roald, like etter påske i fjor vedrørende utslipp fra dette planlagte boligfeltet. Roald forsikret meg om at vi ville få alle dokumenter utsendt til høring, samt nabovarsel når søknaden fra Ole Krokum kom kommunen i hende. Jeg fikk likeledes en telefon fra Ole Krokum, til omtrent samme tidspunkt vedrørende saken. Jeg forsikret Ole om at jeg ikke var motvillig til hans prosjekt, men at jeg ville ha nøye redegjørelse om omfanget av utslipp som kommer inn på vår eiendom. file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

234 Siden dagens naturlige nedslagsfelt, for en stor grad går i Svartdalsbekken. Som ikke berøres min eiendom. Hvorfor denne skepsisen? Alle daler på Ulsetsanden 14/3 er regulert med innfylling av vrakgods fra Rockwool fabrikken på Leangen. Det er innleid konsulent fra Multiconsult, som gjennom nesten 10 år har hatt målinger på vannføring i disse bekkene. Alle rør som er lagt i bunnen, for å samle opp dette vannet er dimensjonert i henhold til dette. Og det er ikke beregnet ekstra nedslagsfelt i denne beregningen. Hvis det nå kommer boligfelt i Søråsen, med utslipp av gråvann, takvann, drensvann etc lagt i rør ned til min eiendomsgrense så er dette et potensielt problem for oss. Uansett om dagens nedfall også går samme vei, så infiltreres dette i grunnen på en helt annen måte enn oppsamlet i rør. Hvis det i tillegg skal være utløp fra et renseanlegg i samme rørgate, forusettes et nullutslipp på dette med hensyn til kloakkrester. Jeg vil komme med pålegg om samme prøvetakning i denne rørgata, på samme måte som vi gjør i dag etter krav fra fylkesmannen. ( pr i dag en prøve oppstrøms, og en nedstrøms ) Denne ekstra prøvetakinga må gjøres på utbyggers regning. Hvis prøvene viser tendens utover null utslipp så blir avløpet blokkert. Jeg ber Dere umiddelbart stanse byggingen av det som for meg ser ut som et renseanlegg, ved Arild Aune. Dette til alle planer og beregninger om vannføring foreligger. Jeg vil ha alle dagens planer, og fremtidens planer i samme uttredelse. Ole snakket om totalt 7 tomter pr denne søknad, med jeg vil presisere at også fremtidens planer skal være med i beregningen. Hvis det viser seg at det er et akseptabelt antall liter som kommer fra disse 7 husene, og at vi ikke vil ha noen problemer med denne vannmengde. Så må konsesjonen låses for all ettertid på dette nivået. file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

235 Hvis det i ettertid kommer nye reguleringsplaner, med nye boliger. Må det opprettes en bankgaranti, for eventuelt etablering av større rørnett gjennom fyllinga. Dette på lik linje med garantien som Rockwool har på størrelse 1 Million for eventuelle utbedringer av deponiet i ettertid. Deres snarlige tilbakemelding imøteses. Med vennlig hilsen Knut Ulseth Grunneier Ulsetsanden 14/3 file:///c /Users/gsu/AppData/Local/Temp/_K27B72.HTM[ :56:03]

236

237

238

239 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/28-5 Reguleringsendring for Ordf. Fosshodes veg 2 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsendring for Ordf. Fosshodes veg 2, vist på kart datert Tidligere reguleringsbestemmelser, stadfestet , skal også gjelde for Ordf. Fosshodes veg 2. Bestemmelsenes 3, om byggeområde for offentlige bygninger, tas ut. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Forslag til reguleringsendring, kart dat Reguleringsbestemmelser stadfestet Kart som viser gjeldende regulering (pr ) 5. Planbeskrivelse, dat Uttalelser Saksopplysninger Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av kommunen. Formålet med planen er å omdisponere tomt for offentlig bebyggelse til boligformål. I tidligere kommuneplaner, og siste forslag til slik plan, er det åpnet for at tomta kan benyttes til andre formål. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan ( 12-14). For mindre endringer kan en forenklet behandling gjennomføres. Foreslått endring er imidlertid vurdert som vesentlig, p.g.a. endret utbyggingsformål. Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn ( 12-10). Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak ( 12-12). Er kommunestyret ikke enig, kan det sende saken tilbake, og eventuelt gi retningslinjer for det videre arbeid. Prosessen hittil Oppstart av planarbeidet ble varslet og kunngjort i juli Vedtak om offentlig ettersyn og høring ble fattet av rådmannen , i henhold til kommunens delegasjonsreglement. Ved høringen kom det inn to uttalelser. Beskrivelse av planforslaget, virkningene av planen m.m. Nærmere opplysninger og vurderinger går fram av vedlagte planbeskrivelse.

240 Gjennomgang av uttalelser Det foreligger kun to uttalelser: Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, men det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, ellers ingen merknader Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Ingen merknader Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannen kan ikke se at endringen medfører konsekvenser av betydning utover at kommunen får inntekt i form av refusjon når tomta bygges ut. Konklusjon Forutsetningene for reguleringsendringen er etter rådmannens oppfatning avklart gjennom tidligere kommuneplanlegging. Det foreligger ingen innvendinger fra berørte. Rådmannen anbefaler derfor at forslaget vedtas.

241 I,) oo :CD -. ) ø 09 / / / 0 0 / / / / / / / / / I (.4 ta 0 -i 0 0 * Ti i rn.3 \.\ _t4. Til / / / / jw / 1Q : J I, ci jørajw iàr L EtcI \ f1 - - (i); I I -I _ I -.1 / CI) I / : 0 i

242 7 / / 0 7 -: , / / /15 7 v v. I 7 7/. 7 v ,. 1 27f r /1.7 I 7 /, / / / J / / 25/41 / / \ / / - 28/41/5 / / /,,,/,../ i.:s / / 7/ /.7 /. 7 / / / TEGNFORKLARING 7 i i, 27/ i / \ /11 \ \ / / \., I 7/ \ / /16;l0. / 28/41/14 /7/ 2 / / / / BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1) Boligbebyggelse HENSYNSSONER (PBL 12-6) Sikringsone - Frisikt Juridiske linjer og punkt Planens begrensning Formålsgrense - Sikringsonegrense Byggegrense Planlagt bebyggelse Målehnje/Avstandslinje Avkjørsel 7 I, / I, / -- 27/18/ /21 / Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Ekvidistanse i m Dato for basiskart: 2005 Kartmålestokk 1:1000 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref m Høydegrunnlag: NGO 1954 I /. Zi [. \ / 27/il / / / -v / I. 4 / 1. / / \ / 27/li. 7/ v Klæbu kommune REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Reguleringsendring for Ordf. Fosshodes veg 2 MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revisjon Kommunestyrets vedtak 3. gangs behandling - Offentlig ettersyn fra til 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra til 1. gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Arealpian-ID Forslagstiller Klæbu kommune Kartprodusent: Klæbu kommune SAKS- DATO SIGN. NR. Forslag /7. -: PLANEN UTARBEIDET AV: PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. Klæbukommune K20iO004 GSU

243 KLÆBU KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØTTEM Stadfestet av Fylkesmannen i Sør - Trøndelag 28 Januar 1982.

244 I REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØTTEM GENERELLE FELLESBESTEMMELSER a. Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. b. Etter at reguleringsplanen har trådt i kraft, er det ikke tillatt å inngå avtaler som strider mot planen med bestemmelser. c. Mindre vesentlige unntak fra reguleringsbestemmelsene kan, hvor særlige grunner taler for det, tillates av bygningsrådet innenfor rammen av bygningsloven og bygningsvedtektene for kommunen. 1 d. Bygningsrådet skal ved behandling av byggemeldinger påse at bebyggelsen får en god form og materialbehandling og at bygninger i samme byggefelt får en enhetlig og harmonisk utførelse med hensyn til takvinkel og materiale. Farge på hus skal godkjennes av bygningsrådet. e. Utforming, høyde og farge for gjerde mot veg skal godkjennes av bygningsrådet. f. På plankartet er det vist frisiktlinjer i alle veikryss. Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt i en høyde på 0.5 meter over de tilstøtende vegers planum. Terrenget må utformes slik at nødvendig fri sikt blir sikret, og det må ikke plasseres gjenstander, vegetasjon m. v., som kan bli til hinder for nødvendig fri sikt. g. På plankartet er det vist retningsgivende plassering av avkjørsel til veg for hver tomt. Bygningsrådet kan godkjenne j usteringer av avkjørslenes plassering. BYGGEOMRÅDER FOR BOLIGER (B) a. Bolighus kan oppføres med inntil 2 etasjer. Hvor terrenget etter bygningsrådets skjønn ligger til rette for det, kan det for en-etasjes hus tillates irmredet underetasje i samsvar med bestemmelsene i byggeforskriftene. b. Maksimal utnyttingsgrad for hver enkelt tomt skal være 0.2, beregnet etter reglene i byggeforskriftene. c. Boliger, tilhørende garasjer og uthus skal ha saltak og oppføres i tre. d. På plankartet er det vist byggegrenser langs vei. Bolighus skal plasseres innenfor byggegrensene. Bygningsrådet kan tillate at garasj en plasseres nærmere vegen enn byggegrensa, når særlige grunner taler for det, og når dette ikke kommer i konflikt med frisiktsonene. 2

245 e. På plankartet er det vist retningsgivende forslag til plassering og møneretning for bolighuset på hver tomt. Dersom bygningsrådet finner at forholdene ligger til rette for det, kan bygningsrådet tillate en annen huspiassering og møneretning. f. På egen tomt skal det for hver enkelt leilighet avsettes plass for i garasje, samt oppstillingspiass for minst i bil. g. Garasjer skal fortrinnsvis oppføres som tilbygg til bolighuset, og tilpasses dette med hensyn til materialvalg, form og farge. Bygningsrådet kan, hvor forholdene tilsier det, tillate oppført frittliggende garasjer. Garasjen kan bare oppføres i i etasje med grunnfiate ikke over 35 kvm og skal være tilpasset bolighuset, med hensyn til materialvalg, form og farge. Garasjen kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene, oppføres i nabogrense. Garasj enes endelige plassering fastsettes av bygningsrådet. Plassering av garasje skal være vist på situasjonspian som følger byggemeldingen for bolighus, selv om garasjen ikke skal oppføres samtidig med dette. BYGGEOMRÅDET FOR OFFENTLIGE BYGNINGER (0) a. Området skal nyttes til barnehage eller andre offentlige bygninger. b. Bygninger kan oppføres med inntil 2 etasjer. c. Maksimal utnyttingsgrad for området skal være 0.3, beregnet etter reglene i byggeforskriftene. BYGGEOMRÅDET FOR FORRETNING, KONTOR (S) a. Bygningsrådet kan godkjenne anleggenes art, utforming og plassering, og kan nekte å godkjenne virksomheter som vil være til vesentlig ulempe for beboerne i området. b. Bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. c. Maksimal utnyttingsgrad for området skal være 0.3, beregnet etter reglene i byggforskriftene. d. Innenfor forretningsområdet skal det avsettes nødvendig plass for parkering for eiendommens bruk. 3 4

246 5 BYGGEOMRÅDET FOR INDUSTRI (I) a. Bygningsrådet skal godkjenne anleggenes art, utforming og plassering og kan nekte å godkjenne virksomheter som vil være til vesentlig ulempe for beboerne i området. b. Bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. c. Maksimal utnyttingsgrad for området skal være 0.3, beregnet etter reglene i byggeforskriftene. d. Innenfor industriområdet skal det avsettes nødvendig plass for parkering for eiendommenes bruk ; minimum i oppstillingsplass for bil pr. 100 kvm gulvflate. FRIOMRÅDER Mest mulig av vegetasjonen innen friområdene skal søkes bevart. 6

247 II i \ \ \..\ \ i / \N i \ - \ N LL&*1 (f / j! r;a Iid \{ 4:4( N (j v CtA % a \ i r \ r 0 CD \ N CD / / \ N

248 Planbeskrivelse Reguleringsendring for Ordf. Fosshodes v. 2 Arkivsak-dok.: 11/28-1 Dato: Arkivkode: L12&86 Sakstittel: REGULERINGSENDRING FOR ORDF. FOSSHODES V Planens formål Formålet med planen er å omdisponere tomt for offentlig bebyggelse til boligformål. 2. Hovedinnhold Planområdet er ca. 1,6 dekar, og avsettes i sin helhet til boligformål, som tomt for enebolig. Tidligere stadfestede reguleringsbestemmelser skal gjelde også for denne boligtomten. Bestemmelsenes 3, om byggeområde for offentlige bygninger, tas ut. 3. Rammer og retningslinjer Reguleringsplan for Brøttem ble stadfestet Tomta som nå ønskes omregulert, var avsatt til område for offentlige bygninger, og forutsatt utnyttet til barnehage eller andre offentlige bygninger. Kommunestyret behandlet en rapport om barnehageutbygging. Det ble konkludert med at tomta på Brøttem ikke var hensiktsmessig til formålet. I kommuneplanen for , og senere i kommuneplanen for , forutsettes det at kommunestyrets vedtak fra 2002 skal legges til grunn for videre bamehageutbygging, og bl.a. at tidligere regulert barnehagetomt på Brøttem kan omdisponeres til andre formål. I kommunedelplan for Brøttem er tomta vist som framtidig boligtomt. Spørsmål om areal til ulike offentlige og andre fellesformål er tatt opp i arbeidet med ny kommuneplan, som nå er ute på høring. Verken fra arbeidet med planforslaget eller i planens retningslinjer er det gitt føringer som tilsier at tomta er aktuell til offentlige formål. 4. Tidligere innspill, uttalelser Oppstart av planarbeidet ble varslet og kunngjort i juli Det kom inn kun en skriftlig tilbakemelding, fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. De hadde ingen merknader, men henviste til den generelle aktsomhetsplikten i kulturminneloven Virkninger av planen Et viktig spørsmål i saken er om reguleringsendringen fører til at en tomt som er viktig for utvikling av barneahagetilbudet, går tapt. Tomta er i dag ikke aktuell til formålet. Den er for liten, og en stor del av tomta er bratt, kun 1/3 er noenlunde flat. Tidligere vedtak og vurderinger tilsier at det ikke er aktuelt å bygge s sm barnehager. Utviklingen har gått i retning større enheter.

249 Det er i dag og i overskuelig framtid ikke grunnlag for en større barnehage i området. For de fleste som bor i området er det enkelt å bringe og hente barn til barnehager i sentrum og på Tanem på veg til og fra arbeid. Så langt administrasjonen kjenner til, er tomta ikke et viktig lekeareal for barn i området. Boligområdet er relativt romslig, med store grøntareal, selv om bratt terreng setter enkelte begrensninger. Tomta er ca. 1,6 dekar, mens de fleste øvrige tomter i området er rundt 1,0 dekar, noen få er 1,3-1,4 dekar. Det bratte terrenget og byggegrensene mot veg reduserer byggemulighetene vesentlig. Arealet synes for knapt til to tomter. Planforslaget er drøftet med kommunens barnerepresentant.

250 inh, Jår dato: Postboks 200 7tÅl t U 1kr sekebeliandler: Vegard Hagerup Da esref,:11/ &86 Oppgis ved alle henvendelser Vår ref.: I fl I I M.tL.LJ i Poqtrnouak posbnotlekcåjsttk no vegard.hagerupsrfk.no Klæbu kommune TIf73 - LH jfl Enhet for regional utvikling Sør Trøndelag fylkeskommune ErIng Skakkes gate 14 Postboks 2350 Telefaks: Org.nr: KREVTIVE TReNDELJ Trondheim Sluppen Besoksadresse: Postadresse: Telefon: Bank: 8601, Gjenpart:. Fyl kesmannen i Sør-Trøndelag her. Vegard Hagerup L Tore Kiste \j\ \ fagleder \1\(} Med hilsen r \ li Vilkår for eqengodkienning: Ingen. For øvrig har Ser-Trøndelag fylkeskommune ingen merknader til planforslaget, kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Dersom en under opparbeid ingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede Deres oversendelse av 12.01,2011. HØRING Melding om delegert vedtak - reguleringsendring for OrdL Fosshodes v. 2-, ;:. VL.

251 - Besøksadresse:. C. Dahis g KLÆBU Postboks 200 Klæbu kommune t2ol /28 Komrnuna- og beredskapsavdeflng Deres dato Deres ref. Hanne Nordgård O2.2o / SaksbehancHer Innvakistelefon Vk dato Vr ref. (bes oppqitt ved vw) Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag E.ot: postrn9ttakfrnstnq Internett: wiw.fyjkesmannen.no/st Organlsasjonsnummer: * :i. o Barn og unge j..., L T&eraks GI ieen adrnr4strasjnnsstob beredskapsavdehng uwarnsud&in hesevdellng bygdoutvkhng Cvdshn9 Embets og Kommun& 09 Oppekit- 0 Sost1- CX3 Landbruk og M0vern direktør plankaordinator Brit Skjelbred.(eJ) Hanne Nordgrd ) / Med hilsen innsigelse til planen dersom vilkrene ikke imøtekommes. Vi minner om at vitkr for egengodkjenning innebærer at Fylkesmannen har Ingen. Vilkår for egerigodkjenning Ingen merknad. Universell utforming Ingen rnerknad Samfunnssikkerhet Ingen merknad, Miljøvern tngen merknad. Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad, følgende vurdering av planen: Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse, og har Uttalelse til reguleringsplan - detaljplan for Ordfører Fosshodes veg - Ktæbu 27/16 - LI

252 Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Kopi: UniverseH utforming: Svein Horn Buaas tlf Sosial og helse: Harry P.A. van de Water tlf Mfljøvern: Harald Høydal, tif Landbruk: Margrethe H&san, tif Kontaktpersoner: Barn og unge: Åge Pedersen tif Samfùnnssikkerhet: Åge Pedersen tlf