SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/93-5

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/93-5 Videre drift i fjelluttak på Forset øvre, gnr 38/2 - forslag til endring av reguleringsbestemmelser Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsbestemmelser med følgende endringer: Nytt strekpunkt under Driftstider: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Rene masser defineres som naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdien for forurenset grunn. Nytt strekpunkt under Turstier: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. 2. Klæbu kommune oppfordrer Direktoratet for mineralforvaltning til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. 3. Rådmannen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Saksutredning Vedlegg 1. Oversiktskart, målestokk 1: Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak, vedtatt Utslippstillatelse for Forset grustak, Fylkesmannen datert og Driftsplan, Bergvesenet, godkjent Planbeskrivelse, arkivsak-dok.: 09/ Forslag til reguleringsplanbestemmelser, til høring og offentlig ettersyn. 7. Høringsuttalelser. Saksopplysninger Bakgrunn Forset Grus AS søker om fortsatt drift i eksisterende steinbrudd. Uttaket ligger ca. 1 km sør for boligbebyggelsen på Tanem i en åsrygg i foten av Vassfjellet. Område regulert til massetak/steinbrudd er ca. 50 dekar inkludert skogsbilveg. Tillatelse til å drive steinbrudd utløp i følge reguleringsbestemmelsene

2 Formannskapet har gitt dispensasjon til å drive steinbruddet fram til , samtidig som de vedtok å legge forslag til endring av reguleringsbestemmelsene ut til offentlig ettersyn og sende det på høring. Det skal nå tas stilling til om mottatte merknader/uttalelser er relevante, og om de foreslåtte reguleringsbestemmelsene bør endres. Historikk/tidligere vedtak Reguleringsplan med bestemmelser for Forset grustak ble vedtatt I tillegg til prosessen i forbindelse med regulering er saken tidligere grundig vurdert gjennom en omfattende konsekvensanalyse. Dette ble krevd pga. masseuttakets størrelse. I kommunestyrets vedtak av planen, sak 24/5, heter det at driften av steinbruddet skal evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for videre drift, og eventuell reguleringsendring. Bergvesenet har godkjent Driftsplan for massetaket. Det er krav om at planen skal revideres hvert 5. år. Driftsplanen tar hovedsakelig for seg den bergmessige driften i steinbruddet, dvs. snitt som beskriver hvordan driften skal foregå, sikring, skjerming og avsluttende terrengutforming. Fylkesmannen har, i medhold av forurensningsloven, gitt utslippstillatelse for Forset grustak, datert Tillatelsen regulerer driften med hensyn til driftstider, støy, støv, utslipp til vann og andre forhold vedrørende ytre miljø. Driftstidene i utslippstillatelsen er noe innskrenket i brev datert Det er i utslippstillatelsen åpnet for en årsproduksjon på m 3 steinmasser hvert år. Det er gjennomført følgende målinger i nærområdet til steinbruddet i forbindelse med uttslippstillatelsen: (Se planbeskrivelse for detaljer.) Partikkelholdig avrenning i to bekker nedstrøms masseuttaket. Støvnedfall ved Langmo og Kårstad Rystelser ved Kårstad Støy ved Kårstad, gamle Forset skole og ved Tanemsflata. Alle målingene som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Formannskapet behandlet saken sist i møte , sak 62/10, med følgende vedtak: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven, 19-2 og 19-3, midlertidig dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for Forset grustak gnr 38/2, vedtatt Dispensasjonen gjelder utvidelse med ett år, dvs. til , av tillatelse til masseuttak og foredlingsvirksomhet i steinbruddet. Dispensasjonen begrunnes med at det ikke er mulig å behandle en eventuell reguleringsendring innen gjeldende tillatelse opphører Tillatelsen vurderes trukket dersom det blir oppdaget at vilkårene i reguleringsplan med bestemmelser ikke blir fulgt. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven, 12-10, vedtar formannskapet å legge forslag til reguleringsendring for Forset grustak, gnr 38/2, ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget omfatter følgende endringer av reguleringsbestemmelser, vedtatt

3 : - Strekpunkt 3 under punkt 6 Massetak/steinbrudd strykes: Masseuttak og foredlingsvirksomhet kan foregå i steinbruddet i inntil 5 år. - Driftstider endres for at de skal samsvare med utslippstillatelsen: Sprengning er tillatt mandag fredag kl Opplasting og inn- og utkjøring av masser er tillatt mandag - torsdag kl , fredag kl og lørdag kl Opplasting av stein tillates ikke fra fredag kl mandag kl Knusing, sortering, boring med mer er tillatt mandag fredag kl Produksjon av matjord er tillatt mandag fredag kl Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. - Strekpunkt 7 under punkt 6 Massetak/steinbrudd endres: Støy fra virksomheten skal ikke overstige Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442, 2005). - Nytt strekpunkt under punkt 6 Massetak/steinbrudd: Knuseverk for knusing av masser fra steinbruddet skal plasseres i steinbruddet. - Virksomheten ift. regulerings- og driftsplan rapporteres årlig til kommunens kontrollinstans, fra tiltakshaver. Rammer og retningslinjer (Se også planbeskrivelsen) Plan- og bygningsloven (pbl) For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan (pbl 12-14). For mindre endringer kan en forenklet behandling gjennomføres. Foreslått endring må imidlertid vurderes som vesentlig. Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak. Hvis formannskapet avslår forslaget kan avslaget likevel kreves forelagt kommunestyret. (pbl og 12-11) Interkommunale retningslinjer Interkommunale retningslinjer som skal legges til grunn for ressursforvaltning og arealplanlegging i Trondheimsregionen var en del av rapportene Pukk og grus i Trondheimsregionen, datert , utgitt av Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Retningslinjer av betydning for fortsatt uttak i Forset massetak: Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen. Markedet skal vris mot økt bruk av pukk framfor grus, grunnet begrensede grusressurser. Det skal være en klar strategi å satse på få store uttak/utvide eksisterende uttak framfor å åpne nye uttak. Uttakene bør skje så nær markedet som hensynene til eksisterende og framtidig bebyggelse tillater. Dette for å minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Ved nye/utvidede uttak skal det tas hensyn til nærliggende bebyggelse, friluftsinteresser, kulturlandskap, kvartærgeologiske verneverdier, jord- og skogbruk, ras- og kvikkleirefare, dyre- og planteliv og mulige ulemper ved transport.

4 Forurensningsforskriften Kapittel 30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel gjøres gjeldene for eksisterende virksomhet fra 1.januar Dette kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Der utslippstillatelsen har strengere krav gjelder denne. Mineralloven Fra ble ny minerallov gjeldende for blant annet massetak. Det som vil være endret for Forset massetak er at Direktoratet for mineralforvaltning nå har anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Det stilles også krav om at tiltakshaver skal ha driftkonsesjon som skal godkjennes av direktoratet. Kommuneplanen Prinsipper og retningslinjer ved uttak av masser som bør nevnes: Hensynet til bomiljøet skal veie tungt. Det settes begrensninger og stilles krav til utforming og drift. Spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Blant annet må hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase, vurderes nærmere. Driftstider fastsettes ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.v. Hensynet til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, eventuell flytting av turveger m.v. Sammendrag av innspill ved kunngjøring om igangsetting av planendring: Klæbu Idrettsråd De bemerker at adkomsten til fjelluttaket skjærer av tilgangen til nedre del av Vassfjellmarka som brukes som turområde. De mener imidlertid at dette kan løses med kontakt mellom idrettslag og grunneier. Skillingsveien Sameieforening, datert De sier at reguleringsbestemmelsene ser ut til å være godt nok utformet. Sameieforeningen er imidlertid ikke fornøyd med overholdelsen av bestemmelsene. De kritiserer at driftstidene ikke overholdes. Det har videre i perioder vært støvplager i boligområdene på Tanem fra grustaket. Dette gjelder ikke steinbruddet. De mener at det må settes inn tiltak med høyere voller og tilplanting. Det opplyses om at det er tatt ut for mye skog i buffersonen mot Tanem. Det påpekes at ny sti langs Vassfjellfoten fungerer bra, bortsett fra at det er vanskelig å ferdes i nærheten av steinbruddet. En må ferdes igjennom deler av steinbruddet for å benytte seg av skogsvegen. Tiltak bør her utføres. De mener videre at farlige områder/stup bør sikres bedre. Kristine O Stene Hun mener at bosted, her Tulluan nordre, er spesielt eksponert for støy fra steinbruddet. Dette gjør at det er lite attraktivt å oppholde seg i hagen på dagtid. Bruddet påvirker

5 hverdagen vår, bomiljøet vårt og livskvaliteten i negativ retning. Hun ønsker derfor at virksomheten avsluttes. Men hun legger til at hvis driften fortsetter må den være så skånsom som mulig og sette krav til uttakssted, skjerming og driftstider. Hun skriver at skjerming i form av gjeldende krav om en rygg i forkant av bruddet er effektiv for å hindre støy ved Tulluan nordre, men at denne delvis er fjernet. Det bemerkes at driftstidene for masseuttaket ikke er overholdt. Det legges til at det ved sprengning er mottatt varsel. Ovenfornevnte innspill ble vurdert ved 1. gangs behandling i formannskapet. Gjennomgang av uttalelser Følgende har sendt uttalelse: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Direktoratet for mineralforvaltning, datert Statens vegvesen, datert Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter, datert Peder Tulluan og Kristine O Stene, datert Sør-Trøndelag fylkeskommune De har ingen merknader til planforslaget. For lettere å referere til bestemmelsene bør disse nummereres. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag De har ingen merknader til planforslaget. 3. Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknader til reguleringsbestemmelsene. Deres tilsyn med bruddriften viser at uttaket i steinressursene nå foregår på en tilfredsstillende måte. 4. Statens vegvesen De har ingen merknader til reguleringsendringen. 5. Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter Samarbeidsutvalget har følgende merknader: Endring av driftsperiode: Det bør i reguleringsbestemmelsene settes krav om gjennomgang av hele driften hvert 5.år, da med eventuell driftsstans. Driftstider: Nabolaget har observert at driftstiden ikke overholdes. Denne bør kontrolleres av kommunen med visse mellomrom. Plassering av knuseverk: Ved flytting av knuseverket bør det bli foretatt nye støy- og støvmålinger ved skolen og boligområdet rundt, ved full drift og ugunstig vindretning. Trafikk: Permanent drift vil føre til økt trafikk av tunge kjøretøy. Trafikkforholdene forbi Tanem er risikofylt. Det kjøres også for fort og med for stor last. Friluftshensyn: De ber kommunen om å sikre at hensynet til allmennhetens bruk og ferdsel i området ivaretas. Tiltakshaver får ros for det arbeidet som er nedlagt fram til i dag, for å legge til rette for bruk av området.

6 6. Peder Tulluan og Kristine O Stene De mener at bosted, Tulluan nordre, er spesielt eksponert for ulempene fra steinbruddet. Dette pga. nærhet til bruddet, manglende skjerming og uforming av boligtunet. Avstanden til bruddet er meter. Støy- og støvmålingene er foretatt på naboeiendommen Kårstad som ligger nært ved. De har følgende innspill til reguleringsplanen(sammendrag): Støy: -Driftstidene må ikke utvides! De bør tvert imot begrenses, ikke minst ettermiddag/kveld -Drift bør unngås i høytider (mellomjula, den stille uke ) og dessuten minst en uke fri for aktivitet i fellesferien om sommeren -Driftstidene må respekteres og etterleves! -Knuseverket må plasseres mer skjermet, nede i bruddet med god skjerming mot øst -Innbygging av knuseverket må vurderes, slik Franzefoss AS har gjort i Skjøla Støv: -Bedre tiltak for å hindre støvflukt, bla ved vanning Landskap: - Såret i lia må kamufleres beste mulig visuelt -Det må ikke tas ut stein på enda høyere kote enn dagens uttak Sprenging: -Fortsatt viktig med varslingsmulighet ved sprenging -Det bør ikke sprenges ut for stort volum pr gang Annet: -Det må tilrettelegges en attraktiv og tilgjengelig sti forbi bruddet -Gyldighetsperioden på reguleringsplana må settes til maks 10 år -Årlig uttaksvolum må ikke økes -Viktig med jevnlige målinger av støy, støv, rystelser, avrenning etc. -Vurdere andre avbøtende tiltak. F eks støyisolering av mest utsatte boliger? Vurdering Steinforekomsten i Forset massetak er i pukkdatabasen ved NGU (Norges geologiske undersøkelse) definert som viktig pukkforekomst. Kvalitetsmessig er steinmaterialet mest egnet til kommunalvare pukk, dvs. til formål der det ikke settes spesielle krav til de materialtekniske egenskapene. Den representerer et viktig byggeråstoff for kommunen og regionen. Ifølge NGU forbruker hver nordmann i snitt 10 tonn (lite lastebillass) sand/grus/pukk i året (NGU). Det er imidlertid ofte utfordringer knyttet til masseuttak. Dette gjelder også Forset massetak. En eventuell videre drift av steinbruddet skal nå evalueres med grunnlag i måleresultater og erfaringer for øvrig. Evalueringen skal danne grunnlag for vurdering av muligheten for videre drift, og eventuell reguleringsendring. (kommunestyresak 24/5) Rådmannen mener at saken her er evaluert gjennom de målinger som er gjennomført for støy, støv, rystelser og avrenning, gjennom merknadene som er kommet fram ved høringen og ellers klager fra naboer og informasjon fra tiltakshaver. Ifølge de interkommunale retningslinjene er det en fordel at forbruket vris mot pukk framfor grus, som det vil være en knapphet på etter hvert. Bruddet er videre lokalisert nært markedet og vil således minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. Det er viktig at

7 kommunen er selvforsynt med sand/grus/pukk. Alle målinger som er gjort tilfredsstiller betingelsene gitt av Fylkesmannen i bedriftens utslippstillatelse. Vi har imidlertid fått innspill og merknader fra naboer på negative virkninger fra driften i steinbruddet. Disse må veies opp mot fordelene med fortsatt drift i steinbruddet, eventuelt føre til at det kreves ytterligere innskjerpinger i reguleringsbestemmelsene. Støy og støv Et eget kapittel 30 i forurensningsforskriften som tar for seg forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel er trådt i kraft for eksisterende massetak fra Det bør derfor vises til dette kapittelet i reguleringsbestemmelsene mht støy og støv. Dette ble gjort i bestemmelsene som ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det gjøres oppmerksom på at det i formannskapssak 62/10 ble vedtatt at ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skulle erstatte eldre retningslinje i bestemmelsene. Dette vil være unødvendig. Driftstider: En måte å begrense støy på har vært å begrense tiden for drift i massetaket. De mest støyende aktiviteter som knusing, sortering og opplasting av steinmasser har i reguleringsbestemmelsene og utslippstillatelsen strengere begrensninger enn inn- og utkjøring. Beboerne på Tulluan nordre mener at driftstidene ikke må utvides, men helst begrenses på ettermiddager. Tiltakshaver har hatt et ønske om å endre mulighetene for opplasting og utkjøring av masser fra kl til kl Årsaken er at arbeidet på byggplassene starter kl. 7.00, og at massene da bør være levert. Det skal nevnes at ønske om endring av driftstid ikke er nevnt i tiltakshavers søknad om fortsatt drift, men er ytret muntlig. En eventuell endring av driftstid bør først tas opp med fylkesmannen gjennom utslippstillatelsen. Det vil være strengeste driftstider som gjelder hvis tidene er ulike i utslippstillatelse og reguleringsbestemmelser. En utvidelse av driftstidene vil også endre samlet støy i massetaket, og om støykrav ifølge forskriften blir overholdt må således beregnes på nytt. En innskjerping av driftstider på ettermiddagen vil da være rimelig. Driftstiden er i forslaget til reguleringsbestemmelser som er sendt på høring foreslått endret til kl. 7.00, som er likt dagens utslippstillatelse. For at det ikke skal bli forvirring med hvilke driftstider som gjelder, foreslår rådmannen at driftstider i reguleringsplanen er lik de i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Rådmannen anbefaler ikke å innskjerpe driftstidene ytterligere. Det skal bemerkes at en vesentlig endring av utslippstillatelsen vil bli sendt på høring til kommunen og naboer for eventuell uttalelse. Dette bør i tilfelle følges opp med tilsvarende endringer i reguleringsbestemmelsene. Både beboerne på Tulluan nordre og Samarbeidsutvalget ved Tanem skole sier at drift foregår utover tillatte tider. Dette har også kommet fram gjennom tidligere klager. Kontrollen med at gjeldende plan og tillatelser følges, bør skjerpes da dette er uheldig. Endring i reguleringsbestemmelsene er likevel ingen løsning. Både fylkesmannen og kommunen er ansvarlig for kontroll. Fylkesmannen har ansvar for oppfølging med eventuelle pålegg og gebyr etter forurensningsloven. Kommunen har anledning til å gi sanksjoner med hjemmel i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften.

8 Til orientering skal nevnes at regelverket for ulovlighetsoppfølging i plan- og bygningsloven er nytt, og innebærer blant annet følgende: Plan- og bygningslovens 32-3 og 32-5 gir hjemmel til å gi pålegg og tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg Lovens 32-8 gir hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr o Overtredelsesgebyr kan ilegges for eksempel til den som utfører tiltak som er strid med loven eller bestemmelser som er gitt i medhold av loven. o Den ansvarlige skal varsles og gis anledning til å uttale seg før gebyr vedtas. Lovens forutsetter bl.a. at sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten, og dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må sanksjonene samordnes Byggesaksforskriften kap. 16 inneholder ganske detaljerte bestemmelser om overtredelsesgebyrenes størrelse og utmåling. o Forskriftens 16-1 bokstav a gir hjemmel til å ilegge den som utfører tiltak uten nødvendig tillatelse gebyr på inntil henholdsvis kr , kr og kr , avhengig av alvorlighetsgrad o Det kan ilegges høyere gebyr ved særlig alvorlige overtredelser o Forskriftens 16-2 forutsetter at det ved vurdering av gebyrets størrelse kan legges vekt på om pålegg er fulgt, om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med aktuelle krav, om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst m.m. Rådmannen har økt fokus på ulovlighetsoppfølging og vil påse at regelverkets muligheter til sanksjonering blir benyttet. Det har imidlertid vist seg at det kan være behov for kjøring av masse utover tillatte driftstider. Slike forhold kan være strøing av glatte veger før arbeidsreiser starter, vegbrudd eller andre liknende forhold. Rådmannen vil foreslå at det åpnes for utvidet driftstid i slike tilfeller. Det skal nevnes at det er åpnet for dette i utslippstillatelsen. Både Skjøla pukkverk og Lia pukkverk i Trondheim kommune har åpning for utvidet driftstid i slike tilfeller. Som nytt punkt under driftstider foreslås: Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom denne driftstiden når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal da varsles så raskt det lar seg gjøre. Knuseverk: Knuseverket er etter hvert plassert høyt oppe i steinbruddet da uttak nå skjer fra toppen av bruddet for så å arbeide seg nedover. Dette er driftsmessige krav etter tilsyn fra Direktoratet for mineralforvaltning. Masser blir sprengt fra toppen av bruddet, og knusing utføres på platået nedenfor slik at det ikke skal være behov for ekstra kjøring av massene. Dette medfører at knuseverket må flyttes med visse mellomrom. Merknader mht økt støy og støv pga plassering av knuseverk høyere oppe i terrenget er mottatt fra både beboerne på Tulluan nordre og fra Samarbeidsutvalget ved Tanem skole. En slik plassering av knuseverket er ikke i samsvar med utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Verken støy- eller støvmålinger, eventuelt beregninger, er gjennomført for denne lokaliseringen. Det vil være muligheter for å skjerme knuseverket bedre hvis det viser seg at støy- og støvkravene ikke overholdes. Dette må følges opp av fylkesmannen, som foreløpig er muntlig informert.

9 Det skal bemerkes at støy fra steinbruddet vil avta når en har sprengt seg nedover i steinbruddet, slik at blant annet knuseverket blir mer skjermet av fjellskråningene. Buffersone mot Tanem: Skog er tatt ut på naboeiendommen til Forset øvre. Det har ført til økt støvflukt fra og innsyn til masseuttaket fra Tanem. Gjennom plan for avslutning av oppfyllingsområdet sør for Tanem skole er det satt krav om en forlengelse, med bredde 50 m, av eksisterende buffersone regulert på Forset øvre mot Langmo. Når denne vokser til, mener vi at dette vil skjerme noe mot innsyn og støvflukt. Skogskjerming vil ikke ha noen vesentlig virkning for å hindre støy. Landskap Beboerne på Tulluan nordre kommer med merknader til såret i lia og ber om at dette kamufleres. Det skal bemerkes at steinbruddet har vært i oppstartfasen, der det legges til rette for drift ved at overflatenært fjell, av mindre god kvalitet, er blitt fjernet. Etter hvert som uttaket kommer lengre ned i terrenget vil ferdig uttatt område bli istandsatt og tilplantet. Det er lagt inn krav i gjeldende bestemmelsene om at etter hvert som et område i steinbruddet er ferdig utdrevet, skal det istandsettes. Det enkelte delområde skal være ferdig pallert og tilsådd/beplantet senest 2 år etter at det er ferdig utdrevet. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig for å følge opp driften i steinbruddet. Dette skjer gjennom driftsplanen, som skal revideres hvert 5. år, og gjennom tilsyn. Planen vil angi etappevise oppdelinger av driften, uttaksretning, skråningsvinkler, pallehøyder, driftsveger osv. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om at driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning i samråd med kommunen. Den nye mineralloven gir Direktoratet for mineralforvaltning anledning til å pålegge virksomheten å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av oppryddings- og sikringstiltak. Da dette ikke er et krav i loven vil rådmannen foreslå at kommunen oppfordrer direktoratet til å pålegge Forset Grus AS å stille økonomisk sikkerhet. Det skal nevnes at ifølge Ingunn Kjølle ved Direktoratet for mineralforvaltning, vil deres praksis være at dette alltid kreves. Friluftsliv Tiltakshaver får ros fra Samarbeidsutvalget ved Tanem oppvekstsenter for arbeidet som er nedlagt for tilrettelegging for allmennheten. Samarbeidsutvalget og beboerne på Tulluan nordre er imidlertid bekymret for om dette blir ivaretatt framover. Rådmannen kan være enig i at stien forbi steinbruddet er blitt mindre attraktiv. Som nytt punkt under Turstier foreslås: Krysningsområdet mellom tursti og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turstien skal gis et mest mulig grønt preg. Trafikk Samarbeidsutvalget mener at permanent drift vil øke trafikk av tunge kjøretøy, og viser til risikofylt trafikk forbi Tanem. Hovedmengden av transport fra Forset massetak går i dag nordover fylkesveg 704 forbi bebyggelsene på Tanem og over Skjøla. Det skal nevnes at fylkesmannen i sin utslippstillatelse har satt begrensning på hvor mye stein som tillates utkjørt pr. år til m 3. Dette utgjør anslagsvis i gjennomsnitt rundt 7-10 billass pr. arbeidsdag. I forbindelse med større/intensive leveranser kan det bli større trafikk. Da det er satt begrensning i uttak av masse kan vi ikke se at trafikken vil øke ved permanent drift i steinbruddet hvis krav ikke brytes. Farlig kjøring er for øvrig en politisak.

10 Rene masser Ifølge reguleringsbestemmelsene tillates steinbruddet oppfylt med rene masser. Definisjonen av rene masser er innskjerpet og bør således oppdateres i reguleringsbestemmelsene til naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire hvor innholdet av forurensende stoffer er under normverdier for forurenset grunn.(forurensningsforskriften kapittel 2 vedlegg 1.) Annet Rådmannen ønsker ikke å foreslå en ny tidsbegrensning for drift i steinbruddet. Tiltakshaver bør ha forutsigbarhet mht plan for driften. Det skal imidlertid nevnes at kommunen i utgangspunktet kan ta reguleringsplanen opp til ny vurdering når de måtte ønske. Tiltakshaver har for øvrig signalisert at han ønsker å se på reguleringsplanen på nytt for revidering i henhold til nye behov. Rådmannen foreslår at administrasjonen gis myndighet til å endre oppsett og nummerering av bestemmelsene, slik at disse skal være lettere å referere til. Det vises her til merknad fra fylkeskommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser En tillatelse til fortsatt drift i masseuttaket vil ikke ha endrede økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen i negativ betydning.