LNG-anlegget i Risavika

Transkript

1 LNG-anlegget i Risavika Kommentarer og synspunkter fra risikoanalytikere, bedriftsnaboer, brannvesen og beboere i Tananger Britt-Marie Drottz-Sjöberg Risk psychology, Environment & Safety, RIPENSA NTNU November 2008

2 Forord Dette er en av flera rapporter innen SINTEF/NTNU arbeidet for å sammenstille synpunkter og bidra til et dypere bilde av risikosituasjonen relatert til LNG-anlegget i Risavika, Sola kommune. Denne rapporten tar kun høyde for synspunkter fra de gruppediskusjonene som ble gjennomført i april 2008 med hensikt å fordype forståelsen av den uro, debatt og kritikk som er relatert til planleggingen og introduksjonen av anlegget. Det understrekes at rapporten ikke har til hensikt å gi et fullstendig bilde av f. eks. historiske, sosiale eller faglige forhold, men fokuserer på de synspunkter og kommentarer som har kommet fram i dialoggruppene. Forfatter har prøvet at återgi det som sagts i diskusjonerne uten at ta bort eller legge til, og uten at ha synspunkter på om det som ble sagt er riktig eller misstolket. Rapporten skal ses som en sammenstilling. Stor takk til alle som har deltatt i gruppediskusjonene! Takk ogå for bruk av lokaler, for biltransport og for åpenhjertighet og varme. Ikke minst takk for tålmodighet når det gjelder ferdigstillelse av rapporten. Det er min forhåpning at de synspunktene som har kommet fram i åpenhet og med stort engasjement skal komme til nytte i framtidige analyser og informasjonsarbeid. Trondheim november 2008 Britt-Marie Drottz Sjøberg

3 Innhold 1. Innledning Sammendrag Innledende kommentarer fra gruppene Prosess, offentlig informasjon, debatt og 3e part Risikoanalyse Beredskap og sikkerhetstiltak Ønsker og krav

4 1. Innledning I Risavika i Sola kommune bygger nå Lyse et LNG anlegg for nedkjøling og lagring av naturgass fra Nordsjøen. Nedkjølt naturgass (LNG) skal distribueres ved hjelp av skip og lastebiler. Flere naboer og personer som arbeider i Risavika har uttrykt en usikkerhet med hensyn til om sikkerheten ved anlegget er tilstrekkelig ivaretatt. Det har også vært en heftig debatt i media i Stavangerregionen om LNG-fabrikken, og personer fra sikkerhetsmiljøet ved Universitetet i Stavanger har markert seg sterkt i denne saken. Lyse har gjennomført risikoanalyser for å beskrive risikobildet knyttet til anlegget. Disse analysene har vært grunnlag for godkjenningsprosesser både av DSB og Sola kommune. Diskusjonen om risiko er utfordrende, og Lyse har derfor engasjert SINTEF til å bistå i den videre prosessen med risikokommunikasjon. SINTEF sitt arbeid har vært todelt. Den første delen av arbeidet som dokumenteres i denne rapporten er resultatene fra dialogprosesser som har vært gjennomført. Den andre delen av arbeidet SINTEF gjør er å bistå Lyse i diskusjonen om kvalitet av gjennomførte risikoanalyser, behov for nye analyser, og hvordan risikobildet kan formidles for personer som ikke har risikofaglig bakgrunn. Dette arbeidet vil formidles i en egen rapport. På SINTEF sin hjemmeside ( finnes mer informasjon om prosjektet. SINTEF sitt arbeid startet i april, og vil avsluttes i løpet av SINTEF har engasjert fagpersoner ved NTNU til å utføre arbeidet. Denne rapporten gir innledningsvis en oppsummering av generelle utfordringer mht kommunikasjon og dialog om risiko i forbindelse med etablernig av ny industriell virksomhet. Det finnes ingen fasit oppskrift for hvordan man skal lykkes på dette området, men i forskningslitteraturen finner man mange eksempler på det motsatte. Så hvis man vil misslykkes totalt i en utviklingsprosess for å få aksept for etablering av en industri, kan man anvende følgende fremgangsmåte: gi ikke informasjon i forkant om idéer, byggeplaner og prosess til allmennheten sørg for at beslutningsprosesser ikke er transparente, slik at informasjon om når beslutninger skal fattes eller hvem som er ansvarlige for disse er utilgjengelige eller utydelige sørg for at den politiske beslutningsprosessen skjer før offentlig debatt sørg for at den første informasjonen når ut til allmennheten og beboere gjennom media som vektlegger at det ikke finnes noen risiki ved anlegget unngå tidig kontakt med de mest berørte gruppene unngå altfor kreative worst-case scenarioer sørg for at detaljplanlegging og risikoanalyser ikke er offentlig tilgjengelig imøtegå de som har spørsmål som om de er totalt kunnskapsløse og uten mulighet til å sette seg inn i saken sørg for å ikke svare på spørsmål via telefon, e-post eller brev unngå å imøtegå rykter om mulighet for store ulykker eller om f. eks utbygningsplaner generelt sett,hold kortene veldig tett til brystet! Forfatteren av denne rapporten tar ikke stilling til i hviken grad Lyse har fulgt denne fremgangsmåten som litteraturen advarer mot. Det er også lite sannsynlig at beslutningstakere eller entrepenører ønsker å følge fremgangsmåten som vist ovenfor. Ikke desto mindre kan ensidig fokusering på egen intern virksomhet, eller ulike unndragelser når det gjelder effekt av egen planlagt virksomhet i en større samfunnsmessig sammenheng, føre til at en eller flere av ovennevnte punkter i noen anledninger realiseres. Hvis dette skulle skje, er det viktigt at man snarest mulig gjør rede for at utviklingen ikke er i samsvar med virksomhetens egne intensjoner, for snarest mulig å ordne opp i den utilfredsstillende situasjonen. Hvis ikke, kan det oppstå en 3

5 dyptgående og akselrerende tillitskrise der sosiale og psykologiske krefter overskygger muligheten for en rasjonell dialog om f. eks samfunnsinteresser, sikkerhet og beste tilgjengelige løsninger. Denne rapporten presenterer sammendrag av synspunkter og kommentarer fra fire diskusjonsgrupper i tilknytning til LNG-anlegget i Risavika, Sola kommune. De fire gruppene omfatter eksperter innenfor risikoanalyser, personer fra nabobedrifter i havneområdet, beboere i Tananger og personell fra Brannvesenet. Det innsamlede materialet som er basert på diskusjoner kunne ha vært grunnlag for en hel bok, men dette har ikke vært formålet med arbeidet. I stedet for en utførlig redegjøring av historisk utvikling, aktuell situasjon og alle tenkbare vinklinger av LNGanlegget i Risavika, så inneholder rapporten kun synspunkter fra mennesker, som mer eller mindre tilfeldig har blir ført sammen i de fire nevnte gruppene for å diskutere hva man reagerer på og hvordan man ser på situasjonen omkring det planlagte anlegget med nedkjølt naturgass. Oppdraget var å sammenfatte synspunkter fra personer som allerede hadde tatt kontakt for å få mer informasjon og å involvere andre personer som av ulike grunner kunne tenkes å ha interesse av å gi sine synspunkter om det planlagte LGN-anlegget. Arbeidet med gruppediskusjonene ble gjennomført i slutten av april 2008, basert på et oppdrag fra Lyse energi AS til SINTEF/NTNU. Hensikten med diskusjonene var å få fram alle synspunkter som deltakerne hadde om LNG-anlegget, og risiko- og sikkerhetsaspekter i denne sammenhengen, for på dette grunnlag strukturere materialet slik at svakheter og mangler kom tydeligere frem. Denne rapporten tar ikke opp hendelser etter april Arbeidsmåten har vært å samle et mindre antall personer i grupper til en åpen diskusjon. Gruppene ble utformet på grunnlag av sentrale interesser eller aktører, og i denne sammenhengen er dette personer som er eksperter innenfor feltet risikoanalyser, personer som arbeider i havneområdet og innenfor beredskaps- og utrykningsarbeid, samt beboere i nærområdet. Gruppene var ikke så homogene som de kanskje kan fremstå som, og de personene som deltok var ikke nødvendigvis bekjente i forkant av gruppediskusjonene. Struktureringen av dialoggruppene og fokuset for diskusjonene var basert på en kort presentasjonsrunde der deltakerne også beskrev hva de mente er viktig å få belyst. Deretter fortsatte diskusjonene omkring de temaene som ble tatt opp, og med fokus på å få fram så detaljert eller nyanserte opplysninger som mulig av det som ble beskrevet som problematisk. Gruppediskusjonene, som ble spilt inn på bånd, pågikk fra cirka to timer opp til drøyt tre timer. Det innsamlede materialet har senere blitt gjennomgått og bearbeidet språklig. Den produserte rapporten går til oppdragsgiver og resultatene kan også bli presentert på møter og konferanser. Vi vil i denne sammenheng kort kommentere årsaken til at denne rapporten, dessverre har blitt forsinket, slik at det ikke oppstår noen misforståelser. Generelt kan arbeidet med å sammenfatte fire gruppediskusjoner beregnes å ligge innenfor en tidsramme på noen uker. Det har imidlertid vist seg at kombinasjonen av mange ulike typer spesialkompetanse blant personene som deltok i diskusjonene, kombinert med høy grad av kompleksitet i problematikken, har krevd svært mye lengre tid enn det som ble beregnet ved oppstart av arbeidet 1. Disse omstendighetene, og hensynet til at enkeltindivider ikke skal kunne identifiseres, har også ført til at sluttrapporten har blitt utformet helt annerledes enn planlagt. Innledningsvis ble innholdet i diskusjonene sammenfattet på en veldig detaljert måte, i en tilnærmet transkribert form. Dette førte til at det kunne være mulig å 1 I tillegg kommer oversettingsarbeid, og etter ferieavvikling også annet arbeid, noe som har stilt høyere krav til koordinering enn normalt. Stort takk til Tone Aasen og Marit Christensen ved RIPENSA, Psykologisk institutt, NTNU, for godt arbeid. 4

6 indentifisere enkeltpersoner, spesielt av de som er mer familiære med problemområdet. Detta var ett resultat som ikke var ønskelig. Neste trinn ble derfor å reorganisere materialet, slik at det grunnleggende innholdet kom mer tydelig fram, men på bekostning av sammenheng og f. eks argumentasjonsrekkefølge fra de enkelte deltakerne. Presentasjonen av resultatene er nå inndelt i fem delar: 1) innledende kommentarer fra deltakerne i gruppene, 2) synspunkter omkring prosess, offentlig informasjon, debatt og tredje part, 3) synspunkter omkring risikoanalysen, 4) beredskap og sikkerhetstiltak og 5) ønsker og krav. Hvert avsnitt innledes med en rekke punkter som har til hensikt å gi en oversikt over innholdet. Deretter følger presentasjonen av det som blir sagt i gruppediskusjonene, og det er ofte valgt å gjengi det muntlige språket meget nært, men de ulike utsagn som finnes under aktuelle tema er hentet fra alle fire gruppene. Det finnes mange direkte sitat 2 fra deltakerne og sammendragene som presenteres av det som har blitt sagt har forhåpentligvis lyktes i å fange opp meningsinnhold og poeng på en korrekt måte 3 selv om det som uttrykkes er tatt fra sitt opprinnelige sammenheng og selv om ikke teksten angir hvem som uttaler seg. Begrunnelsen for dette opplegget er at diskusjonsinnholdet er såpass fortettet og informasjonsrikt at en mer oversiktlig sammenfatning ikke skulle kunne gi materialet rettferdighet med tanke på å formiddle den ofte meget gode ordleggingen og det sterke engasjementet blant deltakerne. Med denne formen for presentasjon håper vi likevel at deltakerene kjenner igjen det de ønsket å formidle. Avslutningsvis fremheves det at rapporten er en redegjørelse for det som diskuteres i gruppene, og derfor har den ikke til hensikt å gi en endelig, korrekt eller et fullstendig bilde. Det kan også være nødvendig å kommentere det faktum at det er flere sentrale grupper som ikke har deltatt i diskusjonene. Blant disse er DSB, som ikke fikk tilbudet om å delta i dette prosjektet, men som har tilgjengelig informasjon på 4. Andre grupper som også kunne ha bidratt til å komplementere bildet er f. eks. politisk ledelse fra de involverte kommunene, andre myndigheter, og bedrifter virksomme innenfor transportområdet, og ikke minst Lyse energi ( Leseren må være oppmerksom på at denne rapporten ikke gir et helhetsbilde. 2 Anførselstegn brukes ved direkte gjengivelse av det deltakerne har sagt. Disse utsagnene kan imidlertid være språkjustert, slik at talespråket har fått en mer formell form, f. eks. ved uavsluttede setninger, eller at det som har vært altfor utydelig på båndopptaket, ikke blitt tatt med, eller at stavingen eller meningsinnholdet av visse ord eller utsagn kan ha blitt endret for å øke lesbarheten. Disse språklige korreksjonene skal forhåpentligvis ikke ha bidratt til å endre noe av meningsinnholdet. Sitatene er iblant lange og gjengir hva en person har sagt, for på denne måten å gi et så godt bilde som mulig av sammenhengen. På tilsvarende måte skal presentasjonen av hva som blir sagt, og som gjenfinnes i sammenfattet form, forhåpentligvis ha fanget opp de sentrale ideene og synspunktene, uten å ha endret innholdet i det personen hadde til hensikt og si. 3 Det finnes derimot visse problemer med lydkvaliteten på innspillingene som innebærer at visse innlegg ikke har kunnet blitt tatt med. 4 Se også LNG-prosjektet Myndighetstillatelser. 5

7 2. Sammendrag Det følgende materialet i rapporten er inndelt i fem hovedtemaer: 1) innledende kommentarer, 2) synspunkter omkring prosess, offentlig informasjon, debatt og tredje part, 3) synspunkter omkring risikoanalysen, 4) beredskap og sikkerhetstiltak og 5) ønsker og krav. De ulike diskusjonsgruppene hadde ulik motivasjon når det gjaldt eget engasjement og ulik vektlegging av det de mente var viktige aspekter i relasjon til LNG-anleggets introduksjon i Risavika. Dette var forventet og gruppene hadde blitt invitert for å bidra med ulike vinklinger. Av større interesse er derfor de likheter som finnes i materialet. Samtlige gruppediskusjoner har utviklet seg over hele det tematiske feltet, og synspunktene inkluderer svært konkrete detaljer fra risikoanalysen til meget abstrakte synspunkter av allmenn samfunnsinteresse, som f. eks. ansvarsforhold og koordineringsproblematikk. Detaljert argumentasjon omkring disse temaene finnes i teksten, så detta sammandrag fokuserar kun på risikoanalyse og prosessaspekter, samtidig som det gjøres et forsøk på å gi en oversiktelig sammenstilling av resonnementene i en figur. Risikoanalyse. Et aspekt ved de synspunktene som ble lagt frem var relatert til havneanleggets sammensetning av virksomheter. Passasjerterminal, containervirksomhet, annen bedriftsvirksomhet i nærområdet, skips- og båttrafikk har i likhet med LNG-anlegget blitt godkjent som havnevirksomhet. Det ble lagt frem synspunkter i diskusjonene der man mente at enkelte av disse virksomhetene kan anses som uforenlige med hverandre, i lys av at ulykker kan inntreffe. Deltakerne ønsket å vite hvorfor analyser er basert på et utslipp av 2,5 tonn LNG, og hvorfor man ikke beregner og viser også til store utslipp, f. eks. på grunn av kabelbrudd eller andre årsaker for utslipp fra skip og tankbiler, osv. Deltakerne var irritert over at Lyse henviste til null fare for naboer for større utslipp. De understreket at spesielt konsekvensene av større utslipp, må opp på bordet og diskuteres, deretter kan man studere sannsynlighetene. Hoveddelen av Advanticarapporten 5 fokuserer på små hendelser, men mot slutten av rapporten inkluderes worstcase scenarioer. Deltakerne ønsket informasjon om hva som skulle kunne skje, selv om det ikke er sannsynlig. Scenarioer skulle f eks. kunne inkludere tankbiltrafikk og transportveier i nærheten av skoler eller annen bebyggelse, osv. Spesielt ble betydningen av at i analysen vurdere muligheten for dominoeffekter, eller scenarioer der det ene gir det andre, understreket. Storskalaforsøk eller beredskapsøvinger ble også etterspurt. Dette aspektet omfattet kritikk av risikoanalysen, som gjaldt både synspunkter ved valg av scenarioer (f. eks. at passasjerterminalen ikke var synliggjort i analysen) og synspunktene om at man ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til tredjepart. Problematikken var også koblet til planleggings- og beslutningsprosesser, og mangel på oversikt og koordinering av et helhetlig bilde. Et sentralt synspunkt i diskusjonen våren 2008 var at utgangspunktet for risikoanalysen 6 var for snever ettersom den gikk ut fra anlegget som arbeidsplass, på basis av internkontrollprinsippet. Dette innebar en begrensning i valg av scenarioer og mangelfullt fokus på eventuell påvirkning på tredje part i det omkringliggende området med bebyggelse, skipsfart og ansatte i andre virksomheter. Enkelte mente at analysen inneholdt en sammenblanding av ALARP-prinsippene som gjelder for eksisterende anlegg, og akseptkriterier for tredjepart. Rapporten kunne inkludert begrunnelser for å ikke ta opp visse scenarioer, faktorer eller forhold. Det har vært fremholdt at 5 Advanticarapporten var den første risikoanalysen som kvantifiserte risiko for tredjepart både i form av individrisiko og storulykkesrisiko. Advanticarapporten var grunnlag for DSB sin godkjenning av anlegget i desember Senere er denne analysen oppdatert av Linde (høst 2008). 6 Kritikken var rettet mot at de første risikoanalysene (før Advanticarapporten) ikke hadde tilstrekkelig fokus på tredjepart, men fokuserte på risikoen ved anlegget, dvs det er snakk om forhold tilbake i 2005/

8 forsikringsselskaper gjør sine bedømninger på basis av kvalitet på arbeid og internasjonale regler. Sikkerhet og attraktivitet framholdes i diskusjonene og f. eks. kan ikke fartøy anløpe havna dersom sikkerheten ikke kan garanteres. Det er ca 100 ansatte på ferjeterminalen og det finnes andre bedrifter i området. Disse og havnearbeiderne er de viktigste gruppene. LNG-bygningen er konstruert med 200 mbar trykk (designkrav) og det er ikke så mange andre bygninger som klarer dette kravet dersom noe alvorlig skulle skje. I gruppediskusjonen kom det fram at utgangspunktet i stedet skulle vært basert på storulykkeforskriften, samt at denne mangelen på bestillerkompetanse innebar en skjevhet i risikoanalysens fokus, som i neste rekke har påført den generelle prosessen mistillit. Ytterligere et sentralt synspunkt, relatert til ovennevnte, var at spredningsanalysene ble ansett som mangelfulle. Man savnet spredningsmodeller ved ulykker av ulik størrelse, analyser av effekter av utslipp av ulik type gass under ulike værforhold og andre forhold omkring anlegget. Man ønsket også mer informasjon om hva som skulle kunne skje i disse sammenhengene, alt fra småhendelser till katastrofescenarioer. Det var også interesse for å kunne besvare spørsmål om langtids helseeffekter i forhold til LNG. Det ble påpekt at gass er noe annet enn olje, at man er mindre kjent med et gassanlegg og at det derfor finnes stor interesse for å få informasjon om, og analyser av, hva som skulle kunne skje. Selv om ikke nødvendigvis deltakerne anså LNG-håndtering som et helt nytt fenomen, så var størrelsen på eventuelle hendelser et aspekt som man ikke kjente seg komfortabel med. Enkelte var mer bekymret for tunge gasser enn de som stiger rett opp i luften, og de ønsket at man ytterligere belyser risiko ved lasting og transport. Dette hang delvis sammen med usikkerhet om de fysikalske forholdene som styrer effektene av eventuelle gassutslipp, f. eks. deres sammensetning, interaksjon med forholdene rundt, spredningshastighet og retning, størrelse på utslipp, når de oppdages, og om, eller når, de kan antennes. Hvis noe skulle skje, så kan ferjeterminalen være den største utfordringen og det er behov for å diskutere forhold omkring terminalen, f. eks. ved evakuering av passasjerene. Det er mange andre virksomheter i området, f. eks. en containerterminal, ulike bedrifter og et friluftsområde i nærheten. Hendelser skulle kunne omfatte, mer eller mindre utviklede branner. Terrortrusler beskrives som det alvorligste. Deltakerne manglet også informasjon om oppfølging av tidligere feil (egne eller innenfor bransjen) som kunne ha blitt utviklet i sammenheng med risikoanalysen, og de betonte vedlikeholdsaspektet. Materialet skulle også kunne inneholdt kommentarer om forventet framtidsutvikling hadde betydning for analysene og de presenterte resultatene. Diskusjonene berørte muligheten for fremtidige utbygginger og kapasitetsforandringer. Det ble også pekt på hva som må planlegges dersom noe skjer, og hvordan man skal håndtere analyser på minst to nivåer, dvs. både innhold i risikoanalyser og rammebetingelser. Sammenstillt pekte gruppedeltakerne på mangler og ønskede forbedringer i forhold til risikoanalysen. Man mente f. eks: at man kunne synliggjort flere scenarioer og mulige hendelser, samt gitt informasjon om håndtering av worst-case scenarios, den dimensjonerende hendelsen, at man bedre kunne spesifisere de ulike usikkerhetsmomentene (f. eks fylleprosesser for skip og vegtransport, lasteslang, kabelbrudd, lasting og lossing, gasslekkasje, antenning, beregnet med større størrelse av utslipp og deres spredningseffekter, totalbildet av vegtransportsituasjonen), at det mangler analyser av dominoeffekter, dvs. sekvenser av negative hendelser, at man kunne vurdert lynnedslag, sabotasje og terrorangrep, 7

9 at man kunne ha presentert konsekvensanalyse i forhold til scenarioer og usikkerheter (inklusiv langsiktige helseproblem, lavfrekvent støy, usynlige, snikende farer) at man skulle kunne vurdere, eller kommentere, framtidsutvikling og eventuell effekt på risikoanalysen (f. eks. på grunn av nedbemanning, utvidelse av virksomhet, eller ved salg), at man skulle ha kommentert oppfølging av tidligere, eller mulige, feil eller problemer og beskrevet egne planer for framtidige forbedringer av sikkerheten, at man skulle vurdere eventuelle problemer ved drift og vedlikehold, inklusiv sikkerhetskultur, at man kunne gitt en beskrivelse av hva som skjer i LNG-prosessen; for å forklare også for ikkefagfolk (som er bekymret for at lekkasje og eksplosjoner kommer til å skje), at man kunne gitt en beskrivelse av tankbiltrafikk og transportveier, å eksplisitt ta opp sikkerhetsavstand mellom LNG-anlegget og annen virksomhet, og vise hvilke som kan være i fare, å kommentere omkring storskalaforsøk; beredskapsøvelser, å vise hvilke kriterier som anvendes for bedømmelse av risiko respektive konsekvens, å kommentere hvorvidt planleggingen er i tråd med reguleringer; vise at man har tatt hensyn til Storulykkedirektivet og Sevesofordraget, å kommentere hvorvidt analysene holder internasjonal standard, å gjøre risikosammenligninger, f. eks forhold osv. på tilsvarende anlegg andre steder, å beskrive hvordan en småulykke skulle kunne påvirke omkringliggende virksomheter, at man skulle gitt begrunnelse for å ikke inkludere visse faktorer eller forhold. I tillegg mente man at informasjon, og bevissthet om at tredje part ønsker informasjon, kom for sent og etter politisk beslutning. Og at rapporter skulle ha vært tilgjengelige for allmennheten. Disse påpekningene om utgangspunkt, valg av scenarioer og mangler i analysen lå til grunn for usikkerhet og mistillit. Beslutningsprosesser. De beslutninger og beslutningsprosesser som kommenteres i gruppediskusjonene er av ulik tyngde og ligger på ulike nivåer. Mye av det direkte fokuset rettes mot Lyse som bedrift, men mange av de synspunkter som kommer fram ville kunne relateres til mer grunnleggende beslutningsstrukturer som hadde å gjøre med kommunepolitikk og myndighetsansvar. Ulike medieoppslag har vært pådriver for interessen for å få korrekte svar. Deltakerne hadde selv tatt ulike kontakter for å forsøke å få mer informasjon, men opplevde at de ikke lyktes med det, og til og med at det hadde vært vanskelig å få kontakt med dem som ble vurdert til å ha relevant informasjon. Etter hva deltakerne kjente til, så hadde det ikke forekommet noen proaktive initiativ for å gi spesifikk informasjon rettet mot bedrifter i havneområdet, utover de allmenne folkemøtene som hadde blitt holdt noen ganger. Deltakerne var interessert å få til et møte med Lyse. De ønsket offentlig tilgjengelighet til risikoanalyser og materiale som hadde med anlegget og prosessen å gjøre. Sentrale dimensjoner i denne sammenhengen er ansvarsforhold og rollefordelning, og at disse ikke er tydelig synliggjort. En svært kompliserende faktor er at det er mange ulike instanser og aktører involvert, og at ulike aktører forholder seg til spesifiserte deler av virksomheten i havnen, ut fra ulike lover, regelsystem og mandat. Denne situasjonen skaper for det første, vanskeligheter i det å lokalisere ansvar i den pågående prosessen, og for det andre, at mer generelle samfunnsaspekter kan risikere at falle mellom stolene. Et aspekt ved dette er at Lyse i en tidlig fase bestilte risikoanalysen hovedsaklig i forhold til et bedriftsperspektiv, dvs. i forhold til internkontrollprinsippet. 7 Videre at LNG-anlegget og andre virksomheter separat er godkjent som havnevirksomheter. I tillegg til dette så kan ulike gransknings- og beslutningsorgan holde seg så strengt innenfor rammen av sitt eget ansvarsområde 7 Ved godkjenningen av anlegget av DSB adresserte Advanticarapporten storulykkespotensialet. 8

10 at de starter sitt arbeid med forutsetningen om at tidligere arbeidsoppgaver og saksbehandling er fullstendig og korrekt gjennomført uten å granske om forutsetningene egentlig er oppfylt. Derfor viste synspunkter fra gruppediskusjonene at i tillegg til komplekse ansvarsforhold med mange involverte aktører, så fantes det behov for oversiktlighet i forhold til det som inngår i det større bildet, samt en mer utviklet, overordnet og oversiktlig granskning av at både innehold og prosess utvikles på en optimal måte i forhold til samfunnets regler og omgivningens forventninger. Deltakerne viste til en mengde spørsmål som venter på å bli besvar. Det gjaldt f. eks. akseptkriterier og de aktuelle kriterienes status i forhold til internasjonalt regelverk og praksis, hvilke scenarioer man vurderte og analyserte, hva effektene kan bli ved hendelser og ikke minst ved worst case scenarios. De ønsket informasjon om beredskap og beredskapsplanlegging, hva som kan skje, og tiltak i den sammenhengen. Deltagerne var også opptatt av å få klarhet i hvorvidt den pågående prosessen som gjelder anlegget skjer på en riktig måte i forhold til regelverk og lover. Blandt de spesifikke kommentarene som kom fram i gruppediskusjonene kan følgende nevnes: at det finnes ca arbeidsplasser i området, og at ca personer bor innenfor en radius av 3 km runt anlegget, at mange kjenner seg utrygg og ønsker informasjon, at man ønsker all informasjon tilgjengelig, ønsker informasjons-/diskusjonsmøter, ønsker informasjon om en mengde ulike risikoscenarioer slik at hver og en kan gjøre egne bedømmelser og ta egne beslutninger også ønskes tiltak for akseptable risiki der risikonivå og konsekvenser vurderes, at Lyse er en sterk aktør, men har ikke besvart spørsmål som har kommet fram, og som man har bedt om, og man oppfatter en arrogant holdning etter mislykkede forsøk på kommunikasjon, at man blir latterliggjort og ikke tas på alvor av Lyse når spørsmål blir stilt, at Advantivarapporten ikke har vært offentlig tilgjengelig, har bidratt til å skape uro og mistro, og at spørsmål om rapporten til Lyse har resultert i at man har sagt at rapporten ikke eksisterer, at man ønsker offentlighet av aktuelle rapporter, som i andre land (Lyse er et offentlig eid energiselskap), at prosjektleder for risikoanalysen i Lyse gikk av, at det er de mest fryktelige konsekvenser man lett kan se for seg, at det finnes redsel for kompetansetap innenfor omkringliggende bedrifter (f. eks. mennesker vil ikke arbeide i området etc.), at tidligere kreftsak med arbeidere fra raffineriet påvirker uroen for langtidseffekter; utslipp, søl og relasjonen til kreft må vurderes, hvorfor har man ikke informert omkringliggende virksomheter, eller tidlig tatt kontakt angående informasjonsmøter? hva skal man svare egne ansatte? risiko for boligområder på andre siden av fjorden behøver å utredes og informeres om, hvordan ser informasjonsplanleggingen ut, Lyse oppfattes som reaktiv, ikke proaktiv, at det trengs en part som alle har tiltro til for å øke troverdigheten til informasjon, at spørsmål som kommer opp krever svar (ikke unnvikende svar eller taushet) hvor, og på hvilket nivå ansvaret ligger og skal tas; eksempelvis tok man opp beredskapsansvar, og evt. effekter for forsikringspremier som berøer andre selskaper og organisasjoner (skipsfart, ferjeterminalen), hvilket ansvar har lokale myndigheter? at politikerne pulveriserer problematikken og tar ikke (overordnet) ansvar, 9

11 at ordførerroller i kommunene ikke er transparente og dette utelukker en offentlig debatt som i sin tur påvirker oppfatninger og opplevelser omkring risikosituasjonen, hva innebærer prosessens godkjenning? Hvilken prosess gjelder, og hvilken pågår, hvordan ser beslutningstakingen ut? at det savnes koordinering av ulike aktørers ansvar; man la vekt på betydningen av en oversiktlig og grundig planlagt prosess i en slik samordning (flere kommuner innblandet i havneområdet; industriens ansvar vs. havnemyndighet og havnestyret, Sola kommune, DSB osv.), følger man regler og holder samme standard som i utlandet så bør man ikke sitte på informasjonen, men gå ut og informere om dette, at det savnes skikkelig bestillerkompetanse (Lyse, Havnestyret, DSB) og at dette i sin tur førte til mistro på folkemøter, hva med habilitetsproblematikk i beslutningsprosessen; nærhet mellom kommunens granskningsansvar og deres interesser som deleier i Lyse; Gjennomføres prosessen korrekt? Finnes det habilitetsproblematikk? hvordan ser beredskapen ut? hva finnes det av beredskap dersom et større utslipp skulle intreffe? Hva finnes av personalbemanning? Finnes det kompetanse? at anlegget ligger på feil sted: sammenligninger ble gjort ved at Mongstad har sikkerhetsmarginer på ca 600 meter, hva gjør man om noe skjer? Beredskap og beredskapsplanlegging etterspørres, har man lært av kjemikalieulykker på andre steder? når skulle en avstenging av området kunne skje? hva eksakt skal man gjøre dersom alarmen utløses? trafikken skulle kunne bli en flaskehals ved evakuering; er det vanskelig for Brannvesenet å komme inn på området? Trafikkproblemene vokser for hver dag i kommunen (normale vekstproblem) hvilken betydning har disse forholdene hatt for planleggingen? det må finnes program som er helhetlige (myndighetsansvar, andre typer ansvar, regeloppfølging, informasjon, rapportering, ambisjonsnivå, tiltak, osv.). Alle disse løsrevne eksemplene finnes i mer utviklet fremstilling i den påfølgende delen av rapporten. Her utgjør de en sammenstilling over synspunkter for å bidra til den oversikten som er illustrert i Figur 1. I figuren forsøker forfatteren å gi en oversikt over resultatene fra gruppediskusjonene. Her står usikkerhet i sentrum og denne usikkerheten får input både fra innholdet i risikoanalysen og fra beslutningsprosessen. Figuren viser også at det oppfattede utgangspunktet i internkontrollprinsippet medfører et snevert valg av scenarioer, som når dette oppfattes og kommer i offentlig lys bidrar til debatt, henvendelser till høyere beslutningsinstanser og usikkerhet. Men usikkerheten skapes også av opplevde uklare ansvarsforhold og manglende samordning og koordinering av disse. Manglende samordning og koordinering oppleves som refleksjon over ansvarsforhold og i forhold til lover og reglementer. I sentrum av figuren ligger aspektet manglende informasjon som en black box som sterkt bidrar til usikkerhet, og til offentlig debatt. De kraftigere pilene i figuren illustrerer sterkere innflytelse. 10

12 A. Spesifikt Risikoanalyse Valg av scenarioer Oppfattet mangel i analysen Utgangspunkt Presentasjon av risikoanalyse Offentlig debatt Henvendelser høyere nivå B. Beslutningsprosesser Usikkerhet Manglende informasjon Bedrifts- og havnevirksomhet Generelt, samfunnsnivå Internkontrollprinsipp Politiske beslutninger Storulykkeforskriften, Sevesodirektivet LNG-anlegg Plassering i havna Godkjent av havnemyndighet Intern beredskap Beredskaps- og utryknings-funksjoner Lover og reglement Ansvarsforhold Manglende samordning og koordinering Figur 1. Resulterende oversikt av sentrale faktorer, slik som de ble oppfattet å henge sammen, på grunnlag av gruppediskusjoner.

13 3. Innledende kommentarer fra gruppene Det sentrale innholdet i de innledende kommentarene, sammanfattes nedenfor i kulepunkter før de beskrives mer detaljert. Spredningsanalysene er mangelfulle. Bestillingen av risikoanalyse av LNG-anlegget som arbeidsplass; bruk av Internkontrolleprinsippet i stedet for Storulykkeforeskriften. Omgivelsenes behov ikke ivaretatt. Mangel på bestillerkompetanse. LNG-anleggets plassering i havna skaper frykt og stor intresse for informasjon blant omliggende bedrifter og virksomheter Risikoakseptkriterier i Norge og Europa. Myndighetenes rolle. Mangel på informasjon om ytterligere risikoreduserende tiltak. Prosesshåndtering politisk. Oppmerksomhet i media. Brannvesenets oppgaver innenfor beredskap og saksbehandling. Forventet helhetsperspektiv fra DSB. Valg av worst-case scenarioer. Risikoanalyse etter søknad og politisk vedtak. Befolkning manglet informasjon og deltakelse i den politiske prosessen. I en gruppe startet diskusjonen med sikkerhetsanalysen: Det som vi oppfatter, de fleste, og i hvert fall de som jeg har snakket med, som har meninger om sikkerhetsanalysen som er gjort så langt, det er jo selve scenarioet som er valgt som utgangspunkt for den analysen som er gjort, altså som dimensjonerende hendelse, så er det valgt et scenario hvor lasteslangen til LNG- tanken ryker, og denne lekkasjen blir stoppet i løpet av 30 sekunder. Og det medfører da et utslipp på 2 ½ tonn med LNG. Det synes jo veldig mange er et veldig lite kreativt scenario å legge til grunn, som det verst tenkelige som kan skje i en sånn sammenheng, og det er vel der hovedankepunktet ligger når det gjelder sikkerhetsanalysen. En annen person mente følgende: Det jeg vil si om den Advanticarapporten, som er grunnlaget for sikkerhetsanalysen, den har jo identifisert 25 ulike små, mellomsmå utslippsmuligheter, identifisert disse, og de er da sjekket opp i forhold til HMS-arbeidet som man må gjøre i forhold til sikkerhet på en arbeidsplass. Det som imidlertid er verdt å få fram, at helt mot slutten av denne rapporten, på de siste 2-3 sidene, så kommer disse verst tenkelige scenarioene opp, hvor man da faktisk snakker om opp mot 1000 omkomne hvis hele dette går i lufta. Og det var jo da alarmklokkene begynte å ringe hos flere av oss, for dette var jo noe helt annet enn det som har vært kommunisert utad i media, for der hadde vi hørt at dette skal være trygt, ikke noe problem å ha de som nærmeste nabo osv. Så det var jo da vi begynte å lure på hva i all verden er det som foregår utenfor vår egen stuedør? Og sånn sett så har det da bare akselerert i ettertid, fordi vi har nettet tilgjengelig, og vi ser hva som har skjedd andre steder, og for min egen del, så har jeg hatt en utrolig bratt læringskurve, drøyt det siste halve året. Vi vet jo at den Advanticarapporten, utrolig nok, kom ett år etterpå til kommunen i forhold til det politiske vedtaket om å si ja til å bygge en LNG- fabrikk. Bare det i seg selv er hårreisende i forvaltningsmessig sammenheng, spør du meg. Vi mener jo at den selvfølgelig burde ha fulgt søknaden, vi som befolkning har jo heller ikke fått lov til å komme til ordet i denne prosessen i forkant av det politiske arbeidet, som har vært gjort. 12

14 Diskusjonen i en annen gruppe tok utgangspunkt i aktuell risikoanalyse, og artikler i lokale media (ved Vinnem, Aven). Deltakerne syntes enige om at generelt, når det gjelder LNG-utslipp, så er det mest mangelfulle i nåværende analyser spredningsanalysene. Det finnes empiri tilgjengelig om spredning ved LNG-utslipp, dvs. ulykkesutslipp, og at f. eks Shell er de som har arbeidet mest med denne type utslipp. Deltakere kommenterte at Lyse opprinnelig bestilte en risikoanalyse for LNG- anlegget som arbeidsplass og at dette selvfølgelig er interessant for Lyse og andre, men at konsekvensanalyser for omgivelsene i følge Storulykkesforskriften kom for sent og at det er lite tillitsvekkende ettersom det er mange detaljer der som ikke er gode nok. På grunn av at bestillingen ikke var riktig og at presentasjonen ble deretter, så har veldig mye av mistilliten til det som skjer, og som har skjedd, nettopp skyldtes at utgangspunktet var feil. Videre understekte de at alle henvendelser til kommunen, til fylkesmannen og til DBS, også de har mangler som ligger i denne bakgrunnen. Hele prosessen kom derfor veldig skjevt ut, i og med at det var feil utgangspunkt. Enkelte mente at det kunne være lurt av Lyse, eller Scangas som de heter nå, å ta dette innover seg. Samtidig mente de at Vinnem og Avens forslag var godt; at det skulle være en gruppe som tar for seg hele risikoanalysen for å se hva som behøver å videreutvikles både i form og innhold. Lyse burde gått ut og bestilt en rapport om omgivelsenes behov for en risikoanalyse av et petrokjemisk anlegg, og lagt fram denne for regulerende myndigheter, som er Sola kommune, forut for det som siden har skjedd (tre år tilbake i tid). Andre mente at det kan være mangel på bestillerkompetanse, og at Storulykkesforskriften (2005) ikke var kjent på ett tidlig tidspunkt. I mye av behandlingen til Sola kommune går det fram at ingen har sett for seg at forskrifter for store ulykker skulle gjelde. Denne forskriften, og hele Seveso-problematikken fra slutten av 1960-tallet, har eksistert lenge, så det burde ikke være noen overraskelse i det hele tatt. En person sa at ansatte som arbeider i nærområdet til Lyse, er bekymret, og han var opptatt av å bidra med å bedre sikkerheten for ansatte, eller å berolige de med mer informasjon. En annen sa at saken er betent, og at dette gjelder for de som bor i Tananger. Andre mente at det har vært mye mediefrykt og at det er et samtaleemne med bekymring, når folk møtes. For de som sitter i et bygg på området, så er bekymringen enda større, i og med at de er plassert der. Det er veldig viktig at man får informasjon i ledelsen ved nabobedrifter, slik at informasjonen kan bringes videre til ansatte og andre. Man var opptatt av hva som kan komme til å skje, hvilke regler som gjelder for konkrete hendelser og om man egentlig har gjort plasseringen på en riktig måte. Bekymringene gjaldt plassering og avstanden mellom LNG-anlegget og egen virksomhet. Det er dette med plasseringen vi er opptatt av i utgangspunktet, men det kan vi ikke gjøre noe med. Det gjaldt risiko for store ulykker og f. eks. substanser som eventuelt kan være helsepåvirkende og gi langtidseffekter. En gruppe kom inn på en diskusjon om akseptkriterier og om det er mer slakke i Norge, sammenlignet med f. eks. England. Det ble en viss enighet om at det nok er litt forskjell på deler av Europa og Norge på dette området. Myndighetenes rolle i denne sammenheng ble understreket. En person tilføyde at Lyse sikkert kan veldig mye på området, men at man ikke har sett noe som går på ytterligere risikoreduksjon. En annen person kommenterte: I forberedelsen til dette her, så jeg gjennom det som er skrevet, og det er jo litt av prosessen i henhold til regelverket - så det som i tillegg gjør folk så usikre, er jo den diskusjonen rundt havnen. Og det som gjør saken enda mer betent, er at det er forskjellige vinklinger på dette. 13

15 Brannvesenet har vært involvert i prosessen siden 2005, og i saksbehandlingen overfor DSB. De understreket at det kan være vanskelig å få gjort slik arbeid tydelig i sammenhengen og at det har med forståelsen av rollene å gjøre. Det er DSB som hatt det formelle saksansvaret. Brannvesenet sin rolle og innfallsvinkel har vært å ha lokal kjennskap til omgivelsene, ha utrykningsmulighetene, og bistå Direktoratet og være rådgiver i saksbehandlingen. Å bidra med lokalkunnskap opplever de har vært deres viktigste rolle. Det fantes usikkerhet på om dette er blitt misforstått blant politikere i Sola, og spesielt blant beboerforeningen. Brannvesenet tror at noen har oppfattet og misforstått at det er brannsjefen som er saksbehandler, og som kan sette foten ned. Brannvesenet har forsøkt å endre på denne oppfatningen, men det er her kommunikasjonen blir veldig vanskelig for det handler om hva mottaker egentlig oppfatter. Til og med DSB, har kanskje hatt en annen oppfatning, kanskje har de oppfattet at Brannvesenet har gått dypere inn i problematikken enn hva de mener at de skal gjøre i følge sin egen rolle. Fra Brannvesenet sin side, har de sagt at å gå inn i de engelske analysene veldig grundig og dypt, det har de ikke kapasitet til. DSB har tatt sitt ansvar, og også sagt at de har leid inn en ekstern aktør for å kvalitetssikre analysen. Brannvesenet sitt perspektiv i saksbehandlingen har egentlig vært å være kritiske til den overordnede betraktningen, dvs. til den saksbehandlingen som skjer før det kommer til Direktoratet som et enkeltstående anlegg, med den reguleringsplanmessige biten ved at det ligger en ferjeterminal som nærmeste nabo. Dette har de uttrykt skepsis til. DSB ser mer direkte på den tillatelsen som det anlegget skal ha, fordi området allerede er regulert til et formål. De mener at DSB ville se dette i en helhet. Beredskapsavdelingen i det regionale Brannvesenet har ansvar for brannvern i 9 kommuner, og for 13 brannstasjoner i 4 kommuner (Sola, Stavanger, Sandnes og Randaberg), med oppdrag om å f. eks. rykke ut på området ved LNG-fabrikken. Ved en eventuell akutt krisesituasjon vil de andre kommunene også kunne bistå. 14

16 4. Prosess, offentlig informasjon, debatt og 3e part Svar på spørsmål fra folkemøte Tilgjengelighet av informasjon Lyse som mektig aktør Tillitskløft Katastrofepotenstial Synspunkter på aktørroller Feil plassering av LNG-anlegget Forståelse og tydelighet av aktørsbildet Folkemøte og informasjon På spørsmål om det vært noen form for informasjon om planene med LNG-anlegget ble delvis besvart med Nei og delvis med at det hadde vært et møte på Sola kulturhus i gruppediskusjonen. Følgende dialog fant sted: Jo, men hva var det for noe da? Jo, det var en vits. Det er det jeg mener. En av personene uttrykte at på det første folkemøtet i slutten av mai 2006, så presenterte Scanpower den såkalte risikoanalysen og at det ble stilt spørsmål fra salen om hvorfor de gjorde det. De forklarte da at et nytt petrokjemisk anlegg ikke innebærer noen større risiko enn andre petrokjemiske anlegg som arbeidsplass. Men, mente samme person, det som var interessant for denne forsamlingen, er jo dette med store ulykker, og da svarte representanten for Scanpower at de var blitt bedt om å lage denne analysen, og de var ikke bedt om å gjøre noe annet. Møtet ble avsluttet med at man var urolig, og uroen startet med dette, mente han. Andre kommentarer om folkemøtet var: Når en spurte konkrete spørsmål, så fikk du ikke noe svar. Det har ikke vært en reell dialog eller diskusjon. Vi stilte en del spørsmål der og typiske svar, ja vi stilte et spørsmål 4 ganger, om hva som kunne være det verste som kunne skje. Så kan vi ikke få tallene på bordet da? Det er ingen som skjønner 10-9 eller eller men legg tallene på bordet så kikker vi på det - for det var jo ikke offisielle tall. Så hva var worst case? Hva var sannsynligheten? Det turde de ikke å gi oss. Det skulle holdes skjult. Det skulle ikke på bordet før den politiske prosessen var ferdig. Så etter min oppfatning så er dette styrt for å føre befolkningen bak lyset for å få gjennom et anlegg. Hva kan man forvente å ha krav på av informasjon fra myndigheter og bedrifter, og gjelder diskusjonen først og fremst risikobildet eller informasjons- og ansvarsaspekter? En kommentar til dette var: Bare for å presisere at det allmøte som var her for ca et halvt år siden i kulturhuset på Sola, på sprøsmål fra salen gikk det helt klart frem at det som ble adressert av risikoanalyser var utilfredsstillende, og at befolkningen var interessert i både å få mer informasjon, og at de ikke burde behandle befolkningen som uvitende kveg. Man mente at dette kunne oppfattes som et signal om at man ikke bryr seg. En annen person sa: Bare for å nevne at det siste møtet som var nå igjen da, der (noen) starter møtet med å si at dette ikke er et farlig anlegg, dette er helt fint og flott, også avsluttes det jo med at det er et farlig anlegg. En deltaker kommenterer at det finnes tre mistillitsnivåer: DSB, lokale politikere og samrøret med Lyse, og at man ikke har presentert en skikkelig risikoanalyse for anlegget. Enkelte svarte: Vi kan ikke si at den er god eller dårlig. Ja, jeg er enig i det, men det er på en måte en politisk beslutning. Og jeg har tenkt følgende kjetterske tanke: hvilke kommunepolitikere er det som vil utsette gjerne en fjerdedel av kommunens innbyggere for å bli drept? Det er et politisk spørsmål som du bør stille til politikerne: du har utsatt en fjerdedel av innbyggerne i kommunen for å bli 15

17 drept, er du klar over hva du har gjort? Mitt inntrykk er at de vil ikke vite det. Nei, de vil ikke vite det, fordi du aldri har fått hva er worst case scenario hvis alt går til helvete. Du har aldri fått det tallet på bordet. De vil ikke komme ut med det. Jeg spurte 4 ganger på det folkemøtet i Sola, 4 jævla ganger spurte jeg, og de bare satt der og vred på seg og snakket det vekk hver gang. Ett poeng, er jo det at jeg vet at den rapporten (Advanticarapporten) ikke var tilgjengelig på det tidspunktet da kommunepolitikerne fattet beslutningen. Ja, de sier jo at den ikke er tilgjengelig nå en gang. Man får den nå. Ja, men det er ikke via offentlige kanaler. Jeg vil gjerne presisere følgende, i LM nytt nr. 1, så står det at de ikke har noen skjult agenda, at alt var offentlig, alt var tilgjengelig. Jeg skrev en mail til dem og spurte om jeg kunne få den rapporten. Jeg fikk ikke svar. Jeg sendte en ny mail og sa at hvis de hadde det travelt, så kunne de fortelle hvor jeg kunne få tak i den, så kunne jeg hente den selv. Jeg fikk fanden ikke svar på det en gang, jeg fikk bare henvisning til dette møtet her. Hva slags troverdighet har sånne mennesker når de sier at de ikke har en skjult agenda, og de oppfordrer til å ta kontakt, og du gjør det, også svarer de ikke? På spørsmålet om det er normalt eller et unntak at bedriften ikke er proaktiv når det gjelder å informere, men i stedet møter store reaksjoner, var svaret at: Jeg vil si at det er typisk for et selskap at man ikke lytter til omgivelsene. Lyse har kanskje vært arrogant i forhold til det der, men de har tydeligvis ikke vært klar over at dette har vært en risiko - at de ikke har vært klar over hva slags type risiko de påfører folk, og da kan du jo stille sånne spørsmål om dette som går på kompetanse, og jeg tror ikke Lyse har kompetanse på dette. Når det gjelder informasjon og å gi informasjon til andre, så har Brannvesenet vært kontaktet av nabogruppen flere ganger i saksbehandlingen og etterpå. Hva slags informasjon kan Brannvesenet gi? Det er den informasjonen som finnes skriftlig, og de gir de opplysningene som mennesker eventuelt ber om. De hemmeligholder ingen ting. Knyttet til risikoforståelsen og lignende krav om informasjon, så har Brannvesenet henvist til Direktoratet. Analysene og utdypingene ligger utenfor deres ansvarsområde. Hvis de opplever at de ikke er kompetente til å si noe, så henviser de videre. For eksempel, om folk spør om det er sikkert å bo i området, så er det et spørsmål som må rettes til Lyse og Direktoratet. Når de f. eks. fått en mail om en del spørsmål knyttet til beredskap, har de svart at det er en prosess hvor det er stilt en rekke vilkår som skal følges opp av Lyse sammen med Brannvesenet. De vil derimot ikke gi utdypende svar på spørsmål før de vet mer detaljert om hva dette innebærer, fordi de ikke kjenner anlegget i detalj. Selv når de får spørsmål om de kan håndtere hendelsene på anlegget, så svarer de nei, fordi det vet de ikke ennå. Brannvesenet håndterer ikke, og er aldri dimensjonert slik at de skal håndtere alle typer hendelser. Dette er et konkret eksempel. Brannvesenet håndterer ikke alle husbranner. Dette ligger i Brannvesenets natur, men de kan si hva som kan forventes av dem. På spørsmål om de kan håndtere alle hendelser, så er svaret alltid nei. Et innspill i saksbehandlingen fra Brannvesenets side, handler om enkelte punkter om hvordan Lyse håndterer samarbeid med Brannvesenet, som til syvende og sist skal gjøre innsatsen, om det skulle oppstå en akutt situasjon, eller at noe skjer ved anlegget. Dette handler om adkomstvei, utstyr og enkelte slike råd som er tatt med i den tillatelsen. Det prinsipielle, og en forutsetning, er at Lyse samarbeider med Brannvesenet i beredskapsplanleggingen. Dette har de anbefalt og det har blitt stilt som et krav fra Direktoratet. Brannvesenet uttrykte litt usikkerhet om hvor langt de kan gå i form av å kreve tiltak, f. eks. hvor slokkemonitorerne skal plasseres og hvordan adkomsten (til anlegget) skal være. 16

18 Lyse som mektig aktør og tillitsproblematikk I diskusjonen ble det også kommentert at mye av den offentlige debatten har handlet om hva den folkelige reaksjonen egentlig dreier seg om, og på hvilket nivå hendelsene skal sees. Er det på virksomhetsnivå eller i en samfunnsmessig kontekst dette skal diskuteres? En person mente at utydelighet preger aktørbildet og hvilke interesser som kommer fram i diskusjonen. Scenariobygging må forholde seg til en forståelse for aktørbildet etter som risikobildet formes av ulike aktører og derfor, hvis man kommer feil ut, så vil det ene, etter det andre, bygge seg opp, og skape tillit eller misstillit. Lyse er en veldig sterk aktør og de spiller på svært mange strenger. Dette omfatter også ulike politiske prosesser som utløser ulike innovasjoner og tiltak, og risikobildet skapes i denne sammenhengen. Lignende tanker ble også uttrykt i en av de andre gruppene: Lyse er en veldig mektig aktør, det må man ha veldig klart for seg. De har en agenda her, og det er basert på et forretningsmessig konsept, og det er å tjene penger på en ny form for virksomhet av det vi kan kalle en helhetsleverandør av energi. Og det er jo dette som du sier, du får ikke ut de svarene. Når du stiller kritiske spørsmål, så velger de enten å la være å svare, eller du får svar som ikke betyr noen verdens ting. Så det har bygd seg gradvis opp, en tillitskløft på dette som går på at vi som bor her og jobber her vi er nå tross alt mellom mennesker som bor her, innenfor en radius på 3 km rundt dette anlegget, og vi har ca arbeidsplasser, og et par tusen nye kommer det, og det er svære boligområder som skal bygges, med 5000 nye mennesker innenfor det samme området, og da snakker vi om katastrofescenarioer hvis alt går i lufta, sånn som det skjedde i Algerie et katastrofepotensial som savner sidestykke. Vi syns at disse 2 ½ tonnene som Lyse kommer med (i risikoanalysen), det blir for oss, bare et påskudd for å få dette vedtatt, en kjapp politisk behandling, for politikerne i Sola kommune. De har ikke peiling på hva de har startet. Jeg har prøvd å spore opp rapporten på Lyse sine hjemmesider som et offentlig dokument, eller i kommunale arkiver, som offentlige dokumenter, men det finnes ikke. Advanticarapporten ble døpt om til et annet navn i den politiske prosessen. En annen deltaker understrekket: Vi har jo ganske lang erfaring med dette (risikoanalyse og risikohåndtering), kanskje ikke i forhold til tredje part i Norge, men med våre ansatte. Det handler om at man hele tiden må være sikker på at alle er trygge, og opplever at de er trygge. Problemet er vel at Lyse på mange måter har opptrådt akkurat sånn som de ikke skal gjøre. Det er et veldig godt eksempel på hvordan du skal tråkke i salaten, når du introduserer ny risiko for folk. Det er klart at jeg kan forstå at det er blitt sånn. De var ikke klar over hva de gjorde, men problemet blir jo, når en først har gjort det, og skal snu det, og det er jo der vi sitter nå. Hvis du først har kommet skjevt ut, og sagt at dette ikke er farlig, dette er trygt, dette er greit og det er ingen ting å bekymre seg for, og så gå tilbake og ta bekymringene alvorlig, og på en måte gå i møte da vil det være... I en av de andre gruppene kom følgende diskusjon frem: Vi har jo snakket om politikerne og Lyse, og omdømmet til Lyse. Det er den dimensjonen i prosessen, med tilliten til den informasjonen som kommer og den har å gjøre med omdømmet til Lyse. Ja, det er Lyse, også er det den lokalpolitiske ledelsen. Og så kommer det en sånn sak på bordet, og om du får gode fagfolk på området som taler sin sak, og bruker ord og uttrykk, og snakker om sin syke mor... Jeg føler at Lyse har tatt hele makta. Ja, jeg er litt enig i det. Det handler litt om denne prosessen da. Det har så mye å gjøre med den situasjonen som vi er i nå, og det har vært veldig vanskelig å vite hvem det er som ikke er part i saken. Den eneste som i utgangspunktet ikke var part i saken, det må ha vært Universitetet i 17

19 Stavanger, men personlig, så syns jeg den saken var veldig unødvendig. Men hvis du tenker på de andre aktørene, politikerne, de har valgt dette her pga. gode ringvirkninger, og når de uttaler seg, hva legger de egentlig vekt på? Det har vært et problem. Hvis Lyse nå anstrenger seg for å gjøre ytterligere analyser, hvor vil det føre hen? Mener du at dette er et troverdighetsproblem? Ja, det vil alltid bli brukt slik. Når det gjaldt tillitsproblematikk, uttalte en gruppedeltaker: Ut fra den virksomheten som jeg opererer i, så er det en del som går på integritet, plattformsintegritet, og ved skifte av kran eller om en gjør en del ting, så er det et absolutt krav om at tredje part skal verifisere. Det er et krav og hvor pokker er tredje part i denne prosessen her? Den nøytrale, som skulle se at alt har gått rett for seg og kontrollere alt? Informasjon ble gitt om at Lyse har sendt Advanticarapporten til DSB, og de har bedt Veritas om å gjøre en tredje parts verifikasjon av rapporten. Dette har Veritas gjort (3 sider). På dette svarte en deltaker: Den (Veritas rapporten) er ikke offentlig tilgjengelig. En annen deltaker sier: Det eneste jeg har sett, er den norske forkortede versjonen av Advanticarapporten, og som er kvalitetssikret av det norske Veritas, men det du nå henviser til, er helt nytt for meg. Dette førte til en kort diskusjon om hvilke rapporter som finnes, om deres form og innhold. Atter andre deltakere i en av gruppene understrekte at Advanticarapporten som ligger til grunn for den politiske behandlingen, kom etter den politiske beslutningen, og finnes ikke tilgjengelig som et offentlig dokument. En person hadde lest den norske utgaven, som er en kortere utgave og kvalitetssikret av det norske Veritas, og også lest den engelske versjonen (76 sider), gjennom å få materialet via personlige kontakter. En sier: Det var jo et problem i det hele tatt å få tak i den, fordi at spørsmål fra Lyse var at: ja, hva skal dere med den? Fordi de var redd for at rapporten kunne misbrukes, sa de. Man kan jo begynne å lure ja vel? Enkelte mente at man faktisk måtte gå til Fylkesmannen for å få den, eller til de ansvarlige innen offentlig forvaltning, og at man rett og slett skal kreve å få den utlevert. Det som var skummelt var jo at Lyse sa rapporten ikke fantes, når den faktisk gjorde det. Den var ferdig i april, men den ble ikke publisert offentlig før i november samme år - det var i og hvorfor? Det har ikke gått an å få svar fra Lyse eller politikerne på hvorfor. Diskusjon om tilgengelighet av informasjonsmateriale og tillit, førte i flere av gruppene til meningsutveksling om den politiske prosessen. Enkelte personer sa at: Det politiske samrøret, som en del av våre politikere innenfor Høyre og Frp, er altså, de er næringslivsvennlige, og i prinsippet er det ikke noe galt i det, men det skal være åpne og ryddige prosesser som kan tåle kritisk søkelys, og som gjør at integritet i forhold til både person og saksbehandling og alt det som skjer, kan stå på egne bein. Da har man gjort en grundig jobb i mine øyne, og da kan man være enig eller uenig, og man kan bruke de virkemidler som trengs hvis man ønsker å forfølge saken videre. Men det som skjer her, det er at her går vi en vei, hvor vi faktisk må slå inn mer eller mindre vanntette skott, for å få tak i den informasjonen som vi mener at vi skulle ha hatt som en del av en selvsagt prosess, både i forhold til et høyere nivå ved den politiske beslutningen, og ikke minst i forhold til de premissene som sikkerheten skal være utredet på. Så vi snakker altså om en sak på mange ulike nivåer, og problemet her er at vi er redd for at de nære forbindelsene som er mellom Lyse og sentrale politikere i Sola kommune og rådmannen, gjør at når denne saken kommer opp til politisk behandling på nytt, så er det partipisken som vil tvinge frem et vedtak, som gjør at det ikke skjer noen endringer i forhold til det initiativet hos oss og da får du ikke klarlagt den konflikten mellom oss og Lyse, som er veldig dårlig, men du får også en tillitskonflikt mellom 18

20 politikere, og politikerforakt, som vi sannsynligvis ikke vil ane konsekvensene av i mange år fremover. Roller, økt kapasitet og skjulte agendaer I en av gruppene startet diskusjonen med å fokusere på ulike aktører, og rollen til SINTEF/NTNU i det aktuelle prosjektet. Intervjuer påpekte at arbeidet var basert på en uavhengig part for å bidra til at prosessen fører til å belyse de involverte gruppenes synspunkter, men at man er oppmerksom på at man likevel kan beskyldes for å løpe Lyses ærend, og at man prøver så godt man kan for å være ryddige og tydelige i denne saken. En kommentar fra samme gruppen var at Dere kan regne med at det blir misbrukt i den markedsføringen som Lyse vil gjøre. I en annen gruppe mente man: Egentlig, så haster det veldig mye med deres arbeid, for dette, hvis vi tar på oss de stygge brillene nå, så kan vi si at det Lyse driver med, det kalles for oppholdende strid, rett og slett. De kjøper seg tid, frihet samtidig som alt på anlegget foregår som om ingenting har skjedd. På et eller annet tidspunkt er det investert så mye penger at man ikke vil snu. I høst, i slutten av september tror jeg det er, så skal selve fabrikken monteres. Så det som har vært gjort nå, det har vært å gjøre alt klart, både med planlegging og bygging av tanken som står der som et monument nå, mens selve fabrikken starter i september. Da tror vi at det toget har gått, da ligger anlegget der. Også har du selvfølgelig denne påbyggingsmodulen med dobling av kapasiteten, for det vet vi at LNG-markedet er i vekst, vi vet at det er økonomiske incentiver her som gjør at de kommer til at søke, helt klart. Og i det øyeblikket den tanken og det anlegget ligger der som en realitet, så kommer eskalering. Og i løpet av 3 år, så kommer det en søknad om å doble produksjonskapasiteten. Det er satt av plass på tegningene, slanger og alt det der er dimensjonert, alt ligger til rette for å gjøre det. De skal bare få innarbeidet seg en viss markedsposisjon med salg og inngå langsiktige kontrakter, og når det skjer, for jeg har kikka på planene - det er markedsføring østover mot Grenlandsdistriktet, og det er innover Oslofjorden, med forgreininger der, og videre over til Sverige, kanskje i Gøteborgområdet med videre forgreininger der - og dette er jo også selvfølgelig et politisk spørsmål med sikkerhet i leveransen i forhold til russerne i øst og den østersjøledningen som skal gå gjennom Østersjøen og ikke gjennom polsk område, men det som ligger i kortene det er at dette markedet og alle disse næringslivsforaene, som diskuterer dette her - jeg har sett gjennom en bunke med papirer - og det er ganske interessant også å se hva slags scenarioer man ser fram mot 2025 og det er ganske formidable tall de opererer med. Det er en mangedobling av det som skal være, og det er helt klart at Lyse i kraft av å ha et produksjonsanlegg, ikke sier at vi kan ikke øke dette her fordi vi ligger i risikosone nr. 1. Vi kan ikke gjøre det fordi det får vi ikke lov til. Det er helt klart at Lyse kommer til å prøve seg, og det er åpenbart at alt eskaleres. Det er derfor jeg sier at hvis kommunen og Lyse skal ha troverdighet i det videre arbeidet, så skal begge gå inn for at de skal utrede sikkerhet basert på storskalanivå, dvs tonn, som anlegget er dimensjonert for. Det er det de skal utrede, og det skal også innebefatte tredje person i worst case scenario sammenheng. Da snakker vi enten om økt skipstrafikk, større tanker eller en ekstra tank med tanke på forsyningssituasjonen og kontinuiteten. Hvis de tingene der er med, så skal jeg faktisk være villig til å sette meg og se, lytte og lære i forhold til å gjenopprette en tillit. Men jeg ser faktisk ikke at dette - fordi det er alt for mange skjulte agendaer i dette systemet her. Enkelte deltakere i en av gruppene, mente: Altså, litt av grunnen til at vi har kommet i denne situasjonen, er nettopp den at en del avgjørelser er blitt tatt i lukkede rom, i interne selskaper, og normalt så går det greit, men så har det kanskje plutselig, etter hvert gått opp for aktøren, at her har man gjort noe som kanskje var, eller kanskje er litt farlig, men beslutningen har kommet så langt, 19