1 Formål. 2 Utfyllende planer og dokumentasjon. 3 Rekkefølgebestemmelser

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan Detaljregulering for fv. 409 Kvernevikveien, Transportkorridor vest Madla bydel Datert: 30. juni 2017 Sist revidert: 30. juni Formål Hensikten med planen er å legge til rette for et forbedret vegnett mellom de viktigste terminalene for næringstrafikk. Dette er Risavika havn, Stavanger lufthavn Sola, godsterminal Ganddal, offshorebasen i Dusavik og ferjeforbindelsen i Mekjarvik. Planen skal i tillegg gi rammer for bussvei fra Hafrsfjord bru til Tasabekken og til Kvernevik Ring (nord), og vise trafikksikre gang- og sykkelforbindelser i det samme vegsystemet. 2 Utfyllende planer og dokumentasjon Det skal utarbeides byggeplan i henhold til håndbok R700 Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen. For anlegg som skal overtas av Stavanger kommune skal slike planer utarbeides i samråd med kommunen, ved de respektive fagetater. Tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven skal godkjennes av Stavanger kommune. Unntatt fra dette er tiltak nevnt i Temarettledning HO 2/2006 og HO 1/2011 fra Statens bygningstekniske etat, og som er detaljert avklart i reguleringsplanen. Før anleggsarbeidet starter skal det utarbeides plan for ytre miljø, YM- plan. Denne skal sikre at punktene som er omtalt i tabellen under kapittel 5 i planbeskrivelsen blir fulgt opp. Ved anleggsarbeid på arealer der det er mistanke om forurenset grunn, stilles det krav om at miljøtekniske forhold utredes, jf. Forurensningsforskrift kap. 2. Dette gjelder ved ubemannet bensinstasjon ved Hafrsfjord bru og ved tidligere bensinstasjon i Kvernevikveien 109. Dersom det påvises forurensning eller avfall i grunnen skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som skal godkjennes av Stavanger kommune før tiltaket gjennomføres, i tråd med «Forskrift om opprydding i forurenset grunn ved terrenginngrep». 3 Rekkefølgebestemmelser Før anleggsarbeidet kan starte skal det utarbeides en massedisponeringsplan som viser hvor og hvordan overskuddsmasser fra planområdet skal disponeres. Planen skal godkjennes av Stavanger kommune. Der massene går til mindre jordforbedringstiltak kan dispensasjon vurderes. Massedisponeringsplanen skal inneholde en kartoversikt over hvor overskudd av matjordlag fra lokaliteter med automatisk fredede kulturminner deponeres. Før anleggsarbeidet kan starte skal det utarbeides en rigg- og marksikringsplan som beskriver hvordan vegetasjon og terreng skal sikres i anleggsperioden. Før anleggsarbeidet kan starte skal det redegjøres for håndtering av rene matjordressurser. Ren matjord som eventuelt blir overflødig skal sikres forsvarlig gjenbruk i nærområdet, primært til jordbruksformål. Før matjord fjernes fra opphavseiendommen skal det tas prøver for påvisning av eventuell forekomst av gul/hvit potetcystenematoder (potetål), og analyseresultatene sendes kommunen og Mattilsynet i god tid før anleggsarbeid påbegynnes. Side 1 av 6

2 Tiltak i vegens sidearealer skal være gjennomført senest ett år etter at veganlegget er åpnet for trafikk. Støyskjermingstiltak i samsvar med reguleringsplan, reguleringsbestemmelser og støyrapport skal være ferdig senest ett år etter at veganlegget er åpnet for trafikk. Før veganlegget tas i bruk skal vedlikeholdsansvar for skjermingstiltakene avklares. 4 Fellesbestemmelser 4.1 Funksjons- og kvalitetskrav til utforming Formingsveileder for Transportkorridor vest, datert august 2014, skal være retningsgivende for utforming av anlegg. Formingsveileder for Bussveien, datert april 2017, skal være retningsgivende for utforming av anlegg langs Bussveien. Ved prosjektering og bygging av anlegget skal Statens vegvesens håndbok V129 Universell utforming av veger og gater legges til grunn. Bruer, konstruksjoner og andre tekniske installasjoner som tilhører veganlegget skal ha høy kvalitet på utforming og materialer. Terrenginngrep skal gjøres så skånsomt som mulig. Detaljerte planer for terrengbehandling og landskapsforming skal foreligge til byggeplan. Ved prosjektering og bygging av anlegg som skal overtas av Stavanger kommune, skal anleggene opparbeides i henhold til Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland og Vegnorm for Sør-Rogaland. 4.2 Krav til støytiltak langs Bussveien Transportkorridor vest som del av Bussveien På strekninger der Transportkorridor vest inngår i Bussveien skal den støyskjermes som et miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Det gjelder der hovedkilde til vegtrafikkstøy er Revheimsveien, Kvernevikveien eller Kvernevik Ring. Her skal tiltakshaver tilby å gjennomføre støydempende tiltak på støyfølsom bebyggelse som kommer i rød støysone eller ligger i gul sone og får støysituasjonen forverret med 3dB eller mer. Her skal tiltakshaver tilby å støyskjerme uteplass ved støyfølsom bygning som får et støynivå fra vegtrafikk over 65 db Lden. Transportkorridor vest utenfor Bussveien På strekninger der Transportkorridor vest ikke er en del av Bussveien skal Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen/veganlegget. Her skal tiltakshaver tilby å gjennomføre støydempende tiltak på støyfølsom bebyggelse som får støynivå fra vegtrafikk over 55 db Lden utenfor rom til støyfølsom bruk, og der detaljert vurdering i byggeplanfasen viser at innendørs støynivå fra vegtrafikk blir over 30 db Lp,A,24t. Ambisjonsnivå for innvendig støynivå etter tiltak skal være 30 db Lp,A,24t eller lavere. Her skal tiltakshaver tilby å støyskjerme uteplass ved støyfølsom bygning som får et støynivå fra vegtrafikk over 55 db Lden. Ambisjonsnivået for støynivå på skjermet uteplass skal være 55 db Lden eller lavere. Generelt Støyrapport, Norconsult 30. juni 2017, redegjør for hvilke støyfølsomme formål som er utsatt for støy over aktuelle grenseverdier. Utforming og utførelse av støyskjermingstiltakene skal avklares i samråd med grunneier, og gjennom byggesaksbehandling dersom tiltakene er søknadspliktige. Side 2 av 6

3 Sumstøy/flerkildestøy Det er kun støy fra vegtrafikk som utløser krav om lokale støytiltak for støyfølsom bebyggelse. Ved dimensjonering av de lokale tiltakene skal en sumstøysituasjon legges til grunn. Vedlikehold av støyskjermer Eier av støyskjerm har rett til adkomst til begge sider av støyskjerm for vedlikehold. Fundamentene for skjermen kan ikke på noen måte endres, flyttes eller rives uten etter avtale med vegholder. 5 Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, ledd nr. 1) 5.1 Felles bestemmelser for B, BFS, BKS, BOP, BBH, BU, BV, BAV, BUT, L, B/F og B/T For områdene B, BFS, BOP, BBH, BU, BV, BUT, L, B/F og B/T skal bestemmelser i reguleringsplan for resterende del av eiendommene gjøres gjeldende. For tomteutnyttelse og byggegrenser skal områdene anses som del av tilgrensende plan. 5.2 Frittliggende småhusbebyggelse, BFS1 og BFS2 (1111) BFS1 skal benyttes til én enebolig. BFS2 kan benyttes til én enebolig eller én tomannsbolig. I områdene er maksimal tomteutnyttelse %-BYA=30 %, maksimal gesimshøyde = 6,0 m. og maksimal mønehøyde = 9,0 m., alle høyder over terreng. 5.3 Avløpsanlegg, BAV Området o_bav kan benyttes til avløpsrenseanlegg, jf. ellers 5.1. Adkomst for service og vedlikehold kan skje gjennom område o_bop. 5.4 Uteoppholdsareal, BUT Områdene f_but og o_but kan benyttes til uteoppholdsareal, jf. ellers 5.1. Området f_but skal være felles for gnr./bnr. 41/ Kombinert bebyggelse og anleggsformål, forretning/kontor/bevertning, BKB Området BKB er fullt utbygd. Alle tiltak nærmere Rv. 509 enn 20 m. krever tillatelse fra Statens vegvesen. 6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl. 12-5, 2.ledd nr. 2) 6.1 Generelt Områder avsatt til samferdselsanlegg skal opparbeides med inndeling og dimensjoner som fremgår av plankartet. Mindre justeringer mellom ulike samferdselsformål er tillatt. Offentlige trafikkområder skal opparbeides i tråd med gjeldende normer. Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt. Vegskjæringer og fyllinger skal beplantes eller behandles på annen tiltalende måte. Eksisterende vegetasjon og større trær må i størst mulig utstrekning bevares. Ved gjennomføring av veganlegget skal det utarbeides detaljerte planer for beplantning og landskapsforming. Busker, trær mv. må ikke plantes nærmere vegkant enn 0,75 meter, dersom dette ikke er i tråd med prinsippene i utarbeidet formingsveileder og senere detaljplaner for tiltaket. Vegetasjon som vokser inn over grensen til offentlig areal, kan kreves fjernet. Kulvert under vegen ved Kvernevika skal utformes for fiskeoppgang. Overvann som ledes bort fra planområdet må ha tilfredsstillende kvalitet og om nødvendig føres via sedimenteringsdammer/-kamre og sandfilter i tråd med Statens vegvesens håndbok 295 «Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging». 6.2 Veg, SV Side 3 av 6

4 f_sv1skal være felles for gnr/bnr 40/118, 119, 151, 1073, 1134, 1138 og 1427 f_sv2 skal være felles for gnr/bnr 41/23, 1444, 1445 og 1480 f_sv3 skal være felles for gnr/bnr 41/25 og 39 f_sv6 skal være felles for gnr/bnr 41/26, 1424 og Fortau, SF Der fortau følger sykkelveg skal det benyttes ikke- avvisende kantstein. 6.4 Torg, ST Områdene o_st skal brukes som allment tilgjengelig byrom/plass. Busser i rute tillates å kjøre over arealene. Tekniske bygg og anlegg som er synlige over terreng skal utformes med høy arkitektonisk kvalitet i tråd med prinsipper i formingsveileder for Transportkorridor vest og formingsveileder for Bussveien. Prinsipper for utforming fremgår av tegning O109, Norconsult 30. juni Gang-/sykkelveg, SGS Tverrprofiler for områdene o_sgs fremgår av F- tegninger, Norconsult 30. juni Sykkelveg/-felt, SS Der sykkelveg/-felt følger fortau skal det benyttes ikke-avvisende kantstein. 6.8 Annen veggrunn, felles bestemmelser Områdene kan benyttes som areal for trafikkøyer og rabatter, sideterreng, riggområder og masselager i forbindelse med veganlegget. Det tillates etablert rekkverk, skilt, belysning, støyskjermer, utsmykning o.l. innenfor områdene så langt en innfrir krav og sikkerhetsavstander til veganlegg. Det skal legges vekt på estetikk og kvalitet ved planlegging og opparbeidelse av arealene. 6.9 Annen veggrunn grøntareal Områdene skal utformes etter prinsipper gitt i formingsveileder for Transportkorridor vest og ses i sammenheng med tilgrensende arealer. Arealene skal som hovedregel opparbeides med grønne elementer, men deler av områdene kan steinsettes der dette er mer hensiktsmessig. Vegetasjonen skal tilpasses de tilgrensende arealenes karakter, og revegetering skal startes så fort dette er mulig Offentlig parkeringsplasser, o_spp3 Området o_spp3 skal være allment tilgjengelig parkering Parkeringsplasser, f_spp1 og f_spp2 Områdene f_spp1 og f_spp2 skal benyttes til parkering for boligområder der plasser går tapt som følge av utvidelse av veganlegget, jf f_spp1 skal være felles for Duganekroken boligområde, gnr./bnr. 41/1266, 1273 og 1275 f_spp2 skal være felles for Skredbakka boligområde, gnr./bnr. 40/ Overvannsnett, SOV Områdene o_sov skal benyttes til behandling av overvann, som åpne vannspeil eller som underjordiske anlegg. 7 Grønnstruktur (pbl. 12-5, 2.ledd nr. 3) 7.1 Felles bestemmelser for G, GF og GP For områdene o_g, o_gf1, o_gf2, f_gf3 og o_gp gjelder bestemmelser i reguleringsplan for tilgrensende områder med samme formål. f_gf3 skal være felles for boligområdet Steinlia i Sunde Sør Side 4 av 6

5 7.2 Turveg, GT Området o_gt skal opparbeides som turveg. Skråningsutslag fra turveger skal ikke ødelegge naturkvaliteter i sidearealene. Turveger skal tilpasses terreng, vegetasjon og store trær. Andre løsninger skal vurderes. Boligeiendom på gnr./bnr. 41/1520 har adkomst via o_gt. 8 Hensynssoner (pbl. 12-6) 8.1 Frisikt Frisikt reguleres i henhold til krav i Statens vegvesens håndbok N100. Innenfor frisiktsoner skal det være fri sikt over 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. Parkering, skilttavler eller tekniske innretninger tillates ikke. 8.2 Krav vedrørende infrastruktur, VA- anlegg Innenfor infrastruktursonene H410_1-2 skal det tas hensyn til eksisterende og nye overvannsledninger: H410_1; utløp i Hafrsfjord H410_2; utløp i Kvernevika I sonene kan det ikke gjøres tiltak uten godkjent søknad til Stavanger kommune. 8.3 Krav vedrørende infrastruktur, vegutvidelse Innenfor infrastruktursonene H410_6 og 14 skal fremtidig plan- og byggesaksbehandling vurderes mot mulig fremtidig utvidelse av Kvernevikveien til firefelts veg: I disse sonene kan det ikke gjøres tiltak uten godkjent søknad til Statens vegvesen. 8.4 Bevaring kulturmiljø Hensynssone H570_1 gjelder steinsatt og oppmurt kanal. Eksisterende konstruksjoner for vannføring skal bevares. Tiltak som kan skade, ødelegge eller skjemme det tekniske kulturminnet er ikke tillatt. Etablering av bru for turvegens kryssing av kanalen er tillatt. Ny gangbru skal ha en visuelt lett utforming som skiller den fra den historiske konstruksjonen og utformingen skal skje i samarbeid med Byantikvaren i Stavanger. I hensynssone H570_3 skal bestemmelser i reguleringsplan for resterende del av eiendommen gjøres gjeldende. 8.5 Område for omforming og felles plan Eksisterende bebyggelse i hensynssone H810_1 er omfattet av krav for omforming og felles plan. Bestemmelser for resterende del av eiendommene gjøres gjeldende, jf. 5.1 for områdene B. 9 Bestemmelsesområder (pbl. 12-7) 9.1 Utforming. Garasjeanlegg under vegkonstruksjon I #1, ved Skredbakka, skal det etableres overdekkede parkeringsplasser som erstatning for garasjer som rives i forbindelse med bygging av vegkonstruksjon i flere nivåer ved Sundekrossen. Parkeringen skal integreres i konstruksjonen for nytt veganlegg ved Sundekrossen. Statens vegvesen skal være eier av vegkonstruksjonen og garasjeanlegget. 9.2 Midlertidig anlegg- og riggområde Områder markert med skravur på plankartet er regulert til midlertidig anlegg- og riggområde og kan brukes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften. I dette inngår også midlertidig vegomlegging. Områdene #2 og 3 kan brukes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften og som midlertidig massedeponi. Mellomlagring av masse skal skje på en slik måte at det ikke medfører partikkelførsel til vassdrag. Om nødvendig skal midlertidige anlegg- og riggområder utformes med oppsamlingsmuligheter for forurensende stoffer. Side 5 av 6

6 Tilbakeføring til nytt terreng skal vurderes med tanke på driftsmuligheter for landbruk og det skal tilstrebes helning 1:8 for jordbruksarealer. Områder ved bolighus og hager skal tilbakeføres til opprinnelig stand eller tilsvarende, ut fra hva som anses mest hensiktsmessig. Senest ett år etter at anlegget er ferdig, skal områdene være satt i stand og ført tilbake til samme arealbruk som før tiltakene ble påbegynt. Formålet anleggs- og riggområde opphører når anleggsarbeidet er avsluttet og området overtatt av fremtidig eier. I midlertidige anlegg- og riggområder skal planene under opprettholdes: 2479 Rv. 509 Transportkorridor vest, Hafrsfjord bru 2326 Områdeplan for Nore Sunde 888 reguleringsplan for Sunde gnr. 40 bnr 22, gnr 41 bnr. 65 og 67 Sunde 124 Mjugbakken P Kvernevik lokalsenter 2017 Kvernevik lokalsenter 480 Kvernavik 782 Børeteigen Kvernevik 808 Kvernevik 514 Kvernevikskogen Århaugområdet 1008 Brannstasjon Kvernevik 1713 Avløpsstasjon i Kvernevikbukta Side 6 av 6