Planbestemmelser Detaljregulering av sykkelfelt og fortau, fv. 923 Salhusvegen Parsell: Karmøy grense - Storasundsgata

Transkript

1 Planbestemmelser Detaljregulering av sykkelfelt og fortau, fv. 923 Salhusvegen Parsell: Karmøy grense - Storasundsgata Arkivkode: PlanID RL FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for etablering av sykkelløsninger, fortau og kollektivanlegg langs fv. 923 Salhusvegen. Området reguleres til følgende formål: 2 AREALBRUK Bebyggelse og anlegg, 12-5 nr Boligbebyggelse (B) 1113 Blokkbebyggelse (BB) 1150 Forretninger (BF) 1165 Forsamlingslokale (BFL) 1300 Næringsbebyggelse (BN) 1510 Energianlegg (BE) 1600 Uteoppholdsareal (BUT) 1610 Lekeplass (BLK) 1900 Kombinert bebyggelse og anleggsformål (BAA) Samferdsel og teknisk infrastruktur, 12-5, nr Veg (SV) 2011 Kjøreveg (SKV) 2012 Fortau (SF) 2015 Gang-/sykkelveg (SGS) 2017 Sykkelveg/-felt (SS) 2018 Annen veggrunn tekniske anlegg (SVT) 2019 Annen veggrunn grøntareal (SVG) 2025 Holdeplass / plattform (SH) 2073 Kollektivholdeplass (SKH) 2082 Parkeringsplasser (SPP) Grønnstruktur, 12-5, nr Grønnstruktur (G) 3031 Turveg (GTD) 3040 Friområde (GF) Hensynssoner 12-6 a.1) Sikringssoner frisiktsoner H140 c) Soner med særlige hensyn bevaring kulturmiljø H570 Områdebestemmelser Anlegg- og riggområde

2 3 ANLEGGSGJENNOMFØRING Ved gjennomføring av tiltaket skal det tas særlig hensyn til framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende. Videre skal fremkommelighet for kollektivtrafikk og utrykningskjøretøyer sikres. Det skal utarbeides detaljerte faseplaner for omlegging av trafikken i byggefasen. Dersom midlertidig omlegging av trafikken medfører midlertidig ekstra belastning på eksisterende vegnett, skal det i byggeplanfasen vurderes behov for trafikksikkerhetstiltak på disse strekningene. 4.1 Universell utforming 4 FELLESBESTEMMELSER Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn for bussholdeplasser og gang- og sykkelarealer. Utforming og materialbruk skal understøtte dette. For områder som beplantes skal det ikke benyttes allergifremkallende vegetasjon. 4.2 Belysning Det skal utarbeides en helhetlig belysningsplan for hele strekningen som del av detaljprosjekteringen. 4.3 Automatisk freda kulturminner Eventuelle funn av automatisk freda kulturminner i forbindelse med gjennomføringen av planen må straks varsles Rogaland fylkeskommune og alt arbeid stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert og dokumentert funnet, jf. Lov om kulturminner 8, 2. ledd. 4.4 Materialbruk Prosjektets formingsveileder skal være retningsgivende for valg av materialer og utførelser ved gjennomføring av anlegget. Det skal brukes materialer som er varige og løsninger som er fremtidsrettet og i størst mulig grad er tilrettelagt for alle brukergrupper. 1. Det skal mellom Eventyrvegen og Storasundsgata benyttes platekantstein i granitt som skille mellom regulerte fortau og / eller sykkelfelt / kjøreveg. I forbindelse med kantstopp for buss kan annen kantsteinstype i granitt benyttes. 2. Kantsteinshøyde langs sykkelfelt skal maksimalt være på 100 mm. For kortere strekninger og for kantstein langs holdeplass for buss kan man etter konkret vurdering i byggeplanfasen avvike fra dette kravet. 3. Nord for Eventyrvegen skal det benyttes gatelysarmaturer med bygatepreg. 4.5 Sykkelfelt med buffersone Deler av regulert kjørefelt mot sykkelfelt tillates oppmerket som buffersone i samsvar med vegdirektoratets retningslinjer for pilotprosjekt for oppmerking i Salhusvegen. 4.6 Støyskjerming Støyvurderinger for støyømfintlig bebyggelse skal utføres i samsvar med anbefalingene i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442» og veilederen til denne «M-128», samt Vegdirektoratets rundskriv for praktisering i Statens vegvesen (SVEIS 2004/ ). Prosjektet defineres som et miljø- og trafikksikkerhetstiltak som ikke gir merkbar økning av støynivå, og det skal derfor vurderes støytiltak på støyømfintlig bebyggelse med støynivå over 65 db Lden

3 foran fasade eller på uteplass. Støygrensene for miljø- og sikkerhetstiltak skal overholdes, så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig etter kost-/nyttevurderinger. 4.7 Kartlegging uønskede plantearter I forbindelse med utarbeidelse av Ytre miljøplan for byggefasen skal det foretas befaring innenfor planområdet for å kartlegge evt. uønskede plantearter. Ved påvisning av slike skal det utarbeides plan for håndtering av jord / vegetasjon som hindrer uønsket spredning av disse artene. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG For alle områder avsatt til "Bebyggelse og anlegg" gjelder planbestemmelser gitt i de respektive tilgrensende reguleringsplaner som eiendommene forøvrig er en del av. Ved gjennomføring av planen skal det for avkjørsler og kryss etableres og sikres areal for frisiktlinjer, jf For eiendommer der det ikke er mulig å snu med bil på egen grunn skal det så langt som mulig etableres normert frisikt i samsvar med Statens vegvesen sine håndbøker. Løsninger for dette skal fremgå av byggeplan. 5.1 Kombinert bebyggelse og anleggsformål (BAA) Området kan benyttes til anleggs- og/eller riggområde i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanen. Etter at bruken av området er avsluttet skal området tilbakeføres til dagens tilstand. 6.1 Generelt 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Terrenginngrep i forbindelse med veganlegget skal skje mest mulig skånsomt. Konkret utforming vises i byggeplan. Overvann som skal ledes bort fra planområdet må ha tilfredsstillende kvalitet og om nødvendig føres via fordrøyningsanlegg. Detaljerte planer for overvannshåndtering skal utarbeides i byggeplanfasen og skal også omfatte avrenning i anleggsperioden. Ved utarbeidelse av skilt- og oppmerkingsplan i byggeplanfasen skal det utarbeides løsninger som sikrer at det ikke oppstår fare for kollisjoner mellom gående og syklende, mellom syklende med motsatt kjøreretning og mellom syklende og kjørende, jf Ved arbeider som berører asfalterte flater etter at disse er opparbeidet i hht byggeplan for veganlegget, skal slitelag utføres med dekke av samme type og med samme farge dersom ikke annet avtales spesielt med vegeier. 6.1 Veg (SV) Innenfor området tillates etablert veg for kjørende i sambruk med løsninger for syklende "Stedstilpasset profil". Prinsippløsninger fremgår av prosjektets formingsveileder. I areal for kjørende tillates etablert egne soner for syklende i begge retninger. Soner tiltenkt syklende markeres med eget belegg i kjørebanen. Prinsipp for stedstilpasset profil fremgår av prosjektets formingsveileder. Endelige løsninger skal fremgå av prosjektets byggeplan og man skal i byggeplanfasen spesielt vurdere trafikksikre overgangssoner fra sykkelfelt til sykkelsoner i kjørebanen. Overgangssoner skal markeres i vegoverflaten og i form av skilting.

4 6.2 Kjøreveg (SKV) Områdene omfatter areal til fylkes- og kommunal veg, og inkluderer kjørebane, skulder og kantstoppareal ved holdeplasser for buss. Videre omfatter formålet felles avkjørsler. Felles avkjørsler skal eies og driftes av de som har bruksrettigheter knyttet til disse. 6.3 Fortau (SF) Det skal etableres gjennomgående løsning for gående i form av fortau på vestsiden av Salhusvegen med langsgående skille mot veg eller sykkelfelt i form av kantstein eller annet materiale. 6.4 Gang-/sykkelveg (SGS) Området omfatter gang- og sykkelveger mot tilstøtende reguleringsplaner. 6.5 Sykkelveg/-felt (SS) Sykkelfelt skal tydelig merkes/skiltes og skilles fra andre trafikkområder med kantstein, oppmerking og skillelinjer. Slitelag skal være gjennomfarget rødt. 6.6 Annen veggrunn tekniske anlegg (SVT) Områdene omfatter sideareal som er nødvendige for drift og vedlikehold av veganlegget, samt areal der det er behov for å sette opp forstøtningsmurer mv. 6.7 Annen veggrunn grøntareal (SVG) Områdene omfatter sideareal for etablering av grøntanlegg Kollektivholdeplass (SKH) Området omfatter areal for leskur ved holdeplass for buss med tilhørende sideareal. Innenfor arealet tillates videre etablert løsninger for sykkelparkering ved holdeplassen. 6.9 Holdeplass / plattform (SH) Innenfor arealet tillates etablert plattform ved holdeplass for buss Parkeringsplasser (SPP) Områdene omfatter arealer for parkering Vegretter over gnr/bnr 36/38 Gnr. 36 bnr. 14, 69, 70, 71 og 81 skal ha vegrett fra kommunal veg (KG4305) over gnr. 36 bnr. 38 fram til privat veg (PV1980). 7.1 Frisiktsoner 7 HENSYNSSONER I frisiktsonene skal det ikke være vegetasjon eller tiltak høyere enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Enkeltstående høystammede trær kan tillates. Jfr. bestemmelser i 5 andre ledd. 7.2 Bevaring kulturmiljø Eksteriør til eksisterende transformatstasjoner skal bevares. Eventuelle tiltak knyttet til transformatorstasjonene skal forelegges byantikvaren for godkjenning.

5 7.3 Bestemmelsesområde - Midlertidig anleggs- og riggområde Arealene innenfor de viste sonene kan benyttes til midlertidige anlegg og tiltak som er knyttet til gjennomføring av planen. Områdene skal senest 1 år etter endt anleggsperiode tilbakeføres til arealformål som før tiltakene ble påbegynt. Innenfor området tillates terrengarbeider og tilrettelegging av hager, atkomstveger, snuplasser, frisiktsoner, nødvendige støttemurer med evt. gjerde mellom veganlegget og de enkelte eiendommene mv. Bestemmelsesområdet oppheves når anleggsarbeidet er avsluttet. 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 1. Før anleggstiltak igangsettes skal det utarbeides detaljerte faseplaner for omlegging av trafikk og gang- og sykkeltrafikk i byggefasen, herunder også vurdering av trafikksikkerhetstiltak på eksisterende vegnett (jf. 4). 2. Nye avkjørsler/tilkomstveger skal være ferdigstilt i tråd med plankartet og bestemmelser før eksisterende avkjørsler kan stenges. 3. Tilbakeføring av områder for midlertidige tiltak skal skje senest 1. vårsesong etter at arbeidene er avsluttet på de respektive vegstrekningene. Datert