Narrespelet om fornybar energi

Transkript

1 Frøya Mads Løkeland Narrespelet om fornybar energi

2 Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen vår må leggja vekt på å minske det totale energiforbruket. Kutt ut all subsidiering av energi, også den fornybare». Trygve Refsdal, Dag og Tid

3 Klima og økonomi som argument for rasering av natur Vi må byggje ny fornybar energi, fordi Noreg må bidra til å erstatte kol og olje i Europa fase ut fossil energi i eige forbruk oppnå EUs krav om 67,5% fornybar andel energi i Noreg Og økonomiske argument Vindkraft gir mange arbeidsplassar Ny vekst i distriktet Ei vekstnæring i Noreg Erstatte tapte arbeidsplassar i oljenæringa Hindre svenskane i å stikke av med alle el-sertifikata

4 NOKRE ORD OM ELKRAFT SOM NATURINNGREP

5 Bessakerfjellet vindkraftanlegg Industrianlegg for kraftproduksjon Vegar på kryss og tvers Store naturinngrep Drenering av myrene Tapt som leveområde for mange artar Foto: Mads Løkeland

6 Kraftliner er ingen spøk Kvart år tek høgspentliner livet av like mange ryper, storfugl og orrfugl som alle landets jegarar til saman. Ryper, storfugl, orrfugl Og i tillegg eit ukjend tal falk, hubro, våk... (Norsk Institutt for Naturforsking etter forsking på 22kV kraftline i Hemsedal, 1998) Kraftliner gir også tap av inngrepsfri natur, landskapsverdiar og skog 420kV+300kV Folldal mai 08

7 60% av vasskrafta er bygget ut 70% av norske elver er regulerte for elkraft På tide å tenkje seg om? 33,4 TWh 48,6 TWh 123,4 TWh Utbygd Verna Kan vurderast Totalt potensiale: 205,4 TWh

8 Utviklinga for villmarksprega naturområde Meir enn 5 km frå næraste større tekniske inngrep I stod energisektoren for størstedelen av tapet av inngrepsfrie naturområde, med 40%

9 MÅ VI HA MEIR ENERGI FOR Å OPPNÅ FORNYBARSAMFUNNET?

10 66,5% fornybar energi i Noreg i ,5% fornybart 33,5% fossilt

11 68 67 EU-kravet: 67,5% Fornybarandelen i prosent Statistisk sentralbyrå

12 Vi oppnår fornybarkravet (67,5%) utan ny kraft Satse på energieffektivisering og erstatte fossil energi med frigjort fornybar energi: 10% effektivisering: 74% andel fornybar energi 33% effektivisering: 100% andel fornybar energi Og i tillegg mykje kraft ledig til industri, eksport etc

13 Er dette mogleg? Utallige rapportar viser meir enn nok potensiale for energieffektivisering 50% i bygg innan 2040 (Arnstad-utvalget) 20% i industri innan 2020 (stort potensiale for vidare kutt) Når kjem storsatsinga på energieffektivisering og energisparing? Kvite sertifikat Energiavtalar med industrien 1 kwh spart energi er vesentleg betre enn 1 kwh ny energi

14 Energieffektivisering er langt rimelegare enn fornybar energi Nytt vindkraftverk 200 GWh årsprod. 450 mill frå elsertifikat (15 år og 15 øre/kwh) Brukt til energieffektivisering Tilskot på 450 mill kan utløyse 600 GWh årleg spart energi *) Energieff: 600 GWh Ny kraft: 200 GWh *) Enova 2015: 80 øre/kwh i stønad til Bunnpris for energieffektivisering i butikkjeda Inga nedbygging av naturverdiar 425 mill i tilskot til energieffektivisering eller ny kraft

15 Energieffektivisering gir langt fleire arbeidsplassar enn ny energi 1,2% energieffektivisering pr år for bygg (10 TWh på 10 år), gir årsverk i løpet av 10 år. *) Potensialet for effektivisering i bygg er rekna til 42 TWh, med andre ord varige nye arbeidsplassar i byggenæringa. I tillegg stort potensiale ved energieffektivisering i industrien og andre næringar *) Arnstad-utvalget KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg

16 Effektivisering er rangert som viktigaste klimatiltak av IEA IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå ny fornybar energi 14% frå CO 2 -innfanging 9% frå ny kjernekraft Moden for revisjon Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?

17 Fornybaravtalen med Sverige om energisertifikat skulle aldri vore inngått Subsidiert øydelegging av natur Utan påviseleg klimaeffekt Av alle vedtak som berører natur som jeg har stemt for, er vedtaket om elsertifikatene det jeg angrer mest på Tidlegare statssekretær Heidi Sørensen

18 Mange påstander Noreg har underskot av kraft og må importere kolkraft og atomkraft Sant eller usant? Sett over 2-3 år har Noreg alltid hatt netto krafteksport. Siste 12 månader var eksporten 15 TWh, eller 11% av produksjonen *) Vi går mot eit enormt kraftoverskot *) NVE månadsstatistikk, mai 2015

19 Energisparing kan erstatte kraftliner Ørskog - Fardal kraftlina vil koste 5-6 milliardar og skal «hindre kraftkrise i Midt Noreg» Brukt som tilskot til energieffektivisering kunne dette ha frigjort 6-8 TWh fornybar elkraft og gjort kraftleidninga overflødig Nord- og Sør Trøndelag fylke, Naturvernforbundet og NITO kravde at Statnett skulle få lov til å vurdere stønad til energieffektivisering som alternativ til nye kraftliner avslag

20 Dersom vi har tru på eksport av «rein» energi til Kontinentet som klimatiltak: Kystvindkraft og småkraft Vi må velje Kystvindkraft og vasskraft med lange kraftliner og store naturinngrep? Eller havvindkraft i sørlege Nordsjøen utafor kjende trekkruter for fugl Teknologien er ferdig for grunne havområde berre å starte 70 x 70 km gir 125 TWh = dagens norske produksjon. Enormt potensial Havvindkraft

21 Vil dei ha krafta vår? Aukande tendens i Europa til å ville klare fornybardirektivet på eiga hand. Synkande interesse for import av norsk kraft, men interesse for effektutveksling. Europower Nr 1, 2011 Erik Skjelbred, Statnett

22 Noreg som Europas batteri? Forkjemparane vil ha MW ekstra effekt i norske kraftverk nesten dobling av maskineriet i dagens kraftverk Pumpekraftverk og større maskineri Total effektkøyring til Europa kan bli MW 17 x) nye 420 KV for styrking av nettet med formål eksport Større magasin, turbinar og tunnellar Raske nivåvariasjonar i magasin Dramatiske miljøkonsekvensar Finst det alternativ? x) 60% utnytting og 2000 MW pr line Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

23 Prinsippet bak «batteriet»: balansere mellom vindkraft og forbruk som varierer frå time til time Levere til batteri Hente frå batteri

24 Pumpekraftverk i Tyskland

25 Trykkluft som alternativ til det norske «batteriet» Pumpe opp trykk i den tomme gruva ved kraftoverskot. Produsere kraft med luftturbin ved underskot. 70% virkningsgrad (adiabatisk) Varmelager Mange tomme saltgruver på kontinentet egnar seg som trykkluftlager Kompressor og turbin Underjordisk trykkluftlager, bar Les meir:

26 Lokale energilager er best Mange energilager spreidde omkring i nettet, nær forbrukar og nær vindkraftproduksjon på Kontinentet: Mindre behov for kraftleidningar Redusert overføringstap Betre regulering i nettet Minst tap av naturverdiar totalt sett Større verknadsgrad enn lang overføring til Noreg «Smart grid» kan løyse mykje av balansebehovet

27 Konklusjonar Energieffektivisering kan gje 100% norsk fornybar energi, utan satsing på ny produksjon og nye kraftliner Energieffektivisering Sparar naturen for nye inngrep og er klimamessig best Raske resultat og store ringvirkningar for næringslivet Gir vesentleg meir energi for pengane Gir kraftoverskot som vi kan bruke til å erstatte fossilt brensle, til ny grøn industri og eksport Mykje er lønsamt utan stønad det er berre å setja i gang Vindkraft på land, ny vasskraft og Noreg som Europas grøne batteri er rasering av natur med profitt som mål, utan klimamessig grunnlag