Bruk mindre energi og bruk rett energi
|
|
- Thor Jakobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trondheim Mads Løkeland Bruk mindre energi og bruk rett energi
2 Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen vår må leggja vekt på å minske det totale energiforbruket. Kutt ut all subsidiering av energi, også den fornybare». Trygve Refsdal, samfunnsdebattant, Dag og Tid
3 MÅ VI HA MEIR ENERGI FOR Å OPPNÅ FORNYBARSAMFUNNET? Eller finst det andre vegar?
4 Klima og økonomi som argument for nye kraftverk med naturinngrep Vi må byggje ny fornybar energi, fordi Noreg må bidra til å erstatte kol og olje i Europa fase ut fossil energi i eige forbruk oppnå EUs krav om 67,5% fornybardel energi Og økonomiske argument Ei vekstnæring i Noreg Ny vekst i distriktet Erstatte tapte arbeidsplassar i oljenæringa Hindre svenskane i å stikke av med alle el-sertifikata
5 EUS FORNYBARDIREKTIV KREV 67,5% FORNYBAR ENERGI I NOREG Kva må til for å oppfylle dette?
6 Aksetittel Norsk fornybardel i dag Diagramtittel EU-kravet: 67,5%? Trendline Aksetittel SSB 2015: Fornybardelen er beregnet etter reglene i EUs fornybardirektiv (2009/28/EC
7 Varmare og våtare klima: Meir vasskraft mindre forbruk Endra klima gir 12 TWh meir tilsig i 2050 på grunn av auka nedbør (1 TWh i Midt Noreg) Samtidig går forbruket ned (mildare) Kan gje 14 TWh meir energi å rutte med i 2050, utan nye kraftverk (ca 10% auke) Basert på: Et væravhengig kraftsystem og et klima i endring, NVE Oktober 2015
8 Energieffektivisering 10% energieffektivisering av all energibruk kan gje ein fornybardel på over 70% dersom frigjort elektrisitet blir brukt til å fase ut fossil energi Å byggje nye kraftverk for å oppfylle EUs fornybardirektiv er ikkje eit gyldig argument
9 KOR STOR ENERGIEFFEKTIVISERING ER MOGLEG?
10 Total bruk av energivarar i 2014 Utan fossile energivarar som råstoff til industri 2,3 % 5,3 % Med fossile energivarar som råstoff til industri 2,1 % 4,8 % 41,0 % 46,7 % Fossilt Elektrisitet 51,4 % 46,4 % Fjernvarme Bio og avfall SSB oktober 2015
11 Energibruk i Noreg (fastland) Ca 212 TWh totalt (Raffineri etc, ca 40% fornybar) (ca 75% fornybar) (90% fornybar) (1,2% fornybar)
12 Kva er mogleg? Utallige rapportar viser enorme potensiale for energieffektivisering 50% i bygg innan 2040 (Arnstad-utvalget og andre) 20% i industri innan 2020 (Enova og andre) Rapportane om industri viser stort potensiale for ytterlegare effektivisering. Teknisk mogleg med 50% redusert spesifikk energibruk fram mot 2040 Få rapportar om transport Vilkåret er storstilt satsing på energieffektivisering/ energisparing, og kan omfatte Kvite sertifikat i staden for dagens elsertifikat Energiavtalar med krav om effektivisering med kraftkrevjande industri Energi er for billig er eit hinder for energieffektivisering innbyr til sløsing Større avgifter på energi, særleg luksusforbruk (f. eks hyttestraum) Styrke ENOVA Strukturendringar
13 Positive signal i byggbransjen (ZEB-konferansen ) Statsbyggs løfte: 1. Fase ut olje som grunnlast innan Redusere klimagassutslepp med 15% innan Nullutsleppsnivå i 2030 Byggeindustrien
14 Tiltak i industrien (Og 60% redusert energibruk) (Spir, Nasjonal pris for klimateknologi og fornybar energi) Det største for industrien på et tiår Med Enova-støtten på 1,5 milliarder legger nå Hydro 3,9 milliarder på bordet til et pilotanlegg for verdens mest miljøvennlige aluminiumsproduksjon. NRK Rogaland,
15 Høgtemperatur varmepumpe TU, Damp produsert med varmepumpe frå spillvarme og fjernvarme er eit stort miljøsteg for all industri som treng damp.
16 ØKONOMI OG ARBEIDSPLASSAR
17 Stønad til energieffektivisering gir meir energi enn stønad til ny kraft Eksempel: 450 mill i stønad til nytt kraftverk 200 GWh årsproduksjon (450 mill frå elsertifikat i15 år med 15 øre/kwh) 450 mill i stønad til energieffektivisering Kan gje 600 GWh årleg frigjort energi *) Utan nedbygging av naturverdiar *) Enova 2015: 80 øre/kwh i stønad til Bunnpris for energieffektivisering i butikkjeda Energieff: 600 GWh Ny kraft: 200 GWh
18 Energieffektivisering gir fleire arbeidsplassar enn ny energi 1,2% energieffektivisering pr år for bygg (10 TWh på 10 år), gir årsverk i året gjennom10 år. *) Potensialet for effektivisering i bygg er rekna til 42 TWh, med andre ord varige nye arbeidsplassar i byggenæringa. I tillegg stort potensiale ved energieffektivisering i industrien og andre næringar *) Arnstad-utvalget KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg
19 IEA rangerer effektivisering som det viktigaste klimatiltaket IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå ny fornybar energi 14% frå CO 2 -innfanging 9% frå ny kjernekraft Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?
20 IEA lanserer energieffektivisering som den store løysinga for miljø, klima, økonomi og trygg energiforsyning IEA 2014
21 ENERGIEFFEKTIVISERING - EIT SCENARIO
22 Eit scenario for 2030 Føresetnader 30% energieffektivisering av alt forbruk 5% effektivisering av alle typar kraftverk/ varmesentralar, overføring etc 4% auka tilsig til vasskraftverka på grunn av klimaendring Utfasing av fossil energi bortsett frå energiråvare til industri Transportsektoren er halde utafor Resultat 31 TWh fornybar energi til overs i eit normalår Til bruk i ny industri, transport, dataservarar, eksport etc All fossil energibruk er fasa ut, bortsett frå i transport Bevisst sparing vil ytterlegare styrke overskotet
23 KVA MED TRANSPORTSEKTOREN?
24 Antall nødvendige klodar Større forbruk enn jorda toler Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld I verda må 1/3 av forbruket vekk Hos oss må 3/4 av forbruket vekk WWF living planet index / Econ
25 Energi til transport 58,1 TWh av Noregs totale energibruk på 210 TWh i ,8 1,2% fornybart 10,3 4,7 Er den ekstreme auken vi har sett i transport nødvendig? EØS-avtalen har vore ei av drivkreftene 42,3 SSB 2015 Banetransport Lufttransport Vegtransport Kysttransport
26 Stort behov for redusert transport Kva er potensialet for redusert transport, både av folk og gods? Halvering innan 2030? + Meir energieffektive transportmetodar for resttransport + Forsert utbygging av jernbane og stans i utbygging av hovudvegnett + Redusert flytrafikk Redusere energi i transport til 1/4, eller 15 TWh innan 2030? Fase ut fossil energi med biogass og elektrisitet i veg- og kysttrafikk Potensialet for biogass frå septik, husdyrgjødsel, våtorganisk avfall, etc er minst 10 TWh TWh auka bruk av elektrisitet til utfasing av fossil energi
27 Tiltakspyramiden for transport Trinn 4 Betre teknologi for kjøretøy/ transportmiddel Meir energieffektive utfasing av fossil energi Trinn 3 Økonomisk regulering (avgifter) Fysisk regulering (parkering etc) Lovregulering Trinn 2 Styrke kollektivtrafikk og gang- / sykkelvegar Gods på bane og båt med direkte omlasting Trinn 1 Arealutvikling og arealbruk som reduserer transportbehovet Unngå vegbygging som spreier arealbruk Desentralisert vareproduksjon mindre frihandel Betre teknologi Avgrense vegtrafikken Alternativ transport: Kollektiv for folk Bane og båt for gods Redusert transportbehov for folk og gods Fritt etter Vegvesenets transport- og klimapyramide
28 Kor mange bilar kan vi ha? Tilpassing til jordas bæreevne: Forbruket må ned med 1/3 Personbilen må ta sin del. Dagens 1 milliard bilar i verda må bli redusert til 700 millionar. Tilsvarer internasjonal standard på 11 menneske pr bil Med 11 menneske pr bil bør Noregs 2,5 mill personbilar bli til , (elektriske o.a.) Alternativet er å tillate ein auke i verdas bilpark til 3,5 millardar, med tilhøyrande gruver og bruk av areal, energi, klimagassutslepp og andre ressursar. Den nye byregjeringa i Oslo viser litt av det som må til for å oppnå redusert bruk av personbil
29 ENERGIRÅVARAR TIL INDUSTRIEN
30 Karbon til smelteverka tonn kol og koks til produksjon av metall og legeringar Det meste kan bli erstatta av biokarbon produsert på norsk hogstavfall, halm, massevirke etc *) Betre å bruke trevirke til produksjon av biokarbon til smelteverka enn til flisfyring/ biodrivstoff? *) Sintef Materialer og Kjemi
31 KVA MED VÅRT INTERNASJONALE ANSVAR?
32 Internasjonalt ansvar Med energieffektivisering får Noreg eit stort overskot av energi, og fasar samtidig ut fossil energi. Kort sagt eit fornybarsamfunn Skal vi eksportere den rå overskotsenergien, eller energi i form av energikrevjande industriprodukt, ITservarar etc? Produksjon i Noreg er mest energieffektivt, gir minst naturinngrep (kraftliner m.m.) og flest arbeidsplassar *) Noreg kan bli leiande på teknologi og system rundt energisparing/ energieffektivisering *) Krafttak for riktig kraftbruk, NITO, Norsk Industri og Naturvernforbundet, 2010
33 Dersom vi har tru på eksport av «rein» energi til Kontinentet som klimatiltak: Kystvindkraft og småkraft Vi må velje Kystvindkraft og vasskraft med lange kraftliner og store naturinngrep? Eller havvindkraft i sørlege Nordsjøen utafor kjende trekkruter for fugl Teknologien er ferdig for grunne havområde berre å starte 70 x 70 km gir 130 TWh = dagens norske produksjon. Enormt potensial Havvindkraft
Bruk mindre og rett energi
Jubileumsseminaret Trondheim 09.12.15 Mads Løkeland Bruk mindre og rett energi Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi»
DetaljerMeir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi
Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no
DetaljerMeir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi
Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no
DetaljerVindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland
Vindkraft og energieffektivisering Trondheim 15.03.2016 Mads Løkeland Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen
DetaljerNarrespelet om fornybar energi
Frøya 22.06.15 Mads Løkeland Narrespelet om fornybar energi Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen vår
Detaljerikkje fornybar natur?
Kyrksæterøra 20.09.2011 Fornybar energi frå ikkje fornybar natur? Mads Løkeland Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: i global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna målsettingfor naturmiljøet: stanse
DetaljerNATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG
NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf. 73 51 52 24 Fax 73 51 27 27 e-post sortrondelag@naturvern.no 01.10.2009 Sør Trøndelag fylkeskommune postmottak@stfk.no Uttale til høyringsutkast
DetaljerKraftsituasjonen i Midt Noreg
FORUM FORNYBAR Kraftsituasjonen i Midt Noreg Naturvernforbundets forslag til løysingar Mads Løkeland 05.04.2011 Hovudutfordringa Ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens
DetaljerEnergisparing i industrien med vekt på Midt Noreg
Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg Naturvernforbundets energikonferanse 21-22. oktober 2006 Mads Løkeland 1 El-forbruk 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Noreg 2004 Industri Resten Midt Noreg
DetaljerOlav Akselsen. Leiar av utvalet
Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
Detaljer1 milliard klimaflyktningar innen 2050?
1 milliard klimaflyktningar innen 2050? "We estimate that, unless strong preventative action is taken, between now and 2050 climate change will push the number of displaced people globally to at least
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerKraftsituasjonen i Midt Noreg
FORUM FORNYBAR Kraftsituasjonen i Midt Noreg Naturvernforbundets forslag til løysingar Mads Løkeland 05.03.2011 Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerNoreg som bærekraftig energinasjon
Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerEin kwh spart er betre enn ein kwh ny energi
Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi Klimax 19.09.2008 Mads Løkeland 1 2 3 Utslipp av klimagass i tonn pr innbyggjar (utan internasjonal fly- og skipstrafikk) USA Tonn CO 2 -ekvivalentar pr år
DetaljerFornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012
Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerFra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -
Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerBiogass i eit klima- og miljøperspektiv
Biogass i eit klima- og miljøperspektiv Biogass 11 - Ørland Mads Løkeland 9. mars 2011 Naturvernforbundet Fotoutstillinga Truet trøndersk natur kjem til Brekstad 26. mars under Naturdagene på Ørland Norges
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerVi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerMiljø i Sør Trøndelag med vekt på klima og energi og samarbeid i Orkdalsregionen
Miljø i Sør Trøndelag med vekt på klima og energi og samarbeid i Orkdalsregionen 01.03.2008 Mads Løkeland Naturvernforbundet i Sør Trøndelag 1 Klima- og miljøsamarbeid i Orkdalsregionen? Energi Energieffektivisering
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerKlimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt. Mads Løkeland Trondheim
Klimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt Mads Løkeland Trondheim 16.10. 2009 Det er menneskja som har skapt miljøproblema Det er også vi menneskje som
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
DetaljerCEDREN 13.04.2011. Mads Løkeland. www.naturvern.no
CEDREN 13.04.2011 Kritiske faktorar for norsk balansekraft Mads Løkeland For å starte med eit skrekkscenario Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no NVE fann 16.500 MW auka effekt
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerFornybar energi frå ikkje fornybar natur
Fornybar energi frå ikkje fornybar natur Må vi byggjened alt? l? Mads Løkeland21.11.11 Tema EØS, energidirektiv Fornybar energi frå ikkje fornybar natur Energieffektivisering iffkii i eller ny energi?
DetaljerGruppemøter. Stasjonær energibruk
Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerHafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst
Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerBerekraftig eller berre kraftig mobilitet?
Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerEnergi for Norge. Hva kan vi velge?
Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere
DetaljerEnergi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi
DetaljerEnergisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB
Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar
DetaljerErfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge
Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka
DetaljerKorleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar
Klima- og miljødepartementet Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar Statssekretær Atle Hamar Nasjonal klimakonferanse, Sogndal, 25. april 2018 Parisavtalenny
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerHAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?
Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt
DetaljerMeld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk
Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvensar av klimaendringane Auka temperatur Risiko for flaum og tørke i utsette
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerEuropeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk
Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27
DetaljerHva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?
Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet
DetaljerKlimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerKlima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerVestland på veg mot nullutslepptransport. Klima- og naturressurssjef Sølve Sondbø
Vestland på veg mot nullutslepptransport Klima- og naturressurssjef Sølve Sondbø Grønt skifte i transport Grønt skifte er å erstatte fossil energi med fornybar energi køyretøy for køyretøy skip for skip
DetaljerSlik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS
Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida Enova SF - i samarbeid med KS Enova SF Et statlig foretak eid av OED. Enova forvalter Energi- og klimafondet Påslag på nettariffen - 775 mill. Finansierer
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerKonsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft
Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)
DetaljerVeikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs
DetaljerKraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
DetaljerKrafttak for riktig kraftbruk
Krafttak for riktig kraftbruk Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund (Hele rapporten ligger på www.naturvernforbundet.no under Aktuelt og nyheter og Rapporter...
DetaljerBiodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder
Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med
DetaljerKlimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet
Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner
DetaljerHYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS
HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS ASPLAN VIAK - VISJON Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling FORDELING AV KLIMAGASSUTSLIPP ETTER
DetaljerNytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE
Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier Mari Hegg Gundersen NVE Innhold Bakgrunn og mål med direktivet Endringer fra RES direktiv 2001/77/EC Fornybarandel Byrdefordeling i EU i 2020 Mulig mål for
DetaljerVelkomen til industrinaturen. Vindturbinfri natur? Stjørdal , Mads Løkeland
Velkomen til industrinaturen Vindturbinfri natur? Stjørdal 27.04.2019, Mads Løkeland Snillfjord kommunestyre 24.04.19: 11 mot 4: NEI TIL KONSESJON FOR SVARTHAMMAREN VINDKRAFTVERK Nei-dronninga Laila Selven
DetaljerFjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?
Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Mange virkemidler ulike mål 11.3.2013 Mari Hegg Gundersen seksjon for fornybar energi Hovedmål redde verden! Painting by the Maltese artist Luciano Micallef Noen virkemidler
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerBellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerKlimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima
Klimagassutslepp i Time kommune Status og grunnlag for evaluering av tiltak i KDP Energi og klima 2011-2022 Rapportansvarleg Yvonne van Bentum, Time kommune 2. mai 2019 1. Innleiing problemstillingan(e)
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerVannkraft i et klimaperspektiv
Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerGruppe 4 Bygg og anlegg
Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak
DetaljerEnergiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020
Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon
DetaljerStrategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen
Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerHva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE
Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling
DetaljerEnergismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group
En analyse for Energi Norge HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, Elektrifisering av transport øker fornybarandelen
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
Detaljer