CEDREN Mads Løkeland.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CEDREN 13.04.2011. Mads Løkeland. www.naturvern.no"

Transkript

1 CEDREN Kritiske faktorar for norsk balansekraft Mads Løkeland

2 For å starte med eit skrekkscenario Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no NVE fann MW auka effekt ved utviding av effekten i verk over 50MW med utløp i sjø, magasin eller stort vatn (fornuftig avgreinsing) Legg til dagens kapasitet og ny pumpekraft Sett at MW blir ny balansekraft for Europa. Vi reknar 60% utnytting av kraftlinene og får 25 nye 420 kv luftliner (2000 MW) mot utlandet og kraftig styrking av linenettet elles i landet Eit skrekkscenario for ein naturvernar? Raskt varierande vannstand med erosjon og tap av biologisk mangfald i elver og vatn? Fleire tusen kvadratkilometer inngrepsfri natur tapt til nye kraftliner? Alvorleg negativ total virkning på fugl og landlevande dyr frå kraftlinene? Tap av store landskapsverdiar? Tap for friluftslivet?

3 Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: i global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna målsettingfor naturmiljøet: stanse tapet av natur og biologisk mangfald Sikker energiforsyning i framtida: klare oss utan fossil energi Betre miljø: mindreutsleppavforsurande gassarog støv

4

5 Ta vare på naturrikdomen «Naturen skal tas vare på fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv.... hensynet til miljø [skal] [k være gjennomgripende i alt vi foretar oss.» Regjeringserklæringa, Stoltenberg II Fysiske inngrep og endret arealbruk utgjør den viktigste trusselen mot biologisk mangfold, og at summen av mange små inngrep som alene synes ubetydelige, utgjør en snikende fare for mange arter. Vi øker oppmerksomheten mot sum konsekvenser av inngrep som hver for seg fremstår som små. Energi og Miljøkomiteen om rikets miljøtilstand Innst.S.nr.228 ( ) Riksrevisjonen med gjennomgang av status for verneområde i 2006: Ikkje samsvar mellom mål og tiltak i regjeringas politikk

6 Nokre element i denne debatten Vassdrag Biologisk mangfald, for dyr og plantar i og rundt vassdraga Landskap og friluftsliv Internasjonalt ansvar for ein, i verdssamanhang, unik vassdragsnatur Inngrepsfrie naturområde (INON) Grunnlag for overleving av mange artar, og som formelt vern mot nye inngrep. Vassdrag er viktige i denne samanhangen Eit internasjonalt ansvar for å ta vare på den særeigne norske naturen Skog, skogvern, fugl og kraftliner Tap av skog som CO 2 lager og tap av verneverdig skog Virkning på stadbunde fugl og trekkfuglar (Bernkonvensjonen) Sumvirkning av inngrep Vanskeleg men sentralt og viktig omgrep, om sumvirkning av små og store inngrep ved energi, transport, næring, buområde, hytter etc

7 Utviklinga for villmarksprega naturområde Meir enn 5 km frå næraste større tekniske inngrep I stod energisektoren for størstedelen av tapet av inngrepsfrie naturområde, med 40%

8 60% av vasskrafta er bygget ut 70% av norske elver er regulert for elkraft På tide å tenkje seg om Utbygd 33,4 TWh Verna 48,6 TWh 123,4 TWh Kan vurderast Ttlt Totalt potensiale: 205,4 TWh 340 vasskraftkonsesjonar skal reviderast fram til 2020 Naturvernforbundet vil be om revisjon som i fleire høve vil føre til redusert magasinkapasitet og redusert effektkøyring For nokre inngrep er det aktuelt å be om restaurering Naturvernforbundet er med på klage til ESA for at det ikkje blir stilt moderne miljøkrav til gamle anlegg, i strid mot vassdirektivet

9 Balansekraft frå Noreg krev nye kraftliner Kvart år tek høgspentlinene livet av like mange ryper, storfugl og orrfugl som alle landets jegarar til saman: ryper, storfugl, orrfugl Og i tillegg eit ukjend tal falk, hubro, våk... (Norsk Institutt for Naturforsking etter forsking i Hemsedal) Kraftlinene gir tap av inngrepsfri natur, landskapsverdiar og skog 420kV+300kV Folldal mai 08

10 Internasjonal energipolitikk IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå fåny fornybar energi 14% frå CO 2 innfanging 9% frå ny kjernekraft Moden for revisjon etter Japan? Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?

11 EU om energieffektivisering 20% innan 2020 Energieffektivisering er det rimelegaste tiltaket for å redusere utslepp, sikre energiforsyninga og konkurranseevna, gjera bruk av energi rimelegare for forbrukarane (8000 kr mindre pr år) og skape sysselsetting i industrien. COM (2008) 772

12 Også Noreg kan klare tilsvarande Enovas industrirapport(2009) i t(2009) Energieffektiviseringspotensial i industrien på 27 TWh Lavenergiutvalgets rapport (2009) Energieffektiviseringspotensial i bygg på 11 TWh i 2020, 29 TWh i 2030 og 49 TWh i 2040 (halvering) Energieffektivisering i industrien: 20% i tillegg til generell teknologiutvikling i 2020

13 Krafttak for riktig kraftbruk 2010: En rapport om hvordan norsk kraft kan brukes til beste for miljø og grønn verdiskapning Antyder: Enorme kraftoverskot og god kraftbalanse etter effektivisering av forbruk og produksjon, og etter storstilt elektrifisering Sterkt avdramatisert behov for ny produksjon og nye kraftliner Klimamessig vesentleg betre å bruke overskotet til industri i Noreg enn å eksportere kraftoverskotet Frigjord og ny kraft: 29 TWh i 2020 og 49 TWh i 2030

14 Kva bruker vi kraftoverskotet til? Krafttak for riktig kraftbruk sannsynleggjer 29 TWh frigjord og ny kraft i 2020 og 49 TWh i Kva skal vi bruke kraftoverskotet til? Nokre svar Erstatt fossil energi og kutt klimagassutsleppa (kan oppnå 10 mill tonn CO 2 ekvivalentar i 2020, ein tredel av krav til norske kutt) Eksporter energi gjennom energiintensive varar / tenester i Noreg. Eksport av kraft på kabel kan totalt sett gjestørre CO 2 utslepp

15 Balansekraft og krafteksport Kva er formålet? Avgjerande og reelt behov for norsk eksport og bidrag til effektutjamning for å oppnå redusert utslepp av klimagassar? Norsk forretningsidé for å selje norsk effektkapasitet i konkurranse med andre metodar for effektutjamning? Kva er totalvirkninga av ulike val når det gjeld Utslepp av klimagassar Naturinngrep og følgjer for biomangfald Utvikling av grøn teknologi og løysingar i andre land Total samfunnsøkonomi Behov for kunnskap

16 Vil Europa ha energien vår? Aukande tendens i Europa til å ville klare fornybardirektivet på eiga hand. Synkande interesse for import av norsk kraft, men interesse for effektutveksling. Europower Nr 1, 2011 Erik Skjelbred, Statnett

17 Effektutjamning Foto: Vern Vefsna Vassdragsvern.no Noreg har eit stort potensiale, men Kor mykje kan vi bidra med før miljøkonsekvensane blir for store? Finst det andre metodar, og kva er den totale virkningsgraden for ulike metodar? Kva er følgjene for natur ogmiljø totalt sett?

18 Alternativ balansekraft? Er adiabatisk trykkluftlager nær forbrukar eit reelt alternativ? Energilager skjult under bakkenivå Mange små lager jamnar ut lokalt forbruk og lokal produksjon Kortreist lager energienergi med redusert behov for kraftleidningar Akseptabel virkningsgrad (70%) Totalt sett eit miljømessig godt alternativ? Kva med kostnader for utvikling, bygging og drift?

19 ADELE trykkluft energilager Byggetid: Effekt: 200 MW Drift: 5 timar Lagra energi: 1 GWh Metode: Trykkluft adiabatisk Virkningsgrad: gg 70% Miljømessig bra alternativ til Noreg som Europas batteri? Varmelager for adiabatisk funksjon 600 o C Kompressor ogturbin Underjordisk trykkluftlager 70 bar, 0,8 1.5 mill m 3

20 Tyskland Utgreiing for 100% fornybar elektrisitet i 2050 Totalvolum 500 TWh Uavhengig Alternativ 1 Alternativ 2 0% import Samarbeid med Noreg Alternativ 3 15% import Tyske energilager (trykkluft): TWh Lagerkostnad i Tyskland: øre/kwh Effektutveksling med Noreg: TWh 76 Lagerkostnad i Noreg: øre/kwh 87 Netto import frå Noreg: TWh 76 Importkostnad: øre/kwh 117 Totalkostnad for alt.: øre/kwh % erneuerbare Stromversorgung gbis 2050: klimaverträglich, sicher, bezahlbar, Stellungnahme SFU, Sachverständigenrat für Umweltfragen. Nr

21 Lagringsmetodar The Role of Energy Storage with Renewable Electricity Generation, Paul Denholm m.fl., 2010

22 Norsk magasinkraft Kva blir energitapet ved bruk av norsk magasinkraft og pumpekraft for effektregulering på Kontinentet og retur av like lk mykje energi til Noreg på tidspunkt med høg produksjon/ låg last på Kontinentet (tap i begge retningar)? Med andre ord, ikkje krafteksport, berre effektkøyring Endepunkt Totalt tap, tur/ retur Kontinentet Magasinkraft på Sørlandet,sjøkabel l til Kontinentet t t 10% Magasinkraft i Nordland, luftline til Sørlandet + sjøkabel 23 29% Pumpekraft på Sørlandet med 75% virkningsgrad 33% Pumpekraft inordland med 75% virkningsgrad 42 46% Adiabatisk lokalt trykklager på Kontinentet 30% Usikre tal, men gir grunnlag for refleksjonar, og behov for etterprøving.

23 Utløp i fjord Kraftverk med utløp i fjord frå stort magasin Følgjer NVEs avgreinsing i utrekninga av potensiale Toler effektkøyring betre enn ved utløp i elv Kva med saltkraftverk? k? Kraftverk med utløp i fjord er særleg veleigna til saltkraftverk Vil effektkøyring gjera saltkraftverk mindre aktuelt?

24 Fleksibel forbrukar som regulator Eksempel: Elektrolyse av vatn for produksjon av hydrogen og oksygen i periodar med overskot av kraft Industrielle formål, som reduksjon av jernmalm med hydrogen Transportformål Fryselager med drift av kuldemaskineri i overskotsperiodar Kor mykje kan ein redusere behovet for energilager / magasinkraft med bevisst utvikling av store fleksible forbrukarar?

25 Oppsummering Vi treng svar på mange grunnleggjande spørsmål 1. Med målsetting klima, kva alternativ finst til norsk vasskraft som Europas batteri (både energilager og fleksibelt forbruk)? 2. Kva er den reelle virkningsgraden for ulike alternativ? 3. Kva gir totalt sett minst naturinngrep og best virkning for klimaet? 4. Kva er best for totalrekneskapen (klima og natur), å eksportere norsk elektrisk energi, eller å bruke den til energiintensiv produksjon og tenester i norske overskotsområde (kortreist kraft)? 5. Kor mykje magasin treng vi sjølv, for balansering av småkraft og vindkraft? 6. Kor mange kraftliner, og kor store naturinngrep og miljøvirkningar vil det føre med seg å ha Noreg som Europas batteri? Ikkje prinsipielt mot effektkøyring og utveksling mot Europa, men stiller store spørsmål ved omfang, virkning på naturmiljøet og vurdering av alternativ

26 Energiutval for langsiktig plan sette Regjeringa ned eit utval for å sjå på utviklinga i kraft ogenergibalansen til 2030og som skal levere innstilling innen 1. mars 2012 Naturvernforbundet er representert ved Lars Haltbrekken.

ikkje fornybar natur?

ikkje fornybar natur? Kyrksæterøra 20.09.2011 Fornybar energi frå ikkje fornybar natur? Mads Løkeland Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: i global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna målsettingfor naturmiljøet: stanse

Detaljer

Narrespelet om fornybar energi

Narrespelet om fornybar energi Frøya 22.06.15 Mads Løkeland Narrespelet om fornybar energi Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen vår

Detaljer

Fornybar energi frå ikkje fornybar natur

Fornybar energi frå ikkje fornybar natur Fornybar energi frå ikkje fornybar natur Må vi byggjened alt? l? Mads Løkeland21.11.11 Tema EØS, energidirektiv Fornybar energi frå ikkje fornybar natur Energieffektivisering iffkii i eller ny energi?

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt Noreg

Kraftsituasjonen i Midt Noreg FORUM FORNYBAR Kraftsituasjonen i Midt Noreg Naturvernforbundets forslag til løysingar Mads Løkeland 05.04.2011 Hovudutfordringa Ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland Vindkraft og energieffektivisering Trondheim 15.03.2016 Mads Løkeland Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen

Detaljer

Bruk mindre og rett energi

Bruk mindre og rett energi Jubileumsseminaret Trondheim 09.12.15 Mads Løkeland Bruk mindre og rett energi Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi»

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt Noreg

Kraftsituasjonen i Midt Noreg FORUM FORNYBAR Kraftsituasjonen i Midt Noreg Naturvernforbundets forslag til løysingar Mads Løkeland 05.03.2011 Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf. 73 51 52 24 Fax 73 51 27 27 e-post sortrondelag@naturvern.no 01.10.2009 Sør Trøndelag fylkeskommune postmottak@stfk.no Uttale til høyringsutkast

Detaljer

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi

Detaljer

Korleis sikra berekraftig flaumsikring på Voss? Synnøve Kvamme Leiar av Naturvernforbundet Hordaland

Korleis sikra berekraftig flaumsikring på Voss? Synnøve Kvamme Leiar av Naturvernforbundet Hordaland Korleis sikra berekraftig flaumsikring på Voss? Synnøve Kvamme Leiar av Naturvernforbundet Hordaland Eit tilbakeblikk: Kva er bakgrunnen for dagens situasjon? Busetnad for tett inntil vassdrag og elvedelta

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Kystnasjonalparkar Haustmøtet 23. nov Mads Løkeland. Sør- og Nord Trøndelag Naturvernforbund

Kystnasjonalparkar Haustmøtet 23. nov Mads Løkeland. Sør- og Nord Trøndelag Naturvernforbund Kystnasjonalparkar Haustmøtet 23. nov 2008 - Mads Løkeland Menneskets fotavtrykk i naturen Kystnaturen er under sterkt press frå Hytter, småbåthamnar Vindkraft, Tradisjonell vasskraft, Småkraft Høgspentliner,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Krafttak for riktig kraftbruk

Krafttak for riktig kraftbruk Krafttak for riktig kraftbruk Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund (Hele rapporten ligger på www.naturvernforbundet.no under Aktuelt og nyheter og Rapporter...

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Klimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt. Mads Løkeland Trondheim

Klimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt. Mads Løkeland Trondheim Klimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt Mads Løkeland Trondheim 16.10. 2009 Det er menneskja som har skapt miljøproblema Det er også vi menneskje som

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Bruk mindre energi og bruk rett energi

Bruk mindre energi og bruk rett energi Trondheim 20.10.15 Mads Løkeland Bruk mindre energi og bruk rett energi Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi»

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Vannkraft i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi

Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi Klimax 19.09.2008 Mads Løkeland 1 2 3 Utslipp av klimagass i tonn pr innbyggjar (utan internasjonal fly- og skipstrafikk) USA Tonn CO 2 -ekvivalentar pr år

Detaljer

Mer vannkraft og bedre miljø?

Mer vannkraft og bedre miljø? Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Biogass i eit klima- og miljøperspektiv

Biogass i eit klima- og miljøperspektiv Biogass i eit klima- og miljøperspektiv Biogass 11 - Ørland Mads Løkeland 9. mars 2011 Naturvernforbundet Fotoutstillinga Truet trøndersk natur kjem til Brekstad 26. mars under Naturdagene på Ørland Norges

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Konsesjonsbehandling av småkraftverk. Dagens situasjon og framtidsutsikter. Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep

Konsesjonsbehandling av småkraftverk. Dagens situasjon og framtidsutsikter. Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Konsesjonsbehandling av småkraftverk Dagens situasjon og framtidsutsikter Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Innhold Energipolitiske føringer i vannkraftsaker Dagens

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

Fra skytefelt til nasjonalpark! - Fra skytefelt til nasjonalpark! - allianse mellom naturvernere og samer gjorde det mulig Biomangfold-konvensjonen urfolk forplikter oss til å ta vare på Derfor har Naturvernforbundet akseptert og foreslått

Detaljer

Trondheim 06.06.12. Til Trønderenergis aksjonærar

Trondheim 06.06.12. Til Trønderenergis aksjonærar Til Trønderenergis aksjonærar Trondheim 06.06.12 Trønderenergi og nasjonale miljømål og miljøstandardar Vi er uroa over at Trønderenergi i liten grad følgjer nasjonale miljømålsettingar, miljøkrav/ retningsliner

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS ASPLAN VIAK - VISJON Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling FORDELING AV KLIMAGASSUTSLIPP ETTER

Detaljer

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon

Detaljer

Kraftfylket Sogn og Fjordane. Innlegg v/ leiar i hovudtutval for samferdsle Noralv Distad

Kraftfylket Sogn og Fjordane. Innlegg v/ leiar i hovudtutval for samferdsle Noralv Distad Kraftfylket Sogn og Fjordane Innlegg v/ leiar i hovudtutval for samferdsle Noralv Distad Kraft er viktig for Sogn og Fjordane Kraftstatistikk for Sogn og Fjordane Volum konsesjonskraft: 387 GWh til fylkeskommunen

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi?

Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi? Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi? Rolf Jarle Aaberg Energiforskningskonferansen 2013 - FoU for et globalt marked 1 Agenda Store utfordringar for forskingsbasert innovasjon og verdiskaping

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 Energivegar inn i framtida Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 solenergi mengder solinnstråling årleg solinnstråling 85 W per horisontal m 2 730 kwh per horisontal m 2 730 GWh per horisontal

Detaljer

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Energiseminar 24 Mai 2016: Mot fornybar energi og «det grønne skiftet» Norges energipolitiske

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Noen funn fra forskning i CEDREN Tor Haakon Bakken & Audun Ruud SINTEF Energi og CEDREN CEDREN sitt tematiske fokus: Vannkraftteknologi for

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg

Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg Naturvernforbundets energikonferanse 21-22. oktober 2006 Mads Løkeland 1 El-forbruk 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Noreg 2004 Industri Resten Midt Noreg

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Norge som Europas grønne batteri visjoner og realiteter 16. november 2016, kl 10:00-15:00 Holberg Terrasse kurs-

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Ny fornybar energi Fylkestinget i Sogn og Fjordane 23.03.2009 23.03.2009 1 Vi får Norge til å gro! Prosjekt småskala kraftverk næringsveg i bygdene på

Detaljer

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014 REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND 2009-2021 HANDLINGSPROGRAM 2014 Beskrivelse av planen Regional plan om vindkraft i Nordland- arealmessige vurderinger ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 155/09).

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken

Detaljer

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand, Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand, 10.05.2017 Centre for Sustainable Energy Studies Tverrfaglige

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer