Bruk mindre og rett energi
|
|
- Victor Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jubileumsseminaret Trondheim Mads Løkeland Bruk mindre og rett energi
2 Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen vår må leggja vekt på å minske det totale energiforbruket. Kutt ut all subsidiering av energi, også den fornybare». Trygve Refsdal, samfunnsdebattant, Dag og Tid
3 MÅ VI HA MEIR ENERGI FOR Å OPPNÅ FORNYBARSAMFUNNET? Eller finst det andre vegar?
4 Klima og økonomi som argument for nye kraftverk med naturinngrep Vi må byggje ny fornybar energi, fordi Noreg må bidra til å erstatte kol og olje i Europa fase ut fossil energi i eige forbruk oppnå EUs krav om 67,5% fornybardel energi Og økonomiske argument Ei vekstnæring i Noreg Ny vekst i distriktet Erstatte tapte arbeidsplassar i oljenæringa Hindre svenskane i å stikke av med alle el-sertifikata
5 EUS FORNYBARDIREKTIV KREV 67,5% FORNYBAR ENERGI I NOREG Kva må til for å oppfylle dette?
6 Aksetittel Norsk fornybardel i dag Diagramtittel EU-kravet: 67,5%? Trendline Aksetittel SSB 2015: Fornybardelen er beregnet etter reglene i EUs fornybardirektiv (2009/28/EC)
7 Varmare og våtare klima: Meir vasskraft mindre forbruk Endra klima gir 12 TWh meir tilsig i 2050 på grunn av auka nedbør (1 TWh i Midt Noreg) Samtidig går forbruket ned (mildare) Kan gje 14 TWh meir energi å rutte med i 2050, utan nye kraftverk (ca 10% auke) Tal frå: Et væravhengig kraftsystem og et klima i endring, NVE Oktober 2015 Endringa er i ferd med å skje: Siste 12 månadene eksporterte vi netto 15 TWh straum, 10,5% av fornybar el-produksjon
8 Energieffektivisering EUs krav om 10,5% energieffektivisering av all energibruk i perioden kan gje ein fornybardel på over 70% dersom frigjort elektrisitet blir brukt til å fase ut fossil energi Å byggje nye kraftverk for å oppfylle EUs fornybardirektiv er dermed ikkje eit gyldig argument
9 KOR STOR ENERGIEFFEKTIVISERING ER MOGLEG?
10 Type energivarar i ,1 % 4,8 % Ca 212 TWh Fossilt 46,7 % Elektrisitet 46,4 % Fjernvarme Bio og avfall SSB oktober 2015 Inkludert fossile energivarar som råstoff til industri
11 Energibruk i Noreg (fastland) Ca 212 TWh totalt (Raffineri etc, ca 40% fornybar) (ca 75% fornybar) (90% fornybar) (1,6-5% fornybar i 2012, avhengig av reknemåte)
12 Kva er mogleg å oppnå? Rpportar viser enorme potensiale for energieffektivisering 50% i bygg innan 2040 (Arnstad-utvalget og andre) 20% i industri innan 2020 (Enova og andre) Industrirapportane viser stort potensiale for ytterlegare effektivisering. Teknisk mogleg med 50% redusert spesifikk energibruk fram mot 2040 Få rapportar om transport Vilkåret er storstilt satsing på energieffektivisering/ energisparing, og kan omfatte Kvite energispare-sertifikat erstattar grønne el-sertifikat Energiavtalar med krav om effektivisering med kraftkrevjande industri Større avgifter på energi, særleg luksusforbruk (hyttestraum o.l.) Billig energi hindrar energieffektivisering og innbyr til sløsing Strukturendringar Organisering av industri, bustadområde til minst mogleg transport etc
13 Positive signal i byggbransjen (ZEB-konferansen ): Statsbyggs løfte: 1. Fase ut olje som grunnlast innan Redusere klimagassutslepp med 15% innan Nullutsleppsnivå i 2030 Byggeindustrien
14 Nokre tiltak i industrien Spir, Nasjonal pris for klimateknologi og fornybar energi (Og 60% redusert energibruk) Det største for industrien på et tiår Med Enova-støtten på 1,5 milliarder legger nå Hydro 3,9 milliarder på bordet til et pilotanlegg for verdens mest miljøvennlige aluminiumsproduksjon. NRK Rogaland, Ei månelanding for industrien
15 ØKONOMI OG ARBEIDSPLASSAR
16 Stønad til energieffektivisering gir meir energi enn stønad til ny kraft Eksempel: 450 mill i stønad til nytt kraftverk 200 GWh årsproduksjon (450 mill frå elsertifikat i15 år med 15 øre/kwh) 450 mill i stønad til energieffektivisering Kan gje 600 GWh årleg frigjort energi *) Utan nedbygging av naturverdiar Energieff: 600 GWh Ny kraft: 200 GWh *) Enova 2015: 80 øre/kwh i stønad til Bunnpris for energieffektivisering i butikkjeda Vindkraft på land er dårleg butikk, både økonomisk og for naturen
17 Energieffektivisering gir langt fleire arbeidsplassar enn ny energi 10 TWh energieffektivisering i bygg på 10 år gir årsverk *) Potensialet for effektivisering i bygg er rekna til 42 TWh, med andre ord varige nye arbeidsplassar i byggenæringa I tillegg arbeidsplassar i energieffektivisering i industri, service, offentleg teneste effektivisering i energiforsyninga utfasing av fossil med fornybar energi varige arbeidsplassar, i stor grad betalt gjennom redusert energibruk og mindre CO2-utslepp? Kor mange trengst for tilsvarande omlegging i transportsektoren? *) Byggenæringens landsforbund
18 IEA rangerer effektivisering som det viktigaste klimatiltaket IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå ny fornybar energi 14% frå CO 2 -innfanging 9% frå ny kjernekraft Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?
19 IEA lanserer energieffektivisering som den store løysinga for miljø, klima, økonomi og trygg energiforsyning IEA 2014
20 ENERGIEFFEKTIVISERING - EIT SCENARIO
21 Eit scenario for 2030 Føresetnader 30% energieffektivisering av alt forbruk 5% effektivisering av alle typar kraftverk/ varmesentralar, overføring etc 4% auka tilsig til vasskraftverka på grunn av klimaendring Utfasing av fossil energi bortsett frå energiråvare til industri Transportsektoren er halde utafor Resultat All fossil energibruk er fasa ut, bortsett frå i transport 31 TWh fornybar energi til overs i eit normalår Til bruk i ny industri, transport, dataservarar, eksport etc Bevisst sparing vil ytterlegare styrke overskotet (Kvifor aukar boligarealet pr innbyggjar?)
22 KVA MED TRANSPORTSEKTOREN?
23 Antall nødvendige klodar Større forbruk enn jorda toler Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld I verda må 1/3 av forbruket vekk Hos oss må 3/4 av forbruket vekk WWF living planet index / Econ
24 Energi til transport 58 TWh av Noregs totale energibruk på 212 TWh i ,3 0,8 4,7 1,6-5% fornybart, avhengig av reknemåte Er den ekstreme auken i transport nødvendig? EØS-avtalen er ei av drivkreftene 42,3 SSB 2015 Banetransport Lufttransport Vegtransport Kysttransport
25 Mindre transport! Kva er potensialet for redusert transport, både av folk og gods? Halvering innan 2030? Meir energieffektive transportmetodar for resttransport Forsert utbygging av jernbane og stans i utbygging av hovudvegnett parallelt med bane Redusert flytrafikk Elektrifisering Redusere energi i transport til 1/4, eller 15 TWh innan 2030? Fase ut fossil energi med biogass og elektrisitet i veg- og kysttrafikk Potensialet for biogass frå septik, husdyrgjødsel, våtorganisk avfall, m.m. er minst 10 TWh 4-5 TWh elektrisitet til utfasing av fossil energi
26 Tiltakspyramiden for transport Trinn 4 Betre teknologi for kjøretøy/ transportmiddel Meir energieffektive utfasing av fossil energi Trinn 3 Økonomisk regulering (avgifter) Fysisk regulering (parkering etc) Lovregulering Trinn 2 Styrke kollektivtrafikk og gang- / sykkelvegar Gods på bane og båt med direkte omlasting Trinn 1 Arealutvikling som reduserer transporten Unngå vegbygging som spreier arealbruk Desentralisert vareproduksjon mindre frihandel Betre teknologi Avgrense vegtrafikken Alternativ transport: Kollektiv for folk Bane og båt for gods Redusert transportbehov for folk og gods Kommunane har stort ansvar Fritt etter Vegvesenets transport- og klimapyramide
27 Kor mange bilar kan vi ha? Tilpassing til jordas bæreevne: Forbruket må ned med 1/3 Personbilen må ta sin del. Dagens 1 milliard bilar i verda må bli redusert til 700 millionar. Gir ein internasjonal standard på 11 menneske pr bil Noregs 2,5 mill bilar må bli til , (elektriske o.a.) Alternativet er å godta ein auke i verdas bilpark til 3,5 millardar, med tilhøyrande gruver og bruk av areal, energi, klimagassutslepp og andre ressursar. Den nye byregjeringa i Oslo viser litt av det som må til for å oppnå redusert bruk av personbil Kva kan bli gjort vidare i Trøndelag?
28 ENERGIRÅVARAR TIL INDUSTRIEN
29 Karbon til smelteverka tonn kol/ koks til produksjon av metall Det meste kan bli erstatta av biokarbon produsert på norsk hogstavfall, halm, massevirke etc *) Betre å bruke trevirke til å lage biokarbon til smelteverka enn til flisfyring/ biodrivstoff? *) Sintef Materialer og Kjemi
30 KVA MED VÅRT INTERNASJONALE ANSVAR?
31 Korleis kan Noreg bidra best internasjonalt? Energieffektivisering gir Noreg stort overskot av energi, og kan samtidig fase ut fossil energi - norsk fornybarsamfunn Skal vi eksportere den rå overskotsenergien, eller energi i form av energikrevjande industriprodukt, IT-servarar etc? Kraftkrevjande produksjon i Noreg er mest energieffektivt, gir minst naturinngrep (kraftliner m.m.) og flest arbeidsplassar *) Noreg kan bli leiande på teknologi og system rundt energisparing/ energieffektivisering og havvindkraft Satse på havvindkraft nær dei som skal ha krafta *) Krafttak for riktig kraftbruk, NITO, Norsk Industri og Naturvernforbundet, 2010
32 Ikkje spesielt mykje vind på norsk fastland
33 Norsk Vindatlas Dei store vindressursane i Noreg er ikkje på land Den store vinden er til havs Nesten dobbelt energi på havet, ikkje minst rundt Ekofisk NVE 2009 Det er søkt om konsesjon ved Ekofisk for mange år sida
34 Eksport av «rein» energi til Kontinentet som klimatiltak: Vi må velje Kystvindkraft og småkraft med lange kraftliner og store naturinngrep? Eller havvindkraft i sørlege Nordsjøen Konsekvens for fugl vurdert til liten Korte kraftliner Teknologien er ferdig for grunne havområde berre å starte 75 x 75 km kan gje 140 TWh *) tilsvarer all norsk vasskraft i dag Kystvindkraft og småkraft Havvindkraft *) Basert på tal frå European Wind Energy Association
35 NOREG SOM EUROPAS BATTERI?
36 Noreg som Europas batteri? MW ekstra effekt i norske kraftverk nesten dobling av maskineriet i dagens kraftverk Pumpekraftverk og større maskineri Total effektutveksling til Europa på MW? 17 x) nye 420 KV kraftleidningar for styrking av nettet med formål eksport Større magasin, turbinar og tunnellar Raske nivåvariasjonar i magasin Dramatiske miljøkonsekvensar Finst det alternativ? x) 60% utnytting og 2000 MW pr line Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no
37 Prinsippet bak batteriet Vindkraft produserer når det er vind Solkraft produserer når det er sol Forbruket varierer uavhengig av dette Energilager (batteri) balanserer mellom produksjon og forbruk Pumpekraftverk Vasskraftverk med magasin Trykkluftlagring av energi Tradisjonelle batteri Hydrogen etc
38 Pumpekraftverk i Tyskland
39 Trykkluft i saltgruver som energilager Pumpe trykk i gruva ved kraftoverskot. Produsere ved kraftunderskot. 70% virkningsgrad (adiabatisk) Varmelager Mange tomme saltgruver på kontinentet egnar seg som trykkluftlager Kompressor og turbin Underjordisk trykkluftlager, bar Les meir:
40 Lokale energilager er best Energilager spreidde omkring i nettet, nær forbrukar og nær vindkraftproduksjon på Kontinentet: Mindre behov for kraftleidningar Redusert overføringstap Betre regulering i nettet Minst tap av naturverdiar totalt sett Større verknadsgrad enn med lange kraftliner til Noreg «Smart grid» løyser ein del av balansebehovet Tyske utgreiingar viser at Tyskland klarar seg godt utan hjelp frå Noreg, men det blir dyrare
41 Konklusjonar Energieffektivisering kan gje 100% norsk fornybar energi, utan satsing på ny produksjon og nye kraftliner Energieffektivisering Sparar naturen for nye inngrep og er klimamessig best Raske resultat og store ringvirkningar for næringslivet Gir vesentleg meir energi for pengane Kraftoverskot til å erstatte fossilt brensle, til ny grøn industri og eksport Mykje er lønsamt utan stønad det er berre å setja i gang Vindkraft på land, ny vasskraft og Noreg som Europas grøne batteri er rasering av natur med profitt som mål, utan klimamessig grunnlag
Bruk mindre energi og bruk rett energi
Trondheim 20.10.15 Mads Løkeland Bruk mindre energi og bruk rett energi Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi»
DetaljerMeir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi
Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no
DetaljerMeir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi
Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no
DetaljerVindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland
Vindkraft og energieffektivisering Trondheim 15.03.2016 Mads Løkeland Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen
DetaljerNarrespelet om fornybar energi
Frøya 22.06.15 Mads Løkeland Narrespelet om fornybar energi Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen vår
DetaljerKraftsituasjonen i Midt Noreg
FORUM FORNYBAR Kraftsituasjonen i Midt Noreg Naturvernforbundets forslag til løysingar Mads Løkeland 05.04.2011 Hovudutfordringa Ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens
DetaljerNATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG
NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf. 73 51 52 24 Fax 73 51 27 27 e-post sortrondelag@naturvern.no 01.10.2009 Sør Trøndelag fylkeskommune postmottak@stfk.no Uttale til høyringsutkast
DetaljerCEDREN 13.04.2011. Mads Løkeland. www.naturvern.no
CEDREN 13.04.2011 Kritiske faktorar for norsk balansekraft Mads Løkeland For å starte med eit skrekkscenario Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no NVE fann 16.500 MW auka effekt
Detaljerikkje fornybar natur?
Kyrksæterøra 20.09.2011 Fornybar energi frå ikkje fornybar natur? Mads Løkeland Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: i global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna målsettingfor naturmiljøet: stanse
Detaljer1 milliard klimaflyktningar innen 2050?
1 milliard klimaflyktningar innen 2050? "We estimate that, unless strong preventative action is taken, between now and 2050 climate change will push the number of displaced people globally to at least
DetaljerNoreg som bærekraftig energinasjon
Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige
DetaljerFornybar energi frå ikkje fornybar natur
Fornybar energi frå ikkje fornybar natur Må vi byggjened alt? l? Mads Løkeland21.11.11 Tema EØS, energidirektiv Fornybar energi frå ikkje fornybar natur Energieffektivisering iffkii i eller ny energi?
DetaljerOlav Akselsen. Leiar av utvalet
Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerKraftsituasjonen i Midt Noreg
FORUM FORNYBAR Kraftsituasjonen i Midt Noreg Naturvernforbundets forslag til løysingar Mads Løkeland 05.03.2011 Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerEnergisparing i industrien med vekt på Midt Noreg
Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg Naturvernforbundets energikonferanse 21-22. oktober 2006 Mads Løkeland 1 El-forbruk 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Noreg 2004 Industri Resten Midt Noreg
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerFornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012
Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon
DetaljerKonsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV
Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene
DetaljerSkyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?
Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerGruppemøter. Stasjonær energibruk
Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerVi bryr oss både om klima og natur.
Naturvernforbundet i Trøndelag har i meir enn 10 år slost mot vindkraftutbygginga og for natur og mangfald av arter. Ved årskifte hadde vi 2 200 medlemer. I år har vi så langt fått 600 nye. Dei fleste
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerVi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
DetaljerHAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?
Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Stavanger, Torsdag 31 Mai 2018
DetaljerHordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet
1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,
DetaljerVindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?
Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerVeikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerKlimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerVindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve
Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner
DetaljerEnergi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi
DetaljerEuropeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk
Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27
DetaljerEnergiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020
Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerAlternativ til Orkanger hamn?
Alternativ til Orkanger hamn? Utbygging av regionhamn på Grønøra vil føre til Alvorleg skade på naturverdiar, uansett alternativ Auka trafikk gjennom Orkanger, støy, støv m.m Lite framtidsretta: Verken
DetaljerKS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015
KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og
DetaljerVannkraft i et klimaperspektiv
Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Litteraturhuset i Oslo, Onsdag
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerEnergiloven og Energieffektivisering
Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerFra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -
Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale
DetaljerFremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet
Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerTerminprøve i matematikk for 10. trinnet
Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.
DetaljerEnergisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB
Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerEin kwh spart er betre enn ein kwh ny energi
Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi Klimax 19.09.2008 Mads Løkeland 1 2 3 Utslipp av klimagass i tonn pr innbyggjar (utan internasjonal fly- og skipstrafikk) USA Tonn CO 2 -ekvivalentar pr år
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerGrønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge
Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300
DetaljerBerekraftig eller berre kraftig mobilitet?
Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige
DetaljerErfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge
Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka
DetaljerENERGIPLAN for Midt-Telemark
KLIMAog ENERGIPLAN for Midt-Telemark Kva kan vi bidra med? Folkeutgåve INNLEIING Klima og energispørsmål har blitt sett høgt på den globale dagsorden dei siste åra. Våre utslepp av klimagassar er i ferd
DetaljerLave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen
Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerBiogass i eit klima- og miljøperspektiv
Biogass i eit klima- og miljøperspektiv Biogass 11 - Ørland Mads Løkeland 9. mars 2011 Naturvernforbundet Fotoutstillinga Truet trøndersk natur kjem til Brekstad 26. mars under Naturdagene på Ørland Norges
DetaljerEUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerVurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp
Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet
DetaljerKlima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november
DetaljerKlimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt. Mads Løkeland Trondheim
Klimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt Mads Løkeland Trondheim 16.10. 2009 Det er menneskja som har skapt miljøproblema Det er også vi menneskje som
DetaljerEnergi for Norge. Hva kan vi velge?
Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere
DetaljerOffshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010
Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerKvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Kari Weltzien Vik Arkiv: Objekt: Arkivsaknr
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerMILJØRAPPORTERING 2015
Skole/tannhelsedistrikt: Atlanten vgs Kontaktperson: Lene Hoel MILJØRAPPORTERING 2015 Epostadresse til den som er ansvarleg for skjemaet: lene.hoel@mrfylke.no ARBEIDSMILJØ Sjukefråver i prosent for eininga*
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerKraft i vest 2013 Kven skal betale for nettet ved fornybar kraftproduksjon
Kraft i vest 2013 Kven skal betale for nettet ved fornybar kraftproduksjon Kven skal betale for nettet ved fornybar kraftproduksjon Sandane, 26-27.sept 2013 Asgeir Aase, Nettdirektør SFE # Tittel, og undertittel?
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
Detaljer