Eldar Brænden Styremedlem Geomatikkbedriftene (tidl. GBL) (Driftsdirektør Geomatikk AS) Bilde: Asplan Viak

Transkript

1 Eldar Brænden Styremedlem Geomatikkbedriftene (tidl. GBL) (Driftsdirektør Geomatikk AS) Bilde: Asplan Viak

2 Litt historikk ang. ledninger mm I veien for hverandre. Samordning av rør og kabler i veigrunnen Rapport fra Grøftekamaratene februar 2008 EBL (nå Energi Norge), Norsk Vann, Abelia, Telenor, Norsk Fjernvarme, Norsk Naturgassforening Konferanse: Infrastrukturdagene Tekna Workshop Miljøverndepartementet, Statens kartverk, Energi Norge og BA- Nettverket Etablerte en strategigruppe Konferanse: Infrastrukturdagene Tekna Konferanse: X, Y og Z. Over og under bakken. GeoForum Workshop Ovennevnte strategigruppe

3 Erkjennelser fra workshop Det mangler et koordinert og standardisert nasjonalt opplegg for registrering, forvaltning, samordning og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen. ( selv om dagens system med registrering og forvaltning av data til dels er godt nok for hver enkelt lednings- og infrastruktureier) 2. Det mangler nasjonale bestemmelser for samordning når det gjelder planlegging, bygging og drift av ledninger og annen infrastruktur i grunnen og kostnadsdeling mellom aktørene.

4 Strategigruppen (fra workshop ) Magnar Danielsen Miljøverndeppartementet Kristin Lind KS-Bedrift Inger Hokstad BA-Nettverket Are Greibrokk Telenor Stig Børresen Energi Norge Toril Hofshagen Norsk Vann Erling Onstein Statens kartverk Erik Perstuen Statens kartverk Tom Baade-Mathisen RIF (Norconsult) Eldar Brænden Geomatikkbedriftene (Geomatikk)

5 Arbeidsgrupper Geodatadelen Erling, Inger, Erik, Eldar mfl Samordningsdelen Magnar, Are, Kristin, Toril, Tom, Stig Overordnet samhandlingsplattform Flere Kortsiktige gevinster Må nå prioriteres! Finansiering Flere

6

7 Omfattende infrastruktur med rør og kabler I Norge er det om lag km med rør og kabler for leveranse av vann, avløp, strøm, elektronisk kommunikasjon, fjernvarme og gass Herav ligger ca kilometer i offentlig veggrunn. I bygatene er det ikke uvanlig med 8-10 ulike virksomheter i samme trasé. Samlet sett har andelen rør og kabler i veggrunn en gjenanskaffelseskostnad på anslagsvis 430 milliarder kroner. Rørene og kablene ligger på ulik dybde og er lagt til ulik tid. Rørsystemene for vann og avløp ligger fra 1,5 til 4 meter dypt på grunn av frostsikring og kjellerdrenasje. Kabelsystemene for strøm og elektronisk kommunikasjon ligger vanligvis 0,5 1 meter dypt. Ved siden av dette vokser nye systemer fram i raskt tempo; kabel-tv, bredbånd, fjernvarme, gass og senest avfallsug-systemer for transport av avfall under bakken. Ideelle krav til sikkerhetsavstander kan i mange tilfeller ikke oppfylles. Anleggene ligger bokstavelig talt i veien for hverandre, jfr rapport med samme tittel fra Grøftekameratene i februar 2008.

8 Hovedmål Innen 5 år er : alle ledninger og annen infrastruktur i grunnen - for nye anlegg representert som objektorienterte 3D-modeller, og samordnet med eksisterende data om ledninger og annen infrastruktur som finnes i 2D Forslag om 30 mill.kr.

9 Delmål 1 Innen 3 år etablere nødvendige bestemmelser for samordning av informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, samt definere organisering mht tilgjengelighet og distribusjon. TILTAK Vurdere behov for endringer i lover og forskrifter PBL - for eksempel kart- og planforskriften ang det offentlige kartgrunnlaget Annet? Beskrive alternative former for organisering ang. tilgjengelighet og distribusjon / datautveksling, samt plan for realisering Ekspertgruppe med deltakere fra ledningseiere, offentlig virksomhet og brukere Aktuelle modeller er katalogtjeneste, sentral felles database evt en kombinasjon av disse Utarbeide avtaler/avtalemaler Norge Digitalt som modell? Oslo kommune som modell? Annet?

10 Delmål 2 Innen 2 år utarbeide konseptuell datamodell og utvekslingsformat for felles infrastrukturdata. MÅL Konseptuell datamodell (innenfor rammeverk for SOSI / UML) Hva er felles data? (som genereres fra / utveksles med driftsdata) Definere objekttyper, egenskaper, kodelister og sammenhenger Utvekslingsformater Vurdere behov og alternativer, eksempel SOSI, GML (LandXML, citygml) IFC (IFCGML) API er og tjenestespesifikasjoner TILTAK Definere tjenester for søk, framhenting og visning av infrastrukturdata WMS, WFS WSDL-tjenesteoppsett (Ref. GeoIntegrasjon) Samordne med SOSI-arbeidet: SOSI 7A (Samferdsel) og en revitalisert SOSI 7B (Ledning) Statens kartverks SOSI-sekretariatet administrerer modelleringsaktiviteten Faglig referansegruppe (f.eks SOSI 7B, representanter fra ledningseiere, GIS/DAK-leverandører, bygg- og anlegg, Vegdirektoratet, m.fl) Finansiert ekspertgruppe som definerer datamodellen, utvekslingsformater og tjenestespesifikasjoner Fremdrift vil avhenge av om det blir dugnad eller om det blir et finansiert opplegg for gjennomføring

11 Delmål 3 Innen 2 år ( evt 1 år?) etter delmål 2 er gjennomført, skal implementering av standardene være gjennomført som pilotprosjekter (evt fyrtårnprosjekter ref. GeoIntegrasjon) TILTAK Sette i gang pilotprosjekter Styringsgruppe og egen prosjektleder? Økonomisk stimulans til systemleverandører og brukere for at implementering blir gjort og tas i bruk i bransjene EKSEMPLER Eksempel (1): Tjenester hos ledningseier - mot rådgivende ingeniører og flere Etablere en infrastrukturdatabase iht ny datamodell Overføre data fra database til bruk prosjekteringsverktøy iht. utvekslingsformat Laste inn nye data fra prosjektering og As-Built-registrering iht. utvekslingsformat Eksempel (2): Fellesdatabase og online tjenester mot databrukere Etablere en felles infrastrukturdatabase iht ny datamodell Overføre data fra ledningseiere til fellesdatabase iht transportformat Tilbyr WMS, WFS og andre tjenester mot andre klienter

12 Eksempel 1 Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS DAK/BIM Ledningsforvalter/ Systemleverandør Rådgivende ingeniør / entreprenør Utviklingsoppgaver 1) Endre database iht ny modell 2) Importfunksjon for data iht ny modell 3) Eksportfunksjon for data iht ny modell

13 Eksempel 2 Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS Eksport / Import Felles database for ledningsdata Web-tjenester Utviklingsoppgaver 1. Etablere felles database iht ny modell 2. Importfunksjon for data iht ny modell i fellesløsning 3. Eksportfunksjon for data iht ny modell i forvaltningssystemene 4. Web tjenester

14 Delmål 4 Innen 6 måneder etter delmål 3 beskrive utrulling av standarden og forvaltningsmodell TILTAK Inkludere standard iht erfaringer fra pilotprosjektene Krav for implementering av standarden i datasystemer Tidsfrister Godkjennelse Plan for realisering og utrulling av forvaltningsmodell Gjennomføre markedsføringstiltak Opplæring Seminar

15 Oppsummert mål og fremdrift Hovedmål: Info i objektorientert 3D samordnet med 2D ) Bestemmelser (lover, forskrifter og avtaler) 2) Konseptuell datamodell og utvekslingsformat 3) Implementering i pilotprosjekter?? 4) Realisering og utrulling av forvaltningsmodell

16 Felles ledningsdatabase - Nettinformasjonssystem Fellesløsningen NIMS Telenors nettinformasjonssystem Geomatikk AS 16

17 Nettinfo system og felles ledningsdatabase Nettinformasjonssystem Store kompliserte systemer Dokumentasjon Operativ drift Markedsføring / kundestøtte Analyse Underlag for planlegging og prosjektering Felles ledningsdatabase Forenklet datasett Koordinering av planer Behandling av søknader om graving i offentlig vei Påvisning (delvis) Infrastruktureiere uten nettinformasjonssystem DAK-filer

18 Geodata skisse til prosjektorganisering Styringsgruppe Generalforsamling Prosjektleder Delprosjekt Samordning Delprosjekt Geodata Delprosjektleder Delmål 1 Delmål 2 Delmål N

19

20 Bakgrunn Offentlig veggrunn er en viktig ressurs for fremføring av teknisk infrastruktur. Investeringene knyttet til infrastruktur i grunnen har vært og er store, og utviklingen preges av kostnadsøkninger. Samfunnets krav til sikkerhet og pålitelighet gjør ledninger i grunnen til kritisk infrastruktur og konsekvensene av feil utførelse og skader er alvorlige. Infrastrukturen i grunnen er underlagt sektorvis forvaltning, og det eksisterer ikke noe nasjonalt overordnet system som samordner interessene.

21 God samordning skal bidra til kvalitet og rask og forutsigbar avklaring God samordning og utførelse i grøfta Nøyaktig innregistrering av ledningsdata (x, y og z) God samordnet prosjektplanlegging God forvaltning av ledningsdata Enkel, men regulert tilgang til korrekte data

22 Mål og metoder Strategigruppen har utarbeidet en matrise for å samle og komprimere problemstillinger og løsningsforslag knyttet til samordningen av ledninger i grunnen Matrisen er ikke et forsøk på å gi klare svar, men et innspill til en prosess for å finne de endelige løsningene Hva gjør vi så? Er veien videre at sentrale departementer utreder dette videre?

23 Målformuleringer Nasjonalt avklart system for koordinering av infrastruktur (eks 1) Etablert retningslinjer for fordeling av kostnader Færrest mulig oppgravinger av veg (eks 2) Tilgang til ledige trekkerør og kulverter Best mulig kvalitet på istandsetting etter graving Forenkle administrativ håndtering av søknad om tiltak med hjemmel i 32 Forutsigbarhet med hensyn til plassering av ledninger i fellesområde Ved prosjekter som medfører flytting for andre, skal totale ulemper og kostnader minimeres Krav til gravedybder- og bredder, samt plassering av ledninger i vegfundamentet skal baseres på vegfaglige argumenter

24 Eksempel 1 fra matrisen Aktivitet/mål Ekstrakt - problemstilling Aktører involvert Samordnings -ansvar Nasjonalt avklart Plan og system for bygningsmyndighet koordinering av infrastruktur Begrenset plass i veggrunn eller andre fellesområder tilsier at det skal finnes en ansvarlig instans som godkjenner og prioriterer korridorer for ulike infrastrukturformål. Det kan f.eks. være en offentlig myndighet, eller en nemnd hvis partene er enige om det. Dette gjelder både nyanlegg og utnyttelse av grunnen når nye infrastrukturbehov oppstår. I noen tilfeller vil det være nødvendig å flytte på eksisterende anlegg for å få plass til nye infrastrukturbehov. Infrastrukt ur-aktører Tiltakshave r(e) Vegeier Plan- og bygningsmyndighet Vegeier Metode Finansiering Formell forankring Samordningsplikt for aktører Vegloven ved; Plan og Anlegging av nye bygningsloven infrastrukturanlegg Tiltak på eksisterende anlegg som nødvendiggjør samordning Samordner er ansvarlig for at alle behov blir registrert, og medvirker til en samfunnsmessig optimal løsning Automatisert gravemeldingstjeneste Konfliktløsning ved egen nemnd

25 MÅL: Nasjonalt avklart system for koordinering av infrastruktur Metode Samordningsplikt for aktører ved; Anlegging av nye infrastrukturanlegg Tiltak på eksisterende anlegg som nødvendiggjør samordning Samordner er ansvarlig for at alle behov blir registrert, og medvirker til en samfunnsmessig optimal løsning Automatisert gravemeldingstjeneste Konfliktløsning ved egen nemnd

26 Metode MÅL: Etablert retningslinjer for fordeling av kostnader Fellesanleggets utforming og omfang avtales i forkant av prosjektet Fordelingsnøkkel avtales i forkant av et fellesprosjekt for å sikre forutsigbarhet Utarbeide eksempler på modeller for kostnadsfordeling som kan danne mal for avtaler i konkrete prosjekter Spesifikke kostnader for eventuelle særkrav (dybde, volum, utforming) knyttet til en bestemt infrastrukturtype, fundament, rør/kabler, montering, omfyllingsmasser, belastes den enkelte aktør Grøftearbeider som graving, sprengning, gjenfylling, reetablering av veg og øvrige felleskostnader fordeles forholdsmessig etter fordelingsnøkkel som er avtalt på forhånd

27 Eksempel 2 fra matrisen MÅL: Færrest mulig oppgravinger av veg Metode Nasjonale regler som likebehandler aktørene og som baseres på det som er samfunnsøkonomisk riktig Tilrettelegging/ koordinering ifm; Nyanlegg, vegutvidelser/større vegomlegginger herunder å utarbeide prinsipper for tilrettelegging for fremtidig bruk av veggrunnen til ledningsformål når grøft/vegarealet er åpnet, Etablere informasjonssystem for gjensidigutveksling av planlagte tiltak som krever samordning reasfalteringsplaner m/videre kunngjøres i god tid før sesongen starter Etablere system for tilrettelegging for samordning ved anlegging/rehabilitering av ledningsinfrastruktur Allmenne og gjensidige regler om karantenetid Etablere prinsipper for legging av ekstra trekkerør Etablere prinsipper for anlegging og bruk av gangbar kulvert og innstøpte kabelrør Etablere opplegg for konflikthåndtering Etablere prinsipper for opprydding/ fjerne kondemnerte ledninger når grøft er åpnet Etablere differensierte krav til leggedybder og istandsetting ut fra ledningens dimensjon, og derav tiltakets omfang

28 Metode MÅL: Tilgang til ledige trekkerør og kulverter Etablere regler og prosedyrer for tilgang til ledige trekkerør/kulvert Etablere rutiner/system for gjensidig informasjonsdeling om ledige ressurser De enkelte infrastruktureiere bør i utgangspunktet selv vurdere egne behov for trekkerør ved graving i veggrunn Det bør klargjøres om og når er det eventuelt kan være aktuelt å pålegge leging av ekstra trekkerør til eget fremtidig formål. Det bør også klargjøres om og eventuelt når (hvilke tilfeller) er det kan være aktuelt å pålegge legging av ekstra trekkerør for andres fremtidige behov Ved vegkryssinger kan det vurderes å sette krav til kryssende trekkerør i strategiske områder.

29 MÅL: Best mulig kvalitet på istandsetting etter graving Metode Vegmyndigheten er den rette til å sette krav i henhold til vegens standard. Forhåndskontroll av eksisterende standard Kontroll av prosjekteringen Obligatorisk kontroll av utførelsen ved på forhånd fastsatte milepæler Tredjemannskontroll i større prosjekter (uavhengig) Samsvarserklæring (Ansvarliggjøre alle ledd) Garanti periode Avtale om forbedringer ut over eksisterende standard, inkludert betaling for oppgradert standard. Fortanning som standard der det er mulig (avhenger av asfalttykkelse). Viktige prinsipper er blant annet å ikke blande masser i underbygningen og å ta hensyn til setningsforskjeller ved utkiling for å utjevne setninger. Skjøting av asfalt bør skje i henhold til vegeiers krav

30 MÅL: Forenkle administrativ håndtering av søknad om tiltak med hjemmel i 32 Metode Etablering av nasjonalt regelverk, bl.a. med krav til tidsfrister

31 MÅL: Forutsigbarhet med hensyn til plassering av ledninger i fellesområde Metode Skille på prinsippene mellom ny og gammel veg. (Man kan ha mer faste regler ved ny veg.) Vann og avløp skal alltid prioriteres i forhold til frostfritt Klare regler for minsteavstand Klare regler for plassering midt i veg eller i kant Klare prinsipper for plassering når plassen er for liten til at sikkerhetskrav o.a. kan ivaretas Prinsipper som skal sikre likebehandling av aktørene og at vegeier ikke kan misbruke sin posisjon

32 MÅL: Ved prosjekter som medfører flytting for andre, skal totale ulemper og kostnader minimeres. Metode Prinsipper for når ledninger kan pålegges flyttet Prinsipper for kostnadsdeling For ledningsanlegg hvor det er teknisk mulig, konstrueres anleggene som flyttbare slik at de blir enkle å løfte til sides når de først er avdekket)

33 MÅL: Krav til gravedybder- og bredder, samt plassering av ledninger i vegfundamentet skal baseres på vegfaglige argumenter Metode Utvikling av nasjonale bestemmelser

34 Samordning skisse til forankring Regjeringen KRD MD OED SD Interdepartemental utredningsgruppe Referansegruppe Arb.gruppe 1 Arb.gruppe 2 Arb.gruppe n Geodatadelen 1) Samordningsdelen foreslås tatt videre av regjeringen v/krd, MD, OED og SD. Strategigruppen kan bli referansegruppe for en interdepartemental utredningsgruppe. 2) Strategigruppen jobber parallelt videre med utvalgte problemstillinger iflg. matrisen.

35

36 Visjonen Optimal dataflyt og samhandling mellom aktørene i bygg- og anleggsnæringen skjer ved bruk av standard utvekslingsformater. Standardiserte spørregrensesnitt sørger for at kart, eiendoms- og temadata, som ligger lagret i strukturerte databaser som en del av den nasjonale geografiske infrastrukturen, enkelt kan gjenbrukes i arkitektens prosjekteringsunderlag, og videre derfra inn i underlagsmaterialet for byggesaksbehandlingen. Objektkatalogene er harmonisert. Et objekt i byggverk er likt beskrevet som samme objekt i annen infrastruktur. Datagrunnlaget flyter lett videre inn i tilgrensende fagområders prosjekteringsunderlag, og derfra videre direkte fra de prosjekterende fagsystemer inn i produksjonsunderlaget for de utførende. Relevante data overføres deretter til den som er ansvarlig for drift- og vedlikehold av byggetiltaket. En forenklet representasjon av data fra byggeprosjektet tilbakeføres kommunen og legges inn i det offentlige kartgrunnlaget og byggesaksarkivet.

37 Overordnet samhandlingsarkitektur Basis kartdata Temadata Matrikkel Veg Jernbane Metro Sporveg Flyplass Luftledning Bygning/BIM Ledninger i grunnen Planinfo - Vann - Avløp Strøm - Ekom Fjernvarme - Gass Boss

38 Etablere et forprosjekt Veien videre Strategisk samarbeid med andre departementer, KS, buildingsmart Norge og Fremtidens byer. Andre? Søke finansiering fra Innovasjon Norge. Andre? Naturlig å starte med harmonisering av objektkataloger for Ledninger i grunnen og BIM.

39

40 Statens vegvesen (ansv. for koord.) Hafslund Fjernvarme Oslo kommune Samferdselsetaten Konsortiedeltagere og aktører (Workshop : B. Halvorsen, Oslo kommune) Samferdselsetaten (ansv. for koord.) Publikum Vann-og avløpsetaten KTP (Oslo Sporveier) Hafslund Nett Telenor MEF (Maskinentrepr. Forbund) Prosjekt - organisering og samarbeid Politiet, Trafikketaten, VTS Friluftsetaten Byantikvaren Statnett OHF (Oslo Handelsstands Forening) Brann, Ambulanse Tjen. Plan-og bygningsetaten Jernbaneverket Gruppering av Kabel/ Bredbånds-selskaper Eiendoms-og byfornyelsesetaten 40

41 Oslo kommune Samferdselsetaten Fellesløsningen Eksisterende ledningsnett (forts. B. Halvorsen) 41

42 Oslo kommune Samferdselsetaten Fellesløsningen i Oslo kommune Koordinering av planer inkl. publikumsportal Behandling av søknader om graving i offentlig vei Felles påvisningstjeneste 42

43 Hva kan Geomatikkbedriftene tilby? GIS-løsninger El, tele, bredbånd, kabel-tv, VA, fjernvarme, gass mm Landmåling Fastpunkter Innmåling av ledningsnett Geodata Kart- og infrastrukturdata Registrering, forvaltning og konvertering Konsulenttjenester IT, Web-løsninger, integrasjon, standardisering, synkronisering mm Hva kan Geomatikkbedriftene bidra med for å oppnå kortsiktige gevinster?

44

45 Finansiering Fremdrift og suksess vil avhenge Om vi fokuserer kun på ledninger i grunnen og/eller overordnet samhandlingsplattform Finansiering Aktuelle finansieringskilder Innovasjon Norge og/eller Norges forskningsråd, strategigruppen har egen prosess i gang med tanke på et evt. forprosjekt knyttet til infrastruktur, samferdsel, bygg etc. Offentlige budsjetter, dvs. departementer (feks MD, FAD, SD, OED) og direktorater (feks DIFI, VD) Bransjeforeninger (feks KS, Energi Norge, Norsk vann) NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring forslag om midler Private bedrifter, feks egenandeler ved tildeling forskningsmidler

46 Hva gjør strategigruppen videre? Strategigruppen Vi ser på evt endringer, arbeidsgrupper og strategisk samarbeid Geodatadelen Oppstart konseptuel datamodell og utvekslingsformat mm Samordningsdelen Evt formell forankring i et departement evt. offentlig utredning? Oppstart prioriterte utvalgte mål og problemstillinger Overordnet samhandlingsplattform Workshop og søknad forprosjekt overfor Innovasjon Norge Ledninger i grunnen? Kortsiktige gevinster (NB! Viktig!) Koordinering av planer (jfr Oslo løsningen) Annet? Informasjon, drøfting etc. Kurs, konferanser, nettverkstreff og evt ny workshop ved årsskiftet