Gunhild Aaby Albjerk orienterer om «Ung data» undersøkelsen som er foretatt i Sigdal kommune våren 2017.

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 15:00 Gunhild Aaby Albjerk orienterer om «Ung data» undersøkelsen som er foretatt i Sigdal kommune våren Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/15 17/563 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST OG KULTUR DEN /16 17/1087 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP 17/17 17/1084 ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE 17/18 16/1089 REGNSKAPSRAPPORT FOR OPPVEKST OG KULTUR 1. TERTIAL /19 16/1209 TILTAK FOR Å STYRKE DEN NORSKSPRÅKLIGE UTVIKLINGEN FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGEN 17/20 17/686 DEN GODE DAGEN PÅ SFO 17/21 16/1969 RETNINGSLINJER FOR SKOLEMILJØTEAM I BARNESKOLENE

2 17/22 17/1063 ETISKE RETNINGSLINJER/ETIKKPLAKAT 17/23 17/239 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR SIGDAL KOMMUNE 17/24 17/541 KULTURMIDLER /25 16/2284 TRILLEMARKASENTER- LOKALISERING 17/26 17/563 OVERSIKT OVER DELEGERTE SAKER 17/27 17/563 OVERSIKT OVER REFERERTE SAKER Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Henrik Otto Mørch Leder (sign.) 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 15/17 Arkivsaknr.: 17/563-1 Løpenr.: 1905/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST OG KULTUR DEN Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte den tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for oppvekst Vedlegg: Møteprotokoll fra møte den SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 16/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4103/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/4 Eldrerådet EL-/ Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-/ Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/16 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune - Regnskap m Rev.beretning 2016 Sigdal kommune Årsberetning 2016 Sigdal Energi Regnskap, årsberetning og Revisors beretning 2016 Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2016 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2016 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) SIDE: 4

5 Saksutredning Konklusjon/vurdering: Sak 16/17 Følgende vurdering er hentet fra årsberetningen hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Netto driftsresultat oppfattes som det sentrale resultatmålet for kommunene. Resultatet fremkommer av forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert finansposter. Resultatet i 2016 var kr Det er 5,8 prosent av driftsinntektene, Vel 4 prosentpoeng over fylkesmannens normtall som for et par år tilbake ble redusert til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på kr 3,5 mill., avsetning til bundne driftsfond på kr 4,5 mill. og kursgevinst på kr 2,6 mill., så er korrigert netto driftsresultat kr 15,1 mill. I 2015 var korrigert netto driftsresultat kr 1,7 mill. og i 2014 kr 5,0 mill. Sigdal kommune hadde i 2016 en skatteinngang på omlag 106,6 millioner kroner. Etter ordinære prognoser gjennom store deler av 2016 tok skatteinntektene seg kraftig opp mot slutten av året og endte 15,4 millioner over revidert budsjett. Vi innførte eiendomsskatt på boliger og fritids- i 2016 og her fikk vi inn kr 15,2 mill., omlag kr 0,3 mill. under budsjett. I tillegg kom eiendomsskatt på verk og bruk på 2,1 mill., kr ,- over budsjett. Rammeoverføringer fra staten ble på 105,8 millioner mot et budsjett på 110,8. Nedgangen skyldes redusert inntektsutjevning på grunn av den gode skatteinngangen. I 2016 er innbetalt pensjonspremie høyere enn beregnet pensjonskostnad og det er et positivt premieavvik på kr 1,9 mill. eks. arbeidsgiveravgift (AGA). Bortsett fra 2015, så har tidligere år innbetalt pensjonspremie vært høyere enn pensjonskostnaden og det har vært positive premieavvik som har hatt positiv effekt på resultatet. Disse positive premieavvikene fra tidligere år utgiftsføres etter en amortiseringsplan. Utgiftsføringen av tidligere års positive premieavvik utgjør kr 1,5 mill. (eks. AGA) i Netto inntektsført premieavvik blir til sammen kr 0,4 mill. I 2016 har en svært stram økonomistyring på de to største planområdene medført et samlet mindreforbruk totalt sett på kr 1,0 mill. Sigdal kommune har etter årsskriftet mottatt en stevning med krav om erstatning på 5 millioner kroner i forbindelse med behandling av en reguleringsplan. Saken er under forberedelse til behandling i Tingretten. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2016 kr 2,3 mill. lavere enn budsjettert. Både finansinntektene og finansutgiftene var høyere enn budsjettert, men nettoavviket skyldes at avviket på finansinntektene var høyere enn avviket på finansutgiftene. Finansinntekter ble ca. kr 2,6 mill. høyere enn budsjettert. Renteinntektene er kr 3,2 mill. Om lag kr 0,5 mill. av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirket netto driftsresultat. SIDE: 5

6 Sak 16/17 Finansutgifter ble rundt kr 0,3 mill. høyere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble kr 0,25 mill. høyere enn budsjettert og avdragene var lik budsjett. Utlån var på litt høyere enn det som var budsjettert i I 2016 utgiftsførte vi om lag kr 0,8 mill. over minimumsavdrag. Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes i balanse, mot et mindreforbruk i 2015 på Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat på kr ,- mot budsjettert resultat på kr ,-. Det har i senere år vært dårlig likviditet i selskapet, og det har således ikke vært mulig å utbetale vedtatt utbytte. I tillegg har selskapet tatt opp et likviditetslån overfor Sigdal kommune for å kunne betjene løpende utbetalinger. Lavere energipriser, kombinert med investeringer i Ramfoss, er hovedårsaken til denne situasjonen. SIDE: 6

7 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 17/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4096/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/3 Eldrerådet EL-/ Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-/ Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/17 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Kommunestyret KS-/ ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2016 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2016 (ettersendes) Saksutredning Konklusjon: Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2018 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. SIDE: 7

8 Sak 17/17 Vurdering: Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2016 så vises det til egen sak om årsregnskap 2016, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2018) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2016 og Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2017, behandlet av Kommunestyret i desember Kommunens hovedutfordring er styrket befolkningsutvikling og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil styrke kommunens økonomi. Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster ikke kommunens virksomhet på andre områder. Planområdene 3, 4 og 6 er driftet innenfor tildelte rammer i Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett SIDE: 8

9 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 18/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 1651/17 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/18 REGNSKAPSRAPPORT FOR OPPVEKST OG KULTUR 1. TERTIAL 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for planområde 3 oppvekst og kultur for 1. tertial 2017 tas til orientering Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksutredning Konklusjon: Planområde 3 oppvekst og kultur har et forbruk på 95 prosent sett i forhold til periodisert budsjett. Dette tilsvarer et mindreforbruk på kr Mindreforbruket skyldes at tildeling av statlige midler innenfor område 2020 ikke er periodisert. I Tjenesten2220 skoleskyss ligger hele årsbudsjettet inne. Planområde 3 Oppvekst og Kultur Januar-April (hele 1000) Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap 1000 Politisk styring og kontroll Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferd Forvaltning av eiendommer Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler SIDE: 9

10 Sak 18/ Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Kino Museum og kunstnerhjem Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Tilskudd andre kulturbygg Kommunale kulturbygg Ungdomshus Tilskudd til tros-og livssynssamfunn Statstilskudd flyktninger Sum * Justert budsjett er lik opprinnelig budsjett. Funksjon 1000 Funksjon 1200 Funksjon 1203 Funksjon 1210 Funksjon 2010 Politisk styring og kontrollorganer Politisk styring og kontrollorganer er delt mellom oppvekst og kultur. Funksjonen er i tråd med budsjett. Administrativ ledelse. Administrativ ledelse har et merforbruk på kr ,-. Dette skyldes økte lønnsutgifter. Personal/opplæring/velferdstiltak. Funksjonen er i tråd med budsjett. Forvaltning av eiendommer. Funksjonen har et forbruk på 110 prosent. Dette skyldes høyere kostnader på forsikring i 2017 enn budsjettert med. Barnehager Barnehager har et forbruk på 112 prosent. Merforbruket skyldes at det er utbetalt kommunalt driftstilskudd og kapitaltilskudd for de første 6 månedene og at refusjon for barn fra andre kommuner som har barnehageplass i Sigdal 1. tertial ikke er utfakturert. Funksjon 2010 vil trolig få et merforbruk gjennom hele året, da det vil utløses tilskudd for flere barn i barnehagen enn budsjettert med. SIDE: 10

11 Funksjon 2020 Funksjon 2110 Funksjon 2130 Funksjon 2150 Funksjon 2210 Funksjon 2220 Funksjon 2230 Funksjon 2310 Funksjon 3700 Funksjon 3730 Sak 18/17 Grunnskolen Funksjonen har et forbruk på 85 prosent. Mindreforbruket skyldes refusjoner for sykelønn, refusjon for fosterhjemsplasserte barn og videreutdanning av lærere. Funksjonen har allerede fått tildelt statlige midler til «Tidlig innsats» for hele Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen har et forbruk på 90 prosent og er foreløpig i tråd med budsjett. Det er meldt opp flere barn våren 2017 som trolig vil utløse ytterligere ressurser. Voksenopplæringen Funksjonen er i tråd med budsjett. Skolefritidsordningen. Funksjonen har et forbruk på 121 prosent. Merforbruket skyldes mindre salgsinntekter. Førskolelokaler og skyss Funksjonen har et forbruk på -17 prosent. Her ligger foreløpig kun kostnader til lønn og vedlikehold. Barnehagene er ikke fakturert for husleie våren 2017 i påvente av vedtak i Kommunestyret. Skolelokaler Funksjonen er i tråd med budsjett. Skoleskyss. Funksjonen har et forbruk på 45 prosent. Sigdal kommune mottar faktura fra Brakar 2 ganger i året, ( vår og senhøstes) og funksjonen ligger foreløpig under budsjett. Det skal reforhandles avtaler med Brakar AS og med Sigdal Taxi for skoleåret 2017/2018 våren 2017, og resultatet for høsten er dermed litt usikkert. Aktivitetstilbud barn og unge Ligger i samsvar med budsjett Bibliotek Funksjonen viser et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett. Grunnen til det er at midler til Modum kommune som drifter biblioteket er utbetalt til annen tid enn periodiseringen er lagt til. Det ligger i samsvar med budsjett når en ser på året i sin helhet. Kino Funksjonen viser et merforbruk, da noe lønn fra 2016 er belastet i Fakturaer til kinodrift kommer i hovedsak på høsten. SIDE: 11

12 Funksjon 3750 Funksjon 3770 Museum og kunstnerhjem Ligger i samsvar med budsjett. Kunstformidling Ligger i samsvar med budsjett Sak 18/17 Funksjon 3800 Funksjon 3810 Funksjon 3830 Funksjon 3850 Funksjon 3851 Funksjon 3860 Funksjon 3861 Funksjon 3920 Funksjon 8500 Idrett Dekker årlig fast tilskudd av strøm/brensel og disse er utbetalt i første kvartal. Kulturmidlene i sin helhet blir utbetalt mai/juni. Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark. Funksjonen gjelder Prestfoss idrettspark som i hovedsak har sine utgifter sommerhalvåret. Musikk og kulturskole Funksjonen har et merforbruk på 115 prosent. Funksjonen vil i løpet av 2017 gå i merforbruk pga. økte lønnskostnader. Kulturkontoret Funksjonen har et merforbruk. Prosjektet Greencellene blir ført på denne tjenesten og tilbakebetalt ved årsavslutning. Derfor noe merforbruk. Tilskudd andre kulturbygg Kulturmidler blir utbetalt i mai/juni og har ikke kommet med i denne rapporten. Det er utbetalt midler til Leikvang Grendehus (Strøm) og Buskerud teater. Kommunale kulturbygg. Funksjonen dekker utgifter til samfunnshusene i kommunen og har et forbruk forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes kostnader på bassenget både i Eggedal og i Prestfoss. Ungdomshus vedlikehold, strøm avgifter. Funksjonen ligger med mindreforbruk. Flest kostnader på sommer/høst. Tilskudd tros og livssynsamfunn Tilskuddet blir utbetalt på høsten etter lister fra Brønnøysundregisteret. Statstilskudd flyktninger Funksjonen er i tråd med budsjett. Inntekten føres på slutten av året i tråd med avtale. SIDE: 12

13 Sak 18/17 Driftsprosjekter Prosj. År Prosjekt Prestfoss svømmehallrehabilitering Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (30.04) i 2017 Rest bevilgning A - B Status Prosjektet avsluttes i Prestfoss skole utbedring av grunnmur Prosjektet er igangsatt Tidsavgr. Tiltak, tilrettel Undervisn/særskilte behov for ass Lærebøker og digitale 2016 læreverk Prestfoss sfs.hus/sus, 2016 brannsikr. og vedl Nye skolebøker Prestfoss skole - ledelys 2016 og div vedlikeh Enger bh - rehabilitering tak, varmekabler Prosjektet går etter planen. Innkjøp gjøres høsten Prosjektet er igangsatt Innkjøp gjøres høsten Vi venter på nyproduserte bøker Skolen er i gang med prosjektet Usikkerhet rundt behovet for tiltak vedr. tak. Vaktmester kartlegger og har kontroll på avviket Prestfoss barnehage 2015 rehab. vinduer, Prosjektet er i gang. garderobe, bad Prestfoss bh - beising Prosjektet er i gang Avsluttes i Nerstad bh Prosjektet er i gang. Termostater og belysn Folkemuseet, Tveitesamling, renovering Midlene utbetales i løpet av Nerstad Samfunnshus rehab. tak Nerstad samfunnshus rehab innv Prestfoss idrettspark og ungd. Hus div.vedlikeh Avslutta i KS sak 26/16 (ark.sak 16/1252) Kr overf. P.nr Rest tilbakeføres disp. fond. Avsluttes i Økn. av ramme: Omdisp. fra P. nr m/ kr ,- (KS sak 26/16). Avsluttes i Merforbruk dekkes av spillemidler. SIDE: 13

14 Sak 18/17 Investeringsprosjekter med egne bevilgninger: Pl. Omr. År Prosjekt Nerstad skole solskjerming SUS/Pr.smfh nytt el.anlegg Opprust. Uteområde Pr.smfhs/SUS-TST Prosjektering Magasinbygget Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (30.04) i 2017 Rest bevilgning A B Status Prosjektet er avsluttet i KS sak 7/17. Det skal kjøpes inn lekeapparat til skolegården for restmidlene. Prosjektet er i gang. Prosjektet er under arbeid Prosjektet er under arbeid. Sees i sammenheng med utvikling av mølleområdet / Tveitensamlingene SIDE: 14

15 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sak 19/17 Hovedutvalget for oppvekst og kultur Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 1491/17 Arkivnr.: 223 A10 &71 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/19 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ TILTAK FOR Å STYRKE DEN NORSKSPRÅKLIGE UTVIKLINGEN FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGEN Rådmannens forslag til vedtak: Det bevilges kr til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehagen. Tiltaket dekkes innen eget driftsbudsjett i 2017, og vurderes lagt inn i budsjettet for 2018 i budsjettprosessen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det er viktig at barnehagene i Sigdal tildeles midler, slik at de kan utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Tilskuddet utbetales de private barnehagene basert på barnetall pr. 15/ I 2017 dekkes dette innenfor årets driftsbudsjett. Bakgrunn: Sigdal kommune har tidligere år fått tildelt et øremerket tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tilskuddsordningen var rettighetsbasert og tok utgangspunkt i antall minoritetsspråklige barn i kommunen pr i året før tilskuddsåret. Satsen i 2016 var på kr 3 218,28, og på bakgrunn av at det var 18 minoritetsspråklige barn i de private barnehagene pr. 15/ ble Sigdal kommune tildelt kr ,- I 2017 innføres det en ordning for at kommuner kan motta tilskudd for å styrke minoritetsspråklig barns begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Midlene skal benyttes til tiltak direkte rettet mot minoritetsspråklige barn i barnehage. Tilskuddet kan også gis til døve eller sterkt hørselshemmede barn når barnehagen har ansatt en tospråklig assistent som behersker tegnspråk. SIDE: 15

16 Sak 19/17 Minoritetsspråklige barn defineres som barn med en annen språkbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Begge foreldrene/de foresatte til barnet må også ha et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Tilskuddet skal fortsatt være rettighetsbasert og basert på at kommunen mottar tilskudd ut fra antall minoritetsspråklige barn i ordinære barnehager, som fremkommer av årsmelding for barnehager per året før tilskuddsåret. Tall på dette hentes fra BASIL (Barnehagestatistikk-innrapporteringsløsning). Minoritetsspråklige barn både i kommunale og private barnehager inngår i antallet. Ordningen for 2017 har nye tildelingskriterier, og kommunene må oppfylle begge kriteriene for å være berettiget tilskudd: Kriterium 1 er at andel minoritetsspråklige barn i barnehage må være minst 10 prosent. Kriterium 2 er at antall minoritetsspråklige barn i barnehage må være 50 eller mer. Vurdering: Kriteriene påvirker antall kommuner som vil motta tilskudd, og i 2017 vil det være 9 kommuner som oppfyller kriteriene og 12 kommuner og totalt 281 barn som ikke kommer inn under denne tildelingsordningen. Sigdal kommune har de siste årene hatt en forholdsmessig stor økning i antall minoritetsspråklige barn. Pr. 15/ var det rapportert inn 21 minoritetsspråklige barn i de private barnehagene. De minoritetsspråklige barna tilsvarte 15,11 prosent av barnehagebarna. Sigdal kommune oppfyller dermed ikke kriteriene som er lagt til grunn for å være berettiget tilskuddet, og kommunen vil være en av de 12 kommunene som ikke får tilskudd i Sigdal kommune vedtok i Kommunestyresak 35/15 at det skulle bosettes 17 flyktninger totalt i 2015 og 17 i 2016, fortrinnsvis familier, under forutsetning at man klarer å skaffe bolig. I Kommunestyresak 25/16 den vedtok kommunestyret bla at planen for Sigdal kommune er å bosette 17 flyktninger i Det kan ikke forventes at barnehageeier skal ta inn barn i barnehagen uten at det følger med resurser til for å styrke den norskspråklige utviklingen I budsjett for 2017 er det budsjettert med kr i øremerket tilskudd fra staten. Da disse øremerkede midlene likevel ikke tilføres kommunen, forslår rådmannen at midlene tas av årets driftsbudsjett innen planområdet. Dette for at barnehagene i Sigdal skal få et bedre grunnlag for å utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehagen. I 2018 må dette vurderes lagt inn budsjettet. SIDE: 16

17 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 20/17 Arkivsaknr.: 17/686-2 Løpenr.: 3199/17 Arkivnr.: A22 &34 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/20 Formannskapet FS/ Kommunestyret KS-/ DEN GODE DAGEN PÅ SFO Rådmannens forslag til vedtak: Kvalitetsutviklingsplanen «Den gode dagen i SFO» vedtas Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Kvalitetsutviklingsplan «Den gode dagen i SFO» Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune har tradisjon for en god kvalitetsutvikling for skolene, men ikke hatt en egen plan for SFO. Den gode skole- en skole for framtida» ble vedtatt første gang Virksomhetenes fokus på kvalitet settes inn i en sammenheng ved en kvalitetsplan for SFO i Sigdal «Den gode dagen i SFO». Bakgrunn: Jf. lov om grunnskole 13-7 skal hver kommune ha et tilbud om SFO ordning før og etter skoletid for årstrinn og for barn med særskilte behov for årstrinn. Intensjonene og målene med skolefritidsordningen er relativt omfattende. Samtidig er de konkrete kravene til skolefritidsordningen få. Det er ikke fastsatt nasjonale kvalitetskrav til skolefritidsordningen, verken i forhold til bemanning, kompetanse, innhold eller arealer. Føringene for SFO slik de kommer til uttrykk i stortingsmeldinger og andre styringsdokumenter, er av generell karakter og gir kommunene stor lokal frihet til å utforme virksomheten og innholdet i SFO. SIDE: 17

18 Sak 20/17 I Sigdal kommunes årsmelding for 2015 under punktet om SFO fremgår det : Mål: Viderutvikle SFO tilbudet. SFO-tilbudet har et potensial i forhold til å utvikle innholdet og organiseringen av ordningen. Spesielt gjelder det SFO tilbud i skolens fridager og åpningstidene. Målet for 2016 er å få et SFO-tilbud som er attraktiv og kostnadseffektiv. Prioriteringer: Opprettholde og videreutvikle innholdet og organiseringen av SFO tilbudet videre på hver skole, under forutsetning av at det er elevgrunnlag for det. Sikre god kvalitet i skolefritidsordningene, slik at SFO blir attraktiv for elever og foreldre For å utvikle kvaliteten og tilbudet ved SFO ordningen ba adminstrasjonen i sak til Hovedutvalget 5/16 om at overskudd på tjeneste 2150 SFO i regnskapet fra 2015 ble overført til bundet fond I kommunestyret 28.april 2016 i sak 16/27 ble det vedtatt følgende: «Det avsettes kr ,- til bundet fond for videre utvikling av kvalitet og tilbud i skolefritidsordningen (SFO)..» Sigdal kommune har tradisjon for en god kvalitetsutvikling for skolene, men har ikke hatt en egen plan for SFO. Den gode skole- en skole for framtida» ble vedtatt første gang Virksomhetenes fokus på kvalitet settes inn i en sammenheng ved en kvalitetsplan for SFO i Sigdal «Den gode dagen i SFO». Høsten 2016 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av alle barneskolerektorene, tillitsvalgt og skolesjef. Gruppa hadde sitt første møte 24.november Mål og hensikt var å lage en kvalitetsutviklingsplan for SFO i Sigdal kommune For å sikre, eierskap og god forankring av arbeidet, ble personalet på skolene orientert om arbeidet underveis i prosessen og fikk komme med innspill. Vurdering: En rekke kommuner har fastsatt føringer for organisering av og innhold i SFO som kan ha betydning for kvaliteten. Evalueringen av SFO fra 2002 viser at det er relativt store kvalitetsforskjeller i ordningen, og at kommunale skolefritidsordninger i varierende grad imøtekommer føringene som er uttalt i de politiske dokumentene. Samtidig oppfatter mange den lokale friheten i utforming av innholdet som positiv, fordi den gir rom for å tilpasse virksomheten til lokale forhold og særpreg. I sentrale styringsdokumenter understrekes det at skolefritidsordningen skal bidra til helhet og sammenheng for barna ved å samarbeide med skole og foreldre, og å utnytte lokale kultur- og fritidstiltak. Ved siden av føringene i opplæringsloven om at SFO skal gi omsorg og tilsyn og legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter, bør ordningen bidra til sosial og uformell læring, fysisk utfoldelse, lære barna gode matvaner, samt bidra til inkludering av barn med annen kulturbakgrunn og barn med særlige behov. SIDE: 18

19 Sak 20/17 Jf. Utdanningsdirektoratets anbefaling inneholder den kommunale planen for kvalitetsutvikling i følgende elementer; Formålet med planen Overordnede mål og verdigrunnlag Strukturelle forhold Samarbeid og samhandling mellom skole og SFO Samarbeid mellom SFO og hjem Innhold i SFO Vurdering av måloppnåelse Kvalitetsutviklingsplanen settes inn i en god sammenheng ved en kvalitetsplan for SFO i Sigdal «Den gode dagen i SFO». SIDE: 19

20 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 21/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2409/17 Arkivnr.: B08 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/21 Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ Barn og unges kommunestyre BU-/ RETNINGSLINJER FOR SKOLEMILJØTEAM I BARNESKOLENE Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjer for skolemiljøteam i barneskolene vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Retningslinjer for det skolemiljøteam i barneskolene. Høringssvar fra Nerstad skole Høringssvar fra Prestfoss skole Saksutredning Konklusjon: For å bidra til at kommuneplanens målsettinger om gode oppvekstsvilkår og god helse nås for alle barn og unge i Sigdal er det nedsatt et team som skal veilede og gi råd til skolene. Teamet skal jobbe både forebyggende og i enkeltsaker ut fra retningslinjer for teamet. Bakgrunn: «Den gode skole- en skole for framtida» ble første gang vedtatt i kommunestyret i Sigdal i En revidert utgave av utviklingsmålene for Sigdalskolen ble vedtatt i kommunestyremøtet Et av hovedmålene i utviklingsplanen er: Elevene opplever å være inkludert i et godt læringsmiljø. SIDE: 20

21 Sak 21/17 Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a og 11-5a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Kommunestyret vedtok i sak 68/16 «Barneskolene i Sigdal skal sammen med Mobbeombudet i Buskerud etablere et tverretatlig team innen utgangen av Teamet skal bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Det utarbeides retningslinjer for det tverretatlige teamet. Det tverretatlige teamet skal bestå av fagpersoner, og skal ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor skolene. Det tverretatlige teamet ved Sigdal ungdomsskole, bestående av fagpersoner fra politi, helse og skole, fungerer i dag som et beredskapsteam (forhold til veiledning og rådgiving i mobbesaker) og opprettholdes derfor slik det er i dag. Mobbeombudet vil trekkes inn ved behov. Forslag til retningslinjer behandles i kommunestyret. Regjeringen legger frem ny lovproposisjon for Stortinget fredag 17. februar Det foreslås tydeligere og strengere regler for hva skolene skal gjøre når barn blir mobbet, eller av andre grunner ikke har et trygt og godt skolemiljø. Samtidig styrkes rettighetene til barn og deres foreldre. Det skal også etableres en ny klageordning. Vedtaket skal behandles i Stortinget, og blir svært sannsynlig gjeldene fra 1. august Les regjeringens pressemelding ved å klikke her Les hele proposisjonen ved å klikke her Arbeidsgruppa har bestått av barneskolerektorene, ledende helsesøster, to representanter fra PPT, deriblant lederen av tjenesten, og skolesjef. Administrasjonen hadde 10.november 2016 møte med Mobbeombudet i Buskerud, helsesøster og PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad. Mobbeombudet redegjorde for ulike modeller, ga råd og veiledning for opprettelse av beredskapsteam mot mobbing. Et av rådene var at vi måtte bruke tid og opparbeide kompetanse på området før iverksettelse. Det ble anbefalt at administrasjonen brukte våren for utarbeidelse av retningslinjer for teamet, slik at disse kan komme til politisk behandling sommeren Skolenes nåværende dokumenter må til behandling i Samarbeidsutvalget, slik at teamet blir implementert i plandokumentene. Teamet må bli kjent med hverandre, arbeide frem skjema og øke sin kompetanse mars ble to i arbeidsgruppa invitert av mobbeombudet til å være med på en kompetanseheving av PPT ansatte: «Skolering mot mobbing i Buskerud». I løpet av januar og februar jobbet arbeidsgruppa med retningslinjene. 20 april var hele arbeidsgruppa igjen samlet på kommunehuset i Sigdal sammen med mobbeombudet i Buskerud. Retningslinjene ble sendt ut på høring med frist 15.mai Det har kommet to tilbakemeldinger på høringen: Nerstad skole og Prestfoss skole FAU. SIDE: 21

22 Sak 21/17 Vurdering: På bakgrunn av vedtaket fra kommunestyret sommeren 2016 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for teamet i barneskolene. Teamet bygger på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Se vedlegg. Gjennom informasjon fra mobbeombudet og refleksjon i arbeidsgruppa er det behov for at teamet opparbeider seg, og videreutvikler sin kompetanse på skolemiljø/mobbing. Arbeidsgruppa vil søke prosjektmidler til oppstart, gjennomføring og kompetanseheving i teamet hos Fylkesmannen i Buskerud. Den nye lovproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet vektlegger begrepet skolemiljø. Skolemiljø omfatter alle faktorer som påvirker elevene våre. Begrepet tverretatlig er uspesifikt, og kan omhandle områder som ikke befatter seg med skole. Arbeidsgruppa og mobbeombudet foreslår at teamet inkluderer begrepet skolemiljø i benevningen av teamet: Skolemiljøteam for barneskolene I Sigdal. Det gir mer direkte forklaring på hva mandatet til teamet er og at fokus er skole. Teamet vil være operativt når retningslinjene er vedtatt. SIDE: 22

23 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 22/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 3932/17 Arkivnr.: 007 &00 Saksbeh.: Hilde T Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-17/10 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/22 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-/ Eldrerådet EL-/ ETISKE RETNINGSLINJER/ETIKKPLAKAT Rådmannens forslag til vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Etiske retningslinjer Etikkplakat Saksutredning Konklusjon: De etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune er revidert og legges frem til behandling. Bakgrunn: De etiske retningslinjene og etikkplakaten er en revidering av tidligere vedtatte retningslinjer i Sigdal kommune. I revideringen er det i tillegg til Sigdal kommunes gamle retningslinjer og etikkplakat sett på retningslinjer til andre kommuner og forslag fra KS om gode etiske retningslinjer. Vurdering: Etiske normer utrykker hva som er rett og galt i ord og handling. Ansatte og folkevalgte skal behandle brukere, innbyggere og kolleger med respekt, bruke felleskapets midler på den mest effektive måten og følge gjeldende lover og regler. SIDE: 23

24 Sak 22/17 Reglene sørger for at valgene våre ikke går på bekostning av fellesskapets beste, og de setter en standard for hvordan vi skal utføre oppgavene våre på en måte som gjør at alle kan ha tillit til oss. Ledergruppa med hovedtillitsvalgte har vært delaktige i arbeidet med de nye retningslinjene. SIDE: 24

25 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 23/17 Arkivsaknr.: 17/239-2 Løpenr.: 4095/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-/ Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-/ Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Ungdomsrådet UR-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/23 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/2 Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune Begrepsforklaring Digital Agenda for Norge Saksutredning Konklusjon: Digitaliseringsstrategien danner grunnlaget for sektorvise handlingsplaner og behandles i forbindelse med budsjettet. Digitaliseringsstrategien for Sigdal kommune baserer seg på KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner SIDE: 25

26 Sak 23/17 Bakgrunn: Digitalisering mot år 2020 De fleste tjenester som brukes i offentlig sektor er kommunale tjenester. Dette betyr at økt digitalisering i kommuner langt på vei er nøkkelen om Norge skal nå sine mål for digitalisering. Teknologiutvikling og digitalisering er en drivkraft for hvordan kommunal sektor organiserer, utvikler og leverer tjenester. Samtidig oppstår nye organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Digitale løsninger må endres i takt med at teknologien og samfunnet endrer seg. Samfunnsmessige utfordringer som demografi, klima og inkludering gjør at vi må tenke nytt om etablerte løsninger. Digitalisering dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og arbeidsmåter. Ledelse, kultur og holdninger står sentralt. Sigdal kommune bør derfor utarbeide en overordnet digitaliseringsstrategi og årlig handlingsplan som en del av budsjettprosessen. Disse må ses i sammenheng med organisasjonens overordnede planer og tjenesteområdenes behov. Sigdal kommune må planlegge for helhetlige og sammenhengende digitale tjenester for å møte innbyggernes og næringslivets behov og for å kunne utnytte digitale data i planlegging og oppfølging av egne tjenester. Digitalisering i Sigdal kommune skal legge til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Digital agenda for Norge Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge ble lagt fram i april I meldingen konkluderes det med at Norge har hatt en god utvikling for digitale offentlige tjenester og er et av de mest digitalt modne landene i verden. Samtidig viser undersøkelser at tjenestene kan bli mer brukervennlige. Bruk av teknologi står sentralt i arbeidet for å forbedre og fornye offentlig sektor i Norge, og det er et stort potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT. Vi må bli mer produktive. Det vil si at vi blir i stand til å produsere flere varer og tjenester med gitt ressursinnsats. Økt automatisering av kommunikasjon og saksgang i og mellom virksomheter, og mellom virksomheter og innbyggere og næringsliv, kan bli et viktig grep. Bruk av velferdsteknologi kan avhjelpe behovet for manuell bistand til eldre og hjelpetrengende og bidra til økt livskvalitet for den enkelte. Digital agenda for Norge formulerer fem hovedprioriteringer for den nasjonale IKT-politikken, som også er gyldige for Sigdal kommune. KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner speiler disse hovedprinsippene: Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves som sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. SIDE: 26

27 Sak 23/17 Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon, og følges opp gjennom god internkontroll Vurdering: Digitalisering skal skape gevinster, og digitaliseringsstrategien er en felles ramme for hvordan disse gevinstene skal skapes. Gevinster oppnås ikke kun gjennom investeringer i digitale løsninger, men gjennom påfølgende endringer i arbeidsprosesser og organisering. De fleste arbeidsprosesser som utføres i Sigdal kommune er ledd i et tjenestetilbud til innbyggere, fritidsboere, organisasjoner, næringsliv eller ansatte. Målet er at prosessene i så stor grad som mulig skal automatiseres der det gir en gevinst. Digitaliseringsstrategien vil danne grunnlag for handlingsplanene som utarbeides innenfor de ulike sektorene. Strategien skal også være et middel for å øke samarbeidet internt i kommunal forvaltning. Digitaliseringsstrategien vil stille krav til robuste og gode tekniske IT-løsninger SIDE: 27

28 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 24/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 3210/17 Arkivnr.: 223 Saksbeh.: Hilde T Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/24 KULTURMIDLER 2017 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tilskudd til idrett bevilges som anført i vedlegg 1 2. Tilskudd til sang/musikk bevilges som anført i vedlegg 2 3. Tilskudd andre lag bevilges som anført i vedlegg 3 4. Tilskudd til drift av kulturanlegg bevilges som anført i vedlegg 4 Saken avgjøres av: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Vedlegg: 1. Fordeling av midler til idrett 2. Fordeling av midler til sang/musikk 3. Fordeling av midler til andre lag 4. Fordeling av midler til kulturanlegg 5. Sigdal idrettsråds forslag til fordeling av midler til idrett, 6. Sigdal musikkråds forslag til fordeling av midler til sang/musikk 7. Retningslinjer for kulturmidler Saksutredning Konklusjon: Hoveddelen av midlene fordeles til frivillige lag som har aktivitet rettet mot barn og unge, hvorav idrett, sang/musikk, skytterlaga og 4H får den største andelen av midlene. Lag som har aktivitet/medlemskap i hovedsak rettet mot voksne har fått tildelt 1000 kroner pr. organisasjon. Kulturanlegg har en pott på kroner som blir fordelt likt på antall søknader. Fordeling til idrett er ikke i samsvar med forslaget fra idrettsrådet da de hadde gått ut i fra kroner i økning og ikke 5000 kroner som de hadde fått i tildelingsbrev. Dette er rettet opp ved at de fem største summene får 1000 kroner mindre enn hva vedtaket i idrettsrådet var. SIDE: 28

29 Sak 24/17 Bakgrunn: Midler til fordeling 2017: Idrett økning på 5000 Sang/musikk økning på 5000 Andre lag Drift av kulturanlegg SUM Kulturmidlene har i 2017 en total økning på kroner i forhold til Tilskudd til drift av kulturanlegg gjelder grendehus/forsamlingshus og skytteranlegg. Det jobbes årlig i budsjettbehandlingen med å finne rom til å øke midlene. Vurdering: Aktivitet rettet mot barn og unge prioriteres ved fordeling av de årlige kulturmidlene. Utover dette vurderes aktivitetsnivå og planer for inneværende år. Tildeling av kulturmidler forutsetter innlevering av revidert regnskap fra siste år, og alle som har søkt om midler har oppfylt dette. Det er satt en grense på ti medlemmer for å få tildelt kulturmidler. Når det gjelder fordeling av kulturmidler til idrett og sang/musikk, anbefales det å følge idrettsrådets og musikkrådets forslag. SIDE: 29

30 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 25/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2442/17 Arkivnr.: 453 Saksbeh.: Hilde T Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/25 TRILLEMARKASENTER- LOKALISERING Rådmannens forslag til vedtak: Det arbeides videre med å utvikle et naturinformasjonssenter for Trillemarka lokalisert ved Eggedal mølle, samtidig som det jobbes med innfallsporter til området i alle tre kommuner. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det arbeides videre med å utvikle et naturinformasjonssenter for Trillemarka ved Eggedal mølle samtidig som det jobbes med innfallsporter til området i alle tre kommuner. Sigdal kommune vil være vertskap for prosjektet om naturinformasjonssenteret ved Eggedal mølle. Det ligger ingen økonomiske forpliktelser for kommunen i et eventuelt vedtak om plassering av et naturinformasjonssenter. Det vil derimot gi grunnlag for å kunne arbeide videre med søknad mot forskjellige instanser angående finansiering av etablering og drift. Det er sendt søknad til forvaltning styret om midler til et forprosjekt som har som mål å etablere et naturinformasjonssenter og kartlegge mulige finansieringskilder. Om en får tildelt midler ansettes en prosjektleder som har som mål å følge opp grunnlaget som er beskrevet ovenfor, og som i nest fase kan føre til realisering av prosjektet i sin helhet. Beskrivelse av prosjektet med mål og mandat vil bli lagt frem på et senere tidspunkt. Det er viktig å ha med representanter fra alle berørte kommuner i prosjektgruppen for å sikre forankring og involvering spesielt i forhold til arbeidet videre med innfallsporter fra de andre kommunene. SIDE: 30

31 Sak 25/17 Bakgrunn: Trillemarka-Rollagsfjell er det største naturreservatet på land i Norge, og ble vernet i Det strekker seg over Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Det er et stort engasjement lokalt i Sigdal for å ivareta områdets kulturhistorie og naturverdier, samt sikre verneområdet som en ressurs for bygda i årene framover. Dette er i tråd med den kongelige resolusjonen som beskriver hvordan et slikt stort verneområde er ment å gi positive ringvirkninger og verdiskaping til bygdene rundt. I Sigdal har tankene om et naturinformasjonssenter knyttet opp mot Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, samlokalisert med Eggedal mølle og Tveitensamlingen, vært på agendaen i noen år. 1.okt 2014 ble det tatt initiativ for å starte en slik prosess og søkt Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal om midler til et forprosjekt for å se på mulighetene til å realisere et slikt senter. Det var mange lokale aktører som gikk sammen om dette arbeidet, men det var ingen definert eier av prosjektet den gangen. Arbeidsgruppen som består av ildsjeler for området, representant fra Tveitensamlingene, politikere, næringshagen og Sigdal kommune har siden da jobbet videre med mål om å etablere et nasjonalt senter som skal presentere de nasjonale og internasjonale verneverdiene i Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat, og ha fokus på opplysningsarbeid i forhold til verneområdets formålsparagraf; Formålet med naturreservatet er å bevare et svært stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, det har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistede arter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har vitenskapelig/pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse. Et naturinformasjonssenter er et besøkssenter for alle som ønsker informasjon om naturen i verneområdet. Det skal spre kunnskap og skape oppmerksomhet om sitt felt, og bidra til lokal, bærekraftig verdiskaping gjennom å legge til rette for samspill med lokale interessenter for å utvikle bærekraftige aktiviteter i og utenfor verneområdet. Forslaget om et naturinformasjonssenter i Eggedal ble i felles formannskapsmøte vinteren 2017 gitt støtte, og det ble bedt om fremlegging av en sak om lokalisering som skulle gå til alle tre kommuner. Det var viktig for formannskapene at det samtidig blir jobbet med innfallsporter fra alle tre kommuner. Det er derfor ønskelig at to personer fra hver kommune sitter i prosjektgruppa for å sikre lokal forankring og involvering. Departementet er tydelig på at etableringen av et naturinformasjonssenter skal bidra til å utvikle lokalsamfunnet og knytte nettverk innen bærekraftig reiselivsutvikling, og at etableringen av et naturinformasjonssenter skal inkludere en lokal prosess. SIDE: 31

32 Sak 25/17 Vurdering: Ved å samlokalisere et slikt naturinformasjonssenter med Eggedal Mølle og Tveitensamlingen på Mølletomta, kan en få gode synergieffekter når det gjelder parkeringsareal, samlokalisering av servicefunksjoner og universelt utformede nærturer. Sigdal har sterke tradisjonsbærere i forhold til den historiske bruken av ressursene i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat og kulturhistorien knyttet til området. Miljøet rundt Eggedal Mølle er solid, og dugnadsgjengen der innehar en unik kunnskap om drift og vedlikehold av de historiske anleggene, mølla og oppgangssaga, på mølletomta. Denne humane kapitalen anser vi som en stor ressurs i forhold til å lokalisere et informasjonssenter til Eggedal. Der naturinformasjonssenteret forteller om de biologiske verneverdiene fyller Eggedal mølle på med koblingen mellom natur og kultur, og viser hvordan verneområdet tidligere har vært en del av livberginga i bygdene rundt. Etablering av et nasjonalt naturinformasjonssenter for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat vil være positivt for utvikling av Eggedal, og styrke aksen Mølletomta-Eggedal sentrum. Et naturinformasjonssenter vil være navet for innfallsportene, og vil ha ansvar for å gi god informasjon om hele området og alle bygdene rundt. Det bør kunne tilbys pedagogiske opplegg for grupper/skoleklasser, samt at senteret bør være en ressurs for de andre innfallsportene. Informasjon ved innfallsporten, utsikt eller aktiviteter i randsonen kan være et godt tilbud til den besøkende, som av ulike årsaker ikke ønsker seg inn i området. Madonnaen ved Trillemarka er et eksempel på et utsiktspunkt med høyt besøk og etter hvert høy tåleevne gjennom tilrettelegging, men som ligger utenfor området. Det er et mål og legge til rette for å utnytte reiselivspotensialet Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, samtidig som man skal legge til rette for og styre bruken av naturreservatet slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig samtidig som forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Innfallsportene er forvaltningsstyret i Trillemarka ansvar når det kommer til investering og drift. Det vil si at investeringer som skal gjøres på innfallsportene og i forbindelse med dem skal gå gjennom forvaltningsstyret i Trillemarka og bestillingsdialogen til Statens naturoppsyn(sno). Investering av et fremtidig senter vil ha flere mulige finansieringskilder, en kombinasjon mellom offentlige og private aktører kan være aktuell modell. SIDE: 32