Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Kommunestyresalen Møtedato:

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/3 17/1114 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG /4 17/1087 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP 17/5 17/1084 ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE 17/6 17/1125 REGNSKAP 1. TERTIAL HELSE OG SOSIAL 17/7 17/239 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR SIGDAL KOMMUNE 17/8 16/2787 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE BOLIGER 17/9 17/593 NYE LOKALER RINGERIKE INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 17/10 17/1063 ETISKE RETNINGSLINJER/ETIKKPLAKAT 17/11 17/134 MELDINGER RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

2 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Marie Lobben 2

3 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 3/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4418/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/3 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra og godkjennes. Saken avgjøres av: Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedlegg: Protokoll fra møte i Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funkjonsevne Protokoll fra møte i Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funkjonsevne SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4103/17 Sak 4/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/4 Eldrerådet EL-17/4 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/4 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/5 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/16 Hovedutvalget for næring og drift Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret ND-/ AM-/ AD-/ FS-/ KS-/ REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune - Regnskap m Rev.beretning 2016 Sigdal kommune Årsberetning 2016 Sigdal Energi Regnskap, årsberetning og Revisors beretning 2016 Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2016 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2016 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) SIDE: 4

5 Saksutredning Konklusjon/vurdering: Sak 4/17 Følgende vurdering er hentet fra årsberetningen hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Netto driftsresultat oppfattes som det sentrale resultatmålet for kommunene. Resultatet fremkommer av forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert finansposter. Resultatet i 2016 var kr Det er 5,8 prosent av driftsinntektene, Vel 4 prosentpoeng over fylkesmannens normtall som for et par år tilbake ble redusert til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på kr 3,5 mill., avsetning til bundne driftsfond på kr 4,5 mill. og kursgevinst på kr 2,6 mill., så er korrigert netto driftsresultat kr 15,1 mill. I 2015 var korrigert netto driftsresultat kr 1,7 mill. og i 2014 kr 5,0 mill. Sigdal kommune hadde i 2016 en skatteinngang på omlag 106,6 millioner kroner. Etter ordinære prognoser gjennom store deler av 2016 tok skatteinntektene seg kraftig opp mot slutten av året og endte 15,4 millioner over revidert budsjett. Vi innførte eiendomsskatt på boliger og fritids- i 2016 og her fikk vi inn kr 15,2 mill., omlag kr 0,3 mill. under budsjett. I tillegg kom eiendoms-skatt på verk og bruk på 2,1 mill., kr ,- over budsjett. Rammeoverføringer fra staten ble på 105,8 millioner mot et budsjett på 110,8. Nedgangen skyldes redusert inntektsutjevning på grunn av den gode skatteinngangen. I 2016 er innbetalt pensjonspremie høyere enn beregnet pensjonskostnad og det er et positivt premieavvik på kr 1,9 mill. eks. arbeidsgiveravgift (AGA). Bortsett fra 2015, så har tidligere år innbetalt pensjonspremie vært høyere enn pensjonskostnaden og det har vært positive premieavvik som har hatt positiv effekt på resultatet. Disse positive premieavvikene fra tidligere år utgiftsføres etter en amortiseringsplan. Utgiftsføringen av tidligere års positive premieavvik utgjør kr 1,5 mill. (eks. AGA) i Netto inntektsført premieavvik blir til sammen kr 0,4 mill. I 2016 har en svært stram økonomistyring på de to største planområdene medført et samlet mindreforbruk totalt sett på kr 1,0 mill. Sigdal kommune har etter årsskriftet mottatt en stevning med krav om erstatning på 5 millioner kroner i forbindelse med behandling av en reguleringsplan. Saken er under forberedelse til behandling i Tingretten. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2016 kr 2,3 mill. lavere enn budsjettert. Både finansinntektene og finansutgiftene var høyere enn budsjettert, men nettoavviket skyldes at avviket på finansinntektene var høyere enn avviket på finansutgiftene. Finansinntekter ble ca. kr 2,6 mill. høyere enn budsjettert. Renteinntektene er kr 3,2 mill. Om lag kr 0,5 mill. av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirket netto driftsresultat. SIDE: 5

6 Sak 4/17 Finansutgifter ble rundt kr 0,3 mill. høyere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble kr 0,25 mill. høyere enn budsjettert og avdragene var lik budsjett. Utlån var på litt høyere enn det som var budsjettert i I 2016 utgiftsførte vi om lag kr 0,8 mill. over minimumsavdrag. Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes i balanse, mot et mindreforbruk i 2015 på Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat på kr ,- mot budsjettert resultat på kr ,-. Det har i senere år vært dårlig likviditet i selskapet, og det har således ikke vært mulig å utbetale vedtatt utbytte. I tillegg har selskapet tatt opp et likviditetslån overfor Sigdal kommune for å kunne betjene løpende utbetalinger. Lavere energipriser, kombinert med investeringer i Ramfoss, er hovedårsaken til denne situasjonen. SIDE: 6

7 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4096/17 Sak 5/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/3 Eldrerådet EL-17/5 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/5 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/6 Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/17 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2016 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2016 (ettersendes) Saksutredning Konklusjon: Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2018 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. Vurdering: SIDE: 7

8 Sak 5/17 Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2016 så vises det til egen sak om årsregnskap 2016, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2018) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2016 og Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2017, behandlet av Kommunestyret i desember Kommunens hovedutfordring er styrket befolkningsutvikling og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil styrke kommunens økonomi. Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster ikke kommunens virksomhet på andre områder. Planområdene 3, 4 og 6 er driftet innenfor tildelte rammer i Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. SIDE: 8

9 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4426/17 Sak 7/17 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/6 Eldrerådet EL-17/6 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/7 REGNSKAP 1. TERTIAL HELSE OG SOSIAL Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for planområde 4 Helse og sosial etter 1. tertial tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for Helse og sosial SIDE: 9

10 Sak 7/17 Saksutredning Planområde 4 Helse og sosial Sammendrag for planområde 4 Planområde 4 har et positivt budsjettavvik på kr ,-og ligger med 85 prosent i forhold til periodisert budsjett etter 1. tertial Dette kan synes svært bra, men det er fortsatt avvik som både er relatert til periodisering og aktivitetssvingninger og avvik fra forventet fakturaflyt. Det forventes balanse. Fordelt på de enkelte hovedområder fordeler dette seg om lag som følger: SIDE: 10

11 Sak 7/17 For Sigdalsheimen og hjemmetjenesten med alle tjenester og bygg forventes et samlet merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenester til funksjonshemmede med alle tjenester og bygg ligger totalt an til et fremskrevet mindreforbruk på kr ,- med vedtak vi kjenner i dag. Det er usikkerhet rundt tallet, da vedtak endres gjennom året. Barnevernstjenesten ligger samlet sett an til balanse. Tjenesteområdene i NAV ligger an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Flyktningtjenesten ligger i tillegg an til mindreforbruk. Dette er ikke tallfestet pr 1. tertialrapporten. I møterunden over sommeren vil Flyktningtjenesten ha egen orienteringssak ift status. Statstilskudd flyktninger bidrar til å saldere regnskapet til planområde Helse og sosial. Nytt fra Tjenesteområdene under Forebyggende helse ligger samlet an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområdene under legetjenestene ligger an til et merforbruk i størrelsesorden kr ,- Tjenesteområdene under psykisk helse og rus ligger an til balanse. Nærmere detaljer til de enkelte tjenester Tjeneste 1000 Politisk styring og kontrollorganer. Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr 5.000,-, og ligger med 50 prosent i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes avlysning av ett møte. Tjeneste 1200 Administrativ ledelse Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 61 prosent i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes delvis periodiseringsavvik og delvis reelt mindreforbruk grunnet ubesatt virksomhetslederstilling. Per 1 tertial er reel innsparing kr ,-. Tjeneste 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak Tjenesten har i følge tabellen et positivtbudsjettavvik på kr 2.000,-.Forventer balanse. Tjeneste 1210 Forvaltning av eiendommer Tjenesten har i følge tabellen et negativt budsjettavvik på kr , og ligger med 106 prosent i forhold til periodisert budsjett. Forventer merforbruk i størrelsesorden ,- grunnet økte lønnskostnader og økte kostnader til forvaltning av eiendommene. Tjeneste 2130 Voksenopplæring Tjenesten har i følge tabellen et negativt budsjettavvik på kr ,- og ligger med 210 prosent i forhold til periodisert budsjett. Avviket skyldes periodiseringsavvik. Forventer balanse. Tjeneste 2320 Helsestasjonen. Tjenesten har, i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,- og ligger med 90 prosent i forhold til periodisert budsjett. Avviket skyldes periodiseringsavvik. Forventer balanse. SIDE: 11

12 Sak 7/17 Tjeneste 2330 Forebyggende arbeid, helse. Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr , og ligger med 93 prosent i forhold til periodisert budsjett. Forventer merforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet økte lønnskostnader. Tjeneste 2332 Friskliv. Tjenesten har i følge tabellen et negativt budsjettavvik på kr ,- og ligger med 138 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det forventes balanse. Faktura på egenandeler sendes to ganger i året og er ikke sendt ut i 1. tertial. Tjeneste 2340 Aktivisering og service eldre og funksjonshemmede Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger på 82 prosent i forhold til periodisert budsjett. Forventer merforbruk i størrelsesorden Øvrig skyldes periodiseringsavvik Tono aktivitetssenter og fritidskontakt for funksjonshemmede ligger an til mindreforbruk på kr ,- grunnet noe lavere forbruk til tjenesten fritidskontakt så langt. Aktivitetssenter og fritidskontakt, psykisk helse har et mindreforbruk på kr ,- Forventes å gå med balanse. Dagsenteret ved Eggedal Eldresenter forventes å gå med merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Grunnet høyere matkostnader. Dagsenteret ved Sigdalsheimen forventes å gå med merforbruk i størrelsesorden ,-. Dette skyldes inntektssvikt og brukertilpasset tiltak. Bussen ved Sigdalsheimen forventes å gå i balanse. Ambulerende vaktmester, inkl. drift av trygghetsalarmer ligger foreløpig an til mindreforbruk i strørrelsesorden kr ,- på grunn lite utskifting av alarmer og rimeligere bilhold. Servicetjenesten vask av tøy for hjemmeboende forventes å gå balanse. Matombringing forventes å gå med merforbruk i størrelsesorden kr ,-, grunnet ekstrainnleie. Tjeneste 2410 Legetjenester Tjenesten har i følge tabellen et negativt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 177 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det forventes imidlertid et merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Øvrig avvik skyldes periodiseringsavvik. Fastlegeordningen forventes å gå i balanse. Prestfoss legesenter forventes å gå i balanse Eggedal legekontor forventes å gå i balanse. Turnuskandidat forventes å gå i balanse SIDE: 12

13 Sak 7/17 Legevakt forventes å gå med merforbruk i størrelsesorden ,-. Grunnet godtgjøring til kommunens fastleger for daglegevakttjeneste inkl etterbetaling for Ringerike interkommunale legevakt forventes å gå i balanse. Tjeneste 2411 Fysioterapi Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,- og ligger med 88 prosent i forhold til periodisert budsjett. Fysioterapi-/ergoterapitjenester ved Sigdalsheimen/hjemmetjenesten Forventes å gå i balanse. Fysioterapitjenester Helsestasjonen forventes å ende i mindreforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet innsparing på lønn og vikarutgifter. Tjeneste 2420 Sosial rådgivning og veiledning Tjenesten har i følge tabellen et negativt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 140 prosent i forhold til periodisert budsjett. Sosial rådgivning og veiledning i NAV Forventes å gå i balanse. Sosial rådgivning og veiledning i flyktningtjenesten Har et negativt budsjettavvik på kr ,-. Dette skyldes uforutsett bruk av støttekontakt, tolk og transportutgifter. Dette er et merforbruk som vil bli dekket inn av statstilskuddet (8500). Tjeneste 2430 Tilbud til personer med rusproblemer. Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 76 prosent i forhold til periodisert budsjett. Området forventes ende i balanse. Tjeneste 2440 Barneverntjeneste Tjenesten har i følge tabellen et negativtbudsjettavvik på kr , og ligger med 269 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det forventes balanse i løpet av året når kostander til barnevernvakta også blir belastet. Tjeneste 2510 Barneverntiltak i familien Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 6 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det er en stadig økning i barn som mottar hjelpetiltak og det forventes at tjeneste 2510 vil gå i balanse i løpet av året. Tjeneste 2520 Barneverntiltak utenfor familien Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 59 prosent i forhold til periodisert budsjett. Etter 2 år med harmonisering av drift for kommunene i den interkommunale barneverntjenesten forventes det når at utgiftsnivået er stabilt. Det må samtidig understrekes at dette er en post som er vanskelig å drive budsjettstyring i forhold til, da SIDE: 13

14 Sak 7/17 eventuelle nye plasseringer utenfor hjemmet, og særskilt institusjonsplasseringer kan føre til store kostnader. Per 1. tertial forventes balanse. Tjeneste 2531 BPO Sigdalsheimen Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 93 prosent i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes periodiseringsavvik og er ikke reelt. Området ligger etter 1. tertial an til et merforbruk i størrelsesorden ,-: Pleie Sigdalsheimen forventes å gå med balanse. Kjøkken forventes å gå med mindreforbruk i størrelsesorden ,- grunnet grunnet innsparing på lønn og vikarutgifter, samt noe lavere matkostnader. Renhold forventes å gå med merforbruk kr ,- Dette skyldes utsatt effektuering av innsparingstiltak i 2017, grunnet utarbeidelse av nye renholdsplaner og turnusplan. Trivselsassistenter forventes å gå i balanse. Trivselsassistenter skal finansieres av gavepenger. Tjeneste 2532 HO i Bjørkekvisten avlastningsbolig Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger på 69 prosent i forhold til periodisert budsjett. Ligger an til mindreforbruk på ,- grunnet tjenester som er avsluttet etter at budsjett ble lagt, og en høyere finansiering her gjennom tilskudd en periode. Dette er allikevel noe usikkert grunnet endringer, og økninger knyttet til sommerferie. Tjeneste 2540 HO til hjemmeboende funksjonshemmede Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger på 79 prosent i forhold til periodisert budsjett. Deler av dette er periodiseringsavvik blant annet knyttet til utgifter til annen kommune. Bjørkealleen bofellesskap, Thorrud bolig, kjøp av tjenester fra annen kommune og privat avlastning: Rapporteres i balanse. Usikkert rundt bemanning videre da dagens turnus er sagt opp grunnet behov for noe styrking av bemanning enkelte dager/ tider på døgnet. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) ligger an til et mindreforbruk i størrelsesorden ,- grunnet ikke fullt bruk av alle tildelte timer og noe lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Omsorgslønn forventes å gå i balanse med behovene som er kjent. Tjeneste 2541 HO til hjemmeboende Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr , og ligger med 98 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det forventes imidlertid et mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-: Hjemmesykepleie, tjenestene i omsorgsboligene Prestfosstunet og Eggedal Eldresenter og leasingbiler ligger etter 1 tertial an til mindreforbruk i størrelsesorden kr relatert til rimeligere bilhold. SIDE: 14

15 Sak 7/17 Hjemmehjelp ligger an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet innsparing på lønn og vikarutgifter. Husmorvikar forventes å gå med mindreforbruk på kr ,- Grunnet sykelønnsrefusjon /spart på vikarinnleie. Tjeneste 2542 HO Psykisk helse Tjenesten har i følge tabellen et negativt budsjettavvik på kr ,- og ligger med 103 prosent i forhold til budsjett. Det forventes et merforbruk på ,-. Årsaken er underbudsjettering på lønnsutgifter. Tjeneste 2560 Akutthjelp helse og omsorgstjenester Tjenesten har i følge tabellen et negativt budsjettavvik på kr 2.000,-. Forventer balanse. Tjeneste 2611 Botilbud Sigdalsheimen Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 92 prosent i forhold til periodisert budsjett. Området ligger an til balanse etter 1. tertial, avviket skyldes manglende fakturering. Tjeneste 2612 Botilbud Bjørkekvisten Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger på 36 prosent i forhold til periodisert budsjett. Ligger an til balanse. Tjeneste 2650 Kommunalt disponerte boliger Tjenesten har i følge tabellen et negativt budsjettavvik på kr ,-, og ligger på 34 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det ligger an til et merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Det øvrige er periodiseringsavvik ift husleie. Omsorgsboligene Prestfosstunet forventes å ende med balanse. Eggedal Eldresenter anslag kr i merforbruk, hovedsakelig grunnet oppgradering av branntegninger, samt husleiesvikt på 2 hybler som står ledig. Heimtun forventes merforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet midlertidig ledighet. Aldersboligene i Prestfoss forventes å gå med merforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet oppgradering av Norboligen samt husleiesvikt.. Omsorgsboligene i Eggedal forventes å ende i balanse. Bjørkealleen bofellesskap forventes å gå i balanse. Thorrudbolig forventes å gå i balanse Hus Baneveien forventes å gå i balanse. Boliger til flyktningtjenesten forventes å ende i balanse. Ses mot tilskudd, tjeneste SIDE: 15

16 Tjeneste 2730 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Forventes å gå i balanse Sak 7/17 Tjeneste 2750 Introduksjonsordning flyktninger Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 98 prosent i forhold til periodisert budsjett. Denne tjenesten må sees i sammenheng med 2810, da budsjetterte inntekter som er lagt på 2750 også skal dekke utgiftene på dette området. Det forventes balanse da aktiviteten innen flyktningetjenesten ligger innenfor det som blir dekket av statlige IMDI-midler. Se tjenesteområde 8500 Statstilskudd flyktninger. Tjeneste 2760 Kvalifiseringsprogrammet Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 65 prosent i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes at en deltaker har sluttet i programmet da han fikk seg jobb. Vi har foreløpig ikke funnet noen andre som kan nyttiggjøre seg dette programmet, men det jobbes kontinuerlig med å vurdere hvem som bør tilbys dette. Tjeneste 2810 Ytelse til livsopphold Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 46 prosent i forhold til periodisert budsjett. Ytelse til livsopphold i NAV Har et positivt budsjettavvik på kr ,-. Litt vanskelig å si eksakt hva det skyldes, men tjensten er der den skal være og det jobbes svært godt med brukere som har behov for økonomisk bistand. Ytelse til livsopphold i flyktningtjenesten Har et positivt budsjettavvik på kr ,-. Skyldes i hovedsak at vi så langt ikke har tatt imot noen nye flyktninger i år. Det kommer imidlertid en ny flyktningefamilie til sommeren som vil ha behov for midler til å etablere seg. Det forventes på tross av dette at tjenesten vil ha et mindreforbruk ved årsslutt. Tjeneste 2830 Bistand til etablering og drift av egen bolig Tjenesten har i følge tabellen et negativt budsjettavvik på kr 7.000,-, og ligger med 0 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det forventes balanse da kostnader dekkes opp med statlige tilskudd. Eventuelt ubrukte midler avsettes til bundet fond når regnskapet avsluttes. Tjeneste 2850 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde: Ender i balanse. Tjeneste 8500 Statstilskudd flyktninger Tjenesten har i følge tabellen et positivt budsjettavvik på kr ,-, og ligger med 263 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det forventes imidlertid balanse da kostnader knyttet til flyktningetjenesten på tjenesteområdene 2420, 2130, 2810, og tjenesteområde 2750 Introduksjonsordning flyktninger, samt evt andre deltjenester som ytes til flyktninger, dekkes opp med statlige tilskudd (8500 Statstilskudd). Evt mindreforbruk salderer driftsregnskapet til Helse og sosial. SIDE: 16

17 Sak 7/17 Driftsprosjekter med egne bevilgninger Pl. omr. Prosj År Prosjekt SH, oms.boliger og Bj alleen; oppgrad av utearealer ihht plan SH renovering kjøle og ventilasjonsanlegg Oppussing av bad i Bjørkealleen Utbedring av gulv, ganger Bjørkealleen Bjørkealleen, nytt belegg Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (30.04) i 2017 Rest bevilgning A - B Status Utf Investeringsprosjekter med egne bevilgninger Pl. omr. Prosj År Prosjekt Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (30.04) i 2017 Rest bevilgning A - B Status Generell utskift. Møbler Ferdig Utbygging av Helsestasjon/ Helsehus Bjørkealleen, utvendige persienner Innkjøp PDA Ferdig Solskjerming Sigdalheimen Pleie- og rehabiliteringsutstyr SH Ferdig Møbler ny avdeling SH Ferdig Oppgradering eksisterende bygg SH Oppussing park.plass og uteomr. Thorrudbygg Ferdig Oppgrad. Vaskeriet SH Sigdalsheimen, skilting Prestfosstun og Heimtun, kjøp av markiser Ferdig Ferdig. SIDE: 17

18 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 7/17 Arkivsaknr.: 17/239-2 Løpenr.: 4095/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-17/8 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/7 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/8 Ungdomsrådet UR-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/23 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/2 Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune Begrepsforklaring Digital Agenda for Norge Saksutredning Konklusjon: Digitaliseringsstrategien danner grunnlaget for sektorvise handlingsplaner og behandles i forbindelse med budsjettet. Digitaliseringsstrategien for Sigdal kommune baserer seg på KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner SIDE: 18

19 Sak 7/17 Bakgrunn: Digitalisering mot år 2020 De fleste tjenester som brukes i offentlig sektor er kommunale tjenester. Dette betyr at økt digitalisering i kommuner langt på vei er nøkkelen om Norge skal nå sine mål for digitalisering. Teknologiutvikling og digitalisering er en drivkraft for hvordan kommunal sektor organiserer, utvikler og leverer tjenester. Samtidig oppstår nye organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Digitale løsninger må endres i takt med at teknologien og samfunnet endrer seg. Samfunnsmessige utfordringer som demografi, klima og inkludering gjør at vi må tenke nytt om etablerte løsninger. Digitalisering dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og arbeidsmåter. Ledelse, kultur og holdninger står sentralt. Sigdal kommune bør derfor utarbeide en overordnet digitaliseringsstrategi og årlig handlingsplan som en del av budsjettprosessen. Disse må ses i sammenheng med organisasjonens overordnede planer og tjenesteområdenes behov. Sigdal kommune må planlegge for helhetlige og sammenhengende digitale tjenester for å møte innbyggernes og næringslivets behov og for å kunne utnytte digitale data i planlegging og oppfølging av egne tjenester. Digitalisering i Sigdal kommune skal legge til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Digital agenda for Norge Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge ble lagt fram i april I meldingen konkluderes det med at Norge har hatt en god utvikling for digitale offentlige tjenester og er et av de mest digitalt modne landene i verden. Samtidig viser undersøkelser at tjenestene kan bli mer brukervennlige. Bruk av teknologi står sentralt i arbeidet for å forbedre og fornye offentlig sektor i Norge, og det er et stort potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT. Vi må bli mer produktive. Det vil si at vi blir i stand til å produsere flere varer og tjenester med gitt ressursinnsats. Økt automatisering av kommunikasjon og saksgang i og mellom virksomheter, og mellom virksomheter og innbyggere og næringsliv, kan bli et viktig grep. Bruk av velferdsteknologi kan avhjelpe behovet for manuell bistand til eldre og hjelpetrengende og bidra til økt livskvalitet for den enkelte. Digital agenda for Norge formulerer fem hovedprioriteringer for den nasjonale IKT-politikken, som også er gyldige for Sigdal kommune. KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner speiler disse hovedprinsippene: Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves som sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. SIDE: 19

20 Sak 7/17 Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon, og følges opp gjennom god internkontroll Vurdering: Digitalisering skal skape gevinster, og digitaliseringsstrategien er en felles ramme for hvordan disse gevinstene skal skapes. Gevinster oppnås ikke kun gjennom investeringer i digitale løsninger, men gjennom påfølgende endringer i arbeidsprosesser og organisering. De fleste arbeidsprosesser som utføres i Sigdal kommune er ledd i et tjenestetilbud til innbyggere, fritidsboere, organisasjoner, næringsliv eller ansatte. Målet er at prosessene i så stor grad som mulig skal automatiseres der det gir en gevinst. Digitaliseringsstrategien vil danne grunnlag for handlingsplanene som utarbeides innenfor de ulike sektorene. Strategien skal også være et middel for å øke samarbeidet internt i kommunal forvaltning. Digitaliseringsstrategien vil stille krav til robuste og gode tekniske IT-løsninger SIDE: 20

21 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 8/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 4317/17 Arkivnr.: 144 F17 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/10 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/8 Eldrerådet EL-17/9 Arbeidsmiljøutvalget AM-/ RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE BOLIGER Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Boligsosial handlingsplan Saksutredning Bakgrunn: Det er vedtatt boligsosial handlingsplan, KS sak 16\109. I etterkant av dette vedtaket er det utarbeidet forslag til retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. Det siste arbeidsgruppa skal utarbeide er felles husleiekontrakt for alle kommunale boliger. Vurdering: Retningslinjene for tildeling av kommunale boliger ble sendt ut på høring 24. mai med en høringsfrist Innen fristen er det kommet inn en høringsuttalelse: «Har du vurdert å splitte opp i to hovedpunkter, boliger på sosialt grunnlag og ansatte hver for seg. Dermed hadde du samlet alle regler for ansette i eget punkt, og kunne avsluttet med at pkt. 3.1 kan i særlige tilfeller fravikes!!» Arbeidsgruppen har vurdert høringsuttalelsen og konkludert med følgende: Arbeidsgruppen ser det ikke hensiktsmessig å dele i to hovedpunkter siden boliger til ansatte ikke kan gå foran i prioriteringsrekkefølgen i pkt Det er ikke egne boliger definert for ansatte. SIDE: 21

22 Sak 8/17 Husleiekontrakten som står oppført som vedlegg i retningslinjene, er under arbeid i disse dager. Det arbeides med å ha en felles husleiekontrakt for hele kommunen. SIDE: 22

23 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 9/17 Arkivsaknr.: 17/593-3 Løpenr.: 4425/17 Arkivnr.: 026 G21 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/9 Eldrerådet EL-17/7 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/11 NYE LOKALER RINGERIKE INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Rådmannens forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for Helse og sosial Vedlegg: Saksfremlegg Ringerike kommune: Nytt helsebygg Verdivurdering av tomt Utkast til festekontrakt m/vedlegg Intensjonsavtale Saksutredning Konklusjon: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Bakgrunn: Sigdal kommune har vært med i den interkommunale legevakt på Ringerike i mange år. Ringerike interkommunale legevakt leier i dag lokaler av Ringerike sykehus. I starten av samarbeidet var legevaktens lokaler mangelfulle, men lokalene ble bygd om, og driften i nåværende lokaler startet i Leieavtalen i nåværende lokaler går ut i Legevaktens arealbehov fra 2020 er planlagt dekt i et nybygg i tilknytning til sykehuset. Vurdering: Det vises til saksfremlegget fra Ringerike kommune, som nå skal behandles i deres Formannskap og Kommunestyre. Rådmannen i Ringerike sender denne saken parallelt over til samarbeidskommuene til orientering/evt for behandling og mulighet for innspill. Ved et positivt vedtak i Ringerike kommune vil SIDE: 23

24 Sak 9/17 rådmannen ferdigprosjektere bygget, og legge frem prosjektet for politisk behandling for endelig vedtak om bygging. For samarbeidskommunene vil dette være et økonomisk løft med en viss risiko. Dersom aktører melder seg ut av samarbeidet vil det medføre økte kostnadene for de gjenværede kommuner. Pr. i dag har Sigdal kommune ett års oppsigelse. Rådmannen i Ringerike skisserer at det vil bli endring i oppsigelsestiden, og at den vil øke til fem år. Sigdal kommune må vurdere deltakelse i forhold til nødvendig forutsigbarhet. Pr. i dag betaler Sigdal 5,5% av de totale kostnader. Utvikling i folketall i de respektive kommunene vil påvirke kostnadene for den enkelte kommune. Det som skisseres i saken er at befolkningsveksten vil bli betydelig i Ringeriksregionen. Et nytt bygg vil gi kommunene en økning av driftsutgiftene. En antydning for Sigdal kommunes vedkommende vil beløpe seg til kroner i året med nåværende fordeling. SIDE: 24

25 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 10/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 3932/17 Arkivnr.: 007 &00 Saksbeh.:Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-17/10 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/9 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/10 Eldrerådet EL-17/10 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/22 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ ETISKE RETNINGSLINJER/ETIKKPLAKAT Rådmannens forslag til vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Etiske retningslinjer Etikkplakat Saksutredning Konklusjon: De etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune er revidert og legges frem til behandling. Bakgrunn: De etiske retningslinjene og etikkplakaten er en revidering av tidligere vedtatte retningslinjer i Sigdal kommune. I revideringen er det i tillegg til Sigdal kommunes gamle retningslinjer og etikkplakat sett på retningslinjer til andre kommuner og forslag fra KS om gode etiske retningslinjer. Vurdering: Etiske normer utrykker hva som er rett og galt i ord og handling. SIDE: 25

26 Sak 10/17 Ansatte og folkevalgte skal behandle brukere, innbyggere og kolleger med respekt, bruke felleskapets midler på den mest effektive måten og følge gjeldende lover og regler. Reglene sørger for at valgene våre ikke går på bekostning av fellesskapets beste, og de setter en standard for hvordan vi skal utføre oppgavene våre på en måte som gjør at alle kan ha tillit til oss. Ledergruppa med hovedtillitsvalgte har vært delaktige i arbeidet med de nye retningslinjene. Rådmannens forslag til vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 10/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt SIDE: 26

27 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 11/17 Arkivsaknr.: 17/134-4 Løpenr.: 4428/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/11 MELDINGER RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering Saken avgjøres av: Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedlegg: Internt notat: Status samarbeidsavtale vedr samarbeidsarena psykisk helse (SAPH) mellom Buskerud fylkeskommune, Modum kommune, Sigdal kommune og Modum Bad. o Samarbeidsavtale SAPH 2017 o Møtereferat styringsgruppen o Notat SAPH, fordeling av inntekter o Budsjett RPH 2017 Vedlegg: Stillingsressurser RPH Vedlegg: Driftsavtale Modum Bad RPH Rask psykisk helsehjelp: Årsrapport 2016 Status Helsehus Branntilsynsrapporter Sigdalsheimen, Prestfosstun, Eggedal Eldresenter og Bjørkealleen SIDE: 27