Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom NAV Kommunehuset Møtedato:

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom NAV Kommunehuset Møtedato: Tid: 10:00 Det innkalles med dette til møte i Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/17 16/2071 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /18 16/2036 ÅRSMELDING 2015 SIGDAL KOMMUNE 16/19 16/2037 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP 16/20 16/2066 ADMINISTRATIV OMORGANISERING AV RUSKONSULENT FRA NAV TIL VIRKSOMHET FOR PSYKISK HELSE 16/21 16/2013 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 16/22 16/1212 MELDINGER RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Åse Line Leer leder

2 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 17/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2705/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Ødegård Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Saken avgjøres av: Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedlegg: Protokoll fra møte SIDE: 1

3 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 18/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2491/16 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/12 Eldrerådet EL-16/11 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/18 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-/ Hovedutvalget for næring og drift ND-16/50 Barn og unges kommunestyre BU-/ Ungdomsrådet UR-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ ÅRSMELDING 2015 SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2015 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2015 til 2016 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2015 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2015 Årsmelding for Trillemarka 2015 Saksutredning Konklusjon: Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere noe på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2016 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. SIDE: 1

4 Sak 18/16 Vurdering: Kommuneproposisjonen for 2017, med revidert statsbudsjett 2016 foreligger ikke i skrivende stund. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gi noen nærmere vurdering av disse planforutsetningene innen saksdokumenter til hovedutvalgsrunden skal være på plass. Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2015 så vises det altså til egen sak om årsregnskap 2015, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2017) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2015 og 2017, det budsjettåret vi er inne i. Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2016, behandlet av Kommunestyret i desember Kommunens hovedutfordring er og vil være en styrket befolkningsutvikling og tilflytting og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil være med å styrke kommunens økonomi, da inntektene vokser, uten at kostnadene behøver vokse i samme takt ble et år hvor man i stor grad fortsatte realiseringen og utnyttelsen av flere tiltak som er gjort på systemsiden og når det gjelder ulike arbeidsprosesser i flere virksomheter. Dette har gitt effekt både når det gjelder ren virksomhetsstyring og økonomisk drift, og det gir grunnlag for utvikling også på kvalitet og «flere og bedre tjenester for pengene». Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har også gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster med det ikke kommunens virksomhet på andre områder. Samtlige administrative planområder driftet året 2015 innenfor tildelte rammer, og det var positiv differanse mellom inntekter og samlede regnskapsførte utgifter. Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. SIDE: 2

5 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 19/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2492/16 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/13 Eldrerådet EL-16/12 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/19 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-/ Hovedutvalget for næring og drift ND-16/51 Barn og unges kommunestyre BU-/ Ungdomsrådet UR-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2015 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2015 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2015 på kr 2,2 millioner avsettes til disposisjonsfond. Kr ,- av midlene settes til bundet fond for videreutvikling av kvalitet og tilbud i skolefritidsordningen (SFO, 2150). Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr ,- avsettes til ubundet investeringsfond. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune Årsberetning med regnskap og noter Rev. Beretning foreligger ikke pr. dags dato Sigdal Energi Regnskap og årsberetning 2015 Revisors beretning foreligger ikke pr. dags dato Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2015 Horga Kraftverk Revisjonsberetning 2015 Årsberetning Horga Kraftlag 2015 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2015 SIDE: 1

6 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2015 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2015 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Sak 19/16 Saksutredning Konklusjon: Budsjett for Sigdal kommune i 2015 la opp til avsetninger til ubundne fond på 2,1 millioner. Dette er gjort i henhold til planen i tillegg til at restmidler på driftsprosjektene tilsvarende 0,9 millioner kroner er satt av slik at prosjektene kan sluttføres i Øvrige avsetninger er knyttet til Trillemarkafond, Horgafond og Bygdeboksfond. Rådmannen innstiller på at regnskapsmessig mindreforbruk på 2,2 millioner kroner også avsettes til disposisjonsfond. Det positive resultatet skyldes hovedsakelig positivt premieavvik, positiv finansposter ut over budsjettert, samt mindre forbruk på planområdenes budsjetterte ramme. Det har vært jobbet godt innenfor de ulike sektorene med å tilpasse seg rammene som råder i foregående år. I 2012 var merforbruket på planområder hele 10,5 millioner kroner som følge av at det ikke var satt av på langt nær nok til å justere for lønns- og pensjonsvekst det året. I 2013 var merforbruket 5,4 millioner, og i 2014 var det samlede mindreforbruk 1,1 millioner kroner. I 2015 kan vi rapportere om et samlet mindreforbruk, alle planområder totalt sett, på 3,1 million kroner. Resultatet i investeringsregnskapet er positivt med kroner ,-. Det udisponerte beløpet anbefales avsatt til ubundet investeringsfond. Det vises for øvrig til dokumenter vedlagt saken med hovedvekt på årsberetning med regnskap og noter 2015 for nærmere detaljer i regnskapet. Nedenfor er det bare gjort et kort utdrag av noen sentrale punkter. Selve årsmeldingen behandles i egen sak (16/2036), og denne går også nærmere inn på utøvelsen av de ulike tjenestene, mål, resultater og utfordringer hva angår økonomi og kvalitativt innhold i tjenestene. Vurdering: Følgende vurdering er hentet fra årsberetningens innledning hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Resultatet i 2015 var kr ,- Det er 1,43 prosent av driftsinntektene som er 0,32 prosent poeng under det anbefalte nivået fra Fylkesmannen, etter at de nå har redusert sitt sentrale resultatmål for kommunene fra 3,0 prosent til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på 3,0 millioner kroner, avsetning til bundne driftsfond på 5,1 millioner kroner og kursgevinst på 0,3 millioner kroner er korrigert netto driftsresultat 1,8 millioner kroner, som utgjør 1,0 prosent av driftsinntekter. I 2014 var korrigert netto driftsresultat 4,8 millioner, i ,3 millioner kroner. Premieavvik og amortiseringen av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat. Netto utgiftsføringen av premieavviket i 2015 utgjorde 3,5 millioner kroner. I 2014 var det en netto SIDE: 2

7 Sak 19/16 inntektsføring på 3,1 millioner kroner. Amortiseringen av det negative premieavviket i 2015 på 1,5 mill. kr vil redusere utgiftsføringen med 0,2 millioner kroner i neste 7 år. Budsjett for Sigdal kommune i 2015 la opp til avsetninger til ubundne fond på 2,1 millioner. Dette er gjort i henhold til planen i tillegg til at restmidler på driftsprosjektene tilsvarende 0,9 millioner kroner er satt av slik at prosjektene kan sluttføres i Øvrige avsetninger er knyttet til Trillemarkafond, Horgafond og Bygdeboksfond. Rådmannen innstiller på at regnskapsmessig mindreforbruk på 2,2 millioner kroner også avsettes til disposisjonsfond. Det positive resultatet skyldes hovedsakelig positivt premieavvik, positiv finansposter ut over budsjettert, samt mindreforbruk på planområdenes budsjetterte ramme. I KS-sak 27/16, ble det vedtatt at overskuddet på tjeneste 2050 (skolefritidsordning) skal avsettes til bundet fond, ved regnskapsslutt er dette overskuddet på kr ,-. Midlene skal tilbakeføres disposisjonsfondet, fra mindreforbruk tjeneste 2150, ved behandling av årsoppgjøret Virksomhetsområdene under Tjenester til funksjonshemmede utgjør en betydelig del av økonomien innenfor planområde 4. Over flere år har endringer i tjenesten, og ditto innsparing gitt positivt resultat i forhold til budsjettrammen. I 2014 var mindreforbruket nær 2,0 millioner kroner, i 2015 var mindreforbruket 0,6 millioner kroner. Dette har bidratt til å saldere merforbruk innenfor andre deler av pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det har tidligere ikke vært mulig å avsette deler av tjenestens innsparing til fremtidig risiko for uforutsett økninger i behovet, som plutselig kan oppstå, selv om dette hadde vært tilrådelig. En hovedutfordring innenfor disse tjenestene er at statstilskudd kommer etterskuddsvis, og at plutselige endringer, og nye brukere med store behov, vil gi store budsjettmessige utfordringer for sektoren innenfor et budsjettår. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2015 ca. 1,7 millioner kroner lavere enn budsjettert. Både finansinntektene og finansutgiftene var høyere enn budsjettert, men nettoavviket skyldes at avviket på finansinntektene var høyere enn avviket på finansutgiftene. Finansinntekter ble ca. 1,9 millioner kroner høyere enn budsjettert hvorav renteinntektene utgjør 1,2 million kroner. Ca 0,5 millioner kroner av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirker netto driftsresultat. Finansutgifter ble rundt 0,2 millioner kroner lavere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble 0,6 millioner kroner lavere enn budsjettert og avdragene ble 0,7 millioner kroner høyere enn budsjettert. Det ble bokført 0,4 millioner i ekstra avdrag da det var betalt for lite avdrag i henhold til kravet om minimumsavdrag. Utlån var på 0,1 millioner kroner høyere enn det som var budsjettert i Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes med et lite positivt resultat, «udisponert beløp» på kroner ,-. SIDE: 3

8 Sak 19/16 Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat med et underskudd på ,-, mot budsjettert resultat på ,-. Grunnen til underskuddet er lave energipriser. I vedtatte økonomiplaner fra 2011 og fremover har forventet resultat i selskapet ligget på om lag 1,5 millioner i året. Gitt en positiv kapitalsituasjon, kombinert med svært stramme rammer for Sigdal kommune, ble det lagt opp til utbytte på 1,5 millioner i perioden 2011 til De siste tre årene har imidlertid resultatet ligget noe under forventet da det over tid har vært lave energipriser. I lys av dette er det nå fra og med inneværende år 2015, og fremover, lagt opp til et lavere utbytte fra selskapet, og det innstilles på kroner 0,- for SIDE: 4

9 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2690/16 Sak 20/16 Arkivnr.: 034 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/20 Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/15 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ ADMINISTRATIV OMORGANISERING AV RUSKONSULENT FRA NAV TIL VIRKSOMHET FOR PSYKISK HELSE Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Stillingen som ruskonsulent flyttes organisatorisk fra NAV til psykiatritjenesten innen utgangen av 2016 når de fysiske betingelsene for en ekstra kontorplass i tilknytning til psykiatritjenesten er på plass. Bakgrunn: Stillingshjemmelen som ruskonsulent ble organisatorisk lagt til NAV av personalmessige hensyn den gangen NAV kontoret ble opprettet (NAV reformen) og overtok for det som tidligere het sosialkontoret. Det har i etterkant vist seg at det vil være mer hensiktsmessig for tjenesten og brukerne at ruskonsulenten knyttes tettere opp mot virksomhet Psykisk helse og det faglige miljøet der. Vurdering: Ruskonsulenten jobber innenfor rammeverket til lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Dette er et lovverk som i utgangspunktet ikke regulerer NAVs øvrige oppgaver og som ingen andre på NAV-kontoret jobber innenfor. Taushetsplikten innenfor lovverket til rusområdet skal skjermes for andre deler av saksbehandlingen i NAV. NAV leder finner det derfor problematisk å være leder for et område hvor hun får opplysninger som vil være avgjørende for saksbehandlingen innen andre områder uten at hun kan bruke de. Dette blir også sett på som problematisk av fylkesmannen. Saksbehandling innenfor feltet bør videre foregå i Gerica som i SIDE: 1

10 Sak 20/16 større grad ivaretar taushetsplikten. Dette er et saksbehandlingssystem som ikke brukes ved NAV pr dags dato. Det er med dagens organisering for mange ansvarsområder for NAV leder. Beregnet stillingsandel til ledelse for for kommunale oppgaver i NAV er 20 prosent. Det skal dekke ansvar for Lov om økonomisk sosialhjelpi NAV, introduksjonsloven, kvalifiseringsprogrammet, bruk av midler fra Husbanken og ivaretakelse av rusmisbrukere. Det har blitt og kommer til å fortsette å være mye arbeid med flyktninger framover og med tanke på opptrappingsplanen som kommer for rus og psykiatri blir det et for stort ansvarsområde med tilhørende lover og regelverk. NAV har også erfaring for at det vil være en fordel for brukerne å få et større skille mellom de som jobber med oppfølging og de som jobber med økonomi. Det blir mye fokus på økonomi når de kommer inn døra til NAV. Og det blir noen ganger litt for enkelt å bruke ruskonsulenten som mellommann i økonomiske saker når vedkommende jobber i NAV. Ruskonsulenten jobber med en krevende gruppe brukere hvor mye av problematikken er av helsemessig art. I NAV er det bare ruskonsulenten som jobber med helsefaglige vurderinger av denne typen og vedkommende har da ingen kollegaer å drøfte saker med. Dermed blir leder eneste diskusjonspartner i samtlige saker. NAV leder har ikke helsefaglig bakgrunn og føler seg ikke kompetent til å vurdere hva som er nødvendig av innleggelser og behandlinger i de enkelte tilfellene. Dette er videre et fagfelt leder ikke har kapasitet til å sette seg inn i og holde seg oppdatert på. Samlet sett mener NAV leder at ruskonsulenten ikke har den den støtten og fagligheten vedkommende har behov for og krav på i nåværende organisering. Virksomhet for psykisk helse ser det også som hensiktsmessig at rus/psykiatri knyttes nærmere sammen. Det er viktig at stillingen får en arbeidsbeskrivelse før omorganisering skjer. Dette da rus/psykiatri-tjenesten vil få nye faglige utfordringer som avdelingen ikke har håndtert tidligere. Hvilke behov og hva slags oppfølging som skal prioriteres, må avklares. Leder bør ha det faglige overordnete ansvaret og sette kriterier for definisjonen av faglig forsvarlighet i tjenesten. Administrativt må også hensiktsmessige kontorløsninger på plass før omorganiseringen kan skje. SIDE: 2

11 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sak 21/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2381/16 Arkivnr.: 144 F60 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/21 Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/14 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Rådmannens forslag til vedtak: Rusmiddelpolitisk handlingsplan med vedlegg om ungdomskontrakt vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Ungdomskontrakt- avtale om rusmiddelkontroll Saksutredning Konklusjon: Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtas for perioden for Bakgrunn: Rusmiddelpolitisk handlingplan er en kommunal del eller temaplan som har hensikt å samordne kommunens rusmiddelpolitikk og satsing. Planen skal være et redskap der ulike interesser tydeliggjøres. Etter alkohollovens 1-7 er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Bestemmelsene trådte i kraft fra En rekke andre lover pålegger også kommunen å løse oppgaver på «rusmiddelfeltet». Kommunen bør uti fra lovens intensjoner og kommunens egne behov føre en helhetlig politikk ved at de ser bevillingsordninger og annen forebygging i sammenheng med arbeidet på rehabiliteringsområdet. Planen vil kunne være et verktøy som ivaretar denne helheten, samt en bevisstgjøring på hvilke tiltak som kommunen har og som fungerer. NAV fikk mandatet til å utarbeide Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Forrige plan var fra NAV ved ruskonsulent fikk i oppdrag å gjennomføre arbeidet og skrev et utkast på bakgrunn av forrige plan og det ble etablert en arbeidsgruppe. Planen legges ut på høring på kommunens hjemmeside og behandles politisk i SIDE: 1

12 Sak 21/16 Arbeidsgruppen: NAV leder: Barbro Holmgren Helsesøster/koordinator for Ungdata undersøkelsen: Gunhild Aaby Albjerk Helsestasjonen: Arnhild Bergan Juvet Politiet: Anders Halleland Psykisk helse: Hans Christian Rud Salgs- og skjenkebevilgninger: Knut Erik Kjemperud Ungdom, idretts og kulturleder: Hilde Teksle Gundersen Skolesjef: Susanne Taalesen Ruskonsulent/koordinator/skribent: Marte Yri Evensen For å få et bilde av situasjonen i Sigdal kommune, har vi sett på tallene fra Ungdata undersøkelsen fra Vi har i tillegg sett på tall fra politiet i forhold til kriminelle handlinger og rusbruk, hvor vi sammenligner disse fra 2007 og Vurdering: Arbeidsgruppa har representert de ulike fagfeltene, som politi, rus og psykisk helse, helsestasjon, skole, NAV, kultur og idrett og skjenkebevillinger. Det brede fagmiljøet i arbeidsgruppa, har vært med på å få frem viktige momenter i hva Sigdal kommune bør ha fokus på i tiden som kommer, samt at vi har fått en felles forståelse over de tiltakene som allerede eksisterer og som fungerer godt i dag. Gruppa har møttes en gang i måneden fra og med desember til april. Planen kan være et viktig arbeidsverktøy for kommunens ansatte og gi en god oversikt over allmennforebyggende tiltak, forebyggende tiltak ovenfor risikoutsatte grupper og tiltak for å regulerer tilgjengeligheten av rusmidler og oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Planen inneholder tiltak som er iverksatt og som fungerer i dag, samtidig som den tar for seg ting som bør implementeres som ungdomskontrakter. Ungdomskontrakter- avtale om rusmiddelkontroll i Sigdal kommune: Det har nylig kommet frem at flere ungdommer på Rosthaug videregående skole er blitt tatt for hasjbruk. Det viser seg også at dette dreier seg om ungdom som sogner til Sigdal kommune. I forbindelse med arbeidet med Rusmiddelpolitisk handlingsplan, kom det frem at det vært hensiktsmessig å implementert Ungdomskontrakter avtale om rusmiddelkontroll i Sigdal kommune. Det var et møte med politi, fastlegene, helsestasjon og ruskonsulent om hvordan dette skal fungere i praksis. Viser til vedlegg. Helsehus/eget budsjett for omsorgsplasser: Planen belyser også utfordringene knyttet til organiseringen av rus og psykisk helse og det er også foreslått et helsehus, som er vedtatt skal utredes. På denne måten kan det bli et større fagmiljø, og man vil kunne jobbe bedre tverrfaglig. SIDE: 2

13 Sak 21/16 I tillegg berører planen at det bør vurderes hvorvidt det skal være et eget budsjett for kjøp av omsorgsplasser i de tilfellene hvor pasienten får avslag i spesialisthelsetjenesten(tsb), og hvor (TSB)mener at brukeren trenger et annet døgn- omsorgstilbud. I følge Lov om kommunale helse og omsorgstjenester har kommunen et ansvar for å fremskaffe et omsorgstilbud og fylkesmannen er også tydelig på kommunens ansvar i slike saker. Hver søknad skal behandles individuelt og med faglig begrunnelse. Regjeringens opptrappingsplan og Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-1, 3-2 og 3-10 vektlegger også samarbeid med frivillige og ideelle aktører og brukermedvirkning. SIDE: 3

14 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2682/16 Sak 22/16 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/22 MELDINGER RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedlegg: 1. Sak 16/1581 Status i arbeidet med bosetting av flyktninger i Sigdal kommune. Til orientering Byggemøte B19.doc: Referat Sigdalsheimen utbedring eksisterende bygg. 3. Årsberetning 2015 BRIS 4. Følgeskriv til kommunene: Fylkesmannens foreløpige skisse til kommunekart i Buskerud 5. Foreløpig rapport kommunereform fra Fylkesmannen 6. Landsomfattende tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Rapport av Vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenestene. 8. Årsmelding 2015 Ringerike interkommunale legevakt. 9. Notat til Rådmannen fra Helse og sosial: status helsehus 10. Oppsummering fra kurset i rådsarbeid den (Ingen vedlegg: omdeling av foiler i møtet) 11. Orientering om henvendelse sendt Vegvesenet 12. Valg av representant fra Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidsgruppe for Helsehus.(Ingen vedlegg, se Notat til RM fra Helse og sosial vedr status Helsehus) 13. Gjennomgang av Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes mandat, jfr ks sak 43/09 (arkivsak 09/619). Vurdering om mandatet skal tas opp som egen sak. SIDE: 4