E6 Sør-Fron Endring av reg.plan Odenrud- Nord-Fron gr

Transkript

1 E6 Sør-Fron Endring av reg.plan Odenrud- Nord-Fron gr Endring Breivegen - Barlund Region øst E6 Biri - Otta Mars 2012

2 FORORD Reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense ble vedtatt av kommunestyret i Sør-Fron den , samt (Strekningen Augla-Strand, tegningene R207 og R208). Reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense er en av flere planer som danner grunnlaget for utbygging av ny E6 mellom Ringebu og Otta. Det arbeides nå med detaljprosjektering på strekningen. I den forbindelse har en sett behov for å gjøre noen endringer/tilpassinger i forhold til tidligere godkjente planer, noe som medfører behov for en formell endring av vedtatte reguleringsplaner. Statens vegvesen Region øst legger derfor i samarbeid med Sør-Fron kommune frem forslag til reguleringsendring for dette området, som er en del av planen E6 Odenrud Nord-Fron grense. Endringen vil bestå i justering av de gjeldende plankart nr R106, R207 og R208. Forslaget til planendring er omtalt i dette notatet og er vist på reviderte plankart med bestemmelser datert 15. mars Det vises for øvrig til gjeldende reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense for grundigere omtale av bakgrunn, overordnede forutsetninger, fullstendig beskrivelse og konsekvensanalyse med mer. Oppstart av planendringen ble varslet i Gudbrandsdølen Dagningen 16. januar Samtidig ble grunneiere (de som var kjent) og aktuelle offentlige etater underrettet skriftlig. Offentlig ettersyn Forslaget til reguleringsendring legges ut til offentlig ettersyn og sendes aktuelle etater og berørte grunneiere til uttalelse. Frist for å komme med merknad framgår av annonse og oversendingsbrev. Det presiseres at forslaget gjelder endring av en del av gjeldende plan og at det er det som er endret som skal behandles nå og som det ønskes merknader til. Kontaktpersoner: Tomas Moen, Statens vegvesen, tlf / Lillehammer, mars 2012 side 2

3 Innholdsfortegnelse: Forord 2 1 Om vedtatt reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense 4 2 Bakgrunn for planendringen 6 3 Beskrivelse av planendringen Sideforskyvning av E6, Odenrud-Augla (tegning R106) Justeringer av E6, Augla-Lauvåa (tegning R207) Justeringer av E6, Jernbanen Barlund (tegning R208) Grunnerverv / arealoversikt Vegtrafikkstøy 11 4 Konsekvenser av planendringen Innledning Prissatte konsekvenser av tiltaket Anleggskostnad Beregninger av nytte Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Sammenstilling av konsekvensene 19 5 Oppsummering og anbefaling 19 6 Om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 19 7 Om ytre miljø-plan 19 8 VEDLEGG 19 side 3

4 1 OM VEDTATT REGULERINGSPLAN E6 ODENRUD NORD-FRON GRENSE Reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense ble vedtatt av kommunestyret i Sør-Fron den og (Strekningen Augla-Strand). Området som blir berørt av endringen ligger innenfor reguleringsplankartene nr. R106, R207 og R208 og gjelder i hovedsak mindre sideforskyvninger av ny E6 over en strekning på ca meter. Endringene berører i all hovedsak de samme eiendommer som gjeldende plan. Figur 1: Utsnitt av tegning R106: Justert E6 er vist med rødt. Figur 2: Utsnitt av tegning R207. Figur 3: Utsnitt av tegning R208 Nedenfor er det gjengitt noen hovedtrekk fra vedtatt reguleringsplan innenfor de aktuelle områdene: side 4

5 E6 Odenrud - Breivegen: Tilstøtende planstrekning i sør, Frya-Odenrud, vil omfatte en ca 4500 meter lang tunnel. Nordre påhogg for denne tunnelen vil ligge ca m sør for plangrensa for denne reguleringsplanen, litt nord og ned for driftsbygningen på Odenrud. Tunnelen skal planlegges og forberedes for utbygging av et seinere tunnelløp nr to. Derfor viser reguleringsplanen fire felt her som fortsetter med forbikjøringsfelt i begge retninger videre nordover. Dette innebærer en vegbredde på 17,5m fra starten på regulert strekning. Nordover fra starten ligger ny E6 mellom jernbanen og til dels bratt skrånende terreng mot høyre. På et kortere parti, ca m lengde langs E6, blir det planlagt en støttemur i opp til 8 meters høyde for å unngå flytting/omlegging av fylkesveg 401 og påfølgende inngrep i boligeiendommer ovenfor denne. Støttemuren har også en gunstig virkning i forhold til demping av vegtrafikkstøy for bebyggelsen ovenfor ny E6 her. En boligeiendom er foreslått innløst på grunn av støyforholdene. E6 Breivegen - Augla: Etter passering av det trange partiet sørafor, kommer man ut i et flatere område, fram mot industriområdet inntil jernbanen ved Breivegen. Ny E6 legges på delvis dyrket mark utenom industriområdet, slik at dette blir liggende mellom ny E6 og jernbanen. Adkomst til industriområdet er foreslått opprettholdt i prinsippet som i dag, ved at fylkesvegen blir ført over ny E6 i bru litt sør for industriområdet. To boligeiendommer i nærheten av kryssingen må bli innløst, både på grunn av støyforholdene og nærføring mellom fylkesveg og ny E6. Ved brannstasjonen er det innregulert en egen adkomstveg direkte ut på E6 til bruk for utrykningskjøretøy i sørgående retning til tunnelene lenger sør. Denne vil være stengt med bom. Det blir etablert en adkomstveg på høyre side av E6, for å binde sammen det kommunale vegnettet i området, blant annet Eksisvegen. Av hensyn til boligbebyggelsen på høyre side blir E6 lagt gjennomgående noe dypt i terrenget. Det er forutsatt en støyvoll med høyde 5 meter over skulder på E6 på denne siden. På motsatt side er det innregulert voll med høyde 1,5m og en støyskjerm med høyde 1,2 meter. Disse tiltakene har også en funksjon som skjerming mot den parallelle fylkesvegen, både i forhold til lys og sikkerhetsavstand fra E6. Etter at bebyggelsen er passert legges vegen gradvis lettere i terrenget, for å kunne passere over Augla elv ved pr På grunn av at veglinja ligger lavt forbi Breivegen blir det nødvendig å senke elveløpet over en lengde på ca m. E6 Augla - Strand: På denne strekningen ble det til behandlingen av gjeldende reguleringsplan foreslått 2 alternativer: «Indre linje» der E6 var plassert på øst/nordsiden av jernbanen nesten helt fram til Lågen, og «ytre linje» der E6 krysset jernbanen ca 1200 meter før (lenger øst). Den indre linja ble vedtatt og er derfor vist i gjeldende plan. Indre linje som ble vedtatt avviker noe fra det som er beskrevet. Forskjellen innebærer at det bygges ikke tunnel, men åpen skjæring. Jernbanen krysser over E6 i bru. Veglinja er justert noe i høyden. Indre linje: Etter at Augla elv er passert føres ny E6 videre gjennom et skogsområde, fram til dyrket mark ved Rolstad. Her etableres en landbrukskryssing under E6, i tilknytning til eksisterende undergang under jernbanen. Herfra føres ny E6 videre på høyre side (nordsiden) av jernbanen. Veglinja ligger på dyrket mark/beite i ca 600 meters lengde før den går inn i skogen fram mot kryssing av jernbanen. Gjennom skogsområdet blir veglinja lagt i dyp skjæring. Med en løsmassemektighet på 4-5 m tykkelse, gir dette et skråningsutslag på opptil 25 meter på høyre side. E6 blir ført deretter inn i en kort tunnel under jernbanen. Grunnundersøkelser i forbindelse med detaljplanleggingen viser at lengden på tunnelen kan bli 290 m inklusive portalbygg. Tunnellengden vurderes nærmere etter supplerende undersøkelser i byggeplanfasen. Tunnelbygging under jernbanen innebærer betydelige tekniske utfordringer, men vurderes som teknisk gjennomførbart. side 5

6 Ca 250 m før tunnelåpning legges driftsveg/adkomstveg på bru over E6. Etter at jernbanen er passert går ny E6 de siste 200 meter ut til Lågen på fylling med høyde 4-5 m, i hovedsak over dyrket mark. Lågen blir krysset med ei bru på ca. 300 meters lengde. Det er satt av plass til kryssing for landbruk / friluftsliv foran landkaret på brua, uten at en berører strandsonen på begge sider av Lågen. E6 Strand - Barhaug: Ny E6 går i en kurve mot høyre nedenfor garden Strand, videre i stigning oppover i lia (ca 40 ), gjennom en markert rygg nedenfor Barlund og fram mot Skurdalsåa som krysses nedenfor Solhaug. Fram mot Skurdalsåa legges vegen på en fylling med opp til m høgde på utsida. På motsatt side, mot gardsbrukene er det innregulert massedeponi der terrenget tilpasses den nye veglinja ved at det fylles overskuddsmasser fra vegskulder og ut på dyrket mark. På deponiet skal all dyrket mark tilbakeføres, slik oppnår en å få hevet og flatet ut de gjenværende dyrkede områdene. Langs denne oppfyllingen etableres også en støyvoll til skjerming mot bebyggelsen på oversiden av E6. 2 BAKGRUNN FOR PLANENDRINGEN Etter at reguleringsplanene ble godkjent har Statens vegvesen startet grunnerverv og satt i gang detaljprosjektering og optimalisering av veglinja for bygging. Det er foretatt flere grunnundersøkelser, særlig inn mot kryssing av jernbanen og ved brua over Lågen. I tillegg har Vegvesenet innløst en eiendom ved Breivegen. I prosessen knyttet til valg av indre linje som trase gikk Vegvesenet bort fra løsningen med tunnel under jernbanen. Jernbanen skal i stede krysse over E6 i bru. Dette har medført endret krysningsvinkel for E6 under jernbanen. I detaljplanfasen har det vært nødvendig å justere veglinja over brua for å oppnå en mer jevn kurve, som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig stabilitet for en konstruksjon av denne typen. Dette medfører da også et behov for noe sidevegs justeringer av E6 på begge sider av elva. I tillegg til disse endringene er veglinja justert noe både i høyde og sidevegs på en lenger strekning, bl.a. for å oppnå bedre terrengtilpasning og bedre arrondering av de gjenværende landbruksarealene. side 6

7 3 BESKRIVELSE AV PLANENDRINGEN 3.1 Sideforskyvning av E6, Odenrud-Augla (tegning R106) Området for regulering vil bli noe forskjøvet ift. gjeldende plan, med de samme formål som i gjeldende plan. 2m 10m 0 m Figur 4: Utsnitt nr 1 av gjeldende plankart R106 med foreslått justering vist med rødt. Fra området like sør for Listad støttemur foreslår Vegvesenet å flytte E6 noe lenger unna jernbanen og inn mot terrenget på sør/østsiden over en lengde på ca 500 meter. Dette gir seg størst utslag like nord for støttemuren med ca 10 meters forskyvning. Før en kommer til den planlagte brua over E6 (Jota bru) er linja tilbake på samme sted som i gjeldende plan. Justeringen gir noe større avstand til jernbanen ved muren, en noe mer harmonisk kurvatur for E6 og noe gunstigere støyforhold for boliger på denne siden. Endringen vil medføre at et noe større areal (ca 8x50 m) vil bli beslaglagt til annen veggrunn grøntareal (AVG) på oversiden av E6 lengst vest, ellers er ligger justeringen av vegarealene innenfor det som er regulert til vegformål i gjeldende plan, der formålet Veg (V) forskyves innenfor annen veggrunn (AVG). side 7

8 13m 0 m 56/294 0 m Figur 5: Utsnitt nr 2 av gjeldende plankart R106 med foreslått justering vist med rødt. Fra avslutningen av foregående sideforflytning er veglinja uendret fram til 300 meter nord / vest for brua. Her er eiendommen g/bnr 56/294 innløst. I prosjekteringen har ønsket å justere veglinja noe inn på denne eiendommen, bl.a. for å oppnå bedre terrengtilpasning og bedre arrondering av de gjenværende landbruksarealene på motsatt side av E6. Lokalvegen som er innregulert parallelt med E6 på nordsiden justeres noe, men innenfor område som er regulert til AVG i gjeldende plan, med unntak av ca m i kurven rett vest for g/bnr 56/294 der den kommer ca 3 m inn på område regulert til landbruk. Endringen vil medføre at område for Veg (V) og annen veggrunn (AVG) flyttes opp til meter inn på område regulert til landbruk ved g/bnr 56/294 og at område for landbruk utvides tilsvarende på motsatt side. Det foreslås i tillegg å regulere en resterende del av landbruksarealet på gnr/bnr 57/4 til midlertidig anleggsområde for å ha litt større plass i dette området. Arealet utgjør ca 3,5 daa. Man kommer ikke inn på områder regulert til vern av kulturminner eller tilhørende hensynssoner. side 8

9 3.2 Justeringer av E6, Augla-Lauvåa (tegning R207) 13m m 10m Figur 6: Utsnitt av gjeldende plankart R207 med foreslått justering vist med rødt. I området ved eiendommen gnr/bnr 56/294 flyttes veglinja ca 13 meter som beskrevet i forrige avsnitt. Herfra og fram til Augla elv føres veglinja tilbake til omtrentlig samme krysningspunkt som i gjeldende plan. Prinsippet for kryssing av elva blir ikke endret ift gjeldende plan og krav til prosjektering av omlagt elveløp mv beholdes. Nord for Augla elv er det foreslått en utretting og sideforskyvning av veglinja mot venstre / sørvest som vist på figuren, fram til passering av Lauvåa der justeringen avsluttes. Justeringen gir noe redusert skjæring / terrenginngrep på høyre side og noe mer harmonisk kurvatur ift indre linje videre. Justeringen kan ses som en optimalisering etter at indre linje ble vedtatt valgt. I tillegg er den planlagte landbruksadkomsten under E6 øst for Lauvåa foreslått flyttet ca 20 meter vestover, etter ønske fra grunneierne. På strekningen fra Augla og fram til landbrukskryssingen vil tidligere planlagt støyvoll utgå. Når veglinja er flyttet og lagt noe lavere i terrenget er det valgt lokale støytiltak i tilknytning til bebyggelsen i stedet for støyvollen som et dominerende element i terrenget. Det gir også bedre effekt for bebyggelsen. Det foreslås ikke endringer av formål, men endringen vil innebære at områder regulert til veg forskyves innenfor de arealer som i gjeldende plan er regulert til landbruk. I sum gir endringen en marginal reduksjon i beslag av dyrket mark og skog på grunn av at terrenginngrepene blir redusert i forhold til gjeldende plan. Man kommer ikke inn på områder regulert til vern av kulturminner eller tilhørende hensynssoner. side 9

10 3.3 Justeringer av E6, Jernbanen Barlund (tegning R208) 5m 0 5m 15m 10m 10m 0 Figur 6: Utsnitt av gjeldende plankart R207 med foreslått justering vist med rødt. I arbeidet med indre linje og detaljprosjekteringen er det avgjort at E6 skal krysse under jernbanen ved bygging av jernbanebru. Ved krysningspunktet for jernbanen foreslås en justering av veglinja ca 3-5m til venstre (sørover). For å oppnå en mer jevn kurve over Lågen er veglinja flyttet ca 15 meter til venstre / sør ved nordre bredd. Den krysser eksisterende veglinje like før søndre bredd og flyttes ca 5 meter nordover ved bredden. Linjejusteringer medfører også en justering ca 10 meter mot venstre/sør inne på land forbi gardsbrukene Strand og Barlund, før man kommer inn på gjeldende plans veglinje like vest for Barlund. På grunn av endringer i vertikalkurvatur blir terrengutslagene noe mindre på sør/vestsiden av elva. Skjæringstoppen mot Strand og Barlund kommer ca. 2-5 meter nærmere gårdstunene, selv om selve veglinja flyttes ca 10 meter nærmere. Det foreslås ikke endringer av formål. Justeringene vil innebære at områder regulert til veg forskyves innenfor områder som i gjeldende plan er regulert til landbruk. I Lågen vil det fortsatt bli 2 pilarer. Pilaren lengst øst vil komme ca 15 meter lenger ut i elva og ca 8 meter lenger nedstrøms, mens vestre pilar kommer tilsvarende meter nærmere land på den siden, med en mindre forskyvning oppstrøms (ca 2 meter). Endringene gir en marginal reduksjon i beslag av dyrket mark og skog på grunn av at terrenginngrepene blir noe mindre enn i gjeldende plan. Man kommer ikke inn på områder regulert til vern av kulturminner eller tilhørende hensynssoner. 3.4 Grunnerverv / arealoversikt I vedtatt reguleringsplan E6 Odenrud - Nord-Fron grense er ca. 378 daa dyrket mark, herav 150 dekar jord/dyrkingsjord, samt 356 daa skog beregnet permanent beslaglagt. Midlertidig beslag er beregnet til 413 daa dyrket mark (herav 239 daa jord/dyrkingsjord) og 157 dekar skog.. Den foreslåtte planendringen vil øke det permanente beslaget av dyrket mark med ca 2 daa og beslaget av skog med ca 1,5 daa. Midlertidig arealbeslag av dyrket mark (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) økes med ca 2,5 daa Midlertidig arealbeslag av skog (barskog, blandingsskog og lauvskog) økes med 7 daa. side 10

11 3.5 Vegtrafikkstøy I planbeskrivelsen til gjeldende reguleringsplan er det redegjort for forholdene omkring vegtrafikkstøy (kapittel 5.2), inkludert en detaljert oversikt over støynivået for den enkelte bygning i influensområdet for ny E6 med angivelse av aktuelle tiltak. Aktuelle støytiltak i form av voller og støyskjermer var vist med symbol på plankartene. Egne støysonekart var også vedlagt planen. Statens vegvesen har utført nye og mer detaljerte beregninger av vegtrafikkstøy ift foreslått justert veglinje. Justeringene av veglinja gir noe endrede verdier ift beregnet støysituasjon i gjeldende plan. Dette har bl.a. gitt anledning til å ta den tidligere viste støyvollen mellom Augla og landbrukskryssingen ved Rolstad ut av planen, samt å benytte en støyskjerm på en del av strekningen nord for dette. Nedenstående tabell viser beregnet støynivå for de boliger som influeres av endringsforslaget, etter gjennomføring av de i planen viste tiltak. Gnr/Bnr Hjemmelshaver Gateadresse Beregning i opprinnelig plan* Ny beregning 1. et Ny beregning 51/20 Olger Ramstad Grøntuvholvegen ,6 59,2 60,0 51/46 Magne Svastuen Grøntuvholvegen ,2 58,5 63/2 Torbjørn Solheim Vintervegen ,5 57,2 57,9 138/1 Rolv Jonsen Vintervegen ,1 59,2 61,0 138/1 Rolv Jonsen Vintervegen ,3 62,5 56/121 Svein Erik Myhra og Anne Lena Løkken Myhra Ysterivegen 83 54,3 54,2 59,5 57/11 Jorunn Marie Bakke Ysterivegen 81 56,6 54,1 59,4 56/16 Majid Nadjiraynipour Ysterivegen 51,5 56,1 56,9 * Henvisning til støyberegning i opprinnelig planbeskrivelse s. 71 og 72. Situasjonen er endret som følge av endret støytiltak (fra voll til lokal skjerm) og derfor ikke helt sammenlignbare. Det kan være også være avvik på veglinja som påvirker støyen. Det vil gjennomføres støytiltak for aktuelle boliger i tråd med retningslinje for støy i arealplanleggingen, T Det vil si at boliger med utendørs støy over 55 dba som hovedregel vil få tiltak. Boliger som ligger på grensen til dette, må vurderes mer detaljert. 2. et Det vises for øvrig til nye støysonekart som er vedlagt. side 11

12 4 KONSEKVENSER AV PLANENDRINGEN 4.1 Innledning Området ligger innenfor det som ble omfattet av varsling og av vurderinger / konsekvensutredning ifbm reguleringsarbeidet for gjeldende plan. Beskrivelsen til vedtatt reguleringsplan omfatter en fullstendig konsekvensanalyse knyttet til prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser i form av både kostnader og nytte beregnes for fire hovedgrupper av aktører: Trafikanter og transportbrukere Operatører som driver offentlig transportvirksomhet eller forvalter veg-infrastrukturen Det offentlige Samfunnet for øvrig; ulykker, støy, luftforurensing, restverdi og skattekostnader Ikke-prissatte konsekvenser omfatter temaene Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Den fullstendige konsekvensanalysen er utarbeidet i henhold til metodikken i håndbok 140 Konsekvensanalyser, som bygger på prinsippet om vurdering av verdi, omfang som grunnlag for å fastsette konsekvensen. I forbindelse med forslaget om reguleringsendringen gis det i det etterfølgende en kort vurdering av virkningen innen det enkelte konsekvenstema 4.2 Prissatte konsekvenser av tiltaket Anleggskostnad Reguleringsendringen vil kunne bidra til mindre reduksjoner i anleggskostnadene, i hovedsak på grunn av mindre terrenginngrep. Endringene anses likevel ikke å kunne bli så store at de vil påvirke det totale kostnadsbildet for E6 gjennom Sør-Fron i vesentlig grad Beregninger av nytte Endringen vil ikke gi påviselig endring av nytte/kostnadsforholdet. side 12

13 4.3 Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Planendringen vil gi noe mindre omfang av synlige inngrep i terrenget, noe som kan sies å være positivt for landskapsbildet. Dette vil spesielt gjelde i området fra Augla og fram til Lauvåa der oppfyllingen for tidligere planlagt støyvoll som et dominerende element i landskapet vil utgå Nærmiljø og friluftsliv Vegsystem og adkomster opprettholdes etter samme prinsipp som i gjeldende plan og vil ha samme funksjon og tilnærmet samme beliggenhet. Endringsforslaget går ut på sideforflytninger av deler av E6. Virkningen ift nærmiljø og friluftsliv vil derfor ikke bli vesentlig endret Kulturminner og kulturmiljø Området ble undersøkt ift kulturminner gjennom behandlingen av gjeldende reguleringsplan. Det er ikke foreslått endringer som kommer inn på områder som er regulert til vern av kulturminner eller deres hensynssoner. Statens vegvesen antar derfor at foreslått endring ikke vil ha noen betydning ift dette temaet. side 13

14 4.3.4 Naturmiljø I konsekvensutredningen til gjeldende reguleringsplan kommer området inn under delstrekningene «Hundorp bru over Lågen» og «Bru over Lågen Nord-Fron grense» der samlet konsekvensomfang i anleggsfasen ble satt til middels til stort negativt for begge strekninger. Figur 2 Naturverdier lokaliteter (Merk: Ytre linje nedenfor Rolstad/Grytting er ikke lenger aktuell) side 14

15 Følgende enkeltlokaliteter ligger i områdene der endringer foreslås: Tabell 1 Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for naturmiljøet på strekningene Odenrud - Nord-Fron grense Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 27 Naturtype Odenrud 28 Naturtype Oden vest 29 Naturtype Kviksøya 30 Naturtype Nedre Grytting Svakt gjødslede og middels artsrike tørrenger som beites av storfe. Funn av neslesniketråd på smånesle (NT). Verdi C som naturtype. Ugjødslede tørrbakker med stor forekomst av smalfrøstjerne (VU), samt noe vårveronika (NT). Hagemarkpreg (furu og bjørk) i vestre del. Verdi B som naturtype. Store rullesteins- og grusører vest og sørvest for Kviksøya med en av Gudbrandsdalens største forekomster av klåved (NT). Noe gråorheggeskog og pilekratt på Kviksøya. Verdi B som naturtype. Flere større øyer i Lågen med stein- og grusstrender med klå-ved- og klåved-duggpilkratt. Verdi B som naturtype. 31 Naturtype Listadvollen 32 Naturtype Augla ved Øvre Breivegen 33 Naturtype Slettvollen 34 Naturtype Strand Tørrenger inntil jernbanelinja ved Breivegen med bla. mye Smalfrø-stjerne (VU). Gammel jernbane-perrong med tørrbakkearter som sprikepiggfrø (NT), smånøkkel (NT) og ormehode. Verdi B som naturtype. Liten gråorheggeskog langs Augla med mye Dalfiol (NT) og en liten forekomst av huldregras (NT). Verdi B som naturtype. Mandelpilkartt og gråorhegge-skog langs nordsida av Lågen. Små bakevjer med mattglattkrans og kortskuddstrand. Verdi C som naturtype. Strandberg med tørrenger langs Lågen, samt små gråorhegge-skogsrester og evjer med en del gammel mandelpil (VU) og starr-sump. Verdi C som naturtype. 35 Naturtype Klokkarstranda vest Dunhavreeng i tørrbakker på to boligtomter nordvest for Barlund. Den vestre slås og har det største artsmangfoldet. Stor forekomst av smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. 46 Viltområde Harpefossen- Kviksøya Viktig overvintringsområde for vannfugl, bl.a. sangsvane (NT) og fossekall. 47 Viltområde Breivegen Trekkveg for elg av lokal til regional verdi (viltvekt 2). 48 Viltområde Hamarstad Trekkveg for elg og rådyr av lokal verdi (viltvekt 1). 49 Viltområde Barlund Trekkveg for elg og rådyr av lokal verdi (viltvekt 1). 50 Viltområde Harpefoss/ Hundorp bakside Viktig helårs beiteområde for elg og rådyr. Gitt viltvekt 3 i Natur-base. 55 Ferskvannslokalitet Augla Gyte- og oppvekstområde for storørret nedenfor jernbanelinja ved tilstrekkelig vannføring i gytetida. 56 Ferskvannslokalitet Lauvåa Gyte- og oppvekstområde for storørret nedenfor jernbanelinja med redusert verdi pga kanalisering og opphoping av organisk materiale. 57 Ferskvannslokalitet Lågen v/uppigardshytta Intakt gyteområde for storørret på sørsida av øya nordvest for Uppigardshytta. 58 Ferskvannslokalitet Lågen v/rønnsbekken Stort, intakt gyteområde for storørret mellom Barlund og Strand. side 15

16 For lokalitetene nr 27 28, 31, 33, 35, samt (blå farge i tabell) kan man ikke se at de foreslåtte endringer gir andre konsekvenser enn gjeldende plan. Ved lokalitetene 32 og 55 (vassdraget Augla) (grønn) innebærer endringsforslaget mindre justeringer av vegens linjeføring, men selve elva krysses på tilnærmet samme sted og med samme omfang av planlagte inngrep i elva, med senking og tilpasning av eksisterende elveløp som i gjeldende plan. Kravene til utførelsen av inngrepet i Augla ble vist på tegning K (vedlagt), samt beskrevet i tilleggsnotat til planbeskrivelsen for gjeldende plan etter offentlig ettersyn og vil fortsatt gjelde uten å være gjenstand for endring: «I teknisk detaljplan som følger som vedlegg til reguleringsplanen beskrives konstruksjoner langs veglinja inklusive bruer og kulverter for bekker og elver på tegninger med tegningsnummer som starter med K. Disse K-tegningene er også supplert med tegninger som viser forslag til utforming av bekker og elver på begge sider av selve kryssingen, for å vise aktuelle omlegginger og utforming av inn- og utløp fra selve kryssingen. Alle kryssinger er vurdert i forhold til de beregnede dimensjonerende vannføringer og anses å ha tilstrekkelig kapasitet med god sikkerhetsmargin hvis de utføres slik som beskrevet. Utforming av elve- og bekkekryssinger og omlegginger Ved flere av de aktuelle kryssingspunktene er det aktuelt å legge om vassdraget på en strekning oppstrøms og nedstrøms selve krysningspunktet. Dette gjøres både for å føre vassdraget i riktig høgde under vegen, og/ eller justere vassdraget på grunn av landbruksforhold, driftsforhold eller av andre praktiske årsaker. I teknisk detaljplan for vegen K-tegninger er det vist plan- og profiltegninger for de aktuelle vassdragene, der det går fram hvordan traséer og lengdeprofiler er tenkt gjennomført. Ved omlegging av elveløp vil det i byggeplanleggingen blant annet bli lagt vekt på: Naturlig føring av vassdraget. Det legges opp til at bekken/ elva skal føres på en mest mulig naturlig måte etter mønster fra bekkens opprinnelige løp. Der vassdraget må legges om vil det bli forsøkt å innarbeide kulper og stryk og buktende vannkanter, for å oppnå en naturlig variasjon. Framkommelighet for fisk. Enkelte av vassdragene som krysser E6 er kjent som gytebekker for størørreten. For bekkene på strekningen Odenrud kryssing av Lågen er det registrert at de er fiskeførende opp til kryssing av jernbanen. Det antas ikke at fisk går lengre opp i bekkene. Utformingen av kryssingspunktene er tenkt slik at det ikke skal være forhold som hindre fisken å gå gjennom, men det vil ikke bli lagt inn spesielle løsninger som fisketrapper eller lignende for å trekke fisk lengre opp i vassdraget enn i dag. Skurdalsåa som krysser E6 nord for kryssingen med Lågen vil derimot bli utformet slik at fisk skal kunne passere forbi vegkryssingen, og det er blant annet lagt inn terskler/ trappetrinn som skal lette fiskens vandring. Dimensjonering og erosjonssikring Bekker og elver vil bli dimensjonert etter de flomvannføringer som er omtalt over. Krav til dette er innarbeidet i planbestemmelsene. Det er i hovedsak lagt opp til gode sikkerhetsmarginer ved dimensjoneringen. Bekkene vil bli utformet med erosjonssikring som skal tåle de dimensjonerende vannmengdene. Erosjonssikring vil i hovedsak bli utformet med natursteinsplastring, eventuelt kombinert med energidrepere i form av kulper. Kantsoner og vegetasjon Der bekker og elver blir berørt av anlegget legges det opp til at kantsonen så langt som råd skal bevares eller reetableres. Ved reetablering legges det i hovedsak til rette for en naturlig revegetering, slik at stedegne planter kan etablere seg i kantsonen på samme måte som side 16

17 tidligere. I forbindelse med byggeplanlegging vil dette bli nærmere beskrevet for hver enkelt bekk. Drift og vedlikehold I planbestemmelsene er det innarbeidet en bestemmelse som sikrer mulighet til skjøtsel og vedlikehold av bekker og kantsoner. Det legges opp til mulighet for eventuell fjerning av slam og masseavleiring som kan fylle opp bekkeløp. Det legges også opp til mulighet for skjøtsel av kantvegetasjon. Anleggsperioden Flere av sidevassdragene som berøres er ørretførende i deler av vassdraget, men det er angitt at på denne strekningen er det bare Skurdalsåa som har gytefiskvandring så langt opp som til anleggsområdet. For de andre elvene og bekkene vil derfor ikke anlegget berøre selve gyteområdene, men anlegget kan gi skader ved tilslamming av gyteområdene. I reguleringsplanbestemmelsene er det lagt begrensninger på de tidene det vil være tillatt å drive anlegg som berører de aktuelle sideelvene og bekkene. For sideelver og -bekker er det i utgangspunktet ikke tillatt med inngrep i vassdraget utenom perioden 15. juni til 15. september. Det er gitt åpning for anleggsperiode utenom denne tiden, men da stilles det krav til ytterligere sikringsog rehabiliteringstiltak som må beskrives i hvert enkelt tilfelle. Slike sikringstiltak kan blant annet bestå i (Sweco Norge AS, ): Gytefisk og ungfiskregistreringer Siltgjerder som holder tilbake sediment på anleggsplassen Sedimentmatter for å fange opp sediment i elva Tilsåing av åpent areal Planlegge anleggsvirksomheten slik at man har minst mulig åpent areal Erosjonssikringsnett ved bratte skråninger Merking og inngjerding av følsomme områder» Lokalitetene 29, 30, 34, 46, 57 og 58 (rød farge i tabell) er relatert til kryssingen av Lågen. Her innebærer endringsforslaget sidevegs justering av vegens linjeføring og derved bruas plassering. Mht inngrep i Lågen vil pilaren lengst øst komme ca 15 meter lenger ut i elva og ca 8 meter lenger nedstrøms, mens vestre pilar kommer tilsvarende meter nærmere land på den siden, med en mindre forskyvning oppstrøms (ca 2 meter). For lokalitetene 57 og 58 har Fylkesmannen i merknad til varsel om oppstart for reguleringsendringen antatt at de foreslåtte endringene ikke vil endre gyte- og oppvekstvilkårene for storauren i området i vesentlig grad. Det er likevel stilt krav om at dette blir kvalitetssikret ved avklaring med fagkompetansen i SWECO Norge. Det er vedlagt en selvstendig vurdering fra SWECO, datert 12.mars Notatet konkluderer med at man ikke har funnet grunnlag til å se at effekten av tiltaket vil endres negativt som følge av justert trasé, sammenlignet med gammel trasé. For de øvrige lokalitetene 29, 30, 34,og 46 kan man ikke se at endringsforslaget gir vesentlige endringer i konsekvensomfanget. side 17

18 4.3.5 Naturressurser I vedtatt reguleringsplan E6 Odenrud - Nord-Fron grense er ca. 378 daa dyrket mark, herav 150 dekar jord/dyrkingsjord, samt 356 daa skog beregnet permanent beslaglagt. Midlertidig beslag er beregnet til 413 daa dyrket mark (herav 239 daa jord/dyrkingsjord) og 157 dekar skog.. Den foreslåtte planendringen vil øke det permanente beslaget av dyrket mark med ca 2 daa og beslaget av skog med ca 1,5 daa. Midlertidig arealbeslag av dyrket mark (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) økes med ca 2,5 daa Midlertidig arealbeslag av skog (barskog, blandingsskog og lauvskog) økes med 7 daa. side 18

19 4.4 Sammenstilling av konsekvensene For prissatte konsekvenser gir ikke endringsforslaget noen forandring av anleggskostnadene. For ikke prissatte konsekvenser kan man ikke se at forslaget samlet sett gir noen reell forskjell ift gjeldende plan. 5 OPPSUMMERING OG ANBEFALING Hensikten med endringsforslaget er å legge til rette for nødvendige mindre justeringer i veganleggets utforming etter nærmere grunnundersøkelser og øvrige tekniske forhold som er avdekket gjennom detaljprosjektering. Det er lagt vekt på å utnytte bedre data om grunnforholdene til å tilpasse veglinja bedre i terrenget der dette har gitt anledning til det. Samlet konsekvens påvirkes ikke i vesentlig grad. Statens vegvesen vil derfor anbefale at den foreslåtte endringen i reguleringsplanen vedtas. 6 OM RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Som en del av prosjektet ble det gjennomført risikoanalyser for ny E6 mellom Frya og Otta i forbindelse med de godkjente reguleringsplanene. Det vises til en egen rapport som fulgte gjeldende reguleringsplan for E6 Odenrud - Nord-Fron grense. De foreslåtte planendringene vil ikke påvirke konklusjonene fra ROS-analysen. 7 OM YTRE MILJØ-PLAN I forbindelse med utarbeidelse av gjeldende reguleringsplaner for E6 har Statens vegvesen Region Øst utarbeidet en skisse til plan for ytre miljø YM-plan. Den foreslåtte endringen gir ikke grunnlag for endring av YM-planen. 8 VEDLEGG 1 Støysonekart, tegninger X002 og X003, Multiconsult AS Omlegging av Augla, plan og profil, tegninger K245-02, Rambøll AS Notat: Justering av brutrasé over Harpe bru-mulig effekt på gyteområder for ørret, SWECO Substratkart for Lågen, datert side 19