HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 58/12 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Saksbehandler Rigmor Mollan Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 11/604 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1 Styret i Helse Midt-Norge RHF tar status for Helse Midt-Norge pr juli 2012 til etterretning. Stjørdal Gunnar Bovim Administrerende direktør 1

2 VEDLEGG: 1. HMN resultat pr juni HMN resultat pr juli 2012 SAKSUTREDNING: Rapportering pr juli 2012 INNLEDNING Administrerende direktør legger frem en statusrapport som omfatter både helsefag, økonomi og bemanning for Helse Midt-Norge pr juli I tillegg redegjøres det i kapittel 4 for Innkjøp pr juni Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider/fristbrudd, et utvalg kvalitetsindikatorer, bruken av bevilgning til Raskere tilbake og pasientsikkerhetskampanjen. I tillegg vil oversikt over pasienttilfredshet presenteres en gang i året når resultatene fra den nasjonale målingen utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten foreligger. 1.1 Aktivitet I løpet av året vil aktivitetstall for somatikk bli presentert i hver rapport. Aktivitetsoversikter for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) presentert tertialvis Somatikk Sørge for og egen produksjon I dette avsnittet presenteres en oversikt over sørge for DRG-poeng og DRG-poeng helseforetakene har produsert. Tabell 1.1, som viser sørge for DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten det enkelte HF har produsert for midtnorske pasienter samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HF`ets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Tabell 1.2, som viser HF`enes produksjon, gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF-ene har produsert for pasienter med bosted i Midt-Norge og øvrige pasienter (med bosted utenfor Helse Midt-Norge). Oversikten viser også DRG - produksjonen ved private avtaleinstitusjoner og hos andre RHF. I kolonnen hittil i år ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2012 og om det er avvik relativt til plan. I kolonnen totalt for året sammenholdes prognosen for 2012 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Også her presenteres eventuelle avvik. Hittil i år sørge for aktivitet viser at aktiviteten for midt-norske pasienter har et positivt avvik på 1 % ( 2 % i mai) i relasjon til hva som er budsjettert. Prognosen for året totalt viser at Helse Midt-Norge med utgangspunkt i mai måned ligger 1 % høyere enn budsjettert, marginalt lavere enn prognosen for mai. 2

3 Tabell 1.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet Sørge for i HMN pr juli 2012 Org.nr Aktivtet "Sørge for" HMN Hittil i år Totalt for året DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital % % Helse Møre og Romsdal % % Helse Nord-Trøndelag % (0) 0 % Kjøp fra private og andre RHF (499) -19 % (0) 0 % Sum aktivitet "Sørge for" % % Oversikten over egen produksjon viser på samme måte en høyere aktivitet enn planlagt. Meraktiviteten gjelder både behandling av pasienter fra egen region og pasienter fra andre regioner. Kjøp fra private sykehus er lavere enn planlagt. Avviket per juli er på 19 % mot 1 % i mai. Denne posten er imidlertid todelt. Henvisninger fra sykehus til private har økt, og som en følge av dette ser vi en reduksjon i ventetider og fristbrudd. Andre henvisninger til private ligger noe etter budsjett, men det forventes at disse vil øke utover Det er derfor ikke grunnlag for å endre prognosen for året. Tabell 1.2: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon i HMN pr juli 2012 Hittil i år Samlet aktivitet HMN Egne Andre Totalt DRG-poeng Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Kjøpt fra private (465) -16 % Totalt HMN % 1.2 Ventetider og fristbrudd I figurene i dette avsnittet presenteres ventetids- og fristbruddutviklingen i Helse Midt-Norge. Ventetidsoversikten viser utviklingen fra 2010 til 2012, mens fristbruddsoversiktene er for årene 2011 og I 2012 har det vært en svært positiv utvikling i ventetiden i Helse Midt-Norge. Totalt sett har den samlede ventetiden blitt redusert fra 75 dager i januar til 60 dager i juli. Dette er bedre enn målet på 65 dager for 2012, men med visshet om at ventetiden tenderer å øke utover høsten, må det fortsatt jobbes målrettet for å opprettholde eller bedre dette nivået. Blant HF-ene rapporterer samtlige resultater som er innenfor målkravet. Helse Møre og Romsdal HF har redusert ventetiden fra 65 til 58 dager. Helse Nord-Trøndelag HF har en reduksjon fra 72 til 64 dager, mens den største nedgange er ved Rusbehandling Midt-Norge HF fra 79 til 60 dager, og ved St. Olavs Hospital HF fra 72 til 59 dager. 3

4 Figur 1.3: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i HMN, des 2010-juli 2012 (Kilde: NPR) Både antall og andel fristbrudd har gått kraftig ned fra august 2011 til og med juli Mens andelen var på 19 % i august måned er den nå på 4 %. Antallet fristbrudd er i samme periode redusert fra til 360. Det har blitt iverksatt tiltak for å fjerne resterende fristbrudd. Bl.a. har Helse Midt-Norge RHF i 2012 kjøpt private helsetjenester for 268 DRG-poeng, og dersom HFene ikke innfrir kravet om eliminering av samtlige fristbrudd vil det være aktuelt å utvide kjøpet av spesialisthelsetjenester hos private tilbydere, hos andre HF i egen region og/eller hos andre RHF, slik at pasienter med fristbrudd kan overføres dit. Det er nulltoleranse for fristbrudd. Figur 1.4: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i HMN, januar juli 2012 (Kilde: NPR) 4

5 Figur 1.5: Andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i HMN, januar juli 2012 (Kilde: NPR) Andel ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker viser tall fra 3. tertial % for Helse Midt-Norge RHF. Denne indikatoren er ikke publisert for 2012, men interne tall viser at dette forholdet er uendret. 1.3 Kvalitetsindikatorer En oversikt over utviklingen i epikrisetid presenteres i statusrapport hvert tertial, men tall fra 1. tertial 2012 er fortsatt ikke oppdatert. Disse tall blir offentliggjort den 30. august og vil bli rapportert til styret på et senere tidspunkt. Det henvises til rapportering fra mai vedrørende status. Tertialvis vil i tillegg presenteres oversikter over utviklingen innen et utvalg andre kvalitetsindikatorer, deriblant andel kreftpasienter behandlet innen 20 virkedager og andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolysebehandling, mens indikatorer over utskrivningsklare pasienter blir presentert i hver rapport. Utskrivningsklare pasienter Det krever flere målinger før en kan se noen tendens når det gjelder antallet utskrivningsklare pasienter og/eller døgn inneværende år. Dette er en indikator under utvikling. Forholdet mellom antall døgn og antall utskrivningsklare pasienter viser den gjennomsnittlige utskrivningsklare liggetiden i døgn. Forholdet mellom antall pasienter og liggedøgn er lite forandret, bortsett fra i juli hvor pasienter fra St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF hvor pasientene har noe lengre liggetid. Det er fortsatt de store byene som har størst utfordring med å gi tilbud i kommunen for utskrivningsklare pasienter. Dog er tendensen at antall utskrivningsklare pasienter er redusert. 5

6 Figur 1.6: Utskrivningsklare pasienter pr juli 2012 i Helse Midt-Norge Antall utskrivningsklare pasienter jan 12 feb 12 mar 12 apr 12 mai 12 jun 12 jul 12 STO HNT HMR Figur 1.7: Døgn utskrivningsklare pasienter pr juli 2012 i Helse Midt-Norge 1200 Antall døgn utskrivningsklare pasienter STO HNT HMR jan 12 feb 12 mar 12 apr 12 mai 12 jun 12 jul 12 Lovpålagte avtaler Fase 1 (frist 1. februar): Avtalene er på plass og er vedtatt i alle HF og alle kommuner. Unntaket er at noen kommuner har ikke fattet vedtak om avtaler med Rusforetaket. Fase 2 (frist 1. juli -12): Det foreligger et anbefalt avtaleutkast framforhandlet mellom HF og kommuner i alle våre 3 fylker. HFene har godkjent avtaleutkastet i juni-møtene, mens enkelte kommuner har signalisert at de ikke når å behandle avtalene før over ferien. Arbeidet med avtaleinngåelse har vært krevende, men med gode prosesser og godt klima i forhandlingene. Kommunal medfinansiering Vi har ikke hatt fokus på dette, bl.a. fordi det ikke er gjennomført tiltak som kan endre praksis. Økt samla DRG-produksjon kan gi økte kostnader for kommuner Oppgjørsordningene synes å fungere 6

7 Figur 1.8: Kommunar medfinansiering pr juli 2012 i Helse Midt-Norge Kommunal medfinansiering Tall i tusen - fra HDIR Faktisk Estiamat Endring Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Totalt Raskere tilbake Helse Midt-Norge RHF mottok kr 107,4 mill kroner i Raskere Tilbake midler. Av disse blir 38,4 mill kroner benyttet til Hysnes Helsefort, 3,9 mill kroner til arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs. Dette gir 65,1 mill kroner til øvrige tiltak. Helse Midt-Norge RHF har av dette bevilget 41 mill kroner (63 %) til tiltak i helseforetakene, 21,6 mill kroner (33,2 %) til tiltak ved private rehabiliteringsinstitusjoner, mens 2,5 mill kroner (3,8 %) er holdt igjen som en reserve. Som vist i tabell under, er det samlet benyttet 26 % av samlet bevilgning (inkl overført fra tidligere år) pr juli Holdes midler til Hysnes Helsefort og Arbeidsmedisin utenfor, er det benyttet 53 % av bevilgningen i tilsvarende periode. Samlet pr juli 2012 ligger regionen 15 % bak budsjett. Det er forventet at hele bevilgningen brukes opp i Tabell 1.9: Bruk av bevilgning Raskere tilbake juli 2012 Hittil denne Bruk av bevilgningen pr HF periode St Olavs Hospital HF 54 % Helse Møre og Romsdal HF 52 % Helse Nord-Trøndelag HF 42 % Rusbehandling Midt-Norge HF 58 % Regionforetaket HMN 54 % Hysnes Helsefort og Arbeidsmedisin 12 % Samlet bruk av bevilgningen 26 % 1.5 Pasientsikkerhetskampanjen Alle HF har gjennomført pasientsikkerhetskulturundersøkelsen i tråd med føringene fra kampanjen. Resultatene er under bearbeidelse og skal leveres til kampanjesekretariatet innen Kampanjesekretariatet og de regionale kampanjelederne planlegger nå nye læringsnettverk. Helse Midt-Norge har ansvar for gjennomføring av læringsnettverk innen hjerneslag, og første nasjonale samling avvikles 19. og Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og likviditet. I tillegg rapporteres investeringer hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt budsjett, jf sak 100/11 - Inntektsfordeling og aktivitet 2012 justert for avvik mellom tilleggsbevilgning til dekning av økte pensjonskostnader og økte pensjonskostnader. 2.1 Tilleggsbevilgning - Prop. 111 S ( ) Pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsetting av basisbevilgningene til regionale helseforetak, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Ettersom pensjonspremien alltid vil avvike noe fra pensjonskostnaden det enkelte regnskapsår vil helseregionenes likviditetsmessig dekning av de årlige pensjonspremiene ved hjelp av utbetalt basisramme variere fra år til år. Etablert løsning for håndtering av pensjonspremier for helseforetakene innebærer at eventuell overskuddslikviditet 7

8 som følge av at pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden skal brukes til å redusere driftskredittrammen, mens driftskredittrammen økes hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden. Endelig pensjonspremie blir først kjent i september eller oktober i budsjettåret. Dersom ny informasjon tilsier større endringer av de anslagene som nå er lagt til grunn, vil Regjeringen komme tilbake til saken. Bevilgningen for 2012 er i Prop. 111 S (2011/2012) (foretaksprotokoll av 6. juni 2012) økt med 301,3 mill kr for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å håndtere økte pensjonskostnader i helseforetakene og 28,7 mill kr for å håndtere økte pensjonskostnader for private helseinstitusjoner med avtale. Bevilgningen på driftskreditter er som følge av dette redusert med 53 mill kr, slik at driftskredittrammen ved utgangen av 2012 settes til mill kr. I tillegg er det bevilget 5 mill kr til styrking av tilbudet for pasienter som venter på brystkonstruksjon med eget vev og med protese. Tilleggsbevilgning til dekning av pensjonskostnader er for 2012 er nøytralt fordelt etter ressursbehovsindeksen i finansieringsmodellen. I tillegg er Rusbehandling Midt-Norge HF bevilget økt ramme lik pensjonskostnad over budsjett. Fordeling av tilleggsbevilgningen framgår av kolonne 3 i tabell nedenfor. Avvik mellom pensjonskostnad ut over budsjett og fordelt tilleggsbevilgning blir regulert mot budsjett og gir nytt resultatkrav for alle HF, jf siste kolonne i tabell nedenfor. Helse- og omsorgsdepartementet legger finansieringsmodellen til grunn ved fordeling av tilleggsbevilgningen. For Helse Midt-Norge innebærer dette at dette ikke dekker pensjonskostnaden fullt ut. Vårt resultatkrav i 2012 er uendret. Dersom tilleggsbevilgning i RNB blir videreført i 2013, vil denne inngå i samlet basisramme til fordeling gjennom vår inntektsmodell. Tabell 2.1 Fordeling av tilleggsbevilgning til dekning av pensjonskostnader. Fordeling av RNB og nytt resultatkrav Tall i tusen Pensjon utover budsjett Fordeling tilleggsbev. RNB Resultat budsjett 2012 Endret resultatkrav Nytt resultatkrav St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene Midt-Norge Hemit RHF Sum (33 100) Endringene er innarbeidet i rapportering for juni og juli, der tilleggsbevilgning til dekning av økte pensjonskostnader er inntektsført med 7/12 og styringsmålet er redusert fra budsjett på 275 mill kr til nytt resultatkrav på 242 mill kr. Dette innebærer at resultat måles mot nytt resultatkrav og ikke som tidligere mot budsjett. I tillegg er det nå ikke korrigert for pensjonskostnader over budsjett da kompensasjon for økte pensjonskostnader er inntektsført. I rapportering av ØBAK til HOD måles resultat fremdeles mot vedtatt budsjett, mens nytt resultatkrav behandles som et internt styringskrav. 2.2 Resultat Det henvises til vedlegg nr 1 og 2 fra ØBAK som viser resultat målt mot budsjett for juni, juli og hittil i år. 8

9 Foretaksgruppen har for juni og juli 2012 et samlet resultat på 145 mill kr mot nytt resultatkrav på minus 30 mill kr, noe som gir et positivt resultatavvik på 175 mill kr. Pr juli 2012 er det et samlet resultat på 232 mill kr mot nytt resultatkrav på 126 mill kr, noe som gir et positivt resultatavvik på 105 mill kr. Resultat målt mot nytt resultatkrav gir et riktig bilde av driften da både økte pensjonskostnader og tilleggsbevilgning til dekning av pensjonskostnader er bokført for perioden. Av samlet tilleggsbevilgning på 301 mill kr er det i denne perioden inntektsført 176 mill kr (7 av 12 måneder). Tabell 2.2 Resultat mot nytt resultatkrav periode juni og juli og hittil i år 2012 Resultat 2012 HMN Tall i tusen Resultat Denne periode Nytt resultatkrav Avvik Resultat Hittil i år Nytt resultatkrav St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Det er i kommentarene lagt vekt på avvik mot nytt resultatkrav hittil i år. For foretak som er blitt kompensert for økte pensjonskostnader, må positivt avvik knyttet til inntekt av tilleggsbevilgning sees i sammenheng med negativt avvik på pensjonskostnader. St. Olavs Hospital HF har pr juli et positivt avvik på 34 mill kr. Driften i juni og juli har samlet vært noe svakere. Gevinst ved salg av eiendom er inntekstført med 28 mill kr, mens forbedret finansresultat utgjør 21 mill kr. Avviket justert for disse postene gir et negativt avvik på 14 mill kr. Lønnsforbruk korriger for økte pensjonskostnader ligger pr juli 30 mill kr over budsjett og skyldes forsinket effekt av planlagte tiltak, høyere bemanning i tillegg til årets lønnsoppgjør. Andre kostnader har et positivt avvik på 34 mill kr fordelt på energi, leie av MTU, reparasjoner, vedlikehold og konsulenttjenester. Helse Møre og Romsdal HF har pr juli et negativt avvik opp mot 6 mill kr. Utviklingen denne perioden har vært negativ med store avvik på varekostnader som relativt sett er mye større enn aktivitetsavviket. Det er fortsatt en negativ utvikling på lønnskostnader med et avvik på variabel lønn. Helse Nord-Trøndelag HF har pr juli et resultat om lag i balanse. Det er hittil tatt høyde for 8 mill kr til dekning av lønnsoppgjørets kostnader pr juli. Rusbehandling Midt-Norge HF har pr juli et positivt avvik på 6 mill kr noe som i hovedsak skyldes refusjon av sykepenger samt forsinkelse i bygningsmessige arbeider. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har pr juli et positivt avvik på vel 4 mill kr. Omsetningsprofilen er endret, slik at samlet fortjeneste er noe bedre enn antatt. Helse Midt-Norge IT har pr juli et positivt avvik på 8 mill kr. Dette skyldes hovedsakelig forsinkelser i ferdigstillelser samt mindre innkjøp av utstyr enn forutsatt. Avvik 9

10 Regionforetaket HMN har pr juli et positivt avvik på om lag 60 mill kr. Avvik i perioden, og akkumulert, skyldes positivt finansresultat, mindreforbruk av private helsetjenester og forsinkelser i prosjekter. 2.3 Prognose Prognose er pr juli 2012 satt til 420 mill kr, noe som ligger 178 mill kr foran nytt resultatkrav på 242 mill kr. Prognosen er fra forrige periode forbedret med 301 mill kr knyttet til tilleggsbevilgning til dekning av pensjonskostnader i tillegg til ytterligere forbedring på 41 mill kr. Kommentarer under hvert foretak vil kun kommentere endringer som ikke er knyttet til tilleggsbevilgningen. Årets lønnsoppgjør ser foreløpig ut til å gi en kostnadsoverskridelse på rundt 50 mill kr for regionen, der kun 35 mill kr av kostnadsøkning er tatt inn i prognosen. Finansresultatet har på grunn av bedre rentebetingelser et beregnet positivt avvik på til sammen 40 mill kr. I tillegg inneholder prognosen forsinkelser i prosjekter på til sammen 60 mill kr som kun forskyves fram i tid og frigjør dermed ikke likviditeten til andre formål. Holdes disse postene utenfor, vil prognosen kun vise et positivt avvik på i overkant av 100 mill kr. Det ligger en forutsetning i prognosen om full effekt av budsjetterte tiltak. På grunn av forsinket måloppnåelse hittil i år er det knyttet usikkerhet til om en vil oppnå full effekt innen utgangen av året. I tillegg er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til årets lønnsoppgjør hos alle foretakene. Samtidig kan det ligge potensielle kostnadsreduksjoner under andre poster som pt ikke er kjent. I tillegg er det lagt inn noen reserver, herunder risikopåslag innen enkelte områder i budsjettet som kan gi positive utslag. For enkelte kostnads- og inntektsposter foreligger det ikke endelige beslutninger før i slutten av året. Flere av disse vil kunne bli endelig avklart først pr desember. Helse Midt-Norge har i løpet av sommeren endret kontoplan og har omklassifisert primært kostnadskonti. Dette har ført til noen utfordringer ang rapportering mellom kostnadsgrupperinger i forhold til budsjett. Dette påvirker ikke resultatprognosen på sumnivå. Tabell 2.3: Prognose pr denne periode og hittil mot nytt resultatkrav juli 2012 Prognose 2012 HMN Tall i tusen Prognose - denne periode Nytt resultatkrav Avvik - nytt resultatkrav og prognose Endring denne periode - RNB Endring denne periode eks RNB St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum St. Olavs Hospital HF har i juli forverret sin prognose med 7 mill kr. Merkostnader knyttet til årets lønnsoppgjør på 25 mill kr dekkes inn ved lavere kostnader på andre områder, spesielt innen finans på til sammen 40 mill kr. Prognosen forutsetter imidlertid at den negative økonomiske utviklingen som har vært i sommermånedene ikke fortsetter. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til driften for resten av året, spesielt med tanke på at de fleste innsparingstiltakene er innarbeidet med effekt fra mai. Helse Møre og Romsdal HF har ikke endret prognosen selv om resultatutviklingen er negativ. De er på etterskudd med effektuering av enkelte tiltak, men regner med en bedring utover året. Lønnsoppgjøret er foreløpig beregnet til å utgjøre mellom 15 og 20 mill kr, men dette er ikke tatt inn i prognosen. 10

11 Rusbehandling Midt-Norge HF har i juli endret sin prognose positivt med 1 mill kr knyttet til økte sykepengerefusjoner, vakanser og finans. Utvikling i etterspørsel av behandlingsplasser i vår region vil spesielt påvirke prognosen fremover. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har i juli forbedret sin prognose med 2 mill kr knyttet til endret omsetningsprofil. De vil pga godt økonomisk resultat prioritere noe mer ressurser på Riktig legemiddelbruk. Helse Midt-Norge IT har i juli endret prognosen med 5 mill kr i positiv retning som et resultat av at stauts pr juli indikerer et noe høyere årsresultat. Regionforetaket HMN har i juli forbedret prognosen med 40 mill kr med bakgrunn i bedring av finansresultatet på 30 mill kr og redusert risiko i prosjekter på 10 mill kr. Samlet økt prognose på finansposter utgjør 50 mill kr. 2.3 Likviditet Helse Midt-Norge ble tildelt en driftskredittramme i Norges Banke på mill for Denne er i foretaksmøte den 6. juni endret til mill kr og er innarbeidet i rapporteringen for juni og juli. Foretakene har fått tildelt driftskredittrammer på til sammen mill kr. Foretaksgruppen har en netto innskuddsposisjon (samlet innestående minus samlet driftskreditt) i egen bank, noe som gir et samlet netto innskudd på rundt 545 mill kr pr juli Prognose er forbedret med 315 mill kr, noe som i hovedsak er knyttet til tilleggsbevilgning til dekning av pensjonskostnader og positiv endring av resultatprognosen. Det er i budsjettarbeidet ikke tatt tilstrekkelig hensyn til investeringspådraget gjennom året i tillegg til feilbudsjettering på enkelte områder. Figur 2.4: Likviditet hittil i år mot budsjett, forrige år og prognose juli 2012 Likviditet Helse Midt-Norge Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Likviditet resultat Likviditet budsjett Likviditet prognose Korrigert driftskredittramme Norges Bank Likviditet

12 Finans Helseregionene har driftskreditt i Norges Bank med flytende rente som fastsettes av HOD for hvert halvår. 1. halvår 2012 var rentefoten 2,03 %, mens det for 2. halvår er beregnet til 2,04 %. Helse Midt-Norge budsjetterte i samme periode med en flytende rente på henholdsvis 3,5 % og 4 %. I tillegg har rentebetingelse på innskudd i forbindelse med ny bankavtale fom 1. april 2012 forbedret renteinntektene vesentlig. Dette forholdet er det tatt hensyn til i prognosen pr juli. 3. HR 3.1 Bemanning Det er en økning i forbruk av brutto månedsverk i foretaksgruppen i forhold til samme periode i fjor på godt og vel 100 brutto månedsverk. Budsjettert bemanning for juli ligger omtrent på nivå med fjorårets, hvilket gir et overforbruk i forhold til planlagt bemanning som fordeler seg relativt likt på foretakene. Samtidig er det verdt å merke seg at forbruk av mertid og overtid ligger godt under fjorårsnivået, at innleie ligger omtrent på samme nivå og at aktivitetsnivået ligger over budsjett. I tråd med budsjettutfordringene arbeider foretakene aktivt med omstillingstiltak som innebærer redusert bemanningskapasitet innenfor deler av virksomheten, spesielt støttefunksjoner. Samlet sett konkluderes det med at det fortsatt er rimelig god kontroll og styring med bemanningsutviklingen fra foretakenes side. Figur 3.1 Brutto månedsverk pr juli Brutto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett Innleie Forbruk av innleid personell ligger omtrent på nivå med fjorårets. Innleieforbruket er relativt sett meget lavt i Helse Midt-Norge. Dette fordi foretaksgruppen har som mål å ligge på et lavest mulig nivå av hensyn til sikkerhet for kvalitet og kompetanse, men også fordi ett av tiltakene for å øke stillingsandelene for egne ansatte opp mot heltid er tilbud om økt stilling for deltidsansatte i bemanningssentre. Det lave forbruket har imidlertid resultert i visse problemer med å skaffe stabile vikarer fra avtaleleverandørene fordi oppdragene er færre og kortere enn hos andre oppdragsgivere, og fordi disse derfor prioriteres høyere i et anstrengt marked. I forhold til god planlegging av ferieavviklingen er dette problematisk, men det er ikke meldt om store problemer med ferieavviklingen i år. 12

13 Figur 3.2: Innleie fra vikarbyrå pr juli Innleie av helsepersonell Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Deltid Figur 3.3. viser utviklingen av andel deltid fra januar 2010 og t.o.m. juli Nedgangen er marginal, men over tid reduseres deltidsandelen. Størst prosentvis reduksjon i perioden har Helse Nord-Trøndelag med 7,5 %, mens Helse Møre og Romsdal har en reduksjon på 3 %. St. Olav Hospital kan ikke vise til reduksjon. Dette innebærer at deltidsandelen jevner seg ut blant sykehusforetakene, men fortsatt har Helse Nord-Trøndelag den største deltidsandelen med 45,8 % og St. Olav Hospital den laveste med 37,7 %. Figur 3.3: Deltid pr juli ,0 % Andel deltid 42,0 % 40,0 % 38,0 % 36,0 % 34,0 % 32,0 % 30,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ,4 % 41,4 % 41,5 % 41,4 % 41,3 % 41,2 % 41,1 % 41,0 % 41,2 % 41,2 % 41,3 % 41,3 % ,3 % 41,4 % 41,1 % 41,1 % 41,0 % 40,9 % 40,7 % 40,5 % 40,4 % 40,4 % 40,5 % 40,4 % ,4 % 40,5 % 40,4 % 40,1 % 40,1 % 40,0 % 40,1 % Korrigert deltid 31,7 % For første gang rapporteres nå såkalt korrigert deltidsandel med virkning fra juli. Også her vil det bli rapportert månedlig framover for å se utviklingen. Som det fremgår av figur 3.3. ligger den korrigerte deltidsandelen for juli på 31,7 %. Dette må sies å være den mest representative indikatoren for deltid, fordi den i større grad synliggjør det reelle mulighetsrommet for påvirkning. Indikatoren viser andel deltid av faste stillinger (5344 stillinger) med fratrekk for følgende deltidsstillinger: Deltid kombinert med pensjonsuttak: 599 stillinger Deltid kombinert med rettighetsbasert permisjon: 359 stillinger 13

14 Deltid kombinert med bistilling (eks. SOH og NTNU): 115 stillinger Deltid kombinert med utdanning/kompetanseheving : 47 stillinger Deltid som følge av offentlige verv: 3 stillinger Org.nr Senere i høst vil den enkelte medarbeider få mulighet til kontinuerlig å registrere ønske om økning i stillingsandel i ressursstyringssystemet. Ønskene kommer til å bli fulgt opp direkte av den enkelte arbeidsgiver. Dette, kombinert med tiltak og en rekrutteringspolitikk hvor regelen skal være heltidsstillinger, slik styret har vedtatt, forventes å bidra til stadig økning av foretakenes heltidsandel. Den korrigerte gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i Helse Midt-Norge er nå 89 %. 3.4 Sykefravær Sykefraværet for den enkelte måned har for foretaksgruppen vært lavere dette året enn i I juni og juli ser vi et brudd i denne utvikling. Sykefraværet i juli er 0,1 prosentpoeng høyere enn tilsvarende måned i Dette er imidlertid ikke tilfelle for alle foretak. Både St. Olav Hospital og Helse Nord-Trøndelag har lavere sykefravær i juli 2012 enn i juli 2011, mens Helse Møre og Romsdal denne gangen drar opp snittet med et sykefravær på 8,1 % i juli mot 7,6 % for juli i fjor. Samlet sykefravær for hele perioden hittil i år er 8,3 % mot 8,6 % for samme periode i Helse Midt-Norge hadde i første kvartal 2012 et samlet sykefravær på 8,8 %. Til sammenligning var sykefraværet for arbeidslivet totalt i Midt-Norge 7,2 % for begge kjønn og 9, 3 for kvinner for samme periode. Forebygging av sykefravær er en løpende utfordring for våre ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. Foretaksledelsen melder om stort fokus på dette. Figur 3.4: Sykefraværsprosent pr juli ,0 % Helse Midt Norge Netto sykefraværsprosent 9,5 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ,1 % 8,4 % 8,3 % 7,6 % 7,8 % 8,4 % 8,8 % 7,4 % 8,1 % 8,5 % 8,4 % 9,2 % ,6 % 9,4 % 9,2 % 8,2 % 7,9 % 7,6 % 7,7 % 7,1 % 7,7 % 7,8 % 8,1 % 8,8 % ,7 % 9,0 % 8,8 % 7,6 % 7,8 % 8,1 % 7,8 % 3.5 Arbeidstidsbestemmelser rapportering av avvik Våre helseforetak startet medio mai 2012 med systematisk registrering av avvik knyttet til etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser i lov og avtaler. Helseforetakene setter fokus på dette for å sikre bærekraftige fagmiljøer, der pasientsikkerhet, faglig kvalitet og godt arbeidsmiljø har høyeste prioritet. Denne type avvik skal behandles som andre typer avvik og som en viktig del av internkontrollen. Ut fra hensynet til pasientene, kan det være nødvendig å gjøre avvik i spesielle situasjoner. I slike tilfeller er det like viktig å dokumentere årsakene til avvik. Alle foretak skal nå rapportere avvik til sine respektive styrer som en del av statusrapporteringen når augusttallene foreligger, deretter fast månedlig. Det forventes at foretakenes styrer og ledelse, 14

15 i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, går inn på årsaker til avvik og iverksetter forbedringstiltak for å unngå avvik. Helse Midt-Norge RHF vil rapporter samlet for foretaksgruppen til styret i det regionale foretaket første gang i styremøte i oktober, deretter månedlig. Org.nr Innkjøp 4.1 Avtaler Det er inngått følgende avtaler hittil (pr juni) i år: Anskaffelser som ferdige i planperioden Forventet årlig omsetning Prosjektleder Forventet årlig besparelse Tolketjenester -tolking fremmedspråk V. Dahl MTU - Utsåingsmaskin H. Hartvigsen - Kneproteser L. Gussiås Bildediagnostiske undersøkelser - Trøndelag C. Brovold Forsikringsmegling B. Skage - Vaskeritjenester - Helse Nord-Trøndelag Ekstern bistand - Pasientreiser i Trondheim kommune J. Hovdal - MFV - Anestesi- og intensivprodukt B. Olaisen Opplæringskurs for ambulansepersonell H. Hartvigsen Siden forrige rapportering er det inngått tre avtaler (MTU Utsåingsmaskin, pasientreiser i Trondheim kommune og opplæringskurs for ambulansepersonell). Verdien av de inngåtte avtalene utgjør rundt 23 % av samlet verdi for anskaffelsene som var planlagt gjennomført i Tiltak på innkjøpsområdet Innkjøpshåndbok Innkjøpshåndbok for regionale anskaffelser versjon 1.1 og godkjent ble utdelt og gjennomgått under en regional samling for innkjøperne den Sertifisering Alle innkjøpere i Helse Midt-Norge skal sertifiseres som Sertifisert offentlig innkjøper i henhold til en fagplan utarbeidet av NIMA og i samarbeid med Norsk Test. En kartlegging gjennomføres før sommeren Nye håndhevelsesregler Helse Midt-Norge gjennomførte den en halv dag med innføring i de nye håndhevelsesreglene, som gjelder fra Stiftelsen Miljømerking Svanens innkjøperklubb Helse Midt-Norge gjennomførte den en halv dag med innføring i krav til miljømerking og som etter hvert legges til grunn i de regionale anskaffelsene. 4.3 Risikovurdering gjennomføring av innkjøpsprosesser Fem innkjøp er pr juni vurdert å ha stor risiko. Innkjøp som er vurdert å ha høy risiko gjennomføres etter en mer omfattende prosess enn innkjøp som er vurdert å ha lav risiko. Forskjellene i prosess er blant annet knyttet til hvordan innkjøpene organiseres og system for kvalitetssikring av de ulike stegene underveis i innkjøpsprosessen. 15

16 Høy (12-16) Anestesiapparat (14+6) Mikrobiologiske reagenser (14+6) Næringsmidler (14+6) Pasientreiser (14+9) Bildediagnostikk (12+9) Private sykehustjenester (12+9) Stapling og laparoskopi (15+8) Hofteproteser (15+8) Lav (8-11) Vakumpumper (11+7) Konsulenttjenester (10+5) Internt Eksternt Lav (5-7) Høy (8-10) 4.4 Retts- og klageprosesser Helse Midt-Norge RHF har ikke pågående rettsprosesser knyttet til gjennomføring av regionale anskaffelser. Helse Midt-Norge RHF er innklaget til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i følgende sak: Saksnr./ dato 2012/xx ( ) Klager Saken gjelder Saksbehandling Nordvest Taxi Krav om avlysning av konkurransen. Klager har ikke deltatt i en konkurranse om pasientreiser i Møre og Romsdal, men mener det er foretatt vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget fra en åpen anbudskonkurranse til en konkurranse med forhandlinger uten forutgående kunngjøring. Ekstern advokat (Simonsen ved Henrik Holmboe) 4.5 Status gjennomføring av handlingsplan for regionale anskaffelser i 2012 Handlingsplan for regionale anskaffelser for 2012 har prioritert 35 innkjøpsprosjekter med en samlet årlig verdi på 633 mill kroner. Pr juni er det inngått avtaler tilsvarende 23% av samlet verdi for de planlagte anskaffelsene. Seks anskaffelser nå vurdert som røde prosjekter, dvs prosjekter som er sterkt forsinket. Kjøp av private helsetjenester er blant disse prosjektene. Videre er 13 prosjekter vurdert som gule, dvs med mulig forsinkelse. Dette er fire flere enn ved forrige rapportering. Både pasientreiser i Nord-Trøndelag og i Sør-Trøndelag er nå vurdert som gule prosjekter. Årsaken til forsinkelsene er i hovedsak mangel på innkjøpskapasitet. Videre har enkelte av prosjektene tatt mer kapasitet enn planlagt blant annet som følge av at konkurranser har måttet utlyses flere ganger. 16

17 5 Administrerende direktørs vurdering 5.1 Helsefag Utviklingen for ventetider og fristbrudd har det siste året gått i riktig retning. For fristbruddene har det også vært en svært gunstig utvikling de siste månedene, men situasjonen er ikke tilfredsstillende før alle fristbrudd er fjernet. Administrerende direktør har iverksatt tiltak hvor bruk av tilbakeholdne DRG poeng er benyttet til ekstraordinære tiltak, gjennom kjøp av tjenester hos private sykehus for å nå de oppsatte mål når det gjelder fristbrudd og ventetider. 5.2 Økonomi Det er denne perioden krevende å rapportere økonomi relatert til revidert nasjonalbudsjett. Til og med mai ble resultat målt mot budsjett korrigert for økte pensjonskostnader. Dette dekkes i hovedsak opp av tilleggsbevilgningen, mens styringskravet reduseres med resterende økt pensjonskostnader. Resultatet måles på grunn av dette mot nytt resultatkrav fra om med juni. Foretaksgruppen har pr juli et positivt resultatavvik på 105 mill kr. Prognosen er pr juli satt til 178 mill kr over nytt resultatkrav, med en reell forbedring fra mai på 41 mill kr (ekskl RNB). Resultatet påvirkes vesentlig av bedre rentebetingelser knyttet til bedre rentebetingelser. Effekt av årets lønnsoppgjør er tatt hensyn til for de fleste foretak der samlet effekt er beregnet til ligge på om lag 50 mill kr. Bedre finansresultat vil dekke økte lønnskostnader for 2012, men lønnsøkningen ut over forutsatt nivå er likevel bekymringsfullt da lønnsnivået har varig effekt på driften samtidig som rentenivået over tid vil øke. Lønnsnivået påvirker driftskostnadene og må på sikt finansieres av driftsinntektene. Foretakene har for 2012 budsjettert med krevende kostnadsreduserende tiltak, og det rapporteres pr juli forsinket effekt av disse. I tillegg er de fleste tiltakene budsjettert med størst effekt i siste halvdel av året. Prognosen forutsetter at den negative økonomiske utviklingen som har vært i sommermånedene ikke fortsetter og at veksten i kostnader bremses. Det er avgjørende med vesentlig resultatoppnåelse av tiltakene for at foretaksgruppen skal kunne gjennomføre vedtatt investeringsplaner for I tillegg vil manglende kostnadsreduksjoner få direkte konsekvens for kostnadsnivået og gir økte utfordringene i neste budsjettperiode. 5.3 HR Administrerende direktør vurderer det slik at foretakene har rimelig god kontroll med bemanningsutviklingen i forhold til aktivitetsnivået. Imidlertid ser lønnsoppgjøret ut til å bli betydelig dyrere enn forutsatt i budsjettet, og dette gir foretakene ytterligere omstillingsutfordringer på bemanningssiden som vil forsterke seg utover høsten. Styret bes merke seg at korrigert andel deltid ligger på 31,7 % for foretaksgruppen, og at korrigert stillingsandel ligger på 89 %. Administrasjonen vil ha kontinuerlig fokus, både på reduksjon av deltid og reduksjon av sykefravær 17