Budsjettforslag for 2012

Transkript

1 Budsjettforslag for 2012 UMB er inne i en spesielt spennende og utfordrende periode med å skape et nytt universitet på Ås sammen med Norges veterinærhøgskole. Sammen skal UMB og NVH videreutvikle de to institusjonenes samfunnsoppdrag og skape et slagkraftig og attraktivt kunnskapssentrum. UMBs forslag til budsjett for 2012 gjenspeiler det vi ser på som kritiske suksessfaktorer i denne perioden frem mot etableringen av Det nye universitetet. UMB har de siste årene opplevd sterk vekst i studentantallet og økt interesse for våre fagområder blant studiesøkende ungdom. Vår nylig gjennomførte kandidatundersøkelse viser at våre kandidater er svært ettertraktede på arbeidsmarkedet, og innenfor flere av våre områder utdannes det fortsatt for få kandidater til å dekke behovet på arbeidsmarkedet. Når NVH er samlokalisert med UMB på Campus Ås, vil det være 5000 studenter ved det nye universitetet. Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningsmeldinga viser at antall søkere til høyere utdanning vil øke i de nærmeste årene og det vil være behov for å opprette flere nye studieplasser ved norske universiteter. Regjeringen skriver i statsbudsjettet for 2011 at antallet som ønsker å studere forventes å øke. UMB ønsker å være med på å øke kapasiteten innen høyere utdanning vil be om 250 nye fullfinansierte studieplasser per år for å kunne bidra til dette. UMB ønsker at profilen fra regjeringen med nye studieplasser som institusjonen kan bruke på andre strategiske fagområder ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil. UMB foreslår at denne tilnærmingen videreføres ved tildeling av nye studieplasser. For å kunne tilby studentene nødvendige og gode studiefasiliteter må nye fullfinansierte studieplasser følges opp av bevilgninger til UMBs bygninger. Særlig er rehabilitering av Urbygningen en kritisk suksessfaktor i forhold til planlegging og etablering av Det nye Universitetet. Urbygningen ligger i hjertet av Campus i Det nye Universitetet og det er avgjørende for videreutvikling av byggeprosjektet at en rehabilitert Urbygning er på plass med moderne undervisningsfasiliteter og møteplasser. Videre vil UMB sterkt peke på behovet for fortsatt satsing på utbygging av studentboliger samtidig med opprettelsen av nye studieplasser. Ås har et begrenset privat boligmarked, og mange studenter som ønsker å bo i Ås har i dag ikke mulighet til dette. Skal vi kunne møte økningen i antall studenter inn i Det nye Universitetet, må byggingen av nye studentboliger komme i gang raskt. UMB har i sin strategi for perioden spesielt vektlagt mer grunnforskning, økt forskerrekruttering, bedre tilgjengelighet av vitenskapelig utstyr og styrking av forskningen på klimarelaterte spørsmål. UMBs budsjettforslag for 2012 er i tråd med Regjeringens Ny politisk plattform spesielt for forskning og utdanning. Også sentrale punkter i sektorpolitikken er viktige for UMB. Dette gjelder satsing på infrastruktur for forskning og undervisning innen miljø, klima og fornybar energi og innen innovasjon og næringsutvikling slik at UMB best mulig kan bidra til grønn verdiskaping i hele landet. UMB satser også på å videreutvikle forskning knyttet til globale utfordringer som matsikkerhet og miljø- og klimaforhold. UMB har behov for oppdatert vitenskapelig utstyr for å styrke vår produksjon av ny og banebrytende kunnskap. En oppdatert utstyrspark og forskningsinfrastruktur tiltrekker seg dyktige forskere og vil bidra til fortsatt god utvikling av UMB som leverandør av kunnskap innen miljø- og biovitenskap. UMB viser for øvrig til at den pågående fusjonsprosessen mellom NVH og UMB er svært krevende for organisasjonen, samtidig som vi er nødt til å legge inn nok ressurser til å skape et best mulig nytt universitet. Som det ble påpekt i etatsstyringssmøtet i mai 2010 er det viktig at UMB i denne perioden makter å videreutvikle sine fagområder og opprettholde solid drift av institusjonen samtidig som mye ressurser og ledelseskraft legges inn i prosessen frem mot Det nye Universitetet. UMB forutsetter derfor at KD følger opp bevilgningene fra 2010 med egne bevilgninger i 2012.

2 1. Forslag innenfor rammen Alle beløp i mill. kr Universitet/høyskole Budsjettforslag 2011 (innenfor rammen) Universitetet for miljø- og biovitenskap 645,9 I tillegg kommer eventuell vekst i studie- og forskningsproduksjon, og 2012-virkningen av nye studieplasser. 2. Forslag utenfor rammen Forslagene er inndelt i fem hovedkategorier: A. Studieplasser B. Forskning/rekrutteringsstillinger C. Infrastruktur og bygninger D. Vitenskapelig utstyr og forskningsfasiliteter E. Fusjon UMB/NVH UMB har følgende forslag utenfor rammen for 2012: 250 studieplasser utenfor rammen nye studieplasser institusjonen kan bruke på strategiske fagområder ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil nye studieplasser innenfor områder hvor arbeidsmarkedet allerede nå ser et behov. Basert på kategorier gitt av KD, vises det under et utvalg av programmer ved UMB som videreføres som aktuelle. Helse- og sosialfagsutdanninger 2-årig master i folkehelsevitenskap Realfags- og teknologiutdanninger, juss og frie studieplasser 5-årig master i teknologi 2-årig master i fornybar energi 2-årig master i entreprenørskap og innovasjon 5-årig master i eiendomsfag 15 nye post-doktorstillinger, 10 nye stipendiatstillinger og 1 nytt professorat Ekstraordinært vedlikehold av UMBs bygningsmasse Rehabilitering av Urbygningen Senter for husdyrforsøk Vitenskapelig utstyr Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås Genomics Infrastructure to improve Norwegian Bioproduction - GENiPRO Fusjonen mellom UMB og NVH

3 A Studieplasser Innledningsvis vises et sammendrag av hvor mange studieplasser (fordelt på programmer) det søkes om: Tiltak Program Antall studieplasser 1 Studieplasser institusjonen kan bruke på strategiske fagområder ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil Studieplasser innefor områder hvor arbeidsmarkedet allerede nå ser et 100 behov Totalt 250 Nedenfor følger omtale av hvert enkelt tiltak (beløpene under studieplasstiltakene viser årlig økning i tildelingsnivå): Tiltak 1 Kap/Post nye studieplasser institusjonen kan bruke på strategiske fagområder ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil. Kategori C 260/50 7,4 14,7 7,4 Tiltak 2 Kap/Post nye studieplasser innenfor områder hvor arbeidsmarkedet allerede nå ser et behov 260/50 4,9 9,8 4,9 I den følgende presenteres eksempler på programmer under tiltak 2. Flere av programmene har fått nye fullfinansierte plasser gjennom budsjettet for 2011, men det er fortsatt behov for flere plasser. Master i folkehelsevitenskap tilbys av UMB i samarbeid med Høgskolen i Oslo. Studiet hadde stor søkning med 130 førsteprioritetssøkere i 2009 en ytterligere økning høsten Mange forespørsler fra potensielle søkere gjennom høsten 2010 indikerer at interessen ikke avtar. Gjennom nye studieplasser høsten 2011 ble master i folkehelse tildelt 15 nye plasser fra universitetsstyret. Folkehelsemasteren er knyttet til UMBs satsing på helseområdet gjennom flere år (Helse UMB). Kandidatene får kompetanse innen miljørettet helsevern, helsefremmende aktivitet, planarbeid og ernæring som alle er sentrale områder og virkemidler for strukturelle helsefremmende og forebyggende tiltak i samfunnet. En vektlegging av folkehelsearbeid i lokalsamfunnet er videre i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og Regjeringens fokus på tverrfaglig samarbeid og å gjøre helsetilbudene mer tilgjengelige der folk bor. Teknologisamarbeidet i Oslofjordalliansen opplever enorm vekst og trenger nye fullfinansierte studieplasser for å sikres bærekraft. Inntakskapasiteten ved teknologistudiene ved UMB begrenses i dag av manglende finansiering. Dette gjør seg spesielt gjeldende ved opptak til høyere årstrinn, fordi de to siste årene er mer ressurskrevende enn de tre første studieårene. Institusjonene i Oslofjordalliansens vilje til samarbeid er positivt mottatt i Kunnskapsdepartementet og bidrar til samarbeid og arbeidsdeling i Oslofjordregionen. Teknologisamarbeidet i Oslofjordalliansen bidrar sterkt i å styrke utdanningstilbudet i regionen. Det er uttrykt et sterkt ønske fra næringslivet i regionen om større

4 studentopptak til sivilingeniørstudiene ved UMB. UMB fikk tildelt 5 nye studieplasser til teknologi i 2011 og tildelte i tillegg 5 av sine frie plasser til teknologistudiene. Master i Fornybar energi er en ny tverrfaglig satsing fra høsten Dette er en videreføring av det tverrfaglige bachelorprogram i Fornybar energi som UMB startet høsten Studentsøkningen har vært svært god. Etableringen av Master i fornybar energi innebærer at UMB nå tilbyr et fullt 5-årig, tverrfaglig studieløp innen fornybar energi. Programmet utdanner masterkandidater med en allsidig kompetanse innen analyse, planlegging og etablering av anlegg for produksjon av fornybar energi med vekt på bioenergi, vind- og vannkraft, der systemforståelse er en fellesnevner både i forhold til økonomi, teknologi og ressursutnyttelse. Kunnskap om teknologi, økonomi, miljøeffekter og planprosesser skal gi en helhetlig og tverrfaglig kompetanse som er sentral for realisering av mer fornybar energi. UMB er av den klare oppfatning at masterkandidater i fornybar energi vil være et verdifullt bidrag for å realisere de politiske målsettinger når det gjelder utfordringene knyttet til klimaendringer og økt produksjon av fornybar energi. Det finnes ingen tilsvarende tilbud i Norge, og også på Nordisk basis er det få slike tilbud. Master i fornybar energi ble tildelt 10 nye studieplasser for UMB ber også om at KD tar kontakt med Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet for eventuell samfinansiering. Master i entreprenørskap ble opprettet ved UMB i Regjeringens "Handlingsplan: Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning " viser til betydningen av entreprenørskap på alle nivå i utdanningen. Master i entreprenørskap er med på å styrke UMBs forbindelser til næringslivet i regionen. UMB har også nettopp fått innvilget et stort utviklingsprosjekt, finansiert av Interreg, der innovasjonsstudentene vil bli trukket inn i vesentlig grad. Kandidatene er meget godt mottatt i arbeidslivet og søkningen til studiet er økende. Utdanningen i eiendomsfag ved Institutt for landskapsplanlegging må styrkes for å imøtekomme behovet for rekruttering av jordskiftedommere. Domstoladministrasjonen (DA) har det overordnede ansvar for domstolene i Norge, herunder jordskiftedomstolene. Spesielt jordskiftedomstolene står overfor store rekrutteringsutfordringer i årene som kommer. DA er av den oppfatning at det er et betydelig behov å styrke utdanningen i eiendomsfag gjennom flere fullfinansierte plasser. Det er et faktum at 33 % av dagens dommere vil gå av med alderspensjon i den kommende 10 årsperiode dvs.om lag 35 dommere. Til sammenligning skal det nevnes at det årlig uteksamineres anslagsvis 8-10 studenter med master i eiendomsfag (tidligere jordskiftekandidater) fra UMB. Det er sterk konkurranse om jordskiftekandidatene i arbeidsmarkedet og det dermed for få som rekrutteres til jordskiftedomstolen.

5 B Forskning/rekrutteringsstillinger 15 nye post-doktorstillinger (halvårsvirkning i 2011) 260/50 6,0 12,0 12,0 10 nye stipendiatstillinger (halvårsvirkning i 2011) 260/50 4,0 8,0 8,0 Professorat 0,6 1,0 Sum 260/50 10,0 20,6 21,0 For å sikre en kontinuitet og fremtidig rekruttering innenfor den langsiktige forskningssatsningen på utvalgte kjerneområder ved UMB er det behov for å opprette både flere post-doktor, stipendiatstillinger og professorater de kommende årene. UMB har blant annet i sin strategi for et mål om å ha 80 nye doktorgrader for hvert år i perioden. For å følge opp målsettingen på generelt nivå vil vi også for 2012 foreslå at UMBs antall stipendiatstillinger økes. Strategien har et eget punkt om synliggjøring og koordinering av klimaforskningen ved UMB. Det er logisk at rekrutteringen til dette området styrkes. Samarbeidet ( Teknologipiloten ) i Oslofjord-alliansen kan styrkes ved å øke forskningsinnsatsen. UMB har god søkning til utdanningen innen Folkehelsevitenskap, og vi har behov for å styrke forskningsplattformen i dette fagområdet. En styrket kunnskapsbase er en forutsetning for å oppnå resultater i anvendte problemstillinger og innovasjon innen sentrale områder som er sterkt etterspurt nasjonalt og globalt. For å følge opp forskningsmeldingen, Klima for forskning (St.meld. nr. 30), signaler fra Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet om økt satsing på innovasjon, og øvrige internasjonale politiske signaler bla gjennom OECD, har UMB prioritert tre viktige områder som søkes styrket, med innovasjon som en fjerde integrert komponent: Klimaforskning samfunnsmessige og økonomiske perspektiver Bioteknologisk forskning innen landbrukets verdikjeder med hovedvekt på klimarelaterte problemstillinger Matsikkerhet Innovasjon en integrert spisskompetanse Nedenfor følger en beskrivelse av de fire områdene og en redegjørelse for hvordan UMB ønsker å styrke den forskningsbaserte kunnskapen. Klimaforskning samfunnsmessige og økonomiske perspektiver Global oppvarming vil få en økende betydning for samfunnet og vår økonomi framover. Norsk natur, bebyggelse, produksjons- og næringsvirksomhet, ressursforvaltning og arealforvaltning vil bli stadig mer påvirket av klimaendringer. De direkte og indirekte økonomiske og samfunnsmessige effekter vil heller ikke bli jevnt fordelt over landet eller mellom ulike næringer. Myndighetene, næringslivet og allmennheten må vite mest mulig om risiko, muligheter og utfordringer forbundet med klimaendringene for fremtidig forebygging og utvikling. Vi trenger data og analyser, og sterke forskningsmiljøer som kan adressere disse utfordringene ut i fra et samfunnsmessig/sosialt og økonomisk perspektiv. UMB ønsker med sin faglige profil innenfor grønn ressursøkonomi og -forvaltning og arealplanlegging å sikre robuste forskningsmiljøer som kan drive forskning på de samfunnsmessige og økonomiske perspektiver innenfor klimaspørsmål også i fremtiden.

6 Norge har som et velstandsland ett tilleggsansvar for å dele sin kunnskap med land og områder som i liten grad er ansvarlig for klimagassutslippene, og som vanskelig kan tilpasse seg de endringene som er i gang. UMB har og ønsker å beholde en sentral rolle i dette arbeidet fremover gjennom sitt viktige bidrag innenfor internasjonale miljø- og utviklingsstudier. UMB har i samarbeid med THI (vår ref. 2006/1115-7) lagt opp til å styrke innsatsen innen Environmental Governance and Climate Change. Vi gjør dette med vår tverrfaglige kompetanse gjennom mange år, nemlig ved å kombinere samfunnsgeografi, ledelse og økonomi og naturvitenskap. Vi understreker at vi konsentrerer forskningen om spørsmål som har global relevans. Samarbeidet ble synliggjort ved etablering av et Thor Heyerdahl professorat ved UMB innen miljø og utvikling. THI dekker 50 % av kostnadene for en 4-årig stilling fra og med sommeren 2008, og UMB finansierer resterende del av professoratet. Begge institusjonene mener det er viktig at stillingen gjøres permanent gjennom en varig øremerket bevilgning over statsbudsjettet for å markere den kanskje mest kjente nordmann i vår tid for et internasjonalt publikum. Vi foreslår videre at det etableres en internasjonal Thor Heyerdahl Summer school for PhD studenter med fokus på Environmental Governance and Climatic Change tilknyttet til professoratet. Vi ser det også som logisk at det knyttes stipendiatstillinger til satsingen. Det er både sterke faglige og kulturpolitiske argumenter bak en slik satsing. Ved å kombinere et professorat med en internasjonal sommerskole kan Norge framheve både fagutvikling og verdier som står meget sentralt i det norske samfunnet. Bioteknologisk forskning innen verdikjeden for landbruket med hovedvekt på klimarelaterte problemstillinger grønn verdiskaping Regjeringen understreker betydningen av bioteknologi som et av de viktigste vekstområder internasjonalt og som et område med stort fremtidig behov for forskningsbasert kunnskap. Regjeringen har derfor i disse dager startet arbeidet med en nasjonal strategi for bioteknologi. Det legges opp til en bred og langsiktig strategi som omfatter alt fra grunnleggende forskning til innovasjon og forskningsbaserte oppfinnelser til nytte for samfunnet. I følge OECDs Bioeconomy 2003 study vil bioteknologi være en nøkkel for å løse fremtidige utfordringer innenfor verdikjeden for matproduksjon og landbruk, som vil være drevet av økt press på utnyttelsen av landbruksområder pga klimaendringer. Likeens vil reduksjon i tilgangen på fossilt brensel og restriksjoner på utslipp av klimagasser føre til økt behov for alternative energikilder, og derigjennom skape et marked for biomasse, som inkluderer utnyttelse av ikke-spiselige kilder, bla gress og tresorter, til biodrivstoff. UMB har nylig presentert et banebrytende bidrag ved funn av en hel ny type enzymer (Vaaje-Kolstad et al, 330, 219, 2010, Science) som optimaliserer produksjonen av biodrivstoff, og gjør at råvaren for produksjon av biodrivstoff flyttes fra matplanter til mindre verdifull biomasse som halm, hogstavfall og biprodukter fra matproduksjon. Utnyttelse av verdifulle komponenter fra dyr og planter til farmasøytiske formål kan også nyttiggjøre seg av kunnskap generert av bioteknologisk forskning. Bioteknologi vil kunne bidra til bærekraftig og grønne løsninger når det gjelder matproduksjon (nok mat, trygg og sunn mat, plante-, dyre- og fiskehelse, veterinærmedisin, bioenergi, vannressurser og utnyttelsen av nye marine ressurser.) UMB har sterke tverrfaglige forskningsmiljøer og lange tradisjoner innenfor disse områdene. Signalene fra norsk og internasjonal politikk fordrer derfor en styrket satsning på investeringer i landbruksbasert bioteknologi. UMB ønsker å styrke sin innstas på dette området ytterligere og dermed bidra til grønn verdiskaping. I tillegg kan tverrfaglige samarbeid bidra til å utvikle potensialer for det nye universitetet. I samarbeid med NVH og Veterinærinstituttet har vi flere spennende prosjekter på gang som bør videreføres i form av stipendiat- og postdoktorstillinger.

7 Matsikkerhet Forskningsmeldingen "Klima for forskning" (Kunnskapsdepartementet, 2009) framhever mat som et viktig område for forskning og utvikling, for blant annet å sikre verdens voksende befolkning nok mat og trygg mat. UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og UMB ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (tale, SLFs 10-årsjubileum, 2010) uttrykker at produksjon av nok og trygg mat er en viktig samfunnsoppgave. Befolkningen i Norge og i resten av verden vil øke de neste tiårene, og klimaendringene gjør det vanskeligere å produsere mat i alle deler av verden. Brekk mener derfor at nasjonal matproduksjon må økes. Videre vil det å satse på egen matproduksjon kunne sees på som et mulig klimatiltak. Forskningsmeldingen sier at en økende konkurranse gjennom internasjonalisering, strukturelle endringer i samfunnet for øvrig og stadig mer krevende forbrukere vil stille matprodusentene overfor store utfordringer med krav til konkurransekraft. Matindustrien utgjør den nest største industrien i Norge og bidrar til 23 % av total industriell produksjonsverdi. Fra 1995 til 2009 ble importen av mat og drikke øket med 197 %. Det er sannsynlig at konkurransen vil øke med økt globalisering. Kunnskapsoppbygging utgjør derfor en stor del av konkurransekraften i sektoren for å sikre norsk matproduksjon og foredling fremover. UMB er det eneste universitetet i Norge som tilbyr både master og PhD innenfor matvitenskap. Vår tolkning av matsikkerhet vil i videste forstand også innebære en opprettholdelse og opprustning av den matfaglige kompetansen ved UMB. For fremtidig robusthet, matsikkerhet og innovasjon i Norge vil det være nødvendig med en styrking av teknologisk kompetanse innen området food science. Dette vil være et nødvendig fundament for bærekraftig matproduksjon innenfor Norges grenser, men også en kompetanse som vil være av stor verdi for utviklingsland. På denne måten kan vi utføre næringsrelevant forskning som kan bidra til innovative, helsemessige og miljøvennlige matproduksjon som forbrukeren etterspør. Dette vil igjen bidra til å gjøre UMB attraktiv og kompetitiv på den internasjonale konkurransearena. I denne sammenheng ønsker vi å gjøre departementet oppmerksom på vår interne utredning og prioriterting av matområdet. Vi understreker betydningen av både økt forskningsinnsats og bemanning på området. Innovasjon en integrert spisskompetanse Regjeringen ( Et nyskapende og bærekraftig Norge, St.meld. nr. 7, ) framhever forskning som en avgjørende faktor for innovasjon og verdiskaping i samfunnet og har på området nyskapning og innovasjon prioritert både klimarelaterte problemstillinger og mat som viktige satsinger som skal bidra til å utvikle en grønnere og mer kunnskapsbasert økonomi. Erfaring viser videre at innovasjon og verdiskaping er en av forutsetningene for å løse klimautfordringer og sikre nok og helsemessig mat til forbruker. I mars inviterte Nærings- og handelsminister Trond Giske unge, næringslivsledere til å komme med innspill om landets framtidige levebrød i det som blir kalt Norge 2020, en del av regjeringens Samarbeid for arbeid-prosjekt. Landbruks- og matdepartementet utarbeider nå en melding til Stortinget hvor innovasjon ventes å få en sentral plass. Flere evalueringer, bla av Innovasjon Norge, LMDs forskningsinstitutter, Riksrevisjonens rapport om landbrukspolitikken og landbruksforvaltningen og internasjonale sammenliknende undersøkelser, har fokus på Norges evne til å fremme innovasjon. Kompetanse, kvalitet og konkurransefortrinn er i følge FKDs seneste innovasjonsanalyse av fiskeindustrien områder som fiskeindustrien har behov for å styrke seg på dersom innovasjonsevnen og lønnsomheten skal økes.

8 UMB er opptatt av sin egen rolle til innovasjonsbidraget og ønsker å dyktiggjøre sine fagmiljøer på innovasjonsevne. I den forbindelse ønsker UMB å knytte de prioriterte satsningene, dvs ressursfagene opp mot de generiske entreprenørskaps- og innovasjonsfaglige områdene innen eget hus. Det vil være en stor styrke for universitetet om vi med vår spisskompetanse på områder som bioteknologi innen landbrukets verdikjede og matsikkerhetsproblematikk kan koble på entreprenørskap (inkl forretningsutvikling) og innovasjon (inkl produktutvikling). Det vil være hensiktsmessig å få til denne integreringen med dedikerte stipendiater på de respektive områdene, samt en fast forskerstilling for å styrke fagmiljøet innenfor entreprenørskap og innovasjon på lengre sikt. UMB ønsker med dette forslaget å bidra til å skape en universitetskultur der kreativitet og skaperkraft stimuleres, noe som igjen vil bidra til at det blir lettere å hente ut viktig verdiskapning for samfunnet og næringene innenfor disse fagområdene.

9 C Infrastruktur og bygninger Ekstraordinært vedlikehold av UMBs bygningsmasse 260/ Statsbygg utarbeidet i 2002 en tilstandsanalyse av UMBs bygningsmasse. Denne konkluderte med et vedlikeholdsetterslep på 750 mill. kr (2002-verdi). Tilstanden ble beskrevet som alvorlig eller prekær i 60 % av anleggene. Analysen beskrevet strakstiltak som måtte utbedres umiddelbart i 2002, og det ble beskrevet alvorlige feil og mangler som måtte løses i løpet av 5 år. Strakstiltakene er i hovedsak ivaretatt innenfor egne rammer, men alvorlige forhold med tidsramme på 5 år (dvs. fullføres innen 2008), er i liten grad gjennomført pga. manglende midler. Situasjonen er derfor i det vesentlige mer prekært enn da analysen ble foretatt. UMB fremmer derfor et behov for min. 120 millioner kr fordelt over 3-4 år, for å løse det mest akutte av dette vedlikeholdsetterslepet. En kommende rehabilitering av Urbygningen og Tunbygningene, som er prosjekter i regi av Statsbygg, løser ikke de akutte etterslepene universitetet har i den resterende delen av bygningsmassen. UMB har ingen mulighet til å løse disse store utfordringene innenfor egne budsjettrammer. Rehabilitering av Urbygningen 260/ Nytt forprosjekt for rehabilitering av Urbygningen er nå ferdig, etter at forrige prosjekt fra 2005 måtte revideres på grunn av for høye kostnader Nytt prosjekt ivaretar bygningens kulturhistoriske verdier. Det er lagt vekt på å beholde bygningens opprinnelige kvaliteter knyttet til arealbruk og romstruktur, samtidig som bygningen utvikles til en fleksibel og moderne undervisningsbygning. Kostnadsestimatene for rehbilitering er på denne måten vesentlig redusert. På grunn av hensyn til forsvarlig brannvern er halve Urbygningen fom høsten 2009 stengt, og vil ikke kunne bli tatt i bruk igjen uten vesentlig rehabilitering. UMB varslet i tilsvarende budsjettframlegg for 2010 at man ville fremme ønsker om oppstartmidler for rehabiliteringen for 2011-budsjettet. Nødvendig forarbeid for dette er gjennomført i og med Statsbyggs forprosjekt. Senter for husdyrforsøk 260/ UMB er det fremste forskningsmiljøet i Norge på produksjonsdyr, og det er ingen andre universiteter eller høgskoler som kan dekke husdyrnæringens behov. Styrking av produksjonsdyrforskningen var en utslagsgivende begrunnelse for Stortingets vedtak våren 2008 om flytting av NVH til Ås og samlokaliseringen med UMB i et nytt universitet. Det nye universitetet på Ås, som skal etableres

10 gjennom fusjonen mellom NVH og UMB, skal ha moderne fasiliteter med vitenskapelig utstyr for forskning på hele verdikjeden for matproduksjon. Senter for husdyrforsøk (SHF) er et nasjonalt senter med kompetanse på høyt internasjonalt nivå og utstyr for gjennomføring av forskning som kan fornye kunnskapsgrunnlaget innen husdyrproduksjon og fôrteknologi. Senteret skal være viktigste leverandør av forskningstjenester til norsk næringsliv innen disse områdene. Senteret skal drives og utvikles i tett samarbeid med forvaltning og næringsliv med hensyn på utstyr og fasiliteter, organisasjonsform og finansiering. SHF ble etablert i 1994 og drives i dag som et senter eid av Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøyskole (NVH). Senteret skal være et nasjonalt senter med kompetanse på høyt internasjonalt nivå for gjennomføring av forskning som kan fornye kunnskapsgrunnlaget innen husdyrproduksjon og fôrteknologi. Mange av SHFs husdyrforsøksfasiliteter, bl.a. i den store driftsbygningen, må avsluttes om få år på grunn av vesentlige mangler og svakheter ved dagens bygninger. Det blir ikke mulig å ha et framtidsrettet forsøksarbeid med dagens standard. Det er heller ikke mulig å foreta ombygninger eller bruke andre deler av UMBs bygningsmasser til denne forsøksvirksomheten. Anlegget må også flyttes på grunn av hensyn til forsvarlig smittevern på campus etter flyttingen av veterinærfaglige aktiviteter til Ås, jf. Stortingets vedtak. Det må derfor bygges et nytt anlegg for forsøksarbeidet dersom virksomheten skal fortsette. Anlegget må bygges før man startet opp byggingen av nye veterinærfasiliteter. Dette vil gi senteret og næringen fleksible muligheter til å gjennomføre forsøk, og vil imøtekomme kravene som de nye forskriftene stiller for hold av storfe, mv. UMB har, i samarbeid med Statsbygg, påbegynt arbeidet med å planlegge nytt anlegg for SHF. Vi vil derfor på denne måten varsel at det er et stort behov for nye forsøksanlegg for SHF, og at universitetet vil komme tilbake med forslag om midler til dette når planleggingen av anlegget er kommet noe lenger. Vi gjør oppmerksom på at UMB allerede har hatt kontakt med Landbruks- og matdepartementet for å diskutere driftsmodeller for SHF og muligheter for samfinansiering av nye forsøksanlegg. Vi vil følge opp denne kontakten i nær framtid.

11 D Vitenskapelig utstyr og forskningsfasiliteter Vitenskapelig utstyr 260/ I Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ) foreslås det at 25 % av avkastningen til fondet for forskningsinfrastruktur fordeles som øremerkede bevilgninger over FoU-institusjonenes budsjetter. Dette er imidlertid ikke gjennomført verken i 2009 eller NFRs program INFRASTRUKTUR omfatter kun utstyr av nasjonal karakter og med kostnadsramme over 2 mill kr. Midler til mindre, men allikevel for UMB strategisk svært viktig forskningsinfrastruktur til daglig forskningsvirksomhet prioriteres og finansieres i liten grad av NFR og må derfor finansieres fra andre kilder. Vi kan dokumentere et stort behov både for fornying av og investering i ny forskningsinfrastruktur (både basis -infrastruktur (for daglig drift) og for faglig utvikling). Våre interne oversikter viser at UMBs behov for utstyr i kostnadsklasse under 2 mill kroner er på over 50 mill kroner for 2010, og UMB har ikke tilstrekkelig med midler til selv en tiendedel av dette på budsjettet og foreslår derfor en ekstra bevilgning til vitenskapelig utstyr. Dette er nødvendig for at UMB skal kunne være et godt universitet innen biovitenskap, fornybar energi og miljøteknologi. UMB har spesielt behov for oppgradering av utstyrsparken i kostnadsklassen under 2 mill innen fag som mikrobiologi, kjemi og bioteknologi. I tillegg sendte UMB to søknader om storskala forskningsinfrastruktur som nå er til behandling i NFR: Matpilot Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås GENiPRO - Genomics Infrastructure to improve Norwegian Bioproduction Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås 260/50 9,3 Søknaden til NFR er på 32 mill kr, der 9,3 mill. kr foreslås benyttes til investeringer lokalisert på UMB og det resterende til investeringer lokalisert på Nofima Mat. Søknaden har utgangspunkt i det nasjonale matfaglige miljøet på Campus Ås med institusjonene UMB og Nofima Mat. Målsettingen med anlegget er å bygge et state of the art matprosesseringsanlegg som gjør Campus Ås til både en nasjonal og internasjonal matarena, som vil ivareta behov innenfor prosessutvikling, forskning, utdanning. Matpiloten vil videre ivareta dagens og fremtidige behov til den norske matindustrien og viktige premissleverandører innen norsk matindustri som Nortura, Tine, Elopak og Stabburet. Matpiloten vil hovedsakelig bestå av fasiliteter for meieriteknologi, prosesseringshall for kjøtt- og fisketeknologi, inkludert emballering, prosesseringsanlegg for frukt, vegetabiler og cerealer, utstyr for håndtering av biprodukter og et adskilt pilotanlegg for kontrollerte forsøk med patogene bakterier

12 (mattrygghetsanalyser). Disse fasilitetene vil bidra til synergi mellom ulike disipliner som mattrygghet og helse, ernæring, matvitenskap (produktutvikling) og sensorikk. Matpilot Campus Ås vil være et tiltak som kan bidra til å tiltrekke nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og næringsaktører på matområdet, og det vil bidra til å konkretisere og oppfylle flere av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning ( ); med blant annet forskning på metoder for økt matproduksjon eksempelvis ved bruk av biprodukter fra meieriindustri (matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon), forskning på utnyttelse av biomasse og biprodukter fra matproduksjon som et miljøtiltak og for bruk til bioenergi, forskning på helsemessig og trygge matprodukter, forskning på mattrygghet og tryggere metoder for matproduksjon. Genomics Infrastructure to improve Norwegian Bioproduction - GENiPRO 260/50 43* - - *Søknaden til NFR var på ca 43 mill. kr, ca. 13 mill kr i egeninnsats og ca 4 mill kr finansiert av andre kilder ( ). UMB søkte sammen med Bioforsk, Nofima, Høgskolen i Hedmark, og Norsk institutt for skog og landskap om midler til å etablere og drifte en generisk genomikk-infrastruktur som betjener all bioproduksjon i Norge; fra husdyr og fisk til planter. GENiPRO-søknaden bygger på etablerte strukturer i FUGE-plattformen CIGENE og sørger for opprettholdelse av et servicetilbud på storskala-genotyping i Norge. For å kunne opprettholde dette servicetilbudet er man avhengig av tilstrekkelig kapasitet til å kunne møte kravene som stilles til dagens genomikk-plattformer. Prosjektet har derfor en utpreget nasjonal karakter og vil bidra til å synliggjøre UMB som en viktig aktør i moderne biologisk forskning. Infrastrukturen vil skape åpenbare konkurransefortrinn for norsk bioproduksjon og øke mulighetene for nyskaping og innovasjon innen norsk matproduksjon betraktelig. GENiPRO vil være et viktig tiltak som kan bidra til å oppfylle mange av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning ( ) og meldingen Klimautfordringene landbruket en del av løsningen ( ) og Innovasjonsmeldingen Et nyskapende og bærekraftig Norge ( ). GENiPRO vil blant annet bidra til forskning på metoder for økt matproduksjon gjennom målrettet avl og foredling basert på kunnskaper om råvarenes (fiskens, dyrets, plantens) genomsekvenser, forbedring av råvarer gjennom seleksjon for egenskaper som gir høyere kvalitet, forskning som sikrer at man avler fram dyr som produserer sunnere melk, og tryggere råvarer (korn som er resistente mot soppangrep). UMB gjennomfører i samarbeid med alle de andre universitetene, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap et forprosjekt finansiert av Forskningsrådets Infrastrukturprogram, for etablering av et nasjonalt senter for plantebiologisk forskning. UMB beregner i 2012 å sende søknad til Forskningsrådets infrastrukturprogram for delfinansiering av BIOKLIMA National Infrastructure for Studying Climate Effects in Natural- and Agroecosystems. BIOKLIMA - Senter for klimaregulerte forskningsfasiliteter (nasjonalt senter for plantebiologisk forskning) 260/

13 Prosjektet har utgangspunkt i det nasjonale plantenettverket og er et samarbeid mellom en lang rekke institusjoner i Norge som forsker på jord, planter og atmosfære. Forprosjektet vil ende opp med en full-skala søknad til NFR i Da søknadsbeløpet er forventet å ligge på rundt 200 mill. kr, er det naturlig å holde departementene orientert. BIOKLIMA vil hovedsakelig bestå av fasiliteter for å gjøre eksperimenter under kontrollerte miljøbetingelser (simulerte økosystemer). Slike fasiliteter er helt essensielle for å kunne si noe sikkert om hvordan klimaendringer vil påvirke jord, planter og atmosfære. BIOKLIMA vil være et tiltak som kan bidra til å oppfylle flere av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning ( ). BIOKLIMA vil bidra til å løse globale utfordringer ved hjelp av o forskning på klimarelevante interaksjoner mellom jord, planter og atmosfære, samt utvikling av tiltak for å minimalisere klimaendringer som skyldes landbruket o forskning på konsekvenser av klimaendringer på økosystemer, biodiversitet og bioproduksjon o utvikling av tiltak for tilpasning til klimaendringer i landbruket (ny dyrkningspraksis, nye sorter etc) legge til rette for forskning for å o ta i bruk klimavennlig bioenergi o sikre nok og trygg mat o minimalisere tap av biologisk mangfold og spredning av fremmede, skadelige arter og plante- og dyresykdommer legge til rette for næringsrelevant forskning innen blant annet mat, bioenergi, miljø og bioteknologi heve kvaliteten på norsk forskning innen planter og jord BIOKLIMA vil også bidra til å oppfylle noen av regjeringens mål for landbruket, lagt fram i meldingen Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen ( ): at Norge skal være blant de ledende land i arbeidet med kunnskapsproduksjon for et klimatilpasset landbruk et styrket internasjonalt forskningssamarbeid at forskningen framskaffer et mer fullstendig bilde av hvordan klimaendringene påvirker planter og dyr i norsk landbruk styrking av forskning på driftsformer som vil redusere klimagassutslipp fra landbruket prioritering av forskning knyttet til kretsløpsforståelse og lagerressursene av karbon og nitrogen prioritering av forskning som gir matsikkerhet og mattrygghet under endrede klimaforhold (planteforedling, utprøving av nye plantearter, plantehelse og driftsformer)

14 E Fusjon UMB/NVH Fusjonen mellom UMB og NVH 260/ UMB søker om ekstraordinær bevilgning til dekning av merkostnader i i forbindelse med fusjonen mellom UMB og NVH på 5 mill kr pr år. I tillegg søkes det om 1 mill kr i 2011 og 2012 til tiltak for utvikling av felles formidlingsarena for veterinærmiljøet og UMB. Interimsstyret for fusjonsprosessen har startet et omfattende arbeid med å utarbeide forslag til ny organisasjonsmodell for det nye universitetet. Etter planen skal det nye fellesstyret som opprettes i 2010 få ansvaret for å sluttføre dette arbeidet innen Interimsstyret forutsetter at det er en bred medvirkning fra ansatte og studenter i arbeidet med å finne en ny organisasjons- og ledelsesmodell for det nye universitetet. I 2011 må UMB sluttføre arbeidet med en bredt anlagt intern prosess for å gi fagmiljøene mulighet til å gi råd om hvilke fagenheter det nye universitetet skal ha. Ansatte og studenter fra NVH vil også delta. Dette krever betydelige ressurser som kommer i tillegg til det løpende sekretariatsarbeid som UMB og NVH må dekke for at fellesstyret skal kunne fungere etter hensikten. Det er nødvendig i 2011 å opprette et eget sekretariat for det nye fellesstyret som sikrer uavhengighet i saksforberedelse og som koordinerer innspill fra de to institusjonene. Videre må dette sekretariatet ha et tett samarbeid med Statsbygg om arkitektkonkurranse og forberedelse av KS 2 av fusjonsprosjektet. UMB har ikke muligheter til å dekke disse utgiftene i 2011 innenfor ordinært budsjett. Det vil være vesentlig for UMB/NVH å utvikle felles formidlings- og profileringsprosjekter/-arenaer for det nye universitetet for å imøtekomme samfunnets etterspørsel etter nye forskningsresultater og tilgang til fagmiljøenes kompetanse. Samtidig peker en rekke studier av vellykkede fusjonsprosesser (Kuvaas m.fl.) på viktigheten av felles utviklingsprosjekter, samt etablering av felles arenaer for kommunikasjon og formilding. UMBs positive erfaringer etter Forskningsrådets bevilgning av 1 mill kr til å fremme faglig samarbeid mellom fusjonspartene underbygger også at slike utviklingstiltak på tvers av institusjonene har positiv effekt for fusjonsprosessen. Relasjonsbygging mellom universitetet, omverden og næringsaktører, i et forskningsbasert formidlingssenter for biovitenskap og bærekraftig utvikling, er målet for UMBs satsing gjennom forprosjektet Liv Levende. Veterinærmedisin, dyrehelse og mat har en viktig og naturlig plass i prosjektet, noe som gjør det spesielt godt egnet for felles utviklings- og kulturbyggingsarbeid i denne sammenheng. Norges Veterinærhøgskole vil delta i forprosjektet.