Budsjettforslag for 2014

Transkript

1 US-SAK NR: 104/2012 SAKSANSVARLIG: ASS. UNIVERSITETSDIR. SAKSBEHANDLER: JAN OLAV AASBØ SENIORRÅDGIVER TORGEIR PEDERSEN ARKIVSAK NR: 2010/1958 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Budsjettforslag for 2014 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Budsjettforslag 2014 Forslag til vedtak: Framlagte budsjettforslag for 2014 oversendes Kunnskapsdepartementet. Ås, 11. september 2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

2 2 Budsjettforslag 2014 Kunnskapsdepartementet ber i sitt tildelingsbrev for 2012 institusjonene sender inn sine budsjettforslag til tiltak utenfor den ordinære rammen for 2014 innen 1. november Det spesielle med budsjettforslaget for 2014 er at både UMB-styret og Fellesstyret skal spille inn overfor KD. Det har blitt avklart at man skal legge følgende prosess til grunn: UMB og NVH utarbeider budsjettforslag på ordinær måte innen fristen på 1. november Fellesstyret vil i sitt møte 4. desember 2012 fremme budsjettforslag for NMBU for Kunnskapsdepartementet. På denne bakgrunn har universitetsdirektøren i hovedsak forholdt seg til UMB og de satsinger som vedrører UMB som institusjon. Der det er naturlig er det imidlertid også fremmet forslag som har med fusjonsarbeidet med NVH å gjøre. Som tidligere år har universitetsdirektøren ansett det som viktig overfor Kunnskapsdepartementet at UMB i denne sammenhengen er konsistent i forhold til tidligere satsinger som er meldt inn. Det fremlagte forslag, bygger i stor grad på tidligere innsendte forslag i tillegg til at det er foretatt justeringer basert på innspill fra fagmiljøene.

3 3 Budsjettforslag for 2014 UMB er inne i en spesielt spennende og utfordrende periode med å skape et nytt universitet på Ås sammen med Norges veterinærhøgskole. Sammen skal UMB og NVH videreutvikle de to institusjonenes samfunnsoppdrag og skape et slagkraftig og attraktivt kunnskapssentrum. UMBs forslag til budsjett for 2014 gjenspeiler det vi ser på som kritiske suksessfaktorer i denne perioden frem mot etableringen av Det nye universitetet. UMB har de siste årene opplevd sterk vekst i studentantallet og økt interesse for våre fagområder blant studiesøkende ungdom. Vår nylig gjennomførte kandidatundersøkelse viser at våre kandidater er svært ettertraktede på arbeidsmarkedet, og innenfor flere av våre områder utdannes det fortsatt for få kandidater til å dekke behovet på arbeidsmarkedet. UMB ønsker å være med på å øke kapasiteten innen høyere utdanning og ber om 250 nye fullfinansierte studieplasser per år for å kunne bidra til dette. UMB ønsker at profilen fra regjeringen med nye studieplasser som institusjonen kan bruke på andre strategiske fagområder ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil. For å kunne tilby studentene nødvendige og gode studiefasiliteter må nye fullfinansierte studieplasser følges opp av bevilgninger til UMBs bygninger. Særlig er rehabilitering av Urbygningen en kritisk suksessfaktor i forhold til planlegging og etablering av Det nye Universitetet. Urbygningen ligger i hjertet av Campus i Det nye Universitetet, og det er avgjørende for videreutvikling av byggeprosjektet at en rehabilitert Urbygning er på plass med moderne undervisningsfasiliteter og møteplasser. Videre vil UMB sterkt peke på behovet for fortsatt satsing på utbygging av studentboliger samtidig med opprettelsen av nye studieplasser. Ås har et begrenset privat boligmarked, og mange studenter som ønsker å bo i Ås har i dag ikke mulighet til dette. Skal vi kunne møte økningen i antall studenter inn i Det nye Universitetet, må byggingen av nye studentboliger komme i gang raskt. UMB har i sin strategi for perioden spesielt vektlagt mer grunnforskning, økt forskerrekruttering, bedre tilgjengelighet av vitenskapelig utstyr og styrking av forskningen på klimarelaterte spørsmål. Også sentrale punkter i sektorpolitikken er viktige for UMB. Dette gjelder satsing på infrastruktur for forskning og undervisning innen miljø, klima og fornybar energi og innen innovasjon og næringsutvikling slik at UMB best mulig kan bidra til grønn verdiskaping i hele landet. UMB satser også på å videreutvikle forskning knyttet til globale utfordringer som matsikkerhet og miljø- og klimaforhold. UMB har behov for oppdatert vitenskapelig utstyr for å styrke vår produksjon av ny og banebrytende kunnskap. En oppdatert utstyrspark og forskningsinfrastruktur tiltrekker seg dyktige forskere og vil bidra til fortsatt god utvikling av UMB som leverandør av kunnskap innen miljøog biovitenskap. UMB viser for øvrig til at den pågående fusjonsprosessen mellom NVH og UMB er svært krevende for organisasjonen og det er en utfordring å kunne legge inn nok ressurser til å skape et best mulig nytt universitet. UMB legger derfor til grunn at KD følger opp bevilgningene fra 2011 med egne bevilgninger i 2014.

4 4 A Infrastruktur og bygninger Ekstraordinært vedlikehold av UMBs bygningsmasse 260/ I følge Statsbyggs tilstandsanalyse fra 2002, hadde UMBs bygningsmasse et vedlikeholdsetterslep på 750 mill. kr (2002-verdi). Tilstanden ble beskrevet som alvorlig eller prekær i 60 % av anleggene. UMB foretok høsten 2011 en oppdatert vurdering av tilstanden for vår bygningsmasse. Denne konkluderer med et etterslep på om lag 2 milliarder kroner, dels som følge av tiltagende etterslep i tiårsperioden, men i hovedsak at mer grundige analyser har vist at 2002-analysen undervurderte omfanget av etterslep. UMB søker å løse situasjonen gjennom ulike finansieringskilder, og har vesentlig økt bevilgningene til vedlikehold over egen ramme. Det er vedtatt ytterligere opptrapping. I tillegg vurderes hva avhending kan bringe inn av midler. Samtidig må man erkjenne at vedlikeholdsetterslepet ikke kan hentes inn uten ekstern finansiering. UMB fremmer derfor et behov for min. 120 millioner kr fordelt over 3-4 år, for å løse det mest akutte av dette vedlikeholdsetterslepet. En kommende rehabilitering av Urbygningen og en ev. senere rehabilitering av Tunbygningene, som er prosjekter i regi av Statsbygg, løser ikke de akutte etterslepene universitetet har i den resterende delen av bygningsmassen. UMB har ingen mulighet til å løse disse store utfordringene innenfor egne budsjettrammer eller alene ved avhending av eiendom. Rehabilitering av Urbygningen brukerutstyr 260/ Rehabilitering av Urbygningen vil kreve store investeringer i brukerutstyr. UMB ønsker med dette å signalisere et behov for bevilgninger til brukerutstyr i 2014 og Det konkrete investeringsbehovet må vurderes nærmere. Senter for husdyrforsøk - brukerutstyr 260/ Flytting av Senter for husdyrforsøk vil kreve store investeringer i brukerutstyr. UMB ønsker med dette å signalisere et behov for bevilgninger til brukerutstyr i 2014 og Det konkrete investeringsbehovet må vurderes nærmere. Rehabilitering av Tunbygningene 260/ Statsbygg har tidligere fått oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet om rehabilitering av Tunbygningene, jf. også Statsbudsjettet for Arbeidet med prosjekteringen har imidlertid ikke kommet i gang. I UMBs oppdaterte tilstandsvurdering fra 2011 er Tunbygningene klassifisert med tilstandsgrad 3, dvs. med kraftige symptomer og akutt behov for utbedringer. UMB vil med dette signalisere at det er nødvendig å arbeide videre med prosjektering for rehabilitering av Tunbygningene. Universitetet fremmer derfor et behov for midler utenfor rammen til skisseprosjekt

5 5 og forprosjekt. Med normal framdrift vil dette muliggjøre oppstartbevilgning for selve byggeprosjektet i statsbudsjettet for 2016.

6 6 B Studieplasser Innledningsvis vises et sammendrag av hvor mange studieplasser (fordelt på programmer) det søkes om: Tiltak Program Antall studieplasser 1 Studieplasser institusjonen kan bruke på strategiske fagområder ut fra 150 rekruttering, behov og institusjonsprofil 2 Studieplasser innenfor områder hvor arbeidsmarkedet allerede nå ser et 100 behov Totalt 250 Nedenfor følger omtale av hvert enkelt tiltak (beløpene under studieplasstiltakene viser årlig økning i tildelingsnivå): Tiltak nye studieplasser institusjonen kan bruke på strategiske fagområder ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil. Kategori C 260/50 7,6 15,2 7,6 Tiltak nye studieplasser innenfor områder hvor arbeidsmarkedet 260/50 5,0 10,1 5,0 allerede nå ser et behov UMB har de siste årene opplevd sterk vekst i studentantallet og økt interesse for våre fagområder blant studiesøkende ungdom. UMB kandidatundersøkelse fra høsten 2010, viser at våre kandidater er svært ettertraktede på arbeidsmarkedet, og innenfor flere av våre områder utdannes det fortsatt for få kandidater til å dekke behovet på arbeidsmarkedet. Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningsmeldinga viser at antall søkere til høyere utdanning vil øke i de nærmeste årene og det vil være behov for å opprette flere nye studieplasser ved norske universiteter. UMB ønsker å være med på å øke kapasiteten innen høyere utdanning gjennom flere fullfinansierte studieplasser De globale utfordringene knyttet til klima og energiforsyning, miljø, helse, matsikkerhet og mattrygghet, bruk og vern av arealer og naturressurser og utvikling av en kunnskapsbasert bioøkonomi, vil kreve økt innsats på forskning, utdanning, formidling og innovasjon. UMBs kompetanse spenner over hele verdikjeder og omfatter både grunnleggende og anvendt forskning. Kandidater fra UMBs studieprogrammer vil være svært godt rustet til bidra til en slik utvikling. I den følgende presenteres aktuelle fagområder under tiltak 1 og 2. Noen av programmene innenfor fagområdene har fått nye fullfinansierte plasser gjennom budsjettet for 2011, men det er fortsatt behov for flere plasser.

7 7 Mat UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig Mat er sentralt innenfor flere av de disiplinene og tematiske områdene som UMB arbeider på og UMB oppfattes som ledende i Norge innen utdanning og forskning på matområdet. UMBs bidrag innen matområdet har tre perspektiver: Verdikjedeperspektivet, forbrukerperspektivet og matforsyningsperspektivet Utviklingen av matområdet skal skje gjennom en utdanningssatsning. Det er et stort potensial for å hente ut synergier mellom fagområder på tvers av UMBs institutter med spesielt fokus på: Koblingen mellom ernæring og matvitenskap (MATsunn og MATverdi) Koblingen mellom agronomi og bærekraftig produksjon i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (MATverdi og MATglobal) Koblingen mellom klimaendring og matsikkerhet i et internasjonalt perspektiv (MAT global) Koblingen mellom økonomi og matsikkerhet (MATglobal) Koblingen mellom mat og bioprosessteknologi og prosessteknikk (MATverdi) Bærekraftig produksjon og arealforvaltning for matsikkerhet i et globalt perspektiv UMB har en tverrfaglig tilnærming til globale matsikkerhetsutfordringer, arealforvaltningsproblematikk, bærekraftig jordbruk og bygdeutvikling, naturressursforvaltning, naturbasert reiseliv, genetiske ressurser og internasjonal lovgivning. Politikk, økonomi og klimaendring samt tilgang til mat for en stadig økende befolkning- blir viktige tema for globale matsikkerhets spørsmål også i fremtiden Undervisningen baserer seg i særlig grad på eksisterende og pågående og innovativ forskning og en positiv effekt av dette er at våre studenter får inngående kjennskap til pågående kunnskapsutvikling innenfor strategisk sentrale forskningsfelt. Oppmerksomheten rettes mer og mer mot internasjonale tema knyttet til areal og miljø, spesielt i Europa. UMB har her mulighet for å utvikle store synergieffekter mellom eksisterende fagmiljøer. Studentene får også gjennom en vektlegging i vår undervisning av direkte observasjon og befatning med forsknings og utviklingsprosjekter, en viktig erfaringsbasert innsikt i menneskelige og naturlige miljø som er særlig utsatt mht. klimaendringer og matproduksjon. En ny mulighet for studentene til å få godkjent internships som del av graden, gir dem nyttige arbeidserfaringer innenfor relevante institusjoner som vil kunne bli fremtidige arbeidsplasser. Folkehelsevitenskap En vektlegging av folkehelsearbeid i lokalsamfunnet er videre i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og Regjeringens fokus på tverrfaglig samarbeid og å gjøre helsetilbudene mer tilgjengelige der folk bor. UMB har kompetanse innen miljørettet helsevern, helsefremmende aktivitet, planarbeid og ernæring som alle er sentrale områder og virkemidler for strukturelle helsefremmende og forebyggende tiltak i samfunnet. I tillegg er det behov for kommuneplanlegging og arealplanlegging, samt kompetanse om forholdet fysisk aktivitet. Også her har UMB mulighet til å utvikle dette gjennom eksiterende fagmiljøer. Folkehelsevitenskap er ett samarbeider med høgskolen i Oslo og Akershus. Det stor interesse hos studiesøkende ungdom for dette fagområdet. Teknologi Institusjonene i Oslofjordalliansen samarbeider om teknologiutdanning og opplever enorm vekst i studenter og interesse. Institusjonene bidrar til samarbeid og arbeidsdeling i Oslofjordregionen. Teknologisamarbeidet i Oslofjordalliansen bidrar sterkt i å styrke utdanningstilbudet i regionen. Det er

8 8 uttrykt et sterkt ønske fra næringslivet i regionen om større studentopptak til sivilingeniørstudiene ved UMB. Bioøkonomi som overbygning for landbrukets verdikjeder, med hovedvekt på bioteknologi for grønn verdiskaping Sterke internasjonale føringer fra OECD og EU om bærekraftig bioøkonomi samt nye strategier fra Regjeringen og NFR understreker betydningen av bioteknologi som et av de viktigste vekstområder internasjonalt og som et område med stort fremtidig behov for forskningsbasert kunnskap og utdanning for bærekraftige bionæringer. Reduksjon i tilgangen på fossilt brensel og restriksjoner på utslipp av klimagasser føre til økt behov for alternative energikilder, og derigjennom skape et marked for biomasse, som inkluderer utnyttelse av ikke-spiselige kilder, bla gress og tresorter, til biodrivstoff. UMB har nylig presentert et banebrytende bidrag ved funn av en hel ny type enzymer som optimaliserer produksjonen av biodrivstoff, og gjør at råvaren for produksjon av biodrivstoff flyttes fra matplanter til mindre verdifull biomasse som halm, hogstavfall og biprodukter fra matproduksjon. Arbeidet har nå ført til kommersialisering og salg av patentrettigheter til en av verdens største enzymprodusenter. Utnyttelse av verdifulle komponenter fra dyr og planter til farmasøytiske formål kan også nyttiggjøre seg av kunnskap generert av bioteknologisk forskning. UMB har utdanninger og lange tradisjoner innenfor grønne løsninger når det gjelder matproduksjon. Signalene fra norsk og internasjonal politikk fordrer derfor en styrket satsning på investeringer i landbruksbasert bioteknologi. UMB ønsker å styrke sin innstas på dette området ytterligere og dermed bidra til grønn verdiskaping. I tillegg kan tverrfaglige samarbeid bidra til å utvikle potensialer for det nye universitetet. Entreprenørskap UMB opprettet masterprogram i entreprenørskap i Regjeringens "Handlingsplan: Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning " viser til betydningen av entreprenørskap på alle nivå i utdanningen. Master i entreprenørskap er med på å styrke UMBs forbindelser til næringslivet i regionen.. Kandidatene er meget godt mottatt i arbeidslivet og søkningen til studiet er økende. Økonomi Økonomer er sterkt etterspurt i samfunnet. Det kommer bl.a. fram gjennom NIFUs kandidatundersøkelse fra 2011, som viser at masterkandidater fra økonomiske og administrative fag har spesielt lett for å få jobb - og jobb hvor utdanningen er relevant. De har også den høyeste begynnerlønnen av kandidatgruppene. Det er stor søkning til økonomiske utdanninger ved UMB. UMB har en ganske unik posisjon for å tilby utdanning som kombinerer økonomisk-administrative fag med biologiske naturfag, miljø- og ressursøkonomi og etikk. Kombinasjonen av perspektiver fra disse fagområdene blir stadig mer nødvendige for å utvikle et bærekraftig samfunn med bedrifter som kan forholde seg til de miljømessige utfordringer samfunnet står overfor. Handelshøyskolen ved UMB er nylig rangert blant verdens 100 fremste handelshøyskoler i forhold til integrering av etikk, miljø og sosiale hensyn i undervisning og forskning. Klima og fornybar energi Kunnskap om teknologi, økonomi, miljøeffekter og planprosesser skal gi en helhetlig og tverrfaglig kompetanse som er sentral for realisering av mer fornybar energi. UMB er av den klare oppfatning at masterkandidater i fornybar energi vil være et verdifullt bidrag for å realisere de politiske målsettinger når det gjelder utfordringene knyttet til klimaendringer og økt produksjon av fornybar energi. Kandidater innefor dette området innehar en allsidig kompetanse innen analyse, planlegging og

9 9 etablering av anlegg for produksjon av fornybar energi med vekt på bioenergi, vind- og vannkraft, der systemforståelse er en fellesnevner både i forhold til økonomi, teknologi og ressursutnyttelse. UMBs tverrfaglige tilnærming til klimaendringsproblematikk, gjør oss særlig relevante som formidlere av en økende etterspurt spesialkompetanse. Dette blir belyst gjennom tverrfaglige tilnærminger til klimaendrings tilpasning, internasjonal klimapolitikk, REDD+ og institusjonelle styrings strukturer, samfunnsmessige og naturressursforvaltningsmessige konsekvenser.

10 10 C Forskning/rekrutteringsstillinger 16 nye post-doktorstillinger (halvårsvirkning i 2013) 260/50 6,8 13,6 13,6 10 nye stipendiatstillinger (halvårsvirkning i 2013) 260/50 4,3 8,6 8,6 Sum 260/50 11,1 22,2 22,2 UMB har blant annet i sin strategi for et mål om å ha 80 nye doktorgrader for hvert år i perioden. For å sikre en kontinuitet og fremtidig rekruttering innenfor den langsiktige forskningssatsningen på utvalgte kjerneområder ved UMB er det behov for å opprette både flere postdoktor og stipendiatstillinger for de kommende årene. Forskerkompetanse er ett av de viktigste målene med ph.d.-utdanning. Nye ph.d.-er bør følges av nye postdoktorstillinger for å kunne ta vare på og utvikle ph.d.-ers forskerkompetanse. For å følge opp målsettingen på generelt nivå vil vi derfor også for 2013 foreslå at antall rekrutteringsstillinger ved UMB økes. Strategien har et eget punkt om synliggjøring og koordinering av klimaforskningen ved UMB. Det er logisk at rekrutteringen til dette området fortsatt styrkes. Regjeringen har, i Soria Moria-erklæringen, også vektlagt klimaforskningen:...fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, i tråd med Forskningsmeldinga, gjennomføre opptrappingsplanen for klimaforskning, jf. Klimaforliket, styrke grunnforskningen, bedre forskerrekrutteringen Etterspørselen etter ph.d.-er er økende i det norske samfunnet, og en årlig økning på stillinger er nødvendig 1. Særlig vektlegges behovet for flere ph.d.er innenfor områder der UMB har sin styrke (MNT-fag, landbruksfag, samt teknologi). NFRs finansiering av stipendiatstillinger innenfor MNT- og landbruksfag har de siste årene gått ned, og det er derfor nødvendig at slike stillinger nå (full-)finansieres direkte. Nye områder for rekruttering En styrket kunnskapsbase er en forutsetning for å oppnå resultater i anvendte problemstillinger og innovasjon innen sentrale områder som er sterkt etterspurt nasjonalt og globalt. For å følge opp forskningsmeldingen, Klima for forskning (St.meld. nr. 30), politiske signaler om økt satsing på innovasjon, NFRs nye innovasjonsstrategi samt nye programmer som BIONÆR og BIOTEK2021, og øvrige internasjonale politiske signaler gjennom OECD ( The Bioeconomy to 2030 ), EU og EUs kommende rammeprogram, Horizon 2020, har UMB prioritert tre sentrale områder som søkes styrket, med innovasjon som en fjerde integrert komponent: Mat og helse Bioøkonomi som overbygning for landbrukets verdikjeder, med hovedvekt på bioteknologi for grønn verdiskapning Bærekraftig produksjon og arealforvaltning for matsikkerhet i et klimaperspektiv Innovasjon en integrert spisskompetanse 1 Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020, rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av KD og UHR

11 11 Nedenfor følger en beskrivelse av de fire områdene og en redegjørelse for hvordan UMB ønsker å styrke den forskningsbaserte kunnskapen. Mat og helse Matindustrien utgjør den nest største industrien i Norge og bidrar til 23 % av total industriell produksjonsverdi. Fra 1995 til 2009 ble importen av mat og drikke øket med 197 %. Det er sannsynlig at konkurransen vil øke med økt globalisering. UMB er det eneste universitetet i Norge som tilbyr både master og PhD innenfor matvitenskap. For fremtidig robusthet, matsikkerhet, en sunn befolkning og innovasjon innen sektoren i Norge, vil det være nødvendig med en styrking av flere kompetanseområder på mat som matteknologi og ernæring. På denne måten kan vi utføre næringsrelevant forskning som kan bidra til innovative, helsemessige og miljøvennlige matprodukter som markedet etterspør. Dette vil igjen bidra til å gjøre UMB attraktiv og kompetitiv på den internasjonale konkurransearena. Betydningen av økt verdiskapning i verdikjeden for mat har høy fokus i den nye meldingen fra LMD Velkommen til bords (Meld. St. 9, ( ) Landbruks- og matpolitikken). Vi ønsker derfor å gjøre departementet oppmerksom på UMBs iverksettelse av strategien Mat for bærekraftig framtid som dekker hele matområdet. Vi understreker betydningen av både økt forskningsinnsats og bemanning på feltet i årene fremover. UMB har god søkning til utdanningen innen Folkehelsevitenskap, og vi har behov for å styrke forskningsplattformen innenfor dette nisjeområdet ved UMB. Dette sammenfaller med NFRs strategi for innovasjon og ny policy for innovasjon i offentlig sektor, hvor krav til kvalitets- og effektivitetsforbedringer, særlig innenfor helse- og velferdstjenestene, gjør innovasjon og oppbygning av ny kompetanse helt nødvendig. UMB har et opplagt bidrag til forskningsbasert innovasjon innenfor den grønne helsen, herunder utvikling av et nytt forskningssamarbeid i regi av Oslofjordalliansen. Feltet ønskes styrket ytterligere ved å øke forskningsrekrutteringen. Bioøkonomi som overbygning for landbrukets verdikjeder, med hovedvekt på bioteknologi for grønn verdiskaping Sterke internasjonale føringer fra OECD og EU om bærekraftig bioøkonomi samt nye strategier og programerklæringer fra LMD og NFR (BIOTEK2021) understreker betydningen av bioteknologi som et av de viktigste vekstområder internasjonalt og som et område med stort fremtidig behov for forskningsbasert kunnskap for bærekraftige bionæringer. Reduksjon i tilgangen på fossilt brensel og restriksjoner på utslipp av klimagasser fører til økt behov for alternative energikilder, og derigjennom skapes et marked for biomasse, som inkluderer utnyttelse av ikke-spiselige kilder, bla gress og tresorter, til biodrivstoff. UMB har nylig presentert et banebrytende bidrag ved funn av en hel ny type enzymer som optimaliserer produksjonen av biodrivstoff, og gjør at råvaren for produksjon av biodrivstoff flyttes fra matplanter til mindre verdifull biomasse som halm, hogstavfall og biprodukter fra matproduksjon. Arbeidet har ført til kommersialisering og salg av patentrettigheter til en av verdens største enzymprodusenter. Utnyttelse av verdifulle komponenter fra dyr og planter til farmasøytiske formål kan også nyttiggjøre seg av kunnskap generert av bioteknologisk forskning. UMB har sterke tverrfaglige forskningsmiljøer og lange tradisjoner innenfor grønne løsninger når det gjelder matproduksjon. Signalene fra norsk og internasjonal politikk fordrer derfor en styrket satsning på investeringer i landbruksbasert bioteknologi. UMB ønsker å styrke sin innstas på dette området ytterligere og dermed bidra til grønn verdiskaping. I tillegg kan tverrfaglige samarbeid bidra til å utvikle

12 12 potensialer for det nye universitetet. I samarbeid med NVH og Veterinærinstituttet har vi flere spennende prosjekter på gang som bør videreføres i form av stipendiat- og postdoktorstillinger. Bærekraftig produksjon og arealforvaltning for matsikkerhet i et klimaperspektiv Forskningsmeldingen "Klima for forskning" (Kunnskapsdepartementet, 2009) framhever mat som et viktig område for forskning og utvikling, for blant annet å sikre verdens voksende befolkning nok mat og trygg mat. Videre er matsikkerhet et fremhevet tema i Velkommen til bords (Meld. St. 9, ( ), Landbruks- og matpolitikken). For å få nok mat til alle i fremtiden, må verdens matproduksjon øke med 70 prosent innen 2050, når verdens befolkning antas å passere 9 milliarder. Videre påpekes tap av avlinger som skyldes angrep av insekter, skadedyr, sopp, næringsmangel, lite tilpasset sortsmateriale, vannmangel, flom etc. som et økende problem når det gjelder matforsyning og matproduksjon i verden. Klimasmart landbruk har tre kombinerte mål: Redusert utslipp av klimagasser, tilpasning til klimaendringer og økt bærekraftig landbruksproduksjon nasjonalt og internasjonalt. UMB ønsker med sin faglige profil innenfor grønn ressursøkonomi og forvaltning, arealplanlegging og utviklingsstudier å sikre robuste forskningsmiljøer som kan drive forskning på de samfunnsmessige og økonomiske perspektiver innenfor klima- og matsikkerhets spørsmål også i fremtiden. Disse omfatter blant annet klimaendringstilpasning, internasjonal klimapolitikk, REDD+ og institusjonelle styringsstrukturer, samt samfunnsmessige og naturressursforvaltningsmessige perspektiver Norge har som et velstandsland et tilleggsansvar for å utvikle og dele sin kunnskap med land og områder som i liten grad er ansvarlig for klimagassutslippene, og som vanskelig kan tilpasse seg de endringene som er i gang. UMB har og ønsker å beholde en sentral rolle i dette arbeidet fremover gjennom sitt viktige bidrag innenfor internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Med tanke på kampen om ressursene, økt befolking og fattigdom kan arealplanlegging og -forvaltning samt studie av eiendomsrettigheter knyttet opp mot matsikkerhet forventes å bli et viktig område. Her vil den tverrfaglige kompetansen på UMB kunne gi vesentlige bidrag til internasjonal forskning og utdanning. I den forbindelse kan nevnes det tverrfaglige senteret The Centre for Land Tenure Studies, som fokuserer på areal og eiendomsforhold innenfor ulike forskningsområder, bla innenfor mat og ressursbruk. Dette senteret vil fremover ha økt behov for forskningsressurser. Innovasjon en integrert spisskompetanse Regjeringen ( Et nyskapende og bærekraftig Norge, St.meld. nr. 7, ) framhever forskning som en avgjørende faktor for innovasjon og verdiskaping i samfunnet og har på området nyskapning og innovasjon prioritert både klimarelaterte problemstillinger og mat som viktige satsinger som skal bidra til å utvikle en grønnere og mer kunnskapsbasert økonomi. NFR har i 2011 fått sin første innovasjonsstrategi, hvor målet er å gjøre sterke næringer sterkere, men samtidig fokusere i større grad på tjenesteinnovasjon og offentlig sektor. UMB er opptatt av sin egen rolle til innovasjonsbidraget og ønsker å dyktiggjøre sine fagmiljøer på innovasjonsevne. Ikke minst fordi UMB leverer, i tillegg til den private, også kandidater og kompetanse i like stor grad til forvaltningsrettede organisasjoner i offentlige sektor. Med lange tradisjoner innen ressursforvaltning kan UMB bidra til innovasjon ved bruk av lokale ressurser innenfor områder som naturbasert reiseliv. Videre ønsker UMB å knytte de prioriterte satsningene grønn verdiskapning og matsikkerhet opp mot de generiske entreprenørskaps- og innovasjonsfaglige områdene innen eget hus. Det vil være en stor styrke for universitetet om vi med vår spisskompetanse på områder som bioteknologi og matsikkerhet og bærekraftig produksjon kan koble på entreprenørskap og innovasjon. UMB ønsker å skape en universitetskultur der kreativitet og nytekning innen fagområdene stimuleres, noe som igjen vil bidra til at det blir lettere å hente ut viktig verdiskapning for samfunnet og næringene.

13 13 D Vitenskapelig utstyr og forskningsfasiliteter I Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ) foreslås det at 25 % av avkastningen til fondet for forskningsinfrastruktur fordeles som øremerkede bevilgninger over FoU-institusjonenes budsjetter. Dette er ikke fulgt opp. Fra 2009 til 2011 var midlene til nasjonal forskningsinfrastruktur avkastningen fra en øremerket del av forskningsfondet. Ved nedleggelsen av dette fondet fikk forskningsinfrastruktur en fast post på statsbudsjettet. NFRs program INFRASTRUKTUR finansierer kun utstyr av nasjonal karakter og med kostnadsramme på over 2 mill. kr. Midler til mindre utstyr i mellomklassen er for UMB strategisk svært viktig forskningsinfrastruktur til daglig forskningsvirksomhet og representerer volumet av utstyrsparken ved UMB. Slikt utstyr finansieres i liten grad av NFR og må derfor finansieres på annen måte. Siden budsjettet til INFRASTRUKTUR er vesentlig lavere enn ved de to foregående utlysningene, er mulighetene for å oppnå finansiering av forskningsinfrastruktur meget begrenset i 2012 utlysningen. Vi kan dokumentere et stort behov både for fornying av og investering i ny forskningsinfrastruktur (både basis -infrastruktur (for daglig drift) og for faglig utvikling). Våre interne oversikter og beregninger viser at UMB har behov for 12 mill. kroner årlig for å kunne ivareta og sikre våre forskergrupper en moderne og oppdatert utstyrspark. UMB foreslår derfor en ekstra bevilgning til vitenskapelig utstyr (behovet omfatter også elektroniske databaser og arkiver). Dette er nødvendig for at UMB skal kunne være et godt universitet innenfor alle sine fagområder. Sikre oppdatert vitenskapelig utstyr 260/ UMB fikk sammen med fire andre norske universitetsmiljøer tildelt 50 millioner kroner til bioinformatisk infrastruktur (ELIXIR.NO), hvor The Centre for Integrative Genetics (CIGENE) og Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap (IHA) ved UMB er prosjektdeltaker. Tildelingen betyr at UMB kan utvikle programvare og metoder for å kartlegge og analysere fiskegenom og samtidig gjøre flere av disse ressursene tilgjengelige for omverdenen gjennom ulike dataløsninger. I løpet av høsten 2012 vil det også bli sendt en søknad fra det norske konsortiet om å bli «node» i det europeiske ELIXIR-nettverket. Det norske prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, samt med betydelige egenbidrag fra de deltakende partnerne (UIB, UIO, NTNU, UIT og UMB). Prosjektet er bevilget for 5 år, men med en evaluering etter de første 3 årene. Hensikten med ELIXIR er å bygge opp avansert infrastruktur innen bioinformatikk til bruk for norske forskningsmiljø, og på noen utvalgte områder skal man også levere tjenester til det europeiske ELIXIR-nettverket. Etableringen av disse tjenestene (einfrastruktur) krever betydelig innsats av høyt kvalifisert personell som UMB per i dag ikke har, og det søkes derfor om en ytterligere støtte til prosjektet, slik at man kan sikre hensiktsmessig oppstart og intensivering av dette arbeidet. Elixir 260/50 0,7 0,7 0,7

14 14 UMB leder i samarbeid med alle de andre universitetene, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap et forprosjekt finansiert av Forskningsrådets Infrastrukturprogram, for etablering av et nasjonalt senter for plantebiologisk forskning, BIOKLIMA. BIOKLIMA vil være et tiltak som kan bidra til å oppfylle flere av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning ( ). UMB planlegger i høst 2012 å sende en ny søknad til Forskningsrådets infrastrukturprogram for finansiering av BIOKLIMA National Infrastructure for Studying Climate Effects in Natural- and Agroecosystems, fase I. Denne fasen er estimert til 11,6 millioner kroner og skal hovedsakelig gå til en forprosjektering av hele anlegget samt til politisk og strategisk arbeid for å sikre finansiering av senteret. Det er et problem at oppstart av infrastrukturprosjektene finansiert av NFR kommer sent i gang, slik at UMB ønsker derfor å forskuttere prosjektet med å sikre midler til forprosjekteringen så fort som mulig. Hvis UMB ikke skulle oppnå finansiering til forprosjektering er det viktig at universitetet kan støtte opp om å utrede og estimere anleggets størrelse og strategiske betydning i egen regi. Forprosjektering BIOKLIMA - Senter for klimaregulerte forskningsfasiliteter (nasjonalt senter for plantebiologisk forskning) 260/ UMB planlegger sammen med de tre andre universitetene innenfor NorBioImaging plattformen å søke om ca. 10 millioner kroner til årets INFRASTRUKTUR program i NFR til et Super-resolution mikroskop, som også skal inngå i Campus Ås IMAGING CENTRE satsning, der UMBs nisje blir å ivareta planteprøver spesielt, og være en node som kan betjene hele landet på plante- og miljøsiden innenfor mikroskopi. Balansen mellom miljø- og livsvitenskap ved Campus Ås og biomedisin ved UiO i Oslo vil bidra til å definere Østlandet som et viktig kunnskapssentrum for biologisk forskning i Norge. Oppbyggingen av imaging-senteret er estimert til om lag 50 mill. kroner over flere år og må skje trinnvis i samarbeid med forskningsaktørene og deres støttespillere på finansiering. UMB søker derfor om en trinnvis delfinansiering til prosjektet. Campus Ås IMAGING CENTRE 260/ UMB har de siste årene økt sin forskningsaktivitet innenfor grunnleggende og anvendt biovitenskapelig forskning og har innenfor grønn bioteknologi, se side 10, store behov for utstyr innenfor proteinanalyser, såkalt proteomikk. UMB har selv investert i denne proteomikkplattformen som utstyret inngår i med 1,8 millioner kroner, men trenger ytterligere 3 milloner kroner for å kunne ivareta forskningsbehovene på en tilfredsstillende måte. Ustyret som ønskes anskaffes er et såkalt "Q-ExactiveOrbitrap LC-MS/MS system : Q-ExactiveOrbitrap LC-MS/MS system 260/50 3

15 15 E Fusjon UMB/NVH Fusjonen mellom UMB og NVH 260/ UMB (NMBU) vil pådra seg ekstrakostnader i forbindelse med forventet fusjon med NVH fra UMB regner med at kostnadene er: tilpasningskostnader knyttet til selve fusjonen som omstillingskostnader, kompetanseheving, opplæring i nye rutiner og systemer, kulturbyggingstiltak/-aktiviteter etc. I løpet av 2013 skal det nye organisasjonskartet vedtas med innplassering av forskergrupper og administrative enheter i nye enheter innenfor de nye fakultetene. Dette representerer et omfattende omstillings- og reorganiseringsarbeid som skal sluttføres sommeren Fellesstyret forutsetter at det er en bred medvirkning fra ansatte og studenter i arbeidet med å finne en ny organisasjons- og ledelsesmodell for det nye universitetet. Det vil være behov for ekstern bistand for utvikle nye administrative tjenester som er effektive og rasjonelle. I tillegg vil organisasjonsprosessen og implementeringen av denne kreve store interne ressurser som må dekkes ved ekstraordinære bevilgninger. merkostnader ved å drifte en 2-campusløsning (Ås og Adamstuen) forberedelse til anskaffelse av brukerutstyr. Det vises til Kunnskapsdepartementets brev av hvor det slås fast at planlegging og prosjektering av brukerutstyr er brukernes ansvar. Statsbygg skal i 2012 og 2013, innenfor en ramme på 10 mill kroner, gjennomføre et forprosjekt for anskaffelse av brukerutstyr. UMB regner med at dette leder over til et hovedprosjekt for anskaffelse av brukerutstyr fra 2014, eventuelt seinere. Da det skal gjennomføres store anskaffelser, regner UMB foreløpig med at det må rigges til en egen prosjektorganisasjon for disse anskaffelsene. UMB har ikke midler til å finansiere denne type anskaffelsesorganisasjon. I 2012 er UMB tildelt SAK-midler til finansiering av forprosjektkostnader til brukerutstyrsprosjektet. Av hensyn til den økonomiske planleggingen ved UMB er det viktig at det gis langsiktige signaler fra Kunnskapsdepartementet om framtidige tildelinger knyttet til brukerutstyrsprosjektet. kostnader knyttet til profilering og merkevarebygging egeninnsats knyttet til faglige fellesprosjekter, utvikling av felles formidlingsarena for veterinærmiljøet og de samarbeidende fagmiljøene ved UMB. Det vil være vesentlig for UMB/NVH å utvikle felles formidlings- og profileringsprosjekter/-arenaer for det nye universitetet. De vellykkede forskerseminarene de siste tre årene viser at det nye universitetet vil gi nye viktige bidrag til forskning, innovasjon og formidling. Forskningsrådet er bidragsyter til dette arbeidet. Forventede kostnader er vanskelig å anslå i dag og avhenger av flere ytre forhold UMB har liten grad av kontroll på. Det ene er selve fusjonstidspunktet som ikke formelt er fastslått i dag. Videre er framdriften og volumet på brukerutstyrsprosjektet ukjent. Vi regner med at forprosjektet vil gi bedre grunnlag for å konkretisere framdrift og innholdet i hovedprosjektet. UMB har tatt utgangspunkt i merkostnader på 15 mill. kroner årlig knyttet til den type kostnader som er nevnt over.