Møteinnkalling. Halden kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/54 PS 2015/55 PS 2015/56 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2015/57 TV-Aksjonen Valg av kommunekomite 2015/2613 PS 2015/58 Omdisponering av investeringsmidler VA - maskiner 2013/8712 PS 2015/59 Prioritering av investeringsmidler VA /2791 PS 2015/60 Halden bad - fremtidig behov for området. 2015/1094 PS 2015/61 Erverv av grunn ved Båstadlund 2012/5803 PS 2015/62 Omsorgsboliger, Tyska 2013/6363 PS 2015/63 Avslutning av 7 investeringsprosjekter 2009/1198 PS 2015/64 Allsang på Grensen, /4781 PS 2015/65 Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale Pensjonskasse 2013/6507 PS 2015/66 Saldering budsjett /4035 PS 2015/67 Gulv jentesal Rødsberg 2010/2339 PS 2015/68 Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak /6838 Side nr. Thor Edquist ordfører Side2

3 PS2015/54Godkjenningavinnkalling PS2015/55Godkjenningavsaksliste PS2015/56Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: X / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg TV-Aksjonen Valg av kommunekomite Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Saksutredning: Årets TV-Aksjon går til Regnskogfondet. Aksjonen arrangeres søndag 18. oktober, og i den forbindelse skal det opprettes en kommunekomite. Kommunekomiteen er avgjørende for å mobilisere organisasjoner, skoler, næringsliv, foreninger, idrettslag og bøssebærere. Frivilligsentralen i Halden koordinerte TV-aksjonen i fjor, og er beredt på å gjøre dette også i I første omgang skal det opprettes en kommunekomite, og som tidligere inviteres ordfører til å lede denne komiteen. Det ligger ingen føringer på antall representanter, ei heller at de skal være folkevalgte. Det viktigste er at de valgte representantene ønsker å bidra positivt inn i aksjonsarbeidet. For 2014 valgte formannskapet inn 3 medlemmer inkludert ordfører, og overlot til rådmannen å peke ut ytterligere 2 representanter. Rådmannens innstilling: Det opprettes en kommunekomite under ledelse av ordfører. Som medlemmer i komiteen velges: Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Martin Vik Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Ulf Ellingsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2015/ Formannskapet 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Omdisponering av investeringsmidler VA - maskiner Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: I investeringsbudsjett 2015 ble det vedtatt å gå til innkjøp av hjulgraver og slamsuger; Innkjøp hjulgraver har fått prosjektnummer P6426 og det er satt at 1,3 mkr til innkjøpet Innkjøp slamsuger har fått prosjektnummer P6425 og det er avsatt 3,5 mkr til innkjøpet. På bakgrunn av prognoser for nevnte investeringsprosjekter er det behov for å fremme saken politisk. Rådmannens innstilling: 1. Det omdisponeres ,- fra P6425 slamsuger til P6426 Hjulgraver. 2. Prosess vedr kjøp av slamsuger igangsettes og avsluttes ved leveranse av bil vinter/våren Rest midler fra P 6425 pr overføres til P6425 får en totalramme på fire mkr. Kr ,- legges inn i investeringsbudsjett 2016 Side5

6 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Saken ble trukket fra sakskartet, jfr. PS 2015/39. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Anne-Kari Holm (SP) fremmet rådmannens innstilling. Ved votering ble forslaget fra Holm enstemmig vedtatt. Vedtak: 3. Det omdisponeres ,- fra P6425 slamsuger til P6426 hjulgraver. 4. Prosess vedr kjøp av slamsuger igangsettes og avsluttes ved leveranse av bil vinter/våren Restmidler fra P 6425 pr overføres til P6425 får en totalramme på 4 mkr. Kr ,- legges inn i investeringsbudsjett 2016 Saksutredning: Bakgrunn I investeringsbudsjett 2015 ble det vedtatt å gå til innkjøp av hjulgraver og slamsuger; Følgende tekst beskrev prosjektene i vedtatt budsjett: Hjulgraver: Eksiterende gravemaskin er 14 år og det er store utfordringer knyttet til å holde denne operativ. Gravemaskinen brukes både i anlegg og drift, men er også beredskapsmaskin ved lekkasjer, flom og annet. Slamsuger: Eksisterende slamsuger er snart 14 år. Slamsuger brukes i beredskapssammenheng og er sentral i forhold til lekkasjer, flom og kloakkstopper. Slamsuger fungerer også som beredskapsbil for brann. Tanken rommer liter vann. Bilen brukes ved driftsoppgaver som tømming av sluk, wc-brakker ved festivaler og anlegg samt ved badeplasser. Videre er bilen et verktøy i arbeidet med vesentlige oppgaver som spyling av avløpsledninger og tømming og rengjøring av våre ca 70 pumpestasjoner. Halden kommune har i dag ca. 390 km med avløpsledninger, ca sluk og ca. 70 pumpestasjoner. Innkjøp hjulgraver har fått prosjektnummer P6426 og det var satt at 1,3 mkr til innkjøpet Innkjøp slamsuger har fått prosjektnummer P6425 og det var avsatt 3,5 mkr til innkjøpet. I prosessen knyttet til hjulgraver er det etter anbudsrunder klart for signering av kontrakt. Kjøpet har en prognose på ,-. Det er derfor behov for omdisponering av midler slik at kjøpet kan sluttføres. Det foreslås at det omdisponeres ,- fra P6425 slamsuger til P6426 Hjulgraver Prosessen knyttet til innkjøp av slamsuger skal nå igangsettes. Avsatt ramme før omdisponering var på kr ,-. Etter omdisponering kr ,-. Det foreslås at kr ,- legges inn i investeringsbudsjett for Da innkjøp av slamsuger ikke har vært ute på anbud er det Side6

7 utfordrende å gi en eksakt pris. Teknisk innkjøp mener at 3,5 mkr kan føre til en underfinansiering av prosjektet. Prosjekt slamsuger får da en totalramme på ,-. Prosess vedr kjøp av slamsuger igangsettes og avsluttes ved leveranse av bil vinter/våren Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte maskiners viktige og nødvendige funksjon anbefaler Rådmannen at det overføres midler fra P6225 slamsuger til P6226 hjulgraver og at prosess knyttet til innkjøp slamsuger igangsettes med totalramme på 4,0 mkr. Totalramme for innkjøp av hjulgraver avsluttes med totalramme på ,-. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side7

8 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Marit Nilsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2015/ Formannskapet 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Prioritering av investeringsmidler VA Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Thor Egil Sætre. Sammendrag av saken: Administrasjonen har ut fra godkjent budsjett til investering VA for budsjettåret 2015 og godkjent hovedplan VA foretatt prioritering av bevilgede midler som nevnt nedenfor. Refinansiering av VA-prosjekt startet 2014, men ikke ferdigstilt kommer i tillegg til prioriteringslisten under. Det er i hovedplan VA vedtatt å utføre oppgaver på vannledningsnettet for kr.30,85 millioner og på avløpsnettet for kr. 37,65 millioner i budsjettåret millioner kroner er avsatt i budsjettet Det betyr at tiltakslista i Hovedplan VA skal reduseres med kr. 18,5 millioner. I tillegg er det avsatt kr. 50 millioner til oppgradering og utvidelse av Remmendalen avløpsrenseanlegg som i hovedplanen ligger inne med kr.100 millioner. Det er vektlagt å fullføre oppstartede prosjekt og rask oppstart av prosjekt der prosjekteringen og tegningsmaterialet er ferdig. Prioriteringen er satt opp etter handlingsplan i godkjent hovedplan VA som er laget ut i fra målsetting om separering av spillvann og overvann og sanering som er funnet nødvendig etter innrapporterte avvik på avløpsnettet. Kalkulerte summer til prioriterte anlegg baserer seg på erfaringstall og vil være veiledende. Side8

9 Rådmannens innstilling: Midler avsatt i investeringsbudsjettet for Halden kommune 2015 til investering VA disponeres som nevnt nedenfor. Listen er hentet fra handlingsplan i godkjent hovedplan VA, redusert fra 68,5 millioner kroner til 50 millioner kroner som er vedtatt i budsjettet. Dette vedtak frigir bevilgede investeringsmidler VA 2015 i h.h.t. listen fra handlingsplan i godkjent hovedplan VA. 50 millioner kroner som er avsatt i budsjett for 2015 prioriteres som vist i saksfremstillingen under. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Saken ble trukket fra sakskartet, jfr. PS 2015/39. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Anne-Kari Holm (SP) fremmet rådmannens innstilling. Ved votering ble forslaget fra Holm enstemmig vedtatt. Vedtak: Midler avsatt i investeringsbudsjettet for Halden kommune 2015 til investering VA disponeres som nevnt nedenfor. Listen er hentet fra handlingsplan i godkjent hovedplan VA, redusert fra 68,5 millioner kroner til 50 millioner kroner som er vedtatt i budsjettet. Dette vedtak frigir bevilgede investeringsmidler VA 2015 i h.h.t. listen fra handlingsplan i godkjent hovedplan VA. 50 millioner kroner som er avsatt i budsjett for 2015 prioriteres som vist i saksfremstillingen under: Skiveien kr. 5,0 millioner (+ kr ,- fra 2014): Separering av fellesavløpsledninger i BRA-veien inkl. utskifting av vannledning. Separering av fellesavløpsledning fra BRA-veien over private eiendommer frem til Stigveien. Oppstart primo august Utføres av teknisk drift. Glenne kr. 5,0 millioner (+ kr. 5,0 millioner fra 2014): Første del av separering avløpsledninger på Glenne og området Blomsterveien/Rødsveien. Prosjektet legges ut på Doffin før ferien Oppstart planlagt primo september Ekstern entreprenør. Vannmålere kr. 0,5 millioner (+ kr. 0,897 millioner fra 2014): Prosjektet pågår. Montert vannmålere på ledningene til Nexans. Planlagt vannmåler til Norske Skog. Knardal kr. 10,0 millioner (+ 5,0 millioner fra 2014): Pågår. Første etappe Knardal Hageby og Brønnhøyden planlagt ferdig oktober Etappe 2 fortsetter Separering av avløpsledninger. Side9

10 Holvannet. Ny råvannsledning kr. 9,0 millioner (+ 1,0 million fra 2014): Prosjektet består av tre deler, en sjøledning, en ledning på land og en trykkøkningsstasjon. Landog sjøledning er ferdig prosjektert. Sjøledning blir lagt ut på Doffin før ferien Landledning utføres av teknisk drift vinter 2015/2016. Trykkøkningsstasjon utføres samtidig av. Utbedring av avløpspumpestasjon Sorgenfri kr. 2,0 millioner (+ kr. 2 millioner fra 2014): Prosjektet har vært ute på Doffin med innleveringsfrist 19.mai Anleggsstart primo august 2015 med ferdigstillelse Oskleiva, Damhaugen kr. 2,0 millioner (+ kr. 6,0 millioner fra 2014): Prosjektering pågår internt. Prosjektet innebærer nye vann- og avløpsledninger på Damhaugen, i Nystredet og i Oskleiva. Prosjektet legges ut på Doffin ultimo august 2015 med anleggsstart oktober Gimle, Næridsrød kr. 3,0 millioner (+ kr. 5,0 millioner fra 2014): Separering av området Asakveien, Næridsrødveien, Blokkveien og Fjellknattveien. Prosjektering pågår internt. Anleggstart planlagt november Overvannsproblematikk kr. 1,0 million (+ kr fra 2014): Pågår. Planlagte nye prosjekter er Nyveien i Sponvika og barneparken i Tistedal. Barneparken i Tistedal overvannsledning fra barneparken til Femsjøen. Kryssing av jernbanen. Grønnerød/Tolvehaugen kr. 5,0 millioner: Prosjektering starter juni Anleggstart planlagt november Ferdigstillelse Hofgårdløkka/Svalsrød kr. 1,5 millioner: Prosjektering starter juni Anleggsstart desember Fortsetter i Kirkebakken/Borgergata kr. 0,5 millioner: Prosjektering pågår internt. Anleggsstart våren Brattskott kr. 1,5 millioner: Overtatt av Halden kommune Vannledning Leiren kr. 3,0 millioner: Prosjektet må gjennomføres på grunn av økt vannforbruk til nytt boligfelt Leiren. I tillegg er det økt vannforbruk i Sponvika, Mørvika og Nordby(Sverige). Det legges ny 315 mm vannledning Fra høydebassenget i Hellekleiva frem til pumpestasjonen Svinesundveien. Pågår ferdigstilles våren Ferdigstillelse Tossehullet kr. 0,3 millioner: Noe oppryddingsarbeid gjenstår. Ferdig Ny pumpestasjon og spillvannsledning i området Lilja - Tossehullet. Ferdigstillelse Alfheim kr. 0,7 millioner: Noe oppryddingsarbeid gjenstår. Ferdigstillelse Separering av avløpsledninger Alfheim/Hjortsberg. Jørgen Bjelkes gate/gimleveien kr. 4,5 millioner (nytt prosjekt): Separering av avløpsnettet i Jørgen Bjelkes gate og Gimleveien frem til Bodalssvingen. Prosjektet ferdigstilles Utvidelse av Remmendalen avløpsrenseanlegg kr. 50 millioner (+ 30 millioner fra 2014): Arbeidene pågår. Ferdigstillelse vannbehandling planlagt ultimo Side10

11 Saksutredning: Kort beskrivelse av prioriterte tiltak. Skiveien kr. 5,0 millioner (+ kr ,- fra 2014): Separering av fellesavløpsledninger i BRA-veien inkl. utskifting av vannledning. Separering av fellesavløpsledning fra BRA-veien over private eiendommer frem til Stigveien. Oppstart primo august Utføres av teknisk drift. Glenne kr. 5,0 millioner (+ kr. 5,0 millioner fra 2014): Første del av separering avløpsledninger på Glenne og området Blomsterveien/Rødsveien. Prosjektet legges ut på Doffin før ferien Oppstart planlagt primo september Ekstern entreprenør. Vannmålere kr. 0,5 millioner (+ kr. 0,897 millioner fra 2014): Prosjektet pågår. Montert vannmålere på ledningene til Nexans. Planlagt vannmåler til Norske Skog. Knardal kr. 10,0 millioner (+ 5,0 millioner fra 2014): Pågår. Første etappe Knardal Hageby og Brønnhøyden planlagt ferdig oktober Etappe 2 fortsetter Separering av avløpsledninger. Holvannet. Ny råvannsledning kr. 9,0 millioner (+ 1,0 million fra 2014): Prosjektet består av tre deler, en sjøledning, en ledning på land og en trykkøkningsstasjon. Landog sjøledning er ferdig prosjektert. Sjøledning blir lagt ut på Doffin før ferien Landledning utføres av teknisk drift vinter 2015/2016. Trykkøkningsstasjon utføres samtidig av. Utbedring av avløpspumpestasjon Sorgenfri kr. 2,0 millioner (+ kr. 2 millioner fra 2014): Prosjektet har vært ute på Doffin med innleveringsfrist 19.mai Anleggsstart primo august 2015 med ferdigstillelse Oskleiva, Damhaugen kr. 2,0 millioner (+ kr. 6,0 millioner fra 2014): Prosjektering pågår internt. Prosjektet innebærer nye vann- og avløpsledninger på Damhaugen, i Nystredet og i Oskleiva. Prosjektet legges ut på Doffin ultimo august 2015 med anleggsstart oktober Gimle, Næridsrød kr. 3,0 millioner (+ kr. 5,0 millioner fra 2014): Separering av området Asakveien, Næridsrødveien, Blokkveien og Fjellknattveien. Prosjektering pågår internt. Anleggstart planlagt november Overvannsproblematikk kr. 1,0 million (+ kr fra 2014): Pågår. Planlagte nye prosjekter er Nyveien i Sponvika og barneparken i Tistedal. Barneparken i Tistedal overvannsledning fra barneparken til Femsjøen. Kryssing av jernbanen. Grønnerød/Tolvehaugen kr. 5,0 millioner: Prosjektering starter juni Anleggstart planlagt november Ferdigstillelse Hofgårdløkka/Svalsrød kr. 1,5 millioner: Prosjektering starter juni Anleggsstart desember Fortsetter i Kirkebakken/Borgergata kr. 0,5 millioner: Prosjektering pågår internt. Anleggsstart våren Side11

12 Brattskott kr. 1,5 millioner: Overtatt av Halden kommune Vannledning Leiren kr. 3,0 millioner: Prosjektet må gjennomføres på grunn av økt vannforbruk til nytt boligfelt Leiren. I tillegg er det økt vannforbruk i Sponvika, Mørvika og Nordby(Sverige). Det legges ny 315 mm vannledning Fra høydebassenget i Hellekleiva frem til pumpestasjonen Svinesundveien. Pågår ferdigstilles våren Ferdigstillelse Tossehullet kr. 0,3 millioner: Noe oppryddingsarbeid gjenstår. Ferdig Ny pumpestasjon og spillvannsledning i området Lilja - Tossehullet. Ferdigstillelse Alfheim kr. 0,7 millioner: Noe oppryddingsarbeid gjenstår. Ferdigstillelse Separering av avløpsledninger Alfheim/Hjortsberg. Jørgen Bjelkes gate/gimleveien kr. 4,5 millioner (nytt prosjekt): Separering av avløpsnettet i Jørgen Bjelkes gate og Gimleveien frem til Bodalssvingen. Prosjektet ferdigstilles Utvidelse av Remmendalen avløpsrenseanlegg kr. 50 millioner (+ 30 millioner fra 2014): Arbeidene pågår. Ferdigstillelse vannbehandling planlagt ultimo Konklusjon Med fokus på nødvendigheten av å få separert spillvann- og overvannsledninger for å unngå at kloakk går i overløp ved regnvær og for å få skiftet ut utette fellesledninger ber rådmannen om at budsjetterte VA-midler frigis som nevnt ovenfor. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Thor Egil Sætre Side12

13 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Utsendte vedlegg 1 Halden bad - fremtidig behov for området. 2 Takst Ikke utsendte vedlegg Halden bad - fremtidig behov for området. Denne saken er satt på sakskartet av ordføreren. Saken har tidligere vært behandlet i HNE 4. mars og formannskapet 26. mars d.å. Rådmannens innstilling: Ingen Saksutredning: Bakgrunn Saken er satt på sakskartet av ordføreren. Rådmannen fremmet sak for HNE som fattet flg vedtak: Behandling: Terje Lie (H) fremmet rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen får fullmakt til å inngå forhandlinger med eier av Halden bad for å sikre tilbakekjøp av eiendommen. Fremforhandlet mulig kjøpsavtale fremlegges politisk myndighet dersom den går ut over rådmannens fullmakter. Formannskapet fattet slikt vedtak : Behandling: Geir-Helge Sandsmark (V) fremmet forslag til vedtak: Side13

14 Formannskapet ønsker ikke å gå inn i forhandlinger om Halden bad nå. Vibeke Julsrud (MDG) fremmet rådmannens innstilling. Ved votering ble det stemt separat over de to forslagene. Forslaget fra Julsrud fikk 2 stemmer (MDG, FrP) og falt. Forslaget fra Sandsmark fikk 12 stemmer (H, V, KrF, SV, AP) og ble vedtatt. Vedtak: Formannskapet ønsker ikke å gå inn i forhandlinger om Halden bad nå. I saken til rådmannen kom det frem informasjon ang parkeringsarealene rundt badet og avtaleforholdet for denne. For rådmannen er det viktig å påpeke at et salg av selskapet vil medføre at alle rettigheter som dagens selskap har vil bli videreført til nytt selskap. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side14

15 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for næring og eiendom Utsendte vedlegg 1 Takst Ikke utsendte vedlegg Halden bad - fremtidig behov for området. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Eier av Halden bad er skal flytte ut av bygningen og det har vært kontakt mellom eier og Halden kommune angående ønske om å kjøpe tilbake Halden bad. På bakgrunn av det pågående sentrumsplanarbeidet vurderer rådmannen det som interessant å sikre seg arealet for en ny mulig sentrumsskole. Rådmannens innstilling: Rådmannen får fullmakt til å inngå forhandlinger med eier av Halden bad for å sikre tilbakekjøp av eiendommen. Fremforhandlet mulig kjøpsavtale fremlegges politisk myndighet dersom den går ut over rådmannens fullmakter. Saksutredning: I forbindelse med sentrumsplanarbeidet har behovet for arealer til ny skole i sentrum kommet opp. Det har vært sett på ulike alternativer og sentrumsplanforslaget lander på at det riktige vil være å beholde de arealene som Os skole ligger på i dag til en fremtidig sentrumsskole. I denne forbindelse har det vært laget en mulighetsstudie på om det er mulig å legge en skole med tilhørende utearealer i dette området. Det er som grunnlag for skolen laget et dimensjoneringsgrunnlag på skolestørrelse elever med 3 «hjemmeområder» for klassetrinn. En slik skole vil ha behov for bygg og på om lag m2 og utearealer på om lag m2. I tillegg kommer idrettsfunksjon på om lag m2. Os skoles område er Dette så en som lite i forhold til en ny skoles behov. Side15

16 I mulighetsstudien åpnet en for å se på hele kvartalet som et skoleområde. Forslagene til løsning av en skole viser at en kan løse en skole innenfor kvartalet og en kan beholde Os skolebygg og familiens hus (Bårdsenbygget) som bygg i kvartalet og på resterende areal dekke skolens behov. Dvs at en ønsker å benytte arealene som Halden bad ligger på til en fremtidig sentrumsskole. I forbindelse med at eier av Halden bad ønsker å flytte sin virksomhet til Høvleriområdet er der åpnet for salg av eiendommen. Eiendommen er ikke lagt ut for salg, men det det er åpnet for at kommunen kan få tilgang til eiendommen. Det har vært avholdt møter med eieren og kommunen har foretatt en takst av eiendommen. Halden kommune solgte eiendommen i 2000 til dagens eier. Salgssummen var kr Halden kommune har fått en takst på eiendommen fra Verditakst. Det er utarbeidet en takst ut fra at bygget i dag har en leie på og en basert på antatt markedsleie. Den taksten som er på bygget ut fra dagens leie er ikke interessant da eier og leier flytter ut av bygget. Dvs en ny eier må forholde seg til en antatt ny markedsleie. Ut fra en antatt markedsleie er bygningens verdi taksert til Bygningen ligger i et område med begrenset utviklingsmulighet for en ny eier, da tomten er relativt liten ut over byggets grunnflate. Tomten er avhengig av at det er adkomst over annen manns grunn (i dette tilfelle Halden kommunes). Ved dagens bruk har det vært inngått en avtale med dagens eier om parkeringsanlegget rundt Halden bad. Dette er ikke en avtale som kan overskjøtes til en ny eier uten at kommunen er villig til det. Med de planene en har for utvikling av skoletomta ser rådmannen at det er strategisk viktig å sikre seg Halden Bad. En ber derfor om fullmakt til å gå i forhandlinger med eieren av Halden bad på kjøp. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side16

17 VERDITAKST AV DEL AV EIENDOMMEN Haakon VII s plass 5 Gnr. 66, bnr. 820 Halden kommune Februar, 2015 Side17

18 Innholdsfortegnelse Mandat... 3 Eiendommensbetegnelse... 3 Beliggenhet... 4 Markedsutvikling... 4 Befaring... 4 Dokumenter... 4 Forutsetninger Regulering... 5 Tomt Bebyggelse... 7 Infrastruktur... 8 Eiendommensvedlikehold... 8 Leieforhold... 8 Driftskostnader Markedsverdi Bilder Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 2 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side18

19 VERDITAKST AV EIENDOMMEN HALDEN BAD HALDEN KOMMUNE FEBRUAR, 2015 MANDAT: Verditakst AS er av Halden kommune v/ Maria Hanto blitt anmodet om å foreta en verditaksering av ovennevnte eiendom. Taksten er utført i følgende 2 alternativer: 1. Dagens leieavtale lagt til grunn 2. Ledigstilt eiendom vurdert m/ markedsleie EIENDOMMENS BETEGNELSE: Verditakseringen omfatter eiendommen gnr. 66, bnr. 820 i Halden kommune. Eiendommen er bebygget med en svømmehall. I henhold til opplysninger fra oppdragsgiver samt databasen til Ambita AS, à jour pr , er det følgende opplysninger om hjemmelshaver: Øvrige opplysninger om hjemmelsforhold er ikke innhentet. Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 3 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side19

20 BELIGGENHET: Eiendommen ligger nær sentrum. MARKEDSUTVIKLING: Følgende historiske opplysninger er å finne om Halden Bad: BEFARING: Eiendommen ble besiktiget Tilstede ved befaringen var: fra Halden kommune fra Verditakst AS : Anders Viken : Ole C. Torgersen DOKUMENTER: Følgende dokumenter er blitt overlevert fra oppdragsgiver: Tomtekart Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 4 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side20

21 Verditakst AS har i tillegg innhentet følgende informasjon: Ambita AS, Eiendomsregisteret ajourført pr , angående gnr/bnr., hjemmelsinformasjon og arealer Reguleringskart /bestemmelser fra Halden kommunes hjemmesider FORUTSETNINGER: Verditaksten er gitt på følgende generelle grunnlag og forutsetninger: - eier stiller seg positiv til salg av eiendommen - eiendommen kan fritt markedsføres for salg, over en normal periode - en ser bort fra kjøpere som er villige til å by unormalt høyt p.g.a. "spesielle interesser" - opplysninger som oppdragsgiver er kjent med og som har betydning for verdifastsettelsen av eiendommen, kommer oss i hende og er korrekte og uttømmende - Verditakst AS har ikke innhentet økonomiske data om den enkelte leietaker eller vurdert leietakers soliditet - Verditakst AS har ikke målt opp bebyggelsen, kontrollert fundamentering, eller kontrollert hvorvidt det er asbest i bygningene - Verditakst AS har ikke fått fremlagt ferdigattest eller kontrollert om det foreligger brannpåbud, offentlig påbud, eller om dagens bruk er tillatt - Verditakst AS har ikke kontrollert tinglyste servitutter eller eventuelle ledningsnett i grunnen REGULERING: Eiendommen er i henhold til reguleringsplan for Østre tangent syd regulert til: Område for særskilt angitt almennyttig formål Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 5 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side21

22 Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 6 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side22

23 TOMT: Tomten er i henhold til opplysninger fra Ambita AS på 809,2 m². Tomten er tilknyttet offentlig vann og avløp. BEBYGGELSE: Den vurderte bygningsmassen består av et bad (karbad, medisinsk bad, badstue og svaømmebasseng) bygget i Bassenget ble stengt i Matrikkelen har ikke registrerte bygningsarealer. Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 7 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side23

24 INFRASTRUKTUR: Eiendommen ligger i Halden sentrum og er lett tilgjengelig med bil og kollektivtransport. EIENDOMMENS VEDLIKEHOLD: Den vedlikeholdsmessige tilstand er kun skjønnsmessig vurdert, og det er ikke foretatt vedlikeholdsinspeksjon av bebyggelsen på eiendommen. Bygningsmassen fremstår i byggeteknisk i bra stand byggets alder tatt i betraktning. Bygget huser et treningssenter. Senterets publikummedlemssarealer er godt ivaretatt og fremstå ryddig og rengjort. Fellesarealer som lager, tekniske rom mm fremstår med lagring av mye utrangert teknisk utstyr mm, og trekker helhetsinntrykket betydelig ned. Bassenget som i dag ikke er i bruk representerer et utbyggingspotensial dersom man etablerer gulv og tilkomst til arealene. Byggets 2. etasje inneholder en trenings-sal som er oppusset og holder en høyere standard enn byggets arealer for øvrig! Energibruk: Hovedpunktene i den nye energieffektiviseringsforskriften som trådte i kraft er som følger: Fra blir energiattest (klassifisering fra A G, der A er best) obligatorisk for alle som skal leie ut eller selge yrkesbygg Alle yrkesbygg over m² skal senest innen ha gyldig energiattest Alle yrkesbygg under m² må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av bygningen må kunne fremvise en energiattest til kjøper eller utleier Nye bygg kan maksimalt ha et energiforbruk på 165 kwh/m² pr år. Det tilsvarer høyeste grense for energiklasse C Tekniske anlegg over en viss størrelse i bygninger skal gjennomgå en energivurdering Industrianlegg og verksteder (kun de lokaler dette gjelder) der energibruken en avhengig av prosessen som foregår i bygningen er unntatt fra denne plikten til energimerking Bygninger mindre enn 50 m² er unntatt ordningen Det er ikke fremlagt energiattest for bygget! LEIEFORHOLD: Verditakst AS har fått fremlagt leieavtale med følgende opplysninger: Leietaker Årlig leie kr Leie start Leie utløp Notat Halden Bad og Opsjon 5+5 år til treningssenter AS samme vilkår Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 8 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side24

25 MARKEDSLEIE: Markedsleie vil si hva markedet er villig til å betale ved en standard leiekontrakt og med lokalene ledige. Markedsleie er etter Verditakst AS sitt syn ikke det maksimale en enkelt potensiell leietaker er villig til å betale for et enkelt lokale, men den leie som flere uavhengige interessenter anser som riktig leie. En enkelt leietaker kan av spesielle årsaker være villig til å betale spesielt høy leie for å sikre seg eiendommen. Dette er ikke markedsleie. Markedsleie baseres på en ordinær leiekontrakt som kan indeksreguleres med 100 % KPI hvert år. En ordinær leiekontrakt forutsetter at leietaker dekker den arealmessige andel av felleskostnader til drift, vedlikehold og kommunale avgifter. Innenfor eget areal dekker leietaker bl.a. kostnader til energi, rengjøring, renovasjon, service og løpende innvendig vedlikehold. Det legges til grunn at alle måleverdige arealer (måleverdige arealer er definert i NS 3940) inkluderes i leiearealene, også tekniske rom og annet som er nødvendig for eiendommens drift. Alle arealer som leies ut måles i bruttoareal BTA. Eiendommen er i løsningsalternativ 2 vurdert med markedsleie. DRIFTSKOSTNADER: Gårdeier vil bl.a. dekke følgende driftskostnader: administrasjon forsikring eiendomsskatt utvendig vedlikehold periodisk vedlikehold/utskiftninger av vesentlige tekniske anlegg Gårdeiers andel av totale årlige FDV kostnader, er ca. 25 % av totale FDV kostnader, forutsatt normal bruk av lokalene. Gårdeiers andel av årlige driftskostnader er vurdert mot: nøkkeltall fra Holtes Forvaltningsnøkkel leiekontraktens utforming med tanke på leietakers andel av FDVkostnader Verditakst AS egne erfaringstall eiendommens tilstand og arealfordeling Med basis i ovennevnte vurderes gårdeiers andel av årlige driftskostnader for denne eiendommen å være kr 150 pr. m² BTA NETTO LEIE ALT 1: Faktisk leie: kr Markedsleie: Vurdert leie: kr Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 9 av OSLO Fax: post@verditakst.no Den vurderte leien er basert på fakstisk leie Netto leie er vurdert til: Side25 Vurdert bruttoleie kr

26 NETTO LEIE ALT 2: Markedsleie: kr Vurdert leie: kr Den vurderte leien er basert på markedsleie Netto leie er vurdert til: Vurdert bruttoleie kr Antatt ledighet/leiesvikt 12 % kr = Redusert bruttoleie kr Vurdert eiers driftskostnader kr 150 m 2 /år kr = Netto leie kr Avrundet til kr AVKASTNINGSVERDI: Dagens avkastningsverdi fastsetter markedsverdien for eiendommen slik den på befaringsdagen fremsto som et selvstendig omsetningsobjekt. Ved vurderingen er det tatt hensyn til: eiendommens beliggenhet og eksponering tomten bygningens tekniske og vedlikeholdsmessige stand bygningens innemiljø bygningens effektivitet bygningens tilpasningsdyktighet og fleksibilitet leiekontrakter Dagens leiekontrakter er vurdert i relasjon til dagens markedsleie og etter følgende kriterier: leieinntekter reguleringsmuligheter varighet på leiekontraktene leietakersammensetning driftskostnader Krav til kapitaliseringsrenten er vurdert mot: Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 10 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side26

27 realrente forretningsmessig risiko attraktivitet i markedet Ut fra en samlet vurdering er kapitaliseringsrenten vurdert til 7,5 % Alt 1: Basert på ovenstående er kapitalisert verdi av netto leieinntekter vurdert til: kr * 100 /7,50 = kr Alt 2: Basert på ovenstående er kapitalisert verdi av netto leieinntekter vurdert til: kr * 100 /7,50 = kr Avrundet til: kr MARKEDSVERDI: Markedsverdi er verdien på takseringsdagen basert på et frivillig salg mellom likeverdige parter, etter en normal markedsføringsperiode. En enkel interessent kan av spesielle årsaker være villig til å betale en høyere pris, dette er ikke markedsverdi. Markedsverdi alt 1: kr Markedsverdi alt 2: kr Oslo, Ole C. Torgersen Ingeniør/takstmann BILDER: Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 11 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side27

28 Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 12 av OSLO Fax: Side28

29 Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 13 av OSLO Fax: Side29

30 Hegdehaugsveien OSLO Tlf.: Faks: Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 14 av OSLO Fax: Side30

31 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Åsmund Bråtekas Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Utsendte vedlegg Saksframlegg med vedlegg til kommunestyrets møte Saksframlegg med vedlegg til kommunestyrets møte Ikke utsendte vedlegg Båstadlundveien 36. Tidligere GNR 64 BNR 331 Kommunestyret behandlet sak om erverv av eiendommen, Båstadlundveien 36, tidligere GNR 64 BNR 331, i møte Saksbehandlingen endte med at det ikke ble fattet vedtak. Saken kommer opp til behandling nå etter at ordføreren har satt saken på dagsorden. De dokumenter som anses relevante for saksbehandlingen per juni 2015 ligger vedlagt. Kort historikk: Den aktuelle tomten var tiltenkt ervervet som tilleggsareal for nybygg ved Båstadlund arbeidsog aktivitetssenter. Tomten ble taksert av offentlig godkjent takstmann i 2010, stor kr ,- Kommunen har ment at prisen var for høy og har forsøkt å forhandle denne ned. Underveis i prosessen ble tomten regulert til offentlig formål, en reguleringsstatus som betyr at tomten kun kan benyttes til offentlig tjenesteyting. I etterkant av den politiske saksbehandlingen har rådmannen hatt møter med grunneier og dennes bisittere. Rådmannen har gitt veiledning om grunneierens rettigheter og prosedyre blant annet med hensyn til straksinnløsning. Når grunneier fremmer krav om straksinnløsning er kommunen pliktig til å påstevne skjønn for fastsettelse av vederlaget, og kommunen er videre pliktig til å erverve grunnen i samsvar med vederlaget. Grunneieren har ikke fremmet krav om straksinnløsning, men har søkt om dispensasjon fra reguleringsformålet i den hensikt å utvikle tomten til boligformål. Det er tvilsomt om vilkårene for å gi dispensasjon er tilstede. Enhver privat grunneier kan kreve den pris han selv ønsker for sin eiendom, uavhengig av takstmannens verdifastsetting. Grunneieren har ikke krevd mer enn verditaksten som ble gjennomført i Dersom kommunen ikke ønsker å betale det som kreves, så kan man naturligvis avstå fra å kjøpe. Denne saken har allikevel i seg andre momenter, ikke minst tiden Side31

32 som har gått, og det faktum at kommunen har satt grunneieren ute av stand til å nyttiggjøre egen grunn, gjennom reguleringsplanen. Via grunneierens advokat, har rådmannen fått tilbakemelding om at tomten ikke lenger er til salgs. Allikevel ønsker rådmannen å forhandle med grunneieren for å løse saken. Rådmannen anser fortsatt at erverv kan være en løsning, men utelukker ikke at partene kan enes om et annet resultat, som er egnet til å avslutte saken. Rådmannen ber derfor formannskapet vedta en fullmakt og underbygge fullmakten dersom det er ønskelig med et spesielt utfall eller retning i saken, eventuelt at fullmakten skal begrenses på noen måte. En løsning kan være at formannskapet ber rådmannen omregulere grunneierens tomt til boligformål. Det vil innebære at kommunen frasier seg all fremtidige interesse og det vil gå ytterligere tid før saken kan avsluttes. Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle en løsning med grunneieren av Båstadlundveien 36, tidligere GNR 64 BNR 331. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Thor Egil Sætre Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Kenneth Andre Johannessen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Formannskapet 2015/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Omsorgsboliger, Tyska Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunestyret har i en rekke saker behandlet spørsmålet om omsorgsboliger på Tyska. PS 2013/116 Byutvikling - Tyska og Hollenderen: «Saken oversendes administrasjonen for videre behandling. Administrasjonen bes om å gjøre en samlet vurdering av saken basert på kommunens behov for fremtidige omsorgsboliger, samlokaliseringseffekter og en helhetlig økonomisk beregning med blant annet mottak av investeringstilskudd fra Husbanken, frigjøring av kapital og reduksjon av drifts og vedlikeholdskostnader ved salg av eksisterende boenheter og påregnelige netto leieforpliktelser.» Fra vedtatt økonomiplan : «Gjennom planene for bygging av demensboliger ved Bergheim, omsorgsboliger ved Tyska/Hollenderen og plassering av et dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad foreslås, med full virkning fra 2017, avviklet de gjenstående 30 plassene ved Karrestad.» Fra PS 2014/55: 1. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med: Side43

44 -etablering av 60 omsorgsboliger på Tyska Rådmannens innstilling: 1. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken, utredes og fremlegges til politisk behandling ny sak som klargjør valg av konsept og modell for fremtidige nye bo/tjenestetilbud. Utredningen skal særlig vektlegge og vurdere kommunens fremtidige behov for fleksibilitet og mulighet til effektiv pasientlogistikk. Denne legges frem til politisk behandling innen anslagsvis oktober Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken samt en helhetlig faglig vurdering, utarbeides kravspesifikasjon som beskriver kommunens samlede behov og krav til tiltakets utforming. Denne legges frem til politisk behandling innen anslagsvis oktober Valg av tomtelokalisasjon og avklaringer av forholdet til ulike bestemmelser i Lov om offentlige anskaffelser legges frem til politisk behandling innen juni Denne legges frem sammen med og i tilknytning til punkt 1 og Rådmannen jobber parallelt videre med og legger frem til politisk behandling egen sak om ulike alternativer knyttet til frigjøring av kapital. Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Else-Kathrine Hveding (H) fremmet forslag til vedtak: 5. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken, utredes og fremlegges til politisk behandling ny sak som klargjør valg av konsept og modell for fremtidige nye bo/tjenestetilbud. Utredningen skal særlig vektlegge og vurdere kommunens fremtidige behov for fleksibilitet og mulighet til effektiv pasientlogistikk. Denne legges frem til politisk behandling innen Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken samt en helhetlig faglig vurdering, utarbeides kravspesifikasjon som beskriver kommunens samlede behov og krav til tiltakets utforming. Denne legges frem til politisk behandling innen Med utgangspunkt i informasjonen som fremkommer i saksfremlegget bes administrasjonen om å arbeide frem en hensiktsmessig løsning på god pasientflyt innenfor dagens muligheter i sektoren. Dette som et tiltak til nye omsorgsplasser er etablert. 8. Valg av tomtelokalisasjon og avklaringer av forholdet til ulike bestemmelser i Lov om offentlige anskaffelser legges frem til politisk behandling innen juni Denne legges frem sammen med og i tilknytning til punkt 1 og Rådmannen jobber parallelt videre med og legger frem til politisk behandling egen sak om ulike alternativer knyttet til frigjøring av kapital. Forslaget fra Hveding ble enstemmig vedtatt. Side44

45 Vedtak: 1. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken, utredes og fremlegges til politisk behandling ny sak som klargjør valg av konsept og modell for fremtidige nye bo/tjenestetilbud. Utredningen skal særlig vektlegge og vurdere kommunens fremtidige behov for fleksibilitet og mulighet til effektiv pasientlogistikk. Denne legges frem til politisk behandling innen Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken samt en helhetlig faglig vurdering, utarbeides kravspesifikasjon som beskriver kommunens samlede behov og krav til tiltakets utforming. Denne legges frem til politisk behandling innen Med utgangspunkt i informasjonen som fremkommer i saksfremlegget bes administrasjonen om å arbeide frem en hensiktsmessig løsning på god pasientflyt innenfor dagens muligheter i sektoren. Dette som et tiltak til nye omsorgsplasser er etablert. 4. Valg av tomtelokalisasjon og avklaringer av forholdet til ulike bestemmelser i Lov om offentlige anskaffelser legges frem til politisk behandling innen juni Denne legges frem sammen med og i tilknytning til punkt 1 og Rådmannen jobber parallelt videre med og legger frem til politisk behandling egen sak om ulike alternativer knyttet til frigjøring av kapital. Bakgrunn Eventuell bygging og drift av nye omsorgsboliger er en kompleks og stor sak som innebærer vesentlige forpliktelser for kommunen i lang tid fremover. Innretningen og valg av modell i de ulike fasene innebærer også tilstøtende tematikk knyttet til b.la øvrig organisering av organisasjonen. PS 2013/16 er en klar bestilling til Rådmannen om å foreta en helhetlig vurdering av også innretninger som kan frigjøre kapital inn i en slik transaksjon. I denne saken orienterer rådmannen om status på arbeidet knyttet til effektuering av ovennevnte, relevante politiske vedtak. I tillegg bes det om klare politiske føringer og tilbakemeldinger for de ulike momentene som det nå jobbes konkret videre med. Oppsummering Oppsummert er det rådmannens oppfatning at kommunen vil være i behov av fornye infrastrukturen i pleie og omsorgstjenesten for å møte behovene de neste år. Det er derfor hensiktsmessig og nødvendig å gå videre med planene om å bygge nye omsorgsplasser. Bakgrunnen for at det refereres til «omsorgsplasser» og ikke «omsorgsboliger» redegjøres det for på et overordnet nivå i denne saken. Nye tiltak vil også måtte ses i sammenheng med en langsiktig omstrukturering og endring av pleie- og omsorgstjenestene og som erstatning av allerede eksisterende tiltak. Rådmannen vil i denne saken påpeke og begrunne hvorfor nye tiltak vil måtte utformes og planlegges og driftes med en noe annen karakter enn dagens omsorgsboliger. Spesifikke vurderinger rundt kommunens behov for tiltak som øker fleksibiliteten, bedrer pasientlogistikken og møter demografisk utvikling. Faglige vurderinger. Den desidert største endringen de siste 25 år for kommunale helse, pleie og omsorgstjenester, er innfasingen av den såkalte Samhandlingsreformen. I denne reformen er det igjen to sentrale Side45

46 begrep som er innført, og som påvirker kommunen i større og større grad; oppgaveoverføring og utskrivningsklare pasienter. Bare for 3-5 år siden var hovedregelen i stor grad at pasienter ble på sykehuset til de var ferdigbehandlet. Det var langt mer sjelden at behandling ble igangsatt på sykehuset og at pasienten deretter ble overført til kommunen for å videreføre og avslutte denne. I dag er dette hovedregelen for en rekke tilstander. I tillegg utvides listen over behandlinger som før eksklusivt ble utført på sykehuset men som nå overføres til den kommunale helsetjenesten. Eksempelvis er blodtransfusjoner (blodoverføring) og intravenøs antibiotikabehandling to behandlinger som for bare 2 til 3 år siden kun ble utført på sykehuset, men som nå er overført til kommunen. Det er i tidligere saker grundig redegjort for de utfordringer dette medfører for kommunehelsetjenesten både knyttet til økonomi og kvalifisert personell. Antall pasienter som kommunen mottar fra sykehuset til videre behandling i b.la korttidsavdelinger på sykehjemmet er av ovennevnte årsak på et fundamentalt og grunnleggende annet nivå enn for få år siden. Dette medfører at den aller største utfordringen for kommunalavdelingen, både pr d.d. og i et fremtidsperspektiv, er å klare å skape, vedlikeholde og etablere driftsformer som i sum bidrar til det vi kaller for en effektiv pasientflyt. Det er en erkjennelse at man aldri vil kunne «bygge seg ut av» utfordringen med stadig flere eldre, endret utskrivningspraksis fra sykehuset og nye medisinske fremskritt som gjør at stadig flere tilstander kan behandles. Nøkkelordet blir da å evne å lage systemer og strukturer som gjør at det er «bevegelse i begge ender». Med dette menes at pasienter ikke blir værende på samme plass i systemet unødig lenge, men overføres til det nivået i omsorgstrappa som til enhver tid er riktig ut fra ens faglige behov. På den måten sikres sirkulasjon og plasser frigjøres til enhver tid slik at nye pasienter og brukere kan komme inn. Dette kaller vi pasientflyt. Kommunen mottar hvert år ca 400 pasienter fra sykehuset som etter endt sykehusopphold går dirkete inn på en kort eller langtidsavdeling på sykehjem. I tillegg mottar kommunen ca 800 pasienter årlig som tilbakeføres til sitt hjem med behov for tjenester fra hjemmesykepleien. Til sammen mellom pasienter. Et av de absolutt viktigeste momentene som må hensynas ved planlegging, utforming og iverksetting av nye omsorgsboliger / omsorgsplasser, vil være kommunens behov for fleksibilitet i tjenestene, Dette må vektes langt høyere enn tidligere når nye tiltak nå skal utformes. Rådmannen vurderer det som et nøkkelsuksesskriterium at politisk nivå er godt kjent med at dagens situasjon, som nevnt ovenfor, nødvendiggjør at nye tiltak hensyn tar nettopp disse utfordringene når vedtak om igangsetting gjøres. Det er rådmannens klare oppfatning at dagens struktur rundt omsorgsboligene ikke bidrar på en fullgod måte til å sikre en effektiv pasientlogistikk. Ikke fordi at modellen er dårlig, men fordi de pasienter og brukere som i dag tilbys plass, i vesentlig grad har for stort bistandsbehov til at de kan nyttiggjøre seg en omsorgsbolig etter dagens struktur. Dette kommer en nærmere inn på nedenfor. Med struktur menes at omsorgsboligen enten må kjøpes av ny beboer eller leies ut til ny beboer. Side46

47 Med pasientflyt menes kommunens (og pasientens) behov for at når en behandling eller et opphold på sykehus eller en korttidsavdeling på sykehjem avsluttes, skal vedkommende raskt og effektivt ut av sykehjemmet og over til enten sitt gamle hjem eller til ledig omsorgsbolig. Da frigjøres sykehjemsplassen til ny bruker som er i behov av den. Man erfarer i dag vesentlige utfordringer rundt det forhold at personer som tilbys plass i dagens omsorgsboliger ofte er svært gamle og syke. Dette skyldes i vesentlig grad at samhandlingsreformen og endret utskrivningspraksis gjør at kommunen må ta imot nye og flere pasienter som på mange måter «fortrenger» den tradisjonelle sykehjemsbeboer. Svært mange av disse som tilbys plass i omsorgsbolig i dag, vil for 5-10 år siden fått plass på sykehjem. Mange er i behov av vesentlig bistand, tilsyn og oppfølging av både praktiske gjøremål og helserelaterte tilbud. Det er ofte svært utfordrende og vanskelig å sikre en god, hurtig og fleksibel overføring mellom de ulike nivåer i «omsorgstrappa». Som eksempel kan trekkes frem når en person på år, etter å ha vært på sykehus for å få behandling eller en operasjon, endt opphold på rehabiliteringsavdelingen eller intermediæravdelingen i kommunen, skal tilbys plass i en omsorgsbolig. Slik det er i dag, med selveier eller leiemodellen, vil vedkommende da først tilbys en plass i omsorgsbolig med en akseptfrist på en til tre uker. Tilbudet er i realiteten å kjøpe eller leie en bolig. Etter å ha blitt tilbudt bolig, må vedkommende deretter evt kjøpe andelen, sikre finansiering og lån gjennom husbankens virkemiddelapparat og forestå alle nødvendige formaliteter knyttet til dette, deretter møblere leiligheten helt fra bunn av, sørge for nødvendige innkjøp av mat og medisiner, foreta avhending av gammel bolig, besørge flytting fra sitt gamle hjem for til slutt å flytte inn. Dette er ikke veldig enkelt å håndtere for et menneske i høy alder med til dels betydelige behov for oppfølging. I et slikt tilfelle går det lang tid, ofte mange uker, til utflytting fra institusjon til omsorgsbolig finner sted. I mellomtiden blir pasienten i mange tilfeller værende på institusjon og opptar dermed en plass unødig på høyeste nivå i kjeden i tillegg til at den tildelte plassen i omsorgsbolig opptas. Så er det ofte slik at når vedkommende er flyttet inn, vil det etter relativt kort tid være behov for ny sykehusinnleggelse, ny innleggelse på noen uker på korttidsavdeling osv. Det nye korttidsoppholdet kan bli et langtidsopphold. Og i mellomtiden vil ikke vedkommende eller kommunen kunne disponere omsorgsboligen. Den er jo vedkommendes hjem. Man legges således belag på to plasser på nytt. Satt i system, og i en større skala, er dette forsinkende og ødeleggende for en helt nødvendig og effektiv pasientflyt. Nye tiltak som kommunen planlegger, må derfor i svært stor grad bygges opp slik at fleksibiliteten knyttet til pasientlogistikk ivaretas på en enda bedre måte enn i dag. Oppsummering faglige vurderinger: Side47

48 Det er rådmannens klare oppfatning at kommunen bør jobbe aktivt for å fornye botilbudene og infrastrukturen i pleie og omsorgstjenestene og gå videre med disse planene. Det bør i dette arbeidet legges avgjørende vekt på at nye tiltak møter kommunens behov for fleksibilitet knyttet til en effektiv pasientlogistikk. Mengden av nye brukere for kommunen og bistandsbehovet deres er markant annerledes enn for 10,20, 30 år siden, da dagens omsorgsboliger ble planlagt. Dette som en klar og markant følge av samhandlingsreformen og endret utskrivningspraksis fra sykehuset. Lov om offentlige anskaffelser valg av lokalisasjon I planverk, og tidligere vedtak, fremkommer det tydelig at nye botilbud i denne kategorien bør lokaliseres sentrumsnært. Det er også, gjennom ulike prosesser, løftet frem at bygging av omsorgsboliger kan fungere som en katalysator for videre bolig og byutvikling i enkelte områder. Kommunen har blitt kontaktet av to konkrete utbyggere på to ulike lokalisasjoner som har tilkjennegitt en interesse for å tilby kommunen tomt og entreprise knyttet til en evt bygging av omsorgsboliger. Dette er Norske Helsehus v/ Fredrikshald Brygge som eier tomteområdene på Tyska /Hollenderen samt Østby eiendom som disponerer/fester tomt tilstøtende til den såkalte Coop tomta. Rådmannen kan ikke utelukke at det finnes flere interessenter i sentrumsområdet, som kan imøtekomme kommunens behov for omsorgsplasser. Kommunestyret har vedtatt at ønskelig vekstretning / sentrumsfortetting skal skje ved å utnytte arealer i område Tyska -Hollenderen. Anleggelse av omsorgsboliger vil virke som en katalysator på denne byutviklingen, som frem mot 2020 vil resultere i nye boliger i sentrum. Rådmannen har oversendt til ekstern advokat en forespørsel om en juridisk avklaring på kommunens anledning til å gå til en direkteanskaffelse. Denne forventes å foreligge om kort tid. Oppsummering lov om offentlige anskaffelser: Rådmannen er av den oppfatning at på bakgrunn av sakens kompleksitet og mange uavklarte problemstillinger knyttet til hvordan tiltaket rent konkret og faktisk skal utformes, bør en klar og tydelig kravspesifikasjon og utredning utarbeides. Denne skal konkret avklare de forhold som tematiseres i denne saken. Når kravspesifikasjon er utarbeidet er det rådmannens oppfatning at denne legges frem til politisk behandling med en innstilling på hvorvidt den bør og kan kunngjøres for konkurranse i markedet, eller om den egner seg for å gå til en direkteanskaffelse hos en nærmere bestemt leverandør såfremt dette er lovlig j.fr ovennevnte. Likviditetsfrigjøring: PS 2013/116 Byutvikling - Tyska og Hollenderen: «Saken oversendes administrasjonen for videre behandling. Administrasjonen bes om å gjøre en samlet vurdering av saken basert på kommunens behov for fremtidige omsorgsboliger, samlokaliseringseffekter og en helhetlig økonomisk beregning med blant annet mottak av investeringstilskudd fra Husbanken, frigjøring av kapital og reduksjon av drifts og Side48

49 vedlikeholdskostnader ved salg av eksisterende boenheter og påregnelige netto leieforpliktelser.» Investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem tilfaller kommunen og inntektsføres i kommunens investeringsregnskap. Kommunen står etter regelverket, fritt til å disponere disse midlene til andre prosjekter. Det er imidlertid Rådmannens klare anbefaling at investeringstilskudd, uansett valg av modell, må tilfalle prosjektet i sin helhet. Enten kommunen velger å bygge omsorgsboliger eller hjemle plassene som institusjon, eller hvorvidt kommunen kjøper andelene fra utbygger eller leier dem for deretter å videreselge eller fremleie dem til sluttbruker, må investeringstilskudddet i sin helhet bidra til å gjøre prosjektet økonomisk bærekraftig. Investeringstilskudd pr plass som hjemles som institusjon er ca. kr 1,6 mill. pr enhet mot ca. 1,3 mill. som omsorgsbolig. Rådmannen oppfatter ovennevnte vedtak slik at det blant annet bes om at det gjøres en vurdering av hvilke konstruksjoner og innretninger kommunen kan foreta seg for å frigjøre kapital i forbindelse med en bestilling av nye omsorgsboliger. For å sikre at HK ikke blir sittende med for mange omsorgsboliger og for å frigjøre kapital, ønsker rådmannen vurdere nærmere å inngå avtale med utbygger om å kjøpe omsorgsboliger av Halden kommune i tilsvarende antall som HK erverver. Rådmannen vil utrede nærmere hvordan ulike organisasjonsformer kan bidra til å frigjøre likvide midler fra salg gjennom b.la ovennevnte transaksjoner, inn i driften. Ved et eventuelt valg av Tyska som lokalisasjon vil i tillegg følgende likviditetsfrigjøring kunne finne sted: Halden Byutvikling AS (HBU), et selskap som er 100 % eid av Halden kommune, inngikk i 2012 salgskontrakt med Norsk Helsehus AS (NHH) /Fredrikshald Brygge AS (FB), der HBU selger områdene under gitte forutsetninger knyttet til fremdrift. Salget vil innbringe likvide midler til HBU og senere HK. Tomteområdet som skal utbygges eies slikt sett av Fredrikshald Brygge. Oppsummering likviditetsfrigjøring: Frigjøring av kapital som i dag er bundet opp i fast eiendom kan gjennom ulike konstruksjoner og transaksjoner frigjøres og disponeres i kommunens drift. Det er en rekke forhold som må avklares nærmere for å kunne anbefale/fraråde de ulike alternativene. Rådmannen anbefaler at det jobbes konkret videre med denne tematikken og fremlegges til ny politisk behandling egen sak om dette når nødvendig utredning er gjort. Side49

50 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Kenneth André Johannessen Side50

51 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Avslutning av 7 investeringsprosjekter Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Thor Egil Sætre Sammendrag av saken: 7 investeringsprosjekt bevilget i perioden er i løpet av samme periode avsluttet og tatt i bruk. Forbruket på samtlige prosjekt er finansiert hvert år ved bruk av lån og saken fremmes for å få en formell avslutning på prosjektene. Mindreforbruk på kr ,- har blitt avsatt til ubrukte lånemidler. Rådmannens innstilling: 7 investeringsprosjekt avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- Saksutredning: Bakgrunn Kommunelovens økonomibestemmelser kapittel 8, som omhandler økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering gir føringer for hvordan den enkelte kommune skal følge opp og rapportere sin økonomi. Dette gjelder også investeringsregnskap. Halden kommune har i tillegg vedtatt egne retningslinjer for investeringsoppfølging i kommunestyret , sak 7/97. Det fremgår av administrasjonens rutiner at ansvaret for investeringsprosjekter er to-delt. Prosjektleder har hovedansvaret for prosjektet. I dette ligger ansvar for fremdrift, økonomisk kontroll, rapportering og avvikshåndtering. Økonomiavdelingen har ansvar for alle tekniske forhold knyttet til prosjektet. I dette ligger Side51

52 opprettelse av prosjektet, åpning/sperring av prosjekter, samt vurdering/sammenstilling av prosjektlederes rapportering på overordnet nivå til politisk myndighet. Videre skal økonomiavdelingen bistå prosjektlederen med økonomisk oppfølging og kontroll. Avslutningen av prosjektet skal presentere formålet med gjennomføringen (behov), hva prosjektet omhandlet og om målsettingen har blitt nådd gjennom ferdigstillingen. Alle investeringsprosjekter skal avsluttes senest 3 mnd. etter anskaffelsen er overtatt/tatt i bruk. Prosjektleder er ansvarlig for at sak fremmes. Det tas ikke hensyn til ettårsbefaringer (jfr. veileder fra KDR: «budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet». Regnskapsavdelingen har etter de nye rutinene som det redegjøres for i FO 2015/12 ansvar for å påse at investeringsprosjekt kommer til formell avslutning i kommunestyret etter gjeldende reglement. Finansiering av prosjektet blir gjennomført i årsoppgjøret og vedtatt i forbindelse med regnskapssaken. I denne saken foreslår rådmannen avslutning av følgende prosjekt: Prosjektnr. Prosjektnavn Bev. år Regnskap Budsjett Mer-/mindreforbruk P4042 Vestgård,tomter , ,00 P6243 Sanerings-/spyleplaner , , ,00 P6248J Vann Skovveien Tistedal , , ,00 P6268 Forprosjekt Remmen Renseanlegg , , ,00 P6270 Prosjektering , , ,00 P6345U Rehab. Av avløpspumpestasjon , , ,00 P6269 ROS-plan , , ,00 TOTAL , , ,00 Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P4042 Vestgård, tomter ,00 0 Formålet med prosjektet Prosjektet ble iverksatt fordi det skulle opparbeides vei, vann og avløp til 6 industritomter på Vestgård. Arbeidene ble utført av anleggsavdelingen teknisk drift Halden kommune. Sammendrag Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2012 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker. Resultat: 5 tomter er solgt. Side52

53 Er målsetningen nådd Målsetting er nådd. Det var ikke avsatt noe budsjett, men kostnadene dekkes ved salg av tomtene. Vedlagte oversikt viser at det per er solgt tomter for kr Som følge av regelendringer i 2012 er alle prosjektfinansieringer ført på et prosjekt og fremkommer ikke på de enkelte prosjekter. Dette prosjektet er selvfinansiert og skal ikke regnes med når det skal tas midler fra låneopptak. Gnr/Bnr Kjøper Saldo som overføres Dato for utbetaling 12/33 Auensen Bygg AS kr , /36 Harald og Bjørn Eiendom AS kr , /35 Geir Tommy Haraldsen kr , /31 Anders Krog kr , kr ,00 Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6243 Sanerings-/ , ,- Spyleplaner Formålet med prosjektet Prosjektet ble iverksatt fordi det er nødvendig med planer for spyling av vann- og avløpsnettet. Planene iverksetter faste spylerutiner hvor man har avløpsproblem og hvilke vannledninger som må spyles for at tilfredsstillende vannkvalitet skal opprettholdes Sammendrag Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2014 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker. Resultat: Spyleplaner har blitt laget. Er målsetningen nådd Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 50 % i forhold til budsjett. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6248J Vann Skovveien, , ,- Tistedal Formålet med prosjektet Prosjektet ble iverksatt fordi avløpsnettet i Skovveien skulle separeres og gammel, dårlig vannledning byttes. Arbeidene har vært lagt ut på Doffin og Nickolaysen Transport ble valgt som utførende entreprenør. Sammendrag Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2013 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker. Resultat er at Skovveien har fått ny vannledning og avløpsnettet er separert. Det vil bli sendt pålegg til eiendommene om separering av stikkledningene. Side53

54 Er målsetningen nådd Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 1 % i forhold til budsjett. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6268 Forprosjekt Remmen Renseanlegg , ,- Formålet med prosjektet Prosjektet ble iverksatt fordi det er krav fra fylkesmannen om oppgradering av Remmen renseanlegg. Forprosjektet legger grunnlaget for utbyggingen. Konsulentfirma Cowi har laget forprosjektet. Sammendrag Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2013 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker. Resultat av prosjektet er nå at utvidelsen av renseanlegget er ferdig prosjektert og utbyggingen er igangsatt. Er målsetningen nådd Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 43 % i forhold til budsjett. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6270 Prosjektering , ,- Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet var å samle alle kostnader knyttet til anbudsprosesser for investeringsprosjekt innen VA. Sammendrag Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2013 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker. Resultat er at ekstern og intern prosjektering er belastet dette kapitelet. Er målsetningen nådd Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 38 % i forhold til budsjett. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6345U Rehab , ,- avløpspumpestasjon Formålet med prosjektet Halden kommune har 71 avløpspumpestasjoner og 5 trykkøkningsstasjoner. Prosjektet ble iverksatt fordi stasjonene trenger oppdatering og bytting av komponenter. Arbeidene har vært et samarbeid mellom firmaet Guard AS og teknisk drift Halden kommune. Side54

55 Sammendrag Prosjektet er gjennomført i budsjettåret og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker. Resultatet er at 50 stasjoner er oppgradert. Det vil på sikt være nødvendig å starte et nytt prosjekt for oppgradering av resterende stasjoner. Er målsetningen nådd Målsetting er nådd med et merforbruk på ca. 2 % i forhold til budsjett. Prosjektnummer Prosjektnavn Bevilgningsår Regnskap Budsjett P6269 ROS-plan , ,- Formålet med prosjektet Prosjektet ble iverksatt fordi ROS-planen skal være en del av Hovedplan VA. Det skal utarbeides en plan for avløp og en for vann. Sammendrag Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2012 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker. Planen ble utarbeidet av konsulentfirma Aqua-partner i samarbeid med teknisk forvaltning Halden kommune. Planene må revideres sammen med Hovedplan VA. Er målsetningen nådd Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 49 % i forhold til budsjett. Konklusjon 7 investeringsprosjekt avsluttes og mindreforbruk på kr ,- blir avsatt til ubrukte lånemidler. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side55

56 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for næring og eiendom 2015/ Formannskapet 2015/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Allsang på Grensen, Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Martin Vik, Gina Finsrud. Sammendrag av saken: Halden kommune hadde i perioden fra 2006 til 2013 et samarbeid med TV 2 om å realisere innspill av Allsang på Grensen. I 2013 trer kommunen ut av dette samarbeidet, som følge av svak økonomi og en tro på at private aktører kan være i en annen situasjon i forhold til å videreutvikle arrangement. Grensearena AS trer i 2013 inn i samarbeidet med TV 2 og signerer avtale for Arrangementet er vellykket, selv om arrangementet regnskapsmessig også i 2014 går i underskudd. Til tross for dette tegner Grensearena AS under avtale med TV 2 for Dette er mulig etter at eiere har gått inn med økt kapital. Grensearena AS har gjennom 2014-arrangementet og planleggingen av Allsang på Grensen 2015, opplevd at et slikt arrangement er vanskelig å arrangere uten betydelig støtte fra offentlige virksomheter. Grensearena inviterer med bakgrunn i dette inn til dialog/samarbeid for å kunne sikre Allsang på Grensen i et lengre perspektiv, Grensearena AS har spilt inn et behov, samlet fra offentlige virksomheter på årlig 3 mkr. Allsang på Grensen har de årene det har vært arrangert bidratt med positive bidrag til Halden; økt omsetning for lokalt næringsliv, god markedsføring, bidrag i omdømmebyggingen, økt kompetanse på å arrangere større arrangement, økt stolthet, for å nevne noe. Side56

57 Rådmannen mener det med bakgrunn i disse effektene er av stor verdi, ikke bare for Halden men Østfoldregionen, at Halden kommune og andre offentlige etter i Østfold kan bidra til at arrangementet i fremtiden også sendes fra Fredriksten Festning. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret ønsker å bidra til å sikre at innspillingene av Allsang på Grensen fortsetter i Halden i tidsperspektivet Det må settes av økonomisk bevilgninger i kommende årsbudsjett. 2. Halden kommune arbeider aktivt, i samarbeid med Grensearena AS, om å få andre offentlige aktører til å bidra for å sikre arrangementet ved Fredriksten festning. 3. I samarbeid med dagens eiere av Grensearena AS, vurdere hensiktsmessigheten og nytten av å invitere flere medeiere inn i selskapet. Halden kommunes eventuelle eierskap fremmes i egen sak høsten Saksutredning: Bakgrunn Halden kommune inngikk i 2006 et samarbeid med TV 2 om realisering av innspillinger av programmet Allsang på Grensen i Halden. Innspillingene ble gjennomført med Halden kommune som tilrettelegger fra 2007 til og med Kommunens årlige kostand knyttet til arrangementet var varierende, men totalt mellom 3-4,5 mkr årlig. Sommeren 2013 foretok rådmannen en vurdering av om hvorvidt Halden kommune kunne fortsette å være direkte part i Allsang på Grensen, som følge av kommunens økonomiske situasjon. Rådmannen ønsket å se om private aktører kunne utvikle arrangementet i samarbeid med TV 2 på en måte som ville gjøre dette selvfinansierende. Halden kommune var i dialog med flere aktører, og ba disse om å ta kontakt med TV 2 for å se om det kunne lages en avtale med en privat aktør. Kommunestyret vedtok å yte et bidrag på 1,6 mkr (rammen for bagatellmessig støtte) som en engangssum til 2014-arrangementet. Grensearena AS I 2013 ble Grensearena AS etablert, og selskapet inngikk avtale med TV 2 om tilrettelegging av Allsang på Grensen 2014-sesongen. Grensearena har i dag fem aksjeeiere som alle eier 20% hver; GG-Gruppen, Kynningsrud AS, Berg Sparebank, Communicate Norge AS og Ringstad Eiendom AS Selskapets formål er: «Tilrettelegge for kultur- og idrettsarrangementer gjennom å: Promotere Halden og grenseregionen som arena for store arrangementer, samt å være bindeleddet mellom arrangør, kommune og næringsliv. Styrke samarbeidet mellom næringsliv, kultur og idrett. Bidra til å forsterke merkevarebygging av Halden og grenseregionen.» Selskapet skal ikke ha erverv til formål Grensearena AS har i dag ett prosjekt som er gjennomføring av Allsang på Grensen. Bakgrunnen for at selskapet engasjerte seg i Allsang er at selskapet opplever det som viktig at dette arrangementet blir i byen. Det inviterer til markedsføring, stolthet og omdømmebygging, for å nevne noe. Side57

58 Allsang 2014 hadde flere positive utviklingstrekk sett i forhold til tidligere år, og arrangementsmessig var alle involverte godt fornøyd med sesongen. Grensearena AS tegnet derfor tidlig høst 2014 en ny avtale med TV 2 om produksjon/tilrettelegging av Allsang på Grensen Driftsregnskap 2014 Regnskapet for Allsang 2014 er gjort opp. Resultatet er negativt, selv med et tilskudd fra Halden kommune på 1,6 mkr. Underskuddet for 2014 utgjorde i størrelsesorden 2,6 mkr. Eiere av selskapet har skutt inn betydelig egenkapital i selskapet, for å dekke underskuddet. Erfaringen selskapet har gjort seg er at et slikt arrangement som Allsang ikke er mulig å gjennomføre uten offentlig støtte. Finanseringen av Allsang 2015 er ikke pr dato på plass, men det jobbes iherdig fra selskapets side for å sikre dette. Allsang Med bakgrunn i erfaringen Grensearena AS har gjort i 2014 og så langt i 2015, inviterte selskapets styre til møte i mai der Halden kommune v/ ordfører og rådmann og TV 2 var invitert. Bakgrunnen for møtet var å diskutere mulighet for en forutsigbarhet knyttet til innspillingene av Allsang på Grensen i en periode på 3 år fremover. Grensearena AS er klare på at deres videre satsing på Allsang på Grensen, vil avhenge av i hvilken grad offentlige aktører blir med og bidrar økonomisk. Med det offentlige menes i denne sammenheng Halden kommune, Østfold Fylkeskommune og Nasjonale Festningsverk. Grensearena AS utfordrer disse tre partene til å komme med en forutsigbarhet i støtte over et lengre tidsrom. I møtet ble det signalisert et behov for en årlig støtte på 3 mkr fra nevnte parter. Allsangs betydning for Halden og regionen Markedsføring og omdømme eksternt Allsang på Grensen er det mest sette sommerprogrammet på TV 2, kun Nyhetene har bedre seertall. Markedsandelen i 2014 var ca 40%. Siden oppstart har programmet hatt over 4 millioner seere, og programmet blir også vist på svensk tv. Hvert program innledes med en vignett som viser innseilingen til byen, gjestehavna og festningen, og i hvert program sier programledere og artister at innspillingene blir gjort i Halden. Byen er således gjort kjent for hele nasjonen, samt i Sverige og Danmark. Halden omdømme forbindes nå med sommer, sol og sang. En rapport fra mediebyrået Retriever i 2012 viser at redaksjonell omtale av Halden kombinert med Allsang på Grensen hadde en estimert annonseverdi på 10,6 millioner kroner. Verdien av TV sendingene kommer i tillegg. Økning i antall tilreisende Under innspillingene strømmer det på med besøkende som er med på opptakene. Informasjon fra billettkjøpet viser at publikum kommer fra samtlige fylker og fra utlandet, ca 75% er tilreisende. I løpet av syv innspillinger pr sommer er det opp mot besøkende, og markedsføringen fører til at tilreisende også kommer resten av året. Fredriksten festning har nå over besøkende årlig og er Norges 8. mest besøkte turistattraksjon. Næringsutvikling og økonomi Allsang på Grensen er en direkte årsak til at Kaserna ble gjenåpnet som overnattingssted, og det Side58

59 er nå blomstrende aktivitet med nye tilbud i festningen. Sommershowet på Thon Hotel er også en direkte følge av Allsang på Grensen. OMNI produksjon har fått et stort oppdrag i forbindelse med overføring av innspillingene, og hotellene i byen fulle hele sommeren. En Price Waterhouse Coopers rapport fra 2012 viste at besøkende på Allsang arrangementet sto for en netto verdiskapning lokalt på ca kr. 15,2 millioner i form av varehandel, overnatting/servering og skatteinntekter. Det er opprettet et arrangementsforum ledet av Halden Turist som sørger for god kommunikasjon mellom næringslivet i byen og store arrangører med tanke på å få mest mulig igjen til næringslivet i byen. Fredriksten festning som kulturarena Hver sesong kommer ca 100 artister til innspillingene, de fleste har med seg managere som også jobber med andre prosjekt. Besøk under Allsang på Grensen er direkte årsak til at bl.a. Tons of Rock, Landstreffet for russen, Boccelli, Leonard Cohen, Joe Cocker, Roxette m.fl. la sine konserter til Halden. Kompetanse lokalt, lag og foreninger Halden som by har utviklet stor kunnskap på gjennomføring av store arrangement, og denne kompetansen er etterspurt langt utover Haldens grenser. Gjennom Allsang på Grensen er det utarbeidet dokumentasjon på sikkerhet, logistikk, kiosksalg, sponsorprodukter med mer som er direkte overførbar til andre arrangement f. eks i regi av lokale idrettsklubber. Lokale lag og foreninger har dugnadsarbeid på Allsang i størrelsesorden timer pr år, og dugnadsjobbing og kiosksalg har gitt en inntekt på ca kr årlig til lokale foreninger. Intern markedsføring Allsang på Grensen skaper et stort lokalt engasjement og de fleste av innbyggerne i Halden er på en eller annen måte involvert som publikum, sponsor, leverandør, dugnadsarbeider eller korsanger. Svært mange tilreisende og TV seere sier at Halden er en flott by, en gjemt perle, og det at mennesker utenifra roser byen gir Haldenserne en ekstra stolthet. Når det gjelder arrangement, har Halden blitt storebror i Østfold sammenheng. Med bakgrunn i ovennevnte mener rådmannen at det er viktig for Halden at Allsang på Grensen forblir her. Arrangementet er viktig for mange næringslivsaktører i byen og i noen tilfeller er de arrangementene som er kommet til byen, først å fremst gjennom den markedsføring Allsang har bidratt med, grunnlag for drift. Rådmannen tror at Allsang ikke har utspilt sin Rolle, men har befestet konseptet enda mer og den kan videreutvikles. Rådmannen mener derfor det er viktig at Allsang på Grensen fortsetter og at arrangementet blir sikret forutsigbarhet fram til Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Egen og andre administrative enheters anliggende Rådmannen mener det var et riktig grep å få en privat aktør til å inngå avtale med TV 2 om videreføring av Allsang på Grensen. Rådmannen mener det også er viktig i fremtiden, med tanke på å videreutvikle «de tilstøtende mulighetene» et slikt arrangement gir lokalmiljøet. I dag er det fire eiere av Grensearena AS, som har utviklet seg til å bli en god samarbeidspartner for TV 2. Rådmannen ønsker å utfordre selskapet til å åpne opp for flere mediere. Dette for å Side59

60 styrke /bygge Grensearena AS som et omforent «Haldenprosjekt». Rådmannen tror dette ville kunne gi enda mer kraft gjennom et økt samhold lokalt. Økonomi En målsetting må være at Allsang på Grensen utvikles slik at arrangementet blir selvfinansierende og helst går med overskudd. Erfaringene som både Halden kommune og Grensearena AS har gjort, viser at det krever utvikling nye inntektsområder og finansieringskilder. Grensearena AS signaliserer et årlig behov de nærmeste årene på 3 mkr årlig i offentlig støtte. Rådmannen er positiv til at Halden kommune bidrar til å realisere dette. Halden kommune selv må bidra med midler inn, og det må arbeides mot Østfold Fylkeskommune i fht den regionale virkningen som også er stor. Rådmannen er videre enig med Grensearena AS at Nasjonale Festningsverk får en betydelig markedsføring av Fredriksten festning som kulturarena og at det bidrar til inntekter fra andre arrangører, flere besøkende til festningen og en styrking av næringsgrunnlaget for leietakere/næringsdrivende i festningen. Det bør derfor være av interesse for NFV å bidra i spleiselaget. Rådmannen er altså positiv til å arbeide for et kommunalt bidrag, til tross for en anstrengt kommuneøkonomi. Bakgrunnen for dette er viktigheten av arrangementet for Haldensamfunnet som helhet og spesielt den omsetningsøkningen et slikt arrangement gir for kommunens næringsliv. Juridiske forhold Halden kommune må forholde seg til EØS-avtalens regler om offentlig støtte, i forbindelse med å gi eventuelle driftstilskudd til Grensearena AS. Disse reglene gjelder selv om Halden kommune skulle bli deleier i Grensearena AS. Regelverket lister opp 6 forhold som alle må være tilstede, dersom tilskudd skal bli definert som offentlig støtte; o Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren o Støtten må være gitt av staten eller av statsmidler i enhver form. o Mottaker av støtte må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet) o Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester (selektivitet) o Støtten må vri konkurransen eller trur med å vri konkurransen o Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene Regelverket sier at alle 6 punkter må være oppfylt for at en støtte skal være omfattet av forbudet om å gi støtte. Rådmannen kan ikke på nåværende tidspunkt se at de to siste punktene vil være oppfylt ved å gi støtte til Grensearena AS for gjennomføring av Allsang på Grensen. En årsak til dette er at Allsang på Grensen er et konsept som TV 2 eier, og som de selv velger samarbeidspartner til. Andre spørsmål på tvers av administrative grenser, bl.a. Det vises til redegjørelse «Allsangs betydning for Halden og regionen» Betydning for kommunens næringsutvikling Side60

61 Det vises til redegjørelse «Allsangs betydning for Halden og regionen» Alternative løsninger og vurderinger Som nevnt ønsker Grensearena AS og TV 2 en tidlig avklaring på videre satsning på Allsang på Grensen. Ambisjonen er å ha dette klart i månedskiftet august/september Alternativet til ikke å bidra aktivt til at Allsang på Grensen skal arrangeres fra Halden i , er å være passiv å håpe på at resultatet i 2015 blir så bra at Grensearena AS velger å kjøre videre uten «offentlig medvirkning». Rådmannen mener at dette ikke er realistisk, og en eventuell nedleggelse av Allsang på Grensen vil være svært uheldig. Verdien av å ha arrangement i Halden er for stor ifht næringsliv, markedsføring, omdømmebygging og stolthet. Det offentlige tilskuddet som Grensearena AS mener er nødvendig, årlig 3 mkr, kan komme fra flere bidragsytere. Rådmannen mener det er viktig, i samarbeid med Grensearena AS, å arbeide for dette. Som nevnt tidligere vil rådmannen utfordre Grensearena AS til å invitere flere inn på eiersiden i selskapet. Dette vil også kunne bidra til å sikre en egenkapital i selskapet i forhold til å tåle et tap i en kortere periode. Konklusjon Rådmannen er positiv til å støtte og bygge opp under tiltak som sikrer at Allsang på Grensen blir sendt fra Fredriksten festning i perioden De kommende års budsjetter må reflektere en slik satsning. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side61

62 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for næring og eiendom 2015/ Formannskapet 2015/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale pensjonskasse Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Gjennom årene overførte Halden kommune mange av sine kontorbygg til HKP for å styrke kapitalen i selskapet, etter pålegg fra Kredittilsynet. Kredittilsynet påla samtid et leieforhold mellom HKP og Halden kommune. Disse kontraktene kan bare sies opp av HKP. Rådmannen ser gjennom de siste års drift, at kommunen har begrenset bruk for flere bygg som leies, og videre at prisen for å komme ut av leiekontraktene bare øker. Rådmannen ønsker derfor å kjøpe tilbake bygg fra HKP, for å stå friere knyttet til eiendomsdisposisjoner i fremtiden. Rådmannen ser at tidspunktet for å gjøre et slikt tilbakekjøp kan være gunstig nå, med så vidt lave renter. Rådmannens innstilling: a) Halden kommune kjøper tilbake følgende bygg fra HKP: - Busterudgt 3, St Joseph - Kino m/mellombygg - Sommero, Øbergveien - Bergheim Trygdehybler - Tollboden b) Det opptas lån på kr ,- for finansiering. Lånet avdras med løpetid på 15 år. c) Låneopptak oversendes Fylkesmannen for godkjenning Side62

63 Saksutredning: Bakgrunn Bakgrunn: Som følge av nedgangskonjunktur i aksjemarkedet i 2002/2003, tapte HKP store deler av sin kapital. Halden kommune måtte da skyte inn kapital i HKP slik at denne ble tilfredsstillende i sett i forhold lovkrav. Halden kommune hadde ikke fondsmidler til å dekke kravet, og fikk heller ikke godkjent låneopptak for å finansiere dette. Av den grunn ble kommunal bygningsmasse overført. Kredittilsynet satte imidlertid som krav at leiekontraktene mellom Halden kommune og HKP for de bygg som ble overskjøtet, bare kunne sies opp fra HKP sin side. Kredittilsynet krevde også at leieavtalene ikke hadde noen varighet/ sluttidspunkt. Videre hadde man fra tilsynets side en forventning om at kommunen ville være en bedre forvalter av eiendommer enn pensjonskassen, slik at det ble krevet at alt vedlikeholdsansvar skulle ligge til kommunen. Disse kravene måtte innfris for at Kredittilsynet skulle akseptere overføring av eiendommer som innskudd av egenkapital istedenfor kontante innbetalinger til pensjonskassen. Ved fastsettelse av bokført verdi for en næringseiendom, er den husleieinntekten som en eiendommen gir avgjørende. Eiendommene som ble overført for å styrke egenkapitalen i pensjonskassen, ble overført på ulike tidspunkter; desember 2001, mars 2003 og desember Som alle andre markeder, så svinger også eiendomsmarkedet. Det betyr at markedsvilkårene i eiendomsmarkedet var ulike på disse tre tidspunktene. Tilsvarende har eiendomsmarkedet endret seg fram til i dag. Utviklingen har vært at kravet til avkastning i eiendom (husleieinntektene i prosent av markedsverdi på eiendommen) har fulgt rentemarkedet ned. Denne utviklingen har medført at leiekontrakter som f. eks. ble inngått i perioden har gitt en årlig avkastning på egenkapitalen til investor i perioden på mellom 13 og 8 %. Tilsvarende har leiekontrakter som f. eks. ble inngått i perioden gitt en årlig avkastning på egenkapitalen til investor i perioden på mellom 0 og 6,5 %. Leiekontraktene som ble inngått mellom kommunen og pensjonskassen har alltid forholdt seg til de gjeldene markedsvilkår på oppstartstidspunktet. På tidlig 2000-tall var leien pluss/ minus 10 % av markedsverdien, i dag er den 6 7 %. Dette medfører at årlig leie for noen eiendommer kan framstå som høy sammenlignet med kontrakter som inngås i dag. I tillegg til eiendommer som ble overført for å styrke egenkapitalen i pensjonskassen ble det i perioden solgt eiendommer fra kommunen til HKP av ulike årsaker, samt at HKP kjøpte en eiendom for å leie til Halden kommune. Leieforhold Pr juni 2015, er kommunen i et leieforhold på følgende bygg med HKP: Bygg Overført Overf. verdi Bokført verdi Årlig leie Busterudgata 3, St. Des Joseph Rådhuset Mars Gamle rådhus Mars Fayegården, Mars Svenskegata 6 Sommero, Øbergveien Mars Side63

64 Brannstasjonen Mars Svenskegata 5/Jacob Des Blochs fate 4 Kino m/mellombygg Des (Tordenskioldsgt 8) Tordenskioldsgt 4 Juni (Folkets hus) (1) Bergheim Des Trygdehybler (2) Tollboden (3) Juli ) Folkets Hus ble kjøpt av HKP da Halden kommune hadde behov for arealet som følge av lokalisering av NAV. Summen i kolonnen overf. verdi er kjøpesummen. 2) Bergheim Trygdehybler ble solgt til pensjonskassen av likviditetsmessige hensyn 3) Tollboden ble overført som et mellomoppgjør for at Halden kommune skulle komme seg ut av leiekontrakter i Olav V s gate 3, Torget 1 (politistasjon/fengsel) og Borgergata 4 (Kirkens hus), som HKP solgte til Torget Eiendom AS. Leiekontrakter utforminger og bindinger Leiekontrakter mellom HKP og Halden kommune ble utformet som et ledd i å sikre en stabil avkastning på pensjonistenes midler. Disse ble derfor gjort uoppsigelige for Halden kommune, etter pålegg fra Kredittilsynet. Årlig leiebeløp og regulering av disse er fastsatt i leiekontrakter. Årlig leie reguleres med årlig endring i KPI. Bokført balanseverdi i HKP sine regnskaper fastsettes ved hjelp av uavhengig takstmann en gang i året. Til grunn for takseringen ligger endring i husleie som følge av endring i KPI, samt en vurdering av slit/ elde og eventuelle påkostinger på eiendommene. Alle leiekontrakter, men unntak av Bergheim, Tollboden og deler av nye rådhus, er utformet over samme lest. I leiekontrakten for Bergheim, Tollboden og deler av nye rådhus (den delen som nylig ble rehabilitert) har HKP ansvar for ytre vedlikehold og tekniske installasjoner. For alle andre bygg har kommunen alt ansvar. Kommunens prioriteringer over en lengre periode har vært av en slik karakter at det har vært minimalt med ressurser til vedlikehold, og markedsmessig sett har det vært en verdiforringelse av byggene. Som følge av at Halden kommune har alt ansvar for bygget gjennom de uoppsigelige leiekontraktene, reflekteres ikke verdiforringelsen inn i bokført verdi på bygg i HKP sine regnskaper. Uttreden av leiekontrakter Halden kommune har i løpet av de siste årene forsøkt å komme seg ut av noen av leieavtalene med HKP. HKP er imøtekommende på dette, men de vil ikke ta tap knyttet til en slik transaksjon. Med andre ord, den bokførte verdien skal innbetales. Bakgrunnen for dette er etter det rådmannen erfarer at leiekontrakter ble utformet i samarbeid med Kredittilsynet, og skulle være en sikkerhet for pensjonistenes penger. I så måte har rådmannen forstått det slik at det derfor er vanskelig for HKP å ta tap i forbindelse med disse kontraktene. En situasjon med uoppsigelig leiekontrakt for Halden kommune, en bokført verdi og en årlig leie som bare øker, samtidig som byggets realverdi reduseres som følge av endrede behov, er en meget uheldig situasjon å være i. Rådmannen mener det derfor må vurderes å komme ut av leieavtalene i enkelte bygg, spesielt bygg som kommune ikke lenger anser som varige lokasjoner for kommunal tjenesteproduksjon. En årsak til at dette er mulig er dagens lave rentenivå. Rentenivået kommunen kan oppnå på innlån er så lavt at kapitalkostnadene ved et lån, selv ved valg av fast rente over hele nedbetalingsperioden, vil være lavere enn husleien som betales. Side64

65 Aktuelle bygg for tilbakekjøp Rådmannen mener at bygg som skal benyttes i et meget langt tidsperspektiv er aktuelt at forblir i HKP med Halden kommune som leietaker. I disse tilfellene mener rådmannen leiekontraktene må reforhandles ifht vedlikeholdsansvaret, og har iverksatt egne prosesser på det. Rådmannen antar at dette også kan være stabiliserende for HKP. Bygg Halden kommune ikke har behov for bør etter rådmannens syn kjøpes tilbake og eventuelt klargjort for salg / utvikling. Rådmannen vurderer de ulike bygg slik: Bygg Vurdering Tilbakekjøp Rådhuskvartalet, Det ble i 2005 fattet vedtak om å sentralisere Nei (Storgata 6-8, Tordenskioldsgate 4.) publikumstjenester rundt Wiels Plass. Dette er gjennomført. Rådmannen ser ikke på nåværende tidspunkt at det er aktuelt å vurdere ny plassering for et rådhus, og legger til grunn at det er i Storgata dette skal vær i overskuelig fremtid. Busterudgata 3 Bygget, St. Joseph skal benyttes som lokaler for Halden Ja Kommunale kompetansesenter. Dette frigjør leiekostnader i Os Alle 9 fra medio Fayegården Fayegården står i dag tom, og det er p.t. ikke planlagt Nei kommunal aktivitet i bygget. Det er imidlertid samtaler mellom Østfold Museene og HKP om leie av deler av bygget. Rådmannen vil forsøke å se dette som en åpning på eventuelt å leie deler av bygget på ordinære kontrakter og vilkår. I motsatt fall bør bygg kjøpes Sommero Tilholdssted for Teknisk Drift og kommunen har ingen Ja planer om å endre dette. Bygget får i disse dager et påtrengt vedlikehold. Brannstasjon Etter rådmannens syn må brannstasjonen sees på som en del av Rådhuskvartalet. HKP bør i samarbeid med Halden kommune utvikle kvartalet etter ny brannstasjon Nei Kino m/mellombygg Bergheim Trygdehybler Tollboden Svenskegt 5/Jacob Blocks har funnet sin lokalisering Halden kommune selv har ikke virksomhet i selve kinobygget med i tilstøtende areal der Kulturskolen holder til. Det vil være viktig for Halden som by å ha en Kino, og slikt sett betrakter rådmannen en langsiktighet i byggets bruk. Bygget vil inngå i en fremtidig utvikling av Bergheimområdet, der det planlegges opptil 100 demensboliger som erstatning for andre. Bo- og eierform er ikke besluttet i prosjektet enda, men rådmannen mener vi vil stå friere ved selv å eie bygget, i forhold til videre planlegging. Tollboden ble som nevnt overført som et mellomlegg for at kommunen skulle komme seg ut av andre leieforhold med HKP. Tollboden og basarene bør være en sentral plass i bybildet ved Torvet, som kommunen bør utvikle i en sammenheng. Halden kommune har forsøkt å komme seg ut av dette forholdet i lengre tid, men ikke lykkes. Det foreligger Ja Ja Ja Nei Side65

66 gate 4 vedtak på å inngå intensjonsavtale med HKP om utvikling av området. Rådmannen vil anbefale at det forsøkes å inngå en slik utviklingsavtale, før et eventuelt tilbakekjøp skjer. Med utgangspunkt i de valgte objektenes markedsverdi, kan netto kapitalkostnader (fratrukket eventuelt leieinntekter) beregnes. Forutsetningene for beregningen framgår nedenfor. Det gir følgende bilde av utviklingen i netto kapitalkostnader sett i forhold til leieutgifter til HKP. Det legges til grunn at HKP oppnår tilsvarende avkastning på frigjort kapital, som leieinntektene fra kommunen i dag, og at premieinnbetaling og arbeidsgiveravgift av denne grunn forblir uendret. Rente: 2,4 % Inflasjon: 2,5 % Løpetid: 15 år Husleie å betale Netto lånekostnad Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Egen og andre administrative enheters anliggende Dagens forhold mellom HKP som eier og Halden kommune som leier fungerer greit. Som følge av at kommunen i de fleste tilfeller har alt ansvar på byggene, vil ikke et tilbakekjøp vesentlig øke presset på egen organisasjon. HKP har som eier det formelle ansvaret knyttet til sikkerhet i bygg, bl.a. knyttet til at taksten og andre legemer kan falle ned. Det at Halden kommune ikke har etterlevet leiekontrakter har til tider vært problematisk for HKP. Ved at de selger til kommunen blir ansvaret liggende her, på den part som også i dag egentlig har ansvaret. Økonomi Som grafen over viser vil kommunen allerede det første året redusere sine driftsutgifter dersom byggene kjøpes tilbake. Dersom transaksjonen finner sted med virkning fra vil dette bidra positivt med 0,3 mkr i 2015, 1,5 mkr i 2016 og 4,1 mkr fra Effekten i en nåverdiberegning over 30 år gir en effekt på 38 mkr. i reduserte kostnader. Side66

67 Dersom nedbetalingstiden på lån forlenges til eks 20 år, vil den årlige effekten øke de første årene. Effekt i 2015 vil være 1,2 mkr, 2,3 mkr i 2016 og 4,9 mkr i Grunnen til en slik effekt er at rentenivå er rekordlavt, og etter slik bildet er nå, vil være det i flere år fremover. Husleien i årene som kommer er relativt forutsigbar, det bør derfor velges fast rente over hele lånets løpetid. Sett fra rådmannens ståsted hadde det vært ønskelig å betale ned lån som opptas over enda kortere løpetid, men velger å ikke legge opp til det. Det kan eventuelt gjøres dersom regnskap etter avsetninger og inndekninger skulle vise et mindre forbruk. Kommunen har ikke likvider til å finansiere tilbakekjøpet med egenkapital og finansieringen må lånefinansieres. Fylkesmannen skal godkjenne investeringen. Juridiske forhold Formelt sett overføres ansvaret som byggeier har over til kommunen. Selv om kommunen i dag har alle forpliktelser gjennom leiekontrakten, har de formelt sett ikke ansvar som byggeier. Som nevnt har dette vært noe problematisk for HKP, da kommunen i enkelte tilfeller ikke har etterlevet kontrakter knytet til ytre vedlikehold Betydning for kommunens næringsutvikling Isolert sett vil et tilbakekjøp ikke ha noen innvirkning på næringsutviklingen i Halden. Betydning for kommunens miljøvernengasjement Ingen. Alternative løsninger 1) Forbli i dagens leiekontrakter 2) Inngå prosess med justering av løpetid for kontrakter Vurdering av løsningsmulighetene 1) Forbli i dagens leiekontrakter Rådmannen mener dette vil være uhensiktsmessig. Fremstillingen av kostnadsutvikling knyttet til kjøp VS fortsatt leie, viser dette klart. Leieavtaler i bygg kommunen ikke trenger i et langt tidsrom bør derfor avvikles. 2) Inngå prosess med justering av løpetid for kontrakter Halden kommune inngår en dialog med HKP og Finanstilsynet med den hensikt å gjøre om dagens leiekontrakter til en mer ordinær langsiktig leiekontrakt, med eks vis med 5-10 års binding deretter oppsigelig med 1 års varsel. Innretning i fht en slik løsning må være at overføringer og leiekontrakter var en redningsoperasjon en vellykket sådan. Pensjonskassens finansielle stilling er i dag god, og bedre enn gjennomsnittet av de kommunale pensjonskassene. Gjennom en gradvis avhending og utfasing av leiekontrakter sikres mulighet for å jobbe med andre leietakere for HKP eller salg. Rådmannen opplever tilbakemeldinger fra HKP som delvis positive, men at Finanstilsynet har større betenkeligheter med dette. Bakgrunnen for det er nettopp de leiekontraktene som foreligger, som er en meget god garanti på avkastning på pensjonisters midler. Side67

68 Rådmannen opplever det som vanskelig å gå videre på dette alternativet, etter de signaler som er mottatt. Konklusjon Rådmannen mener det vil være hensiktsmessig å kjøpe tilbake flere bygg fra Halden kommunale pensjonskasse, og på den måten få terminert evigvarende leiekontrakter. Dette vil medføre en stor besparelse i et lengre perspektiv, men gir også økonomis effekt allerede fra år 1. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side68

69 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Saldering budsjett 2015 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Det vises til kommunestyrets vedtak i forbindelse med økonomirapporten pr. mars og 1. tertial hvor rådmannen bes om å fremlegge en egen sak med forslag til nye tiltak. Halden kommunes økonomiske situasjon og prognose for 2015 har den siste tiden blitt vesentlig forverret, blant annet som følge av Halden tingretts kjennelse om at de oppsagte ansatte får stå i stilling under den rettslige behandlingen. Rådmannen redegjør derfor om hvilke konkrete tiltak som iverksettes, hvilke prosesser som pågår for å konkretisere ytterligere tiltak samt hvilke reserver som finnes i prognosen. Rådmannens innstilling: 1. Saken tas til etterretning 2. Utbytte utover budsjett fra Østfold Energi inntektsføres i driftsregnskapet avsettes ikke til fond 3. Egenandelen for trygghetsalarm økes: a. for inntektsnivå inntil 2G fra 181 kr til 231 kr pr. måned b. for inntektsnivå over 2G fra 225 kr til 275 kr pr. måned Saksutredning: Bakgrunn Kommunestyret behandlet økonomirapporten pr. mars , sak 2015/48 med følgende vedtak: «1. Økonomirapporten pr. mars tas til etterretning. Side69

70 2. Tiltak iverksatt av rådmannen for å oppnå balanse tas til etterretning, men bes nærmere konkretisert, samt tids- og tallfestet. Dette gjelder både rådmannens punkter 1 til 4 og arbeidet med ytterligere nedbemanning.» Formannskapet behandlet økonomirapporten pr. 1. tertial i sak 2015/52 og vedtok følgende: «1. Økonomirapporten pr. 1. tertial tas til etterretning. 2. Rådmannen fremlegger forslag til nye tiltak for formannskapet 11. juni. 3. Utbytte fra Østfold Energi utover budsjett avsettes til disposisjonsfond. 4. Følgende budsjettendringer vedtas: a. 2,0 mill. kr flyttes fra fellesinntekter til NAV b. 4,5 mill. kr flyttes fra sentraladministrasjon til undervisning og oppvekst» Rådmannen vil i denne saken besvare både kommunestyrets vedtak i økonomirapporten pr. mars punkt 2 og formannskapets vedtak i økonomirapporten pr. 1. tertial punkt 2. Nye igangsatte tiltak 2015 Kommunestyret behandlet økonomirapporten pr. mars , sak 2015/48. Rådmannen informerte i saken om at det pågikk arbeid med nye tiltak innen følgende områder: 1. SFO Rapporten fra Agenda Kaupang viser at kommunen har høyere enhetskostnader for SFO enn sammenliknbare kommuner. Rådmannen vurderer hvordan bemanningen ved kommunens SFO kan organiseres på en mer hensiktsmessig måte. 2. Grunnskole Rådmannen har et arbeid pågående for å utarbeide en ny timefordelingsmodell i grunnskolen. Modellen vil være klar til budsjettarbeidet for Reduserte leieutgifter Rådmannen arbeider fortsatt med å samordne kommunens virksomhet og avvikle enkelte eksterne leiekontrakter. 4. Arbeidstiltak NAV Rådmannen forsøker i størst mulig grad å legge til rette for arbeidstiltak for sosialhjelpsmottakere. Kommunestyrets vedtak «1. Økonomirapporten pr. mars tas til etterretning. 2. Tiltak iverksatt av rådmannen for å oppnå balanse tas til etterretning, men bes nærmere konkretisert, samt tids- og tallfestet. Dette gjelder både rådmannens punkter 1 til 4 og arbeidet med ytterligere nedbemanning.» Tiltak fra økonomirapporten pr. mars 1. SFO Rapporten fra Agenda Kaupang viser at kommunen har høyere enhetskostnader for SFO enn sammenliknbare kommuner. Rådmannen vurderer hvordan bemanningen ved kommunens SFO kan organiseres på en mer hensiktsmessig måte. Bemanningen ved den styrkede delen av SFO er redusert med 0,8 mill. kr fra og med august Reduksjonen er inkludert i tertialrapporten. 2. Grunnskole Rådmannen har et arbeid pågående for å utarbeide en ny timefordelingsmodell i grunnskolen. Modellen vil være klar til budsjettarbeidet for Arbeidet med ny budsjettfordelingsmodell har startet, men vil ikke være klart før i slutten av juni. Arbeidet utføres i samarbeid med Agenda Kaupang og KOSTRA- rapporten som ble utarbeidet i 2014 danner grunnlaget for arbeidet. Målsettingen er å utarbeide en budsjettfordelingsmodell som både er hensiktsmessig og rettferdig og samtidig kostnadsbesparende i forhold til dagens modell. Skolene har allerede planlagt skoleåret 2015/ 2016, modellen vil derfor ikke kunne tas i Side70

71 bruk før skoleåret 2016/ Ambisjonsnivået er en reduksjon i ressursbruken med 5 mill. kr årlig. 3. Reduserte leieutgifter Rådmannen arbeider fortsatt med å samordne kommunens virksomhet og avvikle enkelte eksterne leiekontrakter. Halden kommunale kompetansesenter (HKK) og Skole- og miljøsenteret er i dag lokalisert i Os Allè der kommunen har en ekstern leieavtale. Leieavtalen sies opp og det vil bli en økonomisk effekt fra Leiekostnaden pr. år er ca. 2,6 mill. kr. Det vil i 2016 bli en halvårseffekt på ca. 1,3 mill. kr. HKK og Skole- og miljøsenteret flytter sin virksomhet til St. Joseph hvor kommunen har en eksisterende leieavtale med Halden kommunale pensjonskasse. 4. Arbeidstiltak NAV Rådmannen forsøker i størst mulig grad å legge til rette for arbeidstiltak for sosialhjelpsmottakere. Det er igangsatt et arbeidstreningsprosjekt, «Jobb- Halden», hvor brukere som mottar økonomisk sosialhjelp skal ha en arbeidsplikt. Det skal til enhver tid være 20 arbeidstreningsplasser i ulike enheter i Halden kommune. Disse plassene skal gi arbeidstrening. NAV er ansvarlig for oppfølging av både brukere og arbeidsplasser. Ansatte i NAV brukes til gjennomføring av prosjektet og det finnes ikke ekstra ressurser til tiltaket. Dersom 20 personer kommer over i andre typer tiltak eller i arbeid, vil det ha en innsparing på 0,5 mill. kr i I tillegg vil det bli gjennomført et arbeidsmarkedskurs for 30 sosialhjelpsmottagere høsten 2015 med statlige midler. Målsettingen med alle tiltaksprosjektene er at brukerne skal få arbeidstrening slik at de kan bli i stand til å søke arbeid både i Halden, Østfold og landet for øvrig. Effekten av ovennevnte tiltak var ikke innarbeidet i marsrapporten. I 1. tertialrapport var tiltak nr. 1 (SFO) innarbeidet med 0,8 mill. kr. Arbeidstiltak i NAV får effekt i 2015 og vil bli innarbeidet i økonomirapporten pr. mai. Ny timefordelingsmodell og reduserte leiekostnader får dessverre ikke effekt før i Ytterligere nedbemanning utover oppsigelsessaken er et kontinuerlig arbeid der naturlig avgang brukes som virkemiddel. Rådmannen har stor oppmerksomhet på reduksjon av årsverk og følger utviklingen månedlig. Ved naturlig avgang forsøkes det i størst mulig grad å omdisponere/ endre arbeidsprosessene slik at nyansettelser ikke blir nødvendig. Stillinger som er avgjørende for å opprettholde liv og helse blir erstattet, det samme blir stillinger som anses som viktige for å opprettholde et forsvarlig driftsnivå. Samlet antall vikarer, engasjement og faste årsverk er 1713,1 pr. mai Tilsvarende antall årsverk pr. desember 2014 var 1748,4. Det betyr at det har vært en reduksjon på 35,3 årsverk i perioden. Denne reduksjonen er innarbeidet i de ulike enhetenes prognoser gjennom de månedlige økonomirapportene. Større usikre elementer i prognosen Endringer i prognosen fra 1. tertial Nedbemanning I budsjettet for 2015 er det forutsatt at nedbemanningsprosessen gir en effekt inneværende år på til sammen kr 16,8 mill, med virkning fra og med mars måned. Halden tingretts avgjørelse forelå imidlertid ikke før 27. mai Rådmannen har i økonomirapportene pr. februar og mars klart å møte uteblitt effekt av oppsigelsene gjennom andre tiltak og effekter. I økonomirapporten pr. 1. tertial (april) varslet rådmannen at dette ikke lenger var mulig. På grunn av tingrettens manglende avgjørelse i saken, rapporterte derfor rådmannen et negativt prognoseavvik innen kommunalavdeling helse og Side71

72 omsorg på 1,8 mill. kr som følge av uteblitt effekt av oppsigelsene til og med mai Rådmannen forutsatte imidlertid full effekt av oppsigelsene fra og med juni måned i tertialrapporten. Halden tingrett fastslo at de ansatte har rett til å stå i stillingene under den rettslige behandlingen av saken. Effekt av oppsigelsene vil, slik saken står pr. i dag, utebli inntil saken er avgjort. Dom forventes å foreligge innen utgangen av november Uteblitt effekt for perioden juninovember er beregnet til å utgjøre brutto 9,3 mill. kr. Ansatte som nå står i stilling utfører i noen grad arbeid mot tjenesteområder som er delvis refusjonsberettiget. En slik innretning vil forsøkes utøkt. Denne prioriteringen/ innretning gjør at enkelte brukere får en midlertidig økt tjeneste sett opp i mot vedtatt bemanningsplan. Grunnlaget for refusjonskrav for disse tjenestene vil dermed oppjusteres i forhold til prognosen i tertialrapporten. Økningen utover tertialrapporten utgjør ca. 4,5 mill. kr. Andre usikkerhetselementer Økonomirapporten pr. 1. tertial viser totalt et prognoseavvik på -4,25 mill. kr ved utgangen av I tillegg til avviket i økonomirapporten pr. 1. tertial er det flere usikre forhold som gjør at behovet for tiltak er langt større. Dette gjelder blant annet tilskuddet til private barnehager, eiendomsskatt, og skattevekst. Tilskudd private barnehager Halden kommune har brukt de faktiske pensjonskostnadene for de ansatte i kommunens barnehager ved beregningen av tilskuddet til private barnehager i Denne forutsetningen er også lagt til grunn i budsjettet for 2015 og i prognosen for 1. tertial. Sarpsborg kommune har med støtte fra KS (Kommunesektorens organisasjon) utmålt tilskuddet på tilsvarende måte. Utregningen fikk støtte av Fylkesmannen, men ble senere omgjort av Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet (KD) har støttet Utdanningsdirektoratet i saken. Sarpsborg kommune og KS varslet i mars KD om søksmål for å få bekreftet utregningen. KD er av den oppfatning at KS og Sarpsborg kommune ikke har søksmålskompetanse i saken og bestrider påstanden om at Utdanningsdirektoratets vedtak ikke bygger på korrekt rettsanvendelse. KD har dermed stoppet saken foreløpig. Sarpsborg bystyre skal ta stilling til videre behandling i sitt møte 18. juni. Dersom Halden kommune skal korrigere pensjonen fra faktisk pensjonskostnad for de ansatte i barnehagene til gjennomsnittssats for alle ansatte i kommunen vil det utgjøre en endring på 6,3 mill. kr for 2014 og 10,4 mill. kr for Til sammen 16,7 mill. kr. Det er nå sendt ut til høring, forslag til ny beregningsmodell for tilskudd til private barnehager. Høringsfrist er Eiendomsskatt Norske Skog Saugbrugs fikk i 2014 redusert eiendomsskatt med virkning fra og med Bedriften klaget på virkningstidspunktet for den nye taksten og krever tilbakebetaling også for perioden Dette har ført til en rettslig tvist mellom Halden kommune og Norske Skog Saugbrugs. Saken skal behandles av Halden tingrett høsten Dersom Norske Skog Saugbrugs får medhold i saken innebærer det en tilbakebetaling på ca. 21 mill. kr inkl. renter for perioden Rådmannen er i dialog med Saugbrugs i forhold til dette og eiendomsskatten for selskapet generelt. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å angi om dette får konsekvenser for skatteinngangen i Skattevekst Skatteveksten har blitt omtalt som usikker det siste året. I løpet av 2014 ble veksten redusert betydelig i prognosene gjennom hele året. Veksten ble på svake 0,4% for Den lave veksten Side72

73 har fortsatt i I tertialrapporten er skatteveksten redusert fra 607,8 mill. kr til 599,0 mill. kr. På nåværende tidspunkt anses dette som et realistisk anslag på skatteinngangen for Rådmannen vil likevel påpeke at anslaget er heftet med usikkerhet og at nedganger ofte blir betydelig større og mer langvarige enn først antatt. Tiltak Oppsummert er behovet for tiltak pr 1. tertial, justert for kjennelse fra Halden tingrett slik: Prognoseavvik totalt pr. 1. tertial 4,3 mill. kr Uteblitt effekt nedbemanning 9,3 mill. kr Økning ressurskrevende tjenester ,5 mill. kr Behov for tiltak ,1 mill. kr Rådmannen presiserer at det er betydelig risiko knyttet til tilskudd til private barnehager, det er derfor iverksatt et generelt tiltak som vil omtales nærmere i neste økonomirapport. Forslag til saldering Økonomiplanen for legger vekt på enkelte store tiltak for å skape en ønsket retning blant annet for demensomsorgen. Rådmannen har i løpet av 2015 utarbeidet forslag til økonomiplan for Forslaget er foreløpig ikke er politisk behandlet, men rådmannen ønsker likevel å gjennomføre tiltakene i planlagt takt for å oppnå et best mulig resultat. De tiltakene som er mulige å gjennomføre og få mest mulig effekt av i løpet av et halvt år, vil være kortsiktige, generelle tiltak som i hovedsak «bremser» driften i størst mulig grad. Fortsatt nedbemanning gjennom naturlig avgang vurderes av kommunalsjefene i forbindelse med den generelle reduksjonen. Organisasjonen jobber med å konkretisere hva et generelt kutt på 2% av det periodiserte budsjettet for juni-desember vil medføre av reduksjoner. Det vil redegjøres nærmere for dette i neste økonomirapport. Dersom denne reduksjonen ikke er tilstrekkelig er det mulig å bruke rådmannens omstillingspott. I tillegg finnes formannskapets konto på 2,5 mill. kr og disponeringen av mindreforbruket i 2014 som ble avsatt til fond. Rådmannens omstillingspott må anses å være en marginal reserve post. Halden kommune har en omsetning på ca. 2 milliarder kr. Når marginale reserveposter brukes til å saldere et forventet merforbruk allerede i midten av året er sannsynligheten stor for at resultatet vil bli negativt ved utgangen av året. Rådmannen vil imidlertid gjøre det som er mulig for å oppnå budsjettbalanse. Generell reduksjon Rådmannen har hittil i år rapportert skjør balanse, men med et tallmessig merforbruk dersom det ikke oppnås effekt av nye tiltak. Nedbemanningen og sannsynligvis også pensjonsgrunnlaget for tilskuddet til private barnehager gir ikke ønsket effekt, og situasjonen for 2015 er svært krevende og til dels kritisk i forhold til å oppnå balanse. Rådmannen har ikke funnet det mulig å fremlegge forslag til konkrete tiltak tilsvarende behovet på nåværende tidspunkt. For å oppnå balanse har rådmannen derfor gitt kommunalavdelingene i oppgave å utrede tiltak tilsvarende reduksjon i det periodiserte budsjettet for perioden juni - desember på ca. 2 %. Kvalitetssikringen av enhetenes innleverte forslag pågår. Dette gjelder også gjennomgangen av de ulike avdelingene ved Enhet sykehjem og aktivitet i helse og omsorg som ikke er lovbestemt, jfr. økonomirapporten pr. 1. tertial for helse og omsorg. Den generelle reduksjonen innenfor helse og omsorg vil eksempelvis kunne føre til tiltak som blant annet: Reduksjon og endring av tilbudet til enkeltbrukere Omdisponering av personellressurser tilknyttet enkeltbrukere Side73

74 Omgjøring av «korttidsplasser» i omsorgsboliger til utleieenheter Økt tilkoblingsavgift trygghetsalarmer med 50,- kr pr. måned Reduksjon av enhet basistjenester Med gjennomføring av tiltakene over kan prognosen for 2015 for helse og omsorg reduseres med om lag 1 mill. kr. Rådmannen vil informere om konkretisering av tiltakene over samt ytterligere tiltak i forbindelse med økonomirapporten pr. mai. Det er dessverre ikke mulig å opplyse om alle tiltakene i denne saken ettersom ikke alle ansatte er informert, det må også for noen tiltak gjennomføres drøftinger med tillitsvalgte før tiltakene kan presenteres. Utbytte Østfold Energi I tertialrapporten ble det beskrevet en økning i utbytte fra Østfold Energi på 4 mill. kr ut over det som allerede var budsjettert. Rådmannen foreslo å avsette det økte utbyttet til disposisjonsfond til senere inndekning av akkumulert merforbruk. Kommunestyret vedtok rådmannens innstilling. Situasjonen er imidlertid betydelig endret den siste måneden og rådmannen må derfor foreslå å endre dette slik at utbyttet brukes til å dekke inn deler av forventet prognoseavvik. Underskuddsinndekning Det ble i forbindelse med økonomiplanen for vedtatt en forpliktende plan for inndekning av akkumulert merforbruk. Budsjettet for 2015 på 10 mill. kr er fastsatt i henhold til planen. Rådmannen vil gjøre det som er mulig for å opprettholde inndekning i henhold til planen. Fylkesmannen ble i møte med administrasjonen 5. juni 2015 orientert om den alvorlige økonomiske situasjonen for 2015 og hvilke usikre elementer rådmannen ser på nåværende tidspunkt. Oppsummering nye tiltak med effekt (kr) Behovet for tiltak Utbytte Østfold Energi NAV arbeidstiltak Generell reduksjon helse og omsorg - foreløpig anslag Sum tiltak Den generelle reduksjonen vil bli økt i takt med at tiltakene presenteres, blant annet i økonomirapporten pr. mai. Rådmannen ser budsjettrammene samlet og har balanse totalt som det overordnede målet. Foreløpige tall for økonomirapporten pr. mai indikerer at den økonomiske situasjonen er krevende og at behovet for konkretisering av tiltak er stort. Rådmannen fortsetter derfor arbeidet og redegjør nærmere for arbeidet med tiltak i økonomirapporten pr. mai. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side74

75 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Ulf Ellingsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Gulv jentesal Rødsberg Sammendrag av saken: Saken er ønsket satt på sakskartet av 1/3 av utvalgets medlemmer jfr kommunelovens paragraf 32.1 Innsendte dokumenter vedlegges Rådmannens innstilling: Ingen innstilling Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Ulf Ellingsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2015/ Formannskapet 2015/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak 2015 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Roar Vevelstad Sammendrag av saken: Fra 2008 og frem til i dag, har det jevnlig vært utredninger knyttet til driftsformer for Rokke Avfallsanlegg. Ulike typer selskapsformer har vært vurdert, samt videre utbygging og drift i egen regi. Rådmannen utredet sist saken til HPTLM sitt møte i oktober Saken ble enstemmig vedtatt utsatt. I budsjett 2015 ble følgende vedtatt : «Dersom Rokke avfallsanlegg i fremtiden skal kunne bli en mer lønnsom virksomhet for Halden kommune, viser utredninger i 2014 at det i de nærmeste årene vil være behov for oppgraderinger og investeringer. Derfor vil Halden kommune i 2015 forberede salg/utleie av Rokke avfallsanlegg til en ekstern aktør. En ny aktør skal tre inn i kommunens avtaler med grunneiere og overdragelse av gjeldende konsesjon. Det forutsettes at ny aktør videreutvikler tilbud og service til kommunens innbyggere og næringsliv. Sak om ny driftsform skal foreligge til politisk behandling i løpet av første halvår 2015.» Rådmannen tolker vedtaket slik at kommunestyret ønsker primært å få andre drivere av Rokke Avfallsanlegg enn kommunen selv. Dette med bakgrunn i nødvendige investeringer. Rådmannen vil påpeke at majoriteten av disse investeringene ville ha blitt finansiert gjennom økte gebyrinntekter og samtidig bidratt til mer effektiv drift som ville ha medført lavere kostander og gebyrer. Side80

81 Vedrørende salg/ utleie av Rokke er det av vesentlig karakter å avklare forhold knyttet til investering på sigevannsledning samt etterbruksfond for tilbakestilling av området. Når salg av Rokke Avfallsanlegg nå skal vurderes, ønsker rådmannen en avklaring på hvorvidt investeringen skal foretas av Halden kommune, eller om anlegget skal selges med en anleggelse av dette som en forutsetning. Rådmannen innstiller på at denne investeringen foretas av Halden kommune. Rådmannen mener videre at det er ny driver som foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig etterbruksfond for virksomheten. Ved et evt salg eller utleie til annen aktør vil Halden kommune måtte lege ut anbud på kjøp av tjenester i forbindelse med/knyttet til kommunens gjennomføring av tjenester utført på Rokke for renovasjonsordningen. I tråd med politisk vedtak vil rådmannen gjennomføre konkurranse knyttet til salg/utleie av Rokke Avfallsplass med tilhørende tjenestekjøp for en avgrenset periode. Rådmannens innstilling: 1. Saken tas til etterretning. 2. Anbudskonkurranse på salg av virksomheten ved Rokke avfallsanlegg med tilhørende infrastruktur, leieavtaler og konsesjon legges ut med forutsetninger om at a. Halden kommune gjennomfører opparbeides av sigevannsledning i tilknytning til Rokke Avfallsanlegg. b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig etterbruksfond for virksomheten i sin helhet. c. Konkurransen inkluderer tjenestekjøp knyttet til kommunens renovasjonstjenester utført på Rokke for 3+3 år d. Det tas forbehold om fortsatt kommunal drift Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Terje Lie (H) fremmet forslag til vedtak: 1. Det gjennomføres forhandlinger med aktuelle kjøpere til hele eller deler av virksomheten ved Rokke avfallsanlegg, med tilhørende infrastruktur, leieavtaler og konsesjon. Følgende forutsetninger skal gjelde for forhandlingen: a. Halden kommune gjennomfører opparbeidelse av sigevannsledning i tilknytning til Rokke avfallsanlegg. b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig etterbruksfond for virksomheten i sin helhet. 2. Det skal vurderes om selskapsmessige restruktureringer er hensiktsmessig i forkant av gjennomføring av eventuell overdragelse. Dette kan skje parallelt med at samtaler med eventuelle interessenter pågår. Forhandlinger må derfor gjennomføres med forbehold om at slike selskapsmessige restruktureringer er mulige. Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø ønsker særskilt vurdert muligheten for å omdanne virksomheten til et nytt aksjeselskap eiet av kommunen. Det nye aksjeselskapet kan deretter tingsemitteres inn i ett av de øvrige kommunale aksjeselskaper. Dette skal skje på en slik måte at Side81

82 salgsgevinst på dette selskaps hånd skal kunne gi grunnlag for utbyttebetaling til Halden kommune. Ved slik organisering skal det vurderes om Halden kommune kan være aksjonær i selskapet sammen med eventuell ekstern interessent. 3. Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø ber om statusrapportering i neste møte, og vurdering av forholdene omtalt i punkt 2 over. 4. Eventuelt endelig fremforhandlet avtaleutkast forutsettes godkjent av politisk nivå. 5. Ved eventuelt salg av Rokke avfallsanlegg forutsettes kommunens tjenestekjøp knyttet til renovasjonstjenester utført etter anbud slik loven krever. Frode Tennebø (V) fremmet rådmannens innstilling: 3. Saken tas til etterretning. 4. Anbudskonkurranse på salg av virksomheten ved Rokke avfallsanlegg med tilhørende infrastruktur, leieavtaler og konsesjon legges ut med forutsetninger om at a. Halden kommune gjennomfører opparbeides av sigevannsledning i tilknytning til Rokke Avfallsanlegg. b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig etterbruksfond for virksomheten i sin helhet. c. Konkurransen inkluderer tjenestekjøp knyttet til kommunens renovasjonstjenester utført på Rokke for 3+3 år d. Det tas forbehold om fortsatt kommunal drift Ved votering ble forslagene fra Tennebø og Lie satt opp mot hverandre. Forslaget fra Tennebø fikk 1 stemme (V) og falt. Forslaget fra Lie vedtatt. Vedtak: 1. Det gjennomføres forhandlinger med aktuelle kjøpere til hele eller deler av virksomheten ved Rokke avfallsanlegg, med tilhørende infrastruktur, leieavtaler og konsesjon. Følgende forutsetninger skal gjelde for forhandlingen: a. Halden kommune gjennomfører opparbeidelse av sigevannsledning i tilknytning til Rokke avfallsanlegg. b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig etterbruksfond for virksomheten i sin helhet. 2. Det skal vurderes om selskapsmessige restruktureringer er hensiktsmessig i forkant av gjennomføring av eventuell overdragelse. Dette kan skje parallelt med at samtaler med eventuelle interessenter pågår. Forhandlinger må derfor gjennomføres med forbehold om at slike selskapsmessige restruktureringer er mulige. Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø ønsker særskilt vurdert muligheten for å omdanne virksomheten til et nytt aksjeselskap eiet av kommunen. Det nye aksjeselskapet kan deretter tingsemitteres inn i ett av de øvrige kommunale aksjeselskaper. Dette skal skje på en slik måte at salgsgevinst på dette selskaps hånd skal kunne gi grunnlag for utbyttebetaling til Halden kommune. Ved slik organisering skal det vurderes om Halden kommune kan være aksjonær i selskapet sammen med eventuell ekstern interessent. Side82

83 3. Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø ber om statusrapportering i neste møte, og vurdering av forholdene omtalt i punkt 2 over. 4. Eventuelt endelig fremforhandlet avtaleutkast forutsettes godkjent av politisk nivå. 5. Ved eventuelt salg av Rokke avfallsanlegg forutsettes kommunens tjenestekjøp knyttet til renovasjonstjenester utført etter anbud slik loven krever. Saksutredning: Bakgrunn Rokke avfallsplass har siden 1968 benyttet for deponering av avfall. Avfallsanlegget var frem til 2010 drevet av private aktører for Halden kommune. Rokke avfallsplass har etter vært drevet av Halden kommune som enhet under teknisk drift. Fra 2008 og frem til i dag, har det jevnlig vært utredninger knyttet til driftsformer for Rokke Avfallsanlegg. Ulike typer selskapsformer har vært vurdert, samt videre utbygging og drift i egen regi. Rådmannen utredet sist saken til HPTLM sitt møte i oktober Saken ble enstemmig vedtatt utsatt. I kommunestyrets budsjettvedtak av fremkommer følgende: «Dersom Rokke avfallsanlegg i fremtiden skal kunne bli en mer lønnsom virksomhet for Halden kommune, viser utredninger i 2014 at det i de nærmeste årene vil være behov for oppgraderinger og investeringer. Derfor vil Halden kommune i 2015 forberede salg/utleie av Rokke avfallsanlegg til en ekstern aktør. En ny aktør skal tre inn i kommunens avtaler med grunneiere og overdragelse av gjeldende konsesjon. Det forutsettes at ny aktør videreutvikler tilbud og service til kommunens innbyggere og næringsliv. Sak om ny driftsform skal foreligge til politisk behandling i løpet av første halvår 2015.» Rådmannen tolker vedtaket slik at kommunestyret ønsker primært å få andre drivere av Rokke Avfallsanlegg enn kommunen selv. Dette med bakgrunn i nødvendige investeringer. Rådmannen vil påpeke at majoriteten av disse investeringene ville ha blitt finansiert gjennom økte gebyrinntekter og samtidig bidratt til mer effektiv drift som ville ha medført lavere kostander og gebyrer. Videre i budsjettvedtaket nevnes «ekstern aktør/ny aktør». Rådmannen vurderer det slik at dette også kan være et nyopprettet aksjeselskap, der kommunen er majoritetseier. En vurdering av et kommunalt eid aksjeselskap vil imidlertid først bli vurdert av rådmannen dersom ingen interessante eller gode nok tilbud skulle komme inn i konkurransen. I forbindelse med opprettelse av et aksjeselskap vil rådmannen vise til PS 2014/108 i HPTLM «organisering Rokke avfallsanlegg, som ble enstemmig utsatt, altså ikke behandlet. I forhold til salg/utleie, jf budsjett 2014, vil rådmannen vurdere salg av virksomheten med tilhørende leie og konsesjonsavtaler utleie av virksomheten med tilhørende leie og konsesjonsavtaler i 16 år Dagens drift Side83

84 Eiendom, infrastruktur og konsesjon Driften av Rokke Avfallsanlegg skjer på leid grunn. Avtaleutkast ble utarbeidet i 2011, og leieforholdet følger disse utkastene. Til tross for lang tid siden avtaleutkast, er det fremdeles forhold som må avklares i 2 av de 6 avtaleutkastene. Avtalene har en avtaleperiode på år. Gjenværende avtaleperiode er nå 16 år. Avtaler skal reforhandles etter dette. Innenfor de arealer som leies vil det være utvidelsesmuligheter i mange år fremover. Avtalene, vil slik de er utformet, gir kommunen rett til å selge leiekontrakt videre til 3.part. 2 av grunnleieavtalene åpner for steinuttak på områdene. Ved salg eller utleie vil dette være et anliggende mellom ny eier/driver og grunneier. Kommunen har opparbeidet infrastrukturen i de leide områdene. Ved «fortsatt drift» vil denne infrastrukturen ha en verdi, sammen med maskinparken ved virksomheten. Infrastrukturen det er snak om er tilførselsvei til anlegget, interne veier og plasser, samt bygninger. Begrepet «fortsatt drift» benyttes her i den sammenheng at når virksomheten ved Rokke Avfallsplass skal opphøre, skal områder falle tilbake til grunneiere som primært dyrkbar mark. I en slik sammenheng vil fjerning av infrastruktur bli en kostnad. Halden kommune har konsesjon for deponivirksomhet knyttet til de leide områdene. Konsesjonen har en varighet på 25 år fra Konsesjonen kan overføres til andre aktører, under forutsetning av at de tilfredsstiller vilkår og trer inn i kommunens ansvar. Konsesjonen vil kunne fornyes ved utvidelse av både masser og areal, innenfor avtaleområdet. Dagens tjenester- næring og selvkost Dagens virksomhet ved Rokke avfallsanlegg omfatter i dag flere funksjoner. Virksomheten leverer tjenester til renovasjonsordningen til selvkost. Renovasjon er etter (lov/forskrift) et lovpålagt selvkostområde og det er ikke tillatt med noen form for kryssfinansiering i denne sammenheng. (Selvkostområdet kan ikke finansiere Rokke avfallsplass og Rokke avfallsplass kan ikke utføre gratistjenester for selvkostområdet.) Nedenfor en oversikt over oppgaver utført på Rokke i dag: Avfallsmottak Gjenvinningsstasjon Deponi for ordinært avfall Mottak og omlasting/sortering av restavfall og kildesortert avfall Mottak og kverning av trevirke Deponering forurensede masser og bunnaske Drift av sigevannsanlegg og deponigassanlegg. Rokke drives i dag nøkternt og det er ikke gjort investeringer på anlegget siste år. Dette i tråd med politisk vedtak. Side84

85 Ved et evt salg eller utleie til annen aktør vil Halden kommune måtte lege ut anbud på kjøp av tjenester i forbindelse med/knyttet til kommunens gjennomføring av renovasjonsordningen. Dette gjelder i hovedsak tjenestene: Omlasting av restavfall Håndtering av restavfall Mottak og håndtering av farlig avfall - for eksempel E-avfall og PCB holdig materiale Gjenvinningsstasjon med mottak av bla glass, metall, impregnert trevirke og trevirke samt papp og papir Evt hageavfall Rådmannen har vurdert om det i anbudet burde/kunne legges inn også en konkurranse om levering av disse tjenestene. Dette er etter forskriftene mulig. Imidlertid, en slik løsning vil kunne avskjære mindre selskaper fra å levere tilbud på disse tjenestene, noe som er uheldig. På en annen side er det grunn til å tro at en tilgang på slik tjenesteleveranse vil kunne gi seg utslag på pris for anlegget, enten salg eller utleie. For rådmannen er det også viktig at tjenestene som i dag leveres på Rokke består/finnes i nærheten/kommunen. Etter en avveining vil rådmannen derfor anbefale at anbudet ifht salg eller leie også inkluderer leveranse av nærmere angitte tjenester i en periode på 3+3 år. Bemanning og omsetting Rokke Avfallsanlegg har i dag 7,8 årsverk hvorav ca 4,0 årsverk er direkte knyttet til tjenester som selges renovasjonsområdet. Resultatet på Rokke for 2014 viste et overskudd på 5,4 mkr før skatt. Virksomheten er ikke belastet med avskrivinger. Omsetningen mot renovasjonsordningen utgjorde ca 4,5 mkr. Eksterne miljø omtaler driften ved Rokke Avfallsanlegg som meget god og kostnadseffektiv. Et av kriteriene for vurdering i anbudsforespørsel vil selvfølgelig være pris, som etter rådmannens vurderinger må sees i forhold til de løpende inntektene fratrukket kapitalkostnader/avskrivinger, som virksomheten genererer. Miljøutfordringer Gjennom driften av Rokke Avfallsplass er det gjennom årene oppstått noen miljøutfordringer. På kort sikt handler dette om å håndtere avrenning/sigevann fra avfallsplass. Sak om å anlegge sigevannsledning har vært behandlet flere ganger, og HTPML fattet vedtak i sitt møte trasè for ledningen. Kostnadene er kalkulert til 4 mkr. Ved etablering av sigevannsledningen vil Fylkesmannens pålegg om sikring og behandling være ivaretatt. Når salg av Rokke Avfallsanlegg nå skal vurderes, ønsker rådmannen en avklaring på hvorvidt investeringen skal foretas av Halden kommune, eller om anlegget skal selges med en anleggelse av dette som en forutsetning. Rådmannen vil anbefale at kommunen foretar nødvendig investering før salg, for å sikre at investeringen gjøres raskest mulig og i overenstemmelse med godkjennelser fra Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. Etterbruksfond for deponivirksomhet Forurensningsloven avfallsforskrifter stiller krav om etterbruksfond for å sikre avslutnings- og etterdriftsprosedyren knyttet til deponivirksomheten ved Rokke Avfallsanlegg Finansiell garanti og kostnadsdekning Side85

86 Ethvert deponi skal ha tilfredsstillende finansiell garanti eller tilsvarende sikkerhet for å sikre at forpliktelsene som følger av tillatelsen, herunder avslutnings- og etterdriftsprosedyren som kreves etter 9-15, kan oppfylles. Samtlige kostnader til anlegg og drift av et deponi skal dekkes ved den prisen som den driftsansvarlige krever for deponering av avfall på deponiet. Dette gjelder også kostnaden ved finansgarantien eller tilsvarende sikkerhet som nevnt i første ledd og anslåtte kostnader ved avslutning og etterdrift av deponiet i en periode på minst 30 år. For deponier eid av kommuner selv gjelder at en kommune ikke kan slås konkurs. Halden kommune har således ikke noe opparbeidet etterdriftsfond for Rokke avfallsanlegg idet kommunen selv står som garantist. SFT sin veileder om krav til finansiell garanti for avfallsdeponier TA-2150/2006 sier i pkt om deponier som får endret tilknytningsform, for eksempel selges: «2.1.5 Særlig om deponi som får endret tilknytningsform, f.eks. selges Hvis et deponi blir solgt til ny eier, må den driftsansvarlige sørge for at deponiet fortsatt har en sikkerhetsstillelse som er tilfredsstillende for forurensningsmyndigheten. Hvis garantien er stilt i form av kontantbeløp satt av i stiftelse, fond, som pant i bankkonto e.l., er det normalt uproblematisk. Hvis garantien er i form av en kommunal garanti og deponiet er et kommunalt deponi som blir skilt ut som et aksjeselskap, må kommunen enten fortsette å garantere for selskapet eller driftsansvarlig må sørge for tilstrekkelig kontantbeløp i en stiftelse, fond, bankkonto med pant e.l. ved overføringstidspunktet eller etablere annen garanti.» I forhold til ovennevnte vil det være av betydning for en anbudskonkurranse om kommunen ønsker å garantere for etterbruksfondet, eller om det skal være en forutsetning at ny leverandør selv garanterer for dette. Rådmannen ønsker primært at garantiansvaret/etterbruksfondet pålegges ny eier ved salg. Dersom anlegget leies ut, mener rådmannen likeså at leietaker skal plikte å avsette 2 mkr til etterbruksfond pr år i leieperioden. Bakgrunnen for dette er at kommunen ved slike driftsalternativer ikke kan påvirke driften nevneverdig, og må ha garantier for opprydning. Tilsyn ved enheten Arbeidstilsynet hadde tilsyn ved enheten høsten Hensikt med tilsynet var å føre tilsyn med virksomhetens arbeidsbetingelser i forbindelse med mottak, behandling og gjenvinning av avfall og påse at det arbeides systematisk for å forebygge og redusere risikoen for at arbeidstakere blir syke eller skadet av kjemiske og biologiske påvirkninger og fysiske belastninger ved utførelse av manuelt arbeid og bruk av arbeidsutstyr. Det ble varslet pålegg knyttet til følgende områder; Arbeidsavtale i hht 14.6 i arbeidsmiljøloven: Kopier oversendt Arbeidstilsynet Plan for bedriftshelsetjenestens bistand til enheten: Oversendt Arbeidstilsynet Tilsynet er avsluttet og varslede pålegg ble trukket, dvs ingen avvik funnet og ingen pålegg gitt. Rådmannen mener dette vil ha betydning ifht ny eier/driver, ifht internkontroll. Rådmannen forutsetter at salg eller utleie vil bli definert som virksomhetsoverdragelse. I så tilfelle vil interkontrollen ha en verdi. Side86

87 Anbudskonkurranse og forutsetninger Rådmannen er kjent med at det i enkelte miljøer har vært stilt spørsmål om nødvendigheten av å gjennomføre anbudskonkurranse VS å gå i dirkete forhandlinger med utvalgt(e) leverandører. Rådmannen viser i denne sammenheng til reglene om såkalte tjenestekonsesjoner, jf foa 1-3 (2) bokstav j.: En tjenestekonsesjonskontrakt kjennetegnes ved at: Kontrakten er slik at vederlaget for ytelsen består av retten til å utnytte tjenesten (rett til å drifte deponiet), eller en slik rett sammen med betaling. Disse kontraktene kjennetegnes ved at det er tjenesteyteren som bærer risikoen og utgiftene ved å etablere og drifte tjenesten. Leverandøren er ikke garantert å få dekket sine investeringer eller driftskostnader knyttet til gjenstanden for konsesjonskontrakten. Gjeldende regler for tildeling av tjenestekonsesjoner: Dersom tjenestekonsesjonen har grenseoverskridende interesse må de grunnleggende prinsippene i EU retten følges, herunder offentliggjøring, og konkurranse som er forenlig med de grunnleggende prinsippene. Slike kontrakter er altså unntatt fra regelverket, men dersom tjenestekonsesjonen har grenseoverskridende interesse må de grunnleggende prinsippene i EU retten følges, herunder offentliggjøring, og konkurranse som er forenlig med de grunnleggende prinsippene. Det er også nå kommet et nytt konsesjonskontraktdirektiv fra EU, som implementeres i norsk rett som en egen forskrift, med antatt ikrafttredelse Det blir bestemmelser om gjennomføring av konkurransen i henhold til grunnleggende krav om gjennomsiktighet, likebehandling osv. Rådmannen mener at det med bakgrunn i ovennevnte og kommunens verdier (tillit, åpenhet, respekt og redelighet), må gjennomføres anbudsprosess. Rådmannen vil arrangere en anbudskonkurranse med forhandlinger. Bakgrunnen for dette er flere, bl.a. sikkerhet for en langsiktig utvikling av anlegget og rabatt ifht levering av forurensede masser for igangsatte prosjekter Etter lov og forskrift er det ikke tillatt å benytte en anbudskonkurranse som en utsjekking av markedet. Rådmannen vil presisere at en slik tilnærming vil kunne medføre erstatningsansvar i fht negativ kontraktsinteresse og selskapets kostnader i forbindelse med utarbeidelse av tilbud Rådmannen har pekt på at kommunens egen drift i dag er effektiv. Med bakgrunn i dette vil det for rådmannen være naturlig og viktig å ta forbehold om å videreføre kommunal drift, dersom dette er mest lønnsomt for kommunen. Juridiske forhold Det vises til betraktninger tidligere i saken. Personell og organisasjonsspørsmål Salg eller utleie vil i vårt tilfelle medføre at vi etter arbeidsmiljøloven vil ha en virksomhetsoverdragelse. Dette betyr at de ansatte vil ha rett til å være med over til ny eier/driver jmf. arbeidsmiljølovens kapittel 16. Ansatte har etter det samme regelverket mulighet til å reservere seg mot dette, og vil da på visse vilkår ha fortrinnsrett til stilling i Halden kommune i ett år etter virksomhetsoverdragelsen. Dersom de ansatte som ikke blir med over til det nye selskapet, vil ansettelsesforholdet hos kommunen i hovedregelen opphøre. Side87

88 Når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår ved virksomhetsoverdragelse vises til arbeidsmiljølovens Ved tariffrevisjonen pr kom flg. bestemmelse inn i vedlegg VII Til protokoll pkt. e) Anbud/utskilling/konkurranseutsetting/privatisering/fristilling mv av oppgaver/tjenester: I de tilfeller oppgaver/tjenester vurderes utført av selvstendige juridiske virksomheter, som kan innebære skifte av arbeidsgiver, skal kommunen/arbeidsgiver kartlegge konsekvensene for AFPog pensjonsvilkår for berørte ansatte. Dette gjelder blant annet fremtidig reguleringspremie for berørte ansattes oppsatte rettigheter for arbeidsgiver, samt eventuelle individuelle tap av pensjonsrettigheter som følge av utmelding av tjenestepensjonsordningen og eventuelle tap av rett til AFP helt eller delvis. Sak vedrørende salg/utleie av Rokke avfallsplass er oppfølging av vedtatt budsjett for 2015 og inneholder forhold av stor betydning for ansatte. Dette medfører at saken skal drøftes med tillitsvalgte. Saken tas opp til drøfting i møte med HTV 5.juni 2015 og vil være drøftet før sluttbehandling av saken. Betydning for kommunens næringsliv Under alle omstendigheter legges til grunn at det vil være fortsatt drift ved Rokke Avfallsanlegg som i dag. Betydningen for kommunens næringsliv vil slikt sett avhenge av hvem som får tilslag på et eventuelt tilbud om kjøp og drift. Lokale bedrifter vil kunne opparbeide seg flere «bein og stå på» og slik sett bli mer robuste. Betydning for kommunens miljøvernengasjement Rokke avfallsplass har tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. De «utestående» forhold om sigevannsledning og etterbruksfond avklares og tas eventuelt høyde for i anbudskonkurranse. Ved salg eller utleie vil det fremdeles være Fylkesmannen som har tilsynsmyndighet ved anlegget/virksomheten. Rapporteringsrutiner fra virksomhet til tilsynsmyndighet vil ikke endres. Kommunens miljøvernengasjement vil i det store og hele ikke endres, men kommunen vil ikke lenger være ansvarlig for miljøtiltak og administrativt arbeid i forhold til dette. Vurdering av salg vs utleie Rådmannen har oppfattet at den interessen som har vært rundt Rokke Avfallsanlegg fra eksterne, først og fremst har vært knyttet til deponiet og konsesjonen til å drive dette. Den øvrige delen av virksomheten som drives, kan i prinsippet drives hvor som helst på en «opparbeidet» plass. Det er imidlertid synergier og driftsfordeler ved å ha virksomheten samlet, som igjen vil gi utslag på pris og gebyrer. Kommunens ansvar for renovasjonsordningen etter lov og forskrift endres selvfølgelig ikke som følge av salg eller utleie. Etter rådmannens vurdering vil et salg eller utleie med tilhørende privatisering av tjenestene medføre et større behov for bestiller- og kontraktsoppfølgingskompetanse. Denne vil imidlertid ikke variere ifht salg eller utleie isolert. For rådmannen er det viktig at innbyggere og næringsliv har tilgang til de tjenester som i dag tilbys ved Rokke Avfallsanlegg innenfor en akseptabel avstand. I så måte blir det en vurdering av om utleie vs salg sikrer dette på en bedre måte. Usikkerheten knytte til langsiktighet er slik rådmannen ser det knyttet til grunnleieavtaler som skal reforhandles om 16 år. Når det er rom for utvidelse av deponi innenfor de områder som i dag omfattes av leieavtalen, anser rådmannen at en videreføring av leiekontrakter kan være gode. Det samme gjelder også konsesjon for deponi. Side88

89 Ved et utleiealternativ vil alle utleiers re- og investeringer mest sannsynlig avskrives i et kortere tidsintervall. Dette vil medføre høyere kostander, som igjen vil kunne påvirke negativt på omsetning og derigjennom driftsforutsetninger og langsiktigheten. Videre tror rådmannen at en utleiemodell vil medføre komplikasjoner knytte til behov for investeringer i siste del av en leieperiode og ikke minst verdivurderinger på opparbeidet infrastruktur, dersom andre aktører igjen skal tre inn. Med bakgrunn i ovennevnte mener rådmannen at utleie av infrastruktur, leiekontrakter og konsesjon for deponi ikke er aktuelt. Vurdering av andre løsningsmulighet Som nevnt forholder rådmannen seg til den verbaldelen i budsjett 2014 som er gjengitt tidligere i saken, og som ber rådmannen forberede Rokke Avfallsplass for salg/utleie. Rådmannen inviterer til anbudskonkurranse med forbehold om fortsatt drift i egen regi, dersom en evaluering av tilbud skulle vise dette som hensiktsmessig. Dersom det skulle bli utfallet vil det allikevel kunne sees på mulig alternative løsninger; - Tjenestekjøp knyttet til drift av Rokke Avfallsanlegg - Etablering av aksjeselskap med kommunen som majoritetseier. Rådmannen vil komme tilbake vurderinger i forhold til dette, dersom utfallet av konkurransen skulle gjøre det aktuelt. På nåværende tidspunkt vises imidlertid til sak i HPTML PS 2014/108 i møte , som ble utsatt. Konklusjon: Det gjennomføres konkurranse knyttet til salg/utleie av Rokke Avfallsplass med tilhørende tjenestekjøp for en avgrenset periode. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side89

90 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Ulf Ellingsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Organisering - Rokke avfallsanlegg Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Roar Vevelstad, Anne Beate Olaussen Sammendrag av saken: Rokke avfallsplass har siden 1968 benyttet for deponering av avfall. Avfallsanlegget var frem til 2010 drevet av private aktører for Halden kommune. Rokke avfallsplass har etter vært drevet av Halden kommune som enhet under teknisk drift. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak Rokke avfallsanlegg 2013/32: 1. Rådmannen innhenter ekstern bistand i det videre arbeidet med kartlegging av ulike interne og eksterne driftsformer med hovedvekt på miljø, investeringsgrad, økonomi og risiko. 2. Ekstern bistand finansieres med inntil kr ,- eks. mva og dekkes over formannskapets konto. 3. Saken fremlegges politisk behandling etter endt kartlegging og utredning innen juni Inntil utredningen er behandlet skal kostnader minimaliseres og avtaleinngåelser avventes. 4. Rådmannen legger fram for kommunestyret en vurdering rundt videre kritikkverdige forholdene som er avdekket. Side90