Åsane terminal. Rapport fra arbeidsseminar og plangrunnlag for oppgradering og tilpassing til universell utforming

Transkript

1 Åsane terminal Rapport fra arbeidsseminar og plangrunnlag for oppgradering og tilpassing til universell utforming Januar

2 2

3 Forord Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen og fylkesdelplanen Deltaking for alle - universellutforming setter krav om universell utforming av kollektivtransport og bussterminaler. Hordaland fylkeskommune har fått tilsagn på BRA-midler til oppgradering av bussterminalene i Åsane, Loddefjord og Knarvik til universell utforming. For terminalen i Åsane ble det samtidig bestemt å utvikle plangrunnlaget til en generell oppgradering. Blant annet er det behov for bedre venterom, flytting av sykkelparkering og gangforbindelser, bedre plass til park and ride og flere bussoppstillingsplasser. Prosjektet har som målsetting å presentere et plangrunnlag som skal ligge til grunn for arbeidet med oppgradering av Åsane terminal. Det ble invitert til et arbeidsseminar med brukerrepresentanter, fagpersoner, planleggere og prosjektledelse for å belyse og diskutere de viktigste temaene innen universell utforming i dette konkrete prosjektet. Prosjektet er i regi av Bergensprogrammet. Bergensprogrammet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune og omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Prosjektgruppen som har arbeidet fram forslaget til rapport har bestått av: Marianne Skulstad, Statens vegvesen, Hild Kristin Morvik, Bergen kommune/hordaland fylkeskommune, Arild Rognes, Bergen kommune, Bjørn Inge Midtgård, Hordaland fylkeskommune John Martin Jacobsen, Hordaland fylkeskommune (leder) Rambøll Norge As har vært engasjert som rådgivere i prosjektet. Oppdragsleder: Lars O. Ødegaard. Medarbeidere: Karin van Wijngaarden, Tonje Nordås og Per Olaf Berge. Bilder det ikke er oppgitt fotograf ved, er tatt av Lars O. Ødegaard i Rambøll. Bergen/Oslo januar

4 4

5 Innhold Sammendrag Innledning Universell utforming Arbeidsseminar Deltakerliste Om gruppebesvarelser, leseveiledning, faglige vurderinger og anbefalte løsninger Effektivitet for kollektivtrafikken Tilgjengelig for alle Tilstandskontroll Anbefalinger Videre arbeid Vedlegg 1: Gruppenes besvarelser felles strek Vedlegg 2: Trafikksikkerhetsvurderinger Vedlegg 3. Eksempel på kravspesifikasjon for kioskdrift Vedlegg 4: Skisser med forslag til løsninger

6 Sammendrag Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen ønsker å oppgradere Åsane terminal. Oppgraderingen skal ha følgende fokusområder: Best mulig tilpassing til universell utforming Effektivitet i avvikling av kollektivtrafikken For å sikre medvirkning og innspill fra alle brukergrupper, operatører og planmyndigheter, ble det arrangert et bredt anlagt arbeidsseminar. Gjennom innledninger fra fagpersoner, befaring av terminalområdet og påfølgende gruppearbeid, fremkom det mange innspill til hvordan terminalen kunne og burde forbedres og tilpasses universell utforming. Resultatene fra arbeidsseminaret ble oppsummert som skisser og tekst. Denne rapporten inneholder oppsummeringene, en vurdering av de foreslåtte tiltakene og anbefalinger om hva man bør prioritere av endringer. Statens vegvesen har under utarbeidelse håndbok 278, Veileder for universell utforming. Håndboka ventes ferdig våren Endelig utforming av helhet og detaljer på Åsane terminal vil være i tråd med anbefalinger i Håndboka. Plangrunnlaget gir følgende anbefalinger: Vegetasjon Fjerne og/eller dempe vegetasjon på begge sider av undergang. (Adkomst fra nord, Åsane senter). Belysning Gjennomgå belysning av gangvegene som ledd i demping av vegetasjonen. Gangveger Etablere mindre bratte gangveier til terminalen fra nord, så den tilfredsstiller kravet til universell utforming. Dette kan delvis gjøres ved å heve gulvet i undergangen noe (20 cm +/-), delvis ved å forlenge deler av gangvegen så stigningen blir mindre bratt. Rette ut og tydeliggjøre gangveg fra sør. P&R, kort sikt Etablere 3-4 sykkelparkeringer med tak i terminalens randsone % bør være av sikker type. Reservere P-plasser for handikappede. 6

7 Fotgjengerkryssinger Ved fotgjengerkryssingene (som beholdes som i dag) lages det forskriftsmessig nedsenk, alternativt vurderes det om gangfeltene skal heves til nivå med terminalgulvet. Inne på hovedplattformen, gulv lys kontraster ryddighet Gulvbelegget på plattformen redesignes fullstendig. Det anbefales et lyst belegg, som børstet betong, med klare ledelinjer. Som en konsekvens av lyst gulv må takets bæresystem (søyler) gjøres noe mørkere enn i dag, for å skape tilstrekkelig kontraster. Taktil merking til alle vesentlige funksjoner lages som en del av gulvbelegget. Belysningen under terminaltaket gjennomgås som ledd i etablering av et lysere terminalgulv. Venterom kiosk Det etableres en kiosk/venterom i sørenden av plattformen i tilknytning til eksisterende sjåførrom. Det etableres organisert parkering av handlevogner (4 forskjellige typer) og inngås avtale med handlevogneierne om daglig tømming av parkeringen Eksisterende venterom byttes ut med et antall levegger med varierende sittemuligheter. Informasjon Informasjon om bussavganger (papiroppslag som viser alle avganger og skjermer som viser de nærmeste) inklusive taktile kart og lydinformasjon, etableres ved de to hovedadkomstene i sør og nord. Linjekart for linjene som trafikkerer Åsane terminal, linjekart for hele Bergen og for alle typer fjernbusser bør også finnes. Områdekart for Åsane sentrum bør finnes sammen med informasjonen om bussavganger. Hver holdeplass bør ha et plattformnummer, oversikt over busslinjer og rutetabeller for de linjene som har avgang. Disse må plasseres slik at de ikke hindrer passasjerstrømmer på langs av terminalen. Plassering på bæresøylene bør vurderes. 7

8 Sideplattformen Siderefugen bør få et letak, samt logisk taktil merking. Reguleringsparkering for bussene Det anbefales å lag tre nye reguleringsparkeringsplasser for busser mellom terminalen og påkjøringsrampen til motorveien. Mer effektiv kjørerute for bussene, kort sikt Vurdere muligheten for å etablere en direkte utkjøring fra terminalens sørende til E39 retning Bergen sentrum. To mulige løsninger bør vurderes: 1) Først flette busser og rampetrafikk. Deretter flette alle inn på motorvegen. 2) Busser gis egen utkjøring til påkjøringsfeltet, men med vikeplikt. Påkjøringsfeltet kan eventuelt forlenges noe for å sikre at bussen oppnår tilstrekkelig hastighet til å kunne flette inn i hovedstrømmen. Mer effektiv kjørerute for bussene, lang sikt Egen bussveg for begge retninger mellom Tertneskrysset og Åsane terminal. P&R, mellomlang sikt Utvide antall parkeringsplasser for bil (P&R) i sør. En betydelig utvidelse av antallet krever antakelig parkeringshus og bør vurderes på noe lengre sikt. 8

9 1. Innledning Oppgave og planområde Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen ønsker å oppgradere Åsane terminal. Oppgraderingen skal ha følgende fokusområder: Best mulig tilpassing til universell utforming Effektivitet i avvikling av kollektivtrafikken Arbeidet skal munne ut i: Et arbeidsseminar om universell utforming av Åsane terminal Et plangrunnlag for detaljprosjektering av endringer/ombygginger av Åsane terminal og gang- /sykkelveisystemet i det nærmeste området rundt. Åsane senter Planområdets avgrensning er vist på flyfotoet (fra Gule sider) til høyre. De tilgrensende områdene trenger også fornying og spesielt tilpasning til universell utforming. Terminalen Skyss har overtatt ansvaret for alle kollektivruter i Bergen og Hordaland fra 1. januar Det satses nå på en forenkling av rutestrukturen med færre og mer oversiktlige kollektivlinjer. Ryggraden utgjøres av 4 Stamlinjer, der Flaktveit Åsane Byparken Oasen Hesjaholtet er en av de 4. Åsane terminal er et viktig knutepunkt på denne linjen som navet i kollektivsystemet i Åsane. Herfra reiser passasjerer til/fra Bergen sentrum, på kryss og tvers i Åsane og til/fra handelsområdet Åsane senter. På hverdager er 9

10 det i overkant av 800 bussavganger med nærmere påstigende, og like mange avstigende passasjerer på terminalen. Den er lokalisert i utkanten av Åsane sentrum, tett inntil sydenden av senterområdet. De to delene som i dag utgjør senterområdet med gateløpet og parkeringen mellom dem, står sannsynligvis foran en fullstendig ombygging. Det har vært avholdt arkitektkonkurranse og det er valgt hovedløsninger. Illustrasjonen under er hentet fra vinnerutkastet. Enden av bussterminalen sees så vidt i venstre billedkant. Det er under utarbeidelse ny reguleringsplan for Åsane Sentrum. N Terminal 10

11 2. Universell utforming Nasjonalt lovverk Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (LOV ) ble vedtatt av Odelstinget 10. juni Med denne loven er krav til universell utforming av bygg, anlegg og uteområder styrket. " 10 Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i, eller i medhold av plan- og bygningsloven." Bergen kommunes poltikk for universell utforming Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen, vedtatt i Bergen bystyre 2006, sak vektlegger strategien for universell utforming av det fysiske miljøet som et sentralt virkemiddel for å motvirke diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Meldingen fokuserer på systematisk arbeid med planlegging og gjennomføring av tiltak som sikrer tilgjengelighet for alle. For å nå målet forutsettes det god og løpende dialog med brukerorganisasjoner og Kommunalt råd for funksjonshemmede. Kommuneplanens arealdel , vedtatt i Bergen bystyre 2007, sak Tematiske bestemmelser og retningslinjer, punkt 8 Universell utforming / Tilgjengelighet for alle: "Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for planlegging, søknad om tiltak og opparbeiding av bygg og anlegg inkludert atkomst og uteområder. Det skal dokumenters hvordan universell utforming ivaretas" I Kommuneplanens punkt 2.9 understrekes det at universell utforming ikke er en entydig standard som det er knyttet definerte offentlige krav til. Et godt resultat er avhengig av at planlegging og gjennomføring baseres på god kunnskap og gis et brukerperspektiv. Hordaland fylkeskommunes politikk på universell utforming: Fylkesdeplanen "Deltaking for alle - universell utforming " vedtatt av fylkestinget skal samordne innsatsen med arbeidet for universell utforming i Hordaland på tvers av sektorer og forvaltningsgrenser. For kollektivtransporten har Hordaland fylkeskommune satt som mål at all infrastruktur skal ha universell utforming. 11

12 Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Det har i 2008 utgitt brosjyren, Hvem trenger universell utforming. Alle Denne brosjyren henvender seg til alle som jobber i stat, kommune eller andre offentlige virksomheter. Den nye Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven trer i kraft fra 1. januar Deltasenteret sier: Flere hundre tusen mennesker i Norge har nedsatt funksjonsevne. Enkelte funksjonsnedsettelser er synlige, andre usynlige. For noen mennesker er det en vedvarende situasjon, for andre en fase i livet. De fleste av oss vil oppleve nedsatt funksjonsevne i deler av livet, for eksempel i forbindelse med sykdom, skade, graviditet eller alderdom. Løsninger som er utformet med tanke på mangfoldet i befolkningen og etter prinsippene om universell utforming, vil være funksjonelle og ha kvaliteter som alle vil ha glede og nytte av. Konkrete løsninger som er nødvendige for noen, er gode for alle. Strategien universell utforming er god Samfunnsøkonomi i og med at den reduserer behovet for særløsninger eller spesielle tilpasninger. Noen av de viktige problemstillinger som angår bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø er samlet i faktaboksen på neste side: Om fysiske hindringer Fysiske hindringer kan gjøre det vanskelig å ta seg frem dersom du har nedsatt funksjon i ben og/eller armer eller kronisk sykdom. Bratte stigninger, trapper, tunge dører, terskler og smale passasjer kan være vanskelig å forsere. Om synshemmede Synshemmede har ofte problemer med å orientere seg i omgivelsene. Derfor er det viktig at de er enkelt og konsekvent utformet. Fysiske hindringer og uryddig møblering både ute og inne kan skape problemer. God skilting, belysning og bevisst farge- og kontrastbruk gjør det lettere for alle å finne frem. Noen svaksynte kan lese stor skrift, mens blinde er avhengige av informasjon i et annet format. Om hørselshemmede Elektronisk informasjon gjør at mottakeren selv kan velge størrelse på skriften, punktskrift eller lyd. Nedsatt hørsel kan gjøre det vanskelig å kommunisere, oppfatte muntlig informasjon og å delta på møter. For mange kan visuell informasjon til en viss grad erstatte muntlig informasjon. Høytaleranlegg, tydelig 12

13 tale, gode akustiske forhold, godt lys og lite bakgrunnsstøy er en fordel for alle. Høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler som teleslynge, FM- eller IR-anlegg kan hjelpe mange. Sterkt hørselshemmede og døve kan trenge tegnspråktolk eller skrivetolk. Om personer med lese- og skrivevansker Mange i befolkningen har lese- og skrivevansker. Enkle tiltak kan gjøre det lettere å forstå innholdet i rapporter, sakspapirer, brosjyrer og annet skriftlig materiell. Utforming må ivareta god lesbarhet og språket bør være tydelig og enkelt. Personer med lese- og skrivevansker har ofte nytte av å få elektronisk informasjon eller lydinformasjon. Om bevissthet i planleggingen Det gjelder å bli bevisst på hva som kan skape problemer og hindre deltakelse og tilgjengelighet på ulike områder. Mange hindringer lar seg lett fjerne og enkle tiltak kan ha stor effekt. For å få vite enda mer om universell utforming, se nettstedet og Deltasenterets nettsider Universell utforming på Åsane terminal betyr: Tilgjengelighet til terminalen i form av gode, oversiktlige gang- /sykkelveier med stigninger tilpasset rullestol- og barnevognbrukere. Dette inkluderer også naturlige eller konstruerte ledelinjer for personer med nedsatt syn. Selve terminalen skal fremstå åpen, ryddig, med enkle og oversiktlige ganglinjer, med gode kontraster og som et trygt sted å være. Samtidig bør det være godt ly for vind og regn, gjerne i form av et oppvarmet venteområde. Det skal finnes informasjon om bussenes avgangstider og plattformer, også tilpasset personer med nedsatt hørsels- eller synsevne. 13

14 3. Arbeidsseminar Seminaret ble arrangert i Åsane kirke Før seminaret Seminaret var et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. I forkant av planleggingen av oppgradering av bussterminaler i Bergensområdet, ble berørte parter og interessegrupper invitert til å delta på et arbeidsseminar. Formålet med seminaret var todelt. Det sikret medvirkning i planprosessen fra alle relevante parter og fikk frem et mangfold av ideer til gode løsninger. I tillegg fikk man belyst de punktene der forskjellige parter prioriterer forskjellige løsninger av hengig av eget ståsted. Selve seminaret Deltakerne ble delt inn i fem tverrfaglig sammensatte grupper. Gjennom en felles innledningsbolk fikk alle deltakerne informasjon om universell utforming, planstatus samt informasjon om tidsplanen for opprustningen. Tre grupper fikk oppgaven På terminalen og to grupper fikk oppgaven Til/fra terminalen. Oppgaven På terminalen gikk ut på å vurdere selve terminalområdet, og oppgaven Til/fra terminalen gikk ut på å vurdere alle adkomstveiene til terminalen. Gruppene foretok så en befaring av området før de returnerte og konkretiserte sine forslag til endringer og forbedringer. Gruppene la frem sine forslag i form av tekst og skisser. I etterkant er gruppenes besvarelser skissert, underlagt en felles strek av oppdragets landskapsarkitekt, slik at fremstilling av gruppenes tanker og ideer er gjort uavhengig av gruppenes mulighet og evne til å tegne eller skissere. (Vedlegg 1) Fokus Gruppene fikk i oppgave å komme med endrings- og forbedringsforslag i lys av 7 konkrete tema (Illustrasjonene er hentet fra Den ideala bytespunkten K2020 Framtidens kollektivtrafik i Göteborgsområdet): Effektiv for kollektivtrafikken De løsningene som foreslås bør ikke gjøre avvikling av busstrafikken vanskeligere, helst enklere og med fokus på trafikksikkerhet. Positiv opplevelse Terminalen og enkeltelementene som foreslås skal medvirke til å gi de reisende en positiv opplevelse av reisen eller oppholdet. Det gjelder for eksempel 14

15 beskyttelse mot dårlig vær, trygghetsfølelse, kanskje mulighet for kioskhandel osv. Tilgjengelig for alle Fysisk tilgjengelig for alle betyr at gangveiene til terminalen ikke skal være for bratte, fortauskanter skal være nedsenket ved fotgjengerkryssinger, gulvet i terminalen skal være jevnt, men likevel sklisikkert, det skal finnes ledelinjer, det skal være mulig å sitte ned og hvile osv. Tydelig informasjon Tydelig informasjon innebærer at alle typer passasjerer skal ha mulighet for å finne ut når bussen går, helst også om den er i rute. Det betyr normalt informasjon både via tekst og lyd. Tekst må være utformet og plassert slik at det er enkelt å lese for passasjerer med nedsatt synsevne. Fra plattform til buss Plattformhøyden skal vær tilpasset slik at på- og avstigning kan skje med minst mulig høydeforskjell med lavgulvsbusser. Samtidig kan kantsteinene ikke være for høye fordi det skader bussene. Vegvesenets Håndbok 232 anbefaler 18cm vishøyde på kantsteinene. Trygt og sikkert for gående og syklende Løsningene må fokusere spesielt på sikkerhet, både trafikksikkerhet og trygghetsfølelse ved opphold på terminalen og når man går til og fra. Åpne, oversiktlige og lyse områder er noen mulige virkemidler. Innfartsparkering for sykler Åsane søker å legge til rette for betydelig økning i bruk av sykkel. Det relativt lite (i Bergenssammenheng) kuperte landskapet ligger til rette for det. Da må bussterminalen ha rikelig med sykkelparkering under tak. Alle temaene ble vurdert i forhold til SYN, HØRSEL, BEVEGELSE OG MILJØ. 15

16 4. Deltakerliste Arne Matthiessen, Arnold Tveit Anne Britt Haukås, Arne Nilssen, Dagmar Reutz Hillestad Egil Andersen Frode Sælen Harald Norheim Helle B. Urheim Helge Berset Hild-Kristin Morvik Jan Sivertsen Jens Olav Johannessen John Martin Jacobsen Johan Kahrs Karin van Wijngaarden Kjell Arne Strand Kjell Søvik Kåre Enæs Lars Ole Ødegaard Leif Jørgen Ullvatne Leiv Ingmar Kaale Marianne Skulstad Nils Egil Grude Silje Ulriksen Svein N. Kristiansen Sølvi Skorve Tollak Hjelmervik Tone S Skuggevik Tonje Nordås Tore Bergundhagen Tore Eugen Hansen Trygve Skagestad Åge Vallestad Bergen kommune YTF Hordaland og Sogn og Fjordane. Tide Buss AS Bergen Kommune Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Hordaland Deltasenteret Tide Buss AS Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Hordaland Bergen kommune Rambøll Norge AS Bergen kommune / Hordaland fylkeskommune Vestnorsk Transportarbeiderforening Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Hordaland Hordaland fylkeskom. Åsane Senter Rambøll Norge AS Vestnorsk Transportarbeiderforening Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Hordaland Tide Buss AS Rambøll Norge AS YTF Hordaland og Sogn og Fjordane Statens vegvesen Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Kommunalt råd for funksjonshemmede i Bergen. Bergen kommune Kommunalt råd for funksjonshemmede i Bergen. Rambøll Norge AS Rambøll Norge AS Statens vegvesen Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Hordaland Bergen kommune Bergen kommune 16

17 5. Om gruppebesvarelser, leseveiledning, faglige vurderinger og anbefalte løsninger Kapittel 6 (s 17) er en oppsummering av gruppenes observasjoner og forslag. Besvarelsene er oppsummert under to hovedtema, Effektiv for kollektivtrafikken og Tilgjengelig for alle. Disse to overskriftene dekker i realiteten alle de 7 temaene gruppene skulle arbeide med. NB! gruppene kan ha forskjellige og til dels sprikende oppfatninger om samme emne. Det er helt naturlig i lys av at gruppenes fokus varierer med deltagernes fokus. Sprikende oppfatninger er inkludert i oppsummeringen. I det videre arbeidet med plangrunnlag for opprusting av terminalområdet, blir summen av observasjonene og gruppenes forslag til endringer lagt til grunn. I venstre kolonne på de neste sidene er gruppenes besvarelser oppsummert i tekst. I høyre kolonne på de neste sidene er det gjennomført en vurdering av gruppenes innspill i form av hvilke tiltak som anses faglig forsvarlig. Tiltakene er diskutert i prosjektets arbeidsgruppe. Denne teksten er et sammendrag av innspillene slik de fremkom. Den er ikke behandlet eller kommentert på noen måte, kun ryddet i slik at samme innspill fra flere grupper ikke gjentas mange ganger. Der det er nyanseforskjeller mellom gruppene er kommentarer som omhandler samme tema medtatt flere ganger. Deretter er det for hvert punkt beskrevet og illustrert en anbefaling av hvilke tiltak som bør gjennomføres under de forskjellige deltemaene. Det er på basis av vurderinger og anbefalinger utarbeidet et plangrunnlag som viser forslag til endringer og oppgraderinger på selve refugen og for områdene umiddelbart rundt terminalen. Bildene som vises er eksempler på løsninger fra andre steder og som sådan til inspirasjon for løsninger på Åsane terminal. Statens vegvesen har under utarbeidelse håndbok 278, Veileder for universell utforming. Håndboka ventes ferdig våren Endelig utforming av helhet og detaljer på Åsane terminal vil være i tråd med anbefalinger i Håndboka. 17

18 6. Effektivitet for kollektivtrafikken Ny utkjøring Omlegging av kjøremønster for bussene er ønskelig, slik at de ikke behøver å kjøre flere runder rundt terminalen ved av- og påstigning av passasjerer. Endre kjøremønsteret; ny avkjørsel i retning Bergen og bruke eksisterende vei langs Daleelva til Tertnes. Det anbefales å igangsette et arbeid med å etablere en avkjøring direkte ut fra terminalens søndre del. Utkjøringen kan enten føres direkte ut på E39 eller som egen bussveg (mulig fremtidig bybanetrasé) sørover til Tertneskrysset. Direkte utkjøring vil fjerne mange bussbevegelser inne på terminalen og korte inn kjøreruta mot Bergen sentrum. To mulige løsninger bør vurderes: 1) Først flette busser og rampetrafikk. Deretter flette alle inn på motorvegen. 2) Busser gis egen utkjøring til påkjøringsfeltet, men med vikeplikt. Påkjøringsfeltet kan eventuelt forlenges noe for aå sikre at bussen oppnår tilstrekkelig hastighet til å kunne flette inn i hovedstrømmen. På lang sikt bør man tilstrebe innkjøring fra sør for busser fra Bergen sentrum. Det vil ytterligere forkorte bussenes kjøreruter. Operatørene trenger flere plasser til regulering av bussene, dvs den ventetiden sjåføren må ha for personlig behov og/eller for å sikre at bussen kan starte i rute selv om den er noe forsinket til terminalen. Det foreslås å utvide området for reguleringsparkering mellom terminalen og motorveien. 18

19 Belysning Belysningen av vegbanen rundt terminalen må gjennomgås og allmenn belysning til hver refuge på terminalen må oppgraderes. Belysning på refugen(e) anbefales gjennomgått i detaljprosjekteringen. Den må avstemmes mot et lysere gulv. På utsiden av terminalen kan lysforholdene bli noe bedre hvis vegetasjonen dempes. Det anbefales likevel en mer detaljert gjennomgang. P&R Økt bilparkeringsbehov; P-hus i flere etasjer. Frigjøre areal til grønt. Dagens P&R (parker og reis) arealer er helt fulle, til dels overfylte. Det viser klart behov for flere p-plasser. Bygging av parkeringshus sikrer nærhet til terminalen. Sykkelparkering Sykkelparkering må fjernes fra de naturlige ganglinjene, og man må prøve å forhindre sykkelparkering med sykler låst til stolper. Det bør være kort avstand fra sykkelparkeringen til terminalen. Sykkelparkeringen må formaliseres legges under tak og eventuelt med noe i tillegg, som vask og reparasjon. Noen av parkeringsplassene (P&R) bør omgjøres til sykkelparkering med tak. Det bør være sykkelparkering ved hver innfartsåre til terminalen og utenfor Åsane senter. Sykkelparkeringen anbefales trukket vekk fra den sentrale refugen til steder som ligger tett inntil der sykkeltraséene ankommer terminalen. Sykkelparkering anbefales etablert med tak. Sykkelparkeringen bør etableres i minst tre til fire ankomstsoner % bør være av sikker type. 19

20 SYN Informasjon, skrift og lyd Generell god informasjon av ulike varianter er viktig. I gruppene er det foreslått ulike former for informasjon. Lav plassering og tydelige skilt med kontraster er viktig. Anbefaling SYN Bussavganger og helst også ankomster, bør fremkomme tydelig både ved faste oppslag og skjembasert informasjon. Skjermbasert informasjon (bildet under, Strømsø i Drammen) gir muligheten for å gi informasjonen i sanntid. Sentral infosøyle ved ankomst(er) på sentraløy, med taleinformasjon, og tydelig skilting. Skriftlig informasjon og skilting som er oversiktlig og beskrivende. Høytalere Høytaleranlegg av god kvalitet og liten/ingen forstyrrende element. Høyttaleranlegget må oppgraderes slik at informasjon blir entydig og lett å høre og oppfatte. Man bør forhindre gjengklang og for mye lyd informasjon på en gang. Er det mulig å dempe trafikkstøyen? Det bør være lydbasert informasjon tilgjengelig på to nivå. Ett generelt som leder til de forskjellige plattformene. For eksempel kan man legge til rette for høyttalere ved hver plattform som sier navnet på plattformen. Eventuelt kan funksjonen aktiveres på forespørsel. Ved hvert taktilt kart bør det være lagt til rette for få opplyst de nærmeste bussavgangene via lyd. Dette er en funksjon som kan kobles til et sanntidssystem. Ruter As i Oslo/Akershus har under utprøving lyddusj på Rikshospitalet holdeplass. Bildet viser en lyddusj på Oslo lufthavn Gardermoen. 20

21 Ledelinjer Man er opptatt av at det lages en sammenhengende bruk av ledelinjer, dvs at det må gjennomføres grunnleggende opprydding i eksisterende belegg. Dette vil gjøre området mer effektivt. Eksisterende mønster i terminalgulvet på Åsane terminal har kun en estetisk begrunnelse. Gulvet bør bygges helt om med fokus på orienterbarhet, kontraster og ledelinjer. Bildet forrige side viser et eksempel fra knutepunkt Kongsberg. Terminalgulv Terminalgulvet må være jevnt og uten hindringer og feller som hindrer effektiv bevegelse til og fra bussene. Generell anbefaling er at dekket må være jevnt, sklisikkert og fritt for uventede overraskelser. Asfalt eller børstet betong tilfredsstiller behovene til alle grupper, også funksjonshemmede. Bildet viser børstet betong med kontrast-merking på Strømsø i Drammen. Heller kan være ok hvis de legges på en måte som gjør at de ligger i ro. Grusdekke kan være tilfredsstillende hvis det er fast og tørt. Brostein over større flater er vanskelig å bevege seg på, både for rullestolbrukere og personer med gangvansker og /eller rullator. Det bør i tilfelle brukes stein med jevn overflate der det er mest 21

22 naturlig å gå. Rister på bakken må ha en maksimal maskeåpning 20x10 mm for å unngå at krykker, stokker og skoheler setter seg fast. For å unngå fallulykker pga. glatt føre om vinteren, bør vann fra taknedløp og annet overflatevann ledes vekk fra gangarealene. Vannrenner bør utformes slik at forhjulene på en rullestol ikke setter seg fast. HØRSEL God informasjon i ulik format er viktig for alle også for hørselshemmede. Anbefaling HØRSEL Generell anbefaling er god visuell informasjon og god skilting. Synet brukes som kompensasjon for den manglende høreevnen og belysning blir derfor en viktig faktor for romforståelse, og når man skal kommunisere bl.a. ved hjelp av munnavlesning. Venterom og plassering av levegger bør utformes slik at lydforholdene blir tilfredsstillende for alle. Romutforming og akustisk demping er virkemiddel for å oppnå lav bakgrunnstøy og kort etterklangstid. Tekniske installasjoner må være utformet eller avskjermet slik at de ikke gir sjenerende støy. Hvis det legges til rette for god papirbasert informasjon og skjermer eller diodebasert informasjon for synshemmede, vil det fullgodt dekke behovet også for hørselshemmede. 22

23 BEVEGELSE Fotgjengerkryssinger Gruppene var delte både i synet på hvor mange fotgjengerkryssinger terminalen bør ha, og om de bør gå litt på skrå mot eller mest mulig rett mot terminalens sentrale refuge. Videre ble det også foreslått gangtunnel. Bredde og god høyde på alle passasjer og nedsenking av alle fortauskantene ved overgangene må gjennomgås. Siktforholdet og svingbevegelsene: Blindsone for bussjåførene i forhold til gående ved sving over hovedgangfelt i nord, ønskelig å flytte gangfelt mot øst slik at svingende buss ikke blokkerer for utkjørende buss mot nord. Gangfelt inn til terminalen må ikke ligge i kurve Anbefaling BEVEGELSE Generelt anbefales det at fotgjengerkryssinger formaliseres i de naturlige gangvegene til/fra terminaler. For blinde og svaksynte er det ønskelig at kryssing skjer 90 o på fortauskantene, slik at man enkelt finner vegen rett over kjørearealet. Det er noe enklere å nedsenke nivået på refuger til kjørebanens nivå når kryssingspunktet ikke er på skrå. Terminalen er ikke registrert som spesielt ulykkesbelastet. Tilknytning til det øvrige vegnettet er bygget slik at det utelukkende er busstrafikk inne på terminalen. For passasjerene er det normalt enklest å komme seg til og fra terminalen på bakkeplan langs korteste gangrute, og i mest mulig rette linjer. Dagens fotgjengerkryssinger fanger opp de tre desidert største gangstrømmene, inklusive den mellom sør og nord som kun bruker terminalen som transitområde. Fotgjengerfeltene ligger 90 o på fortauskant. Det anbefales å beholde dagens fotgjengerkryssinger. 23

24 7. Tilgjengelig for alle Tunnel Muligheten er til stede for å etablere kryssing i tunnel direkte inn til kjelleretg. på Åsane senter, der en får tilgang til ulik service som toalett, drikke/kiosk, osv. Kjellernivå på senteret ligger kun 0,5-1,0 meter under nivå til eksisterende tunnel. Krever utvidelse av tunnelstrekning, men kan vurderes ift andre alternativ med kiosk på terminalen. Det anbefales ikke å satse på tunnel til refugen. En hver utvidelse av tunnelarealet kan føre til større utrygghetsfølelse hos de reisende. Det vurderes også at ramper opp fra en tunnel vil beslaglegge så store arealer inne på selve refugen at det vil være vanskelig å innplassere andre ønskede funksjoner som kiosk, handlevogndepot og levegger med benker. Foran Åsane senter Rydde opp i situasjonen ved inngang til Åsane senter; sykkelparkering, vogner, benker, grønt, biler osv. Taxi flyttes. Flytte vognskuret for å få sikt. Flytte lasterampen i forbindelse med ombyggingen av Åsane senter. Et område på de myke trafikanters premisser. Situasjonen rundt inngangspartiet til senteret (bildet) fremstår tidvis kaotisk og er utformet med tanke på drosjer og varebiler; ikke fotgjengere. Åsane senter vei Åsane senter vei omgjøres til gangvei og man endrer kjøremønsteret. Dekke; asfalt der det er biler og annet dekke med kontrast farge der det er myke trafikanter. Åsane senter vei ligger utenfor prosjektets ansvarsområde. Det anbefales at problemstillingen tas opp i forbindelse med den totale ombyggingen av hele sentrumsområdet. 24

25 SYN Visuell støy Det må gjøres tiltak for å redusere visuell støy for blinde og svaksynte (søyler, søppelkurver etc). Lyssettingen og informasjon av ulik art må bedres. En opprydding og tydeliggjøring vil være positivt for området. Anbefaling SYN Det bygde fysiske miljø må være tydelig og oversiktlig, slik at det blir lett å ta seg fram og bruke ute områder og bygninger selv om én eller flere sanser er redusert eller borte. Bildet under viser kontraster på Strømsø bussterminal i Drammen Belegg Det må ryddes opp i belegget og anlegges tydelige og helst naturlige ledelinjer. Falske ledelinjer må fjernes. Det kan nyttes flere element som kan lede; rekkverk (kontrast), lys (ikke blending). Taktil merking og/eller naturlige ledelinjer mangler i det store og hele helt fra parkeringsområdet mellom dagens to senter, fra Åsane storsenter og fra sørsiden (Rema 1000/Living). Belegget på refugene må gjøres ensartet, bare brutt av taktil merking som leder passasjerene trygt forbi alle typer hinder. Generelt anbefales det å bruke naturlig ledelinjer som fortauskanter, veikanter, husvegger, rekkverk osv. Der hvor det av ulike årsaker ikke er naturlige ledelinjer, bør det anlegges ledelinjer som gir orienteringsmuligheter. 25

26 De bør integreres i utformingen for eksempel ved hjelp av rader/mønster av brostein eller andre taktile belegg. Bildet på forrige side er fra Göteborg. Taktil merking kan være en kombinasjon av håndlist, blindeskrift eller annen merking som kan føles med hendene, med stokk eller med føttene. Lysnivå Det er generelt lavt lysnivå, særlig i gangkulvert. Det er viktig å skape kontraster i de ulike elementene. Vegetasjonen spiser masse lys rundt gangveiene. Bedre lyssetting vil være med på å skape kontraster. Færre avganger bør plasseres ut på ekstraperrong. Belysning langs gangveien og i undergangen bør forbedres. Generelt bør fargevalget og kunstig belysning planlegges samtidig for å framheve omgivelsenes hovedformer og interessepunkter. For å oppnå dette, bør lysheten og fargemetningen være forskjellige på flater og detaljer. Av hensyn til synshemmede bør alt med høyde cm over bakkenivå som sperrer, stikker ut i eller innsnevrer gangbanen, ha en farge med høy metning (kontrastfarge). (Malmø. Foto Bente Skjetne) På terminalen anbefales det bl.a. at stolpene får en kontrastfarge i forhold til terminalgulvet. Er gulvet mørkt må stolpene være lyse, og omvendt. Bildet er fra Gøteborg Gang- og sykkelveier Gangveisystem er smalt og ikke delt i to, slik at det lett oppstår konflikt mellom gående og syklende. Bemerkningen gjelder alle, For bevegelseshemmede og orienteringshemmede er blanding av gående og syklende et problem, og de føler seg usikre. Sykkeltrafikken bør, der det er mulig, plasseres i veibanen. Der det ikke er mulig bør det 26

27 men er spesielt utfordrende for synshemmede. anlegges fortau på sykkelveien, slik at man får et fysisk skille. Sykkelvei og fortau kan ha forskjellig belegg eller merking i dekket for å hindre blanding. Hovedgangtraseer Markere en hovedtrasé / en sammenhengende oversiktlig løype; der de gående får raskeste veg, og er enkel og oversiktlig. God orienterbarhet for flest mulig oppnås gjennom å vise tydelig hvor traseen går og markere overganger mellom de enkelte ledd i traseen ved: Sammenhengende ledelinjer, enhetlig og kontrastrik merking og utforming av detaljer på en enhetlig og forutsigbar måte. Informasjon Generelt tydelig informasjon i form av piktogrammer, muntlig over høyttaler, kart, interaktive skjermer, fargebruk, naturlige ledelinjer, blindeskrift. Flere skjermer, med større skrifttyper, og skjermene må være lavere enn i dag. Informasjonsskilt og skjermer må ha god kontrast og ikke gjenskinn. Områdekart og taktilt kart mangler helt. Områdekart bør plasseres på strekningene fra terminalen til målpunktene i alle retninger. Informasjonsskilting til viktige målpunkt kan forbedres. Informasjon om gangvei fra innfartsårene til terminal; eks. fra Åsane senter. Generelt anbefales det at skilt, symbol og tekst er utformet, plassert og belyst slik at de er lette å lese og lette å oppfatte. Det må brukes optimal kontrast mellom tekst og underlag og mellom underlag og bakgrunn, for eksempel ved bruk av kontrasterende farger. Blending må unngås og glass foran skilt kan vanskeliggjøre lesing. Skilt med blindeskrift eller relieff (bildet over, Asker, Foto, Janne Bye, Jbv), som kan leses ved berøring, bør plasseres med overkant maksimalt 1,2 m og skrås 30 grader ut fra loddlinjen. (Bildet til på neste side er fra Lillestrøm bussterminal). Tekst som er beregnet på mindre leseavstand enn 2 m, må plasseres i området 0,9 og 2,1 m over bakkenivå. 27

28 Ledelinjer Ledelinjer inn til sentraløy, til holdeplassene og til dør på buss. Ikke tilfeldig plassering av bussene slik at ledelinjer og taktil merking ikkje fungerer. Markere et felt i plattform der bussdøren skal være og et felt i kjørebanen der bussen skal stoppe. NORD og SYD tydelig plassert, med gode ledelinjer. Tydelig auditiv informasjon og god skilting er viktig. Plattformer må heves til en høyde på cm. Mulighet for kjapt bytte av buss. Lett avrundet eller markert plattformkant slik at barn ikke kan skade seg ved et evt. fall. Det bør være kart over området ved alle essensielle knutepunkt og veiskiller som markerer hvor i området man befinner seg. Generelt anbefales det å velge et avvikende belegg i farge og struktur, som er lett å se og kjenne med føttene, til områder som krever oppmerksomhet. Dersom strukturen i belegget fremstår som en sammenhengende linje fra et bestemt sted til en viktig funksjon, kan dette fungere som ledelinje. Plattformene har allerede en akseptabel høyde, varierende rundt 15 cm. Ved fornyelse av plattformgulv bør den heves til 18 cm. Bildet viser noen ledelinjer frs Strømsø bussterminal i Drammen. En helhetlig bruk av taktil markering og ledelinjer fra innfartsårene til terminalen. 28

29 HØRSEL Støydemping Støydempende tiltak må iverksettes. Grønnstruktur nærmere ventearealene er en fordel. Venterommet bør i størst mulig grad være støyavskjermet og innebygget, og konstruksjonen (tak) og materialet bør være absorberende. Begrense akustikken i gangtunnelen. Teleslynge Logisk og tydelig informasjon i form av skilt og fargebruk. Evt. teleslynge for høyttaleranlegget, og talesyntese ved infosøyle. Anbefaling HØRSEL. For at lyd skal tjene som hjelpemiddel til orientering, må lydklimaet være slik at meningsfylt lyd kan oppfattes tydelig. De nyttige lydene må ikke overdøves av støy. Lyder som frambringes selv med skritt og stokk, er viktig. Lydsignaler oppfattes fra meter ned til noen få meters avstand, bl.a. avhengig av bakgrunnsstøy fra trafikk og annet. Bildet viser lydabsorbenter som kan henges i tak. Lydabsorbenter er plater med myke overflater som demper støy. På steder med høytaleranlegg er teleslynger et hjelpemiddel til høreapparatbrukere. Lyd overføres da trådløst fra høytaleranlegget til høreapparatet, uten forstyrrelser fra bakgrunnsstøy. Vegetasjon Kan trær/ vegetasjon /busker brukes som støydempende element, samtidig som man rydder i vegetasjonen for å få til bedre siktlinjer, lys og luft? Oversiktlig gangveisystem uten for mye støy, og god skilting. Vegetasjon anbefales dempet for å skape mer rom, luft og betre sikt og oversiktlighet. Det bør likevel vurderes om man kan etablere tett, men lav vegetasjon, særlig mot motorveien for å dempe /filtrere bort bakgrunnsstøy. 29

30 BEVEGELSE Sittebenker Benkene på terminalområdet må justeres til riktig ergonomisk høyde. Det bør settes opp benker på veggen mellom terminalen og viktige målpunkter. Armstøtter må monteres på benkene, dette er spesielt viktig for eldre reisende. Anbefaling BEVEGELSE. Hvilebenker/sittemøbler og bord kan ha ulik utforming, men det er viktig å påse at bl.a. rullestolbrukere og folk med gangproblemer har et enkelt rettlinjet bevegelsesmønster og enkel adkomst til busser, informasjon og eventuelt kiosk. Det er en fordel om noen av sitteplassene har armlene minst på en side og for noen på begge sider av stol/benk slik at man kan hjelpe til med begge hender. Ståbenker Generelt bør kunstnerisk utforming kombineres med funksjonelle løsninger. Det bør også være ståbenker, som man kan lene seg mot Benker kan ha mange uttrykk. Bildet over er fra flytogets avgangsplattform på Gardermoen. Bildet til høyre er hentet fra bussterminalen på Strømsø i Drammen. Det anbefales å lage levegger med flere typer benker integrert. Bildet til høyre er fra bussterminalen i Sandvika i Bærum Parkering Terminalens P&R område mangler HC-plasser. HC parkeringen bør etableres nærmest terminalområdet Generelt anbefales det at alle offentlige parkeringsanlegg har 5-10% plasser for bevegelseshemmede. Parkeringsplassene bør være 3,8-4 m brede og ligge så nærme målpunktene som mulig, i dette tilfelle bussterminalen. 30

31 Gangveiene Gangvegsystemet fra Åsane senter siden har til dels for bratte stigninger og er til dels i smaleste laget slik at det oppstår konflikter mellom gående og syklende. Spesielt bakken fra undergang til Åsane senter må flates ut pga for stor stigning for manuell rullestol. Vedlikehold; gjenfylling av hull på gangveiene. Det bør foretas en kraftig opprydding på terminalen, og få til en soneinndeling av aktiviteter. Det ble foreslått å legge om gangveisystemet gjennom p- plassen i sørvest noe, så den går rett på terminalen, og bygge fortau ved den sørøstre innfartsåren. Det anbefales at gang- og sykkelveier har maksimal stigning ut fra lengden på stigningen. Rullestoler kan forsere en stigning på 8% (1:12,5) når den er kortere enn 6m, og en stigning på 5% (1:20) når den er opp til 10m. Selv om stigningen er liten, er det en fordel med hvilerepos, horrisontale områder der rullestolbrukere kan hvile. Det anbefales tverrfall på 2 % (1:50). En rullestol er vanskelig å holde i riktig retning dersom det er ensidig fall. For bratt stigning er ikke bare et problem for rullestolbrukere. Det blir også tyngre å gå, og det kan bli glatt om vinteren. Moderat stigning kan være med på å redusere antall ulykker på glatt føre. Det anbefales å se på om gulvet i undergangen (gangtunnelen under Åsane senter vei) kan heves i størrelsesorden 20 cm (+/-) for å få mindre stigning på gangveiene på begge sider. Dagens høyde er relativt god. Det bør samtidig vurderes å legge varme i bakken for å motvirke issvuller og glatt vei. Informasjonsplassering All informasjon må gis i riktig høyde over bakken, slik at flest mulig kan orientere seg på en god og trygg måte. For å forhindre omveger og unødvendig gange er Det internasjonale fremkomstsymbolet gir informasjon om adkomst som er tilgjengelig for rullestolbrukere. Symbolet kan bare brukes der adkomst er tilstrekkelig 31

32 informasjon viktig. Gjerne et symbol som indikerer tilgjengelighet for alle/ lett framkommelig. Tilgang til perrong med taxi, ellers kommer ingen kunder hit som har stor bagasje/ krykker/rullestol. dimensjonert, og tilgjengeligheten for øvrig tilfredsstiller forskriftene. Under skilt som henger fra tak eller stikker ut fra vegg, må det være tilstrekkelig høyde, minst 2,1 m. Vinterforhold Bedre kontroll med is og snø på gangveiene. Et tiltak kan være glasstak i tunnellender der det er overgang fra inne til ute. Stigningen på enkelte av gangveiene bør endres. Det bør etableres rekkverk og avlastningsplasser med benker langs gangveiene. Sammen med en heving av gulvet i undergangen under Åsane senter vei, anbefales det å vurdere varmekabler i bakkene fra begge sider og ned til kulverten. 32

33 MILJØ Generell oppjustering. Anbefaling MILJØ Skilt, tekst og veivisere bør være et supplement til den informasjonen som bygninger og omgivelser gir. Den primære oppgaven for skilt og symboler er å lette bruken og å gi nødvendig informasjon som gjør det lett å orientere seg. Røykeforbud Røykeforbud bør innføres på terminalområdet, for det er ubehagelig for allergikere. Røykeforbud bør vurderes innført. Jernbaneverket har innført røykeforbud på plattformene ute på Oslo S. Vegetasjon Vegetasjon bør generelt dempes eller være lav, og man bør fokusere på allergivennlige planter. Det må gjøres en opprydding i området generelt for å bedre sikt og framkommelighet. Ved inngangen til Åsane senter er det viktig å bedre sikten til Åsane sentervei dersom veien skal opprettholdes som bilvei. Oversiktlige løsninger er en forutsetning for at en lett skal kunne orientere seg. Uansett menneskelige forutsetninger vil det være fare for fall dersom Rydde, redusere og dempe vegetasjonssmengden 33

34 nivåforskjeller ikke er godt nok merket, og fare for sammenstøt ved bruk av glass som ikke er tydelig merket/skjermet i vegg/dører. Generelt anbefales det at man ikke plasserer planter som slipper ut allergifremkallende pollen der mennesker ferdes, oppholder seg eller nærmere enn 100m, evt. 200m, fra offentlig tilgjengelige bygninger og intensivt brukte uteområder. Det anbefales spesielt enten å vedlikeholde (holde nede) vegetasjonen eller gå over til lavtvoksende planter for å gi gangveisystemet en mer åpen karakter. Kfr de røde sirklene på bildet på forrige side. Vedlikehold Det er ønskelig med mer jevnlig vedlikehold av terminalområdet. Terminalen bør også ryddes minst 1 gang pr dag. Fjerne negative gatemøbler (askebeger og lignende) og tilføre positive gatemøbler (benker og lignende) sosial kontroll. De fleste krav til universell utforming er knyttet til bygging. Det er få formelle krav til vedlikehold. Vedlikehold har imidlertid avgjørende betydning for tilgjengelighet og brukbarhet. Generelt anbefales det at uteområdene dvs. blant annet gangveier, skilt, vegetasjon og rekkverk, blir godt vedlikeholdt. Dersom reparasjoner gjøres når det er behov for det og utføres på en slik måte at kvalitetene i området/anlegget opprettholdes, vil ute områdene beholde sine visuelle og funksjonelle kvaliteter. Det bør utarbeides en vedlikeholdsmanu al for området. I flere norske byer er vedlikeholdet reklamefinansiert. Erfaringene er jevnt over at reklamefinansiering gir høy kvalitet på vedlikeholdet. Bildet viser Nationaltheatret holdeplass i Oslo. 34

35 Snøfall er normalt om vinteren de fleste steder i Norge. Taktil merking kan fort forsvinne, selv med begrensede snømengder. (Sandvika terminal, Bærum). Eventuelle problem kan løses med tak over refugen eller varme i fortausarealene. Atraktivitet Terminalen bør ha en form for bemanning/ veiledere. Positivt om man kan få inn annen aktivitet, som kiosk m/ billettsalg, toalett og et lukket venterom i ly for vær og vind. Dette mht sosial trygghet (kundegruppene eldre/ barn/ kvinner)for å forebygge tagging/ kriminalitet og opprettholde godt arbeidsmiljø for sjåfører/kioskpersonale. Vurdere å etablere trådløs internettsone på terminalområdet. Det anbefales å etablere et venterom med noen sitte-/ ståbenkplasser i tilknytning til en kiosk med vanlige kioskvarer inklusive enkel varmmat. Kiosken bør ha relativt lang åpningstid og venterommet er åpent når kiosken er åpen. Formalisere ganglinjer Rydde opp i og formalisere parkering av handlevogner, informasjonskilt, levegger og benker. En forutsigbar standard innebærer at gangveger er fri for forstyrrende elementer. Slike hindre kan f.eks være en vannpost som på bildet fra Strømsø (neste side) bevisst er trukket vekk fra ganglinjen, reklameskilt, lavthengende skilt, søppelstativer, benker, handlevogner og annet utstyr som er naturlig å plassere i og langs gangarealer. Generelt anbefales det at flyttbare elementer og trær, benker, sykkelstativ osv. 35

36 plasseres i egne soner langs gangtraseer. I tillegg til at dette løser et problem for synshemmede, blir gatebildet mer ryddig. Bildet under fra Strømsø, med avisstativ over den taktile merkingen og salgsplakat nær fortauskant (ledelinje) er ikke gode eksempler. 36

37 8. Tilstandskontroll Generelt Bygget er oppført i 1997 og oppgradert i Størstedelen av bygget er en plattform overdekket med tak og med et uisolert venterom. I tillegg er der et mindre, isolert bygg som fungerer som hvile / pauserom for sjåfører. Der er ingen toaletter for ventende passasjerer. Grunn og Fundamenter Det er antatt at bygget er fundamentert på utskiftet og avrettet masse av sprengstein/pukk. Søyler hviler på ca 80 cm høye sokler i betong. Det er ikke tegn til setninger eller skader på fundamenter eller konstruksjoner. Bærende konstruksjoner Søyler og dragere i limtre konstruksjoner. Innvendige konstruksjoner rundt sitteplasser i stål. Limtre konstruksjonene er intakt uten skader, men med noe fuktskader på de deler som ligger utenfor takkonstruksjonen. De innvendige stålkonstruksjonene mangler vedlikehold og er skjemmet av rust og mangel på maling. Det er ikke tegn til skader eller sprekker i de bærende konstruksjonene Venterommet Flere vinduer i stålrammer rundt sitteplassene er knust og glasset fjernet. Det samme gjelder glass i to av de fire dørene som er montert i disse konstruksjonene. En av disse dørene er helt fjernet. Bortsett fra to knuste vinduer er disse generelt i god stand. Venterommet fremstår lite innbydende. Dekker og gulv Gulv i terminalområdet er asfalt, og er i rimelig god forfatning. Yttertak Korrugerte stålplater på bæresystem av limtrebjelker. Innvendige taknedløp Taket ser ut til å være i god stand. Taktekking Tekking med takpapp. Tekkingen ser ut til å være i god stand. Takvinduer/Luker Over terminalen er der skrå takflater i glass. Det er ingen synlige skader i disse takflatene. 37

38 Takrenner/beslag Innvendige taknedløp er tynnveggede aluminiumsrør. Stort sett alle taknedløpene er skadet eller fjernet. Belysning Taklamper nedhengt fra taket og festet i langsgående stålwire. Lampene er i god stand, ingen knuste lamper observert. Annet utstyr Der er montert overvåkingskameraer og informasjonstavler. Kameraer og tavler fungerer og er i god stand. Pause-/hvilerom for sjåfører Veggene er bygget opp i standard bindingsverk med utvendig malt trepanel. Vinduer og ytterdør i tre. Vinduer og vegger var i generelt god stand. Etasjeskiller mellom de to etasjene i trebjelkelag, vinyl på alle overflater. Vinyl ved inngangsparti noe slitt, ellers i god stand. Yttertak er skråtak med sperrer. Utvendige taknedløp. Taket ser ut til å være i god stand. Taktekking er gjort med takpapp. Tekkingen ser ut til å være i god stand. Takrenner/beslag er tynnveggede aluminiumsrør. Taknedløpene er bulket og skadet som ellers for terminalen forøvrig. WC, kjøkkenvask og belysning i standard utførelse. Ingen skader eller defekte deler observert. 38

39 9. Anbefalinger Vegetasjon Fjerne og/eller dempe vegetasjon på begge sider av undergang. (Adkomst fra nord, Åsane senter). Belysning Gjennomgå belysning av gangvegene som ledd i demping av vegetasjonen. Gangveger Etablere mindre bratte gangveier til terminalen fra nord, så den tilfredsstiller kravet til universell utforming. Dette kan delvis gjøres ved å heve gulvet i undergangen noe (20 cm +/-), delvis ved å forlenge deler av gangvegen så stigningen blir mindre bratt. Rette ut og tydeliggjøre gangveg fra sør. P&R, kort sikt Etablere 3-4 sykkelparkeringer med tak i terminalens randsone %av plassene bør være av sikker type. Reservere P-plasser for handikappede. Fotgjengerkryssinger Ved fotgjengerkryssingene (som beholdes som i dag) lages det forskriftsmessig nedsenk, alternativt vurderes det om gangfeltene skal heves til nivå med terminalgulvet. Inne på hovedplattformen, gulv lys kontraster ryddighet Gulvbelegget på plattformen redesignes fullstendig. Det anbefales et lyst belegg, som børstet betong, med klare ledelinjer. Som en konsekvens av lyst gulv må takets bæresystem (søyler) gjøres noe mørkere enn i dag, for å skape tilstrekkelig kontraster. Taktil merking til alle vesentlige funksjoner lages som en del av gulvbelegget. Belysningen under terminaltaket gjennomgås som ledd i etablering av et lysere terminalgulv. Venterom kiosk Det etableres en kiosk/venterom i sørenden av plattformen i tilknytning til eksisterende sjåførrom. 39

40 Det etableres organisert parkering av handlevogner (4 forskjellige typer) og inngås avtale med handlevogneierne om daglig tømming av parkeringen Eksisterende venterom byttes ut med et antall levegger med varierende sittemuligheter. Informasjon Informasjon om bussavganger (papiroppslag som viser alle avganger og skjermer som viser de nærmeste) inklusive taktile kart og lydinformasjon, etableres ved de to hovedadkomstene i sør og nord. Linjekart for linjene som trafikkerer Åsane terminal, linjekart for hele Bergen og for alle typer fjernbusser bør også finnes. Områdekart for Åsane sentrum bør finnes sammen med informasjonen om bussavganger. Hver holdeplass bør ha et plattformnummer, oversikt over busslinjer og rutetabeller for de linjene som har avgang. Disse må plasseres slik at de ikke hindrer passasjerstrømmer på langs av terminalen. Plassering på bæresøylene bør vurderes. Sideplattformen Siderefugen bør få et letak, samt logisk taktil merking. Reguleringsparkering for bussene Det anbefales å lag tre nye reguleringsparkeringsplasser for busser mellom terminalen og påkjøringsrampen til motorveien. Mer effektiv kjørerute for bussene, kort sikt Vurdere muligheten for å etablere en direkte utkjøring fra terminalens sørende til E39 retning Bergen sentrum. To mulige løsninger bør vurderes: 1) Først flette busser og rampetrafikk. Deretter flette alle inn på motorvegen. 2) Busser gis egen utkjøring til påkjøringsfeltet, men med vikeplikt. Påkjøringsfeltet kan eventuelt forlenges noe for å sikre at bussen oppnår tilstrekkelig hastighet til å kunne flette inn i hovedstrømmen. Mer effektiv kjørerute for bussene, lang sikt Egen bussveg for begge retninger mellom Terneskrysset og Åsane terminal. 40

41 P&R, mellomlang sikt Utvide antall parkeringsplasser for bil (P&R) i sør. En betydelig utvidelse av antallet krever antakelig parkeringshus og bør vurderes på noe lengre sikt. 10. Videre arbeid Kort sikt (2009) Med basis i plangrunnlaget bør det utarbeides detalj- og byggeplan med anbudspapirer for oppgradering av terminalen og de nærmeste områdene rundt. De fleste enkeltpunktene nevnt under kapittel oppsummering av anbefalinger, er relativt ukompliserte. Noen områder og punkter kan være spesielt utfordrende og dermed tidskritiske for gjennomføring i løpet av Det er: Konstruksjon av levegger som både er pene, ikke attraktive å tagge på og enkle å rengjøre og vedlikeholde. Kravspesifikasjon for drift av kiosk inklusive tidlig avtale med driver slik at innredningen kan tilpasses. Det bør utredes utkjøring for busser mot sør (Bergen sentrum) fra terminalen. Lang sikt Det bør etableres flere Parker & Reis plasser for biler. Tilgjengelige arealer i direkte tilknytning til terminalen kan medføre at man må bygge P-hus. Det bør utredes om det er mulig å kjøre inn til terminalen fra sør på en egen trase fra Tertneskrysset. Det vil spare betydelig kjøreveg og kjøretid for busser og passasjerer. 41

42 Vedlegg 1: Gruppenes besvarelser felles strek På de neste sidene finnes gruppenes besvarelser i form av skisser. 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 11. 47

48

49 Vedlegg 2: Trafikksikkerhetsvurderinger Vurderingen (Rambøll des. 2008) er gjort på bakgrunn av to foreløpige tegninger; en oversiktstegning i målestokk 1:1000 (Alle alternativ.pdf datert ) og en tegning av terminalbygningen og gangstrømmene i målestokk 1:200 (Plan kiosk pdf datert ). Åsane terminal er en bussterminal med stor andel park and ride - trafikk. Alle busser kommer inn i sør-østre del av terminalen og kjører ut i kryss med Hesthaugveien i nord. Trafikktall for området er hentet fra Statens vegvesens Vegkart (NVDB) og vist under. ÅDT på E39 er kjt/døgn, på Fv. 240 Hesthaugveien kjt/døgn og på rampen fra Hesthaugveien ned på E39 i sørgående retning kjt/døgn. Fartsgrensen på E39 og på rampen fra Hesthaugveien til E39 er 80 km/t. Fartsgrensen på Hesthaugveien og de andre samlevegene i området er 50 km/t. Fv. 240, Hesthaugveien ÅDT = Rampe ned til E39: ÅDT = E39 Åsaneveien: ÅDT = Trafikktall I perioden har det kun skjedd ulykker med lettere skade i området, noen i tilknytning til rundkjøringene og noen på rett vegstrekning. Det har også skjedd en ulykke der akselerasjonsfeltet inn på E39 i sørgående retning slutter (Kilde: Vegkart, Statens vegvesen). Mulige konflikter som er vurdert: 49

50 - buss fotgjenger - buss buss - buss bil ved foreslått direkte utkjøring til E39 - Varelevering - buss - Syklist fotgjenger ved fotgjengerundergang i nord - Bil fotgjenger på P-plass Buss- fotgjenger I hovedsak er det to trafikantgrupper på terminalen; busser og fotgjengere. De fleste fotgjengerne krysser på oppmerkede gangfelt, men kryssing utenom gangfeltene vil også skje. Ledegjerdet langs den vestligste plattformen bør beholdes. Noen fotgjengere vil helt sikkert også krysse foran parkerte busser og komme brått ut i kjørebanen. Mulighet for konflikt er alltid til stede, men både sannsynligheten for en ulykke og konsekvensen av en ulykke reduseres hvis fartsnivået er lavt. Det har blitt uttalt at bussene kan komme litt fort inn på terminalen fra innkjøringen i sør-øst. For å sikre at bussene har lav fart, bør innkjøringen gjøres så smal som mulig, og man kan vurdere å for eksempel legge inn en annen type belegg/dekke enn asfalt, tilsvarende som er foreslått på kryssingspunktene på P-plassen. Lav fart inn på terminalen blir enda viktigere nå som innkjøringsrampen til terminalen blir kortere enn den har vært før. Ledegjerdet for parkeringsplassen mot sør-øst ser ut til å slutte der bussene kommer inn, dette kan være et mulig konfliktpunkt. Ledegjerdet her kan om mulig forlenges. Dette må sees i sammenheng med en eventuell ny utkjøring fra terminalen. Det bør generelt sett være ledegjerde langs hele parkeringsplassen. God belysning av gangfeltene er viktig. Det samme gjelder siktforhold både sommer- og vinterstid. Det må ikke komme reklameskilt, infotavler, snøhauger eller liknende i sikttrekantene ved gangfeltene. Store kjøretøy har blindsoner foran og på høyre side. Figur til høyre gjelder vogntog. En buss-sjåfør har bedre sikt enn vist på figuren fordi han/hun sitter lavere og har større vindusflater enn for en lastebil. Det er likevel viktig at avstanden fra der bussene står parkert ved plattformen fram til gangfeltet er lang nok. Blindsone vogntog 50

51 Buss-buss Med foreslått direkte utkjøring til E39 øker sannsynligheten for en konflikt der busser som kommer inn på terminalen krysser kjøreretningen til busser som skal kjøre ut den nye utkjøringen eller videre rundt og ut i Hesthaugveien, se figur til høyre. Med utvidelse av terminalen mot øst (til reguleringsparkering), vil innkjøringsrampen bli kortere enn den er i dag. Igjen blir det viktigste å sørge for lav fart, klarhet i vikepliktsforholdene og gode siktforhold. Konfliktpunkt buss-buss Buss bil, forslag til ny direkte utkjøring fra terminalen til E39 Den foreslåtte løsningen anses som trafikksikkerhetsmessig mindre god. Den nye utkjøringen er foreslått tilkoplet akselerasjonsfeltet til rampen fra Hesthaugveien til E39 i sørgående retning. ÅDT på rampen er kjt/døgn og fartsgrense 80 km/t. Fokuset til bilister som kommer ned eksisterende rampe er rettet mot venstre og trafikken som kommer på E39. Å samtidig skulle forholde seg til trafikk fra høyre vil være både uvant og vanskelig. Konsekvensene ved et uhell vil være store. Hvis den direkte avkjørselen skal føres ned som vist, må flettingen skje i to faser. Eksisterende rampe må fysisk skilles fra E39 og den nye utkjøringen og rampen må flettes over en strekning på minimum 110 meter (Se Hb 017 tabell C29. NB: Lengden bør økes ved mye trafikk i det feltet kjøretøyet skal inn i). Deretter må dette feltet flettes inn på E39 over tilsvarende lang strekning. Det bør også legges inn en mellomstrekning mellom flettesonene for å gjøre vegsystemet logisk og lesbart. Tilsvarende løsning er benyttet i Sandvika i Bærum. Trafikk fra E16 og vestover mot E18 og Asker, fletter først sammen med lokaltrafikken fra Sandvika. Deretter flettes det ett felt inn på E18. 51

52 Varelevering buss I henhold til tegningene, vil kjøretøy som skal levere varer kjøre inn samme retning som bussene, levere varer i slusen/lommen og kjøre samme veg som bussene ut. Ingen rygging er nødvendig. Dette ser ut til å være en god løsning. Den som kjører varelevering må ha sikt bak og fra venstre når han/hun skal kjøre ut. Det bør derfor være minst mulig sikthindre her. Syklist fotgjenger ved fotgjengerundergang i nord Løsningene som er foreslått ser ut til å ivareta trafikksikkerheten på en god måte. Gangfeltet over utkjøringen må ha gode siktforhold og god belysning på samme måte som de andre gangfeltene. Bil fotgjenger på P-plass Kombinasjonen ryggende bil fotgjenger er uheldig. Avstanden fra P-plassene nærmest kryssingspunktene bør være så stor at bilene slipper å rygge ut i gangtraseen. På samme måte som for gangfeltene bør man sørge for god belysning der gangtraseen krysser P- plassen. Annerledes belegg/gatestein eller liknende som foreslått er bra. 52

53 Vedlegg 3. Eksempel på kravspesifikasjon for kioskdrift Under finnes en oversikt over momenter man bør tenke igjennom når det eventuelt lages et tilbudsgrunnlag for drift av kiosk på terminalen. Bakrunnsinformasjon: Antall bussavganger Antall påstigende passasjerer Antatt antall fotgjengere som passerer igjennom området uten å ta buss. Nærliggende boliger og virksomheter. Kiosken og tilknyttet areal skal ha universell utforming. Detaljering av oppgaven (NB dette er et eksempel) Oppgaven er å drive kiosk/kafé med garanterte åpningstider slik at arealene for venting er åpne i det alt vesentlige av bussenes driftstid. Kiosk/kafé/venterom er fra terminalens eier forutsatt å gi et tilbud innen vareslagene blader, aviser og reiselektyre, søtevarer, varm/kald drikke, enkel varm/kald mat. Følgende rammebetingelser ligger til grunn for driften (se også vedlagte tegninger): Utendørsarealene driftes og vedlikeholdes gjennom egen avtale basert på reklamefinansiering etter samme prinsipp som lehusene på xx torg. Det legges opp til et høyt kvalitetsnivå. Unntak, se pkt 10. Åpningstider: Alternativ 1, eiers primærønske: Minimum åpningstid mandag-fredag, lørdager og søn- og helligdager. Alternativ 2, ansees i utgangspunktet for å være i korteste laget: Mandag-fredag 10-23, lørdager og søn- og helligdager stengt. Tilbyder skal prise alternativ 1 og 2 og kan etter eget ønske foreslå å prise andre alternativ. Følgende føringer gjelder: Areal for sitte/stå/vente skal være åpent for bussreisende. I kioskens produksjonsdel er det satt av plass til kjøl/frys, brusskap, isdisk, salatbar, kaffemaskin, pølseseksjon, konveksjonsovn, lagerskap, oppvaskemaskin. Tegning av forslag til innredning kan leveres på forespørsel. I kioskens produksjonsdel er det ikke satt av plass til stekeplate(r) eller frityrgryter. Eventuell produksjon som krever slike innretninger er ikke ønsket og vil ikke bli akseptert. Avtrekksanlegget har ikke fettavskiller. 53

54 Innvendig veggareal kan brukes for display av blader, aviser, bøker etc etter avtale med eier. Veggene er delvis innervegger og delvis yttervegger med glass og glass m/eikeribber på utsiden. Merk at det vil ikke bli tillatt å dekke de rene glassveggene med blader, aviser, bøker, reklame eller lignende. Stativer for salg av aviser, blader, reiselitteratur etc skal utformes i samarbeid med eier og godkjennes av eier før bestilling. Tilbyder skal bekoste produksjonsdelens innredning. Unntak er varmtvannsbereder og vask i forbindelse med bøtte-/rengjøringsskap. Innredningen skal bestemmes i samarbeid med, og godkjennes av eier før bestilling. Tilbyder er ansvarlig for å søke, og få. godkjenning av planer for etablering av serveringssted. Godkjenningsinstans er Næringsmiddeltilsynet i regionen. Planene skal godkjennes.. før vesentlige bygningsmessige arbeider igangsettes. Kfr tidsplanen. Søknad skal sendes på eget skjema som fåes hos Næringsmiddeltilsynet og skal blant annet omfatte en beskrivelse av driftsform og vareutvalg, beskrivelse av materialvalg i produksjonsdel, hovedtegning av bygget mål 1:100 eller 1:200 (skaffes av eier) og detaljtegning i 1:50 som viser posisjonsangivelse av innredning og utstyr med mer. Detaljtegningen utarbeides av Tilbyder. Se også punkt 8. Innredning av ventearealene inngår som en del av byggeprosjektet og bekostes av eier. Tilbyder skal sørge for innvendig renhold av kiosk og venteromsareal på et høyt kvalitetsnivå. Tilbyder skal selv definere høyt kvalitetsnivå. Tilbyder skal også sørge for renhold og vedlikehold av møblement i venterom/kafédelen. Tilbyder skal sørge for at søppel på bakken på utsiden av kiosken blir fjernet/lagt i søppelkasser slik at området til enhver tid ser innbydende ut. Eier fører fram vann, avløp, elektrisitet og teletilknytning til faste punkt. Eier leverer varmluftsgardiner ved dørene. Tilbyder er ansvarlig for drift og vedlikehold av varmluftsgardinene. Eier er ansvarlig for montasje av infoskjermer inne i kafé/venteromsdelen. Tilbyder er ansvarlig for renhold av skjermene. Ventilasjonen besørges av et balansert ventilasjonsanlegg med intern kjøling dimensjonert for xx samtidige personer i lokalet. Ventilasjonsanlegget er sensorstyrt og direkte avhengig av luftkvaliteten i lokalet (CO 2 føler og temperaturføler). Eier har ansvar for teknisk drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegget. Tilbyder bærer alle energikostnadene for kiosken. (Lys, oppvarming, ventilasjon, produksjon.) Tilbyder er ansvarlig for vann- og avløpsavgifter samt renovasjon av eget avfall. Renovasjon bør koordineres med den som får i ansvar å drifte utomhusarealene. Det tillates ikke satt opp fortausreklame på utsiden av kiosk/venterom. Det må påregnes at xx kommune vil være svært restriktive med å tillate utvendig reklame på vegger og glassflater. All utvendig reklame skal omsøkes i henhold til xx kommunes skiltvedtekter. Generelt gjelder at Tilbyder uten ugrunnet opphold skal varsle eier hvis det oppdages skader eller hærverk som ikke er Tilbyders ansvar å rette opp. 54

55 Tilbyders personale skal ha tilstrekkelig kunnskap om bussenes avgangsplattformer slik at de på forespørsel kan informere kunder. Det må videre beregnes plass til rutehefter/ ruteinformasjon i produksjonsdelen. Det er videre ønskelig at Tilbyder selger periodekort og verdikort for lokal- og regionalruter i kommisjon. Egen avtale må inngås med xx fylkeskommune/aktuelle operatører. 55

56 Vedlegg 4: Skisser med forslag til løsninger 56

57 57