Loddefjord terminal. Plangrunnlag for oppgradering og tilpassing til universell utforming

Transkript

1 Loddefjord terminal Plangrunnlag for oppgradering og tilpassing til universell utforming 27. februar

2 2

3 Forord Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen og fylkesdelplanen Deltaking for alle universell utforming, setter krav om universell utforming av kollektivtransport og bussterminaler. Hordaland fylkeskommune har fått tilsagn på BRA-midler til oppgradering av bussterminalene i Åsane, Loddefjord og Knarvik til universell utforming. For terminalen i Loddefjord ble det samtidig bestemt å utvikle plangrunnlaget til en generell oppgradering. Blant annet er det behov for bedre ventearealer for de reisende, utvidelse av sykkelparkering og flere bussoppstillingsplasser. Målsetting er å presentere et plangrunnlag som skal ligge til grunn for arbeidet med oppgradering av Loddefjord terminal. Prosjektet er i regi av Bergensprogrammet. Bergensprogrammet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune og omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Prosjektgruppen som har arbeidet fram forslaget til rapport har bestått av: Marianne Skulstad, Statens vegvesen, Hild Kristin Morvik, Bergen kommune/hordaland fylkeskommune, Arild Rognes, Bergen kommune, Bjørn Inge Midtgård, Hordaland fylkeskommune John Martin Jacobsen, Hordaland fylkeskommune (leder) Rambøll Norge As har vært engasjert som rådgivere i prosjektet. Oppdragsleder: Lars O. Ødegaard. Medarbeidere: Karin van Wijngaarden, Tonje Nordås og Per Olaf Berge. Bilder det ikke er oppgitt fotograf ved, er tatt av Lars O. Ødegaard i Rambøll. Bergen/Oslo 27. februar 2009 (Endringer fra utgave 24. februar 2009 omfatter kun korrigering av trykkfeil) 3

4 Innhold 1. Innledning Beskrivelse av terminalen Ny rutestruktur i Bergen Teknisk tilstandsvurdering Forslag til løsninger Andre momenter

5 1. Innledning Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen ønsker å gjennomføre en oppgradering og tilpassing til universell utforming av Loddefjord terminal. Foreliggende rapport er et plangrunnlag for detaljprosjektering. Oppgraderingen er en del av Bergensprogrammet. I forkant av arbeidet med Loddefjord terminal er det gjennomført en prosess for å lage et plangrunnlag for tilsvarende oppgradering av Åsane terminal. I det arbeidet ble det arrangert et arbeidsseminar med deltakelse fra alle aktuelle interesseorganisasjoner og offentlige etater. Arbeidet er oppsummert i en rapport med forslag til løsninger (Åsane terminal. Rapport fra arbeidsseminar, og plangrunnlag for oppgradering og tilpassing til universell utforming, Bergensprogrammet, januar 2009). Rapporten fra Åsane terminal og resultater fra arbeidsseminaret, danner grunnlaget for anbefalte løsninger for Loddefjord terminal. 2. Beskrivelse av terminalen Terminalen ligger i sentrum av Loddefjord. Den består av en sentraløy med tak med bussholdeplasser på begge sider av øya. Det er planlagt en større endring av arealbruken i sentrumsområdet. Bussterminalens plassering er foreslått tilpasset ny bebyggelse. Tidsperspektivet for endringene er ikke låst, men det antas å ligge noen år frem i tid. Det er i tillegg behov for flere parkeringsplasser for regulerende busser enn det man har tilgang til i dag. Man ønsker på denne bakgrunn å begrense investeringene i terminalen, men likevel oppgradere den tilstrekkelig til at den fremstår mer tiltalende enn i dag, og med universell utforming. Terminalens trafikkområde fremstår relativt ryddig og oversiktlig (bildet til høyre). Kjørearealet har asfaltbelegg av akseptabel kvalitet om enn med noen tendenser til sporslitasje. Plattformgulvet har betongstein, av bra kvalitet. Plattformkantene er tydelig avgrenset, men høyden på kantsteinene er for lav i forhold til dagens krav til universell utforming. 5

6 Det er først og fremst venteromsområdet under takkonstruksjonen som fremstår som slitt og lite innbydende. (Bildet til høyre.) Utformingen gir en viss følelse av innelukkethet. Åpningene inn til venteområdene er såpass smale at de kan stenges av en person og på den måten være en kilde til utrygghet. Konstruksjonens tekniske kvalitet er oppsummert i kapittel 3 Tilstandskontroll. Fotgjengerfelt i byenden av plattformen (bildet under) har fin nedsenket kantstein, men ganglinjen mellom fotgjengerfeltene går rett på takets bæresøyler. Kontrastene mot søylene er relativt dårlige og ikke lette å se for synshemmede. 3. Ny rutestruktur i Bergen Skyss har overtatt ansvaret for alle kollektivruter i Bergen og Hordaland fra 1. januar Det satses nå på en forenkling av rutestrukturen med færre og mer oversiktlige kollektivlinjer. Ryggraden utgjøres av 4 Stamlinjer, der Vadmyra Loddefjord Byparken Lønborg er en av de 4. Loddefjord terminal er et viktig knutepunkt på denne linjen. Terminalen er en middels stor bussterminal i norsk målestokk. Følgende nøkkeltall gjelder for trafikken: Antall bussankomster og -avganger pr dag:

7 4. Teknisk tilstandsvurdering Det er gjennomført en tilstandsvurdering av bygningsmassen på terminalen. Terminalen har en takkonstruksjon som dekker hele det aktuelle området av refugen. Det er ingen oppvarmede venterom eller toalett. For mer detaljert dokumentasjon vises det til egen rapport med bilder. Grunn og fundamenter Det er antatt at bygget er fundamentert på utskiftet og avrettet masse av sprengstein/pukk. Søyler hviler på fundamenter nedfelt i gulv på grunn. Det er ikke tegn til setninger eller skader på fundamenter eller konstruksjoner. Bærende konstruksjoner Søyler og dragere i malte stålkonstruksjoner. Innvendige konstruksjoner rundt sitteplasser i stål. Stålkonstruksjonene er intakt uten skader, men mangler vedlikehold og skjemmes av rust og mangel på maling. Det er ikke tegn til skader i de bærende konstruksjonene, men disse skjemmes av rust og mangel på maling. Vegger og vinduer Flere vinduer i stålrammer rundt sitteplassene er knust og noen av glassene er fjernet. Bortsett fra knuste vinduer er disse generelt i god stand. Dekker og gulv Gulv i terminalområdet er av betongstein, og er i rimelig god stand Tak Yttertaket har korrugerte stålplater på bæresystem av stål. Innvendige taknedløp er beskyttet av beslag. Tekking er med takpapp. Over terminalen er det skrå takflater i glass. Taket ser ut til å være i god stand. Alle taknedløpene virker i god stand, men beslagene skjemmes av rust og mangel på maling. Tekkingen ser ut til å være i god stand. Det er ingen synlige skader i disse takflatene. Belysning Der er montert ett lampepunkt på hver side av de bærende stålrammene. Kuplene er intakte, ikke knust, og virker å være i god stand 7

8 5. Forslag til løsninger Utvidet reguleringsparkering for busser Behovet for mer reguleringsparkering for busser foreslås dekket ved å legge et parkeringsfelt parallelt med dagens parkeringsrekke, men med en liten refuge imellom. Løsningen disponerer dels grøntrabatten (se bildet under) og dels den nærmeste parkeringsrekken for biler. Drosjene må flyttes. Se for øvrig: Illustrasjonstegning, Området rundt terminalen. Terminalgulv og kantsteiner Terminalgulvet foreslås støpt i lys børstet betong med granitt kantstein mot bussen. Vishøyde på kantstein: 18 cm. Lys børstet betong gjør det enkelt å oppnå et godt belysningsnivå i døgnets mørke timer med begrenset bruk av lyskilder. Taktil merking langs terminalens yttersider og på tvers midt i terminalen, ved plass for billettmaskin. Se ellers tegninger av alternativ 1 og 2. Kjeftslukene bør beholdes. (Kjeftsluk; kantstein med integrert åpning for sluk. Se litt til venstre for midten på bildet over.) Tak og bæresystem Tak og bæresystem bør etterses, behandles mot rust og males. Hvis man velger lys betong i gulv, bør bæresystem males i en mørk farge for å skape kontraster til det lyse gulvet. Venteareal/levegger for de reisende Det foreslås å fjerne de skråstilte veggene med glass som i dag danner en form for venterom. Disse erstattes med levegger lokalisert rundt terminalens senterakse. Det er viktig at disse lages slik at det dannes veggpartier med hjørner som gjør det mulig å finne ly for vind uansett vindretning. Det er også viktig at åpninger er så brede at de ikke enkelt kan blokkeres av en person, slik at det dannes utrygge rom. Det er skissert 2 alternative utførelser, alternativ 1 med et begrenset antall litt åpne vegger og alternativ 2 med flere litt mer innelukkede rom. En løsning som kombinerer de to løsningene kan også fungere bra. Hvis veggpartiene bygges opp av like moduler, står man mer fritt i å lage forskjellige kombinasjoner og former på leveggene. Sykkelparkering Det anbefales å etablere sykkelparkering siden av gangveg/fotgjengerfelt i terminalens nordende. Det bør søkes å innpasse litt forskjellige typer sykkelparkering, både uten tak, under tak og låsbare bokser. De siste krever relativt stor plass. Taktil merking Det bør etableres taktil merking på begge sider av sentraløya, med hinderfrie forbindelser på tvers. Se tegninger med oransje stiplet markering. Fotgjengerfeltene i terminalens 8

9 nordende bør markeres taktilt. Det bør også vurderes om fotgjengerfeltene kan flyttes slik at den naturlige ganglinjen mellom dem, ikke er rett på takets bæresøyler. Kfr bildet side 6. Alternativ 1, Alternativ 2, med en litt åpen leveggløsning med en mer lukket leveggløsning Det anbefales å lage levegger basert på alternativ 2 Bildet under viser eksempel på lys børstet betong på busstasjonen på Strømsø i Drammen. En indre del med finere struktur der det er liten fare for snø og en ytre del med noe grovere struktur og bedre friksjon, der det er fare for at snø blir liggende. Spranget mellom de to dekkedelene markerer også ytterbegrensningen på taket. Begge dekketyper fungerer godt for rullestoler og barnevogner. Svarte striper i dekket er taktil merking med god kontrast, likeså bæresøyle for takkonstruksjonen. 9

10 6. Andre momenter Benker Terminalen bør sikres godt med sittemuligheter i form av benker. De kan være helt vanlige, noen bør ha armlene minst på den ene siden, helst på begge og noen kan være en form for ståbenker. Informasjon Det sentrale informasjonspunktet bør inn inneholde rutetabeller, infoskjermer, områdekart etc. I tillegg bør det vurderes om det skal være infoskjermer ved inngangen til terminalen; fra nord. Ved hver holdeplass bør det også finnes oversikt over de busslinjene som ankommer/avgår. Denne informasjonen bør plasseres slik at den ikke står i de naturlige hovedtråkkene på terminalen. Hvis det er mulig å bruke eksisterende bæresystem eller nye levegger som festepunkt, bør det sannsynligvis velges i stedet for egne infosøyler. Kjøremønster for bussene Terminalen betjenes i dag med inn- og utkjøring fra stikkvei fra rundkjøring i sør. Det medfører at alle busser som kommer fra eller skal mot nord må kjøre en ekstra runde. Det bør vurderes om terminalen kan gjenåpnes mot nord, noe som åpner for et betydelig mer effektivt kjøremønster. 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 Alternativ 1 Relativt små venterom Alternativ 2 Større venterom For begge alternativ gjelder at tverrvegger kan tilpasses den skrå bærekonstruksjonen 15

16 16