Fra Femundsmarka. Foto: Jan-Rune Samuelsen. Området nordøst i Hedmark har mange nasjonalparker og naturreservater.

Transkript

1 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Stort kalkingskutt mot flertallets vilje Politikkens utfall er uforståelig for de fleste. side 3 Bekymring All usikkerheten knyttet til kalkbudsjettene skaper frustrasjon. side 4 Engerdal /Femundsmarka Meget gode røye- og ørretvann pga. kalkingen. side 6 Norske utslipp Målet snart nådd for svovelutslipp. Langt igjen for nitrogenutslipp. side 8 Nye tålegrensekart Mindre overskridelser av naturens tålegrenser. side 10 Mindre svovel gir mer lav Reduksjonen i svovelutslipp har gitt mer lav på trærne. side 10 Nytt fra Tefa/Teft Laks i Nidelva. Nye konsesjonsvilkår i Mandalselva. side 12 Mindre blåbær Bærlyngmengden avtar i områder med mye nitrogentilførsler. side 15 Krypsiv Krypsiv skaper problemer. Årsaken er ikke enkel. side 16 Fra Femundsmarka. Foto: Jan-Rune Samuelsen. Engerdal og Femundsmarka Mange søker til disse traktene for å kunne nyte vill, vakker og uberørt natur. Det hadde ikke vært samme fiskemuligheter uten kalking. Området nordøst i Hedmark har mange nasjonalparker og naturreservater. Skal området beskrives med et par stikkord, vil nok villmark og fisketur være de mest dekkende. Få tenker på sur ned- bør og kalking i disse traktene. Men også vassdragene her er rammet av forsuringsproblemer. Kalkingene har gitt meget gode resultater. Området beskrives på side 6.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, TEFA/TEFT. Tlf Opplag: Trykk: Dyring trykk as, Skien. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Boks 64, 2031 Nannestad. Tlf Fax hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Den positive utviklingen fortsetter. Svovelutslippene er nå så lave, at Norges forpliktelser muligens ble innfridd allerede inneværende år. Dette er svært oppløftende. De gode resultatene gjenspeiles også på de nye kartene over tålegrenseoverskridelser. De overskredene arealene er blitt langt mindre. Effekter av redusert svovelbelastning er også blitt synlige med det blotte øyet. Det er registrert en økning igjen av lavforekomster på trær, i områder der laven tidligere var borte. Les mer om de positive effektene videre i bladet. Men det faktum at det blir bedring må ikke misbrukes. Man må ikke forledes til å tro at forsuring er et forsert problem. Nitrogendeposisjonene er framdeles altfor høye. Videre er det viktig å få frem budskapet om tidsforsinkelser. Mens man noen steder får tilnærmet momentan positiv effekt, vil man andre steder måtte slite i mange tiår etter at tålegrensene ikke lengre overskrides. Også dette er nærmere beskrevet videre i bladet. Kalkingsbudsjettet har vært et stridens tema på Stortinget de seks siste årene. Nedskjæringer og påplussinger har fulgt hverandre hele veien. Dette har skapt store usikkerheter. Både kalkaktører og flertallet på Stortinget har vært enige om at det er viktig med stabile kalkbevilgninger. Men politikkens verden fortoner seg underlig for de uinnvidde. Selv om det var flertall for å holde kalkbevilgningene stabile, ble kuttet en realitet i år gjennom budsjettforliket. Børge Brende fikk mye ros da han startet som miljøvernminister, også fra kalkingsmiljøene. Han sa den gang at han ønsket stabile kalkbevilgninger. Praksis har vist noe annet. ph-status har forsøkt å få en kommentar fra miljøvernministeren på dette. Vi fikk ingen kommentar i forrige nummer, og vi fikk heller ingen kommentar til dette nummeret. Kalkingsbudsjettet var oppe i Stortingets spørretime, fremmet av Torbjørn Andersen (FrP). I sitt svar sier Brende:...områder som er plaget av forsuring, er redusert fra km 2 til km 2... Dette er de nye tallene for tålegrenseoverskridelser, ikke arealer med et kalkbehov. Som nevnt kan man være plaget av forsuring i lang tid etter at tålegrensene ikke lengre overskrides. Det er først etter at tålegrensene ikke lengre overskrides at naturen i det hele tatt begynner å hente seg inn. Til sammenligning er det i Sverige gitt politiske signaler om at nivået på kalkbudsjettet skal opprettholdes ihvertfall til år Vi kommer tilbake med konsekvensene av kalkingskuttet i neste nr. Ellers vil forhåpentligvis artikkelen fra Femundstraktene falle i smak hos de fleste. Her ser man tydelig hva kalking gir av positive effekter, mens en venter på at naturen skal klare seg selv.

3 ph-status nr Kutt i kalkbevilgningene mot Stortingsflertallets vilje Regjeringen foreslo igjen kutt i kalkbevilgningene på Nasjonalbudsjettet. Mot Stortingsflertallets vilje ble kuttet i år en realitet. Ihøst foreslo Regjeringen å kutte kalkbevilgningene fra 98 til 83 millioner kroner. Verken Ap, Frp, Sp eller SV ville akseptere dette kuttet. Dermed var det flertall i Stortinget for å opprettholde kalkbevilgningene på samme kronebeløp som forrige år. Til tross for dette, endte det likevel med et kutt på 12 millioner kroner. Ikke akseptabelt Flere stortingspolitikere har uttrykt misnøye med at Regjeringen ikke fulgte opp behovet for kalkingsmidler, ettersom stortingsflertallet gang på gang har påpekt dette. SV har nestlederen i energi- og miljøkomiteen. Hallgeir H. Langeland er krystallklar, og sier i en kommentar til ph-status: Det må sitte Foto: SV en byråkrat i MD som har kutt i kalking som favorittsport, og han bør nå få sparken. I alle mine 6 år på stortinget, har MD foreslått kutt i kalkingen 1-2 ganger i året, selv om vi hvert år har rettet opp skaden. SV plusser på de nødvendige 20 mill. slik blant annet NJFF har krevd. Også Sp påpeker at den årlige omkampen om kalkbevilgningene bør unngås. Inger Enger er partiets representant i energi- og miljøkomiteen. Bevilg- Foto: Sp ningene til kalking på 98 mill. kroner må opprettholdes, sier hun. Den årlige omkampen burde være unødvendig. Dette er et treffsikkert virkemiddel, dessuten blir det billig fordi svært mange gjør en verdifull dugnadsinnsats, legger hun til. Heller ikke Ap ønsket noe kutt i kalkbevilgningene. Sylvia Brustad er medlem i energi- og miljøkomiteen, og Ap s Foto: Ap miljøpolitiske talskvinne. To dager før høstens budsjettforlik med Regjeringen sa hun følgende til ph-status: Sur nedbør er fremdeles en trussel mot fiskestammene i mange vassdrag. Det er derfor behov for en betydelig kalking av vassdrag og Arbeiderpartiet mener bevilgningen til kalking må opprettholdes på samme nivå som for inneværende år. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett en økning på 15 millioner utover det Regjeringen foreslo. Øyvind Korsberg (FrP) er medlem i energi- og miljøkomiteen, og partiets miljøpolitiske talsmann. Like etter budsjettforliket med Ap og Regjerin- Foto: FrP gen, sa han til ph-status: Det ser dessverre ut som Arbeiderpartiet denne gang sørger for et flertall for å kutte kraftig på bevilgningene. Senest ved behandling av revidert statsbudsjett var Ap, FrP, Sv og Sp mot kutt på bevilgningen til kalking. Frp ønsker at bevilgningene skal være stabile og forutsigbare og på ca. 120 mill. kroner årlig, noe vi foreslår hvert år. Det var flertall for å opprettholde kalkbevilgningene både i energi- og miljøkomiteen og generelt på Stortinget. Likevel ble det store kutt. Årets prosess Under budsjettforliket fulgte Ap ikke opp med stabile kalkbevilgninger som et krav. De viste heller ikke vilje til å arbeide for dette når det skulle foretas prioriteringer innad i komiteen. Til tross for et flertall for å unngå nedskjæringer i kalkbudsjettet, både i Stortinget og i energi- og miljøkomiteen, ble det likevel store nedskjæringer gjennom budsjettforliket. Innad i komiteen ble kalkkuttet justert fra 15 til 12 millioner kroner. Initiativ for stabile bevilgninger Espen Farstad, informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), sier til ph-status at NJFF nå har gitt et innspill til energi- og miljøkomiteens medlemmer. NJFF ønsker at Regjering og Storting, gjerne sammen med ulike representanter for kalkingsvirksomheten, går sammen for å sikre stabilitet i kalkingsbevilgningene i årene som kommer. Den årlige kampen mellom Storting og Regjering i kalkingssaken er en pinlig og uønsket affære. Vi bør derfor tenke konstruktivt med tanke på å sikre forutsigbarhet for kalkingsarbeidet framover, sier Farstad, og legger til at NJFF gjerne bidrar i en slik prosess dersom det er ønskelig.

4 4 ph-status nr Bekymring og usikkerhet preger kalkingsvirksomheten Kanskje forsvinner fisk og annet liv som er "bygd opp" etter 15 års kalkingsinnsats. Kanskje blir selve "trekkplasteret" for den lokale turismen borte. Kanskje blir det ingen vannprøver i år. Kanskje blir det midler igjen neste år. Usikkerheten skaper store bekymringer og preger de som er involverte, hver på sin måte. Kutt i kalkbevilgningen foreslås av Regjeringen, mens Stortinget sørger for å holde nivået oppe. Denne såkalte "Jo-jo-effekten" har vært en årlig foreteelse den siste tiden under behandlingen av nasjonalbudsjettet. Slik var det i våres under revisjonen av nasjonalbudsjettet, og på høstens budsjett forslo Regjeringen å kutte med 15 millioner. Denne gangen lyktes ikke stortingsflertallet med å unngå kutt. Det endte med en nedskjæring på 12 millioner kroner. Til stadighet høres ønsket om å få stabile og forutsigbare rammer. ph-status har tatt kontakt med ulike miljøene, og spurt om å få en kort redegjørelse på hvorfor de ikke kan tilpasse seg, og akseptere en situasjon med vekslende årlige tilskudd. Frivillige organisasjoner Øyvind Fjeldseth er fiskekonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund. Han påpeker: "Jo-jo effekten har hatt stor betydning mht. NJFFs ressursbruk, siden det da årlig er stort behov for å informere stortingspolitikere og andre om hvilke effekter reduksjonen vil ha. Siden kun en liten del av de forsurede områdene kalkes i dag, er det også av den grunn frustrerende å se kuttforslagene "hver høst". Behovet er som kjent langt over det politisk satte omfanget. Når vi i tillegg vet at det begrensede antallet vann og vassdrag som kalkes oftest ligger nært opp til der folk bor, så vet vi at det er voksne og barn lokalt som frarøves en naturlig gode ved kutt i bevilgningene. Som følge av kalkingen er det i tillegg iverksatt en enorm innsats innen fiskekultivering som ved stopp i kalkingen på et for tidlig stadium vil ha vært bortkastet ut over den gleden det ga så lenge vannene ga grunnlag for fiskens overlevelse. For å opprettholde en fortsatt dugnadsvilje primært blant de frivillige i JFF'er og grunneierlag, men også i kommuner og fylkeskommuner som ofte bidrar med ekstra midler, tror NJFF det er en nødvendighet med stabilitet i bevilgningene. Mister vi denne innsatsen, så mister vi mye av grunnlaget for å lykkes videre i kampen mot Norges største miljøproblem. Rettighetshavere Finn Erlend Ødegård er daglig leder i organisasjonen Norske lakseelver. Han sier: "Vi må slutte å si at det er de "slemme" landene nede i Europa, de som slipper ut svovel og nitrogenforbindelser, som egentlig skulle ha betalt for kalkingene i Norge. Et land som er storeksportør av olje og gass kan ikke forvente å bare få ren luft tilbake. Norge må i stedet se på kalking som en del av landets miljøkostnader og finansiere tiltakene med oljepenger. I alle ledd; kalkproduksjon, spredning av kalk, overvåking, forvaltning, høsting og næringsutvikling uttrykkes misnøye med den uforutsigbare situasjonen som preger de årlige kalkingsbudsjettene. Foto: Til høyre Jon E. Schefte, øvrige red.

5 ph-status nr Stabile rammevilkår for kalkingsaktiviteten er avgjørende for å drive langsiktig forvaltning av vassdragene. Det er respektløst overfor naturen, grunneierne, fisketurismeentrepenørene og brukerne av vassdragene når Regjeringen årlig foreslår kutt i kalkingsbevilgningene som nødvendigvis må føre til stans av flere kalkingsprosjekter. Det blir nesten parodisk når Stortinget hver gang øker kalkingsbevilgningene etter at grunneierorganisasjonene sammen med brukersiden forteller hva konsekvensene av kuttene blir, og samtidig ber om mer penger. I tillegg til å være et miljøpolitisk virkemiddel som sikrer biologisk mangfold er kalking også et distriktspolitisk og næringspolitisk virkemiddel som gir grunnlag for næringsutvikling. Mange grunneiere og lokale næringsaktører har skaffet seg næringsinntekter ved å legge til rette for sportsfiske og fisketurisme i forsuringsrammede vassdrag. Bjerkreimselva og Mandalselva tjener som gode eksempler på dette, men det drives også betydelig næringsutvikling i andre elver som kalkes. Selv om vi registrer nedgang i svovelutslippene og at nedbøren blir mindre sur, er det fortsatt elver som er sure og vil trenge kalk i mange år fremover før de kan opprettholde en selvreproduserende laksestamme. Dette gjelder blant annet; Otra, Nidelva, Songdalselva, Årdalselva med flere. Norske Lakseelver ber derfor om at bevilgningene økes slik at også disse elvene kan kalkes. Kalkentreprenører Spørsm å let er stilt til Ståle Ellingsen, markedssjef vassdrag i Miljøkalk. Han forteller: Denne type budsjettpraksis gjør at mange av de lengste og lyseste dagene ikke brukes ute i marka. Resultatet av dette er høyere entreprenør-priser grunnet lavere dagsproduksjoner. Uten langsiktighet og stabile volumer vil ingen optimalisere utstyrspark/investere i nytt. Dette vil på sikt synes i terrenget gjennom søl, støving og skape unødig negativ blest. Jo mindre omfang virksomheten får jo mindre prioritering hos de enkelte aktører, for de aller fleste er denne virksomheten bare en liten del av totalen. Det er innlysende at den enkeltes kompetanse på dette feltet ikke øker. Når det signaliseres at anadrom fisk skal prioriteres med reduserte midler er jeg svært bekymret for innlandsvirksomheten, ett varslet kutt på 15 millioner hvor langt det meste av dette kuttes i innsjøkalkingen vil over halvere aktivitetene fra inneværende år. Forskningsmiljøet Vi har stilt spørsmålet til forskningsleder Brit Lisa Skjelkvåle Monsen ved Norsk institutt for vannforskning. Hun forklarer: "Uforutsette reduksjoner i kalkingsbudsjettet kan føre til at en rekke kalkingsprosjekter må legges ned. Det er lagt så stor vekt på optimalisering av hvert enkelt prosjekt at det ikke er rom for å redusere ytterligere på utgiftene til enkeltprosjekter. Det må derfor påregnes direkte tap av biologisk mangfold ved å redusere i budsjettet. Det er derimot ikke påvist at giftig aluminium mobiliseres i større mengder enn det den generelle forsuringssituasjonen i området skulle tilsi hvis man avslutter et kalkingstiltak i et forsuret område. Det finnes ingen metodikk for å prioritere avgjørelser om hvilke lokaliteter som kan kuttes. Kutt i overvåkingen i pågående prosjekter kan medføre at vi mister kontroll med økonomiske og økologiske optimalisering av prosjektene. Kutt i FoU-virksomheten kan medføre at prosjekter som er planlagt over lengere tid (f.eks reetableringsprosjekt i laksevassdrag, terrengkalkingsprosjekt) må legges ned før man har oppnådd resultater. Nytten av ressursene som allerede er brukt kan derfor bli kraftig redusert. Slike kutt kan også føre til problemer med å svare på nye spørsmål eller utrede nye behandlingsmåter." Forvaltningen Vi har spurt en representant fra Fylkesmannsnivået. Fiskeforvalter Svein Haugland orienterer: "I Vest-Agder er kalking et langsiktig arbeid. Prognosene for utvikling i forsuringsskader viser at et flertall av innsjøene og elvene i Vest-Agder vil være skadet som følge av forsuring i mange år enda. I Audna er det påvist at selv etter nesten 20 år med kalking stiger antall arter i den kalka delen av vassdraget, og det er rimelig å anta at mye av det biologiske mangfoldet som er reetablert i en kalka lokalitet vil forsvinne ved et opphold i kalkingen. Vi tilstreber å gjøre gode nok utredninger før kalking av en ny lokalitet settes i gang. Når kalking er igangsatt, bør tiltaket følges opp med vannprøver og i noen tilfeller enkle biologiske undersøkelser for å se om kalkingen gir den ønskede effekten. Store kostnadskrevende tiltak, krever etter vår vurdering mer utredning og oppfølging enn små, enkle tiltak. Det er i utgangspunktet vanskelig å balansere innsatsen mellom tiltak, effektoppfølging og planlegging. Med uforutsigbare rammer er det enda vanskeligere. "

6 6 ph-status nr Fiske og kalking i Engerdal og Femundmarka OLE NASHOUG, FISKEKONSULENT Engerdal og Femundsmarka er velkjente navn med rike tradisjoner knyttet til fiske. Det er nok ikke bare fiske som har vært tiltrekkende, men vel så mye den særegne natur og villmark som omkranser Femunden og områdets mange fiskevann. Her er naturkvaliteter av de sjeldne. Dette gjenspeiler seg i flere nasjonalparker og naturreservat. Ett fiskekort 800 fiskevann! Mange sjøer og tjern, elver og bekker gjør området rundt Femunden til et eldorado for en fisker. Bare innen statsallmenningen som forvaltes av Engerdal Fjellstyre kan du løse ett fiskekort for ca. 800 sjøer, tjern, elver og åer! Mange vann har bare edel fisk som ørret og røye, andre vann har abbor, gjedde, lake, harr og sik i tillegg. De mest attraktive områdene er Femundselva, Galtsjøen, Røa i Femundsmarka, Elgåområdet, Sømåa og Sømåkvolvet vest for Istern. Årlig selges det på statsallmenningen i Engerdal fiskekort til en verdi av ca. 1 mill. kroner! Naturens beskaffenhet Berggrunnen rundt Femunden domineres av kvartsrike bergarter med lav bufferevne. Konsekvensen for forsurningseffekten i vassdragene varierer med løsavsetningenes mektighet og beskaffenhet. Langs hovedvassdragene hvor mektighetene er betydelige er forsurings-påvirkningen begrenset i forhold til vannene i de høyereliggende områder med bart fjell og tynt jordsmonn. Effekten av forsuringen på fiskebestandene i disse områder kom for fullt tidlig på 1980-tallet. Dette fikk umiddelbar negativ virkning på fiskebestander av ørret og røye. Bilde viser artikkelforfatteren med røyefangst i Femundsmarka. Foto: Magnar Nordsveen. Fjellstyret en pådriver for å kalke Med de store verdier fiskevannene representerte for bygdesamfunnet og tilreisende fiskere, var Engerdal Fjellstyre tidlig ute med krav om kalking. For å få kalket i nasjonalparkene måtte det flere runder til med myndighetene for å få aksept for dette. På midten av 1990-tallet hadde kommunen vel 45 kalkingslokaliteter. Felles for alle, er at dette er vann med liten gjennomstrømning og begrensede nedbørfelt. For øvrig har de lang Fra prøvefisking i Femundsmarka. Legg merke til et skrint og næringsfattig nedbørfelt. Foto: Jon Muset. Røye tatt ved prøvefiske. Foto: Magnar Nordsveen.

7 ph-status nr oppholdstid, noe som gjør de meget gunstige for kalking. Til å begynne med ble kalkingslokalitetene tilført vel 100 tonn kalk årlig. Etterhvert som vannkvaliteten har bedret seg er doseringen i dag redusert til ca. 40 tonn fordelt på 15 lokaliteter. De totale kalkmengder kan ikke betraktes som store, men du verden hva de har gitt av gode fiskevann! Kalkingseffekter Vannkvalitetsforbedringene etter kalkingen er allerede dokumentert ved vannprøver og et redusert kalkbehov. Effekten på fiskebestandene er ikke systematisk dokumentert, men enkelte prøvefiskinger viser entydige positive forbedringer. For enkelte vann synes den naturlige rekruttering av ørret å ha tiltatt. I de vann hvor de naturlige rekrutteringsforhold er begrenset er det satt ut fisk av både ørret og røye. Flere av disse vann har i dag en meget gode fiskebestand av høy kvalitet. Selv i små tjern er ikke fangst av ørret og røye på 0,5-1 kg uvanlig. Som tidligere nevnt ligger de fleste kalkingslokalitetene på "kjølene" i de høyereliggende områder på begge sider av Femunden. Noen ligger også som avgrensede lokaliteter nær bygdevegene. For å finne fram til disse er det viktig å sette seg inn i det lokale informasjonsmaterielle som er utarbeidet. Nøl heller ikke med å ta kontakt med fjelloppsynet og lokalbefolkning. Velger du å gå Fisketur i Røavassdraget. Foto begge bildene: Naturarkivet.no/Kim Abel. en time eller to ja, da har du muligheter for å finne ditt eget fiskeeldorado. Men det er ikke alltid like lett å ta storørreten og røya på stang midtsommers. Hvorfor ikke heller prøve vinterfiske på isen? Kort om fisketilbudet: Tufsingdalen vest for Femunden Mange av småvannene på åsryggen langs Tufsingdalen (i Os kommune) vest for Femunden har flere gode ørret-/røyevann. Flere av disse er underlagt kalking og fiskeutsettinger. Prøvefiskinger her har gitt oppløftende resultater. Flere av disse vann forvaltes av Os Fjellstyre. Sømåkvolvet Dette er felles betegnelsen på et område med flere fiskerike tjern vest for RV. 26 syd for Sømådalen. Avstanden til vannene fra vei er ca. 2 km. I flesteparten av tjernene er det ørret og røye, men det finnes også vann med gjedde og abbor. I dette område har kalking med påfølgende utsetting av ørret og røye gitt gode resultater. Sorken-Elgåa Området ligger på østsiden av Femunden mellom Sorken og Elgå og er et fint naturområde. Her er store og små ørret- og røyevann i idylliske områder. Av de som kalkes kan nevnes: Stortjern, Høgåstjern, Nyrøstvoltjern og Åstjern. Det er fastmark rundt sjøene og de er ideelle for stangfiske fra land. Området har et godt stinett og vannene er populære for isfiske. Fisketur i Femundsmarka. Foto: Naturarkivet.no/Kim Abel. Femundmarka Med Femundmarka menes de nordøstre deler mellom Femunden og svenskegrensa. Deler av området omfatter Femundsmarka nasjonalpark, som er kjent for et godt fiske og særegen villmarksnatur. Her er fisketilbudene mange, men fiske etter ørret, røye og harr er mest attraktivt. Stor gjedde og grov abbor forekommer også. Røavassdraget med sine mange vann, elver og bekker er hovedattraksjonen for fiskerne i Femundmarka. Nær grensa ligger Kratltjerna og Store- og Lille Vonsjøen i idylliske omgivelser. Her er røya den viktigste fisken, både sommer som vinter. Øst for Haugen ligger Røvoltjønna, Abbortjern, Skogtjern og Korstjern. Sur nedbør var i ferd med å ødelegge fiskebestandene her, men kalking og fiskeutsettinger har gjenskapt gode røye- og ørretvann. Sammen med Rønsjøen som ligger litt lenger inn kan disse vann i dag by på godt fiske sommer som vinter. Takket være kalking og fiskeutsettinger kan vi i dag ønske velkommen til fiskerike vann i Engerdal og Femundmarka! Hvorfor ikke prøve isfiske etter røye kommende vinter!

8 8 ph-status nr Svovelutslipp - Norge snart i mål I 2002 gikk de norske utslippene av svoveldioksid ned med hele 9 prosent sammenlignet med Nedgangen skyldes ikke først og fremst varige miljøtiltak, men redusert aktivitet i deler av industrien. Dette viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Norge er nå på god vei til å nå målene som ble nedfelt i Gøteborgprotokollen. I denne forpliktet Norge seg til å redusere utslippene av svoveldioksyd (SO 2 ) til maksimalt tonn innen Det var en nedgang på 58 prosent i forhold til nivået i De norske utslippene var i 2002 på om lag tonn, noe som er tonn lavere enn året før. Fortsetter nedgangen, kan målet være nådd allerede i løpet av Utslippene kan øke igjen Men det er usikkert om nedgangen vil fortsette i 2003 og hvilken retning den videre utvikling framover mot 2010 tar. Nedgangen siste år skyldes ikke først og fremst varige miljøtiltak, men redusert aktivitet i deler av industrien. Hvis produksjonen øker igjen, kan utslippene også stige, hvis ikke andre tiltak settes inn. Salg av fyringsolje, tungolje og andre petroleumsprodukter er økende Industrien slipper ut mest Industrien er ansvarlig for omtrent tre firedeler av utslippene. 64 prosent av SO 2 -utslippene i 2000 stammet fra ulike industriprosesser, som for eksempel produksjon av ferrolegeringer og aluminium, mens 14 prosent skyldes forbrenning i industrien. Videre sto innenriks sjøfart og fiske for 11 prosent, mens boligoppvarming og veitrafikk sto for henholdsvis 2 og 3 prosent av SO 2 -utslippene. Resten av utslippene (6 prosent) kom fra forbrenning innen luftfart, olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen og andre næringer. Utslipp fra utenriks luftfart og sjøfart er ikke inkludert i Gøteborg-protokollen....men står også for de største reduksjonene i 2002 Det var industrien som sto bak nesten hele nedgangen i det nasjonale SO 2 -utslippet i Nedgangen skyldes lavere aktivitet og nedleggelse i ferrolegeringsindustrien, nedleggelse av magnesiumproduksjonen, samt enkelte mindre miljøtiltak. Tiltakene var blant annet bedre rensing ved noen bedrifter og bruk av kull og koks med noe lavere svovelinnhold og lavere svovelinnhold i tunge og lette fyringsoljer. Utslipp fra veitrafikk gikk derimot for første gang siden 1994 svakt opp siste år, men sto likevel ikke for mer enn 3 prosent av totalutslippet i Økningen skyldes at det ble brukt mer autodiesel og at svovelinnholdet i bensin var høyere enn året før. Økningen i forbruket motvirkes av lavere svovelinnhold i diesel og lavere bensinforbruk. Gjennom mange år har SO 2 -utslippene i Norge gått ned som følge av økt rensing av utslippene fra industrien, overgang fra fossilt brensel til elektrisitet, bruk av lettere oljeprodukter og mindre svovel i oljeprodukter og i reduksjonsmidler. Myndighetenes ekstra avgift på autodiesel med høyt svovelinnhold har også vist seg å være effektiv. Stoffet er hentet fra: emner/01/04/10/svoveln/ agassn/tab html

9 ph-status nr Langt igjen for nitrogenutslippene Utslippene av nitrogenoksider sank i 2002 med 3 prosent i forhold til Utslippene må reduseres betydelig innen 2010 hvis Norge skal overholde forpliktelsene i Gøteborg-protokollen. Foto: FreeFoto.com Dette viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Kildene som bidrar mest til nedgangen er veitrafikk, olje- og gassvirksomheten offshore og prosessindustrien. Mindre utslipp fra veitrafikk NO X -utslippene fra veitrafikken, synker til tross for at trafikken øker sterkt. Dette skyldes at andelen biler med katalysator fortsatt øker, og dette mer enn oppveier veksten i trafikkarbeidet. Tall fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at antall kjørte kilometer på norske veier gikk opp med 3 prosent i Salget av bilbensin gikk svakt tilbake i samme år (0,7 prosent), mens dieselsalget steg med 2 prosent. Videre har det vært mindre fakling av naturgass på sokkelen siste år, noe som gir reduserte utslipp. Redusert fakling kan skyldes flere forhold, og lavere produksjon kan være en av forklaringene. Fakling vil si avbrenning av overskuddsgass uten å utnytte energien i gassen. Problemene i deler av prosessindustrien forklarer reduserte NO X -utslipp. Det er også områder hvor NO X - utslippene stiger. Økt bruk av naturgass til elektrisitetsproduksjon på olje- og gassinstallasjoner på kontinentalsokkelen gir høyere utslipp. Dette skyldes økt samlet produksjon av olje, gass og kondensat. Sjøfart bidro mest til NO X -utslippene Innenriks sjøfart og fiske sto for 39 prosent av NO X -utslippene i Norge i 2001, veitrafikk for omtrent 22 prosent, mens olje- og gassvirksomheten på sokkelen bidro med 20 prosent. Nær 10 prosent av utslippene skyldes prosesser og forbrenning innenfor industrien. Resten av utslippene kommer fra annen forbrenning, særlig fra motorredskaper, luftfart og boligoppvarming. Utenriks sjøfart og luftfart er holdt utenom den offisielle statistikken over NO X -utslipp, siden disse ikke omfattes av internasjonale miljøforpliktelser. Utslippstak i 2010 ifølge Gøteborg-protokollen. Status Tonn (prosent) Komponent Utslipp i Utslipp i Mål i Nødvendig reduksjon SO tonn (3 %) NO X tonn (27 %) NH tonn (7 %) NO X -utslippene må ned 27 prosent I henhold til Gøteborg-protokollen skal Norge redusere sine NO X -utslipp fra dagens tonn til tonn i 2010.

10 10 ph-status nr Nye kart for tålegrenseoverskridelser Nye modellberegninger er foretatt. De viser en klar forbedring fra tidligere. Men13 prosent av Norges arealer har fortsatt tålegrenseoverskridelser. For perioden var tålegrensene for Norges overflatevann overskredet på hele 30 prosent av arealet. For perioden var det redusert til 17 prosent. Nå ( ) gjenstår overskridelser på 13 prosent av arealet. Disse beregningene forutsetter at det ikke blir nitrogenmetning i fremtiden. I så fall vil de bli betraktelig større. Store områder har også overskredne tålegrenser for overgjødslingseffekter fra nitrogen på vegetasjonen. Tilsammen 10 prosent av Norges areal har slike overskridelser. Det er likevel en forbedring, fra 16 prosent i perioden Naturens tålegrenser er et anslag over hvor mye naturen selv kan motta av et forurensende stoff uten å påføres skade. For overflatevann brukes to ulike modeller, SSWC og FAB. Den vesentligste forskjellen er hvordan de beregner nitrogennedfallet. I FAB-modellen antas at en større del av nitrogenet vil virke forsurende. Overskridelser av tålegrenser vises når beregnede tålegrenseverdier trekkes fra målte nedfallsverdier for de respektive områder. Blir tallet positivt er tålegrensen overskredet. Endringer i tålegrenseoverskridelser på overflatevann over tid, oppgitt i prosent overskredet areal i Norge. To ulike metoder er benyttet, hhv. SSWC og FAB. Se forklaring i teksten. Figurene til høyre viser kart over overskridelser av tålegrenser for overflatevann for perioden , hhv. med FAB og SSWC metodene (se teksten). Figurer: NIVA. Tidsforsinkelse fra nedfall til effekt Det kan gå mange 10-år fra 0 overskridelse til 0 kalkbehov. Fra avsetning av sur nedbør og til effekter på organismer vil det kunne oppstå vesentlige tidsforsinkelser. Av kjemisk karakter er prosesser i jordsmonnet viktig. For skrint og fattig jordsmonn, vil effekten være rask, vanligvis bare 1-5 år. I nedbørsfelt med et velutviklet jordsmonn skjer det også en reaksjon. Men den er langsom. I jordsmonnet er basekationer (blant annet kalsium og magnesium) utarmet gjennom lang tids påvirkning av sur nedbør. Dette bygges opp igjen gjennom naturlige forvitringsprosesser når tålegrensene ikke lengre er overskredet. Modellberegninger viser at det kan ta flere hundre år før dette lageret igjen er bygd opp. Den andre type tidsforsinkelser er av biologisk karakter. Fiskearter som for eksempel ørret kan bruke 10 år for å bygge opp en levedyktig selvreproduserende bestand etter at forsuringen er under tålegrensen, for laks kan det ta enda lengre tid. Stoffet er hentet fra: Tålegrenser og overskridelse av tålegrenser i Norge. NIVArapp. nr

11 ph-status nr I Sør-Norge vil 80 prosent av vannene ha for dårlig vannkvalitet i 2016 Til tross for store reduksjoner av svovelnedfall, viser modellberegninger av det vil ta lang tid før man får full effekt. EUs forskningsprosjekt Recover-2010 har utarbeidet prognose for de neste årene. Prognosene er basert på bruk av overvåkingsresultater fra Norge og flere andre europeiske land. De viser at rundt 80 prosent av innsjøene i Sør-Norge fortsatt vil ha en vannkvalitet som ikke er god nok eller bare i liten grad kan tilfredsstille levedyktige ørretbestander i år Denne tilstanden vil ventelig vedvare i flere tiår. Det er foretatt beregninger over ulike deler av Europa, for å se hvor stor andel av innsjøene der vannkvaliteten ventes å bli tilfredsstillende, tvilsom eller ikke tilfredstillende i år Sør- Norge kom dårligst ut. I Midt- Norge vil over tre firedeler være tilfredsstillende. Blant de øvrige Europeiske landene er det kun Finland og Italia som kommer dårlig ut. Dvs. nær en firedel av innsjøene vil ikke få tilfredsstillende vannkvalitet. I f.eks. Ørreten vil ha problemer med vannkvaliteten lenge enda. Sverige vil om lag 90 prosent av innsjøene få en tilfredsstillende vannkvalitet innen Stoffet er hentet fra: dbafile9738.html. NIVA Faktaark: Forsuring i framtiden fortsatt problemer i Sør-Norge. Mindre svovelutslepp gir meir lav Mindre svovel i nedbøren gjer at skjegglav har auka sterkt i fjellbjørkeskogen på Sør- og Austlandet Nedfallet av svovel i norsk natur er meir enn halvert dei siste 20 åra. Dette er sannsynlegvis årsaka til at mengda hengjande lav på bjørk har auka i delar av Sør- Noreg på 1990-talet. Hengjande lavartar er kjend for å vere kjenslege for luftforureining. Auken av brunskjegg er størst i overvakingsområda ved Møsvatn i Telemark og i Gutulia i Hedmark. Her er framgangen av brunskjegg spesielt stor. I dei overvakingsområda som har det største nedfallet av sur nedbør; Solhomfjell i Aust-Agder og Lund i Rogaland er brunskjegg nærmast fråverande. I desse to områda har også andre lavartar meir skadar enn i dei andre områda og det er generelt lite lav på trea. Resultata tyder på at svovelinnhaldet i luft og nedbør framleis er for høgt til at brunskjegg trivst i desse områda. Resultata viser at reduksjonane i utsleppa av svovel har betra tilhøva i Sør-Noreg, men at vi framleis må arbeide for å minske utsleppa ytterlegare. Dette for særleg å betre situasjonen i dei hardast belasta områda i sør og vest der vi framleis ser skadar på lav. Det blir meir brunskjegg ettersom mengden svovel i nedbøren minkar. Stoffet er hentet fra: NINA oppdragsmelding nr Terrestrisk naturovervaking. Samanstilling av epifyttovervakinga

12 12 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Tlf Faks: E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no Informasjon fra TEFA og TEFT, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om TEFA og TEFT er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Spleiselag for laks i Nidelva Med et felles løft skal laksen i Nidelva komme tilbake. Nå satser vi kommunale kroner på at laksen skal komme tilbake til elva sier Frolands ordfører, Sigmund Pedersen. Iløpet av høsten er det ordnet et spleiselag på over en halv million kroner, der fylkeskommunen og kommunene langs elva deltar. Grunneierlaget for nedre del av Nidelva har lagt kroner i bunnen, Froland kommune har skrapet sammen kr. Utløser penger Agder Energi En halv million i startkapital er bra, og det vil kunne utløse 4 millioner kroner fra Agder Energi til fysiske tiltak i elva, sier ordfører Sigmund Pedersen i Froland. Pedersen er fornøyd med at fagfolk har stor tro på Nidelvas fysiske muligheter til å bli god lakselev igjen kilo laks årlig på strekningen opp til Eivindstad, er et realistisk mål. Men for at laksen skal kunne formere seg på et naturlig vis, må det kunne anlegges to store kalkstasjoner som kan forbedre surhetsgraden fra Bøylefoss og nedover. Investeringene vil beløpe seg til om lag seks millioner kroner. Men da er en avhengig av at regjering og Stortinget ikke kutter kalkingsmidlene. Kalking av Nidelva er nemlig en tung satsning og trenger mye kalk. Nidelva, ved Blakstad i Froland kommune. Nidelva er utpekt av DN til å være første prioritet av nye prosjekter som skal iverksettes. Derfor har mange Aust-Agder-politikere stor tro på at dette prosjektet blir igangsatt. Uten mer penger fra staten er det umulig å få finansiert en tilstrekkelig kalking, understreker Styringsgruppa for kalking av Nidelvas sekretær, Helge Kiland. Styringsgruppa vil avbryte arbeidet sitt hvis det nå ikke får økt bevilgninger. Nidelva viktig for hele Aust-Agder Fylkeskommunen har også gått tungt inn i Nidelva. Fylkesordfører Oddvar Skaiaa fant at å gjøre Nidelva til en god lakseelv faller naturlig inn under fylkeskommunens arbeid som regional utviklingsaktør. Derfor kan en slik satsning forsvares, mener Skaia, som i likhet med Arendals ordfører viser til trang økonomi, og at økte statlige bevilgninger til kalking er helt nødvendig for å få gjennomført kalking av Nidelva. Roar Flatland. Store ringvirkninger i lokalsamfunnet Hele lokalsamfunnet vil tjene på en god lakseelv. Laksefisket vil gi store samfunnmessige ringvirkninger, sier grunneierlagets leder Kjetel Vidar Kittelsen. Det er først og fremst lokalsamfunnet som vil høste gevinster når Nidelva igjen kan bli en av landsdelen beste lakselever. Forskning viser at laksefisket vil gi samfunnsmessige ringvirkninger på mellom ett og totusen kroner pr kilo laks, sier Kittelsen. Han trekker fram erfaringene fra Mandalselva. Der har laksefisket bedret seg radikalt de siste årene etter en massiv satsning på kalking av elva. Sportsfiskere valfarter til elva. Dette har på sin side vært positivt for turismen og hele reiselivsnæringen.

13 ph-status nr Lokale overnattingssteder, bensinstasjoner og dagligvarebutikker har tjent godt på dette. En ting er det en kan måle i kroner og øre. De positive ringvirkningene har viktighet ut over dette. Ikke minst når det gjelder rekreasjon både for lokalbefolkningen og tilreisende som vil oppleve Nidelva. Dessuten gjør det noe med stoltheten rundt Nidelva som elv. I Mandalselva sies det at nå er Elva blitt en viktig møteplass for lokalbefolkningen. Kittelsen er glad for det store engasjementet lokalt om Nidelva, både fra fylkeskommunen og nabokommunene er det massiv tilslutning. Det er jo et vannvittig bra tiltak av kommunene å stille slik opp. Dette må være det eneste tilfelle i landet at kommunene er så tungt inne på anlegging av kalkstasjoner for å få laksen tilbake til ei elv. I tillegg er kommunene også tungt inne på driftssida av kalkstasjonene. Dersom vi får kalket i 2004 har jeg god tro på at vi skal klare målsettingen om kg laks tatt på stang innen Vår intensjon er at dette skal bli et fiske for alle, sier Vidar Kittelsen i Grunneierlaget. Roar Flatland. Kjetel Vidar Kittelsen, leder i grunneierlaget for nedre del av Nidelva, mener lokalsamfunnet vil tjene på at Nidelva blir ei god lakseelv. Foto: Roar Flatland. Revisjon av konsesjonsvilkårene for Laudal kraftverk i Mandalselva Laudal kraftverk ligger omtrent midt i lakseførende strekning i Mandalselva. Flerbruksplan Mandalsvassdraget og Agder Energi har nå startet opp arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkårene for Laudal kraftverk. Elvestrekningen Laudal - Kavfossen var tidligere viktig som gyte- og oppvekstområde for laks. I dagens situasjon vanskeliggjøres oppvandring og utvandring av fisk forbi Laudal kraftverk. Tilgang til den delen av vassdraget som er oppstrøms Laudal kraftverk for oppvandrende fisk, med tilhørende utvandring av smolt om våren, styrker reetableringen av laks og øker allmennhetens tilbud om fiske etter laks og sjøaure. At laksen kan vandre forbi Laudal kraftverk er viktig for å få tilbake Mandalselva som en fullverdig lakseelv til glede for allmennheten og næringsutviklingen i området. Flerbruksplan Mandalsvassdraget og Agder Energi er godt fornøyd med tiltak som hittil er gjennomført for reetablering av laksen i Mandalsvassdraget. I forhold til vannkvalitet har hovedutfordringen de siste 10 år vært å forbedre forsuringssituasjonen. Vassdraget er surt, og kalking har siden 1997 foregått i statlig regi. Årlige kalkingsutgifter er ca. kr 5 mill. Etter at vassdraget ble fullkalket fra 1997 har laksebestanden tatt seg kraftig opp. I 2001 ble det fanget over 11 tonn laks og sjøørret i Mandalsvassdraget. Av dette ble 0,25 tonn fanget oppstrøms Laudal kraftverk. Det blir årlig satt ut laksunger og laksesmolt oppstrøms Laudal kraftverk. Revisjonsprosessen er satt i gang med bakgrunn i konsesjonsvilkårene. Revisjonen begrenser seg til å gjelde slipp av vann fra dam Manflå, og forholdet mellom vannføring i minstevannføringsløpet og gjennom kraftstasjonen. Revisjonen omfatter i tillegg tiltak på minstevann-føringsstrekningen Laudal - Manflåvann. Aktuelle tiltak som vurderes i revisjonen er; modellering av strekningen med minstevannføring, med tanke på planlegging av tiltak og fastsetting av vannføring. Kartlegging av oppvandring og utvandring av laks forbi Laudal kraftverk. Verdisetting av mulig fiske på strekningen oppstrøms Laudal kraftverk. Roar Flatland og Svein Haugland. Mandalselva like oppstrøms Laudal kraftverk.

14 14 ph-status nr Høye nitrogenutslipp gir lite bærlyng En svensk undersøkelse viser at mengden nitrogen i skogen er dobbelt så stor som det som betraktes som naturlig. Det kan gi store endringer på vegetasjon og dyreliv. Store nitrogenmengder fra både forbrenningen av fossilt brensel og kunstgjødsel, medfører økte mengder nitrogen i nedbøren. Dette spres over store områder. Barskogene i Skandinavia er typiske nitrogenbegrensende økosystemer. Økte nitrogenmengder kan derfor føre til store forandringer i vegetasjonssamfunnene. Dette viser studier fra vårt naboland. Mye nitrogen i sør, lite i nord I Sverige følger nitrogenavsetningene en gradient fra sørvest mot nordøst. Mest nitrogen, over 20 kg per dekar og år, mottar de sørvestre deler av landet, dvs. de områder som grenser mot Østfold, Akershus og Hedmark. I nordlige deler er tilsvarende mengde nede i ca. 1 kg per dekar og år. Fordi det framdeles er lite nitrogen i nordlige deler av landet, kunne det gjennomføres gjødslingsforsøk med nitrogen, for å se på effektene på vegetasjonen. Mindre blåbær mer smyle Etter 5 års forsøk ble det konstatert at blaant annet blåbærlyng gikk kraftig tilbake, mens gressarter som for eksempel smyle økte betraktelig. Der det ble tilført 50 kg nitrogen per dekar per år, minket mengden blåbærlyng med hele 32 prosent. Der skogen fikk tilført 12,5 kg nitrogen var reduksjonen av blåbærlyng 17 prosent. Smyleforekomsten økte med mellom fire og fem ganger det vanlige, i forhold til kontrollfeltene. Mer parasittsopp I tillegg ble det funnet en kraftig økning i forekomsten av en sopp som ødelegger blåbærplanten der nitrogen ble tilført. Soppen fører til at blåbærplanten mister bladene. Det gir igjen økt lys til bakken, noe som favoriserer gressartene. Skogshøns er blant viltartene som er avhengige av god tilgang på bærlyng. Kartlegging En landsomfattende kartlegging viste samme mønster som dette forskningsprosjektet. Der ble det også vist en klar reduksjon av blåbær- og tyttebærplanter der det var store nitrogennedfall. Kartleggingen viste bare en tilbakegang, uten at man kan skille andre effekter, som temperaturøkning. Men resultatene fra kartleggingen stemte godt med resultatene fra gjødslingsforsøket. Det tyder på at nitrogendeposisjonene kan ha bidratt til den lave forekomsten av bærlyng som ble registrert. En forventet økning av smyle ble forøvrig ikke registrert. Følgeeffekter Blåbær og tyttebærlyng er svært viktige for en rekke dyrearter i skogsmiljøet. Mange insekter har bærlyng som hovednæring. Insekter er igjen viktig føde for mange fuglearter. Mindre av blåbærplanten vil derfor virke negativt inn på bl.a. mengden insekter som f.eks. skogshønskyllingene er avhengig av, og direkte på bær og lyng som er hovedmaten til de voksne skogshønsene. Blåbærlyng er forøvrig også svært viktig beite for både elg, rådyr og hare, særlig vår og høst. Store mengder nitrogen i nedbøren kan føre til mindre mengder blåbærlyng, spesielt i grandominerte skogsområder. Stoffet er hentet fra: Fakta Skog nr Sveriges Lantbruksuniversitet.

15 Sur nedbør Vannkjemi ph-status nr Smånytt FORSURING Konferanser, møter Forsurings- og kalkingskonferanse i 2004 Det skal arrangeres en norsk-svensk kalkingskonferanse i Umeå september Det blir en kombinasjon av det norsk-svenske fagmøtet (sist i Stavanger 2001) som Narturvårdsverket og DN har ansvar for og den kalkingsmessen som svenskene år om annet har arrangert, sist i Borås i I følge arrangøren skal dette bli noe spesielt, som deltakerne vil huske i lang tid etterpå; folkelige foredrag, visning av kalktyper og utstyr, faglige seminarer/workshops, god mat og underholdning. Fra norsk side vil man forsøke å sette opp charterfly for å lette reisen og gjøre den rimeligere. Mer info i senere ph-status. Høstens kalkseminar Miljøkalk sitt årlige kalkingsseminar trakk om lag 60 ivrige deltagere. Det var nok størst interesse for å høre leder i Stortingets energi- og miljøkomite, KrFs Bror Yngve Rahm, snakke om fremtidige utfordringer i norsk kalkingsvirksomhet. I tillegg forklarte Rahm hvilken begrunnelse regjeringspartiet ga på kuttene i kalkingsbevigningene. De deltagerne som ytret seg i etterkant ga klart uttrykk for hvor tynn de mente den faglige argumentasjonen til regjeringen er i denne saken. Ellers var det et engasjerende og faglig interessant innlegg om terrengkalking av Atle Hindar. Fra enkelte kalkingsfylker fikk deltagerne høre om status mht. forssurringssituasjonen og fremtidige ønsker for virksomheten. Nye rapporter, notater o.l Laks og forsuring i Sogn & Fjordane Data fra alle antatt lakseførende vassdrag i Sogn og Fjordane ble sammenstilt for å vurdere i hvilken grad laksebestandene kan være påvirket av forsuring. Gjennomgangen antyder at forsuring kan ha bidratt til å svekke laksebestander i vassdrag særlig i ytre deler av fylket. I områder med naturlig marginal vannkvalitet har forholdene under spesielle episoder vist seg å spille en vesentlig rolle. Vannkvaliteten kan være akseptabel under normale forhold, men kan bli episodisk toksisk for laks. En tilfeldig innsamlet vannprøve, eller en prøve samlet inn for annet formål, kan derfor være lite informativ eller til og med misvisende. (NIVA-rapp. nr ) Ny metode for å se på vannkjemi og laks Det er utført et pilotprosjekt på Vestlandet på metodeutvikling, som var lovende. Metoden avdekker sammenhenger mellom langtidsendringer i vannkjemi og forsuringsrelaterte endringer i laksebestandsutviklingen, som tidligere var vanskelige å måle. Det ble anbefalt videre testing av metoden. NIVA-rapp Kalk og kalkutstyr 2003 Register over leverandørar av kalk, utstyr og tenester for kalking av vatn og vassdrag er ajourført. Hele lista kan lastes ned fra: Kalking i vann og vassdrag effektkontroll 2002 Hvert år oppsummeres resultatene fra de nasjonale kalkingsprosjektene. Overvåkingen er en del av evalueringen, og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelt justere den. Resultatene presenteres vassdragsvis. Hele notatet er på 441 sider. DN Notat ligger på DNs hjemmeside: Diverse nytt Laksefangsten i Lygna burde vært femdoblet Forskere mener at Lygna har potensiale for å gi fem ganger mer laks enn det som fiskes opp derfra i dag. Gapet mellom det som nå produseres av yngel i elva, og det som fiskes opp, er veldig stort i forhold til andre elver. Forskere ved NIVA holder på med et prosjekt for å forsøke å finne årsaken. I elva finnes soner med ukalket, surt vann. Det vurderes om kalkingsstrategien bør endres. Kilde: www. Fiskeguiden/Farsunds Avis. Regionsvis vurdering av forsuringssituasjonen Resultatene fra overvåkingsvirksomheten er presentert regionsvis. Landet er delt i 10 regioner. For hver region gis en samlet indikasjon på forsuringsstatus. Sammenstillingen finnes på: nyheter/dokumenter/dbafile 9806.html

16 B-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, boks Nannestad Problemet krypsiv Krypsiv har ikke bare gitt lokale problemer. Det viser seg også å være store problemer med å finne årsaken til krypsivets fremvekst. Problemvekst av krypsiv påvirker bruksmulighetene sterkt for elver og innsjøer. Krypsiv har derfor stått sterkt i fokus de siste årene, særlig på Sørlandet, og et eget Krypsivprosjekt ble etablert. Ikke alltid et problem Krypsiv er en liten rosettplante som vokser på bunnen av innsjøer og stilleflytende elver i hele Sør-Norge. Planten er flerårig, og kan lenge stå som cm lange rosetter fra bunnen, med en moderat vekst. Problemene melder seg når planten danner sideskudd (utløpere) fra rosettplanten. De kan da vokse opp til en meter i året, med flere nodier (rot-/bladanlegg) oppoverstenglen. Fra nodiene dannes nye sideskudd året etter. På den måten kan ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Boks Nannestad de danne store, tette overflatematter. Det er da problemene melder seg. Årsaker Hva som forårsaker denne problemveksten for krypsiv har vist seg å være vanskelig å forklare. Man har ment at vassdragsregulering, forsuring, kalking og klimaendring kan være viktige faktorer. Tidligere studier viste at regulering er tilstrekkelig til å forklare problemvekst enkelte steder, mens det kunne være mer sammensatte faktorer andre steder. Blant annet ble det funnet krypsiv i kalkede uregulerte sjøer. Kunnskapsmanglene NIVA avla i sommer en rapport som skulle påpeke hva som trengs for å finne årsakssammenhengene. Noen av konklusjonene i rapporten er at det foreligger mye data om krypsiv, men at disse ikke er gode nok for egnede statistiske analyser. Videre at funn/ikke-funn av krypsiv gir liten informasjon om de faktorer som påvirker krypsivet. Faktorer som kunne forklare deler av problemveksten var: strømhastighet, en uavhengig tidstrend, sommertemperatur, høyde over havet og mengden organisk karbon i vannet. I rapporten påpekes det at en bør finne en mer nyansert måte å karakterisere strømhastighet på, at flere datasett på variasjon i forsuring/kalking bør skaffes, og at det bør skaffes bedre data over utvikling over tid i ulike vassdragstyper. Det ble anbefalt å intensivere overvåkingen og gjennomføre reanalyser. Stoffet er hentet fra: Faktorer som påvirker problemvekst av krypsiv i Sør-Norge; datagjennomgang, analyser og forslag til videre studier. NIVA rapp. nr Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...