F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R"

Transkript

1 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Jubileumsmarkering I 1979 startet det formaliserte samarbeidet for å redusere langtransportert forurensing. side 3 Norske utslipp De nasjonale utslippene av både svovel og nitrogen økte i fjor. side 4 og 5 Forsuringsstatus Resultater fra overvåkingen viser fortsatt forbedringer. side 6 Svensk - norsk seminar Oppdatering over kunnskaper og utviklingstrekk for sur nedbør og kalking. side 7 Laksen er nå på plass Utviklingen i laksebestandene i kalkede vassdrag har vært svært god, og fangstene vil fortsatt øke. side 10 Effekter av nitrogentilførslene Utslippene av nitrogen er fortsatt store. Effektene er kompliserte. side 12 Nytt fra Tefa Godt fornøyd med statsbudsjettet. side 14 Seminar om kalking Miljøkalks årlige møtearena for kalkentreprenører og øvrige kalkaktører. side 16 Som følge av blant annet endringer på kullkraftverkene i Sentral-Europa, er svovelutslippene over Norge kraftig redusert. Jubileum for sur nedbørkonvensjonen Det er 25 år siden konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensinger ble undertegnet. Konvensjonen dannet grunnlaget for flere protokoller om ytterligere utslippsreduksjoner de påfølgende årene. Norge og Sverige var pådrivere for at man fikk en internasjonal avtale om å redusere utslipp av blant annet sur nedbør. I høst var det en markering av konvensjonen, både politisk og faglig. Les mer om dette på side 3 inne i bladet.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf Opplag: Trykk: Prinfo Porsgrunn. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum. Tlf: Fax: Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Det er virkelig grunn til å slutte seg til gratulantene på 25 års markeringen av sur nedbørkonvensjonen. All ære til både forskere, byråkrater og politikere for det som her er oppnådd. Og ikke minst at disse mekanismene kan fungere som modeller for annet internasjonalt miljøarbeid. Men som miljøovervåkingen viser (side 5) er det langt igjen før summen av utslipp er på et tilfredsstillende nivå. Det er også grunn til å påpeke at per i dag er det kun 12 land som har ratifisert Gøteborgprotokollen (fem år etter signeringen). Den ble signert av 31 land. For at den skal tre i kraft må minst 16 land ratifisere den. Selv når protokollens mål nås, vil det forøvrig være områder med tålegrenseoverskridelser. Den internasjonale innsatsen mot forsuringen må derfor fortsette. Når tiltakene mot forsuringsskadene diskuteres, er det også viktig å ha tidsforsinkelsene i bakhodet. Tiden fra tålegrensene ikke lengre overskrides til naturtilstanden nås, kan ta svært lang tid. På høstens kalkingsseminar (se side 7) ble det opplyst at dette kanskje kunne ta så mye som 100 år (i enkelte områder). Det er også viktig å være klar over at utvaskingen av basekationer gjør at man i dag har historisk lave verdier av kalsium. Det er viktig å huske på dette når opprinnelig ph skal brukes for å vurdere om det er behov for kalktilførsler eller ikke. Ettersom svovelutslippene er så sterkt reduserte, fremstår nitrogen som stadig mer betydningsfullt. Nitrogenets forsurende effekt er langt mer komplisert enn svovelets. Les mer om nitrogentilførsler og -syklus lengre ut i dette nummeret. Vi presenterere i denne utgaven av ph-status også en sammenstilling av kalkingens veldokumenterte positive effekter på laksen. Forskerne har spennende prognoser om fremtiden. I år som tidligere ble det opprinnelig foreslått ytterligere kutt i de nasjonale kalkbevilgningene. Men Fremskrittspartiet hadde blant annet krav om å øke kalkingsbudsjettet til 100 millioner kroner for å inngå et budsjettforlik, og regjeringen aksepterte dette. Så nå er de økonomiske kalkingsrammene tilbake på samme nivå som for et par år siden. Dermed er det igjen håp og forventninger om å kunne starte opp kalking i vassdrag det tidligere ikke har vært økonomisk rom for. ph-status videreformidler lengre ut i bladet gledene fra et av distriktene som nå øyner håp om å starte fullkalking av elva. Noe de har ventet på i mange år. Mange håper og tror at kalkingsbudsjettene nå kan legges på et stabilt og forutsigbart nivå, slik de ulike "kalkingsaktørene" lenge har ivret for.

3 ph-status nr Markering av 25-års jubileum I oktober deltok miljøvernminister Knut Arild Hareide og den svenske miljøministeren Lena Sommestad på en markering sammen med en rekke fagpersoner. Anledningen var sur nedbørkonvensjonens jubileum. Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensinger ble undertegnet 13. november I slutten av oktober var det en markering i Gøteborg, der et 50-talls politikere og eksperter var samlet. I tilknytning til jubileet, var det også et fagseminar. Norge og Sverige var blant de landene som var pådrivere for at man fikk en internasjonal avtale om å redusere utslipp av sur nedbør. Kampen mot sur nedbør er en suksesshistorie om hvordan man skal jobbe innen miljøpolitikken for å få til resultater, sa miljøvernminister Knut Arild Hareide i en pressemelding i sakens anledning. I Norge dreide det seg først om å få aksept for at forurensingen kom med luftstrømmer fra kontinentet og til Norge og spredte fiskedød i norske vann, sa Hareide. Neste steg ble å jobbe for å få en internasjonal avtale som forpliktet landene til å redusere utslippene. Etter at stadig flere land har jobbet med å oppfylle det internasjonale regelverket, opplever vi derfor nå i Norge at lufta og vannet er renere enn på mange tiår, sa miljøvernministeren. Han viste også til den store betydningen som konvensjonen og kalkingen av vassdrag har hatt for sportsfiske. I sitt innlegg roste Hareide det vitenskapelige arbeidet som la grunnlaget for de politiske beslutningene i protokollens utforming. Han viste også til verdien av at vitenskapspersoner og forhandlere jobbet tett sammen i prosessene, og at konvensjonen kan være modell for videre internasjonalt miljøarbeid. Samtidig må vi innse at dagens forpliktelser ikke vil løse problemet. Vi må også sørge for å styrke protokollen. I en ny og revidert protokoll må partikler, som utgjør et betydelig helseproblem, også inkluderes. Det er derfor viktig at vi fortsetter arbeidet for å redusere forsuringen og legger trykk på de landene som ennå ikke har ratifisert Gøteborgprotokollen, understreket Hareide. Den svenske miljøministeren, Lena Sommestad sa seg også godt fornøyd med at det internasjonale luftforurensingsarbeidet har vært så fremgangsrikt. Det har minsket de stoffene som bidrar til forsuring, overgjødsling og negative helseeffekter, uttalte hun i en pressemelding. Også Sommestad påpekte i sitt innlegg at konvensjonen fortsatt trengs for å redusere de grenseoverskridende luftforurensingene. Sur nedbørkonvensjonen Norsk tittel: Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensing. (ECE-konvensjonen). Engelsk tittel: Convention on longrange transboundary air pollution. Undertegnet: 13. November 1979, i Geneve. Ratifisert (av Norge) Ikrafttredelse: Tillegg/endringer: Protokoll av (EMEP-protokollen, Genéve). Protokoll av (1. svovelprotokollen, Helsinki). Protokoll av (NOx-protokollen, Sofia). Protokoll av (VOC-protokollen, Genéve). Samtidig må vi innse at dagens forpliktelser ikke vil løse problemet. På fagseminaret og i påfølgende diskusjoner, ble det lagt vekt på at fokus fortsatt må holdes på forsuringsproblemet, og at det er behov for å opprettholde kalkingsaktiviteten i flere tiår fremover. Foto: Ian Britton - FreeFoto.com. Protokoll av (2. svovelprotokollen, Oslo). Protokoll av (Persistente organiske forbindelser - protokollen, Århus) Protokoll av (Multieffekt-protokollen, Gøteborg). Hensikt: Beskytte mennesker og miljø mot luftforurensing. Den skal begrense og så langt som mulig gradvis redusere og forebygge luftforurensinger og langtransportert, grensekryssende luftforurensing. Her har de fleste europeiske land forpliktet seg til å samarbeide om å redusere sine utslipp av forsurende komponenter.

4 4 ph-status nr Svovelutslippene økte i fjor Etter nesten 20 år med sammenhengende reduksjoner, var det i 2003 en økning på 3 prosent i forhold til året før. Økningen skyldtes økt salg av drivstoff til innenriks sjøfart og en overgang til drivstofftyper med høyere svovelinnhold. Svovelinnholdet i den enkelte drivstofftype som ble brukt til skip økte også i fjor. Dette viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). I Gøteborgprotokollen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av svoveldioksyd (SO 2 ) til maksimalt tonn innen Det er en nedgang på 58 prosent i forhold til nivået i Utslippene økte med 3 % Helt siden 1986 har de norske utslippene av SO 2 avtatt hvert eneste år. I 2003 økte imidlertid utslippene med 700 tonn, eller 3 prosent, i forhold til året før og lå på tonn. Likevel ligger Norge godt an til å nå målsettingen. En nedgang på bare 800 tonn de neste 7 årene er tilstrekkelig for at forpliktelsen skal nås. På vegne av regjeringen inngikk miljøverndepartementet i 2001 en intensjonsavtale med Prosess- industriens landsforening (PIL) om å redusere utslippene av SO 2 innen Det antas at denne avtalen, sammen med blant annet lavere svovelinnhold i bensin og diesel, fører til at Norge vil oppfylle kravene i Gøteborgprotokollen. Innenriks sjøfart og oljefyring ga økte utslipp Årsaken til de økte svovelutslippene i 2003 er endret bruk av drivstoff i innenriks sjøfart. Videre bidro økt salg av marin gassolje og økt svovelinnhold i oljen også til økte utslipp. Disse effektene ga en utslippsøkning fra mobil forbrenning på ca tonn. Utslippene fra det som kalles stasjonær forbrenning (for eksempel oppvarming av industribygg og boliger) økte samlet sett med nesten 200 tonn. Økningen skyldes blant annet at høye strømpriser førte til en overgang fra el-basert til oljebasert oppvarming. Økningen dempet av andre effekter Den totale utslippsøkningen ville vært enda større dersom det ikke hadde vært forhold som virket i motsatt retning. Svovelinnholdet i lett fyringsolje ble redusert med en tredel. Svovelinnholdet i bilbensin ble halvert. Prosessutslippene fra industrien gikk tilbake med 900 tonn, først og fremst som følge av redusert aktivitet. Industrien står for de største utslippene Industri og bergverk stod for om lag 80 prosent av SO 2 -utslippene. 60 prosent stammet fra ulike industri-prosesser, som for eksempel produksjon av ferrolegeringer og aluminium, mens 18 prosent skyldtes forbrenning i industrien. Videre stod innenriks sjøfart og fiske for 11 prosent, mens bolig-oppvarming og veitrafikk stod for henholdsvis 3 og 2 prosent av SO 2 -utslippene. Resten av utslippene (5 prosent) kom fra forbrenning innenfor luftfart, olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen og andre næringer. Utslipp fra utenriks luftfart og sjøfart er ikke inkludert i Gøteborgprotokollen. Stoffet er hentet fra: agassn/main.html, svoveln/main.html, agassn/tab html

5 ph-status nr Økning også for nitrogenutslippene Utslippene av nitrogenoksider økte i 2003 med 3 prosent i forhold til Utslippene må reduseres betydelig innen 2010 hvis Norge skal overholde forpliktelsene i Gøteborg-protokollen. Foto: FreeFoto.com Dette viser foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Økning fra flere kilder Årsakene til økningen er sammensatte og kommer hovedsakelig som en følge av økt bruk av petroleumsprodukter og økte utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen. Størstedelen av utslippene på sokkelen stammer fra gassturbinene som produserer elektrisk kraft til olje- og gassutvinningen. Produksjonen av naturgass i fjor steg med 11 prosent i forhold til året før, mens oljeproduksjonen hadde en nedgang. Siden det generelt kreves mer energi å produsere gass enn olje, økte utslippene på sokkelen kraftig også i Høye strømprisene og fokus på kraftsituasjonen ga økt bruk av fyringsoljer og dermed også større utslipp. Økt forbruk gir også økte utslipp av NO X hvis ikke forbruksøkningen kompenseres med teknologiforbedringer. En økning i forbruket av drivstoff til innenriks sjøfart ga også økte utslipp. Lavere utslipp fra veitrafikk og prosessindustri Utslippsøkningen for NO X dempes noe av reduserte utslipp fra veitrafikken som følge av utfasingen av gamle biler uten katalysator. Prosessutslippene fra industrien sank også og da særlig på grunn av lavere aktivitetsnivå innen produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. Sjøfart bidro mest til NO X -utslippene Kildefordelingen av utslippene i 2003 er usikker. Derfor viser SSB/SFT til foreløpige tall fra Da sto innenriks sjøfart og fiske for 40 prosent av NO X -utslippene i Norge. Veitrafikk bidro med 21 prosent og olje- og gassvirksomheten 20 prosent, mens 10 prosent av utslippene skyldtes prosesser og forbrenning innenfor industrien. Utenriks sjøfart og luftfart er holdt utenfor den offisielle statistikken over NO X -utslipp fordi disse ikke omfattes av internasjonale miljøforpliktelser. Utslippstak i 2010 ifølge Gøteborg-protokollen. Status Tonn (prosent) Komponent Utslipp i Utslipp i Mål i Nødvendig reduksjon SO tonn (3 %) NO X tonn (29 %) NH Under målet. NO X -utslippene må ned 29 prosent I henhold til Gøteborg-protokollen skal Norge redusere sine NO X - utslipp fra dagens tonn til tonn i Da kreves betydelige tiltak.

6 6 ph-status nr Forsuringsstatus 2003 En samlet gjennomgang av overvåkingen av sur nedbør i Norge viser fortsatt positive resultater. Men det viser også at det er langt igjen før problemet kan betraktes som løst. Utslippene av svoveldioksyd i Europa er redusert med omlag 61 prosent fra 1980 til Det er ytterligere én prosent forbedring fra året før. Utslippene av nitrogenoksider i Europa var ganske stabile på 1980-tallet, men er redusert med 25 prosent fra 1990 til Endringene av svovel- og nitrogenkomponeneter i luft og nedbør er i samsvar med de rapporterte endringer i utslipp i Europa. I perioden 1980 til 2003 har den gjennomsnittlige konsentrasjonen av sulfat i nedbøren på de norske fastlandsstasjonene avtatt med prosent. Endringene i nitrogenkomponentene i nedbøren er ikke så markante. Årsmiddelkonsentrasjonen av ammonium, ammoniakk, nitrat og salpetersyre i luft, viste samlet ingen markert tendens siden målingene startet i Men nitrogendioksidverdien er tydelig redusert etter Vannkjemi Nedgangen i sulfatdeposisjonene har medført en nedgang i svovelinnholdet i elver og innsjøer på prosent fra Fjoråret viste de laveste sulfatnivåene i vann som er registrert så langt innen overvåkningen, selv om nedgangen de 3 siste årene ikke har vært så stor. I 2003 finner vi de høyeste verdiene av ANC og de laveste verdiene av uorganisk ( giftig ) aluminium som er registrert i overvåkingen. Forbedringene er mest markert i de sterkest forsurede områdene på Sørlandet og noe mindre markert på Vest- og Østlandet. Nitrat viser ingen tydelige nedadgående trend. Økningen i organisk karbon (TOC) som ble registret gjennom en del år på 90-tallet, har flatet ut eller avtatt. Dyreliv i vann Overvåking viser at skadene på bunndyr i rennende vann fortsetter å avta, en trend som startet omkring Bunndyr- og krepsdyrfaunaen i innsjøer indikerer at forsuringssituasjonen fortsatt er alvorlig i sørlige deler av Østlandet, på Sørlandet og Vestlandet (markert - sterkt forsuringsskadet). I nordlige deler av Østlandet og fjellområdene i Sør-Norge er de fleste områdene ubetydelig til moderat skadet, selv om noen er markert skadet. Endringene har vært små i løpet av åtte årene overvåkingen har pågått. I enkeltlokaliteter er det likevel påvist en positiv utvikling. Forsuringen har forårsaket rundt tapte og skadede fiskebestander. Undersøkelsene viser en positiv utvikling i flere regioner. Men enkelte fiskebestander har også hatt en negativ utvikling, spesielt i Sør-Norge og Vestlandet-Sør. Skog Trærnes kronetilstand har vært relativ stabil de siste årene. Kronetilstanden er betingen av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer, vekstbetingelser og klimastress. Tilførsler av luftforurensingen kan komme i tillegg eller i samspill med disse faktorene. Resultatene tyder på at skogøkosystemet er stabilt. I fremtiden vil utslag av endret klima trolig spille en stadig større rolle. Planter og dyr på land Undersøkelser av markvegetasjonen tyder på at endringer i karplantenes sammensetning kan skyldes effekter av forsuringen. Det kan tyde på at denne mengdereduksjonen nå har stoppet opp og/ eller er noe reversert. Samtidig er det begynnende indikasjoner på at nitrogentilførsler påvirker vegetasjonen i sør. Registreringer av lav (epifyttisk) på stammer av bjørk viser en klar sammenheng mellom lavenes forekomst og skadestatus og registrerte forurensningsbelastninger i nedbøren. Det er registrert noe forbedring i disse parameterne ved gjenkartlegging etter fem og ti år. Det er registrert en kraftig økning av algeveksten på trestammer i deler av Rogaland. Overvåkingen av rovfugl (kongeørn og jaktfalk) i TOV-områdene viser god produksjon også i de forurensede områdene i Sør-Norge. For spurvefugl er det ingen tegn til vesentlige endringer, men svart-hvit fluesnapper har tidligere år vist noe lavere klekkesuksess i de sørligste områdene. De siste årene er det ikke registrert noen slik forskjell lengre. Stoffet er hentet fra: Overvåking av langtransporterte forurensinger Rapp. 904/04. TA 2034/2004.

7 ph-status nr Svensk - norsk seminar: Forsuring og kalking 2004 Kraftige forbedringer til tross forsuringsproblemet er ikke løst enda, og det er viktig å fortsette med å holde temaet aktivt i forhold til opinionen. Dette var seminarets røde tråd. Det har blitt en tradisjon at det hvert annet eller tredje år inviteres til et stort kalkingsseminar i fellesskap mellom Norge og Sverige. I år var dette lagt til Umeå (nordøst i Sverige). Over tre dager i september fikk de omkring 280 deltagerne en meget god oppdatering på kunnskapsstatus og utviklingstrekk innen sur nedbør og kalking. Sett med norske øyne, var kanskje deltagelsen under det som var forventet. Herfra kom i underkant av 40 personer, og det var ingen politiske representanter tilstede. Fra den svenske regjeringen stilte miljøvernministeren, både med innlegg og i paneldebatten. Forsuring skal fortsatt være et prioritert område for Regjeringen i Sverige, sa Miljøminister Lena Sommestad. Den politiske agenda Christer Ågren arbeider ved det Internasjonala försurningssekretariatet. Han forklarte at utslippene er betydelig reduserte, men la til at nye modeller viser at problemet er større enn tidligere antatt. Christer Ågren understreket behovet for fortsatte utslippsreduksjoner, særlig fra skipsfart (svovel og nitrogen) og fra jordbruk (ammoniakk). Det er viktig at Norge og Sverige fortsatt er pådrivere overfor Europa forøvrig, presiserte han. Sveriges miljøminister hadde tatt seg tid til å delta på konferansen. I sitt innlegg sa Lena Sommestad at vann og vannforurensing er blitt et stadig viktigere tema. Og vannforurensingen i Sverige handler blant annet om forsuringen, sa hun. Videre vil oppfølgingen av EUs Vanndirektiv henge sammen med vår jobb med kalking, la hun til. Vi har drevet disse spørsmålene internasjonalt og kan nå se resultater, sa hun. Men vi innser at problemet ikke er løst. Det vil vedvare i mange år enda. Fortsett opinionsbyggingen om at dette fremdeles krever oppmerksomhet, sa miljøministeren, og la til at forsuring fortsatt skal være et prioritert område for regjeringen i Sverige. Yngve Svarte (DN) presenterte status for den norske kalkingsplanen (frem til 2010). Svarte understreket at sur nedbør fremdeles utgjør en alvorlig trussel mot biologisk mangfold i Norge. Han orienterte om status og resultater av kalkingsarbeidet. Blant annet at dagens kalkingsvolum er tilstrekkelig til å dekke omkring en tredel av landets kalkbehov. Han beskrev også hvordan kalkbudsjettet de siste årene har vært gjenstand for politiske diskusjoner, og skapt vanskeligheter i forhold til forutsigbarhet og langsiktig planlegging. Videre beskrev han premissene for kalkingsplanen, og orienterte om planens innhold. Den vil senere bli lagt frem for politisk behandling. Yngve Svarte regnet med at kalkingsplanen vil være gjenstand for en kraftig debatt. Dette så vi konturene av allerede på neste foredrag. Tore Larsson fra NJFF mente at ambisjonsnivået i kalkingsplanen er altfor lavt. Han fremhevet betydningen av å holde overvåkingen på et godt nivå, og ha muligheter for å starte nye kalkingsprosjekter også de neste årene. Kalkbevilgningene må forøvrig ta opp i seg kostnadsøkningene, la han til. Larsson beskrev ellers hvordan NJFF har arbeidet i forhold til media, politikere og om det brede lokale engasjementet i kalkingsarbeidet. Han sa også at det er viktig å passe på at politikerne ikke alt nå erklærer krigen mot forsuringen for vunnet. Forsuringsutvikingen Det har skjedd en betydelig forbedring i vassdragene som følge av reduserte utslipp. Karin Sjöberg (IVL) orienterte om status og de svenske målsettingene. Et av målene er at innen år 2010 skal under 5 % av hhv. innsjøene og 15 % av rennende vassdrag være rammet av menneskeskapt forsuring. For at målene skal nås, kreves ytterligere tiltak, understreket hun. Foredragsholderne stilte opp for spørsmål og debatt etter hvert foredragstema. Fra venstre: Christer Ågren, Tore Larsson, Lena Sommestad og Yngve Svarte.

8 8 ph-status nr Også Brit Lisa Skjelkvåle (NIVA) påpekte i sitt foredrag at til tross for de betydelige forbedringene som har skjedd, er det fortsatt mer surt nedfall enn naturen tåler. Hun forklarte at forbedringen har vært rask, men har stagnert de tre siste årene. Den kraftige forbedringen som ble registret i fjor (i ANC) skyldes i stor grad effekter av tidligere sjøsalter, påpekte hun. Og dette er sannsynligvis kun et midlertidig bidrag, la hun til. Skjelkvåle gjorde det også klart at den forbedringen som vi har observert dels kan reverseres og forsinkes av flere typer prosesser, som klimatiske endringer og økt utlekking av nitrogen. I Sverige er nå 11 % av sjøene forsuringsrammet, forklarte Anders Wilander (SLU). Et stort utvalg sjøer prøvetas hvert femte år. Han viste også hvordan vannkvalitetene blir påvirket av kraftige værepisoder. Skogens nåværende tilvekst og hogst gir teoretisk et forsuringsbidrag til skogsmarken som er omtrent like stort som svovelnedfallet, forklarte Olle Westling (IVL). Men fordi trær i vekst binder nitrogen, blir effekten i virkeligheten mindre. Det er i første rekke uttak av greiner, bar og topper som fører til forsuringen. Tilførsel av aske, riktig treslagsvalg og hogstformer vil redusere forsuringseffekten. Det er viktig at skogens produksjon og vitalitet opprettholdes, for det er sannsynlig at det vil ta lang tid før nitrogennedfallet minsker påpekte Westling. Det har ikke skjedd noen dramatisk endring i mengden humus det siste århundret, forklarte Stefan Löfgren (SLU) i sitt foredrag. Men det er en tendens til høyere verdier i Sørøst-Norge og Sør-Sverige. Med fremtidig økt temperatur og nedbørmengder, vil humuskonsentrasjonene øke, forklarte han. Bedømming av forsuringen Atle Hindar (NIVA) orienterte om tålegrenseoverskridelser og konsekvenser for framtidig kalking. Han påpekte at tålegrenseoverskridelser ikke gir tilstrekkelig informasjon om framtidig kalkbehov og at mer dynamiske tilnærminger må gjøres. Avgjørelser om reduksjoner og eventuelle kutt i kalkingen i enkeltlokaliteter kan gjøres på bakgrunn av beregnet ANC. Bruk av ph-verdier blir utilstrekkelige, mente han. Hindar påpekte også at naturen nå er tappet for basekationer, og at man aldri tidligere har hatt så lave verdier av kalsium som nå. Dette må en ta hensyn til når en vurderer fremtidig kalkbehov, sa han. På bakgrunn av flere norske undersøkelse mener man at ANC gir best indikasjon om fiskestatus, og at ph-verdi alene ikke er egnet. Frode Kroglund (NIVA) forklarte i sitt foredrag at særlig humusinnhold, men også kalsium- og aluminiumkonsentrasjoner er av betydning i den sammenheng. I tillegg vil tiden mellom dose og respons ha betydning. Kerstin Holmgren orienterte om undersøkelsen til Fiskeriverket. Surhetsvariablen som gir tydeligst biologisk respons mente hun var median ph, særlig i de sørlige deler av Sverige. Men hun understreket at den ikke var så generell som man skulle ønske, og at også ANC/H + samt ulike kombinasjoner med labilt aluminium ga brukbar respons overfor fisk. MAGIC er en modell som beregner antatt tilstand i vannet i historisk tid, nåtid og framtid. Filip Moldan (IVL) forklarte at det nå bygges opp et bibliotek som kan brukes som referanse-/modelleringsvann til den sjøen som ønskes bedømt. Det åpnes i høst. Arbeidet med biblioteket skjer i samarbeid mellom Sverige og Norge. Jens Fölster (institutt för miljöanalys) og Roger Sedin (Naturvårdsverket) orienterte om det nye svenske bedømmingssystemet for forsuring, som snart er klart for høring. Bakgrunnen er at den tidligere benyttede F-faktoren (SSWC) ikke lengre kan benyttes når svovelmengdene er på retur. Biologiske effekter Resultatene av terrengkalking ble presentert av Per Arild Aarrestad (NINA). Kalkingen kan gi akutte sviskader på sensitive arter av mose og lav. Skadene er størst i ombrogene myrer, mindre i minerotrofe myrer og minst i skogøkosystemet, der artssammensetningen endres ubetydelig. Det skjer en restituering av moseskader i skog. Kalkingen virker veksthemmende på flere arter i de første årene etter kalking. Men over tid, synes endringer som skyldes beite, naturlige suksesjoner og klima-endringer å bli viktigere enn kalkingseffekten, sa Aarrestad. Det har vært en positiv utvikling på biologien i rennende vann siden slutten av 80-tallet, men det er store forskjeller mellom elver i samme region, forklarte Ann Kristin Shartau (NINA) i sitt foredrag. Men hun understreket at flertallet av vassdragene i de mest forsurede områdene fremdeles er moderat til sterkt skadet, og at situasjonen er ustabil (sure episoder). I innsjøer er det ingen/ små forbedring for bunndyr eller småkreps. På Sørvestlandet er det en klar økning i fisketetthet, mens andre områder har uendret eller negativ utvikling. Shartau påpekte at tiden fra en kjemisk forbedring til en biologisk respons kan variere fra umiddelbar til flere tiår. I Nordvest Sverige er det nylig oppdaget skader på furu som følge av våtmarkskalkingen, forklarte Johan Ahlström (Länsstyrelsen i Västerbottens län). På grunn av kalkingen og forhøyet ph, bindes bor hardere til jorda. I områder med lite bor, kan det oppstå bormangel. Furutrærne kan behandles, men det er kostnadskrevende, la han til. Eva Willén (SLU) orienterte om forskjeller mellom kalkede sjøer og nøytrale (referanse) sjøer. Det er mange arter som finnes i begge kategorier, og biomassen av planteplankton er lik. Artsrikdommen er noe større i kalkede sjøer. Den kraftige ubalansen som råder i sterkt sure

9 ph-status nr sjøer, forbedres med kalking. De nøytrale sjøene har større variasjon seg i mellom, enn de kalkede sjøene, som er forholdsvis like. Noen alger finnes ikke i kalkede sjøer, selv etter 20 års kalking. Det er brukt paleolimnologiske studier for å se på endring i biodiversitet. Mathilda Guhrén (Univ. i Umeå) forklarte at endringene for kiselalger var marginale, både i forhold til forsuringen og kalkingen. I noen vann fører kalking likevel til at nye arter etablerer seg, eller artssammensetningen endres. I andre sjøer blir det ingen endringer. I siste gruppen sjøer kommer den oprinnelige artsammensetningen tilbake etter kalking. Kalkingseffekter Effekter av kalkingen ble presentert av Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen). Han presenterte ulike organismegruppers respons på kalkingen i Tovdalsvassdraget. Generelt har kalkingen gitt økt biologisk mangfold, spesielt av sensitive organismer grunnet avgifting av vannet, forklarte han. Tilsvarende økning har vært markert lavere i ukalkede referanselokaliteter. Raddum påpekte også at kalkede lokaliteter opptrer som kilder for ytterligere rekolonisering til ukalkede lokaliteter. Kalkingseffektene på laks har vært meget gode, forklarte Bjørn Mejdell Larsen (NINA). Han viste til en kraftig økning både av utbredelse og tetthet på lakseyngel og eldre fisk. For ørret i samme elver, var det mindre endringer, og en tendens til redusert tetthet. Larsen viste hvordan laksefangstene hadde økt fra ca. 2 tonn til ca. 40 tonn i de kalkede vassdragene. Han la til at det er en forventning om at dette vil fortsette å stige, til omtrent det dobbelte. Men poengterte at denne positive utviklingen vil være avhengig av at kalkingene ikke avsluttes for tidlig. Forsuringseffekter for ørreten ble beskrevet av Cecilia Andrén (Univ. i Stockholm). Det er gjellealuminium (Al) som betraktes som dose når det gjelder dødelighet, slo hun fast, selv om det er kombinasjonen lav ph og mye Al som er avgjørende for effektene. Hun viste også til at det var forskjell mellom ulike ørretstammer, og at kalking til ph 6,0 ga raskere tilfredsstillende Al-konsentrasjoner enn kalking til ph 5,5. Effekter av forsuring og kalkingen helt sørøst i Norge ble presentert. Bjørn Walseng (NINA) forklarte at etter kalking er nå 12 fiskearter reetablert. Forsuringsfølsomme fiskearter er tilbake i de kalkete vannene. Alle arter er registrert i regionen tidligere. Avstanden til refugier er viktig, og reetablering av arter i sterkt forsurede lokaliteter går tregt til tross for at ph er blitt akseptabel. ph (i kombinasjon med humus) er den viktigste faktoren for metallers forekomst i ferskvann, sa Hans Borg (Univ. i Stockholm). Konsentrasjonen av de fleste metallene i vannet går ned ved kalking. Kalkingen reduserer opptaget av kvikksølv og kadmium i fisk, forklarte han. Biologisk restaurering Som en del av konferansen var det lagt inn en Workshop, der en del forskere og forvaltere diskuterte relevante problemstillinger. Øvrige deltagere kunne da høre på fire interessante foredrag om biologisk tiltak i vassdragene. Temaer var vassdragsreguleringer/fløtingsdammer osv. i kalkede systemer samt gyting og reetablering av laks. Kalkingsmetoder Kalking av gyteplasser med kalkstein (ca mm) eller skjellsand gir gode effekter på ynglen, forklarte Bjørn Barlaup (LFI-Univ. i Bergen). Men det er viktig å ikke ha mer enn ca. 50 % overflatedekning av kalk, la han til. Kalkingsmetoden gir ikke god nok vannkvalitet ved høy vannføring (flom). For yngel fungerer kalkingene likevel, fordi de kommer opp av grusen etter vårflommen, og da er vannkvaliteten bedre. Det er utarbeidet egne anbefalinger om kalking på gyteplassene. Flytende silikat avgifter vann raskere enn kalk, sa Åse Åtland (NIVA). Bruk av silikat framfor kalk vil være mest aktuelt i vassdrag der hurtig Al-avgiftning er viktig, der det er nok med periodevis avgiftning eller der estuarine blandsoner (i saltvann) er et stort problem, forklarte Åtland. Modeller viser at gjenhentingen fra forsuringen (uten hjelp) kommer til å ta svært lang tid, kanskje over 100 år, selv med reduserte utslipp. Hillevi Eriksson (Skogsstyrelsen) presenterte resultatene fra terrengkalkingen i Sverige, og mente at dette ga en mulighet til å foreta engangsbehandling av rammede områder. Behandlingen fungerer som antatt, sa han. Det gir høyere ph, lavere mengder giftig Al, og mer kalsium og magnesium. Han mente dette er en effektiv metode for å få landskapet tilbake til en naturlig tilstand. Resultatene fra terrengkalkingsprosjektet i Norge er også gode. Vannkvaliteten blir tilfredsstillende ved en dosering på 1 3 tonn per hektar, sa Roy Langåker (DN) i sitt foredrag. Vannkvaliteten stabiliseres over flere år, og skadene på de fleste skogtyper er små og reversible. Terrengkalking har en relativt stor engangskostnad. Dersom bevilgningene over statsbudsjettet gjør det mulig, vil de være aktuelt å benytte terrengkalking i en begrenset antall prosjekter, sa han. Utferd Det var også ekskursjoner for å se på kalkingsmetoder, vegetasjonsskader/ gjenhenting og biologiske tiltak. Ved seminarets slutt, inviterte DN til et tilsvarende seminar i Norge, og antydet september 2006.

10 10 ph-status nr Laks i kalkede vassdrag i Norge Status og forventninger Av: Bjørn Mejdell Larsen og Trygve Hesthagen Norsk Institutt for naturforskning (NINA) Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer i Norge. I store deler av Sør-Norge er tålegrensen for sur nedbør fortsatt overskredet, og er en trussel mot det biologiske mangfoldet i ferskvann. For å sikre og reetablere laks i de forsuringsutsatte elvene er det satt i gang kalking i 20 lakseførende vassdrag i Norge. Denne kalkingsvirksomheten har vist seg å være effektiv for å få fisk og andre organismer tilbake til vassdragene. Myndighetene viderefører derfor støtten til kalking, og det ble bevilget 86 millioner kroner til dette arbeidet i Parallelt med kalkingstiltakene gjennomføres det også en effektkontroll der overvåking av fisk og fangstregistrering av voksen fisk i sportsfisket inngår som viktige elementer. Resultatene fra overvåkingen med lange tidsserier kan si noe om hvor langt reetableringen er kommet og hvilke forventninger vi har til utviklingen framover. I en ny sammenstilling (NINA fagrapport 81) beskriver vi bestandsutviklingen hos laks i 14 kalkede vassdrag på Sørlandet og Sørvestlandet (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylker). Laksen var utdødd i sju av vassdragene, mens det var restbestander i de sju andre vassdragene. Det er nå vellykket gyting hos laks i alle de kalkede vassdragene hvor bestandene tidligere var tapt. Både i disse elvene og i vassdrag med restbestander før kalking, finner vi nå laksyngel på nesten hele den lakseførende strekningen. Antall laksyngel har femdoblet seg i løpet av det første tiåret etter kalking, til en gjennomsnittlig tetthet på 45 individ per 100 m 2 elveareal. I samme periode har antall eldre laksunger nesten firedoblet seg, til ca. 15 individ per 100 m 2. Ut fra våre resultater og trendlinjer forventer vi en økning til ca. 75 laksyngel per 100 m 2 i de kalkede elvene. Dette oppnås først etter 18 år, som er den tiden det tar før reetableringen av laks er fullstendig. Bestandene har da en normal aldersfordeling, tetthet og utbredelse. På begynnelsen av tallet hadde elvene på Sør- og Sørvestlandet mindre enn 10 laksyngel per 100 m 2 elveareal. I løpet av en tiårsperiode, det vil si fram til Parti fra nedre del av Mandalselva. Den opprinnelige bestanden av laks betraktes som utdødd i Mandalselva. Vassdraget ble kalket i Laksen er nå tilbake i vassdraget, og mer enn fiskere har besøkt elva de fire siste årene. Foto: Bjørn Mejdell Larsen og 2003, hadde tettheten økt til henholdsvis 55 og 67 individ per 100 m 2. Det er med andre ord om lag sju ganger mer laksyngel per arealenhet nå enn for ti år siden. For eldre laksunger har det vært en økning fra 3-5 individ per 100 m 2 på begynnelsen av 1990-tallet til 17 individ i 2002 og Etter år 2000 er det hvert år fanget tonn laks i de 20 kalkede elvene i Norge. Før kalkingen startet var den årlige fangsten om lag fem tonn. Dagens fangst tilsvarer litt i underkant av 10 prosent av det totale oppfiskede kvantumet av laks i norske elver. Laksen som produseres i de kalkede vassdragene i dag gir et viktig bidrag til bevaring av den norske villaksen. I løpet av ti år er det forventet at fangstene av laks i disse vassdragene vil øke til minst 70 tonn. Da vil hver sjuende villaks som blir tatt i norske elver komme fra et kalket vassdrag. Tilstanden for laksen i de kalkede elvene er sårbar, og dette krever at kalkingen videreføres på et nivå som tilfredsstiller laksens krav til vannkvalitet. En stopp i kalkingen vil føre til en reforsuring av elvene og en negativ utvikling for laksen. Gjenoppbyggingen av laksebestandene på Sørlandet og Sørvestlandet har økt tilbudet av fiskebasert friluftsliv i regionen, og i de siste årene har elvene hatt besøk av mange tusen fritidsfiskere. Kalkingen av laksevassdrag har også vist seg å være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Undersøkelser i Audna har vist at man allerede fem år etter kalking fikk igjen i størrelsesorden 4-5 kroner for hver investert krone. Det årlige lokale pengeforbruket knyttet til laksefiske i Mandalselva er over tre ganger større enn de årlige kalkingsutgiftene.

11 ph-status nr Utviklingen i utbredelse av laksyngel i de første årene etter kalking i 14 vassdrag i Agder og Rogaland. Det er skilt mellom vassdrag med og uten restbestander av laks før kalking. Utviklingen i tettheten av laksyngel og eldre laksunger i de første årene etter kalking i 14 vassdrag i Agder og Rogaland. Fortsettelsen av linjene (stiplet) angir forventet utvikling i tetthetene i en femårs-periode framover. Fangst av laks i kalkede vassdrag i Norge i perioden Utviklingen i fangsten av laks i de første årene etter kalking i 14 vassdrag i Agder og Rogaland. Fortsettelsen av linjen (stiplet) angir forventet utvikling i fangsten av laks i en tiårsperiode framover. Oppsummering med de viktigste resultatene fra undersøkelsen: 1) Laks er reetablert i alle kalkede laksevassdrag i Norge. 2) Antall laksyngel er femdoblet i løpet av det første tiåret etter kalking, og antall eldre laksunger er nesten firedoblet. 3) Den gjennomsnittlige tettheten av laksyngel har økt fra 9 individ per 100 m 2 elveareal i til 61 individ i ) Det er forventet en ytterligere økning i antall laksunger da bæreevnen fortsatt ikke er nådd. 5) I vassdrag der laksen var utdødd før kalking, vil det ta år før alle aldersgrupper av laksunger finnes utbredt i alle deler av vassdragene. 6) Det vil ta nærmere 18 år fra kalkingsstart til ei elv har en stabil og god tetthet av laksunger. 7) Det fiskes årlig om lag 40 tonn laks i de kalkede vassdragene i dag, noe som utgjør litt i underkant av 10 prosent av det totale utbyttet av laks i norske vassdrag. 8) Det er forventet årlige fangster på 70 tonn voksen laks i de kalkede elvene om 10 år, og utbyttet vil da utgjøre nær 15 prosent av all laks som blir tatt i norske elver. 9) Kalking er et viktig bidrag for å bevare og sikre den norske villaksen. 10) Kalking er samfunnsøkonomisk lønnsomt da beregninger viser at én krone i investering kan gi mellom fire og fem kroner i utbytte. Vassdragskalking med påfølgende mulighet for et laksefiske gir stor lokal verdiskapning. Foto: Roar A. Lund.

12 12 ph-status nr Nitrogennedfall forsurar jord og vatn Vi har ganske markant nedgang i svovelnedfallet dei siste åra, men større problem med merkbar reduksjon for nitrogen. Forsuringsskadane er minst like store som for svovel, og i tillegg kan nitrogen føre til overgjødsling. Karl-Jan Erstad Rådgivande Agronomar AS Svak nedgang i N-nedfall Årsmiddelkonsentrasjon for sulfat i nedbør over Noreg er redusert med prosent i perioden Den samme konsentrasjonen av summen ammonium+ ammoniakk og nitrat+salpetersyre i luft viser ingen markert tendens sidan målingane starta i Men for nitrogen(di)oksid har det derimot vore ein forholdsvis tydeleg nedgang etter 1990, likevel på langt nær så sterk som for sulfat. Nitrogennedfall har sterke verknader i naturen, og det meste kjem frå menneskeleg aktivitet. Kjelder for naturleg N-tilførsel I naturen er tilførselskjeldene for nitrogen lynnedslag som gir oss nitrogenoksid og nedfall i form av salpetersyre (HNO 3 ). Vidare har vi visse blågrønnalgar som er frittlevande nitrogenbindarar av N 2 i luft, men dette er svært energikrevande. Derfor har sambuarskap (symbiose) vorte svært utbreidd, t.d. mellom visse familiar av bakteriar (som Rhizobium spp.) og erteblomfamilien, spesielt kjent hos kløverartane: "You will never lack ammonia, Darling I will fill you with sugar, Honey." Liknande symbiose finn vi hos or (older). Det er så flust med nitrogen i ein oreskog at han står grønn til vinteren tar bladverket. Men så lekker han også nitrat til det øvrige miljøet, og fordi N-bindinga involverer kalsium, treng dette samlivet å hente kalk frå jorda, og lekkasjevatnet inneheld løyst kalsiumnitrat (Ca(NO 3 ) 2 ) faktisk naturleg kalksalpeter. Prinsippskisse for krinslaupet til nitrogen. Menneskelege tilførsler er markerte med raudt. Syre-base-forhold ved N-syklus Eit økosystem som ikkje lekker nitrogen (nitrat) eller mottar nedfall, vert ikkje forsura av N-syklus. Nedbryting av organisk bunde nitrogen frå protein og aminosyrer via amin til ammoniakk (NH 3 ) er syre-/basenøytral. Omdanning til ammonium (NH 4 + ) forbruker eit hydrogenion (H + ) frå jordvæska, mens opptak av ammonium ved planteopptak spaltar det samme hydrogenionet av att. Nokre plantar tar opp nitrat (NO 3 - ), og mange mikroorganismar har stor energivinst ved å omdanne ammonium til nitrat. Denne prosessen gir 2 hydrogenion til jordvæska, men ved planteopptak av nitrat gir plantane desse tilbake igjen. Fordamping av ammoniakk er også heilt nøytral. Den einaste prosessen som klart gir ph-endring, er lekkasje av nitrat. Denne gir forsuring ved at nitrat helst tar med seg basekation som kalsium, magnesium og kalium ut av jordsmonnet. Ein joker og usikker faktor er denitrifisering som førekjem i soner med oksygenmangel: våtmarksområde, tette lommer i jordsmonnet, og i grunnvatnet spesielt frå eit par meter under grunnvasspeglet. Dersom ei denitrifisering går heilt til N 2 til luft, går det med 6 hydrogenion for kvart nitration, og ph stig kraftig. Men denne prosessen gjer seg sterkast gjeldande langt nede i grunnvatnet og ikkje i overflatevatnet. Ein del av prosessen kan også vere ufullstendig, slik at vi endar opp med lystgass (N 2 O), som er ein kraftig drivhusgass til atmosfæra.

13 ph-status nr Antropogen N til luft Nitrogenoksid (NO x ) frå menneskeleg aktivitet kjem frå forbrenning ved høge temperaturar, industri, bilar, varmefyrte kraftverk og til dels bustadar. Det meste av nitrogenoksida endar til sist opp som salpetersyrling (HNO 2 ), og salpetersyre (HNO 3 ). Dette er svært sterke syrer som ved nedfall spaltar av frie hydrogenion til liks med svovelsyre i sur nedbør. Direkte lekkasje viser denne forsuringa med ein gong, men via plantane vert forsuringa langsiktig. Nitrogenoksid kjem frå forbrenning, for det meste vegtrafikk og båtar samt industri, og oljeverksemd. Ammoniakk (NH 3 ) til luft stammar i stor grad frå landbruket, men også frå avfallsdeponi og laguner for kloakkslam. Intensivt drive landbruk med innsats av mineralgjødsel gir ein auke av total-n som kan brødfø ei aukande folkemengde, men også gi både fordamping av ammoniakk og lekkasje av nitrat. I luft bind ammoniakk seg til frie hydrogenion som var der frå før, og ammonium (NH 4 + ) som fell ned med nedbøren, spaltar så av dette hydrogenionet ved planteopptak. Det er rekna ut at ved menneskeleg aktivitet aukar mengda bunden nitrogen i biosfæra med 3 prosent per år. Skog i vekst bruker kalk I våre nordlege område av Europa har vi i svært liten grad opplevd auka N-lekkasje (spesielt nitrat) ut i vassdraga, mens N-metning av jord har vore eit kjent fenomen i delar av Mellom-Europa. Ei slags gladmelding i skogbruket i Noreg har vore at N-nedfallet har gitt auka tømmertilvekst. Men denne tilveksten krev også meir av alle andre næringsstoff, og dette vert tatt frå jordsmonnet. Barskogen går ikkje særleg djupt med sine røter for å hente det, mens lauvskog som bjørk hentar ein stor del frå djupare jordlag. Den klare totaleffekten av auka skogbiomasse er at jordsmonnet i kontakt med overflatevatn som har rask avrenning til vassdrag, vert tappa for basekation som kalsium, magnesium og kalium, og ph går samstundes ned. Til vanleg legg skogsdrifta att greiner i hogstfelta, slik at med tømmeret er det næringsstoff hovudsakleg i barken som følger med ut av skogen. Men spesielt ille vert det om ein satsar på heiltredrift, for då vert skogen alvorleg tappa for basekapital. Nitrogen utløyser kalkkrav Denitrifisering ville kunne vere ein joker som ga oss eit nullspel alle knutar og rekneskap gjekk opp i ingenting, men kanskje skjer dette på ulike stadar forsuring på toppen og ph-auke i grunnvatnet. Men fordi det faktiske lageret av bunde nitrogen aukar, vil nedfall, planteopptak, auka biomasse og nitratlekkasje kreve meir av andre plantenæringsstoff og spesielt kalk. Og fordi vi i vår moderne verd har problem med både høgtemperaturforbrenningssystem og sterkare press på høgtytande landbruksproduksjon til ei aukande folkemengde, møter vi problem med å oppnå sterk nedgang i NO x og NH 3 til luft. Nitrogen i desse formene gir langt sterkare overgjødsling enn svovel har gjort, og forsuringa ved nitrogen vert meir langsiktig. Svovelsyre er meir mobilt og på målbart gjennomtrekk, mens nitrat og ammonium bygger seg opp i biomasse og jordsmonn, som ei aldri så lita bombe. Ammoniakk stammar i stor grad frå landbruk, avfallsdeponi og kloakkslam. Skoggjødsling kan vere eit tviegga sverd. Nitrat og ammonium bygger seg opp i biomasse og jordsmonn, som ei aldri så lita bombe.

14 Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE Tlf Faks: E-post: TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: Glade lakser Gladmeldinga i Froland fra budsjettforliket på Stortinget er uten tvil at Nidelva nå kan fullkalkes. Den lokale stortingskandidaten Torbjørn Andersen fra Frp har medvirket sterkt til dette resultatet. Leder av elveeierlaget i Nidelva, Kjetel Vidar Kittelsen, er fornøyd med resultat og med Torbjørn Andersen innsats. Tjue millioner ekstra kalkingskroner betyr mye for Nidelva og mange andre elver. I fjor tapte styringsgruppa "Laksen tilbake i Nidelva" så å si på målstreken. I budsjettforliket med Arbeiderpartiet ble ikke Arendalsvassdraget prioritert. I år gikk det andre veien. Regjeringen hadde en kalkingspott på totalt 80 millioner kroner, og her var ikke Nidelva nevnt. Forliket mellom regjeringen og Frp gjør at Nidelva og muligens mange andre elver på Sørlandet blir prioritert i tildelingen. Kalkdoserer -Dette er veldig bra. Neste år installeres en kalkdoserer på Bøylefoss, som skal sørge for kalking Nidelva. Foto: Dag Matzow. nedstrøms mot sjøen. Dette vil gi gode og stabile levevilkår for laksen både når den vandrer opp elva, når den gyter og når den vandrer ut igjen, sier Kittelsen Målet for styringsgruppa er at det i 2010 skal tas seks tonn laks i Arendalsvassdraget. I dag tas det mellom 500 og 600 kilo, sier Kittelsen. Kittelsen viser til erfaringene fra Mandalselva som har to epoker, før og etter kalking. Næringsliv og turisme har blomstret opp etter at fisken kom tilbake for fullt. Det samme regner elveeierlaget vil skje i Nidelva. Er inne -Nå som vi er kommet med på statsbudsjettet, viser erfaringene at Regjeringen ikke stanser bevilgningene, men fortsetter over tid, sier en glad grunneier. Styringsgruppa for kalking har jobbet lenge med å Tre svært fornøyde personer. Fra venstre styringsgruppas sekretær Helge Kiland, leder for grunneierlaget, Kjetel Vidar Kittelsen og Frolands ordfører Sigmund Pedersen. Foto: Nils Mosberg. sikre laksen i elva gode oppvekstvilkår. Et spleiselag bestående av kommunene Froland og Arendal, grunneierne, fylkeskommunen og fiskeforeningene utløser milliontilskudd fra Agder Energi. Kalkstasjonen på Bøylestad er beregnet å koste seks millioner kroner og med en økning på 20 millioner kroner på kalkbudsjettet på landsbasis neste år, blir det liv i laksen i elva. Gledelig Fiskeforvalter Dag Matzow hos Fylkesmannen i Aust-Agder er også fornøyd med at Arendalsvassdraget skal kalkes. Det har vært en langsiktig tankegang og det er gledelig at det endelig prioriteres på statsbudsjettet. Dette vil virke svært positivt på mange andre tiltak langs elva og vil være et skikkelig løft for Nidelva. Det er enda for tidlig å si noe om fordeling av de ekstra midlene som kom gjennom budsjettforliket. DN vil foreta en prioritering av dette for Matzow framhever sterkt verdien av å prioritere FOU-virksomhet. Dette har vært nedprioritert i de siste årene. Vi kalker mye, men vi må også vite at vi kalker på riktig måte og med riktig mengde. Optimalisering av kalkingen er derfor viktig å prioritere. Roar Flatland.

15 Sur nedbør Kalking Vannkjemi Smånytt FORSURING Diverse nytt Storauren er tilbake i Vegår Nesten tyve års målrettet kalking har gitt grunnlag for opprettholdelse eller etablering av en rekke forsuringsfølsomme arter av fisk, krepsdyr, bunndyr og planteplankton. Vannprøvene fra den ukalkede delen av vassdraget viser at vannkvaliteten stadig er sterkt påvirket av forsuring på grunn av langtransporterte forurensninger. Tilstanden i den kalkede innsjøen er nå blitt nesten slik den var før forsuringen startet. Det viser en rapport fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) som har sammenstilt resultater fra forskning og overvåkning i Vegår (Aust-Agder). Utredning for DN Biologiske trender i Europa En ny sammenstilling viser at de biologiske forbedringene fortsetter, som følge av redusert sur nedbør. Analysen viser at forbedringen er kommet lengst i Skandinavia og Canada, påbegynt i Tsjekkia, mens Tyskland ikke har noen klar forbedringen enda. Årsaken til den raske forbedringen i Skandinavia kan forklares utfra nedbørfelt/jordsmonn. Den vannkvaliteten som blir raskt forsuret, blir raskt forbedret. Tidsforsinkelsen i biologisk respons varierer fra 5 til 20 år, etter at tålegrensene ikke lengre overskrides. Variasjonen er stor mellom ulike arter. NIVA rapp. 75/ Nasjonal kalkingsplan Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet forslag til plan for kalking av nasjonale vassdrag i perioden Planen er oversendt miljøverndepartementet. Hele planen er tilgjenglig på internett. Adressen er: www. dirnat.no/ wbch3.exe?ce=22170 Kalking i vann og vassdrag effektkontroll 2003 Hvert år oppsummeres resultatene fra de nasjonale kalkingsprosjektene. Overvåkingen er en del av evalueringen, og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelt justere den. Resultatene presenteres vassdragsvis. Hele notatet er på 278 sider. DN Notat ligger på DNs hjemmeside: Halvparten av plantene borte Forsuringen har ført til at artsmangfoldet er redusert med minst femti prosent i sørnorske vassdrag. Dette går fram av en ny rapport om vannvegetasjon i norske vassdrag som er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning på oppdrag fra DN, innenfor FoU programmet Naturens tålegrenser. Resultatene bygger på en omfattende sammenstilling av data om vegetasjon i ferskvann. Både forekomst av følsomme plantearter og artsmangfoldet øker ved kalking, selv om det ikke er gitt at et opprinnelig surhetsfølsomt samfunn reetableres, selv etter lengre tids kalking. Starten på internasjonal forståelse og samarbeid Da forskere på midten av 70-tallet hevdet at forurensning kunne fraktes i luften over lange strekninger og falle som forurenset nedbør et helt annet sted, ble de ikke trodd. Den gang antok man at transport av forurensning med vær og vind hadde en maksimal rekkevidde på ca 20 km. En rapport utarbeidet av Norsk institutt for luftforskning for OECD i 1977, ble epokegivende for forståelsen av langtransportert luftforurensning. Rapporten viste klart at forurensning kunne fraktes over store strekninger med luftstrømmene. Videre viste den at de enkelte landene hadde liten mulighet til å redusere sur nedbør ved utelukkende nasjonale tiltak. Dette medførte at FN og Kommisjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) engasjerte seg, og internasjonale avtaler om utslipp ble forhandler frem. Det var også starten på det internasjonale overvåkingsprogrammet EMEP. Kilde: Meteorologisk institutt. www. met.no Kalkingsseminar Den 7. internasjonale konferansen om sur nedbør vil bli arrangert i Tjekkia juni. Konferansen vil bestå av fire dager med seminarer og postere samt en dags feltekskursjon. Mer informasjon på:

16 B-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Kalkingsseminar i Langesund Øyvind Fjeldseth, NJFF Den 25. november avholdt kalkingsentrepenøren Miljøkalk sitt årlige kalkingsseminar i Langesund. Rundt 70 deltagere hadde møtt opp. Fra Sverige ble det orientert om hovedtrekk i den svenske kalkingsvirksomheten. Det bevilges årlig rundt 200 millioner kroner til formålet. Den største forskjellen mellom Norge og Sverige er nok at det i Sverige utføres fastmarkskalking i stor utstrekning (3,5 millioner mål kalkes). Det er også utført mange nye forsøk med bruk av grovkalk (0,2 1 mm) i innsjøer for å redusere avdrift av kalkstøv. Bjørn Olav Rosseland fra NLH/ NIVA orienterte om ulike forsøk som foregår for tiden der en prøver å finne mål på hvor lang tid det tar fra en har en kjemisk "friskemelding" til en oppnår en biologisk "friskemelding". Dette temaet er gitt en videre presentasjon i ph- Status nr. 3 tidligere i år. Roy Langåker fra Direktoratet for naturforvaltning hadde en presentasjon av historikk og fremtidsutsikter med hensyn til det offentliges virksomhet i kalkingsvirksomheten. Målene i den nye handlingsplanen er 88 millioner årlig fram til og med 2010 for 2005 er det som kjent bevilget 100 millioner kroner, noe som gjør at en kan forsere planen noe. Hallgeir Langeland fra SV la fram tanker om at forurenser (i Norge) bør bidra til kalking. Eksempelvis slipper Statoil Mongstad ut en del svoveldioksyd og nitrogenoksider. Grovt regnet utgjør dette potensielle forsuringskader kostnadsberegnet til millioner kroner (se også omtale av dette i phstatus nr ). Prosessindustriens landsforbund (PIL) var ikke enig i at dette var en god idé, og presiserte at PILbedriftene allerede i dag bidrar i godt mon gjennom miljøavgifter til tross for at disse ikke øremerkes. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang 4 2 0 0 8 Årgang 14 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus Etter flere års klare forbedringer, har utviklingen de siste årene flatet ut. side

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R 4 2 0 0 7 Årgang 13 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus 2006 Etter mange års forbedringer, har utviklingen nå stagnert. side 3 Økt humusinnhold

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er TEFA for noe? GOOGLE-SØK: Transparent Election Foundation of Afghanistan? Technology Education

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S 1 2 0 0 4 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S Av innholdet: Kart for tålegrenseoverskridelser Det kan være stor forskjell på tålegrenseoverskridelser og dagens kalkbehov.

Detaljer

PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015

PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015 PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015 Hotell Scandic, Hamar, 4.-5. november 2015 Onsdag 4. november Ordstyrere: Jørn G. Berg, Fylkesmannen i Hedmark og Atle Hindar, NIVA 9.30 Registrering

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015

PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015 PROGRAM Norsk-svensk forsurings- og kalkingskonferanse 2015 Hotell Scandic, Hamar, 4.-5. november 2015 Onsdag 4. november Ordstyrere: Jørn G. Berg, Fylkesmannen i Hedmark og Atle Hindar, NIVA 9.30 Registrering

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden NIVA 11.3.213 Innhold Nytt om utslipp Tålegrenser, avsetning og overskridelser Vannkjemiske trender, Agder og Norge Bedring av økologisk tilstand Internasjonalt

Detaljer

ÅRSRAPPORT - EFFEKTER 2007. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør

ÅRSRAPPORT - EFFEKTER 2007. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør ÅRSRAPPORT - EFFEKTER 27 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør 2439 28 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 27 (TA-2439/28) Statlig program

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Gasskraftverk Tjeldbergodden

Gasskraftverk Tjeldbergodden NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R 1 2 0 0 3 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R Av innholdet: Gytesuksess Bekkekalkinger i Hedmark har gitt gode resultater. side 3 Mjøsørreten Mjøsaksjonen, OL og

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Fra Femundsmarka. Foto: Jan-Rune Samuelsen. Området nordøst i Hedmark har mange nasjonalparker og naturreservater.

Fra Femundsmarka. Foto: Jan-Rune Samuelsen. Området nordøst i Hedmark har mange nasjonalparker og naturreservater. 4 2 0 0 3 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Stort kalkingskutt mot flertallets vilje Politikkens utfall er uforståelig for de fleste. side 3 Bekymring

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010

Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 Forord Miljøverndepartementet har i tildelingsbrevet for 2003 bedt Direktoratet for naturforvaltning (DN) om eit dokument med plan for kalking av

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R 4 2 0 0 9 Årgang 15 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus 2008 Stadig forbedring i vannkjemien, men forsuringssituasjonen er fremdeles alvorlig.

Detaljer

Et gløtt avsol. Internasjonal avtale gir renere norsk natur

Et gløtt avsol. Internasjonal avtale gir renere norsk natur Et gløtt avsol Internasjonal avtale gir renere norsk natur Internasjonalt samarbeid gir resultater Norsk natur blir mindre sur. Men når blir vi kvitt sur nedbør-problemet, miljøvernminister Siri Bjerke?

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I 2 2 0 0 6 Årgang 12 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I Av innholdet: Biologisk mangfold Kalkingens effekter på vannplanter og bunndyr er gode. side 3 Kalker for røya I Oppland kalkes

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Effekten av redusert forsuring er oppnådd kun mindre forbedringer i vente nå. Av innholdet:

Effekten av redusert forsuring er oppnådd kun mindre forbedringer i vente nå. Av innholdet: 4 2 0 1 0 Årgang 16 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Vannkjemisk og biologisk gjenhenting I Saudlandsvann i Vest-Agder har utviklingen vært god. side 3

Detaljer

Laks i kalkede vassdrag i Norge Status og forventninger

Laks i kalkede vassdrag i Norge Status og forventninger 81 NINA Fagrapport Laks i kalkede vassdrag i Norge Status og forventninger Bjørn Mejdell Larsen og Trygve Hesthagen L A G S P I L L E N T U S I A S M E I NTEGRITET K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

ph-status NJFFs landsmøte vedtok å jobbe for styrket satsing på kalking F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet:

ph-status NJFFs landsmøte vedtok å jobbe for styrket satsing på kalking F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet: ph-status 4 2012 Årgang 18 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet: Redaktørens spalte Ognaelva - ei «dansk» kalkingselv i Rogaland side 2 side 3 NJFF med styrket satsing

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Fjaler kommune, 1997. FORFATTERE: Bjart Are Hellen Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Fjaler kommune, ved Knut David

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Så kom livet tilbake

Så kom livet tilbake 3 2 0 0 2 Årgang 8 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus Resultater fra overvåkningen av sur nedbør. side 3 Svovel- og nitrogenutslipp Svovelutslippene

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R 3 2 0 0 4 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Sokndalselva Elva er blitt en suksess, både biologisk og menneskelig. side 3 For mye fisk Når vannkvaliteten

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås Rapport nr. 185, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Askøy kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Ingen fiskegleder i fisketomme vann

Ingen fiskegleder i fisketomme vann ph-status nr. 2 2003 1 2 2 0 0 3 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I Av innholdet: Kalking en seier for særinteressene?...eller grunnlag for barne- og ungdomsaktiviteter.

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer